Fagskulen som regional utviklingsaktør - ein strategiplan for fagskulane i Hordaland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fagskulen som regional utviklingsaktør - ein strategiplan for fagskulane i Hordaland 2 0 06-2 010"

Transkript

1 Fagskulen som regional utviklingsaktør - ein strategiplan for fagskulane i Hordaland

2 Fagskulen som regional utviklingsaktør - ein strategiplan for fagskulane i Hordaland fylkeskommune

3 Innhald 1. Fagskulen som regional utviklingsaktør Etterspurnad i næringane Bakgrunn for fagskuleplanen Oversikt over planarbeidet Styringsgruppe for fagskuleplanen Referansegruppe for fagskuleplanen Høyringsinstansar Fagskulen ein del av tertiærutdanninga Den norske fagskuleutdanninga Fagskulane i Hordaland Bergen maritime fagskole Bergen tekniske fagskole Fagskulen på Rubbestadnes yrkesskule Fiskarfagskulen i Austevoll Fagskuletilbod på Voss vidaregåande skule Fagskuletilbodet i Hordaland Fagskulestrukturen i Hordaland Døme på fagskulestruktur i andre fylke Fagskuleutdanning i andre land Strategiar for fagskulane i Hordaland fylkeskommune Ny fagskulestruktur Under ein paraply Nye moglege fagskuletilbod i Hordaland Nye tilbod innanfor den teknisk fagskulen Helsefag Reiselivsfag Næringsmiddelfag Entreprenørskap og naturbruk Økonomiske fag Kunstfag Økonomiske føresetnader Statleg finansiering Fylkeskommunal finansiering Arbeidsgjevarfinansiering Studentbetaling Undervisninga i framtida Marknadsføring og merkevarebygging Marknadsføring overfor næringslivet Marknadsføring overfor framtidige studentar Merkevarebygging Oppsummering Kjelder:

4 1. Fagskulen som regional utviklingsaktør Fagskulane i Hordaland finn ein både i Bergen og i kommunar som Austevoll, Bømlo og på Voss. Fagskulane har det fortrinn at dei har vakse fram frå behovet for arbeidskraft i tett tilknyting til industri og utviklinga i det lokale næringslivet. Dette gjev fagskulane den føremon at dei raskt fangar opp endringsbehov i samfunns- og arbeidsliv. Ein god fagskule kan dermed vera ein viktig aktør innafor den regionale utviklinga, både når det gjeld opplæring og næring. I Fylkesplan for Hordaland vert mål for Hordaland sin kompetansepolitikk uttrykt slik: Hordaland skal vera ein lærande region der kompetanse vert systematisk utvikla og nytta i eit samspel mellom dei som tilbyr utdanning og opplæring, arbeidslivet, organisasjonane og den enkelte innbyggjar. Forsking viser at ein av dei viktigaste føresetnadene for å stimulere til lokal innovasjon, er at det finst lokale, formelle institusjonar som bidreg til kompetansebygging, læring og samarbeid mellom verksemder. (Isaksen 1999). I Hordaland fylke si satsing på livslang læring kan ein identifisere tre område/nivå der satsinga på Livslang læring skal koma samfunnet til gode (Henta frå Strategiplan for livslang læring, 2005): Næringslivet (verdiskaping/omstilling/kompetanse), den einskilde bedrift (kompetansekartlegging/lokal utvikling) og individet (personleg utvikling/kompetanseheving) Fagskulane kan spela ei rolle i høve til fylket si satsing på livslang læring med sine korte utdanningsvegar. Som er tilpassa behovet både i næringslivet og den einskilde bl.a. gjennom å leggje til rette for deltidsutdanningar, modulundervisning og nettstøtta undervisning, slik at fagskuleutdanninga kan kombinerast med arbeid. I strategiplanen for Livslang læring blir det peika på at Hordaland fylkeskommune må satsa sterkare på bruk av forskingsresultat og desentralisert utdanningstilbod. Fagskulane kan spele ei viktig rolle i den regionale utviklinga. Både dei fagskulane som fylket alt har, og eventuelt nye fagskuleutdanningar kan gjennom sitt unike samspel med næringslivet bli nytta som ein spydspiss innafor den regionale utviklinga av fylket. 1.1 Etterspurnad i næringane Etterspurnaden etter arbeidskraft i næringar, som fagskulane samspeler med, er for tida svært god. Bygg og anlegg har hatt ein formidabel vekst dei siste åra. I næringsbarometeret for Hordaland og Sogn og fjordane i mai 2006, melder næringa sjølv at veksten no blir avgrensa p.g.a. mangel på arbeidskraft. Fagskulane på Voss vidaregåande skule og ved Bergen tekniske fagskule er med på å utdanne arbeidskraft som denne næringa har behov for. Innafor dei maritime næringane er svært mange båtar under bygging. Berre i Austevoll har eitt av rederia 16 båtar under bygging. Både fiskeflåten, havbruk og offshore ventar omsetnadsauke. Innafor offshore melder eitt av dei største rederia trong for 2000 nye medarbeidarar. I tillegg kjem mange andre. Trongen for arbeidstakarar i fiskeri og offshore er dermed i sterk vekst. Desse næringane etterspør den kompetansen som dei maritime fagskulane i fylket gjev. Industrien har også god vekst og full kapasitetsutnytting. Bedrifter innafor reiseliv, transport og kommunikasjon er også optimistiske og trur på auka omsetnad i inneverande år. Innafor mange av næringane har det vore naudsynt å importere arbeidskraft for å kunne halde produksjonen i gang. Mange næringar vil framleis vera avhengig av arbeidsinnvandring i åra som kjem, og mangel på arbeidskraft er det som trugar vidare vekst også i åra som kjem. 1.2 Bakgrunn for fagskuleplanen Fylkestinget vedtok i desember 2005 strategiplan for livslang læring og strategiplan 3

5 for vidaregåande opplæring Spørsmålet som vart reist etter at fylkestinget hadde slutthandsama desse planane, var at det kunne vera trong for ein strategiplan også for fagskulane i Hordaland. Kunnskapsdepartementet definerer ein strategiplan som ein arbeidsreiskap for sentrale aktørar. Planen skal gje informasjon om status for eit utvald område, og byggje vidare på mål og tiltak som kan føra til ønskt endring. Fagskulane er blitt møtt av fleire endringar dei siste åra, som ny fagskulelov og NOKUT som godkjenningsorgan for nye fagskuleutdanningar. Alt etablerte fagskular har vore nøydde til å søkje NOKUT om ny godkjenning. Dette har vore eit tidkrevjande arbeid. Reforma Kunnskapsløftet inneber omfattande endringar i den vidaregåande opplæringa. Fagskulane er ikkje nemnt i samband med stortingsmeldinga om kunnskapsløftet, men endra læreplanar i den vidaregåande skulen påverkar òg fagskulane. Elevane vil i framtida koma ut frå grunn- og vidaregåande skule med andre fag og fagkombinasjonar. Dette må fagskulen vera budd på. Den nye fagskulelova har vore med på å definere fagskulen si rolle på same nivå innafor utdanningssystemet som høgskular og universitet. Styresmaktene arbeider også for å gje studentar i fagskulen dei same finansieringsordningar som studentar på universitet og høgskule, der det til no har vore skilnader, bl.a. gjennom finansiering av utanlandsstudiar. Den nye fagskulelova opnar for etablering av nye fagskular ved at utdanningsinstitusjonar kan søkja NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga) om godkjenning av nye fagskuletilbod. Fleire vidaregåande skular i Hordaland fylkeskommune ønskjer også å etablere fagskuleutdanningar. Særleg gjeld dette innafor helse- og sosialfag. NOKUT rapporterer om at dei har svært mange søknader inne til handsaming. Både private og offentlege utdanningsstilbydarar søkjer NOKUT om godkjenning. Det er viktig at fagskulane og fylkeskommunen er merksam på at konkurransen i marknaden kan bli endra som følgje av at det dukkar opp fleire fagskuletilbod. Ei av utfordringane ved å etablera nye fagskuletilbod er at det ikkje er ei statleg finansiering på plass. Den finansieringa som alt eksisterar er knytt opp mot dei tidlegare tekniske fagskulane. Potten som her er til fordeling, har ikkje vore regulert sidan Dei siste åra har studenttala ved fagskulane i Hordaland fylkeskommune gått noko ned. Dette kan skuldast at det generelt er ei dårlegare rekruttering til utdanningar som byggjer på realfaga. Samstundes rapporterer næringane om eit aukande behov for arbeidskraft innafor dei yrka som fagskulen i Hordaland rekrutterer nyutdanna til. Det er viktig at ungdom som skal inn i vidaregåande skule får god nok kjennskap både til fagskulane og dei aktuelle næringane som treng arbeidskraft, slik at det kan vera med å påverka vala deira. Maritime miljø peikar på viktigheita av å bevare fagskulen, fordi den forvaltar og har ansvar for fagkunnskapen innafor det maritime området, blant anna gjennom å forvalte ansvaret for sertifikat i næringa. Krava til utdanninga av norske sjøfolk er fastsett gjennom STCW 1995-konvensjonen. Både teknisk fagskule og høgskular gjev utdanning som dekkjer krava til dei høgste maritime sertifikat (St. meld. nr. 31, Vilje til vekst for norsk skipsfart og de maritime næringer). Dei ulike sertifikata er etterspurde i næringslivet og kvalifiserer for arbeid. Dette gjev òg kompetanse som betrar den einskilde sine karrieremoglegheiter. Fylkeskommunen sitt mål med strategiplanen for fagskulane er å leggja til rette for utviklinga av fagskulane i fylket, slik at Hordaland fylkeskommune ikkje berre beheld tyngdepunktet innafor den maritime og tekniske fagskuleutdanninga, men òg prøver å koma i posisjon og utvikla nye fagskuletilbod, der det er marknad for det. Den vidare oppbygginga av fagskuleplanen er delt i to: Utdjuping av fagskulen og fagskuleutdanninga og forslag til strategiar (tiltak) for framtidig drift. Strategiplanen for fagskulane i Hordaland er saman med strategiplan for vidaregåande opplæring underordna Fylkesplan og strategiplan for livslang læring. 4

6 1.3 Oversikt over planarbeidet Opplærings- og helseutvalet: februar 2006 august 2006 Høyringsrunde september 2006 Opplærings- og helseutvalet november 2006 Fylkesutvalet november 2006 Fylkestinget desember Styringsgruppe for fagskuleplanen Bente Gunn Håtuft, saksordførar, Fylkestinget Inger Øvsthus Tønder, skulesjef, Opplæringsavdelinga Gunn Heidi Stokken, rådgjevar, Opplæringsavdelinga Birthe Haugen, rådgjevar, Opplæringsavdelinga Torbjørn Tvedt, rektor, Bergen tekniske fagskole Elevorganisasjonane Lærarorganisasjonane Yrkesopplæringsnemnda NHO LO KS Vaksenopplæringsforbundet Universitetet i Bergen Høgskulen i Bergen Kontaktutvalget mellom innvandrarar og styresmakter i Hordaland Fylkeskommunale arbeidslag og strategi og næringsavdelinga Fylkesmannen v/utdanningsavdelinga NAV 1.5 Referansegruppe for fagskuleplanen Inger Øvsthus Tønder, skulesjef, Opplæringsavdelinga Birthe Haugen, rådgjevar, Opplæringsavdelinga Gunn Heidi Stokken, rådgjevar, Opplæringsavdelinga Torbjørn Tvedt, rektor, Bergen tekniske fagskole Bente Gunn Håtuft, saksordførar, Fylkestinget Håvard Kristoffer Rabben, rektor, Fiskarfagskulen i Austevoll Bjørn Kristian Jäger, rektor Bergen maritime fagskole Anna Bodil Hesteness Tislevoll, rektor, Fitjar vidaregåande skule Anders Dahl, studentrepresentant, Bergen tekniske fagskole Kåre Flatlandsmo, næringsrepresentant, styret for landbaserte, tekniske fagskular Grethe Drønen Ringdal, næringsrepresentant, styret for maritime, tekniske fagskular Einar Gilberg, strategi og næringsavdelinga Tilltitsvalde sin representant 1.6 Høyringsinstansar Fagskulane i Hordaland Dei vidaregåande skulane i Hordaland Kommunane i Hordaland 5

7 2. Fagskulen ein del av tertiærutdanninga Dei tekniske fagskulane vart innlemma i lova for fagskulane (lov av 20. juni 2003) då den erstatta lov om tekniske fagskular. I Lov om fagskoler blir det slått fast i 1. Formål og virkeområde, kva som ligg i ei fagskuleutdanning: Med fagskoleutdanning menes korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår. Gjennom fagskulelova har fagskulane fått definert si rolle som ein del av tertiærutdanninga. Fagskulen er meint å eksistere ved sida av og på same nivå som høgare utdanning. Medan grunnskulen kan kallast primærutdanning, kjem både fagskulane og høgskular/universitet i tid etter vidaregåande skule, som ein kan nytta nemninga sekundærutdanning om (Særutskrift St. meld ). Tabell 1: Fagskulen på tertiærnivå Tertiærutdanning Høgare utdanning Fagskuleutdanning (eiga lov) (eiga lov) Sekundærutdanning Vidaregåande opplæring Primærutdanning Grunnskule Tidlegare definerte ein fagskulen tilhøyrande eit mellomnivå plassert mellom den vidaregåande skulen og høgskule og universitet (Mellom barken og veden NOU 2000:5). Utviklinga internasjonalt har dei siste åra gått i to retningar. Anten har utdanningar tilsvarande fagskulen blitt meir formalisert og tydeleggjort som ei eiga utdanning, blant anna som i Noreg gjennom fagskulelova, eller så er denne type utdanning blitt integrert i høgskulesystemet. Trenden er å utvikle eitt- til treårige postgymnasiale utdanningar, som er etterspurde i arbeidslivet. Samstundes skjer det ei endring der tradisjonelt lange akademiske utdanningane innafor universitet- og høgskule, blir erstatta med kortare og meir yrkesretta utdanningar. Fagskulen skil seg frå høgskulen ved å tilby korte, yrkesretta utdanningar både innafor fulltidsstudium, deltidsstudium og nettstøtta fjernundervisning. Utdanninga innafor fagskulen skal ikkje vera forskingsbasert som ved høgskulane. 2.1 Den norske fagskuleutdanninga Fagskuleutdanninga er bygd opp av liner og fordjupingar. Ei line har fleire fordjupingar. Skulane fastset sjølv sin struktur og utarbeidar eigne studieplanar. Fagskulane og rammeplanar må vera godkjende nasjonalt. Etter at den nye fagskulelova vart gjeldande har dei fylkeskommunalt eigde fagskulane lagt ned eit stort arbeid i å koordinera sine tilbod. Intensjonane med dette arbeidet er at fagskuleutdanninga skal vera lik over heile landet. På nasjonalt plan har det vore etablert eit samarbeidsorgan mellom fylkeskommunar og partar i næringslivet gjennom Nasjonalt utvalg for teknisk fagskole. Samarbeidsorganet har oppnemnt og koordinert læreplangrupper for dei førebels godkjende tekniske fagskulane. Fagskulelova regulerer den offentlege godkjenninga av fagskuleutdanninga gjennom organet NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Gjennom NOKUT kan offentlege som private skuletilbydarar søkja om godkjent fagutdanning. NOKUT set ei rekkje krav til fagskulane for at dei skal sikre studentane den faglege kvaliteten dei har krav på. Søkjarprosessen blir rekna for å vera svært krevjande og det er ikkje uvanleg at den tek eitt år. Fylkeskommunane samarbeider om eit nasjonalt opptakskontor for fagskulane. Søknadsfristen er 15. april. Den same som for universitet og høgskule. Opptakskrava er normalt fagbrev, vitnemål frå treårig yrkesutdanning i skulen eller tilsvarande godkjenning gjennom realkompetansevurdering, samt to års praksis innafor det området ein ønskjer å spesialisere seg. Studentar som går ut med eksamen frå fagskulen kan titulera seg som fagteknikar. Tabell 2: Den norske fagskuleutdanninga (Plan for 2-årig teknisk fagskole, Nasjonalt utval for teknisk fagskole 2005). 6

8 Nivå Plantype Utarbeider Forbereder Godkjenner Nasjonalt Nasjonal plan for 2-årig fagskoleutdanning innen teknologi. Generell del Fagspesifikk del Plangrupper oppnevnt av NUTF etter forslag fra RFF Rådet for fylkeskommunale fagskoler (RFF) for NUTF Skole Opplæringsplan for den enkelte fagretning og fordypning Fagretning Aktivitetsplan for den enkelte fagretning Fag Aktivitetsplan for det enkelte fag Fagressurser ved skolen etter oppdrag fra rektor Team(lærere og studentrepr.) etter oppdrag fra ansvarlig leder Faglærer etter oppdrag fra ansvarlig leder Rektor. Styret oversender søknader til NOKUT Team(lærere og studentrepr.) for avdelingsleder Faglærer for klasseteam Nasjonalt utvalg for tekniske fagskoler(nutf) Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT) Rektor Ansvarlig leder Fylkesopplæringsdirektørane har òg drøfta moglegheitene for å etablera eit nasjonalt samarbeid om fagskuletilbod. Dette har ikkje gitt konkrete resultat så langt. 2.2 Fagskulane i Hordaland Hordaland Fylkeskommune er ein av dei dominerande fagskuleaktørane i landet med lange tradisjonar innanfor teknisk fagskule. Innafor maritime tekniske fagutdanningar utgjer Hordaland fylke eit tyngdepunkt på landsbasis. Kor lange tradisjonar fagskulane har i Hordaland fylke får ein eit innblikk i når ein ser på fagskulane si historie Bergen maritime fagskole I Bergen var det byen sin plass innafor sjøfart som vart styrande for den første utdanninga som kan kallast kimen til den maritime fagskulen i byen. Frå 1684 vart det utdanna skipsnasvigørar i Bergen på det som vart omtala som Norden sin første navigasjonsskule. Frå 1853 vart navigasjonsutdanninga teke oppatt etter å ha lege brakk nokre år, men no som Bergen sjømannsskole. I 1885 vaks det fram eit offentleg tilbod om maskinistutdanning ved Bergen maskinistskole. Bergen maskinistskole og Bergen sjømannsskole vart i 1993 slegne saman til Bergen maritime videregående skole, slik vi kjenner den i dag, med lokale på Nygårdstangen (www.bmv.hfk.no) Bergen tekniske fagskole På same tid vaks ein annan fagskule fram i Bergen. Det var Sløidskolen som gav opphav til Bergen tekniske fagskole. Sløidskolen vart oppretta i 1886 for å førebu innføringa av sløydundervisning i folkeskulen. Oppslutninga var overveldande med over 800 påmelde elevar. Ein knapp fjerdedel fekk plass ved skulen. Sløidstyret vedtok etter nokre års drift å starta opp fagskule i treindustri. I 1895 byrja dei 10 fyrste elevane. Frå 1898 kom det ei metallavdeling inn i skulen og namnet Bergen fagskule vart for fyrste gong teken i bruk. I 1920 vart det òg sett i gang med undervisning innafor ei eiga elektroavdeling. Namnet på skulen som vi kjenner det i dag, Bergen tekniske fagskole, har vore i bruk sidan (www.tekniken.no) Fagskulen på Rubbestadnes yrkesskule Rubbestadnes yrkesskule er nabo med høgteknologibedrifta Wärtsilä Norway AS, tidlegare Wickman. Motorfabrikken på Rubbestadneset har i stor grad påverka framveksten av fagskuleutdanninga ved yrkesskulen. Det var motorfabrikken på Rubbestadneset som tok initiativ til å oppretta ein yrkesskule på Bømlo, og fekk med seg ordførarane i Bremnes, Moster, Bømlo og Fitjar. Skulebygget stod ferdig i 1950, og frå 1951/52 overtok Hordaland fylkeskommune drifta av skulen. Skulen sitt mål var frå starten av å gje utdanning i handverk-, industri- og servicefag i samsvar med dei krav som arbeidslivet stiller til ei kvar tid. Frå 1976 fekk Rubbestadnes yrkesskule eksamensrett for maskinistfag, og 7

9 med det fagskuleutdanning innafor tekniske, maritime fag (Rubbestadnes yrkesskule gjennom 50 år) Fiskarfagskulen i Austevoll Fiskarfagskulen starta opp på seglskuta Statsraad Lemkuhl i 1946 og var ein statleg skule. Frå 1952 vart skulen flytta til lokale på Laksevåg, og i 1978 flytta skulen til Austevoll kommune. Opplæringa ved skulen er nært knytt til sjø og skulen har skipsleia lett tilgjengeleg. I Austevoll har fiske og fangst vore inntektskjelder i generasjonar. I dag er andre maritime næringar som offshore og havbruk blitt like viktige næringsvegar for kommunen som fiske. Fiskarfagskulen i Austevoll har 2-årig maritim teknisk fagskule, fordjupning nautisk drift og uteksaminerar om lag 25 sjøkapteinar (dekksoffiser kl. 1) kvart år. Dei uteksaminerte går om bord i alle typar farty som seglar på alle hav store havfiskefarty, offshorefarty, ferjer, brønnbåtar og alle typar handesfarty Fagskuletilbod på Voss vidaregåande skule Tilbodet med toårig teknisk fagskule i husbygging og anleggsteknikk starta opp hausten 1990 med 23 studentar. Fagskulen starta opp på Vatle, men flytta etter ei stund over til avdeling Bryn. Fagskulen har hatt fleire studentar frå nabokommunane, enn den har hatt frå Voss. Ei forklaring kan vera at det er dei større entreprenørane med mange tilsette som har høve til å la tilsette få to år på skulebenken. Slike verksemder er det få av på Voss. Studenttala har også svinga. Noko som kan forklarast med konjunktursvingingar i bransjen (Jubileumsbok om fagskulen på Voss). 2.3 Fagskuletilbodet i Hordaland Hordaland fylkeskommune har i overkant av 500 studentar i skuleåret 2005/2006. Bergen tekniske fagskule hadde om lag 278 studentar, Bergen maritime fagskule om lag 150 studentar. Dei resterande fordelte seg på om lag 26 studentar ved Rubbestadnes yrkesskule, om lag 46 studentar ved Fiskarfagskulen og om lag 8 studentar ved Voss vidaregåande skule. Tabell 1: Utvikling i studenttal teknisk fagskule i Hordaland 03/04 04/05 05/06 Bergen tekniske fagskole Voss vidaregåande skule Bergen maritime v.g. skole Rubbestadnes yrkesskole Fiskarfagskulen i Austevoll Totalt Tabellen syner utviklinga i studenttalet ved dei tekniske fagskulane i Hordaland fylke dei siste 3 skoleåra. Fagskulane i Hordaland fylkeskommune har følgjande tilbod: B ergen maritime videregående skole: Petroleumsteknologi: Linje for boreteknikk og linje for havbunnsinstallasjoner Maritime fag: Nautisk linje og skipsteknisk linje B ergen tekniske fagskole: Linje for bygg og anlegg: Bygg Linje for elektro: Automatisering, datateknikk, eletronikk, elkraft Linje for kjemi og prosessfag: Prosess, Linje for maskinfag: Maskinteknikk F iskarfagskulen i Austevoll: Linje for maritime fag: Nautisk og fiskeri R ubbestadnes yrkesskule: Linje for maritime fag: Skipsteknisk drift V oss vidaregåande skule: Linje for bygg og anlegg: Anlegg 2.4 Fagskulestrukturen i Hordaland Med unntak av Bergen tekniske fagskole har fagskulane i Hordaland felles administrasjon med dei vidaregåande skulane dei er lokaliserte til. For fagskulane er det oppnemnt to styre, med eitt styre for dei marine, tekniske faga og eitt for dei landbaserte fagområda. I tillegg til at studentar og tilsette frå kvar skule er representert i styra, har fylkesrådmannen oppnemnt tre styremedlemmer som representerer skuleeigar i styra. Fylkestinget 8

10 har oppnemnt to medlemmer til kvart av styra. I tillegg er næringane representerte i styra. Rektorane ved fagskulane er ansvarleg for styra sine sekretariat. Modell 1: Fagskulestrukturen i Hordaland Fiskarfagskulen i Austevoll Styret for marine fag Bergen maritime videregående skole Fagskulestrukturen i Hordaland Rubbestadnes yrkesskule Styret for landbaserte fag Bergen tekniske fagskole Voss vidaregåande skule Bakgrunnen for at fagskulane i Hordaland har to styre skriv seg frå faglege omsyn og argumentet om at det kan vera eit for stort sprik mellom fagområda, og vanskeleg å finne personar som kan ha innsikt innafor begge fagområde. 2.5 Døme på fagskulestruktur i andre fylke Fagskolen i Oslo er organisert med eitt styre, men med avdelingar i tekniske fag på Sofienberg og helsefag på Sogn. Det skjedde etter at Sofienberg tekniske fagskole og fagskolen på Etterstad videregående skole vart slegne saman til ein fagskule frå Fagskolen i Gjøvik har også samla både tekniske fag og helsefaglege fagskuleutdanningar under ein paraply. Men her er undervisninga samlokalisert. I tillegg har fagskolen i Gjøvik eit samarbeid med fylkeskommunen i Akershus om deltidsutdanning innan elkraft på fagskulenivå. Dette tilbodet er lagt til Rud videregående skole i Bærum. Telemark-, Vestfold og Buskerud fylkeskommunar samarbeidar med eitt styre for sine fagskular i Porsgrunn, Horten og Kongsberg. 2.6 Fagskuleutdanning i andre land Om ein samanliknar dei nordiske landa har alle korte yrkesretta utdanningsvegar som byggjer på vidaregåande opplæring, tilsvarande den norske fagskulen. Korleis desse utdanningane er organisert varierer. Grenselinene mellom kva som er universitetsutdanning og fagskuleutdanning er ulik frå land til land. I Noreg er mange store profesjonsutdanningar innlemma i universitets- og høgskulesektoren. Det same gjeld for kunst- og kulturutdanningar. Den norske fagskuleutdanning blir dermed lita samanlikna med andre land. I einskilde land er utdanningsnivået tilsvarande den norske fagskulen stort fordi det fungerer som ein parallell til universitets- og høgskulesektoren, vanlegvis med ei eiga lovgjeving. Andre land igjen kan ha store mellomnivå fordi vidaregåande opplæring inneheld få fullførte yrkesutdanningar slik som i Noreg. I Danmark kan erhvervsutdanninga samanliknast med den norske fagskuleutdanninga. Ein kan søkja Erhvervsakademiet etter 9-årig folkeskule eller nokre år i arbeidslivet. Vaksne over 25 år med arbeidserfaring, får korta ned utdanningslaupet som ligg på 3-4 år. Erhvervsutdanningar finn ein innafor fag som handel, kontor, hotell, handverk og teknikk, bygg og anlegg. Danmarks tekniske skoler og handelsskular i Danmark er blant tilbydarane. I Sverige er utdanninga på mellomnivå organisert innafor ei yrkeshøgskuleutdanning, som tilbyr utdanningar frå ½ - 2 år. I Sverige aukar studieplassane innafor yrkesutdanninga i takt med konjunkturane og etterspurnaden i arbeidsmarknaden. Utdanninga får statsstøtte, men i den svenske utgreiinga om kvalificerad utbildning (prop. 2000/01:63), blir det påpeika at både utdanningsinstitusjonar og arbeidsliv må delta både i organisering og finansieringa av denne utdanninga. I Finland kan yrkeshøgskulen samanliknast med den norske fagskulen. Yrkeshøgskulen byggjer på grunnleggjande yrkesutdanning som er to-treårig. Vanleg studietid er 2-4 år, med 1-2 års praksis. Studentane på yrkeshøgskulen i Finland fordeler seg på teknikk og kommunikasjon, handel og administrasjon og sosial og helse (NOU 2000:05). Utdanninga ved yrkeshøgskulane er gratis. Etterutdanning og sommarkurs utgjer ein stor del av verksemda til yrkeshøgskulane. Tilbodet er retta mot personar som er ferdig utdanna. Undervisninga er modulbasert. 9

11 3. Strategiar for fagskulane i Hordaland fylkeskommune Innleiingsvis vart det nemnt at Fylkeskommunen med strategiplanen ønskjer å leggje til rette for utvikling av fagskulane i fylket gjennom å føreslå nokre strategiar eller tiltak for den vidare drifta. Strategiane som blir føreslegne inneber ny fagskulestruktur i fylket, forslag om nye fagskuletilbod, ulike finansieringsmoglegheiter, ulike undervisningsformer, marknadsføring og merkevarebygging. 3.1 Ny fagskulestruktur Dersom den fagskulestrukturen vi har i dag blir lagt til grunn når nye fagskular kjem til, vil talet på fagskular og fagskulestyre i Hordaland fylkeskommune kunna auke. Fordelen er at kvart fag får sitt styre med styrerepresentantar frå dei aktuelle næringane. Ulempa er at fagskulestrukturen kan bli uoversiktleg og lite gjennomslagskraftig. Det er få studentar ved nokre av fagskulane i Hordaland. Samtlege fagskular i Hordaland har merka nedgangen. På same tid melder næringane om eit aukande behov for kompetanse i åra som kjem. Søkjartala til fagskulane kan svinge og Hordaland fylke kan ta høgde for dette gjennom ei omlegging til ein meir dynamisk fagskulestruktur Under ein paraply Ein måte å organisere den framtidige fagskulen i Hordaland på er å samle fagskulen under ein paraply, t.d. eit fagskulestyre for all fagskuleutdanning i Hordaland, som administrerer fagskuleutdanninga i fylket. Sjølve utdanninga kan vera desentralisert til filialar ved dei opphavlege fagskulane i Hordaland og til vidaregåande skular der det er grunnlag for å starte opp med nye fagskuletilbod, for å ivareta lokale behov for kompetanse og den regionale utviklinga (jf. Fylkesplan for Hordaland). Dei skulane som tilbyr fagskuleutdanning vil kunna kalla seg fagskular. Modell 2: Fagskulestruktur med eitt fagskulestyre. Hordaland fagskule Maritimt fagskule tilbod Råd med næringrepr Byggteknisk fagskule tilbod Råd med næringrepr Hordaland fagskulestyre Helsefagleg fagskule tilbod Råd med næringrepr Fordelane med eitt styre er at ein får samla fagskuleutdanninga i heile fylket. Det gjer ei god oversikt over fagskulutdanninga og betre koordinering av drifta. Ein får samla kompetansen på fagskule i fylket med alle dei goder det inneber. Fagskulen i Hordaland vil kunna koma sterkare ut i konkurransen med andre fagskuletilbydarar. Søknadsprosessen til NOKUT kan bli lettare med eitt fagskulestyre. Sjølve søknadsprosessen for nye fag tek om lag eitt år, og det er ikkje uvanleg å bruke eitt årsverk på den tida som går med til å arbeide med sjølve søknaden. Ulempa med at det blir vanskeleg å finne styrerepresentantar med kjennskap til alle fag/næringar som er samla under eitt fagskulestyre, kan løysast ved eigne ressursgrupper eller rådgjevande organ for kvart fag. Ny styrestruktur for fagskulane vert eventuelt sett i verk hausten Nye moglege fagskuletilbod i Hordaland Om ein skal sjå på breidda i alt godkjende fagskuleutdanningar finn ein: Helseutdanning, kunstutdanning, reiselivsutdanning, religiøs utdanning, samferdselsutdanning, teknisk utdanning og økonomisk/administrativ utdanning. Reforma Kunnskapsløftet inneber endringar både i struktur og innhald i den vidaregåande opplæringa. Det blir endringar i fag- og timefordelinga, nye utdanningsprogram, nye fagkombinasjonar og nye læreplanar. Blant anna blir det færre programfag (Studieretningsfag) med dei nye læreplanane. Sidan Kunnskapsløftet medfører færre programfag i den vidaregåande skulen, kan det vera bra å leggje inn påbyggingar innafor fagskulane slik som styresmaktene føreslo før Nytt fagskule tilbod Råd med næringrepr 10

12 reforma i Mellom barken og veden ( NOU 2000:5) som tok for seg fagskulane. Nye fag kan tilføra fagskulen ei breiare spennvidde som fagskulane kan tene på. Fleire vil kunna ta fagskuleutdanning når heilt nye linjer dukkar opp. Nye behov og ønskjer både hos arbeidsliv og den einskilde for denne typen utdanning kan bli skapt. Utviklinga av det eksisterande fagskuletilbodet i Hordaland fylkeskommune og nye aktuelle fagskuleretningar bør bli sett i samanheng med utviklingsarbeid ved skulane, alt eksisterande programfag i den vidaregåande skulen, nærings- og kulturlivet i fylket, samt det å styrka Hordaland sin plass i ein framtidig region på Vestlandet. Vidare bør utviklinga av nye fagskuletilbod føregå trinnvis med ei god utgreiing før ein startar opp med søknadsprosess mot NOKUT. Søknader må også vera tilrådde av fagskulestyra før dei kan sendast vidare til NOKUT. Helsefag er det fagområdet det er aktuelt å starta opp med. I tillegg kjem reiselivsfag og næringsmiddelfag som interessante fagområde ut frå næringsstrukturen i fylket og behov i næringane. Andre fagområde som kan vera aktuelle for ein framtidig fagskule i Hordaland er entreprenørskap, økonomiske fag, og kunstfag. I tillegg kan det vere aktuelt å utvide med fleire utdanningstilbod innan den etablerte tekniske fagskuleverksemda til dømes med sveisefag Nye tilbod innanfor den tekniske fagskulen Hordaland hadde fram til for nokre år sidan 2- årig sveiseteknisk fagskule. Tilbodet eksisterte i ein tiårsperiode og vart lagt ned då studenttalet gjekk ned. Etterspurnaden etter spesialiserte fagkunnskapar i sveising er aukande i den lokale industrien. Oppdragsmengda er aukande og industrien estimerer sjølv eit vekstområde mange år fram i tid. Sidan denne utdanninga ikkje blir gitt i andre land, er det ikkje mogleg å importere denne typen arbeidskraft Helsefag Sosial- og helsedirektoratet har sidan 1999 invitert fylkeskommunar til å prøve ut planar i vidareutdanningar innanfor helse- og sosialfag. Målet har vore formell godkjenning og innpass i det offentlege utdanningssystemet. Sosial- og helsedirektoratet har derfor gitt førebels godkjenning av planar for vidareutdanning i helse- og sosialfag innan 10 fagområde. Fagskuletilboda i helse- og sosialfag som er på landsbasis har lagt desse fagplanane til grunn. Utdanningar innan vidaregåande opplæring retta mot helse og omsorg er svært populære i Hordaland. Det er som oftast kvinner som utdannar seg innafor desse faga. Eit argument for å få fram fagskuleutdanningar innafor helse og omsorgsfag, er at eit fagskuletilbodet her vil retta opp noko av den skeivheita i utdanningstilbodet som er innafor fagskulen mellom kjønna. Det er flest menn som er studentar ved dei tekniske fagskulane. Mange utdannar seg i vaksen alder. Det er også i gruppa vaksne at behovet for ei vidareutdanning melder seg. Mange føler at dei treng eit løft i yrket sitt gjennom fornya kompetanse. Innafor pleie- og omsorgsyrka i kommunane er det ofte små stillingsprosentar. Dette er ei utfordring sidan mange ønskjer større stillingar. Ei vidareutdanning kan vera ei hjelp til å få ein større stillingsprosent. Fleire vidaregåande skular i fylket melder om etterspurnad etter vidareutdanning blant hjelpepleiarar og omsorgsarbeidarar. Hordaland fylkeskommune har ikkje hatt tilbod om etterutdanning for denne gruppa sidan midten av 90-talet. 12 vidaregåande skular i Hordaland fylkeskommune har synt interesse for å starta opp med fagskuletilbod i helse- og sosialfag. Sak om fagskule i helse- og sosialfag vart handsama av fylkesutvalet den Fylkesutvalet fann det svært viktig at Hordaland fylkeskommune får denne utdanninga inn i skuletilbodet sitt. Men utvalet ønskte ei breiare utgreiing før dei tar stilling til kvar dei nye fagskulane i helse- og sosiale fag skal lokaliserast. Sosial og helsedirektoratet har ved å godkjenne fagplanar innan 10 område opna for ei brei nasjonal satsing på fagskular innan helsefag. For å møte denne satsinga ønskjer Hordaland 11

13 fylke å setje i gang eit pilotprosjekt ved nokre vidaregåande skular. Dei vil søkje om godkjenning som fagskule i helsefag for minst to av dei eksisterande fagplanane. Dersom vi får godkjenning, finansiering og søkjargrunnlaget på plass, kan tilbodet setjast i gang Reiselivsfag Turismen står sterkt som næring både i Bergen og på Vestlandet. Bergen hamn er Noreg si leiande cruisehamn med 190 anløp i året. Både Nærøyfjorden og Bryggen i Bergen står på UNESCO si verdsarvsliste. Bergen og fjordane på Vestlandet blir ofte dregne fram i reiselivsartiklar i utanlandske magasin og aviser, og har gjennom åra blitt dregne fram i kåringar, både som beste urørte reisemål og som eitt av verda sine sju underverk. Tilbodet innan reiselivsfag i vidaregåande skule i Hordaland er utvida frå hausten Med eit auka elevgrunnlag og ei stor næring med trong for vidareutdanning vil det vere naturleg at Hordaland fylkeskommune utviklar eit fagskuletilbod innan reiselivsfaga. Eit fagskuletilbod bør samlokaliserast på skular som tilbyr reiselivsfag som vidaregåande utdanning. Dersom Hordaland fylkeskommune opprettar eit fagskuletilbod innafor reiselivsfaget vil dette bli i konkurranse med Næringsakademiet som alt har fått si godkjenning av NOKUT. NOKUT har per mars 2006 godkjent reiselivskoordinator og reiselivskoordinator med hotellfag som 1 og 1 ½-årige fagskuleutdanningar underlagt Næringsakademiet i Bergen Næringsmiddelfag Frå havbruksnæringa er det blitt uttrykt ønskje om eit fagskuletilbod. Næringa er i vekst og har vanskar med å finne personale som er kvalifisert til mellomleiarstillingar. Blant anna blir det stilt fleire og fleire formelle krav innafor havbruk. Utviklinga innafor havbruk går no frå at mykje av bearbeidinga av fisk blir flytta attende frå Kina til Noreg. Dette vil auka behovet for kompetanse og arbeidskraft. Hordaland fylke har hatt fagskuletilbod i næringsmiddelfag. Eit fagskuletilbod i næringsmiddelfag, med spesialisering på dei ulike bransjane har fleire bein å stå på enn eit tilbod som berre rettar seg mot havbruksnæringa Entreprenørskap og naturbruk I Noreg og andre europeiske land ønskjer ein å styrka innovasjon i arbeidslivet ved å fremje entreprenørskap i skulen. Ungt entreprenørskap i grunnskulen er eit NHOutvikla prosjekt som blir finansiert med regionale utviklingsmidlar. Tanken bak er at elevar gjennom å etablera ungdomsbedrifter i skulen gjennomgår ei opplæring som gjer det lettare for dei å etablere verksemder når dei blir vaksne. Noko studiar frå Sverige også syner. Oppretting av fagmodular i fagskulen innafor entreprenørskap/innovasjon vil kunna byggje vidare på det arbeidet som alt blir gjort innafor den vidaregåande skulen i Hordaland fylkeskommune i samband med Ungt entreprenørskap. Ei fagskuleutdanning som byggjer på entreprenørskap/innovasjon vil kunna styrkje det lokale og regionale næringslivet i Hordaland, og ikkje minst å gje ei utdanning og kompetanse til personar som ønskjer å starta opp med eiga verksemd. I distrikta er det ein del som driv eiga verksemd t.d. gardsbruk som har trong for å kombinere dette med anna næring for å kunne skape seg eit heiltidsarbeid. Ei fagskuleutdanning som kombinerer naturbruk med entreprenørskap, vil kunne gje nødvendig kompetanse for å utvikle gode idear til levedyktige attåtnæringar. Døme kan vere gardsturisme og villmarkslivopplevingar Økonomiske fag Fleire private skular har tilbod om fagskuleutdanning innan økonomiske og administrative fag. Desse tilboda har eksistert i mange år og er kjende i marknaden. Dersom Hordaland fylkeskommune skal utvikle fagskuletilbod innan desse fagområda vil det bli i konkurranse med dei etablerte private tilboda. Det vert viktig å stare med marknadsanalysar for å sjå på tilbod og lokalisering av desse før ein eventuelt tek opp konkurransen med dei private aktørane. 12

14 3.2.7 Kunstfag Hordaland fylkeskommune tilbyr vidaregåande utdanning innanfor dans, drama og musikk. Dette er populære fag med mange søkjarar. Elevane som kjem er svært motiverte og har gode resultat frå ungdomsskulen. Dersom fylket utviklar eit fagskuletilbod innafor drama ville dette bli eit tilbod om vidareutdanning for nokon av desse elevane etter vidaregåande opplæring. Bergen og distrikta rundt har eit rikt kulturliv. Fleire scenar og nye scenar har kome til i den seinare tid. Oslo har statens teaterhøgskole og tilbyr teaterutdanning innafor fleire private skular. Ein av dei Titan teaterskole har fagskule godkjenning frå NOKUT. Drama og teater er populære fag i folkehøgskulane. Dersom Hordaland fylkeskommune skal lage eit tilbod om fagutdanning i drama kunne det vera ein ide å sjå dette tilbodet saman med det som allereie eksisterar i folkehøgskulen. På denne måten vil folkehøgskuletilbodet også få styrka sin posisjon, til dømes ved Manger folkehøgskule. Ei anna retning innan kunstfaga er design og handverksfag og formgjevingsfag i vidaregåande skule. Det vil og vere aktuelt å lage fagskuletilbod innan desse retningane. 3.3 Økonomiske føresetnader Fagskulane i Hordaland har til no blitt drivne med midlar frå staten. I tillegg til statleg finansiering, kjem fylkeskommunal finansiering, arbeidsgjevarfinansiering og studentbetaling inn som moglege måtar å finansiera fagskuledrifta på Statleg finansiering Dei etablerte fagskuletilboda innan tekniske fag har i dag statleg finansiering. Skulane mottek driftstilskot pr student. I 2001 vart finansieringa av teknisk fagskule lagt om. Fylkeskommunane sine rammetilskot vart redusert mot at det vart innført tilskot pr student. Fram til skuleåret 2005/06 har det vore studenttalet i 2001 som har vore grunnlaget for tilskotet. Tilskotstildelinga er lagt om slik at det i framtida er studenttalet pr i aktuelt skuleår som er grunnlag for tilskotet. Eit problem med den statlege tilskotsordninga er at tilskotsramma ikkje har auka sidan det vart trekt ut frå rammetilskotet i Skulane har difor ikkje fått kompensasjon for løns- og prisvekst i perioden 2001 til Det har vore vekst i talet på studentar i teknisk fagskule i fleire fylke. Med den nye reknemåten for studenttal er det opna for veksten i studenttalet vert finansiert utan at tilskotsramma vert auka tilsvarande. Det fører til at tilskot pr student blir stadig lågare. Dette fører til ei utrygg økonomisk framtid for dei tekniske fagskulane, der det er vanskeleg å få oversikt over kva den enkelte skule kan vente seg i budsjett i åra framover. Konkurransesituasjonen skulane i mellom vil avgjere kor stort tilskotet pr student blir. Nokre fylkeskommunar har valt å gå inn med ekstra finansiering utover dei statlege tildelingane. Den eksisterande statlege finansieringa skal berre dekke eksisterande og nye tilbod innan teknisk fagskule. Nye fagskuletilbod kjem ikkje inn under denne ordninga. Frå mange hald blir det etterlyst ei eiga fullfinansiering for fagskuleutdanning som også omfattar nye fag. Regjeringa set i Ot.prp.nr.43 ( ) nye fagskuletilbod i samanheng med friskulane, og vil med det hindre ei rørsle frå friskulelova over mot fagskulelova. Samstundes vanskeleggjer dette for finansieringa av nye fagskuletilbod, som t.d. i helsefag. På sentralt hald er det sett ned eit utval som skal sjå på finansiering av framtidige fagskuletilbod. Det blir lagt fram ein ny Ot.prp. våren Dersom det ikkje kjem på plass ei statleg finansiering for nye tilbod, ser vi for oss tre alternativ. Fylkeskommunal finansiering Arbeidsgjevarfinansiering Studentbetaling Fylkeskommunal finansiering Fylkeskommunane mottek statleg rammetilskot til vidaregåande opplæring. Denne ramma er i utgangspunktet trong og vi ser ikkje for oss at det er rom for å finansiere fagskuletilboda her. 13

15 Eit alternativ er å nytte regionale utviklingsmidlar, men det må avklarast nærare om det er eit reelt alternativ Arbeidsgjevarfinansiering Det er mogeleg å sjå for seg ei finansieringsordning der arbeidsgjevar kjøper plassar i fagskulen. Innan helsefag har det vore gjort i andre Fylkeskommunar. Kommunane har fått midlar frå Helsedirektoratet, som dei har nytta til vidareutdanning av personalet innan helsefag. Ulempa med ei slik ordning er at det er kommunane som må søkje staten om tilskot. Det vil for fylkeskommunen som skuleeigar vere stor grad av risiko knytt til finansieringa, kommunane kan velje å nytte midlane til anna arbeid. Det vil også vere aktuelt for arbeidsgjevarar innan privat sektor å finansiera fagskuleutdanning for tilsette. Anten ved å kjøpe heile undervisningsgrupper eller ved å gje tilskot til enkeltpersonar Studentbetaling Eit siste alternativ er at studentane betaler heile eller deler av kursa sjølve slik dei gjer ved private fagskuletilbod. 3.4 Undervisninga i framtida Fagskulane i Hordaland tilbyr for det meste undervisning på dagtid innafor sine 2-årige linjer. Ein del kurs går på kveldstid, slik at det er mogleg å kombinere med arbeid Kortare kurs modulopplæringnettstøtta undervisning Nettbasert undervisning er prøvd ut og er eit tilbod ved Bergen tekniske fagskole. Til no har det vist seg lite lønsamt å gje eit tilbod om nettbasert undervisning ved fagskulane. Likevel kjem ein ikkje utanom nettstøtta undervisning og elektroniske klasserom når ein skal stake ut kursen for fagskuletilbodet i Hordaland i framtida. Ein måte å få opp det synkande studenttalet vil kunna vera å gje eit meir fleksibelt tilbod tilpassa studentar uavhengig av kvar dei bur, blant anna ved å tilby fagskuleutdanning i modular kombinert med nettstøtta undervisning Tilpasse seg nye brukargupper Fagskulen har til no både rekruttert studentar rett frå vidaregåande utdanning og studentar som har vore arbeidstakarar i nokre år, med vekt på det siste. For fagskular som ynskjer studentvekst, vil det vera viktig å tenkje rekruttering ut frå andre grupper i folket enn nyutdanna og forholdsvis yngre arbeidstakarar. I framtida vil arbeidstakarane i større grad skifte arbeid fleire gongar i løpet av ei yrkeskarriere. Dette vil for mange bety eit behov for vidareutdanning. Auka arbeidsinnvandring blant anna frå aust Europa til bygg- og anleggsverksemd, kan for arbeidstakarar som søkjer permanent opphald medføra eit ønskje og behov for kompetanseheving utover fagbrev. Gjennomsnittsalderen på arbeidstakarane vil stige. Aetat har estimert at talet på arbeidstakarar i alderen år vil stige med 62 % fram til Det vil bli viktig å behalde seniorane lengre i arbeidslivet, både for å bere pensjonsutgiftene, men og for å få nok arbeidskraft. Kompetanseheving blir eit viktig tiltak for å få dette til, både som ei gulrot for å få den einskilde til å stå lengre i jobben og fordi det vil bli naudsynt p.g.a. omstilling og endra arbeidsoppgåver i dei ulike organisasjonane. Fagskulane kan som andre utdanningsinstitusjonar prøve å finne ein framtidig marknad her. 3.5 Marknadsføring og merkevarebygging Fagskulane er ukjende for mange samanlikna med vidaregåande utdanning og universitet- og høgskuleutdanning. Kanskje heng dette saman med at fagskulen er mindre enn dei andre. Men det kan også henge saman med at fagskuletilbodet er blitt marknadsført for lite, eller at ein ikkje har kjennskap til alle nettverk eller har nytta dei rette informasjonskanalane for å gjera seg kjent. Innafor marknadsføring er det viktig å tenkje på kven som er målgruppa vår? I tillegg må ein tenkje på kva kanalar ein skal nytte for å nå målgruppa. Ofte må ein nytte fleire kanalar, som både brosjyremateriell, nettsider, reklame, yrkesmesser, næringsfora etc. Det å spisse å få 14

16 fram bodskapen eller den informasjonen ein vil ha ut er svært viktig. Gode og oppdaterte nettsider både lokalt hjå den einskilde fagskulen, men også på Fylkeskommunen og Opplæringsavdelinga sine sider er viktig. Marknadsføringa av fagskulen kan delast i to: Marknadsføring overfor næringslivet og marknadsføring overfor framtidige studentar Marknadsføring overfor næringslivet Næringslivet er mottakarar av den kompetansen fagskulen leverer. Dette handlar om å få fram fagskulane sin moglegheit til å tilpassa fagskuleutdanninga til arbeidsmarknaden, blant anna gjennom oppdragsverksemd. Fagskulane kan i samarbeid med næringane utvikla ny kompetanse der det er nødvendig for å dekkje framtidige behov i arbeidsmarknaden. Finne fram til særtrekka ved både fagskulen og fagskulane i Hordaland fylkeskommune. Om fagskulen i Hordaland har konkurransefôrtrinn er det viktig å få dei fram. Fagskulen bør framstå med eige namn sjølv om den er samlokalisert med den vidaregåande skulen. Det er viktig å ha ein plan for korleis fagskulane og fagskuleutdanninga blir profilert. Det kan vera ei god investering å få hjelp av profesjonelle reklame- og PR-byrå for å byggje opp varmerket, fagskulane i Hordaland. Marknadsføring framføre inntaksperioden er viktig. Fagskulane bør vera til stades på utdanningsmesser og presentera seg med gode linkar til næringane. Det er dette som er unikt med fagskulane. Kanskje kan næringane koplast tettare til dette arbeidet Marknadsføring overfor framtidige studentar Når det gjeld framtidige studentar er det viktig for fagskulane å nå fram med studietilboda sine. Både i konkurranse med andre utdanningsinstitusjonar, men òg for å gjera fagskuleutdanninga kjend. Fagskulane marknadsfører seg på utdanningsmesser, nokon i saman med den vidaregåande skulen som dei er lokalisert til. Sidan fagskulane byggjer på vidaregåande utdanning, er det viktig at skuleelevar på grunntrinnet, både på ungdomsskule og i vidaregåande skule, får kjennskap til at dei kan ta vidareutdanning på fagskulen etter at dei er ferdige med vidaregåande skule. I tillegg til å forklare kva ei fagskuleutdanning er, vil det vera viktig å vise både framtidige studentar og bedrifter kva moglegheiter ei fagskuleutdanning gjev på arbeidsmarknaden og i næringslivet. Dette kan forankrast i behova i den lokale industrien i fylket. I tillegg til at ein viser til kva arbeidsmarknaden forventar i framtida. Dette er informasjon som må oppdaterast, for å vera mest mogleg fersk Merkevarebygging Når vi kjem inn på merkevarebygging er det viktig å fokusere på kva fagskulen kan tilby? 15

17 4. Oppsummering Hovudlinjene i stategiplanen for fagskulane kan oppsummerast slik: Fagskuleverksemda i fylket vert samla under eitt styre. Det gjer ei god oversikt over fagskuleutdanninga i fylket og betre koordinering av drifta. Fagskuleverksemda ved ein skule skal skiljast ut og profilerast med eige namn. Hordaland fylkeskommune skal vidareutvikle fagskulen ved å opprette nye tilbod først innan helsefag, og ved å vidareutvikle eksisterande tilbod innan teknisk fagskule. Sidan innan reiselivsfag, næringsmiddelfag, økonomi, kunstfag, entreprenørskap og naturbruk i tråd med næringslivet sin trong for arbeidskraft. Hordaland fylkeskommune meiner at det i hovudregelen er staten sitt ansvar å finansiere fagskulane på same måte som dei gjer det for dei vidaregåande skolane, høgskular og universitet. Det vert ikkje sett i verk nye fagskuletilbod før finansieringa er på plass. Vi skal ha eit breitt desentralisert fagskuletilbod i Hordaland fylke bygt opp kring solide berekraftige fagmiljø. Fagskuletilbodet skal vere tilpassa næringslivet sitt behov. Tilboda skal ha sitt utgangspunkt i at næringslivet har trong for arbeidskraft med fagskuleutdanning. Fagskuletilbodet skal vere tilpassa studentane sitt behov. Fagskulen skal tilpasse undervisninga slik studentgruppa ønskjer det. T.d. ved å leggje til rette for å kombinere studiar og arbeid. Stortingsmelding nr. 31, Vilje til vekst for norsk skipsfart og dei maritime næringer Særutskrift St.meld 20, Mellom barken og veden, NOU 2000:5 Rubbestadnes yrkesskule gjennom 50 år Jubileumsbok om fagskulen på Voss Ot.prp. nr 43, VEDTAK ( ) 1. Fylkestinget sluttar seg til at det slik Fagskolen som utviklingsaktør tek til orde for vert arbeidd vidare med sikte på å utvide fagskoletilbodet i Hordaland. Fylkestinget vil likevel understreke at nye tilbod/utviding av eksisterande tilbod må vere fullfinansierte utan nye økonomiske utteljingar for fylkeskommunen før dei vert sett i drift. 2. Fagskuleverksemda vert samla under eit styre og fylkestinget ber om at dette vert følgt opp i eiga sak. Kjelder: Fylkesplan for Hordaland Strategiplan for livslang læring i Hordaland, 2005 Næringsbarometeret for Hordaland og Sognog fjordane, mai 2006 Regionalt uviklingsprogram for Hordaland, 2006 Strateginotat for reiselivsutvikling

Fagskulen som regional utviklingsaktør - ein strategiplan for fagskulane i Hordaland fylkeskommune 2006-2010

Fagskulen som regional utviklingsaktør - ein strategiplan for fagskulane i Hordaland fylkeskommune 2006-2010 Fagskulen som regional utviklingsaktør - ein strategiplan for fagskulane i Hordaland fylkeskommune 2006-2010 1 Innhald 1. Fagskulen som regional utviklingsaktør... 3 1.1 Etterspurnad i næringane... 3 1.2

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

TILBODSSTRUKTUR FOR FAGSKULANE I HORDALAND FOR SKULEÅRET 2012/13

TILBODSSTRUKTUR FOR FAGSKULANE I HORDALAND FOR SKULEÅRET 2012/13 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Drift og utviklingsseksjonen Arkivsak 201013633-100 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Hordaland fagskulestyre Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet

Detaljer

Fagskolane i Hordaland Kva er fagskulen og kva er utfordringane? Styreleiar Roald Kvamme, Hordaland fagskulestyre

Fagskolane i Hordaland Kva er fagskulen og kva er utfordringane? Styreleiar Roald Kvamme, Hordaland fagskulestyre Fagskolane i Hordaland Kva er fagskulen og kva er utfordringane? Styreleiar Roald Kvamme, Hordaland fagskulestyre Skuleslaget fagskule Fagskuleutdanning er praktisk, yrkesretta utdanning som bygger på

Detaljer

TILBUDSSTRUKTUR FOR FAGSKOLANE I HORDALAND - TEKNISK FAGSKOLE 2013/14

TILBUDSSTRUKTUR FOR FAGSKOLANE I HORDALAND - TEKNISK FAGSKOLE 2013/14 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Drift- og utviklingsseksjonen Arkivsak 201112362-76 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Hordaland fagskulestyre Opplærings- og helseutvalet Møtedato

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

FAGSKOLETILBOD PÅ STORD - FJERNUNDERVISNING INNAN MASKINTEKNIKK OG ELKRAFT

FAGSKOLETILBOD PÅ STORD - FJERNUNDERVISNING INNAN MASKINTEKNIKK OG ELKRAFT HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Arkivsak 201112362-44 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Hordaland fagskulestyre Fylkesutvalet Møtedato 05.06.2012 21.06.2012 FAGSKOLETILBOD PÅ STORD -

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

TILSKOT TIL FAGSKULEUTDANNING INNAN HELSE- OG OPPVEKSTFAG - HAUSTEN 2013

TILSKOT TIL FAGSKULEUTDANNING INNAN HELSE- OG OPPVEKSTFAG - HAUSTEN 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Drift- og utviklingsseksjonen Arkivsak 201202560-20 Arkivnr. 135 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 16.04.2013 TILSKOT TIL

Detaljer

Finansiering av dei offentlege fagskolane

Finansiering av dei offentlege fagskolane Saksutredning: BREV FRÅ VESTLANDSRÅDET TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM FAGSKOLEUTDANNINGA Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg:... Sett inn saksutredningen under denne linja Finansiering av dei offentlege

Detaljer

Dato: 14. september 2011 Kl.: 10.00 11.30 Stad: Bergen maritime vid. skole, V. Strømkai 10, Bergen Saknr.: 12/11-18/11

Dato: 14. september 2011 Kl.: 10.00 11.30 Stad: Bergen maritime vid. skole, V. Strømkai 10, Bergen Saknr.: 12/11-18/11 HORDALAND FYLKESKOMMUNE MØTEBOK Hordaland fagskulestyre Dato: 14. september 2011 Kl.: 10.00 11.30 Stad: Bergen maritime vid. skole, V. Strømkai 10, Bergen Saknr.: 12/11-18/11 MØTELEIAR Stenseide, Roald

Detaljer

REVIDERING AV REGLEMENTET FOR FAGSKOLANE I HORDALAND

REVIDERING AV REGLEMENTET FOR FAGSKOLANE I HORDALAND HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Drift- og utviklingsseksjonen Arkivsak 201112362-74 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 20.11.2012 REVIDERING AV REGLEMENTET

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

TRAINEE I SOGN OG FJORDANE

TRAINEE I SOGN OG FJORDANE TRAINEE I SOGN OG FJORDANE Prosjektplan for Framtidsfylket Trainee frå og med haust 2014 Framtidsfylket Trainee er den einaste fylkesdekkjande traineeordninga i landet for kandidatar med bachelor- eller

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

Opplæringsavdelinga Kompetanseløftet 23. januar 2013

Opplæringsavdelinga Kompetanseløftet 23. januar 2013 Opplæringsavdelinga Kompetanseløftet 23. januar 2013 Informasjon og utfordringar sett frå Fylkeskommunen og dei vidaregåande skulane si side Adeline Landro - rådgjevar for fagskulane Annbjørg Laupsa -

Detaljer

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato

Detaljer

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200801229-5 Arkivnr. 540 Saksh. Haugen, Birthe Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 16.11.2010 24.11.2010-25.11.2010 FØRESPURNAD

Detaljer

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200910136-1 Arkivnr. 523 Saksh. Lisen Ringdal Strøm, Janne Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 10.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Strukturen i vidaregåande opplæring Studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse Kunnskapsløftet Mål: at alle elevar

Detaljer

Rekruttering til marin sektor 2011-2014. Rådgjevarsamling 24.01.2012 Trond Wahl

Rekruttering til marin sektor 2011-2014. Rådgjevarsamling 24.01.2012 Trond Wahl Rekruttering til marin sektor 2011-2014. Rådgjevarsamling 24.01.2012 Trond Wahl Et nasjonalt rekrutterings- og kompetanseprosjekt for marin sektor i regi av Fiskeri- og kystdepartementet Om Sett Sjøbein

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Endringar i studentreglementet for Fagskolane i Hordaland

Endringar i studentreglementet for Fagskolane i Hordaland OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2014/2-69 Saksbehandlar: Adeline Berntsen Landro Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Hordaland fagskulestyre 27.01.2015 Endringar i studentreglementet for Fagskolane

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009 1 Føremål med reglane, kven reglane gjeld for Heradet har som overordna mål, innan gitte økonomiske rammer, å leggja tilhøva til rette for god kompetanseutvikling i heile heradsorganisasjonen, slik at

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Internasjonal vidaregåande skule

Internasjonal vidaregåande skule Internasjonal vidaregåande skule Tilbod om eit skuleår i utlandet Elevar som tek Vg1 på Studiespesialiserande utdanningsprogram i år, kan ta Vg2 i Skottland neste år. Møre og Romsdal fylkeskommune 1. Innleiing

Detaljer

FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR

FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201002086-1 Arkivnr. 112 Saksh. Viken, Karl Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 23.03.2010-24.03.2010 FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR SAMANDRAG

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200600700-17 Arkivnr. 135 Saksh. Gilberg, Einar Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 20.06.2006 22.06.2006 VAL AV PILOTPROSJEKT

Detaljer

Ny utdanning i Norge! ARBORIST. Fagskulane i Hordaland. avdeling Hjeltnes

Ny utdanning i Norge! ARBORIST. Fagskulane i Hordaland. avdeling Hjeltnes Ny utdanning i Norge! ARBORIST Fagskulane i Hordaland avdeling Hjeltnes Om studiet Ynskjer du ein spennande etterutdanning? Er du fasinert av og likar å arbeide med tre? Bli Arborist! Fagskuleutdanninger

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Tor Solheim rektor 01.10.2013

Tor Solheim rektor 01.10.2013 Tor Solheim rektor Fagskulelova 1 Formål og virkeområde «Med fagskuleutdanning meinast korte yrkesretta utdanningar som bygger på vidaregåande opplæring eller tilsvarande realkompetanse.» «Med yrkesretta

Detaljer

Fordeling av tilskot til fagskuleutdanning innan helse- og sosialfag - 2016

Fordeling av tilskot til fagskuleutdanning innan helse- og sosialfag - 2016 OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2014/12978-72 Saksbehandlar: Adeline Berntsen Landro Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for opplæring og helse 28.04.2016 Fordeling av tilskot til fagskuleutdanning

Detaljer

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.

Detaljer

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Av: Jorunn Furuberg Samandrag Dersom framtidige generasjonar vel utdanning og tilpassing på arbeidsmarknaden slik tilsvarande personar gjorde

Detaljer

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206348-10 Arkivnr. 545 Saksh. Isdal, Sigrid Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 09.04.2013

Detaljer

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret TELEMARK FYLKESKOMMUNE Saksframlegg Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret Arkivsaksnr.:13/1766 Arkivkode:A44 Saksbehandlar:

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet 1 2 3 4 5 6 7 8 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no 9 10 11 12 13 Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune rundskriv nr. 5/15 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dei private vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: 29.01.2015 6082/2015/062 - Retningsliner for lokalt

Detaljer

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013 Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen 26.september 2013 Kart over Nordhordland: Kompetansekoordinator: Starta 1.august 2008. Stillinga er forankra i Nordhordland

Detaljer

DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen

DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø SAKA GJELD: Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang:

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Nyheiter hoppid.no - Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Ny tilskotsordning for hoppid.no-nettverket, frist 4.mai Søk midlar Bygdemobilisering, frist 1.mai Ein million kroner i etablerartilskot

Detaljer

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD - Tilleggsakliste Kultur- og ressursutvalet Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Kultur- og ressursutvalet... 2 Tilskot til utgreiing av lokalisering av Hordaland

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Det er henta inn tilbod på utbygginga og prisen er basert på dei innkomne tilboda.

Det er henta inn tilbod på utbygginga og prisen er basert på dei innkomne tilboda. Pressemelding HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Informasjonstenesta 5020 Bergen Telefon55 23 99 42 Telefaks55 23 99 49 Voss 10. juni 2008 Hordaland fylkesting sitt møte på Voss 10. juni 2008: Byggjer

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Noen aktuelle presiseringer i forhold til ny forskrift til opplæringslova kapittel 6 Jeg redigerte bort det som ikke er så aktuelt for dere.. Søknadsfrister unntak Søkjarar

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Vaksdal kommune SAKSFRAMLEGG Saksnr: Utval: Dato Formannskap/plan- og økonomiutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Revisjon av retningsliner

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

OPPNEMNING AV STYREREPRESENTANTAR VED PRIVATE SKOLAR

OPPNEMNING AV STYREREPRESENTANTAR VED PRIVATE SKOLAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209024-1 Arkivnr. 5 Saksh. Haugen, Birthe Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 OPPNEMNING AV STYREREPRESENTANTAR VED

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

HØRINGSUTTALE NOU 2007 : 11 STUDIEFORBUND - LÆRING FOR LIVET

HØRINGSUTTALE NOU 2007 : 11 STUDIEFORBUND - LÆRING FOR LIVET HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200606870-3 Arkivnr. 201 Saksh. Mørk Karlsen, Per Willy Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 29.01.2008 13. - 14.02.2008 HØRINGSUTTALE

Detaljer

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

HØYRING KVALITETSSYSTEM FOR FAG-OG YRKESOPPLÆRINGA

HØYRING KVALITETSSYSTEM FOR FAG-OG YRKESOPPLÆRINGA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201307419-2 Arkivnr. 545 Saksh. Mjelstad, Torbjørn Saksgang Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet

Detaljer

Kompetansebehov Spørjeundersøking blant bedrifter i Hordaland 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 11 2011

Kompetansebehov Spørjeundersøking blant bedrifter i Hordaland 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 11 2011 Kompetansebehov Spørjeundersøking blant bedrifter i Hordaland 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 11 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Innhold Om rapporten... 2 Forklaring til statistikken... 2 Resultat... 2 Nettsider... 2 Statistikk... 2 Korte tekstar 1 10 sider og tekstar over 10 sider...

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018

Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018 Kompetanseutvikling og kvalitet i opplæringa Etter opplæringslova ( 10-8) har skoleeigar ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

Kopi til: Arkivnr.: 526. Vurdering av prognoseinntaket til dei vidaregåande skolane, skoleåret 2009/2010

Kopi til: Arkivnr.: 526. Vurdering av prognoseinntaket til dei vidaregåande skolane, skoleåret 2009/2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Inntakskontoret NOTAT Til: Fylkesrådmannen Dato: 16. mars 2009 Frå: Opplæringdirektøren Arkivsak: 200902532-1/NSKA Kopi til: Arkivnr.: 526 Vurdering av prognoseinntaket

Detaljer

INNHALD. 1. Innleiing s. 1. 2. Søking på internett s. 2

INNHALD. 1. Innleiing s. 1. 2. Søking på internett s. 2 INNHALD. 1. Innleiing s. 1 2. Søking på internett s. 2 3. Rettleiing til vedleggsskjema s. 4 Vedleggsskjema 1 s. 4 Vedleggsskjema 2 s. 8 Vedleggsskjema 3 s. 8 4. Minoritetsspråklege søkjarar s. 9 5. Vaksne

Detaljer

Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet

Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Dei 12 utdanningsprogramma er: Ka vil DU velje? 3 studieførebuande: Musikk, dans og drama Idrettsfag Studiespesialisering Val av utdanning er

Detaljer

Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg

Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg Framlegg til vedtak frå fylkesrådmannen: 1. Følgjande reglar skal gjelde for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg,

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

3Vaksne i fagskoleutdanning

3Vaksne i fagskoleutdanning VOX-SPEGELEN 2014 VAKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Vaksne i fagskoleutdanning Hausten 2013 tok 16 420 vaksne fagskoleutdanning i Noreg. 61 prosent var over 25 år. 111 offentleg godkjende fagskolar hadde

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Oppmoding om uttale - Hordaland Privatgymnas AS - søknad etter friskulelova

Oppmoding om uttale - Hordaland Privatgymnas AS - søknad etter friskulelova OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/5369-4 Saksbehandlar: Sunniva Schultze-Florey Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Opplærings- og helseutvalet 18.08.2015 Fylkesutvalet 27.08.2015 Oppmoding om

Detaljer

Skule - OPPL AVD. Opplærings- og helseutvalet 03.06.2014 Fylkesutvalet 19.06.2014

Skule - OPPL AVD. Opplærings- og helseutvalet 03.06.2014 Fylkesutvalet 19.06.2014 Skule - OPPL AVD Arkivnr: 2014/16238-1 Saksbehandlar: Tore Muren Saksframlegg Saksgang UTVAL Møtedato Opplærings- og helseutvalet 03.06.2014 Fylkesutvalet 19.06.2014 Etablering av karrieresenter i Hordaland

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat

ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat Møre og Romsdal fylkeskommune Att. Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Fylkeshuset 6404 MOLDE Saksnr Løpenr Dato 2014/409 9233/2014 26.09.2014 MELDING OM VEDTAK UTVIKLINGSPLANAR

Detaljer

Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Krav ved godkjenning av lærebedrifter OPPLÆRINGSAVDELINGA Fagopplæringskontoret - OPPL AVD Notat Dato: 20.01.2015 Arkivsak: 2015/727-1 Saksbehandlar: aseloh Til: Yrkesopplæringsnemnda Frå: Fagopplæringssjefen Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Detaljer