Innkalling til styreseminar/styremøte i styret for Helse Møre og Romsdal HF 28. og 29. mai 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innkalling til styreseminar/styremøte i styret for Helse Møre og Romsdal HF 28. og 29. mai 2013"

Transkript

1 Til medlemmene i Styret for Helse Møre og Romsdal HF Vår ref.: 2013/23 GEN Dykkar ref.: Dato: Innkalling til styreseminar/styremøte i styret for Helse Møre og Romsdal HF 28. og 29. mai 2013 Vi kallar med dette inn til Styreseminar/styremøte tirsdag 28. og onsdag 29. mai 2013 Rica Seilet Hotel, Molde Tirsdag 28. mai: kl : Oppmøte på Rica Seilet Hotel felles lunsj kl : Oppstart styreseminar kl : Felles middag på hotellet Onsdag 29. mai: kl : Styremøte med behandling av saker møterom på Rica Seilet Hotel Det er reservert hotellrom til styremedlemmer som ikkje er frå Molde på Rica Seilet Hotel, Molde. Dersom nokon av dykk ikkje ønskjer rom på hotellet, ber vi om å få tilbakemelding om det. Sakliste og saksframlegg blir lagt ut på styreadministrasjon. Eventuelt forfall skal meldast til Helse Møre og Romsdal HF telefon Vi ønskjer alle vel møtt. John Harry Kvalshaug styreleiar sign Kopi: Varamedlemmene Hanne-Lilian Søvik, Brukarutvalet Astrid J. Eidsvik adm. direktør Telefon: Molde/Kristiansund: Ålesund: Volda: Postadresse: E post: Postboks Ålesund mr.no Internett: mr.no Org.nr.:

2 SAKLISTE TIL STYREMØTE onsdag 29. mai 2013, kl Rica Seilet Hotel, Molde Saker til behandling: Sak 2013/23 Godkjenning av innkalling og sakliste. Underskrift av protokoll nr. nr. 03/13 frå møte (utan saksframlegg) Sak 2013/24 Orienteringssaker Sak 2013/25 Langtidsbudsjett Helse Møre og Romsdal Sak 2013/26 Statusrapportering pr. 30. april Aktivitet - Økonomi og Kvalitet Sak 2013/27 Revidert styreinstruks for Styret i Helse Møre og Romsdal HF Sak 2013/28 Presisering av geografi for tomtealternativer - Nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal Sak 2013/29 Styringsdokument rapportering 1. tertial Sak 2013/30 Integrering av rusinstitusjonar i Helse Møre og Romsdal Sak 2013/31 Brukarutvalets time Sak 2013/32 Eventuelt Sak 2013/33 Godkjenning av protokoll nr. 04/13 frå møte

3 Saksframlegg Orienteringssaker Saksnr Utvalsnamn Møtedato Sak 2013/24 Styret for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Gunn Elin Nygård Arkivreferanse: 2013/28 Forslag til vedtak: Styret for Helse Møre og Romsdal HF tek orienteringssakene til orientering. Ålesund, 23. mai 2013 Astrid J. Eidsvik adm. direktør Vedlegg:

4 2 Saksutgreiing: Følgjande saker blir lagt fram til orientering for styret i styremøte : 1. Brev frå Helse Midt-Norge RHF, datert , vedrørande tidligfaseveileder i sykehusprosjektet - avklaring av lokaliseringsval nytt akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal 2. Melding om uønska hendingar (3- meldingar) v/kommunikasjonsdirektør Trine Kvalheim 3. Oppfølging av vaktsamarbeidet mellom Molde og Kristiansund muntleg orientering ved fagdirektør Odd Veddeng 4. Styrets erklæring om fastsetting av lønn og anna godtgjersle til leiande tilsette - note 5 5. Årsrapport GTT Samhandlingskonferansen i Møre og Romsdal Helsetilsynet Tilsynsmelding Lederavis nr Pasientsikkerhetskampanjen 9. Oppfølging av styresaker status til styremøte Revisors beretning for Styret for Helse Midt-Norge RHF - Protokoll frå møta og Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF - Protokoll frå møte (blir lagt fram i møtet) 13. Arbeidsmiljøutvalet for Helse Møre og Romsdal HF - Protokoll frå møte (blir lagt fram i møtet)

5 HELSE MIDT-NORGE Besøksadresse: Postadresse: Telefon: Strandvn. 1 Postboks 464 Telefaks: Stjørdal 7501 Stjørdal Org.nr Helse Møre og Romsdal HF Postboks ÅLESUND Att. Astrid Eidsvik o* HELSE MØRE OG ROMSDAL HF 1 6 APR 2013 Dato: J.nr.:a0i ^.^.,i... Saksbcl^, n ^......, d^.^._... Kop;:i^i( Vår ref. Deresref. Saksbehandler Dato 2013/ / / /2013 Nils Arne Bjordal, ERE Tidligfaseveileder i sykehusprosjekter - avklaring av lokaliseringsval nytt akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal Vi viser til Deres brev av og samtaler om samme sak. "Tidligfaseveilederen" beskriver og gir anbefalinger om hvordan planprosessen for investeringsprosjekter i helseforetakene bør gjennomføres. Veilederen bygger bl.a. på brev fra Helsedepartementet datert "Beslutning om og gjennomføring av investeringsprosjekter i de regionale helseforetakene". I brev av beskrives bl.a. organiseringen av beslutningsprosessen forbundet med store byggetiltak og Helse og omsorgsdepartementet ber om at de regionale helseforetakene har særlig årvåkenhet omkring organiseringen av prosessene for store byggeprosjekter med sikte på å unngå å sette i gang omfattende prosesser/planleggingsarbeider som det senere av økonomiske eller helsefaglige grunner viser seg urealistisk eller ikke ønskelig å gjennomføre. Videre påpekes det at en i tidlige faser gir rom for "idesøk", skissering av alternative utviklingsløp for investeringer mv. Hensikten med en suksessiv avklaring av bygningsmessige alternativ gjennom en idefase og konseptfase er å sørge for at relevante alternativ blir tilfredsstillende belyst med minst mulig innsats /ressursbruk. Tidligfaseveilederen omhandler ikke planprosessen i medhold av plan og bygningsloven herunder avklaring av tomtemessige forhold og behandling av byggetiltak. Når det gjelder lokaliseringsvalg for nytt akuttsykehus i Nordmøre og Romsdal har helseforetaket lagt føringer for innen hvilket område det er aktuelt å legge sykehuset ut i fra en helsefaglig vurdering. Videre forutsettes det at helseforetaket stiller krav til tomt i forbindelse med det felles planprogrammet som vil legges til grunn for utredning av tomtealternativer gjennom kommuneplanprosessen i de aktuelle kommune og da i medhold av plan og bygningsloven. Vi vil foreslå at en parallelt med utredning av tomt i de aktuelle kommunene i "idefasen" utreder om akuttsykehuset skal ha poliklinikk/dagbehandling og psykiatriske sengeposter. I og med at tomtevalg og dimensjonering/funksjonsinnhold kan ha en viss sammenheng vil vi foreslå at disse utredningene gis en samlet behandling i styrene, dvs. at helseforetaket tar beslutning om tomtevalg samtidig med behandling av idefasen.

6 Deretter vil vi foreslå at en i "konseptfasen" utarbeider program og skisseprosjekt på den valgte tomten og at alternative løsninger belyses gjennom utarbeidelse av skisseprosjekt evt. gjennom en arkitektkonkurranse. Vi vil foreslå at en vurderer nærmere om en bør gjennomføre en kvalitetssikring av arbeidet før beslutning fattes om tomt/funksjonsinnhold (beslutningspunkt "B2") da denne beslutningen er av særlig stor allmenn interesse og med betydelige konsekvenser for det videre arbeidet. Den forutsatte kvalitetssikringen i konseptfasen bør da kunne bli noe enklere da den vil omfatte program og skisseprosjekt med kostnader. Med vennlig hilsen Daniel Håga <V 1,0^'(^/ Administrerende direktør Torb/ø ` anvik Side 2

7 Publisering melding om uønska hendingar Oppstartdato 1. Juni 2013

8 Kva er uønska hendingar/3-3 meldingar Spesialisthelsetjenesten er pålagt å melde frå om uønskede hendingar knytt til pasientskade Gjeld hendingar som har ført til, eller kunne ha ført til, betydelig personskade. (Lov om spesialisthelsetjenesten 3-3) Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalet (KPU) handsamer alle meldte skader. Skader med alvorlighetsgrad på 3 og 4 (skala frå 1 til 4) blir meldt vidare til Kunnskapssenteret (nasjonalt)

9

10 Kvifor? Auka openheit Syne at vi tar pasientskader alvorlig, arbeider for å forbetre oss og ønsker å lære av eigne feil Syne at vårt mål er å gjere pasientane friskare, men at det er risiko knytta til det å vere sjuk Pålagt av RHF`et å gjere dette i 2013

11 Framgangsmåte Fagavdelinga lagar utkast til meldingane (utg.pkt. i referat frå KPU) Gjeld kun hendingar med moderat eller betydelig konsekvens (grad 3 og 4) Unntak er sjølvmord og meldingar som er særs vanskelege å anonymisere Minst mogeleg av forhistoria skal omtalast Forkorte og vaske tekst ( venstre nyre blir ei nyre etc.) Fornorske uttrykk Ikkje oppgi alder (nytte «eldre» og «born» der det er relevant) Unngå profesjonsnavn om det ikkje er relevant Arbeidsutvalet for KPU er redaksjonsutval og godkjenn meldinga Kommunikasjonsavd. publiserar på Internett Dato for offentleggjering er ikkje den same som dato for hendinga

12 Oppbygging av meldinga Beskrive hendinga Konsekvensar for pasienten Avdelinga si vurdering og læringstiltak KPU si vurdering av hendinga og læringstiltak som er satt i verk

13 Erfaringer frå andre føretak Talet på meldingar internt har ikkje gått ned Sakene presenterast fortsatt i media Fakta kjem betre fram Presenterast no kjølegare Færre saker der pasient eller pårørande står fram

14 Vi legg meldingane på same stad på internett som ST. Olav:

15

16

17 Vi fortset med eigne læringshistorier på intranett:

18 Notat Til: Styret for Helse Møre og Romsdal HF Frå: Personaldirektør Olav Finnøy Dato: Kopi: Ref: Emne: Styrets erklæring om fastsetting av lønn og anna godtgjersle til leiande tilsette Lønn og andre godtgjeringar for leiande tilsette i 2012 Rusbehandling Midt-Norge HF definerer personar som inngår i administrerande direktørs leiargruppe som leiande tilsett. Det inneberer følgjande stillingar: Administrerande direktør, ass. adm. direktør, fagdirektør, økonomidirektør, personaldirektør, kommunikasjonsdirektør (frå ), 10 klinikksjefar og 2 avdelingssjefar. Lønn og godtgjering til administrerande direktør er behandla og fastsett av styret i styresak HMR 2012/103. Lønn og godtgjering til øvrige leiande tilsette er gjort administrativt. Lønnsjusteringar er gjennomført etter øvrige lønnsforhandlingar i helseføretaket med verknadsdato frå 1. januar 2012, med unntak av klinikksjefar som vart tilsett 1. juli Retningsliner for 2013 Til grunn for Helse Møre og Romsdal sine retningsliner ligg mellom anna generelle retningsliner for tilsettingsvilkår for leiarar i statlege føretak og selskap (fastsett av Regjeringa Stoltenberg II ) der hovudprinsippet er at leiarlønningane i føretaket skal vere konkurransedyktige, men ikkje lønnsleiande samanlikna med tilsvarande selskap/føretak. Føretaket skal bidra til moderasjon i leiarlønningane. Fastsetting av basislønn Ved fastsetting av basislønn skal følgjande kriteria leggast til grunn: Lønnsutviklinga i Helse Midt-Norge generelt Lønnsutviklinga i samanliknbare stillingar Resultatvurderingar i forhold til dei mål og krav styret har sett Dette inneberer at årlege leiarlønnsjusteringar ikkje skal skje før dei årlege tariffoppgjera i spesialisthelsetenesta er avslutta. Lønnsjusteringane gjeld frå 1. januar 2013 for heile leiargruppa.

19 2 Naturalytingar Nokre leiande tilsette får ytingar som gratis telekommunikasjon og tilsvarande basert på behov, dog avgrensa til å gjelde: Firmabil (adm. direktør) Mobiltelefon Internett Heimekontor i tråd med verksemda sine reglar Abonnement (adm. direktør) Pensjonsordning Pensjonsvilkår skal vere på line med andre tilsette sine vilkår i føretaket, det vil seie gjennom ordinær ordning i KLP. Sluttvederlag Det er ikkje avtalt felles ordning for sluttvederlag. Andre bestemmingar Personar i leiande stillingar skal ikke ha særskilt godtgjering for styreverv i andre føretak i same konsern. Dersom styret i en avtale fråvik retningslinene, skal grunngjevinga for dette gjevast i styreprotokollen. Grunngjeving for leiarlønnspolitikken i 2012 Helse Møre og Romsdal HF har i føregåande år hatt som målsetting å tilby leiande tilsette konkurransedyktige arbeidsvilkår. Leiarlønnspolitikken i det føregåande rekneskapsår har bygd på dei same prinsipp som beskrevet i punkta ovanfor.

20 Fagavdelinga Dykkar ref: Vår ref: ke Dato: Årsrapport GTT 2012 GTT=Global trigger tool. Viser til årsrapporten for GTT 2012 (ligg vedlagt). Styringsdokumentet pålegg Helse Møre og Romsdal å gjennomføre journalundersøkingar etter GTT-metoden i tråd med føringane i den nasjonale pasientsikkerheitskampanjen. Vi har hatt slike målingar sidan GTT er ein internasjonal metode med strukturert journalgjennomgang, utvikla for å kartleggje pasientskadar. Helse Møre og Romsdal har fire GTT-team, eit ved kvart sjukehus. Teama består av to sjukepleiarar og ein lege. Kvart team granskar 240 journalar i året (10 tilfeldig utvalde journalar kvar 14. dag). GTT-metoden ikkje er eigna til samanlikning på tvers av sjukehusa. Resultata i Helse Møre og Romsdal er i nokon grad samanfallande med innsatsområda i den nasjonale pasientsikkerheitskampanjen og stadfestar dermed at desse er relevante. I vårt føretak blir journalane tilfeldig trekt ut, men pasientopphalda frå psykisk helse, pediatri, rehabilitering eller av mindre enn 24 timers varigheit blir tatt ut (prosedyren er ikkje tilpassa disse fagområda). Undersøkinga skil ikkje mellom skadar som oppstår på grunn av feil og dei som oppstår på grunn av høg risiko knytt til behandlinga. Resultata kan primært brukast internt i kvart sjukehus for å følgje eigen utvikling, td måle effektar av tiltak. GTT-målingane er supplement til det ordinære avviksmeldingssystemet. Funna skal danne grunnlag for prioritering av forbetringstiltak innan kvalitet og pasientsikkerheit. Odd Jarle Veddeng Fagdirektør Telefon: Molde/Kristiansund: Ålesund: Volda: Postadr: 6026 Ålesund Internett: E-post: Org.nr:

21 Kathrin Enebakk Kampanjeleiar for Pasientsikkerheitkampanjen HMR HF Telefon: Molde/Kristiansund: Ålesund: Volda: Postadr: 6026 Ålesund Internett: E-post: Org.nr:

22 Mål og visjon: - Dele erfaring - Auka forståing for kvarandre - Saman om oppgåvene TIRSDAG 11. JUNI Konferansestad: Molde Rica Seilet Samhandlingskonferansen i Møre og Romsdal 2013 Hovudoverskrifter(for innleiarar sjå program): Status kommunal medfinansiering psykisk helse og rus. Ø-hjelp i kommunane ny rettleiar? Erfaringar frå første driftsår. Morgendagens omsorg innovasjon folkehelse. Målgrupper: Politisk og administrativ leiing i kommunane, styret og leiarar i Helse Møre og Romsdal HF og RHF, brukarutvalet i HMR, samhandlingsutvala, relevant fagpersonell i kommuner og føretak. Fylkesmannen og tilsette ved høgskulane i fylket. Regionråda Orkidé, ROR og Sunnmøre Regionråd. Konferanseavgift med dagpakke: kr.650,- må betalast ved påmelding. Tilsette i HMR melder seg på via intern Kursportal. Absolutt siste påmeldingsfrist 22. mai. For program og påmelding:

23 Samhandlingskonferansen juni 2013 Stad: Molde, Rica Seilet Program: - Ein må ta atterhald om endringar i programmet. Kl : Registrering. Kaffi/ te, frukt og nøtter. Kl : Velkommen til Samhandlingskonferansen 2013 Styreleiar HMR John Harry Kvalshaug Styreleiar KS Knut Støbakk Kl : Kulturinnslag ved Musikk- og kulturskulen i Molde. Kl : Status kommunal medfinansiering psykisk helse og rus. Kl : Har vi felles mål - erfaringar eit år etter iverksetting av Samhandlingsreforma - kva slags drivarar har vi for vidare arbeid? Rådmann i kommune Samhandlingssjef i HMR Brit Valderhaug Tyrholm Kl : LUNSJ Kl : Kl : Kl : Kl : Kl : "Går samhandlinga i takt med brukarane sine behov?" Leiar Brukarutvalet i HMR Hanne Lilian Søvik og Fylkessekretær SAFO Vest Bjørn Jacobsen Ø-hjelp i kommunane ny rettleiar? Erfaringar frå første driftsår. Ved konstituert samhandlingsdirektør HMN RHF Svanhild Jensen Pause Morgendagens omsorg innovasjon folkehelse. Ved ekspedisjonssjef i kommunetenesteavdelinga HOD Petter Øgard Slipp taket, fest grepet - om innovasjonskultur i offentlig sektor. Ved rådgivar helse og innovasjon Helse Vest Therese Sivertsen Pause Kl : Kl : Status elektronisk meldingsutveksling i Møre og Romsdal - Prosjektkoordinator IKT ORKIDE Atle Betten Kl : Avslutning ved Overordna samhandlingsutval(osu) Kl.16.30: Vel heim!

24 Etter liste HELSETlL5Y11ET tilsyn med barnevern, sosial- og helsetjenestene e 9 HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Dato: 10 MAR 2013 Unntatt offqq ^...^... Saksbeb... Ark.nr w Kopi:... DERES REF: / YOUR REF: VAR REF: / OUR REF: L NVE DATO:/DATE: 12. mars 2013 Oversendelse Tilsynsmelding 2012 Det er en glede å kunne oversende Tilsynsmelding Dette er en årlig publikasjon hvor Helsetilsynet trekker fram sider ved sosiale tjenester i Nav, barnevern-, helse- og omsorgstjenester som fortjener offentlig oppmerksomhet og debatt. Tilsynsmeldingen innholder tematiske artikler som sammenfatter funn og erfaringer fra tilsynsvirksomheten i 2012 og en statistikkdel som viser tall og fakta for året som gikk. Der det ved tilsyn påvises avvik fra lovgivningen blir disse lovbruddene rettet av de ansvarlige for tjenestene. De nyttiggjør seg ofte de erfaringene vi kan melde tilbake om i eget styrings- og utviklingsarbeid. Like fullt ønsker vi at resultatene fra tilsynene skal benyttes aktivt i forbedringsarbeidet, slik at man kan lære av ikke bare egne feil, men også andres. Jeg håper dette vil være interessant lesning. Det trykte opplaget er relativt lite, men det er laget en nettversjon som ligger på Helsetilsynets nettsider w~belsetilsynet.no/tilsynsmelding. Dersom det allikevel er ønske om papirversjonen, sendes forespørsel om dette til: postmottak(å helsetilsynet_no God lesning! Med hilsen Statens helsetilsyn Postadresse I Postal address: Fakturaadresse I Invoice address: Tlf. / Tel.: (+47) Norwegian Board of Pb 8128 Dep, Statens helsetilsyn Faks / Fax: (+47) Health Supervision NO-0032 OSLO, Norway Fakturamottak SSØ E-post / Org, nr.: Besøksadresse I Street address: Pb 4104, 2307 Hamar Calmeyers gate 1 Internett:

25 Tilsynsmelding 2012

26 Innhold Statlig tilsyn - en viktig del av velferdsstaten....3 Behandling av skrøpelige eldre pasienter med hoftebrudd Egenkontrollverktøy til kommunene for å kartlegge underernæring hos eldre....6 Glemmer kommunen barn og unge i møte med økonomisk vanskeligstilte familier? Tvungen helsehjelp i sykehjem...9 «Det neste barnet» hvordan kan sjefen gjøre en forskjell! Bredt søkelys på tjenester til barn og unge Kartlegging av tilbud til rusmiddelavhengige et eksempel på områdeovervåking...14 Hvordan gikk det med de utskrivningsklare? Myter og anekdoter eller realiteter? Hvor kan det svikte i helseforskningen?...16 To tilsynssaker om medisinsk og helsefaglig forskning Krav til fertilitetsklinikker blir ikke alltid overholdt...18 Tilsyn setter fart på kommunenes forbedringsarbeid Felles arbeid for kvalitet Stor variasjon i tilsynssakene Når pasienten ikke ønsker hjelp...28 Hvordan kan arbeidsgiver forebygge, avdekke og følge opp svikt hos helsepersonell?...29 Når det skjer alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten hva da? Tilsyn med markedsføring av alternativ behandling Arbeidshelse er folkehelse Veien tilbake til autorisasjon etter tilbakekall på grunn av rusmiddelmisbruk Og for øvrig mener Statens helsetilsyn at Tall og fakta Publikasjoner fra Helsetilsynet...47 Utgitt av Statens helsetilsyn. Oslo, mars Ansvarlig redaktør: Jan Fredrik Andresen Redaksjonsgruppe: Mariann Aronsen, Berit Austveg, Sidsel Platou Aarseth, Magne Braaten, Helge Høifødt, Finn Pedersen (leder), Kjersti Engehaugen og Nina Vedholm. Grafisk formgivning og trykking: 07 Media. Opplag Illustrasjoner: Trude Tjensvold Illustratørene Satt med Times new Roman 10,6/12,2 pkt. trykket på Cocoon offset. ISSN Tilsynsmeldinger på internett: Trykte eksemplarer kan bestilles fra Statens helsetilsyn, Postboks 8128 Dep, 0032 Oslo, telefon , faks , epost Kommentarer og spørsmål kan sendes til The Annual Supervision Report 2012 is also available in English on the website of the Norwegian Board of Health Supervision: Noen av artiklene fins i samisk oversettelse på Helsetilsynets nettsted www. helsetilsynet.no. Muhtun artihkkaliid gávnnat sámegillii Dearvvašvuoðageahcˇu neahttabáikkis

27 Statlig tilsyn - en viktig del av velferdsstaten Navnet Statens helsetilsyn er ikke dekkende for den omfattende virksomheten som drives og samordnes av oss. Som denne årlige tilsynsmeldingen viser, har vi omfattende oppgaver ikke bare innenfor tilsyn med helse- og omsorgstjenestene, men også barneverntjenesten og sosialtjenesten. yteren (kommunen, helseforetaket osv.) som har ansvaret for å rette opp tjenesten der det er avdekket svikt. Tilsynet skal på sin side sikre at så skjer. Jevnt over er det vårt inntrykk at der vi har påvist svikt, skjer det utbedringer ganske raskt etter gjennomført tilsyn. Våre tilsynsoppgaver med sosialtjenesten har 10-års-jubileum i år. Overordnet faglig tilsyn med barneverntjenesten har vi hatt siden De seinere åra har vi også fått en utvidelse av oppgavene innenfor tilsyn med helsetjenesten. Eksempelvis kan nevnes tilsyn med medisinsk og helsefaglig forskning og en mer aktiv rolle når det gjelder undersøkelse av alvorlige hendelser i spesialisthelsetje- store deler av velferdsstatens øvrige nesten. Dette mener vi har vært en virksomhet, som utdanningssektoren riktig utvikling, fordi vi ser et økende og andre deler av kommunal behov for samhandling mellom ulike virksomhet. tjenesteytere dersom velferdsstatens tjenesteidealer skal Statlig tilsyn innebærer kontroll av at kunne realiseres. En de som er tillagt oppgaver gjennom stor del av den svikten lovgivningen Tilsyn vi påviser, finnes i grengjennomfører disse seflatene mellom ulike som fastlagt. forventes å tjenesteytere. Et Tilsynet forventes kraftfullt tilsyn bør å følge opp avdekke uønskede også derfor være i stand til å eventuelle brudd på se tjenesteytingen som kravene i lovgivninforhold der en sammenhengende gen på en hensiktsprosess, ikke bare som tjenestemottakere messig måte. Dette enkeltstående ytelser. forutsetter tre er plassert Det er den sammengrunnlagsforståelhengende prosessen, ser. For det første i avmektige eller mangel på den, må det foreligge som oppleves av krav satt i eller i posisjoner tjenestemottakerne. medhold av lovgivningen som er Vårt tilsynssystem forstått av tjenestebestår av Statens helsetilsyn og yterne. For det andre må tilsynet fylkesmannsembetene. Fylkesmannbygge sine vurderinger på faktiske sembetenes tilsynsportefølje er enda undersøkelser av forholdene i tjenesbredere enn vår. Ikke bare står de for tene. Dette krever stor sektorfaglig storparten av det utadrettete tilsynet på innsikt. For det tredje må alle parter våre områder. De har også tilsyn med være innforstått med at det er tjeneste- Ved at tilsyn bygger på reelle funn etter undersøkelser av tjenesteytingen, mener vi at tilsynsvirksomheten framskaffer erfaringer som kan benyttes til læring, både på utøvernivå og blant beslutningstakere. Nettopp denne etterbruken av tilsynserfaringer synes vi skjer i for liten grad. I 2011 og 2012 ble virksomheten vår vurdert av en gruppe utenlandske sakkyndige. De påviste at Statens helsetilsyn i det alt vesentlige ble drevet slik man skal vente seg av et statlig tilsynsorgan i dag. Men det påviste også at vi kunne bli bedre til å nå ut med informasjon om vårt arbeid. Når vi nå i vår arbeider med ny strategiplan og foretar justeringer på vår interne organisering, er målet blant annet å oppnå større effekt av de ressursene vi har til disposisjon for tilsyn. Tilsyn utfordrer maktstrukturene i velferdsstaten. Tilsyn forventes å avdekke uønskede forhold der tjenestemottakere er plassert i avmektige posisjoner. Begge disse innfallsvinklene er egnet til å skape debatt, både ut fra enkeltsaker og i et overordnet perspektiv. Det vil ofte være ulike syn på våre vurderinger og beslutninger. Det må tilsynet tåle. Men for at samfunnet skal ha tillit til oss, må vi være i stand til å begrunne våre standpunkter. Denne tilsynsmeldingen er et virkemiddel i synliggjøringen av våre vurderinger. God lesing! Jan Fredrik Andresen T I L S Y N S M E L D I N G

28 4 T I L S Y N S M E L D I N G

29 Landsomfattende tilsyn 2012 Behandling av skrøpelige eldre pasienter med hoftebrudd Mange sykehus har ikke en bred nok tilnærming til behandling av hoftebrudd hos skrøpelige eldre. Skrøpelige eldre pasienter trenger bredere behandlingstilnærming enn yngre og sprekere pasienter. Det må fokuseres på pasientens totale helsetilstand, og ikke bare på en spesifikk tilstand eller ett enkelt organsystem. Som ledd i Statens helsetilsyns satsning på tilsyn med tjenester til eldre, ble det i 2011 utført et landsomfattende tilsyn med behandling av skrøpelige eldre pasienter med hoftebrudd. Det ble gjennomført 23 tilsyn ved 14 helseforetak, og påpekt lovbrudd ved 19 tilsyn. Rapporter fra hvert enkelte tilsyn finnes på pasienten får. Ved utskriving må sykehuset formidle opplysninger om pasientens totale legemiddelbruk til pasienten selv, til fastlege og eventuelt til pårørende og hjemmesykepleien. For å unngå alvorlige konsekvenser er det særlig viktig at neste ledd får informasjon, hvis det er behov for å regulere eller trappe ned bruken av et legemiddel. Med «skrøpelige eldre» menes eldre personer over 80 år som har helseproblemer som gjør dem særlig sårbare, og som gjør at det må tas særlige hensyn når de skal motta helsehjelp. Brudd hos eldre er et stort helseproblem. Årlig er det i Norge ca hoftebrudd. Slike brudd har alvorlige konsekvenser i form av smerter og ubehag, men også tapt funksjon, redusert livslengde, økt hjelpebehov og økt behov for institusjonsomsorg. Formålet med tilsynet var å undersøke noen områder hvor det er kjent at svikt kan få alvorlige følger for pasientene: ventetid fra innleggelse til operasjon legemiddelbruk behandling av delir (akutt forvirring) kartlegging og oppfølging av ernæringsstatus. Ventetid fra innleggelse til operasjon For å forebygge komplikasjoner og smerter og redusere risikoen for flere liggedøgn og økt dødelighet, er det viktig at det går kortest mulig tid før pasienter med hoftebrudd blir operert. Med få unntak viste tilsynet at pasientene ble operert innen forsvarlig tid. Legemiddelbruk Bruk av mange legemidler gir risiko for uheldige eller farlige legemiddelkombinasjoner. Skrøpelige eldre som blir innlagt på sykehus med hoftebrudd bruker ofte mange legemidler. Før operasjon må sykehuset sørge for å ha oversikt over hvilke legemidler I halvparten av tilsynene ble det avdekket mangler i journaler knyttet til gjennomgang, vurdering og evaluering av de legemidlene pasientene brukte. Typisk var mangelfull informasjon om varighet av behandling med blodfortynnende legemiddel. Det kan få alvorlige konsekvenser for pasienten. Det var også eksempler på at journalopplysninger om vurdering og endring av legemiddelbruk ikke var tatt med i utskrivningsnotatet. Mangelfull journalføring av legemiddelbruk Brudd hos eldre er et stort helseproblem. Årlig er det i Norge ca hoftebrudd Tilsynet ble gjennomført ved gjennomgang av journaler. Ved denne undersøkelsesmetoden er det mulig å avdekke mangelfull dokumentasjon av utredning og behandling. Når dokumentasjon mangler eller er ufullstendig, kan det vitne om sviktende journalføring, men det kan også være et tegn på mangelfull eller sviktende praksis. I tilsyn som avdekket brudd på krav om journalføring, ble helseforetaket pålagt å undersøke om deres egen praksis var i samsvar med lovkravene, analysere hvorfor dersom den ikke var det, og beskrive hvordan de ville rette opp forholdene i en tilbakemelding til fylkesmannen. T I L S Y N S M E L D I N G

30 Landsomfattende tilsyn 2012 gir grunn til bekymring for legemiddelbehandling av skrøpelige eldre pasienter med hoftebrudd. Behandling av delir (akutt forvirring) Delir er en forvirringstilstand og en vanlig komplikasjon ved hoftebrudd som blant annet kan utvikle seg til kognitiv svikt (demens). Delir har god prognose ved rask utredning og behandling. Ved hoftebrudd kan lang ventetid på operasjon øke risikoen for å utvikle delir. Delir kan i noen grad forebygges ved god væskebalanse, tilfredsstillende ernæringsstatus, god smertelindring og god pleie. Dersom en pasient har symptomer på delir ved utskriving, er det viktig at neste ledd i behandlingskjeden mottar god informasjon og klare anbefalinger om videre oppfølging. Ved mange av tilsynene fant Fylkesmannen at det manglet journalnotater om delirproblematikk, også der pasientkurver viste at det var gitt legemidler for tilstanden. Det var eksempler på at det i journaler var beskrevet symptomer på nyutviklet delir, men uten opplysninger om videre utredning eller behandling. Utskrivningsnotater inneholdt også lite informasjon om dette. Slike funn ga tilsynsmyndigheten grunn til å stille spørsmål ved om helseforetakene var for lite oppmerksomme på delir, og nøye nok med systematisk identifisering og oppfølging. Kartlegging og oppfølging av ernæringsstatus Fordi underernæring ofte fører til høyere forekomst av komplikasjoner og infeksjoner, må det alltid vurderes om pasienten er underernært før operasjon. Lav kroppsvekt gir også økt risiko for lavenergibrudd. I tre av fire tilsyn viste journalgjennomgang mangelfull dokumentasjon av ernæringssituasjonen og tiltak. Dermed ble heller ikke vesentlige opplysninger overført til neste behandlende ledd. Dette funnet ga grunn til bekymring for om den ernæringsmessige oppfølgingen av pasientene var forsvarlig. Oppsummering/oppfølging Der Fylkesmannen fant mangelfull journalføring, ble helseforetakene bedt om å undersøke i egen virksomhet om brudd på journalforskriften var uttrykk for at de hadde en praksis i strid med loven. Flere av foretakene har meldt tilbake at praksisen faktisk var mangelfull. Ingen tilsyn blir avsluttet før helseforetaket har iverksatt nødvendige tiltak som sikrer forsvarlig behandling av skrøpelige eldre pasienter med hoftebrudd. Egenkontrollverktøy til kommunene for å kartlegge underernæring hos eldre Statens helsetilsyn har fått utviklet et nettbasert egenkontrollverktøy som kommunene kan benytte for å kvalitetssikre arbeidet med å kartlegge og forebygge underernæring hos eldre som mottar helse- og omsorgstjenester. Underernæring blant eldre som mottar slike tjenester er en kjent utfordring og et område med betydelig rom for forbedring. Tilsyn har avdekket at kommuner ikke alltid yter forsvarlige tjenester på dette området. Kommunene må selv kontrollere at de har ordninger som fanger opp og følger opp eldre som står i fare for å bli underernært. Ernæringsarbeid er et av mange områder hvor kommunene må jobbe systematisk for å sikre at pasienter får forsvarlige og gode tjenester. «Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av undernæring» har vært tilgjengelig på Helsedirektoratets hjemmeside siden Egenkontrollverktøyet som Statens helsetilsyn har fått utviklet, er utarbeidet på bakgrunn av disse retningslinjene og kravene myndighetene stiller til kommunenes arbeid på ernæringsområdet. Egenkontrollverktøyet ble lagt ut på i september 2012, og en stor del av fylkesmennene har lagt ut lenke til verktøyet på sine nettsider. Innen utgangen av 2012 hadde 1100 vært inne og sett på eller benyttet seg av egenkontrollen. Litt over ti prosent av disse har gjennomført hele egenkontrollen. Statens helsetilsyn vil oppfordre kommunene til å benytte egenkontrollverktøyet. Statens helsetilsyn vil ikke kunne spore hvilke kommuner som benytter seg av tilbudet. Vi mottar gjerne kommentarer i kommentarfeltet etter gjennomført egenkontroll. For Statens helsetilsyn er det interessant å vite om dette er et nyttig verktøy for kommuner og tjenesteutøvere. 6 T I L S Y N S M E L D I N G

31 Landsomfattende tilsyn 2012 Glemmer kommunen barn og unge i møte med økonomisk vanskeligstilte familier? Personer som søker økonomisk stønad har presset økonomi enten akutt eller i kortere eller lengre perioder. Har søkeren forsørgeransvar for barn, er situasjonen ekstra utfordrende ikke minst for barna. Nyere forskning om barns sårbarhet i økonomisk vanskeligstilte familier har ført til økt faglig og politisk bevissthet om barnas behov. Blir barnas behov kartlagt og individuelt vurdert ved behandling av søknader om økonomisk stønad? I landsomfattende tilsyn 2012 med sosiale tjenester i Nav undersøkte landets fylkesmenn kommunenes behandling av søknader om økonomisk stønad fra personer med forsørgeransvar for barn. Fylkesmennene fant lovbrudd i 55 av de 65 kommunene som var omfattet av tilsynet. Det var et gjennomgående funn at disse kommunene ikke sikret at søkerens situasjon som forsørger, ble forsvarlig kartlagt. Barns og unges livssituasjon og behov ble ikke aktivt og systematisk undersøkt. Kommunen i Nav har lovfestet plikt til å kartlegge om dårlig økonomi går ut over barn og unges muligheter for en trygg og aktiv oppvekst på linje med jevnaldrende. Lovverket stiller krav om at kartleggingen, vurderingene og løsningene skal være tilpasset den enkelte tjenestesøkers situasjon og behov. Tilsynet ble gjennomført som en systemrevisjon. Det innebærer at fylkesmennene undersøker om kommunen har systematiske ordninger som sikrer at tjenestebrukerne får I mange kommuner var det ikke vanlig å ha samtaler med søkerne trygge og gode tjenester i tråd med lovkravene. Sentralt for undersøkelsen er om kommunens ledelse sikrer at medarbeiderne har felles forståelse av hva som er forsvarlig praksis, og om de får nødvendig opplæring og veiledning. Fylkesmennene ser også etter om ledelsen jobber systematisk for å forebygge uheldige og kritiske feil i tjenesteytingen, og at de tar lærdom av de feilene som skjer. Mangelfull kartlegging av barns livssituasjon og behov I flertallet av kommunene i dette tilsynet var kartleggingsprosessen tilfeldig og lite systematisk. De hadde ikke beskrevet hvilke opplysninger som kan være relevante og som alltid skal innhentes i kartleggingen. Medarbeiderne hadde ikke felles forståelse av hvilke opplysninger de skulle innhente om forsørgeransvar for barn og om barnas behov og livssituasjon. De hadde heller ikke samme oppfatning av hvordan kartleggingen skulle gjennomføres. I de fleste kommunene var opplysningene begrenset til hvor mange barn søkeren hadde og barnas alder. Et fåtall av kommunene kartla alltid barnas behov for klær, sko og utstyr, om de hadde datautstyr til skolearbeid, om de hadde muligheter for å delta i ulike fritidsaktiviteter og om boforholdene var trygge og gode. Mange kommuner er for passive i kartleggingsprosessen. Å etterspørre opplysninger aktivt er ikke en etablert praksis, og ofte var det opp til søkerne å gi informasjon. I mange kommuner var det ikke vanlig å ha samtaler med søkerne verken på kontoret eller ved hjemmebesøk. I disse tilfellene forholder kommunen seg kun til den skriftlige søknaden. Flere kommuner har ikke som fast praksis å informere om hvilke lovfestede rettigheter søkerne har i henhold til Lov om sosiale tjenester i Nav, og hva de kan søke økonomisk stønad til. Er søkerne kjente for kontoret fra tidligere, ble det ikke alltid innhentet nye og oppdaterte opplysninger om søkerens situasjon. T I L S Y N S M E L D I N G

32 Landsomfattende tilsyn 2012 Sjablongmessige vurderinger Med så store mangler i kommunenes styring av kartleggingsprosessen, er det grunn til å tvile på om de individuelle vurderingene er i tråd med krav i lovgivningen. I flertallet av kommunene som var omfattet av tilsynet, var vurderingene av søkerens behov, stønadsform og stønadsbeløpets størrelse standardiserte og sjablongmessige. De færreste av kommunene kunne synliggjøre at de gjorde skjønnsmessige og konkrete vurderinger av hver enkelt søknad fra hver søker enten de søkte om økonomisk stønad for første gang eller om de hadde søkt tidligere. Denne type mangler i tjenesteutøvelsen kan kommunene avdekke selv dersom de har styrings- og kontrollaktiviteter for å sjekke egen praksis. Det var imidlertid gjennomgående at flertallet ikke hadde ordninger for å følge systematisk med på og kontrollere om de fulgte lovens krav. En del kommuner hadde ordninger der en leder eller medarbeider hadde ansvar for å kontrollere vedtakene eller gjennomføre stikkprøver. Selv om de hadde slike kontrollrutiner, avdekket dette ikke de mangelfulle vurderingene. God nok kompetansestyring for å sikre forsvarlig praksis? Mange av kommunene som var omfattet av dette tilsynet, jobbet ikke planmessig og systematisk med kompetansebygging og veiledning av medarbeiderne. Flere hadde felles møtepunkter ukentlig, men disse ble bare unntaksvis benyttet til å diskutere enkeltsaker og faglige utfordringer, gi kollega- og ledelsesbasert veiledning eller til å sikre felles lovforståelse. Å ta imot søkere som sliter økonomisk og på andre livsområder, krever at Nav-veilederne har tid og kompetanse. De må kjenne søkernes lovfestede rettigheter og lovverkets krav til søknadsbehandlingen. Gjennom samtale med søkerne skal de kunne legge grunnlag for å finne løsninger som kan være til hjelp for søkeren og dennes familie. Kommunen har ansvar for å etablere styringstiltak som sikrer at medarbeiderne har nødvendig og relevant kompetanse til å utføre oppgavene, og dermed sikre forsvarlig praksis. Tilstrekkelig sviktfokus for å sikre forsvarlig praksis? Et vesentlig element i ledelsens systematiske arbeid med å sikre forsvarlig tjenesteyting og forbedring av praksis, er et robust opplegg for avviksmelding og -håndtering. Dette innebærer at medarbeiderne må kunne melde fra til virksomhetens ledelse om ulike former for uheldige og kritiske feil og svikt i tjenesteutøvelsen. Skal et slikt opplegg være virksomt, må det være kjent for medarbeiderne hva de skal melde som avvik og hvordan de skal melde fra. Ledelsen må med jevne mellomrom gjennomgå meldingene og vurdere om det kan være behov for å endre rutiner og praksis. Å søke om økonomisk stønad kan for enkelte være forbundet med avmakt og skam De færreste av kommunene som var omfattet av dette tilsynet, hadde velfungerende ordninger for avvikshåndtering. Noen kommuner var i gang, men det var ikke alltid kjent for medarbeiderne hva slags svikt som skulle meldes eller hvordan. Statens helsetilsyns samlede vurdering Samlet sett er funnene fra dette tilsynet svært urovekkende. I 85 prosent av tilsynene fant fylkesmennene alvorlig svikt i kommunenes styring av kartleggingen av barnas situasjon og behov i søknader om økonomisk stønad. En grundig kartlegging der søkeren selv har vært aktivt med på å gi opplysninger om sin egen situasjon, er en forutsetning for at den individuelle vurderingen av innvilgelse og utmåling av stønaden blir forsvarlig. At dette skjer som forutsatt, skal ikke være tilfeldig og avhenge av den enkelte medarbeiders innsats slik fylkesmennene fant i flertallet av kommunene. Nedfelte praksisbeskrivelser, systematisk kompetansebygging og kontinuerlig forbedringsarbeid skal sikre at hver søknad fra hver søker blir forsvarlig behandlet hver gang. Å søke om økonomisk stønad kan for enkelte være forbundet med avmakt og skam. Bekymring knyttet til situasjonen og redsel for å bli avvist kan prege søkeren. Dette må kommunene ta på alvor, og sørge for at medarbeiderne har de nødvendige rammebetingelser og kompetanse til å løse oppgavene som forutsatt. I landsomfattende tilsyn i 2010 med sosiale tjenester i Nav påpekte fylkesmennene lovbrudd i 9 av 10 kommuner. Også den gangen var alvorlig svikt i kartlegging av søkerens situasjon viktigste funn. Det er grunn til å sende en sterk oppfordring til alle landets kommuner om å bruke tilsynsrapporter som grunnlag for systematisk gjennomgang av og refleksjon over om praksis er i tråd med lovens krav. 8 T I L S Y N S M E L D I N G

33 Tvungen helsehjelp i sykehjem Noen ganger må en bruke tvang for å gi pasienter nødvendig helsehjelp og unngå alvorlig helseskade. I slike tilfeller må ansatte være sikre på at nødvendige vurderinger er gjort, og at vilkårene for bruk av tvang er tilstede. Siden 2009 har pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A hatt bestemmelser om helsehjelp til pasienter som motsetter seg hjelpen, uten å forstå rekkevidden av det (mangler samtykkekompetanse). Å gi helsehjelp til personer som motsetter seg hjelpen er et alvorlig inngrep i deres selvbestemmelsesrett. Derfor er det innført rettssikkerhetsgarantier i form av strenge vilkår for å gi tvungen helsehjelp, og særlige saksbehandlings- og overprøvingsregler for å forebygge og begrense bruk av tvang. Frivillige og tillitskapende tiltak skal forsøkes før tvungen helsehjelp blir gitt. I 2011 og 2012 undersøkte Helsetilsynet om kommunene sørger for at det blir gitt nødvendig helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp, uten bruk av tvang der det er mulig. Tilsynet har undersøkt om kommunene sørger for at sykehjemmene: fanger opp om pasienter ikke vil ta imot helsehjelp og vurderer samtykkekompetansen forsøker tillitskapende tiltak før helsehjelpen blir gjennomført med tvang gjør helsefaglige vurderinger om helsehjelpen kan gjennomføres med bruk av tvang. Tilsynsmyndighetene har vært i 103 kommuner. Det ble gjennomført 48 tilsyn i 2011 og 55 tilsyn i 2012: I 89 av de 103 kommunene ble det funnet lovbrudd. Det ble påpekt noen færre lovbrudd i 2012 enn i 2011: - i ca 85 prosent av de undersøkte kommunene ble det påpekt lovbrudd i i ca 90 prosent av de undersøkte kommunene ble det påpekt lovbrudd i Tilsynet viser at ansatte ofte ikke har tilstrekkelig kunnskap til å fange opp og identifisere situasjoner hvor pasienten mangler samtykkekompetanse og viser motstand. Det viser seg også at tvang blir brukt i utstrakt grad uten at vilkår er vurdert og vedtak om tvungen helsehjelp fattet. Til tross for opplæringsaktiviteter på området de siste årene, viser tilsynet at ansatte fortsatt mangler kunnskap om regelverket. Dette gjelder også kunnskap om mulighet til å bruke tvang der det er nødvendig for å forhindre alvorlig helseskade. Et positivt inntrykk fra tilsynet er at mange ansatte er svært opptatt av å prøve ut forskjellige løsninger og tiltak for å unngå å bruke tvang. Bedre dokumentasjon og deling av kunnskap mellom ansatte om hvilke tiltak som er forsøkt, og hvordan de virker på pasienten, kunne bidratt til mindre tvangsbruk. Tvungen helsehjelp er et særlig sårbart område fordi konsekvenser av vurderinger og avgjørelser kan ha stor betydning for den enkelte. Uriktige avgjørelser kan føre til at ansatte gjennomfører tvungen helsehjelp uten at det er grunnlag for det, eller at en pasient som mangler samtykkekompetanse ikke får nødvendig helsehjelp. Ledere kan redusere risikoen gjennom å sørge for at ansatte er forberedt på og har nok kunnskap til å håndtere ulike situasjoner. Lovbruddene som er påpekt i dette tilsynet viser stor fare for svikt. Funn fra tilsynet er Uriktige avgjørelser kan føre til at ansatte gjennomfører tvungen helsehjelp uten at det er grunnlag for det, eller at en pasient som mangler samtykkekompetanse ikke får nødvendig helsehjelp oppsummert og presentert i egen rapport. Kommunene som har hatt tilsyn og fått påvist lovbrudd, må rette opp forholdene. Helsetilsynet oppfordrer kommuner som ikke har hatt tilsyn til å lære av lovbruddene. Alle bør ta en gjennomgang av egne tjenester, og vurdere hvordan forholdene er i egen kommune. Resultater fra dette tilsynet kan brukes for å vurdere risikoområder og forbedringsarbeid i egen virksomhet. T I L S Y N S M E L D I N G

34 10 T I L S Y N S M E L D I N G

35 Landsomfattende tilsyn 2012 «Det neste barnet» hvordan sjefen kan gjøre en forskjell! Et stort flertall av de kommunene det er ført tilsyn med, sikrer ikke sine tjenester slik at barn får det de har krav på når det gjelder undersøkelser og evaluering av hjelpetiltak. Det landsomfattende tilsynet med kommunale barneverntjenester i 2012 bekrefter funnene fra det samme tilsynet året før. Stiller tilsynsmyndigheten urimelige krav? Er det mulig å innfri alle kravene i en praktisk hverdag? Nytter det for sjefen å gjøre en viktig forskjell for det neste barnet? Tilsynet med kommunenes arbeid med undersøkelser og evaluering av hjelpetiltak til hjemmeboende barn i 2011 avdekket lovbrudd eller forbedringsområder i 40 av 44 kommuner. Tilsvarende tall for det samme tilsynet i 2012 viser lovbrudd eller forbedringsområder i 47 av 55 kommuner. Begge årene ble det undersøkt og vurdert hvordan barneverntjenesten styrer og kontrollerer tjenestene, og hvordan de tar vare på barnas rett til medvirkning. Barnet er hovedperson i eget liv og kan gi avgjørende informasjon Tilfeldigheter styrer Funnene fra tilsynet viser omfattende svikt i styringen og utførelsen av tjenestene. Til tross for et sett av skriftlige rutiner, er det i mange tilfeller ingen som ser til at disse er kjent og følges. Mange kommuner har ikke en systematisk tilnærming til å gjøre undersøkelser av barnets situasjon etter å ha mottatt en bekymringsmelding. Det fører til at barn får tilfeldige og ulike undersøkelser, ofte avhengig av hva den enkelte saksbehandler finner hensiktsmessig i den enkelte sak. Dette kan føre til feil fokus i saken og feil konklusjon. Barn som mottar hjelpetiltak fra barneverntjenesten som for eksempel støttekontakt eller besøkshjem, får ofte ikke evaluert disse tiltakene. Barneverntjenesten finner ikke ut om tiltakene har den ønskede effekt, om de skal avsluttes, endres eller om det skal settes i verk andre tiltak for å hjelpe barnet bedre. Fylkesmennene beskriver i tilsynsrapporter at det ofte mangler dokumentasjon av opplysninger og aktiviteter i saken. Ved skifte av saksbehandler vil det være umulig å se hva som har skjedd i saken, hva barneverntjenesten har funnet og hva som er den barnevernfaglige vurderingen. Samtaler med barna er i mange tilfeller ikke dokumentert. Det gjelder både om samtalen har funnet sted, hva som kom fram i den og hvordan saksbehandler har vurdert innholdet. Barn som, når de blir voksne, ønsker innsyn i barnevernets vurderinger, vil i mange tilfeller finne svært lite. Barnets rett til medvirkning Barns rett til å bli hørt er et grunnleggende prinsipp og gjelder alle forhold som angår barnet. Tilsynet viste at det var tilfeldig om barn ble snakket med eller ikke. Dette gjaldt i undersøkelsesfasen og enda oftere i evalueringsfasen. Det er svært alvorlig at mange kommuner ikke ivaretar denne retten til medvirkning. Barnet er hovedperson i eget liv og kan gi avgjørende informasjon. Omsorgssvikt får fortsette Både i 2011 og 2012 oppdaget fylkesmennene under tilsynet enkeltsaker hvor det var grunn til bekymring for om barn levde under alvorlig omsorgssvikt. Noen saker var ikke ferdig undersøkt, og andre var ikke undersøkt i det hele tatt, slik at det ikke var vurdert og konkludert om behov for tiltak. Noen saker gjaldt alvorlige T I L S Y N S M E L D I N G

36 Landsomfattende tilsyn 2012 bekymringer om vold og overgrep. Fylkesmennene undersøker og følger tett opp slike saker for at kommunene skal gi barna de tjenestene de trenger, har behov for og krav på. Ledelsens rolle Tilsynet har sett hvordan barneverntjenesten planlegger, kontrollerer og korrigerer sine tjenester til barn og familier. Denne styrings- og kontrollvirksomheten utgjør kjernen i virksomhetens internkontroll. Internkontrollen skal sikre at tjenestene utføres planlagt, systematisk og til barnets beste. Det er ledelsens ansvar at dette skjer. Det skal ikke være tilfeldig og opp til den enkelte saksbehandler hvordan og om tjenestene blir utført. De skal utføres på en måte som er initiert og styrt fra den øverste leder, og tilstrekkelig implementert helt ned til den sist ansatte medarbeider. Det skal være en felles kunnskap og bevissthet i barneverntjenesten om hvordan en undersøkelse skal utføres. Alle som skal gjennomføre en undersøkelse, skal vite hvilke elementer den skal bestå i og hvordan den skal gjennomføres, eventuelt hvilke alternative måter å gjennomføre den på som finnes. Det er ledelsens ansvar at slike rutiner er kjent og innarbeidet hos de ansatte. Det er også deres ansvar å kontrollere at rutinene følges, og eventuelt korrigere praksis når man oppdager feil. Det er ledelsens ansvar at alle barn får medvirke når hjelpetiltaket de mottar skal evalueres. De må sikre at alle ansatte kjenner plikten til å høre barnet. De må kontrollere i sakene at barna er snakket med, og de må korrigere saksbehandleres praksis dersom dette ikke finner sted. Kan sjefen gjøre en forskjell? Tilsynsmyndighetene er blitt konfrontert med følgende utsagn: «når det hos nesten alle tilsynsobjekter avdekkes lovbrudd, er det ikke objektene det er noe i veien med, men tilsynet!» Stiller tilsynsmyndigheten urimelige og uoppnåelige krav? I et tilsyn stilles det ikke andre krav enn de som følger av lover og forskrifter. Disse kravene er ikke uoppnåelige. Vi har vært på tilsyn i kommuner som har innfridd alle kravene vi har undersøkt. Vi mener at sjefen kan utgjøre en stor forskjell. I kommuner der det ikke er avdekket lovbrudd, har vi møtt dedikerte og bevisste ledere på alle nivåer. Det er ledere som styrer barnevernvirksomheten uten å vente på nye utredningsmetoder, uten nødvendigvis å ha de siste kartleggingsverktøyene eller å ha sendt alle medarbeidere på en spesiell type kurs. Det er ledere som er tett på egen virksomhet. Hver dag. Disse lederne har en systematisk tilnærming til lederoppgavene, og de har faste rutiner og prosedyrer for hvordan oppgaver skal løses. Fremdriften i undersøkelser og evalueringssaker kontrolleres etter forutsigbart mønster av leder, teamleder eller andre. Saker sjekkes i avtalte møtepunkter når det gjelder innhold og kvalitet. Har du husket å snakke med barnet? Alle ansatte vet hvor de kan gå og be om råd og veiledning når de har utfordringer, og det avholdes jevnlige drøftingsmøter. Leder vet hvilken opplæring de ansatte har fått, og følger med på at det tilbys opplæring i faglige krav, lovendringer og annet. Når det oppdages feil, meldes det avvik; feilene tas opp i personalmøter og rutiner endres. Det neste barnet Endringer og forbedringer må iverksettes fra ledelsen. Lederen har ansvar for å lære av feil og myndighet til å gjøre endringer. Endringer som får direkte konsekvens for det neste barnet som barnevernet skal undersøke om får god nok omsorg. Hvis saksbehandler vet hva en undersøkelse skal inneholde, hvilke vurderinger hun skal gjøre og er trygg på hvor hun kan gå for å få god veiledning underveis, er det høy sannsynlighet for at det neste barnet får en god vurdering av situasjon og hjelpebehov. Det neste barnet er barneverntjenestens viktigste oppdrag. Det neste barnet skal sikres tjenester som oppfyller formålet med barnevernloven; nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. 12 T I L S Y N S M E L D I N G

37 Landsomfattende tilsyn 2012 Bredt søkelys på tjenester til barn og unge gjennom landsomfattende tilsyn i 2013 Fylkesmannen har ansvar for tilsyn med barneverntjenesten, sosiale tjenester i Nav, kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenestene. Årlig utføres landsomfattende tilsyn på disse tjenesteområdene. For å sikre likhet i tema, utførelse og bedømmelse, gjennomføres landsomfattende tilsyn i et visst omfang i alle fylker etter et felles opplegg. I 2013 skal det gjøres landsomfattende tilsyn med: Kommunenes arbeid med barn i fosterhjem Fylkesmannen skal undersøke hvordan barneverntjenesten i kommunene arbeider med barn som bor i kommunale fosterhjem, og om barneverntjenesten grundig og jevnlig følger utviklingen til disse barna. Tilsynet skal undersøke om kommunene følger med på og kontrollerer at det enkelte barn får tilfredsstillende omsorg og vern, og at forutsetningene for plasseringen i det enkelte fosterhjem er til stede. Videre skal tilsynet undersøke om fosterforeldre får nødvendig råd og veiledning, og om barneverntjenesten forsikrer seg om at barnet blir hørt og får medvirke i egen sak. Helsestasjonstjenester til barn 0-6 år Fylkesmannen skal gjøre tilsyn med kommunenes helsestasjonstilbud til barn fra 0 til 6 år. Tilsynet skal undersøke om kommunen sikrer alle barn i aldersgruppen 0 til 6 år forsvarlige helseundersøkelser. Videre skal tilsynet undersøke om kommunen sikrer at helsestasjonstjenesten bidrar til at barn og familier med spesielle behov mottar et helhetlig tjenestetilbud, at tilbudet er tilpasset barns og foreldres språkbakgrunn og at helsestasjonstjenesten gir faglig forsvarlig kostholdsveiledning for å forebygge feilernæring. Psykisk helsevern til barn og unge Fylkesmannens tilsyn med psykisk helsevern for barn og unge skal undersøke om helseforetakene sørger for at pasientforløpene har god fremdrift og kontinuitet. Det vil i tilsynet bli undersøkt hvordan helseforetakene håndterer mottak og vurdering av henvisninger, hvordan de arbeider med utredning og diagnostisering, og med behandling, avslutning og oppfølging av behandling. Kvalifiseringsprogrammet Det er planlagt et toårig landsomfattende tilsyn fra 2013 med hvordan kommunene arbeider med kvalifiseringsprogrammet (KVP). Formålet er å undersøke om kommunene sikrer et tilgjengelig tilbud. I dette inngår undersøkelse av om mulige deltakere blir identifisert og informert om tilbudet, og om vedtak baseres på forsvarlige vurderinger. Tilsynet skal også undersøke om kommunene sikrer forsvarlig gjennomføring ved at innhold og omfang er tilpasset den enkeltes behov og forutsetninger, og at brukerne blir fulgt opp. Videre skal det undersøkes om programmene gjennomføres som planlagt, og om de blir evaluert og endret ved behov. Tilsynet skal undersøke om kommunene følger med på og kontrollerer at det enkelte barn får tilfredsstillende omsorg og vern T I L S Y N S M E L D I N G

38 Kartlegging av tilbud til rusmiddelavhengige et eksempel på områdeovervåking Fylkesmannen i Vestfold har årlig siden 2007 kartlagt ventetid på tjenester og hjelpetiltak for personer med rusmiddelavhengighet. Opplysningene samles inn fra kommunene og spesialisthelsetjenesten. I tillegg har Stiftelsen Kirkens Bymisjon Vestfold vært informant. Kartleggingen skjer ved egenutfylling av spørreskjema. Fylkesmannen spør blant annet om saksbehandlingstid og hvor mange personer med rusmiddelavhengighet som er i kontakt med kommunen og spesialisthelsetjenesten. Det spørres også om status en bestemt dag i mai. Dette gir oversikt over rusmiddelarbeidet i fylket, utviklingstendenser, risiko og sårbarhet. Styrken ved kartleggingen er at oppmerksomheten rettes mot områder med spesielle utfordringer, og hvor det kan være fare for svikt i tjenestetilbudet til rusmiddelavhengige. Kommunene, Bymisjonen og spesialisthelsetjenesten samler erfaringene gjennom året og benytter også kartleggingen til å ta opp problemstillinger. Funnene fra kartleggingene blir presentert i årlig dialogmøte med informantene. De første årene var hovedtemaene samarbeidsproblemer mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten, og lang saksbehandlingstid i enkelte kommuner. Kartleggingen blir brukt som grunnlag for oppfølging og tilsyn med kommuner og spesialisthelsetjenesten. Fylkesmannen har også benyttet opplysningene som del av grunnlag for systemrevisjon med rustjenesten i fire kommuner i Vestfold. De tre siste årene har kartleggingen vist mangel på variert og tilpasset boligtilbud for personer med rusmiddelproblem. Mangelen på bolig reduserer nytten av behandling og rehabilitering for personer med rusmiddelavhengighet i Vestfold. Hvordan gikk det med de utskrivningsklare? Fylkesmannen i Aust-Agder hadde i 2011 og 2012 flere saker til behandling som gjaldt samhandling mellom sykehus og kommuner, og der pasienter var blitt skadelidende. Fylkesmannen var med bakgrunn i egne erfaringer bekymret for at tidligere utskriving fra sykehus skulle øke faren for svikt i overgangen til kommunen. Fylkesmannen gjennomførte derfor et tilsyn der pasientforløpet for 60 pasienter ble kartlagt fra innleggelse i Sørlandet sykehus Arendal til mottak i tre kommuner i Aust-Agder. Hensikten var å få belyst eventuelle forhold som truer pasientsikkerheten. Alle de undersøkte pasientforløpene gjaldt pasienter som var avhengige av hjelp fra kommunal helse- og omsorgstjeneste da de ble skrevet ut. Med en gjennomsnittsalder på 80 år, og redusert helse- og funksjonsnivå, er det vanskelig å se for seg et forsvarlig pasientforløp uten at alle opplysningene følger med pasienten ved utskrivning. Fylkesmannens funn viste at halvparten av epikrisene ble sendt samme dag som utskriving fant sted, og resten ble sendt 1-15 dager etter utskrivingen. 20 prosent av epikrisene ble sendt så mye som én uke eller mer etter utskriving. 64 prosent av epikrisene ble kun sendt til fastlege. Dette stiller store krav til samarbeid internt i kommunen. Etter Fylkesmannens syn må pasientopplysningene for denne gruppen pasienter være oppdaterte, kvalitetssikret og fyllestgjørende når de sendes ut til kommunen. Kartleggingen viste at dette ikke var tilfelle i 33 prosent av pasientforløpene som ble undersøkt. For disse pasientene var ikke funksjonsnivå og prognose beskrevet. Der hvor systemene for informasjonsutveksling svikter, yter helsepersonell en stor innsats for å kompensere, for eksempel med utstrakt bruk av telefon for å kvalitetssikre blant annet legemiddellister. Dette er ressurser som kunne vært brukt mer målrettet i pasientbehandlingen. Konklusjonen etter kartleggingen er at systemet for sikker informasjonsutveksling mellom sykehus og kommuner ikke er på plass. Også internt i kommunen utgjør det en trussel mot pasientsikkerheten at journalføring og dokumentasjon er fordelt på flere steder. Viktig informasjon med rett innhold, til riktig instans og til rett tid, er et stort forbedringsområde av betydning for pasientsikkerheten. 14 T I L S Y N S M E L D I N G

39 Myter og anekdoter eller realiteter? Statens helsetilsyn har oppsummert kunnskap fra statistikk, forskning, utredninger og tilsynserfaringer for å belyse om barn med tiltak fra barnevernet får de tjenester fra psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) som de har behov for og rett til. Vi ville undersøke om barn med tiltak fra barnevernet har vanskeligere tilgang til PHBU enn andre barn og unge, om de avvises i større grad, eller om tjenestetilbudet de får er mangelfullt? Oppsummeringen er presentert i Rapport fra Helsetilsynet 5/2012, Mytar og anekdotar eller realitetar? Barn med tiltak frå barnevernet og tenester frå psykisk helsevern for barn og unge. Ei kunnskapsoppsummering. Det foreligger ikke norsk statistikk eller forskning som gir en samlet oversikt over omfang av psykisk sykelighet hos barn med tiltak fra barnevernet. Vi har funnet noen få norske studier. Utvalgene varierer i størrelse, noen av studiene er små og noen er gjennomført langt tilbake i tid. Med bakgrunn i den kunnskapen vi har gjennomgått, kan vi ikke konkludere med at barn med tiltak fra barnevernet har systematisk dårligere tilgang til PHBU enn andre barn og unge Vi har gått gjennom en rekke kilder og påvist store kunnskapshull. Det er mange myter og anekdoter om at barn med tiltak fra barnevernet avvises av PHBU, men vi har funnet lite dokumentasjon på dette. Vi har funnet eksempler på at barn, unge og deres foresatte opplever seg avvist av enten barneverntjenesten eller PHBU, eller av begge tjenester. Med bakgrunn i den kunnskapen vi har gjennomgått, kan vi ikke konkludere med at barn med tiltak fra barnevernet har systematisk dårligere tilgang til PHBU enn andre barn og unge. Statens helsetilsyn mener det er behov for både å øke kunnskapen på området, klargjøre regelverket, tydeliggjøre krav til samhandling mellom barnevern og PHBU og videreutvikle samarbeidsmodeller og institusjonstyper. T I L S Y N S M E L D I N G

40 Hvor kan det svikte i helseforskningen? For å vurdere behovet for tilsynsaktivitet gjennomførte Statens helsetilsyn i 2012 en risikovurdering innen helseforskning. Risikovurderingen indikerte ingen stor risiko for alvorlig fysisk helseskade hos forskningsdeltakere. Fagpanelet vurderte svikt i styringen av hele forskningsprosessen som viktigste risikoområde. Statens helsetilsyn skal føre tilsyn med medisinsk og helsefaglig forskning og forvaltningen av forskningsbiobanker ved helseinstitusjoner, universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner. I tillegg fører Datatilsynet tilsyn med bruken av helseopplysninger, mens Statens legemiddelverk skal føre tilsyn med kliniske utprøvinger av legemidler. Risikovurdering Risikovurderingen av medisinsk og helsefaglig forskning ble gjennomført i februar 2012 av et fagpanel på 21 deltakere. Målet var å avdekke og rangere forhold som er, eller kan være, skadelig eller krenkende for forskningsdeltakere. Under arbeidet med helseforskningsloven ble det gjort en omfattende gjennomgang av risiko og kjent svikt på området: God forskning bedre helse, NOU 2005:1. Disse erfaringene, sammen med litteraturgjennomgang og fagpanelets forslag, ble brukt som grunnlag for risikovurderingen. Fagpanelet ble enige om de 12 viktigste risikoområdene, og rangerte dem etter alvorlighet og hyppighet. Deretter ga de fire medisinske fakultetene innspill på rapporten. De viktigste risikoområdene Fagpanelet fremhevet betydningen av å ha klare ansvarsforhold, gode rutiner og nødvendig oversikt over hele forskningsprosessen. Mangelfull internkontroll ble derfor rangert som det viktigste risikoområdet med høyest alvorlighetsgrad. Fagpanelet fremhevet også risikoen for at det ikke blir gjort en forsvarlig vurdering av forskningsprosjekter som utføres av studenter. Prosjektene skal godkjennes av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), men det skjer ikke alltid. Fagpanelet mente dette er en svikt som kan føre til at sårbare grupper utsettes for flere ulike forskningsprosjekter enn det som er forsvarlig. Manglende samtykke ble også rangert på høyt risikonivå. Dårlig informasjon til forskningsdeltakere kan hindre at muligheten til å reservere seg, eller trekke samtykket, blir reell. Fagpanelet mente mangelfull styring av forskningsbiobanker også utgjør en risiko for personvernet, integriteten og forvaltningen av biologisk materiale. Flere av de medisinske fakultetene fremhevet risikoen og behovet for forsvarlig organisering av større kliniske forskningsprosjekter. De var uenige i den høye rangeringen av studentforskningsprosjekter, fordi dette ofte er kvalitative prosjekter med liten datainnsamling og meget begrenset forskningsomfang. Konklusjon Statens helsetilsyn sin risikovurdering indikerte ingen stor risiko for alvorlig fysisk helseskade hos forskningsdeltakere. Fagpanelet vurderte svikt i styringen av hele forskningsprosessen som viktigste risikoområde, spesielt innen forvaltning av helseopplysninger og biologisk materiale. Risikoområdene handler mye om ansvar og etterlevelse av lovverket. Ledelsesmessig oppfølging er derfor særlig viktig for å minske risikonivået innen helseforskning. 16 T I L S Y N S M E L D I N G

41 To tilsynssaker om medisinsk og helsefaglig forskning Statens helsetilsyn har i forbindelse med tilsynet med helsefaglig forskning adgang til å gi pålegg om å rette eller stanse prosjekter dersom de drives på en måte som kan ha skadelige følger for deltakere eller andre. Statens helsetilsyn kan også fastsette tvangsmulkt dersom pålegg ikke oppfylles innen fristen. Tvangsmulkten kan enten løpe til pålegg oppfylles, eller fastsettes som engangsmulkt. Statens helsetilsyn har behandlet to tilsynssaker om medisinsk og helsefaglig forskning i løpet av det siste året. Forskningsprosjekt om fedmeoperasjon av ungdommer Tilsynssaken ble opprettet etter at tilsynsmyndighetene via medieoppslag i 2010 ble kjent med at det var startet et forskningsprosjekt ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold HF, som blant annet omfattet fedmekirurgi av ungdom ned til 13 år. Statens helsetilsyns vurderingstema var om organiseringen og utøvelsen av prosjektet var forsvarlig, og om det var i tråd med helseforskningslovens bestemmelser om samtykke. I vårt vedtak drøftet vi blant annet kravet til forsvarlighet i helseforskningsloven 5, den faglige og vitenskapelige begrunnelsen for prosjektet og deltakernes samtykkekompetanse. Statens helsetilsyn konkluderte med at prosjektet ikke er i strid med forsvarlighetskravet i helseforskningsloven 5, men vi påla den forskningsansvarlige å sørge for at det innhentes samtykke fra foreldre eller andre med foreldreansvar også for deltakere mellom 16 og 18 år, ikke bare for de under 16 slik de tidligere hadde gjort, i tillegg til samtykke fra ungdommene selv (jf helseforskningsloven 17 tredje ledd, samtykkekrav ved forskning som innebærer legemsinngrep). Plikten til å gi den enkelte pasient forsvarlig behandling gjennom deltakelsen i prosjektet, faller ikke bort selv om tilsynsmyndighetene har funnet at prosjektet som sådan ikke er i strid med forsvarlighetskravet i helseforskningsloven 5. Forskningsprosjekt som benyttet biologisk materiale fra Kina Dette forskningsprosjektet ble startet i september 2009 som et samarbeidsprosjekt mellom Avdeling for patologi ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS), og Obstretics and Gynecology Hospital ved Universitetet i Fudan i Kina. Prosjektet dreide seg om analyse av biologisk materiale fra kinesiske pasienter. Hensikten var å reklassifisere tidligere diagnostiserte sarkomer (uensartet gruppe av kreftsykdommer) etter ny og moderne teknikk, for på den måten finne nye og bedre prognostiske faktorer som vil ha betydning for fremtidig pasientbehandling. Prosjektet var i 2009 godkjent av en institusjonell etikkomité for Universitetet i Fudan. Det var imidlertid ikke fremlagt for REK (Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk), og heller ikke fremlagt for Personvernombudet eller meldt internt ved SUS før oppstart. Statens helsetilsyns vurderingstema var om SUS som forskningsansvarlig for de deler av forskningsprosjektet som foregikk i Norge, hadde handlet i strid med helseforskningsloven. Statens helsetilsyn fant at prosjektet var omfattet av helseforskningsloven, og at det skulle ha vært innhentet forhåndsgodkjenning fra REK etter helseforskningsloven 9. Vi fant også at innførselen av det biologiske materialet var i strid med helseforskningsloven 29. På bakgrunn av at forskningsprosjektet manglet nødvendig forhåndsgodkjenning, og manglet godkjenning og samtykke til innførsel av biologisk materiale, fant Statens helsetilsyn at det forelå brudd på forsvarlighetskravet i helseforskningsloven 5. Statens helsetilsyn påpekte at SUS på dette tidspunkt ikke hadde implementerte rutiner eller andre systematiske tiltak for å påse at forskning ble gjennomført i samsvar med helseforskningsloven. Det ble også påpekt at SUS ikke hadde oversikt over alle medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter ved virksomheten. På denne bakgrunn fant Statens helsetilsyn at det også forelå brudd på bestemmelsen om internkontroll i forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning 4. Prosjektet var avsluttet, og det biologiske materialet var returnert til Kina, da Statens helsetilsyn hadde det til vurdering. Det var derfor ikke aktuelt å kreve at prosjektet ble stanset eller at feilen ble rettet. Det bemerkes at helseforskningsloven 3 fastslår at loven gjelder for medisinsk og helsefaglig forskning som finner sted i Norge, uavhengig av hvem som utfører den og hvilken nasjonalitet vedkommende har, eller om prosjektet også er godkjent i utlandet. Dette innebærer at all medisinsk og helsefaglig forskning som finner sted i Norge må ha en forhåndsgodkjenning av REK. T I L S Y N S M E L D I N G

42 Krav til fertilitetsklinikker blir ikke alltid overholdt Statens helsetilsyn har gjennomført tilsyn med ti godkjente fertilitetsklinikker. Det ble påvist lovbrudd i åtte virksomheter. Egg, sæd og embryo er sårbart materiale, og kravene til håndtering er strenge. Det er et lederansvar å styre og lede virksomheten slik at alle oppgavene utføres som forutsatt, at de henger sammen og at materialet ikke utsettes for fare eller skade. Assistert befruktning er medisinsk behandling med formål å befrukte en kvinnes eggceller med sædceller, i eller utenfor kvinnens kropp. Helsedirektoratet godkjenner virksomheter som skal håndtere celler og vev beregnet til assistert befruktning, og Statens helsetilsyn fører tilsyn med disse virksomhetene. Forskrift om krav til håndtering av humane celler og vev er detaljert og gjelder fra uttak til anvendelse og eventuell oppbevaring. Formålet er å sikre kvaliteten for å oppnå et sterkt vern av menneskers helse, og unngå at sykdommer overføres via celler og vev. Av åtte virksomheter hvor Statens helsetilsyn påpekte lovbrudd, hadde fem mangelfull merking av det humane materialet. Seks virksomheter manglet samlet sluttkontroll av embryo før tilbakeføring. Statens helsetilsyn tolker forskriftens krav på disse områdene strengere enn det virksomhetene hadde gjort. Bevissthet rundt kvalitet og sikkerhet hos ledere og ansatte medførte at Statens helsetilsyn oppfattet sannsynligheten for feil som liten. Ved fire virksomheter ble det påpekt mangler ved bruk og kontroll av viktig utstyr, og ved en virksomhet ble det påpekt at lokalene ikke tilfredsstilte kravene i forskriften. Feil og mangler ved utstyr og lokaler øker faren for at materialet kan bli skadet eller gå tapt. Tilsynene ble gjennomført i perioden mars 2011 til februar Erfaringer og funn fra tilsynet er oppsummert i Rapport fra Helsetilsynet 1/2013 Oppsummering av tilsyn med verksemder godkjende for å handtere humane celler og vev til assistert befruktning. 18 T I L S Y N S M E L D I N G

43 Tilsyn setter fart på kommunenes forbedringsarbeid Kommunene oppfatter Fylkesmannens tilsyn med tjenestene til eldre i 2010 og 2011 som relevant og aktuelt, og som et godt grunnlag for forbedring. Det viser en deskriptiv undersøkelse som Agenda Kaupang gjennomførte for Statens helsetilsyn høsten Det mest gledelige funnet var at tilsynet stimulerte til forbedringsarbeid enten det ble avdekket lovbrudd eller ikke. I perioden gjennomførte Statens helsetilsyn og fylkesmennene en 4-årig satsing på tilsyn med tjenester til eldre. Ved avslutningen av satsingen ønsket vi å få undersøkt hvilke prosesser og tiltak kommunene satte i gang. Vi ønsket også å få vite om det var noe som hindret eller gjorde det vanskelig å bruke resultatene fra tilsynet i forbedring av tjenestene. Kommunene ble dessuten bedt om å komme med synspunkter på hvordan tilsyn kan være et konstruktivt bidrag til forbedring i kommunale helse- og omsorgstjenester. 325 kommuner fikk tilsendt et elektronisk spørreskjema om hvilken innvirkning tilsynet hadde hatt. 220 kommuner (68 prosent) svarte. I tillegg ble det gjennomført telefonintervjuer med virksomhetsledere, rådmenn og medarbeidere i 10 kommuner. Tilsyn bevisstgjør og fremmer kvalitetsforbedrende tiltak Det ble satt i gang et mer omfattende arbeid og flere tiltak for å rette opp forholdene i kommuner der fylkesmennene fant lovbrudd enn der det ikke var lovbrudd. Arbeid med å lage og ta i bruk rutinebeskrivelser og arbeid med kompetanseforbedring var de vanligste tiltakene. Etter tilsynet arbeidet også mange kommuner med opplegg for å melde fra om uheldige og kritiske feil og hendelser. I undersøkelsen ble kommunene spurt om hva som kunne være hindringer for endringsarbeidet. Knapphet på tid ble oppfattet som den største hindringen. Økonomi ble også nevnt som en hindring, særlig i større kommuner. I kommuner med lovbrudd, oppfattet de hindringene som noe større enn i kommuner uten lovbrudd. Viktige tilsynstemaer og god dialog stimulerer forbedringsarbeidet Tilsynstemaene i satsingen var legemiddelbehandling og legemiddelhåndtering, arbeid med ernæring, tilbud til demente, rehabilitering i sykehjem og saksbehandling av søknader om avlastning. Drøyt 80 prosent av kommunene svarte at temaene var svært viktige for egen virksomhet. I all hovedsak oppfattet kommunene at tilsynsfunnene var beskrevet på en forståelig måte. Flertallet svarte også at dialogen med Fylkesmannen om funnene, sammen med tilsynsrapporten, ga godt grunnlag for etterarbeidet. Dialogen med Fylkesmannen ble framhevet som viktig ikke minst av kommuner som ikke var like positivt innstilt til tilsyn som flertallet i denne undersøkelsen. De fleste De fleste kommunene ser på fylkesmennenes medarbeidere som svært kompetente og ønsker seg mer veiledning og dialog i etterkant av tilsyn kommunene ser på fylkesmennenes medarbeidere som svært kompetente, og ønsker seg mer veiledning og dialog i etterkant av tilsyn. De ønsker også at fylkesmennene i større grad skal være et bindeledd mellom kommuner og bidra til erfaringsdeling. Oppløftende, men utfordrende tilbakemeldinger Resultatene fra undersøkelsen har gitt oss et godt utgangspunkt for videre utvikling og forbedring av tilsynsarbeidet. Det var særlig oppløftende at også de kommunene der fylkesmennene ikke hadde funnet lovbrudd, brukte tilsynet aktivt til forbedring av egen virksomhet. Statens helsetilsyn har merket seg at god dialog om tilsynet og om funnene er betydningsfullt for kommunenes forbedringsarbeid i etterkant. Det er en utfordring vi må fortsette å jobbe målrettet med for å kunne understøtte kommunene og fortsatt styrke tilsynsmyndighetens tillit og legitimitet i tjenestene. T I L S Y N S M E L D I N G

44 Felles arbeid for kvalitet Ønsket mitt er at Helsetilsynet kan bidra til at vi får en felles, enhetlig måte å arbeide med kvalitet på her i landet. Det vil kunne prege tjenestene og gi et løft for kvalitetsarbeidet, sier den nye direktøren i Statens helsetilsyn, Jan Fredrik Andresen. Et annet godt grep Andresen gjerne skulle sett gjennomført, er å innføre kvalitetsfag i alle helse-, barnevern- og sosialfaglige utdanninger. Tilsynsmyndigheten skal fortsatt løse samfunnsoppdraget sitt, så noen palassrevolusjon setter ikke den nye direktøren i gang. Det er viktig at vi bidrar til å sikre trygge tjenester og bidrar til kontinuerlig læring og forbedring. Men skal vi klare å løse samfunnsoppdraget, må vi være aktuelle, være på ballen og være tilgjengelige for brukerne våre. Dette innebærer å ha et språk som blir forstått, delta der samfunnet for øvrig diskuterer viktige saker på vårt område og være synlig i media. Tilsynet vårt må oppleves relevant av tjenestene for å ha varig effekt og nytte, sier Andresen. Den største utfordringen Andresen ser, er å få et godt tilsyn med den komplekse spesialisthelsetjenesten og å følge nøye med på utfordringene som den nye samhandlingsreformen gir partene. Det kan bli krevende både kompetansemessig og kapasitetsmessig når kommunene som følge av reformen får økt ansvar får helse- og omsorgstjenester. En forsvarlig gjennomføring av reformen er avgjørende for å sikre at befolkningen har tillit til at samfunnet yter trygge tjenester på rett nivå. Arbeidet med å utvikle et godt tilsyn med barneverntjenestene i samarbeid med fylkesmennene er en annen stor oppgave, og vi har tatt fatt på et nytt og utfordrende tilsynsoppdrag som gjelder folkehelsearbeid. Jeg er så heldig å ha blitt leder i en organisasjon der oppgaver løses tverrfaglig og på tvers av tjenesteområder, og som har den tillit å få tillagt nye oppgaver. For å bli bedre må vi lære av feilene vi gjør. Her er det et potensial når det gjelder åpenhet om hvilke feil som begås og ikke minst for å melde fra om feil. Det må være trygghet nok til å skape en åpenhetskultur rundt disse tingene. Det vil bidra til tillit og trygghet i befolkningen, og er like viktig i barnevernet, i sosialtjenesten og i helsetjenestene, påpeker han. 20 T I L S Y N S M E L D I N G

45 Du er ikke redd tilliten blir svekket av den massive omtalen i media som vi ser? Åpenhet er bra. Men hvordan feil og svikt omtales avgjør hvordan budskapet oppfattes. Vi ønsker ikke at feil skal skje, men de skjer. Da må det være bra å vise dem fram og fortelle hva man gjør for at samme feil ikke skal skje igjen. Det er utfordrende å snakke om feil, det kan være en kilde til utrygghet. En slik uttrygghet må vi prøve å minske uten at det fører til at vi dekker over hva som faktisk skjer. Hvordan kan tjenestene bli bedre? Kvalitetsarbeidet må være ledelsesforankret, det må ikke bare overlates til entusiastene. Og dersom utdanningene legger mer vekt på kvalitet, vil det komme krav fra de ansatte om godt kvalitetsarbeid og -system. Dette vil bidra til en utvikling som vil tjene brukerne av tjenestene. Men som nasjon må vi klare å gå rimelig i takt, så det ikke går som med IKT-innføringa i helsetjenesten hvor alle kjøpte hvert sitt system og ikke kan kommunisere med hverandre, sier Andresen. Hvorfor svikter det så ofte som det gjør? Det kan synes som om det svikter mye. Men spørreundersøkelser blant dem som faktisk har brukt helsetjenestene, viser at de fleste er fornøyd med tjenestene de har mottatt. Vi vet ikke like mye om opplevelsene til mottakere av sosiale tjenester i Nav og barneverntjenester. De som har kommet uheldig ut, får mye oppmerksomhet. Og vi skal ta dem på alvor og lære av feilene som er begått, men alt er ikke svart, påpeker Jan Fredrik Andresen. På spørsmål om hvorfor det svikter viser han til tidligere leder i Mental Helse, Erling Jahn, som har uttalt at Det er jo de helt enkle tingene dere ikke får til. Mental Helse er helt entydig når det gjelder hva dere trenger av kompetanse. Det å involvere pasientene i behandlingen, snakke med de pårørende og samarbeide med andre tjenesteytere., og legger til at medvirkning og involvering er avgjørende for tjenesteytingen også for barnevernets barn og for mottakere av sosialhjelp, og derfor sentrale temaer i alt tilsyn. Du har erfaring fra både klinisk virksomhet og tilsyn. Kan du forstå at helsepersonell kan oppleve det vanskelig å få en tilsynssak mot seg? Ja, det kan jeg. Det er en utfordring for oss å framstå slik at vi heller ikke bidrar til unødvendig engstelse hos helsepersonell. Jeg har sett eksempler på at det kan skje. Både å behandle tilsynssaker og å gjennomføre systemrevisjoner stiller store krav til oss om å kommunisere godt og forståelig. Vi skal være en samfunnsnyttig aktør, men vi er ikke selveste inkvisisjonen. Resultatet av tilsynet må være forståelig for alle interesserte og involverte, sier direktøren. Har du selv gjort feil? Ja, det har jeg, men ikke fatale, heldigvis. Det kjentes ugreit. Jeg ble både lei meg og følte usikkerhet om min kompetanse var så god at jeg var skikket til arbeidet. Du er medisiner. Hva kan du om barnevern og sosiale tjenester i Nav, som Helsetilsynet også fører tilsyn med? Det kan jeg noe om. Som psykiater er man avhengig av å kjenne til og samarbeide med disse tjenestene. Et kompetent barnevern er et viktig virkemiddel for å sikre at utsatte barn kan gis trygge oppvekstvilkår både relasjonelt og materielt. Dårlige oppvekstvilkår kan gi opphav til uhelse og redusert livskvalitet. Curriculum vitae Jan Fredrik Andresen født 1960 Yrkeserfaring: har de siste 12 årene arbeidet som kliniker (psykiatri) og leder ved Diakonhjemmet Sykehus kommer fra stillingen som avdelingssjef/avdelingsoverlege ved Voksenpsykiatrisk avdeling. startet etter siviltjeneste våren 1992 som spesiallege i det daværende Helsedirektoratet senere hatt stillinger som fagsjef og avdelingsdirektør i Statens helsetilsyn. har også erfaring som stabsoffiser/militærpsykiater og rådgivende overlege i Nav. Utdannelse: utdannet lege i 1989 fra Universitetet i Oslo. mastergrad i helseadministrasjon i 2000 ved Senter for helseadministrasjon, Universitetet i Oslo spesialist i psykiatri i 2006 med terapeutisk fordypning i kognitiv terapi godkjent psykoterapiveileder i kognitiv terapi. revisjonsleder etter ISO (International Organization for Standardization). Sosiale tjenester som blant annet bidrar til materiell trygghet, er helt avgjørende for å gi mennesker en verdig tilværelse med muligheter for å utnytte sitt potensial og ivareta egen helse. At Helsetilsynet kan medvirke til et sikkert barnevern og forsvarlige sosiale tjenester, ser jeg på med stolthet og engasjement. T I L S Y N S M E L D I N G

46 22 T I L S Y N S M E L D I N G

47 Stor variasjon i tilsynssakene Hendelsesbasert tilsyn er tilsyn med helsepersonell og virksomheter basert på informasjon om enkelthendelser som har skjedd. Tilsynsmyndigheten oppretter tilsynssaker blant annet på bakgrunn av klage fra pasient og pårørende, meldinger fra virksomheter og helsepersonell, og på eget tiltak, for eksempel etter medieoppslag. Det er stor variasjon i sakene, og nedenfor følger utdrag fra et knippe saker som er blitt avsluttet i Statens helsetilsyn i Svikt i helsehjelpen i forbindelse med redningsaksjon Flere aktører samarbeidet under en krevende redningsaksjon. Tilsynssaken avdekket svikt, både på systemnivå og hos enkeltindivid. Bakgrunnen for tilsynssaken var en alvorlig hendelse der to barn falt i sjøen. Politiet ble varslet og tilkalte redningsskøyte, ambulansehelikopter, redningshelikopter og bilambulanse. Bilambulansen kom først til stedet, og det ene barnet ble funnet livløst etter ca. 25 minutter. Ambulansepersonalet startet med gjenopplivningsforsøk. Lege ankom med ambulansehelikopteret etter ca. en time, og barnet ble brakt til lokalsykehuset hvor det ble forsøkt varmet opp under pågående gjenopplivningsforsøk. Det andre barnet ble funnet livløst etter ca. en og en halv time. Barnet ble heist ombord i legebemannet redningshelikopter som var kommet til stedet, og det ble startet gjenopplivningsforsøk. Barnet ble deretter brakt til samme lokalsykehus, hvor det ble forsøkt varmet opp under pågående gjenopplivningsforsøk. Gjenopplivningsforsøkene av barna mislyktes, og begge døde på dette sykehuset. Statens helsetilsyn vurderte helsehjelpen som helseforetaket hadde ansvar for, og kom til at denne hadde sviktet på følgende områder: varsling, kommunikasjon og koordinering av hendelsen var ikke forsvarlig håndteringen av de to barna ved lokalsykehuset var ikke forsvarlig sykehusets oppfølging av de etterlatte var mangelfull dokumentasjonen av hendelsen var mangelfull. Svikten var så alvorlig at det forelå brudd på forsvarlighetskravet i spesialisthelsetjenesteloven. Helseforetaket ble bedt om å redegjøre for hvilke tiltak de ville iverksette for å hindre at denne typen svikt skulle skje igjen. Tilbakemeldingen fra foretaket viste at de allerede hadde en konstruktiv tilnærming til problemstillingene, og en rekke tiltak var og ville bli iverksatt for å unngå en tilsvarende situasjon. Helseforetaket vil sikre mulighet for direkte kommunikasjon mellom helikopterlege og lege i mottakende sykehus, og styrke medisinsk aksjonsledelse i AMK, på skadested og ved sykehus. Vår vurdering var at begge pasientene skulle vært transportert direkte til det nærmeste sykehuset som hadde mulighet for behandling med hjertelunge-maskin. Lokalsykehuset barna ble brakt til hadde ikke mulighet til denne typen behandling. Avgjørelsen om å frakte barna til nærmeste sykehus med hjerte-lunge-maskin burde vært tatt umiddelbart, og uten å frakte pasientene til lokalsykehuset først. Legen som tok avgjørelsen mente at han hadde mottatt feil informasjon om kapasiteten ved lokalsykehuset. Statens helsetilsyn mente på sin side at leger som bemanner luftambulanse skal kjenne til kapasitet og kompetanse ved sykehus i regionen der de har vakt. Statens helsetilsyn vurderte at legen hadde handlet uforsvarlig og ga han en advarsel. Vedtaket om advarsel er senere stadfestet av Statens helsepersonellnemd. Når psykiatriske pasienter blir somatisk syke Denne saken viser betydningen av at sykehusene har gode rutiner for samhandling mellom somatisk og psykiatrisk avdeling, herunder gode rutiner for journalføring. En 74 år gammel kvinne med mangeårig angst og depresjon ble innlagt på alderspsykiatrisk avdeling. Hun var engstelig for somatisk sykdom. T I L S Y N S M E L D I N G

48 Under oppholdet ble hun tungpusten og hovnet lett opp i begge bena. EKG ble tatt, og oversendt elektronisk til medisinsk avdeling hvor det ble vurdert. Det ble påvist atrieflimmer, og det ble mistenkt høyresidig hjertesvikt. Legen ved psykiatrisk avdeling ønsket å overføre pasienten til medisinsk avdeling, men pasienten nektet dette. Pasienten ble derfor behandlet for de somatiske plagene ved psykiatrisk avdeling. Etter å ha konferert med kardiolog ble det startet behandling med betablokker. Pasienten hadde mangeårig KOLS, men det er usikkert om dette ble videreformidlet til kardiologen. Kardiologen journalførte ikke henvendelsen. Legen på psykiatrisk avdeling journalførte medisineringen i et felles journalsystem, men nedtegnet ikke hvilke observasjoner sykepleierne skulle følge opp. De neste dagene klaget pasienten over angst og svimmelhet, og hun var tungpusten. Pleiepersonell oppfattet symptomene som relatert til hennes psykiatriske lidelse, og da det også var helg, ble ikke lege tilkalt. To dager etter oppstart av betablokker ble pasienten funnet bevisstløs, og hun døde samme dag. Obduksjonen konkluderte med at dødsårsaken var akutt lungeødem. Pårørende klaget til Fylkesmannen og saken ble oversendt til Statens helsetilsyn for vurdering av administrativ reaksjon mot involvert personell. Statens helsetilsyn vurderte om pasienten burde vært overført til medisinsk avdeling mot sin vilje. Hun var vurdert som samtykkekompetent av psykiater. Statens helsetilsyn mente det ikke forelå en øyeblikkelig-hjelp situasjon da hun fikk atrieflimmer. Det forelå dermed ikke juridisk grunnlag for å To dager etter oppstart av betablokker ble pasienten funnet bevisstløs, og hun døde samme dag behandle pasienten mot hennes vilje. Statens helsetilsyn kom til at sykehuset ikke hadde ytt forsvarlig helsehjelp. Pasienten fikk mangelfull helsehjelp for sine somatiske plager da hun var innlagt på alderpsykiatrisk avdeling. Statens helsetilsyn mente det forelå sviktende samhandlingsrutiner mellom medisinsk og psykiatrisk avdeling, dette gjaldt også rutiner for journalføring. Statens helsetilsyn vektla at den avdelingen som innhenter råd og veiledning alltid skal journalføre dette. Dersom pasientens situasjon er uavklart eller det er utført spesielle undersøkelser, bør også den legen som gir råd, journalføre sine vurderinger. Det ble ikke gitt advarsler til involverte leger. Elektrokonvulsiv behandling (ECT) gitt mot pasientens vilje ECT-behandling kan bare gis til pasienter som samtykker til det. Tilsynssaken gjaldt et tilfelle der det ble gitt slik behandling mot pasientens vilje, begrunnet i nødrett. Pasienten klaget til Fylkesmannen etter første ECT-behandling, og saken ble oversendt Statens helsetilsyn for vurdering av om det var forsvarlig å behandle pasienten med ECT på nødrett. Saken gjaldt en 76 år gammel kvinne som ble innlagt til tvungent psykisk helsevern med en alvorlig depressiv lidelse med psykotiske symptomer. Hun var svært paranoid og hadde i lengre tid spist og drukket lite på grunn av forgiftningsideer. Antipsykotisk medikasjon hadde liten effekt, og hun utviklet en alvorlig somatisk tilstand på grunn av lavt inntak av mat og drikke. Hun ble vurdert til å trenge kontinuerlig tilsyn på grunn av selvmordsrisiko. Pasienten nektet ECT-behandling, men hun ble vurdert til ikke å ha samtykkekompetanse på grunn av sin psykiske helsetilstand. Pårørende ble informert og de samtykket til at det ble gitt ECT-behandling. Det ble da fattet vedtak om å gi ECTbehandling på nødrett, samt gi intravenøs væsketilførsel under narkosen. Etter fem behandlinger samtykket pasienten til videre frivillig behandling, og etter en måned ble hun utskrevet i betydelig bedring. ECT-behandling er en behandling som brukes mot alvorlige depresjoner, særlig når disse er ledsaget av depressive vrangforestillinger, selvmordsfare og spisevegring. Behandlingen innebærer at pasienten får narkose og befinner seg i en sovende og hjelpeløs tilstand. Tvangsmessig gjennomføring av ECT-behandling innebærer et alvorlig inngrep overfor pasienten. Dersom pasienten er så syk at vedkommende ikke er i stand til å gi et informert samtykke, skal slik behandling ikke gis. Å iverksette behandling med ECT, uten pasientens samtykke, vil være straffbart. Ved alvorlig fare for pasientens liv, eller fare for alvorlig helseskade, kan imidlertid nødrett etter straffeloven 47 gjøres gjeldende, slik det ble gjort i denne saken. Statens helsetilsyn understreket i saken at nødrett ikke må sees på som en egen hjemmel for tvangsbruk, 24 T I L S Y N S M E L D I N G

49 men dersom det foreligger en nødrettssituasjon, kan helsepersonellet ikke straffes for en ellers straffbar handling. Det stilles derfor svært strenge krav for at ECT-behandling gitt på nødrett skal være straffri. I tilsynssaken ble følgende krav oppstilt: pasienten må være underlagt tvungent psykisk helsevern det må foreligge akutt fare for liv og helse, og faren kan ikke avverges på annen måte enn gjennom ECT-behandling alternative, lovlige måter å avverge faren på, for eksempel tvangsmedisinering og ernæring uten pasientens samtykke, må være forsøkt nødrett gir ikke hjemmel for tvangstiltak som i tid eller omfang går ut over det som er nødvendig for å avverge den akutte faren. Når den akutte faren er avverget, kan ikke tvangsbehandlingen fortsette. Statens helsetilsyn understreket også i saken at når behandling gis mot pasientens vilje og begrunnet i nødrett, så skjerpes kravene til dokumentasjon. I denne saken var pasienten underlagt tvunget vern, det forelå akutt fare for liv og helse, og andre behandlingsmåter var forsøkt uten hell. Statens helsetilsyn konkluderte i denne saken med at det ikke var uforsvarlig å gi behandling med ECT begrunnet i nødrett. En ung kvinne fikk fjernet begge eggstokker istedenfor en Systemsvikt og stor arbeidsbelastning ved en gynekologisk avdeling førte til feilbehandling. En kvinne i begynnelsen av 30-årene ble henvist til undersøkelse på grunn av cyste på en eggstokk. Ved ultralydsundersøkelsen ble det funnet en stor cyste på den ene eggstokken, og en mindre cyste på den andre. I samråd med pasienten ble det bestemt at eggstokken med den største cysten skulle fjernes. Operasjonsdagen var det svært travelt i avdelingen. Gynekologen som skulle operere pasienten fikk derfor ikke tid til å hilse på pasienten og informere om inngrepet. Da legen ble tilkalt til operasjon, lå pasienten allerede i narkose. Legen slo opp i den elektroniske pasientjournalen for å lese hvilket inngrep som skulle utføres. Ved en feil slo han imidlertid opp i pasientjournalen til forrige operasjonspasient. Dette var journalen til en eldre kvinne som også hadde cyster på begge eggstokker, og det var avtalt fjerning av begge eggstokkene. Legen kontrollerte ikke navnet øverst i skjermbildet, og han kontrollerte heller ikke med pasientens ID armbånd. Ved en feil slo han imidlertid opp i pasientjournalen til forrige operasjonspasient Siden det var cyster på begge eggstokkene, oppdaget ikke gynekologen under operasjonen at han hadde lest feil journal. Han fjernet derfor begge eggstokkene. Først etterpå, da han skulle fylle ut remissen for å sende inn fjernet vev til undersøkelse, forsto han at det var skjedd en feil. Fjerning av begge eggstokkene medførte at kvinnen ikke lenger kunne bli gravid, og at hun måtte behandles med kjønnshormoner i mange år. Det ble ikke journalført at det var skjedd en forveksling, og legen beklaget heller ikke feilen overfor pasienten. Hendelsen ble to måneder senere meldt som avvik, og Fylkesmannen opprettet tilsynssak mot legen. Saken ble oversendt Statens helsetilsyn for vurdering av administrativ reaksjon. Statens helsetilsyn konkluderte med at legen hadde handlet uforsvarlig. Vi mente legen burde forsikret seg om pasientens identitet siden han ikke selv hadde snakket med pasienten. Vi påpekte også at det skulle vært journalført at det var en forveksling som var årsaken til at inngrepet ble mer omfattende enn avtalt. Fylkesmannen gjennomførte samtidig et planlagt tilsyn med den gynekologiske seksjonen ved sykehuset. Bakgrunnen for tilsynet var en melding etter helsepersonelloven 17 fra ansatte om uforsvarlig organisering og stor arbeidsbelastning ved seksjonen. Ved tilsynet ble det avdekket avvik, blant annet at sykehuset ikke hadde noe godt system for forsvarlig forberedelse til operasjoner på den gynekologiske seksjonen. Det er ledelsens ansvar å organisere virksomheten slik at helsepersonell kan yte forsvarlig helsehjelp. Fordi det ble avdekket systemsvikt og at arbeidsbelastningen for legen var så stor, kom Statens helsetilsyn til at det ikke var grunnlag for å gi legen en advarsel for hans uforsvarlige helsehjelp. T I L S Y N S M E L D I N G

50 Seksuelle overgrep mot eldre Statens helsetilsyn har gjennom årene behandlet enkelte saker der det er spørsmål om helsepersonell har begått seksuelle overgrep mot eldre. Dette er svært alvorlig, og dersom det anses sannsynliggjort at slike overgrep har funnet sted, vil helsepersonellets autorisasjon bli tilbakekalt. I 2012 ble det avsluttet tre ulike saker av denne typen. I disse sakene var det påstander om at mannlig pleiepersonell hadde begått overgrep mot en eller flere eldre kvinner som var pasienter på sykehjem. Av hensyn til sikkerheten i helsetjenesten ble pleiepersonellets autorisasjon suspendert i alle tre tilfeller i påvente av endelig avgjørelse om deres autorisasjon skulle tilbakekalles. Bevisførselen var svært vanskelig i alle sakene. De mannlige pleierne benektet at de hadde foretatt de handlingene de var beskyldt for. Utsagnene til de gamle kvinnene var ikke alltid konsistente; det var ulik grad av demens, smertepåvirkning og skamfølelse med i bildet, og det var ikke sikret fysiske spor. Politiet var involvert i alle tilfellene, og deres etterforskning tok lang tid. Politiets arbeid gir viktig materiale for Statens helsetilsyn. I to av tilfellene henla politiet saken pga. bevisets stilling, i den tredje er etterforskningen ikke avsluttet. Suspensjonen ble forlenget en gang for hver av de tre pleierne, slik at suspensjonsperioden var 12 måneder i hvert av tilfellene. I to av sakene ble autorisasjonen tilbakekalt. I ett av tilfellene ble det ikke funnet tilstrekkelig bevist at seksuelle overgrep hadde skjedd. Den saken ble avsluttet uten reaksjon, og suspensjonen ble opphevet. Disse sakene fikk oss til å undersøke hva som finnes av forskningsbasert kunnskap om seksuelle overgrep mot eldre. Konklusjonen på den gjennomgangen var at dette er et tema som er svært lite forsket på. Vi måtte gå til amerikansk litteratur for å finne svar på hvilken risiko denne typen overgrep utgjør for pasientene. Det sparsomme materialet tyder på at seksuelle overgrep har svært alvorlige konsekvenser for gamle. De fysiske skadene er ofte store, og det er dramatiske psykiske reaksjoner etterpå, ofte med alvorlige symptomer og en betydelig overdødelighet. Sakene ender sjelden med domfellelse eller andre reaksjoner. Forskerne mener at omfanget av slike overgrep er undervurdert, og at de gamle generelt undersøkes for dårlig. Svikt i journalføringen Den som yter helsehjelp plikter å føre journal, og lovgivningen stiller krav til journalens innhold. Manglende eller mangelfull journalføring avdekkes ofte i våre tilsynssaker. Journalen er et viktig verktøy for helsepersonellets egen hukommelse, for dokumentasjon og kommunikasjon, og er en forutsetning for forsvarlig helsehjelp. Dette er begrunnelsen for at den som yter helsehjelp er pliktig til å føre journal. Journalføringen skal gjøres fortløpende og skal gi et dekkende bilde av den helsehjelpen som er gitt, og den skal vise hvilke vurderinger som ligger til grunn for behandlingen. God journalføring har avgjørende betydning når Statens helsetilsyn skal vurdere forsvarligheten i helsepersonellets yrkesutøvelse. I tilsynssaker som dreier seg om forskrivning av vanedannende legemidler finner Statens helsetilsyn ofte brudd på reglene om journalføring. Det gjaldt også en lege som fikk en advarsel for uforsvarlig forskrivning av vanedannende legemidler til pasienter. En kontroll viste at flere av legens pasienter hadde fått forskrevet vanedannende legemidler langt ut over anbefalte doser. Journalføringen viste manglende dokumentasjon om indikasjon for legemidlet og behandlingseffekt. Det var heller ingen dokumentasjon om oppfølgingsplan for behandlingen og ingen vurdering av eventuell legemiddelavhengighet og nedtrappingsplan. Mangelen på dokumentasjon av disse forholdene gjorde at vi fant at journalføringen ikke var i tråd med lovkravene. Det er også et krav at kontakt med pårørende skal beskrives i journalen. Dette er et område der vi ofte ser svikt. Begrensning av helsepersonells autorisasjon helsepersonelloven 59 og 59 a Statens helsetilsyn har adgang til å begrense et helsepersonells autorisasjon. Helsepersonellet får da fortsette sin yrkesutøvelse, men kun på bestemte vilkår. Vilkårene vil variere alt etter hva som er årsaken til at helsepersonellets autorisasjon begrenses. Begrensning av helsepersonells autorisasjon er en av flere administrative reaksjoner Statens helsetilsyn kan ilegge helsepersonell. Formålet med å begrense en autorisasjon er å bidra til å ivareta pasientsikkerheten og tilliten til helsetjenesten. Begrensning 26 T I L S Y N S M E L D I N G

51 av autorisasjon innebærer at det settes vilkår for utøvelsen av yrket. Vedtak om begrenset autorisasjon kan gis istedenfor å tilbakekalle autorisasjonen, dette fremgår av helsepersonelloven 59. Vilkårene for å tilbakekalle autorisasjonen er da tilstede, men det anses tilstrekkelig med begrenset autorisasjon for å ivareta pasientsikkerheten. Autorisasjonen kan også begrenses uten at vilkårene for tilbakekall er tilstede. Dette fremgår av helsepersonelloven 59 a. Denne reaksjonen kan brukes der det er avdekket faglig svikt, men der svikten ikke er så omfattende at det er grunnlag for å tilbakekalle autorisasjonen. En advarsel anses likevel ikke som tilstrekkelig til å sikre pasientsikkerheten og tilliten til helsetjenesten. En autorisasjon kan begrenses til at helsepersonellet må jobbe hos en bestemt arbeidsgiver, på et bestemt arbeidssted, eller i en bestemt stilling. Et annet vilkår kan være at arbeidsgiver må forplikte seg til å gi helsepersonellet veiledning og oppfølging. Begrensningene kan også være tap av rettigheter som følger av autorisasjonen, for eksempel retten til å rekvirere legemidler eller utstede attester og erklæringer generelt, eller overfor bestemte etater eller mottakere. Vilkår for begrenset autorisasjon kan også være krav om at helsepersonellet må gå i medisinsk behandling, gjennomføre rusmiddeltesting, og at arbeidsgiver og behandlere jevnlig må rapportere til Statens helsetilsyn om hvordan helsepersonellet fungerer i sitt arbeid. Noen ganger settes det vilkår om at helsepersonellet ikke kan arbeide i stillinger som medfører pasientkontakt. Vilkårene varierer alt etter hva som er årsaken til at helsepersonellets autorisasjon begrenses. I en sak kom vi til at en sykepleier var uegnet til å arbeide som sykepleier på grunn av tyveri og misbruk av vanedannende legemidler. I utgangspunktet var det derfor grunnlag for å tilbakekalle sykepleierens autorisasjon. Da Statens helsetilsyn behandlet saken, kunne imidlertid sykepleieren dokumentere at hun hadde vært rusfri et år, og at hun var i et godt rehabiliteringsopplegg. Hun var en faglig dyktig sykepleier som arbeidsgiver ønsket å beholde. Disse forholdene var ikke tilstrekkelig til at hun kunne få fortsette som sykepleier med full autorisasjon. Statens helsetilsyn ga henne i stedet en begrenset autorisasjon, og satte som vilkår for autorisasjonen at hun måtte jobbe på sitt tidligere arbeidssted, og at hun måtte fortsette med rusmiddeltesting. Arbeidsgiver måtte også forplikte seg til å rapportere jevnlig til Statens helsetilsyn om hvordan hun utførte sitt arbeid. Begrenset autorisasjon kan også gis til helsepersonell som søker om ny autorisasjon etter at den har vært tilbakekalt. Dette kan være en løsning for dem som ikke kan dokumenter at de igjen er fullt ut skikket til å utøve sitt yrke på en forsvarlig måte, men der en begrensning av autorisasjonen vurderes som tilstrekkelig for å ivareta sikkerheten i helsetjenesten. Dette kan være første skritt tilbake til yrket etter at helsepersonell har mistet autorisasjonen. I en tilsynssak ble autorisasjonen til et helsepersonell tilbakekalt på grunn av alvorlig sinnslidelse og atferd som ble ansett å være uforenlig med yrkesutøvelsen. Da helsepersonellet etter noe tid, og gjennomført behandling, søkte om å få sin fulle autorisasjon tilbake, fikk vedkommende avslag. Begrunnelsen var at risikoen for at helsepersonellet ikke kunne etterleve alle kravene til forsvarlig yrkesutøvelse var for stor. Helsepersonellet fikk imidlertid en begrenset autorisasjon knyttet til et bestemt arbeidssted og stilling. Det ble også satt vilkår om fortsatt psykiatrisk behandling og veiledning og faglig oppfølging av arbeidsgiver og kolleger. Arbeidsgiver og helsepersonellets behandlere måtte også rapportere jevnlig til Statens helsetilsyn om hvordan vedkommende fungerte. Tilsynsmyndighetene fører kontroll med at fastsatte vilkår og begrensninger overholdes. Helsepersonellet har selv ansvar for å etterleve vilkårene som er satt. Ved brudd på vilkårene for begrenset autorisasjon kan denne tilbakekalles. T I L S Y N S M E L D I N G

52 Når pasienten ikke ønsker hjelp Helsetjenester kan bare gis til pasienter som samtykker til å få slik hjelp. Retten til å bestemme selv kan imidlertid falle bort dersom pasienten ikke er samtykkekompetent. Det er den som yter helsehjelp som må vurdere om pasienten er samtykkekompetent. I denne saken kom Statens helsetilsyn til at kommunen hadde forsømt sin plikt til å vurdere om de aktuelle pasientene var samtykkekompetente. Tilsynssaken er et eksempel på at respekten for pasientenes selvbestemmelsesrett førte til omsorgssvikt overfor pasientene. Det ble opprettet tilsynssak etter at to eldre pasienter på kort tid ble funnet døde i samme kommune. Begge var sterkt hjelpetrengende og var tilbudt tjenester fra bydelen, men nektet å ta imot hjelp. Den ene pasienten mottok hjemmesykepleie på grunn av alvorlig demens og flere andre lidelser. Hun hadde behov for døgnkontinuerlig tilsyn, men hun ville ikke på sykehjem. Hun ble henvist til fastlegen for vurdering av sin samtykkekompetanse. Fastlegen var imidlertid langtidssykemeldt, og utredning ble ikke gjort. Fem måneder etter ble kvinnen funnet død. Den andre pasienten hadde fått hjemmetjenester fra kommunen i lang tid, og det var sterk mistanke om at hun var dement. Pasienten motsatte seg hjelp og åpnet sjelden døren for hjemmetjenesten. Noen måneder før hun døde varslet pårørende om markant forverring av hennes tilstand. Hun hadde mistet tidsperspektivet, kjente ikke sine nærmeste og hadde forandret seg til det ugjenkjennelige. Kommunen vurderte demensutredning på sykehus Begge var sterkt hjelpetrengende og var tilbudt tjenester fra bydelen, men nektet å ta i mot hjelp som praktisk umulig, og henviste henne til fastlegen. Hun møtte ikke hos fastlegen, og ble funnet død tre måneder senere. Hovedregelen i norsk helserett er at helsehjelp bare kan gis til personer som samtykker til det. Pasienter har altså rett til å bestemme selv om de vil motta helsetjenester. Pasientens selvbestemmelsesrett er heller ikke begrenset til fornuftige og rasjonelle avgjørelser. Selv om helsetjenesten vurderer at pasientens valg om å nekte helsehjelp er ufornuftig, eller til og med medisinsk uforsvarlig, så må helsetjenesten respektere pasientens valg. Dette gjelder så lenge pasienten er samtykkekompetent. Lovgivningen bestemmer imidlertid at pasientens samtykkekompetanse kan falle bort, helt eller delvis, dersom pasienten på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming, åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket gjelder. De som for eksempel lider av demens har ofte manglende dømmekraft og innsikt i egen sykdom, og kan forkomme uten hjelp. Det er den som yter helsehjelpen som har plikt til å avgjøre om pasienten er samtykkekompetent, eller denne må anses å være falt bort på grunn av for eksempel demenssykdom. Formålet med reglene er å sikre at personer som motsetter seg hjelp, men ikke lenger er samtykkekompetente, skal få nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade. Det forutsettes også i lovgivningen en adgang til å kunne bruke tvang for å få gitt helsehjelpen. Før det iverksettes tvangstiltak, skal det gjøres forsøk på tillitskapende aktivitet og samarbeid med pårørende Det kan være vanskelig å vurdere om en pasient fortsatt er samtykkekompetent, særlig når pasienten motsetter seg hjelp. Samtykkekompetansen er heller ingen absolutt størrelse. I mange tilfeller tapes samtykkekompetansen gradvis som ledd i sykdomsutviklingen. Dette fritar likevel ikke tjenesteyter fra den rettslige plikten til å vurdere om pasienter er samtykkekompetente, og denne vurderingen må gjøres fortløpende. Statens helsetilsyn konkluderte i denne saken med at kommunen hadde en rettslig plikt til å iverksette nødvendige tiltak for å utrede og vurdere disse pasientenes samtykkekompetanse. Plikten oppsto da kommunen fikk informasjon om at det var oppstått en markant forverring av pasientenes tilstand. I tilsynssaken hadde ikke kommunen dokumentert at det var gjort forsøk på tillitskapende aktivitet, samarbeid med pårørende, eller andre tiltak for å utrede pasientenes samtykkekompetanse. Vi konkluderte derfor med at det forelå brudd på helselovgivningen. Statens helsetilsyn mente kommunens brudd på helselovgivningen var så alvorlig at vi politianmeldte kommunen. Kommunen fikk et forelegg på kr ,-. Kommunen har nektet å vedta forelegget og saken er brakt inn for domstolene. Det foreligger ikke dom i saken på nåværende tidspunkt. 28 T I L S Y N S M E L D I N G

53 Hvordan kan arbeidsgiver forebygge, avdekke og følge opp svikt hos helsepersonell? Statens helsetilsyn har laget fem artikler med informasjon og råd til arbeidsgivere som ønsker å arbeide for å forebygge, avdekke og følge opp svikt hos helsepersonell de har ansatt. Temaene er valgt fordi de går igjen i tilsynssakene vi har til behandling, og fordi vi mener det på disse områdene er lett å oppnå forbedringer gjennom systematisk arbeid med internkontrollen. Artiklene kan brukes som grunnlag for diskusjoner i fora der kvalitetsforbedring innen helse- og omsorgssektoren står på dagsorden. De fem temaene er: Gode rutiner ved ansettelse av helsepersonell Hvor kan du sjekke at den du vil ansette har de nødvendige autorisasjoner og kvalifikasjoner? Hvordan unngå å bli lurt av falske dokumenter? Når må du innhente politiattest? helsepersonellet. Hvordan kan du som leder forhindre faglig svikt? Hva bør du gjøre når svikten har skjedd? Helsepersonell som ikke har forstått sin rolle (rollesammenblanding) Å etablere en nær personlig relasjon med en pasient kan være i strid med kravet til forsvarlig og omsorgsfull hjelp i helsepersonelloven. Hvordan kan du som arbeidsgiver øke kunnskapen til dine ansatte om disse problemstillingene, og hvordan kan du avdekke og følge opp feil som blir begått? Hele artikkelserien Råd til arbeidsgiver hvordan avdekke og følge opp svikt hos helsepersonell finnes på våre nettsider: Helsepersonell med rusproblemer Hva gjør du når helsepersonell har innrømmet eller mistenkes for å ha et rusproblem og/eller for å ha vært på jobb i ruspåvirket tilstand? Gode rutiner for legemiddelhåndtering Dårlig legemiddelhåndtering kan resultere i alvorlige feilbehandlinger og dødsfall. Hvordan kan du som leder sikre at dere har gode rutiner for legemiddelhåndtering? Faglig svikt hos helsepersonell Helsepersonell har generelt høy kompetanse innen sitt fagområde og arbeider til dels svært selvstendig med pasientbehandlingen. I mange tilfeller har ikke ledelsen den samme fagspesifikke kompetansen som T I L S Y N S M E L D I N G

54 30 T I L S Y N S M E L D I N G

55 Når det skjer alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten hva da? Helseforetakene plikter selv å følge opp alvorlige hendelser som ledd i arbeidet med pasientsikkerhet og kvalitet. For å sikre tilsynsmessig oppfølging skal alvorlige hendelser i tillegg varsles til Statens helsetilsyn. 1. juni 2012 ble varselordningen lovpålagt. Plikten til å varsle om alvorlige hendelser fremgår nå av spesialisthelsetjenesteloven 3-3a. Hvilke hendelser skal varsles til Statens helsetilsyn, og når skal de varsles? Alvorlige hendelser, hvor utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko, skal varsles. Med alvorlig hendelse menes dødsfall eller betydelig skade på pasient. Dødsfallet eller den betydelige skaden kan være en direkte følge av behandling, undersøkelse eller overvåkning, eller en følge av manglende tiltak. Betydelig skade omfatter de fleste skader som antas å bli varige, og som kan få konsekvenser for sykdom, innebære vesentlige smerter eller nedsatt livsutfoldelse på kort eller lang sikt. Loven pålegger helseforetakene å varsle Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser straks. Dette betyr senest neste dag. At utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko, betyr at det må gjøres vurderinger av normalrisiko/ påregnelig risiko ved den aktuelle tilstanden eller behandlingen som blir utført. Medisinsk påregnelig risiko må vurderes av spesialisthelsetjenesten og fagmiljøet, men det er viktig at den påregnelige risikoen ikke vurderes som så stor at dette medfører at for få hendelser blir varslet. Innenfor psykisk helsevern kan vurderingene av om en hendelse er uventet være krevende, fordi mange psykiatriske pasienter har en forhøyet risiko for selvmord som følge av sin lidelse. Spesialisthelsetjenesten må selv identifisere hvilke hendelser som skal varsles. Dette er skjønnsmessige vurderinger som kan være krevende, og ved tvil kan Statens helsetilsyn kontaktes. En varslingspliktig hendelse En pasient ble henvist til lokalsykehuset på grunn av vannhode og en liten cyste i hjernen. Det ble ikke funnet indikasjon for akutt behandling, men pasienten ble henvist til nevrokirurgisk avdeling på regionsykehuset. Pasienten ble utskrevet med beskjed om å ta kontakt ved forverring. Han fikk time to måneder senere på nevrologisk avdeling. En måned etter utskrivelse ble pasienten akutt syk med kraftig hodepine. Han kontaktet lokalsykehuset og snakket med en sykepleier på nevrologisk avdeling. Sykepleieren konfererte med legen som var opptatt. Legen vurderte at pasienten kunne undersøkes på legevakten. Overlegen ble informert, og han samtykket i denne vurderingen. Siden pasienten ikke ble tatt i mot på sykehuset, vurderte han at situasjonen ikke var så alvorlig. Da hodepinen avtok, unnlot han å ta kontakt med legevakten. Tre dager senere fikk han intens hodepine og kvalme, og kontaktet AMK ved midnatt. Sykepleieren ble informert om sykehistorien, og etter samtalen med pasienten konfererte hun med turnuslegen som hadde vakt. Han anbefalt at pasienten skulle ta kontakt med fastlegen neste dag. Bakvakten samtykket i vurderingen. Neste dag etter undersøkelse hos fastlegen, ble pasienten innlagt som øyeblikkelig hjelp på lokalsykehuset. Pasienten var sterkt preget av hodepine og oppkast, og kunne knapt gå. Da pasienten ble innlagt var han søvnig og svært urolig. Akutt CT av hodet viste økt hjernetrykk. Kort tid etter fikk pasienten pustestans. Han ble intubert og senere på dagen overflyttet og operert på nevrokirurgisk avdeling på regionsykehuset. Pasienten døde neste dag. Denne historien illustrerer en hendelse med et alvorlig og uventet utfall for pasienten. Det var ikke forventet at pasienten skulle dø, da rett behandling sannsynligvis ville gjort pasienten helt frisk. Det var mange involvert i oppfølging av pasienten, og historien illustrerer at alvorlige utfall ofte er en følge av svikt i mange ledd. I denne saken ble hendelsen i første omgang fulgt opp med et stedlig tilsyn fra Statens helsetilsyn der det ble gjennomført samtaler med involvert helsepersonell og pasientens pårørende. Tilsynssaken omfattet også den behandling pasienten fikk ved regionsykehuset. T I L S Y N S M E L D I N G

56 Statens helsetilsyn konkluderte med at lokalsykehuset ikke hadde gitt pasienten forsvarlig behandling, og at det forelå brudd på sykehusets plikt til å yte øyeblikkelig hjelp. Statens helsetilsyn fant at hendelsen hadde avdekket flere mangler ved sykehusets internkontroll og styringssystem, og at flere av de involverte helsepersonell hadde gjort sviktende vurderinger. Statens helsetilsyn kom i tillegg til at bakvakten ved lokalsykehuset hadde brutt plikten til å gi forsvarlig helsehjelp og til å yte øyeblikkelig hjelp, men han fikk ikke advarsel. Hva forventes av virksomheten når alvorlige hendelser skjer? Det forventes at virksomhetens ledelse har etablerte rutiner for å sikre ivaretakelse av pasienter og pårørendes behov, de involverte helsepersonells behov og samfunnets behov. Prosedyrer og rutiner for dette må utarbeides på forhånd, slik at det er klart for de involverte hvilke oppgaver som må utføres. Sjekklister bør også kunne brukes. Ivaretakelse av pasientens medisinske og pleiefaglige behov er viktig, og informasjon og nødvendig omsorg til de pårørende må sikres. Varsler og gjennomføring av stedlig tilsyn har avdekket at helseforetakene i mange tilfeller svikter i ivaretakelsen av pårørendes behov for informasjon etter alvorlige hendelser. Hendelsen må også følges opp internt av ledelsen for å kartlegge hendelsesforløpet. Utløsende og bakenforliggende årsaker til hendelsen må undersøkes. Det må vurderes om det er behov for tiltak som opplæring, revisjon av prosedyrer eller rutiner, eller andre tiltak for å redusere risiko for gjentakelse. I saker der hendelsen er varslet, vil Statens helsetilsyn kunne be om en redegjørelse for den interne avvikshåndteringen. En helt nødvendig forutsetning for dette er at alle involverte helsepersonell må dokumentere sin involvering i hendelsen enten i pasientjournalen eller i egne notater. Dersom hendelsen involverer flere virksomheter eller tjenestenivåer, må oppfølgningen av saken involvere alle enheter. Oppfølgningen og ansvaret for å se til at iverksatte tiltak har hatt nødvendig effekt må også dokumenteres. Samtlige intervjuobjekter opplevde intervjusituasjonen som god Helsepersonelloven og journalforskriften pålegger helsepersonell å dokumentere all nødvendig og relevant informasjon. For å sikre en forsvarlig oppfølgning av en alvorlig hendelse, stilles det krav om god dokumentasjon, både internt i foretaket og eksternt i forhold til pårørende, tilsynsmyndigheten og politiet. Dette medfører at alle involverte helsepersonell må dokumentere sin involvering i hendelsen, og at detaljeringsgraden også er høyere. Våre tilsynssaker har avdekket at dokumentasjonen fra involvert helsepersonell og ledere på ulike nivåer i mange saker ikke har vært tilfredsstillende. Meldinger og varsling til eksterne myndigheter som Kunnskapssenteret, Statens helsetilsyn og politiet må utføres i tråd med regelverket. Noen erfaringer Alvorlige hendelser kan oppleves dramatisk for de involverte, og samtaler med tilsynsmyndigheten kort tid etter hendelsen kan oppleves både som en lettelse og som en belastning. Statens helsetilsyn har erfart at de fleste helse- personell gruer seg, men at de i ettertid har opplevd samtalene som nødvendige for å få opplyst saken godt nok. Vi erfarer også at i de virksomhetene der ledelsen er motvillige til innsyn og tilsyn, så overføres negative holdninger til de involverte slik at stressnivået økes. Statens helsetilsyn mener derfor at ledere plikter å bidra til at tilsynet gjennomføres på en god måte. Det viktigste ledere kan gjøre, er å legge til rette for en god dialog gjennom å forstå og formidle at Statens helsetilsyn har en viktig oppgave i å bidra til pasientsikkerhet og tillit til helsetjenesten. Eksempler på situasjoner som kan resultere i uventede og alvorlige utfall som er varslingspliktige innen somatisk spesialisthelsetjeneste: forsinket eller mangelfull diagnostikk av for eksempel sepsis eller andre alvorlige tilstander alvorlige komplikasjoner under operative inngrep eller undersøkelser skade i tilslutning til fødsel/ gjenopplivning skade i forbindelse med kirurgi eller postoperativ fase mangelfull utredning, observasjon eller overvåking av kritisk syke svikt i forbindelse med transport/valg av behandlingssted for kritisk syke skade etter feilmedisinering/mangelfull medisinering. Eksempler på hendelser som kan medføre varslingsplikt innenfor psykisk helsevern: selvmord og alvorlige selvmordsforsøk overdoser i suicidal hensikt under behandling/permisjon og drap der det kan stilles spørsmål ved diagnostikk, selvmords- og voldsrisikovurderinger, behandling, overvåking og oppfølging. 32 T I L S Y N S M E L D I N G

57 Tilsyn med markedsføring av alternativ behandling Tilsyn med markedsføring av alternativ behandling håndteres av både Forbrukerombudet og av Statens helsetilsyn. Forbrukerombudet fører tilsyn etter markedsføringsloven når alternative utøvere som ikke er helsepersonell markedsfører sine behandlingstilbud. Statens helsetilsyn forvalter markedsføringsbestemmelser etter helsepersonelloven når slik markedsføring gjøres av autorisert helsepersonell. De delvis overlappende grenseflatene mellom våre tilsynsmyndigheter forutsetter et godt og tett samarbeid. Både Statens helsetilsyn og Forbrukerombudet får stadig saker og henvendelser som dreier seg om markedsføring av alternativ helsehjelp. For å effektivisere vår tilsynsinnsats, gjennomførte vi sammen med Forbrukerombudet et felles proaktivt tilsyn der vi kontrollerte om markedsføringen følger regelverkets krav. Tilsynsaktiviteten ble gjennomført på en dag i november, ved at medarbeidere fra Forbrukerombudet og Statens helsetilsyn sammen gjennomgikk nettbasert markedsføring av ulike alternative behandlingstilbud. Vi hadde gode erfaringen fra en tidligere felles aksjonsdag. Metoden er rasjonell og lite ressurskrevende. Statens helsetilsyn fokuserte på om autorisert helsepersonells markedsføring av alternativ behandling er i samsvar med helsepersonelloven 13. I bestemmelsene framheves at markedsføringen skal være nøktern og saklig. Dette betyr at markedsføringen ikke må inneholde opplysninger som kan villede pasientene eller befolkningen. Villedende markedsføring kan bidra til å utnytte befolkningens mangelfulle kunnskap, eksempelvis ved at det er misforhold mellom tilbudet slik det markedsføres og påregnelig resultat. I utgangspunktet må tilbydere kunne fremlegge anerkjent forskningsmateriale som kan dokumentere påstanden om behandlingseffekt. Videre skal helsepersonell ikke på en utilbørlig måte undergrave eller svekke tilliten til andre helse- og omsorgstjenester, for eksempel ved å markedsføre sin virksomhet som den eneste kvalifiserte på et felt. Til sammen ble over 100 nettsider gjennomgått av Statens helsetilsyn og Forbrukerombudet. I 13 av disse fant Forbrukerombudet grunn til en nærmere oppfølging. Statens helsetilsyn fant grunn til en nærmere vurdering av åtte saker der autorisert helsepersonell markedsførte sin alternative behandling. Av disse har ett helsepersonell fått brev hvor vi ber om endring av villedende markedsføring i tråd med kravet til forsvarlig, saklig og nøktern markedsføring. Ytterligere tre av sakene er fortsatt under nærmere vurdering. Den tilsynsmessige oppfølgingen fra Statens helsetilsyn går ut på å peke på gjeldende regelverk, og anmode om at markedsføringen skal bli brakt i samsvar med regelverket innen en fastsatt frist. Av hensyn til viktig publikumsog brukeropplysning om markedsføringskravene var NRK Forbrukerinspektørene invitert til å lage et program om aksjonen. Programmet ble sendt i februar T I L S Y N S M E L D I N G

58 Karl Evang-prisen Arbeidshelse er folkehelse Det viktigste for meg med å få Karl Evang-prisen var at Helsetilsynet ved det markerte at arbeidshelse er en del av folkehelsa. Dette er enda viktigere nå enn før, sier dr. med. Ebba Wergeland. Hun ser særlig to områder innen arbeidshelse som er under press nå, det er arbeidstidsreguleringen og oppsigelsesvernet. Det åpnes i større grad for midlertidige stillinger og lange dager. Kvinner vil i større grad enn menn rammes av dette fordi de oftere har en svak forhandlingsposisjon. Wergeland fikk Evang-prisen for sin lange innsats for norsk arbeidsmedisin og arbeidsmiljø, for kvinnene sine rettigheter og for internasjonal solidaritet. Arbeidstidsbestemmelsene er under press, påpeker Ebba Wergeland. Adgangen til å avtale arbeidstid individuelt med arbeidsgiver misforstås ofte som en valgfrihet for den enkelte. Og enkelte kan nok oppleve at det er et gode å jobbe ekstra overtid for å kunne betale ned huslånet. Men for de fleste vil mere individuelle avtaler føre til mindre valgfrihet. Også for bedrifter som konkurrerer med hverandre bidrar tøyelige grenser for arbeidstid til press på hvor mye arbeidstakerne skal jobbe. Jeg tror fagbevegelsen ser faresignalene, sier hun. Også den teknologiske utviklingen kan utfordre grensene for når og hvor mye folk jobber. Det er ikke teknologien i seg selv som er problemet, men hvordan vi bruker den. Ny teknologi kan bidra både til å presse folk hardere og gjøre arbeidssituasjonen lettere ved at man for eksempel kan jobbe hjemmefra. Og vi må absolutt se nærmere på den trusselen mot personvernet som ny teknologi utgjør, også i arbeidslivet, fortsetter Ebba Wergeland. Arbeidervernet og et lovregulert arbeidsliv er viktig for folkehelsa, men det blir ofte oversett. Arbeidshelsa er et stebarn innenfor folkehelsefamilien. Vi trenger en breiere støtte til å forsvare arbeidsmiljøloven neste gang noen vil svekke den. Vi trenger også hele helse-norge med oss for å stanse den negative utviklingen i bedriftshelsetjenesten. Denne forebyggende primærhelsetjenesten for arbeidsplassene er i ferd med å omdannes til børsnoterte pengemaskiner, markedsstyrte tjenester uten kvalitetskontroll. Hvis de får fortsette i Norge som nå, vil de i løpet av få år konkurrere ut den forebyggende bedriftshelsetjenesten. Folkehelsa blir den store taperen. Det må helse-norge i fellesskap si fra om, ikke bare vi som driver med arbeidshelse, sier Wergeland. De mange påstandene om sykefraværet, ikke minst kvinners sykefravær, har opptatt henne. Fraværet blir forklart ut fra det man mener er kvinners egenskaper, heller enn å se på strukturelle årsaksforhold som kvinners yrkesdeltakelse og arbeidsforhold. Individforklaringer er ikke nødvendigvis uinteressante, men ved ensidig å fokusere på individet, unndrar myndighetene seg ansvar for Wergeland er spesialist i arbeidsmedisin og har vært en pådriver for forebyggende virksomhet i Arbeidstilsynet, der hun har arbeidet i over tretti år. Hun har også vært tilknytta Institutt for forebyggende medisin ved Universitetet i Oslo gjennom forskninga si. forholdene i arbeidslivet. Å stadig gjenta at vi selv har ansvar for vår egen helse styrker selvfølelsen til de rike og friske. De må jo ha gjort seg fortjent til plassen på toppen, mens det underliggende budskapet til de fattige og syke er at de har seg selv å takke, sier hun. I takketalen sin ved prisoverrekkelsen dro Wergeland også fram den betydningen maktforhold har for folkehelsa: I WHOs Ottawa-erklæring fra 1986 om helsefremmende arbeid, står det blant annet at menneskene ikke kan oppnå fullverdig helse hvis de ikke er i stand til å ta kontroll over de forholdene som er forutsetninger for helse det vil si slikt som ytre miljø, boforhold, arbeidsforhold og kosthold. Vi fikk slagordet om å gjøre de sunne valgene til de letteste valgene - make the healthy choice the easy choice. Regjeringene og fellesskapet måtte legge forholdene til rette slik at det ble mulig og nærliggende for den enkelte å gjøre de sunne valgene. Det kunne handle om matvarepriser, kollektivtransport, reklameregulering, regulering av boligmarkedet eller regulering av arbeidsforholdene. I dag står individet langt mer alene med ansvaret i den offentlige, politiske retorikken. Vi får stadig beskjed om at vi har ansvar for vår egen helse. Men som Evang ville ha påpekt den enkeltes mulighet til å velge og dermed til å kunne ta ansvar, begrenses av sosiale forhold. Uten makt over viktige forutsetninger for helse, kan man ikke leve opp til dette ansvaret, sa hun. 34 T I L S Y N S M E L D I N G

59 Veien tilbake til autorisasjon etter tilbakekall på grunn av rusmiddelmisbruk Statens helsetilsyn gir årlig ny autorisasjon til flere helsepersonell som har mistet sin autorisasjon på grunn av rusmiddelmisbruk. I 2012 fikk 14 helsepersonell ny autorisasjon og 23 fikk begrenset autorisasjon. Helsepersonell som får sin autorisasjon tilbake etter å ha mistet den på grunn av rusmiddelmisbruk har dokumentert at de er rehabilitert fra sitt rusmiddelmisbruk, og at de igjen er skikket til å inneha autorisasjon som helsepersonell. Helsepersonell som får sin autorisasjon tilbake har dokumentert at bakenforliggende årsaker til rusmiddelmisbruket, og det som eventuelt utløste misbruket, er bearbeidet. De har også dokumentert rusfrihet over en lengre periode. Andre forhold som kan inngå i vurderingen er om helsepersonellet har gjennomført utdanning/kurs eller lignende i perioden, og om de har vært i noe form for arbeid. Det er derfor nyttig med dokumentasjon på dette. Det er et krav at rusmiddeltestene gjennomføres i tråd med Statens helsetilsyns retningslinjer. I rundskrivet Informasjon til deg som har mistet din autorisasjon eller frivillig gitt avkall på den (IK-1/2009) finnes nærmere informasjon om dette. Rundskrivet gir også mer informasjon om begrenset autorisasjon og krav til dokumentasjon. Rundskrivet finnes på våre nettsider: Rusmiddelanalyser er sentral dokumentasjon når rusfrihet skal verifiseres. Statens helsetilsyn krever vanligvis at den som har mistet autorisasjonen på søknadstidspunktet, kan dokumentere minimum to års sammenhengende rusfrihet for å få ny autorisasjon. Dersom helsepersonellet har misbrukt rusmidler gjennom flere år, kanskje med gjentatte tilbakefall etter rehabilitering, vil det normalt kreves mer enn to års rusfrihet. Det er ikke uvanlig at helsepersonell først får en begrenset autorisasjon dersom rusmisbruket har vært omfattende eller langvarig. Det kreves også vanligvis dokumentasjon på at helsepersonellet har gjennomgått behandling for sitt rusmisbruk. Dokumentasjonen bør blant annet si noe om nytten av behandlingen og om helsepersonellet nå mester stress, vanskelige situasjoner og problemer uten å ty til rusmidler. T I L S Y N S M E L D I N G

60 Og for øvrig mener Statens helsetilsyn at Hvert år avgir Statens helsetilsyn høringsuttalelser til en rekke lovforslag og offentlige utredninger. I merknadene våre legger vi stor vekt på å formidle erfaringer som vi har fått gjennom tilsynsvirksomheten. Nedenfor følger noen smakebiter fra enkelte saker som vi kommenterte i En fullstendig oversikt over høringsuttalelsene finner du på nettsidene våre. Endringer i barnevernloven Statens helsetilsyn støtter forslaget om å innføre en bestemmelse som lovfester kravet til forsvarlige barneverntjenester i barnevernloven, og at kravet skal rette seg mot tjenester som ytes av det kommunale, private og statlige barnevernet. Vi har imidlertid kommentarer til departementets fremstilling av hva et slikt krav innebærer. Som departementet påpeker kan det også i dagens regelverk innfortolkes et ulovfestet krav om forsvarlighet. En lovfesting av forsvarlighetskravet innebærer at kravet til barneverntjenestens faglige virksomhet understrekes og tydeliggjøres. Kravet til forsvarlighet innebærer at tjenester som ytes etter barnevernloven, må holde et faglig sett forsvarlig kvalitativt nivå, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang. Kravet til forsvarlige tjenester er en rettslig standard. Dette innebærer at loven selv ikke gir konkrete løsninger, men gir anvisning på en målestokk som ligger utenfor loven. Den viser til hva som til enhver tid anses som god praksis på området. Standarden gir rettsanvender tolkningsdirektiv. Den viser til det som til enhver tid er anerkjent faglig praksis på området, fagkunnskap fra utdannings- og forskningsinstitusjoner, generelle samfunnsetiske normer og nasjonale faglige retningslinjer og veiledere, eller andre ting som lovgiver har fastsatt at lovregelen skal omfatte. Prinsippet om barnets beste er et slikt tolkningsdirektiv. Prinsippet om barnets beste skal legges til grunn for hele barneverntjenestens virksomhet og skal ha avgjørende vekt i enkeltsaker. Det er normen for hva som til enhver tid er god praksis og barnets beste, som vil være styrende for hvordan barneverntjenesten skal arbeide. Innholdet i forsvarlighetskravet vil dermed også endre seg over tid i takt med utvikling av fagkunnskap og kompetanse på barnevernområdet, slik departementet påpeker. Endringer i barneloven Etter gjeldende rett kan barneverntjenesten opptre som støtte for bostedsforelder i en samværssak ved å vitne i en sak for domstolene, og legge frem de aktuelle dokumenter i barnevernsaken som støtter bostedsforelder. Barneverntjenestens oppgave er å sikre barnets omsorgssituasjon på bakgrunn av barnevernfaglige vurderinger av barnet og foreldrene. Det er derfor av stor betydning at barnevernet møter og forklarer seg for domstolene når de har opplysninger om barnets omsorgssituasjon, slik at domstolene får et så godt grunnlag som mulig for avgjørelsen som skal tas. Statens helsetilsyn er imidlertid betenkt over at barneverntjenesten skal være partshjelper i en barnelovsak. Det at barneverntjenesten formelt skal opptre til støtte for en av foreldrene, kan bidra til å komplisere barnevernets ansvar for å følge opp barnet og familien på et senere tidspunkt. 36 T I L S Y N S M E L D I N G

61 Barnevernets ansvar er alltid knyttet til barnets situasjon. En vitneforklaring fra barneverntjenesten som partshjelper med anbefalinger om begrensninger i eller bortfall av samvær med den andre av foreldrene, vil kunne forsterke konflikten mellom foreldrene. Det vil også kunne føre til etterfølgende samarbeidsutfordringer mellom barnevernet og foreldrene. Når saken er kommet for retten med påstander om vold og overgrep, er konfliktnivået i saken som regel svært høyt. Slike saker krever særlig kompetanse både av domstoler og hjelpeapparatet for øvrig, og innebærer også faglige ressursmessige utfordringer for en allerede presset barneverntjeneste. Utredning om helsetjenestens behov for forsterkingsressurser Statens helsetilsyn vil peika på at det er ytterst få reelle døme på hendingar i Noreg der ein i akuttfasen eller i etterfølgjande normaliseringsarbeid har stått overfor mangel på helsefaglege ressursar for å kunna gje dei aktuelle pasientane ei forsvarleg akuttmedisinsk behandling. Utfordringane er såleis meir knytte til geografiske og logistiske forhold, enn til dei reint helsefaglege forholda. Behovet for helsefagleg kompetanse hjå personellet i forsterkingsressursane bør vere på nivå med grunnleggjande førstehjelp. Forhold knytte til sikring av fri luftveg, kontroll av blødningar, hypotermiførebygging, observasjon av bevisstheitstilstand, transport av skadde og basal psykososial støtte, bør danna kjernen i den kompetansen som dei som deltek i forsterkingsressursane må ha. Endringer i forvaltningsloven Helsetilsynet ser positivt på regjeringens arbeid for å effektivisere og forbedre offentlig sektor gjennom blant annet å utnytte mulighetene for digital kommunikasjon, ikke minst innen forvaltningen. Som helsetilsyn vil vi imidlertid peke på de utfordringene som ligger i å ivareta interessene til dem som av helsemessige, livsfasebetingede eller andre grunner ikke vil ha samme forutsetninger som andre til å følge med på og gjøre seg nytte av digitaliserte kommunikasjonsløsninger. Selv om internett og mobiltelefon er en selvfølge for de fleste, er det ikke det for alle. Det krever også en ordnet tilværelse for å kunne ta vare på digitale dokumenter over tid, dersom det offentlige ikke legger forholdene spesielt til rette for dette. NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet. Balansegang mellom selvbestemmelse og omsorgsansvar i psykisk helsevern Dagens kontrollordning (Kontrollkommisjonen) er en veletablert ordning med lang historie. Statens helsetilsyn ser at det kan være grunner til å gjennomgå dagens ordning for å sikre en enhetlig skjønnsutøvelse i hele landet. Statens helsetilsyn vil imidlertid understreke at dagens ordning med lokalt baserte kommisjoner bl.a. sikrer en operativ tilgjengelighet med kort responstid for oppmøte ved institusjonen. Vi mener at rask saksbehandling er viktig med tanke på pasientens rettsikkerhet. I tillegg er rask saksbehandling viktig for å sikre at pasientflyten er effektiv både innad i helseforetakene og på tvers av forvaltningsnivåene. I de senere årene har antall sengeplasser innen psykisk helsevern blitt redusert, og dette stiller store krav til effektiv bruk av sengeressursene. Nye kontroll- og klageordninger må sikre rask saksbehandling og oppmøte på institusjoner. Dette vil kunne by på utfordringer når man foreslår en reduksjon av antall klageinstanser fra 57 til 12. T I L S Y N S M E L D I N G

62 Tall og fakta Innhold Barneverntjenester Sosiale tjenester i Nav Planlagt tilsyn Klagesaker Helse- og omsorgstjenester Planlagt tilsyn Varselordningen/ undersøkelsesenhet Annet hendelsesbasert tilsyn Pålegg og tvangsmulkt Klagesaker om manglende oppfyllelse av rettigheter i helse- og omsorgstjenesten Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt Regnskap og personell Innhold Denne delen av Tilsynsmeldingen gir oversikt over de viktigste oppgavene fylkesmennene og Statens helsetilsyn utfører som tilsynsmyndighet og klageinstans. Mer materiale på de samme områdene publiseres i Statens helsetilsyns årsrapport og på nettstedet Barneverntjenester Tallmaterialet er hentet fra fylkesmennenes årsrapporter fra tilsynet med barnevernet. I 2012 gjennomførte fylkesmennene 62 tilsyn med den kommunale barneverntjenesten, hvorav 56 som systemrevisjoner. Nesten alle tilsynene inngikk i det landsomfattende tilsynet, innrettet mot barneverntjenestens arbeid med undersøkelser og evaluering av hjelpetiltak. Det ble funnet brudd på lov- og forskriftskrav i 52 av tilsynene. En tydelig utvikling er at kommuner går sammen om mer robuste barneverntjenester. Ved utgangen av 2012 var det 336 barneverntjenester, inkludert barneverntjenester i bydeler i Oslo (15) og Bergen (8), mot 353 ved utgangen av Fylkesmennene fulgte opp 109 kommuner/bydeler særskilt grunnet fristbrudd, og to kommuner fikk mulkt for gjentatte alvorlige fristbrudd. Tabell 1 Behandlede klager rettet mot barneverntjenester og barneverninstitusjoner Fylkesmannen i Tilsynssaker kommuner Klager på enkeltvedtak - kommuner Klager i barneverninstitusjoner Antall Antall Antall Herav påpekt lovbrudd Antall Antall Antall Herav mehold Antall Antall Antall Østfold Oslo og Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet Herav mehold 38 T I L S Y N S M E L D I N G

63 Tabell 2 Fylkesmennenes tilsyn med barneverninstitusjoner Antall gjennomførte individtilsyn Hvorav andel uanmeldt Antall gjennomførte systemrevisjoner Antall samtaler med barn Andel samtaler ut fra barn i institusjonene Fylkesmannen i Østfold % % 24% Oslo og Akershus % % 32% Hedmark % % 54% Oppland % % 26% Buskerud % % 67% Vestfold % % 43% Telemark % % 51% Aust-Agder % % 43% Vest-Agder % % 54% Rogaland % % 50% Hordaland % % 26% Sogn og Fjordane % % 27% Møre og Romsdal % % 56% Sør-Trøndelag % % 52% Nord-Trøndelag % % 61% Nordland % % 40% Troms % % 51% Finnmark % % 74% Hele landet % % 41% Fylkesmennene behandlet 945 saker der hendelser eller forhold ved den kommunale barneverntjenesten ble gjennomgått (hendelsesbasert tilsyn). Se tabell 1. I 141 av sakene ble det konstatert lovbrudd. Ved utgangen av året var det 220 ubehandlede saker. I tillegg behandlet fylkesmennene 192 klager på tjenester og tiltak (enkeltvedtak). Et kjennetegn ved barnevernet er at det kommer få slike klager. Klagesakene synes derfor å være en svak kilde til kunnskap om svikt i barneverntjenesten. Av de 192 klagesakene fikk klager helt eller delvis medhold i 50 saker, eller 26 prosent av sakene. Fylkesmennene har krav om å behandle minst 90 prosent av klagene innen tre måneder. I 2012 ble 91 prosent av klagene behandlet innen tre måneder. Tilsyn med barneverninstitusjoner utgjør en stor del av fylkesmennenes arbeid innen barnevernet. I 2012 ble det gjennomført 1090 tilsyn med barneverninstitusjoner. Det ble gjennomført 1026 såkalte individtilsyn der samtaler med beboerne utgjør en sentral del. 504 av disse tilsynene var uanmeldt, hvilket utgjør 49 prosent av individtilsynene. Fylkesmennene førte tilsyn med 187 institusjoner i 2012, hvorav 64 var systemrevisjoner. I 2012 gjennomførte fylkesmennene 1462 samtaler med barn som ledd i tilsyn med barneverninstitusjonene. På tidspunktene tilsynene ble gjennomført var det samlet registrert 3539 barn ved institusjonene. Andelen barn det ble samtalt med utgjorde 41 prosent av innskrevne barn, samme prosentandel som i I mange tilfeller var beboerne ikke til stede fordi de var på skolen, i permisjon, deltok i fritidsaktiviteter osv. I en del tilfeller ønsket beboere ikke å samtale med Fylkesmannen. I 2012 behandlet fylkesmennene 395 klager fra beboere eller foresatte på bruk av tvang eller på grunn av andre forhold som begrenset beboernes rettigheter ved institusjonene. I 68 av sakene, eller 17 prosent, fikk klagerne medhold. Fylkesmennene har også ført tilsyn med omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere. I 2012 var det ti omsorgsentre med 21 avdelinger. Fylkesmennene gjennomførte 25 individtilsyn og tre systemrevisjoner. Sju av tilsynene var uanmeldt. Fylkesmennene hadde 99 samtaler med barn, og det var registrert 159 barn ved omsorgssentrene da tilsynene ble gjennomført. Kun fem fylkesmenn i østlandsområdet hadde omsorgssentre å føre tilsyn med. I tillegg har fylkesmennene ført tilsyn med sentre for foreldre og barn. I 2012 ble det ført tilsyn med 15 av de 22 registrerte sentrene. Kravet er tilsyn minst hvert annet år. Sosiale tjenester i Nav Planlagt tilsyn I 2012 gjennomførte fylkesmennene 88 systemrevisjoner etter lov om sosiale tjenester i Nav, se tabell 3. Av disse var 74 del av landsomfattende tilsyn med behandling av søknader om økonomisk stønad fra personer med forsørgeransvar for barn. I 61 av systemrevisjonene ble det funnet brudd på lovog forskriftskrav. Fylkesmennene har rapportert at lovbrudd i til sammen 15 tilsyn med sosiale tjenester i Nav fra 2011 og tidligere fortsatt ikke var brakt i orden per 31. desember T I L S Y N S M E L D I N G

64 Tabell 3 Antall systemrevisjoner utført av fylkesmennene etter lov om sosiale tjenester i Nav, Fylkesmannen i Østfold Oslo og Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet Klagesaker Fra 2013 vil tilsynssaker ut fra hendelser og forhold som fylkesmennene har blitt kjent med gjennom klagesaker og andre henvendelser bli registrert. Tilsynssaker etter lov om sosiale tjenester i Nav er ikke tallfestet i Tabell 4 omhandler klagesaker fylkesmennene har behandlet etter lov om sosiale tjenester i Nav. I 2012 ble det gjort endring i registreringen. I tillegg til å registrere antall saker, registreres også antall vurderingstema per sak. Tallene nedenfor refererer til antall vurderingstema. Dette tallet er høyere enn antall saker, fordi det forekommer flere vurderingstema i hver sak. Det er flest klager på stønad til livsopphold. I 2012 ble det fattet 3142 vedtak om stønad til livsopphold, mot 3712 i vedtak gjaldt rett til midlertidig botilbud. 35 vedtak gjaldt vurderinger i kvalifiseringsprogrammet (KVP), mot 44 i Seks vedtak gjaldt klager på opplysning, råd og veiledning. Fylkesmannen endret elleve prosent av de påklagede vedtakene, og ni prosent ble opphevet og sendt tilbake til Navkontoret til ny behandling. Det betyr at 80 prosent av vedtakene som ble påklaget og ikke omgjort av Nav-kontoret før oversendelse til Fylkesmannen som klageinstans ble stadfestet av Fylkesmannen. 79 prosent av klagesakene etter lov om sosiale tjenester i Nav ble behandlet innen fristen på tre måneder, mot 78 prosent året før. Elleve av de 18 fylkesmannsembetene behandlet minst 90 prosent av sakene innen tre måneder, mot ti i Tidligere ble avviste saker medregnet som utfall av klagebehandlingen. I 2011 gjaldt det 48 saker. I 2012 inngår ikke avviste blant de realitetsbehandlede sakene. Ved inngangen til 2012 var det 561 ubehandlede klagesaker etter lov om sosiale tjenester i Nav, ved utgangen 685. Statens helsetilsyn, som overordnet organ, fikk i 2012 ingen anmodning om overprøving av klagesaker etter lov om sosiale tjenester i Nav. Tabell 4 Klagesaker behandlet av fylkesmennene etter lov om sosiale tjenester i Nav Fylkesmannen i Antall behandlede saker Andel helt/delvis medhold for klager Antall behandlede saker Andel helt/delvis medhold for klager Antall behandlede saker Vurderte bestemmelser i sakene Andel helt/delvis medhold for klager 1 Østfold % % % Oslo og Akershus % % % Hedmark % % % Oppland 140 6% 189 6% % Buskerud % % % Vestfold % % % Telemark 95 34% % % Aust-Agder 82 18% % % Vest-Agder % % % Rogaland 230 5% 263 3% % Hordaland % % % Sogn og Fjordane 27 22% 32 25% % Møre og Romsdal 98 7% % % Sør-Trøndelag % % % Nord-Trøndelag 57 7% 74 18% % Nordland 91 16% % % Troms % % % Finnmark 32 44% 43 40% % Hele landet % % % 1 Andelen i 2012 er beregnet ut fra vurderte bestemmelser i sakene. 40 T I L S Y N S M E L D I N G

65 Helse- og omsorgstjenester Planlagt tilsyn Kommunale helse- og omsorgstjenester I 2012 gjennomførte fylkesmennene 258 tilsyn etter helseog omsorgstjenesteloven, av disse var 232 systemrevisjoner, se tabell av disse tilsynene ble gjennomført som ledd i det landsomfattende tilsynet med tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A til pasienter i sykehjem. De andre planlagte tilsynene er blant annet gjennomført som stikkprøver i seks fylker, ett embete har gjennomført kartlegginger og to embeter har gjennomført tilsyn ved at kommunene selv har undersøkt om de etterlever regelverket på utvalgte områder. Temaene omfatter ernæring hos eldre, tjenester til personer med psykisk utviklingshemning og tjenester til personer med demens. Fylkesmennene fant lovbrudd i 149 av tilsynene. Fylkesmennene rapporterer at til sammen 47 lovbrudd fra 2011 eller tidligere fortsatt ikke er brakt i orden. Med ny helse- og omsorgstjenestelov er sammenlikningsgrunnlag med tidligere år ikke lenger relevant og tallene er derfor ikke med her. Tilsynsomfanget er ikke endret. Tabell 5 Antall systemrevisjoner utført av fylkesmennene med tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven 2012 Fylkesmannen i 2012 Østfold 7 Oslo og Akershus 17 Hedmark 19 Oppland 15 Buskerud 9 Vestfold 11 Telemark 12 Aust-Agder 16 Vest-Agder 16 Rogaland 4 Hordaland 18 Sogn og Fjordane 8 Møre og Romsdal 16 Sør-Trøndelag 15 Nord-Trøndelag 9 Nordland 11 Troms 17 Finnmark 12 Hele landet 232 Spesialisthelsetjenester I 2012 gjennomførte fylkesmennene 56 systemrevisjoner med spesialisthelsetjenester. Av disse var 28 del i det landsomfattende tilsynet med håndtering og vurdering av henvisninger og utredninger av pasienter med tykk- og endetarmskreft. De øvrige omfattet blant annet tilsyn med distriktspsykiatriske sentre, røntgenavdelinger, legemiddelassistert rehabilitering, behandling av hoftebrudd og revmatiske sykdommer. I 34 av tilsynene med spesialisthelsetjenesten ble det funnet brudd på lov- og forskriftskrav. Fylkesmennene rapporterer at 9 lovbrudd som var funnet i spesialisthelsetjenesten i 2011 eller tidligere ikke var brakt i orden per 31. desember Varselordning/ undersøkelsesenhet Helseforetak og virksomheter som har avtale med helseforetak eller regionale helseforetak har plikt til å varsle om alvorlige hendelser til Statens helsetilsyn. Med alvorlig hendelse menes dødsfall eller betydelig skade på pasient hvor utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko (spesialisthelsetjenesteloven 3-3a). Denne ordningen ble innført for en prøveperiode på to år fra 1. juni 2010 og ble lovfestet fra 1. januar I 2012 mottok Statens helsetilsyn 246 varsler (140 i 2011). 46 prosent av disse varslene (113 varsler) var fra psykisk helsevern og 54 prosent (133 varsler) fra somatiske helsetjenester. Fem prosent av varslene (13 varsler) førte til utrykning og 40 prosent (99 varsler) ble oversendt til Fylkesmannen for videre tilsynsmessig oppfølging. Flest varsler kom fra Oslo Universitetssykehus HF (33 varsler), Akershus Universitetssykehus HF (25 varsler), Helse Stavanger HF (20 varsler) og St. Olavs Hospital HF (17 varsler). Nitten saker som omhandlet utrykninger var under behandling i Av disse ble 10 saker ferdigbehandlet i 2012, og 9 er fortsatt under behandling i Tabell 6 Tilsynssaker hos fylkesmennene antall avsluttede saker og saksbehandlingstid Antall avsluttede saker Andel saker med Fylkesmannen i saksbehandlingstid over 5 md i 2012 Østfold % Oslo og Akershus % Hedmark % Oppland % Buskerud % Vestfold % Telemark % Aust-Agder % Vest-Agder % Rogaland % Hordaland % Sogn og Fjordane % Møre og Romsdal % Sør-Trøndelag % Nord-Trøndelag % Nordland % Troms % Finnmark % Hele landet % I tillegg avsluttet uten vurdering Noen tall har små avvik fra tidligere års publiseringer fordi tidligere rapporterte data blir korrigert når feil og mangler oppdages. 2 Avsluttes gjennom å be innklaget om å ta kontakt med den som har klagd for å finne en minnelig løsning. T I L S Y N S M E L D I N G

66 Tabell 7 Vurderingsgrunnlag i avsluttede tilsynssaker hos fylkesmennene Antall vurderinger Antall vurderinger Antall vurderinger Herav konstatert pliktbrudd eller oversendt til Statens helsetilsyn Bestemmelse i helsepersonelloven Forsvarlighet: Omsorgsfull hjelp ( 4) Forsvarlighet: Rollesammenblanding inkl. seksuelle relasjoner ( 4) Forsvarlig forskrivning av vanedannende legemidler ( 4) Helsefaglig forsvarlighet for øvrig ( 4) samlet Øyeblikkelig hjelp ( 7) Informasjon ( 10) Organisering av virksomhet ( 16) Taushetsplikt, opplysningsrett, opplysningsplikt (kap. 5 og 6) Pasientjournal ( 39-41) Atferd som svekker tilliten til helsepersonell ( 56) Uegnet som helsepersonell ( 57) Andre pliktbestemmelser i helsepersonelloven Bestemmelse i spesialisthelsetjenesteloven Plikt til forsvarlighet ( 2-2) Andre pliktbestemmelser i spesialisthelsetjenesteloven Bestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven (ny fra og med 2012) Kommunens overordnete ansvar for helse- og omsorgstjenester ( 3-1) Plikt til forsvarlighet ( 4-1 / før 2012: kommunehelsetjenesteloven 6-3) Andre pliktbestemmelser i helse- og omsorgstjenesteloven (før 2012: kommunehelsetjenesteloven) Pliktbestemmelser i annen helselovgivning Sum vurderingsgrunnlag Antall saker vurderingene er fordelt på Noen tall har små avvik fra tidligere års publiseringer fordi tidligere rapporterte data blir korrigert når feil og mangler oppdages 2 Kategoriseringen av helsepersonelloven 4 ble endret fra og med Derfor presenteres kun samletall for 4 for årene 2010 og Flere av tilsynssakene omfatter mer enn én vurdering opp mot mer enn ett helsepersonell og/eller én virksomhet. Derfor blir sum vurderingsgrunnlag større enn antall saker. Annet hendelsesbasert tilsyn Tilsynssaker behandlet av fylkesmennene Tilsynssaker er saker som er behandlet på grunnlag av klager fra pasienter og pårørende og andre kilder, og som handler om mulig svikt i tjenestene. For hele landet var det 2765 nye saker i Dette er omtrent som i 2011, da det kom inn 2752 nye tilsynssaker. Klagene fordeler seg ujevnt over landet. Færrest kom det inn i Telemark, med 42 per innbyggere. Finnmark fikk inn flest relativt sett, med 123 per Antallet uavsluttede saker (restanser) ved årsskiftet var 1218, 119 (11 prosent) flere enn ved forrige årsskifte. Mer enn halvparten av tilsynssakene skal være behandlet innen fem måneder. Dette ble oppnådd ved 14 av de 18 fylkesmannsembetene. For landet sett under ett ble 53 prosent av sakene avviklet raskere enn fem måneder. Tilsynssakene er ofte sammensatte, slik at mange av dem vurderes etter mer enn én pliktbestemmelse (mer enn ett vurderingsgrunnlag). Registreringssystemet for tilsyns sakene ble lagt om fra og med Tidligere år skulle man registrere de vurderingsgrunnlagene som ble berørt i tilsynssaken. Nå skal man kun registrere de bestemmelsene hvor man har konkludert. Dette har ført til at antall vurderingsgrunnlag er redusert fra 4734 i 2011 til 3616 i fjor selv om antallet avsluttede saker med vurderinger økte fra 2202 til Forsvarlig virksomhet er det temaet som oftest blir vurdert. Dernest kommer vurderinger knyttet til plikten til å føre pasientjournal. Vurderingene som gjelder rusmidler og andre spørsmål om helsepersonells egnethet er få, men oftest så alvorlige at de blir oversendt til Statens helsetilsyn for vurdering av administrativ reaksjon. 42 T I L S Y N S M E L D I N G

67 Tilsynssaker i Statens helsetilsyn Statens helsetilsyn behandler de alvorligste tilsynssakene, som i all hovedsak blir oversendt fra fylkesmennene. I 2012 behandlet vi 312 saker, mot 364 i Nedgangen i antall behandlede tilsynssaker skyldes i hovedsak at det var en sterk økning i antall varsler om alvorlige hendelser. Median saksbehandlingstid var 5,5 måneder, mot 5,1 måneder i I 2012 fikk Statens helsetilsyn 341 nye saker til behandling, mot 360 i Per 31. desember 2012 var 198 tilsynssaker til behandling i Statens helsetilsyn, mot 169 ved utgangen av Reaksjoner i tilsynssakene Statens helsetilsyn ga 245 reaksjoner i 2012, 33 rettet mot virksomheter og 212 rettet mot helsepersonell (i 2011 ble det gitt 283 reaksjoner). Vi avsluttet 96 saker uten å gi reaksjon (mot 126 i 2011). Det var 93 helsepersonell som mistet til sammen 95 autorisasjoner i 2012 (mot 98 autorisasjoner i 2011). Årsakene til at autorisasjonen ble tilbakekalt er i de fleste tilfeller misbruk av rusmiddel og atferd uforenlig med yrkesutøvelsen. Atferden omfatter blant annet tyveri av legemidler. Atferd omfatter også handlinger både i og utenfor tjenesten som svekker tilliten til helsepersonellet i så stor grad at man blir uegnet, som for eksempel vold mot pasient og narkotikaforbrytelser. I 2012 fikk syv helsepersonell begrensninger i sin autorisasjon i medhold av helsepersonelloven 59 a og to i medhold av 59. Ti leger mistet rekvireringsretten for legemidler i gruppe A og B, mot åtte i Vi begrenset rekvireringsretten til én lege. Statens helsetilsyn suspenderte autorisasjon/lisens til 31 helsepersonell, mens saken var til behandling. Vi forlenget suspensjonen til ni helsepersonell. Seks helsepersonell ga frivillig avkall på sin autorisasjon, og tre leger ga frivillig avkall på sin rett til å rekvirere legemidler i gruppe A og B. I 2012 anmodet Statens helsetilsyn om sakkyndige vurderinger i ni tilsynssaker. Videre påla vi syv helsepersonell å underkaste seg sakkyndig medisinsk eller psykologisk undersøkelse, jf. helsepersonelloven 60. I 2012 behandlet Statens helsetilsyn 54 saker mot virksomheter i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten (79 i 2011). Vi ga 33 reaksjoner for brudd på helse- og omsorgslovgivningen. I 12 av de 33 sakene forelå det brudd på opplysningsplikten til tilsynsmyndigheten. Klage på vedtak Statens helsetilsyn oversendte 75 klager på vedtak til Statens helsepersonellnemnd (HPN) i 2012, mot 84 i Av de oversendte klagene var 56 klager på vedtak om administrativ reaksjon (herav åtte suspensjonsvedtak). Sytten klager gjaldt avslag på søknad om ny autorisasjon/lisens, to klager gjaldt avslag på søknad om ny rekvireringsrett for legemidler i gruppe A og B. HPN behandlet 80 klager på våre vedtak i De stadfestet 67 vedtak, fire ble opphevet, fem ble omgjort, ett ble delvis omgjort og tre klager ble avvist. Saker under behandling av politi/påtalemyndighet Statens helsetilsyn begjærte påtale i 10 saker i Vi konkluderte i 11 saker med at det ikke var grunnlag for å begjære påtale mot helsepersonell eller virksomhet. Vi anmeldte seks helsepersonell til politiet på bakgrunn av mistanke om straffbart forhold. Behandling av søknad om ny autorisasjon og rekvireringsrett Statens helsetilsyn ferdigbehandlet 100 søknader fra helsepersonell som tidligere har mistet autorisasjonen. Fjorten helsepersonell fikk ny autorisasjon uten begrensninger og 23 fikk begrenset autorisasjon til å utøve virksomhet på bestemte vilkår. Vi avslo henholdsvis 56 søknader om ny autorisasjon og syv søknader om begrenset autorisasjon. Statens helsetilsyn behandlet fem søknader om rett til å rekvirere legemidler i gruppe A og B fra leger som tidligere har mistet rekvireringsretten. Vi avslo alle søknadene. Tabell 8 Antall avsluttede tilsynssaker i Statens helsetilsuyn og reaksjoner fordelt på årene År Avsluttede saker Antall reaksjoner 2 Ingen reaksjon Små avvik fra tidligere års publiseringer skyldes at tidligere rapporterte data korrigeres når det oppdages feil og mangler. 2 I noen saker er det gitt mer enn en reaksjon. Antallet inkluderer reaksjoner både mot helsepersonell og virksomheter. De fleste tilsynssakene mot virksomheter avsluttes av fylkesmennene. Tallet på slike saker er derfor relativt lavt i Statens helsetilsyn sett i forhold til det totale antall avsluttede saker. T I L S Y N S M E L D I N G

68 Tabell 9 Reaksjoner fra Statens helsetilsyn mot helsepersonell i 2011 og 2012 Advarsel Tap av autorisasjon eller lisens Tap av rekvireringsrett Begrenset autorisasjon eller lisens Tap av spesialistgodkjenning Begrenset rekvireringsrett Lege Tannlege Psykolog Sykepleier Hjelpepleier Vernepleier Jordmor Fysioterapeut Andre grupper Uautoriserte Sum Sum Tabell 10 Årsak til tilbakekall 1 av autorisasjon i 2012 fordelt på helsepersonellgruppe Sykepleier Hjelpepleier Lege Andre Sum Rusmiddelbruk Faglig svikt Legemiddeltyveri Atferd utenfor tjenesten Atferd i tjenesten Ikke innrettet seg etter advarsel Seksuell utnytting av pasient Sykdom Rollesammenblanding Mistet godkjenning i utlandet 2 2 Sum vurderingsgrunnlag Antall tilbakekall Det kan foreligge flere grunnlag for tilbakekall i en enkelt sak. I tabellen fremgår det hvilke grunnlag som forelå for å tilbakekalle autorisasjoner i I enkelte saker forelå det flere grunnlag som hver for seg ville vært tilstrekkelig for å tilbakekalle autorisasjonen. Antall grunnlag er derfor høyere enn antall tilbakekalte autorisasjoner. Pålegg og tvangsmulkt Statens helsetilsyn ga ingen pålegg til virksomheter med hjemmel i spesialisthelsetjenesteloven 7-1 i Vi ga pålegg til flere virksomheter som ikke overholdt opplysningsplikten til tilsynsmyndigheten, jf. spesialisthelsetjenesteloven 6-2 og helse- og omsorgstjenesteloven 5-9. I tre av disse sakene sendte vi varsel om tvangsmulkt, jf. spesialhelsetjenesteloven 7-2. Klagesaker om manglende oppfyllelse av rettigheter i helse- og omsorgstjenesten Fylkesmannen (før 2012 Helsetilsynet i fylket) er klageinstans når en person ikke får oppfylt rettighetene som er gitt i pasient- og brukerrettighetsloven og noen andre lovbestemmelser. Den som har ansvar for tjenesten (kommunen, sykehuset/helseforetaket, osv.) skal ha vurdert saken på nytt før Fylkesmannen behandler saken. Kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven ble opphevet ved inngangen til 2012, og rettighetsbestemmelsene i disse lovene ble overført til pasientrettighetsloven, som endret navn til pasient- og brukerrettighetsloven. Innholdet i rettighetene forble stort sett uendret. Det blir klaget mest på manglende refusjon av reiseutgifter til og fra behandling i spesialisthelsetjenesten (pasient- og brukerrettighetsloven 2-6). Disse klagene har hatt en sterk vekst de siste årene til og med 2011, men synes nå å ha stabilisert seg på rundt 1000 klagesaker per år, jf. tabell 11. Antallet er ikke jevnt fordelt over landet. Flest slike syketransportklagesaker ble i 2012 behandlet i Nordland (199) og Rogaland (124). Færrest var det i Telemark og Nord- Trøndelag, begge med 15 saker. Det er et krav til fylkesmannsembetene at minst halvparten av syketransportklagene skal være behandlet innen tre måneder. Kravet ble nådd i 15 av de 18 embetene. For landet som helhet ble 76 prosent av syketransportklagene behandlet innen tre måneder. For de øvrige rettighetsklagene innen helse- og omsorgstjenestene er kravet at 90 prosent av sakene skal være behandlet innen tre måneder. Dette kravet ble kun nådd i 5 embeter (Buskerud, Vestfold, Aust-Agder, Hordaland og Sør-Trøndelag). For landet som helhet ble 67 prosent behandlet innen tre måneder. I alt ble det fattet 2689 vedtak i 2524 klagesaker i I 644 vedtak (24 prosent) ble det gitt medhold til klageren ved at vedtaket i førsteinstansen ble endret, eller vedtaket ble opphevet og saken sendt tilbake for å bli behandlet på nytt. Dette er omtrent samme medholdsprosent som for helse sakene i 2011, da det ble gitt medhold i 22 prosent av sakene. Det er ikke klageadgang på vedtak fattet av Fylkesmannen. Statens helsetilsyn kan imidlertid som overordnet forvaltningsorgan vurdere saken. Statens helsetilsyn har behandlet ni saker om å overprøve Fylkesmannens avgjørelser i klagesaker som gjaldt rett til helse- og omsorgstjenester. I åtte av sakene stadfestet Statens helsetilsyn vedtaket. 44 T I L S Y N S M E L D I N G

69 Tabell 11 Klagesaker om manglende oppfyllelse av rettigheter innen helse- og omsorgstjenestene antall vurderinger i saker avsluttet av fylkesmennene fordelt på lovbestemmelser sakene er vurdert etter Antall vurderinger Antall vurderinger Klager på vedtak om tjenester etter sosialtjenesteloven, opphevet fra og med Rett til nødvendig helsehjelp fra kommunen etter kommunehelsetjenesteloven og pasientrettighetsloven 2-1 første ledd, opphevet fra og med Pasient- og brukerrettighetsloven (pasrl.) 2-1a. Rett til nødvendig hjelp fra kommunen, ny fra og med 2012: Antall vurderinger Herav helt eller delvis medhold for klageren - helsetjenester i hjemmet plass i sykehjem plass i annen institusjon praktisk bistand og opplæring støttekontakt brukerstyrt personlig assistanse omsorgslønn avlastningstiltak kommunal helse- og omsorgshjelp for øvrig Pasrl. 2-1b. Rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten Pasrl Rett til vurdering Pasrl Rett til fornyet vurdering Pasrl Rett til valg av sykehus m.m Pasrl Rett til individuell plan Pasrl Rett til syketransport Pasrl. kapittel 3. Rett til medvirkning og informasjon Pasrl. kapittel 4. Samtykke og rett til å nekte helsehjelp Pasrl. kapittel 5. Rett til innsyn/retting/sletting i journal Tannhelsetjenesteloven 2-1. Rett til nødvendig tannhelsehjelp Andre lovbestemmelser som gir rettigheter på helse- og omsorgsområdet Sum vurderingsgrunnlag Antall saker vurderingene er fordelt på Nytt lovverk i 2012 og fortløpende korrigeringer av feil og mangler i dataene medfører at oppstillingen og tallene avviker noe fra tidligere års publiseringer. 2 Noen av sakene omfatter vurderinger opp mot mer enn én rettighetsbestemmelse. Derfor blir summen av vurderinger større enn summen av antall saker. I en sak ble et avvisningsvedtak opphevet og sendt tilbake til Fylkesmannen for realitetsbehandling. Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt Kapittel 9 i helse- og omsorgstjenesteloven omhandler retts sikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning. Formålet med lovbestemmelsene er å unngå eller redusere bruk av tvang, og hindre at personer utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade. Som tvangstiltak regnes både tiltak mot personens vilje og tiltak som objektivt er å regne som tvang. Det kan handle om tiltak for å hindre at vedkommende skader seg selv, andre personer eller ting, eller tiltak for å dekke vedkommendes behov for mat og drikke, hvile og søvn, påkledning, hygiene eller personlig trygghet. Fylkesmannen må godkjenne vedtak om bruk av tvang før de kan iverksettes. I 2012 var 37 prosent av godkjente vedtak skadeavvergende tiltak, og 63 prosent var for å dekke grunnleggende behov. Totalt overprøvde fylkesmennene 1029 vedtak fra kommunene, og av disse ble 992 godkjent, se tabell 12. Av de 37 vedtakene som ikke ble godkjent, ble 22 tilbakesendt for ny behandling, og 15 ble ikke godkjent fordi tvangstiltakene var ulovlige. Ved utgangen av 2012 var det vedtak med virksomme tvangstiltak overfor 974 personer, mot 935 ved utgangen av prosent av vedtakene gjaldt kvinner, 61 prosent menn. De godkjente vedtakene omfattet 1755 enkelttiltak. Tiltakene er inndelt i syv tiltakskategorier: Inngripende varslingssystem som skadeavvergende tiltak 5 % Mekanisk tvangsmiddel som skadeavvergende tiltak 3 % Annet planlagt skadeavvergende tiltak 29 % Inngripende varslingssystem for å dekke grunnleggende behov 17 % Mekanisk tvangsmiddel for å dekke grunnleggende behov 7 % Opplærings- og treningstiltak 1 % Annet tiltak for å dekke grunnleggende behov 38 % De vanligste tvangstiltakene er å begrense tilgang til mat, drikke, nytelsesmidler og eiendeler, holding, låsing av dør/ vindu, utgangs- eller sengealarm, tvangspleie som tannpuss, vask, dusj, negl- og hårklipp, skjerming, nedlegging og bruk av remmer/seler/skinner. Det ble i tillegg registrert bruk av skadeavvergende tiltak i nødssituasjoner, som ikke var regulert i vedtak, overfor T I L S Y N S M E L D I N G

70 1086 personer, mot 1059 personer i Antallet meldte beslutninger om skadeavvergende tiltak varierer mye mellom fylkene, se tabell 12, og gir lite informasjon om faktisk bruk av tvang i nødssituasjoner. I 2012 ble det gitt dispensasjon fra utdanningskrav i 739 av de 992 godkjente vedtakene. Innvilgede søknader forteller lite om hvor mange tvangstiltak som blir gjennomført av personer som ikke oppfyller kompetansekravene. Antall søknader vurdert opp mot antall vedtak kan tyde på at det flere steder er vanskelig å rekruttere kvalifisert personell. Det er svært få klager på denne typen tvangsbruk. I 2012 ble fire klager på skadeavvergende tiltak i nødssituasjoner behandlet og avgjort av Fylkesmannen, og fire klager på overprøvde vedtak ble behandlet og avgjort av fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Fylkesmennene gjennomførte 173 stedlige tilsyn for å kontrollere godkjente tvangstiltak eller undersøke forhold der Fylkesmannen enten kjenner til eller regner med at tvang blir brukt. I 2011 ble det gjennomført 222 stedlige tilsyn. Tabell 12 Tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning i 2012 helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 Fylkesmannen i Meldinger om skadeavvergende tiltak i nødssituasjoner Antall meldte beslutninger Antall personer beslutningene gjaldt Antall vedtak godkjent Fylkesmannens overprøving av vedtak Antall godkjente tvangstiltak Antall personer vedtakene gjaldt Innvilgede søknader om dispensasjon fra utdanningskrav Antall stedlige tilsyn Østfold Oslo og Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet For Telemark er data for «Antall meldte beslutninger» og «Antall personer beslutningene gjaldt» tall fra Kapittel 4A i pasient- og brukerrettighetsloven gjelder helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Helsetjenesten skal treffe vedtak om bruk av tvang. Kopi av vedtaket skal sendes til Fylkesmannen. I 2012 fikk fylkesmennene 2715 vedtakskopier, se tabell 13. Fylkesmennene gjennomgår alle vedtakene, og Fylkesmannen har myndighet til å overprøve (endre eller oppheve) vedtakene. Dersom det ikke er klagd på et vedtak om helsehjelp etter kapittel 4A og helsehjelpen varer, skal Fylkesmannen av eget tiltak vurdere om det fortsatt er behov for helsehjelpen når det har gått tre måneder fra vedtaket ble truffet. Varigheten av et vedtak om tvungen helsehjelp er maksimalt ett år. Når vedtaket løper ut, må virksomheten vurdere situasjonen på nytt og eventuelt fatte nytt vedtak. Antall mottatte vedtak har økt. Antagelig er dette mer et uttrykk for at helsetjenesten har trengt tid til å innarbeide rutiner for å fatte vedtak, enn at omfanget av tvang har økt. Tabell 13 Tvang og makt overfor pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelp i Antall mottatte vedtak Antall vedtak tatt til etterretning Antall opphevede vedtak Antall endrete vedtak Antall vedtak som varer mer enn tre måneder Antall klager på vedtak Regnskap og personell Tildelt utgiftsbudsjett for 2012 for budsjettkapittel 721 Statens helsetilsyn var 100,9 millioner kroner, mens regnskapet viser et forbruk på 105,2 millioner kroner. Inntektene var 4 millioner kroner. Omregnet til årsverk var det 106 ansatte i Statens helsetilsyn ved utgangen av T I L S Y N S M E L D I N G

71 Publikasjoner fra Helsetilsynet Rapport fra Helsetilsynet I serien formidler vi funn og erfaringer fra klagesaksbehandlingen og tilsyn med sosiale tjenester i Nav, barnevern-, helse- og omsorgstjenester. På nettstedet finnes alle publikasjoner i fulltekst, og sammendrag på engelsk og samisk Mytar og anekdotar eller realitetar? Barn med tiltak frå barnevernet og tenester frå psykisk helsevern for barn og unge. Ei kunnskapsoppsummering. (Rapport fra Helsetilsynet 5/2012) Meldesentralen oppsummeringsrapport (Rapport fra Helsetilsynet 4/2012) Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2011 med spesialisthelsetjenesten: behandling av eldre pasienter med hjerneslag. (Rapport fra Helsetilsynet 3/2012) Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2011 med kommunalt barnevern undersøkelse og evaluering. (Rapport fra Helsetilsynet 2/2012) Publiserte brev Helsetilsynet gir i mange saker innspill til andre barnevern-, sosial- og helsemyndigheter og til tjenestene i brev. Enkelte av disse brevene blir publisert på menyen Publikasjoner/Brev og høringsuttalelser Helse- og sosialmeldinger Fylkesmannen i hvert fylke gir årlig ut en publikasjon med stoff om tjenestene i fylket og om tilsyn og klagebehandling. Navnet er helse- og sosialmelding, barnevern-, sosial-og helsemelding eller lignende, og målgruppene er tjenestene og allmennheten i fylket, og sentrale styresmakter. Meldingene finns i fulltekst på meny Publikasjoner/Helseog sosialmelding. Artikler og kronikker Et utvalg artikler og kronikker ansatte i Helsetilsynet skriver, publiseres eller lenkes til på nettstedet meny Publikasjoner/Artikler og kronikker. Styre for å styrke. Rapport fra tilsyn med helsestasjonsvirksomheten. (Rapport fra Helsetilsynet 1/2012) T I L S Y N S M E L D I N G

72 Kom med forslag til kandidater til Karl Evang-prisen 2013! Karl Evang-prisen på kr deles hvert år ut til en person eller en organisasjon som i Karl Evangs ånd har gjort en spesiell innsats på helse-, sosial- og/eller barnevernområdet. Prisen blir delt ut på Karl Evang-seminaret som Statens helsetilsyn arrangerer torsdag 17. oktober. Seminaret skal bidra til å skape debatt og engasjement rundt et aktuelt tema i tråd med Karl Evangs visjoner og med relevans for Statens helsetilsyns arbeid. Seminaret er gratis, det er ingen påmelding. Alle interesserte er hjertelig velkomne! Les mer om prisen og seminaret på Send forslag til prisvinner innen fredag 23. august til: eller til Statens helsetilsyn, Pb Dep, 0032 Oslo. Tilsynsrapporter Rapportene fra hvert enkelt tilsyn med barnevern, sosial- og helsetjenestene publiseres på Der kan de hentes fram sortert på emne, kommune, helseforetak, fylke eller år. Statens helsetilsyn Norwegian Board of Health Supervision Postboks 8128 Dep 0032 OSLO Tlf.: (+47) Faks: (+47) E-post: Internett: Besøksadresse: Calmeyers gate 1

73 Lederavis nr Tryggere hender Det finnes knapt noe sted det er viktigere med trygge hender enn i helse- og omsorgstjenesten. Det er disse hendene vi legger oss i når vi ikke er i stand til å ta vare på oss selv. Det er dem vi betror det mest dyrebare vi har. Barna våre. En gammel mor eller far. Nå går vi inn i det tredje og siste året for pasientsikkerhetskampanjen. Mange tiltakspakker er utviklet på områder med høy risiko for pasientskader. Tiden er inne for å spre kampanjens innsatsområder ut over det ganske land. Ledere og sykehusstyrer spiller en viktig rolle i forbedringsarbeidet. Resultater om kvalitet og pasientsikkerhet må etterspørres på alle nivåer. Vi kan alle ha eierskap, vi kan alle oppleve ansvar. Da når vi Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre målene våre. Og målene er ambisiøse. Pasientskader som kan forebygges skal reduseres med 20 prosent innen utgangen av dette året og med 50 prosent i løpet av fem år. Mennesker gjør feil. Det kan vi aldri gardere oss mot. Men ved hjelp av gode systemer og økt bevissthet kan vi redusere antallet skader blant pasienter og brukere. Jeg ønsker dere lykke til med denne viktige jobben: Å gjøre de trygge hendene enda tryggere. I DENNE LEDERAVISEN KAN DU LESE OM: Fra legemidler til miljø... 2 Fra 12 pakker til kultur og passion.. 2 Alltid rom for forbedring... 3 Opplæring i ledelse av pasientsikkerhet... 3 Nasjonalt program for pasientsikkerhet Regjeringen vil etablere et femårig nasjonalt program for pasientsikkerhet. Målet er å redusere antall pasientskader og sikre trygge tjenester. Programmet skal bygge på tiltak og erfaringer fra pasientsikkerhets kam panjen og internasjonale anbefalinger. Meld. St. 10 ( ) God kvalitet trygge tjenester Føringer i meldingen Implementere tiltakene fra kampanjen Videreutvikle kompetansetiltak for personell og ledere Videreutvikle brukerinvolvering Videreutvikle kommuneperspektivet Utvikle konkrete mål Tiltakene skal tas i bruk i tjenesten og forankres i lederlinjen. I pasientens fotspor... 4 Danske pasienter spør i vei... 4 Styret på saken... 5 Ønsker du hjelp til å komme i gang? 6 Kobles til nasjonale virkemidler Konkretiseres av de ansvarlige aktørene Styringsgruppe har ansvar for å ut vikle programmet og beslutte mål og innsatsområder Sekretariat i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Foto: Helse- og omsorgsdepartementet «Ledere er avgjørende i arbeidet med å sikre god pasientsikkerhet. I denne lederavisen har vi satt sammen informasjon og praktiske råd til ledere i helsetjenesten». Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Om kampanjen I trygge hender er en treårig kampanje på oppdrag fra Helse- og omsorgs departementet. Kampanjen har tre mål: Redusere pasientskader Bygge varige strukturer for pasientsikkerhet Forbedre pasientsikkerhets - kulturen i helsetjenesten 5 Tiltak for ledelse av pasientsikkerhet Utarbeid strategiske mål som prioriterer pasientsikkerhet Vis praktisk lederskap for pasientsikkerhet Konsekvent og vedvarende fokus av ledelsen Etabler, overvåk og følg opp målinger på systemnivå Bygg kompetanse i pasientsikkerhet og systematisk kvalitetsforbedring Institute of Healthcare Improvement (IHI) Ansvarlig redaktør: Anne-Grete Skjellanger Redaktør: Cecilie Dahl Grafisk design: Marit Heggenhougen cmykdesign Følg kampanjen Her kan du melde deg på kampanjens nyhetsbrev 1 Lederavis nr I TRYGGE HENDER

74 Fra legemidler til miljø Årsaken til det store engasjementet er at ansatte ved sykehjemmene ser forbedringspotensialet og nytteverdien i det vi gjør. Det sier Mette Gellein Erøy, leder for utviklingssenteret for sykehjem og hjemme tjenester i Kristiansand. Erøy henviser til tiltak knyttet til Riktig legemiddelbruk i sykehjem som spres til sykehjem over hele landet. Det er motiverende å jobbe med et innsatsområde som har et så stort forbedringspotensial, og med en tiltakspakke som er så konkrete og gjennomførbar, forteller hun. Stor spredning I 2012 deltok Ternevig sykehjem i et nasjonalt læringsnettverk om riktig legemiddelbruk i sykehjem. Veton Hamiti, avdelingsleder ved sykehjemmet, og ansvarlig for læringsnettverket i Vest-Agder, reiste rundt til alle kommunene i fylket for å rekruttere deltakere. Over 100 stykker fra samtlige 15 kommuner i Vest-Agder deltar i læringsnettverket som startet opp 22. januar i år. Gjennom læringsnettverket arbeidet deltakerne med å iverksette tiltak for å optimalisere legemiddelbehandling. Erfaringene viser at alle deltakende sykehjem kunne vise til forbedringer, sier Erøy. Videre forteller Erøy at lege middelgjennom gang og økt bevissthet om l egemidler og miljø tiltak har ført til bedre livskvalitet for pasientene, og at det er det som til syvende og sist er målene med kampanjen. Mette Gellein Erøy Tips for å rekruttere team 1 Ring rundt til alle pleie- og omsorgssjefer i kommunene for å høre hvilke nøkkelpersoner som skal ha informasjon om kampanjen og invitasjon til lokalt læringsnettverk. 2 Inviter nøkkelpersonene for å delta på personalmøter, internundervisning eller lunsjmøter for å informere om kampanjen. 3 Send en skriftlig invitasjon til læringsnettverket via alle nøkkelpersonene, som så rekrutterer team i sine virksomheter. Foto: Erøy Fra 12 pakker til kultur og passion Sykehuset Horsens i Danmark har som mål å være et 100 prosent pasientsikkert sykehus. Ambisjonen er at sykehuset skal være helt sikkert hver gang noen blir innlagt. Det danske sykehuset er ett av fem danske sykehus, som er valgt ut for å delta i programmet Pasientsikkert Sygehus. Presise og ambisiøse mål, åpenhet rundt pasientsikkerhetsutford ringene og måling av tiltakene, er eksempler på ledelsens virkemidler i det arbeidet som nå utføres ved sykehuset Horsens. Presist og ambisiøst Sykehuset Horsens har tallfestet sine mål og disse blir kommunisert ut til organi sasjonen. 65 færre dødsfall og 2000 færre skader hvert år. Målene skal nås ved hjelp av 12 kliniske innsatsområder, som inngår i Patientsikkert Sygehus. Hver tiltakspakke inneholder de viktigste tiltakene for å oppnå god kvali tet eller redusere risiko for pasientskade innen et bestemt klinisk område. «Pakker» til engasjement Ledelsen er opptatt av at alle med - ar beidere bidrar til å nå et felles overordnet mål. Hver ansatt skal kunne se at hun eller han bidrar ved å bruke de kliniske tiltakspakkene, som for eksempel sjekkliste for trygg kirurgi. Den daglige innsatsen blir derfor meningsfull, sett i lys av det overordnede målet. Åpenhet rundt arbeidet Vi følger opp med en månedlig status rapport som gir et bilde på om vi lykkes med å innfri målene til de ulike tiltaks pakkene. Rapporten, samt ut viklingen i dødelig het og pasientskader, henges opp på en tavle for å synliggjøre fremdriften, forteller direktør Lisbeth Holsteen Jessen ved Sykehuset Horsens. Lisbeth Holsteen Jessen Patientsikkert Sygehus er uten tvil med på å heve kvaliteten. Det er et initiativ som gir mening for klinikerne, fordi det så tydelig handler om å gjøre en forskjell for pasientene, avslutter sykehusdirektøren. Foto: Stig M. Weston 2 Lederavis nr I TRYGGE HENDER

75 Alltid rom for forbedring Omfanget av pasientskader er vanskelig å fastslå med sikkerhet, men det er bred enighet om at mange skader kan unngås ved målrettede tiltak. Strukturert journalundersøkelse er en fremgangsmåte for å identifisere og måle forekomst av pasientskade i helsetjenesten. Global Trigger Tool (GTT) er kartleggingsverktøyet som brukes til slike målinger. Foregangsland som Skottland og Storbritannia har begge benyttet GTT i sine nasjonale pasientsikkerhetskampanjer, og tilbakemeldingen har vært at dette er et velfungerende verktøy. Nasjonale estimater Som ledd i pasientsikkerhetsarbeidet begynte alle norske sykehus å regist rere og vurdere pasientskader i 2010 ved hjelp av GTT. I etterkant har det blitt påpekt at estimatet for dødsfall som følge av pasientskade må være for høyt. Helsetjenesten og helsepersonell har selv registrert og vurdert pasient skadene. Som sekretariat for kampanjen, har Kunnskapssenteret tilrettelagt og sammen stilt resultater fra kart leggingen. Det har blitt lagt vekt på de lokale Direktør Magne Nylenna registreringene, og ut i fra totalantall for sykehusopphold i Norges, lages nasjo nale estimater. Slike estimater er basert på en avgrenset og skjønns messig kartlegging og blir omtrentlig, sier Magne Nylenna, direktør i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Nytt og uvant GTT som metode er uvant for mange norske klinikker, og mange i og utenfor Foto: Kunnskapssenteret helsetjenesten tenker på skader oppstått i helseforetakene som feilbehandling. Men GTT skiller ikke mellom skader som kunne vært unngått, og de som er uunngåelige. En stor andel av skadene som registreres, skyldes ikke feilbehandling, men bivirkninger eller k omplikasjoner til korrekt utført behandling etter dagens standard og retningslinjer, informerer Nylenna. Kan bli bedre Mange pasientskader i norske sykehus tilsier at man bør arbeide systematisk for å redusere antallet. GTT som metode kan være et godt utgangspunkt. Men selv om metoden er et internasjonalt anerkjent verktøy for strukturert journalundersøkelse, er det behov for ytterligere kunnskap om hvordan verktøyet fungerer, og hvilke resultater det gir. Vi håper at ulike tolkninger av resul tat enes generaliserbarhet ikke tar oppmerksomheten vekk fra det aller viktigste, nemlig at det er rom for betydelige forbedringer i pasientsikkerhets arbeidet i Norge, avslutter Nylenna. Opplæring i ledelse av pasientsikkerhet For å bygge opp kompetanse i for bedringsarbeid og pasientsikkerhet i helsetjenesten vil pasientsikkerhetskampanjen arrangere kurs i ledelse av pasientsikkerhet. Opplæringen blir i form av et nasjonalt læringsnettverk. Målgruppen er ledere på alle nivåer i spesialisthelsetjenesten og i kommunal helse og omsorgstjeneste. Læringsnettverket vil ha oppstart høsten 2013 og vil gå over tre samlinger i løpet av et år for om lag 100 deltakere. På læringsnettverket vil deltakerne bli introdusert for sentrale tiltak for ledelse av pasientsikkerhet som: 1 Pasientsikkerhetsvisitter 2 Å gå i pasientens fotspor 3 Gjennomgang av siste 50 dødsfall 4 Måling av pasientsikkerhet på organisasjonsnivå 5 Styreinvolvering Tiltakene vil presenteres av ledere som har gjennomført tiltakene som kan dele erfaringer rundt motivering, iverk setting og måling av resultat. Slik som i kampanjens læringsnettverk på innsatsområdene, vil lederne måtte planlegge, gjennomføre og måle resultatene av de tiltakene de gjennomfører. De vil få veiledning både på samlingene og mellom samlingene, samt kunne dele erfaringer på telefonmøter. Informasjon om læringsnettverket og påmelding legges ut på kampanjens nettside i løpet av våren. 3 Lederavis nr I TRYGGE HENDER

76 Foto: Helgelandssykehuset Foto: Stig M. Weston I pasientens fotspor Fire direktører ved Helgelandssykehuset har gått i pasientens fotspor. Erfaringene har gitt refleksjoner om hva helsetjenesten bør være oppmerksom på i møte med pasienter. Foretakets admini strerende direktør og samtlige avdelingsdirektører ved Helgelands sykehuset HF har deltatt i prosjektet I pasientens fotspor. Hver og én av avdelingsdirektørene har fulgt pasientforløp ved sine enheter. Admini strerende direktør har fulgt pasientforløp ved alle av de tre enhetene. Ingen Per Martin Knutsen av direktørene har helsefaglig utdan ning, noe de selv har opplevd som en fordel i prosjektet. I større grad enn helsepersonell har vi kunnet stille spørsmål rundt hvordan helsevesenet er organisert og se forbedringsmuligheter hentet fra andre organisasjoner, forteller adm. direktør, Per Martin Knutsen. Behov for informasjon Ved å følge pasienter gjennom flere ledd har direktørene fått oversikt over hvor og hvorfor ting stopper opp i systemet erfaring som kan brukes i fordeling av ressurser. At pasienten hadde behov for informasjon var ikke nytt, med at behovet var så stort som direktørene erfarte, var overraskende. Flere pasienter undret seg også over hvorfor helsepersonellet tar undersøkelser, og fant ikke anledning til å spørre hvorfor. En annen utfordring er at det i mange pasientforløp er mange involverte. Pasienter opplever da å bli stilt samme spørsmål flere ganger, forteller Knutsen. Andre erfaringer er at pasientene opplever ventetiden, fra de Danske pasienter spør i vei En viktig del av pasientsikkerhetsarbeidet er å komme i dialog med pasienter og pårørende. «Spørg løs» er det seneste initiativet fra dansk hold som skal bidra til dette. I en dansk undersøkelse svarer seks av ti, at de etter en samtale på sykehuset glemmer å spørre om ting de lurer på. Derfor har Dansk Selskab for Patientsikker hed Beth Lilja utarbeidet verktøy som skal hjelpe pasienter med nettopp dette. Verktøyet er en liten håndbok med spørsmål som pasientene kan stille før, under og etter sykehusopphold. Håndboken kan også hentes opp via mobilen som APP. Hensikten er å sikre kvalitet og pasientsikkerhet i forbindelse med behandling. Pasient og pårørende Pasienten skal alltid være i sentrum, men leger og sykepleiere er ikke tankelesere. De trenger å vite hva pasienten lurer på. Spørsmål gir et viktig signal om hva som betyr noe for deg som pasient, forteller Beth Lilja, direktør for Dansk Selskab for Patientsikkerhed. Jo mer pasienten spør, jo lettere er det for helsepersonell sammen med pasienten å finne riktig behandling. For eksempel kan det være at pasienten foretrekker andre muligheter framfor operasjon, men spørsmålet kommer ikke av seg selv. Det er i slike tilfeller henvises, som lang. Ventetiden sliter på pasientene og de har behov for løpende informasjon underveis, forteller Knutsen. Å se eget sykehus fra pasientens og pårørendes ståsted har vært nyttig erfa ring. I tillegg har prosjektet blitt mottatt med begeistring av de ansatte. Mange har gitt uttrykk for at de har savnet at direktørene tar seg tid til å se hva som skjer «på gulvet». De ønsker å bli sett for den jobben de gjør annet enn gjennom tall fra virksomhets registeret. Fakta Helgelandssykehuset HF ble tildelt pilot i brukermedvirkning kalt I pasientens fotspor i mai Prosjektet går ut på at toppledere ved sykehus går i pasient ens fotspor og således erfarer syke huset gjennom pasienten. Den danske pasientsikkerhetskampanjen har gode erfaringer med tilsvarende prosjekt. Spørg løs kommer til sin rett, forteller Lilja. Enkel og tilgjengelig Med Spørg løs skal pasienten og pårørende få mer ut av samtaler med helsepersonellet på sykehuset. Verktøyet er lagt opp slik at pasienten kan finne forslag til spørsmål som er gode å stille i de forskjellige fasene av et behandlingsforløp. Det kan dreie seg om under søkelse, behandling, opphold på syke huset eller spørsmål pasienten kan ha i ettertid. Våren 2013 testes tiltaket «Spørg løs» ved Vestre Viken HF. 4 Lederavis nr I TRYGGE HENDER

77 Styret på saken Nordlandssykehuset har satt seg ambi siøse mål i arbeidet med pasientsikkerhet og kvalitet. Én av fire saker som legges frem for styret, omhandler nettopp dette. I hvilken som helst type virksomhet, er forekomsten av uhell og unngåelige hendelser sterkt redusert så lenge styret og ledelsen er involvert. Dette er også mulig innenfor virksomheter i helsetjenesten, noe styret og ledelsen ved Nordlandssykehuset har tatt til seg. Nordlandssykehuset er pilot i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen innenfor området Styrets involvering i pasientsikkerhet. Bevisstgjøring I lys av skandalen som rammet Nord lands sykehuset for få år siden, har styret ved sykehuset vært særlig oppmerksom på risiko og sikkerhet. I etterkant av skandalen fikk styret kritikk for at de bega seg inn på områder de ikke behers ket. Det nye styret har tatt konsekvensen av dette, og arrangerer halvårige styre seminar med særlig oppmerksomhet på pasientsikkerhet, kvalitet og bruker medvirkning. Styret ønsker å videre føre egen opplæring og ber om at minst 25 prosent av sakene som legges frem for styret skal omhandle dette. Kvalitet i pasienttilbudet og risiko styring kan ikke ses isolert fra andre viktige områder styret har oppmerksomhet på. Dessuten er det sammenhenger som man ikke skal overse, sier styreleder Svein Blix ved Nordlandssykehuset. Samarbeid Kvalitet og risikostyringen påvirkes av arbeidsmiljø, samarbeidsklima, fysiske forhold knyttet til bygninger og medisinsk teknisk utstyr og økonomi. Målrettet utvikling av sykehus krevet et tett samarbeid mellom styret, ledelsen og de ansatte. Særlig viktig er det at styret og toppledelsen sammen med de tillits valgte holder fanen høyt, og viser samme retning, sier Blix. Kvalitet og pasientsikkerhet må bygges innenfra og opp over i organisasjonen. Styret kan bidra til at temaet får stor oppmerksom het gjennom vedtak, men det er ikke nok. Tiltakene må settes ut i livet gjennom ledelsen og de ansatte, avslutter Blix. Pasientsikkerhet på dagsordenen Svein Blix Nordlandssykehuset er pilot innenfor området styrets involvering i pasientsikkerhet. Et av fire vedtatte tiltak er at styret ber direktøren arrangere halvårige styreseminar med særlig oppmerksomhet på pasientsikkerhet, kvalitet og brukermedvirkning. Styret ønsker å videreføre egen opplæring og ber om at minst 25 prosent av sakene som legges frem for styret skal omhandle nettopp dette. Seks tiltak som Institute for Healthcare Improvement (IHI) anbefaler i sin veileder for «Getting boards on board»: 1 Sett et konkret mål for forbedring av kvalitet og reduksjon av pasientskade. 2 Sett pasientsikkerhet opp som første punkt på agenda, på alle styremøter. 3 Etabler et «dashboard» med noen få utvalgte målinger av pasientsikkerhet. 4 Skap en kultur for åpenhet og unnlat å utpeke syndebukker ved håndtering av uønskede hendelser. 5 Bygg kompetanse for pasientsikkerhet i styret, gjennom egen styreopplæring, og etterspør slik kompetanse blant organisasjonens ansatte. 6 Lag en plan for å redusere pasientskade og etterprøv etterlevelse av tiltakene og resultatene av planen. Foto: Nordlandssykehuset 5 Lederavis nr I TRYGGE HENDER

78 Styringsgruppens forventninger Det er et klart mål at alle helseforetak iverksetter alle tiltak ene i kampanjen. Dette forplikter de respektive organisa sjon ene til å utarbeide en plan for hvordan innsatsom rådene skal spres, gjennom hele kampanjeperioden. Videre er det et mål at alle relevante avdelinger, ved alle helseforetak, iverk setter aktuelle tiltakspakker og innsatsområder. Forventninger til den kommunale helse- og omsorgstjenesten er at 25 prosent av kommunene skal være aktivt involvert i kampanjen og ha implementert ett eller flere av tiltakene innen utgangen av innsatsområder Trygg kirurgi, med fokus på postoperative sårinfeksjoner Samstemming av legemiddellister Riktig legemiddelbruk i sykehjem Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Forebygging av trykksår Valget har falt på innsatsområder som har stort forbed ringspotensial i Norge. Det har også blitt lagt vekt på å benytte tiltak som kan dokumenteres som effektive og at innsatsområdene har gode data og metoder for evaluering av tiltak. En forutsetning har også vært at innsats om rådene har støtte i norske fagmiljøer. Forebygging av overdosedødsfall etter utskrivelse fra institusjon Behandling av hjerneslag Forebygging av infeksjon ved sentralt venekateter Forebygging av fall i helseinstitusjoner Forebygging av selvmord i akuttpsykiatriske døgnavdelinger Forebygging av urinveisinfeksjoner i forbindelse med bruk av kateter ØNSKER DU HJELP TIL Å KOMME I GANG? Over 100 kommuner er kommet godt i gang med kampanjen, men vi oppfordrer flere kommuner til å delta i arbeidet med å bedre pasientsikkerheten i Norge. Lokale og regionale kampanjeledere og kampanje sekretariatet er til for å bistå spesialisthelsetjenesten med implementering av tiltak, veiledning og faglige ressurser. Ta kontakt med kampanjesekretariatet! Kampanjetelefon: E-post: For mer informasjon om kampanjen 6 Lederavis nr I TRYGGE HENDER

79 Oppfølging av styresaker status til styremøte Styremøte Tittel /48 Oppfølging av føretaksprotokollen av 30. juni 2011 frå Helse Midt-Norge til Helse Møre og Romsdal oppfølging av strategi 2020 Styremøte Tittel /03 Oppfølging av føretaksprotokollen av 30. juni 2011 frå Helse Midt-Norge til Helse Møre og Romsdal strategi 2020 tilbod innan vaksenpsykiatri, ØNH- og auge-faget Merknad Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal Merknad Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal Styremøte Tittel Merknad /14 Handlingsplan for forsking Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal 2012/15 Handlingsplan for brukarmedverknad i Helse Møre og Romsdal HF Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal Styremøte Tittel /33 Innføring av miljøleiing og miljøstyring i Helse Møre og Romsdal HF orientering om prosjektet Merknad Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal Styremøte Tittel Merknad /42 Fullmakt til vidare sal av eigedomar Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal Styremøte Tittel Merknad /07 Orienteringssaker Revidering av styreinstruksen Revidert styreinstruks er lagt fram som eiga sak i styremøte /08 Årleg Melding 2012 og rapportering av styringsdokument 2012 Årleg Melding 2012 er revidert i samsvar med kommentarar i styremøtet og lagt ut på styreadministrasjon, styremøte 2013/10 Igangsetting tidlegfase - Nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal 2013/11 Kommunedelplanarbeid - Nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal , sak 2013/08, vedlegg 01 Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal Styrevedtaket er oversendt Helse Midt-Norge i brev datert Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal 1

80 Styremøte Tittel Merknad /16 Godkjenning av årsrekneskap og styret si årsberetning 2012 Godkjent og signert årsrekneskap og styret si årsberetning 2012 er sendt til Helse Midt-Norge 2013/17 Rullering av Helse Midt-Norge sin strategi 2020 Oversendt til Helse Midt-Norge 2013/18 Statusrapportering pr. 28. februar Aktivitet - Ferdig Økonomi og Kvalitet 2013/19 Styrking av lokalbasert rusbehandling i Nordmørsområdet Under oppfølging i Helse Møre og Romsdal 2

81 Side 1 av 9 Org.nr HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET MØTEPROTOKOLL Møtetid kl kl Møtested: Quality Airport Hotell, Stjørdal sentrum Saksnr.: 26/13 36/13 Arkivsaksnr.: 2012/585 Møtende medlemmer: Marthe Styve Holte Kåre Gjønnes Ottar B. Guttelvik Tore Kristiansen Gunn Iversen Stokke Nils Håvard Dahl Bjørg Henriksen Tore Brudeseth Trond Prytz Vigdis Harsvik Eva Vinje Aurdal Kjersti Tommelstad John Olav Berdahl (vararepresentant) Forfall: Ellen Marie Wøhni Regionalt brukerutvalg: Snorre Næss Bjørn Bratvik Fra administrasjonen møtte: Adm. dir. Daniel Haga Administrasjonsleder Rita Bjørgan Holand (referent) Direktør for stab og prosjektstyring Ingerid Gunnerød Direktør for eierstyring Torbjørg Vanvik Kommunikasjonsdirektør Tor Harald Haukås (tom sak 29/13) Direktør for helsefag, forskning og utdanning Nils Hermann Eriksson Økonomidirektør Anne Marie Barane Internrevisjonssjef Ellinor Wessel Pettersen Revisor fra BDO Terje Tvedt (sak 27/13) Revisor fra BDO - Stein Erik Sæther (sak 27/13) Merknader: Innkalling til møtet ble sendt med e-post Samme dag ble saksdokumentene, med unntak av sak

82 28/13 Statusrapport lagt ut i styreadministrasjonen. Sak 28/13 ble lagt ut i styreadministrasjonen Side 2 av ble følgende nye dokumenter lagt ut i styreadminsitrasjonen: - Ny innkalling datert Referat fra møte i regionalt brukerutvalg med vedlegg - Drøftingsprotokoll til sak 29/13 - Vedlegg til sak 31/13 Nasjonal lederplattform i helseforetak - Drøftingsprotokoll til sak 32/13 - Vedlegg til sak 33/13 Driftssituasjonen i Helse Møre og Romsdal og pressemelding fra Omstilling nødvendig for å sikre bærekraft - Sak 36/13 Stiftelse av helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF Følgende dokumenter ble omdelt i møtet: Referat fra møte i Regionalt brukerutvalg med vedlegg Foretaksprotokoll fra foretaksmøtet 30. januar 2013 med endringer i vedtekter. I forkant av styremøtet hadde styret eget møte med revisor. Styreleder Marthe Styve Holte ønsket velkommen til styremøtet. Rekkefølge i behandling av sakene ble endret slik at styresak 36/13 ble behandlet før styresak 33/13. Det var ingen merknader til innkalling. SAK 26/13 Referatsaker Referat fra møte i Regionalt brukerutvalg med vedlegg Brev til styreleder fra tillitsvalgte ved St. Olav med svar Brev til styreleder fra politiske partier i Aure kommune Sak 27/13 Styrets årsberetning og årsregnskap for 2012 for Helse Midt-Norge RHF Revisorer fra BDO, Terje Tvedt og Stein Erik Sæther deltok under behandling av denne saken. Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF godkjenner årsberetning og årsregnskap for 2012 med de anmerkninger og kommentarer som framkom under møtet. Årets overskudd på 493,3

83 Side 3 av 9 millioner kroner i Helse Midt-Norge RHF anvendes til dekning av tidligere års underskudd med 491,38 millioner og 1,952 millioner overføres til fond for vurderingsforskjeller. 2. Styret godkjenner erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte, inkludert retningslinjer for fastsettelse av lønn og godtgjørelse for Styret legger vedlagte årsregnskap og årsberetning fram for foretaksmøte for godkjenning. 4. Styret gir administrerende direktør fullmakt til å foreta eventuelle mindre justeringer i årsregnskapet samt i årsberetningen. Protokoll Styremedlem Vigdis Harsvik fremmet forslag om et punkt 5: Styret ber administrasjonen intensivere arbeidet med å få på plass systemer og rutiner som kan utbedre de merknader som har kommet fram i revisjonen Styremedlem Gunn Iversen Stokke fremmet forslag om å endre mindre justeringer i forslagspunkt 4 til redaksjonelle endringer Det ble stemt samlet til og med vedtakspunkt 3. Disse ble enstemmig vedtatt. Endringer i punkt 4 etter forslag til Gunn Iversen Stokke ble enstemmig vedtatt Tilslutt ble det stemt over nytt punkt foreslått av Vigdis Harsvik. Dette ble enstemmig vedtatt. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF godkjenner årsberetning og årsregnskap for 2012 med de anmerkninger og kommentarer som framkom under møtet. Årets overskudd på 493,3 millioner kroner i Helse Midt-Norge RHF anvendes til dekning av tidligere års underskudd med 491,38 millioner og 1,952 millioner overføres til fond for vurderingsforskjeller. 2. Styret godkjenner erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte, inkludert retningslinjer for fastsettelse av lønn og godtgjørelse for Styret legger vedlagte årsregnskap og årsberetning fram for foretaksmøte for godkjenning. 4. Styret gir administrerende direktør fullmakt til å foreta redaksjonelle endringer i årsregnskapet samt i årsberetningen. 5. Styret ber administrasjonen intensivere arbeidet med å få på plass systemer og rutiner som kan utbedre de merknader som har kommet fram i revisjonen

84 Side 4 av 9 Sak 28/13 Statusrapport Helse Midt-Norge pr mars 2013 Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF tar den rapporterte utviklingen for aktivitet, ventetid, fristbrudd, kvalitet, økonomi og bemanning til etterretning. Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF tar den rapporterte utviklingen for aktivitet, ventetid, fristbrudd, kvalitet, økonomi og bemanning til etterretning. Sak 29/13 Rullering av Strategi 2020 Strategiske grep Forslag til vedtak: 1. Strategi 2020 er regionens felles verktøy for utvikling av tjenestetilbudet for befolkningen i Helse Midt-Norge. Styret i Helse Midt-Norge RHF ser det som en viktig forutsetning for å lykkes med å realisere Strategi 2020 at det legges vekt på å bygge felles kultur og samhørighet i foretaksgruppen. 2. Styret viser til vedtak i sak 4/13 som stadfester at utfordringsbildet og de strategiske målsettingene for Strategi 2020 ligger fast. 3. Styret i Helse Midt-Norge RHF vedtar følgende strategiske grep; a) Øke tjenestenes tilgjengelighet for å sikre likeverdige tjenester b) Standardisere c) Ta i bruk pasientenes egne ressurser d) Sikre bærekraftige fagmiljø både regionalt og lokalt e) Vri ressursbruk fra drift til investering, forskning og utvikling 4. Styret legger til grunn at de strategiske grepene skal hjelpe foretaksgruppen til å prioritere riktig tiltak for å sikre bedre måloppnåelse for Strategi Foretakene skal konkretisere og operasjonalisere de strategiske grepene ut fra egen status og utviklingsbehov. 5. Styret legger til grunn at god samhandling mellom alle involverte aktører og en bred satsing på IKT vil være grunnleggende for å lykkes med de strategiske grepene. 6. Styret i Helse Midt-Norge RHF ber om at administrasjonen årlig legger fram en sak for styret som innenfor rammene av Strategi 2020 vurderer behov for eventuelle justeringer av strategiske grep

85 Side 5 av 9 7. Gjennom denne rulleringen av Strategi 2020 videreføres foretaksgruppens utvikling på en god og framtidsretta måte. Det er viktig at strategien implementeres i hele organisasjonen og at den blir en aktiv del av det videre utviklingsarbeidet i foretaksgruppen. Protokoll Styremedlem Vigdis Harsvik fremmet forslag om at pkt 5 endres til 5. Styret legger til grunn at god samhandling mellom alle involverte aktører, en bred satsing på IKT og fokus på innovasjon vil være grunnleggende for å lykkes med de strategiske grepene. Det ble stemt over dette forslaget først. Dette ble enstemmig vedtatt. Det ble tilslutt stemt over øvrige punkter, som ble enstemmig vedtatt Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1. Strategi 2020 er regionens felles verktøy for utvikling av tjenestetilbudet for befolkningen i Helse Midt-Norge. Styret i Helse Midt-Norge RHF ser det som en viktig forutsetning for å lykkes med å realisere Strategi 2020 at det legges vekt på å bygge felles kultur og samhørighet i foretaksgruppen. 2. Styret viser til vedtak i sak 4/13 som stadfester at utfordringsbildet og de strategiske målsettingene for Strategi 2020 ligger fast. 3. Styret i Helse Midt-Norge RHF vedtar følgende strategiske grep; a) Øke tjenestenes tilgjengelighet for å sikre likeverdige tjenester b) Standardisere c) Ta i bruk pasientenes egne ressurser d) Sikre bærekraftige fagmiljø både regionalt og lokalt e) Vri ressursbruk fra drift til investering, forskning og utvikling 4. Styret legger til grunn at de strategiske grepene skal hjelpe foretaksgruppen til å prioritere riktig tiltak for å sikre bedre måloppnåelse for Strategi Foretakene skal konkretisere og operasjonalisere de strategiske grepene ut fra egen status og utviklingsbehov. 5. Styret legger til grunn at god samhandling mellom alle involverte aktører, en bred satsing på IKT og fokus på innovasjon vil være grunnleggende for å lykkes med de strategiske grepene. 6. Styret i Helse Midt-Norge RHF ber om at administrasjonen årlig legger fram en sak for styret som innenfor rammene av Strategi 2020 vurderer behov for eventuelle justeringer av strategiske grep 7. Gjennom denne rulleringen av Strategi 2020 videreføres foretaksgruppens utvikling på en god og framtidsretta måte. Det er viktig at strategien implementeres i hele organisasjonen og at den blir en aktiv del av det videre utviklingsarbeidet i foretaksgruppen.

86 Side 6 av 9 Sak 30/13 Etablering av bestillerforum RHF Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF sluttar seg til anbefalingene om å etablere et felles regionalt system for innføring av nye metodar i helsetenesta. 2. Styret ber adm direktør bidra til etableringa av «Bestillerforum RHF». Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF sluttar seg til anbefalingene om å etablere et felles regionalt system for innføring av nye metodar i helsetenesta. 2. Styret ber adm direktør bidra til etableringa av «Bestillerforum RHF». Sak 31/13 Nasjonal lederplattform Forslag til vedtak: Det vises til oppdrag gitt i foretaksmøte i Helse Midt-Norge RHF den pkt. 5.4, Ledelse. 1. Styret viser til prosessen med utvikling av en nasjonal lederplattform og legger til grunn: a. At de nasjonale kjerneverdiene og lederkravene utgjør felles grunnlag for ledelse i Helse Midt-Norge. b. At det jobbes videre med erfaringsdeling og felles forståelse av hva som utgjør god ledelse i helseforetak. c. At det utvikles et system for lederrekruttering, -utvikling og -oppfølging i hvert helseforetak, med konkrete planer for å sikre kompetente ledere på alle nivå i organisasjonen d. At det legges spesiell vekt på å styrke ledelse nærmest pasientbehandlingen e. At regionene samarbeider om og bidrar til å få ledelse inn som tema i profesjonsutdanningene f. At det videre arbeidet med gjennomføring av disse forpliktelsene legges til regionalt nivå i tett samarbeid mellom regionene. 2. Styret ber om at denne saken forelegges helseforetaksstyrene i Helse Midt-Norge for oppfølging. Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag.

87 Side 7 av 9 Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak Det vises til oppdrag gitt i foretaksmøte i Helse Midt-Norge RHF den pkt. 5.4, Ledelse. 1. Styret viser til prosessen med utvikling av en nasjonal lederplattform og legger til grunn: a. At de nasjonale kjerneverdiene og lederkravene utgjør felles grunnlag for ledelse i Helse Midt-Norge. b. At det jobbes videre med erfaringsdeling og felles forståelse av hva som utgjør god ledelse i helseforetak. c. At det utvikles et system for lederrekruttering, -utvikling og -oppfølging i hvert helseforetak, med konkrete planer for å sikre kompetente ledere på alle nivå i organisasjonen d. At det legges spesiell vekt på å styrke ledelse nærmest pasientbehandlingen e. At regionene samarbeider om og bidrar til å få ledelse inn som tema i profesjonsutdanningene f. At det videre arbeidet med gjennomføring av disse forpliktelsene legges til regionalt nivå i tett samarbeid mellom regionene. 2. Styret ber om at denne saken forelegges helseforetaksstyrene i Helse Midt-Norge for oppfølging. Sak 32/13 Utvide antall styremedlemmer i styret til Rusbehandling Midt-Norge HF Forslag til vedtak: 1) Styret i Helse Midt-Norge RHF ønsker en styrking av styret i Rusbehandling Midt-Norge HF ved å utvide dette med 3 styremedlemmer fra sykehusforetakenes styrer. 2) Styret ber valgkomiteen for innstilling av kandidater til helseforetakenes styrer om å forberede en utvidelse av styret i Rusbehandling Midt-Norge HF slik at sak kan behandles i styremøtet i juni med påfølgende utnevnelse i foretaksmøte. Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1) Styret i Helse Midt-Norge RHF ønsker en styrking av styret i Rusbehandling Midt-Norge HF ved å utvide dette med 3 styremedlemmer fra sykehusforetakenes styrer. 2) Styret ber valgkomiteen for innstilling av kandidater til helseforetakenes styrer om å forberede en utvidelse av styret i Rusbehandling Midt-Norge HF slik at sak kan behandles i styremøtet i juni med påfølgende utnevnelse i foretaksmøte.

88 Side 8 av 9 Sak 36/13 Stiftelse av helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF Behandlet før sak 33/13 Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Midt-Norge RHF vedtar å stifte Helsetjenestens Driftsorganisasjon for Nødnett HF i henhold til vedlagte stiftelsesdokument, som omfatter styresammensetning, vedtekter og valg av revisor. Vedlagte foretaksavtale godkjennes. Styrets leder gis fullmakt til å signere dokumentene på vegne av styret Helse Midt-Norge RHF. 2. Opprettelsen av Helsetjenestens Driftsorganisasjon for Nødnett HF skjer i samarbeid med de øvrige regionale helseforetakene og i henhold til likelydende styrevedtak. Helseforetaket vil formelt være stiftet på det tidspunkt hvor samtlige av de fire likelydende styrevedtak er fattet. 3. Som ledd i stiftelsen skal eierne skyte inn samlet innskudd på 53 millioner kroner, hvorav 10 millioner er finansiering av arbeidskapital, mens 43 millioner kroner gjelder finansiering av overtakelse av eksisterende eiendeler i Sykehuset Innlandet HF. Helse Midt-Norge RHFs andel av finansieringen er 10,6 millioner kroner (2/5). Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1. Styret for Helse Midt-Norge RHF vedtar å stifte Helsetjenestens Driftsorganisasjon for Nødnett HF i henhold til vedlagte stiftelsesdokument, som omfatter styresammensetning, vedtekter og valg av revisor. Vedlagte foretaksavtale godkjennes. Styrets leder gis fullmakt til å signere dokumentene på vegne av styret Helse Midt-Norge RHF. 2. Opprettelsen av Helsetjenestens Driftsorganisasjon for Nødnett HF skjer i samarbeid med de øvrige regionale helseforetakene og i henhold til likelydende styrevedtak. Helseforetaket vil formelt være stiftet på det tidspunkt hvor samtlige av de fire likelydende styrevedtak er fattet. 3. Som ledd i stiftelsen skal eierne skyte inn samlet innskudd på 53 millioner kroner, hvorav 10 millioner er finansiering av arbeidskapital, mens 43 millioner kroner gjelder finansiering av overtakelse av eksisterende eiendeler i Sykehuset Innlandet HF. Helse Midt-Norge RHFs andel av finansieringen er 10,6 millioner kroner (2/5).

89 Side 9 av 9 Sak 33/13 Orienteringssaker Styret i Helse Midt-Norge RHF tar fremlagte orienteringssaker til orientering. I styremøte ble styret i Helse Midt-Norge RHF gitt følgende orienteringer: - Status pasientsikkerhet og kvalitet - Status nasjonal og regional samordning bygg og eiendom - Dialog og oppfølging om driftssituasjonen i Helse Møre og Romsdal Sak 34/13 Eventuelt Det var ingen saker under eventuelt Sak 35/13 Godkjenning og signering av protokoll Protokoll ble godkjent og signert i møtet Stjørdal Marthe Styve Holte Kåre Gjønnes Vigdis Harsvik Ottar B. Guttelvik Tore Kristiansen Gunn Iversen Stokke Trond Prytz Kjersti Tommelstad Eva Vinje Aurdal Nils Håvard Dahl Tore Brudeseth Ellen Wøhni Bjørg Henriksen

90 Side 1 av 7 Org.nr HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET MØTEPROTOKOLL Møtetid kl Møtested: Quality Airport Hotell Værnes, Stjørdal sentrum Saksnr.:37/13 46/13 Arkivsaksnr.: 2012/560 Møtende medlemmer: Marthe Styve Holte Kåre Gjønnes Ottar B. Guttelvik Tore Kristiansen Gunn Iversen Stokke (permisjon fra sak 38/13 tom sak 44/13) Rune Heggedal Bjørg Henriksen Tore Brudeseth Trond Prytz Vigdis Harsvik Eva Vinje Aurdal (fom sak 38/13) Kjersti Tommelstad Ellen Marie Wøhni Forfall: Ingen Regionalt brukerutvalg: Snorre Næss Arthur Mandal Fra administrasjonen møtte: Adm. dir. Daniel Haga Administrasjonsleder Rita Bjørgan Holand (referent) Direktør for stab og prosjektstyring Ingerid Gunnerød Direktør for eierstyring Torbjørg Vanvik Kommunikasjonsdirektør Tor Harald Haukås Ass direktør for helsefag, forskning og utdanning Henrik A. Sandbu Økonomidirektør Anne Marie Barane Direktør for samhandling Svanhild Jenssen Internrevisjonssjef Ellinor Wessel Pettersen Adm dir Helsebygg Midt-Norge Bjørn Remen (sak 39/13) Seniorrådgiver Kjell Solstad (sak 40/13) Ass. internrevisjonssjef Tone Opdahl Mo (sak 42/13)

91 Side 2 av 7 Merknader: Innkalling til møtet ble sendt med e-post Samme dag ble saksdokumentene, med unntak av sak 40/13 Finansieringsmodellen endring i psykisk helsevern lagt ut i styreadminstrasjonen. Sak 40/13 ble lagt ut i styreadministrasjonen Vedlegg til sak 40/13 Drøftingsprotokoll ble lagt ut i styreadministrasjonen Følgende dokumenter ble omdelt i møtet: Referat fra møte i Regionalt brukerutvalg Oversikt Døgntilbud øhjelp i kommunene Tid for handling i psykiatrien Bygg psykiatrisenteret på Øya nå Styreleder Marthe Styve Holte ønsket velkommen til styremøtet. Innkalling og saksliste ble godkjent. Det ble opplyst at det etter vedtak i sak 37/13 avholdes pressekonferanse. Det ble fra administrasjonen meldt at man ønsket å orientere om status pasientreiser under eventuelt. Dette ble gjort i lukket møte i hht Off.lova ledd og Helseforetakslovens 26a Sak 37/13 Tilsetting av ny administrerende direktør i Helse Midt-Norge Saken ble behandlet i lukket møte jfr. Helseforetaksloven 26.a. Følgende forslag til vedtak ble lagt fram i møtet: 1. Trond Michael Andersen tilsettes som administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF fra og med Administrerende direktør gis en lønn på kr pr år 3. Styret i Helse Midt-Norge RHF gir styreleder fullmakt til å inngå arbeidsavtale Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1. Trond Michael Andersen tilsettes som administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF fra og med Administrerende direktør gis en lønn på kr pr år 3. Styret i Helse Midt-Norge RHF gir styreleder fullmakt til å inngå arbeidsavtale

92 Side 3 av 7 Trond Michael Andersen var og hilste på styret i etterkant av vedtaket. Sak 38/13 Referatsaker - Møte i regionalt brukerutvalg Protokoll fra møte i revisjonsutvalget 11. april Tid for handling i psykiatrien Bygg psykiatrisenteret på Øya nå Sak 39/13 Helsebygg Midt-Norge tertialrapport 3. tertial 2012 Forslag til vedtak: Styret for Helse Midt-Norge RHF tar Helsebyggs tertialrapport for 3. tertial 2012 til etterretning Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak Styret for Helse Midt-Norge RHF tar Helsebyggs tertialrapport for 3. tertial 2012 til etterretning Sak 40/13 Finansieringsmodellen endring psykisk helsevern Forslag til vedtak: 1. Styret fastslår at dagens finansieringsmodell benyttes til fordeling av rammene mellom helseforetakene med følgende justering av modellen for psykisk helsevern: a. 50 % av rammen fordeles etter kostnadsindeks og behovsindeks b. 50 % av rammen fordeles etter behovsindeks alene 2. Endringen innfases i løpet av 2014 og 2015 Protokoll Ansatterepresentant Ellen Wøhni fremmet følgende utsettelsesforslag:

93 Side 4 av 7 Saken utsettes med forventning om en bedre prosess i RHFet sammen med HFene Dette fikk 4 stemmer (Ellen Wøhni, Kåre Gjønnes, Vigdis Harsvik og Tore Brudeseth) og falt dermed. Saken ble videre drøftet. Ansatterepresentant Bjørg Henriksen fremmet følgende forslag til pkt 3: Styret ber seg forelagt modellen til evaluering når det foreligger relevante analyser på kostnadsnivå og kostnadsdrivere innen psykisk helsevern Styremedlem Vigdis Harsvik fremmet følgende forslag til pkt 3: Det forutsettes at følgeevalueringen eksplisitt vurderer grunnlaget for den vedtatte endring psykisk helsevern Disse to punktene ble sammenstilt til følgende forslag: Det forutsettes at følgeevalueringen eksplisitt vurderer grunnlaget for den vedtatte endring i psykisk helsevern når det foreligger relevante analyser på kostnadsnivå og kostnadsdrivere Det ble stemt over pkt 1, 2 og 3 samlet. Disse ble enstemmig vedtatt. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1. Styret fastslår at dagens finansieringsmodell benyttes til fordeling av rammene mellom helseforetakene med følgende justering av modellen for psykisk helsevern: a. 50 % av rammen fordeles etter kostnadsindeks og behovsindeks b. 50 % av rammen fordeles etter behovsindeks alene 2. Endringen innfases i løpet av 2014 og Det forutsettes at følgeevalueringen eksplisitt vurderer grunnlaget for den vedtatte endring i psykisk helsevern når det foreligger relevante analyser på kostnadsnivå og kostnadsdrivere Sak 41/13 Revidering av instruks for internrevisjonen og instruks for revisjonsutvalget Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner revidert instruks for styrets revisjonsutvalg i Helse Midt-Norge RHF. 2. Styret godkjenner revidert instruks for internrevisjonen i Helse Midt-Norge.

94 Side 5 av 7 Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1. Styret godkjenner revidert instruks for styrets revisjonsutvalg i Helse Midt-Norge RHF. 2. Styret godkjenner revidert instruks for internrevisjonen i Helse Midt-Norge. Sak 42/13 Internrevisjonsrapporter - Iverksetting av lovendringer i psykisk helsevernlov og vurdering av sikkerhet i psykiatriske avdelinger Forslag til vedtak: Styret tar internrevisjonens rapporter til etterretning og forutsetter at de anbefalinger som fremkommer i rapportene, følges opp snarest i de reviderte foretakene. Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak Styret tar internrevisjonens rapporter til etterretning og forutsetter at de anbefalinger som fremkommer i rapportene, følges opp snarest i de reviderte foretakene. Sak 43/13 Det regionale helseforetakets oppfølging av internrevisjon av sikkerhet i psykiatriske avdelinger Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF viser til vedtak i styresak 42/ Styret ber administrasjonen i RHF følge opp helseforetakene i hht de anbefalinger som er gitt av Internrevisjonen 3. Styret ber om at foretaksgruppen legger rapportene til grunn for læring i enheter som ikke er revidert. Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag.

95 Side 6 av 7 Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF viser til vedtak i styresak 42/ Styret ber administrasjonen i RHF følge opp helseforetakene i hht de anbefalinger som er gitt av Internrevisjonen 3. Styret ber om at foretaksgruppen legger rapportene til grunn for læring i enheter som ikke er revidert. Sak 44/13 Orienteringssaker Styret i Helse Midt-Norge RHF tar fremlagte orienteringssaker til orientering. I styremøte ble styret i Helse Midt-Norge RHF gitt følgende orienteringer: - Nytt fra foretaksgruppen - Tilskudd til øyeblikkelig hjelp tilbud i kommunene i IKT strategi - Kjernejournal Sak 45/13 Eventuelt Adm dir orienterte om status Pasientreiser i Møre og Romsdal i lukket møte (Foretaksloven 26.a)

96 Side 7 av 7 Sak 46/13 Godkjenning og signering av protokoll Protokoll ble godkjent og signert i møtet Stjørdal Marthe Styve Holte Kåre Gjønnes Vigdis Harsvik Ottar B. Guttelvik Tore Kristiansen Gunn Iversen Stokke Trond Prytz Kjersti Tommelstad Eva Vinje Aurdal Rune Heggedal Tore Brudeseth Ellen Wøhni Bjørg Henriksen

97

98

99 Langtidsbudsjett Helse Møre og Romsdal Saksnr Utvalsnamn Møtedato Sak 2013/25 Styret for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Heidi Anita Nilsen Arkivreferanse: 2013/622 Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Møre og Romsdal HF ser at dei førebelse rammene gitt i langtidsbudsjettet blir utfordrande for føretaket å klare innan noverande sjukehusstruktur. Interrimperioden fram til nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal står ferdig vil bli krevjande. 2. Styret for Helse Møre og Romsdal HF understrekar behovet for investeringsmidlar både til nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal og opprusting av dei to sjukehusa der nybygg ikkje er aktuelt Ålesund sjukehus og Volda sjukehus. 3. Styret for Helse Møre og Romsdal HF føreset at ein gjennom arbeidet med utviklingsplanen gjer nødvendige tilpassingar der ein sikrar både fagleg og økonomisk berekraft. Ålesund, 23. mai 2013 Astrid J. Eidsvik adm. direktør Vedlegg:

100 2 Saksutgreiing: Innleiing Prinsipp og føresetnader for langtidsbudsjettet for Helse Midt-Norge var oppe til handsaming i styret i Helse Midt-Norge den 14. mars Helse Midt-Norge ønskjer dei lokale styra sine vurderingar av dei føringane som er vedteke og innspel til endeleg budsjettvedtak for langtidsperioden. Endeleg vedtak knytt til langtidsbudsjettet vil skje i det regionale styret 21. juni Framskriving og kvalitetssikring av talmateriale blir gjort administrativt. Styret i Helse Midt- Norge gjorde følgjande vedtak i sak 17/13 Langtidsplan og budsjett prinsipper og forutsetninger 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF legger til grunn at årsresultat og investeringer samlet må ligge på et nivå som styrker foretaksgruppens egenkapital og som tilfredsstiller eiers krav til reduksjon av driftskreditt. 2. Styret viser til vedtak i sak 04/13 som legger til grunn at de strategiske grepene skal være førende for prioriteringene i langtidsplan/langtidsbudsjett. 3. Styret fastholder at bygging av nytt sykehus i Møre og Romsdal har første prioritet og at det i langtidsperioden skal reserveres midler til nødvendig egenfinansiering. Samtidig skal foretaksgruppens totale bygningsmasse utvikles og vedlikeholdes. Regionen starter arbeidet med å ta igjen opparbeidet etterslep for vedlikehold av bygninger i langtidsperioden. 4. Styret har ambisiøse mål for virksomheten og vektlegger behovet for langsiktighet og en bærekraftig økonomi. For å møte befolkningens behov legger styret i langtidsperioden vekt på tilstrekkelige investeringer i IKT og medisinsk teknisk utstyr. Satsingen på kompetansebygging, forskning, utvikling og innovasjon videreføres. 5. Styret understreker behovet for at det årlige forbedringsarbeidet fortsetter i langtidsperioden, med fokus på effektivisering, innovasjon i interne arbeidsprosesser og reduksjon av kostnader. Samlet effekt av dette må være på nivå med tidligere vedtak for å skape rom for de nødvendige investeringer og satsingsområder. Styresaka og protokoll ligg som vedlegg til denne saka. Økonomisk handlingsrom Gjeldande langtidsbudsjett i Helse Midt-Norge og vedtekne prinsipp og føringar for langtidsperioden inneber krevjande omstillingsprosessar for å frigjere midlar til vedteke satsingar i Helse Midt-Norge. I tillegg har Helse Møre og Romsdal ei økonomisk utfordring knytt til full innføring av ny finansieringsmodell i Helse Midt-Norge. For å kunne jobbe langsiktig med omstilling er det viktig å ha oversikt over inntektsrammene. Helse Midt-Norge tek sikte på å leggje fram førebelse inntektsrammer per helseføretak i styresak om langtidsbudsjett for Helse Midt-Norge i junimøtet. Helse Møre og Romsdal har allereie vært i dialog med Helse Midt-Norge om inntektsrammer for Vi tek utgangspunkt i desse tala når vi presenterer utfordringsbilete for 2014 i denne saka. Endelege tal vil ikkje vere på

101 3 plass før statsbudsjettet for 2014 er vedteke og inntektsfordelinga i Helse Midt-Norge er vedteke av det regionale styret. Det er dermed gjort føresetnader for inntektsfordelinga for 2014 som kan endre seg. Det blir i langtidsbudsjettet lagt til grunn ein årleg aktivitetsvekst på 1,5 %. Inntektsveksten er anslått til 1,2 %. HMN tek førebels høgde for å vidareføre særtilskotet på 50,6 mill. kroner til Helse Møre og Romsdal i tillegg til å særfinansiere planleggingskostnader knytt til nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal. Frå årsskifte 2013/2014 blir Rusbehandling Midt-Norge HF truleg integrert i sjukehusføretaka. Helse Midt-Norge vil foreslå at dette blir budsjettnøytralt mellom helseføretaka for budsjettåret Det er ikkje teke høgde for opptrapping innanfor området i Med desse føresetnadene ser vi for oss følgjande utfordringsbilete for 2014: Tall i 1000 kroner 2014 Endra basisramme Auka resultatkrav i Finansiering ø-hjelp plassar i kommunane Auka satsing på forsking (jf. særfinansiering) Auka kostnader Hemit Bortfall nasjonalt og regionalt tilskot ACT-teama Etablering av rus-senger (jf. ST 2013/19) 0 Auka vedlikehaldskostnader 0 Nye legestillingar -robuste fagmiljø, utvikling av fagområder, mm 0 Auke i store pasientgrupper (indremedisin) 0 Auka intensivkapasitet 0 Auka ambulant verksemd innanfor rehabilitering 0 Diverse kostnadsaukar (legemidlar, behandlingshjelpemiddel, mm) 0 Kostnader generell aktivitetsauke 0 Endra driftsrammer i Prognose pr. april Sum Det er forventa ei endring i basisramma til Helse Møre og Romsdal på -57,5 mill. kroner for Nedgangen i basisramme skuldast fleire element. For å finansiere vedtekne opptrappingar mellom anna forsking og utvikling, IKT og investeringar, er det naudsynt å effektivisere 1,12 % av den totale inntektsramma i Helse Midt-Norge (generell effektivisering). For Helse Møre og Romsdal utgjer dette 55,9 mill. kroner for For 2015 er det forventa eit ytterlegare effektiviseringskrav på same nivå. Tilsvarande for 2016 mv. Det er vidare føresett ei auke i basisramma som følgje av aktivitetsvekst i Helse Midt-Norge. Dette er utrekna til 52,7 mill.

102 kroner i auka inntekter for HMR. I tillegg blir det gjort mindre endringar i særfinansieringa som tilsvarar ein nedgang på 0,8 mill. kroner i ramme. Inntektsauka i basisramma knytt til auka aktivitet dekkjer langt på veg naudsynt effektivisering på regionalt nivå for Årsaka til at Helse Møre og Romsdal likevel får ein reduksjon i inntektsramma skuldast hovudsakeleg at nye 30 % av finansieringsmodellen skal implementerast i Endringane i finansieringsmodellen for 2014 ser slik ut: Tall i 1000 kroner 2014 Innfasing finansieringsmodell (30 %) Endring finansieringsmodell psykisk helsevern Andre endringar finmodell (behov og pasientstraumer) Sum endringar finansieringsmodell Innføring av nye 30 % av vedteken finansieringsmodell utgjer mill. kroner i % av verknaden av ny finansieringsmodell vil då vere implementert i I styresak HMN Finansieringsmodellen - endring psykisk helsevern, blei det vedteke at 50 % av ramma innanfor psykisk helsevern fordelast etter kostnadsindeks og behovsindeks og at 50 % av ramma fordelast etter behovsindeks aleine. Vedtaket medfører 17. mill. kroner ekstra i ramme for 2014 og tilsvarande tal for Vidare er det andre endringar som slår negativt ut i Dette gjeld endringar i behov, full korreksjon for pasientstraumar innan psykisk helsevern og endringar i pasientstraumar innan somatikk. Sistnemnte er utrekna ut frå forventa auke i bruken av St. Olavs Hospital. Til trass for dei positive endringane innan psykisk helsevern vil Helse Møre og Romsdal ha ein nedgang i inntektsramma i 2014 på 53,6 mill. kroner som følgje av ny finansieringsmodell. I førebels inntektsramme til Helse Møre og Romsdal er det teke høgde for ei opptrapping til medisinsk teknisk utstyr (MTU). Dette betyr at ein større del av basisramma må nyttast til investeringar. Resultatkravet vil difor auke med 11 mill. kroner, frå 83 mill. kroner til 94 mill. kroner i overskot, for Det er i 2013 sett av 14,5 mill. kroner i tilskot til kommunane knytt til drift av ø-hjelpsplassar. Når alle kommunane i Møre og Romsdal har godkjente ø-hjelpstilbod medfører dette eit tilskot frå Helse Møre og Romsdal på ca 29 mill. kroner pr år. Vi har føresett at nokre fleire kommunar blir godkjent i 2014 og at alle har godkjente tilbod i Dvs ei auke i tilskotet i 2014 på 8 mill. kroner og ytterlegare 6,5 mill. kroner i I 2013 har vi eit lågare budsjett til forsking enn det som ligg inne i særfinansieringa til Helse Møre og Romsdal. Vi har difor lagt inn ei opptrapping innan området på 2 mill. kroner i Sjølv om vi trappar noko opp innanfor forsking vil helseføretaket likevel ikkje vere på det nivået som er forventa i Helse Midt-Norge. Det er i Helse Midt-Norge lagt opp til ei satsing på IKT. I langtidsbudsjettet frå HEMIT er det utrekna ein total kostnadsauke på 10 % i Dersom vi føreset at auka er omlag lik på dei ulike føretaka vil kostnadsauka utgjere omlag 18. mill. kroner for Helse Møre og Romsdal i Det er i dag ACT-team (Assertive Community Treatment team) i Kristiansund (drives av Kristiansund kommune), Molde og Ålesund. Dette er tverrfaglege og høgt spesialiserte team som behandlar pasientar med alvorleg, langvarige psykoseliding. Dette er ofte pasientar som har hyppige innleggingar, dårleg samarbeid med helsetenesta, stor fallhøgde ved tilbakefall, dårlege relasjonar til andre, svak kognitiv fungering i tillegg til at rus ofte er ein kompliserande faktor. I dag er teama hovudsakeleg finansiert gjennom prosjektstøtte frå rusføretaket, Helsedirektoratet

103 og Helse Midt Norge RHF er siste året i prosjektperioden. Prosjektstøtta utgjer i mill. kroner. Dersom ACT-teama skal halde frem vil dette krevje ei ny finansiering. Det er i tabellen lista opp ein rekkje områder som det er sett 0 kroner i siste kolonna i tabellen. Årsaka til dette er å vise at det ikkje er tatt høgde for kostnadsauke til desse områda i langtidsbudsjettet. Tabellen over syner at Helse Møre og Romsdal må ta høgde for driftsrammer som er omlag 100 mill. kroner lågare i 2014 i høve til I tillegg vil eit underskot/ for høgt driftsnivå frå 2013 komme som ei utfordring. Prognose pr april viser eit underskot på 60 mill. kroner for Dersom ein i tillegg skal ta høgde for nokon av punkta i tabellen som står med 0 kroner, aukar utfordringsbilete tilsvarande. Ulike områder med økonomiske utfordringar Vi viser til tabellen over knytt til utfordringsbilete for I tabellen er det synleggjort at det ikkje er sett av midlar til nokon endringar innanfor dei områda som er omtalt. 5 I sak til styret i Helse Møre og Romsdal 2013/19 blei det gjort greie for behovet innan rusomsorga. Foreslått styrking inneber etablering av ein 5-døgnspost med inntil 6- senger ved DPS Kristiansund døgn. Det er utrekna eit behov på 12 fagstillingar pluss prosjektleiar for å opne eit slikt tilbod. Dette er kostnadsberekna til ca 9 mill. kroner. I tillegg til stillingar vil det vere eit behov for bygningsmessige endringar. Ombygging og oppgradering er sett til 2,4 mill. kroner. I budsjettet for 2013 er det sett av 10 mill. kroner ekstra til vedlikehald i høve til 2012 budsjettet. Auka var mellom anna grunna i stort behov for vedlikehald på bygningsmassen i heile helseføretaket. For å kunne ta høgde for noko av det aukande behovet vil det vere naudsynt med ytterlegare midlar til vedlikehald i langtidsperioden. Førebels er det ikkje sett av midlar til styrking av området utover det som allereie er tatt høgde for i 2013 budsjettet. Det er frå klinikkane meldt inn eit behov for over 60 nye legestillingar dei neste åra. Helse Møre og Romsdal har ut ifrå dette søkt Helse Midt-Norge om 40 nye legestillingar. I langtidsbudsjettet er det ikkje sett av midlar til nye legestillingar. Dette må i så fall genererast gjennom aktivitetsvekst. Dersom ein føreset at ein lege har ein netto kostnad på mellom 0,5-1 mill. kroner vil ei slik auke generere ein årleg auka kostnad på mill. kroner. Også kostnader til rekruttering, utdanning og opplæring vil auke i åra framover. Auka kompetanse vil vere naudsynt for å gi eit godt fagleg tilbod som er i tråd med samfunnsutviklinga. Dei neste åra vil ein sjå ei auke i dei store pasientgruppene. Dette gjeld først og fremst medisinske pasientar. Vi er no inne i ein rolegare fase, men prognosane slår fast at behovet innanfor området vil vere aukande om få år. Dette vil gje auka kostnader innanfor dialyse, kreftbehandling, pacemakere etc. Ein forventar at presset på intensiveiningane vil auke framover. Regional kreftplan slår også fast at patologifaget må styrkast betydeleg ved å auke talet på patologar og bioingeniørar. Innan kreftbehandling vil det verte aukande utgifter til medikamentell kreftbehandling grunna nye og kostbare kreftmedisinar, særleg innan blodkreft, lymfom, føflekk kreft, bryst- og prostatakreft der det allereie no er kjent nye og dyre medisinar. Utviklinga med at vi gjer større deler av pasientforløpa i eige føretak, vil også auke kostnadane. I tillegg vil teknologisk utvikling auke behovet for ressursar til mellom anna behandlingshjelpemiddel. Sidan føretaket tok over ansvaret for behandlingshjelpemidlar i 2008 har vi sett ei årleg auke i kostnadene innanfor området.

104 6 Rehabilitering er eit område der ein ønskjer å satse på meir ambulant verksemd. Det er førebels ikkje midlar til å auke innsatsen på området. Det føreligg også nasjonale behandlingsretningslinjer for slagbehandling. Dersom ein skal ta høgde for dei føringane som ligg i nasjonal rettleiar vil dette krevje auka bemanning innan området. Generelt sett ser vi at auka aktivitet kostar meir enn dei aktivitetsbaserte inntektene. Sjølv om Helse Møre og Romsdal ikkje skal ha so stor auke i DRG-aktiviteten dei to første åra vil det likevel kome vekst innan enkelte fagområder. Dette gjeld spesielt innanfor laboratorie og radiologi. Det vil vere behov for bemanning rundt ny MR i Molde når denne er på plass. I startfasen vil denne bli finansiert av prosjektmidlar, men frå 2015 fell desse vekk og føretaket må skaffe denne finansieringa på anna måte. Sjølv om det ikkje er teke høgde for auka utgifter i utfordringsbilete innanfor dei områda som er skissert over vil det være naudsynt å vri drifta mot dei pasientgruppene der det er størst behov. Dette vil auke det interne utfordringsbilete og krav til omstilling/ omprioritering. I langtidsperioden skal det innførast eit felles naudnett der helse blir en del av det nye landsdekkjande digitale radiosambandet for naud- og beredskapsetatane. Utbygginga av naudnettet vil krevje investeringsbehov og sannsynlegvis også auka driftskostnadar. Vi har i dag to AMK sentralar i helseføretaket, Dersom vi skal oppretthalde denne strukturen vil vi få dobbelkostnad i samband med utbygginga av dette nettet. Utbygginga i Møre og Romsdal vil først skje i på Sunnmøre og startar opp allereie hausten Vi har førebels ikkje oversikt over kva ei slik utbygging vil koste. Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal Det blir vist til pågåande prosess med utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal HF og til vedteken tidlegfaseplanleggina av nytt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal. Perioden for langtidsbudsjettet strekker seg gjennom perioden der Helse Møre og Romsdal skal planlegge og byrje å bygge det nye akuttsjukehuset for Nordmøre og Romsdal. Føreliggande plan tilseier byggestart 2018 og ferdigstilling i Føretaket skal som heilskap også klarlegge funksjonsfordeling mellom sjukehusa, forholdet til kommunane og til desentralisering av tenester. I tillegg krev tidlegfaseprosessen, som endar opp i ein lånesøknad til Helse- og omsorgsdepartementet, at føretaket gjer grundige utrekningar av føretaket si økonomiske bereevne. Økonomisk bereevne må vurderast både i høve til ulike driftsnivå/ modellar og i høve til investeringskapasitet. Utviklingsplanen slik den er vedteken legg til grunn eit akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal og to akuttsjukehus på Sunnmøre så lenge ein ikkje har fergefri kryssing av Storfjorden og at forholdet til pasientgrunnlaget i Nordfjordområdet er meir avklara. I interimsperioden fram til 2021 då det nye akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal står klart, har ein etter alle solemerker 4 akuttsjukehus (sjukehus) som ein skal drifte. I økonomisk forstand er det riktig å snakke om ei krevjande driftsstruktur, når ein på gjeldande innbyggjartal skal drifte 4 gongen av mange medisinske funksjonar. Det er eit krevjande arbeid å planlegge og prosjektere eit nytt akuttsjukehus. Så langt har ein berre stipulert kostnadene knytt til dette. Dette kostnadsbiletet vil verte tydlegare gjennom idéfasen i løpet av 2013 og medio 2014.

105 7 Investeringar og vedlikehald Helse Møre og Romsdal har ein relativ stor bygningsmasse som skal rehabiliterast og vedlikehaldas for å kunne tilby moderne helsetenester til befolkninga i Møre og Romsdal. Totalt er bygningsmassen knytt til 14 ulike lokalisasjonar. Den aller dårlegaste bygningsmassen finn vi ved Molde sjukehus, men kartleggingar viser at også resten av bygningsmassen, spesielt Ålesund sjukehus, har store behov for vedlikehald og utskiftingar. Tabellen under er henta frå Multiconsult sin kartlegging av bygningsmassen i Helse Midt Norge. Lokasjon Samlet bruttoareal [m2] Gj.snitt alder [år] Teknisk oppgraderingsbehov[mill kr] "BØRtiltak" 6 Samlet Samlet [kr/m2] 10 år Vektet tilstandsgrad "MÅtiltak" 0 5 år Vektet fleksibilitet Tilpasningsdyktighet Vektet generalitet Vektet elastisitet HMR , ,7 1,5 1,1 HNT , ,2 1,5 2,4 St.Olav , ,3 0,9 Multiconsult har kartlagt eit teknisk behov på opprusting tilsvarande mill. kroner dei første 5 åra. 309 mill. kroner er knytt til Molde Sjukehus, medan rapporten viser eit behov på 510 mill. kroner ved Ålesund sjukehus, 260 mill. kroner ved Hjelset, 85 mill. kroner i Volda og 80 mill. kroner ved Kristiansund sjukehus. Ein må difor vere oppmerksam på at vedlikehaldsbehovet er stort over heile helseføretaket. Sjølv om det skal byggast nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal vil framleis Helse Møre og Romsdal sitte igjen med størst behov for rehabilitering av bygningsmassen i Helse Midt-Norge. I tillegg har bygningsmassen i Møre og Romsdal logast fleksibilitet. Avdeling for drift og eigedom i Helse Møre og Romsdal har i tillegg gått igjennom bygningsmassen og sett på kva tiltak som må prioriterast i langtidsperioden. Ved Molde sjukehus, Lundavang har vi fått pålegg frå Molde kommune om å gjere noko med brannsikring og pålegg frå arbeidstilsynet om tiltak for å utbetre inneklima. Det er utrekna følgjande kostnadsbilete i langtidsperioden: Tiltak Investeringar 2013 Investeringsbehov 2014 Investeringsbehov 2015 Investeringsbehov Oppgradering av brannsikkerhet, jfr. pålegg frå Molde Kommune Tiltak med utbetring av inneklima etter pålegg frå Arbeidstilsynet Delsum: Ved Ålesund sjukehus har avdeling for drift og eigedom prioriterte tiltak for ca 490 mill. kroner, ca 25 mill. kroner i Volda og 19 mill. kroner i Kristiansund. Frå klinikkane blir det uttrykt behov for bygningsmessige endringar. Spesielt blir det påpeika behovet for meir areal til poliklinisk verksemd ved alle dei fire sjukehusa. Det er ved alle fire sjukehusa eit stort behov for medisinsk teknisk utstyr. Lista som viser prioritert utstyr er lang. Det er i dag stort sett utstyr som er brote saman eller som er heilt naudsynt for og oppretthalde drifta som blir prioritert. Auka rammer til MTU er difor naudsynt og ønskeleg for å oppretthalde ei moderne og effektiv drift.

106 8 Økonomisk omstilling Det vil i langtidsperioden vere behov for å rasjonalisere drifta i helseføretaket dersom ein skal drive i økonomisk balanse. Brutto driftsramme i helseføretaket eksklusiv pensjon, avskrivingar og overskotskrav utgjer i 2013 ca 4,04 mrd. kroner. Naudsynt omstilling vil difor ligge på minimum 4 % av denne summen i 2014 samanlikna med dagens driftsnivå. Det forventast ytterlegare innsparingskrav for resterande år i langtidsperioden. For å komme i mål økonomisk må det gjerast større grep. Det er dei to siste åra redusert med over 70 senger. Helse Møre og Romsdal er no kome ned på ein kapasitet som gjer det vanskeleg å redusere ytterlegare. Det er innført pasientforløp innanfor ein rekkje fagområde. Fasttrack innan hofteoperasjonar er innført ved tre av sjukehusa våre. Det er gjennomført ein rekkje generelle effektiviseringstiltak ute i organisasjonen. Frå klinikkane blir det meldt at det er lite å gå på når det gjeld generell kvardagseffektivisering. Helseføretaket har likevel hatt ein negativ utvikling i kostnadsnivået samanlikna med andre helseføretak i landet (SAMDATA) frå 2010 til Dette tyder på at det likevel er noko å hente på meir effektiv drift. Vi vil i budsjettprosessen ha ein gjennomgang av alle fagområde for å sjå om det er muligheiter for effektivisering. Oppsummering Helse Møre og Romsdal har store utfordringar i langtidsperioden både når det gjeld vedlikehald av bygningsmasse, økonomiske rammer og krav til omstilling. Allereie i 2014 vil det krevje økonomisk omstilling for ca 160 mill. kroner dersom ein tek utgangspunkt i driftsnivået ved utgangen av april. Arbeidet med utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal held fram. Føretaket skal som heilskap klarlegge funksjonsfordeling mellom sjukehusa, forholdet til kommunane og til desentralisering av tenester. Nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal er planlagt ferdigstilt til Sjølv om det skal byggast nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal vil det vere store behov for vedlikehaldsmessige investeringar og tilpassing av bygningsmassen til effektiv drift også ved sjukehuset i Ålesund. Det vil vere utfordrande å halde bygningsmassen i stand i langtidsperioden innanfor dei økonomiske rammene som er løyvd i dag. Helse Midt-Norge har lagt eit ambisiøst løp for satsingar innanfor langtidsperioden både når det gjeld forsking, IKT, MTU og investeringar. Det er viktig at satsingane blir vurdert mot kvarandre. Kva er viktigast? Satsing på IKT og forsking eller nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal. Det er viktig at det blir gjort slike vurderingar i tilfelle det ikkje blir rom for alle satsingane. Det bør også gjerast vurderingar om alle har like store krav til effektivisering i høve til gjeldande handlingsrom. Det bør også gjerast ei konsekvensvurdering av kva naudsynt effektivisering vil medføre av tiltak ved det einskilde helseføretak.

107 HELSE MIDT-NORGE Besøksadresse : Postadresse: Telefon: Strandvn. 1 Postboks 464 Telefaks: Stjørdal 7501 Stjørdal helse-midt.no Org.nr Mottakere i henhold til liste A i HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Dato: 2 5 MÅR 2013 J.nr.:w,!.iT^63.2^.-,iUnntatt off//. Sakcl.;r..^^1.^. Arknr...4.`Z-... Kopi:p r...'?...t... Vår ref. 2013/ /2013 Deres ref. Saksbehandler Dato Reidun Martine Rømo, Langtidsplan og -budsjett for Helse Midt-Norge Vi viser til sak 17/13 Langtidsplan og budfett Prinsipper og forutsetninger behandlet i styret i Helse Midt-Norge RHF 14. mars Foretaksgruppen gjennomfører hvert år en rullering av langtidsplan og - budsjett for å fange opp nye krav og signaler fra eier samt eventuelle konsekvenser i langtidsperioden av de vedtak som styret gjør gjennom året. Styret vurderer det som viktig å fullføre regionens planer for opptrapping innenfor IKT, MTU og forskning samtidig som det reserveres midler til bygging av nytt sykehus i Møre og Romsdal. Nytt sykehus i Møre og Romsdal har første prioritet. Samtidig skal foretaksgruppens totale bygningsmasse utvikles og vedlikeholdes. Samlet behov tilsier at nivå for årlig forbedringsarbeid med fokus på effektivisering, innovasjon i arbeidsprosesser og reduksjon av kostnader videreføres i tråd med langtidsplan- og budsjett , De strategiske grepene i Strategi 2020 skal være førende for prioriteringene i langtidsplan-og budsjett. Endelig vedtak knyttet til dette fattes av det regionale styret i april etter forutgående innspill fra Helseforetakene. De strategiske grepene skal gi føringer for utviklingsarbeidet og gi grunnlag for bedre utnyttelse av ressurser og en bærekraftig utvikling av spesialisthelsetjenesten. Forutsigbarhet er et sentralt element for å kunne jobbe langsiktig med omstillingsarbeid. For å knytte langtidsplanen tettere sammen med det årlige budsjettarbeidet skal langtidsbudsjett inneholde en foreløpig inntektsfordeling mellom helseforetakene for Dette vil gi grunnlag for tidlig dialog og avklaring av utfordringsbildet ved det enkelte helseforetak. Det er sentralt at foretakene samtidig avklarer egne prioriteringer slik at planlegging av tiltak kommer tidligere i gang og muliggjør en mer forutsigbar håndtering av det samlede utfordringsbildet. Foreløpig inntektsfordeling 2014 vil i hovedsak være basert på vedtatte forutsetninger for langtidsperioden og tilgjengelige data for behov, forbruk og pasientstrømmer. Når hovedelementene i denne er beregnet vil det sammen med helseforetakenes egne prioriteringer danne grunnlag for drøfting av utfordringsbildet ved de enkelte foretak. Dette vil skje gjennom dialog mellom HF og RHF i perioden april og frem til styrebehandling. Det er sentralt at det enkelte foretak i denne sammenheng legger frem alle egne vesentlige prioriteringer og forhold som påvirker virksomhetens samlede utfordring. Styret i helseforetaket bes om å gi tilbakemelding og innspill på vedtatte prinsipper og føringer som er gitt å for langtidsperioden innen 1. juni 2013.

108 Når det gjelder behov for tallmateriale og kvalitetssikring knyttet til fremskriving av data for langtidsperioden, så vil dette bli avklart administrativt. Med vennlig hilsen Q,^6,LUll Reidun Martine Romo Konst. økonomidirektør -^01"^,^ Side 2

109 Adresseliste (mottakere av dette brev) St. Olavs Hospital HF Postboks 3250 Sluppen 7006 Trondheim Helse Nord-Trøndelag HF Sykehuset Levanger, Postboks 7601 LEVANGER 333 Helse Møre og Romsdal HF Postboks ÅLESUND Rusbehandling Midt-Norge HF Strandveien Stjørdal Ambulanse Midt-Norge HF Strandvegen STJØRDAL Sykehusapotekene i Midt-Norge HF Abels Gate TRONDHEIM Side 3

110 Org.nr HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 17/13 Langtidsplan og budsjett Prinsipper og forutsetninger Saksbehandler Mats Troøyen Ansvarlig direktør Reidun Martine Rømo Saksmappe 12/559 Dato for styremøte 14. mars 2013 Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF legger til grunn at årsresultat og investeringer samlet må ligge på et nivå som styrker foretaksgruppens egenkapital og som tilfredsstiller eiers krav til reduksjon av driftskreditt. 2. Styret viser til vedtak i sak 04/13 som legger til grunn at de strategiske grepene skal være førende for prioriteringene i langtidsplan/langtidsbudsjett. 3. Styret fastholder at bygging av nytt sykehus i Møre og Romsdal har første prioritet og at det i langtidsperioden skal reserveres midler til nødvendig egenfinansiering. Samtidig skal foretaksgruppens totale bygningsmasse utvikles og vedlikeholdes. Regionen starter arbeidet med å ta igjen opparbeidet etterslep for vedlikehold av bygninger i langtidsperioden. 4. Styret har ambisiøse mål for virksomheten og vektlegger behovet for langsiktighet og en bærekraftig økonomi. For å møte befolkningens behov legger styret i langtidsperioden vekt på tilstrekkelige investeringer i IKT og medisinsk teknisk utstyr. Satsingen på kompetansebygging, forskning, utvikling og innovasjon videreføres. 5. Styret ser det som nødvendig med fortsatt årlig forbedringsarbeid i langtidsperioden, med vekt på effektivisering og reduksjon av kostnader. Samlet effekt av dette må være på nivå med tidligere vedtak for å skape rom for de nødvendige investeringer og satsingsområder. Stjørdal Daniel Haga Administrerende direktør 1

111 Org.nr SAKSUTREDNING: Langtidsplan og budsjett Prinsipper og forutsetninger Uttrykte vedlegg Sak 04/13 Rullering av Strategi 2020 GJELDENDE FORUTSETNINGER I forbindelse med behandling av Sak 110/07 Langtidsbudsjett vedtok styret i Helse Midt-Norge RHF at det skal utarbeides rullerende langtidsbudsjett basert på konsernprinsipper og felles forutsetninger og maler. Foretaksgruppens evne til å bære kostnader knyttet til tidligere vedtak og planlagte investeringer skal analyseres. Foretaksgruppen gjennomfører hvert år en rullering av langtidsplan og budsjett for å fange opp nye krav og signaler fra eier samt eventuelle konsekvenser i langtidsperioden av de vedtak som styret gjør gjennom året. Det regionale styret vedtar først prinsipper og forutsetninger som legges til grunn i det videre arbeidet. Styrene i de underliggende helseforetakene vil, basert på vedtatte prinsipper, bli bedt om å gi innspill på overordnede prioriteringer og strategi for langtidsperioden. Basert på dette blir langtidsplan og budsjett for kommende langtidsperiode utarbeidet og lagt frem for styret i juni. 1. Innledning Helse Midt-Norge RHF skal sørge for god og likeverdig spesialisthelsetjeneste, forskning, utdanning og opplæring innenfor gitte økonomisk rammer. Strategi 2020 innebærer at utviklingen av spesialisthelsetjenesten skal skje innenfor en drift som sikrer bærekraftig utvikling. I løpet av 2013 ferdigstilles utbyggingen av nye St. Olavs Hospital. I desember 2012 ble bygging av ett nytt felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal vedtatt. Planleggingen av nytt sykehus starter i 2013 med tidligste byggestart i I arbeidet med regionens IKT-strategi ble de strategiske hovedmålene definert og vedtatt i november Felles for de strategiske hovedmålene for IKT er at de vil bidra til å øke kvalitet i pasientbehandling, bedre pasientsikkerhet, gjøre systemene mer brukervennlige og dermed sette helsepersonell i stand til å utføre sine oppgaver på en bedre og mer effektiv måte. Økt fokus på god sammenheng i pasientforløpene har skapt et behov for en tettere integrering mellom tverrfaglig spesialisert rusbehandling og de øvrige deler av spesialisthelsetjenesten. Det er etablert et forprosjekt som skal levere en anbefaling om når og hvordan en slik integreringsprosess bør gjennomføres. Prosjektgruppen skal levere sin rapport i mars Det er en økende pasientstrøm fra Helse Nord-Trøndelag og Helse Møre og Romsdal til St.Olavs Hospital av pasienter som kan få tilbud på lokalsykehusnivå. Den største tilstrømningen til St.Olavs Hospital kommer fra søndre del av Nord-Trøndelag. For å forebygge unødvendig bruk av universitetssykehusets ressurser, og for å få god utnytting av kapasitet i lokalsykehusene ble samarbeidsprosjektet Trøndelagsfunksjoner etablert mellom Helse Nord-Trøndelag HF og 2

112 Org.nr St.Olavs Hospital HF. Målsettingen er å styrke tilbudet i Nord-Trøndelag slik at pasienter i større utstrekning vil kunne velge tilbud der. 2. Strategi 2020 Strategi 2020 er Helse Midt-Norges strategiske fundament for utvikling av likeverdige og framtidsretta helsetjenester for befolkningen fram mot år Strategi 2020 skal gi retning for utviklingen av spesialisthelsetjenesten, legge grunnlaget for prioriterte tiltak de neste årene og være styrende for en årlig oppdatering av tiltak og prosjektportefølje i hele foretaksgruppen. Det arbeides nå med en rullering av planen med forventet sluttføring og styrebehandling i april 2013, jf. styresak 4/13 Rullering av Strategi Dette for å sikre at strategien er oppdatert både i forhold til nye nasjonale føringer, ny kunnskap og endret prioritet mellom de ulike strategiske områder. Hovedutfordringene og de strategiske målsettingene ligger fast, men det arbeides med å tydeliggjøre prioriteringer av tiltak gjennom strategiske grep. I forbindelse med rulleringen av Strategi 2020 er det foreslått følgende strategiske grep; Øke tjenestenes tilgjengelighet for å sikre likeverdige tjenester Standardisere Ta i bruk pasientens egne ressurser Sikre bærekraftige fagmiljø Vri ressursbruk fra drift til investering, forskning og utvikling Det gjennomføres nå en innspillsrunde knyttet til ovennevnte grep. Det presiseres at disse vil bli videre bearbeidet basert på innspill fra helseforetakene før endelig vedtak skal fattes av styret i Helse Midt-Norge. I behandlingen av samme styresak ble det også vedtatt en strategimodell som forutsetter at de strategiske grepene skal danne grunnlaget for prioriteringene i den til enhver tid gjeldende langtidsplan/langtidsbudsjett. 3. Investeringer Økonomisk bærekraft er ett av hovedmålene i Strategi Dette innebærer at virksomheten er i stand til planmessig å reinvestere i medisinsk teknisk utstyr og IKT, og vedlikeholde bygningsmasse slik at dagens nivå og standard på realkapital opprettholdes. Strategi 2020 og tidligere års langtidsplan og -budsjett har vist at det er behov for betydelige omstillinger i foretaksgruppen for å frigjøre midler fra drift til investeringer. Reduksjon av kapital som medgår til drift er nødvendig for å kunne vedlikeholde og utvikle bygg og anlegg, men også for å ta i bruk ny medisinsk teknologi, samt utnytte de mulighetene som IKT gir. 3.1 Investeringer IKT Helseforetaksgruppen har igangsatt arbeid med en IKT-strategi med målsetninger som ble lagt frem for styret i november 2012, sak 82/12 IKT-Strategi i Helse Midt-Norge Del 1, Målsetninger. Del 2, Handlingsplan med forslag til tiltak/løsningsvalg legges frem for styret i juni Regjeringens stortingsmelding 9, en innbygger en journal er lagt fram til behandling i Stortinget våren I meldingen og i foretaksprotokoll til Helse Midt-Norge RHF tillegges regionen en rolle både i utredning/planleggingsfase, samt som pilot i utprøving av nasjonale løsninger. Vi er i tidlig fase i kartlegging og planlegging av denne oppgaven, men vil kunne legge tydeligere og mer konkretiserte planer også for økonomi i styresaken i juni. Løsningsvalg som innebærer 3

113 Org.nr endringer i sentrale deler av systemporteføljen vil kunne medføre økte kostnader, herunder pukkelkostnader. Et prosjekt for anskaffelse og innføring av sentrale systemer vil kunne kreve flere års gjennomføringstid. Det vil derfor være behov for videreutvikling også på kort sikt og omfanget må vurderes opp mot levetid for de berørte systemer. Det vil uansett være viktig å styrke teknologi og infrastruktur før framtidige valg. Inntil prosessen med tiltak og løsningsvalg for egen strategi og for en innbygger-en journal er kommet lengre, legges det til grunn en opptrapping av investeringer i IKT i tråd med tidligere vedtak som innebærer et nivå på rundt 250 millioner årlig fra Investeringer medisinsk teknisk utstyr Medisinsk teknisk utstyr (MTU) er teknisk utstyr som støtter den kliniske diagnostikk og behandling. Billeddiagnostisk utstyr, hjerte-lungemaskin, medisinsk overvåkningsutstyr, operasjonsroboter, operasjonsbord, insulinpumper er eksempler på MTU. Dette utstyret medvirker til å nå behandlingsmål som ikke ville vært oppnåelig uten dette utstyret. Den teknologiske utviklingen av MTU gir stadig nye muligheter i det pasientnære tilbudet i sykehus, i primærhelsetjenesten og i hjemmebasert behandling. MTU og informasjons og kommunikasjonsteknologi (IKT) henger stadig tettere sammen, og dette gir økte muligheter for samhandlingen mellom tjenesteaktører og tjenestenivåer. Bilder kan fjerntolkes, bruk av utstyr kan støttes med kompetanse fra andre lokalisasjoner enn der utstyr brukes. Dette muliggjør desentralisering av tjenester. MTU muliggjør hjemmebehandling som erstatter døgnbehandling i institusjoner. Kostnadene til MTU forventes å øke. Det er et løpende behov for å fornye allerede anskaffet utstyr fordi ustyret har begrenset levetid. Det er behov for å supplere eksisterende utstyrspark for å øke kapasitet. PET er under utbygging, men full utnyttelse av dette utstyret vil kreve ytterligere investeringer (cyklotron). Utviklingen i teknologi har stor hastighet, og det forventes at det vil komme nye produkter på markede innenfor en langtidsperiode. Ved spørsmål om å innføre ny teknologi skal HMN bruke strukturert metodevurdering for å sikre en bred vurdering av kostnytte. Det legges det opp til en opptrapping i investeringer for MTU i tråd med tidligere vedtak. Tabell 3.2 Opptrapping av investeringer MTU i tidligere vedtak Tall i 1000 kr MTU investeringer Tabell 3.2 over viser vedtatt investeringsbudsjett MTU for 2013 og beløp i siste langtidsbudsjett for årene Investeringer bygg Arbeidet videre med Utviklingsplan i Helse Møre og Romsdal vil være viktig i forhold til å gi et beslutningsgrunnlag for fremtidig investeringsbehov. I tillegg gjøres det også arbeid i de øvrige foretak i forhold til plan for utvikling av bygningsmassen. Administrasjonen vil komme tilbake til styret i forhold til dette. Langtidsbudsjettet legger opp til å synliggjøre et økonomisk handlingsrom som kan bidra til finansiering av nye investeringer. 4

114 Org.nr Satsingsområder Samtidig med opptrapping av investeringer har Helse Midt-Norge gjennom strategi 2020 og tidligere langtidsplaner vedtatt særskilte satsingsområder som skal understøtte det langsiktige forbedringsarbeidet i regionen. Disse satsingsområdene er kompetanse, forskning, utvikling og innovasjon, rusbehandling og vedlikehold av bygningsmassen. 4.1 Kompetansebygging Helse Midt-Norge har gjennomført relativt omfattende kartlegginger av vårt arbeidskraftsbehov. Dette omfatter både behovet i dag og videre fremover. Basert på kunnskapsinnhentingen er det følgende områder HMN må ha særlig fokus på: Bærekraftige fagmiljøer Regionale styresaker (sak 42/11; Kompetanse og kapasitet, sak 72/12; Kompetanse og kapasitet legeressurser) identifiserer mange sårbare fagmiljøer i HMN. Sårbarheten ble vurdert ut fra antall avvik fra Arbeidsmiljølovens arbeidstidskrav, aldersammensetting, omfang av vikarinnleie, få ansatte ift vakt og/eller for få under utdannelse for å sikre fremtidige behov. Dette kan løses prinsipielt gjennom å ansette flere, endre arbeidsprosessene og sikre bedre oppgavedeling og/ eller strukturelle endringer. I tråd med det økonomiske utfordringsbildet, må særlig de to siste alternativene vektlegges for å redusere sårbarheten. Aktivitetsstyrt bemanningsplanlegging Foretakene har i verksatt en rekke tiltak for å forbedre bemanningsplanleggingen, bla gjennom å utvide planleggingshorisonten. Likevel antas det at det er et betydelig potensial i bedre planlegging og ikke minst ift å koble bemanningsplanleggingen tydeligere til aktivitetsplanleggingen. Dette må legges til grunn bla for kravet om utvidet åpningstid for å sikre bedre tilgjengelighet for pasientene. Aktivitetsstyrt kompetanseutvikling og utdanning Helse Midt-Norge bruker mye ressurser på vår utdanningsoppgave og kompetanseutvikling, inklusive etter- og videreutdanning av våre medarbeidere. Vi vet likevel for lite om hvor mye vi bruker, hvordan vi bruker dem og om vår satsing er tilstrekkelig ift våre utfordringer. Dette er en risiko ift langtidsbudsjettet som må reduseres gjennom bedre oversikt over vår ressursbruk, styrking av samarbeidet med utdanningsinstitusjonene og målrettet kompetanseutvikling basert på foretakenes kortsiktige og langsiktige behov. Oppsummert må Helse Midt-Norge: o Gjennomgå og forbedre arbeidsprosesser og pasientforløp blant annet for å sikre bedre oppgavedeling mellom profesjonene o Bedre arbeidsplanleggingen og knytte prosessen tettere til aktivitetsplanleggingen o Gjennomgå funksjonsfordeling innen og mellom foretak o Sikre at arbeidskraftressursene er tilgjengelige (redusert sykefravær, økt pensjonslader, redusert deltid) o Planlegge- og utvikle kompetansen i tråd med enhetens kortsiktige og langsiktige mål o Sikre effektive utdanningsløp 5

115 Org.nr Forskning, utvikling og innovasjon Forskning er en av hovedoppgavene til helseforetakene, men forskningsresultater i HMN gir en lavere innsatsfinansiering fra HOD enn det øvrige RHF får. Styret i Helse Midt-Norge vedtok i 2009, sak 72/09 - Regional strategiplan for forskning og utvikling i Helse Midt-Norge. I vedtaket heter det at Helse Midt-Norge skal avsette 3 % av total inntekt til forskning og innovasjon innen 2014, av dette skal 2 % avsettes på regionalt nivå, mens 1 % skal avsettes på HF nivå. Videre heter det at Helse Midt-Norges andel av eksterne forskningsmidler skal utgjøre 1 % av total inntekt. Dette betyr at den samlede forskningsaktiviteten skal være om lag 4 prosent av total inntekt. Tabell 4.1 viser hvordan denne opptrappingen skal skje. I 2013 er det budsjettert med om lag 350 mill kroner samlet over det regionale budsjettet og det er fortsatt et stykke igjen for å nå styret i Helse Midt-Norge sitt vedtak om nivået på regionale midler til forskning. Sett i lys av de utfordringer foretakene står over er det imidlertid krevende å samtidig øke nivået på forskning i den takt opptrappingsplanen tilsier. Administrerende direktør ser det derfor som mest realistisk at vedtatt plan for opptrapping legges til grunn for midler som disponeres gjennom samarbeidsorganet mens opptrappingen på HF nivå skjer over noen flere år. Det må være balanse mellom forskningsaktiviteten og kvaliteten på forskningsinfrastrukturen. En andel av veksten i forskningsinnsatsen vil derfor være rettet mot infrastruktur, som kvalitetsregistre og andre databaser. Tabell 4.2 Opptrapping av forskningsmidler Tall i 1000 kr Forskning RHF 2/ Forskning HF 1/ Det at forskningsaktiviteten skal være en gitt prosent av totale inntekter innebærer en styring mot et bevegelig mål så lenge helseregionens rammer øker. I og med at det har vært kraftige økninger i budsjettet siden forskningsstrategien ble vedtatt (blant annet økte pensjonskostnader) vil vedtatt opptrappingsplan ikke føre til at man når målet om 3 prosent intern forskningsfinansiering. Administrerende direktør legger opp til at forskningsaktiviteten evalueres ved strategiens utløp i 2014, og vil komme tilbake til en revidert plan i etterkant av dette. Innovasjon I henhold til oppdragsdokumentet er Helse Midt-Norge pålagt å følge opp regjeringens satsing på innovasjon innenfor helse. Dette er et viktig område for å nå effektiviseringsmålene i regionen. I begrepet innovasjon ligger både en mulighet for å skape nytt og å forbedre eksisterende produkter eller tjenester. Gjennom anskaffelser kan spesialisthelsetjenesten være innovativ både i selve anskaffelsen, ved å sikre seg at man ikke anskaffer gårsdagens produkter og tjenester, og ved å være pådrivere for å skape nye produkter og tjenester. Helse Midt-Norge har innovasjonskoordinatorer i alle HF. Disse skal ha et særskilt fokus på arbeidet med innovasjon og bidra til bredding av innovasjoner, som et viktig virkemiddel for å oppnå omstilling i foretaksgruppen. 6

116 Org.nr Rusbehandling Vedtatt opptrapping av rusbehandling ble fullført i 2013 i stedet for i Økt fokus på sammenheng i pasientforløpene, samt de store utfordringene et økt alkoholkonsum vil gi hele helsevesenet, øker behovet for en tettere integrering av rusfeltet med øvrige deler av spesialisthelsetjenesten. Styret vedtok derfor i november 2012, sak 83/12, å etablere et forprosjekt som har som mål å foreslå når en slik integreringsprosess bør gjennomføres, hvilke formelle prosesser som må gjennomføres, og hvilke øvrige rammebetingelser som må være på plass. Prosjektgruppen er i gang med sitt arbeid og skal levere sin anbefaling i løpet av mars Utvikling og vedlikehold bygningsmasse Foretaksgruppen forvalter en stor bygningsmasse. Foretaksprotokoll fra eier av 30. januar 2012 angir at hvert helseforetak skal ha en plan for forbedring av minimumstilstand for bygg. Dette krever gode planer for vedlikehold og utvikling samt tilstrekkelig ressursbruk slik at bygningsmasse og bruksverdi ikke forfaller. Vedlikehold og utvikling av bygningsmassen er et viktig element for å nå målet om økonomisk bærekraft. I langtidsplan og budsjett ble det lagt til grunn et teknisk oppgraderingsbehov for bygningsmassen i regionen på 2,8 mrd kr. I forhold til foreliggende planer for nybygg og oppgraderinger ble det estimert et etterslep på 1,8 mrd kr som skulle gjennomføres i løpet av 10 år. Styret la til grunn å starte på dette arbeidet i 2017 med en årlig økning til vedlikehold på 160 mill kr de første fem årene. Det ble i 2012 gjennomført en ny kartlegging knyttet til vurdering av teknisk tilstand på den samlede bygningsmassen i foretaksgruppen. Kartleggingen viser at foretaksgruppen fortsatt har et stort behov for oppgradering og vedlikehold og at etterslepet har økt i forhold til forrige kartlegging. Det vurderes derfor som nødvendig at forutsetningen om å ta igjen opparbeidet etterslep videreføres. 5. Økonomiske forutsetninger Forutsigbarhet er et sentralt element for å kunne jobbe langsiktig med omstillingsarbeid. Dette gjelder både i forhold til omstillingsarbeid i langtidsperioden og i forhold til å komme i gang så tidlig som mulig med budsjettarbeid og planlegging av forbedringsarbeid for kommende år. For å knytte langtidsplanen tettere sammen med det årlige budsjettarbeidet skal langtidsbudsjett inneholde en foreløpig inntektsfordeling mellom helseforetakene for Det vil gi grunnlag for tidlig dialog og avklaring av utfordringsbildet ved det enkelte helseforetak. Foreløpig inntektsfordeling 2014 vil være basert på vedtatte forutsetninger for langtidsperioden og tilgjengelige data for forbruk og pasientstrømmer. Vekst En fremskrivning av befolkningen i HMN fra 2011 til 2018 basert på middels nasjonal vekst gir en samlet vekst for regionen på 8,3 %. I perioden var det for pasienter bosatt i regionen en økning i somatisk aktivitet målt ved DRG-poeng på 13 %. I samme perioden var befolkningsveksten på 6,2 %. Aktiviteten økte mer enn det dobbelte av befolkningsveksten. I langtidsperioden vil samhandlingsreformen bidra til å dempe veksten for spesialisthelsetjenesten. HMN forventer en årlig vekst i aktiviteten som er noe over befolkningsveksten. I forrige langtidsbudsjett ble det lagt til grunn en årlig vekst i aktiviteten på 1,4 %. 7

117 Org.nr Forbedringsarbeid, effektivisering og kostnadsreduksjon Styret har ambisiøse mål knyttet til langtidsperioden og det er behov for å ha en grunnleggende god økonomisk drift og bæreevne. Forventet vekst i inntekter og aktivitet med lavere vekst i kostnader, marginalkostnad, er ikke tilstrekkelig til å dekke inn planlagt opptrapping og generering av tilstrekkelig likviditet til investeringer i langtidsperioden. Det er behov for betydelige ressurser til vedlikehold og investeringer i bygningsmassen i tillegg til planlagte investeringer. For å frigjøre midler til dette kreves det fortsatt effektivisering. I forrige langtidsbudsjett for perioden ble det lagt til grunn en årlig effektivisering på 1 % av inntektsrammen med varig effekt i tillegg til effektivisering på 0,12 % gjennom økt aktivitet til en lavere kostnad. En videreføring av dette nivået vil muliggjøre gjennomføringen av den nødvendige satsingen på bærekraftig drift og samtidig fremskaffe egenfinansiering knyttet til bygging av nytt akuttsykehus i Nordmøre og Romsdal. Økonomisk handlingsrom Beregning av økonomisk handlingsrom viser hvor mye kapital foretaksgruppen vil ha tilgjengeliggjort for fremtidige investeringer basert på forutsetningene beskrevet i saken. Beregningene tar utgangspunkt i resultat det enkelte år og det beregnes deretter kontantstrøm generert fra drift og finansiering. Tilgjengelig likviditet sammenholdt med planlagte investeringer viser regionens økonomiske handlingsrom. Resultat Årsresultat Investeringsramme Tilgjengelig likviditet fra drift og finansiering Investeringer Igangsatte investeringer i bygg, vedtatt opptrapping MTU, IKT, Økonomisk handlingsrom = Investeringsrammer-investeringsplaner Investeringsramme Investeringsrammen beregnes ut fra tilgjengelig likviditet fra drift og fra finansiering. I forrige langtidsbudsjett ble det i tråd med tidligere vedtak lagt til grunn en nedbetaling av driftskreditt på 100 mill årlig. Nedbetaling av driftskreditt er tenkt videreført på samme nivå. Avdrag på langsiktig lån krever en nedbetaling på 245 mill årlig. Samlet gjeld reduseres da med 1,9 mrd i langtidsperioden og dette har stor innvirkning på vår likviditetssituasjon. Planlagte investeringer Investeringsnivået reduseres kraftig fra 2013 til 2014 og påfølgende år som følge av at nye St. Olavs Hospital ferdigstilles. Vedtatte investeringer består i hovedsak av Nye St. Olavs Hospital, opptrapping av investeringsnivå i IKT og MTU. I tillegg kommer fullføring av investering i nye ambulanser samt behov for reinvestering i løpet av perioden. Bygg/HMS er relatert til lovpålagte bygningsmessige forhold. Prioritering og rekkefølge for nye store byggeprosjekter i Helse Midt-Norge ble behandlet av styret i sak 40 / Siden da har nytt sykehus i Møre og Romsdal hatt førsteprioritet etter fullføring 8

118 Org.nr av nye St. Olavs Hospital. Forrige langtidsbudsjett for perioden hadde ingen spesifisert oversikt over investeringer i nybygg ut over kjente kostnader for fase 2 av det nye universitetssykehuset. Fokus var å vise handlingsrommet gitt forutsetninger om nivå på vedtatte investeringer, opptrappingsmidler og effektivisering. For langtidsbudsjett vil også fokus være på å synliggjøre handlingsrommet for investeringer. Samtidig er det viktig å belyse hvordan regionens investering i nytt akuttsykehus i Helse Møre og Romsdal påvirker handlingsrommet for andre investeringer i langtidsperioden. Finansrisiko Helse Midt-Norge har en høy rentebærende gjeld og det er sentralt å ha en strategi som gir forutsigbarhet i forhold til finanskostnader. Helse Midt-Norge har i dag en overordnet finansstrategi. Administrasjonen vil i løpet av våren legge frem et revidert forslag til strategi hvor styret inviteres til å drøfte hvordan hensynet til forutsigbarhet best kan ivaretas. Dette vil omfatte risiko både i forhold til renter, valuta og kjøp av kraft. 6. Administrerende direktørs vurdering HMN forventer en årlig vekst i aktiviteten som er noe over befolkningsveksten. Strategi 2020, langtidsplan og -budsjett for foretaksgruppen har vist at det er behov for betydelige omstillinger for å frigjøre kapital fra drift til investeringer. Dette er nødvendig for å kunne utvikle og vedlikeholde bygg og anlegg, men også for å ta i bruk ny medisinsk teknologi, samt utnytte de mulighetene som IKT gir. I tillegg skal det satses på kompetansebygging og forskning. En viktig helsepolitisk føring er å utvikle spesialisthelsetjenesten på en bærekraftig måte innenfor tilgjengelige rammer. Etter administrerende direktørs vurdering, vil det innebære en fortsatt omprioritering fra drift til investering. En økt investeringsramme kan gi handlingsrom til å bygge nytt, utvikle og vedlikeholde bygningsmassen samtidig som vi kan sikre nødvendige investeringer innen IKT og medisinsk teknisk utstyr. De strategiske grepene i strategimodellen skal være førende for prioriteringene i langtidsplan/langtidsbudsjett. Helseforetakene skal gi innspill på de strategiske grepene før endelig vedtak fattes av styret i april. De strategiske grepene skal danne grunnlag for bedre utnyttelse av ressurser og en bærekraftig utvikling av spesialisthelsetjenesten. Forventet vekst i inntekter og aktivitet er ikke tilstrekkelig til å dekke inn planlagt opptrapping og investeringer i langtidsperioden. Administrerende direktør vurderer det som viktig å fullføre regionens planer for opptrapping på satsingsområder og investeringer samtidig som det reserveres midler til bygging av nytt sykehus i Møre og Romsdal. Nytt sykehus i Møre og Romsdal har første prioritet og det kan innebære at Helse Midt-Norge i løpet av langtidsperioden likevel må vurdere tempo på opptrapping av andre investeringer eller satsingsområder. Samlet behov tilsier at nivå for forbedringsarbeid, effektivisering og kostnadsreduksjoner holdes uendret i langtidsperioden. Administrerende direktør ber helseforetakene, basert på de prinsipper og føringer som er gitt, gi innspill til langtidsplan og budsjett før endelig vedtak fattes av styret i RHF i juni

119 Side 1 av 10 Org.nr HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET MØTEPROTOKOLL Møtetid kl Møtested: Radisson Blu Hotell, Trondheim Airport Saksnr.: 15/13 25/13 Arkivsaksnr.: 2012/559 Møtende medlemmer: Marthe Styve Holte Kåre Gjønnes Ottar B. Guttelvik Tore Kristiansen Gunn Iversen Stokke Ellen Marie Wøhni Nils Håvard Dahl Bjørg Henriksen Tore Brudeseth Trond Prytz Vigdis Harsvik Eva Vinje Aurdal Kjersti Tommelstad Forfall: Ingen Regionalt brukerutvalg: Snorre Ness Elin Reinaas (fom sak 17/13) Fra administrasjonen møtte: Adm. dir. Daniel Haga Administrasjonsleder Rita Bjørgan Holand (referent) Direktør for stab og prosjektstyring Ingerid Gunnerød Direktør for eierstyring Torbjørg Vanvik Kommunikasjonsdirektør Tor Harald Haukås Direktør for helsefag, forskning og utdanning Nils Hermann Eriksson Samhandlingsdirektør Svanhild Jenssen Økonomidirektør Reidun Rømo Seniorrådgiver Trond Håvard Eidet Internrevisjonssjef Ellinor Wessel Pettersen Merknader: Innkalling til møtet ble sendt med e-post Samme dag ble saksdokumentene lagt ut i

120 Side 2 av 10 styreadministrasjonen. 8. mars 2013 ble utkast til Årsberetning 2013 lagt i styreadministrasjonen som vedlegg til sak 23/13 Orienteringssaker. Vedlegg til sak 17/13 Drøftingsprotokoll ble lagt ut Samme dag ble rapporten Samhandlingsstatistikk sendt i e-post til styremedlemmene som en orientering i forkant av sak 23/13 Orienteringssaker Samhandlingsstatistikk. Følgende dokumenter ble omdelt i møtet: Referat fra møte i Regionalt brukerutvalg Helse og omsorgsministerens invitasjon til Helsekonferansen 2013 bygg nettverk, la deg inspirere I forkant av styremøtet var det eget seminar vedr. Finansieringsmodellen og felles seminar med styret i Ambulanse Midt-Norge HF Styreleder Marthe Styve Holte ønsket velkommen til styremøtet. Innkalling og saksliste ble godkjent. SAK 15/13 Referatsaker Møte i regionalt brukerutvalg Protokoll fra møte i revisjonsutvalget Brev fra Molde Næringsforum Står prioritering og finansiering av nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal ved lag? Svar til Molde Næringsforum Ny epoke for Helse Midt-Norge PM vedr felles investeringspott Sak 16/13 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2013 Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF tar den rapporterte utviklingen for aktivitet, ventetid, fristbrudd, kvalitet, økonomi og bemanning til etterretning. 2. Styret ber administrerende direktør om å ha fokus på kostnadskontroll og en tett oppfølging av arbeidet med tiltak i foretakene. 3. Styret viser til vedtak i sak 03/11 og vedtar endring av inntektsramme med bakgrunn i tilbakeholdt basisramme til investeringer på til sammen 165 mill kr for Dette medfører en reduksjon i resultat til Helse Midt-Norge RHF på 165 mill kr og en tilsvarende økning av

121 resultat til helseforetakene. I tillegg overføres 28 mill kr i prosjektmidler til Ambulanse Midt- Norge HF gjeldende for Styret ber administrerende direktør om å følge opp aktivitetsutviklingen i helseforetakene tett. Det er en forutsetning at ventetidene reduseres og fristbruddene elimineres innenfor tildelt ramme. 5. Styret ber administrerende direktør ha en særlig oppmerksomhet på bemanningsutviklingen. Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF tar den rapporterte utviklingen for aktivitet, ventetid, fristbrudd, kvalitet, økonomi og bemanning til etterretning. 2. Styret ber administrerende direktør om å ha fokus på kostnadskontroll og en tett oppfølging av arbeidet med tiltak i foretakene. 3. Styret viser til vedtak i sak 03/11 og vedtar endring av inntektsramme med bakgrunn i tilbakeholdt basisramme til investeringer på til sammen 165 mill kr for Dette medfører en reduksjon i resultat til Helse Midt-Norge RHF på 165 mill kr og en tilsvarende økning av resultat til helseforetakene. I tillegg overføres 28 mill kr i prosjektmidler til Ambulanse Midt- Norge HF gjeldende for Styret ber administrerende direktør om å følge opp aktivitetsutviklingen i helseforetakene tett. Det er en forutsetning at ventetidene reduseres og fristbruddene elimineres innenfor tildelt ramme. 5. Styret ber administrerende direktør ha en særlig oppmerksomhet på bemanningsutviklingen. Side 3 av 10 Sak 17/13 Langtidsplan og budsjett Prinsipper og forutsetninger Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF legger til grunn at årsresultat og investeringer samlet må ligge på et nivå som styrker foretaksgruppens egenkapital og som tilfredsstiller eiers krav til reduksjon av driftskreditt. 2. Styret viser til vedtak i sak 04/13 som legger til grunn at de strategiske grepene skal være førende for prioriteringene i langtidsplan/langtidsbudsjett. 3. Styret fastholder at bygging av nytt sykehus i Møre og Romsdal har første prioritet og at det i langtidsperioden skal reserveres midler til nødvendig egenfinansiering. Samtidig skal foretaksgruppens totale bygningsmasse utvikles og vedlikeholdes. Regionen

122 Side 4 av 10 starter arbeidet med å ta igjen opparbeidet etterslep for vedlikehold av bygninger i langtidsperioden. 4. Styret har ambisiøse mål for virksomheten og vektlegger behovet for langsiktighet og en bærekraftig økonomi. For å møte befolkningens behov legger styret i langtidsperioden vekt på tilstrekkelige investeringer i IKT og medisinsk teknisk utstyr. Satsingen på kompetansebygging, forskning, utvikling og innovasjon videreføres. 5. Styret ser det som nødvendig med fortsatt årlig forbedringsarbeid i langtidsperioden, med vekt på effektivisering og reduksjon av kostnader. Samlet effekt av dette må være på nivå med tidligere vedtak for å skape rom for de nødvendige investeringer og satsingsområder. Protokoll Styrets nestleder Kåre Gjønnes fremmet følgende oversendelsesforslag: Styret viser til spørsmålene omkring videre prioritering for psykisk helsevern og ber administrasjonen komme tilbake med en fullstendig kostnadsanalyse omkring en eventuell utbygging på Østmarka eller ved St. Olav. Dette må også inneholde en driftsanalyse i forhold til dagens driftskostnader. Styret ber om at dette legges fram på junimøtet Det ble foretatt en prøvevotering. Forslaget fikk 9 stemmer i prøvevotering (mot 4 stemmer Eva Vinje Aurdal, Ottar Brage Guttelvik, Tore Brudeseth og Bjørg Henriksen) I votering ble oversendelsesforslaget vedtatt mot to stemmer (Tore Brudeseth og Ottar Brage Guttelvik) Styremedlem Vigdis Harsvik fremmet forslag om et alternativ til pkt 5: 5. Styret understreker behovet for at det årlige forbedringsarbeidet fortsetter i langtidsperioden, med fokus på effektivisering, innovasjon i interne arbeidsprosesser og reduksjon av kostnader. Samlet effekt av dette må være på nivå med tidligere vedtak for å skape rom for de nødvendige investeringer og satsingsområder. Dette ble enstemmig vedtatt. Det ble tilslutt stemt over alle punkter samlet. Disse ble enstemmig vedtatt. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF legger til grunn at årsresultat og investeringer samlet må ligge på et nivå som styrker foretaksgruppens egenkapital og som tilfredsstiller eiers krav til reduksjon av driftskreditt. 2. Styret viser til vedtak i sak 04/13 som legger til grunn at de strategiske grepene skal være førende for prioriteringene i langtidsplan/langtidsbudsjett. 3. Styret fastholder at bygging av nytt sykehus i Møre og Romsdal har første prioritet og at det i langtidsperioden skal reserveres midler til nødvendig egenfinansiering. Samtidig skal foretaksgruppens totale bygningsmasse utvikles og vedlikeholdes. Regionen starter arbeidet med å ta igjen opparbeidet etterslep for vedlikehold av bygninger i langtidsperioden.

123 Side 5 av Styret har ambisiøse mål for virksomheten og vektlegger behovet for langsiktighet og en bærekraftig økonomi. For å møte befolkningens behov legger styret i langtidsperioden vekt på tilstrekkelige investeringer i IKT og medisinsk teknisk utstyr. Satsingen på kompetansebygging, forskning, utvikling og innovasjon videreføres. 5. Styret understreker behovet for at det årlige forbedringsarbeidet fortsetter i langtidsperioden, med fokus på effektivisering, innovasjon i interne arbeidsprosesser og reduksjon av kostnader. Samlet effekt av dette må være på nivå med tidligere vedtak for å skape rom for de nødvendige investeringer og satsingsområder. Følgende oversendelsesforslag oversendes til administrasjonen: Styret viser til spørsmålene omkring videre prioritering for psykisk helsevern og ber administrasjonen komme tilbake med en fullstendig kostnadsanalyse omkring en eventuell utbygging på Østmarka eller ved St. Olav. Dette må også inneholde en driftsanalyse i forhold til dagens driftskostnader. Styret ber om at dette legges fram på junimøtet Sak 18/13 Forretningsmodeller for Helsebygg Midt Norge Forslag til vedtak: 1) Styret i Helse Midt-Norge RHF tar rapporten Forretningsmodeller for Helsebygg Midt Norge datert til orientering. 2) Styret i Helse Midt-Norge RHF ber administrerende direktør om å legge anbefalingene i nevnte rapport til grunn i forbindelse med utredningen vedrørende nasjonalt helseforetak for planlegging, utvikling og drift av sykehusbygg. Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1) Styret i Helse Midt-Norge RHF tar rapporten Forretningsmodeller for Helsebygg Midt Norge datert til orientering. 2) Styret i Helse Midt-Norge RHF ber administrerende direktør om å legge anbefalingene i nevnte rapport til grunn i forbindelse med utredningen vedrørende nasjonalt helseforetak for planlegging, utvikling og drift av sykehusbygg.

124 Side 6 av 10 Sak 19/13 Etablering av Helsetjenestens Driftsorganisasjon for nødnett HF (HDO) som felleseid RHF virksomhet Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar at Helse Midt-Norge RHF, i samarbeid med de øvrige regionale helseforetakene, etablerer Helsetjenestens Driftsorganisasjon for Nødnett som en felleseid virksomhet. Virksomheten etableres som et helseforetak. 2. Styret slutter seg til at Helse Midt-Norge RHF skal ha en eierandel på 20 prosent, i samsvar med eierandel i øvrige felleseide virksomheter. 3. Styret gir administrerende direktør fullmakt til å oppnevne en kandidat fra Helse Midt-Norge til foretaksstyre for Helsetjenestens Driftsorganisasjon for Nødnett HF Protokoll Styreleder Marthe Styve Holte fremmet forslag om et pkt 4: 4. Styret ber om at brukerrepresentasjon blir ivaretatt ved at det oppnevnes to brukerrepresentanter til foretaksstyret for Helsetjenestens Driftsorganisasjon for Nødnett HF Det ble stemt over alle punkter samlet. Disse ble enstemmig vedtatt. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1. Styret vedtar at Helse Midt-Norge RHF, i samarbeid med de øvrige regionale helseforetakene, etablerer Helsetjenestens Driftsorganisasjon for Nødnett som en felleseid virksomhet. Virksomheten etableres som et helseforetak. 2. Styret slutter seg til at Helse Midt-Norge RHF skal ha en eierandel på 20 prosent, i samsvar med eierandel i øvrige felleseide virksomheter. 3. Styret gir administrerende direktør fullmakt til å oppnevne en kandidat fra Helse Midt-Norge til foretaksstyre for Helsetjenestens Driftsorganisasjon for Nødnett HF 4. Styret ber om at brukerrepresentasjon blir ivaretatt ved at det oppnevnes to brukerrepresentanter til foretaksstyret for Helsetjenestens Driftsorganisasjon for Nødnett HF

125 Side 7 av 10 Sak 20/13 - Årlig melding Helse Midt-Norge RHF 2012 Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Midt - Norge RHF vedtar å oversende Årlig melding 2012 fra Helse Midt - Norge til Helse - og omsorgsdepartementet. 2. Som en oppsummering av Årlig melding 2012 vil styret konkludere med følgende: a. Styret for Helse Midt - Norge RHF vurderer at Sørge for ansvaret som er pålagt Helse Midt - Norge RHF samlet sett er oppfylt for b. Styret for Helse Midt - Norge RHF er tilfreds med at Helse- og omsorgsdepartementets styringskrav for 2012, formidlet i oppdragsdokument og foretaksmøter, er fulgt opp og at målene er nådd på de fleste områder. c. Styret for Helse Midt - Norge RHF er tilfreds med utviklingen av kvalitetsindikatorene ventetid og fristbrudd, samt forbedringen og standardiseringsarbeidet knyttet til pasientforløp. d. Styret for Helse Midt - Norge RHF er tilfreds med at den økonomiske målsetting er nådd i og med at foreløpig årsresultat for 2012 for foretaksgruppen er bedre enn budsjett, men ser at kostnader knyttet til underliggende drift og vekst i bemanning tilsier at driftsøkonomien må følges nøye. e. Styret vil også holde spesielt øye med utviklingen i forhold til reduksjon av brudd på arbeidstidsbestemmelser, pasientsikkerhet og dokumentasjon av kvalitet. 3. Styret for Helse Midt - Norge RHF berømmer de tillitsvalgte og brukernes representanter for positivt og konstruktivt samarbeid Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1. Styret for Helse Midt - Norge RHF vedtar å oversende Årlig melding 2012 fra Helse Midt - Norge til Helse - og omsorgsdepartementet. 2. Som en oppsummering av Årlig melding 2012 vil styret konkludere med følgende: a. Styret for Helse Midt - Norge RHF vurderer at Sørge for ansvaret som er pålagt Helse Midt - Norge RHF samlet sett er oppfylt for 2012.

126 b. Styret for Helse Midt - Norge RHF er tilfreds med at Helse- og omsorgsdepartementets styringskrav for 2012, formidlet i oppdragsdokument og foretaksmøter, er fulgt opp og at målene er nådd på de fleste områder. c. Styret for Helse Midt - Norge RHF er tilfreds med utviklingen av kvalitetsindikatorene ventetid og fristbrudd, samt forbedringen og standardiseringsarbeidet knyttet til pasientforløp. d. Styret for Helse Midt - Norge RHF er tilfreds med at den økonomiske målsetting er nådd i og med at foreløpig årsresultat for 2012 for foretaksgruppen er bedre enn budsjett, men ser at kostnader knyttet til underliggende drift og vekst i bemanning tilsier at driftsøkonomien må følges nøye. e. Styret vil også holde spesielt øye med utviklingen i forhold til reduksjon av brudd på arbeidstidsbestemmelser, pasientsikkerhet og dokumentasjon av kvalitet. Side 8 av Styret for Helse Midt - Norge RHF berømmer de tillitsvalgte og brukernes representanter for positivt og konstruktivt samarbeid Sak 21/13 Oppfølging av vedtak fattet av styret i Helse Midt-Norge RHF 2012 Forslag til vedtak: Styret i Helse Midt-Norge RHF er tilfredse med oppfølgingen av de vedtak styret har fattet. Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak Styret i Helse Midt-Norge RHF er tilfredse med oppfølgingen av de vedtak styret har fattet. Sak 22/13 Årsrapport 2012 for internrevisjonen og revisjonskomiteen Forslag til vedtak: Styret tar årsrapport 2012 for internrevisjonen og revisjonskomitéen til orientering. Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag.

127 Side 9 av 10 Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak Styret tar årsrapport 2012 for internrevisjonen og revisjonskomitéen til orientering. Sak 23/13 Orienteringssaker Styret i Helse Midt-Norge RHF tar fremlagte orienteringssaker til orientering. I styremøte ble styret i Helse Midt-Norge RHF gitt følgende orienteringer: - Nytt fra foretaksgruppen - Foretaksprotokoller - Utkast årsberetning IKT Strategi - Forprosjekt integrering Rusbehandling Midt-Norge HF - Samhandlingsstatistikk Sak 24/13 Eventuelt Det var ingen saker under eventuelt Sak 25/13 Godkjenning og signering av protokoll Protokoll ble godkjent og signert i møtet

128 Side 10 av 10 Stjørdal Marthe Styve Holte Kåre Gjønnes Vigdis Harsvik Ottar B. Guttelvik Tore Kristiansen Gunn Iversen Stokke Trond Prytz Kjersti Tommelstad Eva Vinje Aurdal Nils Håvard Dahl Tore Brudeseth Ellen Wøhni Bjørg Henriksen

129 Saksframlegg Statusrapport pr. 30. april 2013 Aktivitet Økonomi/tiltak - Kvalitet Saksnr Utvalsnamn Møtedato Sak 2013/26 Styret for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Randi Myhre Arkivreferanse: 2013/414 Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Møre og Romsdal HF tek statusrapporten pr april 2013 til orientering. 2. Styret for Helse Møre og Romsdal HF er nøgd med at det har vore ei positiv økonomisk utvikling dei to siste månadane. Samstundes er styret fortsatt uroa for den økonomiske situasjonen då ein ser at den underliggande drifta har store utfordringar med å kome i balanse. Ein ber derfor administrerande direktør om framleis å halde høgt fokus på tiltaksoppfølging, realisering av nye tiltak og generell kostnadskontroll i drifta. Ålesund, 23. mai 2013 Astrid J. Eidsvik adm. direktør Vedlegg:

130 2 Saksutgreiing: Etter første tertial er det eit negativt avvik i høve til budsjett på 19,3 mill. kroner når det blir korrigert for lågare pensjons-kostnader (13,7 mill. kroner). Sjølv om avviket er høgt har vi dei to siste månadene sett ei forbetring i resultatet. Frå å liggje på eit korrigert avvik på 12,8 mill. kroner ved utgangen av februar var avviket i mars 2,5 mill. kroner og i april 4 mill. kroner. 2,7 mill. kroner av avviket i april skuldast ei etterbetaling av kommunale avgifter som høyrar til Helse Møre og Romsdal har budsjettert med eit overskot på 83 mill. kroner i 2013 (opprinneleg resultatkrav). Overskotet skal nyttast til finansiering av planlagde investeringar, hovudsakelig innan MTU, mindre bygningsmessige tiltak og HMS-tiltak, samt nedbetaling av driftskreditt og eigenkapitalinnskot i KLP. Budsjetterte pensjonskostnader for 2013 la til grunn aktuarutrekninga frå KLP datert juni 2012 korrigert for ambulanseføretaket. I byrjinga av februar fekk helseføretaka melding om ny aktuarutrekning for Det er denne som skal leggjast til grunn i den løpande rekneskapsføringa. For Helse Møre og Romsdal sin del utgjer regnskapsføring av pensjonskostnader i hht. ny aktuarutrekning ein mindrekostnad på om lag 41 mill. kroner (3,420 mill. kroner pr. månad) i høve føresetnadene i budsjettet for Budsjett 2013 for Helse Møre og Romsdal vart vedteke med uspesifiserte tiltak tilsvarande 60 mill. kroner, hovudsakeleg knytt til varekostnader og løn. Resultatavvik i april og pr Resultat 2013 Denne periode Hittil i år (Tall i tusen) Resultat Budsjett Avvik Resultat Budsjett Avvik 3 Inntekter Varekostnader Lønnskostnader ,7,9 Andre driftskostnader Finansposter Sum Avvik knyttet til ny aktuarberegning Sum - korrigert for pensjon Som det går fram av tabellen over er det store negative avvik knytt til både varekostnader og andre driftskostnader. Lønskostnadene har og eit negativt avvik på 7 mill. kroner ved utgongen av april når ein korrigerer for lågare pensjonskostnader. Helse Møre og Romsdal fekk eit høgare krav til aktivitet målt i DRG-poeng enn det klinikkane har budsjettert med innanfor tildelte rammer. I forståing med Helse Midt-Norge har vi derfor budsjettert med vel DRG-poeng på fellesavdeling, men ein tilsvarande motpost på kostnadssida. Avviket knytt til denne budsjetteringa av DRG-inntekter utgjer om lag 3,4 mill. kroner pr. april. Når ein korrigerer for dette, ligg den samla DRG-aktiviteten i klinikkane/avdelingane litt over budsjett for same periode. Aktiviteten, og dermed dei pasientrelaterte inntektene, er også lågare enn føreset ved dei psykiatriske poliklinikkane. Vi har derimot høgare inntekter enn føreset knytt til laboratorie- og røntgenverksemda, eigenandeler og utskrivingsklare pasientar. Gevinst frå sal av to leiligheter er også inntektsført med 2,2 mill. kroner pr. 1. tertial. Det negativet avviket knytt til varekostnader er på heile 11,4 mill. kroner etter fire månadar og skuldast hovudsakeleg kostnadssprekk på forbruksvarer (medikament/implantat/protesar/ laboratorierekvisita mm) og innleige av arbeidskraft frå byrå (må sjåast i samanheng med lønnskostnader). Delar av dei uspesifiserte tiltaka i budsjettet for 2013 er budsjettert under

131 hovudpost 4. Det siste elementet utgjer til saman 24 mill. kroner, likt periodisert med 2 mill. kroner pr. månad. 3 Korrigert for lågare pensjonskostnader, er det eit negativt avvik knytt til lønskostnadene på 7 mill. kroner pr. 1. tertial. Det er innsparing/meirinntekter i høve budsjett knytt til faste lønskostnader og høgare refusjon for sjukefråvær, medan det er eit stort meirforbruk knytt til variable lønskostnader. Andre driftskostnader syner eit negativt avvik på 5,3 mill. kroner pr. 1. tertial. Forverringa frå forrige månad skuldast i all hovudsak etterfakturering av kommunale avgifter på 2,7 mill. kroner frå Ålesund kommune for 2012 (fakturert i april). Det er og avvik knytt til energikostnader hittil i år, noko som ein forventar at vil jamne seg ut over året. Statusrapportering tiltaksoppnåing Som oppfølging av sak 2013/18 Statusrapport pr. 28. februar, vil vi under gje ei nærare skildring av status og tiltaksoppnåing i den einskilde klinikk/avdeling for drift og eigedom pr. 1. tertial Strukturelle tiltak som vart implementert i 2012, men som har heilårseffekt i 2013, er ikkje med i oversikta. Oppsummeringa ber preg av ulikt detaljeringsnivå i dei skriftlege tilbakemeldingane frå klinikkane. Klinikk for kirurgi Volda Klinikk for kirurgi Volda har eit negativ avvik frå budsjett på 3,3 mill. kroner etter 1. tertial. I budsjettet for 2013 vart det innarbeidd tiltak for 3,7 mill. kroner, og klinikken hadde etter det uspesifiserte tiltak for om lag 5 mill. kroner. Tiltaka på 3,7 mill. kroner som vart innarbeidd i budsjettet er ein kombinasjon av aktivitetsvekst i høve 2012, forventa kostnadsreduksjon for nokre varegrupper og generell innstramming på stillingsplanane/forbruk av variable lønskostnader. Avvik frå budsjett pr Budsjett tiltaksoppnåing Status tiltaksoppnåing Avvik tiltaksoppnåing Tiltak 2013 Effekt 2013 Netto inntektsøkning Reduksjon varekostnader/andre driftskostnader Reduksjon andre lønnskostnader SUM Ytterligere avvik pr Pr. 1. tertial er målet om auka aktivitet oppnådd, men klinikken har ikkje lukkast i å redusere kostnader knytt til varekjøp/innleige og løn. Manglande tiltaksoppnåing utgjer netto om lag 0,5 mill. kroner av det samla avviket på 3,3 mill. kroner. Uspesifiserte tiltak utgjer om lag 2,5 mill. kroner av avviket. Dette har ikkje klinikken lukkast med iverksetje korrigerande tiltak for. Klinikk for kirurgi Ålesund Klinikk for kirurgi Ålesund har eit negativ avvik frå budsjett på 8,4 mill. kroner etter 1. tertial. I budsjettet for 2013 vart det innarbeidd tiltak for 10 mill. kroner, og klinikken hadde etter det uspesifiserte tiltak for om lag 5 mill. kroner. Tiltaka på 10 mill. kroner som vart innarbeidd i budsjettet er ein kombinasjon av aktivitetsvekst i høve 2012, heilårseffekt av interne tiltak som vart sett i gong i 2012, samt nye tiltak knytt til mellom anna reduksjon av 5 senger, forventa

132 kostnadsreduksjon for nokre varegrupper og generell innstramming på stillingsplanane/forbruk av variable lønskostnader. 4 Avvik fra budsjett pr Budsjett tiltaksoppnåing Status tiltaksoppnåing Avvik tiltaksoppnåing Tiltak 2013 Effekt 2013 Netto inntektsøkning Helårseffekt tiltak Reduksjon varekostnader/andre driftskostnader Sengereduksjon 5 ortopediske senger Reduksjon andre lønnskostnader SUM Ytterligere avvik pr Pr. 1. tertial manglar klinikken om lag 0,2 mill. kroner i høve å ha nådd målet om aktivitetsvekst. Interne tiltak iversatt i 2012 har hatt forventa effekt. Pr. 1. tertial er ikkje målet om reduserte varekostnader oppnådd. Varekostnadene har vore svært høge i perioden, og det er nytta 3,3 mill. kroner over budsjett totalt i klinikken. Dei største avvika er knytt til kjøp av implantat, proteser og medisinske forbruksvarer, noko som må sjåast i samanheng med relativt tunge inngrep på Ortopedisk avdeling. I tillegg utgjer uspesifiserte tiltak i budsjettet ytterlegare 2,1 mill. kroner som kjem til uttrykk som avvik på varekostnader. Tiltaket med reduksjon av 5 ortopediske senger er implementert. Andre høve knytt til drifta har imidlertid gjort det naudsynt å auke talet på kirurgiske senger med 3-4 for ein periode. Dette var det ikkje teke høgde for i budsjettet. Klinikken har heller ikkje lukkast i å oppnå effekt av alle andre tiltak med mål om å redusere lønskostnadene. Manglande tiltaksoppnåing utgjer netto om lag 0,6 mill. kroner av det samla avviket på 8,4 mill. kroner. Uspesifiserte tiltak utgjer 2,1 mill. kroner av avviket. Sjølv om mange av tiltaka som var innarbeidd i budsjettet for 2013 isolert sett har blitt gjennomført, har klinikken likevel eit stort negativt avvik. Som korrigerande tiltak vert det no jobba med å etablere ein vikarpool med sjukepleiarar i klinikken, samt at det er sett stort fokus på liggjetida ved sengepostane. Dette vil likevel ikkje vere tilstrekkeleg for å oppnå balanse i drifta. Klinikk for kirurgi Molde Klinikk for kirurgi Molde har eit negativ avvik frå budsjett på 5,9 mill. kroner etter 1. tertial. I budsjettet for 2013 vart det innarbeidd tiltak for 10,2 mill. kroner, og klinikken hadde etter det uspesifiserte tiltak for om lag 11 mill. kroner. Tiltaka på 10,2 mill. kroner som vart innarbeidd i budsjettet var ein kombinasjon av reduksjon av 7 senger, samanslåing av dei to intensiveiningane (kirurgisk intensiv inkl postoperativ og medisinsk intensiveining) ved Molde sjukehus frå hausten 2013, forventa kostnadsreduksjon for nokre varegrupper og generell innstramming på stillingsplanane/forbruk av variable lønskostnader.

133 5 Avvik fra budsjett pr Budsjett tiltaksoppnåing Status tiltaksoppnåing Avvik tiltaksoppnåing Tiltak 2013 Effekt 2013 Reduksjon varekostnader/andre driftskostn Sengereduksjon Reduksjon andre lønnskostnader SUM Ytterligere avvik pr Klinikk for kirurgi Molde har hatt høg aktivitet med ei meirinntekt på 1,5 mill. kroner etter 4 månader, men med ulik effekt på forskjellige fagområde. Det viser seg likevel at det kostar mykje å få til den ønska aktiviteten. Det gjeld både på bemanning og vareforbruk. Det er kostbart å drive den akuttfunksjonen som sjukehuset skal ha og den servicefunksjonen som klinikken har overfor andre klinikkar i sjukehuset. Standarden på utstyr er dårleg, noko som har tvinga fram heilt nødvendige innkjøp av utstyr utover budsjettramma. Reduksjon av varekostnader med 2 mill. kroner er ikkje realistisk med den aktiviteten som klinikken har no. Sengereduksjonen har blitt gjennomført som planlagt. I dei 4 første månadene har det vore ein nedgang i bruk av vikarar og overtid, samtidig som innleige frå vikarbyrå er uendra frå Reduksjon i ei stabsstilling er gjennomført som planlagt, men det er ikkje kompensert for ny stilling som klinikksjef. Effekten av samanslåing av intensivseksjonane ved Molde sjukehus vil kome seinare i år. Manglande tiltaksoppnåing utgjer netto om lag 1,1 mill. kroner av det samla avviket på 5,9 mill. kroner. Uspesifiserte tiltak utgjer 2,6 mill. kroner av avviket. Dette har ikkje klinikken lukkast med iverksetje korrigerande tiltak for. Klinikk for kirurgi Kristiansund Klinikk for kirurgi Kristiansund har eit negativ avvik frå budsjett på 7,1 mill. kroner etter 1. tertial. I budsjettet for 2013 vart det innarbeidd tiltak for 5,4 mill. kroner, og klinikken hadde etter det uspesifiserte tiltak for om lag 12 mill. kroner. Tiltaka på 5,4 mill. kroner som vart innarbeidd i budsjettet var ein kombinasjon av omstrukturering av sengetilbodet ved klinikken og kostnadsreduksjon for nokre varegrupper/innleige av personell. Avvik fra budsjett pr Budsjett tiltaksoppnåing Status tiltaksoppnåing Avvik tiltaksoppnåing Tiltak 2013 Effekt 2013 Reduksjon varekostnader/andre driftskostn Sengereduksjon SUM Ytterligere avvik pr Sengereduksjon og etablering av 5-døgnspost vart realisert og sett i drift 15. februar som planlagt. Det har vore uføresette utgifter i forbindelse med omstillinga, då vi ikkje har lukkast i å omplassere medarbeidar frå same tidspunkt som sengeomlegginga vart gjennomført. Tiltaket forventast å få økonomisk effekt utover året. Som tiltak for sengepostene er det og iverksett betydelig jobbglidning mellom postene for å avgrense innleige mest mulig.

134 6 Tiltaket knytt til reduksjon i varekostnader var tenkt som et fellesprosjekt for forbruksmateriell ved operasjonsavdelingene ved alle fire sjukehusa. Tiltaket er førebels ikkje realisert, men potensiale ligg der fortsatt. Aktiviteten i klinikken er om lag i samsvar med budsjett, med eit lite negativt avvik innafor poliklinikk og dagkirurgi. Klinikken jobbar no med tiltak dei ein prøver å etablere strukturar som skal auke talet på pasientar innanfor normalarbeidstid. Generelt er bemanninga i klinikken marginal, og fråvær må erstattast. Vi jobber generelt med å redusere innleige og bruk av overtid i alle ledd og seksjoner. Manglande tiltaksoppnåing utgjer netto om lag 1,3 mill. kroner av det samla avviket på 7,1 mill. kroner. Uspesifiserte tiltak utgjer om lag 2,6 mill. kroner av avviket. Dette har ikkje klinikken lukkast med iverksetje korrigerande tiltak for. Klinikk for medisin Klinikk for medisin har eit negativ avvik frå budsjett på 1,2 mill. kroner etter 1. tertial. I budsjettet for 2013 vart det innarbeidd tiltak for 15,3 mill. kroner, og klinikken hadde etter det ikkje uspesifiserte tiltak. Tiltaka som vart innarbeidd i budsjettet er ein kombinasjon av aktivitetsvekst i høve 2012, tiltak knytt til mellom anna reduksjon av 13 senger, forventa reduksjon innan varekostnadsområdet og generell innstramming på stillingsplanane/forbruk av variable lønskostnader. Avvik fra budsjett pr Budsjett tiltaksoppnåing Status tiltaksoppnåing Avvik tiltaksoppnåing Tiltak 2013 Effekt 2013 Netto inntektsøkning Helårseffekt tiltak 2012 Reduksjon varekostnader/andre driftskostn Sengereduksjon Reduksjon andre lønnskostnader SUM Ytterligere avvik pr Status pr 1. tertial er at med unntak av manglande tiltaksoppnåing på 1,2 mill. kroner, så er klinikken samla sett i balanse. Aktiviteten har vore høgare enn budsjettert, og dei pasientrelaterte inntektene ligg om lag 6 mill. kroner over budsjett. Meirinntektene dekkjer i hovudsak meirkostnadene knytt til den høge aktiviteten. Avviket for varekostnader er knytt til Kreftavdelinga, og at nye og dyrare medikament er godkjent for bruk i behandlinga. Kvinneklinikken Kvinneklinikken har eit negativ avvik frå budsjett på 1,6 mill. kroner etter 1. tertial. I budsjettet for 2013 vart det innarbeidd tiltak for 5,3 mill. kroner, og klinikken hadde etter det uspesifiserte tiltak for om lag 8 mill. kroner. Tiltaka på 5,3 mill. kroner som vart innarbeidd i budsjettet er ein kombinasjon av aktivitetsvekst, forventa kostnadsreduksjon for nokre varegrupper/innleige og generell innstramming på stillingsplanane/forbruka av variable lønskostnader. Klinikken fekk høve til å budsjettere med inntektsauke (40% DRG-refusjon)

135 7 knytt til 240 fødslar frå Nordfjordregionen. Denne inntekta, i tillegg til rammestyrkinga som vart gitt i 2012 på 1,5 mill. kroner, finansierer 4 nye jordmorstillingar og 3 nye gynekologstillingar. Avvik fra budsjett pr Budsjett tiltaksoppnåing Status tiltaksoppnåing Avvik tiltaksoppnåing Tiltak 2013 Effekt 2013 Netto inntektsøkning ekskl. Nordfjord Helårseffekt tiltak 2012 Reduksjon varekostnader/andre driftskostn Sengereduksjon Reduksjon andre lønnskostnader SUM Ytterligere avvik pr Pr. 1. tertial er ikkje målet om auka aktivitet oppnådd, og klinikken har heller ikkje lukkast i å redusere varekostnadene slik det er føreset i budsjettet. For lønskostnadene er derimot effekten av tiltaka oppnådd. Manglande tiltaksoppnåing utgjer netto om lag 0,5 mill. kroner av det samla avviket på 1,6 mill. kroner. Klinikk for diagnostikk Klinikk for diagnostikk har eit positivt avvik frå budsjett på 2 mill. kroner etter 1. tertial. I budsjettet for 2013 vart det innarbeidd tiltak for 6,7 mill. kroner, og klinikken hadde etter det ikkje uspesifiserte tiltak. Tiltaka på 6,7 mill. kroner som vart innarbeidd i budsjettet er ein kombinasjon av aktivitetsvekst knytt til eit samarbeidsprosjekt mellom HMN og HMR om auka kapasitet innan radiologi, og reduserte varekostnader knytt til laboratorierekvisita. Klinikken la og opp til ein generell reduksjon i variable lønskostnader. Avvik fra budsjett pr Budsjett tiltaksoppnåing Status tiltaksoppnåing Avvik tiltaksoppnåing Tiltak 2013 Effekt 2013 Netto inntektsøkning Reduksjon varekostnader/andre driftskostn Reduksjon andre lønnskostnader SUM Ytterligere avvik pr Klinikk for diagnostikk er i ein litt spesiell situasjon etter 1. tertial. Til trass for at klinikken har hatt relativ låg tiltaksoppnåing til no i år, har den av andre årsaker likevel eit positivt avvik frå budsjett på 2 mill. kroner. Hovudårsaka er høgare aktivitet enn budsjettert innanfor laboratoriefaga med tilhøyrande nettoinntekter. Store deler av desse inntektene er interne, dvs. at det er tilsvarande meirkostnad i dei klinikkane som kjøper laboratorietenester. Klinikk for barn og unge Klinikk for barn og unge har eit marginalt negativt avvik frå budsjett etter 1. tertial. I budsjettet for 2013 vart det innarbeidd tiltak for 2,7 mill. kroner, og klinikken hadde etter det uspesifiserte tiltak på om lag 10 mill. kroner. Tiltaka på 2,7 mill. kroner som vart innarbeidd i

136 8 budsjettet var ein kombinasjon av aktivitetsvekst knytt til psykisk helsevern og reduserte variable lønskostnader innanfor den somatiske delen av drifta. Avvik fra budsjett pr Budsjett tiltaksoppnåing Status tiltaksoppnåing Avvik tiltaksoppnåing Tiltak 2013 Effekt 2013 Netto inntektsøkning Reduksjon andre lønnskostnader SUM Ytterligere avvik pr Pr. 1. tertial har ikkje klinikken oppnådd full effekt av tiltaket knytt til aktivitetsauke, noko som skuldast vakante stillingar. Klinikken har heller ikkje lukkast i tiltaket med å redusere kostnader knytt til løn innan den somatiske delen av verksemda. Manglande tiltaksoppnåing utgjer netto om lag 0,3 mill. kroner. Klinikken har ei særskilt utfordring knytt til at det er eit negativt avvik innan den somatiske delen av verksemda på 3,6 mill. kroner, medan barnehabilitering og psykisk helsevern for barn og unge har positive avvik på hhv. 1,1 og 2,4 mill. kroner. Det kan ikkje omfordelast ramme mellom dei ulike delane av verksemda. Klinikk for rehabilitering Klinikk for rehabilitering har eit negativt avvik frå budsjett på 2 mill. kroner etter 1. tertial. I budsjettet for 2013 vart det innarbeidd tiltak for 6,7 mill. kroner, og klinikken hadde etter det uspesifiserte tiltak på 1,2 mill. kroner. Tiltaka på 6,7 mill. kroner som vart innarbeidd i budsjettet var ein kombinasjon av inntektsauke, effekt av interne tiltak i 2012 og reduksjon i variable lønskostnader. Avvik fra budsjett pr Budsjett tiltaksoppnåing Status tiltaksoppnåing Avvik tiltaksoppnåing Tiltak 2013 Effekt 2013 Netto inntektsøkning Helårseffekt tiltak Reduksjon andre lønnskostnader SUM Ytterligere avvik pr Klinikken har i all hovudsak oppnådd effekt av tiltak som var innarbeidd i budsjettet pr 1. tertial. Når klinikken likevel har eit negativ avvik på 2 mill. kroner, skuldast det hovudsakeleg avvik frå budsjett på Nevrologisk avdeling. Det er sett i gong tiltak, både for å redusere sjukefråveret og for å auke aktiviteten knytt til rehabiliteringstilbodet. Klinikk for psykisk helsevern Klinikk for psykisk helsevern har eit negativt avvik frå budsjett på 4,7 mill. kroner etter 1. tertial. I budsjettet for 2013 vart det innarbeidd tiltak for 9,5 mill. kroner, og klinikken hadde etter det uspesifiserte tiltak på 11 mill. kroner. Tiltaka på 9,5 mill. kroner som vart innarbeidd i budsjettet var ein kombinasjon av aktivitetsvekst i høve 2012, forventa kostnadsreduksjon for nokre

137 varegrupper/innleige og generell innstramming på stillingsplanane/forbruk av variable lønskostnader. 9 Budsjett tiltaksoppnåing Status tiltaksoppnåing Avvik tiltaksoppnåing Tiltak 2013 Effekt 2013 Netto inntektsøkning Helårseffekt tiltak Reduksjon varekostnader/andre driftskostn Reduksjon andre lønnskostnader SUM Ytterligere avvik pr Pr. 1. tertial er ikkje målet om auka aktivitet oppnådd, noko som skuldast vakante stillingar. Klinikken har lukkast med å oppnå effekt av heilårstiltak frå 2012 og å redusere kostnader knytt til varer/andre driftskostnader. Klinikken har ikkje oppnådd forventa effekt av tiltak knytt til variable lønskostnader. Årsakene til det negative avviket er mange og samansett; krevjande pasientsamansetting, høgt belegg og høgt sjukefråver, særleg ved nokre av sjukehusseksjonane. I tillegg er det vakante legestillingar som må dekkjast av dyr innleige. Klinikken jobbar med å gjere naudsynte endringar slik at den vil å auka polikliniske inntekter knytt til ambulante team. Det er og sett i gong ei analyse av ulike arbeidstidsordningar i klinikken. Manglande tiltaksoppnåing utgjer netto om lag 1,8 mill. kroner av det samla avviket på 4,7 mill. kroner. Uspesifiserte tiltak utgjer om lag 3,5 mill. kroner av avviket. Dei skisserte tiltaka vil ikkje vere tilstrekkeleg for å oppnå balanse. Avdeling for drift og eigedom Avdeling for drift og eigedom har eit negativt avvik frå budsjett på 0,5 mill. kroner etter 1. tertial. I budsjettet for 2013 vart det innarbeidd tiltak for 5,5 mill. kroner, og avdelinga hadde etter det ikkje uspesifiserte tiltak. Avvik fra budsjett pr Budsjett tiltaksoppnåing Status tiltaksoppnåing Avvik tiltaksoppnåing Tiltak 2013 Effekt 2013 Netto inntektsøkning Reduksjon varekostnader/andre driftskostn Reduksjon andre lønnskostnader SUM Ytterligere avvik pr Avdelinga har oppnådd effekt av alle tiltak, med unntak av tiltak knytt til varekostnader/andre driftskostnader. Avdelinga reknar likevel med å gå i balanse ved utgongen av året. Når det gjeld andre stabsavdelingar, er dei i tråd med budsjett eller betre. Omstillingsmidlane (20 mill. kroner) er budsjettert på fellesavdeling, og regnskapsføring av reduserte pensjonskostnader kjem og til uttrykk her.

138 10 Samla har klinikkane etter dette hatt ein tiltaksoppnåing på om lag 60% i 1. tertial Budsjett tiltaksoppnåing Status tiltaksoppnåing Avvik tiltaksoppnåing Tiltak 2013 Effekt 2013 Netto inntektsøkning Helårseffekt tiltak Reduksjon varekostnader/andre driftskostnader Sengereduksjon Reduksjon andre lønnskostnader SUM Prognose 2013 I prognosa for 2013, som er utarbeidd på bakgrunn av drifta hittil i år og vedtekne føresetnader i budsjettet, legg vi til grunn at Helse Møre og Romsdal får eit avvik frå budsjettet tilsvarande nivået på dei uspesifiserte tiltaka. Prognose 2013 (Tall i tusen) Prognose forrige periode Prognose - denne periode Endring - denne periode Budsjett 2013 Avvik - Budsjettprognose 3 Inntekter Varekostnader Lønnskostnader ,7,9 Andre driftskostnader Finansposter Sum Avvik knyttet til ny aktuarberegning Sum - korrigert for pensjon Andre område Sjukefråveret i april var på 7,5 %. For helseføretaket er dette ein positiv reduksjon frå tidlegare periodar i 2013, men om lag same nivå som for april Brutto månadsverk ligg 00 månadsverk under nivået i same periode i Dette skuldast hovudsakeleg overføring av personell til ambulanseføretaket Ventetida for avvikla pasientar var på 70 dagar i april. Dette er uendra frå mars, og ein nedgong på fire dagar frå januar. I april var det registrert 3,4 % fristbrot for ventande, og om lag 74 % av alle epikrisene var sendt ut innan ei veke. Det er liten variasjon mellom månadene for desse indikatorane, men stor forskjell mellom klinikkar og avdelingar når det gjeld måloppnåing.

139 Helseforetak: Helse Møre og Romsdal Periode: Mars 2013 Statusrapport fra HF 1. Helsefag 1.1 Aktivitet Somatikk Sørge for og egen produksjon Tabell nr 1a: Aktivitet somatikk pr Aktivitet somatikk 2013 Hittil i år Totalt for året Realisert Budsjett Avvik Avvik % Prognose Budsjett Avvik Avvik % Sum egne pasienter behandlet i egen region ,6 % Kjøp fra andre regioner Sum DRG-poeng "Sørge for" ,0 % ,8 % 321 Gjestepasienter - salg til andre regioner ,1 % Sum DRG-poeng produsert i egen region ,2 % ,6 % Aktiviteten innen somatikk ligg marginalt under budsjett etter mars. Det var høgare aktivitet enn budsjettert i mars. Om lag 150 DRG poeng av avviket pr mars er knytt til DRG budsjettet på fellesavdeling, jfr kommentarar under avsnitt lengre bak. Klinikkane/avdelingane har såleis ein aktivitet tilnærma i samsvar med budsjett hittil i år Aktivitet PHV Tabell nr 1b: Aktivitet psykisk helsevern pr Aktivitet psykisk helsevern 2013 Hittil i år utført Hittil i år planlagt Avvik Avvik i % Psykisk helsevern voksne: Polikliniske v konsultasjoner ,9 % Utskrivninger (sum sykehus og DPS) 741 Oppholdsdøgn (sum sykehus og DPS) Psykisk helsevern barn og unge: Polikliniske v konsultasjoner ,2 % Utskrivninger 52 Oppholdsdøgn 532 Samlemål: PH aktivitet 0 Aktiviteten innen psykisk helsevern for vaksne viser en liten svikt i forhold til budsjett for polikliniske v konsultasjonar. Dette skuldast vakante stillingar og overlegepermisjonar. Poliklinikkane er derfor i økonomisk balanse. Det har ellers vore svært høgt belegg på døgneiningane. Innan barne og ungdomspsykiatrien er aktiviteten i samsvar med budsjett.

140 1.2 Kvalitetsindikatorer Ventetider Tabell nr 2: Ventetid og fristbrot pr Forrige periode Denne periode Endring Datakilde Ventetider 2013 Mål Gj.nittlig ventetid for avviklede pasienter i Under 65 Norsk spesialisthelsetjenesten dager Andel fristbrudd for rettighetspasienter - for avviklede pasienter 0 % 3,9 % 3,5 % -0,3 % pasientregister Norsk pasientregister Reduksjon i ventetid held fram og ventetid for avvikla pasientar er no 70 dagar mot 74 i januar og februar. Lengst ventetid er det hjå odontolog og auge i Ålesund. Dette skuldast mangel på legespesialist og det har ikkje lukkast å rekruttere vikarleger her. Ved Molde sjukehus har tann/kjeve hatt lang ventetid (246 dagar i januar), men den er no redusert til 188 dagar. Dette er i hovudsak oppnådd ved overføring av ventelister til private tannklinikkar (fjerning av visdomstenner). ØNH og auge har og lengre ventetid enn dei andre einingane ( dagar). Her har avdelingane ikkje lukkast med å redusere ventetida til no i år. Framleis er det lunge poliklinikk i Ålesund som står for ein stor del av fristbrota i HMR. Tiltak som er sett i verk er ekstra poliklinikk i april og mai. Det har og lukkast avdelinga å få på plass vikarlege i veke 22. Også nokre andre fagområder har registrerte fristbrot, men omfanget er mindre. Samla for HMR vart det registrert 90 fristbrot i mars for avvikla pasienter, som er ein reduksjon på 30% sidan januar. Tabell nr 2b: Epikrisetid pr Kvalitetsindikatorer 2013 Mål Forrige periode Denne periode Endring Datakilde Andel epikriser sendt ut innen en uke 100 % 79,5 % 70,5 % -9 % Norsk pasientregister Andel korridorpasienter i somatiske sykehus 0 % 1,5 % 0,9 % -1 % Norsk pasientregister Vi ser eit svakare resultat for epikrisetid i mars samanlikna med februar, men dette samsvarar med forventa variasjon i samband med avvikling av påskeferie. Vi har no fått på plass betra rapportar for sjølve arbeidsprosessen med kvar einskild epikrise slik at avdelingane lettare kan identifisere flaskehalsar. Denne vil være tilgjengeleg for alle klinikksjefar frå april Talet på korridorpasientar er halvert frå februar til mars og er no på same nivå som i mars Framleis er det flest ortopediske pasientar som blir lagt i korridor, men også her er det kraftig nedgang frå sist månad.

141 1.3 Samhandling Utskrivningsklåre pasientar somatikk Tabell nr 3: Utskrivningsklare pasienter somatikk antall pasienter og døgn Uskrivningsklare pasienter Antall pasienter Antall døgn Beregnet av inntekt Avvik antall døgn Januar (154) Februar (65) Mars (39) April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Samlet (258) Fremdeles er det avvik mellom det som er registrert i PAS som utskrivningsklåre pasientar, og det reelle grunnlaget for fakturering av kommunane. Avviket er lågare de to siste månadene enn det har vore tidlegare. Dei fleste kommunar tar no i mot sine utskrivingsklare pasientar same dag som dei er ferdig i sjukehusa. Dei tre bykommunane Ålesund, Molde og Kristiansund er dei som i hovudsak har utskrivingsklare pasientar i sjukehusa. 1.4 Raskare tilbake Det er holdt møte mellom dei ansvarlege for dei ulike delprosjekta i HMR, prosjektleiar Raskere tilbake HMR og representantar frå HMN om Raskere tilbake, og aktiviteten i 2013 er tilpassa tildelt ramme. 2 Økonomi 2.1 Resultat Innleiing hovudårsak til evt avvik Helse Møre og Romsdal har budsjettert med eit overskot på 83 mill. kroner i 2013 (opprinneleg resultatkrav). Overskotet skal nyttast til finansiering av planlagde investeringar, hovudsakelig innan MTU, mindre bygningsmessige tiltak og HMS tiltak, samt nedbetaling av driftskreditt og eigenkapitalinnskot i KLP. Budsjetterte pensjonskostnader for 2013 legg til grunn aktuarutrekninga frå juni 2012 korrigert for ambulanseføretaket. I byrjinga av februar fekk helseføretaka siste melding om ny aktuarutrekning for Det er denne som skal leggjast til grunn i den løpande

142 rekneskapsføringa. For Helse Møre og Romsdal sin del utgjer regnskapsføring av pensjonskostnader i hht ny aktuarutrekning ein mindrekostnad på om lag 41 mill. kroner (3,420 mill. kroner pr månad) i høve føresetnadene i budsjettet. Inntil vidare skal vi løpande korrigere for dette i rapporteringa, men formelt er verken basisramma eller resultatkravet korrigert frå 83 mill. kroner. Budsjett 2013 for Helse Møre og Romsdal vart vedteke i styret den 23. januar Det er i budsjettet lagt inn uspesifiserte tiltak tilsvarande 60 mill. kroner. Dette gjenspeglar seg også i resultatet etter tre månader, med eit korrigert negativt avvik mot budsjett korrigert for lågare pensjonskostnader på 15,3 mill. kroner. Manglande tiltak er først og fremst knytt til varekostnader og løn Inntekter HMR hadde høyare aktivitet enn budsjettert innan somatikk og laboratorie og røntgenverksemda i mars, og dermed høgare pasientrelaterte inntekter knytt til desse aktivitetane. For poliklinisk aktivitet innan psykisk helsevern er situasjonen motsatt, med litt lågare aktivitet enn føresett i budsjettet. Hittil i år ligg vi og samla om lag 0,6 mill. kroner over budsjett for pasientrelaterte inntekter. Helse Møre og Romsdal fekk eit høgare krav til aktivitet målt i DRG poeng i 2013 enn det klinikkane har budsjettert med av aktivitet innanfor tildelte rammer. I forståing med Helse Midt Norge har vi derfor budsjettert med vel DRG poeng på fellesavdeling, men ein tilsvarande motpost på kostnadssida. Avviket knytt til denne budsjetteringa av DRG inntekter utgjer om lag 2,5 mill. kroner pr mars Varekostnader Det negativet avviket knytt til varekostnader er på heile 11,5 mill. kroner etter tre månadar og skuldast hovudsakeleg tre høve; kostnadssprekk på forbruksvarer knytt til pasientbehandling (medikament/laboratorierekvisita), høgare kostnader knytt til innleige enn budsjettert (må sjåast i samanheng med lønnskostnader) samt at delar av dei førebels uspesifiserte tiltaka i budsjettet for 2013 er budsjettert under hovudpost 4. Det siste elementet utgjer til saman 24 mill. kroner, likt periodisert med 2 mill. kroner pr månad Lønnskostnader Hovudårsaka til innsparinga på lønskostnadene pr mars er lågare pensjonskostnader slik det er gjort greie for innleiingsvis og høgare refusjon for sjukefråvær (noko etterslep frå 2012). Tek vi omsyn til lågare pensjonskostnader, har HMR eit netto meirforbruk på lønskosntadene på 3,8 mill. kroner hittil i år. Dette er knytt mot overtid og vikarar Andre driftskostnader Hittil i år er det eit negativt avvik knytt til andre driftskostnader på 1,8 mill. kroner Finansposter Det er ingen vesentlege avvik knytt til finanspostane.

143 Tabell nr 4: Resultatavvik pr og hittil i år Resultat 2013 Denne periode Hittil i år (Tall i tusen) Resultat Budsjett Avvik Resultat Budsjett Avvik 3 Inntekter Varekostnader Lønnskostnader ,7,9 Andre driftskostnader Finansposter Sum Avvik knyttet til ny aktuarberegning Sum - korrigert for pensjon Prognose Innledning hovedårsak til evt avvik Budsjettet for HMR er vedteke med uspesifiserte tiltak på til saman 60 mill. kroner. Pr i dag har vi ikkje konkretisert korleis dette talet skal reduserast, og vi opererer derfor med ei negativ prognose for 2013 tilnærma tilsvarande det same talet. Prognosa vert likevel lågare då den er korrigert for lågare pensjonskostnad enn budsjettert på om lag 41 mill. kroner. Samla sett er prognosa uendra frå førre rapportering, men det er gjort mindre korrigeringar mellom forventa avvik knytt til inntekter og kostnader. Tabell nr 5: Prognose pr Prognose 2013 (Tall i tusen) Prognose forrige periode Prognose - denne periode Endring - denne periode Budsjett 2013 Avvik - Budsjettprognose 3 Inntekter Varekostnader Lønnskostnader ,7,9 Andre driftskostnader Finansposter Sum Avvik knyttet til ny aktuarberegning Sum - korrigert for pensjon Likviditet HMR har en trekk på kassekreditten på 225 mill. kroner pr

144 3 HR 3.1 Bemanning/innleie Tabell nr 6: Bemanning pr Denne periode Hittil Bemanning 2013 (Brutto månedsverk utbetalt) Faktisk Budsjett Avvik Endring - forrige år Faktisk Budsjett Avvik Totalt PHV Fravær Netto månedsverk utbetalt Nedgang i årsverk frå same periode i 2012 skuldast hovudsakelig etablering av ambulanseføretaket (effekt frå 1. januar) og nedlegging av BUP akutt i Molde (effekt frå 1. mars 2012) og Nevrohjemmet i Ålesund (effekt frå 1. juli 2012). Samanlikna med same periode i 2012 har HMR 67 færre stillingar netto, og samanlikna med desember 2012 ligg vi 149 månadsverk lågare i mars Ein ser likevel at vi ligg over budsjett i brutto månadsverk, noko som også avspeglar seg i avviket på lønskostnader knytt til overtid og meirtid og høgare refusjon av sjukepengar enn budsjettert. Tabell nr 7: Innleie pr Denne periode Hittil Innleie 2013 Faktisk Budsjett Avvik Endring - forrige år Faktisk Budsjett Avvik Fra byrå Det er fakturert kr 2,4 mill. kroner for innleige av vikarar frå byrå i mars, medan det er budsjettert med 0,84 mill. kroner. Avdelingane sin bruk av innleige av ferievikarar frå byrå er reduser samanlikna med same nivå som i Avvik blir fulgt opp ovanfor dei einingane det gjeld. 3.2 Deltid Tabell nr 8: Andel deltid pr Denne Deltid 2013 periode Des 2010 Endring Mål Avvik Gjennomsnittlig stillingsandel 84,9 % 84,3 % 0,6 % 87,5 % -2,5 % Korrigert gjennomsnittlig stillingsand 87,4 % Andel deltid 45,2 % 46,4 % -1,2 % Korrigert andel deltid 38,7 % Det er i mars ein reduksjon i andel deltid frå 45,8 % til 45, 4 % i høve Korrigert tal for deltid er 38,7 %. Det er tal deltid korrigert for pensjonistavtalar, utdanningspermisjonar, forskningspermisjonar, mv. Det har i same periode vore ei auke i gjennomsnittleg stillingsstorleik frå 84,5 % i 2010 til 84,9 % i år (87,4 % korrigert).

145 3.3 Sykefravær Tabell nr 9: Sykefravær pr Denne periode Hittil Netto sykefravær (%) 2013 Faktisk Forrige år Endring Faktisk Mål Avvik Egenmelding 1,3 % 1,4 % -0,2 % 1,7 % Sykemelding 6,5 % 7,2 % -0,7 % 6,6 % Samlet for foretaket: 7,8 % 8,6 % -0,9 % 8,3 % 7,0 % 1,3 % Sjukefråveret for mars i Helse Møre og Romsdal var på 7,8 %. Dette er reduksjon frå i fjor (8,6 %). Fleire av dei store klinikkane har i mars eit sjukefråver på mellom 6 og 7 prosent. Dette er ein særdeles positiv utvikling. 3.4 Etterlevelse av arbeidstidsbestemmelser Tabell nr 10: Antall arbeidstidsavvik pr Forrige Denne Antall arbeidstidsavvik periode periode Endring Daglig arbeidstid Hviletid (28) Overtid 4 uk er ihht AML Overtid pr. år ihht AML (32) Sammenhengende arbeidstid (85) Uk entlig arbeidstid Ukentlig fritid (87) Totalsum (207) Testing av alle registrerte avvik viser at det fortsatt er fleire feil i rapporten for avvik. Avdelingane arbeider med å redusere tal arbeidstidsavvik, både faktiske avvik og registreringsfeil. 4 Generell vurdering Budsjettet for 2013 for HMR er svært stramt, og styret har vedteke det med førebels manglede tiltak på 60 mill. kroner for å oppnå resultatkravet på 83 mill. kroner. Sidan det ikke er konkretisert nye tiltak i etterkant av at budsjettet vart vedteke, operere vi med ei negativ prognose tilsvarande manglande tiltak. Det er stor risiko knytt til budsjettet for Vi vil jobbe vidare for å finne tiltak for å redusere kostnadsnivået inneverande år. Det er blant anna starta ein jobb å samanlikne kostnadsnivået i dei medisinske avdelingane. Resultatet blir også samanlikna regionalt for å sjå om Helse Møre og Romsdal er effektiv innanfor området. Tilsvarande samanlikning er tidlegare gjenomført innanfor det kirurgiske området. Vi vil etter hvert gå inn på fleire områder for å sjå om det er potensiale for effektivisering.

146 Administrerande direktør har og sendt ut eit brev til Leiarråd og avdelingsjefar i føretaket om prosjekt reduksjon av overtid, som inneber ei generell innskjerping i bruken av overtid som eit tiltak for å betre den økonomiske situasjonen. Avviket hittil i år er særleg stort ved dei kirurgiske klinikkane i Ålesund, Volda, Molde og Kristiansund. Dei kirurgiske klinikkane hadde likevel eit mindre samla negativt avvik i mars enn dei to første månadene i Alle klinikkane jobber hardt og målretta med å nå tiltak som vart lagt til grunn i budsjettet, med mellom anna reduksjon i senger/omgjering av senger til 5 døgnspost, auka elektiv verksemd og god kvalitet i DRG kodinga. Vi forventar å sjå ei ytterlegare betring i drifta ved desse klinikkane i løpet av 1 2 månader. Sjølv om tiltaka er effektuert, tek det alltid litt tid før effektane kjem til syne i økonomirapportane. Ventetida ligg framleis over målkravet på ventetid på 65 dagar, men ein ser at ventetida er noko ulik mellom sjukehusa og mellom klinikkar/avdelinger.

147 Helseforetak: Helse Møre og Romsdal Periode: April 2013 Statusrapport fra HF 1. Helsefag 1.1 Aktivitet Somatikk Sørge for og egen produksjon Tabell nr 1a: Aktivitet somatikk pr Aktivitet somatikk 2013 Hittil i år Totalt for året Realisert Budsjett Avvik Avvik % Prognose Budsjett Avvik Avvik % Sum egne pasienter behandlet i egen region ,8 % Kjøp fra andre regioner Sum DRG-poeng "Sørge for" ,2 % ,1 % 321 Gjestepasienter - salg til andre regioner ,2 % Sum DRG-poeng produsert i egen region ,3 % ,5 % Helse Møre og Romsdal fekk eit høgare krav til aktivitet målt i DRG poeng i 2013 enn det klinikkane har budsjettert med av aktivitet innanfor tildelte rammer. I forståing med Helse Midt Norge har vi derfor budsjettert med vel DRG poeng på fellesavdeling, men ein tilsvarande motpost på kostnadssida. Avviket knytt til denne budsjetteringa av DRG inntekter utgjer om lag 220 DRG poeng pr utgongen av april. Halvparten av denne aktiviteten er periodisert til 3. tertial Når ein korrigerer for dette, ligg den samla DRG aktiviteten i klinikkane/avdelingane litt over budsjett pr utgongen av april Aktivitet PHV Tabell nr 1b: Aktivitet psykisk helsevern pr Aktivitet psykisk helsevern 2013 Hittil i år utført Hittil i år planlagt Avvik Avvik i % Psykisk helsevern voksne: Polikliniske v konsultasjoner ,8 % Utskrivninger (sum sykehus og DPS) Oppholdsdøgn (sum sykehus og DPS) Psykisk helsevern barn og unge: Polikliniske v konsultasjoner ,6 % Utskrivninger 75 Oppholdsdøgn 701 Samlemål: PH aktivitet ,1 % Aktiviteten innan psykisk helsevern målt i v konsultasjonar ligg noko over budsjett. Budsjettet for v konsultasjoner er periodisert med same relative fordeling som aktiviteten i Det har ellers vore svært høgt belegg på døgneiningane, nok som avspeglar seg i samla PH aktivitet. Innan barne og ungdomspsykiatrien er det også ein auke i høve budsjettet for v konsultasjonar.

148 1.2 Kvalitetsindikatorer Ventetider Tabell nr 2: Ventetid og fristbrot pr Forrige periode Denne periode Endring Datakilde Ventetider 2013 Mål Gj.nittlig ventetid for avviklede pasienter i Under 65 Norsk spesialisthelsetjenesten dager Andel fristbrudd for rettighetspasienter - for avviklede pasienter 0 % 3,5 % 3,4 % -0,2 % pasientregister Norsk pasientregister Reduksjon i ventetid flatar ut i HMR sett under eitt og ventetida er no 70 dagar for avvikla pasientar som er det samme som i mars månad. Fagområda som har lengst ventetid er auge, ØNH og tann/kjeve. Orsak til dette er mellom anna sjukemelding og permisjonar hjå fleire legespesialistar. Det har vore utfordrande å rekruttere vikarar og for fleire av områda vil ikkje legespesialistvære på plass igjen før etter sommerferien. Augeavdelinga i Ålesund har konstituert ein ass.lege i overlegestilling samt tilsett ein LIS for å auke kapasieteten. Som tidlegare er lunge poliklinikk i Ålesund den eininga som har flest fristbrot, og desse aukar. Leiinga har no på plass legevikar i veke 22 og det er tatt kontakt med Haukeland og St.Olav med spørsmål om utlån av legesepeisalist i ein kort periode for å få bort fristbrota. Tabell nr 2b: Kvalitetsindikatorar pr Kvalitetsindikatorer 2013 Mål Forrige periode Denne periode Endring Datakilde Andel epikriser sendt ut innen en uke 100 % 70,5 % 73,7 % 3 % Norsk pasientregister Andel korridorpasienter i somatiske sykehus 0 % 0,9 % 1,8 % 1 % Norsk pasientregister Andel pasienter med tykktarmskreft som får behandling innen 20 virkedager 80 % 85,3 % -85 % Norsk pasientregister Andel pasienter med lungekreft som får behandling innen 20 virkedager 80 % 82,4 % -82 % Norsk pasientregister Andel pasienter med brystkreft som får behandling innen 20 virkedager 80 % 77,8 % -78 % Norsk pasientregister Andel pasienter under 80 år med hjerneinfarkt som får trombolyse 20 % 7,4 % -7 % Norsk pasientregister Nye rapportar som i større grad enn tidlegare avdekker flaskehalsane i prosessen syner at utfordringa knytt til lang epikrisetid i stor grad er knytt til arbeidsprosessen til klinikarane og ikkje til kontortenesta. Nokre avdeligar lykkast likevel og ortopedisk avdeling i Kristiansund er ei av dei med heile 91% av epikrisene ute innan sju dagar etter utskriving. Framleis er det flest ortopediske pasientar som blir lagt i korridor. For ortopedisk avdeling i Ålesund vil ein fra hausten 2013 få flytta to senger over frå kirurgisk avdeling til ortopedisk avdeling for å avhjelpe talet på korridorsenger. Når det gjeld ventetid for kreft vil tala bli publisert 29. mai 2013.

149 1.3 Samhandling Utskrivningsklåre pasientar somatikk Tabell nr 3: Utskrivningsklare pasienter somatikk antall pasienter og døgn Uskrivningsklare pasienter Antall pasienter Antall døgn Beregnet av inntekt Avvik antall døgn Januar (153) Februar (65) Mars (32) April (220) Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Samlet (470) Framleis er det avvik mellom det som er registrert i PAS som utskrivningsklåre pasientar, og det reelle grunnlaget for fakturering av kommunane. Avviket var lågare i februar og mars enn det har vore tidlegare. I april vart utfaktureringa av kommunane noko forseinka, og det vart ikkje periodisert inn inntekt på kontoen. Avviket er derfor ikkje så stort som det som kjem fram i tabellen. Dei fleste kommunar tar no i mot sine utskrivingsklare pasientar same dag som dei er ferdig i sjukehusa. Dei tre bykommunane Ålesund, Molde og Kristiansund er dei som i hovudsak har utskrivingsklare pasientar i sjukehusa Reinnleggelser pr tertial ikke klar o Regional indikator: o Beskriv: utvikling av antall reinnleggelser gjennom året Tabell nr x: Reinnleggelser antall pasienter Reinnleggelser Antall somatikk 2013 pasienter 1. tertial 2. tertial 3. tertial Samlet -

150 1.3.4 Kommunal medfinansiering pr tertial Kommunane Kristiansund, Gjemnes og Averøy har nylig starta opp tilbod med ø hjelpsenger. Det er fleire kommunar som er godt i gang med drift av ø hjelpsenger og fleire kommunar er kome langt i planleggingsprosessen. I tillegg arbeidast det med rekruttering av praksiskonsulentar i helseforetaket. Praksiskonsulentordninga vil vere viktig for å forbetre samarbeidet mellom legane i kommunane og i sjukehusa, og dermed samhandlinga mellom kommunar og helseføretak. Det er forventa at effekten både på kort og lengre sikt, blir færre innlegginger i sjukehus. 1.4 Raskare tilbake Det er holdt møte mellom dei ansvarlege for dei ulike delprosjekta i HMR, prosjektleiar Raskere tilbake HMR og representantar frå HMN om Raskere tilbake, og aktiviteten i 2013 er tilpassa tildelt ramme. 2 Økonomi 2.1 Resultat Innleiing hovudårsak til evt avvik Helse Møre og Romsdal har budsjettert med eit overskot på 83 mill. kroner i 2013 (opprinneleg resultatkrav). Overskotet skal nyttast til finansiering av planlagde investeringar, hovudsakelig innan MTU, mindre bygningsmessige tiltak og HMS tiltak, samt nedbetaling av driftskreditt og eigenkapitalinnskot i KLP. Budsjetterte pensjonskostnader for 2013 legg til grunn aktuarutrekninga frå juni 2012 korrigert for ambulanseføretaket. I byrjinga av februar fekk helseføretaka siste melding om ny aktuarutrekning for Det er denne som skal leggjast til grunn i den løpande rekneskapsføringa. For Helse Møre og Romsdal sin del utgjer regnskapsføring av pensjonskostnader i hht ny aktuarutrekning ein mindrekostnad på om lag 41 mill. kroner (3,420 mill. kroner pr månad) i høve føresetnadene i budsjettet. Inntil vidare skal vi løpande korrigere for dette i rapporteringa, men formelt er verken basisramma eller resultatkravet korrigert frå 83 mill. kroner. Budsjett 2013 for Helse Møre og Romsdal vart vedteke i styret den 23. januar Det er i budsjettet lagt inn uspesifiserte tiltak tilsvarande 60 mill. kroner. Dette gjenspeglar seg også i resultatet etter fire månader, med eit korrigert negativt avvik mot budsjett korrigert for lågare pensjonskostnader på 19,3 mill. kroner. Manglande tiltak er først og fremst knytt til varekostnader og løn Inntekter Klinikkane/avdelingane hadde høgare aktivitet enn budsjettert innan somatikk og laboratorieog røntgenverksemda i april, og dermed høgare pasientrelaterte inntekter knytt til desse aktivitetane. For poliklinisk aktivitet innan psykisk helsevern er situasjonen motsatt, med noko lågare aktivitet enn føresett i budsjettet (og lågare lønskostnader). Helse Møre og Romsdal fekk eit høgare krav til aktivitet målt i DRG poeng i 2013 enn det klinikkane har budsjettert med av aktivitet innanfor tildelte rammer. I forståing med Helse Midt Norge har vi derfor budsjettert med vel DRG poeng på fellesavdeling, men ein tilsvarande motpost på kostnadssida. Avviket knytt til denne budsjetteringa av DRG inntekter utgjer om lag 3,4 mill. kroner pr april.

151 Hittil i år ligg vi likevel om lag 0,8 mill. kroner over budsjett for alle pasientrelaterte inntekter Varekostnader Det negativet avviket knytt til varekostnader er på heile 11,4 mill. kroner etter fire månadar og skuldast hovudsakeleg tre høve; kostnadssprekk på forbruksvarer knytt til pasientbehandling (medikament/laboratorierekvisita), høgare kostnader knytt til innleige enn budsjettert (må sjåast i samanheng med lønnskostnader) samt at delar av dei førebels uspesifiserte tiltaka i budsjettet for 2013 er budsjettert under hovudpost 4. Det siste elementet utgjer til saman 24 mill. kroner, likt periodisert med 2 mill. kroner pr månad Lønnskostnader Hovudårsaka til innsparinga på lønskostnadene pr april er lågare pensjonskostnader slik det er gjort greie for innleiingsvis, samt innsparing på faste lønskostnader knytt til vakante stillingar og noko høgare refusjon for sjukefråvær (noko etterslep frå 2012). Korrigert for lågare pensjonskostnader, har HMR likevel eit netto meirforbruk på lønskostnadene på 7,5 mill. kroner hittil i år, noko som er ei forverring frå mars på om lag 3,5 mill. kroner. Det negative avviket på lønskostnadene er i hovudsak knytt til overtid og vikarar Andre driftskostnader Hittil i år er det eit negativt avvik knytt til andre driftskostnader på 5,3 mill. kroner. Forverringa frå forrige månad skuldast i all hovudsak etterfakturering av kommunale avgifter på 2,7 mill. kroner frå Ålesund kommune for 2012 (fakturert i april) Finansposter Det er ingen vesentlege avvik knytt til finanspostane. Tabell nr 4: Resultatavvik pr og hittil i år Resultat 2013 Denne periode Hittil i år (Tall i tusen) Resultat Budsjett Avvik Resultat Budsjett Avvik 3 Inntekter Varekostnader Lønnskostnader ,7,9 Andre driftskostnader Finansposter Sum Avvik knyttet til ny aktuarberegning Sum - korrigert for pensjon Prognose Innledning hovedårsak til evt avvik Budsjettet for HMR er vedteke med uspesifiserte tiltak på til saman 60 mill. kroner. Pr i dag har vi ikkje konkretisert korleis dette talet skal reduserast, og vi opererer derfor med ei negativ prognose for 2013 tilnærma tilsvarande det same talet. Prognosa vert likevel lågare då den er korrigert for lågare pensjonskostnad enn budsjettert på om lag 41 mill. kroner. Samla sett er prognosa uendra frå førre rapportering, men det er gjort korrigeringar mellom forventa avvik knytt til inntekter og kostnader. Prognosa ved tidlegare rapporteringar i år har ikkje teke tilstrekkelig høgde for inntekter og kostnader knytt til budsjettering av om lag 1600 DRG poeng på fellesavdeling.

152 Tabell nr 5: Prognose pr Prognose Prognose - Endring - Avvik - Prognose 2013 forrige denne denne Budsjett Budsjettprognose (Tall i tusen) periode periode periode Inntekter Sum 4 Varekostnader Lønnskostnader ,7,9 Andre driftskostnader Finansposter Avvik knyttet til ny aktuarberegning Sum - korrigert for pensjon Likviditet HMR hadde en trekk på kassekreditten på 116 mill. kroner pr Inngående likviditetsbeholdning var 237 mill. kroner, budsjett pr var 187 mill. kroner og prognosa pr er 240 mill. kroner. Hovedårsaken til avvik mellom prognose og budsjett er avvik i underliggende drift (60 mill. kroner), endring i differansen mellom kostnadsførte pensjonskostnader og inn og utbetalinger i pensjonsordningen, samt noe forskyvning av investeringer fra 2013 til Investeringer pr tertial Bygg/HMS inkl MR bygg Lundavang Dagkir. Ålesund MTU inkl strålebunkers Ålesund og ny MR på Lundavang Oppgradering Åsebøen Molde sjukehus oppgradering Helikopterlandingsplasser EK innskudd SUM Helse Møre og Romsdal har eit vedteke investeringsbudsjett på 199, 4 mill. kroner i 2013, jfr. vedtak i styresak 3/13 i HMN. I ettertid har vi og fått tilsagn på ytterlegare 10 mill. kroner til finansiering av ombyggingskostnader knytt til samanslåing av dei to intensiveiningane ved Molde sjukehus. Av det samla investeringsbudsjettet på 199,4 mill. kroner, er om lag 105 mill. kroner etterslep frå Det er noko usikkerheit knytt til løysinga som blir vald for nytt MR bygg ved Molde sjukehus. Dersom bygget kjem på plass i løpet av 2013, er avtalen om sjølve MR maskina klar for signering. Vi har derfor lagt til grunn at tidsplana vil halde for denne investeringa. Det same gjeld forøvrig resten av investeringsbudsjettet, med unntak av ny strålebunkers i Ålesund, der investeringa vil strekke seg ut i 2014.

153 2.5 Produktivitet pr tertial Produktivitet Denne periode i fjor Denne periode i år Endring fra i fjor Endring i % DRG poeng per brutto månedvserk 0 0 % PH aktivitet per brutto månedsverk 25,0 25,9 0,9 4 % Poliklinikker VOP: V konsultasjoner per månedsverk 42,9 36,5 6,4 15 % Poliklinikker BUP: V konsultasjoner per månedsverk 31,2 38,1 6,9 22 % Når det gjeld måltallet V konsultasjonar pr månadsverk for vaksenpsykiatri, er ikkje tala mellom denne periode i fjor og denne periode i år samanliknbare. Produktiviteten dei fire første månadene i 2013 varierar lite. 3 HR 3.4 Bemanning/innleie Tabell nr 6: Bemanning pr Denne periode Hittil Bemanning 2013 (Brutto månedsverk utbetalt) Faktisk Budsjett Avvik Endring - forrige år Faktisk Budsjett Avvik Totalt PHV Fravær Netto månedsverk utbetalt Nedgang i brutto månedsverk frå same periode i 2012 skuldast hovudsakelig etablering av ambulanseføretaket (effekt frå 1. januar 2013) og nedlegging av BUP akutt i Molde (effekt frå 1. mars 2012) og Nevrohjemmet i Ålesund (effekt frå 1. juli 2012). Samanlikna med same periode i 2012 har HMR 82 færre stillingar netto, og samanlikna med desember 2012 ligg vi 119 månadsverk lågare i april Ein ser likevel at vi ligg over budsjett i brutto månadsverk både i april og hittil i år, noko som også avspeglar seg i avviket på lønskostnader knytt til overtid og meirtid og høgare refusjon av sjukepengar enn budsjettert. Tabell nr 7: Innleie pr Denne periode Hittil Innleie 2013 Faktisk Budsjett Avvik Endring - forrige år Faktisk Budsjett Avvik Fra byrå

154 Det er fakturert kr 1,1 mill. kroner for innleige av vikarar frå byrå i april, medan det er budsjettert med 0,8 mill. kroner. Avdelingane sin bruk av innleige av ferievikarar frå byrå er noko reduser samanlikna med same nivå som i Avvik blir fulgt opp ovanfor dei einingane det gjeld. 3.5 Deltid Tabell nr 8: Andel deltid pr Denne Deltid 2013 periode Des 2010 Endring Mål Avvik Gjennomsnittlig stillingsandel 85,0 % 84,3 % 0,7 % 87,5 % -2,4 % Korrigert gjennomsnittlig stillingsand 87,4 % Andel deltid 45,0 % 46,3 % -1,3 % Korrigert andel deltid 38,7 % Det er i april ein reduksjon i andel deltid frå 45,2 % til 45,0 % førre månad. Korrigert tal for deltid er 38,7 %. Det er tal deltid korrigert for pensjonistavtalar, utdanningspermisjonar, forskningspermisjonar, mv. Det har i same periode vore ei auke i gjennomsnittleg stillingsstorleik frå 84,3 % i 2010 til 85,0 % i år (87,4 % korrigert). 3.6 Sykefravær Tabell nr 9: Sykefravær pr Denne periode Hittil Netto sykefravær (%) 2013 Faktisk Forrige år Endring Faktisk Mål Avvik Egenmelding 1,2 % 1,0 % 0,2 % 1,6 % Sykemelding 6,3 % 6,4 % -0,1 % 6,5 % Samlet for foretaket: 7,5 % 7,4 % 0,1 % 8,1 % 7,0 % 1,1 % Sjukefråveret for april i Helse Møre og Romsdal var på 7,5 %. Dette er på nivå i fjor (7,4 %), men ein reduksjon frå mars på 1,2 prosent poeng. Fleire av dei store klinikkane har i april eit sjukefråver på mellom 6 og 7 prosent. Dette er ein særdeles positiv utvikling. 3.7 Etterlevelse av arbeidstidsbestemmelser Tabell nr 10: Antall arbeidstidsavvik pr Forrige Denne Antall arbeidstidsavvik periode periode Endring Daglig arbeidstid Hviletid Overtid 4 uk er ihht AML Overtid pr. år ihht AML Sammenhengende arbeidstid Uk entlig arbeidstid Ukentlig fritid (24) Totalsum

155 Testing av alle registrerte avvik viser at det fortsatt er fleire feil i rapporten for avvik. Avdelingane arbeider med å redusere tal arbeidstidsavvik, både faktiske avvik og registreringsfeil. 4 Generell vurdering Budsjettet for 2013 for HMR er svært stramt, og styret har vedteke det med førebels manglede tiltak på 60 mill. kroner for å oppnå resultatkravet på 83 mill. kroner. Sidan det ikke er konkretisert nye tiltak i etterkant av at budsjettet vart vedteke, opererer vi med ei negativ prognose tilsvarande manglande tiltak. Det er stor risiko knytt til budsjettet for Vi vil jobbe vidare for å finne tiltak for å redusere kostnadsnivået inneverande år. Det er blant anna starta ein jobb å samanlikne kostnadsnivået i dei medisinske avdelingane. Resultatet blir også samanlikna regionalt for å sjå om Helse Møre og Romsdal er effektiv innanfor området. Tilsvarande samanlikning er tidlegare gjenomført innanfor det kirurgiske området. Vi vil etter hvert gå inn på fleire områder for å sjå om det er potensiale for effektivisering. Administrerande direktør har og sendt ut eit brev til Leiarråd og avdelingsjefar i føretaket om prosjekt reduksjon av overtid, som inneber ei generell innskjerping i bruken av overtid som eit tiltak for å betre den økonomiske situasjonen. Avviket hittil i år er særleg stort ved dei kirurgiske klinikkane i Ålesund, Molde og Kristiansund. Alle klinikkane jobber hardt og målretta med å nå tiltak som vart lagt til grunn i budsjettet, med mellom anna reduksjon i senger/omgjering av senger til 5 døgnspost, auka elektiv verksemd og god kvalitet i DRG kodinga. Sjølv om tiltaka er effektuert, tek det alltid litt tid før effektane kjem til syne i økonomirapportane. Det vil bli lagt fram ei rapportering på status og tiltaksoppnåing pr klinikk for styret i Helse Møre og Romsdal i styremøtet 29. mai Ventetida ligg framleis over målkravet på ventetid på 65 dagar, men ein ser at ventetida er noko ulik mellom sjukehusa og mellom klinikkar/avdelinger. Vi har førebels heller ikkje lukkast med å nå måler om null fritsbrot, men også her er det fleire klinikkar/avdelingar som har nådd målet.

156 Saksframlegg Revidert styreinstruks for Styret i Helse Møre og Romsdal HF Saksnr Utvalsnamn Møtedato Sak 2013/27 Styret for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Dagfinn Tynes / gen Arkivreferanse: 2011/36 Forslag til vedtak: Styret for Helse Møre og Romsdal HF vedtar revidert styreinstruks med bakgrunn i Helseforetakslovens endringar gjeldande frå Ålesund, 23. mai 2013 Astrid J. Eidsvik adm. direktør Nummererte vedlegg som følger saken: 1. Utkast til revidert styreinstruks for Styret i Helse Møre og Romsdal HF 2. Styreinstruks for Styret i Helse Midt-Norge, vedtatt

157 2 Saksutgreiing: Styret i Helse Midt-Norge vedtok ny versjon av styreinstruksen for Styret i Helse Midt-Norge RHF i møte Saken ble behandlet på bakgrunn av endringer i helseforetaksloven med virkning fra Styret i Helse Midt-Norge anmoder i sitt vedtak de underliggende helseforetaks styrer om å gjennomgå og revidere sine instrukser. FAKTISKE OPPLYSNINGER I vedlagt utkast til revidert styreinstruks er endringene markert med rødt. I styreinstruksen kapitel er det endret fra: «Foretaksmøtet skal treffe vedtak i alle saker som antas å være av vesentlig eller prinsipiell betydning helsepolitisk, forskningspolitisk, utdanningspolitisk eller samfunnsmessig, jfr. Helseforetaksloven 30. Vedtak om salg og pantstillelse av fast eiendom og salg av sykehusvirksomhet skal treffes av foretaksmøtet, jfr. Helseforetakslovens 31 og 32, samt foretakets vedtekter. Styret skal oversende saker som nevnt i dette punktet til Helse Midt Norge RHF, som eventuelt fremlegger saken for departementet eller foretaksmøtet i det regionale helseforetaket» til: Foretaksmøtet skal treffe vedtak i alle saker som antas å være av vesentlig eller prinsipiell betydning helsepolitisk, forskningspolitisk, utdanningspolitisk eller samfunnsmessig, jf. helseforetaksloven 30. Vedtak om salg og pantstillelse av fast eiendom og slag av sykehusvirksomhet skal treffes av foretaksmøtet etter forslag fra styret, men først etter at det er lagt frem for Helse Midt-Norge og departementet, jf. helseforetaksloven 31 og 32., samt foretakets vedtekter. Sykehusvirksomhet kan ikke selges uten Stortingets samtykke» I kapittel 4.2, fjerde strekpunkt er foretak endret til foretaksmøtet. Kapitel 4.3 endres fra: «Helseforetaksloven 26 omhandler styrets møter: Styret skal gjennomføre minst 4 (6 for store helseforetak) møter i året. Møteplan legges for ett år av gangen. Utover den fastlagte møteplanen kan styrets leder innkalle til ekstraordinære møter ved behov. Formen på ekstraordinære møter avtales særskilt. I tilfelle telefonmøter bør disse avholdes på en måte som ivaretar hensynet til åpenhet, jfr. siste avsnitt her. Styrets leder er ansvarlig for at styret kalles inn til møte. Medlemmer av styret og administrerende direktør kan kreve at styret sammenkalles. For ordinære møter skal innkalling og sakspapirer sendes styrets medlemmer og varamedlemmer senest 1 uke før møtet. Styremøter ledes av lederen, eller i dennes fravær, av nestlederen. Er ingen av disse til stede, velger styret selv en møteleder. Administrerende direktør og styresekretær deltar normalt i styremøtene. Forøvrig deltar normalt ansvarlig saksbehandler etter behov. Representanter fra tilsynsorgan o.l. (som for eksempel helsetilsyn, fylkeslege, valgt revisor, riksrevisjon) innkalles til styremøter etter behov. Representanter for brukerutvalget kan gis møte og talerett i styret.

158 3 Styremøtene skal være åpne, jfr. Departementets styringsdokument for 2004, pkt Dersom spørsmål som skal drøftes er av en slik karakter at det foreligger et reelt og saklig behov for å lukke møtet ved behandlingen av en eller flere saker, skal styret vurdere å gjøre dette dersom lukkingen er forenlig med prinsippene i offentlighetsloven. Vurdering av en eventuell lukking av deler av møtet skal gjøres på møtetidspunktet. Det skal ikke utvikles en praksis som svekker intensjonen om at åpne styremøter skal understøtte tillit og legitimitet for foretaket» til: «Helseforetaksloven 26 omhandler styrets møter: Styret skal gjennomføre styremøter så ofte som det trenges. Store helseforetak skal gjennomføre minst 6 møter i året. Møteplan legges for ett år av gangen. Utover den fastlagte møteplanen kan styrets leder innkalle til ekstraordinære møter ved behov. Formen på ekstraordinære møter avtales særskilt. I tilfelle telefonmøter skal disse avholdes på en måte som ivaretar hensynet til åpenhet, jfr. siste avsnitt her. Styrets leder er ansvarlig for at styret kalles inn til møte. Medlemmer av styret og administrerende direktør kan kreve at styret sammenkalles. For ordinære møter skal innkalling og sakspapirer sendes styrets medlemmer og varamedlemmer senest 1 uke før møtet. Styremøter ledes av lederen, eller i dennes fravær, av nestlederen. Er ingen av disse til stede, velger styret selv en møteleder. Administrerende direktør og styresekretær deltar normalt i styremøtene. Forøvrig deltar normalt ansvarlig saksbehandler etter behov. Representanter fra tilsynsorgan o.l. (som for eksempel helsetilsyn, fylkeslege, valgt revisor, riksrevisjon, internrevisjon) innkalles til styremøter etter behov. Representanter for brukerutvalget kan gis møte og talerett i styret. Styremøtene skal være åpne, jfr. Helseforetakslovens 26a.. Dersom det foreligger et reelt og saklig behov, kan styret vedta å behandle en sak for lukkede dører i følgende tilfeller: 1. Av hensyn til personvernet. Personalsaker skal alltid behandles for lukkede dører 2. Orientering om sak som er på et forberedende stadium i saksbehandlingen i foretaket. 3. Informasjon om lovbrudd, saksanlegg eller av hensyn til foretakets partsstilling i sak for norsk domstol. 4. Av hensyn til forsvarlig gjennomføring av økonomi-, lønns-, eller personalforvaltningen til foretaket 5. Saker som gjelder tilbud og protokoll etter regelverket om offentlige anskaffelser til valget av leverandør er gjort. Vurdering av en eventuell lukking av møtet eller deler av møtet skal gjøres på møtetidspunktet. KONKLUSJON Administrerende direktør anbefaler at Styret vedtar revidert styreinstruks.

159 STYREINSTRUKS FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF UTKAST

160 1 Formål med instruksen Instruksen beskriver rammer for styrets arbeid. Den omhandler styrets ansvar, oppgaver, kompetanse og saksbehandling. Instruksen bygger på Lov om helseforetak av 15. juni 2001 nr. 93 (helseforetaksloven) og vedtekter for Helse Møre og Romsdal HF. 2. Virksomhetens formål Virksomhetens formål følger av helseforetaksloven 1, 2.ledd: Helseforetakenes formål er å yte god og likeverdig spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn, samt å legge til rette for forskning og undervisning. 2 Styrets ansvar 2.1 Styrets overordnede ansvar er å sikre helhetlig styring av virksomheten, god ressursbruk og en fremtidsrettet og bærekraftig utvikling av virksomheten slik at formålet oppnås stabilt i et langt tidsperspektiv Styret har i dette arbeidet ansvaret for at samfunnsansvaret blir ivaretatt jfr. Stiftelsesdokument fra Mars Styret har et forvaltningsansvar som innebærer ansvar for forsvarlig organisering, fastsetting av planer og budsjetter og holde seg orientert om virksomhetens resultater Styret har et tilsynsansvar som innebærer tilsyn med daglig ledelse og at virksomheten drives i samsvar med lov, vedtekter, styringskrav, mål og vedtatte planer og budsjetter. Herunder ansvar for at pasienter og pårørendes rettigheter blir ivaretatt. 3 Styrets oppgaver 3.1 Hovedoppgaver Styrets oppgaver og kompetanse reguleres i helseforetaksloven kapittel 7 og i foretakets vedtekter. Styremedlemmene skal i enhver henseende ivareta de interesser som tjener Helse Midt-Norge RHF og Helse Møre og Romsdal HF best. Styrets hovedoppgaver er knyttet til: 1. strategi og mål 2. helsefaglig kvalitet og tjenesteinnhold 3. organisasjon og ledelse 4. kontroll av drift Styret har i tillegg til dette ansvar for evaluering av eget arbeid og arbeidsform

161 3.1.1 Strategioppgaver Styrets ansvar for foretakets strategiske utvikling omfatter blant annet: - Utvikle og vedta målsettinger, samt oppfølging av disse - Utvikle og vedta strategiske planer, samt oppfølging av disse - Fastsette styringsfilosofi - Fastsette virksomhetsområder og oppgavefordeling - Inngå avtaler med Helse Midt-Norge RHF - Evaluere investeringsbehov og finansiell styrke - Fastsette budsjetter - Utvikle virksomhetsplan - Fastlegge hovedrammer for operative planer - Godkjenne avtaler av vesentlig, strategisk betydning med andre samarbeidspartnere Helsefaglig kvalitet og innhold Styret skal med basis i helseforetaksloven tilrettelegge for et best mulig helsetilbud ved bruk av tildelte ressurser. Slike oppgaver inkluderer blant annet: - Utvikling av god helsefaglig praksis - Effektivisering av ressursbruk - Kompetanseoppbygging - Forbedringsprosesser - Rekrutteringsfremmende tiltak - Oppfølging av pasienttilfredshet - Oppfølging av medarbeidertilfredshet - Inngå strategisk samarbeid med andre aktører der dette er hensiktsmessig for å oppfylle virksomhetens formål Organisering og ledelse Styrets løpende ansvar for en tilfredsstillende organisering og ledelse av foretakets samlede virksomhet inkluderer blant annet: - Etablere overordnet organisasjonsmodell for Helse Møre og Romsdal HF - Definere ansvars- og myndighetsfordeling - Etablere og vedlikeholde instruks for administrerende direktør - Definere hensiktsmessige rapporteringslinjer og former - Foreta ressursvurderinger - Sikre riktig lederskap og kompetanseutvikling - Overordnet vurdering av helseforetakets relasjoner til primærhelsetjenesten Kontrolloppgaver Styret skal gjennom administrerende direktørs rapportering holde seg orientert om foretakets virksomhet og økonomiske stilling. Det skal føres tilsyn med at virksomheten drives i samsvar med

162 målene som er nedfelt i helseforetaksloven 1, foretakets vedtekter, vedtak truffet av foretaksmøtet, avtaler inngått med RHF samt vedtatte planer og budsjetter jfr. helseforetaksloven 28, 3. ledd. Styret har plikt til å iverksette undersøkelser der de finner det nødvendig. Iverksettelse av slike undersøkelser skal vedtas av styret og det enkelte styremedlem kan ikke iverksette egne undersøkelser. Styret skal sørge for at bokføring og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll, jfr. helseforetaksloven 28, 5. ledd. Styret skal sørge for at foretaket skal ha en egenkapital som står i forsvarlig forhold til foretakets virksomhet. Styret skal varsle og foreslå tiltak ovenfor eier dersom egenkapitalen ikke er forsvarlig, jfr. helseforetaksloven 14. Kontrolloppgaver inkluderer også: - Sikre medisinsk forsvarlig beredskap og behandling - Gjennomføre intern kontroll - Sikre overholdelse av lover som regulerer foretakets virksomhet - Vurdere foretakets økonomi og likviditetssituasjon - HMS Styrets egenarbeid Styret skal 1 gang pr. år evaluere eget arbeid og arbeidsform. Resultatet av evalueringen skal meddeles eier i årlig melding. Styret kan fastsette instruks for administrerende direktør, jfr. helseforetakslovens 29 og 36. Styret skal føre tilsyn med administrerende direktør og evaluere dennes prestasjoner minimum en gang årlig. 3.2 Begrensninger i styrets myndighet Foretaksmøtet skal treffe vedtak i alle saker som antas å være av vesentlig eller prinsipiell betydning helsepolitisk, forskningspolitisk, utdanningspolitisk eller samfunnsmessig, jf. helseforetaksloven 30. Vedtak om salg og pantstillelse av fast eiendom og slag av sykehusvirksomhet skal treffes av foretaksmøtet etter forslag fra styret, men først etter at det er lagt frem for Helse Midt og departementet, jf. helseforetaksloven 31 og 32., samt foretakets vedtekter. Norge Sykehusvirksomhet kan ikke selges uten Stortingets samtykke Vedtak som skal treffes av foretaksmøtet Foretaksmøtet skal treffe vedtak i alle saker som antas å være av vesentlig eller prinsipiell betydning helsepolitisk, forskningspolitisk, utdanningspolitisk eller samfunnsmessig, jfr. helseforetaksloven 30. Vedtak om salg og pantstillelse av fast eiendom og salg av sykehusvirksomhet skal treffes av foretaksmøtet, jfr. helseforetaksloven 31 og 32, samt foretakets vedtekter. Styret skal oversende saker som nevnt i dette punktet til Helse Midt-Norge RHF, som eventuelt fremlegger saken for departementet eller foretaksmøtet i det regionale helseforetaket.

163 3.2.2 Lån og garantier Styrets anledning til å oppta lån reguleres i foretakets vedtekt 11. Foretaket kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser, jfr. helseforetaksloven 33. Styret er ansvarlig for at disse bestemmelser til enhver tid overholdes, jfr. helseforetaksloven Disponering av foretakets midler Disponering av foretakets midler besluttes av foretaksmøtet etter forslag fra styret, eller med styrets samtykke, jfr. helseforetaksloven Styrets arbeidsplan Styret skal hvert år utarbeide en arbeidsplan. Planen angir en oversikt over hovedoppgaver og møtetidspunkter. I tillegg skal planen også omhandle hvilke temasaker styret skal behandle i løpet av året. Styremøtene kan struktureres etter følgende mal: - Beslutningssaker - Referat og orienteringssaker - Oppfølgingssaker - Temasaker - Oppsummering 3.4 Rapportering til Helse Midt-Norge, RHF Krav til rapportering er nærmere definert i oppdragsdokument mellom Helse Midt- Norge RHF og det enkelte helseforetak. Styret er ansvarlig for at disse krav overholdes. Styret er ansvarlig for at foretaket utarbeider en årlig melding om foretaket og foretakets virksomhet i henhold til foretakets vedtekt 14. Meldingen skal oversendes Helse Midt-Norge, RHF i henhold til angitt frist, og vil inngå som en del av Helse Midt-Norge, RHFs rapportering til departementet etter helseforetaksloven Styrets rettigheter og plikter 4.1 Styrets vedtaksførhet og flertallskrav Bestemmelser om styrets vedtaksførhet og flertallskrav følger av helseforetaksloven 27. Styrets medlemmer har plikt til å avgi stemme i alle saker som behandles av styret.

164 4.2 Foretakets representasjon Styret representerer foretaket utad og tegner dets firma i henhold til helseforetaksloven 39 og 40 samt foretakets vedtekter. I tillegg har administrerende direktør rett til å tegne firma i saker innenfor daglig ledelse. Dersom styret finner det hensiktsmessig, kan det meddele prokura til representanter for foretaket som styrets leder og administrerende direktør. Slik myndighet omfatter likevel ikke: - Pantsettelse eller avhending av eiendom - Salg av sykehusvirksomhet - Opptak av lån uten styrets godkjennelse - Saker hvor foretaksmøtet skal treffe vedtak etter helseforetaksloven 30 - Investeringer (og vedlikehold) ut over 50 mill kroner som ikke er forankret i budsjett eller eget vedtak Styret ved dets medlemmer eller ved oppnevnt prosessfullmektig kan representere foretaket i rettssaker (foreta prosesshandlinger), jfr. Lov om mekling og rettergang i sivile tvister av nr. 90 (tvisteloven) 2-5 og 3-1, jf helseforetakslovens 39. Styret kan begjære offentlig påtale av straffbare handlinger. Myndigheten kan delegeres til et styremedlem eller til administrerende direktør, jfr. Straffeloven av 22. mai 1902 nr , 1. ledd. 4.3 Styrets møter Helseforetaksloven 26 omhandler styrets møter: Styret skal gjennomføre styremøter så ofte som det trenges. Store helseforetak skal gjennomføre minst 6 møter i året. Møteplan legges for ett år av gangen. Utover den fastlagte møteplanen kan styrets leder innkalle til ekstraordinære møter ved behov. Formen på ekstraordinære møter avtales særskilt. I tilfelle telefonmøter skal disse avholdes på en måte som ivaretar hensynet til åpenhet, jfr. siste avsnitt her. Styrets leder er ansvarlig for at styret kalles inn til møte. Medlemmer av styret og administrerende direktør kan kreve at styret sammenkalles. For ordinære møter skal innkalling og sakspapirer sendes styrets medlemmer og varamedlemmer senest 1 uke før møtet. Styremøter ledes av lederen, eller i dennes fravær, av nestlederen. Er ingen av disse til stede, velger styret selv en møteleder. Administrerende direktør og styresekretær deltar normalt i styremøtene. Forøvrig deltar normalt ansvarlig saksbehandler etter behov. Representanter fra tilsynsorgan o.l. (som for eksempel helsetilsyn, fylkeslege, valgt revisor, riksrevisjon, internrevisjon) innkalles til styremøter etter behov. Representanter for brukerutvalget kan gis møte og talerett i styret. Styremøtene skal være åpne, jfr. Helseforetakslovens 26a.. Dersom det foreligger et reelt og saklig behov, kan styret vedta å behandle en sak for lukkede dører i følgende tilfeller:

165 1. Av hensyn til personvernet. Personalsaker skal alltid behandles for lukkede dører 2. Orientering om sak som er på et forberedende stadium i saksbehandlingen i foretaket. 3. Informasjon om lovbrudd, saksanlegg eller av hensyn til foretakets partsstilling i sak for norsk domstol. 4. Av hensyn til forsvarlig gjennomføring av økonomi, lønns, eller personalforvaltningen til foretaket 5. Saker som gjelder tilbud og protokoll etter regelverket om offentlige anskaffelser til valget av leverandør er gjort. Vurdering av en eventuell lukking av møtet eller deler av møtet skal gjøres på møtetidspunktet. 4.4 Habilitet Et styremedlem må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig betydning for egen del eller for noen nærstående at medlemmet må anses for å ha fremtredende personlige eller økonomiske interesser Habilitetsregler forøvrig følger av forvaltningsloven Protokoll Det skal føres møteprotokoll som undertegnes av alle møtedeltakerne, jfr. helseforetaksloven 26, 4. ledd. Protokollen skal også fremlegges for påtegning av de medlemmene som var fraværende. Protokollen skal foreligge senest 2 dager etter at møtet er avholdt. Protokollen gjøres offentlig når den er godkjent av styrets leder. Styreprotokollene skal angi tid, sted, deltagere, behandlingsmåte og saksreferanse. I den enkelte sak skal det protokolleres hva saken gjelder, hvilket grunnlag styret har hatt for vurdering og styrets vedtak. Der det kan ha betydning for forståelsen av vedtaket, skal det gis en kort begrunnelse for styrets beslutning. Styremedlem eller administrerende direktør som er uenig i styrets beslutning, kan kreve sin oppfatning innført i protokollen. I samarbeid med styreleder og administrerende direktør skal styrets sekretær påse de praktiske oppgaver rundt styrets arbeid. Disse er: - Utsending av innkallelse og sakspapirer - Oppfølging av styrevedtak (aksjonsliste) - Føring av protokollen Administrerende direktør utpeker styresekretær.

166 5. Informasjon og åpenhet 5.1 Offentlighetsloven og forvaltningsloven Forvaltningsloven gjelder for foretakets virksomhet. I saker om ansettelse, oppsigelse eller andre personalsaker kommer likevel bare forvaltningslovens kapittel 2 og 3 til anvendelse, jfr. helseforetaksloven 5, 1. ledd. Offentleglova gjelder for foretakets virksomhet. Dokumenter som kan unntas offentlighet skal likevel vurderes ut fra prinsippet om meroffentlighet, jf. offentleglova Konfidensialitet Hovedregelen for styrets arbeid er konfidensialitet og styremedlemmer har taushetsplikt om kunnskap de får om foretak og foretakets virksomhet. Taushetsplikten gjelder ikke opplysninger som kan kreves med hjemmel i lov. I en slik situasjon skal styrets leder informeres i forkant hvis mulig. Styremedlemmer plikter å behandle styrets interne dokumenter med konfidensialitet. 5.3 Informasjonshåndtering Styrets leder uttaler seg på vegne av styret om ikke annet er spesielt avtalt. De ansatte skal informeres om styrevedtak av betydning eller interesse for de ansatte på hensiktsmessig måte så snart som mulig etter at styremøtet er avholdt.

167 Styreinstruks for Styret i Helse Midt- Norge RHF Versjon 2 Vedtatt av styret i Helse Midt-Norge RHF

168 INNHOLD 1 Formål med instruksen 3 2 Virksomhetens formål Ansvar og oppgaver 3 3 Styrets ansvar 3 4 Styrets oppgaver Hovedoppgaver Begrensninger i styrets myndighet Styrets arbeidsplan Rapportering til HOD 6 5 Styrets rettigheter og plikter Styrets vedtaksførhet og flertallskrav Foretakets representasjon Styrets møter Habilitet Protokoll 7 6 Informasjon og åpenhet Offentlighetsloven og forvaltningsloven Konfidensialitet Informasjonshåndtering 8 2

169 1 Formål med instruksen Instruks for styret i Helse Midt-Norge RHF beskriver rammer for styrets arbeid. Den omhandler styrets ansvar, oppgaver, kompetanse og saksbehandling. Instruksen bygger på Lov om helseforetak av 15. juni 2001 nr. 93 (helseforetaksloven) og vedtekter for Helse Midt-Norge, RHF, samt veileder for styrearbeid i regionale helseforetak. 2 Virksomhetens formål Virksomhetens formål følger av helseforetaksloven 1. Dette innebærer at det regionale helseforetaket skal sørge for at det blir gitt tilbud om gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn, samt å legge til rette for forskning og undervisning. 2.1 Ansvar og oppgaver Regionale helseforetak har et overordnet ansvar for å iverksette den nasjonale helsepolitikken i helseregionen. Regionale helseforetak skal planlegge, organisere, styre og samordne virksomhetene i helseforetakene som de eier. I forbindelse med langsiktig planlegging skal regionale helseforetak vurdere om deler av tjenestene skal ytes gjennom inngåelse av avtale med private eller offentlige virksomheter som de ikke eier selv. 3 Styrets ansvar 3.1 Styrets overordnede ansvar er å sikre helhetlig styring av virksomheten, god ressursbruk og en fremtidsrettet og bærekraftig utvikling av virksomheten slik at formålet oppnås stabilt i et langt tidsperspektiv Styret har i dette arbeidet ansvaret for at samfunnsansvaret blir ivaretatt jfr. Foretaksmøtet i januar Styret har et forvaltningsansvar som innebærer ansvar for forsvarlig organisering, fastsetting av planer og budsjetter. Styret skal videre holde seg orientert om foretaksgruppens virksomhet og resultater Styret har et tilsynsansvar som innebærer tilsyn med daglig ledelse og med at helseforetaksgruppen drives i samsvar med lov, vedtekter, styringskrav, mål og vedtatte planer og budsjetter. Dette innebærer også ansvar for at pasienter og pårørendes rettigheter blir ivaretatt Styret skal oppnevne styrets revisjonsutvalg blant sine medlemmer. Styrets leder kan ikke delta. Minst ett av medlemmene skal ha kunnskap om regnskap eller revisjon. Styret tilsetter leder for internrevisjonen og fastsetter instruks og årsplaner for internrevisjonen. (Helseforetaksloven 21 a) 3

170 4 Styrets oppgaver 4.1 Hovedoppgaver Styrets oppgaver og kompetanse reguleres i helseforetaksloven kapittel 7 og i Helse Midt-Norge RHF s vedtekter. Styremedlemmene skal i enhver henseende ivareta de interesser som tjener Helse Midt-Norge RHF s interesser best. Styrets hovedoppgaver er knyttet til: 1. Strategi og mål. 2. Organisasjon og ledelse 3. Tilsyn med helseforetaksgruppens virksomhet. Styret har i tillegg til dette ansvar for evaluering av eget arbeid og arbeidsform Strategioppgaver Styrets ansvar for foretakets strategiske utvikling omfatter blant annet: - Utvikle og vedta overordnede målsettinger, samt oppfølging av disse - Utvikle og vedta overordnede strategiske planer, samt oppfølging av disse - Fastsette oppgavefordeling mellom helseforetak og mellom helseforetak og private tjenesteytere. - Evaluere investeringsbehov og finansiell styrke - Fastsette budsjetter for det regionale helseforetaket og inntektsrammer for helseforetak Organisering og ledelse Styrets løpende ansvar for en tilfredsstillende organisering og ledelse av foretakets samlede virksomhet inkluderer blant annet: - Vedta helseforetaksstrukturen i Helse Midt-Norge. TAS UT - siden 30 nr 3 vesentlig innskrenker styrets fullmakter her - Fastsette vedtekter for underliggende helseforetak. TAS UT dette er foretaksmøtets ansvar - Oppnevne styrer i underliggende helseforetak. - Definere ansvars- og myndighetsfordeling mellom RHF og HF. - Etablere og vedlikeholde instruks for administrerende direktør - Definere hensiktsmessige rapporteringslinjer og former - Sikre riktig lederskap og kompetanseutvikling Kontrolloppgaver Styret skal gjennom administrerende direktørs rapportering holde seg orientert om foretaksgruppens virksomhet og økonomiske stilling. Det skal føres tilsyn med at virksomhetene drives i samsvar med målene som er nedfelt i helseforetaksloven 1, foretakets vedtekter, vedtak truffet av foretaksmøtet, avtaler inngått mellom RHF og andre samt vedtatte planer og budsjetter jf helseforetaksloven 28, 3. ledd. Styret har plikt til å iverksette undersøkelser der de finner det nødvendig. Iverksettelse av slike undersøkelser skal vedtas av styret og det enkelte styremedlem kan ikke iverksette egne undersøkelser. Styret skal sørge for at bokføring og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll, jfr. helseforetaksloven 28, 5. ledd. Styret skal sørge for at foretaket har en egenkapital som står i forsvarlig forhold til foretakets 4

171 virksomhet. Styret skal varsle og foreslå tiltak ovenfor eier dersom egenkapitalen ikke er forsvarlig, jfr. helseforetaksloven 14. Kontrolloppgaver inkluderer også: - Gjennomføre intern kontroll - Sikre overholdelse av lover som regulerer foretakenes virksomhet - Vurdere foretakets økonomi og likviditetssituasjon - Sikre at helseforetakene yter et best mulig helsetilbud ved bruk av de tilgjengelige ressurser. Dette innebærer å bidra til utvikling av og oppfølging av indikatorer som skal sikre at kvaliteten på tjenesteleveransen er tilfredsstillende og forbedres kontinuerlig Styrets egenarbeid Styret skal minst 1 gang pr. år evaluere eget arbeid og arbeidsform. Resultatet av evalueringen skal meddeles eier i årlig melding. Styret kan fastsette instruks for administrerende direktør, jfr. helseforetakslovens 29 og 36. Styret skal føre tilsyn med administrerende direktør og årlig evaluere dennes resultater. 4.2 Begrensninger i styrets myndighet Vedtak som skal treffes av foretaksmøtet Foretaksmøtet skal treffe vedtak i alle saker som antas å være av vesentlig eller prinsipiell betydning helsepolitisk, forskningspolitisk, utdanningspolitisk eller samfunnsmessig, jfr. helseforetaksloven 30. Vedtak om salg og pantstillelse av fast eiendom og salg av sykehusvirksomhet skal treffes av foretaksmøtet etter forslag fra styret, men først etter at det er lagt frem for departementet, jfr. helseforetaksloven 31 og 32, samt foretakets vedtekter. Sykehusvirksomhet kan ikke selges uten Stortingets samtykke Lån og garantier Styrets anledning til å oppta lån reguleres i foretakets vedtekter 12. Foretaket kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser, jfr. helseforetaksloven 33. Styret er ansvarlig for at disse bestemmelser til enhver tid overholdes, jfr. helseforetaksloven Disponering av foretakets midler Disponering av foretakets midler besluttes av foretaksmøtet etter forslag fra styret, eller med styrets samtykke, jfr. helseforetaksloven Styrets arbeidsplan Styret skal hvert år utarbeide en arbeidsplan. Planen angir en oversikt over hovedoppgaver og møtetidspunkter. I tillegg skal planen også omhandle hvilke temasaker styret skal behandle i løpet av året. Styremøtene kan struktureres etter følgende mal: - Beslutningssaker - Referat og orienteringssaker - Oppfølgingssaker - Temasaker 5

172 - Oppsummering 4.4 Rapportering til HOD Krav til rapportering er nærmere definert i årlig oppdragsdokument og foretaksmøteprotokoller.. Styret er ansvarlig for at disse krav overholdes. Styret er ansvarlig for at foretaket utarbeider en årlig melding om foretaket og foretakets virksomhet i henhold til foretakets vedtekt 14. Styret er ansvarlig for at det utarbeides regnskap og årsmelding i henhold til regnskapslovens krav. Meldingen skal oversendes HOD i henhold til angitt frist. 5 Styrets rettigheter og plikter 5.1 Styrets vedtaksførhet og flertallskrav Bestemmelser om styrets vedtaksførhet og flertallskrav følger av helseforetaksloven 27. Styrets medlemmer har plikt til å avgi stemme i alle saker som behandles av styret. 5.2 Foretakets representasjon Styret representerer foretaket utad og tegner dets firma i henhold til helseforetaksloven 39 og 40 samt foretakets vedtekter. Dersom styret finner det hensiktsmessig, kan det meddele prokura til styrets leder og administrerende direktør hver for seg. Styrets leder og administrerende direktørs myndighet omfatter likevel ikke: - Pantsettelse eller avhending av eiendom - Salg av sykehusvirksomhet - Opptak av lån uten styrets godkjennelse - Saker hvor foretaksmøtet skal treffe vedtak etter helseforetaksloven 30 - Vesentlige investeringer og vedlikehold som ikke fremgår av vedtatte planer eller budsjett. Styret ved dets medlemmer kan representere foretaket i rettssaker (foreta prosesshandlinger), jfr. Lov om mekling og rettergang i sivile tvister av nr. 90 (tvisteloven) 2-5 og 3-1, jf helseforetakslovens 39. Myndigheten kan delegeres til styremedlem eller administrerende direktør. Styret kan begjære offentlig påtale av straffbare handlinger. Myndigheten kan delegeres til et styremedlem eller til administrerende direktør, jfr. Straffeloven av 22. mai 1902 nr , 1. ledd. 5.3 Styrets møter Helseforetaksloven 26 omhandler styrets møter: Styret skal gjennomføre styremøter så ofte som det trenges.. Møteplan legges for ett år av gangen. Utover den fastlagte møteplanen kan styrets leder innkalle til ekstraordinære møter ved behov. Formen på ekstraordinære møter avtales særskilt. I tilfelle telefonmøter skal disse avholdes på en måte som ivaretar hensynet til åpenhet, jfr. siste avsnitt her. 6

173 Styrets leder er ansvarlig for at styret kalles inn til møte. Medlemmer av styret og administrerende direktør kan kreve at styret sammenkalles. For ordinære møter skal innkalling og sakspapirer sendes styrets medlemmer og varamedlemmer senest 1 uke før møtet. Styremøter ledes av lederen, eller i dennes fravær, av nestlederen. Er ingen av disse til stede, velger styret selv en møteleder. Administrerende direktør og styresekretær deltar normalt i styremøtene. Forøvrig deltar normalt ansvarlig saksbehandler etter behov. Representanter fra tilsynsorgan o.l. (som for eksempel helsetilsyn, fylkeslege, valgt revisor, riksrevisjon, internrevisjon) innkalles til styremøter etter behov. Representanter for brukerutvalget kan gis møte og talerett i styret. Styremøtene skal være åpne, jfr. Helseforetakslovens 26a.. Dersom det foreligger et reelt og saklig behov, kan styret vedta å behandle en sak for lukkede dører i følgende tilfeller: 1. Av hensyn til personvernet. Personalsaker skal alltid behandles for lukkede dører 2. Orientering om sak som er på et forberedende stadium i saksbehandlingen i foretaket. 3. Informasjon om lovbrudd, saksanlegg eller av hensyn til foretakets partsstilling i sak for norsk domstol. 4. Av hensyn til forsvarlig gjennomføring av økonomi-, lønns-, eller personalforvaltningen til foretaket 5. Saker som gjelder tilbud og protokoll etter regelverket om offentlige anskaffelser til valget av leverandør er gjort. Vurdering av en eventuell lukking av møtet eller deler av møtet skal gjøres på møtetidspunktet. 5.4 Habilitet Et styremedlem må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig betydning for egen del eller for noen nærstående at medlemmet må anses for å ha fremtredende personlige eller økonomiske interesser i avgjørelsen. For øvrig gjelder habilitetsreglene i forvaltningslovens kap Protokoll Det skal føres møteprotokoll som undertegnes av alle møtedeltakerne, jfr. helseforetaksloven 26, 4. ledd. Protokollen skal foreligge senest 2 dager etter at møtet er avholdt. Protokollen gjøres offentlig når den er godkjent av styrets leder. Styreprotokollene skal angi tid, sted, deltagere, behandlingsmåte og saksreferanse. I den enkelte sak skal det protokolleres hva saken gjelder, hvilket grunnlag styret har hatt for sin vurdering og styrets vedtak. Der det kan ha betydning for forståelsen av vedtaket, skal det gis en kort begrunnelse for styrets beslutning. Styremedlem eller administrerende direktør som er uenig i styrets beslutning, kan kreve sin oppfatning innført i protokollen. 7

174 I samarbeid med styreleder og administrerende direktør skal styrets sekretær ivareta de praktiske oppgaver rundt styrets arbeid. Disse er: - Utsending av innkallelse og sakspapirer - Oppfølging av styrevedtak (aksjonsliste) - Føring av protokollen Administrerende direktør utpeker styresekretær. 6 Informasjon og åpenhet 6.1 Offentlighetsloven og forvaltningsloven Forvaltningsloven gjelder for foretakets virksomhet. I saker om ansettelse, oppsigelse eller andre personalsaker kommer likevel bare forvaltningslovens kapittel 2 og 3 til anvendelse, jfr. helseforetaksloven 5, 1. ledd. Offentleglova gjelder for foretakets virksomhet. Saker som kan unntas offentlighet skal likevel vurderes ut fra prinsippet om meroffentlighet, jf. offentleglova Konfidensialitet Hovedregelen for styrets arbeid er konfidensialitet og styremedlemmer har taushetsplikt om kunnskap de får om foretak og foretakets virksomhet samt øvrige forhold omfattet av lovbestemt taushetsplikt. Taushetsplikten gjelder ikke opplysninger som kan kreves med hjemmel i lov. I en slik situasjon skal styrets leder informeres i forkant hvis mulig. Styremedlemmer plikter å behandle styrets interne dokumenter konfidensielt. 6.3 Informasjonshåndtering Styrets leder uttaler seg på vegne av styret om ikke annet er spesielt avtalt. De ansatte skal informeres om styrevedtak av betydning eller interesse for de ansatte på hensiktsmessig måte så snart som mulig etter at styremøtet er avholdt 8

175 Saksframlegg Presisering av geografi for tomtealternativer - Nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal Saksnr Utvalsnamn Møtedato Sak 2013/28 Styret for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Espen Remme Arkivreferanse: 2013/185 Forslag til vedtak: Styret for Helse Møre og Romsdal HF sluttar seg til presisering av geografisk område for mogelege lokaliseringar av tomt for nytt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal slik det kjem fram i kartgrunnlaget og i definering av avstand frå Europaveg/ riksveg. Ålesund, 22. mai 2013 Astrid J. Eidsvik adm. direktør Vedlegg 1: Planprogram E 39 Lønset Hjelset, Statens Vegvesen.

176 2 Saksutgreiing: 1. Grunnlag Bakgrunnen for saka skriv seg frå utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal HF vedteken i sak 2012/99 i Helse Møre og Romsdal HF, og seinare understøtta av Helse Midt-Norge RHF i sak 92/12. Vidare så vart det i sak 2013/10 blir gjort vedtak om å starte opp tidlegfaseplanlegging for planlegging av nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal, som det høgst prioriterte tiltaket kva gjeld større investeringar i føretaket. I same møtet vart det i eiga sak 2013/11 Kommunedelplanarbeid - nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal, gjort vedtak om å initiere ein prosess med kommunane Gjemnes, Kristiansund og Molde der for å køyre ein kommunaldelplan i respektive kommunar. Kommunane skal ved fullenda kommunal sakshandsaming respektivt legge fram sitt prioriterte alternativ for lokalisering av det nye akuttssjukehuset for Nordmøre og Romsdal. 2. Koordinering av arbeidet med kommunaldelplanane. I eiga sak 2013/11 Kommunedelplanarbeid - nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal, gjorde styret i Helse Møre og Romsdal HF slikt vedtak: 1. Styret for Helse Møre og Romsdal HF sluttar seg til prosessen knytt til arbeid med kommunedelplan i kommunane Gjemnes, Kristiansund og Molde som del av planlegging av nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal. 2. Styret legg til grunn framdrift og spesifikasjonar i tråd med saksframlegget. 3. Styret er takksame for at Møre og Romsdal fylkeskommune vil bistå i kvalitetssikring og sameining av planprogram, utgreiingar og konsekvensutgreiing i tråd med plan og bygningslova. I oppfølginga av arbeidet med dette vedtaket og dei kommunale delplanane, vart dei tre kommunane, Møre og Romsdal fylkeskommune, Fylkesmannen, Statens vegvesen, Helse Midt Norge RHF og Helsebygg Midt-Norge invitert til oppstartmøte i Angvika 26. februar I dette møtet var det semje om at ein skulle sette ned ei koordineringsgruppe for arbeidet med kommunaldelplanane. Kommunane har gjort vedtak om å slutte seg til prosessen og peika ut representantar i gruppa. I første møtet i Kristiansund 5. mars 2013, kom ein fram til eit namn som ein meinte var dekkande for arbeid og funksjon for koordineringsgruppa. Namnet vart "Felles administrativ plangruppe for utarbeiding av grunnlag for kommunedelplanarbeidet knyttet til bygging av nytt akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal". Kortform: "Felles administrativ plangruppe". Det vart vidare diskutert seg fram til følgjande: Mandatet: Administrativ samordning av prosessen, møteplass for saksbehandlere som skal gjøre jobben i kommunene, arbeidsgruppe for prosessen. Avklare prosesspørsmål mellom kommunene og helseforetaket. Vegvesenet og Fylkesmannen deltar ved behov for avklaring mot respektive myndighetsområder. Bjordal (Helse Midt-Norge RHF) presiserte at han også representerer kontaktflaten mot Helse- og omsorgsdepartementet. Arbeidsform: M&R fylkeskommune er sekretariat, leder, refererer og innkaller til møtene. Møtene er ikke politiske møter etter kommunelova og holdes lukket. Når det gjelder dokumenter fra møtene gjelder offentliglova og man bør etterstrebe meroffentlighet. Helseforetaket gjør tilgjengelig informasjon fra møtene. Partene uttaler seg fritt om forhold vedrørende egen rolle i prosessen. Fylkeskommunen og Helse M&R orienterer gjerne i eksterne fora om prosessen.

177 3 3. Spørsmål om geografisk avgrensing. I utdrag frå sak 2012/99 Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF, står det om struktur og geografisk plassering: 7. Styret ønskjer no at føretaket skal gå inn i idéfasa med eit geografiske område for det nye akuttsjukehuset for Nordmøre og Romsdal, plassert på aksen frå-og-med Hjelset til-og-med søre del av Frei. Styret har merka seg høyringsuttalane og faglege rapportar som understrekar fordelane ved eit bynært akuttsjukehus og føreset at det vert teke omsyn til desse vurderingane i det vidare arbeidet. I arbeidet i felles administrativ plangruppe, er det den geografiske delen av punkt 7 i vedtaket over det no har kome ønskje om ei enno tydlegare presiseringa av;, plassert på aksen frå-og-med Hjelset til-og-med søre del av Frei... For å kunne avgrense søkeområdet for aktuelle tomter i respektive kommunar er det frå plansida eit ønskje med ei tydelegare definering i kartet av endepunkta i begge endar av aksen og av korridorbredda langs aksen i forhold til kor langt frå vegen (E 39 og Riksveg 70) ein kan plassere tomta. 4. Samferdsel. Vegutbygginga E 39 Astad - Høgset er under ferdigstilling våren 2013, og er såleis realisert med trasé og kjent for alle partar. I forhold til utrekning i vedlagt kart blir avstanden forkorta med ca 1,4 km. Dette flyttar det avstandsmessige midtpunktet 0,7 km i retning Molde, men påverkar ikkje vurderinga i denne saka, som har sitt utgangspunkt i bysentrum i Molde og Kristiansund. Planprogrammet for reguleringsplan for E 39 Lønset Hjelset ligg vedlagt. Dette reguleringsarbeidet og framtidige tiltaket innan Molde kommune påverkar ein framtidig vegtrase - i delar av eller inn mot - moglege tomteområder. Det er i kapittel 7 i planprogrammet lagt opp til ein tidsplan der Molde kommune skal gjere planvedtak i mai 2014, ganske parallelt med handsaming av kommunaldelplanarbeidet for sjukehustomtene i respektive kommunar som er innan juni Ein føreset derfor at Molde kommune samordnar sin kommunaldelplanprosess knytt til sjukehustomt opp mot reguleringsarbeidet i forhold til ny vegtrasé. 5. Fastsetting av endepunkt på aksen og korridorbredde. Intensjonane i sak 99/12 var at ordlyden om geografisk avklaring i vedtaket skulle vere tydeleg nok. Men i arbeidet i felles administrativ plangruppe har det kome ønskje om tydelegare avklaring slik at det ikkje skal herske tvil om avgrensingar. Manglande tydelegheit ville i verste fall kunne skape konfliktar seint i prosessen knytt til forståinga av grunnlaget for plassering. Det er derfor tenleg for prosessen at dette kjem opp no, før kommunane gjer sine avklaringar og prioriteringar. I grunngjevinga i saka om avgrensing av aksen slik den var gjort i sak 99/12, var den samla tilgjenge for pasientane i Nordmøre og Romsdal viktig. I tillegg var den faglege samarbeidsløysinga rundt nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal avgjerande. Helse Møre og Romsdal trenger dei dyktige fagfolka ein har ved begge sjukehus. Derfor var det avgjerande at det nye felles akuttsjukehuset skulle ligge tilstrekkeleg nært begge byar og begge dagens fagmiljø. På denne måten kunne ein framleis bli oppfatta som ein attraktiv arbeidsplass og kunne nyttiggjere seg rekruttering og stabiliseringseffektane som byane Molde og Kristiansund representerer for det nye felles akuttsjukehuset for Nordmøre og Romsdal.

178 4 Når no spørsmålet om ei enno tydelegare avklaring av aksen kjem opp, legg ein til grunn at ei mest mogeleg lik behandling av byane vil vere å føretrekke. Ein har derfor teke utgangspunkt i dei sentrumspunkta som har vore nytta i tilgjengeanalyser Helse Møre og Romsdal HF tidlegare har fått utført av Asplan Viak. Det er frå kvart av bysentruma blitt utrekna kilometer til ytterpunkta for den aktuelle lokaliseringsaksen. Denne avstanden frå bysentrum mot lokaliseringsaksen er illustrert direkte i kartet med 2 kilometersintervall. Då både ny og gamal vegtrasé mellom Lønset og Hjelset stort sett følg rett linje, har ein ikkje gjort justeringar for dette, men ein legg til grunn at dette i kilometer er likt. For å gje eit fornuftig handlingsrom både innafor Kristiansund kommune og Molde kommune sine kommunegrenser, i kombinasjon med ønskje om nærleik til fagmiljø i motsett by, vert næraste byplassering og absolutt ytre grense for lokaliseringsaksen fråog-med Hjelset til-og-med Søre del av Frei sett til 15 kilometer frå kvar av bysentruma. Dette er illustrert i karta. Den aktuelle lokaliseringsaksen for nytt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal er altså mellom desse to punkta. Nærleiken til hovudveg (E39/ Rv 70) på lokaliseringsaksen er av tilgjengemessige tilhøve vurdert som viktig. Ein legg derfor opp til at ein ikkje kan trekke tomtegrensa lenger vekk enn om lag meter på kvar side av vegen utrekna som radius på meter, med senter i aktuell sjukehusavkjørsle på E 39 Rv 70.

179 Kart 1: Kilometer frå Bysentrum i Kristiansund etter riksveg 70 og E 39. 5

180 Kart 2: Kilometer frå Bysentrum i Molde etter E 39. 6

181 Hjelset Lønset Planprogram for reguleringsplan E39 Hp 23 km 5,5-14,3 Lønset - Hjelset Region midt Juli 2012

182 Forord Statens vegvesen starter i samarbeid med Molde kommune arbeidet med reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning for strekningen E39 Lønset Hjelset. Kommunen er planmyndighet, og Statens vegvesen Region midt er tiltakshaver og forslagsstiller for vegplanen. Forslag til planprogram, og høringsuttalelsene til dette, skal ligge til grunn når ansvarlig myndighet dvs. Molde kommune fastsetter endelig planprogram. Reguleringsplan og tilhørende konsekvensutredning skal utarbeides på bakgrunn av fastsatt planprogram. Planprogrammet kan ses på Statens vegvesen hjemmeside: Molde kommune: Statens vegvesen har utarbeidet planprogrammet. Arbeidet ble utført i mai juni Spørsmål knyttet til planprogrammet kan rettes til Statens vegvesen ved: Ivar-Ole Mittet Statens vegvesen Region midt Telefon: , e-post: Molde, juli

183 Innhold 1. Lovgrunnlag og formål Formålet med planarbeidet Prosjektets samfunnsmål og effektmål Utfordringer Regionale og nasjonale målsetinger ved prosjektet Lokale målsetinger ved prosjektet Rammer og premiss for planarbeidet Sentrale styringsdokumenter Kommuneplanen til Halsa kommune Andre kommunale plandokument Komunedelplaner Reguleringsplaner Vegnormal Universell utforming Omfang av planarbeidet Tiltaksbeskrivelse Planområde Organisering av planarbeidet Planorganisering Medvirkning Opplegg for medvirkning Eiendomsforhold forholdet til grunneierne Utredningsbehov Krav til utredningene Metodikk for prissatte konsekvenser Metodikk for ikke-prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser Landskapsvirkninger Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturminner/kulturmiljø Naturressurser Prissatte konsekvenser Trafikkanalyse Trafikksikkerhet Det offentlige Støy og lokal forurensing Sammenstilling Andre konsekvenser Geologi og grunnforhold Konstruksjoner Deponier Anleggsperioden Flom Regional og lokal utvikling Risiko- og sårbarhetsanalyse Framdrift Anbefaling

184 1. Lovgrunnlag og formål Reguleringsplanlegginga av ny E39 fra Lønset til Hjelset organiseres med hjemmel i Plan- og bygningsloven. Statens vegvesen vil utføre det praktiske vegplanarbeidet og Molde kommune vil fremme planen i samsvar med Plan- og bygningslovens kap. VI. Forskrift om konsekvensutredninger av 26. juni 2009 krever at det skal utarbeides konsekvensutredning for planen. Planen kommer inn under forskriftens 2 Planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften. Krav om konsekvensutredning innebærer at det må utarbeides planprogram. Formålet med forskriften er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planen, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår planen skal gjennomføres 1.1 Formålet med planarbeidet Etter forskrift om konsekvensutredning av 26. juni 2009 skal det i samband med reguleringsplanen for Lønset-Hjelset utarbeides et planprogram. I samband med planarbeidet skal man utrede ulike vegløsninger der alternativsløsninger inngår. I dette arbeidet skal man sikre at hensynet til miljø og samfunn blir ivaretatt. Det skal settes av areal i kommunedelplanen for en vegkorridor som skal legge et grunnlag for en reguleringsplan. Planprogrammet skal tydeliggjøre følgende forhold: - Beskrive målene med planarbeidet, tydeliggjøre reguleringsplanprosessen og de medvirkningsmulighetene som man legger opp til undervegs i planarbeidet. - Beskrive organisering og framdrift. - Hva som skal planlegges og hvilket område som inngår i planområdet. - Redegjøre for rammer og premisser. - Det skal også gå fram hvordan man skal behandle relevante og realistiske alternativer, og hvordan disse er tenkt behandlet. 1.2 Prosjektets samfunnsmål og effektmål Utfordringer Vegen er uegnet som europaveg pga. smal veg med randbebyggelse uten gang- og sykkelveger som gir reduserte fartsgrenser. Dette medfører redusert framkommelighet, dårligere sikkerhet, og merforbruk av tid for gjennomgangstrafikken fra Møre og Romsdal til Trøndelag. Trafikken er så stor så at den medfører miljøulemper som f.eks. støy, og støv både for de som bor langs vegen, og for de som går og sykler. Forventet trafikkøkning vil føre til økte framkommelighetsproblemer, fare for trafikkulykker med personskader, og miljøulemper i årene som kommer. 3

185 1.2.2 Regionale og nasjonale målsetninger ved prosjektet Prosjektet skal inngå i den langsiktige utbedringa av E39, nord-sør, som binder sammen byene langs kysten. I tillegg skal reisetiden reduseres mellom Møre og Romsdal og Trøndelag. I dette tilfellet ved å bedre forbindelsen mellom (Ålesund) Molde og Trondheim. I tillegg vil dette vegprosjektet bedre forbindelsen mellom Kristiansund og Molde. Moment som teller inn er: - Bedre forutsigbarhet, redusert reisetid særlig for langdistansetransporter. - Redusere tallet på ulykker og ulykkeskostnadene totalt på trafikk på E39. - Bidra til null-visjonen. Sikre mot påkjørsler av myke trafikanter, barn/unge og voksne som ferdes langs E Lokale målsetninger ved prosjektet Her vektlegges følgende forhold: - Avklare arealbruken og avlaste dagens veg slik at den blir en lokalveg. - Redusere miljøulempene for naboer til E39. - Redusere tallet på påkjørsler av myke trafikanter som ferdes på strekninga Lønset- Hjelset. 2. Rammer og premiss for planarbeidet 2.1 Sentrale styringsdokumenter Planarbeidet er underlagt de premissene som er lagt i gjeldende Nasjonal Transportplan (NTP). Videre må kommunedelplanen utformes i tråd med følgende rikspolitiske retningslinjer: Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn- og unges interesser i planleggingen. Gjeldende nasjonale forskrifter innafor de forskjellige saksområda vil også styre planarbeidet. Dette innebærer blant annet at reguleringsplanen skal framstilles i henhold til framstilling av arealplaner i Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister av 26. juni 2009 (kart- og planforskriften). Konseptvalgutredninga (KVU) Ålesund Bergsøya omhandler også strekninga Lønset Hjelset. Konseptutredninga utreder hva slags måte man skal krysse Romsdalsfjorden på. På strekninga Lønset Hjelset nordøst for Molde langs Fannefjorden vurderes ikke ulike konseptuelle valg. Ny veg på denne strekninga blir utreda ved planlegging etter plan- og bygningslova. 2.2 Kommuneplanen for Molde Kommuneplanens arealdel for Molde kommune, K.sak. 77./09, vedtatt den i 2009 viser at størsteparten av arealet langs vegen består av LNF-område, sone der det ikke blir tillatt med ny eller vesentlig utvidelse av spredt bolig-, nærings- eller fritidsbebyggelse. Forbudet gjelder ikke stedbunden næring. 4

186 2.3 Andre kommunale plandokument Reguleringsplaner Innenfor planområdet finnes følgende reguleringsplaner: Reguleringsplan E39 Strande-Lønset, vedtatt Reguleringsplan for Øverhagen, Hjelset, vedtatt Reguleringsplan for området Hjelset, vedtatt Reguleringsplan Hjelset, fortau langs E39, vedtatt Omregulering Hjelset, vedtatt Mindre vesentlig reguleringsendring Vårbekkvegen, Hjelset, vedtatt Mindre vesentlig reguleringsendring Storteinge, Hjelset, vedtatt Mindre vesentlig reguleringsendring Hjelset småbåthavn, vedtatt Mindre reguleringsendring Frydenberg, vedtatt Mindre vesentlig endring Frydenberg, Hjelset, vedtatt Reguleringsplan Skjevika, vedtatt Detaljregulering gang/sykkelveg Skjevikåsen, vedtatt Vegnormal Reguleringsplanen skal utarbeides i samsvar med gjeldende vegnormal gitt i Forskrift om anlegg av offentlig veg etter vegloven 13. Europavegen som skal bygges som 2-felts veg H5-veg med en vegbredde på 12,5 meter med midtdeler. Horisontal og vertikal kurvatur skal utformes til gjeldende vegnormalstandard, jfr. Håndbok 017. For valg av tunnelklasse legges håndbok 021 Vegtunneler til grunn. 2.5 Universell utforming Reguleringsplanarbeidet skal ta hensyn til at den nye oppgraderte E 39 skal være universell utforma. Dette medfører at man under hele planprosessen vil arbeide for løsninger som ikke ekskluderer mennesker på grunn av fysisk handikap. 3. Omfang av planarbeidet 3.1 Tiltaksbeskrivelse Det skal inngå en detaljert beskrivelse av det planlagte tiltaket i konsekvensutredningen. Tiltaket tegnes opp med plan og profiltegninger i målestokk 1:1000 (plan) og 1:1000, 1:200 (profil). Normalprofil skal inngå i målestokk 1:200. Eventuell omlegging og tilpasning til det lokale vegnettet skisseres på tegning. 5

187 Planområde Planområdet strekker seg fra øst for krysset E39/fv. 62 og fram til Lønset vest for det gamle nedlagte fergeleiet over Fannefjorden. Fig. 1. Kart som viser planområdet Stipla linje viser plangrensa. Rødlinje viser ny veglinje som skal planlegges og konsekvensutredes. Veglinja er i samsvar med veglinja som vart fastsatt i hovedplanen i Fig. 2 Ortofoto over området fra Lønset til Hjelset. Hvit stiplet linje viser plangrensa. Rødlinje viser ny veglinje som er i samsvar med det som vart vedtatt i hovedplanen i Oversikt over aktuelle alternativer Det er ikke gjort utredningsarbeid med hensyn til forskjellige trasealternativer. Men en tar sikte på å få utreda om en kan få til løsninger innenfor den valgte hovedplanlinja fra 1993 med ei veglinje som går adskilt fra eksisterende E39 Ei veglinje mellom dagens veg og utmarka der en ser på muligheten av å omgjøre deler av dagens E39-areal til en lokalveg med en trafikkmengde som gjør at gang- og sykkeltrafikken på store deler av strekninga kan kombineres med lokaltrafikken. Omlegging ved Hjelset sentrum. To planfrie kryss som binder sammen eks. veg med den nye E39-parsellen i hver ende. Innenfor hovedløsningen skal man analysere/utrede hvordan eventuelle andre alternativer vil slå ut med hensyn til miljø og samfunn. Konsekvensutredninga og det videre planarbeidet vil være avgjørende for hvilke føringer som blir valgt. 6

188 For å kvalitetssikre trasevalget med hensyn til grunnforhold, trafikksikkerhet, vegføring sikring av nødvendige konstruksjoner, bygging og drift blir det oppretta ei intern prosjektgruppe. Molde kommune blir med i de møtene der det er naturlig ut fra tema som blir tatt opp. Linjeføringa er et eksempel på et slikt tema. 4. Organisering av planarbeidet 4.1 Planorganisering Tiltakshaver dvs. Statens vegvesen (SVV) vil selv gjennomføre det praktiske planarbeidet i nært samarbeid med Molde kommune. Likeledes vil planarbeidet også foregå i samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune, Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Innad i Statens vegvesen vil det bli opprettet ei prosjektgruppe med ulik fagkompetanse som blir ledet av en planprosjektleder. Samarbeidet med ulike regionale og kommunale fagetater vil foregå ved at det vil bli opprettet ei løst sammensatt samarbeidsgruppe. I samband med planarbeidet skal Molde kommune peke ut en kontaktperson som tiltakshaver og berørte parter kan kontakte ved behov. 5. Medvirkning 5.1 Opplegg for medvirkning Det skal legges opp til en prosess der hele befolkningen som berøres av planarbeidet, næringslivet og interesseorganisasjoner i Molde kommune skal gis mulighet til å medvirke i planarbeidet. Alle har rett til å komme med innspill. Ved planoppstart og ved offentlig ettersyn skal en i tillegg til kunngjøring og offentlig ettersyn av planprogram/kommunedelplan tilskrive alle berørte grunneiere. Kunngjøring om oppstart av planarbeidet skal settes inn i avisene Romsdals Budstikke i Molde. Det skal avholdes minst ett åpent møte der tiltakshaver (SVV) skal legge fram tegninger og illustrasjoner samt forklare planene med mulighet for berørte til å komme med innspill til planarbeidet. Møtene skal avholdes i egna lokaler i på Hjelset. Offentlige dokumenter fra planarbeidet vil fortløpende bli tilgjengelig på Molde kommune sine hjemmesider. 5.2 Eiendomsforhold forholdet til grunneierne I samband med planarbeidet skal det skaffes tilveie en grunneieroversikt der en får fram opplysninger om navn på eier og adresse av gårds- og bruksnummer. Denne oversikten skal brukes til kommunikasjon med grunneier i samband med planarbeidet. 7

189 6. Utredningsbehov 6.1 Krav til utredningene Statens vegvesens Håndbok 140 for konsekvensutredninger skal benyttes. Utredningene skal belyse de virkningene vegutbygginga kan få for arealdisponering, natur, miljø og samfunn. Man skal også søke å kartlegge konsekvensene utbygginga kan medføre og om nødvendig finne metoder for avbøtende tiltak. Konsekvenser deles inn i prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. Ulike tema vil illustreres med skisser, bilder, fotomontasje, 3D-illustrasjoner der det er hensiktsmessig. Konsekvensene av tiltaket ses ut fra 0-alternativet dvs. ut fra dagens situasjon Metodikk for prissatte konsekvenser For beregning av prissatte konsekvenser skal siste godkjente versjon av EFFEKT benyttes (Versjon 6.3). Alternativenes netto nytte og nettonytte/ kostnadsforhold beregnes. Det beregnes prissatte konsekvenser for alternativer som vil gi ulike endringer i netto nytte og som vil ha ulikt netto nytte/kostnadsforhold. Effektberegningene baseres på trafikkberegninger av alternativene. Fremskriving av trafikk i beregningsperioden gjøres med fylkesprognoser Metodikk for ikke-prissatte konsekvenser De ikke-prissatte temaene utredes i henhold til håndboka med verdivurderinger, verdikart, omfangsvurdering og konsekvensvurdering som angis på en nidelt skala. Konsekvensutredningen skal inneholde en vurdering av behovet for, og eventuelt forslag til, undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkninger av tiltaket samt redegjøre for avbøtende tiltak. 6.2 Ikke-prissatte konsekvenser Landskapsvirkninger Dette handler om estetiske verdier i landskapet og menneskers visuelle opplevelse (bilde) av omgivelsene, og hvordan de visuelle aspektene endres som følge av et vegtiltak. Temaet tar for seg både hvordan tiltaker er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen (reiseopplevelse). Arbeidet blir utført med hjelp av kartmateriale, flyfoto og bilder, samt tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Verdivurderingene av landskapet beskrives ut fra helheten, om landskapet er vanlig i regionen og viktige strukturerende elementer som er viktige for landskapets karakter. Omfanget beskriver hvor store endringer tiltaket antas å medføre for landskapsbildet. Konsekvens for landskapet vil være de fordeler og ulemper tiltaket vil medføre i forhold til referansesituasjonen ut fra å sammenholde verdi og omfangsvurderingene. 8

190 Utredningen skal beskrive, illustrere og kartfeste landskapstyper, fysiske strukturer, verdier og sårbarhet for ytterligere veginngrep. Mulige avbøtende tiltak skal beskrives Nærmiljø og friluftsliv Analysen av friluftsliv skal belyse tiltakets virkninger for beboerne i og brukerne av berørte områder. Helse, trivsel, sosialt liv og mulighet for fysisk aktivitet er viktige aspekter for det å utøve friluftslivsaktiviteter. Av den grunn er nærmiljøet en viktig arena for friluftsliv og fysisk aktivitet. Temaet avgrenses til de fysiske omgivelsene, altså hvordan endringene svekker eller bedrer de fysiske forholdene for friluftsliv. Relevante forhold knyttet til nærmiljøet og friluftsliv skal dokumenteres ut fra foreliggende bakgrunnsinformasjon fra offentlige etater, lag, foreninger og ressurspersoner. Spesielle friluftskvaliteter skal kartlegges og beskrives. Områdenes betydning for helse, trivsel, sosialt liv og mulighet for fysisk aktivitet for de som bor i eller er brukere av et område, behandles også under dette temaet. Forslag og vurdering av avbøtende tiltak skal beskrives Naturmiljø Tiltakets konsekvenser for natur- og kulturlandskapet skal kartlegges. I samarbeid med Miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen skal det skaffes tilveie en oversikt over sårbare områder som påvirkes av eller grenser til tiltaket. Viktige og verdifulle områder som kommer i kontakt med tiltaket skal kartfestes. Kartleggingen skal dersom det er nødvendig gjennomføres basert på metodikk godkjent av Direktoratet for naturforvaltning (DN). Forhold som skal kartlegges innenfor naturmiljø er: Biologisk mangfold Naturtype Geologiske elementer Landskapsøkologi I konsekvensutredninga skal det framgå hvordan prinsippa i naturmangfoldloven er tatt hensyn til og vektlagt i arbeidet med reguleringsplanen Kulturminner/kulturmiljø Automatisk freda kulturminner Kjente fornminner skal beskrives og kartfestes, og det skal vises hvor en kan forvente å finne ikke-kjente automatisk fredete kulturminner. Tiltakets konsekvenser og mulige avbøtende tiltak skal beskrives. Områder med potensial for funn og antatt behov for ytterligere undersøkelser på reguleringsplannivå avgrenses på kart. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med tiltaket (planlegging, framdrift og økonomi) skal vurderes. Arbeidet skal gjøres i samarbeid med kulturavdelinga hos fylkeskommunen. Kulturminnelovens 9 (undersøkelsesplikt med mer,) forutsettes oppfylt i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan. Automatisk freda kulturminner skal i utredninga ses i sammenheng med det landskapet/kulturmiljøet de ligger i. Kulturminner nyere tid Det må skaffes til veie en oversikt over hvilke bygninger som blir berørt av tiltaket (SEFRAK-BYGG). Verdisetting gjøres etter følgende verdiskala: liten, middels og stor verdi. Det må også redegjøres for kulturminnets eventuelle vernestatus. 9

191 Tiltakets konsekvenser og mulige avbøtende tiltak skal beskrives. Dette arbeidet skal gjøres i samarbeid med kulturavdelinga hos fylkeskommunen. Nyere tids kulturminner skal i utredninga ses i sammenheng med det landskapet/kulturmiljøet de ligger i. Kulturlandskap Kulturlandskapets historiske verdi skal omtales. Dette er landskap som er preget av menneskelig bruk og virksomhet Naturressurser Her beregnes eventuelle driftsmessige ulemper /næringsinteresser knyttet til jakt og fiske, tap av biologisk mangfold og viktige viltområder. I tillegg skal man her omtale eventuelle andre naturressurser som kan finnes innenfor området. Disse områdene skal kartfestes: Drikkevannskilder Vannforsyning Viltområder Landbruk Dyrka mark Analysen av landbruk skal belyse tiltakets virkning for dyrka jord. Temaet avgrenses til de fysiske omgivelsene, altså hvordan endringene svekker eller bedrer de fysiske forholdene for landbruket. Det kan bli aktuelt å dele opp utredningene i hensiktsmessige delstrekninger. Relevante forhold knyttet til landbruket skal dokumenters ut fra foreliggende bakgrunnsinformasjon fra offentlige etater, kontakt med landbruksnæringen samt samtaler med berørte næringsdrivere. Tap av dyrka areal/kompensert areal skal beregnes. Det skal gå fram hva slags verdi utbyggingsarealet har for landbrukseiendommen som blir omfatta av tiltaket. Verknader for den som driv jorda skal også gå fram av utredninga. Verknader for adkomstveg til dyrka mark/beiteareal skal utredes. Driftsmessige ulemper for jordbruket utredes knyttet lokal transport, tilgang til dyrka mark og driving av husdyr. Skog Analysen av landbruk skal belyse tiltakets virkninger for produktivt skogsareal. Temaet avgrenses til de fysiske omgivelsene, altså hvordan endringene svekker eller bedrer de fysiske forholdene for landbruket. Det kan bli aktuelt å dele opp utredningene i hensiktsmessige delstrekninger. Relevante forhold knyttet til landbruket skal dokumenteres ut fra foreliggende bakgrunnsinformasjon fra offentlige etater, kontakt med landbruksnæringen samt samtaler med berørte næringsdrivere. Tap av produktivt skogsareal skal beregnes. Verknader for adkomstveg til produktive skogsområder skal utredes. I tillegg skal det utredes med henblikk på å få dannet et nytt system som skal fungere med den type europaveg som nå planlegges. 10

192 6.3 Prissatte konsekvenser Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten skal beregnes i form av netto nytte/kostnadsforholdet. Det skal i alle eventuelle alternativer beregnes prissatte konsekvenser for alle aktører Trafikkanalyse Det skal utføres trafikkanalyse som viser dagens situasjon, alternativ 0 og endring i trafikktall som følge av tiltaket. Trafikkanalysen utføres på RTM modell for region midt Trafikksikkerhet Det vil være en utfordring å gjennomføre utbygging samtidig som trafikken på vegen skal gå trygt. Det vil derfor være nødvendig at man har en plan for hvordan en kan avvikle trafikken under anleggsvirksomheten. Dersom det viser seg at man har problemer med å avvikle gjennomgangstrafikken på en forsvarlig måte skal det settes i gang restriksjoner som gjør at man sikrer planlagt framdrift av anlegget. Lokal tilgjengelighet for de som bor langs vegstrekningen som blir gjenstand for nybygging skal vurderes. Avbøtende tiltak skal identifiseres. Framtidig avkjørselsstruktur fra begge sider av eksisterende E39 vil bli vurdert opp mot trafikksikkerhet Det offentlige Budsjettvirkning for det offentlige synliggjøres gjennom beregning av investeringskostnader og drifts- og vedlikeholdskostnader. Kostnadsoverslag for investeringskostnadene skal utarbeides ved hjelp av ANSLAG metoden innenfor en usikkerhet på +/- 10%. Kostnadsoverslaget skal også omfatte nødvendige tiltak på dagens veg og annet berørt vegnett Støy og lokal forurensning Etter Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (for tiden T-1442) bør støykart med antall bosatte utsatt for ulike støynivåer med gul og rød sone for alle lokaliseringer utarbeides. I beslutningsgrunnlaget skal det også inngå avbøtende tiltak. Støysonekart kan legges inn på reguleringsplankartet som hensynssone (støysone) etter pbl tredjeledd bokstav a. 6.4 Sammenstilling Prissatte og ikke-prissatte tema skal sammenstilles i henhold til metodikk i Håndbok Andre konsekvenser Geologi og grunnforhold Grunnforholda skal kartlegges. Dette for å få så sikre data som muliggjør bygging av veg etter den veglinja som velges i kommunedelplanen. 11

193 6.5.2 Konstruksjoner I forbindelse med bruer, kulverter, og eventuelle tunnelpåhugg skal det ved behov lages forprosjekt som viser konstruksjonene. Disse skal holdes på et nivå som viser mulighet for gjennomføring/løsbarhet og grunnlag for kostnadsoverslag Deponier Mulige deponiområder inngår som en del av utredningen og analysen dersom det fra kommunens side er mulig å finne slike områder allerede på dette plannivået. Utredninga må ta sikte på å kartlegge alternativ bruk av masse som ikke nyttiggjøres til vegformålet Anleggsperioden Det skal gjøres en vurdering av anleggsperioden med tanke på trafikale konsekvenser og ulemper som anleggsperioden kan påføre lokalsamfunnet. I tillegg skal det for hvert av de ikke-prissatte temaene beskrives konsekvenser og ulemper i anleggsfasen Flom- og skredfare I forbindelse med kryssing av Mjelveelva, Hagaelva, Gujordselva og Roaldsetelva skal det utredes om, og evt. hvordan det nye prosjektet påvirker elvene. Noen mindre områder langs ny vegstrekning er ut fra aktsomhetskartene markert med potensiale til å danne skred. Disse og eventuelt andre potensielt skredfarlige områder vil bli vurdert i forbindelse med reguleringsplanarbeidet Regional og lokal utvikling Ved vurdering av lokal og regional utvikling skal det synliggjøres hvordan tilgjengelighetsforbedringer og endrede forutsetninger for å utnytte arealer kan gi nye muligheter eller begrensninger for befolkning og næringsliv. Konsekvenser for lokal utvikling som ikke fanges opp av den samfunnsøkonomiske analysen er beskrevet under lokale forhold. Drøftingen vil ikke kunne gi eksakte svar, og målet er å synliggjøre nye muligheter og hva som kan bli sannsynlig utvikling som følge av tiltaket. Påvirkning på eksisterende virksomheter skal kartlegges. 6.6 Risiko- og sårbarhetsanalyse Det skal utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) med utgangspunkt i foreliggende opplysninger om anleggs- og driftsfasen. Vesentlige forskjeller mellom alternativ vil bli framhevet. Det vil også bli vurdert aktuelle tiltak for å ivareta samfunnssikkerheten. Aktuelle risikofaktorer i omgivelsene er først og fremst knyttet til ras, erosjon knyttet til mye nedbør og anleggsvirksomhet i eller nærheten til bekker og elver og uønska hendelser under håndtering av olje, drivstoff og sprengstoff. Dette medfører at utstyr, rutiner for krisehåndtering vil bli beskrevet som en del av anleggets HMS-plan. I ROS-analysen skal uønska hendelser identifiseres, karakteriseres med hensyn til sannsynlighet for, og konsekvensen av hendelsen. Aktuelle forebyggende tiltak med hensyn til (tekniske) krav til gjennomføring utforming for å forebygge og håndtere uønska hendelser skal beskrives. 12

194 7. Framdrift Aktivitet Tidsramme (mnd./år) Kunngjøring om oppstart August 2012 Høring og offentlig ettersyn av planprogram August/september 2012 Folkemøte i forbindelse med oppstart September 2012 Molde kommune fastsetter planprogram November 2012 Utarbeidelse av reguleringsplan med KU Perioden november 2012 september 2013 Offentlig ettersyn av reguleringsplan og Oktober/november 2013 desember 2013 konsekvensutredning (KU) Folkemøte i forbindelse med off. ettersyn Oktober november 2013 Merknadsbehandling og eventuell justering Januar 2014 februar 2014 av plan og (KU) Saksforberedelse i Molde kommune Mars 2014 Planvedtak i Molde kommune Mai 2014 Det tas forbehold om endringer i framdriftsplanen blant annet på grunn av uforutsette ting. Andre gangs offentlig ettersyn som følge av vesentlige endringer som berørte parter skal ta stilling til vil skyve planvedtaket ut i tid. 8. Anbefaling Statens vegvesen som tiltakshaver skal med grunnlag i de utredninger som skal gjennomføres gi en begrunnet anbefaling av alternativ for ny E39 mellom Lønset og Hjelset. Anbefalingen legges til grunn for utarbeidelse av reguleringsplanen. 13

195 Saksframlegg Styringsdokument rapportering 1. tertial Saksnr Utvalsnamn Møtedato Sak 2013/29 Styret for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Anne Strand Alfredsen Larsen Arkivreferanse: 2011/527 Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Møre og Romsdal HF tek status pr. 1. tertial for oppfølging av styringskrav i 2013 gitt av eigar gjennom styringsdokument og føretaksprotokoll til vitande. 2. Styret for Helse Møre og Romsdal HF tek administrerande direktør sine vurderingar av måloppnåing til vitande, og ber om at ein held fram arbeidet med å følgje opp område med utilfredsstillande måloppnåing gjennom korrigerande tiltak slik at måla vert nådde og oppgåvene løyste. Ålesund, 24. mai 2013 Astrid J. Eidsvik adm. direktør Vedlegg: Samanstilling av matrise for rapportering på styringsdokument og føretaksprotokoll pr. 1. tertial 2013.

196 2 Saksutgreiing: Ein viser til styremøte , der det i styresak 15/2013 Orienteringssaker Vedlegg 05 vart orientert om arbeidet kring styringsdokument og føretaksprotokoll 2013 frå administrerande direktør. Ein har i år hatt ei litt anna tilnærming til arbeidet kring oppfølging og rapportering på eigar sine styringskrav gjennom styringsdokument og føretaksprotokoll ut mot klinikkar og stabsavdelingar. Det er i perioden 5. mars april avvikla elleve møter med klinikkar og stab der ein har orientert om innhaldet i styrande dokument både av overordna og meir klinikkspesifikk karakter. Ein har hatt ein gjennomgang på metode for rapportering for å freiste å få til ein felles konsensus på korleis dette skal gjerast i føretaket. Møta har vore verdifulle, og ein har fått mange gode innspel og tilbakemeldingar frå dei ulike klinikkane og staben på korleis ein kan gjere dette arbeidet på ein god og forbetra måte. Tilbakemeldingane går både på aktualitet i innhaldet i styrande dokument og metodikk for rapportering. Ein vil freiste å rapportere dette tilbake til Helse Midt-Norge som tema til diskusjon og forslag til forbetring. Fokusområda Helse Midt-Norge vil følgje særskilt for 2013 er Ingen pasientar skal oppleve fristbrót og ventetida skal ned Reduksjon i avvik på reglane om arbeidstid. Desentralisere spesialisthelsetenestetilbodet for innbyggjarane Riktig bruk av IKT Varig kostnadsreduksjon på drift Elles har Styringsdokumentet 16 ulike satsingsområde for 2013 med ulike målsetjingar av ulik kategori. Tilgjenge og brukarorientering Kvalitetsforbetring Pasientsikkerheit System for innføring av nye metodar og teknologi Samhandlingsreforma Kreftbehandling Behandling av hjerneslag Tverrfagleg spesialisert behandling for rusmiddelavhengige og anna avhengigheitsbehandling Psykisk helsevern Habilitering og rehabilitering Behandling av CFS/ME Fødselsomsorg Born som har vore usette for seksuelle overgrep og anna mishandling Kjeveleddsdysfunksjon Livsstilsrelaterte tilstandar Helseberedskap

197 3 I tillegg til desse punkta finn ein også målsetjingar kring utdanning av helsepersonell, forsking og utvikling og innovasjon, for å nemne nokre. Styringsdokument og føretaksprotokoll for 2013 er operasjonalisert i over 150 rapporteringselement i matrisa på verksemdsportalen. Dette er oppgåver av ulik karakter, nokre overordna og nokre meir konkrete gjerne tilordna med reint kvantitative styringsparametrar. Mellom desse parametrane finn ein også dei nasjonale kvalitetsindikatorane. I vedlegget finn ein ei samanstilling av eigar sine styringskrav slik dei er framstilte i matrisa for rapportering. Kravet frå Helse Midt-Norge er at ved rapportering for 1. tertial skal tiltak knytte til oppgåvene vere registrerte i matrisa. I vidare arbeid må ein vise særskild merksemd mot dei krava som er farga med raudt, her treng ein setje inn korrigerande tiltak for å nå målet. Dei gule punkta er sette i gong, men ein treng kanskje litt meir tid før ein er i mål. Dei grøne punkta er styringskrav vi har under kontroll. Pr. no har vi 17 raude, 61 gule og 68 grøne punkt. Aktivitet og økonomi Ein viser til økonomiavdelinga sin rapport. I det følgjande freistar ein å seie noko om kvar vi er på noverande tidspunkt med tanke på dei særskilde fokusområda. Ventetider og fristbrót Gjennomsnittleg ventetid for avvikla pasientar var for utgangen av mars månad 70 dagar, og vi har sett ein jamn reduksjon sidan september Utfordringa ligg i ei forventa auke i ventetid som slår inn etter sommarferien, og vanlegvis når ein topp i september/oktober. HMR har hatt ein jamn reduksjon i talet på fristbrót ved nær alle einingar i helseføretaket Meir enn halvparten av alle fristbróta som er registrerte skriv seg frå ein særskild poliklinikk som manglar legespesialist. Leiinga jobbar aktivt med tiltak som kveldspoliklinikk, innleige av legevikar og kontakt opp mot andre for få ned talet på fristbrót. Arbeidstid Helse Møre og Romsdal skal i følgje styringskrava halde fram med det positive arbeidet som er sett i gong kring reduksjon av avvik frå arbeidstidsbestemmingane, og ein vidarefører det arbeidet som er starta opp. Målkravet er også ein del av leiaravtalen med klinikksjefane. Desentralisering av spesialisthelsetenestetilbodet Arbeidet med planane for desentralisering av spesialisthelsetenesta i dialog med kommunane er ikkje starta opp. Ein er på veg til å tilsetje praksiskonsulentar og vil i samarbeid med desse starte denne dialogen. Arbeidet saman med kommunane kring etablering av døgntilbod ø-hjelp er godt i gong. Når det gjeld samlokalisering av desentraliserte spesialisthelsetenester og kommunalt tilbod, er dette arbeidet under planlegging. Pr. i dag er det etablert eit distriktsmedisinsk senter i Sunndal med tilbod innan ortopedi, røntgendiagnostikk, hørselsentral og psykiatri. Innan psykiatrien er det starta ein strategiprosess der ein mellom anna har eit sentralt mål om å utvide tilboda på dei ulike distrikt-psykiatriske senter (DPS) og samstundes spisse sjukehusfunksjonane. Eit ambulant team er allereie flytta organisatorisk frå sjukehusseksjonane til DPS. For tverrfagleg spesialisert behandling er det ei målsetjing at DPS skal vere nøkkelstruktur for vidare utvikling av spesialisthelsetenesta. Ein vurderer det dit hen at det pr. i dag ikkje finnast eit godt nok behandlingstilbod til alle i denne pasientkategorien, men at det er gode føresetnader for

198 4 å fange opp dobbeltdiagnosar innan kombinasjonen rus og psykiatri. På søre Sunnmøre har ein tilgang til utvida psykiatriske tenester gjennom døgnseksjon og ambulantseksjon. Innan fagfeltet rehabilitering skal ein gjennom eit regionalt prosjekt avklare behova helseføretak og kommunar har for rehabilitering og korleis samarbeidet mellom private og sjukehus/kommunar kring pasientforløp skal gjerast. Prosjektarbeidet er så vidt i gong, og HMR er representert både i prosjekt- og referansegruppe. For born og unge er dette på plass, ein har kompetansen ein treng og ansvaret for rehabilitering overførast til helseføretaket når pasienten vert tatt over. Riktig bruk av IKT Helse Møre og Romsdal tel del i dei ulike gruppene der IKT-strategien vert utforma, leiinga er i tillegg aktivt med i arbeidet kring utvikling av metodikk og IKT-verkty for heilskapleg styring av verksemd og risiko i føretaksgruppa. Det er eit krav om at helseføretaket skal stille eigne ressursar til rådvelde i denne prosessen, og det vil kunne gjennomførast dersom ein får informasjon kring omfanget av desse ressursane inn mot budsjettarbeidet. Helseføretaket har elles ein god tradisjon for å bidra innan arbeid knytt til vidareutvikling av eigen kompetanse og kapasitet for å ta del i spesifisering og testing av ulike systemutviklingsprosjekt, i tillegg til å ta aktivt del i innføringsfasen av slike. I prosessen kring IKT-systemutvikling og prioritering, er føretaket bede om å leggje til rette for gode interne prioriteringsprosessar med naudsynt forankring i eigen organisasjon for å vidare kunne gi tydelege innspel til regional prioriteringsgruppe på området. Dersom dette målkravet skal kunne oppfyllast, er det viktig at arbeidet vert godt styrt frå Helse Midt-Norge, slik at ein får naudsynt tid til endring internt i eit stort og geografisk spreidd føretak. Når det gjeld tilrettelegging for ei samla prioritering innan mindre IKT-oppgåver som tingast frå HEMIT for å sikre at ein held seg innanfor økonomiske og ressursmessige rammer og ser samanhengen i prioriteringa med regionale prosjekt og hovudmålsetjingar på området, er føretaket også med i dette arbeidet. På same måte forventar Helse Møre og Romsdal at HEMIT prioriterer oppgåver som skal sikre at eksisterande datasystem fungerer godt over gamle føretaksgrenser, slik at føretaket kan fungere innan IKT-området på alle punkt også etter fusjonen. Varig kostnadsreduksjon på drift Det er behov for monalege omstillingar for å frigjere kapital frå drift til investeringar, utvikle meir robuste fagmiljø og utvikle kapasitet i retning frå døgnbehandling til dag- og poliklinisk behandling. Det er naudsynt å redusere kapital som går til drift for å vedlikehalde og utvikle bygg og anlegg, men også for å ta i bruk ny medisinsk teknologi og gjere seg nytte av dei mogelegheitene IKT gir. Ein står overfor store investeringar, og det er naudsynt at ein opparbeider eigenkapital før investeringane vert sette i verk. Investeringsmidlar må frigjerast gjennom ein varig kostnadsreduksjon på drift. Helse Møre og Romsdal har gjort omfattande endringar for å leggje om drifta frå inneliggjande aktivitet til dagbehandling/poliklinisk behandling. Det er også gjort endringar innan akuttberedskapen for kirurgi/ortopedi i fylket, og det er etablert desentraliserte poliklinikkar. Ein har gjort endringar innan rehabiliteringsfeltet ved å omorganisere og flytte tilbod, og samstundes satse på auka grad av dag-/poliklinisk behandling også her. I det vidare arbeidet med utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal ynskjer ein å greie ut høva kring funksjonsfordeling i føretaket, og finne løysingar som tek omsyn både til faglege og økonomiske aspekt med basis i behovet for omstillingar for vidare drift.

199 5 Oppsummering Det er verdt å nemne at føretaket er ein stor organisasjon og framleis relativt ungt, noko som gjer at det er krevjande å skulle sameine dei ulike einingane for ei felles rapportering. Dette er ein prosess ein har kontinuerleg fokus på, men det vil ta tid. Likevel er Helse Møre og Romsdal godt i gong med arbeidet kring å svare for styringskrava sette av eigar. Vi er på rett veg innan mange område, og fleire av styringsmåla vil truleg kunne kategoriserast som grøne og oppnådde mot slutten av året. Nokre positive resultat etter 1. tertial: Aktivitetskravet innan somatikk er oppfylt Dei refunderte polikliniske inntektene innan somatikk er i samsvar med budsjett Gode rutinar for pasientforløp Gode resultat innan fødselsomsorg med den lågaste delen dødfødde av alle fylka i landet Vi rapporterer ventelister til nettsida Fritt sykehusvalg innan gitt frist Ein er godt i gong med dei ulike områda innanfor pasientsikkerheit mtp. gjennomførte journalundersøkingar, opplæring i bruk av pasientadministrative system, system for synleggjering og læring kring uheldige hendingar, samstemming av legemiddellister mm. Føretaket har gjort eit omfattande arbeid kring oppfølging av Strategi 2020, og vil vidareføre dette gjennom arbeidet med utviklingsplan Nokre utfordringar etter 1. tertial: Prognosen ligg 60 millionar koner lågare resultatkravet for 2013 Tverrfagleg spesialisert behandling: ein manglar tilbod om brukarstyrte plassar og ser behov for ein gjennomgang av samla kapasitet. Dette er elles ein diskusjon som vil kome opp ved fusjonering av rusføretaket inn i dei andre helseføretaka Planar for desentralisering av spesialisthelsetenesta i samarbeid med kommunane. Her er ein i ferd med å tilsetje praksiskonsulentar og vil i samarbeid med desse starte ein dialog med kommunane Overordna målsetjingar for psykiatrien: ein er i gong med ein omfattande strategiprosess som er ein del av utviklingsplanen og som ein håper er på plass til hausten

200 Nr. Tittel Oppgåve Er kravet oppfyld? 1 Styringsdokument 2013 Styringsdokument 2013 JA Føretaksprotokoll av februar 2013 Undervegsrapportering Styringsdokument og føretaksprotokoll(ar) vert etter mal frå HMN operasjonaliserte inn i matrisa på verksemdsportalen og rapporterte på. Skildring av tiltak og vurdering av måloppnåing vert gjort hovudsakleg ved 1. og 2. tertial, der ein ved 1. tertial skal knyte tiltak til oppgåvene og registrere/vurdere desse i matrisa, medan ein for 2. tertial skal vurdere og rapportere på om tiltaka fører til måloppnåing eller om ein må gjere korrigerande tiltak. Komplett rapportering på styringskrava gitt i styrande dokument skal ferdigstillast gjennom matrise og Årleg melding i januar Strategi 2020 Helseføretaket skal etter 2. tertial rapportere på korleis dei arbeidar med å operasjonalisere dei ulike strategiske omgrepa. Strategi Fokus 2013 Fristbrót og ventetidreduksjon i avvik kring reglane om arbeidstiddesentralisering av spesialisthelsetenesteneriktig bruk av IKTVarig Igangsett Igangsett Helse Møre og Romsdal gjorde allereie hausten/vinteren 2011/2012 eit omfattande arbeidet for å følgje opp Strategi Arbeidsgrupper såg på desse områda: rehabilitering, psykisk helsevern, barn og unge, ØNH, auge, vaktberedskapen innan kirurgi/ortopedi og administrative funksjonar. Helse Midt-Norge har motteke styresakene og arbeidet som er gjort så langt. Det vidare arbeidet med oppfølging av Strategi 2020 vil vere gjennom prosessane som no blir førte gjennom utviklingsplanarbeidet. Fokusområda er igongsett. M.a. er det i leiaravtalene for klinikksjefane eit høgt fokus på at desse måla skal nåast. Gjennom møter med klinikkane er dette tema ein er innom for oppfølging kvar månad. kostnadsreduksjon på drift 3.1 Aktivitet- somatikk Mål: Budsjettert aktivitet er i tråd med bestillinga. NEI Helse Møre og Romsdal fekk eit høgare krav til aktivitet målt i DRG-poeng i 2013 enn det klinikkane har budsjettert med av aktivitet innanfor tildelte rammer. I forståing med Helse Midt-Norge har vi derfor budsjettert med vel DRG-poeng på fellesavdeling, men ein tilsvarande motpost på kostnadssida. Aktiviteten i klinikkane er i samsvar med budsjett pr. 1. tertial Aktivitet- somatikk Talet på produserte DRG-poeng (ikkje vekst frå fjoråret). JA Kravet er oppfylt pr 1. tertial. Produksjonsperspektiv: Aktivitet- somatikk Refunderte polikliniske inntekter. JA I samsvar med budsjett pr 1. tertial. 3.2 A Aktivitet - psykisk Mål: Aktivitetsnivået skal auke minst 3%, og aktiviteten skal NEI Manglar tal helsevern born og unge primært knyttast til poliklinikk. 3.2 B Aktivitet- psykisk helsevern vaksne Mål: Aktivitetsnivået skal auke minst 3%, og aktiviteten skal primært knyttast til poliklinikk. NEI Pr 1.tertial er økningen i polikliniske V-konsultasjoner 1,8 % over budsjettert aktivitet A Aktivitet- psykisk Refunderte polikliniske inntekter NEI Manglar tal helsevern born og unge B Aktivitet- psykisk helsevern vaksne Refunderte polikliniske inntekter NEI Pr 1. tertial ligger vi bk forventet nivå på refunderte polikliniske inntekter / åpningstidsrefusjoner. Dette skyldes i hovedsak mange vakanser på poliklinikkene Aktivitet- psykisk Talet på PH-aktivitetar. Forventa nivå: NEI helsevern 3.3 Aktivitet- raskare tilbake Øyremerka tilskót til "Raskare tilbake" skal kome i tillegg til, JA Raskere tilbake i Helse Møre ogromsdal har 5 ulike tilbud. Raskere tilbake til abeid ved Aure rehabiliteringssenter. Døgnopphold for personer med og ikkje i staden for, dei kostnadene som vert finansierte gjennom basisløyvinga. muskel/skjelett og sammensatte lidelser.tverrfaglig ryggpoliklinikk og kurssenter. Poliklinisk tilbud Molde sjukehus.vi har 2 tilbud ved Fysikalsk medisin og rehabilitering Ålesund sjukehus. Tverrfaglig ryggpoliklinikk og tverrfaglig skulderpoliklinikk.smertepoliklinikk ved Ålesund sjukehus anestesiavdelingen.poliklinisk utredning ved Nevrologisk poliklinikk Molde sjukehus. Alle våre tilbud er utenom ordinær drift og er et tilbud i tilegg til de ordinære oppgaver som Helse Møre og Romsdal utfører. 4.1 Tilgjenge og brukarorientering OVERORDNA: Tenestetilbodet skal vere prega av høg kvalitet, tilgjenge, inkludering og medbestemming JA Budsjettet for 2013 er kr Ut mars 2013 er det brukt Vi har i tilegg fått 1 mill til psykisk helsetilbud, noe som er under planlegging. Kvalitetsdimensjonen i tenestetilbodet får nå auka merksemd gjennom diverse tiltak som involvering av styret i spørsmål som har med kvaliteten på pasienttilbodet, synleggjering på internett av feil/avvik og korrigerande tiltak. Deltaking i pasientsikkerheitskampanjen er høgt prioritert. Vi arbeider med å ta inn i forbetringsarbeidt og systmetisere bruken av alle typer tilbakemeldingar, både avviksmeldingar frå eigen organisasjoin, kommunehelsetenestene og frå pasientar og pårørande, direkte og indirekte. HMR har eit aktivt brukarutval og AD prioriterer møta i dette utvalet. Brukarrepresentantar er med i dei sentrale utvala for kvalitet- og pasientsikkerheit og FoU Tilgjenge og brukarorientering Gjennomsnittleg ventetid for avvikla pasientar skal vere < 65 dagar. Ventelistestatistikk finnasther. NEI Gjennomsnittleg ventetid for avvikla pasientar er 70 dagar ved utgangen av mars mnd. Vi har sett ein jamn reduksjon i vetetid sidan september Utfordringa ligg i ein venta auke i ventetid etter avvikling av sommarferien. Vi ser kvart år ei kraftig auke i ventetid i september/oktober som gradvis går ned fram mot neste sommar Tilgjenge og brukarorientering Tilgjenge og brukarorientering Tilgjenge og brukarorientering Prosentdel ventetider på nettsida"fritt sykehusvalg" som er oppdaterte siste fire veker. Mål: 100% Prosentdel fristbrót for rettigheitspasientar (andel av avvikla rettgiheitspasientar mot totalt avvikla). Mål: 0%. Ventelistestatistikk finnasther. Resultat frå brukarerfaringar for inneliggjande pasientar i NEI somatiske sjukehus skal vere offentleggjorde på nettsidene våre og aktivt følgde opp (PasOpp-rapport forventa nov. 2013). JA I perioden januar - mars 2013 har prosentdel ventetider på nettsida "Fritt sykehusvalg" som er oppdaterte siste fire veker variert mellom 99,5 til 100% oppdatering frå HMR NEI HMR har hatt ein jamn reduksjon i talet på fristbrot ved nær samtlege einingar i helseforetaket sett bort i frå ved lunge poliklinikk i Ålesund, kor mangel på legespesialist har gitt mange fristbrot. Meir enn halvparten av alle fristbrot registrert ved HMR skriv seg frå denne poliklinikken. Leiinga jobbar aktivt med tiltak som kveldspoliklinikk, innleige av legevikar og kontakt opp mot andre lungeeiningar for å ned talet på fristbrot, men framleis blir det registrert mange fristbrot her. Rapporten forventa til hausten.

201 4.1.5 Tilgjenge og brukarorientering Tilgjenge og brukarorientering Tilgjenge og brukarorientering 4.10 A Habilitering- Born og unge 4.10 A Habilitering- Vaksne, psykiatri Brukarerfaringar svangerskap/føde/barsel (rapport forventa Igangsett levert mai 2013) Utarbeide behandlingsplan som skal dokumenterast i JA journal for pasientar som skal gjennom omfattande utgreiing og behandling. Planen skal innehalde pasientforløp med tentative tidspunkt. Tiltak iregional handlingsplan for opplæring av pasientar og JA pårørande skal følgast opp. OVERORDNA: NEI Tilbod til alle grupper skal vere tilstrekkjelege og relevante, ein skal sikre naudsynt kompetanse, inklusive legetenester, tilboda skal vere heilskaplege og koordinerte for kvar einkskild pasient, det er etablert godt samarbeid og rettleiing mellom spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta OVERORDNA: Tilbod til alle grupper skal vere tilstrekkjelege og relevante, ein skal sikre naudsynt kompetanse, inklusive legetenester, tilboda skal vere heilskaplege og koordinerte for kvar einkskild pasient, det er etablert godt samarbeid og rettleiing mellom spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta 4.10 B Rehabilitering- Vaksne OVERORDNA: Tilbod til alle grupper skal vere tilstrekkjelege og relevante, ein skal sikre naudsynt kompetanse, inklusive legetenester, tilboda skal vere heilskaplege og koordinerte for kvar einkskild pasient, det er etablert godt samarbeid og rettleiing mellom spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta 4.10 B Rehabilitering- Born og unge OVERORDNA: Tilbod til alle grupper skal vere tilstrekkjelege og relevante, ein skal sikre naudsynt kompetanse, inklusive legetenester, tilboda skal vere heilskaplege og koordinerte for kvar einkskild pasient, det er etablert godt samarbeid og rettleiing mellom spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta B Rehabilitering- Vaksne HMR skal leggje Helsedirektoratet sin rapportis-1947 til grunn for vidare arbeid på rehabiliteringsfeltet B Rehabilitering- Born og HMR skal leggje Helsedirektoratet sin rapportis-1947 til unge grunn for vidare arbeid på rehabiliteringsfeltet B Rehabilitering- Vaksne HMR skal bidra til at tilrådingar og vedtak som fattast gjennom det regionale prosjektet for avklaring av kva behov helseføretak og kommunar har for rehabilitering, og samarbeidet mellom private rehabiliteringsinstistusjonar og HF/kommunar kring pasientforløp, vert realiserte Igangsett JA JA Undersøkinga er utført vha. PasOpp og av Helse Midt-Norge RHF. Vi avventar fortsatt rapporten. HMR har i samarbeid med dei andre helseforetaka i regionen og RHF utarbeida metode for utarbeiding av standardiserte pasientforløp. Vidare deltek HMR i det regionale arbeidet med pasientforløp og gjennomfører systematisk kurs i metode for utvikling av forløp. Vidare er det etablert nettverk for prosessvegleierar. Det er under utvikling systematisk oppfølging av forløp i drift. Godkjendte pasientforløp leggast tilgjengeleg for brukerane via EQS public på foretaket sine heimesider. Bestilte kurs og opplæringstiltak fra klinikk, blir planlagt og gjennomført i samsvar med brukerbehov. Problem relatert til manglende legeressusrer i Sekjson for Hab i Kristiansund.I tillegg manglende tilgang til nevropsykolog, både i Habu nord og Habu sør. Tomrom og rekrutteringsproblem på pedagog/logoped med spesialkompetanse (dødsfall+manglende mulighet til å konkurrere på lønn med kommunane) Vi prøver å rekruttere, men taper på lønnsmulighet på psykolog og pedagog. Når det gjeld spesialist i pediatri til Habu nord i Kristiansund, så håper vi å kunne få dette til Ventetida til sengebaserte spesialiserte rehabiliteringstilbod er kort. Ein har lang ventetid til polikliniske tilbod innan muskel/skjelettgruppa. Det er vanskeleg å rekruttere nok legespesialistar. Rehabiliteringstilbodet i føretaket er prega av hød kompetanse og ein arbeider med pasientforløp til fleire pasientgrupper. Det er etablert gode samarbeidsrutiner på pasientnivå, men har ikkje oppretta faste ambulante team. Gode tverrfaglig ressurser, ved Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund. Personell utdanna i Danmark, Norge og Tyskland.Fine tilrette lokaler! Dette er på plass!!! Rapporteb IS 1947 er lagt til grunn så langt dette er råd JA Sjå føregående svar! (4.10 B) Igangsett Helse Møre og Romsdal har oppnement representant til både styringsgruppe og prosjektgruppe. Arbeidet er så vidt i gang B Rehabilitering- Born og unge HMR skal bidra til at tilrådingar og vedtak som fattast Igangsett gjennom det regionale prosjektet for avklaring av kva behov helseføretak og kommunar har for rehabilitering, og samarbeidet mellom private rehabiliteringsinstistusjonar og HF/kommunar kring pasientforløp, vert realiserte. I utgangspunktet er dette på plass, siden vi har kompetansen.for rehabilitering av barn, så tas ansvaret overfor kommunen umiddelbart etter at vi har motatt barnet A Behandling av kronisk utmattingssyndrom/myal gisk encefalopati- born og unge 4.11 B Behandling av kronisk utmattingssyndrom/myal gisk encefalopativaksne Tilbodet skal vere adekvat mtp. diagnostikk, behandling og rehabilitering Tilbodet skal vere adekvat mtp. diagnostikk, behandling og rehabilitering Igangsett JA Prosjekt under ledelse av overlege på plass. Prosedyre klar.planlagt fagseminar etter sommaren( også for kommunane) Dette blir også tema på stor nasjonal konferanse her i juni Nevrologisk avdeling i Molde og Ålesund får henvist mange pasienter der fastlegen vurderer ME. ICD 10 har diagnosen G93.3 postviral tretthetsyndrom i tillegg til en rekke nevrologiske sykdommer. Pasientene blir utredet med anamnese, klinisk undersøkelse og MR av sentralnervesystemet. Avhengig av funn blir dette supplert av spinalpunksjon, blodprøver og nevrofysiologiske undersøkelser. Vi oppfatter at nevrologisk undersøkelse er aktuelt for noen pasienter der fastlege kan stille diagnosen ME. De vi diagnostiserer med postviralt tretthetssyndrom tilbys cognitiv terapi av fysioterapeut i Molde. Dette er for mange pasienter en tilstand der fastlegen kan stille diagnosen ut fra et sett av symtomer og der spesialisthelsetjenesten bistår med å utelukke lidelse innefor "sin spesialitet". Flere spesialiteter hånterer derfor disse pasientene. Vår erfaring er at dette er en lite homogen gruppe. De omfatter symptomer og sykehistorier som varierer fra flere år, til 3-6 mnd. Noen har et klart sykdomsbilde etter infeksjon fra "kjente" postviral tretthetsvirus som mononukleose, epstein Ba rr osv, andre har en mer sammensatt historie. Vi har prøvd å ha grupper i lærings og mestringssammenheng, men vi har opplevd det som vanskelig. Dersom vi skulle gjøre mer for denne gruppen burde involverte parter først satt seg ned og snakket om hvordan denne gruppen blir håndtert.

202 4.12 Fødselsomsorg OVERORDNA: Tilbodet skal ha høg kvalitet Igangsett Dette vil aldri bli betre enn gult trafikklys grunna dei potensielt alvorlege konsekvensane av dårleg kvalitet på fødselsomsorga. Over mange år har KK HMR hatt blant landets lågaste perinatale mortalitet, ei god akuttkjede, ei velfungerande neonatal avd., fokus på kvalitet og ein oppegåande perinatal komitee. Av desse grunnane er det lite sannsynleg at målet ikkje vert nådd. Vidare har vi innført seleksjonskriterier i fødselsomsorga i KSU og MO frå , utarbeidd felles HMR-prosedyre for stabilisering og resuscitering av nyfødde frå , og starta med tilstadevakt for spesialist ved høgrisiko fødeavd. i ÅL frå Dessutan kjem det snart på plass kriterier for tilstadeverelse av spesialist ved risikofødslar i KSU, MO og VO. Til sist overvakar vi kontinuerleg resultata i fødselsomsorga og kan gripe inn om vi ser urovekkane utvikling. Ny organisering av KK HMR vil truleg også få ein positiv verknad på kvaliteten Fødselsomsorg Prosentdelen fødselsrifter skal reduserast. Rapporterast på Igangsett prosentdel pasientar med fødselsrifter(sfinkterruptur) grad 3 og Fødselsomsorg Rapportering på keisarsnitt:prosentdel totaltprosentdel utførte som ø-hjelpprosentdel elektive Igangsett KK HMR hadde i 2012 ein samla frekvens av alvorlege fødselsrifter på 2,23 % og totalt 51 stk. KK HMR har i 1. tertial 2013 ein samla frekvens av alvorlege fødselsrifter på 2,16 % og totalt 17 stk. Det er akseptabel frekvens ved alle fødeavd., unntatt i KSU som i 1. tertial har 5,3 %. Dette kan godt vere naturleg variasjon, men blir tatt som eit signal om behov for tett oppfølging. KK HMR hadde i 2012 ein samla keisarsnittfrekvens på 17,0 % og totalt 470 keisarsnitt. Av desse var 11,3 % ØH og 5,7 % elektive. Det var forskjellar i tala mellom fødeavd. som var signifikante og som ikkje lot seg forklare av medisinske årsaker Born som har vorte utsette for seksuelle overgrep og anna mishandling 4.14 Kjeveleddsdysfunksjon (TMD) 4.15 Livsstilsrelaterte tilstandar Livsstilsrelaterte tilstandar Livsstilsrelaterte tilstandar Livsstilsrelaterte tilstandar HF skal ha tilstrekkjeleg kompetanse og gode rutinar for å ta vare på born som har vorte utsette for seksuelle overgrep eller anna mishandling Ein skal gi eit tilstrekkjeleg tilbod av god kvalitet til pasientar med alvorleg kjeveleddsdysfunksjon (TMD), som er vurderte og utgreidde ved Helse Bergen HF OVERORDNA: Ein skal sikre betre ernæringsstatus hjå pasientar i ernæringsmessig risiko, ein skal sikre tilstrekkjeleg kapasitet for kirurgisk behandling av sjukeleg overvekt, ein skal sikre meir kunnskap om skadar og ulukker som kan førebyggjast HF skal rapportere data om skadar og ulukker til NPR (prosentdel HF som rapporterer). Dette gjeld pasientrelaterte skader i somatisk verksemd innanfor akuttmedisin (som også er rapportert i skaderegisteret). HF skal ha etablert ein overordna ernæringsstrategi jfr.kosthåndboken. Rapportering på prosentdel HF som har utarbeidd ein ernæringsstrategi Ein skal sikre auka effektivitet i kirurgi mot sjukeleg overvekt for å gi høgare kapasitet. Parameter: talet på opererte Vi har i 1. tertial 2013 ein samla keisarsnittfrekvens på 15,9 % og totalt 148 keisarsnitt. Av desse var 10,9 % ØH og 4,9 % elektive. Det er noko mindre forskjell i tala mellom fødeavd. og dette er ei positiv utvikling. I så måte utmerkar KSU seg, men igjen er det små tal som må tolkast med varsemd. JA KBU er med i Mission Possible, som er et stort tversektoriellt prosjekt med støtte av HMN.Deltakere er HMR og KBU, BUF etat, politi og ALLE 19 kommuner på Sunnmøre. Igangsett JA Akuttmottak har prosedyrer og rutiner for å registre skader i skaderegisteret fortløpende. Tall fra NPE viser at vi er blant de beste i landet til denne registreringen pr idag. Det gjøres oppmerksom på at også kir/ort poliklinikk må gjøre slik registrering og det gjøres ikke pr idag så vidt meg bekjent. Kir/ort pol er underlagt kirurgisk avdeling. Igangsett Igangsett HMR har prosedyrer som m.a. skal sikre oppfølgjing av nasjonale retningsliner for dokumentasjon av ernæringsstatus (EPJ Dokumentasjon av god ernæringspraksis), ei omfattande prosedyre om ernærin gsstrategi for eldre (Ernæring hos eldre). Dessutan talrike prosedyrer og retningsliner i EQS der ernæring er hovudtema eller bitema. På grunn av føretaksfusjonen for 2 år sidan og etterfølgjande intern omorganisering, er EQS-strukturen også under reorganisering. Det betyr m.a. at ikke alle prosedyrer som skal vere overordna, er på rette plassen. Dette arbeidet vil bli fullført i løpet av året. Dette gir også ei påskunding til å rydde i prosedyrene og oppdatere Vi har gjort færre overvektsoperasjoner i vår enn tidligere år, dels pga begrenset operasjonstuekapasitet og stor pågang av canceroperasjoner, dels på grunn av overlegepermisjon for en av kirurgene som gjør disse operasjonene. Vi har likevel klart å overholde en ventetid på maks 1 år fra pasienten er søkt inn til operasjon. Vi har en effektiv logistikk rundt disse operasjonene, med bedre tilgang på operasjonsteam/operasjonstue kunne vi operert 4 pasienter pr dag, vi opererer nå 3 pr dag Helseberedskap OVERORDNA: HF skal ha oppdaterte og innøvde beredskapsplanar med system for å førebyggje, oppdage og varsle hendingar, og system for effektiv, koordinert ressursdisponering ved kriser Helseberedskap Ein skal ha gjort naudsynte tilpassingar i HF sine beredskapsplanar jfr. evalueringsrapportar etter 22. juli 2011 JA Helseføretaket har på plass følgjande planverk: - Overordna beredskapaplan - Katastrofeplanar for alle dei fire sjukehusa - CBRNE-plan - Plan psykososial støtte - Informasjonsplan - Pandemiplanar (må reviderast) - Planverk for Åknes/Tafjord - Ei rekke avdelingsplanar ved alle sjukehusa Ei rekke øvingar er allereie gjennomført og planlagt gjennomført i Felles beredskapsutval er etablert og infrastruktur for strategisl leiing og taktisk leiing på alle sjukehusa etablert. JA Jfr. kap. 1.16

203 Helseberedskap HF skal ta initiativ til felles trening og øvingar med andre naudetatar og frivillege organisasjonar JA Helseføretaket har vore engasjert i mange øvingar i samarbeid med dei andre naudetatane. Fleire øvingar er planlagt gjennomført i løpet av 2013, mellom annan øving av katastrofeplanen ved Molde sjukehus. 4.2 Kvalitetsforbetring OVERORDNA: Betre behandling og auka overleving, felles praksis, implementering av nasjonale faglege standardar, kvalitet i rapportering JA Det er fleire innfallsportar til dette temaet. Den eine er overordna strategiar for funksjonsdeling / styrking av fagmiljø som får skal ha ansvar/ arbeidet med utviklingsplanen. HMR har kvalitetsaspektet som ein sentral premiss i dette arbeidet. Det andre er konkret forbetringsarbeid på ulike nivå. Vi legg vekt på deltaking i dei regionale fagleiarrnettverka, den nasjonale pasientsikkerheitskampanjen, etc. HMR er også aktivt med i det nasjonale fagprosedyrenetteverket og har der fått tildelt oppgåva med å lage ein nasjonal prosedyre for avnavling av nyfødde. Vi legge vekt på måling av kvalitet, både på utvikling av eigne målingar og oppfølgjing av nasjonale måleindikatorar. M.a. skal vi måle og følgje tettare opp raten for reinnlegging etter 30 dagar. Vi ser av av nasjonal statistikk at føretaket ligg godt an på indikatoren for overleving etter sjukehusopphald. Vi ligg også godt an innan ventetider for kreftbehandling og arbeider elles aktivt for å kvalitetssikre desse målingane Kvalitetsforbetring 30-dagars overleving etter innlegging for lårhalsbrót JA NPR er ansvarleg for dette talmaterialet, og siste publiserte tal er frå Ein har såleis ikkje noko å rapportere på direkte for i år. Klinikkane kan nytte statistikken til forbetringsarbeid mtp. pasientforløp, men då er det viktig at tala er ferske. Gjeld alle fire sjukehus i HMR Kvalitetsforbetring 30-dagars overleving etter innlegging for hjarteinfarkt JA Nasjonale data levert sentralt i ettertid. Grønt etter siste nasjonale utsending Kvalitetsforbetring 30-dagars overleving etter innlegging for hjerneslag JA Nasjonale data levert sentralt i ettertid Kvalitetsforbetring 30-dagars risikojustert totaloverleving JA Dette er ein nasjonal måleindikator som vi flgjer med på. Vi ser av denne at HMR ligg på gjennomsnittet eller betre enn gjennomsnittet (Totaloverleving etter opphald ved Ålesund sjukehus er betre enn gjennomsnittet) Kvalitetsforbetring Prosentdel epikriser sende ut innan sju dagar. Mål: 100% Epikrisestatistikk finnasther Kvalitetsforbetring Korridorpasientar Prosentdel korridorpasientar ved somatiske sjukehus. Mål: 0%. NB! Frist for særskilt rapportering på tiltak for å sikre måloppnåing til HMN innan (sjå også F 4.2.4) JA Igangsett Talet på epikriser sendt ut innan 7 dagar aukar og samla nærmer HMR seg no ei epikrisetid på 76% ved utgangen av mars. Noko svakare epikrisetid i Molde og Kristiansund enn i Volda og Ålesund. Frå mars 2013 vert det distribuert nye epikriserapportar som i større grad enn tidlegare identifiserar flaskehalsar i prosessen. Dette vil i større grad sette leiinga ved avdelingane i stand til å forbetre arbeidsprosessane lokalt. Delmål 1. tertial % Delmål 2. tertial % Delmål 3. tertial % Men sjølv med nye rapportverkty er målet om 100% av epikrisene sendt ut innan 7 dagar truleg ikkje innanfor rekkevidde i Framleis er det flest ortopediske pasientar som blir lagt i korridor. For ortopedisk avdeling i Ålesund vil ein fra hausten 2013 få flytta to senger over frå kirurgisk avdeling til ortopedisk avdeling for å avhjelpe talet på korridorsenger. Vidare har ein redusert produksjon i perioder på grunn av overbelegg Kvalitetsforbetring MyWayToPas skal implementerast for psykisk helsevern Igangsett MyWayToPas er satt i produksjon i hele klinikk for psykisk helsevern. 4.3 Pasientsikkerheit OVERORDNA: Tryggare behandling, gode rapporteringssystem og informasjon, læring av eigne feil, samstemming av legemiddellister JA HMR sender 3-3-meldingar (pasientskade) til Kunnskapssenteret etter nasjonal ordning. Vi har hatt møte med direktøren for Kunnskapssenteret, Magne Nylenna, for å drøfte ulike aspekt av denne praksisen. Framleis er ikkje elektronisk meldingsgang frå HF til Kunnskapssenteret på plass, men det er nå lovd oss til hausten. Vi startar i desse dagar opp med å leggje anonymiserte og redigerte 3-3-meldingar på internett der vekta blir lagt på korleis vi arbeider med å førebyggje nye feil. Samstemming av legemiddellister er eit prioritert prosjekt i HMR og vi ligg langt framme i nasjonal samanheng med dette arbeidet GTT-team er i drift på alle fire sjukehusa. Kvart team granskar 10 journalar to gonger i mnd og resultata leggast inn i Extranet. Årsskjema på antal skadar i 2012 er levert inn til Kunnskapssenteret og leiinga i HMR har fått ein meir detaljert årsrapport frå kampanjeleiar Pasientsikkerheit Talet på gjennomførte journalundersøkingar etter GTTmetoden pr. sjukehus Igangsett Pasientsikkerheit Prevalens av sjukehusinfeksjonar Igangsett Prevalensundersøkingar av helsetenesteassosierte infeksjonar gjennomførast i tråd med styrande dokument og NOIS registerføreskrift. Data leverast elektronisk til Folkehelseinstituttet. Forrige måling foretatt , neste overvakningsdato er Pasientsikkerheit Alle sjukehus og HF skal implementere aktuelle Igangsett HMR har innsatsteam på alle aktuelle områder i pasientsikkerheitskampanjen, bortsett frå trykksår. Tiltakspakkane for kvart område implementerast tiltakspakkar i den nasjonale pasientsikkerheitskampanjen og resultata frå målingane registrerast månadlig i Extranet. "I trygge hender", og rapportere eigne resultat Pasientsikkerheit Leiinga i føretaket skal setje i verk tiltak for å følgje opp eigne resultat frå pasientsikkerheitskampanjen, kartlegginga av pasientsikkerheitskultur, meldingar til Kunnskapssenteret og tilsynsrapportar Pasientsikkerheit Føretaket skal ha utarbeidd planar for løpande opplæring i bruk av pasientadministrative system. Igangsett Resultat frå pasientsikkerheitskampanjen og pasientsikkerheitskulturundersøkinga er rapportert til leiinga i HMR. Årsrapporten på GTT 2012 har vore tatt opp i leiargruppa og skal vidare opp i styret i mai Igangsett Arbeidet med utarbeiding av opplæringsdokumentasjon vil bli ferdigstilt før sommeren Opplæringsplan for høsten vil bli utarbeidet i samarbeid med klinikkene Pasientsikkerheit Føretaket skal på eigna måte leggje ut informasjon om melde 3-3-hendingar, og eigne resultat frå journalundersøkinga. Igangsett Vi har også styrket gruppa som arbeider med Pasientsystemet med 1 person 1) Føretaket skal på eigna måte leggje ut informasjon om melde 3-3-hendingar: Kvalitetsseksjonen har sidan september 2012 lagt ut læringshistorier på intranett med utgangspunkt i anonymiserte 3-3 meldingar som er av læringsverdi for føretaket. Tilbakemeldingane frå dei kliniske avdelingane er at dei har førbyggande effekt og er nyttige i behandling og gjennomføring av tiltak i forbindelse med liknande hendingar. Det er beslutta i leiarråd å igangsette publisering av 3-3 meldingar på helseføretakets internettside etter gjennomgang av sak i styret innan 1.juni Prosedyre med Kriteriar for utvelging, redigering, publisering og ansvarsavklaringar, er til høyring. Godkjenning innan første publisering. 2) Føretaket skal på eigna måte leggje ut informasjon eigne resultat frå journalundersøkinga: Årsskjema for oppdaga skader leggast på ekstranett.

204 4.3.7 Pasientsikkerheit Føretaket skal utføre samstemming av legemiddellister i samarbeid med Sykehusapotekene i Midt-Norge HF. JA Helseforetaket har i samarbeid med sjukehusapoteket utvikla arbeidsmetode for samstemming av legemiddelliste utført av anna helsepersonell enn farmasøyt. Utprøving av intervensjonen er gjennomført gjennom eit forskingsprosjekt ved kirurgisk klinikk i Ålesund. Resultat av forskinga blir publisert sommaren System for innføring av nye metodar og ny teknologi OVERORDNA: Etablere einskapleg kunnskapsbasert praksis for innføring av nye metodar og ny teknologi i spesialisthelsetenesta (mini-metodevurderingar/mini-hta). Det skal vere etablert naudsynt kompetanse og metodestøtte for å utføre dette i samarbeid med HMN og dei andre HF. Igangsett Det er vidare gjennomført systematisk opplæring i legemiddelsamstemming i heile foretaket. Opplæringa er gjennomført ved hjelp av videokonferansar. HMR er i ein fase der vi orienterer oss om metoden og vurderer den bruken på vårt nivå. Dvs at ingen konkrete metodevurderingar basert på HTAS elelr minihta er sett i verk så langt System for innføring av nye metodar og ny teknologi Talet på gjennomførte mini-metodevurderingar som er sende til databasen i Kunnskapssenteret 4.5 Samhandlingsreforma OVERORDNA: Etablert og vidareutvikla effektive lokale behandlingstilbod i samarbeid med kommunane, etablert heilskaplege pasientforløp og avklart arbeidsdeling mellom HF og kommunar, etablert funksjonar og tenester som støttar opp om kommunane sine behov for støtte og rettleiing for å yte tenester i samsvar med lovverk, føreskrifter og lagde avtalar NEI Igangsett Samhandlingsreforma Planar for desentralisering av speialisthelsetenester i dialog NEI med kommunane Samhandlingsreforma Samarbeid med kommunane kring etablering av døgntilbod JA om ø-hjelp. Rettleiar frå Helsedirektoratether Samhandlingreforma Det skal vere vurdert om desentraliserte Igangsett spesialisthelsetenester skal samlokaliserast med det kommunale tilbodet Samhandlingsreforma Det skal vere sikra at betalingsordninga for utskrivingsklare pasientar ikkje har endra vurderinga av når ein pasient er utskrivingsklar. 4.6 Kreftbehandling OVERORDNA: "Risikobiletet av norsk kreftbehandling" ognasjonal kreftstrategi ( ) (forslag, ikkje endeleg enno), skal leggjast til grunn i utforming av tenestetilbodet. Ein skal yte høg kvalitet i alle ledd av tenestetilbodet, organisere formåsteneleg og sikre gode og effektive pasientforløp. JA Viser til det generelle svaret om temaet Arbeidet vil få sin plass i utviklingsplanarbeidet. Arbeidet er ikke påbegynt. Nytilsatt samhandlingssjef. Vi er i ferd med å tilsette praksiskonsulenter og vil i samarbeid med disse, starte en slik dialog. Dette arbeid er godt igang. Dette arbeidet er under planlegging. Det er etablert et DMS i Sunndal der spesialisthelsetjenester innenfor ortopedi, rtg.tjenester og psykiatri er samlokalisert med de kommunale helsetjenester. Det er ingen hendelser som tilsier endret utskrivelsespraksis Kreftbehandling Det er gjennomført tiltak for å effektivisere utgreiing og redusere flaskehalsar i pasientforløpa JA Ein jobbar med konkrete pasientflytprosjekt der fleire avdelingar/klinikkar er med. Målet er å effektivisere og sikre like forløp uansett kvar pasienten vert behandla i HMR Kreftbehandling 80% av kreftpasientane skal ha følgjande forløpstider: Maksimalt 5 arbeidsdagar frå motteken tilvising til tilvisinga er vurdert Maksimalt 10 arbeidsdagar frå motteken tilvising til utgreiiing er starta NEI Data for 3. tertial 2012 og oversikt vert offentleggjort på helsenorge.no i ny og forbedret presentasjon den Uoffisielle tal syner ein liten nedgang i andel pasientar med ventetid mindre enn 20 arbeidsdagar for brystkreft og ei auke i andel for lungekreft og tykktarmskreft. Målet med ein andel på over 80% er ikkje innfridd for nokon av kreftformene sett HMR under eitt. Meir detaljert under punkta 4.6.5, 6 og 7 Maksimalt 20 arbeidsdagar frå motteken tilvising til behandling er starta Kreftbehandling Tiltak for å betre informasjon og koordinere pasientforløp, td. ved bruk av kreftkoordinatorar Igangsett Vi samarbeider med kreftkoordinatorane, og skal ha eit samarbeidsmøte i næraste framtid. Men det er ikkje enno avtalt kva konkrete oppgåver vi skal samarbeide om Kreftbehandling Arbeidet kring sikring av gode forløpsrutinar skal Igangsett Dette jobbar ein jamt med. vidareførast i Ein skal ha fokus på korrekt måling av forløpstid i avdeling og totalt for pasienten. Dokumenterte rutinar skal følgjast ved overføring i og mellom sjukehusa, og mellom dei ulike HF. Ansvaret ligg både hjå avgjevande og mottakande eining Kreftbehandling Prosentdel pasientar med tjukktarmskreft som får behandling innan 20 arbeidsdagar. Mål >80% NEI Uoffisielle tal syner at andelen pasientar med tjukktarmskreft som ventar mindre enn 20 arbeidsdagar på behandling har auka frå 68,6% i 2011 til 71,8% i Offisielle tal vert offentlege på helsenorge.no 29/5. Der kan det og hentast ut tal pr. behandlingsstad Kreftbehandling Prosentdel pasientar med brystkreft som får behandling innan 20 arbeidsdagar. Mål >80% NEI Uoffisielle tal syner at andelen pasientar som venter mindre enn 20 arbeidsdagar på behandling har gått ned frå 66,8% i 2011 til 65,1% i Offisielle tal vert offentlege på helsenorge.no 29/5. Der kan det også hentast ut tal pr. behandlingsstad Kreftbehandling Prosentdel pasientar med lungekreft som får behandling innan 20 arbeidsdagar. Mål>80% NEI Uoffisielle tal syner at andelen pasientar med lungekreft som venter mindre enn 20 arbeidsdagar på behandling har auka frå 51,6% i 2011 til 63,5% i Offisielle tal vert offentlege på helsenorge.no 29/5. Der kan det og hentast ut tal pr. behandlingsstad.

205 4.6.8 Kreftbehandling Det skal vere etablert fleire tilbod for pasientopplæring, likemannsarbeid og meistring som ma. pusterom og vardesenter 4.7 Behandling av hjerneslag Behandling av hjerneslag 4.8 Tverrfagleg spesialisert behandling for rusmiddelavhengige og anna avhengigheitsbehandlin g (TSB) OVERORDNA: Høg kvalitet i alle ledd av behandlingsforløpet, alle paisentar med akutt hjerneslag vert behandla i slageining, fleire pasientar med akutt hjerneinfarkt får trombolyse, auka kunnskap mellom helsepersonell, pasientar og pårørande om symptoma ved akutt hjerneslag Prosentdel pasientar under 80 år med akutt hjerneinfarkt som får i.v. trombolysebehandling. Mål: 20% Igangsett Igangsett OVERORDNA: Igangsett Helseføretaka skal bidra til gode løysingar for ruspasientane og dei tilsette i Rusbehandling Midt-Norge i den oppstarta integrasjonsprosessenhøg kvalitet og kompetanse i utgreiing, behandling og rehab.dps skal vere nøkkelstruktur for vidare utvikling av spesialisthelsetenester ved rus-/avh.lidingar der lokale høve tilseier detfleire pasientar skal fullføre TSBGode rutinar etablert for samarbeid med kommunarauka merksemd på kompetanse innan behandling av pas. med skadar og avh. av anabole andr. steroidarivaretaking av sosiofagleg aspektsikre godt tilbod på inst. til rusavhengige som har rusfridom som mål Vi har fått litt penger til pusterom. arbeider med å finne lokaler til dette og Vardesenter. Skal åpne " et mini-vardesenter/inforom" i kreftavdelingen før ferien. Det er et informasjonsrom for kreftpasienter ( Kreftforeningen har innredet) der pasienter og pårørende kan møte likemenn, finne informasjon mm. Også til nytte for ansatte. ( det er mottakskontoret i foajeen vår). Vi arbeider aktivt med å få penger til Vardesenter, og skal prøve å lage tegninger der Vardesenteret bygges ved Åse Hotell. System for trombolyse ved hjerneslag ved alle sjukehusa. Systemprosedyrer på plass ved alle sjukehusa. Arbeider med å samordne prosedyrer slik a kan få auka talet på trombolyse. Nevrologisk avdeling i Molde hadde 15 % trombolyse av slagpaseintene i Dette skyldes at vi innad i Molde sjukehus har laget en samarbeidsprosedyre som gjør at alle er oppmerksom på trombolyse og samarbeidet mellom de ulike enheter glir fort fra AMK og inn i sjukehuset. Det andre er at vi har holdt på med trombolyse i mer enn 10 år og med gjevne mellomrom gått ut med informasjon til befolkningen om at trombolyse er et tilbud som haster dersom man får hjerneslagssymptomer Klinikk for psykisk helsevern har rusteam knyttet til poliklinikkene i Volda (V), Ålesund (Å), Molde (M) og Kristiansund (K) *Høg kvalitet og kompetanse i utgreiing, behandling og rehab Å -vi har de siste årene ansatt både psykolog og overlege i rusteamet, i tillegg satset på videreutdanning i form av kognitiv terapi for flere av de andre. Vi har nå et tverrfaglig sammensatt rusteam med høy kompetanse. Alle har videreutdanning, og enkelte har også flere videreutdanninger. V - I rusteamet har vi nyleg tilsett psykolog i fast stiling og vi har psykiater i fast stilling, som no er sv.skap. permisjon. Vi har tilsett vikarpsykiater i hennar fråver. Vi har elles alle faggrupper i rusteamet: Psyk.sj.pleiar, klinisk sosionom og sosionom med mastergrad i engasjement. Alle har vidareutdanning - nokre fleire. * DPS skal vere nøkkelstruktur for vidare utviking av spesialisthelsetenester ved rus-/avh.lidingar der lokale høve tilseier det Å - vi arbeider med sammensatte vansker innen rus og psykiatri, rusforetaket arbeider hovedsaklig med rus. Vi vurderer at det ikke finnes et godt nok tilbud for alle som må ha behandling for alvorlig psykisk lidelse og rusavhengighet. De skal etter veilederen behandles av psykisk helsevern, men mangler tilbud. V - I vårt DPS så har vi bra førestnad for å fange opp dobbeldiagnoser - dette er viktig å ta med vidare. Mange pasientar som har rusproblem har også psykiske plager - det er viktig å fange opp dette fort. DPS- Søre Sunnøre har tilgang på utvida psykiatriske tenester via døgnseskjonen og ambulantseksjon. *Fleire pasientar skal fullføre TSB Å - viktig med tett samarbeid med både 2. linje og 1. linjen i disse sakene. Motivasjonen svinger, realistiske behandlingsplaner er viktig. Tidsperspektivet er viktig, det er ofte for lang ventetid til at tilbudet blir realistisk å gjennomføre. Ventetid på oppimot 12 mnd på døgnbehandling i enkelte saker. V - For å lukkast så er ein avhengig av eit godt samarbeid mellom 1. og 2. linetenesten. Per i dag kan ein nok tenke at tilbodet kan variere mellom kommuner. *Gode rutinar etablert for samarbeid med kommunar Å - i flere kommuner er samarbeidet med NAV vanskelig, vi opplever at vi i mange saker gjør mye arbeid som burde vært gjort i kommunen. Regelmessige samarbeidsmøter på systemnivå er et mulig tiltak. V - I praksis så fungerer samarbeidet med kommunane ulikt. Dette kan kan skuldast at kommenene har organisert seg forkjellig for denne brukergruppa. *Auka merksemd på kompetanse innan behandling av pas. med skadar og avh. av anabole andr. steroidar Å - flere henvisninger siste året har dreid seg om dette, men vi har behandlet dem på samme måte som andre. Vi har ikke sett noe spesifikke kurs knyttet til dette, men da er det aktuelt for rusteamet å sende noen på et slikt kurs. V -Vi har ikkje fått så mange henvisningar i høve denne typen problem, men ein har ved høve oppdaga at ein del slit med missbruk av steorider, eller har gjort det. Vi har ikkje jobba systematisk for å auke kompetansen på dette området, men det kan ein gjere om naudsynt. *Ivaretaking av sosiofagleg aspekt Å - Rusteamet er tverrfaglig sammensatt med flere (5 av 7) med helse- og sosialfaglig bakgrunn. Stort fokus på dette i vårt team i behandlingen. V - Vi er tverrfaglegsamansett - det er positivt. Vidare ein må ein ha eit godt samarbeid med kommunen. *Sikre godt tilbod på inst. til rusavhengige som har rusfridom som mål Å - pr i dag for liten kapasitet på døgnplasser V - For lang ventetid per i dag Tverrfagleg spesialisert behandling for rusmiddelavhengige og anna avhengigheitsbehandling (TSB) Behov for gjennomgang av samla kapasitet. Auke kapasiteten, særleg på langtidsplassar drivne av ideelle organisasjonar? NEI Å - Ja, stort behov en slik gjennomgang. Som nevnt for stort press på døgnplassene, særlig langtidsplasser. Dette kan i enkelte tilfeller medføre uforsvarlig lang ventetid ut fra vurderingen. V - Det er behov for å auke kapasiteten og presiserer med det same at det er viktig å ha eit diffrensiert institusjonstilbod med omsyn til innhald og behandlingslengd Tverrfagleg spesialisert behandling for rusmiddelavhengige og anna avhengigheitsbehandling (TSB) Tverrfagleg spesialisert behandling for rusmiddelavhengige og anna avhengigheitsbehandling (TSB) Etablert tilbod om om brukarstyrte plassar Igangsett Å - Vi har ikke vurdert et slikt tilbud, dette må evt være aktuelt for døgnplassene på DPS eller for Vestmo. V - Dette er ikkje aktuelt ved psyk.pol her. Etablert system ved somatiske avd. for å fange opp pas. med underliggjande rusproblem evt. tilvise til TSB Igangsett Klinikk for psykisk helsevern arbeider for å etablere døgnplasser knyttet til rus ved DPS Kristiansund døgn, hvordan disse plassene organiseres er ikke avklart ennå. I innkomstmalen finnast det ein rubrikk som sikrar at pasienten vert spurt om bruk av stimulantia. Noko system utover dette er ikkje kjent.

206 4.9 A Psykisk helsevernvaksne 4.9 B Psykisk helsevern- born og unge Psykisk helsevern vaksne Psykisk helsevern vaksne Psykisk helsevern vaksne Psykisk helsevern vaksne Psykisk helsevern vaksne Psykisk helsevern vaksne Psykisk helsevern vaksne 5 Utdanning av helsepersonell OVERORDNA:Omstillinga til at DPS skal kunne ta seg av Igangsett alle allmennpsykiatriske funksjonar skal fullførastvurdering kring lokalisasjon av akuttavdelingar og spesialfunksjonar saman med somatiske sjukehusfokus på heilskapleg tilbod på eit nivå som best mogeleg kan leggje tilrette for meistring og eit normal liv dvs. at ein primært skal utøve tenestene på kommune- og DPS-nivåSjukehusa skal ta seg av oppgåver som kun kan løysast på sjukehusnivå, dvs. sikkerheitsavdelingar, lukka akuttavdelingar og enkelte avgrensa spesialfunksjonarpsykisk helsevern er i størst mogeleg grad basert på frivillegheit, der tilbodet er frivilleg og brukarstyrt, ma. lækjemiddelfritt for dei pasientane som ynskjer det OVERORDNA:Vurdering kring lokalisasjon av Igangsett akuttavdelingar og spesialfunksjonar saman med somatiske sjukehusfokus på heilskapleg tilbod på eit nivå som best mogeleg kan leggje tilrette for meistring og eit normal liv dvs. at ein primært skal utøve tenestene på kommune- og DPS-nivåSjukehusa skal ta seg av oppgåver som kun kan løysast på sjukehusnivå, dvs. sikkerheitsavdelingar, lukka akuttavdelingar og enkelte avgrensa spesialfunksjonarpsykisk helsevern er i størst mogeleg grad basert på frivillegheit, der tilbodet er frivilleg og brukarstyrt, ma. lækjemiddelfritt for dei pasientane som ynskjer det Alle DPS skal ha etablert ambulante funksjonar der legar og psykologar tek del Prosentdel tvangsinnleggingar skal reduserast med 5% i samarbeid med kommunale tenester. Rapportering på prosent tvangsinnleggingar pr innbyggjar i opptaksområdet. Tvangsbehandlingstiltak skal reduserast med 5%. Rapporterast på prosentdel tvangsbehandlingtiltak pr innbyggjarar>18år. Klinikk for psykisk helsevern er nå igang med en strategiprosess i klinikken. Dette arbeidet henger nøye sammen med arbeidet med utviklingsplana for HMR. I dette arbeid vil alle spørsmåla i dette punktet svares ut. Intensjonen er at arbeidet skal ferdigstilles tidlig i høst. Dette handler om organisering, kompetanse og vilje til samhandling omkring viktige emne. Mange prosessar er i gang. Igangsett De fleste DPS-er har opprettet ambulante funksjoner, men med noe ulik utforming og dimensjonering. De fleste har tilknyttet lege og psykolog. Regner med å nå kravet i løpet av året. Tiltak: intern omfordeling av ressurser i klinikken. Igangsett Sjå eige vedlegg under pkt Igangsett Sjå eige vedlegg. Prosentdel årsverk fordelt på DPS og sjukehus Igangsett Et sentralt mål for strategiprosessen i avdelinga blir å utvide tilbudene våre på DPS, og spisse sykehusfunksjonene. Vi har allerede flyttet et ambulant team organisatorisk fra sykehusseksjonene til DPS. Prosentdel DPS som dekkjer akuttberedskap utover normal Igangsett På Sunnmøre har en ambulante team knyttet til DPS'ene som også dekker akuttberedskap utover normal arbeidstid. arbeidstid Registrering av lovgrunnlag NEI Prosentdel reinnleggingar innan 30 dagar for pasientar med Igangsett schizofreni OVERORDNA: NEI Riktig kompetanse på rett plass, tilstrekkjeleg med personell og god utnytting av ressursane, utdanning, kompetanseutvikling og -overføring skal støtte opp under samhandlingsreforma, etter- og vidareutdanning skal sikre kvalitet og pasientsikkerheit, praksis- og turnusordningar skal bidra til til at HF står fram som gode og attraktive læringsarenaer og arbeidsplassar, etablerte samarbeidsorgan med utdanningsinstitusjonar er utnytta på ein god måte i samsvar med utviklinga med tenestetilbodet. Klinikk for psykisk helsevern er i startfasen for en omfattende strategi- og strukturprosess som innebærer styrking av DPS'ene. En tar sikte på å få etablert slik akuttberedskap også på Nordmøre og Romsdal i forbindelse med denne prosessen. Det finnes rapport for reinnleggelser innen 30 dager for 2012, men ikke for etter mottatt rapport kan en se hvor mange reinnlagte pasienter har diagnosen F Utdanning av helsepersonell Føretaksgruppa skal utforme ein strategisk handlingsplan Igangsett for utdanning i samarbeid med utdanningsinstitusjonane og primærhelsetenesta. Planen skal innehalde mål, organisering, ansvar og tiltak, og HF skal vere med i utviklinga og implementeringa av denne planen. HMr arbeider aktivt med å utvikle komtetanseplanar på klinikk- og avdelingsnivå etter felles IT-basert mal. Ingen overordna strategi er utforma så langt, men leiargruppa har diskutert temaet samt fordeling av utdanningsstipend som er ein del av temaet. 5.2 Utdanning av helsepersonell Tilsetjingsprosessen for turnuslegar skal vere rask og effektiv, og skal gjerast i samarbeid med aktuelle kommunar. Igangsett Arbeidet med å sikre gode tilsetjingsrutinar for turnuslegar i tråd med dei nye krava i henhald til ny turnuslegeordning er i satt i gong. Samarbeidsavtale og dialogmøter med kommunane er etablert.

207 5.3 Utdanning av helsepersonell 5.4 Utdanning av helsepersonell Talet på turnusplassar til fysioterapeutar skal auke. JA HMR har auka talet på turnusplassar for fysioterapeutar i tråd med dei pålegga vi har fått HF skal ta del i kompetanseutveksling og -oppbygging i ei forsterka kommunehelse- og omsorgsteneste, særskilt innanfor områda geriatri, nevrologi, habilitering, rehabilitering, psykisk helse og rusmiddelavhengigheit. Dette er ei oppfølging av lovpålagde samarbeidsavtalar mellom HF og kommune. 6 Forsking og innovasjon OVERORDNA: Regional strategiplan innan FoU i HMN RHF ( ) og sak 48/12 om framtidig universitetssjukehusfunksjon skal liggje til grunn for den forskinga som går føre seg i HF. JA 6.1 Forsking OVERORDNA: Auka omfang av klinisk pasientretta forsking som er relevant og har høg kvalitet, ma. gjennom kartlegging og oppfølging av kunnskapssvake område. Resultat skal gjerast meir synlege, ein skal sikre ein god infrastruktur for kliniske multisenterstudium, translasjonsforsking og biobankar gjennom td. IKT-løysingar. Ein ynskjer vidare meir bruk av kvalitetsregister, og auka internasjonalt samarbeid. Utprøvande behandling skal som hovudregel verte gitt gjennom kliniske forskingsstudium og i samsvar med nasjonale prinsipp for dette. Ein ynskjer auka deltaking i europeisk forskingsområde, ma. EU sitt 7. rammeprogram, felles europeiske forskingsprogram og europeiske infrastrukturtiltak på området. Ein ynskjer vidare å leggje til rette for gode karrierevegar i helseforsking. Igangsett Igangsett Arbeidet med revisjon av samhandlingsavtalene mellom helseforetaket og kommunene er under forberedelse, der også kompetanseutveksling og - oppbygging er et sentrlt tema. Det er gjennomført en felles kartlegging (kkomuner og helseforetak) av kompetanse- og rekrutteringsbehov i fylket. Det skjer kompetanseutveksling ved at helsepersonell tilbys hospitering og faglig oppgradering ved behov. Personalet i kommunehelsetjenesten inviteres til relevante faglige kurs ved HF. I tillegg arbeides det med rekruttering av praksiskonsulenter i helseforetaket. Praksiskonsulentordningen vil bli et viktig bindeledd i utveksling og oppbygging av kompetanse i og mellom behandlingsområdene. Helsesektoren er i utvikling og endring. De helsefaglige utdanninger ved Høgskolene i helseforetaket tilbyr relevante videreutdanninger og masterprogram. Arbeidet med kompetanseutveksling og -oppbygging vurderes som godt i gang. Forskingen i HMR er i tråd med relevante planer i Helse Midt-Norge. I tillegg har HMR en egen Handlingsplan for forskning som rulleres årlig. FOU seksjonen rapporterer fortløpende til Forskingsutvalget i HMR om aktivitet. Det arbeides langsiktig for å oppnå disse målene. Imidlertid ser en at det er vanskelig for små helseforetak å nå opp i søknadsrunder om for eksempel EU midler. En er derfor avhengig av å finne samarbeidspartnere som kan være hovedbidragsytere i slike prosjekt Forsking Ein skal sikre tiltak for å auke forsking på pasientsikkerheit Igangsett Det er flere forskningsprosjekt som forsker på pasientsikkerhet, og det arbeides nå med å starte opp prosjekter med større brukermedvirkning Forsking Minst 40% av publikasjonane frå HMR i 2013 skal ha Igangsett internasjonalt samarbeid (ein eller fleire utanlandske medforfattarar) Forsking Minst 20% av artiklane i HMR i 2013 skal vere på nivå 2 Igangsett eller 2a Forsking Årlege forskingspoeng skal rapporterast til CRIStin og Igangsett NIFU innan Jfr. gjeldande retningslinjer Forsking og innovasjon Talet på og verdi av innrapporterte forskings- og Igangsett innovasjonsprosjekt finansierte av Norge forskningsråd, Regionale fond for forsking og innovasjon, Innovasjon Norge og InnoMed Forsking Forskingsresultat og særskilde implikasjonar for tenesta Igangsett (rapport) Forsking Talet på søknader til EU sitt 7.rammeprogram for forsking Igangsett og teknologiutvikling i Innovasjon OVERORDNA: HMN har avtale medntnu Technology Transfer for å stimulere til auka innovasjonsaktivitet. Dette er eit lavterskeltilbod for nye idear og forslag. Ein har eit mål om auka forskingsbasert og behovsdriven innovasjon, innovasjonane skal støtte oppunder heilskaplege paisentforløp og betre samhandling mellom føretak og kommunal helse- og omsorgsteneste, auka implementering av nyhende skal bidra til auka kvalitet, (kostnads-) effektivitet, samhandling og meir heilskaplege pasientforløp, ein ynskjer auka innovasjonaeffekt gjennom bruka av offentlege innkjøp, før-kommersielle avtalar og prosjekt med leverandørindustrien. Igangsett Innovasjon HF skal leggje til rette for innovasjon, og stette innovasjonskulturtiltak Innovasjon Innovasjonsindikator: Talet på aktive innovasjonsprosjekt med prosjektfase, samarbeidsrelasjonar og ressursbruk. Igangsett Igangsett Det er etbalert kontakt med TTO, som har gjennomført flere informasjonsmøter i HMR, samt evaluert aktuelle prosjekt. Det arbeides aktivt med å øke forskningsbasert og behovsdrevet innovasjon. Det er vedtatt å etablere et eget innovasjonsutvalg. Dette er under oppstart, og vil være et viktig tiltak for å stimulere til og støtte oppunder innovasjonstiltak.

208 6.2.3 Innovasjon Talet på nye oppfinningar (DOFI), utlisensieringar og Igangsett bedriftsetableringar rapporterte frå teknologioverførings- og kommersialiseringseiningane i F Resultatkrav for 2013 HMR skal gå med overskot i 2013 og sikre at samla ressursbruk til drift og investeringar og bruk av driftskredittar vert halde innanfor vedtekne rammer og resultatkrav. Driftskredittramma er på 350 Mkr pr NEI F Resultatkrav for 2013 Lovverket for pasientar med rett til naudsynt helsehjelp skal Igangsett haldast, fristbrót skal ikkje skje og ventetider skal haldast. Jfr. punkt og frå Styringsdokumentet. Prognose 60 mill. kroner lavere enn resultatkravet for Bruk av driftkreditt innanfor ramma pr 1. tertial. Det er eit høgt fokus på at målkrava skal nåast. Vi har imidlertid kapasitetsproblem innan nokre få område. Det gjeld spesielt innan lungemedisin. Det er vanskar med å finne alternative tilbod til desse pasientane andre stadar. Vi forsøker å løyse kapsitetsproblema ved innleige av vikarar, kveldspoliklinikk osv. F Styring og oppfølging Ved planlegging og gjennomføring av større endringsprosessar skal det leggast til grunn relevant erfaringar frå tidlegare omstillingar både i eigen og andre regionar. JA F Styring og oppfølging Føretaksmøtet føreset at HMR vidarefører Igangsett forbetringsarbeidet og sikrar at føretaket gjer varande kostnadreduksjonar på løpande drift. F Styring og oppfølging Den medisinske kodinga skal vere fagleg korrekt, og ikkje Igangsett verte brukt til å auke innteninga i strid med god fagleg praksis og hensiktsmessig organisering. F Styring og oppfølging Korridorpasientar. NEI HMR skal setje iverk organisatoriske og /eller økonomiske tiltak for å sikre at målsetjinga kring korridorpasientar vert møtt. HMR skal rapportere på dette særskilt innan F Styring og oppfølging HMR skal gi ei samla tilbakemelding på styringskrava gitt i Styringsdokumentet og Føretaksprotokollen gjennom Årleg melding for Det skal i tillegg rapporterast i tråd med vedlegg 1 i Føretaksprotokollen. F F 5.10 F 5.11 Endringar i lov om helseføretak m.m. Forenkla oppgjer for paisentreiser Utvikling av naudmeldetenesta HMR skal gjere naudsynte tilpassingar for å følgje opp endringane i lov om helseføretak, jfr. Prop. L 120 ( ) og Innst. 62 L ( ). Endringane fører til nye reglar i vedtektene kring oppnemning av styremedlemmer i helseføretak, vedtak som føretaksmøtet skal gjere og låneopptak. Ein viser til sak 7 iføretaksprotokollen av Vedtektsendringar skal meldast til Brønnøysundregistera HMR skal på førespurnad bidra i arbeidet med å forenkle oppgjerordninga for paisentreiser utan rekvisisjon Naudmeldetenesta skal utviklast på ein god måte i samsvar med lov og regelverk. HMR skal bidra i vidare utbygging av Naudnett. F 5.12 Born som tolk Det skal finnast tiltak som sikrar at born under 18 år ikkje skal verte nytta som tolk i spesialisthelsetenesta, jfr. Meld. St. 30( ). Rettleiar finn duher. F 5.13 F F F F Landsverneplan Helseoppfølging av verneklasse 1 og 2 Landsverneplan Helseoppfølging av verneklasse 1 og 2 Landsverneplan Helseoppfølging av verneklasse 1 og 2 Landsverneplan Helseoppfølging av verneklasse 1 og 2 Landsverneplan Helseoppfølging av verneklasse 1 og 2 OVERORDNA: Ein har eit sjølvstendig ansvar for å utarbeide forvaltningsplanar for verneklasse 1 og 2, og at forvaltninga av eigedommane går føre seg på forsvarleg måte. Jfr.Føretaksprotokoll av februar HMR må sørgje for at arbeidet med forvaltningsplanar for bygg og eigedom i verneklasse 1 og 2 vert gitt prioritet slik ar arbeidet kan ferdigstillast innan utgangen av 2013, jfr. Fredningsforskriften Kapittel 2. HMR skal sørgje for at vedteken forvaltningsplan for eigedom i verneklasse 2 vert tinglyst som hefte på eigedommen. HMR skal sørgje for at dersom det er aktuelt å avhende eigedom som ligg under vern i verneklasse 1 og 2, vil vedteken forvalitningsplan for eigedommen vere tinglyst som hefte på eigedommen for salet vert gjennomført. HMR skal sørgje for at alle verna eigedommar får påmontert synleg merking som opplyser om vernet. Merkinga skal vere utforma i samsvar med felles nasjonale retningslinjer utarbeida av dei regionale helseføretaka. Igangsett Igangsett JA NEI JA NEI NEI Helse Møre og Romsdal har gjennom allereie gjennomførte prosessar fått god erfaring på styring av endringsprosessar som vi sjølvsagt nyttar i det vidare arbeidet for å nå målkrava. Gjennom møter med leiarar, tillitsvalde, verneteneste og brukarutval blir vi samde om korleis prosessar skal handterast. Helseføretaket arbeider kontinuerleg med forbetringsprosessar for å sikre varige omstillingar som gir resultat både i pasientbehandling i form av betre kvalitet og som også gir god økonomi. Budsjettutfordringane er imidlertid store og vi er derfor førebels usikre på om vi vil nå målkravet knytt til å få eit økonomisk resultat i balanse. Framleis er det flest ortopediske pasientar som blir lagt i korridor. For ortopedisk avdeling i Ålesund vil ein fra hausten 2013 få flytta to senger over frå kirurgisk avdeling til ortopedisk avdeling for å avhjelpe talet på korridorsenger. Vidare har ein redusert produksjon i perioder på grunn av overbelegg. Styringsdokument og føretaksprotokoll er gått gjennom i klinikk- og stabsmøte, der ein har orientert om dei enkelte sitt ansvar for rapportering og fristar, og i tillegg metodikk for rapportering. Ein har orientert og bede HMN om utvida frist på 1. tertial sidan ein i år har halde denne møteverksemda. Dette blir fulgt opp m.a. i eiga sak til styremøtet den 29. mai - vedtektsendringar. Arbeidet med revisjon av tverrgående prosesser mellom helseforetak som har pasientreisekontor og Pasientreiser ANS har resultert i en rapport. En tar sikte på å tilpasse virksomheten til de anbefalinger som blir gitt. Arbeidet som skal utføres i regi av vår avdeling er ikke startet opp på nåværende tidspunkt. Dette er ivaretatt gjennom føretaket si gjeldande prosedyre for tolketenester. Kløvertun er et bygg i verneklasse 2, dvs utvendige fasader er vernet. Det er ikke planlagt tiltak som kommer i konflikt med vernet, vedlikehold som krever søknad vil bli ivaretatt. Det er inngått regonalt samarbeid med hensyn til å utarbeide forvaltningsplan. Forvaltningsplan for Kløvertun vil kunne ferdigstilles innen Det gjenstående arbeidet må utføres av ekstern konsulet NEI Tinglysing av hefte på eiendommen vil bli utfør i løpet av 2013 NEI NEI Det er uaktuelt å avhende eiendommen, dersom det blir gjort vedtak vil vi tinglyse vedtatt forvalningsplan som hefte på eiendommen Helseforetaket vil sørge for merking som opplyser om vernet.

209 F F 5.3 F F F Landsverneplan Helseoppfølging av verneklasse 1 og 2 Informasjonsteknologi og digitale tenester (ehelse) Informasjonsteknologi og digitale tenester (ehelse) Innføring av ny registreringsløysing for psykiatri og rapportering til NPR Metodikk og IKT-verkty for heilskapleg styring av verksemda og risiko HMR skal sørgje for at "Felles rutiner for utarbeiding av NEI forvaltningsplaner, gjennomføring av vedlikehold og søknadspliktige tiltak for vernede byggverk og områder i helseregionene" vert lagt til grunn for forvaltning av verna bygg og eigedom tilhøyrande helseføretaket. Jfr. også styresak for HMN RHF 111/12 ogsak 09/13 Kulturminnevernet- felles rutinar for utarbeiding av forvaltningsplanar, vedteke i styremøte OVERORDNA: NEI Vedtekne strategiske hovudmålsettingar er: standardiseringinformasjonsdeling gjennom heile pasientforløpjournalsystem i strukturert form og med aktiv beslutningsstøtte til klinisk aktivitetbetre ressursutnytting og pasientlogistikk, samt redusert pasienttransportbetre prioriterings- og gjennomføringsevne Handlingsplanar med tilhøyrande tiltak skal leggjast fram for HF-styr og RHF-styre til vedtak i 2013, og ein føreset at handlingsplanen skal gi vidare retning for vidareutvikling og/eller utskifting av sentrale system innan HMN si systemportefølje. HMR skal bidra vidare i arbeidet med ferdigstilling av IKTstrategi Del II, Handlingsplan. HMR skal ferdigstille innføringa av ny registreringsløysing for psykiatrien og dermed sikre at vår region frå kan starte med rapportering av komplette data innan psykisk helsevern. JA NEI HMR skal allokere eigne naudsynte ressursar til arbeidet JA med prosjektplan for utvikling av metodikk og IKT-verkty for heilskapleg styring av verksemda og risiko. F Metodikk og IKT-verkty Leiinga i HMR skal aktivt bidra i arbeidet med utvikling av JA for heilskapleg styring av metodikk og IKT-verkty for heilskapleg styring av verksemda og risiko verksemda og risiko i føretaksgruppa. F IKT-systemutvikling og HMR skal leggje til rette for gode interne Igangsett prioriteringprosessen prioriteringsprosessar i arbeidet med organisering av IKTkjeda, med naudsynt forankring i eigen organisasjon, slik at HMR gir tydelege og grunngjevne innspel til regional gruppe. F IKT-systemutvikling og HMR skal leggje til rette for ei samla prioritering av såkalla Igangsett prioriteringprosessen "småstegsutvikling" og mindre IKT-oppgåver som bestillast gjennom "oppdragsprosessen" til HEMIT. Dette for å sikre at ein held seg innanfor økonomiske og ressursmessige rammer, og at ein ser prioriteringa i samanheng med regionale prosjekt på området og i samsvar med hovudmålsetjingane. F IKT-systemutvikling og HMR skal vidareutvikle eigen kompetanse og kapasitet JA fasane for spesifisering, mop. å ta del i spesifisering og testing av ulike test og innføring av systemutviklingsprosjekt, og vere delaktig i innføringsfasen. prioriterte systemutviklingsprosjekt Foretaket vil sørge for at felles rutiner for forvaltning av verna bygg vil bli lagt til grunn for favaltningen av Kløvertun Helse Møre og Romsdal vil koordinere arbeidet sitt internt etter dei vedtak som blir gjort i Helse Midt-Norge knytt til framtidig IKT-strategi. Helse Møre og Romsdal deltek i dei ulike gruppene der IKT - strategien blir utforma. Så sant vi får informasjon om omfang av ressursar som må stillast til disposisjon lokalt for gjennomføring av ulike prosjekt inn mot budsjettarbeidet, vil vi stille slike ressursar til disposisjon. Leiinga i Helse Møre og Romsdal er aktivt med i dette arbeidet. Dersom målkravet kan oppfyllast er det viktig at arbeidet blir styrt godt frå Helse Midt-Norge slik at vi får den nødvendige tida til å kunne forandre dei nødvendige prosessane internt i eit stort og geografisk spreidd helseføretak. Helse Møre og Romsdal vi og har bidratt til dette. På same måte forventar HMR at Hemit prioriterer oppgåvene som gjer at vi kan få gode system som fungerer på tvers av dei gamel føretaksgrensene, slik at Helse Møre og Romsdal kan fungere IKT-messig på alle punkt etter fusjonen. HMR har god tradisjon for å bidra innan denne type arbeid og vil fortsatt gjere det. F IKT-systemutvikling og HMR skal leggje til grunn felles prioriteringar i IKTinnføringsplanar fasane for spesifisering, test og innføring av prioriterte systemutviklingsprosjekt JA HMR må sjølvsagt følgje dei regionale prioriteringane. F HEMIT Driftsstyre for HEMIT skal vere etablert innan , og føretaksleiinga for HMR skal vere representert her. Ein føreset at naudsynte organisatoriske tilpassingar av IKTfunksjonen i HMR er gjennomførte innan denne datoen, og at ein særskilt rapporterer på kva endringar som er gjennomførte, og omtaler funksjonar med tilhøyrande ansvar. Igangsett Etter det vi kjenner til er det ikkje oppretta eit driftsstyre for HEMIT enno. IKT-strategien er diskutert på direktørmøte og skal vidare til fagdirektørmøte for diskusjon. I HMR er det fleire pågåande diskusjonar kring IKT-forankring og organisering, og ein har ei styringsgruppe for IKT der dei ansvarlege for dei ulike datasystema er samla. Ein avventar ei endeleg organisering og evt. endringar til driftsstyret er etablert og IKT-strategien har vore oppe i fagdirektørmøtet.

210 F F F F Oppfølging av stortingsmeldinga om digitale tenester i helseog omsorgssektoren Oppfølging av stortingsmeldinga om digitale tenester i helseog omsorgssektoren Oppfølging av stortingsmeldinga om digitale tenester i helseog omsorgssektoren Tiltak på personalområdet- leiing HMR skal bidra i arbeidet med éin journal. NEI HMR har ikke fått noe oppdrag enda HMR skal bidra i pågåande utviklings- og innføringsløp, herunder ekurve (inkl. e-resept), elektronisk meldingsutveksling og innføring av PULS. HMR skal bidra til å gjennomføre evt. naudsynte systemutviklings- og opplæringstiltak innan IKT som følgje av fusjonen med Rusbehandling Midt-Norge HF. HMR skal sørgje for at leiarar i førstelinja har naudsynt kompetanse og støtte for å ta hand om ansvaret som leiar Igangsett HMR gjennomfører pilot i ekurve. Pilotslutt er mai/juni 2013 NEI NEI Elektronisk meldingsutveksling med fastleger og kommuner gjennomføres i nært samarbeid med regionalt prosjekt Forberedelsene til PULS er i gang. Innføring vil bli startet i HMR så snart som HNT er ferdig. Har ikke fått noe oppdrag enda Er i gong med stor satsning på mellomleiaropplæring, i tråd med nasjona leiarplattform. Første kull med leiarar er i gong. Evaluering og vidare justering for haustem F F F F F F F F F F 5.5 F 5.6 F 5.7 F Tiltak på personalområdetoppfølging av IA-avtalen Tiltak på personalområdetaktivitetsstyrt bemanningplanlegging Tiltak på personalområdet- krav til tilsetjingshøve Tiltak på personalområdet- krav til tilsetjingshøve Tiltak på personalområdet- krav til tilsetjingshøve Tiltak på personalområdet- fleire lærlingeplassar Tiltak på personalområdethelsepersonell med bierverv Tiltak på personalområdetoppfølging av arbeidsmiljølova Tiltak på personalområdetoppfølging av arbeidsmiljølova Kartlegging av rapportering i spesialisthelsetenesta Vurdering av utvida opningstid for planlagd verksemd Intern kontroll, risikostyring og krav til forbetring av det pasientadministrative arbeidet Intern kontroll, risikostyring og krav til forbetring av det pasientadministrative arbeidet HMR skal arbeide kontinuerleg og systematisk med å etablere tiltak som sikrar at IA-avtalen sine mål for helseføretaket vert nådde. HMR skal fullføre/vidareutvikle prosessane med årsplanlegging/kalendarplanlegging av aktivitetar og bemanning/arbeidsplanar. HMR skal arbeide vidare med å auke delen faste stillingar, auke stillingsdelen for medarbeidarar i deltidsstillingar og tilby fleire heiltidsstillingar, samt utvikle kunnskapsgrunnlaget på området. HMR skal fastsetje mål for auke av gjennomsnittleg stillingsprosent for 2013 med utgangspunkt i fastsett indikator. HMR skal rapportere månadleg på endring i gjennomsnittleg stillingsprosent som ein del av statusrapporteringa. HMR skal bidra til å sikre fleire lærlingeplassar i tråd med måla i"samfunnskontrakt for flere læreplasser". HMR skal sjå til at rutinar for bierverv vert følgde, og at det vert rapportert om status for talet på bierverv pr i Årleg melding. HMR skal i vidare utviklingsarbeid ta høgde for tiltak som sikrar robuste fagmiljø med utgangspunkt i dei kriteria som er sette i rapporten"kompetanse og kapasitet", jfr. sak 72/12 for styret i HMN. HMR skal halde fram med det positive arbeidet som er sett i gong kring å redusere avvik frå arbeidstidsbestemmingane. HMR skal bidra til kartlegging av omfanget av rapportering i spesialisthelsetenesta. HMR skal bidra i arbeidet med kartlegging og utgreiing for å vurdere utvida opningstid for planlagd verksemd ved sjukehusa. OVERORDNA: Føretaksmøtet viste til tidlegare føringar om intern kontroll, risikostyring og krav til forbetring av det pasientadministrative arbeidet. HMR skal arbeide systematisk for å førebyggje, forhindre og avdekke svikt/avvik i dei pasientadministrative systema, sikre at det vert etablert rutinar for varsling internt i regionane og for erfaringsutveksling på tvers av HF i regionen. Igangsett Igangsett Igangsett NEI JA Samarbeidsmøte med NAV Arbeidslivssenter og handlingsplan for IA 2013 er utarbeida. Interne mål er satt på dei ulie delmåla. Fortløpande evaluering og vidare fokus på satte tiltak i handlingsplanen. Intern handlingsplan med lokale delmål er under utarbeiding - felles handlingsplan for alle måla i henhald til aktivitetesbasert planlegging/bemanning/arbeidsplanar Felles handlingsplan som pkt F542 Same handlingsplan som pkt F542 Månadleg rapportering vert gjort i AD-rapport. NEI Ikkje satt i gong pr no - haust 2013 JA JA Igangsett NEI NEI NEI Igangsett I høve arbeidet med utviklingsplan er det tatt høgde for tiltak som sikrar robuste fagmiljø i tråd med dei kriteria som er sette i rapporten Kompetanse og kapasitet, jfr sak 72/12 for styret i HMN Vi arbeider vidare med det arbeidet som er starta opp. Målkravet er også ein del av leiaravtalen med klinikksjefane. Helse Møre og Romsdal har så langt ikkje fått førespurnad om å bidra i dette arbeidet. HMR vil delta i dette arbeidet dersom HMN ønskjer det. Risikostyring har HMR arbeidd med på ulike nivå gjennom endringsarbeid som er gjennomført. Intern kontroll og intern revisjon er kome på plass i einskilde avdelingar. Vi vil arbeide vidare med å nå målkravet. HMR deltar aktivt i den regionale brukarutvalet for PAS. Gjennom tilsyn, revisjonar, målingar av ventetider og vidareføring av rettigheitsvurderingar og fristar er det blitt avdekt mange svajheitar i PAS som det blir tatt tak i.

211 F F F F F 6.1 Intern kontroll, risikostyring og krav til forbetring av det pasientadministrative arbeidet Intern kontroll, risikostyring og krav til forbetring av det pasientadministrative arbeidet Regjeringa sin eigarpolitikk- mangfald og likestilling Regjeringa sin eigarskapspolitikklønnsutviklinga i helseføretaka Rapportering til Norsk pasientregister (NPR) HMR skal sikre at rutinar ved intern tilvising i spesialisthelsetenesta er i tråd med gjeldande rett før Det elektroniske systemet for melding om uønska hendingar skal vere på plass innan Systemet skal vere integrert i avvikssystema til føretaka. Kunnskapssenteret skal både kunne få meldingar og gi tilbakemeldingar i systemet. HMR skal vere kjend med krava til samfunnsansvar og områda mangfald og likestilling, og skal fremje samfunnsansvar i heile organisasjonen, jfr.meld. St. 13 ( ) Aktivt eierskap- norsk statlig eierskap i en global økonomi HMR skal vere merksam på høvet mellom lønnsutviklinga for leiarar og andre tilsette jfr. retningslinjene for tilsettingsvilkår for leiarar i statlege føretak og selskap av HMR skal sørgje for auka kvalitet i rapporteringa til NPR i tråd med informasjon som vert gitt i eige brev. Igangsett NEI JA JA Igangsett Det er utarbeid framdriftsplan i tre trinn for å sikre at rutiner for tilvising mellom einingar (både internt i sjukehus og mellom sjukehus) skal være i tråd med gjeldande rett. Mellom sjukehus er satt i verk, mellom einingar internt i sjukehus krev endringar i det pasientadministrative system og kan ikkje innførast før tidlegast i starten på Se vedlegg,rapport om oppfølging av avvik ved tilsyn fra Fylkesmannen, Denne fristen vil ikkje HMR klare fordi IT-løysinga frå Extend/Hemit var så forseinka at vi ikkje rekk å leggje den til rette for vår organisasjonsstruktur før etter sommarferien, dvs tidleg på hausten.i mellomtida sender vi meldingane til Kunnskapssenteret "manuelt" Vi meiner vi i dag følgjer desse eigarkrava så langt råd er. HMR følgjer dei retningslinjene som er gitt. Leiarane får ikkje høgre prosenttillegg enn andre i organisasjonen. Vi gjennomfører kontrolloppgaver ved hver innsending av data til NPR. Dette skjer fortløpende, og med ekstra fokus ved de tertiale oppgjørene

212 Saksframlegg Integrering av rusinstitusjonar i Helse Møre og Romsdal Saksnr Utvalsnamn Møtedato Sak 2013/30 Styret for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Astrid J. Eidsvik Arkivreferanse: 2012/514 Forslag til vedtak: Styret for Helse Møre og Romsdal HF sluttar seg til at Rusbehandling Midt-Norge blir lagt ned som eige helseføretak og integrert i den øvrige verksemda frå 1. januar Vestmo Behandlingssenter og Molde Behandlingssenter blir dermed ein integrert del av Helse Møre og Romsdal HF. Styret peiker på at det er viktig at alle formalitetar slik dei er kartlagt i forprosjektet blir fulgt for å sikre ei vellukka integrering. Styret sluttar seg til at rusinstitusjonane blir organisert som ein eigen klinikk i Helse Møre og Romsdal HF. For å sikre ei vidare satsing av TSB understrekar styret at det er viktig at IKT-systema fungerer. Finansieringsmodell for den framtidige utviklinga av rustilbodet vil vere viktig. Om Helse Møre og Romsdal skal makte å utvikle rustilbodet vidare slik intensjonen er, vil styret understreke at det er viktig at dagens finansieringsmodell blir vidareført. Ålesund, 22. mai 2013 Astrid J. Eidsvik adm. direktør Vedlegg: Rapport frå forprosjekt: Tettere organisatorisk integrering av Rusbehandling Midt-Norge i øvrig spesialisthelsetjeneste

213 2 Saksutgreiing: Innleiing: Helse Midt-Norge fekk ansvaret for Tverrfaglig Spesialisert Behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) gjennom rusreforma i Helse Midt-Norge valte den gongen å organisere rusomsorga som eit eige helseføretak med ei langsiktige målsetting om å integrere rusfeltet i den øvrige verksemda. Tidspunktet er no kome til å gjere denne integreringa. For å gjere integreringa på ein best mogleg måte, nedsette Helse Midt-Norge eit forprosjekt som fekk slikt mandat: Forprosjektet skal etablere et beslutningsgrunnlag som skal angi: Når en integrering i øvrige spesialisthelsetjeneste bør gjennomføres. Hvilke formelle forhold som må avklares Vurdere hvor lang tid det er riktig å bruke på selve gjennomføringen Hvilke rammebetingelser som må være på plass for å få en vellykket overgang til en ny organisasjonsform. Rapporten frå prosjektet ligg ved saksframlegget. Målsettingane med fusjonen er: Styrke utviklingen av tilbudet til mennesker med sammensatte lidelser. Et økende antall personer med rusavhengighet har samtidig også psykiske og somatiske lidelser. Videreutvikle TSB som selvstendig fagområde, og ivareta det som er bygget opp i løpet av inneværende opptrappingsplan. Overføre kulturelement fra Rusforetaket til øvrig spesialisthelsetjeneste og visa versa. Tilrettelegge for tettere samhandling med kommunenes satsing på rusfeltet Integreringa skal altså ikkje berre bidra til eit fortsatt godt tverrfaglig tilbod til pasientar med rusproblem, men også bidra til auka fokus på tverrfagleg samarbeid og pasientforløp i spesialisthelsetenesta og mellom spesialisthelsetenesta og kommunane sine helse- og sosialtenester. Integreringa skal også gjelde private drivarar med avtale. Rusbehandling i Midt-Norge utvikling fra Rusbehandling Midt-Norge har i den perioden føretaket har vore i drift, bidratt til utvikling og drift av eit mangfald av tilbod i regionen. Tradisjonelle rusklinikkar er vidareutvikla til kompetent spesialistteneste som samhandlar med tenester i kommunane, psykisk helsevern og regionale spesialtilbod innan TSB. Private aktørar er nært inkludert i utvikling og drift. Det er gjennomført ei stor opptrapping av kapasitet og kvalitet innan rusbehandling i Helse Midt-Norge i perioden 2004 til Slik opptrapping og vidareutvikling blir forventa vidareført i samband med integreringa i den øvrige drifta. I Møre og Romsdal er det to institusjonar som skal integrerast i Helse Møre og Romsdal HF; Vestmo behandlingssenter, Ålesund og Molde Behandlingssenter, Molde. Rapporten gir ein god oversikt over dei praktiske sidene ved integrering og kva prosjektgruppa meiner må gjerast for å få ein vellukka integrasjon.

214 3 Prosjektgruppa rår til at integrasjonen blir gjennomført frå årsskiftet 2013/2014. I rapporten blir det trekt fram nokre viktige spørsmål: Hva er hensiktsmessig organisering innenfor mottakende helseforetak? Hvordan skape gode pasientforløp i regionen, samt god samhandling mellom rus, psykiatri og somatikk internt i helseforetakene Hvilket finansieringssystem vil bidra til oppfyllelse av målsettingene med fusjon? Hvordan få til en god overgang i forhold til IKT-systemer i fusjon? Alle desse spørsmåla er viktige for å lukkast med integreringa. Med omsyn til organiseringa av dei to rusinstitusjonane som vil bli ein del av verksemda vår, rår eg til at vi etablerer ein eigen klinikk for rusbehandling i ein mellomfase til vi er sikra at vi har integrert verksemda godt i organisasjonen vår. Gode pasientforløp må setjast på dagsorden på lik linje med anna pasientforløpsarbeid som vi har igong i organisasjonen. Her er det viktig med forløp som bygg under målsettinga med god samhandling på tvers av fagområda innan rus, psykisk helsevern og somatikk. IKT-systema må fungere slik at vi kan kommunisere på ein god måte. Dette legg grunnlaget for å få til dei gode pasientforløpa. Vi forventar at Helse Midt-Norge legg tilhøva til rette for at dette blir gjort på ein god måte. Finansieringsmodellen vidare framover for TSB vil vere avgjerande for at vi kan oppretthalde eit godt og effektivt behandlingstilbod til det beste for rusmisbrukarar. Tilboda i dag er spreidde mellom dei ulike fylka, der ein har ulik kompetanse innan dei ulike institusjonane rundt om i regionen. Denne organiseringa av verksemda er gjort ut frå kva institusjonar og fagkompetanse som var den gongen Helse Midt-Norge overtok TSB. Rusbehandling Midt-Norge har bygd vidare på desse fagmiljøa og utvikla dei til gode kompetanseinstitusjonar. Dersom finansieringssystemet blir endra, vil ein ikkje kunne fortsetje denne utviklinga på same måten. Om ein vel å innføre Magnussen-modellen også innan dette området, vil dagens struktur ikkje kunne oppretthaldast. Det blir derfor understreka at dagens finansieringsmodellen må fortsetje for å underbygge og utvikle tilbodet vidare.

215 Forprosjekt: Tettere organisatorisk integrering av Rusbehandling Midt-Norge HF i øvrig spesialisthelsetjeneste Rapport fra forprosjekt: Tettere organisatorisk integrering av Rusbehandling Midt-Norge i øvrig spesialisthelsetjeneste Forprosjektets varighet: Anne Grete Valbekmo, 15.mars 2013 prosjektleder - Side 1 av 45

216 Forprosjekt: Tettere organisatorisk integrering av Rusbehandling Midt-Norge HF i øvrig spesialisthelsetjeneste Innhold: 1. Innledning Kort om rusbehandling i Midt-Norge Bakgrunn for forprosjektet Mål for forprosjektet Arbeidsform i prosjektet Informasjonsarbeidet Føringer for rusfaget Formelle prosesser Formelle prosesser Fordeling av funksjoner og verdier Arkiv og arkivlov Ansatte Brukerutvalg for RMN Avtaler med private, ideelle institusjoner Samarbeidsavtaler med kommunene Avtaler med kommunene om integreringstiltak Bevaringsområder og viktige forutsetninger Funksjonsfordeling og pasientforløp i regionen Finansieringssystem Vurderingsarbeid TSB Koordinerende funksjon i regionen Organisering i mottakende helseforetak Prosjekt Integrerte pasientforløp Forvaltning av avtaler med private, ideelle institusjoner Integreringstiltak med kommunene Legedekning Regionalt fagledernettverk KoRus Midt-Norge, Lærings- og mestringssenteret og FoU IKT-systemer Tidsaspektet Konklusjon/anbefaling Når og hvor lang tid Formelle forhold Rammebetingelser Videre arbeid Side 2 av 45

217 Forprosjekt: Tettere organisatorisk integrering av Rusbehandling Midt-Norge HF i øvrig spesialisthelsetjeneste 1. Innledning Forprosjektet skal levere beslutningsstøtte til det regionale helseforetaket og de mottakende helseforetakene. Tilrådningen til det regionale helseforetaket innebærer tidspunkt for gjennomføring av fusjon, samt evt. om det regionale helseforetaket bør sette premisser for selve fusjon i kraft av sitt sørge for ansvar. Forprosjektet skal videre levere beslutningsstøtte til helseforetakene i forhold til organisering og mottak av TSB. Det betyr at det er det enkelte helseforetak som tar beslutningen om intern organisering av TSB innenfor rammene gitt fra det regionale helseforetaket 1.1. Kort om rusbehandling i Midt-Norge Helse Midt-Norge fikk ansvaret for Tverrfaglig Spesialisert Behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) gjennom rusreformen i Stortingets intensjon med reformen var å gi rusmiddelavhengige tilgang til spesialiserte helsetjenester på linje med befolkningen for øvrig. Videre var intensjonen å skape en holdningsendring til rusproblematikk, gjennom å synliggjøre rusmiddelavhengige og rusbehandlingstilbudet. I styresak 69/03, der beslutningen ble å organisere rusbehandling i eget foretak, ble det drøftet tre ulike modeller: 1. Eget foretak for rusfeltet 2. Rustiltakene legges til det helseforetak de geografisk hører til 3. Tiltakene organiseres under en rusmiddelavdeling knyttet til ett av foretakene Styret var i sin behandling svært opptatt av avveiningen mellom modell 1 og 2, og endret administrasjonens forslag ved å legge til at den langsiktige målsettingen er å integrere rusfeltet i foretakenes øvrige virksomhet. Hensikten med et eget HF var å sikre tilstrekkelig ledelsesmessig oppmerksomhet ved å organisere rusbehandlingsvirksomheten høyt i organisasjonen og sørge for gjennomføringskraft for de betydelige endringer som måtte til. Rusbehandling Midt-Norge fikk ansvar for de tidligere fylkeskommunale tiltakene, mens resten av rusbehandlingen fortsatt skulle ligge inn under psykisk helsevern i foretakene. Dette vil si at dagens behandlingstilbud TSB i Helse Midt-Norge består av rustilbud i de ulike helseforetakene, Rusbehandling Midt-Norge, samt private institusjoner. Virksomheten som nå skal integreres i de øvrige foretakene omfatter omkring 280 personer fordelt på tre behandlingsklinikker. Fordeling av TSB-aktivitet i regionen fremgår av kartet på neste side. Omfanget i årsverk i Midt-Norge er ca 545, og disse er fordelt slik: Rusbehandling Midt-Norge: 273 årsverk Rusteam/PUT/ARP: ca 50 årsverk Helse Nord-Trøndelag (døgn):ca. 22 årsverk De private ideelle: ca 200 årsverk Fusjonen omfatter først og fremst Rusbehandling Midt-Norge, men vil også berøre de andre i varierende grad. De private ideelle institusjonene er i stor grad regionale tilbud, og prosjektgruppen drøfter i rapporten hvordan fortsatt bruk av denne døgnkapasiteten skal være tilgjengelig for alle helseforetakene også etter fusjonen - Side 3 av 45

218 Forprosjekt: Tettere organisatorisk integrering av Rusbehandling Midt-Norge HF i øvrig spesialisthelsetjeneste Oversikt over dagens behandlingstilbud TSB i Helse Midt-Norge: Avd. for rusrelatert psykiatri (helseforetak) Namsos Levanger Namsos Steinkjer Verdal Levanger Stjørdal Kompetansesenter rus Levanger Trondheim Ålesund Behandlingsklinikker RMN (døgn/polikl.) Trondheimsklinikken Molde Behandlingssenter Vestmo Behandlingssenter Ålesund Kristiansund Molde Sunndalsøra Volda Trondheim Melhus Røros Private behandlingsklinikker Lade Behandlingssenter NKS Kvamsgrindkollektivet Tyrilistiftelsen Rusteam/Psyk. UngdomsTeam (Helseforetak) Trondheim Kristiansund Molde Volda Ålesund For mer utfyllende informasjon om Rusbehandling Midt-Norge, se faglige grunnlagsdokument 2013, vedlegg Bakgrunn for forprosjektet Måloppnåelse og organisering av Rusbehandling Midt-Norge ble evaluert i 2007 av IRIS med meget gode resultater. I 2012 fikk styret for Helse Midt-Norge RHF en oppdatering på utviklingen og fremtidige utfordringer på rusfeltet i styresak 37/12. Samdatatall bekrefter at man begynner å nærme seg et aktivitetsnivå og en robusthet i organisasjonen som gjør det riktig å iverksette et forprosjekt med hensikt å bestemme når styrets langsiktige målsetting om integrering bør kunne gjennomføres, hvordan en fremtidig organisering og videreutvikling av rusfeltet bør være samt identifisere praktiske forhold som må håndteres i en fusjon. Hovedbegrunnelsen for en normalisering av organiseringen med å integrere rusforetaket i øvrig spesialisthelsetjeneste, er at en nå nærmer seg et robust nivå på opptrapping av aktivitet og kvalitet, samt at de neste store utviklingsområdene er de utfordringer økning i alkoholkonsum vil gi hele helsevesenet. Dette vil kreve tettere samarbeid gjennom integrerte pasientforløp mellom: sykehusenes akuttavdelinger, andre somatiske avdelinger og TSB enhetene de forskjellige poliklinikkene innen psykisk helsevern og TSB - Side 4 av 45

219 Forprosjekt: Tettere organisatorisk integrering av Rusbehandling Midt-Norge HF i øvrig spesialisthelsetjeneste kommunene og alle tre spesialisthelsetjenestegrener Det vil på sikt være lettere å dekke disse integreringsbehovene innenfor samme ledelsesapparatet enn som i dag gjennom avtaler mellom kommunene og en oppdelt spesialisthelsetjeneste, og lettere enn gjennom avtaler mellom Rusbehandling Midt-Norge og de andre helseforetakene. En godt planlagt integrering vil kunne ivareta og videreføre det gode som er bygd opp gjennom opptrappingen av rusbehandlingen i Midt-Norge. Styret for Helse Midt-Norge vedtok i styresak 83/12 å etablere et forprosjekt som har som mål å foreslå når en slik integreringsprosess bør gjennomføres, hvilke formelle prosesser som må gjennomføres, og hvilke øvrige rammebetingelser som må være på plass for å få en vellykket overgang til en ny organisasjonsform. Det ble også vedtatt at prinsippet om virksomhetsoverdragelse legges til grunn for de som i dag er ansatt i Rusbehandling Midt-Norge. Målsettingene med fusjon er (fra prosjektoppdraget til forprosjektet): Styrke utviklingen av tilbudet til mennesker med sammensatte lidelser. Et økende antall personer med rusavhengighet har samtidig også psykiske og somatiske lidelser. Videreutvikle TSB som selvstendig fagområde, og ivareta det som er bygget opp i løpet av inneværende opptrappingsplan. Overføre kulturelement fra Rusforetaket til øvrig spesialisthelsetjeneste og visa versa. Tilrettelegge for tettere samhandling med kommunenes satsing på rusfeltet Integreringen skal altså ikke bare bidra til et fortsatt godt tverrfaglig tilbud til pasienter med rusproblem men også bidra til økt fokus på tverrfaglighet og pasientforløp i spesialisthelsetjenesten og mellom spesialisthelsetjenesten og kommunenes helse- og sosialtjenester. Integreringen skal også bidra til at hele spesialisthelsetjenesten innlemmer private med avtaler om helsetjenester tettere inn i helhetlig planlegging og tjenesteytelse Mål for forprosjektet Forprosjektet skal etablere et beslutningsgrunnlag som skal angi: Når en integrering i øvrige spesialisthelsetjeneste bør gjennomføres. Hvilke formelle forhold som må avklares Vurdere hvor lang tid det er riktig å bruke på selve gjennomføringen Hvilke rammebetingelser som må være på plass for å få en vellykket overgang til en ny organisasjonsform. - Side 5 av 45

220 Forprosjekt: Tettere organisatorisk integrering av Rusbehandling Midt-Norge HF i øvrig spesialisthelsetjeneste 1.4. Arbeidsform i prosjektet Prosjektgruppen har vært bredt sammensatt. Deltagerne har vært: Anne Grete Valbekmo, prosjektleder Lars Magnussen, rådgiver, Helse Midt-Norge Trond Håvard Eidet, seniorrådgiver HR, Helse Midt-Norge Mats Troøyen, økonomirådgiver, Helse Midt-Norge Torunn Aurstad, avd.leder, avdeling for rusrelatert psykiatri, Helse Nord-Trøndelag Ketil Gaupset, klinikksjef, Helse Møre og Romsdal Tor Åm, samhandlingsdirektør, St.Olavs Hospital Dag Hårstad, administrerende direktør, Rusbehandling Midt-Norge Ole Lorvik, seniorrådgiver, Rusbehandling Midt-Norge Roar Skolseg, representant for private institusjoner Cato Johannessen, brukerrepresentant fra brukerutvalget til Rusbehandling Midt-Norge (frem til møte ) Heidi Normann Austad, brukerrepresentant (vara for C. Johannessen. fra møte ) Laila Langerud, brukerrepresentant fra det regionale brukerutvalget Erik Strandbakke, ansatterepresentant, Rusbehandling Midt-Norge Ingunn Flakne Solberg, hovedverneombud Rusbehandling Midt-Norge Per Magne Bae, kundeansvarlig, HEMIT Prosjektgruppen har hatt fysiske møter og videomøter. Utover dette har prosjektgruppen hatt dialog via mail og telefon Informasjonsarbeidet God og løpende kommunikasjon fra forprosjektet har vært viktig for å sikre informasjon om utvikling av forprosjektet. Rusforetakets kommunikasjonsrådgiver, Trine Nordgård Stensaas, har deltatt i alle møter og jobbet tett opp mot prosjektleder for å bistå i prosessen. Det ble laget en kommunikasjonsplan tidlig i forprosjektet. Forprosjektet har vært av stor interesse for mange. For å sikre åpenhet og lik informasjon, har forprosjektet valgt å gå ut med et informasjonsbrev med hva som har vært tematisert og diskutert i møtene. Brevet har blitt sendt ut kort tid etter møteslutt til alle definerte målgrupper. I tillegg har det blitt opprettet områder for integreringsprosessen både på og intranettet til rusforetaket, hvor alle ansatte i Helse Midt-Norge kan gå inn. - Side 6 av 45

221 Forprosjekt: Tettere organisatorisk integrering av Rusbehandling Midt-Norge HF i øvrig spesialisthelsetjeneste 2. Føringer for rusfaget Utviklingen innen rus- og avhengighet: Alkohol Alkohol er det største rusproblemet i Norge, både med hensyn til antall med problemer og omfanget av helsemessige og sosiale konsekvenser. Helsekostnadene knyttet til alkohol i rike land er beregnet til minst 1 % av BNP. Alkohol er den nest viktigste risikofaktoren for tap av friske leveår i vår del av verden. 12 % av den samlede sykdomsbyrden, målt i tap av friske leveår, skyldes alkoholbruk i Europa. Til sammenligning utgjør stoffmisbruk i underkant av 1 % av sykdomsbyrden. Statens Institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) anslår at mellom 5 og 14 % av barn og unge under 18 år lever med foreldre med et risikofylt alkoholforbruk. Alkoholeksponering i fosterliv er den viktigste årsaken til medfødte hjerneskader i Vesten. Utviklingen i alkoholbruk har store konsekvenser for arbeidsliv; de samlede kostnadene for norsk arbeidsliv er anslått til rundt 12 milliarder kroner årlig. Fra har det i Norge vært en økning i antall innleggelser i somatiske sykehus som følge av akutt forgiftning på 132 % og en økning i innleggelser med alkoholrelatert hoveddiagnose med 64 %. Når gjennomsnittsforbruket av alkohol øker, øker antall storkonsumenter. Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT) gir sentrale indikatorer på helseutviklingen både i regionen og nasjonalt. Utvikling fra HUNT 2 til 3 viser: Økning i alkoholkonsumet i alle aldersgrupper voksne i Midt-Norge er i risikosonen for å utvikle avhengighet De unge som begynner å drikke tidlig, drikker mer Både kvinner og menn over 60 år har doblet sitt inntak målt i ren alkohol Styret for Helse Midt-Norge har også satt fokus på utiklingen i alkoholforbruket. I styresak 37/12 står blant annet følgende vedtak i protokollen: Styret er bekymret over den store veksten i alkoholforbruket som skjer i samfunnet og med de store helseutfordringer dette skaper. Styret ber om at det arbeides med å finne gode samarbeidsarenaer for å bedre det forebyggende/holdningsskapende arbeidet. Utviklingen innen rus- og avhengighet: Vanedannende medikamenter og illegale stoffer Vanedannende medikamenter er det nest største problemet i Norge målt i antall personer. Det har vært en betydelig økning i salg av vanedannende medikamenter over en tiårsperiode, i samme periode har det vært en betydelig økning av pasienter med legemidler som hovedmisbruk i behandlingstiltak. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er betegnelsen på ordningen for substitusjonsbehandling (metadon eller tilsvarende medikamenter). Det har vært en økning på 70 % i LAR i Midt-Norge i perioden , og det er i overkant av 500 pasienter i tiltaket i dag. Med bakgrunn i estimat fra Helsedirektoratet, forventes ytterligere økning på 25 %. Tendensen i bruk av illegale midler (narkotika) ser ut til å flate ut de siste årene i Norge. Klar nedgang i overdosedødsfall i landet i årene etter årtusenskiftet og antallet har i de siste år vært relativt stabilt. Norge er fortsatt i Europatoppen når det gjelder slike dødsfall (248 i 2010 i følge - Side 7 av 45

222 Forprosjekt: Tettere organisatorisk integrering av Rusbehandling Midt-Norge HF i øvrig spesialisthelsetjeneste SIRUS). Flere faktorer spiller inn i forebygging; bl.a et godt LAR-tilbud. Forebygging av overdosedødsfall er innsatsområde i nasjonal pasientsikkerhetskampanje Utviklingen innen rus- og avhengighet: Anabole steroider - nytt område Styrket kunnskap og kompetanse i behandling av pasienter med skader og avhengighet som følge av bruk av anabole steroider er ett av oppdragene i oppdragsdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet til helseregionene i En omfangsundersøkelse i Norge blant åringer viser at 2,6 % har brukt/bruker doping. Rusbehandling i Midt-Norge utvikling fra Rusbehandling Midt-Norge har i sin driftsperiode bidratt til utvikling og drift av et mangfoldig tilbud i regionen. Tradisjonelle rusklinikker er videreutviklet til kompetent spesialisttjeneste som samhandler med tjenester i kommunene, psykisk helsevern og regionale spesialtilbud innen TSB. Private aktører er nært inkludert i utvikling og drift. Målrettet modernisering av behandlingsrelaterte systemer og metoder har foregått ved klinikkene. Et viktig element i dette har vært en tydelig styrking av poliklinisk aktivitet. Ved sin behandling av sak om «Kapasitet og fremtidig behov innen rusfeltet» mai 2012 konstaterer styret for det regionale helseforetaket at det er gjennomført en betydelig opptrapping av kapasitet og kvalitet innen rusbehandling i Helse Midt-Norge i perioden 2004 til Forventning om videre utvikling av spesialisert rusbehandling Nasjonale mål og prioriterte områder for rusbehandling finnes i: Helsedirektoratets årlige skriv til fylkesmennene, kommunene, regionale helseforetak og fylkeskommunene Styringsdokument fra Helse Midt Norge til helseforetakene Nasjonale faglige veiledere for TSB Regional styresak Helse Midt-Norge fra mai 2012 (sak 37/12) Rusforetakets eget faglige grunnlagsdokument. Stortingsmelding 30 «Se meg en helhetlig ruspolitikk» behandles i Stortinget etter at denne rapporten er skrevet, men før styrebehandling. Stortingsmeldingen vil legge premisser for videre utvikling, og helse og omsorgskomiteens behandling av meldingen er kjent. Rusbehandling skal utvikles som et selvstendig fagfelt innen en helseforetaksstruktur hvor universitetssykehuset bør ha en tydelig rolle. Tjenestene skal holde god kvalitet, høy pasientsikkerhet og lav ventetid, og tjenestene er tilpasset den enkelte brukers behov. Individuelt tilpassede og helhetlige pasientforløp skal være forankret i gode samarbeidsrutiner med kommunene. Kunnskap tilsier fleksibilitet og oppmerksomhet på sårbare overganger ved utskrivning. Tilbud om rusbehandling til befolkningen skal være likeverdig. Opptrappingen i Midt-Norge er ennå ikke slik at man har et likeverdig lokalbasert tilbud i alle helseforetak, men man har med en kombinasjon av tilgang til lokale tilbud og spesialiserte regionale tilbud, sikret god tilgang til et differensiert tilbud i hele regionen. Utvikling av lokalbasert tilbud i hvert foretaksområde er en del av denne utviklingen. Slike tilbud skal bestå av rusakutt og avrusning, poliklinikk med ambulant virksomhet og organisert dagtilbud, som sammen med tradisjonell poliklinisk behandling og tilgang på døgnplasser for forsterket - Side 8 av 45

223 Forprosjekt: Tettere organisatorisk integrering av Rusbehandling Midt-Norge HF i øvrig spesialisthelsetjeneste oppfølging, kan gi forsvarlig behandling på hjemsted. Sammen med de mer spesialiserte kliniske funksjonene innen TSB skal dette gi tilstrekkelig robust tjeneste til en ofte sårbar pasientgruppe Det er fortsatt nødvendig med betydelig opptrapping for å nå det beregnede behov i Midt Norge. Forskning, systematisert erfaring og brukerundersøkelser skal gi kunnskapsgrunnlag som bidrar til høy kvalitet og kompetanse i utredning, behandling og rehabilitering. I årets styringsdokument løftes frem ivaretakelse av sosialfaglige aspekter innen TSB og sikring av tiltak med rusfrihet som mål. Signalene tilsier at samtidig med utvikling av polikliniske tjenester nært der pasienten bor, samtidig med redusert bruk av innleggelser i pasientbehandlingen, skal en også ivareta ruspasienter med sammensatte behov på ulike livsområder gjennom bruk av tilstrekkelig kompetanse, intensitet og varighet av behandlingsinnsatsen. Ny stortingsmelding for rusfeltet og prosjektoppdraget fra Helse Midt Norge, ønsker fokus på befolkningens økende alkoholkonsum. Videre utvikling av rusfaget må inneholde systemer for å fange opp underliggende rusproblemer i somatiske avdelinger og metoder for innsats i tidlige problemfaser. Anbefaling Videre opptrapping forventes styrket gjennom en tydelig universitetssykehusfunksjon hvor forskning, pasientforløpsutvikling og metodeutvikling er sentrale oppgaver. Kompetansesenter for rusfaget anbefales også knyttet til universitetssykehusfunksjonen Likeverdig tilbud skal skapes gjennom en kombinasjon av lokale tilbud i hvert helseforetak område supplert med lik tilgang til regionale spesialiserte tilbud. - Side 9 av 45

224 Forprosjekt: Tettere organisatorisk integrering av Rusbehandling Midt-Norge HF i øvrig spesialisthelsetjeneste 3. Formelle prosesser Forprosjektgruppas mandat har blant annet vært å sørge for at alle formelle prosesser som må ivaretas er beskrevet. Gruppa har kartlagt de aktuelle formelle prosessene, og disse er beskrevet i kapittel Formelle prosesser Helseforetaksloven (hfl) 50 Helseforetaksloven (hfl) 50 utgjør kjernen i det rettslige grunnlag for omdanning av helseforetak. En omdanning av Rusbehandling Midt-Norge bør ut fra dette skje ved at det må avtales hvilke deler av virksomheten i Rusbehandling Midt-Norge som skal overføres til hvilket foretak. Deretter kan virksomheten/enhetene i sin helhet overføres etter hfl 50 i kombinasjon med avvikling av det overdragende foretaket etter reglene i hfl kapittel 12. Overdragelsen bygger på et kontinuitetsprinsipp. Overføring av forpliktelser har frigjørende virkning for det overdragende helseforetak. Fordringshavere og andre rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at overføringen utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet Hfl 50 fritar også fra plikten til å betale dokumentavgift, omregistreringsavgift og rettsgebyr. Helseforetaksloven 30 En endring i helseforetaksloven 30 som trådte i kraft innebærer at endringer i antall helseforetak i regionen skal forelegges foretaksmøtet (Statsråden). Dette innebærer at beslutningen om oppløsning av Rusbehandling Midt-Norge bør forelegges statsråden på et foretaksmøte i god tid før avviklingen. Helseforetaksloven Reglene om avvikling av helseforetak i kap 12 ( 46-48) innebærer at foretaksmøtet fatter vedtak om oppløsning av foretaket og velger avviklingsstyre (dette KAN være de samme personene som i det tidligere styret). Beslutningen om oppløsning meldes Foretaksregisteret, og kreditorvarsel sendes. Etter varslingsfristens utløp kan avviklingsregnskap utarbeides og eiendeler overføres før det avslutningsvis sendes melding til foretaksregisteret om at avviklingen er gjennomført og at foretaket kan slettes. Orientering til kreditorer og avtaleparter Det må utarbeides en orientering om omdanningen og ny foretaksstruktur som i første rekke er myntet på foretakets kreditorer og avtaleparter. Dette er et visst omfang på arbeidet med denne utsendelsen, og behov for bistand fra regnskapsavdeling og innkjøpsavdeling. Formelt varsel og andre meldinger Formelt varsel om oppløsning skal også kunngjøres fra foretaksregisteret i en elektronisk publikasjon. Videre må de enheter i eksisterende foretak som forvalter/disponerer eiendeler som er registrert i løsøreregister og grunnbok/eiendomsregistre bistå ved innsending av endringsmeldinger. Rusbehandling Midt-Norge har i liten grad egne avtaler med leverandører eller egne avtaler knyttet til tjenestekjøp men benytter regionale og nasjonale innkjøpsavtaler (fra HMN/HINAS). Dette gjør at det ikke er behov for å gå i forhandlinger om hvilket avtaleverk som skal gjelde når virksomheten fordeles på Helse Møre og Romsdal, St.Olavs Hospital og Helse Nord-Trøndelag. - Side 10 av 45

225 Forprosjekt: Tettere organisatorisk integrering av Rusbehandling Midt-Norge HF i øvrig spesialisthelsetjeneste Rusbehandling Midt-Norge har enkelte (service)avtaler knyttet til bygninger så som Vestmo behandlingssenter, og disse bør selvsagt følge bygningen. Anbefaling Ivaretakelse av de formelle forhold sikres gjennom at person(er) med relevant kompetanse bidrar inn i arbeidet med fusjon Fordeling av funksjoner og verdier Når aktiviteten og verdiene i Rusbehandling Midt-Norge skal fordeles på tre foretak må det avklares hvilke verdier og funksjoner som skal fordeles og hvordan disse skal fordeles. Det er nærliggende å foreslå at alle helseforetak overtar driftsansvar og eierskap til de funksjoner som er lokalisert i deres opptaksområde, og at disse overtar eierskap til eiendommer, anleggsmidler og finansielle verdier/forpliktelser knyttet til disse enhetene. Eiendeler og forpliktelser knyttet til hovedkontoret kan overføres Helse Midt-Norge. En fordeling ut fra beliggenhet vil imidlertid gi en fordeling av verdier mellom helseforetakene som ikke nødvendigvis er rimelig regionen sett under ett. Prosjektgruppen har likevel etter en totalvurdering kommet frem til at når langsiktige lån følger bygningene vil forskjellene i nettoverdi (samlet nettoverdi anslått til 65 mnok) som tilføres helseforetakene være akseptabel. Det er da lagt vekt på at begge eiendommene til Rusbehandling Midt-Norge HF ble overtatt som innskudd i forbindelse med Rusreformen i 2004, og at det må anses som urimelig dersom disse verdiene nå skal omfordeles Finansielle anleggsmidler i hovedsak egenkapitalinnskudd i KLP - må fordeles, og ansvar for oppfølging av oppsatte medlemmer av pensjonsordingen avklares. Arbeidet med fordeling av Rusbehandling Midt-Norges plikter (og rettigheter) knyttet til pensjon videreføres av Helse Midt- Norge RHF med bistand fra KLP og Rusbehandling Midt-Norge HF. Øvrige kortsiktige fordringer så som feriepenger, uavklarte fordringer mv må avklares i avviklingsperioden før Helse Midt- Norge RHF fordeler verdiene mellom mottakende HF. Anbefaling Helseforetak overtar driftsansvar og eierskap til de funksjoner/avdelinger som er lokalisert i deres geografiske opptaksområde Overtakende helseforetak overtar eiendommer som var mottatt som innskudd i forbindelse med rusformen i 2004, øvrige eiendeler fordeles forholdsmessig - Side 11 av 45

226 Forprosjekt: Tettere organisatorisk integrering av Rusbehandling Midt-Norge HF i øvrig spesialisthelsetjeneste 3.3. Arkiv og arkivlov I henhold til arkivloven skal arkivet til foretaket (NB! Ikke journaler men postarkiv) avsluttes når virksomheten overføres, og innholdet overføres riksarkivet. Dette innebærer at alle åpne saker må kompletteres og avsluttes. En del praktiske rutiner må etableres knyttet til at forespørsler ikke skal gå tapt i forbindelse med integreringen. Nye dokumentmaler, svarrutiner etc må etableres, hvis man ikke uten videre kan benytte maler i mottakende organisasjoner. Anbefaling Det opprettes egen arbeidsgruppe som skal arbeide med avlevering av saksarkiv Ansatte Styret for Helse Midt-Norge vedtok i styresak 83/2012 at prinsipper om virksomhetsoverdragelse skal legges til grunn for prosessen. Det innebærer at Arbeidsmiljøloven kapittel 16: Arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse gjelder. Dette gir alle ansatte rett til å videreføre sitt arbeidsforhold med samme personlige betingelser og som hovedregel med samme stillingsinnhold. Retten til å videreføre arbeidsforholdet gjelder også de som p.t. er i permisjon, er suspendert, er permittert, i streik, er midlertidig omplassert, etc. Videre stiller Arbeidsmiljøloven krav til informasjon og medvirkning fra ansatte, både hos avgivende og mottagende organisasjon. Kravene til prosess og innhold er ytterligere presisert i Helse Midt-Norge sine interne retningslinjer (se felles Personalweb - omstilling). Prinsippet som legges til grunn er at enhetene overføres slik de er ved overføringstidspunkt. For ansatte i ledende stillinger i sentraladministrasjonen må det finnes annen relevant stilling ettersom stillingsinnhold og ansvarsområder endres som en nødvendig konsekvens av omdanningen. Ansattes rettigheter i forbindelse med Arbeidsmiljøloven kapittel 16: Arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse innebærer formelt sett at: Drøftinger må gjennomføres med ansattes organisasjoner før beslutning om oppløsning/omdanning fattes. Videre skal ansattes organisasjoner holdes orientert om arbeidet med omdanningen i etterkant av beslutningen. Erfaring viser at jevnlig gjennomgang med ansattes organisasjoner med hensyn til informasjon til ansatte, fremdrift i prosessen etc er nyttig. Det sendes varsel til ansatte om omdanningen senest to uker før omdanningen hvor ansatte gis rett til å reservere seg mot overføringen. En reservasjon innebærer i dette tilfellet i realiteten at man sier opp sin stilling siden avgivende helseforetak avvikler virksomheten og har rett til å avslutte arbeidsforholdet. Mottakende organisasjon viderefører tariffavtaler. Ansatte har krav på å få videreført sin stilling og arbeidsforhold. Dette innebærer at de rettigheter og plikter som følger av den ansettelsesavtale de ansatte p.t. har, vil gjelde uavkortet i nytt ansettelsesforhold; stillingsinnhold, omfang, arbeidstid og lønns- og arbeidsvilkår. Grensene for helseforetak mht justering av momenter i ansettelsesforholdet blir styringsretten. For ansatte ute i enhetene/avdelingene er det ikke grunn til å gjøre endringer, men ledere i enhetene/avdelingene kan få noe endrede fullmakter og krav til rapportering når man eventuelt innplasseres i ny lederstruktur. - Side 12 av 45

227 Forprosjekt: Tettere organisatorisk integrering av Rusbehandling Midt-Norge HF i øvrig spesialisthelsetjeneste For ansatte hvor arbeidsinnholdet ikke kan videreføres i ny struktur hovedadministrasjonen skal det legges vekt på å finne en annen relevant stilling. Praksis innebærer at disse personene også i hovedsak beholder personlige betingelser. Anbefaling Den er etablert en HR-gruppe bestående av representanter fra helseforetakene og Rusbehandling Midt-Norge. Prosjektgruppen anbefaler at de fortsetter sitt planlagt arbeid. Arbeidet koordineres av det regionale helseforetaket. Gruppa skal bidra med støtte og koordinering av prosessene både i avgivende og mottagende organisasjoner Brukerutvalg for RMN Rusbehandling Midt-Norge har hatt meget god nytte av et eget brukerutvalg. Utvalget består av tidligere rusavhengige samt pårørende til rusavhengige. Sammensetningen er gjort etter kriteria hvor type ruserfaring (alkohol og narkotika), type behandlingserfaring, alder, kjønn og geografisk tilknytting er vurdert. Mottakende helseforetak har egne brukerutvalg hvor den type brukererfaring rusforetaket sitt brukerutvalg besitter ikke er representert. Sammensetning og oppnevning til brukerutvalget skjer via pasient- og brukerorganisasjonene. En er kjent med at det regionale brukerutvalget ønsker at de mottakende helseforetak sine brukerutvalg blir utvidet med representant(er) med tidligere ruserfaring og pårørende erfaring. Anbefaling Prosjektgruppen støtter ønsket om at brukerutvalgene blir utvidet med representant(er) med tidligere ruserfaring og pårørende erfaring, og ber om at dette hensyntas i neste runde med nominering og utvelgelse til helseforetakene sine brukerutvalg. Prosjektgruppen anbefaler også at mottakende helseforetak etter forprosjektet inviterer brukerrepresentanter inn i sitt planleggingsarbeid med hvordan de vil utvikle rusfeltet i sitt foretaksområde Avtaler med private, ideelle institusjoner Helse Midt-Norge har driftsavtaler med fire private ideelle aktører for i overkant av 162 MNOK pr år (2013 kr). Rusbehandling Midt-Norge er tillagt forvaltnings- og oppfølgingsansvaret for avtalene. - Side 13 av 45

228 Forprosjekt: Tettere organisatorisk integrering av Rusbehandling Midt-Norge HF i øvrig spesialisthelsetjeneste Oversikt over avtalene: Avtalepart Type avtale Avtaleperiode Opsjonsperiode Frist for avrop på opsjon Kontraktsverdi pr år / 2013 i 1000 kr Kommentarer Lade Behandlings - senter BA NKS Kvamsgrindkollektivet Tyrilistiftelsen Valdresklinikken Driftsavtale Driftsavtale Driftsavtale * Tilsvarende 5 plasser Rammeavtale Utløst i 2012 Kr Ingen Kr plasser pol. konsultasjoner 22 plasser pol. konsultasjoner Utløst i 2012 Kr plasser Utløst i 2012 Kr * Inntil 5 plasser Stortingsmelding 30, «Se meg en helhetlig ruspolitikk» understreker de regionale helseforetakene sitt ansvar for å gi private ideelle aktører langsiktige og forutsigbare rammer for sin virksomhet. Helse Sør Øst har som konsekvens av dette gjennomført en anskaffelse på rusfeltet med løpende avtaler og to års gjensidig oppsigelsesfrist. Anskaffelse for å opprettholde tilbudet som Tyrilistiftelsen og Valdresklinikken gir må påbegynnes etter påske Prosessen styres av Helse Midt-Norge. Opsjon på forlengelse av avtale med NKS Kvamsgrind kollektivet må utøves i løpet av 1. halvår Prosessen styres av Rusbehandling Midt-Norge og besluttes av Helse Midt-Norge. Anskaffelse for å opprettholde tilbudet som Lade Behandlingssenter Blå Kors gir må påbegynnes andre kvartal Forvaltning av avtalene er nærmere beskrevet i kapittel 4.7. Anbefaling Det vil fortsatt være Helse Midt-Norge som er avtalepart med de private. Den praktiske oppfølgingen bør legges nært en operativ enhet. Prosjektgruppen anbefaler at forvaltning av avtaleporteføljen med de private ideelle organisasjonene legges til en koordinerende funksjon knyttet til St Olavs Hospital (se nærmere beskrivelse av en regional koordinerende funksjon i kap.4.6). Rusbehandling Midt-Norge har i dag styreobservatørstatus i styrene til Lade Behandlingssenter og Kvamsgrindkollektivet. Ordningen bør videreføres, og legges til den samme koordinerende funksjon ved St.Olavs Hospital. - Side 14 av 45

229 Forprosjekt: Tettere organisatorisk integrering av Rusbehandling Midt-Norge HF i øvrig spesialisthelsetjeneste 3.7. Samarbeidsavtaler med kommunene Samarbeidsavtalen pkt 7 omhandler plikten til å orientere hverandre ved endringer i blant annet organisering. Det må sørges for varsel ved fusjon. Ved fusjon må avtalene Rusbehandling Midt-Norge har inngått sies opp. TSB vil etter fusjon automatisk inngå i avtalene det enkelte helseforetak har med de respektive kommunene. Etter fusjon revidering av tjenesteavtalene Forprosjektet mener det er viktig at helseforetakene har spesielt fokus på TSB som fagområde ved første revisjon av avtalene etter fusjon. Det vil si å ha et spesielt blikk for om det er noe fra de tidligere avtalene mellom kommunene og Rusbehandling Midt-Norge som anbefales tatt inn under revidering av avtalene. Når det gjelder administrativt samarbeidsutvalg (ASU/OSU), så reguleres partssammensetningen i Samarbeidsavtalen pkt Det bør gjøres en vurdering om ASU innehar tilstrekkelig TSB-kompetanse, og om det bør gjøres en tilpasning i forhold til sammensetningen av utvalget. Anbefaling Etter at fusjon er gjennomført, anbefales helseforetakene å vurdere om det bør tas inn spesielle element i forhold til rusfaget ved revisjon av de lovpålagte avtalene med kommunene. Prosjektgruppen anbefaler leder av ASU å sørge for en vurdering om ASU innehar tilstrekkelig TSB-kompetanse, og om det bør gjøres en tilpasning i forhold til sammensetningen av utvalget. - Side 15 av 45

230 Forprosjekt: Tettere organisatorisk integrering av Rusbehandling Midt-Norge HF i øvrig spesialisthelsetjeneste 3.8. Avtaler med kommunene om integreringstiltak Det er i dag drift av tiltak i ulike kommuner. Rusbehandling Midt-Norge bidrar med 4,2 mill kroner til denne driften, varierende fra til kroner pr tiltak pr år. Videre bidrar Rusbehandling Midt-Norge med: driftsstøtte til 2 (3) ACT-team, Ålesund, Melhus og (Kristiansund), totalt 1,9 mill kr/år. prosjekttiltak i tre kommuner Trondheim, Molde og Kristiansund, totalt 1,3 mill kr/år. prosjekttiltak i to frivillige organisasjoner-røde Kors og NKS/Stjørdal, totalt kr/år. For nærmere beskrivelse av tiltakene og deres faglige betydning, se kap. 4.8 Anbefaling Mottakende helseforetak viderefører inngåtte avtaler og felles forpliktende samarbeidsprosjekter mellom mottakende helseforetak og kommuner. Prosjektgruppen anbefaler at målet om integreringstiltak i minimum ti av de største kommunene i regionen videreføres etter integreringen. Dette er i samsvar med føringer i styresak 37/12, Helse Midt-Norge. - Side 16 av 45

T i l s y n s m e l d i n g 2 0 1 2

T i l s y n s m e l d i n g 2 0 1 2 Tilsynsmelding 2012 Innhold Statlig tilsyn - en viktig del av velferdsstaten....3 Behandling av skrøpelige eldre pasienter med hoftebrudd................................5-6 Egenkontrollverktøy til kommunene

Detaljer

VAR REF: / OUR REF: 2012165 L NVE

VAR REF: / OUR REF: 2012165 L NVE Etter liste HELSETlL5Y11ET tilsyn med barnevern, sosial- og helsetjenestene e 9 HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Dato: 10 MAR 2013 Unntatt offqq ^...^... Saksbeb... Ark.nr...30...w1..-.. Kopi:... DERES REF: /

Detaljer

Protokoll nr. 03/14 Styremøte 26.03.14

Protokoll nr. 03/14 Styremøte 26.03.14 Protokoll nr. 03/14 Styremøte 26.03.14 Tilstades: X Styremedlemmar: X John Harry Kvalshaug, styreleiar Petter Bjørdal, nestleiar Britt Flem X Svein Anders Grimstad Kirsti Slotsvik X Yvonne Wold X Torbjørg

Detaljer

Protokoll nr. 13/14 Styremøte 17.12.14

Protokoll nr. 13/14 Styremøte 17.12.14 Protokoll nr. 13/14 Styremøte 17.12.14 Tilstades: Styremedlemmar: Stein Kinserdal, styreleiar Petter Bjørdal, nestleiar Svein Anders Grimstad Kirsti Slotsvik Torbjørg Vanvik Charles Austnes Knut Ivar Egset

Detaljer

Til medlemmene og varamedlem i Brukerutvalget for Helse Nordmøre og Romsdal HF

Til medlemmene og varamedlem i Brukerutvalget for Helse Nordmøre og Romsdal HF Administrerende direktør Parkvn. 84 Telefon: 71120000 6407 Molde Telefax: Til medlemmene og varamedlem i Brukerutvalget for Helse Nordmøre og Romsdal HF Deres ref: Vår ref: Ark. 012 Dato 17.06.09 gen/-

Detaljer

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Internserien 14/2010. Saksbehandler: seniorrådgiver Anine

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar rapporteringa til orientering. Dato: 15.11.2011 Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld:

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar rapporteringa til orientering. Dato: 15.11.2011 Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 15.11.2011 Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Administrerande direktør Tomas Jonson Kvalitet og pasienttryggleik. Rapport 2. tertial 2011 Arkivsak

Detaljer

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi?

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Nettverkssamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Seniorrådgiver Richard H Knoff,

Detaljer

Fortolkning - Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Ansvars- og oppgavefordeling

Fortolkning - Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Ansvars- og oppgavefordeling Den norske legeforening Postboks 734 Sentrum Deres ref.: 201203057-/VP Saksbehandler: SKU Vår ref.: 12/6618 Dato: 30.08.2012 0105 OSLO Fortolkning - Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Ansvars-

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Samfunnsavdelingen

Fylkesmannen i Vest-Agder Samfunnsavdelingen Fylkesmannen i Vest-Agder Samfunnsavdelingen Saksbehandler: Trond Sælør Deres ref.: Vår dato: 07.05.2014 Tlf.: 38 17 62 43 Vår ref.: 2014/340 Arkivkode: 721.10 Søgne kommune Postboks 1051 4682 Søgne Endelig

Detaljer

Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin

Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin - forvaltningssystemets oppbygning - organisering av helsetjenesten - politisk og administrativ styring Kari Jussie Lønning, Leder Helse Disposisjon:

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF

Styremøte i Helse Finnmark HF Styremøte i Helse Finnmark HF Saksnummer 37/2013 Saksbehandler: Administrasjonssekretær Astrid Balto Olsen Møtedato: 30. mai 2013 Referatsaker Administrerende direktørs forslag til vedtak: Styret i Helse

Detaljer

Protokoll frå føretaksmøte Helse Møre og Romsdal HF Godkjenning av årsrekneskap og årsberetning 2014, behandling av årleg melding 2014 med meir.

Protokoll frå føretaksmøte Helse Møre og Romsdal HF Godkjenning av årsrekneskap og årsberetning 2014, behandling av årleg melding 2014 med meir. Protokoll frå føretaksmøte 30. april 2015 Protokoll frå føretaksmøte Helse Møre og Romsdal HF Godkjenning av årsrekneskap og årsberetning 2014, behandling av årleg melding 2014 med meir. Innhald Sak 1

Detaljer

FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK

FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK 1. Formål med instruksen Denne instruksen beskriv rammene for administrerande direktør sitt arbeid og omhandlar ansvar, oppgåver, plikter

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

ER DET BEHOV FOR FORBETRINGSARBEID INNAN LEGEMIDDEL? Global Trigger Tool

ER DET BEHOV FOR FORBETRINGSARBEID INNAN LEGEMIDDEL? Global Trigger Tool ER DET BEHOV FOR FORBETRINGSARBEID INNAN LEGEMIDDEL? Global Trigger Tool Identifisering av pasientskader I samband med nasjonalt pasienttryggleiksprogram har alle helseføretak sidan 2010, kartlagt pasientskader

Detaljer

Krevende oppgaver med svak styring. En gjennomgang av tilsyn med eldre 2009-2012 v/ Bente Kne Haugdahl

Krevende oppgaver med svak styring. En gjennomgang av tilsyn med eldre 2009-2012 v/ Bente Kne Haugdahl Krevende oppgaver med svak styring En gjennomgang av tilsyn med eldre 2009-2012 v/ Bente Kne Haugdahl Bakgrunn for satsningen Skrøpelige eldre med behov for helse- og sosialtjenester er en sårbar gruppe

Detaljer

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn Hva menes med forsvarlig verus uforsvarlig? Ideell praksis: Noe under middels, men over minstestandard. Avvik fra god praksis, under minstestandarden Hva menes

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Pleie og omsorgsforum 2012. Eldretilsynet - herunder ernæring Kommunal planleggingsprosjekt Velferdsteknologiprosjekt Kompetanseprosjekt

Pleie og omsorgsforum 2012. Eldretilsynet - herunder ernæring Kommunal planleggingsprosjekt Velferdsteknologiprosjekt Kompetanseprosjekt Pleie og omsorgsforum 2012 Eldretilsynet - herunder ernæring Kommunal planleggingsprosjekt Velferdsteknologiprosjekt Kompetanseprosjekt Tilsyn med tjenester til eldre bred satsning over flere år Utgangspunktet

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandlar rammene for administrerande direktør sitt arbeid og definerer ansvar, oppgåver, plikter og rettigheiter.

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Protokoll nr. 04/09 Styremøte 30.04.09

Protokoll nr. 04/09 Styremøte 30.04.09 Protokoll nr. 04/09 Styremøte 30.04.09 Til stede: Styremedlemmer: Helge Aarseth, styreleder Nora Korsnes Wårle, nestleder Svein Anders Grimstad John Harry Kvalshaug Eva Karin Gråberg Inger Hanekamhaug

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Endelig rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Aleris Ungplan og BOI AS, Bjørklundtunet Virksomhetens adresse: Fredrik Stangs

Detaljer

Protokoll nr. 10/06 Styremøte 14.12.06

Protokoll nr. 10/06 Styremøte 14.12.06 Protokoll nr. 10/06 Styremøte 14.12.06 Til stede: Styremedlemmer: Helge Aarseth, styreleder Anne Berit Offenberg, nestleder Svein Anders Grimstad John Harry Kvalshaug Randi Fiksdal Aud Solveig Pedersen

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 55/15 Rapportering på eiers styringskrav per 1. tertial 2015 Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Torbjørg Vanvik Saksmappe 2014/498 Dato for styremøte 17. og

Detaljer

Møteprotokoll. Alf Magne Bårdslett Signe Ramberg

Møteprotokoll. Alf Magne Bårdslett Signe Ramberg Møteprotokoll Styre: Helse Sør-Øst RHF Møtested: Hotell Norge Høsbjør, Brumunddal Dato: Styremøte 17. mars 2011 Tidspunkt: Kl 0830-1400 Følgende medlemmer møtte: Hanne Harlem Frode Alhaug Kirsten Brubakk

Detaljer

Austevoll kommune MØTEINNKALLING

Austevoll kommune MØTEINNKALLING Austevoll kommune MØTEINNKALLING Utval: RÅD FOR MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 03.06.2013 Kl. 15.00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg

Detaljer

Fylkesmannen i Østfold

Fylkesmannen i Østfold Fylkesmannen i Østfold Rapport fra tilsyn med sosiale tjenester ved NAV Halden Virksomhetens adresse: Storgata 8, 1771 Halden Tidsrom for tilsynet: 23.6.14 18.9.14 Kontaktperson i virksomheten: Ullriche

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.7 29.05.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland

Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oppland Rapport fra tilsyn med samhandling om utskrivning av pasienter fra medisinsk avdeling Sykehuset innlandet HF, Divisjon Gjøvik til Gjøvik kommune Virksomhetens adresse: Postboks 650,

Detaljer

STYREMØTE 17. februar 2011 SAKSNR 004/11

STYREMØTE 17. februar 2011 SAKSNR 004/11 Fra: Adm direktør Økonomidirektør Til: Styret Kopi: Dato: 10. februar 2011 STYREMØTE 17. februar 2011 SAKSNR 004/11 Orienteringssak Protokoll fra foretaksmøte 4. februar 2011 Saksbeskrivelse I foretaksmøtet

Detaljer

Protokoll nr. 02/13 Styremøte 13.02.13

Protokoll nr. 02/13 Styremøte 13.02.13 Protokoll nr. 02/13 Styremøte 13.02.13 Tilstades: Styremedlemmar: John Harry Kvalshaug, styreleiar Petter Bjørdal, nestleiar Britt Flem Svein Anders Grimstad Kirsti Slotsvik Yvonne Wold Torbjørg Vanvik

Detaljer

Prosjekt Framsynt tilsyn

Prosjekt Framsynt tilsyn Prosjekt Framsynt tilsyn Resultater fra tilsyn med helse- og omsorgstjenester til eldre i Nordland 2006-2010 Møter med regionråd mai juni 2011 Kjell Hjelle prosjektleder 24.05.2011 2 Tilsynserfaringer

Detaljer

STYRESAK: DATO: 22.09.2015 SAKSHANDSAMAR: Trond Søreide SAKA GJELD: Internrevisjon i Helse Vest av bierverv STYREMØTE: 30.09.2015 FORSLAG TIL VEDTAK

STYRESAK: DATO: 22.09.2015 SAKSHANDSAMAR: Trond Søreide SAKA GJELD: Internrevisjon i Helse Vest av bierverv STYREMØTE: 30.09.2015 FORSLAG TIL VEDTAK STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: 22.09.2015 SAKSHANDSAMAR: Trond Søreide SAKA GJELD: Internrevisjon i Helse Vest av bierverv STYRESAK: 62/15 A STYREMØTE: 30.09.2015 FORSLAG

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Barn som pårørande i Helse Fonna Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Ved barneansvarleg Vigdis Espenes, koordinatorar Christense Eileraas Ek og Kari Vik Stuhaug Barne- og familieprogrammet

Detaljer

Styresak. Administrerande direktør Hege Fjell Urdahl Berit Berntsen/Anne. M. Reksten Status avvik Helse Miljø og tryggleik (HMT) og sjukefråvær

Styresak. Administrerande direktør Hege Fjell Urdahl Berit Berntsen/Anne. M. Reksten Status avvik Helse Miljø og tryggleik (HMT) og sjukefråvær Styresak Går til: Styremedlemmar Føretak: Sjukehusapoteka Vest HF Dato: 16.09.2010 Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Administrerande direktør Hege Fjell Urdahl Berit Berntsen/Anne. M. Reksten Status avvik

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 21.03.2012 12/158 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Onsdag 28. mars 2012 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, 2. etg, rådhuset,

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Helse Førde HF

Protokoll frå styremøte i Helse Førde HF Protokoll frå styremøte i Helse Førde HF Tid: 19.06.2015, kl. 10:00 13:00 Møtestad: Sunnfjord Medisinske Senter, Florø Styremøtet var ope for publikum og presse Deltakarar frå styret Jorunn Ringstad Agnes

Detaljer

Styringssystem og internkontroll i SSHF

Styringssystem og internkontroll i SSHF Arkivsak Dato 18.01.2012 Saksbehandler Kåre Smith Heggland Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 26.01.2012 Sak nr 008-2012 Sakstype Orienteringssak Sakstittel Styringssystem og internkontroll

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. april 2011

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. april 2011 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. april 2011 SAK NR 017-2011 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE 17. MARS 2011 OG EKSTRAORDINÆRT STYREMØTE 24. MARS 2011 Forslag til

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen. Rapport fra tilsyn med kommunale omsorgstjenester i Nesodden kommune

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen. Rapport fra tilsyn med kommunale omsorgstjenester i Nesodden kommune FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen Rapport fra tilsyn med kommunale omsorgstjenester i Nesodden kommune Virksomhetens adresse: Postboks 123, 1451 NESODDTANGEN Tidsrom for tilsynet: 08.01.13

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen. Rapport fra tilsyn med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen. Rapport fra tilsyn med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen Rapport fra tilsyn med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A ved Paulus sykehjem, Oslo kommune Virksomhetens adresse: Sannergt. 1B Tidsrom for tilsynet:

Detaljer

2 7 JUNI 2007 HELSE' MIDT-NORGE HELSE SUNNMØRE HF. Helse SunnmøreHF J k' Ø. ^5... Unntatt off... 6026 Ålesund Saksbete...:r Wl.. Ak.nr...^..

2 7 JUNI 2007 HELSE' MIDT-NORGE HELSE SUNNMØRE HF. Helse SunnmøreHF J k' Ø. ^5... Unntatt off... 6026 Ålesund Saksbete...:r Wl.. Ak.nr...^.. HELSE' MIDT-NORGE Besøksadresse: Postadresse: Telefon: 74 83 99 00 Strandvn. 1 Postboks 464 Telefaks: 74 83 99 01 7500 Stjørdal 7501 Stjørdal postmottaka helse-midt.no Org.nr.983 658 776 www.helse-midt.no

Detaljer

Organisering av tidlegfasen nytt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal

Organisering av tidlegfasen nytt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal Saksframlegg Organisering av tidlegfasen nytt felles akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal Saksnr Utvalsnamn Møtedato Sak 2013/82 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 18.12.2013 Saksbehandlar: Espen Remme

Detaljer

VAR REF.: DATO: 2009/9710 08.12.2009

VAR REF.: DATO: 2009/9710 08.12.2009 HELSETILSY11ET i it I ROGALAND Frelsesarmeens behandlingssenter Auglendsdalen 64 4017 Stavanger DERES REF: VAR REF.: DATO: 2009/9710 08.12.2009 Oversendelse av rapport etter tilsyn med bruk av kontrolltiltak

Detaljer

Styresak. Styresak 11/05 Styremøte 02.02. 2005. I føretaksmøte 17. januar 2005 blei det gjort følgjande endringar i vedtektene til Helse Vest RHF:

Styresak. Styresak 11/05 Styremøte 02.02. 2005. I føretaksmøte 17. januar 2005 blei det gjort følgjande endringar i vedtektene til Helse Vest RHF: Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skriven: 25.01.2005 Sakshandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Endring av vedtekter Styresak 11/05 Styremøte 02.02. 2005 Bakgrunn I føretaksmøte

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.02.2012 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Revidert fastlegeforskrift - høyring Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03.

Detaljer

Pasientforløp i lys av tilsynsrapportar og ventelistehandtering i helseføretaket, jfr Riksrevisjonen sin rapport"

Pasientforløp i lys av tilsynsrapportar og ventelistehandtering i helseføretaket, jfr Riksrevisjonen sin rapport Pasientforløp i lys av tilsynsrapportar og ventelistehandtering i helseføretaket, jfr Riksrevisjonen sin rapport" Føringer om samhandling Bjarne Håkon Hansen Pasientene taper på at samhandling mellom sykehus

Detaljer

SAK NR 081 2015 GJENNOMGANG OM UØNSKEDE HENDELSER I SYKEHUSET INNLANDET

SAK NR 081 2015 GJENNOMGANG OM UØNSKEDE HENDELSER I SYKEHUSET INNLANDET Sykehuset Innlandet HF Styremøte 19.11.15 SAK NR 081 2015 GJENNOMGANG OM UØNSKEDE HENDELSER I SYKEHUSET INNLANDET Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar gjennomgangen om uønskede hendelser i Sykehuset Innlandet

Detaljer

Forankring av systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid

Forankring av systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid Forankring av systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid Forankring av kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeide ble beskrevet innført ved SunHF i forbindelse med endring i lov om spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Eldreomsorg Erfaringer og utfordringer Presentasjon og dialog Odd Arvid Ryan Pasient- og brukerombud i Troms 2024 En bølge av eldre skyller inn over landet Hva

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samhandling om utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommuner gjennomført i Helse Sør-Øst i 2015

Rapport fra tilsyn med samhandling om utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommuner gjennomført i Helse Sør-Øst i 2015 Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen i Vest-Agder Fylkesmannen i Østfold Fylkesmannen i Vestfold Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen

Detaljer

Arkivkode: 023 Arkivsak: 2008/2047 Dato skrive: 16.10.2008 Sakshandsamar: Mai-Liss Larsen Godkjent av: Jon Bolstad RISIKOVURDERING I HELSE FØRDE

Arkivkode: 023 Arkivsak: 2008/2047 Dato skrive: 16.10.2008 Sakshandsamar: Mai-Liss Larsen Godkjent av: Jon Bolstad RISIKOVURDERING I HELSE FØRDE Går til: Styremedlemer Føretak: Helse Førde HF Styremøte: 23. oktober 2008 Styresak nr. 065/08 V Styresak Arkivkode: 023 Arkivsak: 2008/2047 Dato skrive: 16.10.2008 Sakshandsamar: Mai-Liss Larsen Godkjent

Detaljer

Fylkesmannen i. Endeling rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2

Fylkesmannen i. Endeling rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Fylkesmannen i Endeling rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Eidsvoll kommune, Fagerhøy avlastning og Helge Neumannsvei avlastning Virksomhetens adresse:

Detaljer

BRUKARUTVALET I HELSE MØRE OG ROMSDAL HF

BRUKARUTVALET I HELSE MØRE OG ROMSDAL HF BRUKARUTVALET I HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Protokoll nr. 04/12 Møte 20.04.12 Tilstades: X Medlemmer: Varamedlemmer: X Hanne-Lilian Søvik, leiar Ann Helene Skare X Edgar Bæverfjord X Atle Tangen X Karsten

Detaljer

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver Møre og Romsdal Hvem er Pasient- og brukerombudet? Ett ombud i hvert fylke Ansatt i Helsedirektoratet Faglig uavhengig ingen beslutningsmyndighet Kontor i Kristiansund

Detaljer

NOTAT. GÅR TIL: Styremedlemmer FORETAK: Helse Stavanger HF

NOTAT. GÅR TIL: Styremedlemmer FORETAK: Helse Stavanger HF NOTAT GÅR TIL: Styremedlemmer FORETAK: DATO: 20.06.2015 FRA: Administrerende direktør SAKSBEHANDLER: Arild Johansen SAKEN GJELDER: Oversikt over tilsyn 03.09.2015 ARKIVSAK: 2015/ STYRESAK: /15 STYREMØTE:

Detaljer

Vdr. lovanvendelse ved bruk av epilepsialarmen overfor psykisk utviklingshemmede

Vdr. lovanvendelse ved bruk av epilepsialarmen overfor psykisk utviklingshemmede Fylkesmannen i Hedmark Postboks 4034 2306 HAMAR Deres ref.: Saksbehandler: SKU Vår ref.: 09/5713 Dato: 19.10.2009 Vdr. lovanvendelse ved bruk av epilepsialarmen overfor psykisk utviklingshemmede Det vises

Detaljer

BRUKARUTVALET I HELSE MØRE OG ROMSDAL HF

BRUKARUTVALET I HELSE MØRE OG ROMSDAL HF BRUKARUTVALET I HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Protokoll nr. 03/15 Møte 16.03.15. Tilstades: X Medlemmer: Varamedlemmer: X Karsten Aak, leiar X Hanne-Lilian Søvik, nestleiar Atle Tangen X Kåre Steinsvik Daniel

Detaljer

Helsetilsyn 2011 Rapport - Tilsyn med helse og sosialtenester til heimebuande eldre i Balestrand kommune. 26.04.2011.

Helsetilsyn 2011 Rapport - Tilsyn med helse og sosialtenester til heimebuande eldre i Balestrand kommune. 26.04.2011. Helsetilsyn 2011 Rapport - Tilsyn med helse og sosialtenester til heimebuande eldre i Balestrand kommune. 26.04.2011. Framdriftsplan Avvik 1. tidsfrist: Kommunen sikrar ikkje systematisk kartlegging av

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Rapport fra landsomfattende tilsyn 2009 kommunale sosial- og helsetjenester til barn i barne- og avlastningsboliger Ved Agdenes kommune Virksomhetens adresse: 7316 Lensvik

Detaljer

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester Framlegg, 16.05.12 Delavtale mellom Balestrand kommune og Helse Førde HF Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Detaljer

Egenevalueringer, tilsyn og internrevisjon 2013-2014 Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker, Klinikk psykisk helsevern og rus

Egenevalueringer, tilsyn og internrevisjon 2013-2014 Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker, Klinikk psykisk helsevern og rus Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2013/2871 Inger Lise Balandin Hammerfest, 28.5.2014 Saksnummer 49/2014 Saksansvarlig: Inger Lise Balandin, Klinikksjef Klinikk Psykisk

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet. Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007

Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet. Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007 Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet De regionale helseforetakene Alle kommunene Alle fylkeskommunene Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007 Forholdet mellom lovbestemt

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Foreløpig rapport fra tilsyn med kvalifiseringsprogrammet - tildeling og gjennomføring ved Notodden kommune, NAV Notodden Virksomhetens adresse: Heddalsvegen 38 Tidsrom for tilsynet:

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Kva ventar tilsynet seg av akuttmedisinen? (Kva er det vi ser ved tilsyn?)

Kva ventar tilsynet seg av akuttmedisinen? (Kva er det vi ser ved tilsyn?) Kva ventar tilsynet seg av akuttmedisinen? (Kva er det vi ser ved tilsyn?) Geir Sverre Braut assisterande direktør Statens helsetilsyn Skandinavisk akuttmedisin 2012 Gardermoen, 20. mars 2012 1 Kva er

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Endelig rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Ved Avlastning Gjestadtunet Ullensaker kommune Virksomhetens adresse: Postboks

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret xx.xx.xxxx Kapittel 1: Definisjoner og avklaringer Avlastningsbolig: Dette er en bolig/ boeenhet

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 30.09.2014 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 13.40 Tilstades: Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten gikk frå møte etter sak 28/14,

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Endelig rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Oslo kommune, Barne- og familieetaten Kringsjå avlastning Virksomhetens adresse:

Detaljer

Til medlemmene og varamedlem i Brukerutvalget for Helse Nordmøre og Romsdal HF

Til medlemmene og varamedlem i Brukerutvalget for Helse Nordmøre og Romsdal HF Administrerende direktør Parkvn. 84 Telefon: 71120000 6407 Molde Telefax: Til medlemmene og varamedlem i Brukerutvalget for Helse Nordmøre og Romsdal HF Deres ref: Vår ref: Ark. 012 Dato 16.02.11 gen/-

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld:

Styresak. Forslag til vedtak: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styresak Går til: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styremedlemmer Helse Fonna HF 8..1 Helga S. Onarheim Årsrapport 21 Tilsetteskader og -hendingar Styresak 29/1 O Styremøte 22..1 Forslag til vedtak:

Detaljer

Tilsyn med samhandling mellom sykehus og kommune ved utskrivning av pasienter

Tilsyn med samhandling mellom sykehus og kommune ved utskrivning av pasienter Tilsyn med samhandling mellom sykehus og kommune ved utskrivning av pasienter Hanna H. Nilsen Erfaringskonferansen 5. desember 2014 Per Christian Andersen Helse og Omsorgskomiteen 5.februar 2015 Bakgrunn

Detaljer

Tilsyn Offentleg myndigheit si utadretta aktivitet for åsjåtil at lov og forskrift blir etterlevd.

Tilsyn Offentleg myndigheit si utadretta aktivitet for åsjåtil at lov og forskrift blir etterlevd. Tilsyn Offentleg myndigheit si utadretta aktivitet for åsjåtil at lov og forskrift blir etterlevd. Tilsyn kan deles i: 1) Planlagde tilsyn og systemrevisjonar 2) Hendelsesbaserte tilsyn 3) Individtilsyn

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

Protokoll nr. 11/09 Styremøte 25.11.09

Protokoll nr. 11/09 Styremøte 25.11.09 Protokoll nr. 11/09 Styremøte 25.11.09 Til stede: Styremedlemmer: Helge Aarseth, styreleder Nora Korsnes Wårle, nestleder Svein Anders Grimstad John Harry Kvalshaug Eva Karin Gråberg Inger Hanekamhaug

Detaljer

ARBEIDSMILJØUTVALET FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF

ARBEIDSMILJØUTVALET FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF ARBEIDSMILJØUTVALET FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Protokoll nr. 02/14 Møtedato: 25.02.14 Representantar: Tilstades: x For arbeidsgjevaren: X Astrid J. Eidsvik, Adm. direktør X Olav Finnøy, Personaldirektør

Detaljer

NAV Rana. Oppsummering fra landsomfattende tilsyn med utgangspunkt i barns livssituasjon. Helse og omsorgsutvalget mai 2013

NAV Rana. Oppsummering fra landsomfattende tilsyn med utgangspunkt i barns livssituasjon. Helse og omsorgsutvalget mai 2013 NAV Rana Oppsummering fra landsomfattende tilsyn med utgangspunkt i barns livssituasjon Helse og omsorgsutvalget mai 2013 Tilsyn i NAV kontorene Tilsyn med sosiale tjenester i NAV og kommunens behandling

Detaljer

Registrere melding og behandle registrerte meldinger 01.06. 15 09.07.2015 1

Registrere melding og behandle registrerte meldinger 01.06. 15 09.07.2015 1 Registrere melding og behandle registrerte meldinger 01.06. 15 09.07.2015 1 Dagens agenda - Hva myndighetskrav sier om hensikten med å registrere meldinger - Registrere melding - Behandle melding - Organisering

Detaljer

Høring - Utvidelse av pasientskadelovens virkeområde til å omfatte barneboliger, kommunale rusinstitusjoner og aldershjem

Høring - Utvidelse av pasientskadelovens virkeområde til å omfatte barneboliger, kommunale rusinstitusjoner og aldershjem Se vedlagt høringsliste Deres ref Vår ref Dato 12/5170-20.12.2012 Høring - Utvidelse av pasientskadelovens virkeområde til å omfatte barneboliger, kommunale rusinstitusjoner og aldershjem Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring UTK Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 05.02.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 FORMÅL MED REVISJONEN...

Detaljer

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system»

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» Veileder om Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» i henhold til opplæringsloven 13-10 Innhold Forord 4 Innledning 5 Elementer i et forsvarlig system 6 Systemkrav som virkemiddel for kvalitetsutvikling

Detaljer