Minoritetsspråklige førskolebarn og nyankomne minoritetsspråklige elever i Sandnes kommune

Transkript

1 Utvalg for kultur og oppvekst sak 62/09 vedlegg 2 Minoritetsspråklige førskolebarn og nyankomne minoritetsspråklige elever i Sandnes kommune Sandnes 3.september Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av kommunaldirektør for oppvekst skole. Arbeidsgruppen ble nedsatt av kommunaldirektør for oppvekst skole høsten Rapporten har følgende inndeling Arbeidsgruppas sammensetting og mandag Bakgrunn for opprettelsen av arbeidsgruppen Dagens situasjon for minoritetsspråklige førskolebarn og nyankomne minoritetsspråklige elever i Sandnes kommune Senter for flerspråklige barn og unge (FBU) Aktuelt lovverk Forbedrings- og utviklingsområder Arbeidsutvalgets forslag Vedlegg Arbeidsgruppas sammensetting og mandat Kommunaldirektør for oppvekst skole nedsatte høsten 2008 en arbeidsgruppe med følgende mandat: Arbeidsgruppen skal Beskrive dagens organisering av undervisningen til nyankomne elever og tilbudet til nyankomne førskolebarn, (barnehage og skole), finansieringsordninger Identifisere forbedrings- og utviklingsområder. Utarbeide forslag til framtidig mottak av nye elever Utarbeide forslag til ressurssenterfunksjonene, undervisningen og finansieringsmodeller (barnehage og skole). Sette opp framdriftsplan for implementering av endringsforslagene. Arbeidsgruppen skal være ferdig med sitt arbeid innen

2 Arbeidsgruppen fikk følgende sammensetting: May Elin Tveit, rådgiver oppvekst barn og unge Randi Simonsen, rektor Giske ungdomsskole Kåre Andreas Folkvord, rektor Aspervika skole Sissel Idsøe, rektor Trones skole Richard Olsen, skolefaglig rådgiver (leder) Inger Bø Nordland, hovedverneombud Bente Ims, hovedtillitsvalgt Utdanningsforbundet Gerd Astrid F Bolager, tillitsvalgt Fagforbundet Elizabeth Huanca Johansen, tillitsvalgt Utdanningsforbundet Xuan Nguyen, veileder for tospråklige assistenter Hege Egaas Røen, skolefaglig rådgiver Marit Midtskog (fra jan 2009) leder for FBU Arbeidsgruppen hadde sitt siste møte 2.junin Richard Olsen har vært redaktør for rapporten. Bakgrunn for opprettelsen av arbeidsgruppen Senter for flerspråklig barn og unge (FBU) ble etablert som en egen resultatenhet i Oppvekst-skole med virkning fra Enheten var tidligere en del av Sandnes Læringssenter og hørte organisatorisk til i Levekår. Opprettelsen av FBU som en egen resultatenhet var et resultat av Evalueringsutvalgets anbefalinger om endringer i organisasjonsstrukturen i Sandnes kommune (B-sak 195/07). Flyttingen ble endelig godkjent gjennom 1.perioderapport 2008 (B-sak 77/08). Evalueringsutvalgets argument var at en overføring ville bedre samordningen av opplæringen til minoritetsspråklige elever med det øvrige opplæringstilbudet. Bystyret ba i forbindelse med flyttingen om en utredning av organiseringen av FBU. Gjennom 2007 og de første månedene av 2008 økte antallet nyankomne minoritetsspråklige elever og førskolebarn i Sandnes (Melding 21/2008 til Utvalg for kultur og oppvekst). Økningen hadde for det første nær sammenheng med den sterke arbeidsinnvandringen. Særlig kom det mange elever og førskolebarn fra Litauen, Polen og Tyskland. For det andre var det en sterk økning i antall førskolebarn og elever bosatt på asylmottaket på Dale. Til Dale kom det særlig mange barn fra Tsjetsjenia og Eritrea. Bystyret vedtok i 1.perioderapport 2008 en tilleggsbevilgning til opplæring av minoritetsspråklige elever på kr for høsten

3 Dagens situasjon for minoritetsspråklige førskolebarn og nyankomne minoritetsspråklige elever i Sandnes kommune Sandnes kommune gir først og fremst tilbud om den første norskopplæringen til nyankomne minoritetsspråklige elever i innføringsklasser på Aspervika skole for elever på 2-7 trinn og på Giske ungdomsskole for elever på trinn. Innføringsklassen på Aspervika skole På Aspervika skole går det skoleåret elever i innføringsklassene. Elevene er fordelt på 4 grupper etter alder og norskspråklig kompetanse. På Aspervika finnes følgende grupper: IK 1-2 IK 3-4 IK 5-7 a (nybegynnergruppe) IK 5-7 b (fortsettelsesgruppe All opplæring foregår på norsk, hovedsakelig i samlet klasse. Elevene får individuell oppfølging. Det norskspråklige nivået blir kontinuerlig blir vurdert og opplæringen tilrettelagt ut fra individuelle behov.. Opplæringen følger Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. I henhold til læreplanen skal opplæringen fremme norskspråklig utvikling, slik at elevene blir i stand til å følge den ordinære opplæring i norsk og andre fag på norsk. Elevene i innføringsklassene får også undervisning i matematikk, IKT og samfunnsfaglige tema. Elevene i IK 5-7 lærer også noe engelsk. De har også kroppsøving og svømming. I tillegg vektlegges den generelle delen av læreplanen med vekt på holdningsskapende arbeid, toleranse og likeverd. Skolen legger vekt på at elevene i innføringsklassene er en integrert del av elevmiljøet på skolen. Innføringsklassene holder til i samme bygg som de ordinære gruppene/klassene. Elevene har felles friminutt med de andre elevene. Elevene på Aspervika får tilbud om leksehjelp 2 dager i uka. Dette tilbudet blir også gitt til elevene i innføringsklassene. På denne måten får elevene i innføringsklassene en mulighet til å bli kjent med andre elever på skolen. Skolen har en egen miljøterapeut. Miljøterapeuten er opptatt av elevenes trivsel og gir bla a elevene tilbud om hjelp til å finne fritidsaktiviteter i sitt nærområde. Miljøterapeuten er behjelpelig med å kontakte idrettsklubber eller organisasjon og er videre med i en oppstartsfase slik at eleven kan føle større grad av trygghet. Miljøterapeuten koordinerer også samarbeidet med Dale mottakssenter. Tilbudet i innføringsklassene varer vanligvis 1 år. Skolen tilstreber et nært samarbeid med foresatte. Elever som når norskfaglige kunnskaper hurtig, kan bli overført til hjemmeskolene før det er gått ett år. For at overgangen mellom Aspervika skole og elevens nærskole og nærmiljø skal være så god som mulig, blir det ofte organisert besøk til elevens hjemskole mens eleven går på Aspervika skole. Driften av innføringsklassene på Aspervika har en økonomisk ramme på 2,6 mill i

4 Innføringsklassen på Giske ungdomsskole Giske ungdomsskole har skoleåret elever i innføringsklassen. Totalt har skolen 426 elever. Utenom innføringsklassen har skolen 56 minoritetsspråklige elever i de vanlige klassene. Totalt har dermed 19 % av elevene minoritetsspråklig bakgrunn. Elevene i innføringsklassen er delt i 3 grupper. Gruppeinndelingen henger sammen med hvor lenge elevene har vært elever i innføringsklassen og hvor godt elevene behersker norsk. Gruppe 1 er nybegynnergruppa. I februar 2009 bestod nybegynnergruppa av 4 elever. De begynte i innføringsklassen i midten av november Elevene i gruppe får opplæring 20 timer i uka. 6 av timene gis til denne gruppa alene. Resten av timene har elevene i gruppe 1 sammen med elevene i gruppe 2. Gruppe 2 består av 7 elever. Elevene begynte enten i innføringsklassen ved skolestart i august 2008 eller de kom til skolen tidlig på høsten (før november). Elevene får opplæring 23 timer i uka. Elevene i gruppe 1 og 2 får hovedsakelig grunnleggende opplæring i norsk. Gruppe 3 består av 14 elever som har opparbeidet seg større norskkunnskaper. Gruppa består i dag av elever som kom til innføringsklassen våren 2008 og elever som i løpet av skoleåret er blitt overført fra gruppe 2. Et par av elevene har vært elever i innføringsklassen i lenger tid. Dette er elever med liten skolebakgrunn fra hjemlandet. Elevene i denne gruppa får tospråklig fagopplæring i tillegg til grunnleggende opplæring i norsk. Elevene får opplæring i fagene naturfag, matematikk, engelsk, mat og helse, musikk og kroppsøving. Giske ungdomsskole har knyttet til seg en miljøarbeider med et særlig ansvar for å følge opp elevene i innføringsklassen. Miljøarbeideren har så langt vært finansiert av psykiatrimidler. Elevene fra innføringsklassen på Giske ungdomsskole blir enten overført til opplæring på hjemmeskolen eller de blir overført til videregående skole. Sola videregående skole og Lundehaugen videregående skole har innføringsklasser for minoritetsspråklige elver. Flere av elevene fra Giske har blitt overført til disse skolene. Budsjettrammen for inn føringsklassen på Giske ungdomsskole er ca 2 mill for Andre tilbud om grunnleggende norskopplæring Skoleåret har kapasiteten i innføringsklassene vært sprengt. Rundt 20 nyankomne elever har dermed fått sitt tilbud om den første opplæringen i norsk på hjemmeskolen. Trones skole er den skolen som har hatt flest nyankomne elever på egen skole. Høsten 2008 ble det også opprettet en egen innføringsklasse for 4 nyankomne elever fra Polen på Austrått skole. 4

5 Trones skole har gitt tilbud om den første norskopplæringen til 7 elever skoleåret Trones skole er ellers den skolen i Sandnes som i dag har flest elever med minoritetsspråklig bakgrunn. 24 % av skolens 560 elever har minoritetsspråklig bakgrunn. Skolen gir tilbud om særskilt norskopplæring til 103 elever. Førskolebarn Det er ikke plikt å gå i barnehage i Norge. Det finnes derfor ikke noe barnehagetilbud som umiddelbart fanger opp nyankomne minoritetsspråklige barn i førskolealder. Minoritetsspråklige barn har ved anbefaling fra én av flere sakkyndige instanser prioritet til plass i kommunale barnehager gjennom det ordinære opptaket til barnehage. Selv om andelen minoritetsspråklige foreldre som søker barnehageplass for sine barn er økende, er det fremdeles færre foreldre som ønsker barnehageplass for denne gruppen enn for den totale småbarnsforeldregruppen. Dette gjelder spesielt aldersgruppen 0-3 år. Dette kan skyldes at det ut fra ut fra kultur og tradisjon er et annet mønster for yrkesaktivitet blant minoritetsspråklige foreldre. Det kan også skyldes mindre kunnskap om barnehagetilbudet. Mottaksbarnehagen. Varatun barnehage har mottaksavdeling for nybosatte flyktninger. Barna er i alderen 0-6 år. I mottaksavdelingen kan barna være i ca. 1 år. Oppholdet i mottaksavdelingen er en myk start i norsk barnehage, der en har et spesielt fokus også på foreldreveiledning. Foreldrene betaler ikke Dale barnehage. Dale mottak har egen barnehage for beboerme. Dette er en privat barnehage drevet av Hero. Barnehagen får tilskudd som andre private barnehager. Barnehagen søker også om tospråklig assistanse som formidles fra FBU. De åpne barnehagene. De åpne barnehagene gir tilbud til barn og foreldre uten ordinær barnehageplass eller med deltids barnehageplass. Barnehagene har ikke opptak og ikke egenbetaling. Det betales imidlertid et mindre kronebeløp pr. oppmøte. Beløpet varierer (10 kr eller 20 kroner). Senter for flerspråklige barn og unge (FBU) FBU ble som nevnt opprettet som egen resultatenhet fra FBU har i dag flere oppgaver. FBU fordeler ressurser til særskilt norskopplæring til skolene. Fordelingen skjer i henhold til søknader fra skolene og ut fra tilgjengelig økonomisk ramme. Det er i neste omgang lærere ansatt på den enkelte skolen som gir undervisning i særskilt norskopplæring. Undervisningen gis enten etter Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter eller i form av en tilpasning til den ordinære læreplanen. Om lag 850 elever får særskilt norskopplæring skoleåret

6 I tillegg til særskilt norskopplæring, kan elever få tospråklig fagopplæring. Tospråkig fagopplæring er opplæring i skolens fag på norsk med støtte i elevens morsmål. Tospråklig fagopplæring er et supplement til særskilt norskopplæring. Denne formen for opplæring vil være aktuell når elevene har gått kort tid i norsk skole. Opplæringen forgår parallelt med undervisningen i den gruppa eleven normalt tilhører. Lærere med ansvar for tospråklig fagopplæring er ansatt i resultatenheten FBU. Ved start av skoleåret ble det gitt tospråklig fagopplæring på 28 språk. 142 elever fikk dette tilbudet. FBU har alt ansvar for morsmålsopplæringen i grunnskolen i Sandnes. Morsmålsopplæring følger Læreplan i morsmål for språklige minoriteter. Tilbudet blir gitt etter skoletid. Undervisningen kan foregå på elevens hjemmeskole eller evt. på en annen skole. Elevene blir samlet i grupper for større faglig utbytte og fellesskap og for å kunne utnytte ressursene på en best mulig måte. Morsmålsopplæring gis fortrinnsvis på barnetrinnet. På ungdomstrinnet kan morsmålsopplæring bli gitt til elever som har bodd relativt kort tid i Norge. Opplæringen i morsmål er frivillig og foregår når eleven har fri fra skolen. Eleven får ikke fri transport / buss til morsmålsopplæringen. FBU prøver å legge undervisningen så nær der eleven bor som mulig. Det blir gitt opplæring i morsmål på 31 forskjellige språk og til 572 elever ved skolestart høsten Senter for flerspråklig barn og unge formidler tospråklig assistanse til barnehagene etter søknad fra barnehagene. Barnehagene søker om langt mer tospråklig assistanse enn det er midler til. Det er ikke mulig å skaffe tospråklig assistent på alle språkene i barnehagene. Det er 38 språk i barnehagene, og barna er pr. dag spredd i 43 kommunale og private barnehager. Det blir gitt tospråklig assistanse på 25 språk. I perioden september 2008 september 2010 gjennomfører FBU prosjektet Norsk før skolestart. Målet for prosjektet er å tilrettelegge og utvikle norskopplæringen for minoritetsspråklige barn som går i barnehagen gjennom å finne fram egnede metoder og verktøy sammen med barnehagepersonalet for å få til en effektiv norskopplæring. Prosjektet har også som mål å bidra med å utvikle barnehagepersonalets kompetanse i flerkulturelt arbeid. Aktuelt lovverk Arbeidsgruppa har sett på lovverket som gjelder for grunnskolen og barnehagen. Dette er ikke en oppgave som er beskrevet i i mandatet. Gjennomgangen av regelverket er likevel nødvendig for å identifisere forbedrings- og utviklingsområder. (Aktuelle bestemmelser finnes i vedlegg til rapporten.) 6

7 Arbeidsgruppene mener at følgende bestemmelser har betydning for opplæringen til nyankomne minoritetsspråklige elever: 7 Minoritetsspråklige elever har rett og plikt til opplæring når oppholdet i Norge varer mer enn 3 måneder. Plikten inntrer etter 3 måneder (Opplæringslovens 2-1) Minoritetsspråklige elever har rett til å gå på nærskolen eller den skolen de hører til etter Forskrift om fordeling av elevene på skolene i Sandnes kommune (Opplæringsloven 8-1 og Forskrift vedtatt av Sandnes bystyre ) Alle elever skal tilhøre en gruppe eller klasse som sikrer sosial tilhørighet. Til vanlig kan man ikke dele gruppene/klassene inn etter faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørighet. Dette gjelder også for minoritetsspråklige elever (Opplæringsloven 8-2) Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring inntil de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Om nødvendig kan elevene også ha rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Morsmålsopplæringen kan legges til en annen skole enn den eleven går på. Særskilt norskopplæring er det fremste virkemidlet for elever som ikke kan følge den vanlige undervisning gitt på norsk. Både morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring skal være sekundære hjelpemidler i norskopplæringen. Morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring skal først og fremst gis til nyankomne elever og andre minoritetselever som har så dårlige norskferdigheter at de ikke kan følge undervisningen på norsk. Det er tenkt at slik opplæring bare skal gis i en overgangsperiode. (Opplæringsloven 2-8). Særskilt norskopplæring kan både være norskopplæring etter tilpasning til den ordinære læreplanen i norsk eller etter en egen læreplan Grunnleggende norsk for språklige minoriteter (Forskrift til opplæringsloven 1-11). Det skal fattes enkeltvedtak etter reglene i forvaltningsloven om særskilt norskopplæring, tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring. Arbeidsgruppen mener følgende bestemmelser i regelverket for barnehagene har betydning for tilbudet til minoritetsspråklige førskolebarn Alle som har søkt barnehageplass innen fristen for hovedopptak (01.02) og som ønsker plass innen 1.september, og som har fylt et år innen august i søknadsåret har rett til plass i barnehagen I de kommunale barnehagene i Sandnes har førskolebarn fra språklige minoriteter prioritet til plass dersom det foreligger anbefaling om barnehageplass fra sakkyndig instans. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver inneholder mange bestemmelser om språkutvikling og språkstimulering. Rammeplanen for barnehagen har en noe annen tilnærming til morsmålet enn det lovverket for grunnskolen har. Rammeplanen påpeker at morsmålet er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. Barnehagen må derfor sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke både morsmålet og norsk som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser.

8 Økonomi Nedenfor følger vises tabell over de samlede utgifter til tiltak for minoritetsspråklige førskolebarn og elever i Sandnes kommune. I tusen kroner Innføringsklassene på Aspervika skole og Giske ungdomsksole FBU - morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring FBU - tospråklig assistenter i barnehagene FBU - særskilt norskopplæring for minoritetsspråklige elever fordelt ut til skloene Totalt Bare en liten del av 20,3 mill til særskilt norskopplæring blir brukt til nyankomne minoritetsspråklige elever. Det er også bare et fåtall av barna i barnehagene som kan defineres som nyankomne minoritetsspråklige førskolebarn. Tiltak rettet mot nyankomne minoritetsspråklige førskolebarn og elever utgjør derfor en mindre del av de totale kostnadene kommunen har til språkopplæringstiltak rettet mor minoritetsspråklige forskolebarn og elever. Forbedrings- og utviklingsområder Hjemmeskolen eller innføringsklasser Lovverket gir som nevnt minoritetsspråklige elever rett til å gå på hjemmeskolen. Det er bare morsmålsopplæring kommunen kan legge til en annen skole. Når Sandnes kommune i dag har tilbud om den første norskopplæringen i egne innføringsklasser, henger det sammen med at kommunen gjennom sentralisering kan sikre et bedre pedagogisk fagmiljø. Dette gir i neste omgang en bedre begynneropplæring. Arbeidsgruppen mener det vil være fornuftig å opprettholde ordningen med egne innføringsklasser. Det er viktig å understreke at en ordning med egne innføringsklasser innenfor dagens lovverk, krever samtykke fra foresatte (eventuelt av elever over 15 år). For å ivareta regelverket må det utarbeides søknadsskjemaer om å få gå i innføringsklasse. Det er viktig at kommunen sørger for at skolene fatter enkeltvedtak om skoleplasseringen også for nyankomne elever. Skoleåret ble det på grunn av plassmangel på Aspervika skole opprettet nye innføringsklasser på Austrått skole. Arbeidsgruppen har diskutert om det ville være hensiktsmessig å opprette innføringsklasser på andre skoler enn Aspervika og Giske. Arbeidsgruppen har kommet til at det ikke vil være nødvendig å opprette flere permanente innføringsklasser enn de klassene som eksisterer på Aspervika og Giske. Det er sannsynlig at konjunktursvingninger vil føre til at antallet nyankomne minoritetsspråklige elever ikke vil være større enn at kommunen vil kunne tilby elevene plass på Aspervika eller Giske. 8

9 Kommunen vil kunne opprette nye innføringsklasser dersom det skulle bli behov for det. Plasseringen av eventuelle nye innføringsklasser vil bli gjort ut fra en konkret vurdering om det blir aktuelt. Rutiner ved mottak Arbeidsgruppen har oppdaget at rutinene rundt mottaket av nyankomne minoritetsspråklige elever har vært uklare. Noen foreldre henvender seg direkte til Senter for flerspråklige barn og unge, andre henvender seg til nærskolen, mens en tredje gruppe foreldre tar direkte kontakt med innføringsklassene. Det kan også tyde på at rektorene på skolene ikke har en klar og entydig oppfatning av hvordan rutinene i Sandnes kommune er når man får en henvendelse fra nyankomne minoritetsspråklige elever. Fagstab skole og FBU utarbeidet høsten 2008 midlertidige rutiner. 1 Det er behov for en klargjøring av rutinene i forbindelse med mottak av nye minoritetsspråklige elever i Sandnes kommune. Rutinene må ta utgangspunkt i det lovverket som gjelder for opplæringstilbudet til minoritetsspråklige elever. Rutinene må klargjøre at minoritetsspråklige elever har de samme rettighetene som andre elever til å gå på den nærmeste skolen i henhold til Forskrift om fordeling av elevene. Elevene har og den samme retten som andre til å tilhøre en fast klasse eller gruppe. Rutinene må også klargjøre at den opplæringen Sandnes kommune tilbyr i innføringsklassene er et frivillig tilbud. Vi må derfor etablere et søknadssystem. I de midlertidige rutinene ble FBU gitt et koordineringsansvar. Dette bør fortsette. Ved at FBU gis et koordineringsansvar sikres oversikt over hele tilbudet til nyankomne elever og forskolebarn. Morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring I henhold til tall fra GSI (Grunnskolens informasjonssystem) var det 554 elever i Sandnes som fikk morsmålsopplæring høsten Av disse fikk 106 morsmålsopplæring kombinert med tospråklig fagopplæring. Dette utgjorde 7,1 % av elevene. Det var 34 elever (0,44 %) som bare fikk tospråklig fagopplæring. Regelverket sier at morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring først og fremst skal gis til nyankomne elever og andre minoritetselever som har så dårlige norskferdigheter at de ikke kan følge undervisningen på norsk. Målgruppen for retten til morsmålsopplæring er i første rekke elever uten norskkunnskaper og uten tidligere skoleerfaring. Arbeidsgruppen er kjent med at spørsmålet om retten til morsmålsopplæring er et politisk spørsmål som med jevne mellomrom dukker opp i diskusjonen om det flerkulturelle Norge. Arbeidsgruppen mener det er grunn til å tro at det er elever i Sandnes kommune som får morsmålsopplæring uten at de har rett til det etter dagens lovverk. At Sandnes sammenliknet med andre kommuner har en høy andel elever som får morsmålsopplæring, styrker arbeidsgruppens oppfatning. Tabellen nedenfor - med tall hentet fra GSI - viser hvor stor prosentandel av elevene som mottar ulike tilbud i noen utvalgte kommuner. 9

10 Morsmål + tospråklig fagopplæring Morsmålsopplæring Kommune Sandnes 5,8 1,3 0,4 Stavanger 2,8 2,1 2,8 Kristiansand 0 0,05 6,4 Oslo 0,2 1,8 5,5 Tospråklig fagopplæring I dag bruker Sandnes kommune i underkant av 6 millioner per år til morsmålsopplæring. Etter arbeidsgruppens vurdering vil det være en utfordring å vri ressursinnsatsen for minoritetsspråklige elever i Sandnes fra morsmålsopplæring og over mot tospråklig fagopplæring. En vridning fra morsmålsopplæring til tospråklig fagopplæring vil kunne oppleves som en stor endring. Arbeidsgruppen regner med at morsmålsopplæring er et viktig element for mange minoritetsspråklige grupper. Endringen forutsetter derfor god informasjon overfor elever og foresatte. I informasjonsarbeidet vil det være fornuftig å bruke morsmålslærerne aktivt. Dette er lærere som kjenner minoritetskulturen godt. Arbeidsoppgavenes til morsmålslærerne vil endres når mer av ressursene skal brukes til tospråklig fagopplæring. Endringene må derfor gjennomføres i henhold til spillereglene i arbeidslivet. Morsmålslærerne er i dag ansatt i resultatenheten Senter for flerspråklige barn (FBU) og unge. Resultatenhetslederen i FBU vil få hovedansvaret for dialogen med de ansatte og de ansattes organisasjoner. Etter arbeidsgruppens mening vil det ikke være mulig å gjennomføre noen vesentlig endring før tidligst 1.januar Det mest realistiske er at gjennomføringen av denne endringen fullt ut først vil la seg gjøre fra skoleåret Lengden på opplæringen i innføringsklassene Det vanlige er i dag at elevene går i innføringsklassene i 1 år. Arbeidsgruppen har diskutert hvor lang perioden i innføringsklassen bør være. Det som må styre hvor lenge en elev skal gå i innføringsklassen er elevens norskkunnskaper. Arbeidsgruppen mener at elevene bør kartlegges grundig etter at de har gått i innføringsklassen 6 8 måneder. På bakgrunn av kartleggingen kan det avgjøres om eleven skal fortsette eller ikke. Elever bør ikke gå mer enn 1skoleår i innføringsklassene. Kartlegging av norskkunnskapene Dagens regelverk gir minoritetsspråklige elever rett til særskilt norskopplæring og eventuelt tospråklige fagopplæring og morsmålsopplæring til de har tilstrekkelig med kunnskaper til å følge den vanlige opplæringen i norsk og på norsk. I forbindelse med læreplanen Grunnleggende norsk for språklige minoriteter er det utarbeidet kartleggingsverktøy. Sentrale skolemyndigheter forutsetter at kommunene bruker kartleggingsverktøyet. Det er nok i dag 10

11 ulik praksis rundt på skolene i hvor stor grad dette kartleggingsverktøyet er i bruk. Det er en utfordring å styrke skolenes kompetanse til å bruke kartleggingen. Bedre kartlegging vil gi en mer riktig bedre forvaltning av rettighetene til særskilt norskopplæring. På 4-årskontrollen gjennomfører helsestasjonene språkkartleggingen Språk. På bakgrunn av denne kartleggingen kan det, etter samtykke fra foreldrene, bli satt i gang ulike tilbud om språkstimulering i barnehagene. Barnet kan også bli henvist til PPT. Tildeling av flerspråklig assistent i barnehager Det er en utfordring å komme fram til riktige tildelingskriterier når det gjelder tospråklig assistanse. Alle barnehager får ikke tospråklig assistanse og de barnehagene som får slik assistanse får gjerne mindre enn de ønsker. Det er naturlig å tenke at en i stor grad skal prioritere barn som er ny i norsk Minoritetsspråklige barn uten barnehageplass Det er vanskelig å vite hvor mange minoritetsspråkige barn som finnes i kommunen. Arbeidsgruppen regner med at det i dag finnes minoritetsspråklige barn i kommunen som får lite norskspråklig stimulering før de begynner på skolen. En hovedutfordring er å finne disse barna for å kunne gi dem et tilbud med språkstimulering. Arbeidsgruppen har diskutert ulike løsninger for å nå flere minoritetsspråklige førskolebarn med språkstimulerende tilbud. Arbeidsgruppen mener at det beste vil være å øke andelen minoritetsspråklige barn som får plass i ordinære barnehager. I dette arbeidet er tverretatlig kommunalt samarbeid mellom helsestasjonene, FBU og fagstab oppvekst barn og unge viktig. Helsestasjonene sitter i dag på best informasjon om de minoritetsspråklige førskolebarna. Arbeidsgruppen har diskutert tiltak som gratis kjernetid for (minoritetsspråklige) 5-åringer og korttidsbarnehager for minoritetsspråklige barn. Arbeidsgruppen er skeptisk til om disse tiltakene vil ha den ønskede effekten og er mer bekymret for at foreldre vil kunne komme til å trekke barna sine ut av det ordinære barnehagetilbudet for å benytte seg av et mindre pedagogisk gunstig, men økonomisk rimeligere, tilbud. Gruppen regner med at en ordning med ulike former for rimeligere tilbud også vil få store økonomiske konsekvenser for dagens barnehager. En bedre løsning kan være å styrke dagens tilbud av åpne barnehager slik at disse barnehagene i større grad kan bidra med språkstimulering for minoritetsspråklige førskolebarn. Foreldreveiledning Familiene spiller en stor rolle i minoritetsspråklige miljøene. Det er en utfordring å nå foreldrene til minoritetsspråklige barn i førskolealder med informasjon om norske barnehager. Foreldrene trenger ofte veiledning i hvordan de selv kan bidra med språkstimulering. Dette arbeidet krever samarbeid med flere aktører. Helsestasjonene og Sandnes Læringssenter vil være viktige samarbeidspartnere for FBU i dette arbeidet. 11

12 Utvikling av FBU som et ressurssenter for barnehagene og skolene Overføringen av FBU til Oppvekst skole ble begrunnet med et ønske om bedre samordning av det særskilte opplæringstilbudet til minoritetsspråklige med opplæringstilbudet generelt. Etter arbeidsgruppens mening er det store muligheter for å utvikle FBU til et ressurssenter for opplæringen av minoritetsspråklige elever. 19 % av alle 4 åringene i Sandnes har i dag minoritetsspråklig bakgrunn. Selv om vi har hatt minoritetsspråklige elever i Sandnes i mange år, er det arbeidsgruppas oppfatning at skolene ikke er tilstrekkelig forberedt på det relativt store innslaget av elever med minoritetsspråklig bakgrunn som kommer i årene framover. Det vil være behov for en betydelig kompetanseheving for lærergruppen framover. Når vi har egen enhet som FBU, er det mye å tjene på å utvikle ressurssenterfunksjonen. Arbeidsgruppen kan tenke seg at FBU som ressurssenter vil kunne ivareta oppgaver som Ansvar for kjennskap til lover og regelverk for språkstimulering i barnehagen Ansvar for kjennskap til lover og regelverk knyttet til opplæringen til minoritetsspråklige elever Kompetanse på kartlegging av elevenes norskkunnskaper slik at FBU kan veilede skolene Faglig pedagogisk veiledning av barnehager, skoler førskolelærere, assistenter og lærere Bidra i planleggingen av videre- og etterutdanningstiltak for ansatte som arbeider med minoritetsspråklige førskolebarn og elever Opprette et fagpedagogisk bibliotek knyttet til minoritetsspråklige førskolebarn og elever (migrasjonspedagogikk, norsk som andrespråk med mer) Samling av aktuelle barnebøker, lærebøker og andre bøker på aktuelle minoritetsspråk I tillegg vil FBU også ha en rekke forvaltningsoppgaver i Sandnes kommune: Fordeling av ressurser til tospråklig assistanse i barnehagene Fordeling av ressurser til undervisning i særskilt norsk, morsmål, tospråklig fagopplæring (se ovenfor) Fordeling av ressursene til innføringsklassene ved Aspervika og Giske Opprette nye innføringsklasser ved behov Ansvar for tildeling og refusjon knyttet til særskilt norskopplæring for minoritetsspråklige elever på friskoklene Tverrfagig samarbeid med helsestasjonene og Sandnes Læringssenter Samarbeidet med nabokommuner 12

13 Økonomi Språkkartlegging av elever, bl.a. samling av test-/ kartleggingsmateriell mm som finnes for fagfeltet Tilbudene til alle minoritetsspråklige førskolebarn og elever i Sandnes kommune har i 2009 en samlet budsjettramme på I en situasjon med knappe ressurser er det for det første viktig at midlene brukes til tiltak kommunen gjennom lovverket er forpliktet til å gi. For det andre er andre viktig at resursene brukes til de barna og de elvene som trenger mest oppfølging. Utfordringene på dette området er størst innefor skolesektoren. Arbeidsutvalgets forslag 1. Nyankomne minoritetsspråklige elever meldes inn på den nærmeste skolen i henhold til Forskrift for fordeling av elevene på skolene i Sandnes. På den måten sikres tilknytningen til hjemmeskolen. 2. Rektor på hjemmeskolen har ansvaret for å gi foreldre og foresatte den første informasjonen om skoletilbudet i Sandnes. Rektor deler ut søknadsskjema om plass i innføringsklassene. 3. Rektor på hjemmeskolen fatter enkeltvedtak om skoleplassering. Nyankomne minoritetsspråklige elever kan etter søknad gis plass i innføringsklassen på Aspervika (2-7) eller Giske (8-10). 4. Senter for flerspråklige barn og unge (FBU) får et koordineringsansvar for opplæringstilbudet til minoritetsspråklige elever. Koordineringsansvaret innebærer a. Fordeling av ressurser til særskilt norskopplæring ut til skolene b. Forslå tilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever. Opplæringstilbudet til nyankomne elever kan gis som tilbud i eksisterende innføringsklasser, tilbud på hjemmeskolen eller opprettelse av nye innføringsklasser 5. Opplæringstilbudet til minoritetsspråklige elever bør konsentreres om særskilt norskopplæring og tospråklig fagopplæring. Morsmålsopplæring bør bare bli gitt til elever som trenger det. 6. Skolene bør kartlegge minoritetsspråklige elevers norskkunnskaper for å gi et så riktig tilbud som mulig. 7. Elever tildeles normalt ikke plass i innføringsklassene for mer enn 1 skoleår. Elever som når tilstrekkelige gode norskkunnskaper før det er gått 1 år, overføres til hjemmeskolen. Elever i innføringsklasser skal kartlegges etter 6-8 måneder. 8. Lærere som underviser i tospråklig fagopplæring og/eller morsmål skal være tilknyttet Senter for flerspråklige barn og unge. 9. Senter for flerspråklige barn og unge videreutvikles som et ressurssenter for ansatte som arbeider med minoritetsspråklige førskolebarn og elever i grunnskolen. FBU skal videreutvikles til et kompetanse- og veiledningssenter. FBU skal samarbeide aktivt med helsestasjonene, PPT og Sandnes Læringssenter. 13

14 VEDLEGG: Opplæringslovens 2-1 Retten til grunnskoleopplæring gjeld når det er sannsynleg at barnet skal vere i Noreg i meir enn tre månader. Plikta til grunnskoleopplæring byrjar når opphaldet har vart i tre månader. Opplæringsloven 2-8 Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved. Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane. Opplæringsloven 8-1 Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til Opplæringslovens 8-2 Elevane kan delast i grupper etter behov. Gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Organiseringa skal vareta elevane sitt behov for sosialt tilhør. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. 14

15 FORSKRIFT OM FORDELING AV ELEVENE PÅ GRUNNSKOLENE I SANDNES KOMMUNE Vedtatt av Sandnes bystyret , sak nr 157/08 1. Elevene har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest hjemmet. Bestemmende for hva som er nærmest er: Den fysiske avstanden, topografi, om søsken går på den samme skolen, trafikkforhold og kapasitet på skoleanleggene 2. Elevene meldes inn til det som forventes å være den nærmeste skolen, høsten forut for det året eleven fyller 6 år. Rektorene kaller elevene i 1. klasse inn på den skolen som etter de forannevnte kriterier danner grunnlaget for skoletilhørighet. 3. Boområdet Smeaheia, defineres som eget inntaksområde og betjenes av Smeaheia skole jfr. vedlagt kart. 4. Følgende bydeler defineres som egne inntaksområder: Riska, Høle, Figgjo, Sviland og Malmheim, og betjenes av skolene i bydelen. 5. Elevinntak ungdomstrinnet, veiledende inntaksområder 1U Lurahammaren, Giske og Skeiene ungdomsskoler Elevene fra barneskolene; Porsholen, Lura, Trones, Smeaheia, Stangeland, Soma, Sandved og Ganddal. 2U Øygard, Høyland, Bogafjell log Sørbø/Lundehaugen ungdomsskoler Elevene fra barneskolene; Aspervika, Hana, Ganddal, Iglemyr, Austrått, Sørbø, Bogafjell, Buggeland, Sviland og Figgjo. 3U Riska ungdomsskole: Elevene fra barneskolene; Kyrkjevollen og Riskafjorden. 4U Høle ungdomsskole: Elevene fra Høle barneskole. 6. Den enkelte elev gis etter søknad plass ved en annen skole enn den nærmeste, dersom det er ledig kapasitet på den omsøkte skolen. Det forutsettes i slike tilfeller at kommunen ikke belastets med ekstra skyssutgifter. 7. Vedtak om skoleplassering er formalisert til to ganger i løpet av elevenes tid i grunnskolen, - før skolestart i 1. klasse og ved overgang til ungdomsskolen i 8. klasse. I tillegg kommer vedtak forårsaket av flytting / endring av bostedsadresse. Vedtak om skoleplassering er et enkeltvedtak som kan påklages etter forvaltningslovens bestemmelser. Klageinstans er Fylkesmannen i Rogaland. Klagen sendes tjenestevei. Forskriften gjøres gjeldende for fordeling av elevene i 1. og 8. klasse fra skoleåret 2009/

16 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Forskrift til Lov om barnehager). I Rammeplanen s. 29 står det følgende om språkets og morsmålets betydning og hva barnehagen bør vektlegge i sitt arbeid med dette: Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder. Et godt utviklet morsmål er grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Noen barn har sen språkutvikling eller andre språkproblemer. De må få tidlig og god hjelp. En rekke barn har et annet morsmål enn norsk og lærer norsk som andrespråk i barnehagen. Det er viktig at barna blir forstått og får mulighet for å uttrykke seg. Barnehagen må støtte barnet i bruken av sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse. Personalet er viktige som språklige forbilder. Rammeplanen 2006 s. 35 Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal personalet i barnehagen bl.a.: Skape et språkstimulerende miljø for alle barn og oppmuntre til å lytte, samtale og leke med lyd, rim, rytme og fabulere med hjelp av språk og sang. Vise forståelse for betydningen av barns morsmål Oppmuntre barn med to eller flerspråklige bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe dem til å få erfaring som bygger opp deres begrepsforståelse og ordforråd i norsk Skape et miljø hvor barn og voksne daglig opplever spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale, og være seg bevisste hvilke etiske og kulturelle verdier som formidles Rammeplanen s. 30 Barn som tilhører den samiske urbefolkningen, de nasjonale minoritetene og barn fra etniske minoritetskulturer må få støtte i å utvikle sin doble kulturtilhørighet. 16