Statusrapport om kunnskapsnivået for fauna i foreslått nasjonalpark på Varangerhalvøya

Transkript

1 RAPPORT nr Statusrapport om kunnskapsnivået for fauna i foreslått nasjonalpark på Varangerhalvøya Varangerhalvøya Planlagt nasjonalpark Områder med behov for undersøkelser µ PRIORITET høy middels lav ZOOL-4 ZOOL-8 ZOOL-7 ZOOL-5 ZOOL-6 ZOOL-13 ZOOL-15 ZOOL-3 ZOOL-10 ZOOL-16 ZOOL-18 ZOOL-17 ZOOL-14 ZOOL-9 ZOOL-11 ZOOL-12 ZOOL Kilometers ZOOL-2 OMRåDE NAVN PRIORITET ZOOL-1 Skallelvområdet middels ZOOL-2 Falkefjell middels ZOOL-3 Moresvæijohka middels ZOOL-4 Syltefjordelva høy ZOOL-5 Syltefjorden kyst høy ZOOL-6 Skadjaèearru lav ZOOL-7 Rassejohka-Austerdalen middels ZOOL-8 Oterfjellet lav ZOOL-9 Komagdalen, øvre middels ZOOL-10 Røyskattfjellet lav ZOOL-11 Komagdalen, nedre høy ZOOL-12 Bergeby-Jakobselvdalen høy ZOOL-13 Ravddul middels ZOOL-14 Skipskjølen-Kjøltindan lav ZOOL-15 Elvestrandhøgda lav ZOOL-16 Sandfjordelva middels ZOOL-17 Tverrelva middels ZOOL-18 Langryggen-Finnvik lav Mai, 2002 Geir Helge Systad, Karl-Birger Strann NINA Tromsø.

2 RAPPORT fra Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelinga, er en publikasjonsserie som presenterer resultater fra undersøkelser og utredninger som foretas i Miljøvernavdelingas regi. Formålet er blant annet å spre informasjon om miljøvernspørsmål til en videre krets av interesserte. En liste over tidligere rapporter i samme serie er gjengitt bak i rapporten. Flere av rapportene er tilgjengelige på Fylkesmannens hjemmeside, se under Miljøvern på Vi gjør oppmerksom på at forfatterne av rapportene selv er ansvarlige for sine vurderinger og konklusjoner. Henvendelser kan rettes til: Fylkesmannen i Finnmark Miljøvernavdelinga Statens hus 9815 VADSØ Tlf Forsideillustrasjon: NINA Tromsø Opplag: 50 eksemplarer Trykk: Fylkesmannen i Finnmark ISSN

3 Forord I forbindelse med planene om opprettelse av nasjonalpark på Varangerhalvøya, har NINA i Tromsø fått i oppdrag av Fylkesmannen i Finnmark å utarbeide materiell om zoologisk kunnskapsnivå samt foreslå supplerende undersøkelser. Vår kontakt hos Fylkesmannen har vært Ørjan W. Jenssen. Vi takker Fylkesmannen i Finnmark for tilrettelegging av det materiale de har vært i besittelse av. 3

4 Innhold 1 Innledning Områdebeskrivelse Eksisterende kunnskap Varangerhalvøya, Erling Sunde (1990) Syltefjordvassdraget, Reidar Hindrum (1981) Verneverdige myrer og våtmarker i Finnmark, Strann og Nilsen (1996) Naturfaglige verdier i midlertidig vernede vassdrag, Det nasjonale kontaktutvalget for vassdragsreguleringer (1983) Finnmark Naturvern friluftsliv registreringer, Finnmark Fylkeskommune (1978) Gjess i Finnmark - en statusrapport (Gunnar Henriksen 1989, Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen rapport nr. 33 Vadsø) Dverggås og jaktfalk på Nordkalotten (Nordkalottens rapportserie: Rapport nr ) Fjellerke på Varangerhalvøya vest, med tillegg om vadefugl (Strann 1995) Miljøstatus 1993, Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen (Fjellreven i Finnmark, s , Erik Lund) Konklusjoner med anbefaling av supplerende undersøkelser Rovfugl og snøugle Vann- og våtmarksfugl Dverggås og sædgås Fjellrev Anbefaling av områder som bør kartlegges nærmere Referanser...12 Vedlegg 1 Artsliste fugl og pattedyr

5 1 Innledning I Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge (Miljøverndepartementet ) foreslåes opprettelse av nasjonalpark på Varangerhalvøya. Bakgrunnen er ønsket om å sikre et område som kanskje er det mest arktisk pregede naturområdet i Skandinavia. Denne rapporten presenterer det eksisterende kunnskapsnivået for fauna i den foreslåtte nasjonalparken. Arbeidsgrensene for nasjonalparken er gitt av Fylkesmannen i Finnmark. Rapporten baserer seg på skriftlig og noe muntlig informasjon, samt upublisert informasjon innsamlet i forbindelse med andre prosjekter i området. Med basis i informasjonen gitt i rapporten, presenteres et forslag til oppfølgende feltundersøkelser som skal supplere den eksisterende kunnskapen for arbeidsområdet for den planlagte nasjonalparken på Varangerhalvøya. Stedsnavn følger N50-kart. De ulike rapportene kan i blant variere i fra dette, særlig de eldre referansene. Oversikt over forekomster av rødlistede arter er gitt i egen rapport til Fylkesmannen i Finnmark (unntatt offentlighet). 1.1 Områdebeskrivelse Den foreslåtte nasjonalparken på Varangerhalvøya dekker et areal på ca km 2 og berører Nesseby, Vadsø, Vardø og Båtsfjord kommuner. Området dekker de naturgeografiske regionene Øst-Finnmarks kystregion og Finnmarks submaritime bjørk-furuskogsregion (Miljøverndepartementet ). Varangerhalvøya er det mest arktisk pregede naturområdet i Skandinavia, og har en særegen gold og urørt atmosfære.varangerhalvøya er som et enormt, velvet skjold ut mot Nordishavet. Fra Varangerfjorden på innsiden stiger landet nærmest umerkelig mot Langryggen, Kjøltindan og Skipskjølen, alle navn som forteller noe om terrenget. (fra Fjellnorge, fra Trollheimen til Svalbard s , Lauritzen og Ryvarden 2001). Områdene langs Varangerfjorden i sør er skogkledd med fjellbjørk. Som beskrevet i Norges Nasjonalparker (Ryvarden 1997), stiger landet langsomt nordover og ender i noe av det mest arktiske terrenget vi har på fastlandet i Norge. Jakobselvdalen er vid med store myr- og vierkrattområder ovenfor skogbeltet. Komagdalen i øst er arktisk preget, med vide, grunne bekker og elver i lange loner og større myrpartier omgitt av slake heier. Langs elvene er det lave vierkratt. Syltefjorddalen er frodig med fjellbjørk og vierkratt et godt stykke oppover mot Oardu. Dalene i nordøst er forrevne og arktisk preget. Store områder er skogløse, og dekket av hei, vidstrakte myrer og blokkhav. Nord for linjen Komagdalen-Trollfjorden er det innslag av dolomitt i berggrunnen, som gir gode forhold for plantelivet (Karlsen og Johansen 2001). 5

6 2 Eksisterende kunnskap Under følger funn fra det planlagte nasjonalparkområdet med vekt på forekomster av hekkende fugl og forekomster av fjellrev. 2.1 Varangerhalvøya, Erling Sunde (1990) Under kapittelet snøugle, jaktfalk og fjellrev på Varangervidda i lemenåret beskriver forfatteren en kraftig oppsving av disse artene i den forbindelse, som trekker ned mot kysten og ut på nesene i vinterhalvåret. Ingen nærmere stedfestelse av hekkelokaliteter, men det nevnes at hekkeplassene langs kysten er oppgitt. 2.2 Syltefjordvassdraget, Reidar Hindrum (1981) En del data om tettheter og sammensetning, primært av spurvefuglbestandene, i Syltefjordvassdraget. Over skoggrensen forekommer lappiplerke tallrikt, samt temmincksnipe vanlig ved Oardu. Generell informasjon om rovfugl, men ikke nærmere stedfestet. 2.3 Verneverdige myrer og våtmarker i Finnmark, Strann og Nilsen (1996) Område nr. 16 osken, Nesseby kommune: Nasjonalt verneverdig myrområde med 56 registrerte fuglearter. Av våtmarksfugl kan nevnes rødlistede arter som storlom og smålom, sangsvane og sædgås (hekking ikke påvist), havelle (vanlig hekkefugl, men også myteområde), bergand og stjertand (relativt vanlige hekkefugl), svartand og sjøorre (fåtallige, usikker hekkestatus). 12 vaderarter er påvist, med relativt høye tettheter. 20 spurvefuglarter ble registrert. Område nr.17: Oarddojávri Jakobselvkroken, Vadsø kommune: Regional verneverdi med hekkende smålom og storlom, noe sædgås sees, mens bergand er vanlig hekkefugl. 10 vadefuglarter er registrert med 50 territorier. 13 vanlige spurvefuglarter for denne terrengtypen er registrert. 2.4 Naturfaglige verdier i midlertidig vernede vassdrag, Det nasjonale kontaktutvalget for vassdragsreguleringer (1983) Objekt nr. 204: Julelvvassdraget har en del sjeldne arter av fugl. I Hanadalen ligger en større viersump av stor ornitologisk interesse. Verneklasse 3 for vassdraget. Området faller ikke inn under den foreslåtte avgrensningen av nasjonalparken. Objekt nr. 205: I Syltefjordvassdraget framheves den isolerte men svært produktive bjørke- og høgstaudevierskogen langs nedre delen av elva med et individrikt og mangfoldig fugleliv. Rike ande- og vadefuglområder i øvre deler av vassdraget. Verdien i vassdraget er større enn vassdrag som Sandfjordelva, Tverrelva til Persfjord og Komagelva, som er varig vernet. Verneklasse 1. Store deler av vassdraget faller innenfor den foreslåtte avgrensningen av nasjonalparken. 2.5 Finnmark Naturvern friluftsliv registreringer, Finnmark Fylkeskommune (1978) Komagdalen innehar flere truede og sjeldne arter, bl.a. har området ennå en liten bestand av fjellrev. Oter er ganske vanlig. Området er viktig for innvandring av nordøstlige, dels arktiske arter av fugl og insekter. Jakobselvdalen har representert en rekke forskjellige samfunn fra bjørkeskogsfauna, vierkratt- og lyngfauna, myr- og sumpmarksfauna til utpreget høyfjellsfauna. Dalen er rik på virvelløse dyregrupper. 11 registerte vadearter. Karakterarter er heilo, grønnstilk, 6

7 lappspove, småspove og svømmesnipe. Fjellvåk og fjelljo, lappmeis og lappspurv er vanlige. Bergebydalen innehar 5 vadefuglarter. (Deler av dalen faller utenfor den foreslåtte avgrensningen av nasjonalparken.) 2.6 Gjess i Finnmark - en statusrapport (Gunnar Henriksen 1989, Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen rapport nr. 33 Vadsø) Dverggås var vanligste gåseart ennå i Arten hekket i høyereliggende strøk på Varangerhalvøya, opp til 400 m o.h. og særlig rundt Falkefjellet, ute på ganske tørre gressmyrer (Haftorn 1971). Under følger en tabell over interessante forekomster beskrevet i rapporten. Tabell 1. Forekomster av gjess på Varangerhalvøya. Nesseby Diergi : (myting? A. Ørjebu pers.med. 1989) kommune 5-15 sædgås høst sept: 3stk sept: 5 stk Bergebydalen sædgås Lappmeisen nr osken 1985: dverggås 1987: 1 sommer 21.06, 1 sommer (Lorentsen et al 1987) Vadsø kommune Flere sommerobservasjoner av sædgås på 70- og 80-tallet, opp i 17 (Skallelv 4.juni 1981) Falkgården sørvest 1 dverggås 30.juni (Lappmeisen nr , s. 17) Vardø kommune Båtsfjord kommune 20 sædgås sædgås Diverse høstobservasjoner i diverse kartblad, flest i kartblad Forekomstene er utenfor de foreslåtte grensene til nasjonalparken. 2.7 Dverggås og jaktfalk på Nordkalotten (Nordkalottens rapportserie: Rapport nr ) Hekkeområde for dverggås på sørlige områder av Varangerhalvøya, Nesseby og Vadsø kommuner. Hekkeplassene ligger som regel ved fuktige myrer i vierregionen, i mosaikklandskap som er rike på vann og stilleflytende partier. Ingen stedfestelse av jaktfalklokaliteter. 2.8 Fjellerke på Varangerhalvøya vest, med tillegg om vadefugl (Strann 1995) Alle områdene ligger vest for grensen, men kan være representativ for områdene lenger øst. Rapporten omhandler vadere og fjellerke, uten større overføringsverdi til den foreslåtte nasjonalparken. 7

8 2.9 Miljøstatus 1993, Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen (Fjellreven i Finnmark, s , Erik Lund) Fjellrevhi funnet på flere lokaliteter sør, nord og vest på Varangerhalvøya. 8

9 3 Konklusjoner med anbefaling av supplerende undersøkelser 3.1 Rovfugl og snøugle Det forekommer en opplysning om hekkende rovfugl ved Falkegårdsvannet som bør undersøkes. Forekomster av snøugle bør kartlegges i Falkefjellsområdet og områdene nord og øst for dette. Forekomster av klippehekkende rovfugl bør kartlegges langs kyststrekningen som faller innefor den foreslåtte nasjonalparkgrensen, samt i dalene mellom Syltefjord og Persfjorden. 3.2 Vann- og våtmarksfugl Rike forekomster av lomer og ender finnes i området mellom Bergebyelva og Jakobselva, og oppover Jakobselvdalen. Forekomster ellers på Varangerhalvøya, som vannene innenfor Krampenes, ligger utenfor den foreslåtte avgrensningen. Komagdalen har også en del vann og myrområder som bør undersøkes med henblikk på hekkende lomer, gjess og ender. 3.3 Dverggås og sædgås Hekkeområdene for dverggås på Varangerhalvøya er svært viktige i vernesammenheng. Arten er truet i Norden. Myteområdene innen parken bør i tillegg beskyttes. Kunnskapene om arten på Varangerhalvøya er noe fragmentert, men det er neppe oversett større forekomster. Arten hekker sannsynligvis spredt fra Varangerbotn til Vadsø over skogrensa. Området mellom Bergebyelva og Jakobselva og et område sør for Falkegårdsfjellet peker seg ut. Disse områdene bør befares i denne sammenhengen. osken kan være et fast myteområde for dverggås. Dette bør undersøkes nærmere. Bestanden av sædgås bør kartlegges på et generelt grunnlag. Arbeidet kan kombineres med undersøkelsene som bør gjøres på dverggås. 3.4 Fjellrev Opplysninger fra følgende kilder er behandlet i rapporten: Miljøstatus 1993 (Fylkesmannen i Finnmark 1993), Varangerhalvøya (Erling Sunde 1990), Finnmark Naturvern friluftsliv registreringer (Finnmark Fylkeskommune 1978), samt data fra naturbasen. Forekomster av fjellrev finnes flere plasser på Varangerhalvøya (Naturbasen). Registrerte forekomster ligger i et belte over tregrensen fra Jakobselvdalen til Persfjorden. Hi er ikke registrert i de indre delene av Varangerhalvøya, men det er usikkert om det skyldes manglende undersøkelser. 3.5 Anbefaling av områder som bør kartlegges nærmere Områder som, med bakgrunn i eksisterende kunnskap, anbefales nærmere kartlagt er oppgitt i tabell 3. 9

10 Tabell 2. Områder som anbefales kartlagt. Se figur 2 for geografisk avgrensing av områdene. Beliggenhet Område Prioritet Undersøkelse av: Skallelvområdet ZOOL-1 middels Falkefjell ZOOL-2 middels Dverggås, annen våtmarksfugl, vadere Rovfugl (Falkegårdsvann) (snøugle) Moresvæijohka ZOOL-3 middels Rovfugl Syltefjordelva ZOOL-4 høy Rovfugl Syltefjorden kyst ZOOL-5 høy Rovfugl Skadja earru ZOOL-6 lav Rassejohka-Austerdalen ZOOL-7 middels Rovfugl Oterfjellet ZOOL-8 lav Komagdalen, øvre ZOOL-9 middels Vadere (våtmarksfugl) Røyskattfjellet ZOOL-10 lav Komagdalen, nedre ZOOL-11 høy Våtmarksfugl: Dverggås, sædgås, lomer og ender, vadere Bergeby-Jakobselvdalen ZOOL-12 høy Våtmarksfugl: Dverggås, sædgås, lomer og ender, vadere Ravddul ZOOL-13 middels Rovfugl, vadere Skipskjølen-Kjøltindan ZOOL-14 lav Elvestrandhøgda ZOOL-15 lav Sandfjordelva ZOOL-16 middels Rovfugl Tverrelva ZOOL-17 middels Vadere Langryggen-Finnvik ZOOL-18 lav 10

11 Figur 2. Kart over områder som anbefales å undersøkes nærmere. Sirklene dekker tidligere funn av hekkende rovfugl. Områdene er beskrevet i tabell 2. Varangerhalvøya Planlagt nasjonalpark Områder med behov for undersøkelser µ PRIORITET høy middels lav ZOOL-4 ZOOL-8 ZOOL-7 ZOOL-5 ZOOL-6 ZOOL-13 ZOOL-15 ZOOL-3 ZOOL-10 ZOOL-16 ZOOL-18 ZOOL-17 ZOOL-14 ZOOL-9 ZOOL-11 ZOOL-12 ZOOL Kilometers ZOOL-2 OMRåDE NAVN PRIORITET ZOOL-1 Skallelvområdet middels ZOOL-2 Falkefjell middels ZOOL-3 Moresvæijohka middels ZOOL-4 Syltefjordelva høy ZOOL-5 Syltefjorden kyst høy ZOOL-6 Skadjaèearru lav ZOOL-7 Rassejohka-Austerdalen middels ZOOL-8 Oterfjellet lav ZOOL-9 Komagdalen, øvre middels ZOOL-10 Røyskattfjellet lav ZOOL-11 Komagdalen, nedre høy ZOOL-12 Bergeby-Jakobselvdalen høy ZOOL-13 Ravddul middels ZOOL-14 Skipskjølen-Kjøltindan lav ZOOL-15 Elvestrandhøgda lav ZOOL-16 Sandfjordelva middels ZOOL-17 Tverrelva middels ZOOL-18 Langryggen-Finnvik lav 11

12 4 Referanser Strann, Karl-Birger Fjellerke på Varangerhalvøya vest, med tillegg om vaderfugl. Stensil Fylkesmannen i Finnmark. Anonymus Dverggås og Jaktfalk på Nordkalotten. Nordkalottens rapportserie: Rapport nr Anonymus Naturfaglige verdier i midlertidig vernede vassdrag. Det nasjonale kontaktutvalget for vassdragsreguleringer rapport nr. 3, Oslo Bjørn, T.-H Oteren i Finnmark en kartlegging av oterbestanden i Finnmark ved bruk av sportegnmetoden. Rapport nr Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen. Direktoratet for naturforvaltning Nasjonal rødliste for truede arter i Norge DNrapport 3: Eie, J.A., Faugli, P.E., Aabel, J Elver og vann. Vern av norske vassdrag. Grøndahl Dreyer / Norges vassdrag og energivesen. Oslo. Finnmark Fylkeskommune 1978.Finnmark Naturvern friluftsliv registreringer stensil Finnmark Fylkeskommune Frantzen, B. og Bakken, V Fugler i Finnmark Litteratur fra 1694 til Norsk Ornitologisk Forening avd. Finnmark. Valdres Gjershaug, J.O., Thingstad, P.G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red) Norsk Fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu. Henriksen, Gunnar Gjess i Finnmark - en statusrapport. Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen rapport nr. 33 Vadsø. Hindrum, Reidar Syltefjordvassdraget. Tromura nr. 17 Lauritzen, P.R. & Ryvarden, L Fjell-Norge. Bind 3. Fra Trollheimen til Svalbard. Gyldendal. Oslo. Lund, Erik Fjellreven i Finnmark. i Miljøstatus 1993, Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen s Miljøverndepartementet Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge. Stortingsmelding nr s. NOU 1991a. Verneplan for vassdrag IV. Norges offentlige utredninger 1991: 12 A. 151 s. NOU 1991b. Verneplan for vassdrag IV. Norges offentlige utredninger 1991: 12 B. 371 s. Ryvarden, L Norges nasjonalparker. Universitetsforlaget. Oslo. 199 s. 12

13 Strann, Karl Birger og Stein Ø. Nilsen Verneverdige myrer og våtmarker i Finnmark. Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen, Rapp. nr Sunde, Erling Varangerhalvøya, Fritt Forlag Finnmark

14 Vedlegg 1 Artsliste fugl og pattedyr Faunistisk artsliste for planlagt nasjonalpark på Varangerhalvøya, fordelt på kommuner. Noen forekomster kan være registrert utenfor grensen til den planlagte nasjonalparken, da rutene dekker 10*10 km. Rutene for jaktfalk, kongeørn, havørn, snøugle og dverggås er 50*50 km. Rødlistestatus følger DNs kategorier. Observasjonene refererer til Norsk hekkefuglatlas (Gjershaug 1994). Norsk navn Vitenskapelig navn Rødlistestatus98 Norsk ansvarsart Båtsfjord Nesseby Vadsø Vardø Storlom Gavia arctica DC Smålom Gavia stellata DC 3 3 Toppskarv Phalacrocorax aristotelis AE 1 Storskarv Phalacrocorax carbo AE 2 Sangsvane Cygnus cygnus R 1 Sædgås Anser fabalis DC 2 1 Dverggås Anser erythropus E 1 1 Gravand Tadorna tadorna 1 Stjertand Anas acuta R 2 2 Stokkand Anas platyrhynchos 4 1 Brunnakke Anas penelope Krikkand Anas crecca Toppand Aythya fuligula 1 2 Bergand Aythya marila DM 1 3 Kvinand Bucephala clangula Sjøorre Melanitta fusca DM Svartand Melanitta nigra DM 2 2 Havelle Clangula hyemalis DM Ærfugl Somateria mollissima Laksand Mergus merganser Siland Mergus serrator AE Lappfiskand Mergus albellus R 1 Havørn Haliaeetus albicilla DC AE Kongeørn Aquila chrysaetos R

15 Norsk navn Vitenskapelig navn Rødlistestatus98 Norsk ansvarsart Båtsfjord Nesseby Vadsø Vardø Fjellvåk Buteo lagopus Vandrefalk Falco peregrinus V 1 1 Dvergfalk Falco colombarius Jaktfalk Falco rusticolus V AE 2 1 Lirype Lagopus lagopus Fjellrype Lagopus mutus AE Tjeld Haematopus ostralegus Heilo Pluvialis apricaria Sandlo Charadrius hiaticula Boltit Charadrius morinellus 1 3 Kvartbekkasin Lymnocryptes minimus 1 Enkeltbekkasin Gallinago gallinago Brushane Philomachus pugnax Steinvender Arenaria interpres Storspove Numenius arquata 1 1 Småspove Numenius phaeopus 2 5 Lappspove Limosa lapponica AE Rødstilk Tringa totanus AE Gluttsnipe Tringa nebularia 1 Sotsnipe Tringa erythropus Grønnstilk Tringa glareola Strandsnipe Actits hypoleuca Temmincksnipe Calidris temminckii Dvergsnipe Calidris minuta Myrsnipe Calidris alpina AE Fjæreplytt Calidris maritima AE Svømmesnipe Phalaropus lobatus Teist Cepphus grylle DM Lunde Fratercula arctica DC AE 1 Tyvjo Stercorarius parasiticus Fjelljo Stercorarius longicaudus Krykkje Rissa tridactyla AE 1 1 Svartbak Larus marinus AE

16 Norsk navn Vitenskapelig navn Rødlistestatus98 Norsk ansvarsart Båtsfjord Nesseby Vadsø Vardø Gråmåke Larus argentatus Fiskemåke Larus canus Hettemåke Larus ridibundus 1 Dvergmåke Larus minutus 1 Rødnebbterne Sterna paradisea Gjøk Cuculus canorus 1 Snøugle Nyctea scandiaca V 1 Jordugle Asio flammeus 1 1 Haukugle Surnia ulula 1 Vendehals Jynx torquilla V 1 Sanglerke Alauda arvensis Fjellerke Eremophila alpestris V Sandsvale Riparia riparia 1 1 Taksvale Delichon urbica 1 1 Låvesvale Hirundo rustica 1 Heipiplerke Anthus pratensis Lappiplerke Anthus cervinus Skjærpiplerke Anthus petrosus AE 2 Trepiplerke Anthus trivialis 4 1 Linerle Motacilla alba Gulerle Motacilla flava 1 Varsler Lanius excubitor 1 Stær Sturnus vulgaris 1 1 Skjære Pica pica Kråke Corvus corone cornix Ravn Corvus corax Fossekall Cincluc cinclus 5 2 Jernspurv Prunella modularis Svarthvit fluesnapper Ficedula hypoleuca 1 1 Lappsanger Phylloscopus borealis 1 Gransanger Phylloscopus collybita Løvsanger Phylloscopus trochilus Sivsanger Acrocephalus schoenobaenus

17 Norsk navn Vitenskapelig navn Rødlistestatus98 Norsk ansvarsart Båtsfjord Nesseby Vadsø Vardø Hagesanger Sylvia borin 1 Blåstrupe Luscinia svecica Rødstjert Phoenicurus phoenicurus 1 Steinskvett Oenanthe oenanthe Gråtrost Turdus pilaris Rødvingetrost Turdus iliacus Ringtrost Turdus torquatus 1 1 Måltrost Turdus philomelos 1 1 Lappmeis Parus cinctus 2 Blåmeis Parus caeruleus 1 Granmeis Parus montanus 3 2 Gråspurv Passer domesticus 1 2 Pilfink Passer montanus 1 Bjørkefink Fringilla montifringilla Grønnfink Carduelis chloris 1 Gråsisik Carduelis flammea flammea Bergirisk Carduelis flavirostris AE Polarsisik Carduelis hornemanni Sivspurv Emberiza schoeniclus Lappspurv Calcarius lapponicus Snøspurv Plectrophenax nivialis Antall rødlistearter Antall reg. rødliste Antall ansvarsarter Antall reg. ansvarsarter Antall registreringer Antall arter

18 Hittil utkommet i samme serie 1 (1983) Ornitologiske registreringer på Finnmarksvidda (1983) Næringsøkologi og bestandsforhold hos laksand (Mergus merganser) i Tanamunningen, Finnmark. 3 (1983) Silo- og gjødselkontroll i Tverrelvdalen og Mattisdalen i Alta kommune. 4 (1983) Vannforurensningssituasjonen i Pasvikelva, Sør-Varanger kommune, (1984) Fiskeribiologiske registreringer i Pasvikvassdraget sommeren (1984) Andefuglundersøkelser og jakt i Kautokeino våren (1984) Laks- og innlandsfiske i Finnmark En spørreundersøkelse blant de som løste fisketrygd i Finnmark. 8 (1984) Forurensninger fra jordbruket. Brukskontroll i Karasjok og Tana, (1985) Bruken av Pasvikvassdraget. En spørreundersøkelse om fisket i (1985) Ornitologiske registreringer i indre Finnmark, 1983 og (1985) Verneverdig havstrandvegetasjon - Tanamunningen, Tana kommune og Neiden - Munkefjord, Sør-Varanger kommune. 12 (1985) Kvikksølv i vann, botnsedimenter og fisk fra Pasvikvassdraget. 13 (1985) Verneverdige strandområder i Finnmark. 14 (1986) Fiskeribiologiske etterundersøkelser av Adamsfjordreguleringen, Lebesby kommune. 15 (1986) Fiskeribiologiske etterundersøkelser av Porsareguleringen, Kvalsund kommune. 16 (1986) Fiskeribiologiske etterundersøkelser av Gandvikreguleringen, Gandvik- og Gallokvassdraget, Nesseby og Sør-Varanger kommuner. 17 (1986) Vilthensyn i skogbruket i Pasvik, Sør- Varanger. 18 (1986) Fangst av laks i Tanavassdraget (1987) Norsk/Sovjetisk møte om miljøvern i felles grenseområder. 20 (1987) Utlendingers fritidsfiske i Finnmark. 21 (1987) Fiskeribiologiske undersøkelser i Neidenvassdraget (1987) Selinvasjonen i Finnmark i (1987) En effektstudie av laksetrappene i Finnmark. 24 (1987) Elgbestanden i Sør-Varanger. 25 (1987) Rovdyr på Kola. 26 (1987) Utsettinger av ørret i Pasvikelva (1988) Vilthensyn i skogbruket i Vest-Finnmark. 28 (1989) Vernede og verneverdige områder i Finnmark. 29 (1989) Reinøya naturreservat, Vardø kommune. 30 (1989) Fiskeribiologiske undersøkelser i Neidenvassdraget (1989) Viltskader på matfiskanlegg i Finnmark. 32 (1989) Fiskeribiologiske undersøkelser i Strandelvvassdraget i perioden (1989) Gjess i Finnmark - en statusrapport. 34 (1989) Flerbruksplan for Tanavassdraget. 35 (1990) Laks til alle - alle til lags? 36 (1990) Forvaltningsplan for Stabbursdalen nasjonalpark. 37 (1990) Forvaltningsplan for Øvre Pasvik nasjonalpark. 38 (1990) Overvåking av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Finnmark fylke i Miljøstatus 1991, Finnmark. Rapport ISSN: Overvåking av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i vassdrag ved Tanafjorden i Finnmark Prøvefiske i Pasvikelva, Sør-Varanger kommune, sommeren Konflikter mellom ørn og tamrein i Finnmark Elgtrekk og reingjerder Prosjekt fjellrype Miljøstatus Verneinteresser i oljevernberedskapen i Finnmark Fiskeribiologiske undersøkelser i Neidenvassdraget Flerbruksplan for Neidenvassdraget Elgtrekket i Pasvik Vernede og verneverdige områder i Finnmark Steinkobbe og havert i Finnmark Deanu cazádaga Lotnolasealáhusplána Miljøstatus Flerbruksskogbruket i Pasvik Fiskeribiologiske undersøkelser i Neidenvassdraget Handlingsplan for friluftsliv i Finnmark - høringsutkast Kultiveringsplan for innlandsfisk og anadrome laksefisk i Finnmark Store rovdyr i Finnmark i en oppsummering Miljøstatus Avfall og slam i Finnmark Prosjekt gode sjøresipienter: Forurensningstilstanden i havner og fjorder i Finnmark Rik lauvskog i Finnmark Store rovdyr i Finnmark en oppsummering Fiskeribiologiske undersøkelser i Neidenvassdraget i Handlingsplan for friluftslivet i Finnmark Naturvern på Kolahalvøya Store rovdyr i Finnmark - en oppsummering Konflikter mellom kystsel og laksefiske i Tanaelva og Tanafjorden Verneverdige myrer og våtmarker i Finnmark Flerbruksplan for Pasvikvassdraget Stabbursdalen og gaissene - botaniske undersøkelser Varangerhalvøya - botanisk befaring på den sentrale delen Hvitfinnet steinulke en trussel for laksen i Tanavassdraget Undersøkelser av vannkvalitet i Tverrelva, Altaelva, Kautokeinoelva, Brennelva og Pasvikelva Oteren i Finnmark. En kartlegging av oterbestanden i Finnmark ved bruk av sportegnmetoden Forvaltningsplan for bjørn, jerv, gaupe, ulv og kongeørn i Finnmark Guovžža, geatkki, albasa, gumpe ja goaskima hálddašanplána Finnmárkkus Kongeørnregistreringer i Finnmark Bjørnen i Sør-Varanger. Statusrapport. Meldinger og registreringer Reinøya i Vardø. Vurdering av effekt av sauebeite med tillegg: floraliste for Reinøya. Foreløpig versjon.