Opplæringsprogram for håndverkere 2012/ 2013

Transkript

1 2008/ Opplæringsprogram for håndverkere 2012/ 2013 Kursrapport Kurs i tilstandsregistrering/dokumentasjon og lafting/restaurering på Hallingdal Museum mars

2 2 Mål for kurset: Målet med dette kurset er å gi en grunnleggende innføring i tilstandsregistrering av bygninger. Kursdeltakerne skal kunne grunnleggende prinsipper for tilstandsregistrering og utarbeide en skriftlig tilstandsrapport. Prinsipper for dokumentasjon av et istandsettingsprosjekt med foto og tekst. Videre lafting og restaureringsarbeider med seterbua på Hallingdal museum. Kursholder mars: Arkitekt og håndverker Vegard Røhme Kursholder mars: Tømrermester og restaureringshåndverker Tore Sønju Kurssted: Tandbergbygget, Hallingdal Museum, Nesbyen Tidspunkt: mars 2012 kl 0830 ca kl 1630 Kursdeltakere: Hans Tørrisplass Jakub Wojcik Håkon Sæterstøe Jan Kronstad Franck Favris Leif Olav Klype Tore Espeseth Kjetil Bjørnerud Jostein Wekre Mandag 19. mars: Restaureringshåndverker og tømrermester Tore Sønju ønsket velkommen. Arkitekt og håndverker Vegard Røhme startet dagen med å høre om noen hadde jobbet med tilstandsregistrering. Deretter gikk dagen fram til lunsj med på å gjennomgå hovedprinsipper i forbindelse med tilstandsrapportering. Første kursdag i Tandbergbygget på Hallingdal museum

3 3 Tilstandsrapport NS Beskrivelse av bygningen Helhet + hver bygningsdel 2. Tilstand med tilstandsgrad + årsak/konsekvens 3. Tiltak 4. Kostnadsvurdering 5. Eventuelt sammendrag Arkitekt og håndverker Vegard Røhme gikk gjennom hovedpunktene i forbindelse med hva som skal være med i en tilstandsrapport. Eksempler på beskrivelser: 1. Beskrivelse : Beskrivelse av bygningen: Begynn nederst og gå oppover. Grunnmur/kjeller, grunnforhold, vegger, vinduer, dører og taket til slutt. Vinduet : - 2-fags vindu med midtpost - sidehengsla rammer, 3 x 3 ruter i hver ramme, enkelt glass i kittfas - dimensjon - beslag - overflatebehandling Tømmervegg: Krysslaft av furu, håndlaftet, stokker kantet på 2 sider med øks, tykkelse 6 tommer (15 cm),. 18 stokker i langvegger - høyde 2,3 m Medratt, mose i medrag 2. Tilstand med tilstandsgrad Tilstanden til hver bygningsdel er vurdert etter retningslinjer i Norsk Standard 3423 Tilstandsanalyse av fredete og verneverdige bygninger. Hver bygningsdel har fått en såkalt tilstandsgrad. Den vurderingen er basert på en samlet vurdering av alle relevante symptomer eller skader til bygningsdelen. Forskjellene mellom hver tilstandsgrad er forklart i tabellen under fra NS 3423: Hovedbetydning (NS3424) Tiltaksbehov TG 0 Ingen symptomer Ingen tiltak nødvendig TG 1 Svake symptomer Ordinært vedlikeholdsbehov TG 2 Middels kraftige symptomer Moderate utbedringer nødvendig TG 3 Kraftige symptomer Store utbedringer nødvendig

4 4 Tilstandsrapportering: Forberedelser: Utstyr: - Papir, blyant, underlag - Fotoapparat - Lommelykt, arbeidslampe og skjøteledning - Tommestokk/målband - Fuktmåler - Kniv, syl, lite skrujern - Vater og avstandsmåler - Spade - Stige/stillas - Kompas Avtale med eier - Tilgang til kjeller og loft Kildeundersøkelser kommunen/fylkeskommunen/riksantikvaren - Skaff kopi av tegninger lett å merke av på tegninger hvor skadene er Ta bilder av vegger og detaljer på forhånd sett inn på papir og gjør notatene på bildene når du gjør feltarbeidet Lag en skisse av veggen og tegn opp vinduene og nummerer (enkel skisse). Ta bilde av hele veggen. Beskriv tilstand av hvert vindu. 1. Oversikt over situasjonen: - Terreng spesielt utsatt for fukt - Brøytes det veg like ved?? 2. Oversikt over hver bygningsdel: - Hva er i orden - Verste skader først - Snillere skader etterpå SKADEOMFANG Eks. på beskrivelse av råteskade: Råte ca 2 cm inn i undersiden av svillstokk mot nord, fra hjørne nordvest og ca 1,5 cm østover. Stukket med syl to steder.

5 5 Etter lunsj gikk ferden til Valhall i Bromma. Dette har vert et gammelt grendehus/ungdomshus som museet har ansvar for. Deltakerne ble delt i 4 grupper og fikk hver sine oppgaver/deler av huset som de skulle lage en tilstandsvurdering av. Bygningsdeler ble målt, beskrevet, fotografert og vurdert i forhold til tilstandsgrad 1 3.

6 6 Tilbake til Tandbergbygget hvor det ble gjennomgått hvordan man skal skrive en tilstandsrapport. Fikk maler og tips om bruk av tabell i Word, for å lage spalter/kolonner og sette inn bilder. DOKUMENTASJON AV ARBEIDET MAN HAR GJORT Viktig å ha en fast rutine på å skrive inn og legge inn bilder hver dag i rapporten, over hva man har gjort. Tips: Lag gjerne skisse/tegning av arbeid en har gjort. Scann inn og legg det inn i rapporten som beskrivelse.

7 7 Litteratur HUS - må kjøpes gjennom antikvariat

8 8 Tirsdag 20. mars Dagen startet med en gjennomgang av gårsdagens økt. Deretter gikk alle i gang med å lage rapport fra gårsdagens tilstandsvurdering. Kjetil Bjørnerud samla alle delrapportene til en hel tilstandsrapport med kostnadsoverslag av Valhall. Denne ble gitt til museet. Jostein Wekre tegner opp bygningen, mens Kjetil Bjørnerud skreiv rapporten på Mac`en. Jan Kronstad med PC'en og Franck Favris tegner og forteller. Kursholder Vegard Røhme forklarer. Jostein Wekres tegning av 1. etg på Valhall.

9 9 4.Kostnadsvurdering Bruk kostnadsvurdering nesten umulig å gi tilbud. - Få med alle kostnader - Eventuelt liste opp hva som ikke er med - Tillegg - uforutsette kostnader Del gjerne opp vinduene i grupper etter tilstandsgrad. (TG1 TG3) Hva er det riktig pris? Uforutsette utgifter vanligst ca 15%. I ekstreme tilfelle kan det bli 20%. Ikke mer, da virker det useriøst. Settes opp som egen post til slutt i oppsettet, og summeres med de andre kostnadene. Oppmåling Merking av stokker. Tegn en skisse av hver vegg. Tegn opp alle stokkene og skriv på merkingen: N 6 N 5 N 4 N 3 N 2 N 1 s v ø N Målestokk: 4 m Bruk strekkmål ikke tommestokk på lange vegger. Bruk hyssing med lodd for å sjekke skjevheter i vegg. Rapport Fullstendig Oversiktlig Klart språk Saklig Det er håndverkeren som er best til å lage en tilstandsrapport.

10 10 Vegard Røhme demonstrerer riktig oppmåling for å fange opp alle skjevheter i en vegg. Vegard Røhme demonstrerer riktig oppmåling for å fange opp alle skjevheter i en vegg. Jan Kronstad følger nøye med. Legg merke til skissen på blokka av veggen med døra og den vannrette snora.

11 11 Onsdag 21. lørdag 24. mars fortsatte kurset med lafting, restaurering og oppsetting av seterbua på Hallingdal museum. Franck Favris sponser nytt laftehode på den gamle stokken, og et stykke inn der det var råte, for å lage en god skjøt. Dette kalles en enkel gaffelskjøt. Jan Kronstad viser ferdig laftehode på plass.

12 12 Enkelskjøt med en gammel stokk. I bunnen måtte det settes inn en helt ny stokk. Hans Tørrisplass og Jakub Wojcik lager en enkel skjøt "halvsåling".

13 13 "Halvsåling" innfelt enkelskjøt inn til halve stokken. Leif Olav Klype pusser med øksa, slik at overflaten skal bli prosessuell autentisk. Gaffelskjøt med treplugger

14 14 Håkon Sæterstøen, Kjetil Bjørnerud og Jostein Wekre trener på nylaft. Tore Espeseth og Jakub Wojcik sliper verktøy.

15 15 Samlingen ble avsluttet lørdag med grilla elgburgere og grønnsaker i folie, som Birgitte Lindhjem, Hallingdal museum, disket opp med - - og kaffekos!