ÅRSRAPPORT 2007 FREDRIKSTAD KOMMUNE

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2007 FREDRIKSTAD KOMMUNE

2 Omslagsbildet: Ragnar Joker Pedersen Ragnar Pedersen ( ) var vitsetegner og tekstforfatter. Han flyttet fra Oslo til Fredrikstad, der han bodde og arbeidet fra 1972, og var en hjertevarm bypatroit. Fra skoletiden til sin død leverte han tegninger under signaturen «Joker». Sammen med Tor Andersen satte han i 1977 opp den første av i alt ni Glade Bjørn-revyer, og skapte blant annet Raymon-figuren. I 1987 flyttet Joker og ensemblet til Pizzanini-teateret, og satte i fire somre opp «buskisene» om Sverre Sørensen. I 1990 tok Ragnar Pedersen og Pål Nielsen over Røde Mølle, der flere lystspill blir satt opp før kommunen overtok den tidligere kinoen i Joker kom senere tilbake på «Mølla» som forfatter av Champagnekvartettens årlige førjulsfarse. Han har skrevet utallige numre for revyer, og holdt en rekke billedutstillinger. - Jokers vitser preges av en enkel og snill crazyhumor med både visuelle poenger Og slående ordspill. For sin innsats for kulturlivet i Fredrikstad fikk han den kommunale Kong Frederiks Hederspris. I 2006 fikk Ragnar «Joker» Pedersen også Oslofjorden Revyfestivals ærespris (Wikipedia). Omslagsbildet er gjengitt etter nr 163 av 250 trykk etter avtale med Jokers arvinger

3 Årsrapport 2007 Fredrikstad kommune

4

5 INNHOLD RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 1 ORGANISERING... 3 Politisk organisering... 3 Administrativ organisering... 4 ØKONOMISK RESULTAT - ÅRSBERETNING Økonomiske nøkkeltall... 6 Driftsregnskapet... 7 Investeringsregnskapet Balansen PERSONALRESSURSER Årsverk Overtid Sykefravær Arbeidsmiljøutvikling Likestilling BEFOLKNINGSUTVIKLING INFORMASJON OG BRUKERMEDVIRKNING BALANSERT MÅLSTYRING NØKKELTALL FOR SAMMENLIGNING PLAN- OG MILJØSEKSJONEN KULTUR- OG NÆRINGSSEKSJONEN TEKNISK DRIFT OMSORGS- OG OPPVEKSTSEKSJONEN Barnehageetaten Skoleetaten Sosial- og familieetaten Omsorgsetaten Felles oppgaver og administrasjon SENTRALADMINISTRASJON KIRKEN FINANS VEDLEGG 1. Måloppnåelse for seksjoner og etater 2. Revisjonsberetning

6

7 RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR Positivt resultat på 110,8 millioner kroner For tredje år på rad avsluttes regnskapet med et positivt resultat. Et overskudd på nesten 111 millioner kroner er tilfredsstillende og åpner for nye muligheter. Disponering av et slikt overskudd er både en økonomisk og politisk utfordring. Det er viktig å velge langsiktige løsninger som bidrar til stabile tjenester. Det er også endringer i driftsforutsetningene som øker de økonomiske utfordringene i budsjettet for 2008 og i gjeldende handlingsplan. Noen hovedpunkter fra 2007 Kommunen yter et stort spekter av tjenester innenfor en driftsramme på nesten 3,6 milliarder kroner. Det er ansatte i kommunen som fyller årsverk. Investeringsregnskapet viser at det er gjennomført investeringstiltak for mer enn 670 millioner kroner. Årsrapporten gir en oversikt over overordnede resultater, utviklingstrekk og analyser. I slutten av april åpnet Kulturhuset Blå Grotte. Dette ble markert med en åpningsuke med stor aktivitet og bredde. Fredrikstad ble utpekt til årets kulturskolekommune For 6. gang på rad og for 9. gang totalt ble kinoen utnevnt til årets kino. Klima- og energiplanen ble revidert og vedtatt i Bystyret. Fredrikstad kommune overtok ansvaret for feier, brann-, redningsberedskapen i Hvaler kommune. Kommunens gatebelysning og lysløyper er fri for miljøgiften PCB. I tillegg til miljøgevinsten innebærer dette energisparing. Eierstrategiprosjektet for kommunale boliger er fulgt opp ved at 40 boliger er ferdigstilt. I planperioden fram til 2011 er det planlagt 230 boliger. Leveringssikkerheten for vann er bedret ved at det er lagt ny hovedvannledning fra Kjølstadkummen til Torsnesveien som erstatning for deler av den gamle ringledningen. Innenfor personalpolitikken er det arbeidet videre med Kvalitetskommuneprogrammet Innsatskommune sykefravær med styringsgruppe for PIA (Plan for inkluderende arbeidsliv i Fredrikstad kommune). Prosjektene Gravid i arbeid (GIA), og Spesialisert fysikalsk behandling og ergonomisk tilrettelegging ble startet opp som en del av PIA. Kommunens nettportal ble fornyet og relansert på høsten med ny layout, lettere adgang til tjenester og dialogmuligheter for kommunens brukere og innbyggere. I samarbeid med private er det etablert 225 nye barnehageplasser. I henhold til statlige kriterier har Fredrikstad kommune dermed oppnådd full barnehagedekning. Det er opprettet tilbud til minoritetspråklige barn som ikke hadde barnehageplass, ved St. Croix og de 5 åpne barnehagene. Totalrenovering av Hauge skole er avsluttet i Bygge- / rehabiliteringsarbeider er i gang ved Cicignon og Slevik skoler. Innen sosialtjenesten har flere brukere blitt selvhjulpne. Dette har gitt en betydelig reduksjon i utgiftene sammenlignet med Bygging av Gressvik sykehjem går etter planen, og sykehjemmet åpnes i mars Side 1

8 Økonomi Det er positivt at virksomhetene har holdt driften innenfor budsjettrammene og samtidig har klart å spare noe. Dette skyldes i stor grad at ledige stillinger er holdt vakante, merinntekter fra sykepengerefusjoner og restriktiv bruk av vikarer. Virksomhetene har med dette mulighet til å egenfinansiere prioriterte driftstiltak og mindre investeringer ved bruk av overskudd. Den store skattesvikten er bekymringsfull selv om dette på kort sikt ble kompensert gjennom rammetilskuddet. Dette betyr imidlertid at Fredrikstad kommune og de øvrige Østfold byene har en lavere skattevekst enn landet for øvrig. Dette er en utfordring for 2008 siden skattesvikten i 2007 ble større enn forutsatt i budsjettforutsetningene for Et annet bidrag til resultatet er merinntekter i forhold til kompensasjon for merverdiavgift (investeringer). Dette gir inntekter på kort sikt, men innebærer langsiktige utfordringer i form av økte kapitalkostnader siden store deler av investeringsvolumet er lånefinansiert. Rådmannens vurdering - disponering av overskuddet Rådmannen vil anbefale at deler av overskuddet settes av for å møte de framtidige utfordringene i forhold til virksomhetenes bruk av opparbeidet overskudd, eventuell svikt i inntektene, økte renter og pensjonsutgifter. Det er gitt politiske signaler i forhold til bruk av noe av overskuddet til finansiering av blant annet økt vedlikehold av bygningsmassen. I økonomikommentarene vil det framkomme at deler av overskuddet kommer fra bruk av tidligere års overskudd og bruk av fond (inntektsføringer). Dette bør gi noen føringer i forhold til disponering av overskuddet. Fredrikstad, 31. mars 2008 Kjell Kåresen Samlet sett er 17,8 millioner kroner av kommunens overskudd for 2007 knyttet til pensjonselementene. Finanspostene har gitt positivt bidrag til resultatet. Den internasjonale finansuroen og utviklingen i verdensøkonomien er imidlertid en ny rammebetingelse som ikke i tilstrekkelig grad er fanget opp i budsjettforutsetningene for I gjeldende handlingsplan er de framtidige driftsinntektene redusert gjennom nedtrapping av eiendomsskatten. Potensialet i de øvrige frie inntektene er allerede utnyttet. Ved rullering av handlingsplanen er utfordringen å utvikle tjenesteytingen innenfor inntektsrammene. Samtidig skal kommunen dekke behovet til nye brukere. Kommuneplanen legger viktige føringer for utvikling av Fredrikstad samfunnet. Dette er grunnlaget for kommunens vekstkraft og framtidige skatteinntekter og må prioriteres. Side 2

9 ORGANISERING Politisk organisering Figuren nedenfor viser den politiske organiseringen. Tallene viser antall medlemmer i de ulike utvalgene. Kommunalutvalget er lagt ned i BYSTYRET 53 Kontrollutvalget 5 Formannskapet 13 Partsammensatte utvalg: Seksjons- og etatsutvalgene: Andre utvalg: Administrasjonsutvalget 10 Arbeidsmiljøutvalget 10 Kultur- og næringsutvalget 9 Teknisk utvalg 9 Plan- og byggekomiteen 5 Klageutvalget 5 Kontrollutvalget (Alkoholloven) 5 FREVAR KF Styret 7 Planutvalget (PBL) 11 Eldrerådet 7 Sosial- og omsorgsutvalget 9 Likestillingsutvalget 7 Oppvekstutvalget 9 Overformynderiet 3 Forliksrådet 3 Skatteutvalget 5 Skattetakstnemda 5 Overskattetakstnemda 6 Råd for funksjonshemmede 7 Flerkulturell kontaktutvalg 8 Primærnæringsutvalget 5 Side 3

10 Administrativ organisering Fredrikstad kommune består av 6 seksjoner. Omsorgs- og oppvekstseksjonen er igjen inndelt i fagetater. Kultur- og næringsseksjonen har ansvaret for Roald Amundsens Minne. En utredning om stedet pågår, og fra januar 2008 vil Opplev Fredrikstad ha to års prøvedrift av stedet for å se om stedet er egnet som turistmål. Stiftelsen Fredrikstad Museum er ikke en del av kommunens organisasjon, men har klare bånd til Fredrikstad kommune og Kultur- og næringsseksjonen. Stiftelsen mottar vel 2 millioner i årlig driftstilskudd. Stiftelsen driver Viken kystkultursenter og forvalter kommunens kunstsamling på vegne av Fredrikstad kommune. Røde mølle ble nedlagt 31. desember Aktiviteten er flyttet til Blå Grotte i I Teknisk drift ble virksomhetene Vei, Vann og avløp i tillegg til maskinførerne i Maskinsentralen slått sammen til en virksomhet under navnet Vei, vann og avløp fra 1. januar Rådmann Sentraladministrasjon: Seksjon for økonomi og kommunikasjon - 6 avdelinger Organisasjonsseksjonen - 8 avdelinger Kultur- og næringsseksjonen Stab + 7 virksomheter Plan- og miljøseksjonen Stab + 5 virksomheter Omsorgs- og oppvekstseksjonen Teknisk drift Stab + 7 virksomheter Fellesstab Fagetat barnehage 20 virksomheter Fagetat skole 33 virksomheter Fagetat sosial og familie 7 virksomheter Fagetat Omsorg 20 virksomheter Side 4

11 ØKONOMISK RESULTAT - ÅRSBERETNING 2007 Overskudd på 110,8 millioner kroner Driftsregnskapet avsluttes med et overskudd på 110,8 millioner kroner. Netto driftsresultat er på 62,3 millioner kroner. Regnskapsmessig overskudd er større enn netto driftsresultat. Dette skyldes inntektsføring av overskudd fra 2006 og netto bruk av fond. Netto bruk av fond innebærer at det er brukt av egenkapitalen til drift og investeringer i Hovedtrekk for 2007 og utgangspunkt for 2008 Skatteinngangen utviklet seg tidlig i året i negativ retning i forhold til budsjettet og mindreinntekten ble tilslutt på 52,3 millioner kroner. Skatteveksten målt i inntekt per innbygger var lavere i Fredrikstad enn landet for øvrig slik at dette ble kompensert gjennom inntektsutjevningen. Netto ble det en pluss på 5,2 millioner kroner. Merverdiavgiftskompensasjonen for investeringer inntektsføres i driftsregnskapet. Dette er en ordning som vil bli endret fra 2009, ved at kompensasjonen føres direkte i investeringsregnskapet på det enkelte anlegget. Overgangsordningen som er nødvendig på grunn av inntektsbortfallet fra 2009 er ikke klar. Denne endringen og etterslep fra 2005 og 2006 (mindreinntekter) medførte at budsjettet på denne inntektsposten ble budsjettert forsiktig for ikke å blåse opp driftsnivået med inntekter som vil forsvinne. Etterslepet er i stor grad tatt igjen og merinntekten i forhold til budsjett er derfor på drøye 42,0 millioner kroner. Et høyt investeringsnivå gir en høy engangsinntekt, men øker også de framtidige kapitalkostnadene. Finansposter og inntektsposter som følger renteutviklingen viser samlet en netto mindreutgift på 25,3 millioner kroner. Dette er et resultat satt sammen av mange forskjellige poster som går i forskjellig retning. Et høyere flytende rentenivå gir utfordringer i forhold til gjeldsporteføljen, men er positivt for den kortsiktige likviditeten og kompensasjonstilskuddene fra staten. Posisjonering av den langsiktige overskuddslikviditeten i forhold til aksjer og renter, har vært en større utfordring i 2007 enn i de tidligere årene. Pensjonskostnader er en utfordring som kommunesektoren vil møte i de kommende årene. Regelverket for regnskapsføringen medfører at deler av utgiften inntektsføres i regnskapsåret (positivt premieavvik), men dekkes inn over 15 år. Positivt premieavvik ble vesentlig høyere enn forventet i 2007, men innebærer at de framtidige pensjonsutgiftene vil øke som en følge av blant annet nedbetaling av opparbeidet premieavvik. En inntekt på rundt 20 millioner kroner fra 2007 skal utgiftsføres over de 15 neste årene. Ved utløpet av 2008 er samlet premieavvik anslått til 160 millioner kroner. Samlet sett er 17,8 millioner kroner av kommunens overskudd for 2007 knyttet til pensjonselementene inklusiv arbeidsgiveravgift. Seksjonene viser i sum en mindreutgift på 22,3 millioner kroner i forhold til budsjett. Dette viser at alle virksomhetene totalt sett har klart å holde seg innenfor vedtatte driftsforutsetninger. Overskuddet i 2007 er et godt grunnlag for å bygge reserver for den framtidige driften. Skatteinngangen i 2008 er usikker og de frie inntektene er avhengig av inntektsutjevningen. Resultatet fra finanspostene er mer usikre i 2008 siden starten på året er negativ og rentenivået er høyt. Pensjonsutgiftene blir også en utfordring framover. Rådmannen vil anbefale at deler av overskuddet settes av til et eller flere driftsfond: - Til finansiering av virksomhetenes planlagte bruk av overskudd i Reserve i forhold til eventuell inntektssvikt. - Bufferfond renter for å dekke eventuelle netto merutgifter på finanspostene. - Dekning av framtidige pensjonsutgifter. Det er gitt noen politiske signaler om disponering av deler av overskuddet til blant annet økt vedlikehold av bygningsmassen. Side 5

12 Økonomiske nøkkeltall 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0-50,0-100, ,6% Netto driftsresulatet i kroner (i millioner kroner) 166,2 195,7 62, ,0 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 5,4% 5,9% 1,8% De to første figurene viser utviklingen i netto driftsresultat uttrykt i kroner og i prosent av brutto driftsinntekter. Netto driftsresultat viser resultatet før bruk og avsetninger til fond, overføring til investeringsregnskapet (egenkapitalfinansiering) og inndekking av tidligere års underskudd (når det er aktuelt) eller inntektsføring av tidligere års overskudd. Netto driftsresultat er redusert fra 195,7 millioner kroner i 2006 til 62,3 millioner kroner i I prosent av driftsinntektene utgjør dette henholdsvis 5,9% og 1,8%. Anbefalt nivå er at netto driftsresultat utgjør 3,0% av brutto driftsinntekter. Som det framgår av figurene har resultat forbedringen vært betydelig fram til og med Reduksjonen er relativt stor fra 2006 til Fra 2006 har driftsutgiftene økt nominelt med 8,9%, netto finanskostnader med 12,4%, mens inntektene har økt med 4,8%. Dette reduserer netto driftsresultat ,5% Netto renter og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter 3,7% 4,7% 5,4% Overskuddet på 110,8 millioner kroner framkommer ved at overskuddet fra 2006 inntektsføres i 2007 og bruk av fond (inntektsføring fra fond) er større enn overføring til investeringsregnskapet og avsetning til fond. Netto finanspostenes andel øker på grunn av stigende rentenivå og økning i gjeldsvolumet Fordeling av utgifter i prosent av totale utgifter Lønn 61,6 62,0 Ordinære driftsutgifter 13,2 13,1 Overføringer 11,5 11,7 Renter og avdrag 7,7 7,3 Kjøp av tjenester 6,0 6,0 Fordeling av inntekter i prosent av totale inntekter Skatteinntekter 39,4 43,1 Rammetilskudd 20,6 18,6 Salgs- og leieinntekter 15,9 15,8 Refusjoner og overføringer 21,8 20,1 Renter, utbytte og mottatte avdrag 2,3 2,3 Tabellene viser sammensetningen av kommunens utgifts- og inntektsarter. På utgiftssiden er det relativt marginale endringer. På inntektssiden er andelen skatteinntekter redusert, mens rammetilskuddet er økt. Dette skyldes skattesvikt og redusert eiendomsskatt. Skattesvikten kompenseres gjennom rammetilskuddet (inntektsutjevningen). Refusjonsinntektene øker blant annet som følge av merinntekter fra merverdiavgiftskompensasjonen for investeringer. Side 6

13 Driftsregnskapet Regnskap Justert Opprinnelig Regnskap 2007 budsjett 2007 budsjett Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger 1) Fordelte utgifter 2) Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Finansutgifter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk ) Avskrivninger føres for å beregne kapitalslitet. Dette korrigeres resultatmessig når netto driftsresultat beregnes. 2) Består av internt salg, inntekt av fordelte utgifter og motpost til fordelte utgifter til riktig KOSTRA-funksjon. Frie inntekter De frie inntektspostene skatt, rammetilskudd og eiendomsskatt viser en mindreinntekt på 1,6 millioner kroner. Merverdiavgiftskompensasjonen (investeringer) som kommunene mottar avhenger av investeringsnivået og er mer årsuavhengig siden denne også fanger opp etterslep fra tidligere år. Merinntekten i forhold til budsjettet er på 41,8 millioner kroner. Side 7

14 Frie inntekter ink. mva-komp. investeringer Tall i tusen kroner* Regnskap Budsjett Avvik Skatteinntekter Rammetilskudd Eiendomsskatt Mva- komp. inv * Negativt avvik = mindre inntekt I forhold til 2006 er skatteinntektene redusert med 1,9 prosent som er en mindreinntekt på nesten 24,0 millioner kroner. I forhold til årets budsjett er mindreinntekten på 52,3 millioner kroner. Prognosen gjennom året fram mot høsten tydet på en svikt på 30,0 millioner kroner, og dette nivået ble lagt til grunn for skatteinngangen for Siden svikten ble større, innebærer dette en større risiko i forhold til budsjettet for Skatteinngangen inkludert selskapsskatten utgjør bare 86,1 prosent av landssnittet per innbygger og utløser inntektsutjevning gjennom inntektssystemet. Samlet skatt og rammetilskudd løftes opp til 93,7 prosent av landssnittet og skattesvikten kompenseres. Hovedtyngden av merinntektene fra rammetilskuddet skyldes inntektsutjevningen. Innføring av frukt og grønt i ungdomskolen har økt rammetilskuddet med 1,2 millioner kroner. Beløpet er overført til skoleetaten. Eiendomsskatten per bolig og fritidseiendom ble redusert fra 3,6 promille til 3,0 promille, og det ble innført et bunnfradrag på kroner per enhet. I budsjettet ble inntekten beregnet til 160,0 millioner kroner, men regnskapet viste tidlig en mindreinntekt på 6,6 millioner kroner. I forhold til 2006 er eiendomsskatten redusert med 39,4 millioner kroner. Budsjettert inntekt for merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer tok utgangspunkt i et forsiktig anslag siden det var varslet at ordningen ville opphøre fra 2009 med ukjent overgangsordning (tidlig høst 2006). I tillegg har det vært forskyvning av investeringer som har gitt mindreinntekter de siste årene. Etterslepet i investeringer ble i stor grad tatt igjen i 2007 slik at det ble merinntekter på inntektsposten i forhold til budsjettet. Øvrige inntekter Dette er inntekter som føres på de enkelte ansvar og tjenester. I det følgende kommenteres noen hovedpunkter med større avvik i forhold til budsjett. I oversikten framkommer det relativt store avvik mellom opprinnelig og justert budsjett. Dette skyldes hovedsakelig korrigering/flytting mellom inntektsarter slik at justert budsjett blir riktig. Egen- og brukerbetalinger viser en merinntekt på 3,1 millioner kroner. Dette skyldes hovedsakelig at en del korttidsplasser på sykehjemmene er belagt med langtidspasienter. Dette gir høyere inntekter. Flere barn i barnehagene gir også høyere inntekter. Andre salgs- og leieinntekter viser en merinntekt på totalt 17,7 millioner kroner. Dette er en sum av mange inntektsposter. Overføringer med krav til motytelse viser en merinntekt på 125,3 millioner kroner. Posten omfatter refusjonsinntekter der kommunen får betalt for utlegg som den har pådratt seg for andre. Sykelønnsrefusjoner har gitt den største merinntekten med 52,4 millioner kroner, deretter kommer merverdiavgiftskompensasjonen for investeringer med 41,8 millioner kroner. Sistnevnte er omtalt tidligere. Merverdiavgiftskompensasjon fra driften har en merinntekt på 12,5 millioner kroner og har en tilsvarende merutgift. Refusjoner fra andre kommuner og private utgjør i sum en merinntekt på 14,4 millioner kroner. Andre statlige overføringer viser relativt marginale merinntekter. Utgifter Det vises til økonomikommentarer på de enkelte tjenesteområdene. Side 8

15 Finansposter Tall i tusen kroner Regnskap Budsjett Avvik Renteutgifter Renteutgifter lån Avdrag lån Div. gebyrer Rentestyrking av inv.fond Rentestyrking av VARF fond* Renteinntekter Løpende renter Langsiktig forvaltning (netto) Formidlingslån Tillegg VARF - kalk. poster , * Vann, avløp og renovasjonsfond Mer utfyllende kommentarer i forhold til resultater, beholdningsendringer, gjeldsutvikling og lignende kommenteres under balansen og i eget kapittel Finans. Global finansuro har utover høsten 2007 resultert i et turbulent aksjemarked og høye flytende renter. Risikomarginen på rentene er på et historisk høyt nivå. Sistnevnte gir utslag i rentekostnadene og i renteinntektene (flytende renter) har vært et mer krevende år, og senhøsten har gitt nye utfordringer som ikke er fanget opp i budsjettforutsetningene for I budsjettet for 2007 var det tatt høyde for forventet renteøkning gjennom året for den flytende låneporteføljen og nye låneopptak. Resultatet viser at rentekostnadene ble holdt marginalt innenfor budsjettforutsetningen. Innsparing på avdragsposten skyldes at nytt lån ble tatt opp slik at første forfall kommer i Nytt lån ga god likviditet og høye renteinntekter på høsten. Likviditeten ble brukt opp utover året. Et høyere rentenivå gir også merinntekter i forhold til rentene fra formidlingslån (startlån) lånt ut til kommunens innbyggere. Den langsiktige renteforvaltningen ga en mindreinntekt på 1,5 millioner kroner i forhold til budsjettet. Dette skyldes hovedsakelig en svakere utvikling i aksjemarkedene gjennom høsten. Rentestyrking av investeringsfond (kapitaluttak fra Fredrikstad Energi AS) er justering av fondet for å kompensere for prisstigning. Det er budsjettert nivå som er overført. Renteutviklingen har gitt større belastning i selvkostregnskapet for vann, avløp, renovasjon og feier. Dette belastes selvkostregnskapet og blir en positiv kalkulatorisk inntekt i kommunens regnskap. VARF-fondene er styrket med renter for å kompensere brukernes rentetap ved å binde opp kapital i fondene. Utbytte og overføringer Tall i tusen kroner Regnskap Budsjett Avvik Fredrikstad Energi , , ,0 Østfold Energi 4 060, ,0-940,0 Hafslund 147,0 0,0 147,0 Div. 18,2 0,0 18, , , ,8 Fra FREVAR KF 3 000, ,0 0,0 Kompensasjonstilskudd fra staten Tall i tusen kroner Regnskap Budsjett Avvik Pleie- og omsorg , , ,3 Skole , , ,5 Kirke 86,9 304,0-217, , , ,7 Østfold Energi AS har i tillegg gitt et ekstraordinært utbytte på rundt 8,6 millioner kroner som er ført i investeringsregnskapet. Tilskuddene dekker kapitalkostnader og følger Husbankens flytende renter. Disse har økt i løpet av året og gir høyere inntekter. Kommunens rentekostnader har også økt. Side 9

16 Pensjon Fredrikstad kommune regnskapsførte i 2007 følgende pensjonskostnader til Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK): Pensjonsutgifter KLP SPK Tall i millioner kroner Ordinær premie, sikringsordning og pensjonskontor 139,4 115,7 41,3 43,2 Reguleringspremie 93,7 81,1.. Årets premieavvik ,7-19,7 4,6-2,3 Amortisert premieavvik for ,7 2,4 0,9 0,8 Tilbakeført overskudd til premiefond -41,0-22,0.. Egenkapitalinnskudd 7,1 8,2.. Note: I tillegg kommer arbeidsgiveravgift med unntak av på egenkapitalinnskuddet. At premieavviket har et negativt fortegn betyr at det er en inntektsføring. Fra budsjettet ble lagt høsten 2006 og gjennom 2007 har det skjedd endringer i flere av elementene i pensjonskostnadene fra KLP. Reguleringspremien har økt, tilbakeført overskudd (benyttet til redusert premie) ble noe større enn forutsatt og premieavviket økte. Det ble derfor besluttet å redusere den prosenten som trekkes fra virksomhetene fra 1. juli 2007 og ut året. Den reduserte pensjonsutgiften har kompensert deler av lønnsoppgjøret som ble dyrere enn forutsatt i budsjettet. Det tilbakeførte overskuddet for 2006 til premiefondet er ikke utbetalt til kommunen, men har gått til å redusere de ordinære premieinnbetalingene som kommunen mottar gjennom året. Dersom overskuddet hadde blitt utbetalt ville ordinære premier blitt tilsvarende høyere, slik at samlet kostnad hadde blitt den samme. Beregning av netto pensjonskostnad er basert på prinsipper fastsatt i en regnskapsstandard og skal i utgangspunktet gi en stabil og jevn fordeling av pensjonskostnaden over tid. Beregning av faktisk innbetalt pensjonspremie er basert på andre prinsipper. Forskjellen mellom disse betegnes premieavvik. Hvis innbetalt premie er større enn kostnaden, skal differansen inntektsføres i regnskapet og omvendt hvis lavere. Avviket utgifts- eller inntektsføres over 15 år. For 2007 er det for KLP inntektsført positivt premieavvik med tilhørende arbeidsgiveravgift. Det positive premieavviket ble vesentlig større enn varslet ved utarbeidelsen av budsjett 2007, og ble først endelig avklart sent på året og har bidratt til årets overskudd. I samsvar med regelverket vil dette premieavviket utgiftsføres (belastes driftsregnskapet) over de neste 15 årene for å jevne ut årets pensjonskostnad. For SPK ble det i 2007 utgiftsført et negativt premieavvik med tilhørende arbeidsgiveravgift. Det negative premieavviket ble noe lavere enn varslet ved utarbeidelsen av budsjett I samsvar med regelverket vil dette premieavviket inntektsføres over de neste 15 årene for å jevne ut årets pensjonskostnad. Ved utløpet av 2008 er totalt samlet premieavvik beregnet til 160,0 millioner kroner. Samlet sett er 17,8 millioner kroner av kommunens overskudd 2007 knyttet til pensjonselementene inklusiv arbeidsgiveravgift. Det innbetalte egenkapitalinnskuddet til KLP på 7,1 millioner kroner er belastet kommunens investeringsregnskap og finansiert av det frie investeringsfondet. Side 10

17 Resultater seksjoner Tabellen nedenfor viser avviket mellom nettobudsjett og regnskap på de forskjellige tjenesteområdene. Det vises til nærmere kommentarer i omtalen på de enkelte tjenesteområdene. Tjenesteområder Regnskap Budsjett Avvik I millioner kroner Sentraladministrasjonen 124,3 129,8 5,5 Plan og miljø 27,3 26,5-0,8 Kultur og næring 86,9 88,4 1,5 Teknisk drift 198,3 201,8 3,5 436,3 446,4 9,7 Omsorg og oppvekst - Felles 30,0 33,1 3,1 - Barnehage 22,0 25,6 3,6 - Grunnskole 534,1 534,8 0,7 - Familie og sosial 381,2 379,1-2,1 - Omsorg 652,1 659,4 7,3 OO samlet 1 619, ,1 12,6 Sum avvik drift 2 055, ,5 22,3 Over- og underskudd virksomheter Innenfor mål- og rammestyringsmodellen har den enkelte virksomhetsleder myndighet til å disponere ressursene som er knyttet til det tjenestetilbudet som vedkommende har ansvaret for. Et eventuelt overskudd i forhold til vedtatt netto budsjettramme blir overført til senere år (innenfor visse rammer) og et eventuelt merforbruk skal dekkes inn senest i løpet av tre år. Før resultatene for driftsåret 2007 har virksomhetene i sum et oppsamlet overskudd på 30,7 millioner kroner og oppsamlet underskudd på 39,1 millioner kroner. I 2007 ble det brukt 23,3 millioner kroner av tidligere års overskudd til å finansiere driftstiltak eller mindre investeringer. Interne finanstransaksjoner Interne finanstransaksjoner omfatter inntektsføring av overskuddet for Overskuddet ble i sin helhet disponert til driftsog investeringstiltak. Sistnevnte framkommer som overføring til investeringsregnskapet. Avsetning og bruk av disposisjonsfond gjelder i hovedsak avsetning til overskuddsfond og bruk av tilsvarende fond for å finansiere driftsutgiftene (i virksomhetene). Bundne driftsfond omfatter blant annet regnskapsføring i forhold til selvkostområdene vann, avløp, renovasjon og feier. Bruk og status av fond omtales nærmere i forbindelse med investeringsregnskapet og balansen. Gjennom driftsåret 2007 har virksomhetene et samlet overskudd på 43,6 millioner kroner og tilsvarende et samlet underskudd på 21,3 millioner kroner. Dette inngår som et element i kommunens totale overskudd. I 2008 har virksomhetene behov for å benytte 32,2 millioner kroner av opparbeidet overskudd. Virksomheter med underskudd skal dekke inn 5,1 millioner kroner. Det står igjen et disposisjonsfond på 1,0 millioner kroner til finansiering av dette fra Det er derfor nødvendig å sette av minimum 26,2 millioner kroner fra årets overskudd for å finansiere behovet. Side 11

18 Investeringsregnskapet Regnskap Justert Opprinnelig Regnskap Tall i tusen kroner 2007 budsjett 2007 budsjett Administrasjon og fellesutgifter Oppveksttjenester Omsorgstjenester Helse- og sosialtjenester Næringsområder og miljø Boligområder Kultur Kirke Vann, avløp og renovasjon Samferdsel og andre tekniske tjenester Sum investeringsutgifter Avdrag på lån til videreutlån Utlån, kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års merforbruk i investering Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Styrking av likviditetsreserven 12 Sum finansieringsbehov Overføring fra årets driftsregnskap Tilskudd og refusjoner Salg av fast eiendom Andre inntekter Mottatte avdrag på utlån, salg av aksjer og andeler Bruk av disposisjonsfond 102 Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserven 0 Bruk av lån Sum finansiering Regnskapsmessig mindreforbruk Det er igangsatt og gjennomført investeringstiltak på totalt 670,3 millioner kroner. Noen av de større investeringene i 2007: Innen IT området har ytterligere 20 kommunale virksomheter blitt koplet opp på eget nett via master trådløs kommunikasjon, datalagringssystemene er oppgradert og utvidet og ny Office plattform er innført. Hauge skole - Utvidelse og rehabilitering ferdigstilt. Skolen tok nye lokaler i bruk i midten av desember. Cicignon barne- og ungdomsskole Utvidelse og rehabilitering av eksisterende skolebygg. Byggestart februar 2007 og forventes ferdigstilt vinteren Torsnes skole - Forprosjekt og anbud ferdigstilt 2007 og forventet ferdigstillelse vinteren Slevik skole Inneklimatiltak og utvidelse/rehabilitering av gymsal. Byggestart var juni 2007 og er forventet ferdig til skolestart høsten Paviljonger - Etablert midlertidig skoleløsning for hele Cicignon barneog ungdomskole på Tollbodplassen. I tillegg er det tilført paviljonger ved Trosvik skole, Trara skole og Lunde skole. Gressvik sykehjem Byggearbeidene ble avsluttet før jul, og sykehjemmet tas i bruk i første kvartal i Det har vært barnehageutbygging ved Kongsten, Torstroll, Bjørneklova, Løen og Gressvik barnehager. I tillegg har det vært brukt rehabiliteringsmidler avsatt til barnehager. Oppfølging av boligstrategiprosjektet med kjøp og investeringer i nye utleieboliger. Kulturhuset Blå Grotte er overdratt til kommunen. Side 12

19 Kjøp av Forsvarets eiendommer på Østsiden. IKT investeringer i skolen. Stjernehallen kuldeanlegg og banedekke. Kongstenhallen, friluftsbad - Gjennomført fase 1 i rehabiliteringsplan, men det er avdekket forhold ved vannbehandlingsanlegget som må undersøkes nærmere. Saken følges opp i Innenfor vann og avløp (selvfinansierende anlegg) er det lagt frem en avslutningssak hvor 9 anlegg med en totalramme på 43,9 millioner kroner, har en besparelse på 4,6 millioner kroner. 6 prosjekter med en kostnadsramme på 22,3 millioner kroner er utsatt for å redusere kapitalkostnadene. For øvrig er det ringledningen som har krevd ressurser. Kirken - videreføring av byggingen av Rolvsøy menighetssenter, rehabilitering av Glemmen og Gressvik kirke, ombygging av kapellet på Leie gravlund, omfattende rehabiliteringsarbeider på Vestre Gravlund. Oppstart av arbeidene på Kråkerøy menighetssenter. Ordinære avdrag på formidlingslån føres i investeringsregnskapet og er i samsvar med budsjett. Ekstraordinære innbetalinger fra kommunens lånekunder i 2006 på 25,6 millioner kroner er brukt til nedbetaling av Startlån i Husbanken. Kommunens lånekunder har totalt innbetalt avdrag og innløsing av etablerings- og startlån med 51,2 millioner kroner. Av dette er 41,9 millioner kroner ekstraordinære avdrag som skal gå til nedbetaling av lån i 2008 og 9,3 millioner kroner er ordinære låneavdrag. Det vises for øvrig til nærmere kommentarer i forbindelse med utlånsaktiviteten under balansen. Overføring fra driftsregnskapet gjelder i hovedsak oppfølging av bystyrets vedtak om disponering av årsresultatet for Store deler ble avsatt til investeringsformål. I tillegg kommer rentestyrking av fond etter kapitaluttak i Fredrikstad Energi AS. Tilskudd og refusjoner omfatter statstilskudd i forbindelse med Gressvik sykehjem og til kjøp og bygging av utleieboliger. Et større næringsareal i Borgarveien ble solgt for 11 millioner kroner. Det er innløst 58 festekontrakter for 10 millioner kroner og det er solgt tilleggstomter og næringstomter. Kommunen innløste selv én festekontrakt til en verdi av 2,2 millioner kroner. Utbyggingsavdelingen har satt i gang arbeider med vei, vann og avløp i Pansvei og på Ambjørnrød, og anleggsarbeid på Bråthen/Begby. Inntekter fra boligområder kommer fra salg av tomter i Pansvei og inndekking av utlegg fra samarbeidspartnere på Bråthen/Begby. Sistnevnte er ført under posten tilskudd og refusjoner. Inntekter fra næringsområder kommer hovedsakelig fra utbyggingsområde Øra øst. Utgiftene er belastet investeringsanlegg som er avsluttet i regnskapet i tidligere år. Merinntektene utover årets kostnader til opparbeiding av nye arealer utgjør 41,9 millioner kroner. Disse er avsatt på egne frie investeringsfond som er knyttet opp mot eiendomsutviklingsaktiviteten. Behov og alternativ bruk av disse blir vurdert i sammenheng med kommunens framtidige finansieringsbehov. Det er solgt boliger og leiligheter for 17,6 millioner kroner. Inntektene benyttes i oppfølging av eierstrategiprosjektet. Uhensiktmessige boliger selges og kapitalen benyttes til å opparbeide en boligmasse som er tilpasset kommunens behov. Ekstraordinært utbytte fra Østfold Energi AS på 8,6 millioner kroner er ført som inntekt i investeringsregnskapet. Dette er satt av på eget investeringsfond. Låneutvikling og avsetning og bruk av fond kommenteres i forbindelse med balansen. Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse etter at de ovennevnte merinntektene fra salg av tomt og grunn er avsatt til investeringsfond. Side 13

20 Balansen Tall i kroner EIENDELER Anleggsmidler Herav: Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Herav: Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater Obligasjoner Kasse, postgiro, bankinnskudd SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Herav: Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Udekket i inv.regnskap Likviditetsreserve Kapitalkonto Langsiktig gjeld Herav: Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonslån Sertifikatlån 0 0 Andre lån Kortsiktig gjeld Herav: Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Premieavvik SUM EGENKAPITAL OG GJELD Anleggsmidler Nye investeringer framkommer gjennom volumveksten i faste eiendommer og anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler. I slutten av året har Fredrikstad kommune og Hvaler kommune solgt sine eierposter i Fredrikstad Distriktetsrutebiler AS til Nettbuss Østfold AS. Samtidig har kommunene kjøpt FDR s eierpost på 50 prosent i BorgBuss AS. Ny eierfordeling i BorgBuss AS blir Fredrikstad kommune med 35,5 prosent, Hvaler kommune med 14,5 prosent og Nettbuss Østfold AS med 50,0 prosent. Side 14

21 Utlån (formidlingslån) Kommunen har lånt ut 60,3 millioner kroner i Ved utløpet av året har Fredrikstad kommune et utlånsvolum på 231 millioner kroner. Lånekundene har innløst lån med 41,9 millioner kroner (ekstraordinære avdrag - Startlån). Dette skal i henhold til regelverket benyttes til nedbetaling av lån i Udisponerte ekstraordinære avdrag fra 2006 på 25,6 millioner kroner er brukt til nedbetaling av Startlån i Lånekundene har betalt 10,4 millioner kroner i renter og 9,3 millioner kroner i ordinære avdrag. Det er tatt opp 100 millioner kroner i nye startlån i Det er opparbeidet fond på cirka 24 millioner kroner etter mottatte avdrag i forhold til den tidligere etableringslåneordningen. Disse midlene kan benyttes til nedbetaling av gjeld eller til nye utlån. Dette vurderes i Fond status og utvikling Fondsutvikling Tall i tusen kroner Endring Disposisjonsfond* Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond ** Bundne investeringsfond Sum * Herav fritt disposisjonsfond kroner **Herav fritt investeringsfond kroner Av større fond kan nevnes: Fritt disponibelt investeringsfond (UK2004) har en bokført saldo på 88,5 millioner kroner. I budsjettet for 2008 er det netto disponert 11,0 millioner kroner av dette fondet. Investeringsfondet er styrket gjennom året etter tilbakeføringer av interne lån, spillemiddeltilskudd og midlertidig finansiering av tidligere års investeringsregnskap. Fondet er også styrket med udisponert saldo fra andre fond med 31,7 millioner kroner etter vedtak i Bystyret. Investeringsfond finansiert med kapitaluttak fra Fredrikstad Energi AS er styrket med renter for å opprettholde realverdien. Fondet er nå på 240,3 millioner kroner etter rentestyrking med 4,6 millioner kroner. Fondsavsetninger etter salg av bolig- og næringstomter er på 65,0 millioner kroner etter at merinntekter i forhold til årets bruk er avsatt med 41,9 millioner kroner. Næringsfond på 10,0 millioner kroner. Diverse fond i påvente av at vedtatte investeringer og anskaffelser skal gjennomføres blant annet nytt sykehjem med 27,0 millioner kroner. De bundne investeringsfondene gjelder i stor grad utlånsaktiviteten (startlån). Det vises til egen omtale ovenfor. Kommunen har bare 5,4 millioner kroner på fritt disposisjonsfond. Øvrige disposisjonsfond er internt øremerket til finansiering av diverse driftstiltak. De bundne driftsfondene er ubrukte øremerkede tilskudd, ubrukte etablerings- og utbedringstilskudd og selvkostfond (vann, avløp, renovasjon og feier). Utvikling på selvkostfond i 2007 framgår av tabellen under: Utvikling i selvkostfond (Tall i tusen kroner) Netto endring Vann (fra FREVAR KF) Vann Avløp Renovasjon Feier VARF- fondene er styrket med 1,6 millioner kroner i rentekompensasjon. Side 15

22 Langsiktig gjeld Tabellen nedenfor viser utviklingen i låneporteføljen. For ytterligere detaljer vises det til kapittel Finans. Gjeldsutvikling i 2007 Saldo ,1 Nytt låneopptak i ,0 Nye startlån 100,0 Avdrag i driftsregnskap -132,1 Avdrag i investeringsregnskap -30,9 Sum nettoendring 187,0 187,0 Saldo ,1 I tillegg til gjeld, har kommunen pensjonsforpliktelser på 3,2 milliarder kroner. Dette føres som en del av kommunens gjeld. Tilsvarende har kommunen pensjonsmidler på noe over 2,8 milliarder kroner som føres som eiendel (anleggsmiddel). Disse balansepostene er et regnskapsteknisk forhold. Restanser Restanser i forhold til kommunale krav er redusert selv om omsetningen er økt. I 2006 var restanseprosenten 2,8 prosent i forhold til en omsetning på 719 millioner kroner. I 2007 er denne redusert til 2,4 prosent og en omsetning på 772 millioner kroner. Kommunen avventer rettsavgjørelser som vil være avgjørende vedrørende flere av disse kravene. I tillegg var det også utskrevet krav med forfall siste dato i året. Det foreligger ennå ingen avgjørelse på om Staten skal betale, eller i tilfelle fra når, eiendomsskatt på sine bygg i Fredrikstad. Likviditet 2007 har gjennomgående vært preget av god likviditet. Investeringene har i hovedsak vært finansiert med likviditetsbeholdningen. Investeringsregnskapet viser at det er gjennomført investeringer for i alt 670 millioner kroner, mens det bare er tatt opp et lån på 250 millioner kroner. Dette har svekket likviditeten utover senhøsten og inn i Likviditetsgrad 1 viser at nøkkeltallet er svekket i 2007, men er allikevel over det anbefalte nivået på to. Likviditetsgrad 1 viser forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld og uttrykker kommunens evne til å dekke kortsiktige forpliktelser. Likviditetsgrad 1 tar utgangspunkt i alle omløpsmidlene og bør være over 2. Likviditeten er allikevel tilfredsstillende når det tas hensyn til plasseringer og tilgjengelige lånerammer. Ved utløpet av 2007 var udisponerte lånerammer på 725 millioner kroner. I tillegg kommer lånevedtaket for ,5 2 1,5 1 0,5 0 2,44 Likviditetsgrad 1 2,80 2,85 2, I regnskapet er ubrukte lånemidler oppført med minus 140 millioner kroner. Dette skyldes som nevnt, at det i hovedsak er likviditeten som er brukt til finansiering av investeringer. Balansen vil bli rettet opp med nye låneopptak i Netto likviditetsreserve per er negativ og består av tidligere års prinsippendringer knyttet til overgang til anordningsprinsippet for feriepenger, merverdiavgiftskompensasjon, periodisering av renter og en tidligere avsatt likviditetsreserve knyttet til investeringer. Likviditetsreserven vil endres i samsvar med nye regler som kommer i Side 16

23 PERSONALRESSURSER Årsverk Budsjetterte årsverk, brukte årsverk, avvik og antall ansatte Seksjoner/etater 2007 Budsjett Brukt 1) Avvik 2) Ansatte 3) Sentraladministrasjonen 180,99 183,35 2, Plan og miljø 86,80 79,30-7,50 84 Kultur og næring 142,60 141,6-1, Teknisk drift 440,80 430,00-10, Omsorg og oppvekst 3 235, ,58-16, Herav: - Barnehageetaten 340,46 318,07-22, Skoleetaten 1 129, ,30 12, Sosial- og familieetaten 421,78 420,98-0, Omsorgsetaten 1 289, ,17-2, Fellestjenester 54,66 51,06-3,60 55 I alt 4 086, ,33-32, Note: 1) og 3) Ansatte i permisjon med lønn og uten lønn er ikke med i tallmaterialet. 2) Avvik mellom budsjetterte og brukte årsverk. Fredrikstad kommune samlet brukte noe mindre årsverk enn budsjettert. I Omsorgs-og oppvekstseksjonen skyldes avviket i Barnehageetaten at det var avsatt budsjetterte årsverk til nye barnehager som foreløpig ikke er kommet i drift. Avvik i Skoleetaten skyldes i hovedsak omveksling av lærerårsverk til assistentårsverk. Sentraladministrasjonen har brukt noe mer enn budsjettert som relateres til innleie av vikarer. I Plan- og miljøseksjonen relateres mindreforbruk av årsverk til ledige stillinger som det har tatt tid å få besatt. Kultur- og næringseksjonen har holdt noen stillinger vakante. Dette gjelder i hovedsak på biblioteket. Teknisk drift rapporterer om at årsakene til mindre bruk av årsverk enn budsjettert er at det er vanskelig å rekruttere ingeniører, samt effektivisering av renholdstjenesten. Overtid Seksjoner/etater Beløp i kroner 1) Antall timer Endring i antall timer Sentraladministrasjonen 2) ,2 % Plan og miljø ,9 % Kultur og næring ,1 % Teknisk drift ,3 % Omsorg og oppvekst ,8 % Herav: - Barnehageetaten ,1 % - Skoleetaten ,4 % - Sosial- og familieetaten ,1 % - Omsorgsetaten ,3 % - Fellestjenester ,2 % I alt ,0 % Note: 1) Kronebeløpet er eksklusiv feriepenger. 2) Sentraladministrasjonens tall for 2006 er korrigert (fra kroner og timer). Side 17

24 Bruk av overtid øker med 19 prosent i forhold til I Omsorg- og oppvekstseksjonen har samtlige etater hatt økning i forhold til Økningen relateres i hovedsak til å sikre nødvendig kompetanse i forbindelse med erstatning for fravær/sykefravær og at møter i større grad er lagt til kveldstid utenfor normal arbeidstid i barnehagene. Sistnevnte bidrar til å frigjøre mer tid til barna og virker positivt på sykefraværet. Innen sosial- og familieetaten bidrar akuttsaker, vakante stillinger, sykefravær og nye brukere til økt overtid. I Sentraladministrasjonen har innføring av balansert målstyring, ny portal og høyt sykefravær bidratt til økningen i overtid. Seksjonen merker et økende arbeidspress da det stadig blir tilført nye oppgaver uten å øke den faste bemanningen. Øvrige seksjoner har enten reduksjon eller uforandret bruk av overtid. Sykefravær Sykefravær fordelt på seksjoner/etater Seksjoner/etater Prosent Sentraladministrasjonen 6,5 6,7 Plan og miljø 4,8 6,0 Kultur og næring 8,2 8,2 Teknisk drift 10,2 9,0 Omsorg og oppvekst 10,3 10,3 Herav: - Barnehageetaten 12,6 9,7 - Skoleetaten 7,5 8,0 - Sosial- og familieetaten 10,7 10,5 - Omsorgsetaten 12,3 12,8 - Fellestjenester 4,8 3,7 I alt 9,9 9,8 Fredrikstad kommune hadde i 2007 et sykefravær på 9,8 prosent. Dette utgjør en reduksjon på 0,1 prosentpoeng fra Det egenmeldte sykefraværet utgjør 1,2 prosent mens det legemeldte utgjør 8,6 prosent. Teknisk drift og Barnehageetaten skiller seg ut med med reduksjon på 2,9 prosentpoeng fra De peker i den forbindelse spesielt på god oppfølging av BIA-rutinene. På landsbasis (alle næringer) er sykefraværet uforandret fra 2006 til 2007 (6,9 prosent). Det er derimot forskjeller mellom kjønnene. Kvinnene øker sykefraværet noe mens mennene har lavere sykefravær (hele Norge, kilde: SSB). I Fredrikstad kommune har kvinnene uforandret sykefravær fra i fjor, mens mennene har lavere sykefravær. Dette følger av reduksjon i det legemeldte fraværet. Det henvises for øvrig til årsrapporter for utfyllende informasjon på områdene årsverk, overtid og sykefravær. Arbeidsmiljøutvikling Fredrikstad kommunes HMS- pris 2007 Virksomheten Vei, vann og avløp fikk årets HMS (Helse-, Miljø- og Sikkerhet)-pris. Systematisk HMS Utvikling av et godt arbeidsmiljø er videreført i Overordnet styringsverktøy er Fredrikstad kommunes HMS-system. Ledere med personalansvar har ansvaret. Andre viktige aktører er sentralt arbeidsmiljøutvalg, seksjonenes samarbeids- og arbeidsmiljøutvalg og HMS-gruppene. Attføringsutvalget og AKAN utvalget er underutvalg av Arbeidsmiljøutvalget. Verneombudene og tillitsvalgte deltar aktivt i HMS-arbeidet. Elektronisk avviksystem for melding av avvik på HMS området og personskader er tatt i bruk. Alle personskader meldes i dette Side 18