Skolelederen. Mobbing Tema. Sidene 6 9. Nr. 8 oktober 2012 Fagblad for skoleledelse. s 12: Vitebegjær på Vitensenteret.

Transkript

1 Skolelederen Nr. 8 oktober 2012 Fagblad for skoleledelse Mobbing Tema Sidene 6 9 s 12: Vitebegjær på Vitensenteret. s 16: Skolelederes skjønn i møte med lovverket. s. 12 s. 16 s. 18 s 18: Balanse mellom profesjonell ledelse og ekstern styring.

2 / innhold Leder 3 Redaktørens tastetrykk Bildet Yrkeslegitimasjon 4 Skolelederens favoritter 5 Du plikter å følge opp denne ene klagen 6 Mobbing handler ikke om enkeltepisoder; dette er i utgangspunktet alvorlige saker. Det er derfor viktig med nulltoleranse mot krenkende atferd, sier barneombud Anne Lindboe. Kveler resultatjaget skolens samfunnsoppdrag? 8 Anne Britt Kalleberg, Geir Navarsete og Bente Lis Larsen er tre rektorer ved skoler som har mottatt Dronning Sonjas skolepris for likeverd og inkludering. I denne kronikken skriver de om det å bli sosialt kompetente mennesker. Elvebakken og NITH i spennende samarbeid 10 Seks elever ved Elvebakken videregående skole går på høyskolestudier ved NITH innen IT-fag. Vi tenner en glød! 12 Vårt oppdrag er å bidra til å vekke interesse for naturvitenskap og matematikk, sier Petra Skoglund som er direktør ved Vitensenteret Innlandet på Gjøvik. Rektor på Romedal 14 Hvordan fortolker du lovverket? 16 LEX-EL-prosjektet skal undersøke hvordan skoleledere på ulike nivåer fortolker og håndhever lovverket i et samspill med andre aktører. Bedre balanse mellom profesjonell ledelse og ekstern styring 18 Professor Tor Busch skriver blant annet om at skoleledere opplever et stort dilemma mellom krav fra overordnede myndigheter og ønsket om å utvikle ansvarsfulle medarbeidere. Standarder for lærere og skoleledere? 20 Skal vi følge Skottland som har utviklet spesifikke standarder for lærere og skoleledere? På forbunds siden sist 22 Spørrespalten 23 Hva er de rettslige rammene for meldeplikt til Barnevernet? Alle bildene er hentet fra Vitensenteret Innlandet på Gjøvik. / Mats og Margrete Per-Erik Pettersen/T. Smedstad

3 / Leder SKOLELEDEREN fagblad for skoleledelse Nr årgang Utgiver: Skolelederforbundet Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf E-post: post@skolelederforbundet.no Web: Skolelederforbundet er medlem av YS Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad Tlf E-post: tsm@skolelederforbundet.no Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur-Trykk er PSO-sertifisert. Godkjent opplag 2. halvår 2010 og 1. halvår 2011: 5995 eks. ISSN Signerte artikler gjenspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonse: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg., 0186 Oslo Tlf E-post: lakrismedia@ventelo.net Utgivelsesplan Nr Materialfrist Utgivelse Forsidefoto: Stort bilde: Shutterstock. Høsten er en travel tid. Til tross for at forberedelser til nytt skole- og barnehageår starter langt tidligere, gjenstår som regel mye når barn og elever står i porten. Også for Skolelederforbundets tillitsvalgte er høsten hektisk. Selv om en del fylkeskommuner/kommuner velger å gjennomføre lokale lønnsforhandlinger til ulike tider av året, avventer de fleste resultatet i det sentrale oppgjøret før de innkaller partene til forhandlinger. At det i vårens sentrale oppgjør ble avsatt en relativt god pott til lokale lønnsforhandlinger, gjør at det også for medlemmene i hovedtariffavtalens kap 4. skal gjennomføres forhandlinger i den enkelte kommune/fylkeskommune. Det gir etterlengtet mulighet til å stille krav om vesentlig og nødvendig lønnsløft for mellomlederne. At lønnsnivået til lærere og lektorer fikk et godt løft i vårens oppgjør, er vi selvsagt fornøyde med. Godt kvalifiserte og engasjerte lærere på alle nivå er avgjørende for å utvikle gode skoler og læresteder, og god lønn er et viktig virkemiddel for å oppnå dette. Utfordringen nå ligger i at lønnsrelasjonen mellom lærere/lektorer og lederne utvikler seg i negativ retning i alle fall sett med lederøyne. Hvor attraktivt er det å søke lederstilling når en tjener like mye eller mer som lærer? Hvordan skal en da rekruttere gode ledere som tar på seg det store ansvar det er å være leder? For Skolelederforbundet er det en høyt prioritert oppgave å sikre at vi har godt kvalifiserte forhandlere i kommuner og fylkeskommuner som kan ivareta alle medlemmene i forhandlinger om lønn og arbeidsvilkår. Det er mitt håp at våre forhandlere gjennom årets forhandlinger kan bidra til å rette opp den urimelighet det ligger i at ledere ikke lønnes vesentlig høyere enn dem de er satt til å lede. Selv om lederjobben er både spennende og givende må verdsetting av ledernes innsats på Norges viktigste arbeidsplasser også synliggjøres på lønnsslippen! Og at ledelse av barn og unges oppvekst og opplæring er avgjørende får vi stadig nye bevis på. Når elever mobbes eller mistrives, er det ledelsens ansvar. Når resultater på elevundersøkelser og nasjonale prøver ikke blir som forventet, har ikke ledelsen fulgt opp sine medarbeidere godt nok. Når tilsynsrapportene har mange avvik, har ledelsen sviktet. Og er frafallet stort i videregående opplæring, har ledelsen ikke tatt de rette grepene. Dette er historier mediene gjerne forteller om. Ikke like ofte hører vi den andre siden av historien der manglende støtte fra skoleeier, utydelige forventninger, krav til resultater som langt overgår det som er mulig med de tilgjengelige rammefaktorer og begrenset styringsrett beskriver mange skolelederes hverdag. Skolelederforbundets ferske undersøkelse om rektors mulighet til å delegere oppgaver og rapporten Spørsmål om tid bekrefter at skolelederens arbeidsdag er både krevende og kompleks. Selv om mange skoleeiere har en vei å gå for å sikre skolelederne nødvendige rammevilkår, er det mange positive tegn i tiden. Det tas lokale initiativ for å sette politisk og administrativ ledelse i stand til å bli gode lokale skoleeiere, mange skoleledere deltar på nasjonalt rektorprogram eller tilsvarende tilbud, og mange lærere får nødvendig kompetanseheving gjennom nasjonal satsing på etter- og videreutdanning. I tillegg til dette tas ulike statlige og lokale initiativ for å øke kvalitet i barnehagen og gjennom hele grunnopplæringen. Forhåpentligvis vil det vise seg å være kloke grep som tas! Uansett har skolelederen en nøkkelrolle; en spennende og givende, men veldig krevende rolle! Skolelederen 3

4 / redaktørens tastetrykk / bildet To halve sannheter er lik en hel? Jeg har vært med på en del pressekonferanser. Her presenteres et faktagrunnlag og et ønske fra avsender om hvordan virkeligheten skal beskrives. Etterpå kan man lese hvordan forskjellige medier vinkler sakene; en kan være overveiende positiv i sin omtale, og an annen kan være overveiende negativ. Noen refererer det slik det er framstilt. Alle har hørt det samme, men vektlegger forskjellige ting. Personlige sympatier og medienes politiske bakgrunn eller ståsted vil farge framstillingen. Alle framstillingene er sanne i den forstand at de forhåpentligvis ikke forvrenger fakta. En politiker i posisjon og opposisjon vil også beskrive virkeligheten på helt forskjellige måter. Den som får størst gjennomslag for sin beskrivelse, blir valgvinner. Når vi beskriver en person eller opplevelse, vil det selvfølgelig være farget av våre synspunkter, holdninger og verdier. Framstillingen kan, i våre egne hoder, forveksles med den objektive sannhet. Hvordan skal en sammen beskrive sannheten om din skole? Hvis ledelsens virkelighetsbeskrivelse avviker sterkt fra store deler av personalets, kan det være et problem. Skoleleder har en viktig rolle i å farge denne beskrivelsen. Da er det vesentlig at lærerne vet hva rektor synes er viktig. Rektor må være med å beskrive mål, tiltak og verdier. Du kan likevel ikke skape en tilnærmet felles virkelighetsoppfatning gjennom å drive med informasjon. Gode og skapende relasjoner er veien å gå. Innsikt oppstår gjennom fellesskap og ved at fagfolk analyserer sammen. Hvordan bygge en skole som merkevare? Enkelt å si, enkelt å skrive. Ikke så enkelt å gjennomføre. Samtidig som du skal oppfordre til kritisk refleksjon og selvstendig tenkning, skal organisasjonen du leder preges av felles universelle verdier. Likevel: uten en innsats for felles virkelighetsoppfatning, blir det vanskelig med en troverdig beskrivelse av hva skolen står for. Du kan lære i søvne I søvne kan du lære å koble mellom en lukt og en lyd, har israelske forskere funnet ut. De utsatte sovende forsøkspersoner for gode og vonde lukter, for eksempel shampoo og råtten fisk. Samtidig spilte de ulike toner. Forsøkspersonene trakk pusten ekstra godt inn i søvne når de gode luktene kom. Når de våknet, framkalte lydene som var koblet til de gode luktene den samme innåndingen, helt ubevisst. Dette viser at hjernen lærer å assosiere, selv i søvne. Studien publiseres i tidsskriftet Nature. (Kilde: forskning.no/ac) 4 Skolelederen

5 / skolelederens favoritter navn Henrik Fridorf stilling rektor skole nordal skole i Lier kommune skoleslag/elevtall Barneskole med 48 elever Hva er din viktigste egenskap som skoleleder? Den viktigste er at jeg liker barn og setter deres utvikling som mål for all virksomhet. Jeg lar meg sjelden stresse i kritiske situasjoner og holder hodet kaldt. Jeg våkner alltid i godt humør og holder meg stort sett sånn ut dagen. Jeg elsker jobben med all dens variasjon. Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer? Sørg for å bli veiledet i klasseledelse og sørg for å være godt forberedt. Det krever hardt arbeid å bli en dyktig lærer, og du må ikke forvente at du kan alt med en gang. Sørg for å holde tett kontakt med foresatte og vær tydelig i dine forventninger. Hvilke egenskaper har din favorittlærer? Er godt forberedt, faglig dyktig og engasjert i barna og deres læring. Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din favorittdag se ut? Jeg skulle starte med naturfag og deretter en dobbeltime med gym. Hvis vi kunne spille handball eller basket, ville det være lykken i tillegg. Så skulle jeg ha en matematikktime med problemløsning innenfor geometri. Friminuttene skulle brukes sammen med gode venner i fysisk aktivitet. Dagen skulle helst avsluttes med lesing i en spennende bok. Unge på kanten Arbeidsløsheten blant unge er betydelig høyere enn den generelle arbeidsløsheten i de nordiske landene. En tiltagende gruppe ungdommer i Norden har stor risiko for et varig utenforskap i forhold til arbeidsliv og samfunn, kanskje for store deler av sitt liv som voksne. Arbeidsledigheten blant unge mennesker er et varig og strukturelt problem, men den har økt som følge av den globale, økonomiske krisen. Den høyeste ungdomsledigheten i Norden har man i Sverige og Finland, der rundt 20 prosent av arbeidsstyrken i alderen år er aktive arbeidssøkere uten arbeid. Det er om lag på EU-gjennomsnittet. Den tilsvarende ungdomsledigheten i 2011 var ca 15 prosent i Danmark og Island og ca 8 prosent i Norge. (Kilde: Nordisk Ministerråd) Utdanningskonferansen.no i Bergen februar 2013 Stiftelsen IMTEC og samarbeidspartnere ønsker velkommen til den femte IKT utdanningskonferansen på Vitensenteret VilVite og Scandic Bergen City. Jon Bing kommer, lederne ved Senter for IKT i Utdanning, Matematikksenteret og Naturfagsenteret kommer. Kommer du? Utdanningskonferansen.no i Bergen februar 2013 Se info på vår hjemmeside. Stiftelsen IMTEC og samarbeidspartnere ønsker velkommen til den femte IKT utdanningskonferansen Endelig program på vil Vitensenteret foreligge ca 1. VilVite november og Scandic Bergen City. Jon Bing kommer, lederne Utdanningskonferansen.no ved Senter for IKT i Bergen i Utdanning, februar Matematikksenteret 2013 og Naturfagsenteret kommer. Stiftelsen Kommer IMTEC og samarbeidspartnere du? ønsker velkommen til den femte IKT utdanningskonferansen på Vitensenteret VilVite og Scandic Bergen City. Hvis du skulle anbefale en perfekt ferietur hvor ville den gå? I fjor var vi i Kroatia med familien. Vi startet med 3 dager i Dubrovnik og avsluttet med en uke på en øy utenfor Split. Det var en perfekt ferie med god mat, fysisk aktivitet ved vannet, byturer og kulturelle opplevelser. Folk var hyggelige og servicen var god. Det blåste stort sett hele tiden, noe jeg som danske setter stor pris på. Hvilken bok er du glad for at du har lest? Hundre års ensomhet av Gabriel Garcia Marquez er den boka som har gitt meg den største opplevelse. Hva slags musikk lytter du til når du er i godt humør? Jeg hører stort sett aldri på musikk. Men DAD er perfekte når jeg trener, og det blir jeg i godt humør av. Hva serverer du helst når du får gode venner på besøk? Jeg ville velge å lage en salviefylt skinkestek, chili/hvitvin-saus, spinat og ovnsstekte rotfrukter med pærer. Til dessert: tiramisu og espresso Skolelederen 5

6 Tema Du plikter å følge opp denne ene klagen Mobbesaker ender altfor ofte med at den som blir mobbet må bytte skole. Det er en særdeles dårlig løsning, sier barneombudet. Tekst og foto/ Tormod Smedstad Hun har rukket mye, det nye barneombudet, på sine 41 år. Hun har studert fransk, utdannet seg til lege, tatt lederutdanning i økonomisk styring, fulgt doktorgradsprogram og blitt spesialist i barnesykdommer. I tillegg er hun trebarnsmor. Anne Lindboe er det første barneombudet som er tilsatt i åremålsstilling på 6 år uten mulighet for forlengelse. Hun ble tilsatt i juni i år og kommer fra stillingen som overlege ved Barneavdelingen ved Oslo Universitetssykehus. Vi er nesten fristet til å legge til: men hun er ikke overlegen Tvert i mot, veldig imøtekommende. Og veldig engasjert. Brev til rektor Lindboe har allerede gjort seg bemerket med en rekke utspill. Vi tok kontakt med henne i forhold til brevet hun har skrevet til landets rektorer ved skolestart der mobbing er tema. Dette brevet er ikke tenkt som refs. Rektor er den personen på skolen som kan gjøre en stor forskjell i forhold til skolemiljøet, påpeker hun. Med brevet til rektor følger en sjekkliste for tiltak i forhold til det psykososiale miljøet og en sjekkliste til rektor og elever når det gjelder medvirkning i arbeidet med et godt skolemiljø. Her er det konkrete huskelister! Vi har fått mange positive tilbakemeldinger fra skoleledere på dette, sier barneombudet. Lindboe forteller at de får mange innspill fra barn og unge når det gjelder deres skolesituasjon. Barneombudet får mange henvendelser om mobbing siste år var det 200 skriftlige henven delser, utallige telefoner og mange barn som tok kontakt via nettet. De får godt innblikk i mange barns skolehverdag. I mange skoler gjøres det en strålende innsats i forhold til det psykososiale miljøet. På noen skoler kan de helt klart gjøre mye mer. Her kan det være lurt å lære av de som får det til! Ta barn på alvor Du plikter å følge opp denne ene klagen, skriver ombudet i sitt brev til rektorene. Mobbing bryter ned selvtilliten og ødelegger muligheten for læring. Vi er nødt til å være offensive når det gjelder forebygging. Skolen må ha en plan for hvordan de skal møte elever som forteller om mobbing og kunnskap om hvilke tiltak som skal settes i verk. Skolen plikter å undersøke hva som ligger bak en klage. Vi er nødt til å ta elever som opplever å bli krenket på alvor, påpeker Lindboe. Anne Lindboe ble tilsatt som barneombud fra juni i år. Lindboe er utdannet lege, og kommer fra stillingen som overlege ved Barneavdelingen ved Oslo Universitetssykehus. I tillegg har hun vært forsker på Folkehelseinstituttet, tilknyttet Statens barnehus i Oslo og også vært medisinsk sakkyndig for politiet. Er det for lett å peke bare på skolen i denne sammenheng? Det er vel mange som må ta et ansvar? Ja, dette er alles ansvar. Foreldre, lokalmiljø, pressen Voksne må være gode forbilder. Alle barn er imidlertid på skolen, og dette arbeidet må prioriteres der. En skoleleder kan utrette så utrolig mye i forhold til det psykososiale miljø. Her er det også viktig at skolelederne følger opp lærerne og danner grunnlag for en felles forståelse for hva som er krenkende atferd og mobbing. Alle må være kjent med skolens handlingsplan. Det er viktig at man også er observante i 6 Skolelederen

7 - Staten skal sørge for at ingen diskrimineres på vegne av dets foreldres eller verges rase, farge, kjønn, språk, religion, politiske eller annen oppfatning, nasjonale, etniske eller sosiale opprinnelse, eiendom, funksjonshemming, fødsel eller annen status. Artikkel 2 - Barnekonvensjonen forhold til de elevene som er stille og tilbakeholdne og ikke sier så mye om sine problemer og tilrettelegge for at de blir hørt. Er elevundersøkelsen en god indikator på omfanget av mobbing? Vi snakker om et stort omfang selv om det er vanskelig å slå fast at er det rette tallet. Det kan være noe overrapportering. Vi vet at mobbing er et stort problem for veldig mange barn. Vi har snakket med skoleledere som forbereder barna godt på undersøkelsen og som mener at svarene gir et riktig bilde av situasjonen ved deres skole. Må melde fra På spørsmål om barneombudet har synspunkter på spesifikke mobbeprogram eller holdningsskapende program, svarer hun at de kan være gode verktøy for de skolene som har nytte av det. Hun peker imidlertid på at det er fire områder som må være på plass. Elevene må involveres gjennom aktive elevråd og skolemiljøutvalg. Foreldre og elever må få innflytelse på skolens planer. Alle ansatte har plikt til å gjøre noe når en elev blir krenket, og de har plikt til å melde fra til rektor. Lindboe synes det er lite konstruktivt å henge ut skoler som har hatt mobbesaker, men mener at det kan være et positivt press at media følger med. Hva med å styrke potensielle ofre? Mobbing handler ikke om enkeltepisoder; dette er i utgangspunktet alvorlige saker. Det er derfor viktig med nulltoleranse mot krenkende atferd. Generelt kan en si at det er viktig ikke å beskytte barn mot alt. Noe må de lære seg å tåle. En god selvfølelse er et godt forsvar, og sosial trening kan være et viktig tiltak. Det er naivt å tro at det kan ta helt slutt, men det må være vårt ambisiøse mål! Mobbesaker ender altfor ofte med at den som blir mobbet må bytte skole. Det er en særdeles dårlig løsning. Barneombudet advarer også sterkt mot å bruke mekling i mobbesaker. Her snakker vi ikke om to likeverdige parter! en liten oppfordring til skolelederne til slutt? Snakk med barna og ta dem på alvor. Tro på det de sier. Involver de unge selv. Jeg vil understreke at det er mange rektorer som gjør en fantastisk innsats, og jeg vil gi en stor honnør til dem som virkelig gjør en positiv forskjell for barna! Påfyll? Høstens program for kompetanseheving av lærere og skoleledere: Juss for skoleledere Skolevandring Å lykkes som mellomleder Modig skoleledelse (konferanse) Minoritetsspråklige elever Nye valgfag på u-trinnet Grunnleggende ferdigheter Yrkesretting Se fullstendige kursbeskrivelser på Skolelederen 7

8 Kveler resultatjaget skolens Skolens oppdrag stopper ikke ved å lære våre unge å lese eller regne. For å mestre samfunnslivet er det like viktig å bli et sosialt kompetent menneske. tekst / Rektorene Anne Britt Kalleberg, Geir Navarsete og Bente Lis Larsen Anne Britt Kalleberg, rektor ved Flåtestad skole. Geir Navarsete, rektor ved Kaupanger skole. Bente Lis Larsen, rektor ved Malakoff videregående skole. Skoledebatten har lenge satt søkelyset på faglig trykk og norske elevers plassering på internasjonale resultatlister. Skolen har gjennom Kunnskapsløftet, Nasjonalt Kvalitetsvurderingssystem og andre tiltak løftet elevers kompetanse i grunnleggende ferdigheter. Dette må vi fortsette med. Gode faglige kunnskaper og ferdigheter blir avgjørende for å mestre både samfunns- og arbeidsliv fremover. Men Opplæringsloven pålegger også skolen et annet oppdrag; å hjelpe frem selvstendige, tenkende individer som fungerer godt i fellesskapet. Vi må ikke la resultatjaget overskygge denne bestillingen. Veien mot målet går via et systematisk og kontinuerlig arbeid for et godt læringsmiljø i skolen. Det er en ledelsesoppgave. Vi er tre rektorer som hatt æren av å motta Dronning Sonjas skolepris for likeverd og inkludering de tre siste årene. Selv om vi kommer fra ulike skoler, har vi mange like ideer om hvordan et solid læringsmiljø blir til. Vi håper at våre tanker og metoder kan inspirere kommuner, skoleledere og foreldre til å jobbe hardt for å bygge trygge unge for fremtiden. Motvirke mobbing Hvorfor er arbeid for et godt læringsmiljø så viktig? Vi ser nå tydelige konturene av et stadig mer sammensatt og motsetningsfylt samfunn. Dette stiller økte krav til at skolen lærer alle elever empati, evne til dialog og aksept for mangfoldet. Slike egenskaper er vanskeligere å måle enn faglige resultater. Likevel gjennomsyrer et godt psykososialt miljø hele skolen som organisasjon, en god skolekultur ligger i veggene. Elever som tar opp i seg verdiene som ligger til grunn for et godt læringsmiljø, står godt rustet til å innfri morgendagens krav til samhandling og kommunikasjon på tvers av ulikheter. Den største trusselen mot inkludering og utvikling av enkeltindividet er mobbing og manglende respekt for andres egenverd. Like viktig som aktiv mobbebekjempelse er det å bygge opp en robusthet hos de unge, bestående av positive verdier som motstår og motvirker mobbing. Dette er veldig viktig fordi samfunnet, og de enkelte unge selv, betaler prisen for at så mange faller ut av utdanningsløpet, enten på grunn av faglige problemer, mobbing, eller mangel på sosial tilhørighet. Likevel er det viktig å påpeke at arbeidet med et bedre læringsmiljø angår alle elever. Det er en ansvarsfull oppgave for myndigheter, skoleeiere og skoleledere å bringe frem det beste i hver enkelt elev, slik at alle kan bidra i dugnaden det er å bygge vår felles fremtid. Tålmodighetsprøven vi må bestå Hvorfor og hvordan skal man så skape et bedre læringsmiljø? For det første kan vi slå fast at et bedre psykososialt læringsmiljø skaper bedre læring, det er vår felles erfaring. Bedre sosiale og faglige ferdigheter i samspill skaper økt tilhørighet og mestring hos elevene. Våre erfaringer viser videre at det å skape en optimal kultur blant skolens ansatte, preget av empati, entusiasme, respekt og et brennende fagengasjement, gir en svært positiv spredningseffekt til elever og foreldre. Skolen skal lede an, men alle ansvarlige voksne og instanser må 8 Skolelederen

9 Tema samfunnsoppdrag? hjelpe oss på denne veien. Ikke minst er et godt samarbeid med skoleeier en grunnforutsetning for å lykkes med arbeidet. Skoleeiere må kunne levere ressurser, tilby kompetansestøtte og ikke minst gi skoleledere tillit og en anerkjennelse av at læringsmiljøarbeid er like viktig som å utmerke seg på nasjonale prøver. Å bygge et godt læringsmiljø er en tålmodighetsprøve av dimensjoner, der det kan ta lang tid å høste resultater. Det er en jobb som aldri kan eller skal ta slutt. Men når resultatet kommer, er arbeidet verdt innsatsen. Voksnes verdier avgjør Felles for oss tre er at vi leder skoler som har valgt å være tydelige på hvilke verdier vi som fellesskap skal slutte opp om. Dernest har vi satt konkrete mål for å oppnå gjennomslag for disse verdiene. Noen av oss har til og med fått eksterne krefter til å måle hvor godt forankret verdiene er i personalet. Å ha slike tydelige visjoner, enten det at alle elever skal glede seg til hver skoledag, eller å dyrke kulturelt mangfold, bidrar til at både elever og voksenpersoner innser verdien av systematikk i arbeidet for et bedre læringsmiljø. Dette betyr i praksis å legge stein på stein, og oppstår gjennom utallige små enkeltmøter mellom voksen og ung som påvirker elevens bilde av hvem hun eller han er. Å bli sett for den man er og hva man behersker, er den beste måten å skape en god selvfølelse på. En god lærer løfter selvtilliten til eleven, ved å gi den sjenerte gitarspilleren eller sjongløren en mulighet til å overkomme sine faglige eller sosiale utfordringer. Ingenting skaper mer tilhørighet. Ingenting er viktigere i arbeidet for et godt skolemiljø. Gjøre hverandre klokere Det er ingen hemmelighet blant skoleledere at det er viktig å skaffe seg gode medhjelpere, både innenfor og utenfor huset. Vi liker å kalle dem de gode kulturbærerne. Vi trenger flere positive kulturbærere i skolen som setter standarden hver dag. For å kunne forfekte en god skolekultur og læringsmiljø er det avgjørende at lærerne og personalet er kompetente til å løse de særskilte utfordringene dette medfører. Til dette trengs i våre øyne en kollegabasert kompetanseutvikling rundt om på den enkelte skole. Jevnlige refleksjonsøkter der man som lærer får tilbakemeldinger på egen væremåte overfor elever og kollegaer kan virke uortodoks og liketil skummelt. Men det er beviselig nyttig i læringsmiljøarbeidet, og utviklende for den enkelte, det bekrefter ledende internasjonal skoleforskning. Dernest krever det å implementere gode veiledere, verktøy og handlingsplaner en bred forankring, forståelse og ikke minst oppslutning i personalet. Som et eksempel på gode tiltak for kompetanseheving på læringsmiljøarbeid nøler vi ikke med å anbefale skoleledere å ta i bruk Utdanningsdirektoratets veileder for arbeid med et bedre psykososialt miljø. I disse dager gjennomføres en ukeslang kampanje for et bedre læringsmiljø. Den beste mobbebekjempelsen er forebygging, og merk at slagordet for årets kampanje er Voksne skaper vennskap. La oss ta den påstanden på alvor. Vår oppfordring til foreldre er at dere må signalisere gjennom ord og handling at skolen er viktig. Engasjerte foreldre som vil hjelpe skolen gjennom forpliktende arbeid i skolemiljø- og foreldreutvalg er gull verdt for oss. Til dere voksenpersoner innen skolens rekker, helsesystemet, fritidssektoren og dere foreldre: Hjelp oss skole ledere med å støtte opp om dette arbeidet for inkludering og likeverd. Våre barns fremtid avhenger av det. Studie- og gruppereiser KILROY group travel er spesialister på å arrangere gruppereiser med høyt faglig innhold. Vi skreddersyr alle reiser og har dyktige leverandører i hele verden. Har dere spesielle ønsker - ta kontakt! Vi får til det meste. Hva med et besøk hos en kriminell domstol i New York, et foredrag om det moderne Hellas i Athen eller et besøk hos en organisasjon som hjelper rusmisbrukere i Amsterdam? Amsterdam... fra kr ,- Athen... fra kr ,- New York... fra kr ,- For flere destinasjoner og mer info gå inn Bestill nå for å sikre dere de billigste prisene! NB! Prisene inkl. fly fra Oslo, 5 overnattinger på ungdomshotell/herberge samt alle skatter og avgifter. Prisene er gyldige for grupper på min. 10 personer som reiser samlet tur retur. Prisene varierer ut fra reisedato og vi har tatt utgangspunkt i billigste periode. Vi tar forbehold om eventuelle plassproblemer som kan oppstå ved reservasjon, pris- og avgiftsendringer samt valutasvingninger. Les mere på Tlf.: / groups@kilroy.no Skolelederen 9

10 Elev Ane Nøss Bystadhaugen fra Elvebakken ser fram til å fordype seg i programmering ved NITH. Her med rektor Bjørn Hanssen ved høgskolen. Elvebakken og NITH i spennende samarbeid Seks elever ved Elvebakken videregående skole i Oslo skal delta på høyskolestudier. Dette semesteret skal de ta 7,5 studiepoeng ved Norges Informasjonsteknologiske Høgskole (NITH) innen IT-områdene spill, programmering, design og 3D-grafikk. Elvebakken og NITH inngikk i vår en avtale om at ambisiøse elever ved den videregående skolen skal få muligheten til å ta emner på høyskolenivå. Dette resulterte i at seks elever på linjen Medier og kommunikasjon ved Elvebakken har fått tilbud om å følge emner ved NITH. Møter kunnskapsløftet Elvebakken er svært glade for samarbeidet. Som skole er vi opptatt av å ut vikle talenter, og vi har elever som trenger faglige utfordringer ut over det et standardisert skoleløp kan gi, sier Annegrete Møller-Stray som er avdelingsleder for Medier og kommunikasjon ved Elvebakken. Hun mener NITH gir elevene en unik mulighet til et forsert løp gjennom å ta emner på høyskolenivå, slik Kunnskapsløftet åpner for. Inspirasjon og motivasjon Rektor Bjørn Hanssen ved NITH gleder seg over at elever som er motiverte får utfordringer og faglig fordypning mens de er i videregående skole. Vi er begeistret over å tilby kunnskapstørste og ambisiøse ungdommer nye utfordringer gjennom dette samarbeidet. Vi vet at det er mange elever i videregående skole som har kapasitet til ekstra faglig fordypning, sier Hanssen. Dette opplegget skal bidra til at elevene får inspirasjon og blir sikrere i sitt framtidige karrierevalg. Programmeringsjente Ane Nøss Bystadhaugen er en av elevene som er tilbudt plass i programmet etter vårens søknadsprosess og intervjurunder. Hun har sin første forelesning denne uken på NITH, og gleder seg til å komme i gang. På Elvebakken lærer jeg mye om visuell design men jeg savner kompetanse for å kunne lage tekniske løsninger som for eksempel websider, sier Nøss Bystadhaugen. Hun forteller at ordningen derfor passer helt perfekt for henne. Sammen med to medelever, har hun valgt å studere programmering. Elevene har egen fadder ved høgskolen og får faglig oppfølging underveis. De har tilgang til de samme ressurser og rettigheter som alle NITH-studenter. Høgskolen har hatt andre videregående skoler inne i programmet tidligere og erfaringene har vært gode. Målet er at elever fra flere videregående skoler også skal få mulighet til å delta. 10 Skolelederen

11 TELL Reklamebyrå Nye kompetansekrav fra 2014 Hva betyr dette for deg som skoleleder? Kompetansenøkkelen er et skreddersydd verktøy for skolesektoren som legger et godt grunnlag for målrettet bruk og utvikling av kompetanse. Slik får du riktig person med relevant kompetanse på rett plass! Ta kontakt med oss på telefon så hjelper vi deg i gang. Kompliserte regler. Enkelt fortalt.

12 Vitensenteret Vi tenner en glød! Det finnes 8 regionale Vitensentre som drives med statlig støtte. De skal styrke interessen for naturvitenskap og realfag. Rollespill er en del av formidlingsformen. Her er pedagogene Tone Sigurdsen og Hanne Marken Dalby i aksjon. tekst og foto / Tormod Smedstad Vi har besøkt Vitensenteret Innlandet på Gjøvik. Vi så en notis om at rektorer var blitt sendt på kurs hit og ble litt nysgjerrige på hvilke aktiviteter senteret kunne tilby og hvordan de jobbet mot skolen. Direktør Petra Skoglund tok i mot oss. Hun hadde mye å fortelle! Det har vært en fallende interesse for teknologi og naturvitenskap. Vårt oppdrag er å bidra til å vekke interesse for disse fagene, sier Skoglund. Vitensenteret ligger i et gammelt industrilokale, men lokalene er flott tilrettelagt med et spennende og fantasifylt miljø. Her er det områder med planetarium, krimlab med kjemiske eksperimenter, Origohjørnet med engasjerende matematikk, teknologi og teknikk, medielab, miljø og klima, menneskekroppen og fysikk. Vitensenteret er åpent for publikum i helger og i ferier. Ellers i uka er det tilgjengelig for forhåndsbestilte grupper. For eksempel tok kommunalsjefen for opplæring i Stange med seg sin skoleledergruppe til en dag på Vitensenteret på grunn av dårlige matematikkresultater i kommunen. Målet var å inspirere til å sette i gang mer praktisk og morsom undervisning. En stor del av senterets virksomhet retter seg mot skolen, og de skal dekke både Hedmark og Oppland. Elever som kommer hit opplever besøkene som spennende og morsomme, men hvis vi skal inspirere dem til å få et bedre forhold til for eksempel matematikk, må de jo vite at det er matematikk de holder på med. Vi må knytte eksperimenteringen til faget. Og så må vi inspirere til videre læring. Personalet her er dyktige pedagoger, forteller Skoglund. Vitensenteret har tre pedagoger i heltidsstillinger. Senterets årlige besøkstall har passert Drama og eksperiment Vi fikk være med en fjerdeklasse fra Dokka som skulle være med på et matematikktema. Senteret har et program med ulike temaer tilpasset aldersgrupper fra barnehage til videregående. Det er lagt opp til både for- og etterarbeid. Metodikken på senteret er også bygd opp etter en spesiell mal. Fjerdeklassingene ble møtt av selveste Origo i dertil egnet kostyme. Gjennom et rollespill, der blant annet Hypatia, den første kvinnelige store matematiker dukket opp, skaper de et engasjerende møte og en god relasjon til elevene. De presenterer begreper, og kanskje noen historiske fakta, og spiller på elevenes engasjement gjennom spørsmål til gruppa. Denne gangen var det knyttet til titallsystemet. Origo, som egentlig er pedagogen Tone Sigurdsen, greide mesterlig å trekke med seg alle i gruppa! Etterpå var det praktisk eksperimentering med utgangspunkt i titallsystemet i mindre grupper. Elevene var veldig engasjerte! Til slutt ble gruppa samlet i matematikkhjørnet. Der var det en oppsummering av det de hadde lært. Læreren må møte en form som gjør at hun får lyst til å ville eksperimentere videre med elevene innenfor naturvitenskap, matematikk og teknologi. Samtidig må dette besøket inngå i en større sammenheng som støtter opp om temaene de arbeider med i skolen. Vi tror vi har funnet en form som matcher lærerens interesser, sier Skoglund. Økonomi Skoglund ønsker seg dog et mer robust økonomisk fundament for virksomheten. Det jobber hun for å få til. Driften har disse inntektskildene: statsstøtte, samarbeidsavtaler med kommuner og fylkeskommuner, sponsoravtaler, og billettinntekter/salgsinntekter. Direktøren forteller at det ikke har vært en tilstekkelig økning i statsstøtten til de regionale vitensentrene og mener det statlige tilskuddet bør fordobles. Variert og utadrettet Vi har startet, sammen med Naturfagsenteret og Matematikksenteret, et Skole info consensus - enkel vei til god informasjon! Smart - verktøy i personlig økonomi Gi dine elever kunnskap og reeeksjon rundt penger. Gi dem modning og en god start på voksenlivet. Kontakt oss uforbindtlig og hør hva vi kan gjøre for din skole. Smart - 20 år i det offentliges tjeneste. Kongslys AS, postboks 103, 3717 Skien, info@kongslys.no, Tlf: Skolelederen

13 Matematikk fenger! Her er 4. trinn fra Dokka barneskole på besøk. Her er gruppa fra Dokka samlet for å eksperimentere med titallsystemet. realfagsnettverk med lærere. Det er to lærere fra hver region i Hedmark og Oppland. De kommer hit to dager to ganger i året for å få faglig påfyll. Disse lærerne skal så undervise andres elever i egen region. Slik får dette en spredningseffekt. De rapporterer hva de har gjort, og erfaring deles. Vi er selvfølgelig avhengig at rektorene ser på denne ordningen med velvilje. Så tilbyr vi mange forskjellige inspirasjonskurs for lærere og barnehageansatte, også kurs for hele personalet. Det er tema innenfor matematikk, fysikk, biologi og kjemi. Vi har også et kurs som vi har kalt 1+4. Vi skal dekke to store fylker, og transport kan være et problem. 1+4-kurset er kurs for lærere som tar med seg fire elever i bilen. De går sammen på kurset og skal senere gjennomføre opplegget fra kurset sammen med klassekamerater. Vi har dessuten et samarbeid med Ny Giv i Oppland om sommerskole med matematikkopplegg. Vi har matematiske kvelder med foreldre. Det er også mulig å få pedagogene ved senteret til å reise ut i regionen. Du verden, tenker vi. Her var det stor aktivitet! Men det er ikke slutt med det. Skoglund fortsetter: I forbindelse med forskningsdagene inviterer vi fire elever og en lærer fra trinn til forskerfest og kurs i Nysgjerrigpermetoden. Gjennom dette har vi bidratt til å øke antall deltakere i Årets Nysgjerrigper 2011 fra 2 til 52! En egen forskerklubb for barn på fritiden står også på programmet. Innimellom tilbyr vi åpne arrangementer for publikum, for eksempel hadde vi den menneskelige kalkulator på besøk. Det mangler ikke på ideer på Vitensenteret. Skolen er og blir den viktigste samarbeidspartneren: Vi må fylle et behov og ha god dialog med skolen. Hva trenger dere? Vi har fått veldig god respons fra både elever og lærere lærere som sier at de har endret undervisningen etter at de har vært her. Vi tenner en glød! avslutter Skoglund Skolelederen 13

14 Vitensenteret Rektor på Romedal Rektor May Birgit Kjeverud har deltatt på samling på Vitensenteret for å bli inspirert til mer varierte arbeidsformer i matematikk med henblikk på å forbedre resultatene. Vi var på Vitensenteret en hel dag hvor vi ble presentert for de tilbudene de hadde. Jeg ble veldig imponert og inspirert! Vi må lære oss å se alle forsknings- og forsøksmulighetene som ligger i realfag. Vi fikk godt inntrykk av fagfolkene på senteret, sier Kjeverud. Som et resultat av rektorenes gode inntrykk og opplevelser, ble rundt 20 lærere fra Stange sendt på et tilsvarende opplegg på en planleggingsdag. De kom også inspirerte og fornøyde tilbake. Jeg tror dette kan være med på å løfte gleden og entusiasmen i forhold til realfag. Det har vært en del oppmerksomhet i lokalpressen i Stange i forhold til årets dårlige eksamensresultater i matematikk. Det er ikke akkurat inspirerende å bli hengt ut der. Vi må holde fokus på det vi er gode til og feire våre suksesser. Det er mye vi er gode til og får til som skole. På Romedal skårer vi blant annet høyt på elevundersøkelsen med hensyn til trivsel. Vi er gode på muntlige prøver og muntlig eksamen. Det betyr selvsagt ikke at vi også kan bli bedre på noen områder. Vi arbeider med å få til en enda bedre delingskultur og bruke hverandres sterke sider, opplyser Kjeverud. Egentlig er vi ganske flinke til å drive med varierte arbeidsmetoder. Det er stor vilje i personalet til å jobbe med endring og forbedring. Vi har en høyt utdannet lærerstab og gode assistenter, sier rektor som selv er ganske ny på denne skolen. Hun legger vekt på sitt ansvar i forhold til å sette i gang prosesser og følge opp utviklingen. De er godt i gang. I Stange har vi bl.a. fagnettverk i matematikk. Vi har et eget samarbeid med Bredtvet kompetansesenter med henblikk på å øke læringsutbyttet. Jeg tror det er viktig å jobbe aktivt ut mot foreldrene også. De må holde fokus på skole og innsats og skape gode rammer for hjemmearbeid. Skole og foreldre må være samstemte. Vi har også hatt matematikk som tema på foreldremøte. Dette er selvsagt ikke bare et tema for ungdomsskolen. Det er fire forskjellige barneskoler som avgir elever til oss. Viktig for oss er et godt samarbeid og et felles fokus. Vi må snakke samme språk og kanskje innføre matematiske begreper allerede i barnehagen. I Stange-skolen har vi nå etablert et felles forum og felles hovedsatsingsområder. Det er klasseledelse/voksenrollen, matematikk og praksisendring. Dette synes jeg er bra. Det gir meg som rektor en god ryggdekning for å være tydelig på hva som skal prioriteres. Vi må også jobbe godt med overgangene. Forlat klasserommet for noen timer og bli med som samfunnsplanleggere i Snasen kommune! HVA: KS Besøkssenter NÅR: Åpner 2. mai 2013 HVOR: Kommunenes Hus (Oslo) HVEM: Elever i 10. klasse og videregående skole Les mer på: 14 Skolelederen

15 ARBEIDS- OG ELEVRETT FOR SKOLELEDERE et deltidsprogram på masternivå over ett semester Førsteamanuensis Bjørn Eriksen med snart 10 års erfaring som fagansvarlig for dette programmet, vil stå for all undervisning ved denne gjennom føringen. EMNEOVERSIKT: Arbeidsrettens særpreg, juridisk metode Arbeidsrettslige problemstillinger i kommunale ansettelsesforhold Arbeidsgivers styringsrett Rekruttere, beholde og avvikle Stillingsvern og konfliktløsning Elevrett Offentlighetsloven og forvaltningsloven Mål og prinsipper for god saksbehandling Personvern og personopplysninger Lojalitetsplikt og ytringsfrihet Hovedarbeidsavtalen, hovedtariffavtalen og tariffretten Konflikthåndtering Programmet gir en innføring i juridisk metode og tenkning vedrørende de sentrale rettslige problemer en skoleleder vil stå overfor i sin hverdag. Programmet gir grunnleggende kunnskaper innenfor forvaltnings- og arbeidsrett. Forskning viser at juridiske konflikter løses best så tidlig som mulig, på et lavest mulig nivå etter at problemet har oppstått og fortrinnsvis før de havner i rettsapparatet. Programmet er rettet mot alle skoleledere og skoleeiere som er opptatt av å forbedre sin kompetanse særlig når det gjelder arbeidsrettslige forhold. Programmet inngår også i BIs erfarings - baserte mastergrad for skoleledere og vil representere den naturlige oppfølgingen for alle som har gjennomført den nasjonale rektorutdanningen enten det er i vår regi eller ikke. Programmet som gir 15 studiepoeng, går over 9 undervisningsdager i vårsemesteret i Oslo med oppstart i januar/februar Vi planlegger også oppstart i Bergen høsten For nærmere informasjon: Handelshøyskolen BI offentlig@bi.no TYNGDEN DU TRENGER

16 Hvordan fortolker du lovverket? Hvordan er skolelederes skjønn i møte med de rettslige standardene som gjelder for skolen? tekst / Tormod Smedstad LEX-EL-prosjektet er et prosjekt i skjæringspunktet mellom juss og pedagogikk. Det skal undersøke hvordan skoleledere på ulike nivåer fortolker og håndhever lovverket i et samspill med andre aktører. Prosjektet ledes fra ILS (Institutt for lærerutdanning og skoleforskning) i et samarbeid med forskere fra Det juridiske fakultet. To stipendiater er finansiert av prosjektet, og det ledes på professornivå. Det skal foretas en rettslig analyse, kartlegging av skolelederes kunnskap og holdninger til Opplæringslovens 1-3, 5-1 og 9-1 og kasusstudier. Det skal også gjøres en sammenlikning av nasjonalt tilsyn i Norge og Sverige. Skolelederforbundet sitter i en referansegruppe. Resultatet skal foreligge om 5 år. Vi har hatt en samtale med en av stipendiatene i prosjektet, Trond-Erik Welstad fra Det juridiske fakultet, Institutt for kriminologi og rettssoiologi. En samtale om skolelederne som rettsanvendere. Hvordan operasjonalisere jussen? 400 lover og regler Jeg er svært ydmyk overfor skolelederrollen, begynner Welstad. Han har jobbet som faglærer en kort tid i videregående skole og fikk et visst innblikk i de mangfoldige oppgavene skoleledere står overfor. Over 400 lover og regler sier noe om hvordan den norske skolen skal være, og skoleeiere og skoleledere står jevnlig i interaksjon med foresatte og elever som har gode kunnskaper om sine rettigheter. Welstad velger likevel en litt annen innfallsvinkel enn at nå må skolelederne bli bedre på jussen Han sier at han har inntrykk av at mange skoleledere kan bli for bundet av regelverket slik at det blir en tvangsdrakt. Intensjonen bak lovene er at de skal være et verktøy. Det legges ned utrolig mye godt arbeid særlig i forhold til det psyko-sosiale miljø. Lærere og ledere bruker mye tid på å bygge relasjoner og snakke med elever. Dette er forbyggende og trivselskapende arbeid som ikke nødvendigvis blir dokumentert skriftlig, men det er et eksempel på god kopling mellom juss og praksis. Dette er rettsanvendelse innenfor 9a! Det er resultatet som teller, sier Welstad. Trond-Erik Welstad fra Det juridiske fakultet, Institutt for kriminologi og rettssoiologi er en av stipendiatene i forskningsprosjektet LEX-EL. Verdigrunnlag Etter Welstads mening er det for lite fokus på skolens formål og formålsbestemmelser. Han påpeker at juss ikke bare er detaljer det er også det større bildet. Verdigrunnlaget og læreplanens generelle del er en del av dette. Rundskriv, lovveiledere og forskriftverk er omfattende. Det kan gjøre at en blir sittende fast i detaljer og at en begrenser sitt handlingsrom. En kan godt knytte jussen an til verdier. 9a er et verdispørsmål. Ønske om at alle elever skal få likeverdig opplæring er også en gammel, lovfestet verdi. Leder- og læreryrket må være et kreativt yrke. Jeg er usikker på om rettslig styring ned til minste detalj fremmer dette perspektivet. Lover som fungerer er lover som oppleves som hensiktsmessige. Basiskunnskap En skoleleder må ha en god følelse med hva skole er det er viktigere enn jussen. Vi må ikke undervurdere det mellommenneskelige aspektet. En viss basiskunnskap om forvaltningsjuss er det likevel viktig at skolelederne har. Avgjørelser i skolen må være vedtak i forvaltningsmessig forstand. En basiskunnskap innenfor juss vil også gi deg en trygghet, fortsetter Welstad. 16 Skolelederen

17 Ved å lytte Skolelederen som rettsanvender Welstad er medredaktør for boka Utdanningsrettslige emner, sammen med Henning Jakhelln. Her har an skrevet et kapittel om Skoleledere som rettsandvendere. Ikke-jurister har selvfølgelig en annen tilnærming og rettsanvendelse enn jurister. Han referer her til sin undersøkelse av klagesaker fra skolene i Oslo og Akershus til fylkesmannen. Samlet sett bekrefter materialet langt på vei at skoleledere befinner seg i et vanskelig krysningspunkt, hvor ulike og til dels motstridende hensyn krever oppmerksomhet og virker inn på avveielsen og resultater av vedtak som fattes. Anvendelsen av skolejussen er en krevende øvelse, påpeker Welstad. I sin undersøkelse peker han på fire trekk som går igjen ved skolelederens rettsanvendelse. Første trekk er skolelederens hensyn til å komme fram til en rask løsning som tjener begge involverte parter, hvor kompromiss og smidighet legges til grunn. Dette prioriteres dermed framfor lovbestemmelser. Det andre trekket er at skolelederne ofte har et godt grep om hovedbestemmelsene som sier noe om saken som behandles. Det er særlig tydelig i saker som gjelder spesialundervisning. Dette vitner om kjennskap til loven og hvilke hensyn denne formoder skal tas i betraktning når det fattes enkeltvedtak om spesialundervisning. Et tredje trekk ved rettsanvendelsen er at når lovteksten først er sitert, følger ofte en rekke vurderinger og argumenter som er løsrevet fra de hensyn loven formoder skal tas med i betraktningen. Det siste trekket er der hvor fylkesmannen sender sakene tilbake til kommunen med pålegg om ny behandling. Her kan en se at jussen i den nye behandlingsrunden i større grad trekkes fram og konkretiseres fra skoleledernes side. Juss og pedagogikk Jurister snakker om gjeldende rett og fungerende rett, altså forskjellen på hva som faktisk står i loven og hvordan denne forstås og anvendes i det praktiske liv. Her kan det altså ligge an til at det utøves dårlig skjønn enten på bakgrunn av dårlig kunnskap om lovgivningen eller feil fortolkning av loven. Jussen kan oppleves som å komme utenfra som en inntrenger. Loven kan komme litt halvveis inn i saksbehandlingen. Men juss og pedagogikk trenger ikke nødvendigvis være forskjellig eller motstridende størrelser. Dersom de to fagene lykkes i å skape en tilstrekkelig oversikt over hverandres rammer, formål og metodikk, kan likhetene mellom dem være vel så store som forskjellene, sier Welstad. Klagesaksmaterialet viser at skolene ikke er så langt unna tilstrekkelig etterlevelse av lovgivningen. Min oppfordring til skolelederne når det gjelder rettsanvendelse er å bygge ned barrierene for å ta i bruk loven mer aktivt, avslutter Welstad. skal vi finne nye svar Vi tror på å LYTTE! Det å LYTTE er en av våre viktigste ledestjerner i kontakten med våre brukere og samarbeidspartnere, og ikke minst i arbeidet med å utvikle et biblioteksystem som møter og former fremtiden: En fremtid i stadig endring - akkurat som oss. Velkommen i vårt fellesskap! MIKROMARC Bibliotekenes beste venn Bibliotekenes IT-senter AS Malerhaugveien 20 Pb Etterstad 0605 Oslo Tlf: Faks: salg@bibits.no

18 Bedre balanse mellom profesjonell ledelse og ekstern styring I et forskningsprosjekt i Midt Norge ble det avdekket at skoleledere opplevde et stort dilemma mellom krav fra overordnede myndigheter og ønsket om å utvikle ansvarsfulle medarbeidere. Nå er ikke dette noe spesielt for skolen. Hele offentlig sektor er reorganisert i løpet av de siste tretti årene og både helsesektoren, sosialsektoren, politiet og andre profesjoner har opplevd sterk regulering. Dette kan ha redusert muligheten til å utøve profesjonell ledelse i store deler av offentlig sektor. tekst / professor Tor Busch Tor Busch er professor ved Trondheim Økonomiske Høgskole og har utgitt en rekke fagbøker innenfor organisasjon og ledelse i offentlig sektor. Den siste bok heter Verdibasert ledelse i offentlige profesjoner (2012). Hvorfor har vi så fått et slikt dilemma i skolen? Går vi litt tilbake i tid, vil vi se at offentlig sektor primært ble regulert på to måter. For det første gjennom byråkratiet med stor vekt på regelstyring, klar oppgavefordeling og et sterkt hierarki. Dette var nødvendig for å sikre effektiv forvaltning, rettferdighet og lik behandling av innbyggerne. For det andre det vi kan kalle profesjonell ledelse. Det legger opp til at profesjonelle medarbeiderne må få anledning til selv å ta de vanskelige beslutningene. Alle elever, pasienter og klienter er unike, og formelle regler om hvordan jobben skal gjøres vil fungere dårlig. En sentral dimensjon innenfor profesjonell ledelse er utvikling av klare verdier. De la grunnlaget for en god tillitsrelasjon mellom politiske myndigheter og profesjonelle medarbeidere. For å sette det på spissen kan vi si at skolen fikk frihet til å gjøre en profesjonell jobb motytelsen var at de utviklet et verdigrunnlag som sikret at denne friheten ikke ble misbrukt. På slutten av 1980-tallet fikk vi en internasjonal trend New public management som satte spørsmålstegn med disse forutsetningene. Et underliggende og ikke alltid uttalt spørsmål var om den faglige friheten i profesjonelle yrker ble misbrukt. Samtidig var offentlig sektor blitt stor og politikerne var usikre på om ressursene ble utnyttet på best mulig måte. I grove trekk ble resultatet mer marked, mindre hierarki og mindre vekt på profesjonell styring. Som de fleste i skoleverket vet, ble de praktiske konsekvensene at skolelederne fikk større ansvar og myndighet, det ble lagt mer vekt på resultatmålinger og regelstyringen av lærerne økte. Samtidig fikk elever og foreldre økt innflytelse. Nå setter Utdanningsforbundet fokus på profesjonsetikk innenfor læreryrket og flere forskere hevder at verdiene vil få en renessanse. Det synes å være en økende erkjennelse av at det er lite å hente gjennom økt styring. Og at kvaliteten i klasserommet ikke skapes av regler, men dedikerte lærere og skoleledere. Selv om fokuset de siste årene har vært på formell styring, har ikke verdiene blitt svakere. I en stor dansk undersøkelse fra 2001 ble det konkludert med at de tradisjonelle verdiene i offentlig sektor fortsatt var på plass. Tilsvarende resultater er funnet i Norge i I spørsmål rettet til kommunale skoleledere ble det avdekket at de viktigste verdiene var profesjonelle standarder, brukerorientering og rettferdighet. Dette er et interessant resultat på mange måter. For det første ser vi at profesjonelle standarder er den viktigste verdien. Dette er en overordnet profesjonsverdi som består av ansvarlighet, integritet, objektivitet, uavhengighet og høy tjenestekvalitet. Resultatene viser at en profesjonell orientering fortsatt er sentral innenfor kommunale skoler og 18 Skolelederen

19 Nye bøker for skoleledere barnehaver. For det andre blir elever og foreldre høyt prioritert gjennom verdien brukerorientering. Kobles dette mot rettssikkerhet, kan det tolkes som at den enkelte elevs rettigheter oppleves som svært viktig av skolelederne. For å skape en bedre balanse mellom ekstern styring og profesjonell ledelse må politiske myndigheter stole på at skoleledere og lærere utnytter sin frihet til å realisere deres visjoner om en god skole. Det betyr at de må stole på at verdiene er på plass. Ikke bare i formelle verdiplattformer, men i den praktiske hverdag i det enkelte klasserom. Dette er en krevende oppgave. Et første skritt kan være å la verdiene få en større plass i eget språk. Hvor mange lærere og skoleledere kan på strak hånd gjøre rede for skolens viktigste verdier, hvordan de manifesterer seg i praksis, hvilke verdimessige dilemmaer lærerne opplever og hvordan verdiene har endret seg de siste ti årene? Dersom verdiene gjøres mer tydelig, vil de også oppleves sterkere av elever og foreldre. De vil bringes inn i de små samtalene i familien, blant venner og blant kolleger. Dette kan på sikt være en viktig arena for å bygge et godt omdømme. Da må skolen sette verdiene på dagsorden. Ikke bare i seminarer, men på lærerrommet og i klasserommet. Alle har et ansvar for dette, men i en travel hverdag faller det største ansvaret på skoleleder. I et samfunn som stadig er i endring er skolen en av våre viktigste institusjoner. Omdømmet påvirkes både av politiske debatter om skolens resultater og faglige debatter om pedagogisk praksis. Og det blir aldri enighet om resultatene er gode nok eller om hvilke metoder som er best. Da er det viktig at skolen oppleves å være i verdimessig pakt med samfunnet noe som krever synlige verdier og en skoleledelse med høy bevissthet om verdiens betydning. Henning Jakhelln og Trond Welstad (red.) Utdanningsrettslige emner Artikler med utvalgte tema fra skole- og utdanningsrettens område. Kr 929,- / 820 sider Skolelovsamlingen De viktigste lovene og forskriftene skoleledere, skoleeiere og lærere må kjenne til. Ledig stilling som virksomhetsleder/rektor Kleiverud skole For fullstendig utlysningstekst se under «Ledig stilling» Søknadsfrist: Kr 497,- / 480 sider Stilling ledig - Holmestrandkommune.indd Skolelederen 19

20 Nye standarder Standarder for lærere og skoleledere? I Skotland sendes nå nye standarder for lærere og ledere ut på høring. Tekst / Tormod Smedstad I Skotland har de et eget uavhengig og profesjonelt organ, The General Teaching Council for Scotland (GTCS), som utarbeider standarder for undervisning og som arbeider med utvikling og regulering av lærerprofesjonen. De ut arbeider også retningslinjer for all lærerutdanning. GTCS har en frisk målsetting om å bli verdensledende når det gjelder utdanningsspørsmål. Standard for lærere Nå for tida arbeider de med en revidering av standardene innenfor utdanning for å holde tritt med samfunnsutviklingen og fordi utdanningsfeltet stadig er i endring. De profesjonelle standardene som er foreslått har som siktemål å skape et sammenhengende rammeverk som er til støtte for lærere i alle steg i deres karriere. The Standard for Provisional Registration omhandler hva som er forventet av en nyutdannet lærer. Det er nytt sett standarder, i samme dokument, som viser hva som forventes av lærere som har vært igjennom en veiledet praksisperiode på ett år og for de som er i en tidlig fase i sin lærergjerning. Det forventes noe annet av mer erfarne lærere. Det viser The Standard for Career-Long Professional Learning. Dette er laget for å støtte lærere i deres profesjonelle utvikling og fremme tenkning, læring og bedre praksis, opplyses det. Her fremheves også lærerens lederrolle. Denne standarden utgjør et hefte på 11 sider. Her beskrives blant annet hva som kjennetegner en profesjonell yrkesutøvelse: du utvikler din kunnskap, er kritisk og reflektert til egen praksis. Du er læringsleder og du samarbeider med dine kolleger. Du skal ha dypere kunnskap om pedagogikk, læring og fag. Pensum og vurdering likeså samt være orientert om den utdanningspolitiske konteksten. Læreren skal ha en spørrende holdning og være åpen for endringer. Verdiene skal preges av sosial rettferdighet, integritet, tillit og respekt og Nye Ren og klar lyd - helt enkelt Vi er stolte av lydoverføringteknologien i modex. Våre ingeniører har fokusert på å få talen til å høres så naturlig ut som mulig. Elevens fokus skal være på læring og ikke på å prøve å forstå hva som blir sagt. Med radioteknologi som tillater et bredt frekvensområde og god dynamikk, blir lydoverføringen så god at man kan høre de forskjellige nyansene i språket. Vi trenger ikke prøve å etterligne den naturlige lyden gjennom digital konvertering, men overfører heller lyden analogt og ukomprimert. Så lar vi høreapparater og CI gjøre hva de gjør best - å tilpasse lyden til den enkeltes hørselstap. modex markedsføres i Norge av GN ReSound Norge AS, Pb 132 Sentrum, 0102 Oslo, Tlf E-post: info@gnresound.no, 20 Skolelederen