Lokal beredskapsplan ved akutt forurensing i nedre Otra

Transkript

1 Lokal beredskapsplan ved akutt forurensing i nedre Otra Vassdragsstyret og Fagrådet for nedre Otra mai 2006 Utarbeid av: Sigmund Unander Prosjektleder Karl Jan Aanes NIVA, Oslo

2 2

3 Forord På bakgrunn av flere forurensningsuhell i Otra ble problematikken om å opprette en lokal beredskapsgruppe mot akutt forurensning første gang tatt opp til drøfting i Fagrådet for nedre Otra våren Ideen var å etablere en vassdragskyndig gruppe som kan supplere den etablerte beredskapen lokalt ved akutte forurensingssituasjon i nedre Otra. Vassdragsstyret vedtok så den 20. mai 2003 at arbeid med en slik plan skulle startes opp. Etter forslag fra Fagrådet ble seniorforsker Karl Aanes, NIVA-Oslo engasjert til å forestå det faglige utredningsarbeidet. Miljøvernleder Sigmund Unander, Vennesla kommune har fungert som prosjektleder. Det ble også opprettet en referansegruppe bestående av Ørnulf Haraldstad, Fylkesmannen i Vest-Agder, Bjørg Kari Haugland, Kristiansand kommune, Ole Kristian Hodnemyr, Hunsfos Fabrikker, Sigmund Unander og sekretæren i Vassdragsstyret Kari Røynlid. Første utkast til beredskapsplan ble presentert på Fellesmøtet for Vassdragsstyret og Fagrådet den 14. oktober Både referansegruppa og Vassdragsstyret/Fagrådet var av den oppfatning at utkastet var for omfattende og detaljert. Det ble anbefalt at arbeidet burde fokuseres mer på den lokale gruppas funksjon som et supplement og en samarbeidspartner for den etablerte beredskapen i de to kommuner. På møte i Vassdragsstyret den 16. desember 2004 forelå et nytt revidert utkast. Vassdragstyret var heller ikke denne gang fornøyd med utkastet. Det ble derfor vedtatt at gruppa skulle revidere planutkastet. Dette ble gjennomført og referansegruppa kom frem til at kapitel 2 - ved litt omarbeiding kunne brukes som beredskapsplan. De øvrige kapitler i utkastet ble foreslått innarbeid i en informasjonsperm til hver av medlemmene i gruppa. I møte i Vassdragsstyret den 22. juni 2005 ble planen foreløpig godkjent og vedtatt sendt ut på høring. Planen ble så endelig godkjent i Vassdragsstyret den 2. mai 2005 Vennesla kommune juni 2006 Sigmund Unander Prosjektleder Karl Jan Aanes Seniorforsker NIVA, Oslo 3

4 Innhold Forord 3 1. Bakgrunn 5 2. Mål for den lokale beredskapsgruppas arbeid 6 3. Organisering av gruppa 6 4. Administrasjon og ledelse 7 5. Oppgaver ved akutte forurensningssituasjoner 7 6. Bedrifter og aktiviteter langs vassdraget 8 7. Opplæring 8 8. Vannføringsendringer 8 9. Finansiering 9 4

5 1. Bakgrunn Nedre Otra er i dag et vassdrag hvor det biologiske mangfoldet og de rekreative verdier er tilnærmet i tråd med de potensialer som hersket i vassdraget før den industrielle epoke i Vennesla. Det fiskes i dag i størrelsesorden 10 tonn laks pr år og dette rangerer Otra som et av de 10 beste laksevassdrag i Norge. Otra er igjen brukervennlig for friluftsliv i alle sammenhenger. De gamle badelokaliteter er igjen tatt i bruk og det er igjen blitt liv og røre i Otra. Den positive utviklingen i laksefiske er et resultat av den storstilte innsatsen for å bedre vannkvaliteten i nedre Otra. I 1992 ble det på strekningen mellom Kristiansand og Vennesla lagt en avskjærende ledning som samlet opp all kloakk i en egen ledning til renseanlegg ved Bredalsholmen i Kristiansand. I 1995 ble grunnlaget lagt for den virkelig store forbedring i vannkvaliteten ved at industriledningen mellom Vennesla og Kristiansand ble etablert. Det betydde at tilnærmet all industriforurensning til elva fra Vennesla ble lagt i rør og ført til dypt vann i Kristiansandsfjorden. Imidlertid så har det i tiden etter at laksen etablerte seg vært flere store forurensingsepisoder i nedre Otra både i hovedvassdraget og i viktige sidevassdrag. Den mest alvorlige var giftutslippet fra Hunsfos Fabrikker AS (forårsaket av Hydrogass Norge AS) den 28. juli Dette resulterte i en betydelig laksedød i vassdraget (ref. Aanes og Lydersen 1997). I Lundebekken var det høsten 2004 stor fiskedød, men årsaken ble ikke med sikkerhet avklart selv om et betydelig analysearbeid ble utført. Også i andre sidebekker og vann til Otra har Kultiveringsutvalget innen Otra Laxefiskelag og Vennesla kommune registrert flere tilfeller med fiskedød uten at årsakene med sikkerhet har blitt avklart i alle tilfeller. De mange forurensningsuhell som har inntruffet på den lakseførende strekning viser at sannsynligheten for akutte forurensningsuhell er høy på denne delen av vassdraget. Dette skyldes nok at de større industribedrifter og selve tettstedet Vennesla er lokalisert oppstrøms den lakseførende strekning og dermed er den nedre delen så utsatt. Det er dette som er bakteppe for at Otra Laxefiskelag og den organiserte vassdragsforvaltning har tatt opp spørsmålet om på hvilken måte en lokal beredskap knyttet til nedre Otra kan supplere den etablerte beredskapen i kommunene Kristiansand og Vennesla. 5

6 2. Mål for den lokale beredskapsgruppas arbeid Den lokale beredskapsgruppa skal være et vassdragskyndig supplement til den lokale beredskapen. Den operative leder skal varsles fra 110. Ved uhell skal gruppa rykke ut, vurdere situasjonen og eventuelt ta nødvendige prøver i henhold til oppsatte rutiner. Målet er at den eksisterende beredskapen skal kunne benytte seg av den kompetanse og lokalkunnskap som en slik gruppe representerer. Hensikten er å hindre/begrense skadevirkninger på biologiske verdier og forebygge at akutte forurensningssituasjoner skal forekomme i nedre Otra. 3. Organisering av gruppa Den operative delen innen gruppa skal bestå av lokale ressurspersoner med praktiske kunnskaper om elva og de aktiviteter som er knyttet til den. De vil bli rekruttert fra kultiveringsutvalget innen Otra Laxefiskelag og fra Vennesla Jeger og Fiskerforening. Den faglig/administrative delen skal bestå av en representant fra Fylkesmannen i Vest-Agder og to representant fra kommuneadministrasjonen i Kristiansand og Vennesla. Det skal utarbeides en enkel instruks for den lokale beredskapsgruppas arbeid. Det må også inngåes nærmere avtaler med brannvesen og politi i de to kommuner om hvilke fullmakter gruppa eventuelt skal ha. Den operative enheten skal kunne rykke ut ved behov til alle døgnets tider. Den faglige administrative delen skal på dagtid supplere den operative enheten ved akutte situasjoner. Til andre tider av døgnet skal den operative enheten konsultere fagpersonene om situasjonen skulle tilsi dette. Beredskapsgruppa skal bestå av i alt 6 personer og som organiseres i en operativ - og en faglig del: Operativ del En representant fra kultiveringsutvalget innen Otra Laxefiskelag med bosted Kristiansand kommune En representant fra kultiveringsutvalget innen Otra Laxefiskelag med bosted Vennesla kommune En representant fra Vennesla Jeger og Sportsfiskerforening Faglig del En representant fra Fylkesmannens miljøvernavdeling En representant fra Kristiansand kommune En representant fra Vennesla kommune 6

7 4. Administrasjon og ledelse Det administrative ansvaret og ledelse av gruppa tillegges de to kommunale representantene fra Kristiansand og Vennesla. I praksis bør ledelsen alternere mellom de to kommuner. De skal ha ansvar for organisering av arbeidet og for driften av den lokale gruppa. De skal også organisere nødvendig opplæring og ajourføring av instrukser og rutiner for arbeidet, samt samordne dette arbeidet med den lokale, etablerte beredskapen og i forhold til den eksisterende beredskapen i midt-agder. Vassdragstyret er den formelle myndighet for beredskapsgruppas arbeid. Ledelsen for gruppa rapporterer sitt arbeid til Vassdragstyret. For øvrig skal ledelsen fungere som bindeledd mellom kommunene, den organiserte vassdragsforvaltning, industribedrifter og interesser knyttet til nedre Otra og dens nedbørfelt. På samme måte skal den operative delen knytte kontakter til Otra Laxefiskelag og lakseoppsynet slik at de kan bistå gruppa om en akutt situasjon oppstår og som krever ekstra innsats. Den administrative ledelsen skal ha ansvar for at det til enhver tid foreligger en ajourført navneliste over den lokale gruppas sammensetning, samt hvem som skal varsles ved en akutt situasjon og i prioritert rekkefølge. Den lokale operative delen av beredskapsgruppa er i sin funksjon ideell og frivillig. Det betyr at dersom 110 ikke får kontakt med personene i enheten, så uteblir det supplementet som enheten kan tilby uten videre. 5. Oppgaver ved akutte forurensningssituasjoner Det er i alle sammenhenger alarmsentralen 110 som ved hendinger skal varsle den operative leder når bistand er ønskelig og i tilfelle hva slags bistand som ønskes. Det legges til grunn at det er hendelser på nivå 1 som er gruppas primære arbeidsområde. Allikevel stiller gruppa seg til disposisjon for 110 på nivå 2 om ønskelig. Enheten vil kunne ha en operativ - og rådgivende funksjon Operativt: Rykke ut å sikre dokumentasjon ved å ta vannprøver og innsamling av biologisk materiale med hensyn på bevissikring etter nærmere avtale med lokalt politi I samråd med lokal brannsjef sette i gang tiltak for å begrense skader Rådgivende: Tiltak for å begrense skadeomfang ved en gitt hending Råd om oppgradering fra nivå 1 til nivå 2 7

8 6. Bedrifter og aktiviteter langs vassdraget Når den lokale beredskapsgruppa er på plass bør det etableres et kontaktnett til bedrifter/interesser som kan representere en mulig forurensningsfare innen nedre Otras nedbørfelt. Hver enkel bedrift/interesse bør oppsøkes og hvor beredskapsplaner og tilhørende handlingsplaner gjennomgåes med hensyn på hotspots og type forurensning om uhell skulle inntreffe. Slike hotspots bør kartfestes gjerne på ortofoto - for hver enkelt bedrift/interesse. Dette materialet sammen med annet stoff sammenstilles og samles i en egen perm og som hvert medlem i gruppa skal ha. Ansvaret for at dette arbeidet utføres tillegges de to kommunale representanter i gruppa. Det vises for øvrig til foreløpig liste over bedrifter/interesser på side Opplæring Det legges opp til at medlemmene i den lokale beredskapsgruppa skal gjennomgå kursing for å ha nødvendig bakgrunnsinformasjon for den oppgave de skal utføre. Den såkalte Beredskapskofferten er et ferdig opplegg utarbeid av NIVA-Grimstad, og som skal brukes for å sikre bevis ved akutte situasjoner. Nødvendig kursing og opplæring i bruk av kofferten vil følgelig bli en viktig oppgave. For øvrig vil det være naturlig at det organiseres egne kurs/opplæring for gruppas medlemmer i samarbeid med lokalt brannvesen/politi, eventuelt også i samarbeid med ekspertmiljøet ved NIVA-Grimstad. 8. Vannføringsendringer Som et avbøtende tiltak kan det i enkelte situasjoner være behov for raskt å øke vannføringen i Otra nedstrøms Vigeland. Tidsaspektet er her viktig og som eksempel bør det vurderes om hvem som eventuelt skal ha fullmakt til å sette i gang et slikt tiltak.. I tilknytning til slike avtaler kan det også være aktuelt å utarbeide ulike scenarier eksempelvis for Venneslafjorden om hvilke problemstillinger vi kan bli stilt ovenfor med tanke på raske endringer av vannføring. Dette er et tema som må tas opp til drøfting med Agder Energi Produksjon, Otteraaens Brugseierforening, de lokale kraftverkene ved Hunsfos og Vigeland og aktuelle industribedrifter i området. 8

9 9. Finansiering For å finansiere direkte utgifter knyttet til den lokale beredskapsgruppens aktivitet bør det settes opp et årlig budsjett. Finansiering av gruppas arbeid og drift kan gjøres ved et spleiselag hvor følgende kan være bidragsytere: Vassdragsstyret for nedre Otra Fylkesmannen i Vest-Agder statlige midler Otra Laxefiskelag (egeninnsats) Kommunenes bidrag bør være å stille saksbehandlere til disposisjon for organisering, ledelse og drift av den lokale beredskapsenheten. Det legges til grunn at beredskapsgruppas operative enhet skal baseres på frivillighet og egeninnsats for en felles viktig og verdifull sak. Det er ikke aktuelt å organisere en betalt vaktordning. Møteaktivitet, opplæring og direkte utrykking bør imidlertid være godtgjorte aktiviteter. 9

10 Tabell 1. Oversikt over lokale bedrifter og interesser Bedrift / interesse : Adresse Kontaktperson : Navn + telefon Agder Energi Hunsfos Fabrikker Hunsfos-ledningen Huntonit Høie fabrikker NIVA Kristiansand kommune Renovasjonsselskapet for Kristiansandregionen RKR Snøgg Industrier Sørlandets sykehus, Kristiansand Vennesla kommune 10

11 Vedlegg 1 Eksisterende beredskap ved akutt forurensning i midt-agder Varsling av akutt forurensning Aktuell forurensning skal så fort som mulig meldes til alarmsentral sentralen vil gi varsel videre i følgende rekkefølge: Berørt kommunalt brannvesen (på sjøen i Kristiansand varsles havnevesenet) Kystverket Agder politidistrikt Fylkesmannens miljøvernavdeling gis orienteringsvarsel Deltakere og geografisk virkeområde Deltakende kommuner i beredskapen for akutt forurensning er de 9 kommunene i midt- Agder: Bykle, Valle, Bygland, Evje & Hornnes, Iveland, Vennesla, Søgne, Songdalen og Kristiansand. Planen gjelder innenfor de vanlige kommunegrensene på land, vann og vassdrag og på sjøområder inntil 4 nautiske mil ut fra grunnlinjen. Beredskapen i regionen ivaretas formelt av et forurensningsstyre der alle kommunene er representert. Ulike nivåer i beredskapen Ut fra forurensningssituasjonen ved akutt forurensning er det gjort en inndeling i 4 nivåer: Nivå 1: Forurensningen tilsier at forurenser (dersom den er kjent) er ansvalig for å iverksette tiltak. Nivå 2: Forurensningen er slik at kommunen v/ brannvesenet (v/havnevesenet på sjø i Kristiansand) er ansvarlig for å iverksette og avslutte innsats. Nivå 2 kan også komme inn der forurenser er ukjent, jf. nivå 1. Nivå 3: Forurensningen er slik at det interkommunale aksjonsutvalg (IUA), på anmodning fra berørt(e) kommune(r), overtar innsatsansvar. Nivå 4: Forurensningen er slik at Kystverket, på anmodning fra IUA, overtar innsatsansvaret. 11