Budsjett og Økonomiplan Handlingsdel Andebu kommune. Vedtatt KSak 82/14 16/

Transkript

1 Handlingsdel Budsjett og Økonomiplan Andebu kommune Vedtatt KSak 82/14 16/

2 Innhold 1. Sammendrag Kommunestyrets behandling og vedtak Handlingsdel Bakgrunn Status Andebu samfunnet Status kommunale tjenester Resultatområder og overordnede målekort Internkontroll Områder innenfor kommunale tjenester med behov for styrket innsats i planperioden: Andebu kommune-- en attraktiv kommune å bo i, besøke og drive bedrift i Organisasjon, kompetanse og rekruttering Kommunal økonomi Kommunens plansystem Planstrategi Kommuneplan, samfunnsdel og arealdel Kommunedelplaner og temaplaner Kommuneplanens samfunnsdel grunnlag for handlingsdelen Kommuneplanens samfunnsdel : Mål og veivalg i samfunnsdelen Overordnede mål og veivalg Plan for målprosessen Økonomiplan Forslag til Statsbudsjett 2015: Budsjett 2015 og økonomiplan Budsjett og økonomiplanens inntektsside Budsjett og økonomiplanens utgiftsside Rammer Investeringer Sektorenes budsjettramme for Staben Oppvekst og kultur Helse, omsorg og velferd Teknisk, landbruk og næring Den norske kirke VEDLEGG Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Budsjettskjema 1B Driftsbudsjettet

3 Budsjettskjema - Hovedoversikt drift Budsjettskjema - Hovedoversikt investering Budsjettskjema 2A Investeringsbudsjettet Budsjettskjema 2B - Investeringsbudsjett detaljert Forslag til nye satser/gebyr 2015 Gjeldende fra

4 1. Sammendrag Budsjett og økonomiplanen er rådmannens viktigste arbeidsdokument. Det overordnede målet med rådmannens budsjettforslag, er å sørge for at kommunen har en sunn økonomi som sikrer innbyggerne et godt tjenestetilbud, ikke bare i dag, men også i fremtiden. Rådmannens forslag til budsjett for 2015 er basert på 393,3 mill. kr. i sum driftsinntekter. Samlet fordelt til virksomhetene netto er 278,3 mill. kr. Rådmannen foreslår et investeringsbudsjett på 249,3 mill. kr millioner kroner i kommende økonomiplanperiode. Budsjettforslaget er meget stramt, men gir plass for å videreføre dagens drift med i tillegg av ytterligere prioriteringer. Rådmannen prioriterer de viktigste oppgavene først; et mangfoldig tilbud av høy kvalitet for barn og foreldre, trygghet for eldre og omsorgstrengende og et sikkerhetsnett for de som faller utenfor. Av nye tiltak kan nevnes sommeråpen/utvidet åpningstid barnehagen i Kodal, økt tilskudd til lag og foreninger (med fokus på folkehelse for barn og unge), varig forsterket drift av sentralen, utvikling av turstier, 2 nye lærlingeplasser, 1 årsverk fysioterapeut. Dette dokumentet skal bidra til et godt utgangspunkt for en helhetlig styring av Andebu kommune, både i forhold til utvikling av samfunnet, kommunal organisasjon og tjenesteproduksjon. Dokumentet omfatter forslag til kommuneplanens handlingsdel, som i henhold til plan- og bygningsloven skal angi hvordan kommuneplanens samfunnsdel skal følges opp de fire påfølgende år, og skal gi grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver, og konkretisere tiltak innenfor kommunens økonomiske rammer. I tillegg omfatter dokumentet økonomiplanen som viser hvordan tiltak i handlingsdelen knyttes til økonomi de fire påfølgende år, og budsjett for neste år som viser tjenesteproduksjon og tiltak som er finansiert kommende år. Kommuneplanens samfunnsdel er utarbeidet etter en prosess med politisk forankring, og ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn og høring av kommuneplanutvalget , og behandles endelig av kommunestyret Mål og veivalg er grundig bearbeidet og er i tråd med Planprogram for kommuneplan , punkt 6, organisering og medvirkning. Rådmannens forslag til handlingsdel , økonomiplan og budsjett 2015 er bygd opp etter samme mal som Kommuneplanens samfunnsdel. «Hovedproblemstillinger ved kommuneplanarbeidet», punkt 3 i Planprogrammet er ivaretatt i både i Kommuneplanens samfunnsdel og i handlingsdelen. Et av hovedmålene for Andebu er at det skal tilrettelegges for tilgang på varierte og attraktive boliger og kulturelle verdier, i alle livets faser. Andebu samfunnet har mange kvaliteter, som fantastisk natur, kulturarrangement, dugnadsånd, engasjerte, ressurssterke mennesker med vilje til innsats for lokalsamfunnet. Det er sterkt sysselsetningsunderskudd i handels og servicenæringer og i Andebu er det lite turisme og opplevelsesnæringer. Forholdene ligger imidlertid godt til rette for et aktivt og rikt kultur- og organisasjonsliv. Det er stor tilgang til varierte naturopplevelser i kommunen. Dette bør vi ivareta og bygge videre på. I handlingsdelen og økonomiplan følges samfunnsplanens ambisjoner opp med flere tiltak innenfor disse satsningsområdene. Realisering av Handlingsplan Helse, omsorg og velferd (omsorgsplan) fordrer et radikalt omstillingsarbeid innen alle virksomheter i helse og omsorg. Tilpassede, effektive og kunnskapsbaserte tjenester skal prege det forebyggende arbeidet. De samme kvalitetene skal sikre Andebus innbyggere rett hjelp til rett tid når de blir syke. Dette krever investeringer både i kunnskap, kompetanse og samhandling. Samtidig må alle sektorer i kommunen reflektere over forebygging og folkehelse i sitt arbeid. 4

5 Forebygging, velferdsteknologi og hverdagsrehabilitering er blant de mest sentrale tiltakene for å kunne møte framtidens utfordringer i kommunens helse-og omsorgstjenester. Samlokalisering av enheter og tjenester med tilknyttede boenheter, hvor det planlegges og organiseres for stordriftsfordeler for å utnytte kapasitet og skape synergier, er sentrale virkemidler for å kunne møte fremtidig vekst og behov innenfor stramme økonomiske rammer. Til sammen vil tiltakene bidra både til å redusere kostnadene og høyne kvaliteten på tjenestene. I møte med morgendagens omsorgsutfordringer blir det nødvendig å mobilisere samfunnets samlede omsorgsressurser, og se nærmere på samarbeidet mellom omsorgsaktørene og hvordan de samlede ressursene kan nyttiggjøres. Et sterkt velferdssamfunn kan bare skapes sammen med innbyggerne. Det må bygges på medborgerskap og tillit til at folk vil ta ansvar og delta aktivt i fellesskapet, ikke bare gjennom offentlige ordninger, men ved å stille opp og utgjøre en forskjell for hverandre i det daglige. Demografiutviklingen i Andebu i et lengre perspektiv, med en økning i antall eldre og faktakunnskap som kommer fram i Kunnskapsdokumentet gjør at det allerede nå er viktig med forebyggende og helsefremmende innsats. I tillegg er det viktig å bygge opp et godt samarbeid med frivillige, både lag, foreninger og næringslivet. Tjenestetilbudet, med en videreføring av nåværende prioritering, vil ikke være økonomisk bærekraftig, ikke robust nok. Det er relativt svake driftsresultater de enkelte år og lånegjelden er økende. Økningen i renter og avdrag utgjør en vesentlig årsak til den negative trenden. Avstemming av investeringsambisjoner ifht tilgjengelige driftsrammer er nødvendig. Netto driftsresultat er negativt i 2015 og 2017, mens resultatene for 2016 og 2018 er positive men beskjedne. Netto driftsresultat for 2015 er på -1,5 % av sum driftsinntekter. Kommunen er fortsatt avhengig av at avkastningen i Kraftfondet når avkastningsmålet i strategien. For å sikre evnen til stabile tjenester over tid må 2015 benyttes til å evaluere alle sider av driften med tanke på effektivisering og prioritering. Innenfor investering er de i planperioden er på 249,3 mill. kr. Av disse finansieres 142,8 mill. kr. ved lån. Dette tilsvarer 57 % av finansieringsbehovet. Bruk av lån finner sted alle årene og kommunens lånegjeld vil med dette forslaget øke med 13,35 mill. kr. i planperioden. De foreslåtte investeringene vil øke kommunens gjeld. Kommunens økonomiske handlefrihet vil bli redusert betydelig på grunn av økte finanskostnader. Økt gjeldsgrad er en utfordring. Rentenivået i dagens marked er historisk lavt. I et 10 års perspektiv må det forventes renteoppgang. Økte renter vil sammen med økt gjeldsgrad, være en betydelig utfordring for kommunen Det er videre innarbeidet 64,9 mill. kr. i investeringstilskudd for omsorgsboliger. Kompensasjon merverdiavgift utgjør 30,9 mill. kr. Øvrig finansiering følger av investeringsoversikten lenger ned i dokumentet. Det største enkeltprosjektet bygging av Omsorgsbygg med 50 boliger i 2015, 2016 og 2017 med 131,3 mill. kr. Videre er innarbeidet midler til oppstart nybygg/ oppgradering Kodal skole i 2018 med 11,5 mill. kr. For øvrig er det lagt inn opptak av Startlån på 12 mill. kr i planperioden. Brann og alarmtiltak inkl. vann av Andebu og Kodal kirke er innarbeidet i 2016 og I investeringsoversikten side 39 er de øvrige tiltak presentert. Andebu kommune har svært mange dyktige medarbeidere. Oppgavene er mange og arbeidspresset er til tider urimelig stort. Interne ambisjoner og uforutsette politiske bestillinger kan utløse dette. Økt saksbehandlerkapasitet og/eller forlenget behandlingstid, kan bøte på problemet. For 2015 ønsker rådmannen seg en tettere dialog internt og med de folkevalgte om hvordan nye oppdrag skal forstås og prioriteres. 5

6 1.1 Kommunestyrets behandling og vedtak Kommunestyret Møtebehandling: Årsbudsjett 2015 Økonomiplan INVESTERINGSBUDSJETT: Kap. 5 Økonomiplan Følgende forslag fra Arbeiderpartiet v/johnny Lian videreføres: Det bevilges kr til kjøle i bårerom i Høyjord. Finansiering: Dekkes ved merinntekt etter budsjettenighet sentralt. Alternativ dekning ved fond. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Kap. 6 SEKTORENES BUDSJETTRAMME: Formannskapets innstillings pkt 1: Driftsbudsjett - sektorenes budsjettramme for RAMMEOMRÅDE STABEN: Følgende forslag fra H, KRF,FRP, SP v/tom Cato Abrahamsen videreføres: Redusere antall utvalg fra 3 til 2 utvalg fra høsten 2015 og ut i perioden: Besparelse: i i i i Forslaget ble vedtatt med 15 stemmer mot 9 stemmer (AP7, V2) 6.2 RAMMEOMRÅDET OPPVEKST OG KULTUR: Andebu Høyre v/lars Viggo Holmen fremmet følgende forslag: Øke tilskudd til lag og foreninger med kr pr. år i økonomiplanperiode dvs. 2016, 2017, 2018 utover det som er fremlagt pr. i dag. (Barn og unge prioriteres). Finansiering: Utgiftene innarbeides innenfor rammen av reserverte bevilgninger. Forslaget ble enstemmig vedtatt. 6.3 RAMMEOMRÅDE HELSE, OMSORG OG VELFERD Følgende forslag fra H, KRF, FRP,SP v/inger Martha Skjelland videreføres: Det ansettes en ungdomskoordinator i 20 % stilling fra Ungdomskoordinator legges inn under sentralen med hensikt i å ivareta ungdomsarbeide i kommunen. Finansiering: Endring folkevalgt 2015: : : : Forslaget ble enstemmig vedtatt RAMMEOMRÅDET TEKNISK, LANDBRUK OG NÆRING: Andebu Høyre v/lars Viggo Holmen fremmet slikt forslag: For å tydeliggjøre kommunens rolle i Andebu Næringsutvikling (ANU) innarbeides kr , - i 2015 budsjettet og i økonomiplan for år 2016 med kr ,-. Finansiering: Dekkes over budsjettpost til reserverte bevilgninger. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Votering: Det ble foretatt punktvis avstemming over formannskapets innstilling: Handlingsdel Formannskapets innstilling pkt 1: Enstemmig vedtatt Årsbudsjett 2015 og økonomiplan

7 Formannskapet innstilling pkt 1: Enstemmig vedtatt med de endringer som kom frem under behandling av rammeområdene ovenfor. Formannskapets innstilling pkt 2: Enstemmig vedtatt Formannskapets innstilling pkt 3: Enstemmig vedtatt med de endringer som kom frem under behandlingen ovenfor. Formannskapets innstilling pkt 4: Enstemmig vedtatt Låneopptak Formannskapets innstiling pkt 5: Enstemmig vedtatt Utliknet skatt Formannskapets innstilling pkt 5: Enstemmig vedtatt Formannskapets innstiling til samfunnsplanens handlingsdel , inkl. økonomiplan og budsjett vedtas med de endringer som kom frem under behandlingen ovenfor. KST-082/14 Vedtak: Handlingsdel Rådmannens forslag til kommuneplanens planens Handlingsdel vedtas med de mål og premisser for kommunens tjenesteyting som fremgår av handlingsdokumentet Årsbudsjett 2015 og økonomiplan Driftsbudsjettet vedtas i henhold til Hovedoversikt 1A og 1B. Budsjettet vedtas på nettoramme pr. virksomhet etter budsjettskjema 1B, jfr 1A. med vedtatt justeringer 2. Forslag til nye pris og gebyrreguleringer omtalt i budsjettdokumentet vedtas, gjeldende fra Investeringsbudsjettet vedtas i henhold til Hovedoversikt 2A og 2B med vedtatte justeringer. 4. Budsjettet er bindende og kan bare endres av kommunestyret selv, eller i samsvar med reglement for delegering av økonomiske og administrative fullmakter vedtatt av Kommunestyret. Låneopptak 1. Lånerammen for 2015 settes til kr ,-. Kr ,- ta opp som Startlån, med avdragstid på 20 år (serielån). Kr ,- ta opp som serielån, med avdragstid på 29 år, ihht veid levetid i investeringsprosjektene. Utliknet skatt 1. Inntektsskatt og formuesskatt til kommunen utliknes etter de maksimalsatser som Stortinget fastsetter. 7

8 2. Handlingsdel 2.0 Forutsetninger og status Dette er et helhetlig styringsdokument ved at det integrerer forslag til samfunnsdelens handlingsdel med økonomiplan og budsjettet for Andebu største utfordring er å arbeide for at Andebu skal være en attraktiv kommune å bo i, besøke og drive bedrift i. Andebus har utfordringer med å utnytte de ressursene som finnes best mulig i forhold til det 2.1 tjenestebehov Bakgrunn som innbyggerne skal ha dekket, få til tverrfaglig samhandling, sette fokus på tidlig innsats og benytte velferdsteknologi og andre nye løsninger. Kommuneplanens samfunnsdel legger tydelige føringer på dette og folkehelseperspektivet. Få å oppnå dette kreves et systematisk arbeid med fokus på styrt kvalitet og resultatoppnåelse. Andebu kommune har en stram driftsøkonomi. Handlingsrommet og buffere i driften er begrenset. Driftsnivået må tilpasses de inntektene kommunen er gitt og nye kostnadskrevende tiltak må i stor grad løses som følge av omprioriteringer. Det samme gjelder for nye investeringer. I statens forventningsbrev for 2015 innen Velferd, Helse- Sosial er det i forbindelse med omsorgsplanen 2020 «Morgendagens omsorg» satt større oppmerksomhet på innovasjon og frivillighet som viktige suksessfaktorer for løse kommunens utfordringer innen området. Videre er det i tråd med samhandlingsreformen og ny stortingsmelding forventet økt satsing på folkehelsearbeidet. Folkehelse, forebygging med fokus på tidlig innsats og betydningen av de frivillige som ressurs er vektlagt i forslag i kommuneplanens samfunnsdel. 2.1 Bakgrunn Dette dokumentet gir et godt beslutningsgrunnlag for framtidig styring og utvikling av Andebu kommune ved at det i ett og samme dokument forsøkes integrert følgende tema og beslutninger: Samfunnsdelens handlingsdel for årene Økonomiplan Budsjett Forslaget bygger på kommuneplanutvalgets vedtak i august om å legge forslag til kommuneplanens samfunnsdel ut på høring og offentlig ettersyn. Planen skal vedtas av kommunestyret i desember, parallelt med dette dokumentet. Kommuneplanens samfunnsdel bygger på vedtatt planstrategi hvor Kunnskapsdokumentet lå til grunn. Kunnskapsdokumentet er også til stor nytte i arbeidet med handlingsdel, økonomiplan og budsjett. På flere områder gir forslag til kommuneplanens samfunnsdel avgjørende føringer, rammer og mål for de operative planene. 2.2 Status Andebu samfunnet Det har skjedd mye positivt i Andebusamfunnet de siste årene. Dette gjelder bl.a. utbygging av Andebu barneskole, Kodal barnehager og omsorgsboliger for funksjonshemmede i Skjeggerødveien, utvikling av boligområder i Andebu og Høyjord sogn, bygging av gang-/sykkelvei i Høyjord, gang- /sykkelvei (fortausløsning) på Gravdal. Status for Andebusamfunnet er grundig dokumentert og beskrevet i kunnskapsdokumentet. Noen momenter herfra er; 8

9 Der hvor Andebu skiller seg ut: Andebu har lav befolkningstetthet og spredt bebyggelse. Andebu har en forholdsvis stor andel mikrobedrifter. 71 % av bedriftene i Andebu har «Ingen ansatte» mot 60 % i snitt for fylket. Kun 11 % av de aktive bedriftene har 5 eller flere ansatte mens 19 % av bedriftene i fylket sett under ett har 5 ansatte eller flere. Det etableres færre nye bedrifter pr 1000 innbyggere i Andebu enn i Vestfold som helhet. Andebu har en «etableringsrate» på 7,4 per 1000 innbyggere, mens snittet for Vestfold er 9,5. Nesten dobbelt så mange pendlet ut av kommunen enn i til kommunen for å få jobb. Av sosialhjelp mottakere i Andebu har 38 % sosialhjelp som hovedinntektskilde. Det er lavere enn i Sande og Stokke og samme andel som i Re. Andel psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Antall legeårsverk i kommunehelsetjenesten er lavere enn for snittet i Vestfold. Plager og sykdommer knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Pleie og omsorg benytter vesentlig færre fagutdannede i brukerrettede tjenester samtidig som andelen pleietrengende 80 år + er noe høyere. Antall innbyggere per årsverk i folkebiblioteket er vesentlig høyere i Andebu enn i referansekommunene. Utdanningsnivået hos befolkningen i Andebu er lavere enn for snittet i Vestfold.. Ungdom i Andebu trives dårligere på skolen enn det som er vanlig ellers i landet, vurdert etter trivsel hos 7. og 10.-klassinger. Andelen grunnskoleelever i Andebu som mottar spesialundervisning er vesentlig høyere enn hos de øvrige referansekommunene. Andebu hadde laveste antall årsverk til barnevern (pr 1000 innbyggere) i Store områder av Andebu er karakterisert som områder med høy radon fare. Valgdeltagelsen i Andebu var noe lavere i 2011 enn i referansekommunene. Etter at kunnskapsdokumentet ble utarbeidet, er det i elevundersøkelsen for 2013 foretatt ny kartlegging som viser at Andebu beveger seg i mer positiv retning når det gjelder elever og mobbing. Resultatene er som følger: På 7. trinn har Andebuelever større trivsel enn lands- og Vestfoldgjennomsnittet. Det er mindre mobbing i Andebu enn landsgjennomsnittet på 7. trinn. På 10. trinn ligger Andebu likt med Vestfold og er bedre enn landsgjennomsnittet når det gjelder mobbing. Trivsel på 10. trinn er omtrent som for fylket og landet (4,1 for Andebu og 4,2 for fylket og landet). Ungdata- undersøkelsen i Andebu 2013 har følgende nøkkeltall: Andel ungdomsskoleelever som opplever det som trygt å ferdes på gater og veier i nærmeste tettsted er høyere enn fylkesgjennomsnittet. Andel ungdomsskoleelever som bruker mer enn 30 minutter per dag på lekser er lavere enn fylkes- og landsgjennomsnittet. Andel ungdomsskoleelever som er med i organisasjoner, lag eller foreninger er høyere enn fylkesgjennomsnittet. Andel ungdomsskoleelever som har vært plaget av depressivt stemningsleie er lavere enn fylkes- og landsgjennomsnittet. 9

10 Siste elevundersøkelse viser en positiv utvikling innen trivsel og mobbing både for 7 og 10 trinn. Andebu har nå et lavere nivå enn landsgjennomsnitt og/eller likt med Vestfold hva gjelder mobbing. Trivselen blant elevene har også økt i samme periode. I rapporten(ung data- undersøkelsen) synliggjøres det gjennom analyser at både matvaner og alkoholvaner har signifikant betydning for ungdommens helse. Betydningen av selvbilde og læringsmiljø er også svært markante i analysene. Hvordan ungdommene trives på skolen, hvorvidt de opplever uro i klasserommet og får skryt og oppmuntring fra lærere har også sterk sammenheng med både fysisk og psykisk helse. Et godt læringsmiljø samvarierer også med gode matvaner og sjeldnere alkoholforbruk. I rapporten anbefales det å sette inn helsefremmende og forebyggende innsats for unge på ulike arenaer, for eksempel innen: Nærmiljø og fritid for å fremme sosial deltakelse, trygghet, tilhørighet og inkludering. Sosiale nettverk, familie og venner for å bidra til å styrke sosial kapital og legge til rette for deltagelse i samfunn og nærmiljø. Barnehage og skole for å fremme gode læringsmiljø. Helsesøstertjenesten og andre støttetjenester. Tabellene under viser befolkningsutvikling i perioden 1972 til 2013, samt forventet utvikling fram til 2040 med aldersfordeling. Befolkningsframskrivingene er fra juni Framskrivningene går mange år fram i tid, og må sees på som illustrasjoner av mulige utviklingsbaner. 10

11 2.3 Status kommunale tjenester Andebu kommune er rangert på 179 plass i landet og på 8 plass for Vestfold i kommunebarometeret for Plasseringene for grunnskole, pleie/omsorg, barnevern, barnehage og økonomi var hhv. 308, 360,53,323 og 61. Kommunebarometeret er utarbeidet av Kommunal Rapport, og sammenligner alle kommunene i hele Norge. Data er hentet fra SSB og Kommunaldepartementet, men står helt og fullt for Kommunal Rapports regning. Metoden for å sette sammen denne «kommunegruppen» er enkel. Det benyttes 13 forskjellige indikatorer alderssammensetning, utvikling i folketall, geografi, folketetthet, økonomi og levekår. Korrigert inntektsnivå og folketall er viktigst, mens areal er minst viktig. Andebu kommune har et utstrakt samarbeid med andre for å løse de oppgaver kommunen er pålagt innenfor ulike tjenesteområder. Behovene for samarbeid og kjøp av tjenester utløses av ulike årsaker, som for eksempel behov for kompetanse, fagmiljøer, effektivitet og kostnader. Andebu har i dag et utstrakt samarbeid med andre kommuner og kjøp av tjenester fra private på flere områder for å løse både lovpålagte oppgaver og mer administrative oppgaver: - Pedagogisk psykologiske tjenester (Hof, Holmestrand og Re). - Voksenopplæring (Tønsberg og Sandefjord kommune). - Tolketjenester (ingen fast avtale) - Legevakt (Tønsberg og Sandefjord kommune). - Mottak ved seksuelt overgrep (Tønsberg kommune). - Brannvern, forebyggende og beredskap (Sandefjord kommune). - Miljørettet helsevern (Re kommune). - Avfallshåndtering (VESAR). - Lønn, regnskap, økonomi (Lardal kommune). - Revisjon (Sandefjord distriktsrevisjon). - Drift av sak/arkiv, e-postløsning (Nøtterøy kommune). - Drift av Agresso (Serit Itum). - Interkommunalt arkiv (IKA Kongsberg) - Arbeidsgiverkontroll (Sandefjord fra 2015) - Kompetanseheving for barnehager (Lardal og Hof) Kommunal- og moderniseringsdepartementet sin produksjonsindeks 2012 for Andebu viser følgende: Produksjonsindeks 2012 for ulike sektorer og Korrigerte inntekter og tjenester 2012 i forhold til samlet i forhold til landsgjennomsnittet landsgjennomsnittet Produksjonsindeksen viser at Andebu kommune bruker mindre på alle de alle de utvalgte områder med unntak av barnevern. 11

12 Produksjonsindeksen er et samlemål for kommunenes tjenestetilbud basert på produksjonsindikatorer for utvalgte sektorer. Indeksen gir et bilde av hvordan nivået på tjenestene er i en kommune sammenlignet med andre kommuner. Omfanget av tjenester kommunen yter har klar sammenheng med kommunens økonomiske rammebetingelser. Det er imidlertid forskjeller i tjenestebildet også mellom kommuner med om lag samme inntektsnivå. Sammen med produksjonsindeksen er derfor også nivået på kommunens inntektsnivå, og de økonomiske resultatene (netto driftsresultat) de siste tre årene vist. 2.4 Resultatområder og overordnede målekort Kommunens viktigste oppgave er å gi innbyggerne velferdstjenester. Det er dette kommunens innbyggere er mest opptatt av. Økonomiske resultater er i seg selv ikke interessante på annen måte enn at økonomien forvaltes slik at tjenestetilbudet blir stabilt og med tilstrekkelig god kvalitet over tid. En bærekraftig økonomi innebærer at ressursbruken i dag ikke truer velferden til innbyggerne i framtiden. Kommunens resultatområder fra budsjett og økonomiplan videreføres som tillegg til Kommuneplanens handlingsdel. Disse er: Økonomistyring Tjenesteproduksjon Brukertilfredshet Medarbeidertilfredshet Utvikling av eget arbeidsområde og egne medarbeidere Omdømme Administrasjonen jobber videre med å utvikle måleindikatorer innenfor hvert av de ulike resultatområdene. Bakgrunnen for å etablere nye målsettinger og styringsindikatorer har vært at administrasjonen ser at det har vært for dårlig kvalitet på de mål kommunen tidligere har satt seg, og administrasjonen ønsker å etablere målsettinger som kan være med på å gi resultatforbedring på sikt. Det er en forutsetning for resultatforbedring at organisasjonen vet hvilke faktorer som påvirker hvordan kommunen oppfattes både internt og eksternt. Det handler om omdømmebygging, og det handler om kontroll over de tjenestene kommunen leverer. 12

13 For å etablere et system som kan være med på å fange opp hvilke tiltak som kan være nødvendig, og for å se om disse har effekt over tid, må det nødvendigvis også måles effekten av tiltakene som iverksettes. Det er derfor satt i gang en prosess for å etablere et egnet målstyringsverktøy i Andebu kommune. Administrasjonen ønsker en mer aktiv bruk av data som kommunen har innenfor ulike tjenesteområder for å oppnå bedre resultater. I tillegg er det ønskelig å måle den opplevde kvaliteten på kommunens tjenester. Dette krever imidlertid brukerundersøkelser. Ved å kombinere kvalitetsindikatorer med effektmål og resultat av brukerundersøkelser vil dette gi et mer fullstendig bilde av kvaliteten i tjenestene. Bruk av brukerundersøkelser vil bli vurdert i planperioden. Foreløpig er det utviklet et felles målekort for hele kommunen som tar for seg resultatområdene økonomistyring, medarbeidertilfredshet og omdømme. Styringsindikatorer innenfor resultatområdet tjenesteproduksjon vil være virksomhetsspesifikke. Dette innebærer at det må utvikles styringsindikatorer innenfor hver enkelt virksomhet, slik at indikatorene i best mulig grad representerer den tjenesteproduksjonen man finner innenfor de ulike tjenesteområdene i kommunen. Disse presenteres under de ulike sektorer/virksomheter. Andebu Fokusområde Nr. Indikator Mål 2015 Mål 2016 Mål 2017 Mål 2018 Økonomistyring 1 Netto driftsresultat i % av sum driftsinntekter 3 % 3 % 3 % 3 % 2 Brutto driftsresultat ekskl. avskrivninger skal være positivt og nominellt øke fra år til år Oppfylt Oppfylt Oppfylt Oppfylt Maks andel årlige netto finansutg i prosent av sum driftsinntekter. 4,5 % 4,5 % 4,5 % 4,5 % Min andel beholdning av disp.fond i prosent av sum driftsinntekter 5 % 5 % 5 % 5 % Realavkastning Kraftfondet - avsetning til disposisjonsfond 1/3 1/3 1/3 1/3 Realavkastning Kraftfondet - egenkapital til investeringer 2/3 2/3 2/3 2/3 Realavkastning Kraftfondet - Avkastning tilsvarende prisstigning avsettes til disposisjonsfond Ikke oppfylt Oppfylt Ikke oppfylt Ikke oppfylt 8 Egenkapitalprosent 30 % 30 % 30 % 30 % Gjeldsgrad, Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter. Maksimumsnivå 60 % 60 % 60 % 60 % Maks avvik på regnskapsresultat ifht reg.budsjett 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % Maks avvik på avgitt prognose etter 2 tertial ifht endelig regnskapsresultat 1,5 % 1,5 % 1,5 % 1,5 % 12 Indikator økonomistyring 13 Medarbeidertilfredshet 1 Maks andel finansiering lånemidler i investeringsbudsjett i planperioden 70 % 70 % 70 % 70 % Sykefravær - maks prosent egenmeldt og legemeldt 7 % 6,5 % 6,5 % 6,5 % 2 Gjennomført medarbeiderundersøkelse 100 % 100 % 100 % 100 % 3 Gjennomført medarbeidersamtale 100 % 100 % 100 % 100 % 4 Score medarbeidertilfredshet 5 Gjennomførte vernerunder 100 % 100 % 100 % 100 % Omdømme 1 Score brukerundersøkelse 13

14 I de ulike sektorene er det oppgitt de måleindikatorene som er sektorspesifikke. Dette gjelder i hovedsak tjenesteproduksjon og sykefravær i egen sektor. Øvrige ovenstående mål gjelder generelt for alle sektorer. Status for de ulke måltallene over 1-13 under økonomistyring i forhold til forslag til økonomiplan er at 1,5,6,7 ikke er oppfylt. Ny indikator for økonomistyring, som skal være med på å evaluere de prognosene som gis i kommunens tertialrapporter gjennom året ble innført i Denne videreføres. Indikator for vurdering av måloppnåelse er definert med en poengskala med maks oppnådde 6 poeng og minst 0 poeng. Disse er som følger: Kriterier for vurdering REGNSKAPSRESULTAT: Budsjettavvik innenfor grenseverdi i prosent av justert årsbudsjett (brutto). MAKS 3 POENG PROGNOSEKVALITET: Avvik mellom endelig regnskapsresultat og leders kvalifiserte årsprognose i prosent av justert årsbudsjett (brutto). MAKS 3 POENG 1. tertial Grenseverdi Poeng +/-1,5 % 1 +/-1 % 1 +/-0,5 % 1 +/-2,5 % 1 2. tertial +/-1,5 % 1 Siste mnd. rapport +/-0,5 % 1 Verdi Vurdering Dersom regnskapsresultat eksempelvis har et avvik på 1 % så oppnås 2 poeng da man er innenfor 2 av 3 grenseverdier. Det samme dersom prognose- kvaliteten avviker med 1,5 %. Samlet verdi 4. dvs. innenfor nivå for tilfredsstillende økonomistyring. 2.5 Internkontroll Plan for gjennomføring av internkontroll og kvalitetsstyring i Andebu kommune ble vedtatt i Fem modenhetsnivåer i en organisasjons internkontroll.: Nivå 5: Integrert Nivå 4: Intelligent Nivå 3: Systematisert Nivå 2: Formalisert Nivå 1: Tilfeldig Det er administrasjonens mål at kommunen fortsetter arbeidet som er vedtatt med de ulike stegene i løpet av Handlingsplanperioden Områder innenfor kommunale tjenester med behov for styrket innsats i planperioden: Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidet oversikt over forventet utvikling av tjenestebehov i 2012, 2020 og 2040 med utgangspunkt i tjenestedata I beregningene av tallet på tjenestemottakere og arbeidskraftbehov framover er det tatt utgangspunkt i samme dekningsgrader og standard på tjenestene som i

15 Oversikten over forventet utvikling av tjenestebehov i perioden 2012 til 2020 viser en økning i antall barn med barnehageplass, en økning i antall elever i grunnskolen 1-7 trinn, en økning i mottakere av institusjonstjenester og hjemmetjenester i aldersgruppen år, og en nedgang i mottaker av institusjonstjenester og hjemmetjenester 80 år eller eldre. Det er viktig å merke seg endringen fra 2020 til 2040 hvor antall brukere/mottakere av øker for samtlige områder. Særlig er det viktig å merke seg den kraftige økningen institusjonstjenester og hjemmetjenester år og 80 år eller eldre. Endringene i tjenestebehovene til disse aldersgruppene må planlegges for i god tid. Forebyggende og helsefremmende tiltak bør allerede nå settes inn for å unngå store behov for kommunale tjenester i framtida. Utbyggingen av 50 omsorgsboliger som er innarbeidet i investeringsbudsjettet gjennomføres på bakgrunnen av denne trenden. Kanalisering av befolkningsvekst til de områdene av kommunen som har nødvendig kapasitet innen barnehage og skole blir også viktig. 15

16 Under forutsetning om at beregningene av tallet på tjenestemottakere og arbeidskraftbehov framover (som er det tatt utgangspunkt i samme dekningsgrader og standard på tjenestene som i 2012) slår til, vil behovet for økte årsverk være stort innen Helse og omsorgssektoren. For å møte denne utfordringen må en større oppmerksomhet på innovasjon og frivillighet. Jfr. føringene i den nye nasjonale omsorgsplanen 2020, «Morgendagens Omsorg». Videre må fokuset på tidlig innsats for barn og unges helse og folkehelse generelt forsterkes. 2.7 Andebu kommune-- en attraktiv kommune å bo i, besøke og drive bedrift i. Attraktivitet innen bo, besøk og bedrift er hovedområdene i forslag til Kommuneplanens samfunnsdel Videre er det utarbeidet mål og veivalg som skal styrke disse områdene. Det å lykkes med dette arbeidet vil få en betydning for Andebusokningens opplevelse av kommunen. Utbyggingsstrategi for boområder krever avveininger som berører både miljø, oppvekst, livskvalitet og tjenesteyting. Det «å bo» innebærer identitet og nettverk og er utgangspunkt for bolyst og deltakelse i samfunnet. Bosted er base for livsutfoldelse, lek og sosiale samhandlinger. Utrygge boforhold, bostedsløshet eller manglende tilgang på grøntområder/turområder eller gode lekearealer kan slå negativt ut for en balansert befolkningsutvikling. Andebu skal konsentrere bebyggelsesområdene og legge til rette for en fornuftig infrastruktur. Det er sterk sysselsetningsunderskudd i handels og servicenæringer i Andebu og det er lite turisme og liten opplevelsesnæring. Forholdene ligger godt til rette for et aktivt og rikt kultur- og organisasjonsliv. Det er stor tilgang til varierte naturopplevelser i kommunen. Økonomisk trygghet er avgjørende for opplevd livskvalitet og helse. Grunnlaget for økonomisk trygghet gis gjennom eget arbeid og/eller offentlige ytelser. Det er en positiv arbeidsplass-utvikling, særlig i tjenesteytende næringer utenom handel og andre besøksnæringer. Det er mange små bedrifter i ulikebransjer. Dette gir lav sårbarhet. Arbeidsmarkedsintegrasjon er god, med mye pendling ut og inn i kommunen. Satsning på helsefremmende arbeidsplasser har til formål å øke nærvær og deltakelse i arbeidslivet og er derfor også et bidrag til helse og sosial utjevning. 16

17 Det er i kommuneplanens samfunnsdel fokus på barn og unge, folkehelse bruk av naturen i nærmiljøet og utvikling av Andebu sentrum. I forhold til samfunnsutvikling synes det naturlig at disse områdene får fokus i kommende 4-års periode. 2.8 Organisasjon, kompetanse og rekruttering Organisasjonsutvikling, rekruttering og kompetanse er viktige områder for å sikre at kommunen skal levere tjenester av god kvalitet til innbyggerne. Innenfor flere områder oppleves det å være en kamp om arbeidskraften, og det vil være færre som utdanner seg innen omsorgsyrkene samtidig som behovet for kompetanse og arbeidskraft øker. Andebu har i dag en særlig utfordring i forhold til rekruttering av fagkompetanse i VA-sektoren. Medarbeidernes kompetanse er avgjørende for at kommunen skal kunne levere tjenester av god kvalitet til innbyggerne. Kompetanse og fagutvikling mot en kunnskapsbasert praksis er viktige strategiske virkemidler. Organisasjonen må ha fokus på innovasjon og teknologi i utviklingen av tjenester i framtida. Årsverk og aldersgrupper Andel av alle årsverk, kommuner i egen KOSTRA-gruppe (N=31) Andel av alle årsverk Andebu Kilde: PAI/KS, 2014 Oversikten og aldersfordelingen pr. 1. desember 2013 viser fordelingen av andel av alle årsverk fordelt på aldersgrupper i Kostragruppe 10 og for Andebu. Tallene er fra KS Arbeidsgivermonitor kilde PAI. Andebu har en lavere prosentvis andel årsverk i aldersgruppen år. Over 59 år er noe høyere. For aldersgruppen har Andebu også en høyere andel, mens lavere for de under 30 år. Det er allikevel behov for årlige samtaler med den eldre delen av arbeidstakerne for om mulig få disse til å stå lenger i jobb, samt sikre oversikt over rekrutteringsbehov i framtida. Aldersfordeling pr Kilde Andebu kommunes årsberetning for

18 Nærvær og sykefravær Tabellen viser totalt sykefravær fra 4. kvartal i første år til 3. kvartal i påfølgende år. Andebu kommune har i perioden fra 2000/2001 til 2008/2009 hatt det laveste totale sykefraværet sammenlignet med alle kommuner, kommuner i egen KOSTRA-gruppe og kommuner i Vestfold. Fra 2009/2010 til 2011/12 har fraværet økt over de øvrige. For 2013 var sykefraværet 7,47 % basert på egne fraværsrapporter. Måltallet for 2014 er 7 %, 6,5 % for Kilde: PAI/KS, 2014 Fravær etter type og varighet i 2013 i % Andebu har hatt et gjennomsnittlig sykefravær i 2013 på 7,5 % mot 8,0 % i Tallene er fra kommunens eget fraværssystem. Kilde: Andebu kommunes «Årsberetning for 2013» Økningen har medført økt fokus på nærvær/ sykefravær og kommunen deltar nå i programmet «Saman om ein Betre kommune» i regi av KMD. Prosjektperioden vil være Deltakelse i programmet gir kommunen tilgang til faglig ressursmiljø og verdifull erfaringsutveksling med andre 18

19 kommuner. Vårt prosjekt er kalt Sammen på jobb og det er utarbeidet en prosjektplan som inneholder en rekke tiltak som skal vurderes. I «Sammen på jobb» prosjekt setter Andebu kommune økt fokus på nærvær og helsefremmende ledelse. Vi ønsker å få sykemeldte raskere tilbake i arbeid, få ned korttidsfraværet og stabilisere arbeidsmiljøet. Forebygging, friskvern, tilrettelegging og ikke minst opplæring av ledere er sentrale elementer. Det skal i tillegg arbeides for at ledelsen og den enkelte medarbeider får økt forståelse av hvorfor sykefravær oppstår og hva som kan gjøres i organisasjonen for å redusere det. Prosjektet er et 3 partssamarbeid mellom politikere- tillitsvalgte-administrasjon. Organisasjonsavdelingen ble i 2014 tilført 1 årsverk for å styrke arbeidet innen HR-området. 2.9 Kommunal økonomi KOSTRA Andebu Sandefjord Stokke Lardal Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 3,7 3,2-0,2-2,4 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 4,3 9,2 1,6 1,5 Frie inntekter i kroner per innbygger Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 172,1 136,6 174,2 182,3 Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av 36,8 54,9 42,5 57,4 brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i kroner per innbygger Kilde: SSB, Kostra, Tabell: 09397: Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 (K) Indeks for beregnet utgiftsbehov i «Grønt hefte» for 2015 viser at behovet for tjenester og kostnadene til disse for Andebu er større (102,84 %) enn gjennomsnittet (100 %) på grunn av demografisammensetningen. Tilsvarende tall for Sandefjord og Stokke er 99,49 % og 96,79 %. Tallene er hentet fra SSB- Statistikkbanken KOSTRA tall pr

20 Nøkkeltall fra for kommuneøkonomien i Andebu viser: Svake brutto driftsresultater, men med positive og bedrede netto driftsresultater enn forutsatt i budsjettet. Driftsresultat er sterkt avhengig av avkastningen innen finansforvaltning og endring frie inntekter. Økende lånegjeld hvor utgiftene til renter og avdrag er økende. Det samme gjelder for pensjonsforpliktelsen andel av lånegjelden. Lånegjelden økte med 39,1 mill. kr fra 2012 til 2013, men økningen i sum driftsinntekter var på 21,9 mill. kr. Netto lånegjeld pr. innbygger har økt fra i 2009 til i De siste årene har Andebu holdt et høyt investeringsnivå. Kommunens reserver er relativt gode. Disposisjonsfondet i Andebu var på 38,6 mill. kr. ved utgangen av Størrelsen på fondet er økt fra 2009 til 2013 med 9,5 mill. kr. Det er i budsjettet for 2014 forutsatt bruk med 9,9 mill. kr. Videre utvikling ifht budsjett tilsier en nettoøkning. Økningen er ikke tilstrekkelig til å opprettholde realverdien i Kraftfondet. Ubundne investeringsfond i Andebu utgjør for ,3 mill. kr. en reduksjon på 3,3 mill. kr. fra Den viktigste konklusjonen i økonomiske analyser er at Andebu har stort press på rammene i forhold til tjenestebehov og ambisjoner og at resultatene svinger mer enn forutsatt i budsjettene. Evaluering og KOSTRA analyser jfr. plassering i «Kommunebarometeret» er nødvendig som grunnlag for vurdering av effektiviseringspotensialet. Arbeidet i KARK-gruppene vil derfor ha stort fokus i 2015 (KARK: Kartlegge-Analyse-Reflektere-Konkludere i forhold til KOSTRATALL). Det vil derfor fortsatt være derfor behov for «trimme driften» for holde budsjettrammer og å få plass endrede behov innen drift og investering. Sterkt fokus på målrettet innsats og effektive tjenester tilpasset de økonomiske rammene er nødvendig. Det er videre en utfordring å sikre og etablere større buffere i driften. 3. Kommunens plansystem 3.1 Planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode (fireårsperioden), og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien er første ledd i kommunens plansystem og i kommunens langsiktige samfunnsplanlegging. Hensikten med planstrategien er å vurdere hvilke planer som skal utarbeides og revideres i valgperioden. For å vurdere planbehovet skal planstrategien drøfte kommunens strategiske valg for samfunnsutvikling, langsiktig arealbruk, miljøutfordringer og de ulike sektorenes utfordringer. Det skal i tillegg vurderes om det er behov for å revidere hele eller deler av kommuneplanen. Kommunestyret vedtok i sak 42/13 Planstrategi «1. Kommuneplan revideres. Det utarbeides en ny plan for perioden Vedlagt forslag til planstrategi, datert , godkjennes 3. Når kommuneplanen er ferdig vedtatt skal planstrategien opp til ny vurdering.» 3.2 Kommuneplan, samfunnsdel og arealdel Kommuneplanen er kommunens overordnede strategiske styringsdokument og inneholder mål og retningsvalg for kommunens utvikling. Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. Kommuneplanen utarbeides vanligvis for en periode på 12 år og revideres hvert fjerde år. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål og interesser. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp i fireårsperioden, og denne skal revideres årlig. 20

21 3.3 Kommunedelplaner og temaplaner Kommunen har følgende kommunedelplaner og temaplaner: Kunnskapsdokumentet Fakta om Andebu Rusmiddelpolitisk handlingsplan Klima- og energiplan for Andebu Trafikksikkerhetsplan kommune Handlingsplan Helse, omsorg og velferd Boligsosial handlingsplan Kommuneplanens samfunnsdel grunnlag for handlingsdelen Plan- og bygningslovens kapittel 11 Kommuneplan har bestemmelser som sier hvordan kommuneplanens samfunnsdel skal følges opp. Utdrag fra bestemmelser i plan- og bygningsloven: 11-1 «Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsdelen». 21

22 11-3 «Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet og for statens og regionale myndigheters virksomhet i kommunen. Kommuneplanens handlingsdel gir grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver og konkretiserer tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer». 4.1 Kommuneplanens samfunnsdel : Visjon: «Det gode liv i hjertet av Vestfold» Verdiene, nær, grønn og kreativ handler om hvordan vi ønsker at kommunen blir oppfattet, hvordan vi skal opptre og hvordan vi skal få til utvikling sammen. I alle tjenester og tiltak skal det være fokus på tidlig innsats med nye løsninger. I Andebu legger vi vekt på folkehelsearbeid og tverrfaglig samhandling. Kommunen er en pådriver i helhetlig, framtidsrettet og bærekraftig samfunnsutvikling. Andebu skal i framtiden utvikle seg videre som en del av en større og robust kommune, som gir innbyggerne innflytelse over egen hverdag og lokalmiljø. Kommunen skal sikre gode og likeverdige tjenester til innbyggerne. 4.2 Mål og veivalg i samfunnsdelen

23 Overordnede mål og veivalg: 1. Boattraktivitet 2. Besøksattraktivitet 3. Bedriftsattraktivitet For å styrke de overordnede mål og veivalg har vi fokus på: 1. Befolkningsutvikling og boligforhold 2. Arbeid og inntekt 3. Helse, omsorg og velferd 4. Oppvekst og kultur 5. Areal, ytre miljø og sikkerhet Til de ulike attraktivitetene er det utarbeidet 3 overordnede mål med tilhørende veivalg. For å styrke disse er det videre utarbeidet delmål og veivalg. I handlingsdelen skal disse følges opp med ulike tiltak for de områdene man prioriterer i handlingsdelperioden Der hvor tiltak ikke er utarbeidet så skal dette følges opp i kommende handlingsplaner. Oversikt over mål, delmål, veivalg og tiltak følger i tabellene nedenfor. 4.3 Overordnede mål og veivalg Operasjonalisering av veivalg og handlinger med tiltak har vært utfordrende. Underpunkter til veivalg er også å betrakte som tiltak i handlingsdelen. Avkrysning betyr at veivalg/ tiltak skal gjennomføres. I handlingsdelen betyr kryss innenfor rammen eller ikke behov for nye midler. Beløp angir økt ramme for tiltaket. Tiltak kan stå flere ganger dersom de berører flere mål. Overordnede mål og veivalg: 1. Boattraktivitet: Overordnet mål Tilrettelegge for tilgang på varierte og attraktive boliger og kulturelle verdier, i alle livets faser Veivalg Utarbeide en områdeplan for å styrke og utvikle Andebu x sentrum Utarbeide områdeplan for Kodal sentrum x Styrke bosetningen i tettstedene Andebu, Kodal og x x x x Høyjord. Bidra til varierte boliger, boformer og bomiljø for å sikre x x x x mangfold og god livskvalitet hele livet. Legge vekt på estetisk utforming av byggefelt med fokus x x x x på kommunens verdier. Bidra aktivt til å utvikle veinettet med gang- og sykkel x x x x muligheter. Tillate spredt boligbygging i definerte «klynger» x Handlingsdel - prioriterte tiltak Utarbeide en områdeplan for å styrke og utvikle Andebu sentrum Sentrumsplan ferdigstilles X Gjennomføre tiltak i områdeplan for Andebu Sentrum Aktivitets- og skatepark X X 200 Ansv. TLN TLN 23

24 Utarbeide områdeplan for Kodal sentrum X TLN Styrke bosetningen i tettstedene Andebu, Kodal og Høyjord. Kommuneplanens arealdel ferdigstilles og skal til en hver tid inneholde nok tilrettelagte X TLN arealer for bosetting. Reg.plan, Rismyr Huken ferdigstilles Høyjord skole, ventilasjon Kodal skole, utbygging/oppgradering Tilskudd lag og foreninger Mottaksklasse for fremmedspråklige Bidra til varierte boliger, boformer og bomiljø for å sikre mangfold og god livskvalitet hele livet. Omsorgsbygg(1) «Trygge og gode dager» Vektlegges i reguleringsplanarbeider, mv. Legge vekt på estetisk utforming av byggefelt med fokus på kommunens verdier. Ved reguleringsplaner og i byggesøknader skal det være klare retningslinjer om helhetlige sentrumshensyn, byggeskikk og estetikk, med god kvalitet i omgivelsene, så vel i uteareal, offentlige rom og i bygningsmiljøet Bidra aktivt til å utvikle veinettet med gang- og sykkel muligheter. Oppstart av 3 reguleringsplaner for G/S- vei. (3) (kommunal andel 30 %, ikke innarbeidet) Trafikksikkerhetstiltak (investering) Asfaltere Askjemvn mot Dyrsø(2) (investering) Være pådriver for å styrke tilgjengelig kollektivtilbud Tillate spredt boligbygging i definerte «klynger» Merknader: X X X X X X X TLN TLN OK OK TLN HOV TLN X X X X TLN X Omsorgsbyggets plassering og utforming skal ivareta brukerne behov for å ha det gode liv i sentrum av Vestfold, nå og i et langt fremtidig perspektiv. Byggets plassering vil kreve et stort fokus på byggeskikk og estetikken, (signalbygg i sentrum) Andebu kommune skal ivaretar verdiene nær, grønn og kreativ med å tilrettelegge gode og riktige boformer for de mennesker som trenger en «annen» boform. Jfr. bla. Boligsosial handlingsplan Det utvikles retningslinjer for estetikk av området, med fokus til andre nærliggende regulerte og ikke regulerte områder, veienes plassering i området og til tilknyttede områder, parkering, lekeplassenes plassering og utforming, leke og friarealer, tomtenes størrelse og plassering i terreng, varierte utnyttelsesgrader, bygningenes plassering på tomten med hensyn til nærliggende tomter (kotehøyde), og husets utseende. Ved reguleringsplaner og i byggesøknader skal det være klare retningslinjer om helhetlige hensyn til området, til universell utforming, og til estetikk mm. X 200 X 200 X 200 X TLN TLN TLN Pol Overordnede mål og veivalg: 2. Besøksattraktivitet: Overordnet mål Stimulere til økt bruk av handel og aktivitetstilbud i egen kommune. Skape grunnlag for sysselsetting og bosetting gjennom å tiltrekke oss besøkende og kunder fra andre steder 24

25 Veivalg Videreutvikle Andebu sentrum som et attraktivt handels x x x x og serviceområde. Bevare og forsterke aktivitetstilbud og kulturliv x x x x Styrke Andebu som friluftsliv- og turistkommune. x x x x Avsette arealer for hyttebygging. x x x x Sikre kulturminner, kulturmiljø og arenaer/ møteplasser x x x x for opplevelser og aktiviteter. (1) Handlingsdel - prioriterte tiltak Ansv Videreutvikle Andebu sentrum som et attraktivt handels og serviceområde. Sentrumsplan ferdigstilles X TLN Gjennomføre tiltak vedtatt i områdeplan for X X TLN Andebu Sentrum Bevare og forsterke aktivitetstilbud og kulturliv Økt tilskudd lag og foreninger OK Bedre samarbeid med lag og foreninger X Evaluere retningslinjer for tilskudd til frivillige lag og foreninger X X X X Videreutvikle og drifte Aktivitetskalender X X X X Hælja hime OK Aktivitetspark utvikling av skateparken (invest) 200 OK/TLN Sentralen (Frivilligsentral, Friskliv) HOV Styrke Andebu som friluftsliv- og turistkommune. Turstier Askjemvannet rundt OK Andre nærmiljøområder OK Avsette arealer for hyttebygging. Kommuneplanens arealdel X TLN Sikre kulturminner, kulturmiljø og arenaer/ møteplasser for opplevelser og aktiviteter. Utarbeide kulturminneplan. (innenfor nåværende ressurser) X X TLN Brannsikring Andebu og Kodal kirker Kirken Merknader: *Hælja hime er et samarbeidsprosjekt mellom næringslivet, Andebu Sparebank og Andebu kommune. Kommunen legger inn kr i tillegg til at de stiller arbeidskraft til disposisjon i forbindelse med forberedelse og gjennomføring. Overordnede mål og veivalg: 3.Bedriftsattraktivitet: Overordnet mål Skape vekst i arbeidsplasser gjennom nyetablering, knoppskyting og innovasjon. Videreutvikle kommunens sterke posisjon innenfor nisjepregede helse og omsorgstjenester. Veivalg Næringslivet i Andebu skal i framtiden bygge x x x x på kompetanse, kreativitet og utviklingsevne. Bidra til å videreutvikle næringsklynger, spesielt innen x x x x helse og omsorg. Utvikle og styrke næringsvirksomhet fortrinnsvis langs x x x x aksene FV 305 og FV 312. Tilrettelegge næringsområder med miljøvennlige løsninger x x x x 25