Fra forskningsresultat til marked

Transkript

1 RAPPORT Fra forskningsresultat til marked OPPDRAGSGIVER Energi21 EMNE DATO / REVISJON: 28. juni 2016 / 03 DOKUMENTKODE: TVF-RAP-001

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 2 av 81

3 Forord Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult og Analyse & Strategi på oppdrag fra Energi21. Utredningene og analysens formål har vært å bistå Energi21 med å etablere et kvalifisert bilde og faktaorientert kunnskapsgrunnlag om utfordringer på veien fra forskningsresultat til marked for ulike klimavennlige energiteknologier. Oppdraget har vært organisert som et prosjekt med egen styringsgruppe. Styringsgruppen har bestått av Lene Mostue (Energi21), Rune Holmen (Enova), Ane Torvanger Brunvoll og Trond Moengen (Forskningsrådet), Tor Mühlbradt (Innovasjon Norge) samt Tore Grunne og Øivind Johansen (Olje- og energidepartementet). Prosjektleder fra oppdragsgiver har vært Lene Mostue i Energi21. Multiconsult og Analyse & Strategi har på sin side gjennomført oppdraget med en kjernegruppe på tre personer bestående av Nicolai Løvdal, Therese Holm Thorvaldsen og Stig Jarstein i tillegg til en intern ekspertgruppe med spesialkunnskap om teknologi og marked for alle Energi21s strategiske satsingsområder. I tillegg har Marius Tuft Mathisen fra NTNU bidratt med verdifulle innspill og analyser ved bruk av FORNY-porteføljen til sammenligning av kommersialisering av klimavennlig energiteknologi med andre sektorer. Multiconsult står ansvarlig for innholdet og konklusjonene i rapporten. Prosjektgruppen vil gjerne benytte anledningen til å takke oppdragsgivers prosjektleder og medlemmene i styringsgruppen for svært gode diskusjoner og veiledning i forbindelse med gjennomføringen. En stor takk rettes også til alle intervjuobjekter og respondenter som har deltatt i spørreundersøkelsen. Multiconsult ASA Oslo, 28. juni TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 3 av 81

4 RAPPORT OPPDRAG Fra forskningsresultat til marked DOKUMENTKODE TVF-RAP-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Energi21 OPPDRAGSLEDER Stig Jarstein KONTAKTPERSON Lene Mostue UTARBEIDET AV Nicolai Løvdal/ Therese Holm Thorvaldsen/ Stig Jarstein ANSVARLIG ENHET 1088 Oslo Energianalyse THHT/STJ/NIL THHT/STJ/NIL STJ Til kommentar II THHT/STJ/NIL THHT/STJ/NIL STJ Til kommentar THHT/STJ/NIL THHT/STJ/NIL STJ REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf NO MVA

5 1 Bakgrunn og innledning SAMMENDRAG Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult og Analyse & Strategi på oppdrag fra Energi21. Styringsgruppen har bestått av Lene Mostue (direktør i Energi21 og prosjektleder for dette prosjektet), Rune Holmen (Enova), Ane Torvanger Brunvoll og Trond Moengen (Forskningsrådet), Tor Mühlbradt (Innovasjon Norge) samt Tore Grunne og Øivind Johansen (Olje- og energidepartementet). Multiconsult står ansvarlig for innholdet og konklusjonene i rapporten. Rapporten har til hensikt å avdekke og beskrive de faktiske utfordringene under kommersialiseringsforløpet til klimavennlig energiteknologi hvor teknologi-/forretningsideen har opprinnelse i Norge. I tillegg belyses forskjellen mellom energiområdet og andre områder når det gjelder andelen prosjekter som kommer videre fra forskning til kommersiell anvendelse. Rapporten skal bidra til et bredere kunnskapsgrunnlag som supplement til eksisterende erfaring og kompetanse. Datagrunnlaget til studien bygger hovedsakelig på intervjuer (casestudier) med utvalgte bedrifter med innovasjonsog kommersialiseringsaktiviteter innen klimavennlig energiteknologi, en spørreundersøkelse med tilsvarende respondenter som intervjuobjektene, og intervjuer av ulike typer investorer med erfaring fra investeringer i klimavennlig energiteknologi. Resultatene som presenteres i foreliggende rapport har basis i resultatene fra casestudiene, spørreundersøkelsen, og investoranalysen. For å belyse prosjektets problemstillinger er det her vektlagt og vurdert som mest relevant å innhente informasjon fra aktører som investerer egen tid, penger og andre ressurser i å kommersialisere denne type teknologi. Leverandører til disse aktørene, som utstyrsleverandører, konsulenter, forskningsmiljøer og universitetene, samt kunder og virkemiddelapparatet har ikke blitt intervjuet i dette prosjektet. Klimavennlig energiteknologi defineres i dette prosjektet på følgende måte: teknologier som produserer eller sparer energi, med mindre klimaavtrykk enn alternativene, samt mer indirekte teknologier som muliggjør mer klimavennlig energi («enabling technologies»). Klimavennlig energiteknologi spenner vidt, det er derfor i dette arbeidet fokusert på teknologiområdene som inngår i Energi21 seks strategiske satsingsområder: - Vannkraft - Fleksible energisystemer - Solkraft - Offshore vindkraft - Energieffektivisering - CO2-håndtering I forbindelse med utvelgelsen av intervjuobjekter til casestudiene er det i tillegg oppnådd en spredning mellom store bedrifter og små, og bedrifter der innovasjonsprosjektet er bedriften. Bedriftene utvikler hele energikonsepter eller deler inn i eksisterende verdikjeder/teknologier. I tillegg har vi snakket med bedrifter fokusert på fremvoksende markeder og utviklingsland. Respondentene har opplevd varierende grad av suksess, men det er svært få av disse som har måttet legge ned virksomheten. Investorene er både industrielle og finansielle, med spredning i fokusområde i forhold til teknologiens og bedriftens modenhet. Det er en mangslungen gruppe som har mange ulike, men også mange sammenfallende oppfatninger om hva som er de største utfordringene med å nå et kommersielt marked. Hovedpunktene/funnene i studien er: Klimavennlig energiteknologi har lav attraktivitet hos investorene Klimavennlig energiteknologi, bortsett fra software, har lav attraktivitet hos investorene. Hovedårsaken er noe så enkelt og så utfordrende som at avkastningen ikke er konkurransedyktig, exit-mulighetene er få og mange har brent seg. Test og demonstrasjon er avgjørende for kommersialiseringen og samtidig svært vanskelig å finansiere Test og demonstrasjon er for mange avgjørende for kommersialiseringen og er samtidig svært vanskelig å finansiere. Investorene skyr investering i kapitalkrevende hardware på et tidlig stadium i innovasjonsløpet. Viktige suksesskriterier for vellykket lokalisering og finansiering av test- og demonstrasjonsprosjekter er kundeinvolvering og strategiske samarbeid fra tidlig i innovasjonsløpet. Der det ikke legges til rette for etablering av test- og TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 5 av 81

6 1 Bakgrunn og innledning demonstrasjonsanlegg i Norge, er en avhengig av at det legges til rette for test og demonstrasjon utenlands i de markedene hvor kunden befinner seg. Hjemmemarked er avgjørende for å lykkes og meritter fra dette er viktig verifikasjon Hjemmemarkedet er svært viktig for å lykkes. Det er særlig en form for markedsverifikasjon som kreves. Uten et hjemmemarked og meritter fra dette, er det mer utfordrende for teknologileverandører å slå gjennom internasjonalt. Det kan se ut som om det er nødvendig med en bedre realitetsforståelse for hvor utfordrende det kan være når de fleste norske bedrifter må konkurrere i internasjonale verdikjeder og markeder fra dag én. Tidlig kundekontakt og markedsorientering er viktig for kommersiell suksess Det ser ut som flere av innovasjonsbedriftene venter så lenge med kundekontakt at de reduserer sannsynligheten for kommersiell suksess. Det er bekymringsverdig. Alle bedrifter bør ha kontakt med kunder allerede under forskningsstadiet. I dag har bare halvparten av bedriftene det. Tiltak bør vurderes når offentlige midler gis til forskning for å øke sannsynligheten for verdiskaping for samfunnet. Kommersialisering av klimavennlig energiteknologi er avhengig av et sunt samspill mellom små og store bedrifter Det er ikke bare oppstartbedrifter som er viktige i et velfungerende innovasjonssystem. Vi er også avhengig av at de store lykkes, og at det er et sunt samspill mellom liten og stor. Det er det ikke i Norge i dag. De store har ryggrad til å finansiere innovasjon over driftsbudsjettet, har kundekontakten, etablerte distribusjonskanaler og troverdigheten i markedet, men lite kultur for å knytte til seg oppstartbedrifter med ny teknologi. En tett kopling mellom energipolitikk og industripolitikk er viktig for kommersialisering av klimavennlig energiteknologi En tett kopling mellom energipolitikk og industripolitikk er et viktig suksesskriterium med betydelig forbedringspotensial i Norge. En kan forvente god innovasjonseffekt i en næring om en balanserer virkemidler som spesielt etableres for å utvikle teknologi (push) med virkemidler som spesielt etableres for å utvikle markedet (pull) for denne teknologien. Det bør videre utvikles en kultur som tilsier at hver gang man velger å legge til rette for bruk av klimavennlig energiteknologi (eks. elbiler), skal det også legges til rette for ny norsk teknologi og nye bedrifter. Fragmentert eierstruktur i norsk kraftbransje og lite kultur for innovasjon i norske nettselskaper begrenser evnen til å investere i innovasjon Det er lite kultur for innovasjon i norske nettselskaper etter mange år med inntektsrammeregulering som har honorert drift og kostnadsreduksjoner. Dette kan være på vei å snu, men det tar tid. Imens kan store muligheter forsvinne. Eierstrukturen i norsk kraftbransje, med mange små nett- og strømproduksjonsselskap, begrenser evnen til å prioritere og investere i innovasjon. Forskningsinstitusjonene blir oppfattet som for lite markedsorienterte Forskningsinstitusjonene blir oppfattet som for lite markedsorienterte. Det medfører at de blir mindre attraktive som samarbeidspartnere, og at både investorer og bedrifter oppfatter at forskningsprogram/-prosjekter kunne ha produsert mer nyttig kunnskap for næringslivet. Også forskermiljøene har behov for en tett relasjon med et aktivt næringsliv enten det er i et hjemmemarked eller internasjonalt. Kommersialisering av teknologi innen energisektoren sammenlignet med andre sektorer For å vurdere energisektoren mot andre sektorer fullt ut kreves en sammenlignende studie av bransjer med lignende karakteristikk, samt en kontrollgruppe. Dette har vært for omfattende for denne begrensede studien, så for å oppnå faktaorientert kunnskap med høyere presisjon enn det som har vært gjort til nå, har vi benyttet data fra pågående studier basert på FORNY-databasen 1. Analyse av data fra nye bedrifter med støtte fra FORNY i tidsrommet (og deres aktiviteter frem til og med 2015) tyder på at andel forskningsbaserte bedrifter innen klimavennlig energiteknologi går ned sammenlignet med totalen og spesielt sammenlignet med bedrifter inne Petroleum/Maritime sektor. Vi kan også observere at bedrifter innen klimavennlig energiteknologi har en tendens til å feile raskere (gå konkurs, opphøre) og at de er mindre attraktive som investeringsobjekt. Datagrunnlaget er for tynt til å konkludere med signifikante resultater for all forskning. 1 FORNY-programmet (Forskningsrådet) støtter forskningsmiljøene og til kommersialiseringsaktører for å evaluere og realisere ideer med stort forretningsmessig potensial fram til selskapsetablering eller lisensiering TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 6 av 81

7 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE Forord...3 Sammendrag.4 1 Bakgrunn og innledning Rammene for prosjektet Avgrensninger Definisjoner Metode- kort fortalt Organisering Metoder benyttet i studien Test og demonstrasjon Test- og demonstrasjonsanlegg funn fra casestudier Test og demonstrasjon funn fra spørreundersøkelse Test og demonstrasjon funn fra investorintervjuer Test og demonstrasjon diskusjon Hjemmemarked og noen betraktninger om internasjonalisering Hjemmemarked og internasjonalisering funn fra casestudier Hjemmemarked og internasjonalisering funn fra spørreundersøkelse Hjemmemarked og internasjonalisering funn fra investorintervjuer Hjemmemarked og internasjonalisering diskusjon Samarbeid i innovasjonsøkosystemet Samarbeid i innovasjonsøkosystemet funn fra casestudier Samarbeid i innovasjonsøkosystemet funn fra spørreundersøkelse Samarbeid i innovasjonsøkosystemet funn fra investorintervju Samarbeid i innovasjonsøkosystemet diskusjon Finansiering Finansiering funn fra casestudier Finansiering funn fra spørreundersøkelse Finansiering funn fra investorintervjuer Finansiering diskusjon Kompetanse og erfaring Kompetanse og erfaring funn fra casestudier Kompetanse og erfaring funn fra spørreundersøkelse Kompetanse og erfaring funn fra investorintervju Kompetanse og erfaring diskusjon Er det forskjell mellom klimavennlig energiteknologi og innovasjon og kommersialisering av annen teknologi? En analyse av FORNY-porteføljen fra Oppsummering og konklusjoner Vedlegg 1. En nærmere beskrivelse av metodene benyttet i studien Vedlegg 2. Bruttoliste barrierer og suksesskriterier TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 7 av 81

8 1 Bakgrunn og innledning 1 Bakgrunn og innledning Energi21 er en del av Olje- og energidepartementets strategiske satsing på forskning, teknologiutvikling, demonstrasjon og kommersialisering innen energisektoren. Strategiske anbefalinger er basert på næringslivets prioriteringer, men strategigrunnlaget bygger på tett samarbeid mellom næringslivet, forskning- og utdanningsmiljøene og myndighetene. Energi21 har definert seks strategiske satsingsområder: - Vannkraft - Fleksible energisystemer - Solkraft - Offshore vindkraft - Energieffektivisering - CO 2-håndtering Det finnes mange hypoteser på betydningsfulle utfordringer kommersialisering av forskningsresultater innen dette området møter, det være seg mangel av test- og demonstrasjonsmuligheter, kompetanse, risikovillig kapital, hjemmemarked og evne til å bringe forretningen ut i verden etc. Rapporten forsøker å avdekke og beskrive de faktiske utfordringene under kommersialiseringsforløpet til klimavennlig energiteknologi, hvor teknologi-/forretningsideen har opprinnelse i Norge, og markedet er både nasjonalt og internasjonalt - på en slik måte at oppdragsgiver (Energi21 m.fl.) kan bruke funnene i videre arbeid knyttet til sine respektive roller. Rapporten forsøker i tillegg å belyse om andelen prosjekter som aldri kommer videre fra forskning til kommersiell anvendelse er større eller mindre på energiområdet enn for andre områder. Problemstillingene knyttet til innovasjonsløpet belyses fra bedriftene og investorleddet, og i denne omgang, ikke forskningsinstitusjonene eller virkemiddelapparatet. Med et hovedfokus på Energi21s strategiske satsingsområder er det forsøkt å få en god spredning i respondenter fra store til små, fra etablert til ikke-etablert industri, hele energikonsepter eller deler inn i eksisterende verdikjeder/teknologier, bedrifter fokusert på fremvoksende markeder og utviklingsland. I tillegg har vi intervjuet en rekke investorer med ulike strategier og mandater, finansielle og industrielle. Det er problemstillinger knyttet til perioden hvor teknologiutvikling og forretningsutvikling har størst overlapp, som er mest interessante. Det er særlig i denne fasen markedsaktører (investorer, kunder og andre kommersielle partnere) er avgjørende for en vellykket kommersialisering. Samtidig er det i denne fasen teknologiutviklingen ofte er mest krevende (kapitalkrevende, flere parter involvert, teknologi møter virkelighet). Litteraturen understreker da også betydningen av den dynamikk som oppstår mellom de ulike aktørene langs innovasjonskjeden og mellom de ulike typene aktører involvert (næringsliv, myndigheter og forskning). Klimavennlig energiteknologi kan her oppfattes som teknologier som produserer eller sparer energi, med mindre klimaavtrykk enn alternativene, samt mer indirekte teknologier som muliggjør mer klimavennlig energi («enabling technologies»). Fokuset er økt kommersialiseringsevne til bedrifter basert på ny klimavennlig energiteknologi, samt oppnåelse av Norges politiske ambisjoner på produsert fornybar energi eller spart energi i form av kwh TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 8 av 81

9 2 Rammene for prosjektet 2 Rammene for prosjektet 2.1 Avgrensninger Klimavennlig energiteknologi omfatter svært mange typer teknologier og det er mange typer aktører som er involvert i innovasjonsløpet for denne typen teknologier, fra forskning til markedsintroduksjon og kommersiell drift. Denne studien er i hovedsak basert på funn fremkommet i casestudier og spørreundersøkelse blant bedrifter som har betydelig innovasjonsaktivitet knyttet til klimavennlig energiteknologi, samt investorer med erfaring fra investeringer i klimavennlig energiteknologi. Omfanget på studien er begrenset, og det er derfor funnet hensiktsmessig å konsentrere datainnsamlingen til disse gruppene og ikke spørre virkemiddelapparatet, forskningsinstitusjoner, rådgivere eller kjøpere av teknologien (enkelte respondenter med innovasjonsaktivitet er også investorer og kunder, og kundeperspektivet er til en viss grad blitt belyst gjennom disse intervjuene). Det er videre i casestudiene valgt å konsentrere disse rundt Energi21s strategiske satsingsområder, og ikke inkludert alle klimavennlige energiteknologier. Innenfor hvert av disse satsningsområdene, vannkraft, fleksible energisystemer, solkraft, offshore vindkraft, energieffektivisering og CO 2-håndtering, er det en betydelig variasjon blant norske bedrifter med tanke på teknologier og marked. Solenergi har i de seneste årene vært i en rivende utvikling, både innen teknologi, pris og forretningsmodell. Norge var relativt tidlig ute med industriell storskala produksjon med bakgrunn i vårt matrialteknologimiljø. REC har vært flaggskipet og flere nye bedrifter har kommet til. Bedriftene møter tøff internasjonal konkurranse og mange norske bedrifter har også forsvunnet. Solenergi har ikke noe hjemmemarked, men Norge har lang tradisjon og høy kompetanse inne de energikrevende mettalurgiske prosessene som kreves for å fremstille "solar grade" silisium. Solenergiteknologi er i dag preget av internasjonale verdikjeder, stadig nye innovasjoner. Solenergi har vært viktigste muliggjører for en mer distribuert energiproduksjon. For solkraft finnes det norsk storskala industriell aktivitet i store deler av verdikjeden fra råstoff til kraft til markedet og et antall teknologileverandører av komponenter og løsninger til ulike produksjonstrinn. Innovasjon foregår innen teknologi (eks. kjemi, metallurgi, produktutvikling) og forretningsmodell. Markedet for bedriftene er i stor grad internasjonalt, og selv om enkelte bedrifter kan levere nasjonalt, er hjemmemarkedet for lite. Kundene består av internasjonale industrikonserner, der mye av volumet i dag produseres i Kina, men også med noe aktivitet i Europa, samt at enkelte fokuserer på sluttbrukere i utviklingsland. Vannkraftteknologi har et betydelig hjemmemarked, men også her blir det for lite for de fleste teknologileverandører. Sammenlignet med størrelse og strategisk viktighet for Norge er det en liten leverandørindustri og lite eksport av teknologi. Norsk teknologi har et visst innpass internasjonalt, delvis som resultat av «piggy-backing» på norske investeringer i utlandet, men nye teknologier og bedrifter møter de samme barrierer som innen andre teknologier. Norsk teknologiinnovasjon innen vannkraft dekker et vidt spekter fra turbiner til teknologiene som muliggjør eller forbedrer effektiv produksjon og tilgjengelighet. Fokuset for norske vannkraftprodusenter har ligget på drift og vedlikehold og i mindre grad på teknologiutvikling. Det er imidlertid eksempler på teknologiutvikling knyttet til driftsoptimalisering og produksjonsplanlegging Det er betydelige investeringsbehov i alt fra sentralnett til distribusjonsnett. Dette er den desidert største infrastrukturinvesteringen knyttet til «fleksible energisystemer» i Norge de kommende årene. Ut i fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er det ønskelig at investeringer på et slikt nivå medfører innovasjon og kommersialisering av ny teknologi, tjenester og forretningsmodeller. Et TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 9 av 81

10 2 Rammene for prosjektet fleksibelt energisystem håndterer sentral og desentral produksjon med varierende forutsigbarhet, lagring av energi og endret energibruk. Energisystemet består av mange energibærere, -kilder og teknologier for omforming og bruk. Det er i denne studien avgrenset til elektrisitet som energibærer. Aktører innen dette feltet har en god kunnskaps og erfaringsbase og et interessant hjemmemarked, men som på sikt ikke er tilstrekkelig. Det er flere grunner til at offshore vind er et naturlig satsingsområde for Norge; spillovereffekt og overføringsverdi fra maritim- og petroleumsnæringen er stor, energipotensialet i Norge og verden er enormt og markedspotensialet er stort og internasjonalt. Likevel, Norge har i praksis ikke noe hjemmemarked for offshore vind bl.a. fordi teknologien, på det stadiet den er, ikke kan konkurrere med kommersielt tilgjengelig teknologi. Markedet innen offshore vind er fortsatt i tidlig fase. Norske teknologileverandører innen dette området spenner fra hele konsepter, til deler og servicetjenester. Norge har store lokomotiver også innenfor landbasert industri. Innovasjon og utvikling innen og rundt disse bedriftene har betydelig påvirkning på utviklingen av den norske økonomien. Energieffektive prosesser og energi- og ressurseffektive produkter gir viktige konkurransefortrinn og forutsetningene er gode når bedriftene besitter kompetanse av høy internasjonal klasse. Disse har stort fokus på kjernevirksomheten og utvikler i stor grad energieffektive prosesser for egen bruk og i mindre grad for salg av lisenser, fisjonering av selskap eller lignende. De opererer oftest med korte nedbetalingstider for sine investeringer, betydelig kortere enn det som gjelder i energibransjen. CCS 2 vurderes av mange som uunngåelig for å kunne nå 2 -målet. Det er et område hvor Norge har arbeidet lenge og har kompetansemiljøer i verdensklasse. Det er betydelig overføringsverdi fra oljeog gassindustrien. Dette er et rent myndighetsstyrt marked som har hatt en trå start med lave karbonpriser, men med et stort potensial. CCS er svært kapitalintensivt og per i dag finnes det ikke et kommersielt marked CCS. Det er gjennomført gode test- og demonstrasjonsprosjekter for industrianlegg og norske leverandører har lang erfaring med lagring i Nordsjøen. Fremvoksende markeder og utviklingsland I denne studien er det i tillegg valgt å spesielt vurdere bedrifter som fokuserer på fremvoksende markeder og utviklingsland. Den aller største veksten innen ny energiproduksjon er forventet utenfor OECD-land. I 2004 representerte ikke-oecd-land 15% av investert kapital i ren energi. I 2015 var denne andelen økt til mer enn 50 % (ref. Bloomberg). Norge har historisk hatt betydelig innsats innen energibistand og er fremdeles involvert i programmer og initiativer knyttet til klimavennlig energiteknologi i utviklingsland. I henhold til World Energy Outlook 2015 er det fortsatt 1,2 mrd. mennesker uten tilgang til elektrisitet og mer enn 2,7 mrd. mennesker er avhengige av tradisjonell biomasse til matlaging. Norge har mye kompetanse, kapital og teknologi som kan løse behov i disse markedene, men har til nå ikke hatt spesielt fokus på dette som markedsmulighet. Respondenter I tillegg til god spredning av respondentene mellom Energi21s strategiske satsningsområder, var det søkt å få god spredning mellom små, mellomstore og små bedrifter og bedrifter der innovasjonsprosjektet utgjør hele foretaket, nasjonalt/internasjonalt marked, etablert og ikkeetablert industri samt at en ønsket å høre med suksesshistorier og prosjekter som har feilet. Dette gir en mangslungen respondentgruppe der alle har sine unike særtrekk, og når respondentene brytes ned på teknologi er det så som så med representativitet. Det gjennomgående for alle er imidlertid at de har stor egeninteresse i god tilrettelegging for kommersialisering av klimavennlig energiteknologi. 2 Karbonfangst, -transport og -lagring TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 10 av 81

11 2 Rammene for prosjektet Blant respondentene er det svært få som opplever at innovasjonsprosjektet har feilet, men at de har større og mindre grad av suksess. Det har også vært noe mer utfordrende å komme i kontakt med respondenter som har kunnet svare for prosjekter som har feilet, og de er dermed dårlig representert. Kommersialisering av teknologi innen energisektoren sammenlignet med andre sektorer Hvordan, og i hvilken grad skiller energisektoren seg fra andre bransjer når det gjelder innovasjon og kommersialisering? For å besvare dette spørsmålet fullt ut kreves en sammenlignende studie av bransjer med lignende karakteristikk, samt en kontrollgruppe. Dette har vært for omfattende for denne begrensede studien, så for å oppnå faktaorientert kunnskap med høyere presisjon enn det som har vært gjort til nå, har vi benyttet data fra pågående studier basert på FORNY-databasen. Her har man kategorisert og kartlagt status på prosjekter i FORNY-porteføljen mellom Dette datamaterialet inneholder forskningsprosjektene med antatt størst kommersielt potensial og gir et unikt innblikk i de relative forskjellene mellom ulike bransjer. En fullstendig analyse av problemstillingene behandlet i denne rapporten ville omfatte en beskrivelse og sammenligning av flere innovasjonssystem i Norge og i andre land. Dette har ikke vært oppgaven i dette begrensede studiet. Basert på kunnskap om de aktuelle problemstillingene, er det derfor fokusert på de kunnskapshull som kan ha størst effekt på kommersialisering av klimavennlig energiteknologi hvor teknologi-/forretningsideen har opprinnelse i Norge. Her har ekspertgruppen, som har spisskompetanse innen Energi21 sine satsingsområder, vært involvert for å etablere en forståelse for likheter og særegenheter i innovasjonsløpene for de ulike teknologiene og bransjeområdene. Ekspertgruppen har i tillegg vært involvert i utvelgelsen av case TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 11 av 81

12 2 Rammene for prosjektet 2.2 Definisjoner Klimavennlig energiteknologi: Teknologier for å produsere eller spare energi, med mindre klimaavtrykk enn alternativene, samt mer indirekte teknologier som muliggjør mer klimavennlig energi («enabling technologies»). Fleksible energisystemer: Et fleksibelt energisystem omfatter alle energirelaterte infrastrukturer og samspillet mellom disse. Et fleksibelt energisystem er tilpasset sentral og desentral produksjon med varierende forutsigbarhet, lagring av energi og endret energibruk. Hele energikonsepter: Hele energikonsepter er her teknologier som i sin helhet utfører en prosess eller konverterer en energiform til en annen, til forskjell fra teknologiene som muliggjør eller forbedrer etablerte og nye energikonsepter. Test og demonstrasjonsanlegg: Med et test- og demonstrasjonsanlegg menes videreutvikling av en fungerende løsning (produkt, tjeneste eller prosess) for uttesting i stor skala før den eventuelt settes i full industriell produksjon eller lanseres som fullverdig tjeneste. Prototyp: Prototyp er modeller som lages i løpet av en utviklingsprosess fram til et ferdig produkt. Pilot: Uttesting av teknologi i mindre skala enn fullskala. Skalaen kan variere mellom teknologiområder og overlappe med demonstrasjonsprosjekter. Testen kan gjelde rent tekniske forhold eller utprøving mot en kunde. Det er en forutsetning at det er teknisk, industriell eller markedsmessig risiko forbundet med uttestingen. Pre-kommersiell fase: Et selskap er i prekommersiell fase fram til det genererer driftsinntekter. Business angel (forretningsengel): En forretningsengel bidrar med kapital, men i høyeste grad også kompetanse, nettverk og egen tid. Forholdet mellom disse innsatsfaktorene varierer svært mye for de ulike investorene. En typisk forretningsengel investerer egen formue og følger gjerne opp investeringen tett bl.a. gjennom å sitte i selskapets styre. Forretningsengelen har ofte gründererfaring og kan tiltrekke andre investorer. Venture Capital/ venturekapital: Venturekapital er aktive eierfond som investerer i selskaper fra helt tidligfase til moden fase. Fondene spesialiserer seg som oftest på en av fasene. I samarbeid med gründere og ledelse arbeider fondene strategisk for å utvikle virksomhetene, og bidrar med både kapital, komplementær kompetanse og nettverk. Kapitalen i fondene kommer i hovedsak fra profesjonelle investorer, som for eksempel pensjonsfond og banker. Typisk eiertid for porteføljebedriftene er mellom 3 og 7 år. Såkornfond: Et såkornfond er et aktivt eierfond, som går inn med egenkapital i innovative små bedrifter, som befinner seg i en tidlig utviklingsfase. Technology Readyness Level (TRL) En teknologis modenhetsnivå kan vurderes på en skala fra forskning der grunnleggende mekanismer er identifisert, til markedsintroduksjon der faktisk system er gjennomprøvd i faktisk driftsmiljø TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 12 av 81

13 3 Metode- kort fortalt 3 Metode- kort fortalt I dette kapittelet beskrives metoden som er benyttet i studien. Vi svarer ut problemstillingen om utfordringer knyttet til kommersialisering av klimavennlig energiteknologi gjennom en prosess der vi triangulerer data. Det vil si at vi innhenter informasjon om de samme spørsmålene fra flere kilder. Metoden er skissert i figur 1, og nærmere beskrevet under og i vedlegg 1. Figur 1: Gjennomføringsmodell 3.1 Organisering Prosjektet har vært organisert med Energi21 som prosjektleder og en styringsgruppe bestående av representanter fra Olje- og energidepartementet, Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova. Multiconsult har gjennomført oppdraget med et lite kjerneteam på tre personer. En ekspertgruppe med fagtopper med spisskompetanse og nettverk innen Energi21 sine satsingsområder har også vært involvert, for å sikre at viktige sektorspesifikke hensyn ivaretas, og for å få tilgang på et enda større nettverk enn det kjernegruppen selv besitter. Gruppen har vært involvert i utvelgelse av intervjuobjekter, utarbeidelse av spørreskjema. Det har vært gjennomført fire arbeidsmøter med styringsgruppen i løpet av prosjektperioden. 3.2 Metoder benyttet i studien Datainnsamling for å svare ut problemstillinger i studien har bestått av dokumentstudier, intervjuer med bedrifter involvert i innovasjon av klimavennlig energiteknologi, en spørreundersøkelse rettet mot den samme typen bedrifter, og intervjuer med en rekke investormiljøer. I tillegg er det benyttet data fra FORNY-databasen ( ). Med bakgrunn i hypoteser fra strategiarbeidet til Energ21, involvering av prosjektets ekspertgruppe og øvrige dokumentstudier 3 ble det etablert en bruttoliste over barrierer og suksessfaktorer for innovasjon i klimavennlig energiteknologi. Denne listen 4 har blitt benyttet i det videre arbeidet, og raffinert gjennom prosjektets ulike faser. 3 Fullstendig liste over dokumenter som er gjennomgått presenteres i vedlegg xx 4 Bruttoliste over barrierer presenteres i vedlegg TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 13 av 81

14 3 Metode- kort fortalt Dybdeintervjuer med bedrifter er benyttet for å få innblikk i hvordan problemstillingene oppleves og håndteres av utvalgte bedrifter. Innspillene fra bedriftene har bidratt til å belyse problemstillinger og faktiske suksessfaktorer og barrierer fra de ulike satsingsområdenes ståsted. 18 bedrifter ble intervjuet for dette formålet, og utvelgelseskriterier for disse ble etablert i samarbeid med oppdragsgiver. Spørreundersøkelse rettet mot et større antall bedrifter ble valgt for å teste ut funn og hypoteser fra dybdeintervjuene, samt avdekke sammenhenger mellom variabler. Målgruppen er definert sammen med oppdragsgiver, og respondentene til spørreundersøkelsen ble hentet fra en rekke kilder stilt til vår disposisjon fra oppdragsgiver og referansegruppe. I tillegg supplerte vi med relevante lister fra eget kontaktnett. Det er benyttet regresjonsanalyser for å finne sammenhengen mellom en avhengig variable og én eller flere uavhengige variabler i datasettet. Intervjuene med investorleddet gir oppdatert kunnskap om investorenes holdning til og praksis for investering i klimavennlig energiteknologi. I tillegg bidrar innspillene til å identifisere hva som er spesielt med kommersialisering av klimavennlig energiteknologi, og til å belyse forskjeller mellom bransjer og sektorer. Flest nasjonale investorer er intervjuet til investoranalysen, men også en internasjonal investor spesialisert på denne sektoren ble inkludert. For å svare ut problemstillingen om det er slik at andelen prosjekter som aldri kommer videre fra forskning til kommersiell anvendelse er større eller mindre for energiområdet enn for andre bransjer har vi gjennomført en analyse basert på en studie Handelshøyskolen i Bodø, Universitetet i Nordland (HHB, 2013) har gjort av FORNY-porteføljen med prosjekter registrert mellom , fulgt fram til Datamaterialet inneholder forskningsprosjektene med antatt størst kommersielt potensial og gir dermed et unikt innblikk i de relative forskjellene mellom bransjer. Rekkefølgen på datainnsamlingen har vært avgjørende for sluttproduktet. Erfaringer og hypoteser fra intervjuene med bedrifter har gitt innspill til utforming av spørreundersøkelse og investoranalyse. Analyse av funnene fra samtlige kilder munner ut i nettoliste over barrierer som de facto hindrer aktører innen klimavennlig energiteknologi i å få kommersialisert sine løsninger. En nærmere beskrivelse av metodene benyttet i studien med oversikt over respondenter og bakgrunnsvariabler er vedlagt dette dokumentet i vedlegg TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 14 av 81

15 4 Test og demonstrasjon 4 Test og demonstrasjon Hovedfunn knyttet til test og demonstrasjon Test og demonstrasjon er for mange avgjørende for kommersialiseringen og er samtidig svært vanskelig å finansiere. Investorene skyr investering i kapitalkrevende hardware på et tidlig stadium i innovasjonsløpet. Hovedvurdering Dersom samfunnet ønsker seg denne type teknologi kommersialisert må det kompenseres med offentlige virkemidler, enten på aktivitet i Norge eller for å legge til rette for aktivitet i de markedene hvor kunden befinner seg. Først vil vi presentere rene funn fra casestudiene av bedrifter, resultatet fra spørreundersøkelsen og funn fra investorintervjuene, deretter tillater vi oss å diskutere funnene i et forsøk på å identifisere hva som er viktigst. De tre første delene er forsøksvis objektive presentasjoner av data fra respondenter, den siste delen inkluderer i større grad konsulentens egne vurderinger. 4.1 Test- og demonstrasjonsanlegg funn fra casestudier Gjennom intervjuene ble vi kjent med bedriftenes innovasjonsløp og behov og utfordringer knyttet til test og demonstrasjon av teknologien. Test og demonstrasjon er avgjørende Test og demonstrasjonsprosjekter oppfattes som avgjørende for kommersialisering av produktene til intervjuobjektene. Det er også den vanskeligste fasen å komme gjennom. Demonstrasjon av teknologien er spesielt utfordrende og avgjørende for hardware. Kundene oppleves av bedriftene som svært konservative og de tar nødig risiko med ufullstendig dokumentert teknologi når de investerer i teknologi med lang levetid. Videre er det avgjørende å demonstrere teknologien for investorene. I store bedrifter der en i hovedsak finansierer innovasjon med egenkapital, skal styret overbevises. Andre som krever dokumentasjon er kundenes banker og forsikringsselskaper. Test og demonstrasjonsanlegg er også svært viktige for ny forskning da mangelen på demonstrasjonsanlegg kan føre til stagnasjon. «Forskning går nå i ring på grunn av at en trenger demonstrasjonsanlegg. Forskning tar opp gamle ideer og spinner rundt disse i stedet for å ta tak i reelle problemstillinger. Demonstrasjonsanlegg vil åpne for mer forskning og industriutvikling.» - Teknologileverandør TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 15 av 81

16 4 Test og demonstrasjon Høye kostnader og vanskelig finansiering Test og demonstrasjon er forbundet med høye investeringskostnader, og for noen teknologier, høye driftskostnader. Bedriftene opplever også finansiering som det absolutt vanskeligste elementet knyttet til test og demonstrasjon. Det sømløse virkemiddelapparatet nevnes av flere respondenter, og det er spesielt i demonstrasjonsfasen og ikke minst etter demonstrert teknologi og i forbindelse med kommersialisering at det savnes virkemidler og tilpassede rammebetingelser. Flere er positive til Innovasjon Norge og Enova, men mange savner mer støtte i preindustriell fase. Det dreier seg om tilgjengelige midler i f.eks. Miljøteknologiordningen, støtteandel og manglende risikoavlastning knyttet til drift av test og demonstrasjonsanlegg. I tillegg kom det innspill knyttet til å gjøre infrastruktur som støttes av det offentlige lettere tilgjengelig for flere. Manglende testlokasjoner er en barriere for noen Å oppleve tilgang til infrastruktur for innovasjon som testlokasjoner og testanlegg som tilstrekkelig eller utilstrekkelig, er svært avhengig av sektor og teknologi. Etablert industri benytter gjerne egne fasiliteter for test og demonstrasjon av nye energieffektive prosesser og er samtidig den viktigste kunden for teknologien. Dette er naturlig for kjerneteknologi på grunn av behovet for å beskytte rettigheter, mens for eksempel for klima- og miljøteknologi er det også viktig å åpne opp og delta med andre. Innen offshore vind har aktørene for lengst rettet blikket ut av landet og har mange interessante muligheter for demonstrasjon der ordningene er bedre og de er nærmere markedet. For andre aktører med hele energikonsepter anses mangelen på testanlegg som en betydelig barriere. «Uakseptabelt at mange millioner i statlige bevilgninger skal satses på forskning, uten at det prioriteres virkemidler til å få utprøvd teknologien slik at den kan kommersialiseres.» -Teknologileverandør- Kunden bør ha en rolle i test og demonstrasjon Involvering av kunden i demonstrasjonsprosjekter er for mange svært viktig. Kundens involvering kan være instrumentell for testfasiliteter, kompetanse, forståelse av markedet, troverdig demonstrasjon overfor resten av markedet med mer. Det er flere som innser at de kunne vært flinkere til å involvere kundene tidlig. Samtidig er ikke det norske markedet for klimavennlig energiteknologi tilstrekkelig stort. I et internasjonalt marked blir det dermed viktig å være tilstede der kundene er, og involvere dem i innovasjonsløpet. For flere betyr dette behov for demonstrasjonsanlegg også internasjonalt i de markedene en ønsker å komme inn på. Noen utfordringer med dette er imidlertid knyttet til beskyttelse av immaterielle rettigheter, spesielt utenfor Europa. For teknologi til fremvoksende markeder og utviklingsland er det essensielt å bygge opp tillit til teknologien, servicegrad, forretningsmodell og hele verdikjeden. Dette må i noen grad demonstreres i hvert enkelt land, selv om teknologien er «hyllevare». Casestudiene oppsummert Casestudiene gir samlet et inntrykk av at test og demonstrasjon er avgjørende for kommersialisering, og at det er en stor fordel om kunde involveres tidlig og deltar i demonstrasjon. For de fleste er denne fasen kapitalintensiv, og finansiering er den største barrieren. Tilgangen på testlokasjoner er det blandet erfaring med, men flere ser behov for å demonstrere nær markedet, som er internasjonalt TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 16 av 81

17 4 Test og demonstrasjon 4.2 Test og demonstrasjon funn fra spørreundersøkelse Spørreundersøkelsen tester ut om funnene fra casestudiene knyttet til betydningen av test- og demonstrasjonsfasen er gjeldende for et bredere utvalg bedrifter. Funnene fra undersøkelsen gir oss dessuten mulighet til å avdekke forskjeller mellom bransjer, typer innovasjon, bedriftstype etc. Vi ser på om det er slik at bedriftene som har svart i undersøkelsen også opplever finansiering som det absolutt vanskeligste elementet knyttet til test og demonstrasjon. Vi ser også på om mangelen på testanlegg anses som en betydelig barriere for aktører med hele energikonsepter. Videre ser vi på om resultater fra undersøkelsen underbygger at involvering av kunden i demonstrasjonsprosjekter trekkes frem som svært viktig. En viktig bakgrunnsvariabel for dette temaet er hva aktørene oppgir de har behov for av test og demonstrasjon i innovasjonsløpet sitt. 52% 57% 20% 25% 9% Figur 2: Hva slags testing er nødvendig før en kunde er villig til å betale for deres løsning / teknologiske innovasjon på tilnærmet kommersielle vilkår? Det var mulig å krysse av for flere alternativer i dette spørsmålet, så summen blir som vi ser over hundre prosent. Vi finner at når det gjelder bedrifters opplevelse av behov for og tilgang på test- og demonstrasjonsmuligheter oppgir 80 % av respondentene som har svart på undersøkelsen at de trenger å demonstrere teknologien enten ved pilotering eller ved demonstrasjonsanlegg, før en kunde skal være villig til å betale for deres løsning på tilnærmet kommersielle vilkår. 57 % oppgir at det er nødvendig å gå hele testløpet, til og med demonstrasjonsanlegg. Generelt oppleves ikke muligheten for test- og demonstrasjon som spesielt dårlig Videre ser vi på muligheten for å gjennomføre test- og demonstrasjon. Figur 3 illustrerer hvordan de som har oppgitt at de har behov for å demonstrere teknologien enten ved pilotering eller demonstrasjonsanlegg, altså 80% av respondentene, opplever muligheten for å gjennomføre nødvendig testing TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 17 av 81

18 4 Test og demonstrasjon 1 13,2 % 2 13,2 % 3 23,5 % 4 29,4 % 5 17,6 % Ikke relevant 2,9 % 0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 % 30,0 % 35,0 % Figur 3: Hvordan oppleves tilgangen til / muligheten for å gjennomføre test- og demonstrasjonsprosjekter innen ditt område / din sektor? Skala. 1= svært dårlig 5= svært god Figur 3 viser at det er om lag en fjerdedel av dette utvalget 5 som opplever at mulighet for/tilgangen til test og demonstrasjon er svært dårlig (1), eller dårlig (2). Flertallet av respondentene som oppgir at de har behov for å demonstrere teknologien opplever imidlertid ikke tilgangen som dårlig. Derfor er det interessant å bryte ned resultateten, og se nærmere på undergrupper. I det videre gjør vi et uttrekk av de som opplever muligheten for å gjennomføring test- og demonstrasjonsprosjekter som dårlig 6. Sammenheng mellom test og demonstrasjon som barriere, og bransje og type innovasjon Undersøkelsen viser at det er sammenheng mellom bransje og hvordan muligheten for test og demonstrasjon oppleves. Regresjonsanalyse av resultatene fra spørreundersøkelsen viser at det er sterk sammenheng 7, mellom å oppleve testmuligheten som vanskelig, og bransjene on-shore og offshore vind. Bransjene solenergi, vannkraft og bioenergi er også signifikant med å oppleve testmulighet som vanskelig, men på et 10 % nivå. Altså er det en noe svakere sammenheng her. Figur 4 viser hva slags type innovativ løsning som utvikles av disse, for å gi et bilde av hvem som i særlig stor grad er avhengig av å få demonstrert teknologien. 5 Respondenter som har oppgitt behov for å demonstrere teknologien enten ved pilotering eller demonstrasjonsanlegg 6 Vi definerer dårlig som summen av 1 og 2 7 Signifikansnivå på 5 % TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 18 av 81

19 4 Test og demonstrasjon Ny komplett energiteknologi (eks ny vindturbin) 15 % 15 % 50 % Nytt produkt/tjeneste til eksisterende energiløsninger Forbedring av komponenter til eksisterende energiløsninger 20 % Drifts- og eller prosessoptimalisering Figur 4: Hva slags innovasjon/teknologi/forretningskonsept utvikler dere? Utvalg: De som opplever tilgangen til test og demonstrasjon som dårlig. Som vi ser i Figur 4 dominerer «ny komplett energiteknologi» dette bildet. Dette underbygger funnet fra casestudiene om at aktører med hele energikonsepter anses mangelen på testanlegg som en betydelig barriere. Barrierer for test og demonstrasjon For å få innblikk i hva som oppleves som spesielt vanskelig knyttet til test- og demonstrasjon, la vi inn i undersøkelsen flere mulige barrierer vi hadde forhåndsdefinert ut fra bruttolisten over barrierer: Finansiering av investering i testanlegg Finansiering av drift av testanlegg Lokalisering av testsite Regulatoriske barrierer Tilgang på industriell partner/kunde Respondentene ble bedt om å rangere disse etter viktighet, basert på hva de hadde opplevd for den innovasjonen de svarte for i undersøkelsen TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 19 av 81

20 4 Test og demonstrasjon 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% Finansiering av investering i testanlegg Finansiering av drift av testanlegg Lokalisering av testsite Regulatoriske barrierer Tilgang på industriell partner/kunde 0% Ingen barriere Svært stor barriere Figur 5: I hvilken grad har dere opplevd følgende som barrierer for å få testet deres løsning/teknologiske innovasjon? Utvalg: De som opplever tilgangen til test og demonstrasjon som dårlig. Som Figur 5 viser er det særlig et par forhold som går igjen, og som oppleves i stor grad som barrierer av mange. Bedriftene opplever finansiering av investering i testanlegg som den klart største barrieren, noe som underbygger funnene i casestudiene. Drift av testanlegg, og tilgang på industriell kunde er også rangert som viktige barrierer. Regulatoriske forhold trekkes ikke frem som barriere. Strategisk samarbeid er av betydning for å få demonstrert teknologien Dykker vi ned i resultatene for å avdekke karakteristika om de som opplever tilgangen til testfasiliteter som vanskelig, finner vi at dette henger sammen med hvorvidt bedriften oppgir å ha hatt strategisk samarbeid med andre. Regresjonsanalyse av resultatene viser at bedrifter som opplyser at de til nå ikke har hatt samarbeid med andre strategiske partnere opplever større vanskeligheter med å få teste produktene sine enn de som har hatt et slikt samarbeid. Kunden kan være en slik strategisk partner, så resultatene underbygger funnene fra casestudiene. Strategisk samarbeid omtales mer i punkt TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 20 av 81

21 4 Test og demonstrasjon 4.3 Test og demonstrasjon funn fra investorintervjuer «Ingen» ønsker å investere i kapitalkrevende teknologiutviklingsløp Det viktigste og mest tydelige funnet fra investoranalysen er at «ingen» private investorer ønsker å investere i kapitalkrevende teknologiutviklingsløp som innebærer behov for mye testing av hardware i form av prototype, pilot og demo, eller tilsvarende lange utviklingsløp. Hovedårsaken til dette er: 1. Manglede exit-muligheter 2. Sannsynlighet for stor utvanning av eierskap gjennom flere investeringsrunder, både for tidligfaseinvestor og for gründere 3. Tidligere erfaringer der investoren har tapt penger på tilsvarende case Mer software er ønsket av investorene Det er særlig det lange utviklingsløpet og størrelsen på kapitalbehov før kommersielt produkt som forårsaker den lunkne interessen. Samtlige intervjuobjekt var generelt mer positive til software, og noen investorer ser aktivt etter softwarebaserte oppstartbedrifter. Det ble opplyst om at dealflowen (antall mulige investeringscase eksponert for investoren) i krysningspunktet mellom energi og software er relativ god, og flere investorer ønsket en tydeligere prioritering av dette feltet fra norske myndigheter og entreprenører. «Hovedproblemet er at i kapitalkrevende løp blir gründer og såkornkapital totalt utvannet mill. blir ingenting igjen av litt lengre ut i løpet» - Investor - Investorene ønsker en realitetsorientering blant politikere og virkemiddelapparat Det blir påpekt av flere at det er behov for en realitetsorientering blant politikere og virkemiddelapparat hva gjelder demonstrasjon av teknologi. Investorene har forståelse for at norske myndigheter må tenke skattbar inntekt og aktivitet i Norge, men mener at virkemidlene enten må legges skikkelig til rette for testing i Norge eller så må smartere virkemidler etableres, slik at bedriftene kan få anledning til å teste/demonstrere teknologien i det markedet hvor kundene er. Offshore vind ble trukket fram som en industri hvor politikere gikk ut høyt, hvor staten har brukt betydelige midler på forskningsmiljøene, men hvor det i det offentlige i realiteten aldri fant sted en reell vurdering av hvordan forskningen kan gjøres mer markedsrelevant, enten gjennom fullskalaprosjekter i Norge eller et strategisk samarbeid med andre land som ønsker å utvikle offshore vind i sitt hjemmemarked TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 21 av 81

22 4 Test og demonstrasjon 4.4 Test og demonstrasjon diskusjon Test og demonstrasjon er den viktigste og samtidig den vanskelig delen av innovasjonsløpet å finansiere Det er tydelig at muligheten for å teste ut teknologi i ulike faser oppfattes som et viktig aspekt for mange bedrifter. Investorene er av naturlige årsaker mer opptatt av hvordan slike tester kan skape konkurransefordeler og tilgang til nye ressurser og kunder. Det er finansiering av aktivitetene som oppleves som mest utfordrende, men bedriftene selv ser også ut til å erkjenne at de skulle ha fokusert mer på kundeinvolvering i denne fasen. Det er ikke overraskende at kapitaltilgang er største utfordring ved utvikling av kapitalkrevende teknologi som krever testing og demonstrering av teknologi i flere omganger. Særlig ikke når vi kan observere at kapitalkrevende utviklingsløp ikke er attraktive blant investorer. Dette er ikke ulikt de trendene vi kan observere internasjonalt. Det var flere investorer som tapte penger på lange utviklingsløp innen fornybar energi. Dette har medført en generell skepsis til denne type investeringer i tidlig fase noe som forplanter seg langs hele investorkjeden. Analyse av data fra spørreundersøkelsen viser at det generelt er industriene med et lite hjemmemarked som opplever utfordringene som størst. Offshore vind har i praksis ikke noe hjemmemarked i det hele tatt. Solenergimarkedet i Norge er svært lite utviklet og teknologiene er ofte utviklet for helt andre markeder. Innen vannkraft har vi få nybygg i Norge. Bioenergi har i flere år vært underutviklet fordi vi i Norge i praksis skiller lite mellom elektrisitet og varme. Onshore vind har aldri blitt noe stort marked i Norge og forsøkene med ny teknologi fra Norge har hatt store utfordringer i konkurransen med moden teknologi fra utlandet. Det er utfordrende å diskutere ned på industrinivå, men på generelt nivå kan det hevdes at dersom vi i Norge ønsker å kommersialisere teknologi som av natur innebærer kapitalkrevende utviklingsløp, så kreves bedre kundeinvolvering og bedre tilgang på kapital. Fra forskning med representative utvalg for hele den internasjonale offshore fornybar energiindustrien (bølge, tidevann og offshore vind som av natur krever kapitalkrevende testing i havet) vet vi at tidlig involvering av kundesegmenter og markedsnære partnere øker sannsynligheten for å få den første kommersielle kontrakt med en kunde 8. Vi vet også at tidligfase testing nær eller i sluttmarkedet kan ha gunstige effekter på senere markeds- og kapitaltilgang i dette 9. Dette underbygges også av spørreundersøkelsen og casestudiene. Kundeinvolvering og markedsnær test er suksessfaktorer En tydelig anbefaling, basert på data fra denne undersøkelsen, er at enten må norske bedrifter utføre mer test og demo i markedet nært kunde eller så må det bli mer attraktivt for internasjonale kunder å delta på test og demo her i Norge. Vi kan observere at begge deler kan ha positive effekter for norske forskningsmiljøer som lider av fravær av krevende kunder og mulighet til å følge opp teknologier i større skala i Norge eller i utlandet. Videre anbefales det å legge til rette for norske leverandører å gjennomføre test og demonstrasjon nær sitt internasjonale marked. Krevende innovasjonsløp krever spesielle investorer En annen tydelig anbefaling, gitt at vi ønsker å kommersialisere denne type teknologi fra Norge, er at staten bør vurdere å kompensere for manglende investorvilje i denne type teknologi. Man kan 8 - Value Capture in Nascent Industries: The Case of the Emerging Offshore Renewable Industry, T. Erikson, N. Lovdal, A. Aspelund, Sustainability 2015, 7(11), International before Commercial: Investigating the Pre-Commercial Phase of International New Ventures, N. Lovdal and O. Moen, Journal of Technology Management & Innovation (JOTMI), Vol 8, No 2, TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 22 av 81

23 4 Test og demonstrasjon kanskje hevde at teknologiene ikke er konkurransedyktige eller at de ikke er tilstrekkelige tilpasset et eksisterende marked siden de ikke finner kapital. En alternativ forklaring, som vi kan hente fra for eksempel Sternrapporten 10, er at denne type teknologi er utsatt for en såkalt «market failure» hvor incentivene for å investere begrenset privat kapital er lavere enn det samfunnets interesser er. I Norge har vi ikke hatt tradisjon for å stimulere spesielt til gjennombruddsteknologier, som per definisjon vil oppleve større grad av «market failure» enn inkrementelle innovasjoner. I de senere årene har forskningsprogrammet ENERGIX latt seg inspirere av hvordan for eksempel forsvarsindustrien i USA gjennom programmet Advanced Research Projects Agency-Energy (ARPA-E) aktivt stimulerer til gjennombruddsteknologi og gjort en pilot for å støtte prosjekter med mer innovasjonshøyde 11. Porteføljen av prosjekter her inneholder sannsynligvis prosjekter med spesielt stort potensial for å endre energisystemet, stort markedspotensial, høy risiko, krever mye utvikling og som ofte krever flere runder med markeds-teknologi-interaksjon før de kommersialiseres. Basert på funn i denne rapporten, er det dermed sannsynlig at disse prosjektene vil slite med å skaffe tilstrekkelig privat kapital i Norge. Dersom det likevel er ønsket på politisk nivå at denne typen teknologi bør kommersialisere, er det sannsynlig at en form for intervensjon er påkrevet 12. Dette vil bli ytterligere belyst under kapittelet Finansiering. Det er for øvrig denne type gjennombruddsteknologi dollarmilliardærene bak «the Breakthrough Energy Technology», i sin analyse, påpeker at verden har bruk for og som de ønsker å investere i. I Norge har vi få dollarmilliardærer. Det er dermed grunnlag for hevde at dersom denne typen teknologi ønskes kommersialisert fra Norge med støtte fra norske private investorer, må staten helt eller delvis kompenserer for både «market failure» og fraværet av denne type svært bemidlede investorer. 10 Climate change is the greatest market failure the world has ever seen (Stern Review: The Economics of Climate Change, 2006 side viii). Se kapittel 2.2, s.24, i Sternrapporten for mer informasjon om «market failure». 11 Pilotutlysningene «Nye konsepter» under ENERGIX 12 er et initiativ tatt av Bill Gates der han sammen med flere andre dollarmilliardærer fra hele verden har besluttet å investere i energirelatert gjennombruddsteknologi som kan redusere klimautslipp. De vil prioritere investeringer i land som har signert Mission Innovation Statement det har Norge gjort. Se for mer informasjon TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 23 av 81

24 5 Hjemmemarked og noen betraktninger om internasjonalisering 5 Hjemmemarked og noen betraktninger om internasjonalisering Hovedfunn knyttet til hjemmemarked og internasjonalisering Hjemmemarkedet eller enn form for markedsverifikasjon fra et hjemmemarked er svært viktig for å lykkes med internasjonale kunder og investorer. Hovedvurdering Det kan se ut som om det er nødvendig med en bedre realitetsforståelse for hvor utfordrende det kan være når de fleste norske bedrifter må konkurrere i internasjonale verdikjeder og markeder fra dag én. Dette er en ny øvelse som Norge har begrenset erfaring med og som må tas på høyeste alvor. Først vil vi presentere rene funn fra casestudiene av bedrifter, resultatet fra spørreundersøkelsen og funn fra investorintervjuene, deretter tillater vi oss å diskutere funnene i et forsøk på å identifisere hva som er viktigst. De tre første delene er forsøksvis objektive presentasjoner av data fra respondenter, den siste delen inkluderer i større grad konsulentens egne vurderinger. 5.1 Hjemmemarked og internasjonalisering funn fra casestudier I intervjuene ble vi kjent med hvor i verdikjeden de var, hvilke kunder de har/ønsker, markedsmuligheter er og markedsbarrierer samt viktigheten av et hjemmemarked. Hjemmemarkedet som grunnlag for internasjonalisering For deler av solenergibransjen, som tradisjonelt har et begrenset hjemmemarked, anses ikke hjemmemarkedet som viktig. Hjemmemarked er imidlertid essensielt for de aller fleste intervjuobjektene, selv om det ikke er tilstrekkelig stort for å sikre konkurranseevnen og lønnsomhet over tid. Uten et hjemmemarked og meritter fra dette, er det vanskelig for teknologileverandører å slå gjennom internasjonalt. Det er ofte store kapitalintensive teknologier med lang forventet levetid samtidig som energibransjen, nasjonalt og internasjonalt, er svært konservativ og skal minimere risiko. De store norske kundene er da nødvendige å få på referanselisten skal en ha håp om å kunne konkurrere og overbevise potensielle kunder i utlandet. «Man kan ikke forvente at utenlandske selskaper skal kjøpe noe en ikke får solgt til potensielle norske kunder. Man kan ikke bli god bare ved å spille på bortebane.» - Teknologileverandør - Konkurrerende teknologileverandører basert i utlandet har ofte hjemmemarkeder der de kan få et volum og videreutvikle sin teknologi. Eksempelvis er det stort sett danske vindturbiner på dansk jord og tyske turbiner på tysk jord. Hjemmemarkedene deres har vært katalysator for å gå utenlands, blant annet som leverandør av turbiner til Fosen- utbyggingen i Norge TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 24 av 81

25 5 Hjemmemarked og noen betraktninger om internasjonalisering Hjemmemarked for noen teknologier forutsetter politisk vilje til ikke bare videreutvikle, men etablere en næring rundt ny energiteknologi nasjonalt. Andre teknologier er avhengig av ny teknologi får innpass i forbindelse med store investeringer i eksisterende næringer. Det påpekes viktigheten av at myndighetene ser sammenhengen mellom å etablere et hjemmemarked og de positive samfunnsmessige verdiene dette vil skape. Bedriftene i casestudiene savner en kobling mellom industripolitikk og energipolitikk. Barrierene er mange, men konservative kunder står ut Utfordringene med hjemmemarkedet er mange. Lave markedspriser på elektrisitet, lav investeringsvilje selv med økende bevissthet og interesse rundt klima og miljø, kundene som er små og lite koordinerte (nettselskap, kommuner) og manglende nasjonale incentivordninger er noen, men mest framtredende oppleves kundenes manglende vilje til å teste ny teknologi og manglende tilrettelegging for etablering av nasjonale markeder. Den manglende viljen oppfattes å grunne i en iboende konservatisme og kultur for å unngå risikoen som følger innovasjonsprosjekter og ny teknologi. Et mulig verktøy for å bidra til et hjemmemarked er offentlig innkjøp. Her oppleves offentlig innkjøpsreglement og kundenes til dels utdaterte og konservative kravspesifikasjoner som en barriere mot demonstrasjon og kommersialisering av ny teknologi. Med et manglende hjemmemarked kan det å bli med store norske bedrifter ut være et godt alternativ. Innen klimavennlig energiteknologi skjer dette i begrenset grad. Casestudiene oppsummert Det er tydelig at hjemmemarkedet er viktig for de fleste bedriftene, først og fremst som et springbrett ut til det attraktive internasjonale markedet. For å kunne selge sine løsninger internasjonalt må de kunne vise til meritter nasjonalt. Blant barrierene de møter er konservative kunder og svake rammebetingelse som bl.a. lav energipris. 5.2 Hjemmemarked og internasjonalisering funn fra spørreundersøkelse Det er flere måter å se på bedrifters betydning av hjemmemarkedet. Fra spørreundersøkelsen har vi funn knyttet til internasjonalisering, konkurrenter, egen vurdering av betydningen av hjemmemarkedet og barriere for markedsutvikling. For mange kan hjemmemarkedet være strategisk viktig, selv om det ikke nødvendigvis representerer et stort volum. For andre er det av mindre betydning. Vi ser spesielt på om resultater fra undersøkelsen understøtte funn fra casestudiene. Altså hvilke bransjer et hjemmemarked er viktig for, hva som oppleves som de største markedsbarrierene, og om dagens innkjøpsreglement kan være til hinder for markedsutviklingen. Under presenteres funn fra spørsmål knyttet til marked, med spesielt fokus på hjemmemarkedet. Bransjen karakteriseres av å være internasjonalt orientert Vi finner at en stor andel av respondentene er internasjonalt orientert. Som Figur 6 viser, oppgir i overkant av tre fjerdedeler av respondentene at de har eksportrettet aktivitet TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 25 av 81

26 5 Hjemmemarked og noen betraktninger om internasjonalisering 24 % Ja 76 % Nei Figur 6: Har bedriften eksportrettet aktivitet? Vi kan ikke ut fra resultatene i undersøkelsen finne at det er noen påfallende sammenheng mellom å ha eksportrettet aktivitet, og å oppleve tilgang på hjemmemarked som en barriere. Internasjonalisering er typisk for denne bransjen, enten de har, eller ønsker seg, et solid hjemmemarked eller ikke. At markedet for klimavennlig miljøteknologi er internasjonalt kan vi også lese ut fra det vi finner om bedriftenes vurdering av egen konkurransesituasjonen. 33% 25% 14% 17% 5% 6% Vi har et betydelig antall internasjonale konkurrenter Vi har et fåtall internasjonale konkurrenter Vi har kun nasjonale konkurrenter Vi har både nasjonale og internasjonale konkurrenter Vi har ikke oversikt over våre konkurrenter Vi har ingen konkurrenter nasjonalt eller internasjonalt som utvikler/leverer sammenlignbare produkter Figur 7: Hvordan er konkurransesituasjonen for denne løsningen / tekniske innovasjonen? Som figuren viser oppgir nesten alle, som har konkurrenter vel og merke, at de konkurrerer på et internasjonalt marked. Det er kun 5 % som utelukkende har nasjonale konkurrenter. 6 % har ikke oversikt over sine konkurrenter TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 26 av 81

27 5 Hjemmemarked og noen betraktninger om internasjonalisering Hjemmemarkedet er spesielt viktig for de som utvikler fleksible energisystemer Under ett er det ytterpunktene som dominerer når respondentene skal svare på i hvilken grad de er avhengig av et hjemmemarked. 32% 22% 24% 12% 10% Ikke avhengig Svært avhengig Figur 8: I hvor stor grad er dere avhengig av hjemmemarkedet for (å lykkes med) deres løsning / teknologiske innovasjon? Som Figur 8 viser, oppgir ca. en tredel at de ikke er avhengig av hjemmemarkedet. Disse finner vi i hovedsak innen sektorene «solenergi» og «energieffektivisering i industrien». Hvem er det så som er avhengig av et hjemmemarked? For å finne ut hva som karakteriserer de som er avhengig av et hjemmemarked, så vi på sammenheng mellom avhengighet av hjemmemarkedet, og type bedrift, sektor og type innovasjon. Regresjonsanalyse av dette viser at variabelen «fleksible energisystemer» er statistisk signifikant på et 5 % nivå. Det vil si at vi med 95 % sannsynlighet kan si at de som utvikler fleksible energisystemer også oppgir at de er avhengig av et hjemmemarked. Regresjonsanalyse av sammenhengen mellom type innovasjon og avhengighet av hjemmemarked gir at variabelen «nytt produkt/tjeneste til eksisterende energiløsninger» er statistisk signifikant på et 10 % nivå. Det vil si at det tyder på sammenheng mellom bedrifter som utvikler «Nytt produkt/tjeneste til eksisterende energiløsninger» og avhengighet av hjemmemarked. Hjemmemarkedet er spesielt viktig for å få demonstrert teknologien For å få innblikk i hva som oppleves som spesielt viktig med hjemmemarkedet, basert på funn fra casestudiene la vi inn flere mulige forhåndsdefinert påstander. Respondentene skulle krysse av for den som de anså som mest viktig. I figuren under er utvalget de som oppgir at de er avhengig av et hjemmemarked TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 27 av 81

28 5 Hjemmemarked og noen betraktninger om internasjonalisering For å demonstrere teknologien 36% For å få markedsvolum 28% For å vise til referanser (fornøyde, stabile kunder) 22% For å passere "dødens dal"/lykkes i kommersialiseringsfasen 8% Annet 6% Figur 9: Hva er det viktigste med hjemmemarkedet for dere? Utvalg: de som oppgir å være avhengig av hjemmemarkedet Som vi ser av figuren over oppgir de som er avhengig av et hjemmemarked at det er spesielt viktig for dem for å demonstrere teknologien, og for å få markedsvolum. Lav energipris er en betydelig markedsbarriere Med utgangspunkt i bruttolisten over barrierer, og hypoteser fra dybdeintervjuene lagde vi en liste med hypotetiske markedsbarrierer. Respondentene ble bedt om å vurdere disse hypotesene på en skala fra 1 til 5 der 1 representerer ingen barriere, og 5 stor barriere. Figuren under viser resultatene for samtlige som har bevart undersøkelsen. 30% 25% 20% Markedsmodenhet (herunder lav etterspørsel/utakt med markedet) Lav energipris 15% 10% 5% 0% Tilgang på den første referansekunden Tilgang på industripartner/strategisk utviklingspartner Figur 10: I hvilken grad representerer følgende aspekter markedsbarrierer for dere? Skala: 1= ingen barriere, 5= betydelig barriere Som vi ser av figuren over fordeler alle barrierene seg over hele skalaen. Det vil si at noe som oppleves som en barriere for en aktør ikke nødvendigvis oppleves som det av en annen. Likevel er TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 28 av 81

29 5 Hjemmemarked og noen betraktninger om internasjonalisering det noen forhold som får høyere skår på dette av flere, og disse representerer sånn sett de mest utbredte barrierene i vårt utvalg. Det som trekkes frem av flest som betydelig barriere er lav energipris. Noe som underbygger det vi har funnet i casestudiene. Tilgang på den første referansekunden trekkes også frem av respondentene som en betydelig markedsbarriere. Det samme gjelder markedsmodenhet som mange anser som en barriere. Alle nyvinninger er på et eller annet tidspunkt forut for markedet, men med forutsetning om et fremtidig lønnsomt marked. Kunders kravspesifikasjon hemmende for markedsutviklingen Vi ønsket å teste ut om det er forhold ved gjeldende innkjøpsregimer og kontrakter som oppleves som hemmende for markedsutviklingen innen klimavennlig miljøteknologi. Kundenes kravspesifikasjoner / evalueringsmetode og vektlegging 37% 35% Bedriftsspesifikke innkjøpsreglement 15% 50% Offentlig innkjøpsreglement 22% 44% Nei Ja EPC-kontrakter 12% 46% Totalentreprise 12% 51% Figur 11: Opplever du følgende som hemmende for markedsutviklingen for deres teknologi/løsning? Som figuren over viser opplever mange at kunders kravspesifikasjoner kan være hemmende for markedsutviklingen. Dette samsvarer med det som kommer frem i casestudiene. Hypotese om at EPC kontrakter kan være et problem for markedsutviklingen av klimavennlig energiteknologi underbygges imidlertid ikke av resultatene i denne undersøkelsen. Norske rammebetingelser er minst konkurransedyktige i kommersialiseringsfasen Respondentene ble bedt om å vurdere norske rammebetingelsers konkurransedyktig i de ulike stegen i innovasjonsløpet, på en skala fra 1 til 5, der 1 er «ikke konkurransedyktig», og 5 er «svært konkurransedyktig». Figuren under viser resultatene for samtlige som har bevart undersøkelsen TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 29 av 81

30 5 Hjemmemarked og noen betraktninger om internasjonalisering 60% 50% 40% 30% 20% 10% Forskning og utvikling Demonstrasjon Markedsintroduksjon (kommersialiseringsfase) Etablert i markedet 0% Figur 12: I hvilken grad opplever du at norske rammebetingelser er konkurransedyktige i de ulike fasene? Respondentene opplever at norske rammebetingelser er minst konkurransedyktig i markedsintroduksjons-/kommersialiseringsfasen. De opplever at rammebetingelsene er best i forskning og utviklingsfasen. Regresjonsanalyse av resultatene viser at det er en sammenheng mellom å oppleve rammebetingelsene i markedsintroduksjonsfasen som vanskelig og variablene «nye teknologier» og «utspring av større bedrift». Det er altså de som utvikler helt nye løsninger, og/eller de som er utspring av større bedrifter som opplever rammebetingelsene for denne fasen som spesielt vanskelige. 5.3 Hjemmemarked og internasjonalisering funn fra investorintervjuer En investor er i all hovedsak drevet av ønsket om å øke verdien på sin investering for å maksimere avkastning ved salg av sine eierandeler, såkalt «exit». De mest interessante casene er derfor skalérbare og med internasjonalt potensial. Hva så med behovet for hjemmemarked? Ser investorene et behov for et hjemmemarked når de primært ønsker å investere i bedrifter som likevel skal internasjonalt? «Det er få internasjonale selskaper som vil kjøpe oppstartbedrifter uten at de har verifisert/bekreftet teknologien hos norsk storkunde» - Investor- Bedrifter fra Norge trenger en form for «markedsverifikasjon» for å lykkes bedre ute Investorene bruker ikke nødvendigvis begrepet «hjemmemarked», men er likevel svært opptatt av noe av effekten en kunne ha oppnådd gjennom et fullverdig hjemmemarked. Det er særlig en form for markedsverifikasjon eller kvalitetssikring fra hjemmemarkedet de ønsker. Dette fordi det gir kredibilitet og dermed gjør det svært mye lettere å få innpass som leverandør i internasjonale markeder. Til slutt gir det større sannsynlighet for at internasjonale aktører kan være interessert i å kjøpe investorens eierandel. En slik markedsverifikasjon kan ta mange former. Det kan være så lite TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 30 av 81

31 5 Hjemmemarked og noen betraktninger om internasjonalisering som en anbefaling fra en større norsk bedrift, det kan være en norsk pilotkunde, det kan være en form for strategisk samarbeid og det kan selvsagt være en fullskala demo. Det viktige er at investeringsbedriften tar med seg en eller annen form for troverdighet og kvalitetssikring fra et hjemmemarked. Få internasjonale investorer leter etter investeringscase i Norge innen klimavennlig energi I følge intervjuobjektene er det få eller ingen internasjonale investorer som systematisk vurderer investeringscase i tidlig fase innen ren energi i Norge. Det kan forekomme innen petroleum, men innen klimavennlig energi oppfattes «konkurransen» mellom norske og utenlandske investorer som lav. Investorene etterspør et tydeligere fokus på bedriftenes behov for internasjonalisering Et stadig tilbakevendende tema, som også investorene påpeker, er at Norge kunne hatt godt av å gjøre en realitetsorientering også innen behovet for internasjonalisering. Det er få nisjer innen ren energi som har et hjemmemarked. Det er forståelse for at Norge har behov for og bør sikre mest mulig aktivitet i Norge og maksimere skatteinntekter her til lands. Like fullt, norske bedrifter er i full internasjonal konkurranse i tidlig fase. Særlig innen bransjer som er lite utviklet. Det etterspørres en realitetsvurdering av virkemiddelapparatet der man tar en ny gjennomgang av bedriftenes behov for tidlig tilgang i internasjonale markeder, gitt manglende hjemmemarked og forståelsen for at tidlig kundekontakt i internasjonale markeder øker sannsynligheten for vellykket internasjonal kommersialisering. Dette gjelder særlig for bedrifter i tidlig fase. Investorene ønsker tydeligere prioritering av innovasjon i sektorer Norge satser på Det er en oppfattelse blant investorene om at norske politikere, byråkrater og virkemiddelapparat bør prioritere og utnytte mulighetene vi har til å støtte opp under innovasjon i de bransjene vi likevel bruker mye midler på. Eksempler som ble nevnt var el-bil-ordningene, offshore vind og kraftnettet. Det ble påpekt at man er svært naive i Norge som legger til rette for et av verdens mest attraktive markeder for elbilprodusenter uten å samtidig ha en systematisk tilnærming til hvordan vi kan utnytte dette til å dyrke frem nye norske bedrifter. Et konkret forslag var å kreve at elbilprodusentene deler data som norske bedrifter og gründere kan bruke for å utvikle tjenester som senere kan eksporteres globalt gjerne i samarbeid med elbilprodusentene som allerede har etablerte globale distribusjonskanaler. Innen offshore vind ble det påpekt at det ikke i det hele tatt er sammenheng mellom midlene som brukes på forskning og markedsutvikling, manglende enighet om behov for teknologiverifikasjon og ikke minst, manglende strategi for kommersialisering av forskningsresultater eller strategi for samarbeid med aktører i land som bygger ut offshore vind. Tilsvarende ble den manglende innovasjonsstrategien knyttet til offentlig utbygging og forsterking av kraftnettet kommentert. Det skal brukes flere milliarder offentlige kroner på kraftnettet de neste 5 årene, men det er ingen tydelig idé om at dette også bør medføre nye norske arbeidsplasser og norsk teknologi. Investorer oppfatter politisk risiko og manglende innovasjonsfokus i Norge som uheldig Investorenes oppfattelse av den manglende strategiske forståelsen for hvordan vi som nasjon kan og bør utnytte noen av de mulighetene vi har til innovasjon på en bedre måte, har også gitt seg utslag i deres vurdering av politisk risiko i Norge. Investorene har en oppfattelse av at slike «tapte muligheter», sett i kombinasjon med enkelttilfeller som veibruksavgift på biodiesel innført i 2010, bidrar til mindre tillit til norsk innovasjonspolitikk. Noe som igjen medfører vesentlig lavere verdisetting av bedrifter som er mer eller mindre avhengig av politiske rammevilkår for å lykkes TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 31 av 81

32 5 Hjemmemarked og noen betraktninger om internasjonalisering Norske investorer virker til å være opptatt av at vi som nasjon skal være bevisst hvilke konkurransearenaer, industrier og teknologier vi er gode på og satse tydeligere på næringsutvikling innen disse områdene. Vi har ikke intervjuet spesielt knyttet til deres oppfattelse av næringsnøytralitet, men det kan synes som om norske investorer er mer opptatt av at vi som nasjon skal tørre å satse på noen få områder, framfor å smøre virkemidler og innovasjonsstrategi tynt utover. Dette inntrykket forsterkes av investorenes signaler om at salg av norske bedrifter til internasjonale investorer er betydelig lettere innen områder der Norge har en eller annen form for internasjonal anerkjennelse. Dette kan være knyttet til marked (som elbil), industri (som petroleum) eller teknologi (som materialteknologi). Utviklings- og overgangsland blir oppfattet som interessant, men som krevende Vi har spurt investorene om de har noen oppfattelse av hvordan vi bedre kan utnytte det faktum at den største veksten innen fornybar energiproduksjon er i utviklings- og overgangsland, særlig i land som Kina og India, men også i utviklingsland som ofte har andre teknologibehov enn det vi har hatt. Det mest tydelige funnet er at det mangler kompetanse i Norge til å utnytte disse markedsmulighetene. Både blant virkemiddelapparat, investorer og bedrifter. Det ble påpekt at markedet i disse landene representerer enorme markedsmuligheter, men at de også krever spesialkompetanse for å lykkes. Antagelig kreves også mer skreddersydde virkemidler rettet mot innovasjon og kommersialisering, dersom man ønsker å nå denne type marked med ny teknologi. Muligheten for å få testet teknologien i det faktiske markedet ble gjentatt som en viktig faktor. Én av investorene hadde satt i gang et arbeid for å kartlegge og vurdere Kina som et mulig attraktivt exitland. 5.4 Hjemmemarked og internasjonalisering diskusjon Det første og mest åpenbare en kan lese ut fra bedriftens innspill om det norske hjemmemarkedet er at den lave energiprisen og manglende marked er den største utfordringen. Kombinert med fraværet av kopling mellom energipolitikk og industripolitikk, og tydelig manglende strategier for å utnytte store offentlige satsninger til innovasjon og nyskaping, så ser man skissen av en utfordrende situasjon for kommersialisering av klimavennlig energiteknologi i Norge. Men hvor hemmende er dette når de aller fleste bedriftene oppgir at de sikter mot et internasjonalt marked? Svaret er sannsynligvis at dette representerer både tapte muligheter og barrierer mot kommersialisering. Hjemmemarkedet gir en viktig markedsverifikasjon Både bedrifter og investorer sier at en eller annen form for referanse fra hjemmemarkedet er viktig for å få innpass og/eller exit i det internasjonale markedet. Vind-industrien i Danmark og Tyskland blir nevnt som eksempler der et betydelig hjemmemarked har bidratt til en nasjonal industri. Her kan det være på sin plass å minne litt om det historiske perspektivet. Tyskland har helt siden den kjente økonomen Friedrich List på 1800-tallet sa seg rakt uenig med Adam Smith i hans forslag om at UK skulle være «the workshop of the world», hatt som tradisjon å tenke industriutvikling i de fleste store politiske beslutninger så også innen energi. For Danmark sin del er det er kjent faktum at det var på grunn av deres, allerede den gang, ledende hjemmemarked innen vind at danske vindturbiner fullstendig dominerte markedet i USA på 80-tallet da California hadde spesielt gunstige skatteregler for vindenergi. Da de økonomiske virkemidlene i USA ble redusert, valgte man i Danmark å innføre egne virkemidler for å etablere et tilstrekkelig hjemmemarked slik at deres konkurransedyktige markedsposisjon kunne videreføres TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 32 av 81

33 5 Hjemmemarked og noen betraktninger om internasjonalisering Hva så med tilgang på internasjonale markedet? I følge investorene er dette lettere for bedrifter fra områder hvor Norge allerede har en form for internasjonal anerkjennelse. Dette taler for en revurdering av næringsnøytralitetsprinsippet som har blitt praktisert i Norge. Dette er for øvrig en konklusjon som er støttet av teknologirådet 13. Under tittelen «Farvel til næringsnøytraliteten» anbefaler de norske myndigheter til å prioritere de næringene vi kan anta det er grunnlag for vekst og vellykket næringsutvikling. De presiserer likevel at virkemidlene bør være teknologinøytrale innenfor hvert enkelt satsingsområde. Utvikling av teknologi må balanseres med utvikling av marked Det har helt siden Vannevar Bush sin rapport 14 til president Truman vært etablert tradisjon at innovasjonseffekten i en næring er best når en balanserer virkemidler som spesielt etableres for å utvikle teknologi med virkemidler som spesielt etableres for å utvikle markedet til denne teknologien. Dette støttes av senere forskning og har de siste årene blitt popularisert av for eksempel Mazzucato 15. Her ligger det et potensial for forbedring i Norge som bør gjennomgås systematisk. Både for å se etter konkrete muligheter, men også for å oppnå læring slik at det i fremtiden blir mer naturlig for politikere og virkemiddelapparat at store satsinger på det ene, bør balanseres med det andre. I de tilfeller hvor det ikke ønskes å etablere noe hjemmemarked, for eksempel innen offshore vind, bør virkemidler som etableres for å utvikle teknologi balanseres med virkemidler som sikrer tilgang til internasjonale markeder. Det siste tiåret er det utviklet flere teoretisk rammeverk som kan gi inspirasjon til denne diskusjonen. Strategic Niche Management 16 er et rammeverk hvor man utforsker og diskuterer hvordan man strategisk kan legge til rette for tidligfasemarkeder. Innenfor tradisjonen om «Innovasjonssystem» er det utviklet et sett med funksjoner som må være tilstede for å oppnå best mulig innovasjonseffekt innen en bestemt teknologi 17. Disse rammeverkene er langt fra utfyllende og kan selvsagt ikke nyttes direkte som styringsdokumenter, men de er eksempler på rammeverk som kan gi nyttige innspill dersom man ønsker å diskutere hvorvidt man ligger an til å utnytte innovasjonspotensialet innenfor et felt man ønsker å satse på. Mange bedrifter hevder at markedsmodenhet er en utfordring. Som i forrige kapittel kan en hevde at dette kommer av at forretningsideene ikke er gode nok. Samtidig kan det argumenteres for at alle innovasjoner med en viss innovasjonshøyde ikke er i takt med markedet og at det dermed er en offentlig oppgave å legge til rette for dem, gitt at en ønsker effektene de nye teknologiene kan medføre. Dette er i tråd med helt basis innovasjonsteorier fra ledende innovasjonsøkonomer som for eksempel Schumpeter og Penrose. Det savnes en bedre realitetsforståelse for hvor utfordrende det kan være å konkurrere i internasjonale markeder fra dag én Det faktum at norske bedrifter i stor grad henvender seg mot et internasjonalt marked allerede i tidlig fase er både lovende og utfordrende. Lovende fordi et internasjonalt marked åpenbart har et større potensial enn hjemmemarkedet, og dermed også større potensial for skattbar inntekt. Det er likevel utfordrende fordi dette egentlig er en relativt ny øvelse i Norge. Innen petroleumsindustrien regulerte Norge seg til kompetanse ved å kreve norsk andel av teknologi og ansatte ved tildeling av konsesjoner til internasjonale oljeselskap. Det var først etter flere år med læring i eget hjemmemarked at norsk leverandørindustri begynte å selge internasjonalt, og da var det typisk som 13 Teknologirådet, Luksusfellen omstilling i en oljeøkonomi, Mai Bush, Vannevar Science, the Endless Frontier. Report to the President, Se feks Mazzucato, 2011, The Entrepreneurial State: Debunking Public Vs. Private Sector Myths 16 Se for eksempel Kemp, René, Johan Schot, and Remco Hoogma. "Regime shifts to sustainability through processes of niche formation: the approach of strategic niche management." Technology analysis & strategic management 10.2 (1998): Se for eksempel Bergek, A., S. Jacobsson, et al. (2008). "Analyzing the functional dynamics of technological innovation systems: A scheme of analysis." Research Policy 37(3): TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 33 av 81

34 5 Hjemmemarked og noen betraktninger om internasjonalisering del av et større norsk prosjekt ledet av enn operatør man tidligere hadde levert til i Nordsjøen. Innen klimavennlig energiteknologi er historien stort sett helt motsatt. Vi har ikke en tilsvarende attraktiv ressurs eller et tilsvarende attraktivt energimarked som tilsier at vi kan regulere oss til læring fra internasjonale aktører, og vi har få større bedrifter som tar med seg norsk teknologi til utlandet. Dette er med andre ord en øvelse Norge som nasjon ikke har lang erfaring fra. Kanskje nettopp derfor etterlyses det fra både bedrifters og fra investorers side en realitetsorientering på hva som skal til for å klare en vellykket kommersialisering i internasjonale markeder i tidlig fase. Dette er i praksis et ønske om en gjennomgang av norsk virkemiddelapparat for å gjøre en helhetlig vurdering av hvordan vi kan bidra til bedre tilgang til internasjonale markeder i tidlig fase, samtidig som vi beholder både læringseffekter (evnen til stadig nye innovasjoner) og så mye som mulig skattbar inntekt i Norge. Det kan legges til rette for innovasjoner for fremvoksende markeder og utviklingsland Til slutt er det på sin plass å minne om at over halvparten av veksten innen fornybar energiproduksjon i 2015 var i utviklings- eller overgangsland, og at det er i disse geografiene man forventer den største veksten fremover. Samtidig synes det klart at disse markedene krever spesiell kompetanse og tilpassede virkemidler. Til sammen påkaller disse to observasjonene en systematisk gjennomgang av Norges virkemidler for å utvikle innovasjoner tilpasset dette markedet og for å få bedre tilgang til dette markedet. Kanskje også for å prioritere noen næringer og markeder hvor vi har forutsetninger til å oppnå størst mulig konkurransekraft TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 34 av 81

35 6 Samarbeid i innovasjonsøkosystemet 6 Samarbeid i innovasjonsøkosystemet Hovedfunn knyttet til samarbeid i innovasjonsøkosystemet Samspillet mellom store og små bedrifter er mangelfullt. Samspillet mellom teknologiutvikler og kunde er for svakt. Forskningsinstitusjonene blir oppfattet som for lite markedsorientert. Hovedvurdering I et velfungerende innovasjonssystem er vi avhengig av at både de store og de små lykkes, og at det er et sunt samspill mellom liten og stor det er det ikke i Norge i dag. Tidlig kundekontakt bør sikres. Flere elementer fra en «åpen innovasjons-tankegang» kan med fordel innføres i norsk næringsliv. Først vil vi presentere rene funn fra casestudiene av bedrifter, resultatet fra spørreundersøkelsen og funn fra investorintervjuene, deretter tillater vi oss å diskutere funnene i et forsøk på å identifisere hva som er viktigst. De tre første delene er forsøksvis objektive presentasjoner av data fra respondenter, den siste delen inkluderer i større grad konsulentens egne vurderinger. 6.1 Samarbeid i innovasjonsøkosystemet funn fra casestudier Gjennom intervjuene ble vi kjent med bedriftenes erfaringer med samarbeid med forskningsinstitutter, strategiske partnere, klynger og kunder. Utstrakt samarbeid oppfattes av bedriftene som helt nødvendig for å lykkes med kommersialisering av innovasjon. Her er det for bedriftene i ulik grad snakk om samarbeid med forskningsmiljø, virkemiddelapparatet, i klynger og ikke minst med kundene. «Innovasjon og utvikling er teamarbeid. Mange gründere blir for grådige og vil ikke dele.» - Teknologileverandør- Involvering av kundene kan forbedres betydelig Samarbeidet med kundene trekkes fram som særlig viktig. Det er også her mange feiler, ved at de innleder dialogen med markedet for sent i innovasjonsløpet. Her har flere bedrifter sett at de selv eller andre har tenkt marked for sent i innovasjonsprosessen og at produktet ikke er tilstrekkelig tilpasset markedet. En tidlig dialog med kundene sikrer en tilpasning av teknologien slik at den dekker markedets behov for nye løsninger som svarer på kundenes utfordringer. Det er også viktig for å kunne treffe på kvalitet og pris i forhold til betalingsvilje. En god markedsforståelse er essensiell for å vurdere realismen i gjennomføringsplanen for å nå ut i markedet og for å hente inn kapital. I enkelte tilfeller er det riktig å holde mange muligheter åpne når det gjelder forretningsmodell, inkludert hvor i TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 35 av 81

36 6 Samarbeid i innovasjonsøkosystemet verdikjeden en ønsker å levere sitt produkt, men det er noen respondenter som sier at spørsmålstillingen om forretningsmodell kom for sent på agendaen. Det er flere nyttige arenaer for å komme i kontakt med fremtidige kunder. Strategiske samarbeidspartnere spiller for mange en stor rolle og deltagelse på internasjonale messer trekkes frem som viktig arena for å vise tilstedeværelse i markedet og legge grunnlag for kunderelasjoner. Det er videre store fordeler med å involvere kundene i test og demonstrasjon. Utover at teknologien blir verifisert, vil en ha verdifulle kundereferanser. Her understrekes det at det må legges til rette for de store bedriftenes evne og interesse for å være drivkrefter. De store bedriftene er også svært viktige for å bringe norske innovasjoner ut gjennom egne investeringer i utlandet. «De som vil overleve er de som klarer å knytte seg til en av de store.» - Teknologileverandør - Å selge ny teknologi krever tillitt. Spesielt vanskelig når en konkurrerer med store internasjonale selskaper som slipper å vise seg fram og som har en økonomisk ryggrad som garantier fra GIEK (Garantiinstituttet for eksportkreditt) ikke når opp imot. Samarbeidet med forskningsmiljøer er svært viktig, men er det kostnadseffektivt? Bedriftene informerer om et utbredt samarbeid med både nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Samarbeid fremstår som en viktig del av filosofien for mange, der flere av de store selskapene ser på samarbeidet delvis som langsiktig investering, mens de mindre er mer opptatt av kostnadseffektivitet ved innkjøp av forskningstjenester enn langsiktig kompetanseheving hos forskningsmiljøene. Det trekkes bl.a. frem at støtteordninger forutsetter forskningssamarbeid med norske aktører. Det kan virke begrensende og ressurskrevende, da norske forskningsinstitusjoner ofte setter en høyere pris på sine tjenester enn utenlandske aktører, og ikke på alle felt er verdensledende. Samarbeid mellom konkurrenter, på tvers av fag, i formelle og uformelle nettverk I en kunnskapsintensiv næring som klimavennlig energiteknologi er, kjenner mange til hverandre. Det avholdes en rekke bransjekonferanser og seminarer som skal løfte opp temaer som er spesielt relevante for næringen, og de møtes enten på slike arenaer, eller er kjent med hverandre fra tidligere arbeid, felles kontakter osv. De vi har snakket med deltar i slike nettverk om det finnes, om enn i ulik grad da tilgangen på nettverk er avhengig av både bransje og geografi. Flere opplyser at de ser samarbeid som strategisk nyttig og nødvendig og at samarbeid med andre som er i samme verdikjede kan gi lettere innpass. Det kan åpne døren for gode kunderelasjoner, og det kan være nødvendig for å få teste produktet, for eksempel i applikasjon. Det stilles videre spørsmålstegn ved nettverk som etableres av det offentlige uten at det er i samsvar med industripolitikken. Her anses det som en fordel om initiativet kommer fra industrien. Det er viktig at nettverkene får ting til å skje, og at det ikke blir konsensusbaserte lyttestasjoner. Det etterlyses samarbeid på tvers av næring og sektor. Ny teknologi krever ofte et bredt sammensatt spekter av kompetanse og teknisk ekspertise. Store selskaper eller det offentlige kan eksempelvis etablere studier som kan motivere til fruktbare samarbeidskonstellasjoner som ellers ikke ville sett dagens lys TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 36 av 81

37 6 Samarbeid i innovasjonsøkosystemet Virkemiddelapparatet er viktig og virkemidlene kan forbedres Samarbeidet mellom virkemiddelapparatet og bedriftene er også viktig. Her er inntrykket noe blandet etter intervjuene. Noen konkrete forbedringsforslag går bl.a. på saksbehandlingstid, dialog og flytende eller faste frister. Forskningsrådet med sin praksis om søknad kun en gang i året (Innovasjonprosjekt) gjør eksempelvis at et avslag kan være ødeleggende for hele innovasjonsløpet. Støtte kan mottas i senere runder, men i et slik tilfelle har noen opplevd at muligheten for finansiering og deltagelse fra andre aktører er forsvunnet. Det er også ønsker om bistand til å finne modige førstegangsbrukere knyttet til Envoas program for ny teknologi. Videre er det ønske om at det utvikles et mentorsystem /ambassadørsystem for bærekraft - gjerne slik at offentlige organisasjoner kan være samspiller og kjøpe inn ny teknologi. Casestudiene oppsummert Samarbeidet med kunden anses som svært viktig av mange årsaker. Likevel er det mange som opplever at en ikke er flink nok til tidlig involvering av kunden. Videre anses samarbeidet med forskningsmiljøer som viktig, men for noen oppleves det som en lite kostnadseffektiv vei mot målet. Valget av samarbeidspartnere understrekes som viktig, og i et internasjonalt marked er det en fordel å samarbeide med de beste uansett hvor de befinner seg. 6.2 Samarbeid i innovasjonsøkosystemet funn fra spørreundersøkelse Det fremgår av casestudiene at samarbeid, og da særlig med kunder, anses som svært viktig for å lykkes med kommersialiseringen. I spørreundersøkelsen stiller vi flere spørsmål vedrørende samarbeid, for å avdekke utbredelse, og hvordan aktørene selv vurderer nytten av samarbeid. Når i innovasjonsløpet kunder involveres omtales også under dette punktet. Samarbeidet med forskningsmiljøer er utbredt, og anses som nyttig Vi skiller mellom samarbeid med forskningsmiljøer, og med andre strategiske partnere. Grunnen til det er at klimavennlig energiteknologi er forskningsintensiv teknologi, og flere av respondentene befinner seg i forskningsfasen. 9 % Ja, nasjonale forskningsmiljøer 26 % Ja, internasjonale miljøer 57 % 8 % Ja, både nasjonale og internasjonale miljøer Nei, vi har ikke hatt samarbeid med etablerte forskningsmiljøer Figur 13: Har dere hatt samarbeid med forskningsmiljøer? TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 37 av 81

38 6 Samarbeid i innovasjonsøkosystemet De fleste har hatt samarbeid med forskningsmiljøer, både nasjonale og internasjonale. Kun 9 % oppgir at de ikke har hatt samarbeid med etablerte forskningsmiljøer. Samarbeidet med forskningsmiljøer anses som nyttig. 40% 35% 36% 36% 30% 25% 20% 21% 15% 10% 5% 3% 4% 0% Figur 14: Hvis ja, hvordan vil du vurdere samarbeidet? Skala: 1 = Svært lite nyttig, 5= Svært nyttig Når det gjelder samarbeid med andre strategiske partnere har vi i alternativene skilt mellom nasjonale og internasjonale strategiske partnere. 22 % 31 % 20 % 27 % Ja, vi har nasjonale, strategiske partnere Ja, vi har internasjonale, strategiske partnere Ja, vi har både nasjonale og internasjonale strategiske partnere Nei, vi har ikke hatt slikt samarbeid til nå Figur 15: Har dere andre strategiske partnere, utover eventuelle forskningsmiljøer? Som vi ser av figuren over har 78 % hatt samarbeid med andre strategiske partnere, både nasjonale og internasjonale. Det fremgår også at det er større andel som oppgir at de har hatt internasjonale strategiske partnere enn nasjonale partnere. Dette underbygger bransjen som internasjonalt orientert TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 38 av 81

39 6 Samarbeid i innovasjonsøkosystemet Det som er verdt å merke seg er at 22 % av respondentene oppgir at de til nå ikke har hatt et samarbeid med det de definerer som strategiske partnere. Strategiske partnere bidrar med kompetanse og mulighet for å teste teknologien Som nevnt under punkt 4.2 finner vi i regresjonsanalysen for test og demonstrasjon at det er sammenheng mellom å vurdere tilgang på mulighet for test og demonstrasjon som vanskelig, og å ikke ha inngått samarbeid med strategiske partnere. Det underbygger med andre ord at strategiske partnere kan gjøre det lettere å få demonstrert teknologien. Dette bekreftes i Figur 16. Basert på suksesskriterier for kommersialisering av klimavennlig energiteknologi forhåndsdefinerte vi, med bakgrunn i funn fra dokumentstudier og casestudiene mulige gevinster ved strategisk samarbeid, og fikk respondentene til å rangere de «gevinstene» de hadde erfaring med etter viktighet. Den som flest har rangert som nummer 1, altså viktigst, får høyest skår. 7,24 6,82 6,80 6,50 5,42 4,95 4,94 4,56 Figur 16: Hvis ja, hva har disse strategiske partnerne tilført dere? Som vi ser ut fra figuren anser respondenten som har hatt samarbeid med strategiske partnere tilgang på kompetanse som det viktigste disse strategiske partnerne har tilført dem. Etterfulgt av tilgang på testanlegg, som underbygger resultatene fra casestudiene og regresjonsanalysen knyttet til test og demonstrasjon. Kun halvparten av respondentene startet dialog med kunder i forskningsfasen En barriere for kommersialisering av klimavennlig energiteknologi er å få tilgang på den første kunden. Dette kan bli en ond sirkel, der vanskeligheter med å få den første kunde gjør det umulig å få den første referansen, som igjen skaper vanskeligheter med å få på plass ekstern finansiering. Vel vitende om disse barrierene er det å forvente at de fleste startet dialogen med kunder på et svært tidlig stadium. Det viser seg ikke å være tilfellet når vi ser på svarene fra spørreundersøkelsen TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 39 av 81

40 6 Samarbeid i innovasjonsøkosystemet 13 % I forskningsfasen 16 % I demonstrasjonsfasen 51 % I kommersialiseringsfasen (som pilotkunde) 20 % Vi har hatt begrenset dialog med kunder pr dags dato Figur 17: Når i innovasjonsløpet startet dere dialog med (fremtidige) kunder? Som figuren over viser oppgir kun halvparten av respondentene at de startet dialog med kunder i forskningsfasen. 13 % oppgir at de pr dag dato har hatt begrenset dialog med kunder. Dette underbygger erkjennelsen fra casestudiene om at bedriftene ikke er flinke nok til å starte dialog med kunder på et tidlig stadium i innovasjonsløpet. 4,63 4,03 3,84 3 2,29 Benyttet kunder som strategisk partner i det teknologiske utviklingsløpet Benyttet kunders Benyttet kunder som fasiliteter for testing diskusjonspartner for forretningsmodell Benyttet kunder som partner for å få tilgang til et større marked Annen involvering Figur 18: På hvilken måte har dere involvert kunder før kommersialisering? Som det fremgår av søylediagrammet over trekker flest frem at de har benyttet kunder som strategisk partner i det teknologiske utviklingsløpet TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 40 av 81

41 6 Samarbeid i innovasjonsøkosystemet Samarbeid ansees som viktig, men ikke avgjørende for investorinteressen 29% 25% 9% 12% 12% 13% Ingen formening Figur 19: I hvor stor grad er samarbeid med andre aktører utløsende for investorinteressen? Skala: 1 = i svært liten grad, 5 = i svært stor grad Legger vi sammen 4 og 5 får vi at 38 % av respondentene tror at samarbeid med andre er utløsende for investorinteressen. For å se om dette tallet er annerledes for de som faktisk har fått privat ekstern finansiering sjekket vi om dette utvalget ga et annet resultat. Av de som har ekstern, privat finansiering oppfatter 65 % at samarbeid med andre er utløsende for investorinteressen. Vi vet imidlertid ikke om de svarer ut fra erfaring, eller hva de tror. 6.3 Samarbeid i innovasjonsøkosystemet funn fra investorintervju Investorene i Norge har flere tydelige tilbakemeldinger på forbedringsmuligheter innen kategorien «Samarbeid». Det er særlig potensialet for bedre samarbeid mellom små og store bedrifter som blir påpekt, men også forholdet mellom næringsliv og forskningsmiljøene blir omtalt. Investorer ønsker seg færre og mer innovasjonsrettede aktører i energisektoren Flere investorer påpekte at eierstrukturen og størrelsen på aktørene i energisektoren i Norge (distribusjon og produksjon av elektrisitet) hindrer innovasjon. Oppfattelsen er at det er for mange, for små aktører, til at de evner å investere i innovasjon. Det er blandet oppfattelse av selskapenes motivasjon for å delta i innovasjonsaktiviteter. Enkelte hevder at villigheten til for eksempel å stille opp som pilotkunde er tilstede, andre opplever dette som fraværende. Det er imidlertid full enighet om at evnen til å bidra er mangelfull. Evnen måles da i form av tilgang til kapital og andre ressurser som kreves for å være den strategiske kunden og/eller partneren bedriftene har behov for. En konsolidering av bransjen oppfattes som nødvendig for å sikre evnen til innovasjon i bransjen TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 41 av 81

42 6 Samarbeid i innovasjonsøkosystemet Ønsker kulturendring og incentiver for økt dynamikk mellom store og små bedrifter Videre er det en generell oppfattelse blant investorene om at store bedrifter i Norge kunne ha tjent på å ha et mer åpent og strategisk forhold til oppstartsbedrifter. Flere påpeker en manglende kultur for samarbeid med oppstartsbedrifter og etterspør større grad av åpen innovasjon. Referanser ble trukket til store selskaper i USA hvor evnen til å jobbe med nye, innovative oppstartsbedrifter gir status blant deres stakeholders. De oppfatter ikke at det samme er tilfelle i Norge. Investorene oppfatter at de offentlig eide bedriftene er de mest utfordrende å samarbeide med. De påpeker at det finnes ingen innovasjonslokomotiv innen ren energi i Norge, slik man kan hevde Statoil har vært for petroleumsindustrien (for eksempel ved å legge til rette for ny teknologi gjennom sitt LOOPprogram). Statkraft, som også har blitt intervjuet, oppfatter per i dag ikke selv at de har noen slik rolle i Norge. Det ble påpekt av investorene at også her er det behov for en realitetsvurdering; norske bedrifter konkurrerer i markeder som ofte har preferanser for teknologi og bedrifter fra eget hjemmemarked, både på grunn av formelle krav og andre til dels sterke kulturelle føringer. At Norge ikke bruker de offentlige musklene, som Statkraft kunne ha vært et eksempel på, til å gi norsk teknologi og bedrifter økt sannsynlighet for å få innpass, oppleves som passiv styring av offentlige eiere. Flere minnet om at vi konkurrerer med land som har langt større incentiv til å få til både ny energiproduksjon og nye arbeidsplasser, og at norske virkemidler bør innrettes deretter. «De store er kjipinger, vi investerer ikke i en bedrift som er avhengig av et stort norsk selskap som kunder» - Investor - Med hensyn til viktigheten av en eller annen form for markedsverifikasjon og/eller kredibilitet på hjemmemarkedet for å få innpass i internasjonale verdikjeder eller for å være en attraktiv oppkjøpskandidat for internasjonale investorer, etterspør investorene en kulturendring og incentiver for større norske bedrifter for å være mer aktive mot ny teknologi og oppstartsbedrifter. Noen investorer sier de opplever en kulturendring til det bedre, men at dette er et område som hindrer innovasjon og kommersialisering av ny teknologi og som kan gjøres noe med. De etterspør krav til offentlige eide bedrifter og foreslår også at offentlige midler gitt til klyngeaktiviteter kan kreve involvering av ny teknolog og oppstartsbedrifter. En annen konsekvens av store bedrifters manglende kultur for å jobbe med ny teknologi fra Norge er at de da heller ønsker å kjøpe «proven technology» fra utlandet langt på vei en dobbelt negativ effekt for oppstartsbedrifter fra Norge som både mister muligheter til verdifullt samarbeid og taper markedsandeler til sine internasjonale konkurrenter. Investorer ønsker seg flere spin-offs fra eksisterende bedrifter I forlengelsen av funnene beskrevet ovenfor, ble det uttrykt at kulturen for å både akseptere og dyrke frem spin-offs fra eksisterende bedrifter med fordel kunne bli bedre. Det er en oppfattelse av at en slik kulturendring kunne ha styrket norsk innovasjonsevne generelt, og samtidig gjort det mer sannsynlig å få til satsing på teknologi for ren energi fra bedrifter med relevant kompetanse, men hvor ren energi er utenfor bedriftens kjernevirksomhet. Investorer oppfatter at kommersialiseringskulturen i forskningsmiljøene er mangelfull Til slutt er det verdt å nevne at investorene egentlig ikke har noe tett forhold til forskningsmiljøene i Norge. De er naturlig nok mer opptatt av bedrifter de kan investere, øke verdien av og så selge med TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 42 av 81

43 6 Samarbeid i innovasjonsøkosystemet avkastning. Likevel var det flere som hadde en tydelig oppfattelse av at forskningsmiljøene i Norge mangler kultur for kommersialisering, og at dette gjør det mindre relevant å se etter investeringscase i tidlig fase fra disse miljøene og at det kan gjøre dem mindre attraktive som samarbeidspartnere for næringslivet. De med erfaring fra universitetenes «Technology Transfer Office», eller tilsvarende funksjon, opplevde at det kunne medføre kompliserte eierstrukturer som reduserte attraktiviteten av oppstartsbedriften, uten at dette ble utdypet noe mer. 6.4 Samarbeid i innovasjonsøkosystemet diskusjon I Norge er det konsensus om at en velfungerende dynamikk og samspill mellom det offentlige, forsknings- og utdannelsesinstitusjoner, og privat næringsliv gir det beste grunnlaget for innovasjon (den såkalte Triple-Helix modellen). Dette understøttes av bedriftene i intervju og spørreundersøkelse som oppfatter samarbeid med norske og internasjonale forskningspartnere som nyttig, samtidig som de er engasjert i utformingen av offentlige virkemidler for teknologi- og markedsutvikling. Noen tydelig utfordringer vi kan lese ut i fra våre data dreier seg likevel om samarbeid. Vi ser at samspillet mellom store og små bedrifter er mangelfullt, at samspillet mellom teknologiutvikler og kunde er for svakt og at forskningsinstitusjonene blir oppfattet som for lite markedsorientert. Det er stort potensial for bedret innovasjonssamarbeid mellom store og små bedrifter Både bedriftene og investorene påpeker at det er for få store bedrifter i Norge som aktivt ønsker samarbeid med innovative oppstartsbedrifter. Det er bekymringsverdig, gitt kunnskapen om at ny teknologi og nye bedrifter bør ha en eller annen form for markedsverifikasjon i hjemmemarkedet for å oppnå suksess internasjonalt. Det er sannsynlig at manglende samspill hindrer utvikling og konkurransekraft både hos de store og de små selskapene i Norge. Det faktum at offentlige bedrifter blir utpekt som de minst samarbeidsvillige gir et godt grunnlag for å hevde at man gjennom bedre styringsinstrukser og reguleringer kan gjøre noe med dette. Investorene etterspør en systematisk gjennomgang for å vurdere mulige incentiver man kan gi til større selskaper for å ta større risiko knyttet til ny teknologi og nye bedrifter. En så stor og tydelig offentlig bedrift som Statkraft kunne ha blitt gitt et tydelig mandat fra sine eiere om å ta en rolle i det norske innovasjonssystemet. I den grad dette oppfattes som tilfelle av eierne i dag, så er det grunnlag for å se nøyere på dette. En annen tilnærming til samme problem er å vurdere hvorvidt eierstrukturen i energibransjen, med svært mange små, offentlig eide, aktører er egnet for å drive frem innovasjon. Mye tyder på at så ikke er tilfelle. Kundeinvolvering kommer for sent Bedriftene selv sier i casestudiene og i spørreundersøkelsen at de i for liten grad involverer kunden i tidlige faser. Kun 50 % oppgir at de involverer kunder i forskningsfasen av et teknologiutviklingsløp. En mulig tolkning av dette funnet er at virkemidlene ikke i tilstrekkelig grad krever eller legger til rette for kundeinvolvering. En annen tolkning er at norske bedrifter har en generell utfordring med tilgang på kunde. I alle tilfelle er dette bekymringsverdig og helt på tvers av allment akseptert «best practice» for å øke sannsynligheten for vellykkede kommersialiseringer. Forskningsinstitusjonene kan bli mer markedsorienterte Forskningsinstitusjoner blir oppfattet som nyttige samarbeidspartnere blant bedriftene i spørreundersøkelsen, mens casestudiene gir et mer nyansert bilde der enkelte mener forskningstjenestene er for kostbare for små bedrifter og at regelverket for forskningsstøtte er TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 43 av 81

44 6 Samarbeid i innovasjonsøkosystemet hemmende for konkurransen og bruk at internasjonale eksperter. Det er likevel bekymringsfullt at investorer og flere bedrifter oppfatter forskningsinstitusjonen som lite markedsorienterte og at de har mangelfull kultur for kommersialisering. Sett i lys av at Norge akkurat har skrevet under på Mission Innovation ( hvor vi forplikter oss å doble de offentlige investeringene i forskning og utvikling av ny teknologi innen klimavennlig energiteknologi, kan dette være grunn til bekymring. Dersom forskningsmiljøene er mer opptatt av egne budsjetter enn å produsere kompetanse for næringslivet, er det fare for inflasjon i forskningsresultater skapt uten tilstrekkelig kontakt med problemene de er ment å løse. Man bør med andre ord være opptatt av at den nevnte doblingen medfører mer kontakt med næringslivet og ikke omvendt. Positiv utforsking av åpen innovasjon også i Norge «Open innovation» 18 som strategi har hatt stor suksess og er i rask vekst i verden, særlig blant større bedrifter. Åpen innovasjon er en tilnærming til innovasjon der en systematisk benytter seg av kompetanse som befinner seg utenfor bedriften for å oppnå innovasjon og konkurransekraft. Dette medfører svært ofte at store bedrifter bevisst dyrker en underskog av oppstartbedrifter med ny teknologi og nye forretningsområder. Denne strategien har ennå ikke fått skikkelig fotfeste i Norge, men kan godt nytte som inspirasjon for diskusjoner på hvordan man kan dyrke mer samarbeid mellom store og små bedrifter i Norge. Statoil har i lengre tid jobbet med å innføre åpen innovasjon og har inngått partnerskap med GE (som har lang erfaring med åpen innovasjon). Kongsberg Innovasjon er et annet eksempel med klare elementer fra åpen innovasjon. Der har flere større industriaktører gått sammen om å etablere en aktiv inkubator for oppstartbedrifter. Ett av satsingsområdene til inkubatoren er ren energi. Både Statoil og Kongsberg Innovasjon har opparbeidet seg viktige erfaringer som bør benyttes ved eventuelle nye virkemidler for økt samarbeid. Samarbeid sett fra Techmakers For å øke antall vellykkede kommersialiseringer i Norge av klimavennlig teknologier har vi sett behov for: -at gründere får testet sine ideer og forretningsmodeller hos kunder så tidlig som mulig -at industri får møte utvalgte og interessante oppstartsselskaper på en enkel og effektiv måte -økt samarbeid og kunnskapsdeling mellom gründere i sektoren -økt samarbeid mellom forskningsinstitutter, gründere og industri Techmakers Green Accelerator er et 3- måneders program der alle disse behovene blir dekket. De ser også potensial knyttet til: -Øke insentiv for industri og det offentlige for å teste produkter fra oppstartsselskaper. For innkjøpere i store bedrifter er det tryggere og enklere å kjøpe produkter fra etablerte bedrifter med mange referansekunder. Kanskje det burde finnes noe som reduserer risiko for innkjøper når han/hun benytter nye produkter fra oppstartsselskaper. -Øke insentiver for forskere og forskningsinstitutter til å kommersialisere teknologier. I dag er det ofte mer lønnsomt for forskningsinstitutter å satse på nye forskningsprosjekter fremfor å kommersialisere teknologier. 18 Se for eksempel Chesbrough, Henry. Open business models: How to thrive in the new innovation landscape. Harvard Business Press, TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 44 av 81

45 7 Finansiering 7 Finansiering Hovedfunn knyttet til finansiering Klimavennlig energiteknologi, bortsett fra software, har lav attraktivitet hos investorene. Hovedårsaken er noe så enkelt og så utfordrende som at avkastningen ikke er konkurransedyktig, exit-mulighetene er få og mange har brent seg. Konsulentens hovedvurdering Dersom samfunnet ønsker seg ny klimavennlig energiteknologi med høyt innovasjonsnivå (typisk kapitalkrevende og med lang utviklingstid) må det kompenseres med offentlige investeringsmidler som aksepterer lavere avkastning enn det privat kapital krever. Først vil vi presentere rene funn fra casestudiene av bedrifter, resultatet fra spørreundersøkelsen og funn fra investorintervjuene, deretter tillater vi oss å diskutere funnene i et forsøk på å identifisere hva som er viktigst. De tre første delene er forsøksvis objektive presentasjoner av data fra respondenter, den siste delen inkluderer i større grad konsulentens egne vurderinger. 7.1 Finansiering funn fra casestudier I intervjuene ble vi kjent med bedriftenes erfaring med innhenting av kapital fra eksterne investorer, deres vurdering av risikovillighet og kompetanse hos investorene og hva de har fått ut av investorene foruten kapital. De har også delt erfaringer knyttet til valg av ulike typer investorer. Hvordan er bedriftene finansiert? De store industribedriftene finansierer innovasjon over driftsbudsjettet i kombinasjon med støtte fra virkemiddelapparatet, og klarer med det å holde et jevnt trykk på innovasjonsaktiviteten. De investerer i energieffektive nye prosesser og energieffektiviserende tiltak på eksisterende og har ikke klimavennlig energiteknologi som kjernevirksomhet. Effektiviseringsprosjektene konkurrere da ofte mot andre prosjekter om investeringsmidlene, og denne konkurransen er hard, spesielt ved lave kraftpriser. Det er også mange mindre bedrifter som finansierer innovasjon kun med støtte og over driftsbudsjettet, enten ved at de har fått opp en liten omsetning knyttet til innovasjonen samtidig som de videreutvikler, eller at de har flere aktiviteter i bedriften som f.eks. salg av konsulenttjenester. De siste opplever at denne måten å finansierer innovasjon på har stor påvirkning på innovasjonshastighet. Det er imidlertid et inntrykk at de som finansierer innovasjonsløpet over driftsbudsjettet lykkes, men over tid blir løsningen ofte å bli kjøpt opp for å overleve. Av de andre intervjuobjektene har flere ennå ikke hentet inn private investorer, mens noen har fått industrielle investorer/er kjøpt opp, mens kun svært få har det de vil kalle business angels som investorer. Flere har forsøkt å få eksterne investorer, men ikke lyktes TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 45 av 81

46 7 Finansiering Manglende tilgjengelig risikovillig kapital, kompetent kapital, antall investorer og exitmuligheter Den generelle oppfatningen blant intervjuobjektene er at det er lite risikovillig kapital tilgjengelig. Dette er selvsagt avhengig av hva som en subjektivt vurderer som akseptabel risiko, og her innser også flere at bedriftene ikke vurderer risiko på samme måte som potensielle investorer og at det er forbedringspotensial i hvordan man kommuniserer angående risiko. Oppfatning er likevel, i stort, at investorene er risikoaverse og har en for kortsiktig horisont for sine investeringer. Flere tror at dette kommer av en oljesmurt økonomi har gjort investorene litt bortskjemte, siden de har sett at det å investere i olje og gass gir en raskere og bedre avkastning enn andre bransjer. Det er ikke bare finansmiljøene som anses å være for lite risikovillige, men også industrielle aktører som er redde for å gjøre feil og lite villige til å våge, både som investor og som kunde. Det kommer innspill fra intervjuobjektene at Argentum og Investinor burde få mandater som i tilstrekkelig grad bistår klimavennlig energiteknologi, og det er forventninger til at et eventuelt Fornybar AS skal gjøre mer risikovillig kapital tilgjengelig. I dag anses Investinor av flere som kun nok en finansiell investor med de samme, eller verre betingelser. Årsak til at investorer ikke blir med, er også formelle krav og ikke kun nominelle avkastningskrav. Dette kan skyldes en "kapital-lett" investeringsfilosofi og at de primært investerer i spredning av IPR og lisenser, men ikke deltar i realkapitalinvesteringer som fabrikkanlegg. Andre investorer kan ikke ta "teknologirisiko", og det betyr at de kan delta i anlegg nummer to, men ikke det første. Det påpekes videre en mangel på finansielle og industrielle investorer. Antallet større bedrifter og investorer som viser interesse for klimavennlig energiteknologi er lite, noe som begrenser markedet for exit i Norge. Det er få finansielle investorer og finansrådgiverne, og kompetansen deres på klimavennlig energiteknologi og det internasjonale markedet oppfattes som lav. Internasjonale investorer er noen ganger å foretrekke Evne til å vokse raskt i kommersialiseringsfasen, skaleringspotensiale, anses av flere som et av suksesskriteriene for å sikre finansiering. Og når skalérbarhet er avgjørende, da er det internasjonale markedet essensielt. De fleste innovasjonsbedrifter trenger ofte også tilført kompetanse og nettverk i tillegg til finansiering når de søker investor. Skal bedriftene da samarbeide med de beste, er det flere som hevder at de bør søke investorer internasjonalt. Dette er til dels svært krevende med tanke på tid, penger og krav til dokumentasjon, i tillegg til at en gjerne må ha store vekstambisjoner og et tydelig markedspotensial internasjonalt. Med kompetente investorer følger imidlertid markedskunnskap og nettverk i tillegg til at kunnskap gjerne reduserer risikopåslaget på finansieringen. Det påpekes at Norge per i dag bruker mye penger på prosjektnivå til Verdensbanken, og at det er Verdensbanken som bygger kompetansen. Det viktige valget av investor Rekkefølgen man henter inn investorer, finansielle eller industrielle, oppfattes av flere som viktig, men oppfatningene er på langt nær sammenfallende. Poenget for alle er, som en respondent sier, «Det er viktig å skape konkurranse om eierandelene så sent som mulig». På den måten er man attraktiv og kan hente inn investorer med de ønskede egenskaper som trengs i de ulike stadiene i innovasjonsløpet. Det gjøres også et poeng av at en må velge investor med omhu. Noen har f.eks. valgt å bevisst holde seg unna f.eks. venture-miljø, da de oppfatter at denne typen investor ønsker for mye kontroll og at det reduserer det viktige styringsmandatet til gründeren. Andre er opptatt av at industrielle eiere må tilføre den riktige kompetansen, spesielt der en ønsker fortsatt innovasjon. For å lykkes over tid må en drive med kontinuerlig innovasjon, og det er ikke alle industrielle eiere som har riktig kultur for dette, men kun har finansiell interesse. Med et begrenset marked for exit i Norge, er faren for å ende opp med feil eiere TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 46 av 81

47 7 Finansiering Kommunikasjon med investormiljøet kan forbedres Det er en barriere for mange innovasjonsmiljøer at de ikke snakker «investorspråket», og flere intervjuobjekter stiller spørsmålstegn ved om innovasjonsbedriften legger til grunn en realistisk vurdering av teknologiens modenhet i sin kommunikasjon. Noen mener at dette ofte svikter ved at gründeren/forskeren er for optimistisk og at norske gründere er for teknologifokusert og er mer oppfinnere enn gründere med forretningsfokus og markedsforståelse. Her kan en felles systematisk gjennomgang av risiko forbedre kommunikasjonen. En stor bedrift forteller at de har et svært bevisst forhold til risiko. De har etablert og har gode erfaringer med en metodikk som behandler innovasjonenes/ prosjektenes alle risikoelementer på en ryddig og oversiktlig måte der alle risikoelementer kvantifiseres, også de som vanskelig lar seg kvantifisere, gjennom en scenarieanalyse. Aktuelle aktører som kan ta på seg å etablere tilsvarende verktøy og metodikk samt gjennomføre risikoanalyser med kvantitative resultater er f.eks. næringsklynger, Innovasjon Norge, rådgivere. Kvantifisert risiko gir investorene et godt beslutningsgrunnlag, men vil også gi gode bidrag til innovasjonsbedriftens evne til å fokusere på de gode ideene og legge bort de dårlige. «Det er rikelig med ideer. Kreativiteten er stor og absolutt ingen begrensning.» - Representant for stor industribedrift - Et mylder av ideer gjør at bedrifter og det offentlige bruker mye tid og midler på å vurdere og forfølge mange teknologispor. Her kommer det ønske om bistand til tidlig screening av ideer. Virkemiddelapparatetets viktige rolle Støtte fra virkemiddelapparatet utgjør store deler av finansieringen av innovasjonsløpet for de fleste, og det kom i intervjuene fram flere kommentarer til dagens programmer og ordninger. Et gjentagende tema var at for lite av forskningsstøtten kanaliseres til kostnadseffektiv, markedsrettet forskning som støtter sikring av immaterielle rettigheter for deltakerne, og at for lite går direkte til bedriftene. Flere bedrifter mener at de i for stor grad bidrar inn i forskningsprosjekter der det viktigste blir publisering av rapporter og kompetanseheving hos forskningsinstituttet og mindre fokus på å bringe nytt produkt eller løsning til markedet. Videre påpekes det at støttesatsene er for lave og at støtten smøres for bredt ut gjennom støtte til for mange prosjekter i steder for fokus på de beste prosjektene. For små gründerselskaper blir det ofte for dyrt å benytte FoU-institusjoner når en må dekke 50 % av kostnaden selv. Det er videre en opplevelse av at forskning ikke kobles helt på kommersialisering. Og der forskningen stopper begynner ikke nødvendigvis kommersialiseringen. Sammenhengen mellom push- og pullmekanismer savner noe mellomliggende, spesielt der pullmekanismen er teknologinøytral. Ulike typer klimavennlig energiteknologi har forskjellig kostnadsprofil. Der driftskostnaden utgjør en stor del av livssykluskostnaden, kan det være et tungt løft å finansiere denne. Eksisterende støtteordninger dekker deler av investeringen, men ikke driftskostnader. Dette oppleves som vanskelig når anleggene er mindre enn industriell skala og må oppskaleres for å oppnå lønnsomhet på sikt. Casestudiene oppsummert Casestudiene gir samlet et inntrykk av at bedriftene savner flere potensielle investorer, mer tilgjengelig risikovillig kapital og at den skal være mer «kompetent». De vil også nødig gi fra seg styringsretten til egen bedrift. Selv om bedriftene og innovasjonene har ulik modenhetsgrad, gjenspeiles dette til en viss grad i hvordan bedriftene er finansiert. Mange finansierer TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 47 av 81

48 7 Finansiering innovasjonsløpet over driftsbudsjettet med støtte fra virkemiddelapparatet, flere har forsøkt å få ekstern investor, men ikke lyktes og svært få har lyktes å få på plass en forretningsengel, såkorn- eller venturekapital. 7.2 Finansiering funn fra spørreundersøkelse Finansiering er et sentralt punkt i denne studien, og vi har knyttet flere spørsmål i undersøkelsen til dette temaet. Vi er ute etter å vite hvilke finansieringskilder respondentene har benyttet seg av og hvilken fase de har opplevd som vanskeligst å få finansiert. Om de har vurdert internasjonale investorer, og hva eksterne investorer tilfører utover ren kapital. Vi tester også ut hypoteser fra casestudiene knyttet til barrierer for finansiering, for å avdekke hvor skoen trykker for bedriftene som ikke lykkes med å få finne tilstrekkelig kapital for å kommersialisere løsningen på markedet. Kun et fåtall har benyttet seg av privat, ekstern finansiering Hvilke kilder har respondentene benyttet så langt? Innledningsvis under metodekapittelet fremgår det at ca. 40 % av respondentene er i markedsintroduksjonsfasen. En skulle dermed tro at flertallet hadde fått på plass ekstern, privat finansiering. Det viser seg ikke å være tilfellet. Annen kilde Egenkapital (enten selv, eller av morselskap) Crowd-funding Annen Private Equity Banksektoren Klassisk venturekapital Business engel Privat tidligfasekapital (family and friends) Industriell investor Enova Såkornfond SkatteFUNN Norges forskningsråd- annet Norges forskningsråd - Renergi/EnergiX Innovasjon Norge - annet Innovasjon Norge - IFU/OFU Innovasjon Norge - Miljøteknologiordningen Etablerestipend 8% 0% 3% 10% 4% 4% 10% 9% 0% 16% 14% 25% 23% 27% 42% 46% 58% 65% Figur 20: Hvilke finansieringskilder har du så langt benyttet deg av? Som figuren over viser har et fåtall så langt benyttet seg av privat ekstern finansiering (Klassisk venture, business angel, privat tidligfasekapital, industriell investor, annen private equity). Til sammen er det kun 17 % av respondentene som har hentet inn ekstern, privat kapital. Av de som ikke har privat ekstern finansiering oppgir hele 80 % at de ikke har forsøkt å få det. 20 % har imidlertid forsøkt uten å lykkes. 36 % av respondentene har vurdert internasjonale investorer. Årsaker de oppgir til at de vurderte internasjonale investorer er som følger: TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 48 av 81

49 7 Finansiering 3,95 3,81 3,75 3,18 2,5 Fikk ikke finansiert tilstrekkelig nasjonalt Internasjonalt nettverk Markedstilgang (døråpner, kvalitetsstempel) Nødvendig med kompetansen som fulgte med Billigere finansiering Figur 21: Hvorfor vurderte dere internasjonale investorer? Det er ikke én årsak som utmerker seg, men vi kan lese ut fra svarene at det ikke er prisen på finansieringen som er avgjørende for det som har vurdert internasjonale investorer. Det kommer frem av funnene fra undersøkelsen at aktørene har størst problemer med å skaffe finansiering i demonstrasjonsfasen og i markedsintroduksjonsfasen. Opplevde ikke noen faser vi har vært gjennom som vanskelige 16% Syns det var like vanskelig i alle faser 16% Markedsintroduksjonsfasen 26% Demonstrasjonsfasen 29% Forskningsfasen 14% Figur 22: Hvilken fase opplevde dere som vanskeligst å få finansiert for deres løsning? Mer enn ¾ av de som har investorer oppgir at investorene har bidratt positivt utover ren finansiell kapital. De fleste trekker frem at investorene har bidratt med kompetanse og kontakter TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 49 av 81

50 7 Finansiering Annet 6% Vi har kun fått finansiell kapital 24% Tilgang på kulturforståelse 24% Tilgang på kontakter 47% Tilgang på kompetanse 47% Tilgang på distribusjonssystemer 0% Tilgang på testanlegg 18% Tilgang på markeder 29% Figur 23: Hva har dere fått ut av investoren(e) utover ren finansiell kapital? Spørsmål om barrierer for å skaffe ekstern, privat finansiering ble stilt til alle, og det er ca. halvparten som har svart på det. Det tilsvarer summen av de som har ekstern privat finansiering og de som har forsøkt å få det. 18% 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Mangel på tydelige exit-muligheter for investorene Investorenes manglende erfaring med å investere i energibransjen Høye avkastningskrav fra investorer Investorers krav til kontroll Investorers krav til eierskap Vår forretningsidé er mer kapitalkrevende enn det investorene ønsker Figur 24: Hvilke Ingen barrierer/utfordringer har dere støtt på i arbeidet med å Svært hente stor inn ekstern finansiering for deres løsning? barriere barriere Som figuren over viser er den barrieren som flest trekkes frem som hinder for å få hentet inn ekstern finansiering: «vår forretningsidé er mer kapitalkrevende enn det investorene ønsker». Dette er i samsvar med det som er avdekket i casestudiene. Andre barrierer som flere trekker frem er investors manglende erfaring med å investerer i energibransjen og høye avkastningskrav. En kan anta at mangel på kunnskap og erfaring fører til at risiko vurderes som høyere, og dermed ønskes det en høyere risikomarginen i avkastningskravet TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 50 av 81

51 7 Finansiering Sammenligning med tilgang på finansiering for andre bransjer Tilgangen på kapital fra norske investorer oppfattes som dårlig, men ikke nevneverdig verre enn for andre bransjer. Man kan stille seg spørsmålet om det er lite risikovillig kapital tilgjengelig Ingen formening 43% På lik linje med andre bransjer 25% Enklere enn for andre bransjer 5% Vanskeligere enn for andre bransjer 26% Figur 25: Hvordan er tilgangen på kapital på energiområdet sammenlignet med andre bransjer? Gründerbedrifter har vanskeligheter for å få finansiert markedsintroduksjonsfasen For å se om det var en eventuell sammenheng mellom vanskeligheter med å få finansiert markedsintroduksjonsfasen, og barrierer for finansiering, type bedrift og sektor gjennomførte vi en regresjon. Funnene fra denne er at kun variabelen «gründerbedrift» er statistisk signifikant på et 10% nivå med vanskelighet med å få på plass finansiering. Ingen av de andre variabler statistisk signifikant. Det kan tyde på at problemene med å få finansiering treffer bredt, på tvers av bransjer og typer teknologi som utvikles. 7.3 Finansiering funn fra investorintervjuer Klimavennlig energiteknologi oppfattes på generelt grunnlag blant investorene til å ha lav attraktivitet sammenlignet med investeringsmuligheter innen for eksempel petroleum. I sammendraget av dette kapittelet vil vi diskutere alternative forklaringer for dette, men i det følgende beskriver vi intervjuobjektenes oppfattelse av dette. Skalérbare konsepter med internasjonalt potensial er interessante - hvis de kan utvikles raskt Først og fremst er det viktig å skille mellom investeringsmuligheter som har potensiell rask vei til markedet og de som sannsynligvis krever lang utvikling og mye testing før et kommersielt salg er aktuelt. Som nevnt tidligere i rapporten, er det «ingen» investorer blant de intervjuet som ønsker å investere i kapitalkrevende og lange utviklingsløp. Rent praktisk er ofte forskjellen om det er utvikling av hardware eller software. Software kan ta lang tid å utvikle, men det er langt raskere å produsere en «minimum viable product» - et produkt som er tilstrekkelig utviklet til at kunden kan involveres og at kunden opplever det som verdifullt. En annen utfordring kan være at teknologien løser problemer i markeder som ikke ennå er særlige modne, for eksempel hydrogen TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 51 av 81

52 7 Finansiering Hovedårsaken til forskjellen beskrevet ovenfor er på grunn av manglende exitmuligheter, større sannsynlighet for utvanning av eierskapsandel og økt risiko på grunn av den lange utviklingstiden. Investorene opplyser at manglende exitmuligheter gjør det vanskeligere å selge sin eierandel med tilstrekkelig avkastning, både fordi det er få kjøpere i utgangspunktet og fordi det er utfordrende å få til forhandlinger det flere kjøpere er interessert. Dette bildet har forsterket seg etter at de europeiske energigigantene har måtte tåle store tap på grunn av omstilling til fornybar og distribuert produksjon. «Tilgang på privat kapital er relativt god, men en investor må ingenting. De investerer i det som gir best avkastning. Det får man ikke i fornybar» - Investor - I lange og kapitalkrevende utviklingsløp er det mer utfordrende å vite på et tidlig tidspunkt hvor mye kapital man må investere før innovasjonen er kommersielt attraktiv. Dermed gir det mindre incentiver til å gå inn som investor i tidlig fase. Det er videre sannsynlig at opprinnelig idéhaver og gründerteam vil bli mer utvannet i et slikt utviklingsløp, sammenlignet med et mindre kapitalkrevende løp. Dette medfører en risiko siden lavere eierandel kan hemme teamets motivasjon. Det faktum at lange utviklingsløp tar lang tid medfører en risiko i seg selv. Lang tid frem til de første kommersielle salgene øker sannsynligheten for at markedsbehovet kan ha endret seg eller at andre har tilbydd en annen løsning som løser det samme problemet. Av samme grunn ble forretningscase som henvender seg direkte til sluttbruker foretrukket av investorene. Det muliggjør en raskere markedsavklaring og reduserer risikoen for endret behov. Stort sett enighet om at det ikke er nok privat kapital til å nå klimamål gjennom ny teknologi Bortsett fra til lange kapitalkrevende utviklingsløp, var det noe blandet tilbakemelding på om det er mangel på kapital eller ikke. Enkelte hevdet at de gode prosjektene med de gode teamene fant kapital. Likevel var det overvekt av dem som mente at dersom man skal øke sannsynligheten for vellykkede kommersialiseringer innen klimavennlig energiteknologi, så må man øke kvantitet og kvalitet på dealflow, øke tilgang på privat kapital i tidlig såkornfase og i fasen hvor de virkelige store pengene er nødvendig når man skal bygge produksjonskapasitet, vokse internasjonalt, bygge de aller første kommersielle produktene osv. Det ble spesielt fremhevet at tilgang til konkurransedyktige lån uten urimelige bindinger (som for eksempel et bestemt antall nye arbeidsplasser i Norge) er en mangelvare. Business angel og privatpersoner investerer mer i eiendom enn i ny teknologi Det var en allmenn oppfattelse fra investorenes side at det er tatt en politisk beslutning om at privat kapital skal investeres i eiendom fremfor ny teknologi og innovasjon. Det ble hevdet av flere at dersom det var et reelt ønske om mer private investeringer i ny teknologi og oppstartsbedrifter, så må det politisk legges til rette for dette gjennom skatteincentiver eller andre former for risikoavlastning. Dette kan både brukes som generelt virkemiddel, men kan også rettes spesielt mot den type teknologi samfunnet ønsker mer av for eksempel klimavennlig energiteknologi. Det ble påpekt fra samtlige investorer at «business angel» segmentet er svært lite utviklet i Norge. På direkte spørsmål var det svært få som kunne peke på en person de oppfattet som en «business angel» innen dette segmentet TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 52 av 81

53 7 Finansiering Også «finansieringssektoren» blir bedre av et mer komplett økosystem Noen av investorene påpekte at det er ikke bare antall kroner og øre tilgjengelig som er avgjørende for kapitaltilgang. Det er også viktig at innovasjonsøkosystemet er velfungerende. Det ble nevnt eksempler på hvordan fravær av business angels også hindrer tilgang til nettverk og kompetanse, som igjen hindrer tilgang på kunder og institusjonell kapital. Det samme ble nevnt rundt den manglende dynamikken mellom store og små bedrifter, og for lav eksponering av forskningsprosjekter med kommersielt potensial. Det ble konkret foreslått å lære av hvordan offentlig-private (nær 90% statlig) High-Tech Gründerfonds i Tyskland jobbet da de opprettet deres investeringsfond og samtidig tok mål av seg å utvikle et velfungerende økosystem for innovasjon. 7.4 Finansiering diskusjon Konkurransen om risikovillig, kompetent kapital er krevende for kapitalkrevende utviklingsløp Ikke overraskende mener bedriftene at tilgang på risikovillig kapital er utfordrende, og det er de med kapitalkrevende utviklingsløpene som finner det mest utfordrende. Forklaringen på dette er delvis selvforklarende, men vi tror likevel det kan være nyttig å diskutere dette fra flere perspektiver. Det kan det være at bedriftene som sliter med å skaffe kapital rett og slett ikke er konkurransedyktige med andre investeringsmuligheter som har lavere risiko og gir bedre avkasting. Investorene poengterer i intervjuene at de investerer der de oppfatter sannsynligheten for avkasting som best. En alternativ forklaring kan at norske investorer mangler kompetanse og internasjonalt nettverk innen klimavennlig energiteknologi. Dette er noe bedriftene legger vekt på i intervjuene. Investorene savner exit-muligheter Investorene oppgir manglende exit-muligheter som en viktig årsak til at investeringer i denne type teknologi er mindre attraktiv enn for eksempel petroleumsteknologi. Gitt norsk industrisammensetning er det sannsynlig at dette kan være del av forklaringen. Det er helt klart utfordrende å finne gode exitmuligheter i en sektor der de største energiselskapene som tradisjonelt sett har vært de viktigste pilotkundene og industrielle investorer i tidlig fase - er i store utfordringer grunnet nettopp omveltninger i bransjen. «Market failure» krever en spesiell type investor Samtidig vet vi at ny teknologi er påkrevet for å nå klimamålene i verden. Igjen bør en derfor stille spørsmålet om manglende investeringsvilje i kapitalkrevende teknologi er en «market failure» eller kanskje en type investeringsmulighet som krever en spesiell type investor. Det er få tradisjonelle institusjonelle investorer som investerer i lange og kapitalkrevende teknologiutviklingsløp hvor man både har høy grad av politisk risiko, teknologirisiko og markedsrisiko. Dette er, som nevnt tidligere, nettopp det The BreakthroughEnergyCoalition (BEC, med Bill Gates i spissen ønsker å gjøre noe med. Foreløpig har vi ingen private investorer i Norge som kan sammenlignes med Bill Gates og hans 27 dollarmilliardærvenner. Det er derfor grunnlag for å vurdere hvorvidt man kan bruke offentlig kapital for å investere i denne type teknologi, enten på egenhånd eller som bevisst strategi for å øke sannsynligheten for at norske investorer kan og vil delta i denne type investeringer. Det kan være nyttig å bruke prosjektene fra Nye Energikonsepter ved ENERGIX for å vurdere hvorvidt denne type innovasjoner vil ha behov for ekstra tiltak for å tiltrekke seg privat kapital. Mye taler for at det er tilfelle TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 53 av 81

54 7 Finansiering I følge bedriftene er det i tidlig fase og i kommersialiseringsfasen det er mest utfordrende å finne privat kapital. Det bekreftes langt på vei av investorene. De påpeker at det er så gunstig å investere i eiendom i Norge at man ikke kan forvente at privatpersoner investerer i ny teknologi og i oppstartbedrifter. Mye tyder på at man må vurdere ulike former for incentiver for privatpersoner, som for eksempel skattefordeler, dersom man ønsker at flere privatpersoner skal investere i ny teknologi og oppstartbedrifter i tidlig fase. Det ble av såkorninvestorene uttrykt bekymring for at man i Norge ikke tar inn over seg at for å dyrke frem de store vinnerne, kreves det stor dealflow i tidlig fase og at man har tålmodighet til å vente flere år før man evaluerer hvorvidt investeringer har vært suksessrike eller ikke. Det ble påpekt at det er et paradoks at det finnes mindre institusjonell såkornkapital i dag, enn det gjorde for 10 år siden, gitt situasjonen i norsk næringsliv. Det etterspørres en realitetsorientering vedrørende tilgang til risikovillig kapital når de mest lovende bedriftene går fra små og lovende til å skulle bli store og solide. For å lykkes med denne overgangen kreves ofte store investeringer i infrastruktur for produksjon og distribusjon. I følge bedriftene og investorene mangler det særlig låneordninger for store midler uten at urimelige krav stilles til bedriftene. Kapitallette og korte innovasjonsløp med skaleringspotensial er interessante for investorer Det mest positive fra intervjuene med investorene var den store optimismen knyttet til softwarebaserte investeringscase. Det var stor enighet om at denne typen teknologi og oppstartbedrifter har stort markedspotensial, at dealflowen i Norge er relativt god og at de ønsker enda mer TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 54 av 81

55 7 Finansiering Innovasjon innen energifleksible energisystemer Fleksible energisystemer er trukket fram i gjeldende Energi21-strategi som et viktig satsingsområde. Energisystemet vil i økende grad bli påvirket av en miks av sentral og desentral kraftproduksjon med varierende forutsigbarhet, behov for lagring av energi og endret energibruk inkludert elektrifisering av samfunnsområder, ikke minst transportsektoren. Dette sammen med generelt behov for oppgradering av kraftsystemet gjør at en står ovenfor store investeringer, spesielt på nettsiden. Store investeringsbehov og nye utfordringer gjør området svært interessant for å finnen innovative løsninger og produkter. Norsk næringsliv har bl.a. stor kunnskap om deregulerte energisystemer, marked, energiforvaltning, IT- og domenekunnskap, lastberegninger og optimaliseringsalgoritmer. Her ligger det store muligheter innen big data og sanntids styring, regulering og overvåkning. Konkurransefortrinnet som virker ligge her varer imidlertid ikke evig. Teknologileverandører til nettselskapene har i Norge et hjemmemarked, men det er lite, og de aller fleste vil ha behov for å slå gjennom på det internasjonale markedet. For å nå et internasjonalt marked må man ha track record hos de store hjemme. Om det eksisterer et hjemmemarked, er det avgjørende med suksess der for å kunne selge ute. Innovasjonsaktiviteten i nettselskaper oppleves som økende, men likevel beskjeden. Inntektsrammereguleringen har over lang tid ført til drifts- og kostnadsfokus og påvirket investeringslyst og innovasjonstakt negativt. Nå ligger det incentiver for innovasjon i inntektsrammen, men opplevelsen er fremdeles at det er en manglende bevissthet rundt mulighetene og manglende kultur for FoU i nettselskapene. De største nettselskapene har en viss aktivitet, mens hos de mindre blir det ikke nok driv over satsningene. Konservatisme hos netteierne er også en utfordring for leverandører av ny teknologi. Rask innovasjonshastighet er ofte en nøkkelfaktor for lønnsomhet og for å vinne markedsandeler. Når leverandørene opplever at nettselskap bruker svært lang tid på å gå fra pilot via demonstrasjon til utrulling i drift, og at leverandører ser lenger fram og ser kundens behov tidligere enn kunden selv, oppleves som viktige barrierer i dag. Videre opplever nettselskap og leverandører innkjøpsreglement som hemmende for innovasjon. Nettselskapene møter utfordringer der de driver FoU, og ikke selv skal kommersialisere teknologien. Her dreier det seg av sikring av immaterielle rettigheter og innkjøpsreglement. Interne og det offentlige innkjøpsreglementet oppleves som en barriere mot å inkludere innovasjon i leveransene. Kompetansen i Norge er stor på området. Et tegn på at konkurransefordelene norske aktører har er på kan være på vei til å forsvinne, er at enkelte sier de nå må hente noe teknisk kompetanse fra utlandet. Bildet her er imidlertid ikke entydig. Det er heller ikke entydig når det gjelder verdien av samarbeidet med norske forskningsinstitusjoner. Det etterlyses av enkelte en bedre forståelse av anvendelse av forskningsresultater og kommersialisering av teknologi hos leverandørene av forskningstjenester. Det påpekes også et behov for flere leverandører på forskningstjenester for å gi en sunn konkurranse. Det er ønsker om mer fokus på produktutvikling i prosjekter støttet av Forskningsrådet og at de hemmende begrensninger knyttet bruk av internasjonale institutter i prosjektene adresseres. Når det gjelder markedskompetanse på internasjonale markeder, er det tydelig at denne er vanskelig å finne i Norge og at behovet må dekkes av rekruttering utenifra. Illustrasjonsfoto neste side: Hafslund / Bård Gudim TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 55 av 81

56 7 Finansiering TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 56 av 81

57 8 Kompetanse og erfaring 8 Kompetanse og erfaring Hovedfunn knyttet til kompetanse og erfaring Markedskompetanse er mangelvare og den vanskeligste å rekruttere for bedriftene. Bedriftene etterlyser ellers en kompetanseheving hos investorene knyttet til klimavennlig energiteknologi. Investorene oppfatter at innovasjons- og kommersialiseringskompetanse med fordel kunne ha vært bedre blant både gründere, virkemiddelapparatet og politikere. Hovedvurdering Tilgang på kompetanse knyttet til teknologi og drift ser ikke ut til å være noen barriere. Det kan derimot se ut som kommersialiseringskompetanse bør styrkes i alle ledd og at norske investorer må stimuleres til å øke kompetansen innen klimavennlig energi. Først vil vi presentere rene funn fra casestudiene av bedrifter, resultatet fra spørreundersøkelsen og funn fra investorintervjuene, deretter tillater vi oss å diskutere funnene i et forsøk på å identifisere hva som er viktigst. De tre første delene er forsøksvis objektive presentasjoner av data fra respondenter, den siste delen inkluderer i større grad konsulentens egne vurderinger. 8.1 Kompetanse og erfaring funn fra casestudier I intervjuene har vi forsøkt å komme til bunns i om bedriftene har opplevd å ha hatt riktig kompetanse på plass hos ansatte, ledelse og eiere gjennom innovasjonsløpets ulike faser. Vi har også undersøkt tilgangen på kompetanse i markedet og hvilken kompetanse som evt. savnes samt deres oppfatning av kompetansen hos samarbeidspartnere, investorer og kunder. Internasjonal spisskompetanse trengs i internasjonal konkurranse Kommersialisering av klimavennlig energiteknologi, som er internasjonal for de aller fleste teknologier, er kompetansekrevende i forhold til teknologi, marked, industrialisering, jus mm. Innovasjonsbedriftene må sitte med kjernekompetansen knyttet til teknologien og marked selv, men utover det henter de til en viss grad kompetanse utenifra. For de fleste teknologier tidlig i innovasjonsløpet må teknologisk kompetanse utvikles i samarbeid med nasjonale og internasjonale universiteter, forskningsinstitusjoner og industribedrifter. Reglene for støtte setter noen begrensninger for internasjonal deltagelse i innovasjon. Begrensningene gjør at systemet i for stor grad støtter kompetansebygging i norske institusjoner og ikke i stor nok grad støtter opp om bedriftenes behov for spisskompetanse og internasjonale partnere. Det blir begrenset konkurranse blant forskningsinstitusjonene og det er ikke et fungerende marked for denne typen tjenester TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 57 av 81

58 8 Kompetanse og erfaring Teknisk kompetanse er tilgjengelig Tilgang på teknisk kompetanse for rekruttering anses med stor overvekt som god i Norge, men en håper at den skal ytterligere forbedre seg over tid når flere velger seg andre områder enn olje og gass. Det er innen noen prosesser og teknologier en ser at en må gå utenlands for å finne de høyest kvalifiserte til en overkommelig kostnad. Dette er gjerne nisjer der Norge ikke har etablert industri eller nisjer der utviklingen i utlandet har passert Norge. Innen enkelte områder er det en frykt for at teknisk kompetanse kan forvitre. Kontinuerlig innovasjon Stadig fornyelse og innovasjon er nødvendig for at den originale ideen ved unnfangelse skal resultere i cutting edge teknologi ved lansering. Gjennom kontinuerlig innovasjon foredles og beholdes viktig kompetanse også etter produktlansering, og bedrifter med suksess utvikler nye produkter som kan utkonkurrere egne. Markedskompetanse er etterlengtet og kommer sent Markedskompetansen er essensiell når en kommer til kommersialiseringsfasen, men også lenge før det. Flere bemerker at markedskompetansen i bedriften ikke alltid har vært tilstrekkelig på et tidlig nok tidspunkt, og at dette i noen tilfeller har gjort at en ikke har tilpasset produktet og forretningsmodellen tilstrekkelig eller kjent til markedspotensialet tilstrekkelig godt. Flere understreker viktigheten av å rekruttere markedskompetanse fra de ulike markedene internasjonalt. Gründerkompetanse nevnes som en mangelvare i Norge. Her dreier det seg om kunnskap om hva som kreves i alle trinn mot kommersialisering, men også om nødvendige personlige egenskaper. Kompetansen er i stor grad på plass i styre og ledelse I intervjuene har vi kommet inn på temaet kompetanse i selskapenes styrer og ledelse. De aller fleste mener de innehar tilstrekkelig kompetanse på kommersialisering og industrialisering samt internasjonal erfaring i styre/ledelse. Andre har et bevisst forhold til temaet og ønsker å gjøre noe med det. Det oppfattes som svært viktig at eiere og ikke minst hver enkelt styrerepresentant tilfører den riktige kompetansen. Også når selskapet har nådd en viss modenhet er det viktig med kompetanse om innovasjon og innovasjonsløpet i styre og ledelse da det er avgjørende med kontinuerlig innovasjon. «Mange tenker for ensidig på produkt eller ide!» -Teknologileverandør- Juridisk kompetanse trenger ikke være nødvendig å hente fra utlandet, men gode råd knyttet til internasjonal forretningsjus er av stor betydning for ny forretning. Denne typen råd er dyre, og ikke alle små gründerbedrifter tar seg råd til dette, noe som kan straffe seg. Investorene kan bli bedre på klimavennlig energiteknologi Det etterlyses en kompetanseheving hos investorleddet i Norge, noe som er nærmere behandlet i kapitlet om finansiering. Internasjonale investorer oppleves å ha bedre kompetanse på klimavennlig energiteknologi og de store markedene hvor teknologien skal introduseres. Økt kompetanse og markedsforståelse påvirker vurdering av risiko og gir billigere finansiering, og i tillegg kan investorenes kompetanse og nettverk komme bedriftene til gode i forbindelse med produktutvikling, markedsutvikling, industrialisering etc TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 58 av 81

59 8 Kompetanse og erfaring Barrierer ved innkjøp av innovasjon og innovasjon i innkjøp Det er behov for bred innovasjonsaktivitet i samfunnet og dette inkluderer offentlig sektor underlagt anskaffelsesforskriften og selskaper underlagt forsyningsforskriften. Regelverket for offentlig anskaffelse oppleves som en barriere, men like mye bruken og tolkningen av det. Innkjøpsreglementene tolkes ofte konservativt i Norge og det virker som at det er noe ulik praksis her enn hos våre handelspartnere. Barrierer knyttes til sikring av immaterielle rettigheter ved innkjøp av innovasjon, spesielt etter passert TRL 1-4. Det oppleves videre utstrakt konservatisme i kravspesifikasjoner der leverandører av nye teknologiske løsninger ikke får innpass. Her er det behov for forbedret innkjøpskompetanse og tilpasset regelverk og rutiner både hos offentlige og private kunder, nasjonalt og internasjonalt. Casestudiene oppsummert Casestudiene gir samlet et inntrykk av at bedriftene mestrer å rekruttere teknisk kompetanse, mens at de sliter mer med å finne markedskompetansen. Det understrekes viktigheten av å benytte internasjonal kompetanse der den er høyest. De opplever at de i stor grad har, og har hatt riktig kompetanse i styre og ledelse, men noen unntak er det. Videre sier bedriftene at investorleddet godt kunne hevet kompetansen knyttet til klimavennlig energiteknologi og kundene knyttet til innkjøp av ny teknologi. 8.2 Kompetanse og erfaring funn fra spørreundersøkelse I casestudiene trekkes det frem at markedskompetanse og gründerkompetanse kan være en mangelvare. Styrene oppleves derimot som kompetente. For å avdekke hvordan aktørene opplever tilgang på- og behov for nødvendig kompetanse fikk de spørsmål i spørreundersøkelsen knyttet til tilgang på arbeidskraft, og om de har savnet noe så langt i innovasjonsløpet. Videre ble det stilt spørsmål som skulle avdekke om inntrykket fra casestudiene knyttet til styrenes kompetanse kan understøttes av funn fra spørreundersøkelsen. Aktørene fikk spørsmål om hvordan de vurderer tilgangen på arbeidskraft. 38% 25% 22% 4% 7% 4% Ikke relevant Figur 26: Hvordan vurderer du tilgangen på nødvendig, kompetent og tilgjengelig arbeidskraft for videreutvikling av deres løsning/teknologi? Skala: 1 = Svært dårlig, 5 = Svært god TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 59 av 81

60 8 Kompetanse og erfaring Tilgang på arbeidskraft synes ikke som noen barriere for bedriftene (kun 11 % som vurderer tilgang på kompetanse som dårlig (1,2)). Flertallet oppgir dessuten at de ikke manglet noe i innovasjonsløpet sitt så langt. Annen kompetanse 7% Nei, vi har hatt tilgang på nødvendig kompetanse 54% Industrielt nettverk 7% Internasjonal erfaring 8% Industrialiseringskompetanse 11% Kommersialiseringskunnskap 22% Økonomisk kompetanse 8% Teknisk kompetanse 24% Markedskompetanse 17% Figur 27: Har dere savnet kompetanse innen noen av områdene listet opp nedenfor? Vi finner ikke at markedskompetanse stikker seg ut som den kompetansen som flest etterspør, men som det fremgår av figuren over har de som har manglet noe savnet teknisk kompetanse kommersialiseringskunnskap, og/eller markedskompetanse. Øvrige spørsmål knyttet til tilgang på kompetanse ble kun stilt til de som oppgir å være datterselskaper, gründerbedrifter og utspring av forskningsmiljøer. Grunnen til det er at det er å forvente at del av større industribedrifter har tilgang på langt mer kompetanse gjennom sin eier. 21 % 79 % Ja Nei Figur 28: Har dere internasjonal erfaring i ledelsen/styret? TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 60 av 81

61 8 Kompetanse og erfaring Når det gjelder kompetanse og erfaring i styret til datterselskaper, gründerbedrifter og utspring av forskningsmiljøer opplyser flertallet (79 %) at de har internasjonal erfaring i styret. Enda flere har (83 %) gjennom gründer, tidlige ledelse eller tidlig styre erfaring fra tidligere kommersialiseringer. Over 80 % av dette utvalget opplyser at de via gründer, tidligere ledelse, eller det første styret har erfaring fra tidligere kommersialiseringer. Gjennomføringsevne 42% 69% 84% Industrialiseringskompetanse Kommersialiseringskunnskap Fagkunnskap Markedskomptanse 29% 48% 61% 42% 64% 55% 38% 55% 73% 42% 60% 55% 0% 50% 100% Investor Styret Gründer/eier Figur 29: Har gründer/eier, styret, og/eller investor tilført dere noe av dette? Styret tilfører disse kompetanse innen marked og kommersialisering. Gründer tilfører gjennomføringsevne, fagkunnskap og industrialiseringskompetanse. 8.3 Kompetanse og erfaring funn fra investorintervju Kommersialisering av teknologi er en «flerfaglig øvelse». En oppstartsbedrift har per definisjon begrensede ressurser og dermed begrenset tilgang på personer med kompetanse, nettverk og erfaring. Derfor ser investorer etter et management team i de potensielle investeringscasene som har det som skal til for å skaffe tilgang på nye ressurser og anvende disse på en måte som stadig øker sannsynligheten for en vellykket kommersialisering. De oppfatter kompetansen på kommersialisering blant som for lav Blant investorene vi intervjuet er det en generell oppfattelse av at kommersialiseringskompetansen og -kulturen i Norge med fordel kunne ha vært bedre. Blant tidligfaseinvestorene er det en oppfattelse av at det er flere gode teknologier enn det er personer og team som evner å ta disse hele veien til et internasjonalt marked. For øvrig ble det bemerket at dette ikke bare gjelder gründere, det er like relevant for politikere, byråkrater, ledere i større bedrifter og forskere. Tiltak for å øke kompetanse og kultur for innovasjon og kommersialisering er ønsket. Spesifikke industrier og spesifikke markeder krever spesifikk kompetanse Manglende kommersialiseringskompetanse blant gründere eller potensielle gründere gir investoren økt management risiko. Det ble spesielt nevnt at innen tradisjonelle teknologier som for eksempel vindenergi, var det utfordrende å finne personer med rett erfaring og nettverk i Norge og TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 61 av 81

62 8 Kompetanse og erfaring rekruttering ble gjort i Danmark. Generelt ble det ytret at det er for få i Norge som har kompetanse og erfaring fra internasjonale markeder. Dette ble enda mer tydelig ved spørsmål om utviklings- og overgangsland; investorene tror det mangler tilstrekkelig kompetanse knyttet til forretningsutvikling og markedsmuligheter i disse markedene. 8.4 Kompetanse og erfaring diskusjon Teknisk kompetanse er i stor grad på plass, selv om noen nisjer må hente kompetanse fra utlandet. Bedriftene er klar på at markedskompetansen er vanskeligst å få på plass og at det er naturlig at den må rekrutteres slik at en har nærhet til markedet, som er internasjonalt. I den grad skoen trykker i forhold til kompetanse og erfaring, er det ifølge alle kildene knyttet til kommersialiseringskompetanse og kompetanse og erfaring fra internasjonale markeder. Bedriftene etterlyser også tydelig en kompetanseheving innen klimavennlig energiteknologi og de tilhørende internasjonale markedene hos investorene. Investorene etterlyser en klarere kommersialiseringskultur og dette understrekes også av enkelte intervjuobjekter blant bedriftene som enten etterlyser folk med de personlige egenskapene som trengs for å arbeide i en gründervirksomhet, eller påpeker gründernes for store teknologifokus og måten flere ikke tenker marked og forretningsmodell tidlig i innovasjonsløpet. Videre kan det se ut som om det er behov for økt forståelse og kompetanse om kommersialisering i virkemiddelapparat og hos politikere TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 62 av 81

63 8 Kompetanse og erfaring Innovasjon i store bedrifter vs. små og mellomstore I casestudiene ble det belyst forskjeller mellom innovasjon i store og små bedrifter, og det som kom fram er sammenfattet her: Forutsetningene for en stor bedrift når den skal utvikle og kommersialisere klimavennlig energiteknologi er på mange måter bedre enn for små bedrifter der innovasjonen eller prosjektet er bedriften eller en stor del av bedriftens aktivitet. Den store bedriften kan finansiere innovasjon over driftsbudsjettet, mens den lille er avhengighet av risikovillige eksterne investorer for å unngå at innovasjonshastigheten blir for lav og en blir utkonkurrert. De små bedriftene må styre aktiviteten etter likviditeten eller ta større risiko sammen med ekstern investor som også vil ha styringsrett og en del av verdiskapingspotensialet som betaling. Store bedrifter har også eksisterende kunder som kan involveres tidlig i innovasjonsløpet og annet nettverk som letter markedsintroduksjon og markedsforståelsen. De kan også inneha kompetanse og erfaring med industrialisering av tidligere innovasjoner. I tillegg har de en økonomisk ryggrad og derigjennom evne til å overbevise på leveringssikkerhet og stamina i markedet, noe en liten ikke kan, selv med støtte i GIEK og andre. I store industribedrifter konkurrerer investeringer innen klimavennlig energiteknologi (eks. energieffektivisering) med andre investeringer knyttet til kjernevirksomheten. Innovasjonene vil med lave energipriser og tilhørende lavere internrente slite med å komme opp i konkurransen. Prosjekter som i deler av energibransjen oppfattes å ha en grei avkastning, vil i industrien ikke bli gjennomført på grunn av for lang inntjeningstid eller begrensede investeringsmidler. De små bedriftene kan ha fortrinn i form av evne til omstilling og raske avgjørelser, og savner den konservative kulturen som gjelder i mange store bedrifter. De er også tvunget til å konsentrere seg om noen få ting, mens store bedrifters innovasjonsaktivitet kan bli forstyrret og forsinket av stadige vurderinger av nye ideer. For å lykkes med en kommersialisering av ny teknologi kreves det en viss grad av «fandenivoldskhet». Denne er lettere å framdrive om en har et klar eierskap til innovasjonen og styringsrett, noe som er mer nærliggende i små bedrifter TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 63 av 81

64 9 Er det forskjell mellom klimavennlig energiteknologi og innovasjon og kommersialisering av annen teknologi? 9 Er det forskjell mellom klimavennlig energiteknologi og innovasjon og kommersialisering av annen teknologi? Et av spørsmålene som ble stilt av oppdragsgiver er om det er forskjell mellom kommersialisering av klimavennlig energiteknologi og kommersialisering av annen teknologi. Dette er i utgangspunktet et svært utfordrende spørsmål å svare på fordi det innenfor betegnelsen «klimavennlig energiteknologi» finnes teknologier med svært ulike karakteristikker. Herunder finner vi alt fra inkrementelle innovasjoner med kort vei til marked, til radikale innovasjoner med lang utviklingstid, men med potensial til å endre hele energisystemet. Videre finner vi alt fra teknologier med et betydelig hjemmemarked til teknologier ribbet for hjemmemarked. Ut i fra data presentert i kapitlene ovenfor kan vi allerede nå slå fast at dette gir store utslag, for eksempel for tilgang på kapital. Det er likevel mulig å si noe generelt om denne type teknologi fordi de har noe til felles; de har alle den egenskapen at de kan bidra til reduksjon av uønskede klimagassutslipp, dersom de blir tatt i bruk. Dette er et samfunnsgode vi ønsker å oppnå og som har en verdi. Utfordringen er at de innovasjonene med det største potensialet til å utgjøre en klimaforskjell fra «business as usual» (eller fra et marked i likevekt om man vil), ofte har den egenskapen at de også er et stykke unna markedsmodne. Det vil si at de kan bli oppfattet som dårlige businesscase, til tross for at de er gode samfunnscase. Det er dette som er den klassiske «market failure». Sammenlignet med for eksempel petroleumsteknologi, lider klimavennlig energiteknologi ofte under at eierne ikke får fullt ut betalt for den samfunnsverdien de skaper. Dette er en utfordring som ligger til grunn for alle politiske virkemidler som skal fremme innovasjon, men som blir spesielt tydelig når verden er enig om å redusere klimagasser, men ikke klarer å sette rett pris på utslipp. Dette er en klar ulempe, både fordi all verdiskapingen vanligvis ikke er mulig å ta betalt for, men også fordi det medfører en politisk risiko dersom dette forsøkes å kompensere for via bruk av offentlige virkemidler. Det kan argumenteres godt for at samfunnet har behov for ny klimavennlig energiteknologi langs hele «innovasjonsspekteret» - fra inkrementelle innovasjoner (som direkte fyller et behov i markedet og dermed finner betalende kunder tidlig) til de disruptive (som transformerer måten vi lever på og som typisk karakteriseres med flere iterasjoner mellom teknologi og marked før de kan nå et kommersielt marked). Mens privat næringsliv (markedet) er tilstrekkelig for å kommersialisere inkrementelle innovasjoner, kreves ofte offentlig støtte (for eksempel til forskning og markedsutvikling) for å kommersialisere mer disruptive innovasjoner En annen karakteristikk man kan hevde er felles for klimavennlig energiteknologi er at flere institusjonelle investorer har brent seg og tapt på investeringer gjort innen cleantech og fornybar energi bare for få år siden. Dette gjør at det er svært få spesialiserte cleantech fond igjen og man kan trygt hevde at cleantech sitt «rykte» som investeringsobjekt ikke er utelukkende positivt. Dette reduserer selvsagt exit-universet for tidligfaseinvestorer og struper dermed tilgangen til kapital langs hele utviklingskjeden. 19 Igjen vil vi anbefale Mazzucato, 2011, The Entrepreneurial State: Debunking Public Vs. Private Sector Myths som en god referanse på denne diskusjonen. 20 Se også en svært interessant studie av seks ulike industrier (jordbruk, kjemikalier, halvledere, datamaskiner, internett og biopharma) for å dra lærdom over til energisektoren: Henderson, Rebecca M. and Newell, Richard, (2011), Accelerating Energy Innovation: Insights from Multiple Sectors, National Bureau of Economic Research, Inc, TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 64 av 81

65 9 Er det forskjell mellom klimavennlig energiteknologi og innovasjon og kommersialisering av annen teknologi? 9.1 En analyse av FORNY-porteføljen fra I et forsøk på å se spesielt på forskningsbaserte bedrifter har vi i samarbeid med stipendiat Marius Tuft Mathisen ved Industriell Økonomi og Teknologiledelse, NTNU, analysert samtlige bedrifter som fikk støtte fra FORNY i perioden Analysene er basert på data fra et større forskningsprosjekt som utføres i samarbeid mellom NORD Universitet og NTNU. De har utviklet en database over samtlige innrapporterte selskaper godkjent av FORNY programmet til Norges Forskningsråd ( i perioden FORNY-programmet er det viktigste offentlige virkemiddelet for stimulering til kommersialisering av forskningsresultater fra høyere utdanning- og instituttsektoren i Norge 21. Selskapene har blitt fulgt kontinuerlig fra oppstart og frem til 2015 ved å koordinere en betydelig mengde forskjellige arkivkilder samt manuelle analyser. FORNY programmet opererte med en incentivmodell som gjorde at de ansvarlige regionale kommersialiseringsaktørene (inkubatorer, teknologioverføringskontorer etc) fikk bonusutbetalinger per godkjente nye etablering. Dette gir god grunn til å anta at de aller fleste forskningsbaserte nyetableringer i perioden er med i databasen. For dette formålet så er kun selskaper som er av teknologisk art (altså ikke samfunnsvitenskapelig) blitt medberegnet. Totalt er det 313 selskaper i denne porteføljen. Ca 35 % av porteføljen har opphav fra forskningsinstitutter (f.eks. SINTEF) mens resten er fra universiteter og høyskoler. Industri-kategorisering er alltid krevende for små bedrifter, og spesielt krevende for forskningsbaserte bedrifter. Sistnevnte har en tendens til å kommersialisere plattformteknologier med flere industrielle anvendelsesområder 22. Som et alternativ har derfor prosjektet kategorisert hver bedrift innenfor følgende teknologiske domener: Biotech/Nutrition: 6 % Electronics: 6 % Environmental/Renewable Technology: 7 % ICT: 19 % Industrial ICT (Maritime/Energy): 5 % Industrial ICT (Materials Science): 3 % Industrial ICT (Biomedical): 8 % Marine/Aquaculture: 6 % Maritime Technology: 3 % Materials Science/Nanotechnology: 8 % Medtech/Pharma: 19 % Petroleum Technology: 5 % Other: 5 % Som man ser opererer prosjektet med en egen kategori for miljøteknologi, men denne er ikke 100 % overlappende med klimavennlig energiteknologi slik det er forstått av Energi21. Vi har derfor gjort en gjennomgang av kategoriene for å vurdere hvilke bedrifter som bør falle inn under begrepet klimavennlig energiteknologi. Seks (6) selskaper ble lagt til etter denne gjennomgangen, i hovedsak fra kategorien Materials Science/Nanotechnology. Ved manuell gjennomgang av utvalget ble også 21 Borlaug, S. B., Grünfeld, L., Gulbrandsen, M., Rasmussen, E., Rønning, L., Spilling, O. R. & Vinogradov, E Between entrepreneurship and technology transfer: Evaluation of the FORNY programme. Report 19, 160. NIFU STEP, 22 Shane, S Academic Entrepreneurship University Spinoffs and Wealth Creation. Edward Elgar Publishing, Inc., Cheltenham, UK TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 65 av 81

66 9 Er det forskjell mellom klimavennlig energiteknologi og innovasjon og kommersialisering av annen teknologi? fire (4) selskaper fjernet fordi de primært var knyttet til renseteknologi (vann og luft). Totalt er det antatt at 26 selskaper fra porteføljen faller innenfor klimavennlig energiteknologi. Det vil nå bli presentert deskriptive analyser som sammenligner subpopulasjonen knyttet til klimavennlig energiteknologi med den fullstendige porteføljen. Analysene vil se på overlevelse, oppkjøp, finansielle resultater (omsetning, ansatte og resultat) og investeringsaktivitet. Det er sentralt å understreke at eventuelle forskjeller observert i disse analysene ikke kan tolkes som signifikante fordi utvalget er lite (få bedrifter). Dette er også deskriptive analyser som ikke kan tolkes som kausale årsakssammenhenger. I tillegg bør det understrekes at porteføljen beskriver kun kommersialisering av forskning gjennom etablering av nytt selskap som kanal. Dette representerer kun en liten del av kunnskapsoverføringen som skjer mellom akademiske institusjoner og industrien. For eksempel er IKT og medisinsk teknologi overrepresentert i porteføljen grunnet strukturelle årsaker med disse teknologiområdene. Dette er forøvrig en helt tilsvarende situasjon som de fleste internasjonale studier. Selv om tendensene i datamaterialet presentert nedenfor er relativt tydelige, kan det kan være fornuftig å ta noen forbehold om at klimaforliket fra 2008 og den påfølgende opptrappingen av offentlig investeringer i forskning på klimavennlig energiteknologi kan ha ledet til nye tendenser som ikke kommer frem i denne analysen. Til tross for alle forbeholdene gir FORNY-dataene et unikt innblikk spesielt i forskningsbaserte spinoffs og gir derfor verdifull informasjon til diskusjonen om forskjellen mellom industrier gitt fokuset «fra forskning til kommersiell». Figur 30: Akkumulert andel klimavennlig energiteknologi ift total portefølje (M. T. Mathisen og N.S. Løvdal) I Figur 30 vises akkumulert andel klimavennlig energiteknologi sett i forhold til hele porteføljen. Bedrifter som ble lagt ned ble fjernet, mens bedrifter som har blitt kjøpt opp eller slått sammen er beholdt i datasettet. Grafen viser en synkende utvikling, altså har det blitt relativt sett færre forskningsbaserte oppstartbedrifter innen klimavennlig energi sammenlignet med totalen TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 66 av 81

67 9 Er det forskjell mellom klimavennlig energiteknologi og innovasjon og kommersialisering av annen teknologi? Figur 31: Akkumulert andel klimavennlig energiteknologibedrifter sammenlignet med Petroleum/Maritime (M. T. Mathisen og N.S. Løvdal) For å sammenligne litt med mer tradisjonelle industrier hvor Norge har hatt en større industri etablerte vi kategorien Petroleum/Shipping, dvs. alle bedrifter som siktet mot et offshore eller marint marked. Figur 31 viser akkumulert utviklingen av antall forskningsbaserte innen klimavennlig energiteknologi i forhold til bedrifter innen petroleum/shipping. Hvis en bedrift har blitt lagt ned ble den fjernet, hvis den fortsetter drift, ble solgt eller slått sammen med annen bedrift, ble den behold i datasettet. Ut i fra grafen kan vi se at dealflowen med bedrifter innen klimavennlig energiteknologi svekkes sammenlignet med Petroleum/Maritime. Dette kommer både av at relativt sett flere nye bedrifter innen Petroleum/Maritime kommer til og, som Figur 32 viser, at bedrifter innen Klimavennlig energiteknologi har en tendens til å feile litt raskere og i litt større grad enn bedriftene innen Petroleum/Maritime. Dette virkelighetsbilde støttes av intervjuer med Kongsberg Innovasjon som kan fortelle om både høyere kvantitet og kvalitet på søkere til deres nylige akseleratorprogram innen subsea, sammenlignet med deres Green Accellerator TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 67 av 81

68 9 Er det forskjell mellom klimavennlig energiteknologi og innovasjon og kommersialisering av annen teknologi? Figur 32: "Firm failure" - bedrifter som blir lagt ned (M. T. Mathisen og N.S. Løvdal) Figur 33: Evnen til å hente venturekapital (M. T. Mathisen og N.S. Løvdal) Basert på tall fra Norsk Venturekapitalforening kan vi se at Cleantech er den sektoren med lavest investeringsbeløp i 2015 i Norge 23. For å vurdere om dette også gjelder forskningsbaserte bedrifter har vi foretatt en analyse av samtlige bedrifter i databasen der vi har sett hvor stor andel av porteføljen som har fått inn venturekapital. Figur 33 viser akkumulert andel som har fått inn venturekapital sett i forhold til stiftelsesåret. Her går det relativt tydelig frem at bedrifter innen klimavennlig energiteknologi er litt mindre suksessrike enn totalen og betydelig mindre suksessfull sammenlignet med Petroleum/Maritime. 23 Private equity funds in Norway activity report TVF-RAP juni 2016 / 03 Side 68 av 81