21. Objektorientert Analyse (OOA) Kap. 21 Objektorientert Analyse (OOA)

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "21. Objektorientert Analyse (OOA) Kap. 21 Objektorientert Analyse (OOA)"

Transkript

1 21. Objektorientert Analyse (OOA) Kap. 21 Objektorientert Analyse (OOA) Når vi skal lage en OO analysemodell, bruker vi 5 hovedprinsipper: 1. Lag en modell av informasjonsdomenet. 2. Beskriv modul-funksjonene 3. Beskriv hvordan modellen virker. 4. Modellene deles opp for å vise større grad av detaljering. 5. De første modellene representerer det sentrale i problemet, mens de senere modellene gir detaljer for implementasjonen. I OOA skal en definere alle klasser og forbindelsene mellom dem som er relevante for å løse problemet. Systemutvikling Kap.21 Objektorientert analyse 1 Systemutvikling Kap.21 Objektorientert analyse Objektorientert Analyse (OOA) Når vi utfører OO analyse, må vi utføre følgende oppgaver: 1. Fundamentale brukerkrav må formidles mellom kundene og systemutviklerne. 2. Klasser må identifiseres, og attributter og metoder må defineres. 3. Et klassehierarki må spesifiseres. 4. Objekt-til-objekt relasjoner (objektforbindelser) må representeres (defineres). 5. Objektoppførsel (virkemåte) må modelleres. 6. Oppgavene 1 til 5 gjentas (iterativt) til modellen er komplett. Det er en rekke forskjellige metoder for OO analyse. Metodene er oppkalt etter de som har utviklet dem. Systemutvikling Kap.21 Objektorientert analyse 3 Systemutvikling Kap.21 Objektorientert analyse 4 Boochs metode har utviklingsprosess både på mikro- og makronivå. Mikronivået definerer en rekke analyseoppgaver som anvendes om igjen for hvert steg i makroprosessen. Metoden støttes også av en rekke automatiske verktøy. Hovedpunktene i metoden på mikronivå er: Identifiser klasser og objekter Identifiser betydningen til klasser og objekter. Identifiser relasjoner mellom klasser og objekter Utfør ei rekke av forbedringer (refinements) Implementer klasser og objekter (fullføring av analysemodellen) Rambaughs metode, også kjent som Object Modeling Technique (OMT) for analyse, system design og objektnivå design. Det lages tre modeller: 1. Objektmodell (objekter, klasser, hierarkier og relasjoner) 2. Dynamisk modell (objekter og systemoppførsel) 3. Funksjonell modell (DFD-liknende representasjon av info-flyt i systemet) Systemutvikling Kap.21 Objektorientert analyse 5 Systemutvikling Kap.21 Objektorientert analyse 6 1

2 Jacobsons metode, også kalt OOSE - OO Software Engineering er en forenklet versjon av Objectory - metoden som også er utviklet av Jacobson. Det spesielle med metoden er utstrakt bruk av use case som er en beskrivelse eller scenairo som viser hvordan brukerne kommuniserer med produktet eller systemet. Hovedtrekkene i Jacobsons metode er: Identifiser brukerne av systemet og deres overordnende ansvarsområder. Bygg en kravmodell Definer aktørene og deres ansvarsområder Identifiser use cases for hver aktør. Lag første versjon av systemobjektene og relasjonene. Gå gjennom (review) modellen der du bruker use cases som scenarier for å bestemme gyldigheten (validiteten). Bygg en analysemodell. Identifiser grensesnitt-objekter ut fra brukerkommunikasjon. Lag en struktur for grensesnitt-objektene. Representer objekt-virkemåte. Isoler subsystemer og submodeller. Gå gjennom modellen ved bruk av use cases som scenarier for å bestemme gyldigheten. Systemutvikling Kap.21 Objektorientert analyse 7 Systemutvikling Kap.21 Objektorientert analyse 8 Andre metoder: Coad og Yourdons metode. Wirfs-Brocks metode Metodene har mange fellestrekk. Når vi utfører OOA må vi gjennomføre følgende aktiviteter: Samle inn brukerkrav for OO systemet. Lag scenarier eller use cases Lag en kravmodell. Velg klasser og objekter ut fra fundamentale krav. Spesifiser attributter og operasjoner for hvert systemobjekt. Definer strukturer og hierarki som organiserer klassene. Lag en objekt-relasjonsmodell Lag en objekt-virkemåte-modell (object-behavior model) Gå gjennom (review) OO analysemodellen og sammenlign med use cases /scenarier. Hvert steg behandles i detalj i kap og Systemutvikling Kap.21 Objektorientert analyse 9 Systemutvikling Kap.21 Objektorientert analyse Unified Modelling Language - UML Booch, Rumbaugh og Jacobson har samarbeidet om å lage UML. Systemet representeres av 5 forskjellige views (perspektiver): 1. User model view - Brukermodell - systemet sett fra brukerens (aktørens) synspunkt. Bruker use cases. 2. Structural model view - Data og funksjonalitet sett fra innsiden av systemet. Modeller av statiske strukturer (klasser, objekter og relasjoner) 3. Behavioural model view - Viser virkemåten (dynamikken) til systemet og samarbeid mellom systemelementer fra bruker- og strukturmodellene. 4. Implementation model view. Representasjon av systemet (fra 2 og 3) slik det skal bygges. 5. Environment model view - Representasjon av systemets omgivelser. Systemutvikling Kap.21 Objektorientert analyse Analyse av kontrollområde (Domain analysis) OOA anvendes på flere nivå i bedriften: Overordnet, strategisk nivå der det utvikles modeller for hele bedriften. (omtales ikke i denne boka) Laveste (detaljert) nivå som er generell OO systemutvikling. (som er tema i de andre seksjonene i dette kapittel) På middels abstraksjonsnivå foregår domain analysis (analyse av kontrollområde, domeneanalyse) som brukes når en organisasjon ønsker å utvikle et bibliotek av gjenbrukbare klasser (komponenter) som vil bli mye brukt på flere applikasjons-områder. Dette er tema i denne seksjonen. Systemutvikling Kap.21 Objektorientert analyse 12 2

3 Gjenbruk og analyse av kontrollområde OO systemutvikling vil være mye mer effektiv når det er tilgang til et godt utbygd bibliotek av gjenbrukbare klasser. Vi skal i de følgende seksjonene se hvordan klasser utvikles for biblioteket Prosess for analyse av kontrollområde Domain analyse er identifisering, analyse og spesifisering av felles gjenbrukbare muligheter innen et spesielt applikasjonsområde i form av felles objekter, klasser, moduler og rammeverk. Applikasjonsområde kan være flyteknologi, bankvirksomhet, multimedia video spill osv. Det gjelder altså å finne eller lage klasser som er anvendelige for området. Domain analyse er en kontinuerlig (paraply)aktivitet som ikke er knyttet til et spesielt prosjekt. Fig viser de viktigste input og output for domain analyse. Systemutvikling Kap.21 Objektorientert analyse 13 Systemutvikling Kap.21 Objektorientert analyse Prosess for analyse av kontrollområde Kilder for kunnskaper om domenet Teknisk litteratur Eksisterende applikasjoner Kundeoversikt Ekspertråd Aktuelle og fremtidige krav Fig Input og output for domain analyse. Klasse taksonomi Gjenbruksstandarder Funksjonell modell Domenespråk Domensanalyse Analysemodell av domenet Prosess for analyse av kontrollområde Aktivitetene i domain analyse: Definer området som skal undersøkes. Klassifiser (sorter) elementene som er funnet. Finn et representativt utvalg av applikasjoner i domenet. Analyser hver applikasjon i utvalget. Identifiser kandidater til gjenbrukbare objekter Begrunn hvorfor objektet er valg ut. Definer tilpasninger til objektet som også kan gjenbrukes Estimer prosentvis antall applikasjoner som kan bruke objektet. Identifiser objektene med navn, og bruk konfigureringsadministrasjon for å kontrollere objektene. I tillegg bør det estimeres hvor stor del av en typisk applikasjon som kan konstrueres fra gjenbrukte objekter. Utvikle en analysemodell av objektene. Modellen tjener som basis for konstruksjon av domene objekter. Systemutvikling Kap.21 Objektorientert analyse 15 Systemutvikling Kap.21 Objektorientert analyse Generiske komponenter i OO analyse modellen OO analyse prosess er lik den vanlige analyseprosessen som vi har sett tidligere, og den har de samme mål... Statiske komponenter er strukturelle av natur, og indikerer karakteristikker som gjelder gjennom applikasjonens levetid. Dynamiske komponenter fokuserer på kontroll, og er følsomme for timing og prosessering av hendelser (events). De definerer hvordan et objekt kommuniserer med andre objekter over tid OOA prosessen OOA prosessen starter med å kartlegge hvordan systemet skal brukes: Er det en (interaktiv) applikasjon med personer som brukere, er det et prosesskontrollsystem som brukes av maskiner, eller brukes det av andre programmer ved at systemet koordinerer og kontrollerer applikasjoner? Når en slik kartlegging ( scenarier ) av bruken er definert, starter modelleringen av systemet. De følgende avsnitt viser teknikker for å samle inn brukerkrav, og deretter definere en analysemodell for et objektorientert system. Systemutvikling Kap.21 Objektorientert analyse 17 Systemutvikling Kap.21 Objektorientert analyse 18 3

4 Use cases Innsamling av krav er alltid første steg i alle analyseaktiviteter. Ut fra kravene lager systemutviklerne et sett med scenarier som hver viser en sammenhengende bruk av systemet som skal lages (en tråd gjennom systemet). Disse scenariene som kalles use cases, gir en beskrivelse av hvordan systemet vil bli brukt. Første steg i å lage use cases, er å identifisere de forskjellige typer av personer som bruker systemet. Disse kalles aktører og representer roller som personer (eller enheter) har i forhold til systemet når det brukes. En aktør er altså alt eksternt som kommuniserer med systemet. NB: En bruker er ikke det samme som en aktør. En bruker kan ha flere aktør-roller Use cases Det er mulig å skille mellom primæraktører som en finner i første analyserunde, og sekundære aktører som en finner senere. De primære aktørene bruker systemet regelmessig til de oppgaver som systemet primært skal utføre. De sekundære aktørene utfører støttefunksjoner i forhold til systemet. Systemutvikling Kap.21 Objektorientert analyse 19 Systemutvikling Kap.21 Objektorientert analyse Use cases UML: Use-Case Diagram Når aktørene er definert, starter utviklingen av use cases. En use case beskriver hvordan en aktør bruker (kommuniserer) med systemet. Jacobson foreslår følgende spørsmål som skal besvares av en use case: Hvilke hovedaktiviteter eller funksjoner utføres av aktøren? Hvilken systeminformasjon vil aktøren spørre om, produsere eller endre? Må aktøren informere systemet om endringer i de eksterne omgivelser? Hvilken informasjon ønsker aktøren å få fra systemet? Ønsker aktøren å bli informert om uventede endringer? Systemutvikling Kap.21 Objektorientert analyse 21 Systemutvikling Kap.21 Objektorientert analyse Use cases Når use case ene er laget, må de gjennomgås (reviews) grundig for å fjerne eventuelle tvetydigheter. Det er også mulig å legge inn tidskrav og andre begrensninger (rammebetingelser) i scenariet. Use cases oppfattes forskjellig av forskjellige aktører. Det er derfor hensiktsmessig å prioritere dem (på en skala 1-10) for hver aktør, og beregne et gjennomsnitt for hver. Dermed bestemmes hvilke use cases som er viktigst, og dette brukes til å prioritere hvilke systemdeler som leveres først Klasse-Ansvar-Samarbeids modellering CRC - Class-Responsibility-Collaborator Modeling CRC er en enkel teknikk for å identifisere og organisere klassene som er relevant for systemet eller kravene til produktet. En CRC-modell er en samling av indekskort som representer klasser. Kortet er delt i tre deler (se fig. 21.3): Navnet på klassen (toppen) Klasse ansvar (class responsibilities - til venstre) som er attributter og operasjoner i klassen Samarbeidspartnere (Collaborators - til høyre) som er de klasser som kreves for at klassen skal få det den trenger for å oppfylle sitt ansvarsområde. Systemutvikling Kap.21 Objektorientert analyse 23 Systemutvikling Kap.21 Objektorientert analyse 24 4

5 CRC Modeling class name: class type: (e.g., device, property, role, event,...) class characterisitics: (e.g., tangible, atomic, concurrent,...) responsibilities: collaborators: Klasse-Ansvar-Samarbeids modellering CRC - Class-Responsibility-Collaborator Modeling Samarbeid (collaborators) identifiserer relasjoner mellom klasser. Når et sett klasser samarbeider om å oppfylle et krav, kan de samles i et subsystem. Samarbeid bestemmes av om en klasse kan oppfylle sitt ansvar selv. Hvis ikke, må den samarbeide (kommunisere) med en annen klasse. Til hjelp med å identifisere samarbeid, kan en undersøke 3 generelle relasjoner mellom klasser: 1. Er-del-av (is-part-of) relasjon 2. Har-kunnskap-om (has-knowledge-of) relasjon 3. Avhenger-av (depends-upon) relasjon Systemutvikling Kap.21 Objektorientert analyse 25 Systemutvikling Kap.21 Objektorientert analyse Definering av strukturer og hierarkier UML: Class Diagrams Når klassene og objektene er definert, ved bruk av CRC modellen, må det lages en struktur i modellen, med hierarki av klasser og subklasser. Først bør en (i følge Coad Yourdon) lage en generaliseringspesialisering (gen-spec) struktur. Fig viser sensor objektet, der sensor er det generelle, og hver sensor er det spesielle (røyksensor). Vi får dermed et enkelt klassehierarki. I andre tilfeller kan et objekt som er representert i den opprinnelige modellen bestå av flere komponenter (deler) som selv skal kunne defineres som objekter. En slik struktur kalles hel-del-(whole-part)-struktur og defineres med en notasjon som vist i fig Generalizationspecialization Generalisering-spesialisering Klasse - subklasse Composite Agregat (består av) aggregates Systemutvikling Kap.21 Objektorientert analyse 27 Systemutvikling Kap.21 Objektorientert analyse Definering av subjekter og subsystemer Et subjekt eller et subsystem er en gruppe klasser som samarbeider for å oppfylle et sett med sammenhengende ansvarsforhold. Både et subjekt og et subsystem er abstraksjoner som gir en referanse eller peker til flere detaljer i analysemodellen. Sett utenfra kan et subjekt eller subsystem ses på som en svart boks som inneholder et sett ansvarsforhold som har egne samarbeidspartnere utenfor. Et subsystem implementer en eller flere kontrakter med sine utenforstående samarbeidspartnerne. En kontrakt er en spesifikk liste av forespørsler som samarbeidspartnere kan utføre. I CRC-modellen er det mulig å lage indekskort for subsystemer, med navn på subsystemet, kontraktene det imøtekommer, og klassene eller andre subsystem som støtter kontraktene. Pakke (subsystem) refaranse UML: Package Reference Systemutvikling Kap.21 Objektorientert analyse 29 Systemutvikling Kap.21 Objektorientert analyse 30 5

6 Relationships between Objects Definering av subjekter og subsystemer Fig viser flere detaljer i kontrollpanelet fra fig.21.5 som er en assembly struktur (består av). Hele strukturen kan refereres med subjekt som vises bokser. Vi lager subjekt referanse av hver struktur som har mer enn 5-6 objekter. På det mest abstrakte nivå vil OOA modellen inneholde bare subjekter (subsystemer, referanser). Hver referanse vil bli ekspandert i en struktur Fig viser referanse til kontrollpanel og sensorer. Systemutvikling Kap.21 Objektorientert analyse 31 Systemutvikling Kap.21 Objektorientert analyse Objekt-relasjonsmodell (the object-relationship model UML: State Transition Fig viser eksempel på en objekt-relasjonsmodell der kardinaliteten er definert Objekt oppførselsmodell (The object-behavior model) Systemets oppførsel må representeres som funksjoner av spesielle hendelser og tid. Modellen viser hvordan systemet reagere på eksterne stimuli. Modellen kan lages ved å utføre 5 trinn, se s Systemutvikling Kap.21 Objektorientert analyse 33 Systemutvikling Kap.21 Objektorientert analyse 34 UML: Event Trace Systemutvikling Kap.21 Objektorientert analyse 35 6

20.1 Det objektorienterte paradigme (mønster)

20.1 Det objektorienterte paradigme (mønster) Kap. 20 Objektorienterte begreper og prinsipper Kap. 20 Objektorienterte begreper og prinsipper OOP - objektorientert programmering Opprinnelig fra norske SIMULA (67) Objektorientert utvikling kom i bruk

Detaljer

UKE 11 UML modellering og use case. Gruppetime INF1055

UKE 11 UML modellering og use case. Gruppetime INF1055 UKE 11 UML modellering og use case Gruppetime INF1055 Hva skal vi i dag? Analyse og design - kapittel 5 og 7 UML modellering Ukesoppgaver 3: Modellering av krav UML UML Kompetansemål Modellering av krav

Detaljer

Fra krav til objekter. INF1050: Gjennomgang, uke 05

Fra krav til objekter. INF1050: Gjennomgang, uke 05 Fra krav til objekter INF1050: Gjennomgang, uke 05 Kompetansemål Systemmodellering og systemperspektiv Utvikle abstrakte modeller av et system Ulike modeller representerer ulike perspektiver av systemet

Detaljer

Use Case-modellering. INF1050: Gjennomgang, uke 04

Use Case-modellering. INF1050: Gjennomgang, uke 04 Use Case-modellering INF1050: Gjennomgang, uke 04 Kompetansemål Modellering av krav Kunne modellere ulike typer krav UML-diagrammer Innføring i grunnleggende UML-modellering Bruksmønster (use case) Sekvensdiagram

Detaljer

Fra krav til modellering av objekter

Fra krav til modellering av objekter INF1050: Systemutvikling 14. februar 2017 Fra krav til modellering av objekter Førstelektor Yngve Lindsjørn INF1050 -> Systemutvikling -> Fra krav til modellering av objekter 1 Temaer i dagens forelesning

Detaljer

Kap3: Klassemodellering

Kap3: Klassemodellering Kap3: Klassemodellering I dag: Litt repetisjon fra sist (innledende om klassemodellen) Deretter egentlig litt mer repetisjon, men nå fra intro- Felt-/Instansvariabler og kurset i Java: Klasser og Objekt,

Detaljer

subsystem respons ibilities des ign mes s age des ign arkitekturkonstruksjon clas s and object des ign s ubs ys tem des ign

subsystem respons ibilities des ign mes s age des ign arkitekturkonstruksjon clas s and object des ign s ubs ys tem des ign Kap. 22 Objektorientert konstruksjon (OO, OOD) 22. Objektorientert Design (OOD) OO konstruksjon () overfører OO analysemodellen til en OODmodell. OOD har modularitet på flere nivå: Hovedkomponenter i systemet

Detaljer

Kap. 10 Systemutvikling System Engineering

Kap. 10 Systemutvikling System Engineering Kap. 10 Systemutvikling System Engineering - Utvikling og integrering av både maskin- og programvare. - Hvordan oppstår behov for programvare? - Hvordan inngår programvare i en sammenheng med andre (del)systemer,

Detaljer

det offentlige kartgrunnlaget (DOK)

det offentlige kartgrunnlaget (DOK) geografiske data som er tilrettelagt for plan- og byggesaksarbeid = det offentlige kartgrunnlaget (DOK) Terje Nuland, geodataavdelingen Det offentlige kartgrunnlaget ØK FKB DOK Lover forskrifter veiledning

Detaljer

Use case modellen. Use case modellering i analysefasen. Hva er en Aktør? Hva er et Use case?

Use case modellen. Use case modellering i analysefasen. Hva er en Aktør? Hva er et Use case? 1/15/2004 1 Use case modellen Use case modellering i analysefasen Metode for å identifisere og beskrive de funksjonelle kravene til et system Kapittel 3 i UML Distilled Kapittel 8 i Gurholt og Hasle Kirsten

Detaljer

UML-Unified Modeling Language

UML-Unified Modeling Language UML-Unified Modeling Language Use case realisering Designmodellering 21.01.2004 Kirsten Ribu Use Case diagram Klassediagram Oppførselsdiagrammer: Sekvensdiagram Kollaborasjonsdiagram Tilstandsdiagram Aktivitetsdiagram

Detaljer

Gruppenavn. Prosjektnavn Beskrivelse av design For Navn på systemet. Versjon <1.0>

Gruppenavn. Prosjektnavn Beskrivelse av design For Navn på systemet. Versjon <1.0> Gruppenavn Prosjektnavn Beskrivelse av design For Navn på systemet Versjon Revisjonshistorie Dato Versjon Beskrivelse av endring Forfatter Innhold 1. Innledning

Detaljer

I dag UML. Domenemodell visualisering av konsepter. Eksempel. Hvordan finne domeneklasser?

I dag UML. Domenemodell visualisering av konsepter. Eksempel. Hvordan finne domeneklasser? UML Use case drevet analyse og design 31.01.2005 Kirsten Ribu I dag Domenemodell (forløper til klassediagram) Interaksjonsdiagrammer Sekvensdiagram Kollaborasjonsdiagram 1 2 Domenemodell visualisering

Detaljer

UML-Unified Modeling Language. Prosess-oversikt. Use case realisering

UML-Unified Modeling Language. Prosess-oversikt. Use case realisering Use case realisering Designmodellering 31.01.2005 Kirsten Ribu UML-Unified Modeling Language Use Case diagram Klassediagram Oppførselsdiagrammer Sekvensdiagram Kollaborasjonsdiagram Tilstandsdiagram Aktivitetsdiagram

Detaljer

Use case modellen. Use case modellering i analysefasen. Hva er en Aktør? Hva er et Use case? Use case modellering. Eksempel

Use case modellen. Use case modellering i analysefasen. Hva er en Aktør? Hva er et Use case? Use case modellering. Eksempel Use case modellen Use case modellering i analysefasen Metode for å identifisere og beskrive de funksjonelle kravene til et system Kapittel 3 i UML Distilled Kirsten Ribu beskriver kravene til systemet,

Detaljer

UML 1. Use case drevet analyse og design. 20.01.2004 Kirsten Ribu

UML 1. Use case drevet analyse og design. 20.01.2004 Kirsten Ribu UML 1 Use case drevet analyse og design 20.01.2004 Kirsten Ribu 1 I dag Domenemodell (forløper til klassediagram) Interaksjonsdiagrammer Sekvensdiagram Kollaborasjonsdiagram 2 Domenemodell visualisering

Detaljer

Kravspesifisering (3): Forhold til OO Analyse og Design

Kravspesifisering (3): Forhold til OO Analyse og Design Dagens tema / læremål Kravspesifisering (3): Forhold til Analyse og Design Guttorm Sindre, IDI Problemanalyse, kravspesifisering og design Forstå forskjeller mellom disse tre Forstå hvor modellering passer

Detaljer

Kravspesifiseringsprosessen

Kravspesifiseringsprosessen IMT2243: 18.februar 2010 DAGENS : Metoder for å få kartlagt de Funksjonelle kravene Strukturert Analyse den gamle måten og gjøre det på (dette foilsettet + wikipedia-omtalen er eneste pensum innen SA)

Detaljer

Kap. 2 Prosessen. Utviklingsmodeller -2. Utviklingsmodeller. Utviklingsmodeller -4. Utviklingsmodeller - 3. Software Engineering - definisjoner

Kap. 2 Prosessen. Utviklingsmodeller -2. Utviklingsmodeller. Utviklingsmodeller -4. Utviklingsmodeller - 3. Software Engineering - definisjoner Software Engineering - definisjoner Kap. 2 Prosessen Utviklingsprosessen Modeller for utvikling Bauer: Etablering og bruk av gode ingeniørmessige prinsipper for å fremskaffe økonomisk programvare som er

Detaljer

Kravspesifikasjon med UML use case modellering. Erik Arisholm 25.02.2009

Kravspesifikasjon med UML use case modellering. Erik Arisholm 25.02.2009 Kravspesifikasjon med UML use case modellering Erik Arisholm 25.02.2009 Unified Modeling Language (UML) Notasjon som støtter opp under modellbasert systemutvikling objektorientert analyse ( hva systemet

Detaljer

GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 4 USE CASE MODELLERING HELGA NYRUD & KRISTIN BRÆNDEN

GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 4 USE CASE MODELLERING HELGA NYRUD & KRISTIN BRÆNDEN GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 4 USE CASE MODELLERING INF1050 V16 HELGA NYRUD & KRISTIN BRÆNDEN TEMAER SÅ LANGT I KURSET Forelesning 1: Systemutvikling og systemutviklingsprosesser Forelesning 2: Prosessmodeller

Detaljer

Eksamen INF

Eksamen INF Eksamen INF5120 06.06.2005 Et løsningsforslag Oppgave 1 a) Business Model Oppgaven spør om en business model for samhandlingen mellom Buyer og Seller, og det er da viktig å ikke modellere alt det andre!!!

Detaljer

OptimalJ-kurs UIO Oppsummering av kurset. De ulike modellene egenskaper og formål

OptimalJ-kurs UIO Oppsummering av kurset. De ulike modellene egenskaper og formål OptimalJ-kurs UIO 2004 Agenda Time 1: Oppsummering av kurset Time 2: De ulike modellene egenskaper og formål Team Development med OptimalJ Domain Patterns Egenutviklede transformasjoner (krever Architect

Detaljer

Tom Røise 26.02.2007. IMT2243 : Systemutvikling 1. IMT2243 Systemutvikling 26. februar 2007. Klassediagrammet. Klasse

Tom Røise 26.02.2007. IMT2243 : Systemutvikling 1. IMT2243 Systemutvikling 26. februar 2007. Klassediagrammet. Klasse IMT2243 Systemutvikling 26. februar 2007 Tema : Domenemodellering og Kravspeken - Repetisjon konseptuelle klassediagram - Eksempler - konseptuelle klassediagram (IHID løsningen og OL-Veiviseren) - Maler

Detaljer

God objektorientert design Flere UML diagrammer UML Distilled kap. 7,8, 9 Using UML, kap. 11, 12, 14 Kirsten Ribu 17.03.04

God objektorientert design Flere UML diagrammer UML Distilled kap. 7,8, 9 Using UML, kap. 11, 12, 14 Kirsten Ribu 17.03.04 Mer om UML God objektorientert design Flere UML diagrammer UML Distilled kap. 7,8, 9 Using UML, kap. 11, 12, 14 Kirsten Ribu 17.03.04 1 I dag Litt repetisjon GRASP mønstre og OO design Prosjektoppgaven:

Detaljer

Distributed object architecture

Distributed object architecture Forelesning IMT2243 6. April 2010 Tema: forts. arkitektur og design av programvare Prosjektstatus Programvarearkitektur Oppsummering fra før påske Distribuerte objektarkitektur MDA - Model Driven Architecture

Detaljer

Model Driven Architecture (MDA) Interpretasjon og kritikk

Model Driven Architecture (MDA) Interpretasjon og kritikk Model Driven Architecture (MDA) Interpretasjon og kritikk Ragnhild Kobro Runde (Ifi, UiO) Veileder: Ketil Stølen (Ifi/SINTEF) Stuntlunsj SINTEF Oversikt Bakgrunn/utgangspunkt for presentasjonen MDA stuntlunsj

Detaljer

1. Modellering av objektorienterte systemer

1. Modellering av objektorienterte systemer Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Modellering av objektorienterte systemer Tore Berg Hansen Lærestoffet er utviklet for faget IFUD Objektorientert systemutvikling 1. Modellering

Detaljer

Kap. 12 Analysemodellering (Analysis Modeling)

Kap. 12 Analysemodellering (Analysis Modeling) Kap. 12 Analysemodellering (Analysis Modeling) Strukturert analyse er en av de mest brukte brukte modelleringsmetoder i analysen. Den andre er objektorientert analyse. 12.1 Kort historikk Strukturert analyse

Detaljer

Spesifikasjon av Lag emne

Spesifikasjon av Lag emne Dagens forelesning o Kort repetisjon av kravspesifikasjon med UML Fra krav til objekter Hva skal systemet gjøre? UML: Bruksmønstermodeller (Use Cases) o Objektdesign Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer

Detaljer

UML- Use case drevet analyse og design. Domenemodeller Sekvensdiagrammer Use case realisering med GRASP patterns Klassediagram - designmodeller

UML- Use case drevet analyse og design. Domenemodeller Sekvensdiagrammer Use case realisering med GRASP patterns Klassediagram - designmodeller UML- Use case drevet analyse og design Bente Anda 23.09.2004 23.09.04 INF320 I dag Domenemodeller Sekvensdiagrammer Use case realisering med GRASP patterns Klassediagram - designmodeller 23.09.04 INF320

Detaljer

Modellering av krav. INF1050: Systemutvikling 07. februar Førstelektor Yngve Lindsjørn

Modellering av krav. INF1050: Systemutvikling 07. februar Førstelektor Yngve Lindsjørn INF1050: Systemutvikling 07. februar 2017 Modellering av krav Førstelektor Yngve Lindsjørn INF1050 ->Systemutvikling-> Modellering av krav / Yngve Lindsjørn 1 Temaer i dagens forelesning Modellering av

Detaljer

Modellering av krav. INF1050: Systemutvikling 11. februar 2015. Universitetslektor Yngve Lindsjørn

Modellering av krav. INF1050: Systemutvikling 11. februar 2015. Universitetslektor Yngve Lindsjørn INF1050: Systemutvikling 11. februar 2015 Modellering av krav Universitetslektor Yngve Lindsjørn INF1050 ->Systemutvikling-> Modellering av krav / Yngve Lindsjørn 1 Temaer i dagens forelesning Modellering

Detaljer

Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer

Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer Fra krav til objekter Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer INF1050--1 Dagens forelesning o Kort repetisjon av kravspesifikasjon med UML Hva skal systemet gjøre? UML: Bruksmønstermodeller (Use

Detaljer

Hensikten med denne delen av kurset. Objektets egenskaper. Objektorientering hva er det? Best practises ved programvareutvikling. Kravspesifikasjonen

Hensikten med denne delen av kurset. Objektets egenskaper. Objektorientering hva er det? Best practises ved programvareutvikling. Kravspesifikasjonen Hensikten med denne delen av kurset Objektorientert systemutvikling Rational Unified Process (RUP) Gurholt og Hasle kap. 6 UML Distilled kap. 2 Å lære modellerings- og designprinsipper og øve opp teknikker

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Bokmål Kandidat nummer: UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Prøveeksamen i: INF1050 Eksamensdag: 0. mai, 2011 Tid for eksamen: 00:00 00:00 Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg:

Detaljer

Fra krav til objektdesign

Fra krav til objektdesign Fra krav til objektdesign Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer INF1050-ansvar-1 Dagens forelesning o Kort repetisjon av kravspesifikasjon med UML Hva skal systemet gjøre? UML: Bruksmønstermodeller

Detaljer

En kravspesifikasjon skal være så konkret og detaljert at det er mulig å teste det ferdige produkt/system opp mot store deler av denne.

En kravspesifikasjon skal være så konkret og detaljert at det er mulig å teste det ferdige produkt/system opp mot store deler av denne. A KRAVSPESIFIKASJON Dette notat er en generell beskrivelse av en kravspesifikasjon for et (teknisk) datasystem. Den er basert på «The STARTS Purchasers Handbook» kap.4 og Appendix B, oversatt til norsk

Detaljer

Prosessmodell. Hurtigguider - rammeverk Sist redigert 13.06.2009. Snorre Fossland Eier og driver Snorres Modellbyrå

Prosessmodell. Hurtigguider - rammeverk Sist redigert 13.06.2009. Snorre Fossland Eier og driver Snorres Modellbyrå Prosessmodell Hurtigguider - rammeverk Sist redigert 13.06.2009 For å arbeide med prosessene, må du kunne synliggjøre og kommunisere dem på overordnet nivå. Du må også kunne bryte dem ned i mer detaljerte

Detaljer

Oppsummering. Thomas Lohne Aanes Thomas Amble

Oppsummering. Thomas Lohne Aanes Thomas Amble Oppsummering Thomas Lohne Aanes Thomas Amble 14.11.04 Kapittel 2: Data Modell Mål: Data som skal brukes av applikasjonen blir spesifisert på en formell og likevel intuitiv måte. Resultat: Vi får et konseptuelt

Detaljer

Kravhåndtering. INF1050: Gjennomgang, uke 03

Kravhåndtering. INF1050: Gjennomgang, uke 03 Kravhåndtering INF1050: Gjennomgang, uke 03 Kompetansemål Kravhåndtering Anvende metoder og teknikker for å Innhente / Analysere / Spesifisere krav Ulike typer krav Funksjonelle krav Ikke-funksjonelle

Detaljer

Hva gjøres i design? 19. september 2002, Tore Berg Hansen, TISIP

Hva gjøres i design? 19. september 2002, Tore Berg Hansen, TISIP Hva gjøres i design? 19. september 2002, Tore Berg Hansen, TISIP Kursleksjonene er forfatters eiendom. Som kursdeltaker kan du fritt bruke leksjonene til eget personlig bruk. Kursdeltakere som ønsker å

Detaljer

DRI2001 h04 - Forelesning Systemutvikling og nettsteder

DRI2001 h04 - Forelesning Systemutvikling og nettsteder Systemutvikling utvikling av offentlig nettsteder DRI2001 forelesning 20.10 Litt om eksperimentell systemutvikling og prototyping Systemutviklingsprosessene og utvikling av [offentlige] nettsteder Fasene

Detaljer

Spesifikasjon av Lag emne. Kursregistrering bruksmønstermodell (ny versjon) Dagens forelesning. Fra krav til objektdesign

Spesifikasjon av Lag emne. Kursregistrering bruksmønstermodell (ny versjon) Dagens forelesning. Fra krav til objektdesign Dagens forelesning o Kort repetisjon av kravspesifikasjon med UML Fra krav til objektdesign Hva skal systemet gjøre? UML: Bruksmønstermodeller o Objektdesign Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer

Detaljer

Presentasjon 1, Requirement engineering process

Presentasjon 1, Requirement engineering process Presentasjon 1, Requirement ing process Prosessodeller Hvorfor bruke prosessmodeller? En prosessmodell er en forenklet beskrivelse av en prosess En prosessmodell er vanligvis lagd ut fra et bestemt perspektiv

Detaljer

Tom Røise 18. Februar 2009

Tom Røise 18. Februar 2009 Forelesning IMT2243 18. Februar 2009 Tema : Kravspesifisering : litt mer om prosessen Viewpoint en myk tilnærming Use Case en scenariebasert teknikk innen metoden Objektorientert Analyse brukes til å avklare

Detaljer

A Study of Industrial, Component-Based Development, Ericsson

A Study of Industrial, Component-Based Development, Ericsson A Study of Industrial, Component-Based Development, Ericsson SIF8094 Fordypningsprosjekt Ole Morten Killi Henrik Schwarz Stein-Roar Skånhaug NTNU, 12. des. 2002 Oppgaven Studie av state-of-the-art : utviklingsprosesser

Detaljer

Forfattere: Daníelsdóttir, Drífa Meland, Maiken Mijalkovic, Biljana Svendsen, Simen H. Gruppelærer: Zarei, Amir Hossein. 5.

Forfattere: Daníelsdóttir, Drífa Meland, Maiken Mijalkovic, Biljana Svendsen, Simen H. Gruppelærer: Zarei, Amir Hossein. 5. 2 Forfattere: Daníelsdóttir, Drífa Meland, Maiken Mijalkovic, Biljana Svendsen, Simen H. Gruppelærer: Zarei, Amir Hossein 5. april 2017 Innhold 1 Klassediagram 2 Sekvensdiagram 2.1 Oppgave 2a 2.2 Oppgave

Detaljer

Hva gjøres i analysen? 2. oktober 2001, Tore Berg Hansen, TISIP

Hva gjøres i analysen? 2. oktober 2001, Tore Berg Hansen, TISIP Hva gjøres i analysen? 2. oktober 2001, Tore Berg Hansen, TISIP Kursleksjonene er forfatters eiendom. Som kursdeltaker kan du fritt bruke leksjonene til eget personlig bruk. Kursdeltakere som ønsker å

Detaljer

UKE 13 Mer UML modellering. Gruppetime INF1055 Julie Hagen Nilsen & Maria Stolinski

UKE 13 Mer UML modellering. Gruppetime INF1055 Julie Hagen Nilsen & Maria Stolinski UKE 13 Mer UML modellering Gruppetime INF1055 Julie Hagen Nilsen & Maria Stolinski Hva skal vi i dag? Objektorientert design - kapittel 5 og 7 UML modellering Aktivitetsdiagrammer Klassediagram Ukesoppgaver

Detaljer

Universitetet i Oslo Institutt for informatikk. Eskild Busch. UML hefte

Universitetet i Oslo Institutt for informatikk. Eskild Busch. UML hefte Universitetet i Oslo Institutt for informatikk Eskild Busch UML hefte 6. desember 2000 Innhold Dette heftet tar for seg deler av UML som er sentralt i kurset IN29. Use case-, sekvens-, tilstand- og klassediagrammer,

Detaljer

Objektorientering og UML. INF1050: Gjennomgang, uke 06

Objektorientering og UML. INF1050: Gjennomgang, uke 06 Objektorientering og UML INF1050: Gjennomgang, uke 06 Kompetansemål Objektorientert design Objektdesign og ansvarstilordning Bruk av UML Fokus på klassediagrammer Designmodeller Designmønstre ( design

Detaljer

Utvikling fra skallet og inn

Utvikling fra skallet og inn Utvikling fra skallet og inn Kravspesifikasjon Brukergrensesnitt! inn ut Erik Arisholm Simula Research Laboratory Utviklingsretning Applikasjon Virkelighetsmodell Bruker Oppfatning av interesseområdet

Detaljer

Unified Modeling Language (UML) Kravspesifikasjon med UML use case modellering. UML diagrammer. Notasjon som støtter opp under modellbasert

Unified Modeling Language (UML) Kravspesifikasjon med UML use case modellering. UML diagrammer. Notasjon som støtter opp under modellbasert Kravspesifikasjon med UML use case modellering Erik Arisholm 25.02.2009 Unified Modeling Language (UML) Notasjon som støtter opp under modellbasert systemutvikling objektorientert analyse ( hva systemet

Detaljer

Kirsten Ribu - Høgskolen i Oslo 05.05.04

Kirsten Ribu - Høgskolen i Oslo 05.05.04 Prosessmodellering Strukturert analyse og design et overblikk Gurholt & Hasle, kapittel 10 Kirsten Ribu - Høgskolen i Oslo 05.05.04 1 Perspektiver på modellering Datamodellering var lenge den mest brukte

Detaljer

KONTINUASJONSEKSAMEN I FAG 78052 SYSTEMERING 2 Torsdag 24. august 2000 Tid: kl 0900-1300

KONTINUASJONSEKSAMEN I FAG 78052 SYSTEMERING 2 Torsdag 24. august 2000 Tid: kl 0900-1300 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR DATATEKNIKK OG INFORMASJONSVITENSKAP Faglig kontakt under eksamen: Navn: Hallvard Trætteberg Tlf.: 7359 3443 Hjelpemidler: Ingen tillatte hjelpemidler.

Detaljer

Spesifikasjon av Lag emne. Kursregistrering bruksmønstermodell. Dagens forelesning. Fra krav til objekter

Spesifikasjon av Lag emne. Kursregistrering bruksmønstermodell. Dagens forelesning. Fra krav til objekter Dagens forelesning o Kort repetisjon av kravspesifikasjon med UML Fra krav til objekter Hva skal systemet gjøre? UML: Bruksmønstermodeller (Use Cases) o Objektdesign Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer

Detaljer

case forts. Alternativ 1 Alternativer Sammensetning Objekt-interaktor med valg

case forts. Alternativ 1 Alternativer Sammensetning Objekt-interaktor med valg Objekt-interaktor med valg AMS- case forts. Eksemplifisering av modellbasert tilnærming til design av brukergrensesnitt Relatert objekt velges ofte blant mange kandidater Output av kandidat-sett Input

Detaljer

Use case drevet design med UML

Use case drevet design med UML Use case drevet design med UML Bente Anda 26.09.2005 23.09.04 INF3120 1 I dag Domenemodeller System sekvensdiagrammer Operasjonskontrakter GRASP patterns Designmodeller med sekvens- og klassediagram 26.09.05

Detaljer

Kapittel 7 & 8. Kravspesifikasjoner & Data design. Thomas Tjøstheim og Thomas Edvinsen. 20 September Kapittel 7 & 8 p.1/20

Kapittel 7 & 8. Kravspesifikasjoner & Data design. Thomas Tjøstheim og Thomas Edvinsen. 20 September Kapittel 7 & 8 p.1/20 Kapittel 7 & 8 p.1/20 Kapittel 7 & 8 Kravspesifikasjoner & Data design Thomas Tjøstheim og Thomas Edvinsen 20 September 2004 Kapittel 7 & 8 p.2/20 Introduksjon Kravspesifikasjoner består av to underdeler:

Detaljer

Use case modellering. Use case modellen. Metode for systembeskrivelse og Nettsted-design

Use case modellering. Use case modellen. Metode for systembeskrivelse og Nettsted-design Use case modellering Metode for systembeskrivelse og Nettsted-design Kirsten Ribu 11.09.2007 Use case modellen beskriver kravene til systemet beskriver systemet sett fra kundens perspektiv beskriver hva

Detaljer

Kravspesifikasjon med. UML diagrammer. systemutvikling. Dokumentasjon av systemets krav, arkitektur, design og implementasjon

Kravspesifikasjon med. UML diagrammer. systemutvikling. Dokumentasjon av systemets krav, arkitektur, design og implementasjon Kravspesifikasjon med UML use case modellering Erik Arisholm 01.03.2010 Unified Modeling Language (UML) Notasjon som støtter opp under modellbasert systemutvikling objektorientert analyse ( hva systemet

Detaljer

Gruppenavn. Prosjektnavn Kravdokument For Navn på systemet. Versjon <1.0>

Gruppenavn. Prosjektnavn Kravdokument For Navn på systemet. Versjon <1.0> Gruppenavn Prosjektnavn Kravdokument For Navn på systemet Versjon Revisjonshistorie Dato Versjon Beskrivelse av endring Forfatter Innhold 1. Innledning 4 1.1

Detaljer

Kravspesifikasjon med. Erik Arisholm

Kravspesifikasjon med. Erik Arisholm Kravspesifikasjon med UML use case modellering Erik Arisholm 01.03.2010 Unified Modeling Language (UML) Notasjon som støtter opp under modellbasert systemutvikling objektorientert analyse ( hva systemet

Detaljer

Etter uke 9 skal du. Introduksjon til objektorientert programmering. Innhold. Klasser som abstraksjoner

Etter uke 9 skal du. Introduksjon til objektorientert programmering. Innhold. Klasser som abstraksjoner Etter uke 9 skal du Introduksjon til objektorientert programmering INF1001 Høst 2016 Uke 9 Kunne designe og implementere en programstruktur med flere klasser Kunne etablere og manipulere objekter i (sammensatte)

Detaljer

Spesifikasjon av Lag emne. Kursregistrering g bruksmønstermodell. Dagens forelesning. Fra krav til objekter

Spesifikasjon av Lag emne. Kursregistrering g bruksmønstermodell. Dagens forelesning. Fra krav til objekter Dagens forelesning o Kort repetisjon av kravspesifikasjon med UML Fra krav til objekter Hva skal systemet gjøre? UML: Bruksmønstermodeller (Use Cases) o Objektdesign Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer

Detaljer

Oppsummering : IMT2243 Systemutvikling. Hensikt med kurset. Innfallsvinkel : Tom Røise 30.04.2007. IMT2243 : Systemutvikling 1

Oppsummering : IMT2243 Systemutvikling. Hensikt med kurset. Innfallsvinkel : Tom Røise 30.04.2007. IMT2243 : Systemutvikling 1 Oppsummering : IMT2243 Systemutvikling Målformuleringen i emnebeskrivelsens : Studentene skal ha forståelse for grunnleggende administrative og teknologiske aspekter ved spesifisering, utvikling, innføring

Detaljer

Gruppenavn. Beskrivelse av arkitektur For Navn på systemet. Versjon <1.0>

Gruppenavn. Beskrivelse av arkitektur For Navn på systemet. Versjon <1.0> Gruppenavn Beskrivelse av arkitektur For Navn på systemet Versjon Revisjonshistorie Dato Versjon Beskrivelse av endring Forfatter Innhold 1. Innledning 4 1.1

Detaljer

Forslag til løsning. Oppgave 1

Forslag til løsning. Oppgave 1 Forslag til løsning Eksamen 2003 Oppgave 1 A) Lag en Business Model (COMET) for krisehåndteringssystemet. B) Diskuter fordeler og ulemper ved bruk av COMET i forhold til (Rational) Unified Process for

Detaljer

Tom Røise 9. Februar 2010

Tom Røise 9. Februar 2010 Forelesning IMT2243 9. Februar 2010 Tema : Kravspesifisering : prosessen og produktet Viewpoint en myk tilnærming Pensum : Kap. 6 og 7 i Sommerville, Kravspesifisering Kravspesifisering = arbeidet med

Detaljer

AlgDat 12. Forelesning 2. Gunnar Misund

AlgDat 12. Forelesning 2. Gunnar Misund AlgDat 12 Forelesning 2 Forrige forelesning Følg med på hiof.no/algdat, ikke minst beskjedsida! Algdat: Fundamentalt, klassisk, morsomt,...krevende :) Pensum: Forelesningene, oppgavene (pluss deler av

Detaljer

1. Modellering av objektorienterte systemer

1. Modellering av objektorienterte systemer Tore Berg Hansen 3.2.2004 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LV339D Objektorientert systemutvikling 1. Resymé: I denne leksjonen skal vi se på hva som genererelt

Detaljer

Lykke til! Eksamen i fag TDT4140 Systemutvikling 28.11.2012 9.00. NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Lykke til! Eksamen i fag TDT4140 Systemutvikling 28.11.2012 9.00. NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Side 1 av 10 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Sensurfrist:

Detaljer

Oppsummering : IMT2243 Systemutvikling. Hensikt med kurset. Innfallsvinkel : Tom Røise 29.04.2009. IMT2243 : Systemutvikling 1

Oppsummering : IMT2243 Systemutvikling. Hensikt med kurset. Innfallsvinkel : Tom Røise 29.04.2009. IMT2243 : Systemutvikling 1 Oppsummering : IMT2243 Systemutvikling Målformuleringen i emnebeskrivelsens : Studentene skal ha forståelse for grunnleggende administrative og teknologiske aspekter ved spesifisering, utvikling, innføring

Detaljer

Kravdokument Innholdsfortegnelse 1 Innledning 2 Bakgrunn og oversikt 3 Detaljerte krav 4 Systemsekvensdiagram

Kravdokument Innholdsfortegnelse 1 Innledning 2 Bakgrunn og oversikt 3 Detaljerte krav 4 Systemsekvensdiagram Kravdokument Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1.1 Avgrensning 1.2 Definisjoner og forkortelser 1.3 Referanser 1.4 Oversikt over innholdet 2 Bakgrunn og oversikt 2.1 Use-case UML-diagram 2.1.1 Oversiktsdiagram

Detaljer

Tom Røise 2/28/2007. IMT2243 : Systemutvikling 1. Forelesning IMT2243 1. mars 2007. Tema : Litteratur : Strukturert analyse. Strukturert analyse

Tom Røise 2/28/2007. IMT2243 : Systemutvikling 1. Forelesning IMT2243 1. mars 2007. Tema : Litteratur : Strukturert analyse. Strukturert analyse Forelesning IMT2243 1. mars 2007 Tema : Litteratur : Art.saml. Punkt 9 : Kap. 9. SASD - modellen, E. Andersen Metoden går ut på å anvende et sett teknikker i arbeidet med å lage gode systemmodeller /beskrivelser

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1050 Eksamensdag: 2. juni 2014 Tid for eksamen: 09:00-13:00 Oppgavesettet er på 4 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Rollemodell. for. det norske kraftmarkedet

Rollemodell. for. det norske kraftmarkedet Rollemodell for det norske kraftmarkedet Versjon: 1.1.A Dato: 27. mai 2010 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 1.1 OM ROLLEMODELLEN... 3 1.2 EDIEL/EBIX... 3 1.3 NOEN UAVKLARTE PROBLEMSTILLINGER... 4 1.3.1 Nettområder

Detaljer

Innhold. INF1000 Høst Unified Modeling Language (UML) Unified Modeling Language (UML)

Innhold. INF1000 Høst Unified Modeling Language (UML) Unified Modeling Language (UML) Innhold Unified Modelling Language UML INF1000 Høst 2015 Uke 8: Mer objektorientert programmering Siri Moe Jensen En ny type for-løkke Organisering av mengder av objekter HashMap Valg av representasjon

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR INF [4 3]120-PROSJEKT: PROJECT HOSPITAL 2004

PROSJEKTPLAN FOR INF [4 3]120-PROSJEKT: PROJECT HOSPITAL 2004 PROSJEKTPLAN FOR INF [4 3]120-PROSJEKT: PROJECT HOSPITAL 2004 VERSJON: PROSJEKTPLAN (1.0) 24. SEPTEMBER, 2004 prosjektplan.doc GRUPPE 12 PROSJEKTPLAN: PROSJEKTLEDELSE: USE CASE: KVALITETSSIKRING: ANDRÉ

Detaljer

Oversikt over forelesningen. DFD sentrale konsepter. Intro til Dataflytdiagrammer (DFD) Marakas, kap. 5

Oversikt over forelesningen. DFD sentrale konsepter. Intro til Dataflytdiagrammer (DFD) Marakas, kap. 5 1 2 Oversikt over forelesningen Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Guttorm Sindre Intro til Dataflytdiagrammer (DFD) Marakas, kap. 5 DFD, intro Sentrale konsept Diagramnotasjon, dialekter

Detaljer

Distributed object architecture

Distributed object architecture Forelesning IMT2243 1. April 2009 Tema: forts. arkitektur og design av programvare Oppsummering fra forrige gang Programvarearkitektur i distribuerte systemer Programvarearkitektur i RUP Eksempler på arkitekturvurderinger

Detaljer

GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 2 PROSESSMODELLER OG SMIDIG PROGRAMVAREUTVIKLIG

GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 2 PROSESSMODELLER OG SMIDIG PROGRAMVAREUTVIKLIG GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 2 PROSESSMODELLER OG SMIDIG PROGRAMVAREUTVIKLIG INF1050 V16 HVA ER EN SYSTEMUTVIKLINGSPROSESS? De aktivitetene som utføres for å utvikle et IT-system Eksempler på aktiviteter:

Detaljer

Akseptansetesten. Siste sjanse for godkjenning Etter Hans Schaefer

Akseptansetesten. Siste sjanse for godkjenning Etter Hans Schaefer Akseptansetesten Siste sjanse for godkjenning Etter Hans Schaefer Akseptansetesting Formell testing med hensyn til brukerbehov, krav, og forretningsprosesser som utføres for å avklare om et system oppfyller

Detaljer

Agenda. TDT4140: Kravinnhenting. Kravprosessen Forståelsesproblemet Teknikker for innhenting av krav. Den organisatoriske dimensjonen

Agenda. TDT4140: Kravinnhenting. Kravprosessen Forståelsesproblemet Teknikker for innhenting av krav. Den organisatoriske dimensjonen TDT4140: Kravinnhenting Torbjørn Skramstad IDI / NTNU Introduksjon til objektorientert design Agenda Kravprosessen Forståelsesproblemet Teknikker for innhenting av krav Intervju Scenarier Etnografi Eksempel

Detaljer

Slides made by Sommerville adapted by Letizia Jaccheri This lecture will be filmed

Slides made by Sommerville adapted by Letizia Jaccheri This lecture will be filmed Chapter 5 System Modeling Letizia Jaccheri Norsk Professor Institutt for Datateknikk (IDI) Office 106, tel. (735)93469, letizia@idi.ntnu.no www.letiziajaccheri.org English Course home page http://www.idi.ntnu.no/emner/tdt4140/

Detaljer

Eksamen 2013 Løsningsforslag

Eksamen 2013 Løsningsforslag Eksamen 2013 Løsningsforslag Oppgave 1. Multiple choice 1b# 2a# 3b# 4c# 5b# 6a# 7a# 8b# 9d# 10b# Oppgave 2 - Bibliotek - Utlån av bøker a) Måle størrelse eller mengde funksjonalitet Denne oppgaven ser

Detaljer

Modellering av objektorienterte systemer

Modellering av objektorienterte systemer Modellering av objektorienterte systemer 16. august 2002, Tore Berg Hansen, Tisip Kursleksjonene er forfatters eiendom. Som kursdeltaker kan du fritt bruke leksjonene til eget personlig bruk. Kursdeltakere

Detaljer

AP226 Use Case Diagram - TUL

AP226 Use Case Diagram - TUL AP226 Use Case Diagram - TUL Use Case Diagram Dette dokumentet inneholder det komplette use case-diagrammet for Tjenesteutviklingsløsningen. Figur 1 har en grafisk oversikt over alle aktører og use case.

Detaljer

Flere design mønstre. 19. september 2002, Tore Berg Hansen, TISIP

Flere design mønstre. 19. september 2002, Tore Berg Hansen, TISIP Flere design mønstre 19. september 2002, Tore Berg Hansen, TISIP Kursleksjonene er forfatters eiendom. Som kursdeltaker kan du fritt bruke leksjonene til eget personlig bruk. Kursdeltakere som ønsker å

Detaljer

Veileder for kravspesifisering. for digitale læringsplattformer og digitale læringsressurser

Veileder for kravspesifisering. for digitale læringsplattformer og digitale læringsressurser Veileder for kravspesifisering for digitale læringsplattformer og digitale læringsressurser Kravspesifisering s.2av54 Innholdsfortegnelse KRAVSPESIFISERING...3 BEOVSANALYSE...8 OMFANGSBESKRIVELSE...12

Detaljer

INF5120 - Oblig 2. Hour Registration System (HRS)

INF5120 - Oblig 2. Hour Registration System (HRS) INF5120 - Oblig 2 Hour Registration System (HRS) 1 av 40 1 Innholdsfortegnelse 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innholdsfortegnelse for figurer... 3 3 Hour Registration System (HRS)... 4 3.1 Introduksjon...

Detaljer

Språk, abstraksjonsmekanismer og perspektiver i konseptuell modellering

Språk, abstraksjonsmekanismer og perspektiver i konseptuell modellering Oversikt over forelesningen Språk, abstraksjonsmekanismer og perspektiver i konseptuell modellering Guttorm Sindre, IDI Modellering som hierarkisk abstraksjon Hierarkiske relasjoner brukt i modellering

Detaljer

Læringsmål for forelesningen

Læringsmål for forelesningen Læringsmål for forelesningen Objektorientering Abstrakte klasser og grensesnitt, redefinering av metoder Java-programmering Arv og bruk av abstrakte klasser Eclipse Undersøke instanser i Eclipse 1 Dagens

Detaljer

Distribuerte objekter og objekt-basert mellomvare

Distribuerte objekter og objekt-basert mellomvare Distribuerte objekter og objekt-basert mellomvare INF 5040 H2004 foreleser: Frank Eliassen Frank Eliassen, SRL & Ifi/UiO 1 Hvorfor objekt-basert distribuert mellomvare?! Innkapsling " naturlig tilnærming

Detaljer

DRI2001 forelesning

DRI2001 forelesning Systemutviklingsarbeidet et overblikk DRI2001 forelesning 6.10.04 Hva er systemutvikling (SU) Et enkelt eksempel å bygge et hus Rammer for SU-arbeidet Ulike SU-metoder Perspektiver i SU-arbeidet SU er

Detaljer

Conference Centre Portal (CCP)

Conference Centre Portal (CCP) IN-MMO Obligatorisk oppgave 1 Brian Elvesæter mmo-oppgaver@ifi.uio.no 1 Conference Centre Portal (CCP) 2 1 Oblig 1: Problem description [1/3] The Conference Center Portal is an Internet portal that organizers

Detaljer

Løsningsforslag: Oblig 1. INF1050: Gjennomgang, uke 12

Løsningsforslag: Oblig 1. INF1050: Gjennomgang, uke 12 Løsningsforslag: Oblig 1 INF1050: Gjennomgang, uke 12 Obligatorisk oppgave 1: Pensum Bakgrunn for systemet Aktører og interessenter Utviklingsprosesser Kravhåndtering og kravspesifikasjon Use case-modellering

Detaljer

Eksekveringsrekkefølgen (del 1) Oppgave 1. Eksekveringsrekkefølgen (del 2) Kommentar til oppgave 1. } // class Bolighus

Eksekveringsrekkefølgen (del 1) Oppgave 1. Eksekveringsrekkefølgen (del 2) Kommentar til oppgave 1. } // class Bolighus // class Bygning Oppgave 1 System.out.println( Bolighus ); // class Bolighus Hva blir utskriften fra dette programmet? class Blokk extends Bolighus{ // class Blokk IN105subclassesII-1 Eksekveringsrekkefølgen

Detaljer

Eksamen INF1050: Gjennomgang, uke 15

Eksamen INF1050: Gjennomgang, uke 15 Eksamen 2012 INF1050: Gjennomgang, uke 15 Overblikk Varierte spørsmål fra pensum Modellering Use case Tekstlig beskrivelse Sekvensdiagram Klassediagram Krav Empiriske metoder Smidig metodikk Varierte spørsmål

Detaljer