NORGES STØRSTE UAVHENGIGE POLITIMAGASIN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORGES STØRSTE UAVHENGIGE POLITIMAGASIN"

Transkript

1 NORGES STØRSTE UAVHENGIGE POLITIMAGASIN Politiforum 1 NR. 6/7 15. JUNI 2003 LØSSALG KR. 35, Forsterker innsatsen mot sex-handel VÅR NYE REISEPARTNER SE SIDE 35

2 NETCOM ANNONSE KOMMER

3 LEDER Ole Martins leder kommer LES OM: 4 Alvorlig løftebrudd 6 Politibudsjettene sprekker hva med troverdigheten 8 Viktig reform av fangetransport utsatt 10 Påvirkes av MC-kriminelle 12 Mangel på varetektsplasser 13 Noe for politilederne? 14 Skjerpet kamp mot menneskehandel i Europa 16 Norges første gravide politimester 18 Ta oss på alvor 22 Politimestere velger lettvinte løsninger 23 Månedens lokallagsleder 24 Åpent brev til Dørum 25 Innlegg og debatt 30 Minneord 32 Bokanmeldelse 34 Vår skjeve verden POLITIFORUM UTGIS AV POLITIETS FELLESFORBUND REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Mobil: ANNONSEKONSULENT Anne-Mette Lutro Telefon Mobil: Telefax G-mail: aml007 ÅRSABONNEMENT FOR POLITIFORUM KR. 350, Ring vår annonsekonsulent for bestilling Redaksjon: Storgt. 32, 0184 Oslo Telefon Telefax Frister for innlevering av stoff til nr Stoffet bør være på diskett eller mail og må være redaksjonen i hende innen: Alt vedrørende adresseforandringer sendes direkte til redaksjonen Layout, sats og trykk: Merkur-Trykk AS Stanseveien 9, Oslo Telefon Telefax ISSN: Red. avsluttet: Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse 94. ÅRGANG FORSIDE: Hyperkriminelle må tas! Foto: Eivind Røhne,

4 ALVORLIG LØFTEBRUDD Det store sviket kaller han det. Sekretær ved Oslo Politiforening (OPF) mener at politidirektør Killengreen har sveket alle landets politibetjenter ved å ikke gjennomføre den nye stillingsstrukturen i tråd med avtalen som ble inngått med Arne Johannessen og Victor-Bjørn Nilsen. Nå har politimestrene fått klare begrensninger i bruk av kjørereglene for mer lønn. AV: OLE MARTIN MORTVEDT Oslo politiforening har krevd at Politiets Fellesforbund forbereder arbeidsrettssak hvis ikke Politidirektoratet endrer syn. Det er helt sentralt at POD overholder avtalen inngått med PF i forbindelse med kompetansekriteriene og bevegelse i lønnen til politibetjentene, sier sekretær Torkil R. Iversen ved Oslo Politiforening. Han er kritisk til både politidirektør Killengreen og forbundsleder Arne Johannessens håndtering av saken. FOTO: TORBJØRN AAS Han kommer nesten gjennom telefonrøret, Oslo politiforenings engasjerte sekretær Torkil R. Iversen. Trønderdialekten blir enda mer fremtredene når trykket øker. Situasjonen er alvorlig og dette handler om løftebrudd mellom Politidirektoratet (POD) og Politiets Fellesforbund (PF), sier han. Ute blant medlemmene er det nå stor frustrasjon i forhold til hva Politiets Fellesforbund tidligere har lovet med hensyn til utvikling av lønnen og bruk av de nye kompetansekriteriene. Til Politiforum sier Torkil Iversen at han kan dokumentere at medlemmene har fått informasjon om at PF og POD inngikk en avtale om at Hovedtariffavtalens forhandlingsbestemmelser skulle brukes aktivt i forhold til innføringen av den nye stillingsstrukturen. Dette skapte forventninger, og så opplever politiansatte at POD kommer med en motsatt fortolkning som i realiteten gjør det vanskeligere enn før i forhold til en positiv lønnsutvikling. I realiteten opplever vi nå en forverring i bruken av hovedtariffavtalen. Før var det nok å få en vesentlig endring i arbeidsinnholdet for å kunne bruke avtalens pkt Nå må i tillegg kompetansekriteriene oppfylles for i det hele tatt å kunne fremme krav til lokale lønnsforhandlinger. Det som ble kommunisert ut av PF var at det skulle være en liberal fortolkning, sier Iversen. Han er uenig med forbundsleder Arne Johannessen som i siste utgave av Politiforum mente at enkelte medlemmer hadde urealistiske forventninger til lønnsoppgjøret. Disse forventningene har PF selv skapt med sin måte å informere på, blant annet i rundskriv 54 fra i fjor. I tillegg har det også vært en aktiv markedsføring av det nye kompetansebaserte lønnssystemet, hevder Iversen og fortsetter. Det er mitt inntrykk at våre medlemmer har stor kunnskap om det nye systemet for å oppnå bedre lønn, og jeg føler at forventningene har vært i samsvar med signalene som PF har sendt ut. Mistillit må få konsekvenser For min del velger jeg å tro på forbundsleder Arne Johannessen når han forteller at politidirektør Ingelin Killengreen i et møte 20. november 2002 lovet at det skulle bli en liberal fortolkning av avtaleverket for å få bevegelse i lønnen. Når det nå viser seg at Killengreen ikke overholder avtalen, må dette få konsekvenser for samarbeidet mellom Politiets Fellesforbund og Politidirektoratet inntil saken er løst. Vi kan ikke leve med at en part kan gå fra en slik avtale uten at det får konsekvenser, tordner Iversen. Samtidig kritiserer han PF sentralt fordi at de legger lokalt press på tillitsmannsapparat og politimesterne, mens forholdene rundt den nevnte avtalen om gjennomføring av kompetansekriteriene ennå ikke er klarlagt. Den nye stillingsstrukturen for politibetjentene var en del av hovedtariffoppgjøret i fjor. I tillegg var et kompetansebasert lønnssystem også en av gevinstene for de tilsatte i forbindelse med Politireformen. Vi ser nå en alvorlig svekkelse av nettopp dette prinsippet og det er alvorlig, sier Iversen. I tillegg påpeker han at i forbindelse med avstemningen ved fjorårets lønnsoppgjør gikk PF medlemmer inn for at det var de unge operative som skulle prioriteres. I stedet ser mange unge med mindre enn syv års tjeneste at de tapte i konkurranse med andre grupper i arbeidet for mer lønn. I OPF har vi flere unge konstabler som bare vil få i underkant av kr ,- i lønnsvekst i hele tariffperioden fra 2002 til 2004, hevder Iversen. OPF kommer denne våren til å fremme flere hundre krav. Dette er etter vår mening reelle krav, og i slutten av mai startet vi med kompetansekartleggingen av våre medlemmer, sier Iversen. Denne saken lover vi å forfølge helt ut, og OPF har krevd at PF forbereder arbeidsrettssak om ikke kompetansekriteriene blir gjennomført slik det opprinnelig ble lovet, forteller Iversen på en nesten rødglødende telefonlinje. 4 POLITIFORUM 6/

5 28 år gamle Marianne Grinaker ved Sentrum politistasjon fikk i fjor en lønnøkning på kroner. Hun var i utgangspunktet i prioritert målgruppe for lønnsoppgjøret som ung og operativ. Hvordan oppfattet du signalene gitt under lønnsoppgjøret i fjor? Jeg oppfattet lovnadene som flotte og inspirerende. Politiets Fellesforbund med Arne Johannessen i spissen gikk ut i media, og jeg husker at han ønsket et løft for nybegynnere i etaten med opp til kroner i løpet av to år. Hvis summen fremdeles står fast, står jeg foran solide utbetalinger i år, slår Grinaker fast. I fjor gav lønnsoppgjøret henne kroner mer i årslønn. I år venter jeg nesten i økning i år sier hun til Politiforum uten noe særlig håp i stemmen. Hvordan opplever du at dine forventninger om mer lønn ikke blir oppfylt? J eg opplever det som frustrerende. Vi unge var positive til lønnsoppgjøret, men dette er nå snudd til frustrasjon. Det var så store fine positive ord, men så opplevde vi at hoveddelen av lønnsoppgjøret gikk til mer erfarne etterforskere. Nå har jeg Jeg ble forespeilet nær i lønnsøkning over to år. Så langt har jeg fått kroner. Det er frusterende sier politibetjent Marianne Grinaker ved Sentrum Politistasjon. igjennom mine fire år i etaten ennå ikke opplevd å fått noe mer lønn gjennom de lokale forhandlingene, slikt sett har ikke den nye stillingsstrukturen gjort noe fra eller til. Jeg begynte ikke i politiet for å bli rik, men likevel lever jeg i håpet om at lønnen skal kunne gjøre at jeg kan unne meg litt ekstra, sier den unge politikvinnen som får utbetalt omtrent kroner i måneden, og som har 7000 kroner i husleie pr. måned. Fremdeles sparer hun penger til den dagen hun kan kjøpe egen bil. FOTO: GRY JORUN HOLMEN Killengreen kommenterer Politidirektør Ingelin Killengreen, har du gått i fra en avtale inngått med Politiets Fellesforbund 20. november i fjor? Et klart og rungende nei, jeg har ikke gått i fra noen avtale. Men det er problematisk å forholde seg til utsagn fra Torkil Iversen som selv ikke var med på nevnte møte, og som mener å vite hva som ble sagt der. Men det jeg sa om hovedtariffavtalens (HTA) punkt i dette møtet var at fortolkningene og forståelsen skulle være de samme som før de nye kompetansekriteriene ble innført. Det vi imidlertid har sett er at det har vært en meget variert fortolkning i de forskjellige politidistrikt, hvor vi har sett at enkelte politidistrikt har hatt en strengere fortolkning, mens andre har hatt en mer liberal fortolkning av avtaleverket. Mitt hovedanliggende har vært at det skal ikke være avhengig av hvor i landet man jobber. Det skal være en lik praksis i bruk av HTA over hele landet. For øvrig har ikke jeg som politidirektør anledning til å gå inn på en annen bruk av HTA enn det Arbeids og administrasjonsdepartementet bestemmer. Men dette handler også om roller. Der hvor Politiets Fellesforbund som fagforening ønsker en kreativ tilnærming til avtaleverket, tilfaller det arbeidsgiver å holde igjen for å få en balansert bruk av HTA. At organisasjonene og arbeidsgiver har et forskjellig ståsted finner jeg ganske naturlig. Sekretær ved Oslo Politiforening, Torkil Iversen hevder at det nå har blitt vanskeligere å få igjennom lønnskrav gjennom 2.3.4, hva er din kommentar? Fra mitt ståsted er det blitt verken lettere eller vanskeligere enn før. Med ved at enkelte politidistrikt hadde en noe liberal fortolkning av bestemmelsene, vil det nok føles som en innstramming å måtte justere praksis på linje med øvrige politidistrikt. Vi må tolke bestemmelsene slik vi alltid har gjort. HTA pkt skal brukes når det er hjemmel til det, ellers ikke. Forbundsleder Arne Johannessen kommenterer Har du vært med å skape urealistiske forventninger til fjorårets lokale lønnsoppgjør? Helt klart nei. Jeg har hele tiden vært tydelig på at det lokale lønnsoppgjøret ikke var snakk om automatikk, men en forhandlingsgjenstand. Hele tiden har jeg holdt meg til den fortolkningen jeg mener vi kom frem til sammen med politidirektør Ingelin Killengreen i november, og det er denne fortolkningen jeg har kommunisert ut. Det bør ikke overraske noen at det er ulike syn på tokning, det ligger i sakens natur. Det er naturlig at organisasjonen vil ha en mer utvidet tolkning enn arbeidsgiver. Men jeg oppfatter det helt klart slik at politidirektøren har en strengere tilnærming nå, enn november i fjor. Men i praktiske forhandlinger er det likevel uinteressant hva både jeg og Killengreen mener, fordi forhandlingsansvaret ligger lokalt. I de tilfeller enkelte har oppfattet politidirektøren til å komme med føringer, blir det i så fall helt galt, og det vil bryte med den lokale forhandlingsretten. Det skal være frie forhandlinger uten at noen av partene møter med bindinger utover det avtaleverket tilsier. En må nok leve med ulike tilnærminger og tolkninger av fra Politidistrikt til Politidistrikt. Det er litt av poenget i lokale forhandlinger. Lokale utfordringer og behov skal løses i lokale forhandlinger. Derfor skal verken politidirektøren eller forbundsleder gripe inn i de lokale forhandlinger med føringer. POLITIFORUM 6/

6 Politibudsjettene sprekker En solid elendighetsbeskrivelse var resultatet av Politets Fellesforbunds undersøkelse i politidistriktene rundt om i Norge. Harde fakta møysommelig samlet inn via tillitsmannsapparatet tilkjennegav at politiet manglet 235 millioner kroner for å kunne opprettholde aktiviteten på 2002 nivå. Dette er noe lavere anslag enn politimestrenes egne tall. Men hva skjedde? AV: OLE MARTIN MORTVEDT Politifagforeningene mente de kunne legge frem et dokumentert behov for mer penger inn på politibudsjettene ved Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett. Politiets Fellesforbund hadde samlet inn data fra 20 av landets politidistrikt som viste alle mulige tegn på konkurs. Politiet var i dårlig stand til å utføre kjerneaktiviteten. I Oslo ville flere av politistasjonene bli helgestengt, Sør Trøndelag PD ville holde opp til 18 stillinger ubesatt. Dette som forsøk på å unngå å bruke mer penger enn det som var avsatt. Dokumentasjonen syntes solid og åpenbar. Helt til dagen derpå. Politidirektør Ingelin Killengreen torpederte effektivt fagforeningens forsøk på å få mer ressurser til å bekjempe kriminaliteten, med å si at fagforeningens beløp umulig kunne stemme. Dette forvirrer ikke bare avisleserne, men selvsagt også Stortinget som sitter på pengesekken. Hvem skal man tro på fagmyndigheten eller fagforeningen? Tre uker senere, kort tid før revidert nasjonalbudsjett skal avklares flagger imidertid direktøren gjennom Aftenposten mye av det samme synet som PF. Hva har skjedd? Hvorfor glipper det for politiet, hvorfor vil ikke samfunnet investere mer i offentlig trygghet lov og orden i en tid da private vaktselskaper vokser i stor grad, og hvor det kriminelle bildet stadig blir mer broket og uoversiktlig. Mens denne bransjen vokser, skrumper politiaktiviteten inn. Politiet må også jobbe mot lokale politikere I Aftenposten kommenterte Finn Kristian Marthinsen (Krf) fra Justiskomiteen tallene fra Politiets Fellesforbund slik: "På denne tiden av året pleier alltid Arne Johannessen i PF å snakke høyt om at det er for lite penger i politiet. Han er en flink fagforeningsleder som skriker om krise rett før behandlingen av revidert nasjonalbudsjett om våren, og foran fremleggelsen av budsjettet på høsten. Men poli- tiet har vært budsjettvinnere hvert eneste år de siste ti årene, helt frem til i fjor. Nå er det andre områder som må prioriteres." Finn Kristian Marthinsen, er dette en måte å ufarliggjøre en fagforeningsleder på? Nei, dette var ærlig ment. Arne Johannessen er flink til å stå på. Han legger aldri skjul på at politiet kunne gjort en bedre jobb med mer penger, og viser dokumenterte behov. Johannessen fortjener honnør for måten han er synlig i kampen om pengene. Hvordan forholder du deg til den dokumenterte underdekningen som Politiets Fellesforbund legger frem? Vi får ulike tall fra andre. Jeg er sikker på at dokumentasjonen fra Politiets Fellesforbund er riktig, men problemet er at det alltid er tatt med ting hvor det må utføres en vurdering. Justisdepartementet kommer til oss med andre tall. Vårt problem er at vi ikke har flere penger å fordele. I de siste årene har vi bevilget mer og mer penger til politiet og domstolene. Men i Justiskomiteen er det nå generell enighet om at vi nå må sette fokus på fengselsvesenet og kriminalomsorgen. Dette er en klar endring fra vår side og et resultat av beinharde prioriteringer. Men tar dere da ikke hensyn til at politiets innsats nettopp er ment å også være forebyggende, og nettopp hindre kriminalitet? Jo, det gjør vi. Men jobben må gjøres innenfor tildelte budsjetter. Mange ansatte i politiet føler at politimestere og politidirektorat filtrerer virkeligheten overfor sentrale politikere. Føler du som medlem i Justiskomiteen at du er godt nok orientert om den faktiske situasjonen i politiet? Vi føler oss godt orientert ved at vi gjennom komité reiser møter både politi og lensmenn som orienterer oss om situasjonen. Når jeg reiser som partirepresentant, ber jeg ofte om at det også legges inn besøk hos enten lensmann eller politi der vi er. I tillegg holder Politiets Fellesforbund ved forbundsleder Arne Johannessen jevnlig kontakt med oss. Kriminalpolitikken drøftes sentralt, mens kriminaliteten skjer lokalt. Hvordan opplever du lokalpolitisk engasjement i kriminalpolitikken? I det daglige opplever jeg lite lokalt engasjement når det gjelder utformingen av landets kriminalpolitikk. Noe annet opplever vi om det er snakk om konkrete nedleggelser, da får vi gjerne henvendelser. Kanskje burde politiet lokalt ta kontakt med kommunestyrer for å der dra nytte av lokalpolitisk innflytelse til sentrale politikere. Ikke bruk opp troverdigheten Knut Storberget (Ap) sa til Aftenposten at han mente det ville være et blindspor å bevilge mer penger til politiet, så lenge soningskøene vokser. Politiforum spurte Storberget om han helt ser bort fra politiets forebyggende effekt med nettopp å hindre forbrytelser. Nei, det mener jeg at vi ikke gjør. Men vi må innse at alle ledd i straffesakskjeden har sin forebyggende effekt. Klarer vi ikke å ta unna soningskøene, og straffedømte må vente i opp til flere år før soning er heller ikke det særlig forebyggende. Etter flere år med økninger i politibudsjettene må vi nå få balanse i straffesaksskjeden. For øvrig mener jeg at politirollen i større grad må dyrkes. Så får heller andre ha ansvaret for det forebyggende. At politiet stiller på ungdomsskoler for å drive forebyggende virksomhet er passé. Politiets Fellesforbund la frem dokumentasjon på en underdekning på 235 millioner kroner, gjør ikke det inntrykk? Er tallene riktige? Vi ser at Arne Johannessen legger frem noen tall den ene dagen, så kommer politidirektør Ingelin Killengreen og legger frem helt andre tall dagen etterpå. Samlet må politiet være veldig bevist på de signalene dette gir, og det er for politiet viktig å ikke bruke opp troverdigheten når det blir slike sprik vi nå har sett 6 POLITIFORUM 6/7 2003

7 hva med troverdigheten? FOTO: TRONDHEIM KOMMUNE Opplever du som medlem av Justiskomiteen noe påtrykk fra lokalpolitikere for å drøfte kriminalitet og kriminalpolitikk? Enkelte har inntrykk av at kriminalpolitikken taper i kampen om samfunnskronene. Særlig når en ser på hvilket lokalpolitisk press som forøves sentralt på områder som skole, helse, vegbygging og industri. Jeg kan bekrefte at vi i liten eller ingen grad blir forsøkt påvirket fra lokalpolitisk hold i forhold til å utøve kriminalpolitikk. Trondheimspolitiet nyter stor tillit En viktig grunn til at kriminalpolitikken drøftes sentralt er at utformingen er et statlig ansvar. Slik sett kan ikke vi lokalpolitikere behandle spørsmål som knyttes til selve utformingen, sier ordfører i Trondheim, Anne-Cathrine Slungård. Men jeg opplever at vi har et usedvanlig godt samarbeid med politiet i Trondheim by. Sammen med politimester Marum opprettet ordføreren i 1998 noe de kalte trygghetsforum som senere har gått inn i SLT ordningen, og dette har vært en ubetinget suksess, sier Slungård til Politiforum. Politiets Fellesforbund hevder at opp til 18 stillinger i politidistriktet kan bli holdt ubesatt for å spare penger, er det uproblematisk for kommunen? Det øker følelsen av trygghet når vi ser politiet i gatebilder. Min oppfatning er at det er hverdagskriminaliteten som be- Det øker følelsen av trygghet når vi ser politiet i gatene, sier ordfører Anne Cathrine Slungård. tyr mest for folk flest. Vi opplever Trondheim som en veldig trygg by, men samtidig er vi opptatt av å lære av de feil blant annet Oslo gjorde med sin unnlatelsessynd å ikke på et tidlig tidspunkt gripe inn mot organisert kriminalitet og narkotikatrafikken. Men her hos oss opplever vi at politiet har gjort en kjempejobb i forhold til å få bukt med disse problemene. Det gjør at jeg kan si at politiet har en stor tillit i befolkningen. Politiet er fysisk fjernet fra gatebildet Ordfører Jostein Rovik i Sandnes kommune har god kunnskap om politiet fra sin mangeårige stilling som politimester i Rogaland frem til midten av -80 tallet. Hva synes ordføreren om den lokale situasjonen rundt kriminaliteten? I utgangspunktet tror jeg at folk flest føler seg trygge etter at vi har tatt bort virkningen av helgens slåsskamper og fyllerør i Sandnes sentrum. Men mange jeg snakker med ville så gjerne sett flere politifolk ute i gatene på to bein, ute fra kontorer og biler. For oss utenfor politiet virker det som om politifolk fysisk er fjernet fra gatebildet. Samtidig hører vi klager på politiet når det går lang tid før politiet kommer etter at det har vært innbrudd i hjemmet. Det ser ut til at politiet godt takler de store alvorlige tingene, men når det gjelder hverdagskriminaliteten er ikke politiet gode nok. Drøfter kommunen kriminalpolitikk, og hva har kommunen eventuelt gjort for å samarbeide med politiet om å styrke kampen mot kriminalitet? I slutten av mai skrev vi brev til Justiskomiteen hvor vi påpekte at politiet har en underdekning i hele Rogaland politidistrikt. Vår befolkningskonsentrasjon tilsier etter vårt syn en mye sterkere politidekning. For øvrig har vi vært på besøk hos politimesteren som har orientert om politireformen og situasjonen for øvrig. Og i tillegg har både politimester og politistasjonssjef vært her hos meg i møter. Mitt inntrykk er at kommune og politi arbeider godt sammen gjennom samordning av lokale tiltak (SLT ordningen). Men direkte kriminalpolitikk er liksom ikke vår "business". I hvilken grad forsøker dere som lokale politikere å påvirke Justiskomiteens medlemmer, slik dere arbeider opp mot andre sentrale komiteer, utdanning, helse osv.? FOTO: SANDNES KOMMUNE Følelsen jeg sitter med er at det skulle vært mer politi tilgjengelig for våre innbyggere, sier tidligere politimester, nå ordfører Jostein Rovik i Sandnes. Jeg tar hintet. I utgangspunktet har vi god kontakt med Rogalandsbenken, men kriminalpolitikk er noe vi sjelden tar opp med representantene. Trond Helleland (H) leder av justiskomiteen, uttalte i november 2002 på et seminar om politirollen følgende om kriminalpolitisk interesse: Det er ikke så mange politikere som interesserer seg for kriminalpolitikk. Litt enkelt sagt er det vel bare oss 11 i justiskomiteen pluss en statsråd! Men når det gjelder helsepolitikk, skolepolitikk, samferdselspolitikk osv. så er bortimot alle politikere, på alle nivåer interessert i dette. Sannsynligvis skyldes fenomenet at man finner igjen kommunalt og fylkeskommunalt ansvar for disse politikkområdene. Dermed blir også partiorganisasjonene på alle nivåer opptatt av dette. Konsekvensene ved manglende ekstrabevilling dokumentert av Politiets Fellesforbund er: Innbrudd i private hjem etterforskes kun i arbeidstiden Mindre synlig politi i gatene Høyere terskel for utrykning Lengre saksbehandling Patrulje- og etterforskningsvirksomhet reduseres Sommertjenesten i kystbyene reduseres kraftig Ved sykdom settes ikke inn vikarer Bak disse kulepunktene vil det trolig følge avisoppslag over saker hvor politiet ikke har kunnet bistå, eller at politiet var for langt unna da alvorlige ting skjedde. Da begynner det å gå på tilliten løs. Tilliten til at politiet kan ordne opp. POLITIFORUM 6/

8 Viktig reform av fange Det blir ingen nye løsninger for transport av varetektsfanger i denne omgang. Dette er klart etter at saken ikke ble tatt opp i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, der Politidirektoratet (POD) ønsket inntil 40 millioner kroner til prøveprosjekter. Politiet bruker i dag årsverk til transport av varetektsfanger, viser foreløpige beregninger. Tallet kan være høyere. AV: ODDVAR LIND ette er både overraskende og -Dskuffende. Hensikten var jo å hente ut gevinster gjennom en mer rasjonell samordning av transportoppdrag og samtidig frigjøre politifolk til operativ tjeneste. Dette burde alle parter være tjent med, sier Arne Jørgen Olafsen som er nestleder i Politiets Fellesforbund. Olafsen har vært med i prosjektgruppen som utarbeidet forslagene til nye transportløsninger. En sentral kilde i politiet sier det slik: Dette er besynderlig. Politikerne har presset denne saken fram. Men så klarer de ikke å få den opp i revidert budsjett. Olafsen mener at transport av asylsøkere har fått mer fokus den siste tiden og at det er noe av forklaringen på utsettelsen av reformen. Prøvedrift neste år? Politimester Ole Petter Parnemann i POD har ledet prosjektgruppen som har utarbeidet forslagene til prøvedrift av fangetransporter og sett på mulighetene for mer permanente løsninger på sikt. Prosjektgruppens arbeid har sin rot i et anmodningsvedtak fra Stortinget til regjeringen, og i fjor høst ble tidsplanen for prosjektet fremskyndet. Prosjektrapporten ble lagt fram i FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Stortinget følger ikke opp. Politiet ønsket inntil 40 millioner kroner til et prøveprosjekt for å finne bedre løsninger for transport av varetektsplasser. Men saken ble ikke tatt med i revidert nasjonalbudsjett. Fremdeles må politiet fortsette å bruke årsverk på rene transportoppdrag. 8 POLITIFORUM 6/7 2003

9 transport utsatt UHO - Folkestads Hjørne Billedtekst fjor høst, og POD arbeider videre med vurdering og tilrettelegging av forslagene. Det legges opp til å prøve ut ulike modeller for fangetransport neste år. En etterfølgende evaluering må gjennomføres før man vurderer permanente ordninger. Et sentralt forslag er å benytte sivilt ansatte transportører, slik at politifolk kan frigjøres til annen operativ tjeneste og kriminalitetsbekjempelse. Dette koster nødvendigvis noe penger, understreker Parnemann. Flere modeller Etter forsøksperioden bør man vurdere hva slags permanent drift vi bør legge oss på. Flere modeller kan tenkes. I prosjektgruppen fattet vi blant annet interesse for en svensk modell, der man har etablert en transportsentral under Kriminalvården med egne ansatte. Den har ansvaret for alle fangtransporter, både i varetekt og under soning, opplyser han. Prosjektgruppen så også på Oslomodellen med bruk av arrestforvarere og transportører i kombinasjon, samt ITverktøyet de har utviklet. Bruk av private aktører som et alternativ til dagens fangetransporter er også behandlet i prosjektrapporten. Uansett hva skal personellgrupper som utfører fangetransporter, mener vi at det bør ligge store gevinster i en mer effektiv samordning av transportoppdragene i politidistriktene i store deler av landet, sier Parnemann til slutt. Tragisk I Hordaland bruker politiet minst timer årlig til transport av varetektsfanger, og overbetjent Harald Thue synes det er "tragisk" å bruke så mange ansatte med politifaglig bakgrunn til disse oppgavene. Han opplever det som misbruk av ressurser. Det samme gjør en rekke andre politidistrikter. Det dreier seg om flere stillingshjemler i vårt distrikt, og dette rammer vår primære oppgave som er å bekjempe kriminaliteten, sier Thue som har ansvaret for arrest- og framstillingsenheten ved Hordaland Politi. I Bergen har vi 300 fangetransporter i året, og to politifolk bruker i gjennomsnitt ti timer på hver transport. Disse tallene omfatter også transporter til fremstilling og hovedforhandlinger, forteller han. Vi etterlyser en snarlig løsning på disse problemene, og vi har søkt om å delta i prøveprosjektene som Politidirektoratet foreslår, sier Thue til slutt. "Oslo-modellen" Oslo Politidistrikt bruker sivilt ansatte til transport av varetektsfanger, og det er lederen for arrest- og transportavsnittet, Erik Hågensen, godt fornøyd med. Han mener andre politidistrikter kan lære av disse erfaringene. For øyeblikket er det 84 ansatte som jobber med transport av varetektsfanger og fremstilling i retten i Oslo Politidistrikt. Vi bistår flere politidistrikter på dette området. Vi har et eget dataprogram som brukes til å samordne transportene, og her er det store gevinster å hente, forklarer Hågensen. Vi har ni kjøretøyer, samt en del personbiler som brukes til fangetransporter. De fleste transportene foregår i Østlandsområdet. Vi har også et godt samarbeidet med svenskene om fangetransporter til og fra Svinesund, sier Hågensen til slutt. Politi, politi ropar dei fleste av oss når det trengst. Og vi forventar at politiet kjapt er på pletten når situasjonen krev det. At dei rette avgjerder lynraskt blir tatt og at det handfast blir rydda opp, er berre noko vi reknar med. Vi vil vi ha eit politi som førebyggjer og som effektivt kjempar mot kriminalitet av ulike slag. Og samstundes skal vi ha eit politi sikkert forankra i demokrati, likebehandling og rettferd eit mangfaldig politi som myndig har smilet på lur og gir oss tryggleik. Vi vil ha eit folkeleg politi. Det har vi krav på. Og vi vil ha eit kompetent politi. Dess meir kompetent, dess betre er det for samfunnet for oss. Ei solid grunnutdanning er sjølve grunnmuren i eit slikt byggverk. Men ei rekkje andre tiltak trengst også. Eit slikt verkemiddel er det nye kompetansebaserte lønnssystemet som PF har arbeidd for, både på eiga hand og gjennom UHO. Det har vore mitt klare inntrykk at eit kompetansebasert lønnssystem har hatt oppslutnad også frå arbeidsgjevarsida og frå aktuelle styresmakter. Difor er det mildt sagt underleg at ein ikkje har kome lenger med å sette det ut i livet. Det er ikkje berre ineffektivt, det er rett og slett samfunnsskadeleg dersom gjennomføringa av det nye systemet blir trenert. Dette skjer samstundes med at politiet opplever trongare budsjett enn på lenge. Misforholdet mellom oppgåver og pengar skadar arbeidsmiljøet, men det skadar også etaten. Dette kan ingen vere tent med. Difor sa UHO m.a. følgjande i sine kommentarar til revidert nasjonalbudsjett: "den forebyggende innsatsen og kriminalitetsbekjempelsen svekkes kraftig. Politiets utrykningsterskel høynes og tilgjengeligheten reduseres. UHO ser det som meget uheldig at deler av politireformen nå vurderes reversert." Som samfunn har vi ikkje råd til å la vere å halde oss med eit kompetent politi som er til stades når det trengst og som kan løyse oppgåver på ein tillitsskapande måte. Både lønnssystemet og budsjettet må brukast langt meir offensivt i så måte enn styresmaktene legg opp til. POLITIFORUM 6/

10 Påvirkes av MC-kriminelle AV: OLE MARTIN MORTVEDT Politiforum har ved flere anledninger rettet oppmerksomheten mot aktiviteten til kriminelle MC klubber. Nylig arbeidet politiet i Trondheim med en sak hvor vissheten om at det var MC relaterte klientell påvirket arbeidsmåten i en offentlig etat. Sør Trøndelag politidistrikt skulle bistå i forbindelse med arrest i inventar i forretningslokaler drevet av et Hells Angeles medlem. I forretningen var det åpnet konkurs på grunn av et større momskrav. For å unngå at verdier i konkursboet ulovlig ble fjernet, begjærte Fylkesskattekontoret arrest i boet. Vanlig praksis er at det er den enkelte saksbehandler hos Fylkesskattesjefen som underskriver slike begjæringer. Denne gangen var det fylkesskattesjefen selv som stod som saksbehandler. Fylkesskattesjef Kjell Erik Schjellvaag ved Fylkesskattekontoret i Sør-Trøndelag, hvorfor valgte dere denne løsningen? Det var tydelig at saksbehandlerne hadde ulyst til å skive under begjæringen fordi at det dreide seg om en person tilknyttet Hells Angeles miljøet. Tanken min ble derfor at det var greit at jeg som fylkesskattesjef frontet utad med å selv skrive under dokumentet. Har dere erfaringer med at kriminelle MC miljøer tidligere har forsøkt å påvirke deres beslutninger? - Nei, men vi er kjent med at andre har vært forsøkt påvirket gjennom ubehagelig nærvær av kriminelle, slik at vi er kjent med metoden. Har fylkesskattekontoret drøftet en fast rutine når det gjelder kontakt med personer relatert til kriminelle miljøer? Nei, ikke ennå. Men det er nærliggende å drøfte dette, og innlede et samarbeid med politiet om slike situasjoner skulle oppstå. Advokatkontor avstod fra jobb som bobestyrer Til å styre konkursboet trenger namsretten en egen bobestyrer, og vanlig praksis er at et lokalt advokatkontor kontaktes. Bare vissheten av at personer kommer fra dette miljøet er nok til å skape ubehag og frykt. Fra Hells Angeles festningen i Trondheim. I denne konkrete saken ønsket ikke advokatkontoret som først ble kontaktet å ta jobben med å være bobestyrer. De velger selvsagt selv sine saker. Men det er påfallende at godt betalte oppgaver som bobestyrer ikke er interessante. Det endte opp med at et annet advokatkontor påtok seg jobben. Jeg oppfattet denne bostyrerjobben som et helt ordinært bostyreroppdrag, sier advokat Terje Lium. Det som muligens var noe problematisk for innehaveren av forretningen var at han trodde at de hadde blitt innvilget en fristutsettelse i forhold til en tvangsoppløsning, noe som tingretten ikke hadde gjort. Opplevde du noe som du oppfattet som truende i forbindelse med din jobb som bobestyrer? Nei, ikke i hele tatt. Jeg oppfattet FOTO: TONE FAGERHOLT innehaveren til å forsøke å ha et ryddig forhold til meg som bobestyrer. Kjent arbeidsform Politiinspektør Harald Moholt ved Sør- Trøndelag PD opplyser til Politiforum at dette er en kjent arbeidsform, også fra internasjonale forgreninger i kriminelle MC miljøer. Han har erfaring med at flere fra miljøet tropper opp på saksbehandleres kontor, og da ikke en, men gjerne flere. Det er klart at saksbehandlere kan føle et ubehag ved slike besøk, og det er også hensikten. I Trondheim har vi faktisk eksempler på at det på kommunalt nivå har gått igjennom radikale byggesaker som følge av slike fremgangsmåter. Vårt råd er at forskjellige etater må sørge for opptre som en etat, og ikke som enkeltpersoner. Kall det gjerne risikospredning, sier Moholt. Vi ser på det som et problem og det er alvorlig for samfunnet hvis kriminelle elementer på denne måten kan påvirke offentlige instanser til å fatte vedtak som sammenfaller med ønskene fra MC kriminelle. Moholt er klar i sitt råd. Etater og kommunale instanser som opplever slike situasjoner som et problem bør snarest ta kontakt med politiet slik at man i fellesskap kan finne frem til en løsning. Kun ved sitt blotte nærvær greier medlemmer av kriminelle MC klubber å virke truende på saksbehandlere i forskjellige offentlige etater. Ta kontakt med politiet for å finne en løsning. Det er et samfunnsproblem om dette får lov til å virke, sier politiinspektør Harald Moholt. 10 POLITIFORUM 6/7 2003

11 FORBUNDSLEDEREN MENER Slutt med «Svarte-Per» spelet ta ansvaret for den nye lønspolitikken Arbeidsgjevar sentralt har saman med PF forhandla fram ny lønspolitikk. Den skal prioritera den operative tenesta i politi- og lensmannsetaten i samsvar med føringane til Stortinget på Politireform Avtalen forpliktar arbeidsgjevar på alle nivå, ein kan ikkje velga bort element som ein ikkje er samd i i ettertid. Gjennomføringa av denne lønspolitikken starta i forhandlingane pr I forhandlingane vart mellom anna alle med 7 år etter PHS overført til ny lønsramme 42 for politibetjent 2 og alle spesialmedarbeidarane i pb 3. Bruken av systemet må no vidareførast for andre grupper, særleg for at GENERALISTEN skal få ein reell karriereveg i både politibetjent 2 og 3. Fram til ligg forhandlingsfullmakta ute i politidistrikta/særorgana. Politimeistarane har resultatansvaret og personalansvaret. I Politidirektoratet sin nye overordna personalpolitikk er det peika på at det skal vera samanheng mellom resultatmåla og lønspolitikk. Forhandlingsfullmakta ligg ute hos alle politimeistarane, ein ikkje avstå frå å forhandla om framsette krav. Bruken av , og i hovudtariffavtalen er fullt eit lokalt ansvar. Då kan ein ikkje bruka som unnskyldning for å nekte å bruka desse bestemmelsane aktivt "at ein ikkje får lov" av Politidirektoratet. Det er frustrerande å oppleva at POD stadig prøver å innsnevra bruken og forståelsen av det nye GODE lønssystemet (men hevdar at det har dei aldri gjort politimeistarane berre oppfattar det slik eller vil oppfatta det slik). Ein ser at det til og med er distrikt som ikkje vil lysa ut nye stillingar som anna enn politibetjent 1 i LR 41, dette er i strid meg regelverket og vil "diskvalifisera" eldre politibetjentar frå å søka på den stillinga. Politibetjent 1 i LR 41 er ein begynnerstilling i etaten- dette var også partane einige om. Forbundskontoret får nesten dagleg innspel på innsnevrande tolkingar som er "instruert" frå POD, og tillitsvalte som kan fortelja om politimeistrar som vil finna gode lokale løysingar men får ikkje lov av POD eller skuldar på budsjettet. Dette kallar eg "eit svarte Per spel" som heile etaten tapar på. Dette må ryddast opp i, og det reknar eg med skjer etter at Politidirektøren i møte den 13.mai er heilt krystallklar på at forhandlingsfullmakta og ansvaret i samsvar med hovudtariffavtalen ligg ute hos alle politimeistarane. Eg ser fram til at politimeistarane tek dette ansvaret og skapar ro ute i politidistrikta, i dag er det enorm frustrasjon og stor ressurslekkasje som går til lønsdebattar i staden for resultatoppnåelse i kampen mot kriminalitet. ARNE JOHANNESSEN Økt terrortrussel krever nye ressurser Når politiet får nye oppgaver som følge av økt terrortrussel mot Norge, må det følge nye ressurser med. Hvis ikke det skjer, risikerer vi at kriminaliteten øker og befolkningen rammes, sier Arne Jørgen Olafsen som er nestleder i Politiets Fellesforbund. Vi ser også at politirollen endrer seg med de nye oppgavene. Foran ambassader og offentlige bygninger er politiet bevæpnet. Dette har økt i omfang etter 11. september i fjor, repliserer han. Disse oppgavene har bidratt til å kjøre Oslo-politiet økonomisk i grøfta. Hele 40 prosent av Ordensavdelingens driftsbudsjett går i dag til terrorbekjempelse og livvakttjeneste. Her trengs det nye ressurser så raskt som mulig, sier Olafsen til slutt. Politiet utarmes og kan ikke lenger utføre tjenester som publikum forventer og har krav på. Leder for Oslo Politiforening, Arne Jørgen Olafsen er kritisk til muligheten politiet gis til å sørge for alminnelige innbyggeres trygghet. FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT POLITIFORUM 6/

12 Få politidata på SMS Utvidet bruk av mobiltelefon. Politiets datatjeneste har utviklet en løsning som kan forandre hverdagen til operative tjenestemenn og minske trykket på operasjonssentralene. Hva synes du om å få svar på forespørsler på Elys, Strasak, SSP og BOT via kjapp SMS bruk? Eller tilgang til politiets systemer via trådløs bærbar pc? Interessert les mer. Send forespørsel til de sentrale politiregistrene som en SMS melding, og får i løpet av ett kort minutt svar på om den mistenkte er omhandlet i de registre du spør på. Dette kan bli mulig om kort tid. Teknologien er utviklet ved Politiets datatjeneste. TEKST: OLE MARTIN MORTVEDT FOTO: IMAGES BEYOND THE ICE Nå har de tenkt lurt på Politiets datatjeneste, og koblet data og teleteknologi til noe matnyttig for operative politifolk. Med få tastetrykk kan du ved hjelp av mobiltelefonen og SMS foreta selvstendige søk i de fleste sentrale politiregistre. På displayet til mobiltelefonen får du i løpet av kort tid opplysninger om hvor mange ganger en mistenkt person eller bil har vært omhandlet i aktuelle registre. Du slipper å vente på en stresset operasjonssentral, men får svar i løpet av et kort minutt. Og gevinsten er like stor for operasjonssentralen som vil kunne slippe mye av de rutinemessige forespørslene fra utålmodige kolleger som har spørsmål knyttet til de samme registrene. Prosjektleder for nyvinningen er Eivind Røhne hos Politiets Datatjeneste. Han forteller til Politiforum at dette har kommet som en del av et større prosjekt kalt Samband i Politiet (SIP) og undersøkelsene rundt et digitalt sambandssystem. Vi så at trådløse dataoverføringer ikke var i bruk i politiet, og bestemte oss for å forsøke å finne ut hva vi kunne få til. For omtrent kroner har vi utviklet to mulige løsninger. Den ene løsningen er basert på mobiltelefon, og den andre på trådløs bærbar pc. Skal politietaten kunne få ta del i dette, må det komme som et konkret oppdrag til Pd fra POD på bakgrunn av etatens ønske, forteller Røhne. Men hva med sikkerheten kan hvem som helst med mobiltelefon nå komme seg inn i politiregistrene? Sikkerheten er godt ivaretatt gjennom at mobiltelefonen som skal brukes må på forhånd være registrert. I en fullskalaløsning vil både IMEI nummer, sim kort nummer og telefonnummer brukes for autentisering. Da vil for eksempel politidistriktene selv definere hvilke telefoner som skal godkjennes og ajourholde eventuelle stjålne eller tapte mobiltelefoneri systemet. I tillegg er selve overføringen av data kryptert av Telenor som vi har samarbeidet med. De kan i tillegg hjelpe til med å spore uautorisert bruk av telefoner som blir stjålet, slik at man kan finne området hvor en slik telefon brukes ifra. Røhne forteller at dette ikke vil være noe verktøy for krisehåndteringer ved store hendelser. Hele overføringene er avhengig av ledig kapasitet på det vanlige GSM nettet mobiltelefonene bruker. Vårt fokus har vært at det nå blir unødvendig å vente på en sikker dataoverføring i form av et digitalt sambandssystem. Med dette systemet kan vi eliminere en del av sambandslekkasjene politiet i dag erfarer, sier Røhne entusiastisk. Det er på tide å dra nytte av de gode og sterke datasystemene som politiet har. Men foreløpig har all informasjon kun vært tilgjengelig for politiet inne på kontoret, men der skjer det primært ikke noe kriminelt. For nødetatene finnes det vanvittig mye godt og robust spesialutstyr egnet for å arbeide med data og telekommunikasjon trådløst. Standard bærbare pcer er nærmest uaktuelle for operativ bruk i en nødetat. Hvorfor skal du være nødt til å reise inn på politistasjon eller lensmannskontor for å ta korte avhør, eller skrive korte rapporter? I dag finnes teknologien der til å bli mer effektive, og gjøre dette ute i felten. Nå er det på tide å bringe konstabelblokka inn i det 21 århundre, og gi politiet tilgang til oppdatert informasjon når de trenger det, og der de faktisk er, sier Røhne. Bra saker I en kort kommentar til Politiforum sier Pål Jordsmyr fra Vestfold Politidistrikt at SMS data ut til politimannen i gata er bra saker, men at det bare kan være starten på noe mer. Jeg forventer at politiet etter hvert får tilgang til dataoverføringer rett ut i bilene. Det vil gi en stor effektiviseringsgevinst, og betyr samtidig at politimannen kan yte bedre service til publikum, sier han. Data ut i bilene. Utstyret finnes. Du kunne tatt de enkle avhørene og de korte rapportene ute i bilen, og skrive rett inn på BL hvis bare politiet hadde hatt tilgang på en kommunikasjonsløsning som gjorde overføring av data mulig. Hvis politireformen skal ha noe for seg med tjenestemennene ute hos publikum, må politifolkene få verktøyet som trengs et digitalt sambandssystem, tidligere kalt Tetra. 12 POLITIFORUM 6/7 2003

13 Noe for politilederne? AV: OLE MARTIN MORTVEDT Både Norges lensmannslag og Politiets Fellesforbund gjør seg nå lekre som fagforeningen for politilederne. Kampen om medlemmene har tilspisset seg, og det har nå brutt ut i en åpen konkurranse om medlemmene. Konkurransen kan se ut som et "David og Goliat" forhold hvis en ser på styrkeforholdet på ca. 400 medlemmer i Lensmannslaget mot ca medlemmer i Politiets Fellesforbund. Og nå er "David" kastet på dør av "Goliat". Konkurranse under samme tak var ikke lenger forenlig. Et mangeårig kontorfellesskap nærmer seg slutten. Prosjektet "Norske Politiledere" har blitt etablert av Politiets Fellesforbund ut fra en målsetting om å bli en bedre organisasjon. Det å organisere alle krever helhetstenkning, men skape et bedre grunnlag for et sterkt samfunnsengasjement., Det vil være en styrke i forhold til innflytelsen vi som fagforening kan oppnå sier Terje Tømmerås i Politiets Fellesforbund. Og uten å si det, synliggjør at medlemsskap i en fagforening handler om så mye mer enn bare lønn. En oppsplitting av en gruppe ansatte i forskjellige fagforeninger på grunn av ulike kategorier vil svekke fagforeningens totale innflytelse. Både ledere og ansatte i etaten er avhengig av gode rammevilkår. For å få til det må fagforeningen ha et sterkt samfunnsengasjement, fastslår Tømmerås, som hevder at Politiets Fellesforbund (PF) i dag har en sterk innflytelse, og at dette kommer også ledere til gode. Men det kan ikke være bare enkelt å organisere både arbeidsgiver og arbeidstakere under samme organisasjon. De hører nødvendigvis til på hver sin side av forhandlingsbordet. Og motsatt, hvordan skal lederne nå frem i kampen om mer lønn uten å bli beskyldt for å spise opp "lønnskaka" fra sine underordnede? Selvsagt vil det være utfordringer på disse områdene, men det er slike ting vårt prosjekt nå skal finne svar på. PF er den fagforeningen i politi og lensmannsetaten med flest ledermedlemmer. Derfor er det viktig å engasjere seg på disse områdene før rammene blir satt, oppfordrer Tømmerås. Lederrollen i sterk endring Vi ser at lederrollen er i sterk endring. Politireformen setter helt nye krav til rollen som leder. Det er mer fokus på delegering, på måloppnåelse, kompetanseutvikling, bruk av lønns og personalpolitikk, effektivisering og budsjettstyring. Mer ansvar flyttes nedover i organisasjonen, fra POD til det enkelte distrikt og videre til den enkelte driftsenhet. I praksis medfører dette at driftsenhetsledere og andre ledere får en helt annen rolle enn tidligere, sier Tømmerås. Han hevder at PF har vært en stor pådriver for å utvikle nettopp lederrollen på arenaer hvor for eksempel Norges lensmannslag har glimret ved sitt fravær. Vårt prosjekt "Norske Politiledere" skal finne ut av hvordan en fagforening på best mulig måte kan ivareta ledernes behov, og han bedyrer at svarene på ingen måte er lagt. PF er allerede i dag den fagforeningen med flest ledermedlemmer. I tiden frem til PF`s landsmøte i 2004 ligger nå muligheten til å på- virke innen landets største politifagforening. Konkrete spørsmål skal finne svar Det sentrale utvalget Norske Politiledere i PF er topptungt med administrasjonssjefen i Asker & Bærum, Kjell Fagerli, to politiinspektører ved stasjonssjefene i Trondheim Ove Sem og på Grønland Kjell Grobe, samt en lensmann Eystein Loftesnes og politioverbetjent... Fremover mot 2004 skal tre grupper arbeide med spørsmål knyttet til lønnspolitikk for ledere i relasjon til ny lederrolle, fag, arbeidsoppgaver, ansvar og belastning. Målgruppen er organisatorisk plasserte ledere uansett kategori som har personell, budsjett og resultatansvar. I tillegg skal en gruppe se på spørsmål rundt langsiktig lederutdanning relatert til høyskoler og universitet, og hvordan ledere skal integreres/ivaretas i PF i framtiden. Hele poenget er at vi skal skape det beste fora for politiets ledere til å arbeide for bedre arbeidsbetingelser og rammevilkår. Samtidig skal vi skape rammer som ivaretar lederes ofte ensomme posisjon på egen arbeidsplass ved å tilby den sosiale tilhørigheten til noe. Viktig utveksling i Beograd AV: OLE MARTIN MORTVEDT Norsk politi innser at kampen mot organisert kriminalitet må kjempes nærmere kilden. Ti av politiets fremste eksperter på organisert kriminalitet er i disse dager på plass i Beograd for nærmere samtaler med Serbisk politi. i kaller det en "work shop". I dette -Vbilaterale samarbeidet vil norsk og serbisk politi få anledning til å knytte nærmere kontakter. Deltagerne fra begge land har erfaringer med bekjempelse av organisert kriminalitet, og det vil bli en viktig erfaringsutveksling på ledelses og påtalemessig nivå, sier Sverre Monsen i Politidirektoratets internasjonale seksjon. Ved hjelp av midler fra Utenriksdepartementet, legger de nå til rette for dette samarbeidet. Organisert kriminalitet på Balkan forbindes ofte med smugling med både mennesker og narkotika, og det er ikke tvil om at Norge får sin del av problemene. De personlige kontaktene som nå knyttes vil være til stor hjelp når norsk politi eksempelvis skal arbeide med kontrollerte narkotikaleveranser. Vi skal se nærmere på hverandres metoder og lover for å se hvordan vi best mulig kan utvikle et samarbeid. Vår tilnærming til dette er at hvis vi kan hjelpe til i Serbia, hjelper vi også oss selv i kampen mot organisert kriminalitet. Vi kan ikke bekjempe denne type kriminalitet hvis vi ikke deltar der det skjer. Du kan sammenligne det med å lage vindskjermer, sier Monsen. Politiforum vil i neste utgave komme nærmere inn på tema organisert kriminalitet med base Balkan. POLITIFORUM 6/

14 Vi er opptatt av å forhindre at kriminelle bander og halliker etablerer seg i Norge, sier politimester Beate Gangås. Skjerpet kamp mot menneskehandel i Europa TEKST OG FOTO: ODDVAR LIND Politimester Beate Gangaas i Politidirektoratet (POD) er valgt til leder for Interpols arbeidsgruppe mot handel med kvinner og barn. Det skjer etter en periode med eksplosiv vekst i den globale handelen med kvinner og barn med henblikk på seksuell utnyttelse, også kalt "trafficking" I flere vesteuropeiske land utgjør unge kvinner fra øst og sør mer enn halvparten av sexmarkedet, og mange av dem utnyttes grovt av kriminelle bander og halliker. I Norge er det minst 700 utenlandske jenter som selger sex ifølge en hemmelig Kripos-rapport. I Oslo utgjør disse jentene om lag 50 prosent av prostitusjonsmiljøet, og mange av dem kommer fra Øst- Europa, Russland og Baltikum. Effektive tiltak i er opptatt av å forhindre at krimi- bander og halliker etablerer -Vnelle seg i Norge. Derfor bør det settes inn effektive tiltak for å stoppe denne virksomheten. Hvis ikke det skjer, risikerer vi å få nye tungt belastede og brutale kriminelle miljøer i Norge, sier politimester Beate Gangås i POD som ble valgt til leder for 14 POLITIFORUM 6/ Norsk politimester valgt til leder for Interpol-utvalg mot «trafficking» Interpols arbeidsgruppe mot "trafficking" 4. april i år. Gangås er til daglig leder for seksjonen som arbeider med organisert kriminalitet i POD. Hun innrømmer at vi må være forberedt på nye utfordringer som følge av at 10 nye land i Øst-Europa og Baltikum blir medlemmer av EU og EØS-området om få år. Lov mot "trafficking" Vi har arbeidet internasjonalt på dette området i noen år. Det er blant annet etablert et samarbeid mellom Norden og de baltiske land om "trafficking". Regjeringens handlingsplan mot handel med kvinner og barn inneholder også tiltak som handler om samarbeid på tvers av landegrensene. Et tiltak er også å fremme et forslag om eget straffebud mot menneskehandel. Vi avventer behandlingen av et slikt lovforslag. Politiet har vært opptatt av muligheten til å benytte et vidt spekter av metoder for å avdekke kriminelle miljøer og bakmenn, noe vi håper en slik lovhjemmel kan gi oss, påpeker Gangås. Justisdepartementet etablerer i disse dager en arbeidsgruppe som skal se på erfaringene med den rettslige reguleringen av prostitusjon i Sverige og Nederland og hvordan vi her hjemme har brukt den relativt nye hjemmelen i straffelovens 203 som forbyr kjøp av seksuelle tjenester av de under 18 år, presiserer hun. I følge hemmelig Kripos rapport er det over 700 utenlandske jenter som selger sex i Norge.

15 Forsterker innsatsen Stadig flere land og organisasjoner forsterker innsatsen mot sex-handelen og utnyttelsen av kvinner og barn. Det gjelder også Europol og Interpol, for her trengs det samarbeid og tiltak på tvers av landegrensene, sier Gangås. Interpol etablerte den eksisterende arbeidsgruppen mot "trafficking" i 2001, og her er det utarbeidet en egen manual for etterforskerne som jobber på dette feltet. Manualen inneholder "best practices" i kampen mot prostitusjon og menneskehandel, forteller hun. Vi trenger mer kompetanse og bedre metoder på feltet. Vi trenger også bedre operative og strategiske analyser, understreker hun. Vanskelige miljøer Husk at de kriminelle miljøene som driver med sex-handel og prostitusjon er vanskelig tilgjengelig. Det er snakk om mange ulike grupperinger. Politiet stilles overfor store krav når det gjelder å følge med i utviklingen, også fordi disse miljøene ofte er involvert i andre former for kiminalitet, som for eksempel narkokriminalitet og organisert vinning, innrømmer hun. Vi har på langt nær oversikt over sex-handelen og de bakmenn og bander som driver denne virksomheten. Det er store forskjeller fra land til land. I Øst- Europa, Ukraina og Hvite-Russland er det registrert mange tilfeller. Det er likevel galt å si at vi har mistet kontrollen over situasjonen, sier Gangås til slutt. «This is a russian street now» Hvis prostitusjon er slaveri, så la oss ikke tillate hallikene å stille ut sine varer i gatene. Uttalelsen stammer ikke fra justisminister Odd Einar Dørum, men fra Frankrikes høyprofilerte innenriksminister Nicolas Sarkozy som fikk vedtatt en lov som forbyr gateprostitusjon i Frankrike tidligere i år. Blir de prostituerte funnet skyldig, kan de idømmes inntil to måneders fengsel og en bot på euro, ca kroner. Utenlandske prostituerte vil bli deportert. Prostituerte uten papirer som gir politiet informasjon om halliker og bakmenn, gis midlertidig oppholdstillatelse i Frankrike. De som mistenkes for å kjøpe sex, kan holdes i varetekt i inntil 48 timer. Hovedhensikten med den nye loven er å ramme halliker og bakmenn som organiserer og profiterer på sex-handelen. Loven er omstridt og blir neppe enkel å håndheve. Årsaken til at liberale Frankrike slår ned på gateprostitusjonen er at kriminelle bander fra Øst-Europa, Vest-Afrika og Asia sender titusenvis av unge jenter til prostitusjon og grov utnyttelse i Frankrike. Tallet på utenlandske prostituerte har økt med anslagsvis 30 prosent på fem år og utgjør minst 60 prosent av alle prostituerte i Frankrike. De har dominert gatebildet i mange franske byer, inkludert Paris, og dette har ført til skarpe reaksjoner. En tilsvarende utvikling skjer i mange vesteuropeiske land. Sverige har vedtatt en lov som forbyr kjøp av sex, mens forbudet i Norge gjelder personer under 18 år. Vi vet heller ikke hvor mange utlendinger som oppholder seg ulovlig i Norge. Bare i Oslo kan det være snakk om personer, og grensene til Norge er stort sett som en åpen låvedør. Dette gjør jobben vanskelig for politiet og rettsapparatet. Regjeringens handlingsplan mot handel med kvinner og barn, utarbeidet i Odd Einar Dørums departement, er dessuten altfor svak. Nye straffebestemmelser og tiltak bebudes. Inntil videre kan hallikene le hele veien til bankplassen og Skippergata i Oslo, der mange prostituerte fra Russland, Øst-Europa og Baltikum tilbyr sine tjenester. Typisk er uttalelsen fra en russisk hallik til en norsk prostituert i Skippergata: This is a russian street now. Denne gata ligger bare noen steinkast fra Stortinget. Men få politikere ser ut til å bry seg om den fornedrelse og de overgrep mange av de prostituerte utsettes for. I Stortinget var det en sak som virkelig engasjerte politikerne i vårsesjonen: den nye hundeloven. Ellers klirrer det bare i kaffekoppene. Justisminister Odd Einar Dørum omtaler menneskehandel som den tredje største illegale økonomien i verden. Denne handelen er en alvorlig form for profittmotivert og organisert kriminalitet som truer samfunnsorden og demokratiske verdier. Det er godt organiserte miljøer som står bak, skriver Dørum i bladet LO-Aktuelt. Med en slik forståelse i bunn bør det være mulig å få i stand en effektiv lovgivning mot sex-handel og prostitusjon i Norge som går mye lenger enn "hallikparagrafen" og andre bestemmelser på området. Vi vet mer enn nok om de skader og den kriminalitet denne virksomheten medfører, og den er ute av kontroll. Vi trenger en lov som forbyr kjøp og salg av seksuelle tjenester med tilhørende straffebestemmelser og rehabiliteringstiltak. Oddvar Lind POLITIFORUM 6/

16 Portrettet Norges første gravide politimester Norges første gravide politimester er 40 år unge Christine Fossen. Hun er nygift og har akkurat kjøpt seg nytt hus på Konnerud sammen med sin Arvid. Sønnene skal bli storebrødre en gang i oktober. Vi møter henne på kontoret i politihuset en sen fredags ettermiddag. For øvrig er det "Christine" både blant venner og "undersåtter". Mobiltelefonen kimer uavbrutt og Christine veksler mellom å avtale innkjøp av fotballsko til sønnen og gi en uttalelse til avisa Drammens Tidene. TEKST OG FOTO: ANNE CATHERINE GUSTAVSON eg har det veldig, veldig bra for -Jtiden, sier en tydelig fornøyd politimester. Du har vært politimester i Søndre Buskerud politidistrikt i godt å vel ett år, har det svart til forventningene? Det har absolutt svart til forventningene i den grad at jeg trives veldig godt og faktisk ennå bedre enn det jeg hadde trodd jeg skulle gjøre. Det har vært en veldig positiv overraskelse. Jeg opplever at det er en organisasjon som har masse kompetanse og vi har et veldig godt "Jeg mener at sykefraværet, er en veldig god indikator på hvordan vi har det" samarbeid med fagforeningene, ikke minst med PF. Noen negative opplevelser? Det har til tider vært fryktelig krevende og jeg opplever ofte at jeg føler at jeg svømmer i litt for store sko.. jeg føler meg litt liten i forhold til de oppgavene vi skal løse. Noen dager har jeg bare lyst å gå bare gå hjem og si at "dette var feil, dere må jo bare finne noen andre". Hun ler høyt og hjertelig. - Også er det andre dager hvor jeg synes det går veldig bra og er veldig fornøyd når jeg går hjem. Rett kvinne på rett plass. Men sånn tror jeg det må være, hvis ikke så skjerper du deg heller ikke. Hun forteller at den dagen hun ble utnevnt, kom fagforeningsleder Øyvind Aas på døra hjemme, med blomster og en flaske vin. Jeg ble veldig godt mottatt, sier Christine. I oktober får Søndre Buskerud en politimestervikar? Ja, sier Christine litt blygt, smiler og kikker ned på en voksende mage, derfor har jeg litt dårlig samvittighet. Det har vært mange politimestere her på kort tid. Hun har avklart med POD og Killengreen at etterfølgeren og vikaren skal være en hun kan kommunisere greit med og som kan føre videre arbeidet i hennes ånd. Fase II skal hun selv følge opp i permisjonstiden. Det er helt vesentlig for meg å ha en mening om fase II som inneholder så store omveltninger og hvor vi f.eks skal snakke om driftsstruktruren, sier hun engasjert. Jeg skal jo tilbake i stillingen etter permisjonen og leve med de løsningene vi kommer frem til! Ressurser Ressurssituasjonen Har du lyst å si noen ord om den? Det har jo vært en kjempeutfordring og jeg misliker urettferdighet veldig sterkt som person. Slik ressursene er fordelt har Drammen kommet veldig dårlig ut av ulike årsaker i lang tid. Og derfor sliter jo vi med en ressurssituasjon som er langt under det vi burde ha hatt. Slik sett Ikke alle politimestere har like god grunn til å ha en voksende mage som Christine Fossen var det godt når kriteriebasert bemanningsplan kom med de objektive kriteriene som politiet i liten grad kan påvirke. Det var deilig å se at den nettopp bekreftet det jeg sier og det alle mine forgjengere har sagt: Det er for lite politistillinger særlig i Drammensregionen, sammenliknet med andre politidistrikt! Christine er opptatt av å påpeke at Søndre Buskerud tok konsekvensene av overtallige stillinger i fjor og gjorde det som måtte gjøres nemlig nedbemanne. Nå er det andre som må gjennom den samme tunge prosessen. Det sier alt om hvilken budsjettmessig situasjon vi har vært opp i vi hadde rett og slett ikke råd til å gå med overtallige stillinger. Bonusordning Politimesteren har fått helhjertet honnør fra lokale media for å ha avstått fra en eventuell utbetalt bonus i år. Jeg synes det vil være helt feil signal om jeg skulle få lønnsøkning i en periode hvor budsjet- 16 POLITIFORUM 6/7 2003

17 tene er så stramme og i en periode hvor vi har et så kritisk søkelys på oss som vi har midt i politireformen, sier hun med overbevisning. Politimesterene skulle i fjor måles på politireformen, resultatmålene og budsjettet samt delta i DAKAS-treningen. I "Det er nok flere av de andre politimestrene som helst hadde sett at unge frøken Fossen hadde holdt munn" tillegg ba Christine om å bli målt i forhold til sykefraværet. Bare for å være på den helt sikre siden at det var ennå en ting jeg ikke kunne klare, sier hun og ler høyt. Hun blir fort alvorlig igjen og poengterer: Jeg mener at sykefraværet, dersom det har en sammenheng med arbeidsmiljøet, at det er en veldig god indikator på hvordan vi har det. Jeg tror ikke at vi får noen til å gjøre en god jobb hvis vi ikke har det bra på jobben! Hun forteller med latter at noen hennes mannlige kollegaer har gitt uttrykk for at de ikke synes noe særlig om hennes uttrykk om å avstå fra bonus. Da vil hun nemlig ødelegge for de andre. Dette er rett nok sagt med et smil om munnen, men Christine leser mellom linjene: Det er nok flere av de andre politimestrene som helst hadde sett at unge frøken Fossen hadde holdt munn, sier hun tydelig fornøyd. Likestilling Likestilling er et uunngåelig tema når man sitter med en av landets to kvinnelige politimestere foran seg. Jeg er ikke fanatisk opptatt av likestilling, men jeg er veldig opptatt av at det skal være rettferdighet. Det skal være like muligheter for kvinner og menn!. Jeg har aldri har opplevd det som noe problem i forhold til min autoritet som politimester. utadvendt, mindre høytidelig og uformell i min væremåte. Det er ikke lett å si hva som er hva. Søndre Buskerud politidistrikt fremstår i alle fall som et godt eksempel der ledergruppen består av totalt 17 personer inklusiv politimesteren, hvorav 5 er kvinner. Et resultat av en bevisst rekrutteringspolitikk. Dynamikken i en slik ledergruppe blir annerledes og bedre hvor begge kjønn er godt representert! Agendaen blir annerledes og ikke minst måten å tilnærme seg ulike tema på. Ledergruppen satte for eksempel nylig av en dag til å diskutere verdier: Hvor viktig er resultater opp mot verdier? Politiforum har fått snusen i at dagen ble fulgt opp med en treretters middag hjemme hos politimesteren selv. 18 personer til middag etter en hard møtedag pytt, pytt. Jeg elsker å lage mat og se at andre hygger seg, sier Christine. Lederfilosofi "Et positivt omsorgsmenneske med temperament og humor. "En leder som stiller store krav til seg selv, men også til sine ansatte". "Engasjert, åpen og uhøytidelig" "Motiverende!" " alltid godt humør!" "Inkluderende lederstil". "Tydelig og klar"! Superlativene hagler fra personer som sitter i ledergruppa eller som har mye med henne å gjøre i jobben. Jeg har ingen bevisst lederfilosofi, sier Christine, men jeg er opptatt av forutsigbarhet, åpenhet og å delegere oppgaver og ansvar. Du kan ikke forholde deg til detaljer når politidistriktet er så stort som der er med alle sine 347 ansatte. Hun er selvlært i faget ledelse og har uten tvil hatt en bratt læringskurve. Politiforum har allikevel ikke fått snev av negative uttalelser om Politimesteren fra noe hold, og da må vi nesten spørre henne selv: Har du intet forbedringspotensiale? Jeg kan helt klart bli tydeligere på møtene, og skjære igjennom dersom diskusjonene tar av, sier hun og tar en stor slurk av vannglasset som står på bordet. Erfaring og realkompetanse er ingen dårlig skole, tenker vi i vårt stille. Fremtid I oktober venter familien en ny verdensborger og de gleder seg alle sammen. "Jeg er ikke fanatisk opptatt av likestilling, men jeg er veldig opptatt av at det skal være rettferdighet. at det skal være like muligheter for kvinner og menn!" Jeg gleder meg veldig til permisjonstiden, men er selvfølgelig spent på hvordan det er å få en baby i hus igjen. Det er mulig de får en litt mer amper politimester etter netter med skriking og tannutbrudd, ler Christine. Jeg er veldig ydmyk og stolt over det politikorpset jeg leder. Det er utrolig mange flinke folk her med mye kompetanse, og som gjør en innmari god jobb, sier tydelig stolt politimester Christine. Hvordan er det å være en av to kvinner i et politimesterkollegie? Det er Christine smaker på spørsmålet. Det synes jeg er et veldig vanskelig spørsmål. - Blant de andre politimestrene så blir jeg selvfølgelig respektert fordi jeg er politimester på lik linje med de andre. Men det er nok situasjoner og diskusjoner hvor jeg av og til kan føle at de kanskje synes jeg har litt rare meninger eller synspunkter. Men hun vet ikke om det fordi hun er kvinne eller fordi hun er ung. Eller kombinasjonen. Enkelte av politimesterkollegaene har vært i stillingen i 20 år, og tilhører en helt annen generasjon. Jeg har kanskje en annen måte å være på, sier Christine ettertenksomt. Jeg er mer "Jeg er ydmyk og stolt over det politikorpset jeg leder" sier en politimester med lynkarriere. POLITIFORUM 6/

18 FIRE I ETATEN Hva er viktig for sivile i politi og lensmannsetaten? Torun Nordvik, 1. sekretær Salten PD Lønn kommer det kontant som svar på spørsmålet. Deretter kommer hjertesukket vi ønsker å bli respektert av polititjenestemennene. Mange av oss sivile føler at vi ikke blir respektert for den jobben vi gjør, men samtidig føler jeg at det er bedre nå enn før. På mange måter føler sivilt ansatte at vi møter begrensninger fra politiutdannede når vi tilbyr og overta eller hjelpe til med å gå løs på nye oppgaver. Særlig opplever vi at mange av de yngste mangler en forståelse for vårt arbeid. Det er mange gjøremål vi sivile utmerket godt kan gjøre. Heidi Sletten, konsulent ved Asker politistasjon Samholdet og følelsen av tilhørighet til fellesskapet i politiet er det viktigste. Vi sivile må huske å være positive og passe oss for å ikke bli "sutre kjærringe". Vi er så opptatte av hvordan publikum opplever oss, men tenker vi noen gang på hvordan politikolleger oppfatter oss. Vær stolt av den jobben du gjør, vi alle har en unik arbeidsplass. Det eneste som er minus er lønnen vi får for den viktig jobben vi gjør. TA OSS PÅ A TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Nå har de talt. Gjennom Politiets Fellesforbund har politietatens sivilt ansatte fått anledning til å samle inntrykk og ideer til utforming av de mange forskjellige jobbene som sivilt ansatte gjør i norsk politi. Politimann og kvinne våkn opp og spill på lag. Her finner du villige hender til å avlaste en hektisk arbeidsdag. a oss med på de arenaene som tra- er forbeholdt politifolk, -Tdisjonelt der også vi kan delta og være en del av fellesskapet, sier Anita Mikalsen, 1. sekretær ved Helgeland PD Mo i Rana politistasjon. Politiansatte har sine paroler, piketten og trening for operativt personell. Sivile og politifolk har ingen felles arenaer, sier hun og fortsetter hvorfor ikke involver de sivilt ansatte under den årlige OP treningen. Hva har sivile å gjøre på slik trening? For det første ønsker vi tilhørighet og fellesskap. Men hvorfor benytter ikke arbeidsgiver anledningen til å gi sivilt ansatte opplæring i hvordan vi ivaretar egensikkerheten i forhold til de mange publikumsrettede oppgavene vi sivile gjør. Mange av oss kan ha god nytte av kursing i temaet "tegn og symptomer" for bedre å kunne vurdere politiets noe spesielle klientell. Opplæring i enkel bruk av sambandsmidler ville være til hjelp, både for egen sikkerhet, og for å kunne bistå når det "koker" som verst. Og for å kunne være en ressurs nå telefonen dirrer rødglødende, og skranken fylles med iltre journalister mens betjentene er ute. Det hadde det ikke vært av veien med opplæring i å beherske stress og kriser. Husk vi er en meget viktig ressurs på tjenestestedet når det drar seg til, sier Mikalsen engasjert. Og det beste er at det koster nesten ingenting; våre kompetente kollegaer innehar den kunnskapen som skal til for å gjennomføre dette. Slutt å vær "sutrekjærringer" er budskapet fra 1. sekretær Anita Mikalsen ved Helgeland PD. Hun mener at deltagelse og engasjement vil lette jobben med å få en bedre aksept på arbeidsplassen for den betydning sivile har for å nå felles mål. Trening for Operativt Personell (OP) vil også være en arena å møte politimesteren under hans time. Hvorfor er det bare politifolkene som får en slik direkte tilgang til øverste sjef i politidistriktet? Behovet for å møte politimesteren er toveis. Vi får anledning til å høre direkte fra sjefen om situasjonen i distriktet, samtidig som den enkelte ansatte får anledning til å stille direkte spørsmål om tema som berører arbeidssituasjonen. Det kan da umulig være vanskelig å finne tema som også interesserer oss sivilt ansatte, er utfordringen Anita Mikalsen gir politimestrene. Spørsmålet er om politimestrene er klar over hvilke ressurser det bor i sine ansatte som kan trives under de arbeidsforholdene vi har. Hos oss har vi folk som er så fleksible at de i godt voksen alder flyttet med jobben til en annen by og bor på hybel bare for å beholde jobben. Det sier ikke så rent lite, sier Mikalsen Gi oss nye oppgaver Politifolk må ikke være redde for at vi skal ta i fra de oppgaver. Det er viktig å «Vi er uunnvæ 18 POLITIFORUM 6/7 2003

19 LVOR! Politioverbetjent Egil Moe ved administrasjonen i Troms PD, er sivile i etaten mindre verdt? Nei, selvsagt ikke. Grunnen til at sikkerhetsopplæringen for sivilt ansatte i vårt politidistrikt ikke ble gjennomført i 2002 var rett og slett kapasitetsproblemer. I forbindelse med omorganiseringen og innføring av datasystemet TTA hadde vi ikke kapasitet til mer kursing. Til og med opplæringen for de operative ble utsatt, og vi fikk dispensasjon fra Politidirektoratet til å forlenge den årlige våpengodkjenningen. Det sier litt om hvor presset vi var. Vi har ennå ikke kostnadsberegnet sikkerhetsopplæring for sivile, derfor har vi heller ikke hatt noe tall å forholde oss til. Men i og med at sikkerhetsopplæring for sivilt ansatte ikke er noe som er pålagt oss fra sentralt hold, har vi måttet gjøre de pålagte oppgavene først. FIRE I ETATEN Hva er viktig for sivile i politi og lensmannsetaten? spille på samme lag. La oss få nye oppgaver. Hvorfor ikke la sivile begynne å hjelpe til med å ta fingeravtrykk og foto av kriminelle som skal signaleres, eller overta ansvar og ajourhold planverk og samband. Det er ingen forutsetning for å ha gått på Politihøgskolen for å klare det. En enkel opplæring, så kan polititjenestemennene komme seg raskt ut på patrulje igjen og overlate signaleringen til sivile, sier Britt O. Berg, konsulent ved Målselv lensmannskontor. Målet for Reform 2000 er jo som kjent å frigjøre politiutdannet personell for administrative oppgaver for å få disse ut i gata, mer synlig politi. Ønsker sikkerhetsopplæring Vi har i tre år ventet på et opplegg for sikkerhetsopplæring i Troms PD. I desember 2000 vedtok arbeidsmiljøutvalget (AMU) at sivile skulle få et tilbud når det gjaldt egensikkerhet. Men ingenting har skjedd, sier Berg. Sivilutvalget synliggjør for Politiforum en sterk frustrasjon. Skal det virkelig stå på penger sier det en hel del om synet på oss sivile i motsetning til politiutdannede. Må det virkelig smelle før det skjer noe som tar vår sikkerhet på alvor, sier en opprørt Britt-Oddveig Berg. Vi ønsker en sikkerhetsopplæring tilpasset oss sivile i politiet, sier Britt Oddveig Berg ved Målselv lensmannskontor. Hva synes du om ideen "sikkerhetsopplæring for sivile i politiet"? Jeg synes ideen er god, og vi arbeider nå med å utrede hvor mye dette vil koste. Samtidig skal vi nå drøfte med politimester Fyhn spørsmålet om sivilt ansatte kan utstyres med peppersprayen til rent selvforsvar. Dette særlig for de sivilt ansatte som reiser ut med forkynnelser og lignende. For de har særlig hunder vært et alvorlig problem for utøvelse av deres tjeneste. Spørsmålet blir om dette må sees i sammenheng med våpeninstruksen, og om politimesteren slikt sett kan "bevæpne" sivile. Signalene Politiforum har mottatt er klare. Sivile i Troms PD har nå store forventninger til at administrasjon og politimester Fyhn nå oppfyller det tre år gamle AMU vedtaket. Søk utfordringer Nylig hjemkommet fra Politihøgskolens utdanning i funksjonsrettet ledelse er 1. konsulent Kirsten Helgesen ved Salten PD. Hun er klar i sin melding til sivile i politietaten. Søk utfordringer og lederkurs. Mange sivile har ofte mer personalansvar enn mange operative, og trenger derfor like god tilgang til lederutdanning som politifolkene. Selv har hun personalansvar for syv medarbeidere, og gjennomfører medarbeidersamtaler og ledelse gjennom daglig jobb. Jeg tror at kulturen på arbeidsstedet har mye å si. Sivile må i langt større grad si i fra. Vi har mye å bidra med, også i lederfunksjoner, er Kirsten Helgesens budskap. Husk vi er en bedrift, da gjelder det å ikke skjerme oppgaver for hverandre vi jobber for samme mål. rlige, men ikke så viktige» Britt-Oddveig Berg, Målselv lensmannskontor Anne Kristin Fjellvang, konsulent ved Telemark PD Politiutdannede må få mer informasjon om hva sivile faktisk driver med. Jeg vet at mange politiutdannede ikke er klar over hva sivile gjør og betydningen av jobben de gjør. Politietaten består av så mye mer enn det å lempe fyll. Vi sitter ikke å arbeider med sivile saker fordi vi ikke kom inn på Politihøgskolen. Helene Skogland, konsulent Haugaland og Sunnhordaland PD Sivilt ansatte ønsker å bli verdsatt for den jobben de gjør, samtidig som at vi ønsker en forståelse for at den jobben vi gjør er verdifull. Det er grunn for sivilt ansatte å føle seg stolte over den jobben de gjør, alle er like verdifulle. En manglende følelse av status og likeverd er noe mange sivile føler på. Siviles verdifulle innsats bør gjenspeiles i lønnen. Enkelte sivile føler at de er støttemedlemmer for politimedlemmene i PF. PF`s Sivilutvalg må være ei vaktbikkje for sivilt ansatte, særlig i forhold til lønn og arbeidsmessige spørsmål. POLITIFORUM 6/

20 20 POLITIFORUM 6/ LEDIG 64 X 3 SP

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

HØRING: FOREBYGGENDE POLITIMETODER

HØRING: FOREBYGGENDE POLITIMETODER Politiets Fellesforbund Postadr.: Storgt. 32, 0184 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Storgt. 32, 7. etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto: 1600

Detaljer

Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping

Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping Solstrand 24.10.2013 Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Norsk arbeidsliv Påvirkes av internasjonale forhold

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Prinsipper for politiets kommunikasjon Tydelig: Det skal være tydelig for innbyggerne hva politiet mener og hvem i politiet det er som kommuniserer.

Detaljer

Kultur og ledelse konkrete tiltak

Kultur og ledelse konkrete tiltak Kultur og ledelse konkrete tiltak Nr. Hva står det nå s. Hva bør det stå 1 «Politiet skal være en aktiv og kreativ etat der ledelse preger alle fra topp til bunn» og «Det vil måtte arbeides med å videreutvikle

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland 09.11.15 VARSLING Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland Politiets Fellesforbund Medlemi UNIO-hovedorganisasjonenfor Universitets-oghøyskoleutdannede. Den største fagforening i politiet

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Lokale forhandlinger 2013 lønnspolitisk drøftingsmøte kap 3.4

Lokale forhandlinger 2013 lønnspolitisk drøftingsmøte kap 3.4 Lokale forhandlinger 2013 lønnspolitisk drøftingsmøte kap 3.4 Disposisjon / agenda Rede grunnen for gode forhandlinger jfr HTA 3.2.1 HTA om kapittel 3.4 Foreslått revisjon av lokal lønnspolitikk Verktøy

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse av 21. mai 2007 fra A. A hevder at B kommune v/etaten handler i strid med likestillingsloven

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Fræna kommune Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/2722-2 Sakshandsamar: Geir Tore Vestad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Møre og Romsdal Politidistrikt - høring

Detaljer

Politiets Fellesforbunds vurderinger av statsbudsjettet for 2012

Politiets Fellesforbunds vurderinger av statsbudsjettet for 2012 Politiets Fellesforbund POLITIETS Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo TIf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 ES3RUNO Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no

Detaljer

Utkast pr 20.8.14. Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten. Del 1

Utkast pr 20.8.14. Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten. Del 1 Utkast pr 20.8.14 Omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten Denne avtalen er inngått mellom Politidirektoratet (POD), Politiets fellesforbund, Norges Politilederlag, Parat, Politijuristene og Norsk

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten.

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 Oslo NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato Oslo, 13.03.2014 HØRINGSUTTALELSE VEDR "MEDARBEIDERPLATTFORM I POLITIET» Politidirektoratet

Detaljer

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING Nærpolitireformen Politimester Christine Fossen Gardermoen 25. mars 2015 /AVDELING Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006

Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006 Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006 HKI-forum 25.10.06 Toni Benterud, seniorrådgiver i OU-seksjonen i Politidirektoratet Agenda Hvorfor medarbeiderundersøkelse? Forberedelsesfasen

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN)

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) POLITIDIREKTORATET Postboks 8051 Dep. 0031 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 201300608-3 8.9.2013 HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) 1. Innledning

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE Vedtatt i formannskapet 11.10.2012 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Lokal lønnspolitikk... 3 1.3 Lønnsforskjeller og lik lønn mellom kjønnene... 3 1.4 Rekruttere

Detaljer

Klage på likelønn mellom kvinnelige og mannlige spesialister i politiet

Klage på likelønn mellom kvinnelige og mannlige spesialister i politiet Klage på likelønn mellom kvinnelige og mannlige spesialister i politiet En kvinnelig politibetjent X med spesialistutdannelse sammenligner seg med fire mannlige politibetjenter som lønnes høyere. Kvinnen

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Sak 5: Endring og omstilling i politi- og lensmannsetaten

Sak 5: Endring og omstilling i politi- og lensmannsetaten Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto:

Detaljer

07/16-20/LDO-311//AAS 11.12.2007

07/16-20/LDO-311//AAS 11.12.2007 Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 Dok. ref. Dato: 07/16-20/LDO-311//AAS 11.12.2007 Uttalelse i sak 07/16 Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok en henvendelse fra A den 13. mars 2007. I

Detaljer

V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1

V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1 V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1 Sammendrag: Telenor Mobil pålegges å informere Konkurransetilsynet

Detaljer

Rapport fra Oslo redaktørforening

Rapport fra Oslo redaktørforening NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Kommunestyret Fra: Rådmannen Saksbehandler: Sigrid Kvam Østmark Dato: 3.11.2014 Rapport fra Oslo redaktørforening Oslo Redaktørforening har utarbeidet en rapport om etiske

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015 Molde kommune Plan- og utviklingsavdelingen Seksjon utvikling Politidirektoratet Melding om vedtak FSK 131/15 Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015 Høringsuttalelse

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Forvaltningssporet som metode aktuelt lovverk i samhandling med kommuner for å forebygge og bekjempe kriminalitet. Politiinspektør Leif Ole Topnes

Forvaltningssporet som metode aktuelt lovverk i samhandling med kommuner for å forebygge og bekjempe kriminalitet. Politiinspektør Leif Ole Topnes Forvaltningssporet som metode aktuelt lovverk i samhandling med kommuner for å forebygge og bekjempe kriminalitet Politiinspektør Leif Ole Topnes Politiets samfunnsoppdrag Politiets samfunnsoppdrag er

Detaljer

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER:

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: Politijuristene i Hordaland v/styret ADRESSE: PUBLIKASJON: Juristkontakt PUBLISERINGSDATO: Nr. 6-2015 STOFFOMRÅDE: Forvaltning SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Samtidig

Detaljer

Lovanvendelse: Arbeidsmiljøloven 13-1 første ledd, jf. 13-2 fjerde ledd

Lovanvendelse: Arbeidsmiljøloven 13-1 første ledd, jf. 13-2 fjerde ledd Saksnummer: 11/604 Lovanvendelse: Arbeidsmiljøloven 13-1 første ledd, jf. 13-2 fjerde ledd Hele uttalelsen, datert 23.09.2011 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A er ansatt i et offentlig etat X. A er

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier

Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A (A) av 29. september

Detaljer

Lønnspolitisk handlingsplan for Sunnmøre politidistrikt

Lønnspolitisk handlingsplan for Sunnmøre politidistrikt Lønnspolitisk handlingsplan for Sunnmøre politidistrikt 2012 2014 Sunnmøre politidistrikt Lønnspolitisk handlingsplan Sunnmøre politidistrikt 20. september 2012 1 av 17 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING,

Detaljer

Norges Diabetesforbund

Norges Diabetesforbund Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt

Detaljer

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet Sosial Dumping Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Påvirkes av internasjonale forhold Norsk arbeidsliv Mer internasjonalisert og åpent enn forventet

Detaljer

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren Justis- og beredskapsdepartementet v/ Plan- og administrasjonsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201300318- Ingrid Olsen/Gunvor Løge 26.09.2013 Høring - felles

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET :

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : Undertegnede har i ca 12 år arbeidet med lydinstallasjoner for restauranter og hoteller. For ca 10 år siden begynte jeg å levere diskotekanlegg

Detaljer

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar.

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar. Vår ref. 03/20362-3707/09 Konflikthåndtering Retningslinjer Meløy Kommune: 1. FORMÅL Retningslinjene viser saksgang i konfliktsaker i Meløy kommune, samt ansvar, oppgaver og koordinering mellom ulike instanser

Detaljer

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover.

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover. Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1 Ikke intensjoner om å bli leder. Spurt. Veldig eierskap. Min «baby». Jentene hans. Var som en

Detaljer

Hovedavtalen privat sektor

Hovedavtalen privat sektor GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2: TILLITSVALGTROLLEN Hovedavtalen privat sektor Introduksjon til de viktigste bestemmelsene i hovedavtalen(e) Hovedtemaer 1. Generelt om hovedavtalene 2. Valg av

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig-

Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig- Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig- Innhold 1. Generelt... 2 1.1. Ansvar... 2 1.2. Hensynet til innbyggerne... 2 1.3. Hensynet til kommunens omdømme... 2 1.4. Hensynet til kolleger

Detaljer

Januar 2014. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2014. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2014 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning...4 Visjon...4 Forbundets virksomhet...5 PF som organisasjon...6 Langsiktig plan for perioden 2014-2016...7 Lønns- og arbeidsvilkår...7

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1395-19-AAS 28.04.2009 Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til As klage

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 25/12 (arkivnr: 201200400-12) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1088-18-AAS Feil! Fant ingen flettefelt i 05.05.2009 overskriftsposten til datakilden. Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse av 10. august 2011

Anonymisert versjon av uttalelse av 10. august 2011 Til rette vedkommende Vår ref. 11/197-15 /SF-411, SF-513.3, SF-711, SF-814, SF-900 / Dato: 10.08.2011 Anonymisert versjon av uttalelse av 10. august 2011 Likestillings- og diskrimineringsombudet viser

Detaljer

Retningslinjer for konflikthåndtering

Retningslinjer for konflikthåndtering Retningslinjer for konflikthåndtering Søgne kommune Vedtatt ADM.UTV.16.04.2013 PS 22/13 Innhold 1. Formål... 3 2. Lov- og avtaleverk og retningslinjer... 3 2. Omfang... 3 3. Definisjoner... 3 4. Roller

Detaljer

Politiet. Responstid eller lotto?

Politiet. Responstid eller lotto? Politiet. Responstid eller lotto? Regionrådsmøtet 12 november 2012 Innledning ved Dag Sigurd Brustind ordfører. Utfordringen (1) Nådeløst oppgjør (Nordlys, 20. oktober, intervju med Lensmann Arnold Nilsen)

Detaljer

Krigsskoleutdannede offiserers landsforening

Krigsskoleutdannede offiserers landsforening Krigsskoleutdannede offiserers landsforening Dato: 10 februar 2011 Forsvarets lønnssystem -Problemer med dagens system og KOLs forslag til løsning- Dagens situasjon i korte trekk: Stillingsutlysning med

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

MEDARBEIDER- SAMTALER

MEDARBEIDER- SAMTALER MEDARBEIDER- SAMTALER I MANDAL KOMMUNE Medarbeidersamtaler i Mandal kommune Side 1 Medarbeidersamtaler skal gjennomføres på alle arbeidsplasser i Mandal kommune. God arbeidsgiverpolitikk er evnen til å

Detaljer

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte 1 Hva er varsling? Å varsle er ikke det samme som å klage. Å varsle er å melde fra om ulovlige, farlige eller andre alvorlige eller kritikkverdige

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justisdepartementet, Sivilavdelingen Boks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 19.05.05 HØRINGSUTTALELSE UTKAST TIL LOV OM ENDRINGER I VOLDSOFFERERSTATNINGSLOVEN MED MER Juridisk

Detaljer

Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne

Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne Rettighetsdokumentasjon sett fra brukernes side, Bodø onsdag 24 mars 2010. De kommunale arkivinstitusjonene har startet et prosjekt for å bedre

Detaljer

Rådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer:

Rådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer: Arkivsaksnr.: 14/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2014 STRATEGIDEBATT Hjemmel: Forhandlingsordningen i kommunal sektor Rådmannens innstilling: Formannskapet

Detaljer

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på strinnet Hva er foreldrenettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre foreldre og foreldre til ungenes skolevenner.

Detaljer

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no Lord Vidar Fagerholt har gått til sak mot politifolk i Bergen etter psykopat-uttalelse i internt dokument. Foto: RUNE JOHANSEN Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner Lord

Detaljer

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Lønnssamtalen Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Hva er en lønnssamtale? > I forkant av den årlige lønnsgjennomgangen foretar leder og ansatt en evaluering av den ansattes presta

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

Lønnspolitikk og vurderingskriterier

Lønnspolitikk og vurderingskriterier Lønnspolitikk og vurderingskriterier 2 INDIVIDUELL LØNNSFORDELING VED LOKALE LØNNSFORHANDLINGER Lønnspolitikk og vurderingskriterier Kjære tillitsvalgt! Dette heftet er et hjelpemiddel for deg som skal

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justis og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo 04.10.07 HØRING FORSLAG OM KRIMINALISERING AV SEXKJØP Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, viser til

Detaljer

Markedsføring av gullkjøp - orienteringsbrev til bransjen

Markedsføring av gullkjøp - orienteringsbrev til bransjen Etter adresseliste Deres ref. Vår ref. Dato: Sak nr: 12/1197-1 06.07.2012 Saksbehandler: Simen Grønn Kleveland Dir.tlf: 46 81 80 63 Markedsføring av gullkjøp - orienteringsbrev til bransjen 1. Innledning

Detaljer

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen.

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen. Reglement for etikk Kommunestyrets vedtak 18. september 2007 1. Generelle bestemmelser 1.1. Generelle holdninger Siljan kommune legger stor vekt på at folkevalgte og ansatte framstår med redelighet, ærlighet

Detaljer

Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger

Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger TEMASKRIV Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger Sist oppdatert januar 2011 For de fleste av NITOs medlemmer avtales lønnen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker individuelt ved ansettelse. Den

Detaljer

FAP-seminar Mastemyr mars 2012

FAP-seminar Mastemyr mars 2012 kunnskap gir vekst FAP-seminar Mastemyr mars 2012 Kjersti Sørlie Rimer Veien til et godt T/A-lønnskrav Lønnspolitikk Søknad Hva gir arbeidsgiver uttelling for? Eksempler fra UMB - generelt for alle ansatte

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Møte nr. 2/2014 MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Administrasjonsutvalget holder møte den 10.06.2014 klokka 09:00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Ordfører Ragnar Olsen Varaordfører

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg. Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs

Detaljer

DIGITAL KOMMUNIKASJON SOM HOVUDREGEL - ENDRINGAR I FORVALTNINGSLOVA - HØYRING

DIGITAL KOMMUNIKASJON SOM HOVUDREGEL - ENDRINGAR I FORVALTNINGSLOVA - HØYRING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga Arkivsak 201208498-2 Arkivnr. 000.T00 Saksh. Dyrnes, Hanne Camilla Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 06.12.2012 DIGITAL KOMMUNIKASJON SOM HOVUDREGEL - ENDRINGAR

Detaljer

HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI

HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI 1 INNLEEING... 3 1.1 Rådmannen sitt forord... 3 1.2 Lov og forskrift... 3 2 ARBEIDSGJEVARSTRATEGI... 4 2.1 Etikk og samfunnsansvar:... 5 2.2 Politikk og administrasjon:...

Detaljer

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 Mer politikraft Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 2 Dagdrømmer fra pappaperm! Politiet leverer De nyutdannede begynner i en etat som leverer Nye tall fra SSB viser blant annet en

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET NORDRE LAND KOMMUNE TID: 16.11.2010 kl. 1600 STED: DOKKA BARNESKOLE Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO SME-14/7155-2 42749/14 22.05.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 10.06.2014 Stavanger

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SAK: SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJER REVISJON 2009/2010

SAKSFRAMLEGG SAK: SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJER REVISJON 2009/2010 Saksbehandler: Oddrun Rønning SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja x Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja x Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning?

Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning? Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning? Resultater fra en spørreundersøkelse til IP-godkjente 1-5 Rapport til Bevæpningsutvalget 12. oktober 2012 Professor Liv Finstad Noen hovedresultater Undersøkelsen

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Personalløpet; innplassering i stilling/kode med annen aldersgrense

Personalløpet; innplassering i stilling/kode med annen aldersgrense Notat Fra Politidirektoratet Dato 17.03.2016 Vår referanse Til Politi- og lensmannsetaten Saksbehandler Telefon Telefaks Kopi til Personalløpet; innplassering i stilling/kode med annen aldersgrense 1.

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet!

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet! Bud-guiden Som Dagblad-bud bidrar du til at folk kan lese Dagbladet Helgeavisa i helgen. Det er en viktig jobb. Uten deg er alt arbeidet som er lagt ned i å lage avisa forgjeves, for en avis trenger lesere.

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1474-13-KIM 13.03.2008

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1474-13-KIM 13.03.2008 Til rette vedkommende Vår ref. Deres ref. Dato: 07/1474-13-KIM 13.03.2008 Anonymisert uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A som møtte opp på ombudets kontor 12. september

Detaljer

Mannfolk mot vold. Hvitt Bånd Norge

Mannfolk mot vold. Hvitt Bånd Norge Mannfolk mot vold Hvitt Bånd Norge Ekte mannfolk sier nei til vold mot kvinner! Hvitt Bånd Norge er menn i alle aldre som har én ting til felles: Vi engasjerer oss mot menns vold mot kvinner. Vi ønsker

Detaljer

Egil Holmefjord, Hardangerveien 107 - Søknad om ambulerende skjenkebevilling, jf. alkohollovens 4-5. Bursdagsfest den 28.

Egil Holmefjord, Hardangerveien 107 - Søknad om ambulerende skjenkebevilling, jf. alkohollovens 4-5. Bursdagsfest den 28. Dato: 27. august 2010 Byrådssak 1306/10-1 Byrådet Egil Holmefjord, Hardangerveien 107 - Søknad om ambulerende skjenkebevilling, jf. alkohollovens 4-5. Bursdagsfest den 28. august 2010 GRGA SFS-7516-201000008-382

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om likelønn - avlønning av foreldreveiledere

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om likelønn - avlønning av foreldreveiledere Anonymisert versjon av uttalelse i sak om likelønn - avlønning av foreldreveiledere Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 30. juni 2008. A har lavere lønn enn en mannlig kollega

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008. ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE I SAK 08/911 Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008. A mener Nortura BA X forskjellsbehandlet henne i strid med likestillingsloven

Detaljer

Rådmannens forslag til vedtak: Stjørdal formannskap viser til høringsnotat administrasjonssteder i nye politidistrikt og uttaler følgende:

Rådmannens forslag til vedtak: Stjørdal formannskap viser til høringsnotat administrasjonssteder i nye politidistrikt og uttaler følgende: STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/5788-2 Saksbehandler: Kjell Fosse Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 138/15 29.10.2015 HØRINGSNOTAT ADMINISTRASJONSTEDER I NYE POLITIDISTRIKT

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

MELAND KOMMUNE SAKSPAPIR

MELAND KOMMUNE SAKSPAPIR MELAND KOMMUNE SAKSPAPIR Styre, komite, utval Møtedato Sbh. Saknr Administrasjonsutvalet 19.05.2010 KAI 025/10 Avgjerd av: Administrasjonsutvalet Saksbeh.: Kari Anne Iversen Ansv. KAI Arkiv: N-048.2 Arkivsaknr

Detaljer

Innledning. Arne Johannessen forbundsleiar

Innledning. Arne Johannessen forbundsleiar Beretning 2004 Innhold Innledning 1 Forbundets virksomhet og resultater i 2004 2 Virksomhetsplan 2 Tariffoppgjøret og lønn 2 Hovedtariffoppgjøret i 2004 2 Landsmøtet 2004 PF omorganiseres 6 Videreutvikling

Detaljer