Utvalg: Læringsmiljøutvalget Møte nr: 5/12 Møtested: Styrerommet - Mørkvedgården, Styrerommet Mørkvedgården Dato: Tidspunkt: 08:30-10:30

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Læringsmiljøutvalget Møte nr: 5/12 Møtested: Styrerommet - Mørkvedgården, Styrerommet Mørkvedgården Dato: Tidspunkt: 08:30-10:30 Innkalling går til: Navn Funksjon Representerer Grete Lysfjord Leder Rektoratet Øystein Strømsnes Nestleder SoB Ketil Eiane Medlem FBA Per Harald Rødvei Medlem FSV Erlend Bullvåg Medlem HHB Bodil Svendsgård Medlem PHS Håvard Olafsen Medlem SoB Anne Kristine Vold Medlem SoB Malin Sofie Tørrisplass Medlem SoB Therese Nilsen Medlem SoB Marianne Olaisen Medlem SoB Kjell Pedersen Medlem SSiB Hilde Åsheim Observatør SSiB Siv-Anita Eriksen Observatør SoB Gitte Kolstrup Observatør UBiN Erik Gaukerud Observatør IT Arne Martin Svartnes Observatør Drift Per Arne Imøy Observatør HMS Synnøve Dalmo Tollåli Observatør FSV Bjørn-Åge Rånes Observatør HHB Gisle Pettersen Observatør PHS Trine Åsheim Bernhardsen Observatør FBA Jan Atle Toska Direktør SFA Liv Tande Sekretær SFA Utvalgsleder Side 1

2 Saksliste: Saksnr. Sakstittel Unntatt offentlighet VS 34/12 Godkjenning av protokoll 4/12 VS 35/12 VS 36/12 VS 37/12 Studenttillitsvalgtrollen Campusutviklingsprosjektet Høring av forslag til detaljreguleringsplan for Mørkvedlia studentboliger VS 38/12 Avviksmeldinger per VS 39/12 VS 40/12 VS 41/12 Forsinket sensur Status for arbeid med nytt trådløst nettverk ved UiN Oppfølging av handlingsplan for fjerning av funksjonshemmende barrierer ved Universitetet i Nordland VS 42/12 Innføring av nytt timeplansystem - TimeEdit - status 1. desember 2012 VS 43/12 Møteplan for Læringsmiljøutvalget 2013 vår Side 2

3 Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Læringsmiljøutvalget 34/ Arkivreferanse: 2010/428/ Sak: Godkjenning av protokoll 4/12 Innstilling til vedtak: Læringsmiljøutvalget godkjenner protokoll 4/12 fra møte den med følgende kommentar: Marianne Olaisen er ikke med på oversikten over medlemmer som var tilstede på møtet. Grete Lysfjord leder læringsmiljøutvalget/prorektor Jan Atle Toska studie- og forskningsdirektør Side 3

4 MØTEPROTOKOLL Utvalg: Læringsmiljøutvalget Møte nr: 4/12 Møtested: Styrerommet, Styrerommet Mørkvedgården Dato: Tidspunkt: 08:30-10:30 Til stede: Navn Funksjon Representerer Grete Lysfjord Leder Rektoratet Øystein Strømsnes Nestleder SoB Håvard Olafsen Medlem SoB Anne Kristin Vold Medlem SoB Kjell Pedersen Medlem SSiB Hilde Åsheim Observatør SSiB Arne Martin Svartnes Observatør Drift Per Arne Imøy Observatør HMS Forfall: Navn Funksjon Representerer Ketil Eiane Medlem FSV Bodil Svendsgård Medlem PHS Erlend Bullvåg Medlem HHB Per Harald Rødvei Medlem FSV Malin Sofie Tørrisplass Medlem SoB Therese Nilsen Medlem SoB Siv-Anita Eriksen Observatør SSiB Erik Gaukerud Observatør IT Gitte Kolstrup Observatør UBiN Side 4

5 Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for: Representerer Trine Åsheim Bernhardsen Ketil Eiane FBA Martin Melbø Oldervik Therese Nilsen SoB Simen Nygård Malin Sofie Tørrisplass SoB Anders Moe Gitte Kolstrup UBiN Andre: Navn Funksjon Representerer Jan Atle Toska Direktør SFA Innkalling og saksliste ble godkjent. Liv Tande sekretær Side 5

6 Saksliste: Saksnr. Sakstittel Møte 4/12 VS 25/12 VS 26/12 Læringsmiljøutvalget - lovforankring og mandat Konstituering av læringsmiljøutvalget ved Universitetet i Nordland VS 27/12 Godkjenning av protokoll 3/12 VS 28/12 Oppfølging av Handlingsplan for fjerning av funksjonshemmende barrierer ved Universitetet i Nordland VS 29/12 Avviksmeldinger pr VS 30/12 VS 31/12 Enkel håndtering av forsikrings- og erstatningsrettslige spørsmål for studenter Innføring av nytt timeplansystem - TimeEdit VS 32/12 Tilrettelegging for studenter som er berørt av 22. julihendelsene VS 33/12 Status for arbeid med nytt trådløst nettverk på campus Bodø Eventuelt VS 25/12 Læringsmiljøutvalget - lovforankring og mandat Behandling: Leder orienterte om Læringsmiljøutvalget som lovpålagt organ etter UH-loven 4-3. Vedtak: Læringsmiljøutvalget tar saken til orientering. VS 26/12 Konstituering av læringsmiljøutvalget ved Universitetet i Nordland Behandling: På årsmøtet valgte Studenttinget 6 studentrepresentanter og 4 prioriterte varamedlemmer. De siste 2 varamedlemmene velges senere og Læringsmiljøutvalget vil bli informert. Kjell Pedersen er oppført som fast representant for SSiB da han møter for leder i Studentsamskipnaden. Ny vara må velges og Læringsmiljøutvalget vil bli informert. Vedtak: Læringsmiljøutvalget for studieåret konstituerer seg. Side 6

7 VS 27/12 Godkjenning av protokoll 3/12 Behandling: Læringsmiljøutvalgets leder nevnte spesielt sak 17/12 og 18/12 om studenttillitsvalgtrollen og behov for oppfølging av arbeidet med bedre oppfølging av de tillitsvalgte. Studentleder orienterte om at dette er et arbeid som vil bli prioritert. Det er viktig å sikre at det blir gjennomført valg, at de tillitsvalgte får oppfølging, at de har kunnskap om sin rolle og vet hvor de skal henvende seg. Lokalt SKU på fakultetene bør også ha et ansvar for å involvere de tillitsvalgte. Studentlederen er optimist når det gjelder studentenes engasjement for studentpolitisk arbeid. Det ble gjennomført en vellykket engasjementshelg i Lofoten med 46 deltakere hvor alle studentforeningene var representert. På årsmøtet ble alle studentverv besatt. Læringsmiljøutvalget ønsker en sak fra Studenttinget angående studenttillitsvalgtrollen til neste møte. Vedtak: Læringsmiljøutvalget godkjenner protokoll 3/12 fra møte den og ber om at sak 17/12 følges opp i egen sak fra Studenttinget på neste møte i LMU. VS 28/12 Oppfølging av Handlingsplan for fjerning av funksjonshemmende barrierer ved Universitetet i Nordland Behandling: Studie- og forskningsdirektøren orienterte om at planen i liten grad er fulgt opp på grunn av manglende kapasitet, men at dette er et viktig arbeid som skal prioriteres. Planen ble gjennomgått og diskutert punktvis. 1. Egne kontaktpersoner ved fakultetene Følgende er valgt til kontaktpersoner for studenter med nedsatt funksjonsevne på fakultetene: Gisle Pettersen Bjørn-Åge Rånes Trine Bernhardsen Synnøve Tollåli PHS HHB FBA FSV Det skal utarbeides stillingsbeskrivelse for kontaktpersonene på fakultetene. LMUsekretær følger opp dette. 2. Erfaringsutveksling og møteplasser for kontaktpersonene og LMU-ledelsen Det er viktig å etablere denne møteplassen for å sikre at fakultetene har felles forståelse for sin rolle og møter studentene på samme måte. Dette kan også være en god arena for å diskutere fakultetenes oppfølging av studenter som er berørt av 22. julihendelsene, jf sak 32/12. Side 7

8 LMU-leder og sekretær sørger for at det etableres møteplasser for kontaktpersonene og LMU-ledelsen. 3. Info til ansatte ved fakultetene Tilretteleggingskonsulenten har kun en liten stillingsandel og det er begrensa hvor mye som kan bli gjort. Hovedfokus har vært oppfølging av konkrete saker mens generelle informasjonstiltak ikke har blitt gjennomført. Arbeidet kan trolig ikke gjøres før stillingsandelen økes. 4. Web-sidene (uin.no) og Fronter Det er foreløpig gjort lite konkret i forhold til Websidene våre. LMU vet lite om hvilke tilpasninger som kan gjøres lokalt og hva som systemleverandør må gjøre, for eksempel i Fronter. LMU ønsker derfor å få vite mer når det gjelder universell utforming og muligheter for optimal tilpasning. Representant fra biblioteket tar dette opp i Webforum. Webansvarlig og Kompetansesenter for læring og teknologi (KOLT) inviteres til neste møte i LMU. 5. Kartlegging av undervisningslokaliteter med henblikk på tilretteleggingsutstyr Drift orienterte om situasjonen. UiN har lite generelt tilretteleggingsutstyr, nødvendig utstyr skaffes ved konkret behov. Det er installert døråpnere til flere auditorier, men det er også behov for døråpnere på enkelte utgangsdører og dør til biblioteket i 2.etg. Dette vil bli prioritert. Drift erfarer at behovet for tilretteleggingsutstyr vokser når studentantallet på UiN øker. 6. Universelle løsninger i universitetspedagogikken KOLT skal være rådgivere i slike spørsmål og det fungerer for de som søker råd. For sikre universelle løsninger i universitetspedagogikken er det også viktig at det settes fokus på dette på fakultetene og at det stilles krav. Viktig at lokalt SKU er aktiv. 7. Ansvars- og rutinebeskrivelse Dette er ikke gjort. LMU-sekretær følger opp saken. 8. Styrking av kapasiteten for tilretteleggingsfunksjonen Dersom UiN ønsker økt fokus og mer handling på dette området må tiletteleggingsfunksjonen styrkes både med kapasitet og kompetanse. Det bør vurderes halv eller hel stilling. Dette er en prioritert sak i budsjettarbeidet i studie. Og forskningsavdellinga. Følges opp av studie- og forskningsdirektøren. 9. Sosial inkludering Dette er et vanskelig tema og det er viktig at studentene kommer med innspill til hvordan vi kan sørge for sosial inkludering. Lite tvil om at trivsel og tilhørighet i et studentmiljø er viktig for studentenes studiepoengproduksjon. Det bør etableres et prosjekt som ser på konkrete tiltak for økt trivsel og et inkluderende studentmiljø. Viktig å bruke den kompetansen som finnes på UiN og trekke inn eksterne ved behov. Side 8

9 Prosjekt Universitetsbyen Bodø har penger som kan brukes til tiltak for økt trivsel og et inkluderende studentmiljø. Studie- og forskningsdirektøren undersøker dette og tar initiativ til å etablere et konkret prosjekt/tiltaksplan for sosial inkludering og trivsel. Leder i Læringsmiljøutvalget orienterte om den nasjonale konferansen om inkluderende læringsmiljø som arrangeres oktober 2012 i Trondheim. Både ansatte og studenter ved UiN er representert på konferansen. Vedtak: 1. Læringsmiljøutvalget vedtar videre oppfølging av handlingsplanen. LMU orienteres om framdrift og tiltak i neste møte. 2. Deltagere på konferansen om inkluderende læringsmiljø orienterer LMU på neste møte om konferansen. VS 29/12 Avviksmeldinger pr Innstilling til vedtak: Behandling: Diskusjon om hvorfor så mange avviksmeldinger står åpen. Dette kan ha sammenheng med at saksbehandler for avviksmeldingene har hatt permisjon, men manglende tilbakemeldinger fra ledere som har ansvar for å følge opp avvikene kan også være en grunn. Avvikene kan være lukket, men melding om dette er ikke sendt tilbake til saksbehandler. Drift jobber kontinuerlig med å utbedre feil, men enkelte tiltak kan det ta tid å få i orden. Det har vært feil på anlegg, og ventilasjonssystemet i enkelte undervisningsrom er gamle. Det har kommet flere klager på høy temperatur i enkelte rom, noe som skyldes at det er flere studenter inne enn det rommet er beregnet for, og det kan være mange datamaskiner som produserer mye varme. Men høy temperatur fører nødvendigvis ikke til dårlig luftkvalitet. Drift orienterte om at det planlegges et nytt meldingssystem i sosiale medier slik at det går kortere tid fra feil meldes til de blir ordnet. Det vil også bli etablert et nytt system for melding av HMS-saker. Det er kun studentrelaterte avvik som skal legges fram for LMU. Forsinka sensur blir meldt som avvik og Læringsmiljøutvalget ønsker at eksamenskontoret skal orientere om årsakene til at sensuren i noen tilfeller kommer senere enn tre uker og hvilke rutiner som finnes for å varsle studenter om spesielle forhold som medfører forsinka sensur. Vedtak: 1. Læringsmiljøutvalget tar saken til orientering 2. Læringsmiljøutvalget ønsker på neste møte en orientering fra eksamenskontoret om antall saker hvor det er brudd på sensurfristen og årsakene til dette. Side 9

10 3. Saksbehandler for avviksmeldinger orienterer på neste LMU-møte om avviksrapportene. 4. Læringsmiljøutvalget ønsker at det kommer fram på rapportene om det er student eller ansatt som har meldt inn avviket. VS 30/12 Enkel håndtering av forsikrings- og erstatningsrettslige spørsmål for studenter Behandling: Kort orientering om prosjekt Enkel håndtering av forsikrings- og erstatningsrettslige spørsmål for studenter. LMU vil bli holdt orientert. Vedtak: Læringsmiljøutvalget tar saken til orientering. VS 31/12 Innføring av nytt timeplansystem - TimeEdit Behandling: Prosjektleder Liv Tande orienterte kort om status for prosjektet. Timeplansystemet TimeEdit innføres fra vår Timeplanen vil bli publisert senere enn vanlig, men så langt er arbeidet i rute. Arbeidet er organisert i et prosjekt hvor fakultetene, IT, FS-koordinator, studentservice og sentral timeplanlegger deltar. Største utfordring så langt er overgangen fra planlegging på kullnivå til planlegging på emnenivå for PHS som ikke har tradisjon for dette. For de andre fakultetene er ikke dette et problem. Representantene for SoB ber om at det studentpolitiske vinduet på onsdager mellom og blir holdt åpent i timeplanen. Sentral timeplanlegger tar hensyn til dette samtidig som SoB må utarbeide planer for den studentpolitiske aktiviteten. Når tiden som er avsatt til studentpolitisk aktivitet ikke brukes kan det legges undervisning her. Læringsmiljøutvalget ønsker at Anita Eriksen eller Terje Almendingen orienterer om utvikling av campus i neste møte. Vedtak: 1. Læringsmiljøutvalget tar saken til orientering 2. Læringsmiljøutvalget orienteres om utvikling av campus på neste møte. VS 32/12 Tilrettelegging for studenter som er berørt av 22. julihendelsene Behandling: Side 10

11 UiN har vært med på planlegging av en fagdag for Støttegruppen for 22.juli i Nordland og både ansatte og studenter ved UiN var representert på fagdagen som ble arrangert i Bodø Selv om UiN i dag har få studenter som er berørt av 22. julihendelsene vil antallet kunne øke framover. Det er viktig at UiN har en bevisst politikk i forhold til 22. julihendelsene og ikke bare en generell fleksibilitet. Det er viktig å sikre at fakultetene har felles forståelse for sin rolle og møter studentene på samme måte, jf sak 28/12. Vedtak: Læringsmiljøutvalget tar saken til orientering. VS 33/12 Status for arbeid med nytt trådløst nettverk på campus Bodø Behandling: Ingen fra IT kunne orientere om saken i møte. Vedtak: Saken utsettes til neste møte. VS 34/12 Kildesortering ved Universitetsbiblioteket UBiN Behandling: Andes Moe ved UBiN tok opp saken i møtet. Studentene kildesorterer ikke i 2.etg på biblioteket og restavfallsdunkene er ofte overfylt. Biblioteket ønsker større restavfallsdunker eller hyppigere tømming. Drift mener at dersom studentene kildesorterer vil dagens tømmerutiner for restavfall være tilstrekkelig. Utfordringa er å få studentene til å kildesortere og dersom man øker kapasiteten på restavfall vil bare kildesorteringa reduseres. Grupperom på biblioteket har kun restavfallsdunk og denne bør kanskje fjernes for å tvinge studentene til å kildesortere. Studentene på UiN har ellers ikke problemer med kildesortering og miljøstasjonene brukes. Det var enighet i Læringsmiljøutvalget om at studentene i større grad må ta ansvar for egen søppel, både i undervisningsrom, vrimleområder og bibliotek. Studentene må bevisstgjøres for at campus skal være både rent og ryddig, og det bør arrangeres en studentkampanje for å oppnå dette. Representant for SoB tok også opp at miljøstasjonene ved UiN ikke har universell utforming og er vanskelige å bruke for rullestolbrukere. Drift er klar over dette. Vedtak: 1. Det skal arrangeres en studentkampanje i forhold til kildesortering spesielt og studentenes ansvar for eget søppel i fellesarealer generelt. 2. Drift tvinger fram kildesortering i 2.etg i biblioteket ved bedre informasjon og fjerning av restavfallsdunker på grupperom. Side 11

12 Side 12

13 Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Læringsmiljøutvalget 35/ Arkivreferanse: 2011/2442/436 Sak: Studenttillitsvalgtrollen Innstilling til vedtak: Læringsmiljøutvalget tar saken til orientering. Grete Lysfjord leder læringsmiljøutvalget/prorektor Jan Atle Toska studie- og forskningsdirektør Side 13

14 SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: Studenttillitsvalgtrollen Øystein Strømsnes Bakgrunn Hensikten med en god tillitsvalgt ordning er at den skal fungere både som en integral del av kvalitetssikringssystemet ved lærestedet og at den skal være den enkleste måten for studenter å påvirke og tilpasse sitt undervisningstilbud. I dette notatet ser vi primært på tillitsvalgtordningen som en del av systemet for kvalitetssikring i undervisningen og læremiljøet. Vi ser allikevel ikke ett problem med at ordningen over tid også kan tilknyttes studentforeningene i roller som virker hensiktsmessige. Ordningen skal fungere som bindeleddet både mellom forelesere / fagansvarlige og studentene, men også som studentenes stemme opp mot administrasjonen og studiekvalitets- og læringsmiljøordningene på fakultetene. Gjennom en god tillitsvalgtordning så skal man ha tilgang på en klar og enkel kommunikasjonsrute fra og til studentene, administrasjonen og fagansvarlige.. Videre bør en god tillitsvalgtordning være godt synlig og kjent blant studentene, samt at de bør ha god kjennskap til hva dens rolle er og hvordan man kan ha nytte av den. Det ansees som meget viktig at denne ordningen fungerer optimalt da det kan ha konsekvenser som er uønskelige både for studentenes studiehverdag men også institusjonens studiekvalitet hvis den ikke gjør det. Manglende tilbakemelding fra mottakerne av studieinstitusjonenes produkt kan føre til at man produserer ett læringsprodukt som kan være både for dårlig, men også som studentene ikke klarer å relatere til og se nytten av. Tillitsvalgtordningen i dag. Slik som ordningen er i dag så har den store svakheter. Studentene føler ikke at vervet er viktig eler prestisjefullt. Det er lite til ingen tilbakemelding til studentmassen, som fører til at studentene ikke får en følelse av at man kan oppnå innvirkning på studiehverdagen. På grunn av hvordan systemet er rundt vervet så er det også en viss mulighet for at denne persepsjonen kan være riktig. Det er også slik at det ikke er alle evalueringer som faktisk kommer med mye eller noe faktisk tilbakemelding. Vi behandler disse punktene hver for seg. Prestisje Vervet som det er i dag har ingen følelse av prestisje over seg. Dette er ett problem for rekrutteringen til vervet, noe som fører til at det ofte går til en student som sier ja hvis ingen andre vil så kan vel jeg.. eller at tillitsvalgte blir utpekt på mer eller mindre vilkårlig vis av andre studenter eller til og med forelesere. Dette blir forsterket av at man har en følelse av at foreleserne som presenterer det ikke vet eller har annet å si om det enn at det har noe med midtveisevalueringen og gjøre. Salgsargumenter som ja også er det ett møte med gratis pizza mot slutten har til og med blitt hørt brukt for å selge vervet. Man får da Side 14

15 følelsen av at vervet er mer en belastning som man må ha noen til i stedet for en viktig del av studiehverdagen. Tilbakemelding til studentmassen Som det er i dag så er det liten til ingen tilbakemelding til studentene om hva som har kommet frem i midtveisevalueringene (I de tilfellene de blir gjort på en halvveis seriøs måte) eller hva resultatene av behandling av disse punktene har blitt. Man får heller ingen oversikt senere at de tilbakemeldinger man har gitt på tidligere klassetrinn har noen innvirkning da det er lite til ingen kontinuitet i vervene. Dette kan i enkelte tilfeller der det har vært fremmet punkter som går direkte på foreleser være med på å fremheve mangelen av påvirkning når man ser at punkter som ble påpekt tidligere ikke har forandret seg. Mens det kan være legitime grunner til dette så blir disse ikke gitt til studentmassen og det fører da til at man ser på vervet som av liten nytte, selv i de tilfeller der det kan være gode grunner til at det ikke har vært en synlig forandring som svar på den tilbakemelding som har blitt gitt. Mangel på gjennomslagskraft Det er ett gjennomgående syn at de midtveis- og sluttevalueringer man deltar på ikke fører til noen faktisk forandring i det som blir påpekt. Man får ofte ikke tilbakemelding, og i de tilfeller man er i en situasjon til å selv se en eventuell forbedring så ser det ikke ut til at noe skjer. Om dette er uten grunnlag er vanskelig å se da systemet i dag ikke fører til at man fra studentenes side ser noen forandring over tid. Det er også godt mulig at tilbakemelding fra studenter kan ha liten gjennomslagskraft i forhold til tilbakemelding fra andre hold. Noen undersøkelser støtter dette. Dette problemet forsterkes av en filosofi som sier at alt skal ordnes på laveste mulige nivå, da dette fører til at en del saker som må forandres kanskje aldri kommer opp til ett nivå som kan overse at forandringer faktisk finner sted. Mangel på innhold i evalueringene fra studentenes side. I mange midtveisevalueringer så ser man lite tilbakemeldinger fra studentene. Mens det er klart at man må kunne forvente ett minimum av engasjement fra studentene så er det fullt mulig at denne mangelen kommer delvis fra de sakene som allerede har blitt presentert. Disse har ført til lite engasjement fra studentene rundt evalueringene, og også fra mange av de tillitsvalgte. Videre så fører fokuset på tilbakemeldinger fra hvert enkelt fag til at spørsmål som favner utenom hvert enkelt fag kan falle imellom to stoler og ikke komme opp. Mangel på oversikt over studiesituasjonen Man ser også problemer rundt det at med en ordning som baserer seg på fagtillitsvalgte så finnes det ingen helhetlig oversikt over hvordan studentene ser for seg sitt eget studieløp. Man får en samling observasjoner med ett meget begrenset synsfelt og ingen helhetlig oversikt over hvordan studentene opplever helheten i studieløpet sitt. Veien fremover Det er klart for oss at en fungerende tillitsvalgt ordning må utformes på en måte som gir både gjennomslagskraft, en god informasjonsflyt i begge retninger, og engasjere studentene til å delta i prosessen. For å oppnå disse målene ser vi for oss en modell som er en del forskjellig fra den som eksisterer i dag da vi ikke tror at det er mulig å gjøre noen små forandringer som så vil føre til at ordningen fungerer optimalt. Side 15

16 Tillitsvalgtvervet Vervet som tillitsvalgt må forandres fra sin nåværende form. Det vi ser for oss er en løsning hvor det ikke er fagtillitsvalgte men heller læreplantillitsvalgte eller Studietillitsvalgte. Dette betyr at de tillitsvalgte tildeles en hel studieretning. Eksempler er: Tillitsvalgt for Økonomi og Ledelse, Tillitsvalgt for Sosiologi, Tillitsvalgt for Historie, Tillitsvalgt for Havbruksdrift og ledelse etc. Det velges innen studiene ut ett antall tillitsvalgte for hvert årskull innen studiet. Fordelene med dette er at de tillitsvalgte får en bedre oversikt over studiet i sin helhet og kan ta opp mer strukturelle eller overspennende problemer med studiet, det kan føre til en høyere prestisje rundt vervet, vervet blir mer substansielt og informasjonsflyten kan bli mer konsentrert. Kontaktflate Vi ser også for oss at det er ett behov for ett tettere samarbeid mellom fakultetene og de tillitsvalgte når det gjelder tilbakemelding og informasjonsflyt i begge retninger. Det vi foreslår som en løsning her er at møter settes opp hyppigere enn de er i dag, slik at tilbakemeldinger om forandringer, eventuell mangel på dette kan komme raskere og gjøre systemet mer fleksibelt og effektivt. Dette fordrer så klart også mer arbeid mot studentene fra tillitsvalgtes side når det gjelder å hente inn informasjon og tilbakemelding fra disse i en mer kontinuerlig form enn det som skjer i dag. Dette kan ta en mer eller mindre formell form og behøver ikke være i form av store evalueringer men fra det faktum at etter hvert som tillitsvalgtes rolle blir mer synlig og informasjonsflyt og gjennomslag og blir mer synlig og øker så vil bruk av tillitsvalgte øke blant studentmassen. Samtidig med hyppigere møter så er det vårt syn at møtene må struktureres til å gjenspeile de strukturelle forandringene i ordningen. Dette betyr at i hvert møte bør det være tilstede de berørte fagansvarlige, kursansvarlige, de studie- og læringsmiljø ansvarlige for fakultetet. Og representanter for dekanatet. Dette vil føre til flere fordeler: Det blir enklere for de som får tilbakemelding og få øyeblikkelig råd og forslag fra resten av fag/studie miljøet på hvordan man kan håndtere, behandle og forbedre de tingene som blir tatt opp, man får en helhetlig forståelse av studentenes situasjon på alle nivå av fakultetet, informasjon om nødvendige utbedringer trenger ikke å sendes gjennom mange ledd for å nå de med ansvar for å overse at nødvendige forandringer tar sted og man får en kollegial forståelse for problemene og hva som blir gjort over tid for å forbedre situasjonene. Vi tror også at en diskusjon om utfordringene i en kollegial atmosfære der og da kan føre til bedre og raskere resultater og forståelse enn samtaler mellom studenttillitsvalgte og fagansvarlige på enmannshånd uten en større kontekst. Informasjonsflyt Det er problemer med informasjonsflyten på flere nivåer, det første er flyten fra foreleser til studentene når tillitsvalgte skal velges. Det virker rett og slett som mange forelesere ikke er klar over hvor viktige dette vervet er, eller riktig hvordan de skal beskrive det. Vi mener derfor at det burde utformes en god beskrivelse av vervet, hvorfor det er viktig, hva som inngår i det og hva man kan få ut av det. Denne informasjonen bør utleveres til foreleserne som i absolutt minste fall burde lese den opp som den står, men helst sette seg enda bedre Side 16

17 inn i den så man kan svare på spørsmål rundt den. I dag tar rekrutterings- og valgprosessen ofte ett par minutter i en time, gjort fort unna så man kan komme seg videre. Det må utformes ett format som gir bedre tid og en bedre informasjonsflyt både om vervet og hvorfor det er viktig å både stille til det og velge riktig person til det. Det andre sammenbruddet i informasjonsflyten er fra studentene og tilbake til de tillitsvalgte. Vi tror at denne kan bedres noe hvis de tillitsvalgte er i en situasjon som inspirer til å legge mer arbeid i vervet, men også at denne flyten ikke vil bedres essensielt før det blir kjent i studentmassen at det man tar opp med tillitsvalgte blir kjent for fakultetet, handlet på, og man ser sammenhengen mellom at studentene ytret sine meninger og forandringene. Den tredje muligheten for brudd vil være etter at tillitsvalgte gir tilbakemelding. Ofte gis denne til laveste nivå og skal deretter hvis det er behov for det arbeide seg oppover i systemet. Dette kan lett føre til en situasjon hvor personen som sitter på kritikken har liten interesse av at den blir sendt videre, eller at det ikke er noe krav om at den skal videre. Da stopper informasjonen og sannsynligheten for utbedring går ned. Vi mener derfor at informasjonen må ut til alle nivå og på ett bredt grunnlag på en gang. Hvordan dette kan oppnås har blitt beskrevet i avsnittet om kontaktflate. Det fjerde bruddet i informasjonsflyten er informasjon fra fakultetets medlemmer og tilbake til tillitsvalgte og studenter. Her må det legges opp til at slik informasjon spres bevisst og aktivt av fakultetsmedlemmer, gjerne forelesere i enkelte fag berørt, til studentene og de tillitsvalgte direkte. Dette vil være mer effektivt enn at man informerer de tillitsvalgte og de må informere studentene om hvor bra jobb jeg har gjort for dere. Kommer dette direkte fra medlemmer av fakultetet så har det bedre effekt både i å få spredd informasjonen og å hjelpe med å heve prestisjen til vervet. Det femte og siste bruddet er at det kan være vanskelig å se en kontinuitet fra de tillitsvalgtes side, om saker man klaget på året før blir utbedret, eller om det man kritiserer nå har blitt kritisert i tre år allerede uten at noe har skjedd. Løsninger på dette ligger både i at man på møtene samler de tillitsvalgte for alle årskull innen lære-/studieplane slik at eldre studenter kan kommentere hvis ting som blir tatt opp også ble tatt opp i tidligere år. Man kan også se for seg at vervene kan gjøres flerårige. Når det gjelder utbedringer på sisteåret av ett studieløp så blir en slik kontinuitet selvsagt problematisk og her må en hvis styring og oversikt over tidligere kritikk komme fra fakultetet selv. Det må også jobbes med flyten i informasjon om hvem de tillitsvalgte er. Dette kan og vil skje gjennom mer hyppig aktivitet ut mot studentene fra de tillitsvalgte, men vi finner det også viktig at studentene får mer og mer utdypende informasjon om ordningen, hva målet med den er, viktigheten a v den og resultater som har kommet fra dette arbeidet tidligere. Samtidig må man løfte de tillitsvalgte mer frem i lyset gjennom å profilere dem bedre i forbindelse med studieinformasjonen, i det aller minste bør det ligge ett bilde, samt navn, en kort introduksjon og kontaktinfo til de tillitsvalgte på den læreplan de er tilknyttet på universitetets nettsider og annen informasjon om studiene. Dette utover de måter de er presentert på i dag (generelt bare en link i Fronter rommet.) Kompensasjon Slik som vervene har blitt fremlagt her så ser vi nødvendigheten at en type kompensasjon Side 17

18 må foreligge på grunn av arbeidsmengde og ansvar. Vi mener at denne kompensasjonen også kan være med å øke rekrutteringen gjennom at de tillitsvalgte bør mota attester for det arbeid de har utført. Det kan også være en god ide med andre kompensasjoner som for eksempel penger. Hvis man gir en pengemessig kompensasjon så mener vi det er viktig at denne ikke blir gitt direkte fra fakultetet eller universitetet men heller kanaliseres gjennom studentforeningene eller studentorganisasjonen da det kan føre til et uheldig forhold hvis man skal motta sin kompensasjon direkte fra den samme enheten man skal være kritisk til. Side 18

19 Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Læringsmiljøutvalget 36/ Arkivreferanse: 2011/2492/031 Sak: Campusutviklingsprosjektet Innstilling til vedtak: Læringsmiljøutvalget tar saken til orientering. Grete Lysfjord leder læringsmiljøutvalget/prorektor Anita Eriksen økonomidirektør Side 19

20 SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: Campusutviklingsprosjektet Terje Almendingen Bakgrunn Under LMUs behandling av sak 29/12 Avviksmeldinger pr og sak 31/12 Innføring av nytt timeplansystem ble romsituasjonen ved UiN diskutert. Enkelte undervisningsrom har dårlig inneklima som kan skyldes at det er for mange studenter i for små rom. Det har også vært problemer med å legge en hensiktsmessig timeplan på grunn av dårlig kapasitet når det gjelder undervisningsrom. Med bakgrunn i dette vil Terje Almendingen orientere om planer/framdrift ved utvikling av campus ved UiN. Side 20

21 Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Læringsmiljøutvalget 37/ Arkivreferanse: 2012/1134/008 Sak: Høring av forslag til detaljreguleringsplan for Mørkvedlia studentboliger Innstilling til vedtak: Læringsmiljøutvalget tar saken til orientering. Grete Lysfjord leder læringsmiljøutvalget/prorektor Jan Atle Toska studie- og forskningsdirektør Side 21

22 SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: Høring av forslag til detaljreguleringsplan for Mørkvedlia studentboliger Liv Tande Bakgrunn Detaljreguleringsplan for Mørkvedlia studentboliger er lagt ut til offentlig ettersyn. UiN er høringsinstans. Planområdet ligger på åsryggen vest for Mørkvedlia idrettspark, øst for Mørkvedveien og nordøst for Mørkved jernbanestasjon. Hensikten med planen er å tilrettelegge for bygging av opp mot 600 hybelleiligheter for studenter. Detaljreguleringen legger opp til en relativt høy arealutnyttelse, men blokkbebyggelse i 5 etasjer. Terje Almendingen vil orientere LMU om planen generelt og spesielt i forhold til konsekvenser for studenter med nedsatt funksjonsevne. Side 22

23 Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Læringsmiljøutvalget 38/ Arkivreferanse: 2006/814/436 Sak: Avviksmeldinger per Innstilling til vedtak: Læringsmiljøutvalget tar saken til orientering Grete Lysfjord Leder læringsmiljøutvalget / prorektor Berit Eliassen fung. plan- og utviklingsdirektør Side 23

24 SAKSUTREDNING Sak: Avviksmeldinger per Saksbehandler: Thorbjørn Aakre Bakgrunn Vedlagt følger en oversikt over innkomne avviksmeldinger og oppdatert status på disse per Lukkede eller ferdigbehandlede avviksmeldinger som har vært forelagt utvalget i tidligere møter presenteres ikke i oversikten. I oversikten er det tatt med avviksmeldinger fra både ansatte og studenter. Enkelte avviksmeldinger er utelatt fra oversikten da disse har et innhold som ikke berører studenters læringsmiljø eller studiehverdag. Avviksmeldinger fra ansatte som angår studenter, eller som kan ha innvirkning på studenters studiehverdag er derimot tatt med. Siden siste møte i Læringsmiljøutvalget er flere utestående avviksmeldingene blitt besvart. I den vedlagte oversikten er det i henhold til vedtak lagt til en egen kolonne hvor det fremkommer om avviksmeldingen er sendt inn av ansatte eller studenter. Det gjøres oppmerksom på at ansatte i denne sammenhengen både er faglige og administrative tilsatte. Side 24

25 Nye og nylige besvarte avviksmeldinger siden siste møte: Nummer Melding Forslag til løsning Svar Melder Ansvarlig Mottatt Frist Besvart Status 2 grupperom e122 er sykt kaldt. vi sitter med luer, jakker og nesten votter på, det suser også veldig i ventilasjonen når døra lukkes. Ordne det slik at det ikke suser sånn og at det blir varmt her inne. Vi har oppdaget feil på ventilasjonsanlegget. Det er nå utbedret. Student Drift Lukket 4 Som sisteårsstudent på bachelorstudie har man en bacheloroppgave som skal skrives. I den forbindelse har man gjerne behov for en båndopptaker/lydopptaker til intervju. Jeg har vært i kontakt med drift som har en enslig båndopptaker til utlån. Denne er ikke å oppdrive. I informasjonen har de båndopptakere, men bare til utlån for handelshøgskolestudenter!! Studenter på samme universitet bør har lik mulighet til å låne teknisk utstyr som benyttes i generell oppgaveskriving, uavhengig hvilket studie man går?? Drift en noen opptakere til utlån. Det er stor variasjon i etterspørselen til slik utstyr. Info-skranken bør låne ut til alle studenter. Viser det seg at behovet er større skal vi kjøpe inn flere opptakere. Student Drift Lukket 5 Jeg har hatt undervisning regelmessig på Aud 7 i januar og februar. Studentene klager over dårlig luft. Det blir fort varmt på auditoriet og det er vanskelig å lufte pga at det ikke er vinduer. Vi er klar over at ventilasjonen ikke strekker til når auditoriet er fullt. Det er fokus på dette men anlegget er fra 1992 og holder ikke helt dagens krav. Ansatt Drift Lukket Viktig at det tas pauser for Side 25

26 17 Det ble sendt forespørsel om klagekommisjon , og Hvordan overholde fristene for svar på klage. 31 Søkefunksjonen til UiNs nettsider er stadig like dårlig. Jeg prøver finne "Veiledende retningslinjer for oppgaver og hjemmeeksamener ved UiN". Det finnes ikke under Eksamensrelevant informasjon. Ei heller gir søkefunksjonen noen relevante napp. 33 I perioden mottok eksamenskontoret 6 klager på eksamensresultatet i PE179L. (eksamen sensur ) Henvendelse til fakultetet for å få opprettet en klagekommisjon ble gjort 05.07, 17.07, , , uten respons. På tross av ferietid er vel dette litt for lang tid. å lufte Det bør ikke kjøres undervisning over en time. Det jobbes med å forbedre søkefunksjonen. Mest sannsynlig vil en bedre løsning foreligger på nyåret. Avviksmeldingen gjaldt manglende klagesensor på PE179L. Fakultetet beklager forsinkelsen og vil bestrebe seg på at slike avvik unngås. Klagesensor skal i prinsippet være oppnevnt samtidig med ordinær sensor, men dette fikk man ikke til i dette tilfellet. Streik og ferieavvikling har vært medvirkende årsak til at det tok lang tid å få på plass klagesensor. Klagesensor ble oppnevnt Ansatt PHS Åpen Ansatt MIA Lukket Ansatt PHS Lukket Side 26

27 kommer ikke inn på linken på fronter som skal føre meg til litteraturlisten (fagplan.) Gjelder videreutdanning i psykisk helsearbeid Legge ut litteraturlisten som word dokument eller ordne slik at linken virker Avvik 2012/34 gjelder at linken i fronter til studieplanen for videreutdanning i psykisk helsearbeid ikke virker. Det presiseres at den aktuelle studieplanen er publisert på UiN s nettsider og dermed er tilgjengelig for alle; avviksmeldingen handler kun om linken fra fronter. PHS oppfatning er at dette ikke er et avvik i kvalitetssikringssystemets forstand. Det er et krav at studieplanen skal være publisert på nettsiden, vi kjenner ikke til at det er et krav at det skal linkes fra fronter. Men, siden både studenter og faglærere ønsker link fra fronter til studieplan, så er det selvfølgelig viktig at denne linken virker. Det er nå satt inn en ny link og avviksmelderen er orientert om dette. Student PHS Lukket 35 Sensur i emnet PE202L GSLM gjelder AR (arbeidskrav) og FP (forprøve) frist 1 juni 2012 er ikke kommet til Avviksmeldingen gjaldt forsinkelse på sensur på PE202L. Sensur er nå i orden. Forsinkelsen Ansatt PHS Lukket Side 27

28 eksamenskontoret enda. Har purret gjentatte ganger men ingenting skjer. Får ikke slå sammen til endelig karakter i emnet og dette er til stor ulempe for studentene som ikke får karakter i emnet. skyldes delvis en langvarig sykemelding hos programansvarlig. I tillegg består vurderingsordningen av flere deler der blant annet forprøve og arbeidskrav involverer tre ulike sensorer, noe som har komplisert arbeidet. Overholdelse av sensurfrister tas svært alvorlig ved fakultetet. 36 Sensur i PE306L-002 mangler, first 22 juni 2012 Frist for sensur må overholdes Ansatt PHS Åpen 38 Det er vanskelig å finne Fronterknappen. I tillegg er den så liten at den er vanskelig å treffe. I det dalgige brukes den helt klart mest av alle funksjoner (som fagansatt på lærerutd.). 39 Gjelder Fakultet for samfunnsfag. HR303S- Omdømmehåndtering-er definert som en oppgave i FS. Men to dager før Fronterrommet skal åpnes 14/9-12 får vi beskjed om at den skal være en hjemmeeksamen,og vi får tilsendt oppgaven som Få den mer uthevet (på den gamle siden var den lettere å finne) Hadde vært fint om man kunne fått den mer synlig (større og gjerne innrammet som en "knapp" Fronterknappen hadde på det tidspunktet avviksmeldingen ble sendt inn, en dårlig og mindre synlig plassering. Etter omlegging av studentsiden i høst, er knappen nå mer synlig og tilgjengelig rett under hovedbildet. Ansatt MIA Lukket Ansatt FSV Åpen Side 28

29 skal legges i Fronterrommet. Er ikke samsvar med det som står i FS og det som står på oppgaven. Oppgaven skal i tillegg være klar to uker før utleveringsdato 41 Avvik trådløst nettverk Det trådløse nettverket ved UiN er bortimot ubrukelig til undervisning. Etter en måned med studenter er det konklusjonen. Om studenter som har brukernavn og passord i orden får logget seg på og kommer på nett synes å være tilfeldig, og avhengig av hvor på UiN vi befinner oss. Eksempel: De samme studentene som i uke 37 kom seg på nett da de befant seg i A14 (Petter Dass), var utestengt (samme dag og de to påfølgende dager) på Problemer med pålogging gjelder i hvert fall mesteparten av LUKK-fløyen. I tre dager fløy 90 PPUstudenter frem og tilbake mellom helpdesk og seminarrom der vi skulle prøve å undervise i og med IKT. Besøket hos helpdesk var for de fleste ikke til noen hjelp Det må nesten ITsenteret komme opp med. Ansatt IT Åpen Side 29

30 de kom like lite på nett etterpå. Tilsvarende er det med min private bærbare. To lange besøk hos helpdesk med iherdig mekking for tilpasning av oppkobling mot UiN sitt trådløse nettverk har ikke hjulpet. Jeg kommer ikke på nett trådløst fra seminarrommene på LUKK. UiN er eneste sted i hele verden jeg ikke kommer på nett med min bærbare. Når det trådløse nettverket ved UiN er slik, får jeg ikke gjort jobben min. Jeg underviser i pedagogisk bruk av IKT. I tillegg til Fronter bruker vi en rekke nettapplikasjoner, blogger, nettressurser, wikier. Læremidlene våre er ikke tilgjengelige. Det er det ingen vits for studentene å møte på UiN når det ikke blir noe av læringsaktivitetene. Da er det bedre at de holder seg hjemme og at jeg fjernunderviser dem. For ordens skyld: Det er riktige nettverk vi prøver oss på (studentene på UiN Student og jeg på eduroam). Side 30

31 42 1 Regulering av temperatur på lesesalen i 2. etg på Biblioteket er ikkefungerende. 2 Dårlig ventilasjon på lesesalen + samtlige grupperom på campus. 1 Foreslår at det settes inn tiltak for å få kontroll på temperaturen som er på lesesalen. Om vinteren er den til tider normal, mens den på høsten er uutholdelig høy. Idag var det 25,2 grader på lesesalen da jeg valgte å forlate rommet fordi det ble for hett å sitte der... Dette til tross for at jeg har eksamen i morgen. Vi sjekker anleggene for mulige feil. Ventilasjon i bibliotek kjøres alle dager mellom kl At vinduene ikke kan åpnes har sammenheng med at ventilasjonsanlegget stopper når vindu åpnes. Derfor er håndtakene fjernet. Student Drift Lukket 2 Ventilasjonen på campus må slåes på,siden dem opplagt ikke fungerer slik den skal.dette gjelder særlig på lesesal og grupperom. Det går heller ikke ann å lukke opp vinduene på grupperommene på Biblioteket, slik at rommet blir "fritt for luft" på veldig kort tid. 43 Det er så dårlig luft på A6 at jeg som astmatiker kan få vansker med å puste, som naturligvis går ut over Ja, det stemmer at det er en kjent sak. Ventilasjonsanlegger er fra 1992 og står ikke dagens Student Drift Lukket Side 31

32 forelesninga. Dette er en sak som er kjent blant både studenter og forelesere, nå er det på tide at det skjer noe reelt. Hvis det ikke nytter å skru opp lufteanlegget, må noe annet gjøres. Dette er ikke holdbart, i hvertfall ikke for de av oss som har 2 av 3 forelesninger der! 44 Pc bruk i lesesalen. Jeg har store konsentrasjonsproblemer. Her er det ganske så irriterende å skal sitte å lese inne på lesesalen, da flere sitter å skriver på sine bærbare pcèr. Jeg har flere ganger måtte pakke sammen mine saker og forlate lesesalen. Detter er veldig synd for min sin del. Jeg regner det er flere som er enig med meg. Jeg har også bedt de ankelte medstudentene om å la være å skrive så masse, pga "tikkingen" etter tastene. Gå tilbake til den gamle ordningen om at det ikke er lov til å ha pc inne i lesesalen. krav. I tillegg er rommet uheldig utformet, liten takhøyde. Noe som gjør at det er lite volum. Det er noen fysiske lover som slår inn når rommene er så kompakte. Skal vi ventilere et slikt rom vil det bli både støy og trekk. En mulighet er å kjøle rommet. Det jobbes med saken, men det er et kostnadsspørsmål. Biblioteket vil gå tilbake til tidligere ordning med å ikke tillate PC-bruk på lesesalen i bibliotekets 2. etg. Det vil bli satt opp skilt på lesesalen om at PC-bruk ikke er tillatt på lesesalen. Biblioteket vil også i framtiden jobbe for at det skal bli mulig å finne både helt stille leseplasser og arbeidsplasser der man kan bruke PC i biblioteket. Student Bibliotek Lukket 45 Situasjon: Jeg ønsker at studentene skal Tilstrekkelig kapasitet på alle Ansatt IT Åpen Side 32

33 bruke internett i en forelesning til å jobbe med en oppgave (viten.no) i neste uke (uke 46). Jeg ringer idag til Helpdesk for å få vite om hvilke rom har trådløst nett. Der svarer de at jeg MÅ GÅ RUNDT MED MIN EGEN BÆRBARE PC OG SJEKKE HVERT ENKELT ROM FØR JEG BESTILLER ROM TIL UNDERVISNINGEN! undervisningsrom! Dette er jo helt håpløst! Situasjonen pr idag er faktisk slik at ikke alle undervisningsrom har god nok dekning. Vi hadde store problemer med et auditorium i 1.etg på helsefag tidligere i høst. Noen må jo vite dette på IT-avdelingen?? Vi skal drive med nettstøttet undervisning på LUKK og mangler altså rom med nettilgang! 46 Det fremmes med dette avviksmelding vedrørende en teknisk svikt i Studentweb, samt Universitetet, representert ved Studentservice og IT-avdelingen, sin oppfølging av dette. Avviksmeldingen fremmes med henblikk på to ting: et ønske om en mer profesjonell og ryddig oppfølging av henvendelser og ikke minst: løse opp i problemet i Studentweb. Student SFA Åpen Jeg flyttet fra Bjørnebærveien i juli d.å., og endret semesteradressen i Studentweb fra Bjørnebærveien til ny adresse i Smørbukkveien samme dag som jeg flyttet. Samtidig med dette sendte jeg skriftlig adresseendring via Postens adresseendringstjeneste for å få endret hjemstedsadressen. Når jeg så logger inn på Side 33

34 Studentweb noen dager etterpå ser jeg at adressen er endret tilbake til Bjørnebærveien. Jeg tenker ikke noe særlig over dette, og endrer manuelt adressen tilbake til Smørbukkveien. Hjemstedsadressen er på dette tidspunkt endret til ny adresse, en endring som formodentlig er gjort av Studentservice etter mottak av adresseendringskort. Når jeg så logger meg inn på Studentweb noen dager etter dette ser jeg at semesteradressen nok en gang er endret tilbake til Bjørnebærveien. Jeg endrer nok en gang adressen manuelt til Smørbukkveien og logger ut. Jeg presiserer at jeg selvsagt trykker "lagre" for å lagre endringen. Jeg har nå forsøkt å endre adressen utallige ganger, men den blir konsekvent endret tilbake umiddelbart etter at jeg har logget ut. Jeg har nå gitt opp å endre adressen, da den uansett blir endret tilbake. Dette har hittil medført at et vedtak i en klagesak jeg hadde gående i august ble sendt til feil adresse. Bibliotekets datasystem synkroniseres ellers mot adressen, slik at adressen også blir feil hos biblioteket. Når det gjelder kontakten jeg har hatt med Universitetet om dette har jeg i første rekke henvendt meg via epost til Studentservice, i august. Her får jeg etter flere dager omsider til svar at de ikke vet hva som forårsaker dette, men at de kan endre adressen for meg. Jeg takker ja til dette, men adressen blir stadig ikke forandret da den jo neppe lagres i løsningen selv om Studentservice gjør det. Noen dager senere gjør jeg Studentservice oppmerksom på dette, men får aldri noen respons på eposten. Jeg starter derfor en dialog med IT-avdelingen, og sender epost til Helpdesk (for flere uker siden) med en forklaring av problematikken. Jeg får til svar at de skal sjekke opp saken. Jeg har til dags dato ikke mottatt noe nærmere svar på dette, selv etter purring! 30. oktober ringer jeg IT-avdelingen, og synes jeg møter en viss forståelse. Jeg gir vedkommende telefonnummeret mitt, og den jeg snakker med lover å ringe meg så snart vedkommende har fått sjekket saken. Jeg har fremdeles ikke hørt noe som helst fra IT-avdelingen. Jeg reagerer kraftig på at disse to avdelingene egentlig ikke viser verken vilje eller initiativ til å hjelpe meg med dette problemet. Jeg synes det er verdt å merke seg at avdelingene aktivt velger å ikke svare på epost og heller ikke følger opp purringer på manglende svar noe som i og for seg ikke er noe nytt fra verken Studentservice eller IT. Jeg har også tidligere opplevd at spesielt Studentservice ikke ser noen grunn til å besvare spørsmål via epost, noe jeg finner særdeles merkverdig. Mitt generelle inntrykk er at Studentservice sin betjening i resepsjonen stort sett er hyggelige og imøtekommende, men nevnte serviceorgan har åpenbart et problem med skriftlig kommunikasjon. Jeg vil heller ikke på noen måte unnskylde IT-avdelingen i denne Side 34

35 saken, selv om de ikke har et formelt ansvar for Studentweb-løsningen. Saken jeg sendte til Helpdesk ligger stadig vekk som aktiv, og saksbehandleren jeg snakket med pr. telefon lovte på tro og ære å ta kontakt snarest. Heller ikke denne avdelingen har vist noen form for initiativ eller vilje til å veilede eller vise vei videre. I telefonsamtalen ba jeg om at avdelingen i det minste kunne komme opp med et telefonnummer til et eksternt driftsselskap eller liknende som jeg kunne forsøke å få i tale. I mine øyne er denne saken et tydelig eksempel på en meget lite serviceinnstillt og fullstendig slett holdning blant flere ansatte, noe jeg ikke på noe vis kan akseptere. Jeg føler forøvrig et visst behov for å ha adressen min korrekt registrert, og ønsker også å få løst opp i dette problemet. Jeg aner derimot ikke hvor og til hvem jeg skal henvende meg. 47 GLU1 1-7 har fått et mindre rom enn antall studenter. I dag, tirsdag 20.11, har vi fått E261 som blir for lite til denne gruppa, og her skal vi holde på i 4 timer. Den som legger inn rombestilling må se på antallet studenter og størrelsen på rommet. J.fr Retningslinjer for Timeplanlegging legges timeplan etter fakultetenes samlede ønsker av sentral timeplanlegger ved Studieog forskningsavdelingen. Endringer etter fristen (15.mai for høst og 15.sept for vår) for innlevering av ønsker for vår/høst semester håndteres internt på fakultetet. Ansatt PUA Lukket Denne endringen/innleggingen er utført av fakultetet selv, og er sannsynligvis et resultat av det ikke på dette tidspunktet ikke fantes annet ledig rom tilgjengelig. Side 35

36 Halvparten av alle PC'er på biblioteket klarer ikke å åpne.pdf-filer. Ofte i kombinasjon med at hele maskinen låser seg. har vært sånn i alle 3 semester jeg har vært her. Hvordan det er mulig at en Pc ikke klarer å utføre en så basal oppgave, har jeg ingen formening om. Uansett går det ikke an å ha det sånn midt i eksamensperioden. 49 Jeg bruker lesesalen mye, og har i år lagt merke til at skiltene som sier at datamaskin, mobiltelefon og snakking er strengt forbudt er tatt ned. Jeg opplever derfor at lesesalen, som skal være en stille plass, ikke er så veldig stille lengre. Jeg opplever at studenter sitter inne på lesesalen og snakker, i tillegg til at lyden av alle datamaskinene og mobiltelefonene er veldig forstyrrende for min konsentrasjon. Jeg foreslår at skiltene med forbudene blir hengt opp igjen, slik at alle som går inn på lesesalen er klar over hvordan man skal oppføre seg der. Student IT Åpen Student Bibliotek Åpen 50 Det mangler prosjektor i taket på det lille klasserommet i Mørkvedhallen. Vi legger det inn i planene for innkjøp Kan ikke love noe, men vi prøver å få det til. Ansatt Drift Lukket Side 36