Folkeavstemming om kommunesammenslåing

Transkript

1 Folkeavstemming om kommunesammenslåing

2 Til innbyggerne i Ringebu kommune Søndag 22. mai er det folkeavstemming om Ringebu skal slå seg sammen med Nord-Fron og Sør-Fron til Midt-Gudbrandsdal kommune. Intensjonsplanen for sammenslutning av kommunene er sendt ut til alle husstandene. Denne beskriver hvordan en ny midtdalskommune kan bli. Styringsgruppa i Ringebu har i tillegg utarbeidet to notat som beskriver fordeler og ulemper med å fortsette som egen kommune. På siste kommunestyremøte stemte Arbeiderpartiet ned et forslag om at disse to notatene også skulle sendes ut til alle husstander i kommunen. Opposisjonspartia mener at innbyggerne i Ringebu trenger mest mulig informasjon om konsekvensene både av å stemme ja til en ny kommune og å stemme nei, slik at Ringebu fortsetter som egen kommune. Vi har derfor valgt å sende disse to notata ut til alle husstander på egen hånd. Alle partia i styringsgruppa, også Ap., har stilt seg bak disse notatene, og de ligger på Ringebu kommunes hjemmeside. Vi oppfordrer alle til å sette seg godt inn i både den utsendte intensjonsplanen og dette skrivet før de bestemmer seg for hva de skal stemme ved folkeavstemmingen. Lykke til, og bruk stemmeretten din! Ringebu Høyre, Ringebu Venstre, Ringebu Tverrpolitiske liste og Ringebu-Fåvang Senterparti.

3 Ringebu som egen kommune. (Notat fra styringsgruppa i Ringebu) Regjeringen har med støtte fra et bredt flertall på Stortinget satt i gang en kommunereformprosess. Regjeringens mål med reformen er ifølge Prop 95 S: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Ringebu har deltatt i to grundige prosesser for å utrede mulighetene for å danne en ny kommune sammen med nabokommunene. Ny kommune sammen med Gausdal, Lillehammer og Øyer: Prosessen startet vinteren Det ble utarbeidet 15 delrapporter for ulike tjenesteområder og tema, og lagt et stort arbeide i å utarbeide og framforhandle en intensjonsavtale mellom de fire kommunene. Underveis ble arbeidet forankret i kommunestyrene, ansatte ble involver og det ble gjennomført flere åpne møter for å involvere innbyggerne. Høsten 2015 ble det gjennomført en innbyggerundesøkelse. Denne synte svært liten entusiasme for planene, og stor motstand mot å slå sammen kommunene i Gausdal, Ringebu og Øyer. I Ringebu svarte 35% at de var svært eller ganske positive til å slå sammen de fire kommunene, mens 61% var svært eller ganske negative. Dette gjorde at prosessen ble avsluttet og planlagt folkeavstemning ble avlyst.

4 Utredningene og intensjonsplanen synte at Ringebu i en slik ny kommune ville fått tilgang til et stort fagmiljø med svært brei kompetanse og trolig ville sikre innbyggerne i Ringebu gode tjenester i framtida. Ringebu ville blitt en del av en vekstkommune, men det er svært usikkert om denne veksten ville kommet i Ringebudelen av den nye kommunen. (Jfr Probarapporten fra 2013 som oppsummerer med at de 39 kommunene som slo seg sammen mellom1987 og 2012 hadde lavere befolkningsvekst enn sammenlignbare kommuner, og at en stor del av veksten i kommunal sysselsetting kom i den del av kommunen der administrasjonssenteret ligger.) Ringebu ville fått en del avstandsulemper og innbyggerne ville trolig oppfattet et svekket lokaldemokrati da det ville bli langt færre folkevalgte og større avstand mellom innbyggerne og beslutningstakerne. Ny kommune sammen med Nord-Fron og Sør-Fron: Denne prosessen startet høsten I dette arbeidet er det i liten grad utarbeidet egne utredninger ut over en rapport vedrørende konsekvenser for ansatte og en rapport fra Østlandsforskning som synliggjør økonomisk innsparingspotensiale innen politisk styring og administrasjon. Det er tatt utgangspunkt i intensjonsplanen fra sørdalsutredningen og arbeidet svært grundig med denne med særlig fokus på fordeling av tjenester mellom de tre gamle kommunehusene i en ny kommune. Det er lagt vekt på å synliggjøre de økonomiske innsparingene som kan ligge i en ny kommune. Underveis er prosessen forankret i kommunestyrene, tillitsvalgte er involvert og det er gjennomført folkemøter. I februar ble det gjennomført en innbyggerhøring. Den synte stor tilslutning til planene på Sør-Fron, et flertall for på Nord-Fron men flere mot en for i Ringebu. I Ringebu svarte 36% at Ringebu bør slå seg sammen med en eller flere andre kommuner, mens 52% svarte at Ringebu bør forbli egen kommune. 41% var positive til en ny Midtdalskommune, mens 47% var negative. Det er planlagt folkeavstemning 22. mai. Ringebu vil i en slik kommune få tilgang på et noe større fagmiljø med mulighet for noe bredere kompetanse. Løsningen med å fordele tjenestene på de tre gamle kommunehusene kan gjøre det mere krevende å få god samhandling mellom fagområdene, og en mister den vekstkraften som ville kunnet ligge i å etablere et klart kommunesenter. Ringebu vil i en ny midtdalskommune bli en del av en ny kommune med

5 store demografiske utfordringer. Prognosene tilsier at både Sør-Fron og særlig Nord-Fron vil få en større andel eldre innbyggere enn Ringebu, og nedgang i folketallet framover. For Ringebu er prognosene svak folketallsvekst. På den annen side vil fronskommunene tilføre den nye kommunen betydelige kraftinntekter årlig. En ny midtdalskommune vil bli svært stor i areal; en halv gang større enn Vestfold fylke. Likevel vil trolig avstandsulempene og utfordringene for lokaldemokratiet bli mindre enn i en ev. ny sørdalskommune. Ringebu som egen kommune: Et av målene med kommunereformen er at kommunegrensen i større grad skal følge naturlige bo- og arbeidsregioner. I Ringebu er en uvanlig stor andel av innbyggerne sysselsatt i egen kommune (70%). Rundt 10 % pendler til fronskommunene og omtrent tilsvarende mange til Lillehammer-regionen. Utviklinga går i retning av at flere pendler sørover enn nordover. Pr. i dag er Ringebu i stor grad å oppfatte som en egen bo- og arbeidsregion. Alderssammensetningen i befolkningen og folketallsutviklingen er den største utfordringen i Ringebu. Det er ingen enkle svar på hvordan man best kan møte denne utfordringen, men det er lite som tilsier at endret kommunestruktur automatisk vil bedre situasjonen. Ringebu har noen særegne fortrinn som trolig best kan forsterkes og utnyttes ved å bestå som egen kommune. Dette gjelder særlig den målretta satsinga på bolyst og landsbyutvikling som nå begynner å bære frukter. Det ligger store muligheter for å styrke både besøks-, bosteds- og bedriftsattraktiviteten gjennom videreutvikling av landsbyen, stavkirkeområdet og ikke minst utvikling av fjellområda og Kvitfjell. Ringebu har et stort fortrinn ved å ligge strategisk mellom fronskommunene og Lillehammer-regionen. På en del områder har Ringebu stor nytte av et tett og godt samarbeid sørover. Utfordringene knyttet til samhandlingsreformen løses godt i det etablerte samarbeidet i Helseregion Sør-Gudbrandsdal. Dette gir Ringebu tilgang til betydelig bredere kompetanse enn vi vil få i en ev. midtdalskommune. Ved å bestå som egen kommune kan Ringebu bygge videre på det beste av samarbeidet både i midtdalen og med Lillehammer-regionen.

6 Fylkesmannen har i brev til alle kommunene bedt om svar på hvordan kommunen vil møte noen sentrale utfordringer. Her følger styringsgruppas utkast til hvordan det kan svares på noen av disse spørsmålene hvis Ringebu velger å fortsette som egen kommune: Hvordan sikrer kommunen rekruttering av tilstrekkelig arbeidskraft med riktig kompetanse innenfor de ulike tjenesteområdene? Ringebu kommune har gjennomført en grundig kompetansekartlegging blant ansatte innen de fleste tjenesteområder. Det arbeides systematisk med etter- og videreutdanning, og ved nyansettelser legges det vekt på å få dekka framtidig kompetansebehov. Det kan være en utfordring å få kompetente søkere til små fagmiljø, men Ringebu kommune arbeider aktivt med å være en attraktiv arbeidsgiver. Dette gjøres ved å ha sterkt fokus på gode ledere, kultur for nytenking og tilrettelegging for at all får brukt sin kompetanse. Det er ellers verd å merke seg at forfatterne bak FAFO-rapporten Kompetanse i kommunene (2013) i en artikkel i Samfunn og Økonomi nr. 1, 2014 konkluderer med at de ikke finner noen sammenheng mellom kompetanse og rekruttering og kommunestørrelse. Hvordan sikrer kommunen at det er sammenheng mellom demografisk utvikling og utvikling av tjenestetilbud? Ringebu vil ifølge SSB sine prognoser få en svak befolkningsvekst framover, og en betydelig økning i andelen eldre. Dette gir store utfordringer uansett framtidig kommunestruktur. I en eventuell midtdalskommune vil Ringebu knytte seg til kommuner med enda større utfordringer på området, men Ringebu som en del av en sørdalskommune vil kunne dra fordel av å bli en del av en kommune med større vekst og større andel unge og yrkesaktive innbyggere. Som egen kommune kan Ringebu utnytte sine fortrinn og sine muligheter til å være en særlig attraktiv og nyskapende kommune. Dette kan gi grunnlag for en større befolkningsvekst enn prognosene tilsier. Hvordan sikrer kommunen habilitet og troverdighet i egen saksbehandling? Ringebu kommune mottok i 2014 Europarådets utmerkelse for godt lokalt styresett. Ved utarbeidelse av søknaden til denne prisen ble det arbeidet grundig med blant annet problemstillingene rundt åpenhet, innbyggerinvolvering, likebehandling, habilitet og korrupsjon. I etterkant har kommunen vedtatt en handlingsplan for lokaldemokrati der dette er sentrale tema, og det er særlig fokus på habilitetsproblematikk under folkevalgtopplæringen. Hvordan vil kommunen bidra til en helhetlig og samordnet arealforvaltning og samfunnsutvikling i egen region?

7 Uavhengig av kommunestruktur vil det være behov for samordning over kommunegrensene på mange områder. Så lenge det ligger fast at vi skal ha tre forvaltningsnivåer i Norge er det naturlig at fylkeskommunen har et særlig ansvar for denne samordningen. Hvordan sikrer kommunen at IKS-er og interkommunale samarbeid er underlagt politisk styring? I Ringebu behandles de interkommunale ordningene på samme måte som de kommunale tjenesteområdene i arbeidet med økonomiplan og budsjett. De ordningene som er underlagt rådmannen i Ringebu får samme innsparingsutfordringer som de andre tjenesteområdene, og det gis innspill til samarbeidskommunen for alle ordningene. Lederne for de samarbeidsordningene Ringebu er vertskommune for inngår i tjenesteledergruppa på like linje med de andre tjenestelederne. Uansett framtidig kommunestruktur vil det være behov for et utstrakt interkommunalt samarbeid, og det må finnes løsninger som sikrer god politisk styring av disse ordningene. Hvordan sikrer kommunen langsiktig økonomisk styring? Ringebu kommune har etabler et sett handlingsregler for kommuneøkonomien. Handlingsreglene slår fast mål for nivå på disposisjonsfond, nivå på lånegjeld og størrelse på overskudd i budsjett og økonomiplan. Vi er nå inne i tredje kommunestyreperiode som følger opp disse selvpålagte reglene. Ringebu har høstet stor anerkjennelse for måten kommunen styrer økonomien på, og har blitt brukt som eksempelkommune av fylkesmannen i flere sammenhenger. Kommunens politikere har ved flere anledninger synt vilje til å ta nødvendige grep for å sikre framtidig handlefrihet. Foreslåtte endringer i inntektssystemet for kommunene kan føre til at Ringebu får reduserte overføringer hvis vi fortsetter som egen kommune. Det er ingen ønsket situasjon, men det er fult mulig å levere svært gode tjenester til innbyggerne innenfor trangere rammer enn dagens. KOSTRA-tall og Kommunebarometeret syner at det er forbausende liten sammenheng mellom kommunenes inntektsnivå og kvaliteten på tjenestene.

8 Hvilke konsekvenser har Ringebu ved å stå alene Sentraliseringstendensen i både offentlig og privat virksomhet i hele Norge bidrar til å tappe distriktene for ressurser. Når både tjenester, arbeidsplasser og makt sentraliseres, utarmes små kommuner. Med en sammenslåing vil en få endringer som er synliggjort i intensjonsplanen for Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu kommuner. Uten en sammenslåing med eks. Nord-Fron og Sør-Fron vil Ringebu uansett få andre endringer som utgjør både fordeler og ulemper:

9 Fordeler Stor sjølråderett ved at alle politikere har geografisk nærhet til området sakene gjelder. En vil med andre ord få et sterkere lokaldemokrati gjennom en bredere politisk sammensetning. Lokale prosjekt, aktiviteter, arrangement og innsatsområder kan få større fokus og slippe konkurranse med andre. En kommune alene vil sikre at dagens tjenester beholdes i nærheten av der folk bor. En mindre kommune kan gjøre raskere endringer og omstillinger. I Ringebu kommune som organisasjon vil en slippe å bruke ressurser til å innarbeide ny felles kultur, og det vil være mer oversiktlig og mindre avstand mellom ledere og ansatte. Det er større mulighet i Ringebu kommune alene til å dyrke og utnytte egne særtrekk og fortrinn eks. Kvitfjell, landsbyutvikling og fjellområdene generelt. Som egen kommune beholder Ringebu dagens fjellstyreordning. Det blir mindre pendling ved å beholde arbeidsplassene i egen kommune. Uten sammenslåing blir det mulighet for å beholde partnerskapsmidlene i regionen. Ringebu vil beholde politisk og administrativt apparat for å sikre utvikling i Ringebu. Kan utnytte det beste av samarbeidet både i midtdalen og sammen med Lillehammer-regionen Mindre kommuner har ofte større evne til å utløse dugnadsinnsats og frivillig arbeid.

10 Ulemper Over tid må en regne med at overføringer fra staten vil bli ytterligere redusert. Økonomiske konsekvenser ved å stå alene: Ringebu kan få mindre overføring fra staten på mellom 1,3-5,8 millioner. Om det blir 1,3 eller 5,8 millioner avhenger av de endelige endringene i kommunenes inntektssystem. De som velger å slå seg sammen får en garanti på om at de beholder overføringen som de får i Garantien finansieres ved å ta fra den samlede summen som fordeles i inntektssystemet til kommunene (finansieres av kommunene selv). Som følge av dette vil overføringene til Ringebu bli ytterligere redusert. Kommunens distriktstilskudd ligger an til å bli redusert med kr årlig som følge av nytt inntektssystem. Kan føre til flere interkommunale samarbeidsordninger for å kompensere ang. økonomien og tilgang på kompetanse. Dette gir svakere politisk styring. Redusert økonomisk ramme vil gi mindre handlingsrom for kommunen. Det blir større sårbarhet ved at fagmiljøene blir mindre enn ved en sammenslåing. Dette gjelder kompetanse, men også sårbarhet ved ferier, sykdom og ledighet i stillinger. Fagpersoner kan i noen grad vektlegge større fagmiljø ved valg av arbeidssted. Det kan påvirke kommunens mulighet for rekruttering noe som over tid kan svekke kommunens tjenester. Mange oppgaver kommunen er pålagt å løse vil være like omfattende som for en storkommune og dermed kreve en forholdsvis stor andel av det totale. Eksempelvis dokumentasjon, internkontroll, økonomiplanarbeid og rapporteringer. Ringebu vil ikke ta del i de store kraftinntektene som Nord-Fron og Sør-Fron kommuner vil ta med inn i en felles kommune. Dette utgjorde siste år kr. 90 millioner. Ringebu stiller svakere som egen kommune i forhold til å overta fylkeskommunale og statlige oppgaver. Kommuner som ikke slår seg sammen kan bli tvangssammenslått uten lokal påvirkning.

11 Samling av fagområder ved kommunesammenslåing er slik i intensjonsplanen: Nord-Fron/Vinstra Sør-Fron /Hundorp Ringebu/Vålebru Senter for velferd og næring Senter for ledelse og Administrasjon Senter for plan og landbruk Helse og omsorg Oppvekst Arbeid NAV Næring Kultur Ordfører, rådmann og tilhørende stab Rådmann plasserer ledere og funksjoner hit som er hensiktsmessig å ha her Byggesak, oppmåling Eiendomsdrift Planlegging Vann/avløp Landbruk miljø utmark Brann og renovasjon Det som er sikkert, er at ikke noe blir som det har vært, enten det blir sammenslåing eller ikke. Uansett vil det bli endringer for kommunene. Noen av faktorene over er usikre og avhenger også av hva som skjer i det øvrige kommune-norge. Eksempelvis kan nevnes de økonomiske faktorene som er belyst i første kulepunkt under ulemper.

12