REGULERINGSPLAN for del av gang- og sykkelveg FV 17 - ASPDALEN. Meløy kommune PLANBESKRIVELSE. Tiltakshaver: Meløy kommune

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN for del av gang- og sykkelveg FV 17 - ASPDALEN Meløy kommune AREALPLANID: Tiltakshaver: Meløy kommune Sweco

2

3 Sammendrag Bakgrunnen for reguleringsplanen er at det er krav om utbedring av Aspdalsvegen samt opparbeiding av en fortausløsning for myke trafikanter før man bygger ut de planlagte ovenforliggende boligområdene. Ønsket normalprofil for denne oppgraderingen er mulig å gjennomføre på det meste av strekningen (5m kjøreveg + 3m fortau, samt annen veggrunn på 2+2m). Avviket er ved passeringen av det smale partiet mellom eiendommene 60/109 og 60/91 som i utgangspunktet kun er 6,7m mellom fjellvegg og husfasade. Her foreslås å gå ned på bredden på fortauet til 2m samt snevre inn annen veggrunn til 1+1m. Kjørevegen beholder sin bredde. Resterende behov for bredde fås ved å gå inn i eksisterende fjellskjæring/mur på eiendommen 60/91. Avbøtende tiltak her, for å opprettholde fremkommeligheten til denne eiendommen, blir å skyte bort deler av fjellet på eiendommen samt bygge ny, vridd garasje. Denne løsningen blir minst like god som eiendommen har i dag. Løsningen medfører at ingen andre eiendommer får noen inngrep av oppgraderingen av Aspdalsvegen. Sweco Dronningens gt 52/54 Box 714 NO 8509 Narvik, Norge Telefonnummer Faks Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker Bjørn Bostad Mobil Bjorn.Bostad@sweco.no

4 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn Tiltakshaver Formålet med planen 3 2 Planområdet Avgrensing av planområdet Eiendomsforhold 4 3 Planstatus og rammebetingelser Kommunedelplanen for Ørnes Gjeldende reguleringsplaner 5 4 Planområdet eksisterende forhold Beliggenhet og størrelse Områdets bruk, innhold og forhold til omgivelsene Topografi Trafikkforhold Støy Kulturminner 6 5 Planprosess Sakshistorikk og medvirkning Innkomne merknader 7 6 Beskrivelse av planforslaget Dokumenter Reguleringsformål Arealregnskap Hovedgrepene i planen Hovedutfordringen Alternativer som er vurdert Nærmere beskrivelse av valgt alternativ Universell utforming Virkninger av planforslaget 19 7 Risiko og sårbarhetsvurdering 20 1

5 8 Referanser 23 9 Vedlegg 23 Bilder i planbeskrivelsen: Bilde 1. Planområdet side 3 Bilde 2. Utsnitt av kommunedelplan for Ørnes side 4 Bilde 3. Utsnitt av reguleringsplan for Juvika boligområde side 5 Bilde 4. Planforslaget Bilde 5. Smalt parti av Aspdalsvegen side 9 Bilde 6. Tverrsnitt av smalt parti side 10 Bilde 7. Alternativ 1 full innløsing av 60/109 side 11 Bilde 8. Tomtegrenser og tilgjengelig vegareal side 12 Bilde 9. Skisse alternativ 4 side 13 Bilde 10. Grunnlaget for alternativ 5 side 14 Bilde 11. Utforming av den nye atkomsten for 60/91 side 15 Bilde 12. Sporingskurve for personbil side 16 Bilde 13. Snumanøver på egen tomt side 16 Bilde sporingskurver (VT) på krysset mellom Aspdalsvegen og FV17 s17,18 2

6 1 BAKGRUNN 1.1 TILTAKSHAVER Tiltakshaver for reguleringsplan for del av gang- og sykkelveg, Fv.17 Aspdalen er Meløy kommune. Forslag til reguleringsplan er utarbeidet av Sweco Norge AS. 1.2 FORMÅLET MED PLANEN Formålet med planen er å regulere inn en ny GS-veg-løsning for det smale partiet i starten av atkomsten til boligområdet i Aspdalen, for å unngå å måtte rive deler av boligen 60/ PLANOMRÅDET 2.1 AVGRENSING AV PLANOMRÅDET Bilde 1. Planområdet er det som omrammes av sort strek i skissen 3

7 2.2 EIENDOMSFORHOLD Reguleringsplanen berører i hovedsak eiendommene 60/91, 60/107 og 60/109, arealet for atkomsvegen til Aspdalen og kryssområdet med Fv 17 (Statens vegvesen) 3 PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER 3.1 KOMMUNEDELPLANEN FOR ØRNES Området ligger i Kommunedelplan for Ørnes innenfor område avsatt til veg- og gang-/sykkelveg-formål. Aspdalsvegen er samleveg for eksisterende boliger/boligveger. Det er planlagt nye boligfelter i et omfang som utløser krav om bedre og sikrere forhold for både kjørende og myke trafikanter. Bilde 2. Utsnitt av Kommunedelplan Ørnes 4

8 3.2 GJELDENDE REGULERINGSPLANER Planområdet berører delvis reguleringsplan for Juvika boligområde, vedtatt av kommunestyret , sak 10/01. Ifølge 8 i bestemmelsene for reguleringsplanen er det en rekkefølgebestemmelse som sier at før det regulerte boligområdet kan settes i gang, skal atkomstvegen til Aspdalen være opparbeidet iht. godkjent reguleringsplan. Dette gjelder både kjøreveg og gangveg (jmfr. vedtak i Meløy Bygningsråd sak 34/89). Som det går frem av denne planen er en fullgod GS-veg-løsning kun mulig dersom man river deler av boligen 60/109. Bilde 3. Reguleringsplan for Juvika boligområde. 5

9 4 PLANOMRÅDET EKSISTERENDE FORHOLD 4.1 BELIGGENHET OG STØRRELSE Planområdet er ca. 5,0 daa og ligger langs Aspdalsvegen fra kryss med Fv 17 og opp mot Juvika boligområde, jfr. bilde i kap OMRÅDETS BRUK, INNHOLD OG FORHOLD TIL OMGIVELSENE Reguleringsområdet er nedre del av Aspdalsvegen (150m). Denne samlevegen gir atkomst til eksisterende boligbebyggelse (ca. 40 enheter) 4.3 TOPOGRAFI Planområdet ligger i et sidebratt terreng. Selve Aspdalsvegen har en stigningsgrad på 12% (1:8,2). Kjørevegen er smal, kun 3,5-4,0m. 4.4 TRAFIKKFORHOLD Med full utbygging av planlagte BO305 og BO314 (KDP Ørnes) vil Aspdalsvegen bli samleveg for opp mot boligenheter. Det er denne økningen som aktualiserer bygging av en parallell GS-veg langs Aspdalsvegen. 4.5 STØY Trafikken fra Aspdalsvegen er eneste støykilde i området. I dag er den atkomst til ca.40 boligenheter. Selv med full utbygging vil trafikken være relativt beskjeden og det er ikke relevant å trekke støyproblematikk inn i denne reguleringsplanen 4.6 KULTURMINNER Det er ingen kjente kulturminner i planområdet. 5 PLANPROSESS 5.1 SAKSHISTORIKK OG MEDVIRKNING Forhåndskonferanse ihht pbl ble avholdt i samråd med Meløy kommune Planoppstart ble annonsert i dagspressen Avisa Nordland , på internett ( og via brev til myndigheter og naboer datert

10 5.2 INNKOMNE MERKNADER I forbindelse med varsel om planoppstart, er det kommet inn 7 merknader. Merknadene er lagt som vedlegg til planbeskrivelsen og kort referert med kommentarer i vedlegg nr.2 6 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 6.1 DOKUMENTER Planforslaget består av ett plankart, bestemmelser og planbeskrivelse datert Forslaget ivaretar tiltakshavers ønsker for bruken av planområdet. Bilde 4. Planforslaget 6.2 REGULERINGSFORMÅL Planforslaget er i samsvar med gjeldende kommunedelplan for Ørnes som har avsatt areal til gang- og sykkelveg langs strekningen. I henhold til plan- og bygningsloven 12 er området regulert til følgende formål med feltangivelse som vist i plankart: 7

11 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, jfr. pbl nr.2. - Veg (fylkesveg) - Kjøreveg (kommunal) - Gang-/sykkelveg (GS) - Fortau - Annen veggrunn 6.3 AREALREGNSKAP Arealtabell Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Areal (daa) (Fylkes)veg 0,5 Kommmunal veg 1,5 Gang- og sykkelveg 0,3 Fortau 0,5 Annen veggrunn 2,2 Totalt alle kategorier: 5,0 8

12 6.4 HOVEDGREPENE I PLANEN HOVEDUTFORDRINGEN Området som ligger ovenfor Aspdalsvegen skal bygges ut og det medfører økt trafikk. Aspdalsvegen planlegges oppgradert i bredde samt at det blir økt behov for egne arealer for myke trafikanter. På bilde 5 er vist kartutsnitt for «flaskehalsen» i Aspdalsvegen, den smale passasjen mellom eiendommene 60/91 og 60/109. Det samme er for øvrig vist på forsiden av denne planbeskrivelsen. Den asfalterte bredden er kun 3,6m og avstanden fra vegkant til henholdsvis fjellskjæring/mur og hushjørne motsatt side er 1,4m og 1,7m. Bilde 5. Det er smalt i starten av Aspdalsvegen 9

13 I bilde6 er vist et målsatt tverrsnitt mellom bygningene som synliggjør hvor smalt det egentlig er. I figuren er også til sammenligning vist det normalprofilet man ønsker å bygge den nye Aspdalsvegen etter. Det er nokså innlysende at en løsning her må basere seg på et kompromiss mellom en strekningsvis innsnevring i forhold til det ideelle normalprofilet samt inngrep i eksisterende terreng/tomter. Bilde 6 Tilgjengelig bredde og ønsket bredde. 10

14 6.4.2 ALTERNATIVER SOM ER VURDERT I prosjektmøte ble gjennomgått flere alternative løsninger 1) Full bredde på Aspdalsvegen + fortau. Medfører innløsning av boligeiendommen gnr. 60/109. Ekstrakostnad på 4,2 mill kr. (takstverdi) i tillegg til anleggskostnader vegbygging. På bilde 7 som er et utsnitt av gjeldende reguleringsplan fra 2001 ser vi at garasje- og hushjørne stikker inn i vegprofilet og snevrer inn gangfeltet. Bilde 7. Alternativ 1- full bredde ønsket vegprofil medfører innløsning/riving av 60/109 2) Ett kjørefelt på 3m og fortau på 2m klemt inn i dagens tilgjengelige bredde med klaring 1m (grøft) mot fjellskjæring og 0,7m klaring mot hushjørne (total bredde 6,7m). Løsningen krever trafikkregulering (ett kjørefelt) med stoppeplikt for trafikken oppover. Motsatt vikeplikt er ikke mulig av hensyn til kort siktlengede til kurve, samt at trafikk nedover kan få problemer å stoppe på glatt føre. I dag heter det at man tar fart for å komme opp den bratte bakken. Å ta løs etter en stopp krever derfor ekstraordinær strøing 11

15 vinterstid. Vi konkluderer med at dette er en meget tvilsom løsning mht. fremkommelighet og trafikksikkerhet. 3) Øst for 60/109 er et 6m bredt offentlig areal (ledningstrace). Dette er imidlertid altfor bratt til å fungere som fortausløsning (1:4,1) som er dobbelt så bratt som Aspdalsvegen. Prøvde også en fremføring av gangveg som U-svinger på deler av tomt 60/102 (med samme stigning som Aspdalsvegen) men kom ikke opp selv om man benyttet hele den ubebygde delen av tomtearealet. 4) Ref bilde8 viser eksisterende Aspdalsveg og tilstøtende tomtegrenser. Dette alternativet baserer seg på å legge veg og gangveg slik at en utnytter det arealet som er mellom eiendommenes tomtegrenser fullt ut. Det betyr å skjære seg inn mot tomt 60/91 ved passering av det smale partiet og så sideforskyve vegen (2,5m) over en strekning på 40m til den siden det er god plass å legge vegutvidelsen, slik at man i hovedsak ikke berører eiendommene 60/107 og 60/126 med selve vegutvidelsen. For eiendommen 60/91, som allerede i dag har en trang adkomst, må det opparbeides ny atkomst ved å sprenge seg inn i tomtearealet, likeså ny garasje vest på eiendommen. Bilde 8. Tomtegrenser og mellomliggende tilgjengelig vegareal 12

16 Konklusjonen ble videre arbeid med alternativ 4. som skissemessig er vist i bilde9. Som skissen viser er det blitt en tilnærmet fullverdig standard (normalprofil) for nedre del av Aspdalsvegen. På det smale partiet er fortauet redusert fra 3 til 2m samt at annen veggrunn er redusert fra 2 til 1m på begge sider. Kjørebanebredden er beholdt med 5m (2-felts kjøreveg). Total regulert bredde til vegformål er da 9m mot 12m i normalprofilet. Vi har altså fått en tilnærmet fullgod løsning med disse 3m innsnevring. Ut fra det vanskelige utgangspunktet bør man være fornøyd med dette. Bilde 9. Skisse alternativ 4 13

17 6.4.3 NÆRMERE BESKRIVELSE AV VALGT ALTERNATIV Som bilde 9 også viser er eiendommen 60/107 berørt med en trekant på 4x5m (=10m2) for å få en best mulig innkjøring i den nye atkomsten til 60/91. Dette aksepterer ikke eier av 60/107. I den siste av flere merknader spiller den berørte part (nå representert ved Trond Egebakken) inn et nytt moment som vi har gått videre med og utarbeidet et nytt alternativ som heretter får betegnelsen alternativ 5. Kort fortalt er dette en justering av alternativ 4 der man i stedet for å erstatte eksisterende garasje med en ny på vestsida av huset, river eksisterende og bygger ny garasje på samme areal, men rotert 90 grader for å få en tilfredsstillende innkjøring på tomta/garasjen. Utsprenging av snuareal på tomt 60/91 går da helt til gjerdelinja/tomtegrensen for 60/107, men sparer de 10 m2 på hjørnet av tomta Bilde 10. Grunnlaget for alternativ 5 Nedenfor er vist et utsnitt av bilde 10 for å bedre vise de grep som ligger bak alternativ 5. Eksisterende garasje (3,5x7m) rives og ny bygges med målene 4,5x6 som er omtrent samme grunnflate. Det som var viktig å sjekke ut var om arealet foran garasjeport var stort nok i utstrekning til at man kunne snu en personbil på egen tomt (å fortsette med dagens praksis å rygge ut på Aspdalsvegen er ikke holdbart). Et annet forhold var å sørge for en løsning der 14

18 man opprettholdt atkomsten til husets 2. etasje som i dag går via trapp langs garasjeveggen. På skissa er vist den nye garasjeplasseringen med trapp (bredde 1,5m) på siden, opp til garasjetaket som i dag fungerer som en terasse. En normalt god trapp på 4 4,5m lengde overvinner en høydeforskjell på 2,8m. Dette gir en minimum høyde innvendig garasje på 2,5-2,6m som ansees nok til å montere automatisk port. Fjell sprenges ut i den utstrekning som skissen viser. Topp fjellskjæring mot 60/107 går i gjerdelinja. For øvrig er det påført noen høyder på skissa som viser høyderelasjonene mellom gårdsplass og bygg. Bilde 11. Utforming av den nye atkomsten til 60/9 15

19 I bilde 12 er vist sporingskurven for en personbil som svinger inn fra Aspdalsvegen og direkte inn i garasjen. For å være sikker på at denne løsningen innebærer snumuligheter på egen tomt har vi gjort en 1:1-test på en parkeringsplass. Den aktuelle geometrien ble merket opp på plassen. Med henvisning til bilde 13 ble svingebevegelsen 1 (rødt) foretatt med en VW Golf. Deretter rygging (2) og direkte utkjøring (3) flere ganger med godt resultat. Golf har svingediameter 10.9m. Dersom aktuell bil har dårligere svingegenskaper er det ikke verre enn at man gjør en ekstra fremkjøring (2A) og rygging (2B) før man kjører ut (3). Prøvde også dette flere ganger med godt resultat. Enda bedre forhold for de viste manøvreringer blir det om man setter inn port med større bredde (for eksempel 3m og over). Bilde 12. Sporingskurve for personbil Bilde 13. Manøvrering snuoperasjon på egen tomt. 16

20 Kommentar til Innspill fra Statens vegvesen på utvidelse av fjellskjæringa i kryssområdet mellom Aspdalsvegen og FV17 I merknaden fra Statens vegvesen er det gitt et krav om dimensjonerende kjøretøy vogntog kjøremåte B. Dette synes som et meget strengt krav tatt i betraktning av at Aspdalsvegen kun har boligområder å betjene. Oppgitte krav rimer mer med områder med tung virksomhet /terminalfunksjoner. Dessuten har nåværende kryss fungert i titalls år uten problemer. Dersom man skal etterleve vogntog kjøremåte bokstavelig etter vegnormalenes tab. 1.5 Mulige kjøremåter for VT) må fjellskjæringa flyttes 8m. Fullt så galt er det ikke dersom man lar sporingskurvene for VT være grunnlaget 3,5m inngrep. Nedenfor er vist de respektive sporingskurvene for å imøtekomme kravet til kjøremåte B der vegen er flyttet inn i skjæringa. 17

21 Nedenfor er vist sporingskurver i alternativet der man ikke rører eksisterende fjellskjæring, men utnytter arealet som i dag er grøft/klaring til fjellveggen. Konkret å utvide kjørbar veg med 2m slik at blir en sideklaring til fjellskjæringa på 1m (som i tunneler). Da er det kun et marginalt avvik fra kjøremåte B i den ene svingebevegelsen. Planforslaget legger opp til å muliggjøre denne beskjedne utvidelsen av Aspdalsvegen uten å endre dagens fjellskjæring. Løsningen ivaretar dimensjonering for lastebil kjøremåte A og fremkommelighet for VT kjøremåte B med en liten, marginal overtredelse. 18

22 6.4.4 UNIVERSELL UTFORMING Aspdalsvegen har en stigning på 1:8,2 (12,2%). Fortauet må gå parallelt med vegen. Følgelig greier man ikke å tilfredsstille kravet til universell utforming VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET Støy Økt støybelastning blir marginal Trafikk Det er snakk om relativt små trafikkmengder som går på Aspdalsvegen, selv etter full utbygging av de planlagte boligområdene. Gang- og sykkelvegen vil gjøre ferdsel i området betydelig sikrere for myke trafikanter. Naturmangfoldloven Ikke relevant for denne planen Kulturminner Ikke relevant for denne planen ettersom det kun er allerede utbygd areal til trafikkformål som oppgraderes. Landskap Ikke relevant Berørte eiendommer Som tidligere beskrevet er det vesentlig eiendommen 60/91 som blir berørt. Det er også her de avbøtende tiltak settes inn for å forbedre tilgjengeligheten til eiendommen, bortsprenging av fjell og bygging av garasje. 60/109 har allerede vegen tett inn på seg, men får nå et 2m fortau mellom tomt og kjøreveg. Kun marginalt berørt av fortauskanten. Med overgangen fra alternativ 4 til 5 blir eiendommen 60/107 ikke berørt. 19

23 7 RISIKO OG SÅRBARHETSVURDERING Natur- og miljøforhold Forhold / uønsket hendelse ja/nei Vurdering Jord-/leire-/løsmasseskred Kvikkleire, ustadige grunnforhold Steinras, steinsprang Is-/snøskred Kjente historiske skred, utbredelse Flomfare Springflo Flomsonekart, historiske flomnivå Sterkt vindutsatt, storm/orkan etc. Mye nedbør Store snømengder Radon Annet nei 20

24 Drikkevann o.a. biologiske ressurser Forhold / uønsket hendelse ja/nei Vurdering Utbyggingsplaner (boliger, fritidsbebyggelse, næring/industri, infrastruktur etc.) i nærheten av: 1. drikkevannskilder, nedbørsfelt, grunnvann 2. landbruksareal 3. oppdrettsanlegg m.m. vurdere nødv. tiltak, båndlegging etc. Virksomhetsbasert sårbarhet Forhold / uønsket hendelse ja/nei Vurdering Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp o.a. forurensning Olje-/gassanlegg Lagringsplass for farlige stoffer f.eks. industrianlegg, havner, bensinstasjoner, radioaktiv lagring Høyspentledninger Anlegg for deponering og destruksjon av farlig avfall Strålingsfare fra div. installasjoner Gamle fyllplasser Forurenset grunn og sjøsedimenter, endret bruk av gamle industritomter Militære og sivile skytefelt Dumpeområder i sjø 21

25 Infrastruktur Forhold / uønsket hendelse ja/nei Vurdering Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer utgjøre en risiko for området? 4. hendelser på veg 5. hendelser på jernbane 6. hendelser på sjø/vann 7. hendelser i luften Veger med mye transport av farlig gods Ulykkesbelastede veger Støysoner ved infrastruktur Strategiske / sårbare objekter Objekter som kan være særlig utsatt for sabotasje/terror, og/eller er sårbare i seg selv og derfor bør ha en grundig vurdering Forhold / uønsket hendelse ja/nei Vurdering Sykehus/helseinstitusjon Sykehjem/omsorgsinstitusjon Skole/barnehage Flyplass Viktig vei/jernbane Jernbanestasjon/bussterminal Havn Vannverk/kraftverk Undervannsledninger/kabler Bru/Demning 22

26 8 REFERANSER - Plan- og bygningsloven - Kommunedelplanen for Ørnes, vedtatt Reguleringsplan for Juvika boligområde, vedtatt MD - Planveileder T Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen - Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2012 SVV - Veg og gateutforming, Håndbok N100 (vegdirektoratet 2014) NVE - Skredatlas 9 VEDLEGG Vedlegg 1. Innspill og varsel om planoppstart Vedlegg 2. Resyme av innspill til planoppstart med kommentarer Vedlegg 3. Bildesekvens hovedelementer med kort beskrivende tekst 23