SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Arkivsaksnr: 2011/921 Klassering: F31/&73 Saksbehandler: Gunvor Aursjø BOSETTING AV FLYKTNINGER 2015 Trykte vedlegg: Grunnlagsdata Rapport vedr flyktninger som mottar økonomisk sosial hjelp Beslutningsgrunnlag og handlingsprogram for 3-årig samarbeidsavtale mellom kommunen og integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI), Rådmannens forslag til vedtak: 1. Steinkjer kommune vil inngå avtale med IMDi om bosetting av 35 flyktninger, inkl. 4 enslig mindreårige, for Familiegjenforente kommer i tillegg. 2. Handlingsplanen for 2013 videreføres med hovedfokus på arbeidsretting av norskopplæring og kvalifisering til jobb. Torunn Austheim Rådmann Gunvor Aursjø Utviklingssjef

2 Saksopplysninger: Steinkjer kommune har en tre-årig samarbeidsavtale for årene med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om bosetting av flyktninger. Avtalen inneholder bosettingstall, hva kommunen forplikter seg til, bl.a. jevn kvartalsvis bosetting, og hva IMDi skal bidra med overfor kommunen for å sikre jevn bosetting og gode resultater i introduksjonsprogrammet. Det er derfor nødvendig med ny samarbeidsavtale, dersom kommunen skal opprettholde det nære samarbeidet med IMDi i bosettings- og kvalifiseringsarbeidet. Steinkjer kommune har mottatt forespørsel fra IMDi i juni 2014, om bosetting av totalt 45 flyktninger for hvert av årene 2014 og Spørsmålet om bosetting ut over vedtak på 35 stk for 2014 ble behandlet i HOK sak 14/ oktober 2014, og kommunen valgte her å ikke imøtekomme IMDi's forespørsel. Spørsmålet om bosetting i 2015 legges fram i foreliggende sak. Det er utarbeidet "Beslutningsgrunnlag og handlingsprogram for 3-årig samarbeidsavtale mellom kommunen og integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI), " Spørsmål om bosetting for 2014 ble behandlet av kommunestyret , der det ble fattet slikt vedtak: 1. Steinkjer kommune vil inngå avtale med IMDi om bosetting av 35 flyktninger, inkl. 4 enslig mindreårige. Familiegjenforente kommer i tillegg 2. Handlingsplanen for 2013 videreføres med hovedfokus på arbeidsretting av norskopplæring og kvalifisering til jobb, med mål om å få 72 % måloppnåelse i introduksjonsprogrammet i Bemanningen opprettholdes på samme nivå som i % miljøterapeut til arbeid med enslig mindreårige endres fra engasjement til fast stilling fra og så lenge kommunen bosetter Em. 4. Det skal arbeides for å øke ansettelsesprosenten av personer med minoritetsbakgrunn i Steinkjer kommune. 5. Formannskapet viser til den krevende situasjonen som har utviklet seg med opphoping av personer med innvilget oppholdstillatelse i asylmottakene, og til avtalen mellom regjeringen og KS når det gjelder arbeidet for å løse denne situasjonen. Formannskapet ber rådmannen ta opp med KS i Nord-Trøndelag om det kan være grunnlag for en nærmere koordinering av fylkets kommuner i oppfølgingen av forespørselen fra IMDI og avtalen mellom regjeringen og KS. Dette må også inkludere en drøfting av rammevilkårene for bosetting. 6. Formannskapet ber rådmannen ta initiativ til en prosess med IMDI og Hero Asylmottak med sikte på å få til en ordning slik at asylsøkerne fra Hero Mottak som får varig oppholdstillatelse i større grad kan bosettes i Steinkjer. (Innenfor avtalen om antall bosatte.) Dette kan styrke integreringen. Forespørsel om bosetting innkommet i juni 2014, viser at det er et stort behov for at kommunene øker sin bosetting. Svært mange flyktninger som har fått positivt vedtak om opphold, sitter og venter i mottak på å få bosettingskommune. Det foregår drøftinger mellom staten og KS om bosetting av flyktninger skal være en frivillig oppgave, men så langt holder en fast på prinsippet om frivillig bosetting. Dette forutsetter at kommunene øker bosettingstallene. Status i Steinkjer Vurderingene av hvor mange som skal bosettes i kommune, må gjøres med henblikk på hvor godt en lykkes med kvalifisering, antall personer som kommer i jobb og hvor godt innvandrerbefolkningen er integrert. I behandling av bosetting for 2014 ble det opplyst at IMDi har et prosjekt der en skal sette sammen relevante data som er indikatorer for integrering. Dette prosjektet planlegges ferdigstilt i løpet av 2014, men foreligger ennå ikke, slik at opplysningene kan ikke benyttes som grunnlag for vurdering av bosettingsspørsmålet for

3 2015. Det er imidlertid gjennomført en bachelor oppgave på HINT, der fokus er rettet mot i hvor stor grad innvandrere opplever seg som integrert i Steinkjer-samfunnet. Oppgaven kan lastes ned fra denne nettadressen: Konklusjonen i oppgaven innebærer i korte trekk at det oppfattes fortsatt som et potensiale for forbedring når det gjelder inkludering i samfunnet, og det påpekes også at de som har vært bosatt lengst opplevde mindre grad av tilrettelegging fra det offentlige enn de som har vært bosatt kortest. I løpet av de siste 5 årene har bosetting av flyktninger i Steinkjer vist denne utviklingen: År Bosatt Flyttet inn/ut Bosatt pr. september / / Bosatt pr. november 2014 Som det framgår av tabellen her er de som bosettes i Steinkjer ganske stabile. Enkeltpersoner, og en sjelden gang familier, flytter fra kommunen fordi de har fått jobb annet sted i landet eller på grunn av familiære forhold. Antall barn i grunnskole med flyktningebakgrunn er pr i dag ca. 70, fordelt på Steinkjer skole, Steinkjer ungdomsskole og Lø skole. Uten at det er registrert konkrete tall på deltakelse, kan en med sikkerhet si at få av innvandrerbarna deltar i organiserte fritidsaktiviteter. Dette er en generell utfordring, som er tatt tak i. Det er igangsatt en aktivitetsskole for barn og en for ungdom, der både de og deres foreldre blir presentert for ulike aktiviteter innenfor idrett, kultur og friluftsliv. En håper da at flere kan få interesse for en aktivitet med et ønske om å delta. En utfordring i forhold til å få barn og unge til å delta i fritidsaktiviteter, er den økonomiske siden av saken. Mange foreldre har ikke økonomi og/eller prioriterer ikke å bruke penger på barns aktiviteter. Flyktningetjenesten har vurdert det slik at det er foreldres ansvar å få barn til å delta, slik at det i liten grad er gitt økonomisk støtte til den enkelte familie til å dekke slik deltakelse. Opplevelseskortet er prioritert familier som har behov for økonomisk hjelp fra NAV. Det er et fåtall av familiene som trenger økonomisk hjelp fra NAV mens foreldrene er i introduksjonsprogram. Det betyr at for de fleste flyktningene er ikke opplevelseskortet et reelt virkemiddel til å utjevne økonomisk ulikhet, og dermed ikke et virkemiddel i inkluderingsarbeid. Barnevern Ved bosetting av flyktninger, kan det komme familier som allerede ved bosetting har behov for barneverntjenester. Det er også en erfaring at familier etter flere år bosatt i Norge, kan oppleve utfordringer som medfører behov for samarbeid med barnevernstjenesten, utfordringer som har sitt utspring delvis i erfaringer fra tidligere og også i kulturforskjellene familiene kontinuerlig må forholde seg til. Barneverns utgifter er ikke detaljert kartlagt for 2014, men det ble ved vurdering av bosetting for 2014 anslått å ligge i størrelsesorden 7 millioner. Dette var utgifter knyttet til både omsorgsovertakelser etter de 5 årene personer defineres som flyktninger, og utgifter innenfor perioden definert som flyktninger. De omtalte "senvirkningene" utgjør en stor del av kostnadsbildet. Barn og unges integrering handler blant annet om foreldrenes evne til å oppdra sine barn i en ny kultur. Det er et ønske fra fagavdelingene å ta i bruk et foreldreveiledningsprogram, ICDP, som buf-etat anbefaler. Bruk av dette programmet må gjennomføres innenfor eksisterende rammer, og målsettingen er å styrke familienes evne til å håndtere barneoppdragelse generelt, og i en ny og ukjent kultur spesielt. En effekt av denne målsettingen vil forhåpentligvis også kunne sees i de økonomiske utfordringene innenfor barnevern, sjøl om denne effekten ikke vil kunne leses umiddelbart.

4 Det er en uttalt utfordring at utgifter knyttet til de forholdene ved inkludering kommunen og samfunnet har forbedringspotensial innenfor, ofte påløper etter at perioden definert som flyktning er over. Dette medfører at utgiftene påløper etter at kommunen mottar introduksjonsstønad, og kostnadene er på de feltene der forbedringspotensialene ligger gjerne blir svært høye. Boliger Samarbeidet med Steinkjerbygg fungerer tilfredsstillende, det er fortsatt utfordringer i å skaffe nok store boliger. Forsøksordningen der beboere i mottak med positivt vedtak skal skaffe seg bolig på det åpne marked er igangsatt, og en flyktning har lykkes med å skaffe seg bolig på egen hånd. Resultatene i introduksjonsordningen For Steinkjers vedkommende har tallene variert en del fra år til år. For 2012 hadde vi kun 62 % måloppnåelse, mot en målsetting på 70 %. Året før hadde vi 72 % måloppnåelse og var av de 10 beste i landet. Resultatene for 2014 så langt går fram i vedlegget "grunnlagsstatistikk". Dette viser at resultatet så langt i år indikerer at vi ikke vil nå målsettingen om 72 % ut i jobb eller utdanning etter introduksjonsprogram. I vedlegg til saken er det også gitt en framstilling av utdanningsnivået på de personene som er bosatt. Det går fram at over halvparten av de voksne som bosettes har en utdanning under grunnskolenivå, altså fra 0 til 7 års utdanning. Videre viser utviklingen fra 2013 til 2014 at denne problemstillingen er forsterket. Utviklingen fra ett år til neste gir ikke et fullstendig bilde, men indikerer likevel en trend. Hovedtyngden av kommunens utfordringer ligger i akkurat dette. Introduksjonsordningen varer i 2, for enkeltstående tilfeller 3, år. For mange av de voksne flyktningene betyr dette at introduksjonsprogrammet i høyden gir en kompetanseoppbygging opp til grunnskolenivå. Dette gir svært små muligheter på arbeidsmarkedet. Dette medfører at det er nødvendig med en grundig kartlegging av bosatte flyktninger i startfasen av introduksjonsprogrammet, for å avklare om det er et akademisk eller et praktisk retta løp som skal legges for den aktuelle flyktning. Dette gjøres i stor grad i dag, men det er et forbedringspotensial for dette arbeidet. Dette arbeidet forstyrres også av de utfordringer som ligger i språk- og kulturforskjeller som kan overskygge mye nødvendig informasjon i denne fasen. Utfordringene mht økonomi i NAV, har medført at det er gjort en grundig gjennomgang av gruppen innvandrere i et samarbeid mellom NAV, Voksenopplæringen og Flyktningetjenesten. Rapport etter denne gjennomgangen ligger vedlagt saken. Fra rapporten er det likevel ett punkt som bør refereres: 4 Hvordan vil enhetene sikre at den kunnskap som kontinuerlig oppnås i NAV sine registreringer knyttet til perioden etter introduksjonsprogram før bosetting i 5 år tilflyter andre enheter, og ser enhetene noen mulighet til å kunne ta disse personene inn i introduksjonsprogram på nytt for å sikre at mottak av økonomisk sosialhjelp blir av kort varighet. Statistikken viser at ikke alle kommer ut i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram. Det er flere kvinner enn menn som ikke kommer seg ut i fast arbeid. I Steinkjer har vi høyere grad av sysselsetting blant bosatte flyktninger enn hva som er gjennomsnittet i landet. I kommunen var det i % overgang til arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram. For å hjelpe deltagere inn i arbeidsmarkedet, er det viktig at introduksjonstiden blir brukt på en målrettet måte. Det er svært presserende at deltagere får språkpraksis og arbeidspraksis som samsvarer med de erfaringer de har fra tidligere og de ønsker de har for fremtidig arbeidsliv. Tett oppfølging fra programrådgiver i introduksjonstida er avgjørende for å lykkes. I god tid før endt introduksjonsprogram bør det være trekantsamtaler der veileder fra NAV deltar. God informasjonsflyt mellom flyktningetjeneste, deltager og NAV er viktig for å forhindre at deltagere faller utenom arbeidsmarkedet. Videre er det viktig at planer og kartlegginger utført av flyktningetjenesten og voksenopplæring videreformidles til NAV hvis NAV skal ivareta oppfølging etter endt Introduksjonsprogram. Slik unngår en dobbel kartlegging og sikrer at riktige tiltak og aktiviteter iverksettes. Dette gjennomføres også i dag, men vi ser at det er et forbedringspotensial både med tanke på når overføringsmøtene skjer og dokumentasjon på kartlegging mellom enhetene.

5 Det er etablert en samarbeidsavtale som regulerer samhandlingen mellom flyktningetjenesten, voksenopplæringen og NAV. Denne revideres årlig i tillegg til at det avholdes 2 samarbeidsmøter mellom lederne på enhetene. Videre er NAV inne i introduksjonsprogrammet jevnlig for å undervise om rettigheter og plikter i arbeidslivet og hvilke forventinger det er i arbeidslivet. Videre er det fra NAV sin side ønskelig å se på mulighetene for å bruke 3. året i introduksjonsprogrammet i større grad enn i dag. Økonomisk sosial hjelp er i utgangspunktet ikke ment å være en ytelse over lang tid. For denne gruppen er det likevel en realitet. Flere i gruppen fyller ikke vilkårene for statlige ytelser. I tillegg er det barnefamilier som har behov for supplerende stønad for å forsørge seg. Videre gjør språkutfordringer det krevende med overgang til arbeid og det kreves oppfølging over lang tid for å lykkes. Familiegjenforening IMDi har et ønske om at kommunene fatter vedtak om antall bosettinger utenom familiegjenforente. Dette står i motsetning til kommunens ønske, der bosetting inklusive familiegjenforening gir en større forutsigbarhet i antallet bosettinger. For 2014 vedtok Steinkjer kommune å bosette 35 pluss familiegjenforente. Så langt har det kommet 1 familiegjenforent, og det forventes ytterligere 1 i løpet av For 2015 er det sannsynlig at det vil komme ca. 10 personer. Det ble også for 2014 opplyst at det var sannsynlig med ca. 10 personer, mens det altså ser ut til at det kun blir 2. Tallet for 2015 er imidlertid basert på at det pr i dag er søkt om gjenforening for totalt 8 personer, og det anses sannsynlig at det vil bli gitt tillatelse til familiegjenforening for alle disse. Igangsatte prosjekt I 2013 gjennomførte kommunen prosjekt for å bedre samarbeidet om yrkesrettet opplæring. Prosjektet var et samarbeid mellom NAV, Voksenopplæring, Vg skole og Flyktningetjenesten for å kvalifisere folk til jobb i salgog serviceyrker. I prosjektet ble det ansatt prosjektleder som både fungerte som kursleder og vurderte hvordan samarbeidet for at deltakerne skal gå sømløst over fra intro-program til jobb bør innrettes. Fra dette prosjektet har vi erfart at nøye utvelgelse av deltakere og tett samarbeid med bedrifter som tar i mot, tett oppfølging av deltakere og koordinert praktisk og teoretisk opplæring, kan gi gode resultater. Av 9 deltakere som fullførte prosjektet, er 5 i jobb. En av disse har flyttet fra kommunen. Det har vist seg utfordrende å skaffe midler til videreføring av prosjektet Integrering på tunet, med jobb i sikte. Det arbeides imidlertid videre med å skaffe midler til dette prosjektet, som også fungerer som en kombinasjon praktisk og teoretisk opplæring. Som et direkte svar på kommunestyrets bestilling i behandling av bosetting for 2014, pkt 4, er det igangsatt et forprosjekt for å finne fram til mulighetene for et prosjekt tilsvarende kvalifiseringsprogrammet for salg og service, denne gangen innenfor renhold og omsorgsyrker. Det er ennå ikke besluttet om det er grunnlag for å gå videre i et prosjekt. En av de store utfordringene i arbeidet med å finne de praktiske retta løpene ligger i at arbeidsmarkedet mettes. Dette medfører at det stadig må finnes nye arbeidsfelt dersom det skal arbeides på denne måten. Norskopplæring Som det går fram av rapporten fra evaluering av utviklingen av økonomisk sosialhjelp for flyktninger, er en av de store utfordringene språkkunnskap. Voksenopplæringen har satset sterkt på opplæring av de med dårligst skolebakgrunn, gjennom å legge et langsiktig løp for opplæring. En må erkjenne at noen trenger mange år for å bli godt nok kvalifisert til å kunne utføre et yrke, og også disse skal ha mulighet til å tilegne seg kunnskaper for å gjøre en innsats i yrkeslivet og å leve et meningsfullt liv i Norge. Dette langsiktige løpet krever at de instanser som har et ansvar for opplæring og jobbformidling må inngå forpliktende samarbeid der den ene instansen overtar der den andre avslutter sitt løp.

6 Bosetting av enslig mindreårige flyktninger I Steinkjer er det nå bosatt 29 enslig mindreårige flyktninger. De fleste av disse guttene har et ønske om å ta videregående opplæring. Det legges ned en betydelig innsats både fra enkeltelever, fra lærere og støtteapparatet rundt dem for at de skal lykkes. Etter hvert som vi blir kjent med dem oppdager vi at enkelte har en vanskelig bakgrunn som ikke gjør det enkelt å konsentrere seg om skolearbeid. Flyktningetjenesten ble styrket med 0,8 stilling fra 0,5 til 1,3 miljøterapeut fra 2013, som benyttes til oppfølging av guttene i heimen. Noen av guttene har hatt større utfordringer enn det informasjonen om dem skulle tilsi. Det er likevel ikke denne gruppen som i størst grad belaster Barnevern sitt budsjett, og kun 2 av de 29 har oppfølging fra Barnevern. Det viser seg vanskelig å skaffe vennefamilier for de enslig mindreårige, for å utvide deres voksenkontakter og bedre integreringen. Røde Kors arbeider imidlertid aktivt med å skaffe vennefamilier, siden dette kan være en nøkkel til en god introduksjon i samfunnet, og også en nødvendig menneskelig kontakt for disse guttene. Økonomi Integreringstilskuddet og tilskudd til norskopplæring for innvandrere skal i utgangspunktet dekke de utgifter kommunen har til bosetting, både ved å etablere en administrasjon, til å gi opplæring / kvalifisering og til økonomiske ytelser til flyktningene. I 2014 mottar kommunene integreringstilskudd etter følgende satser: Integreringstilskudd Bosettingsår År-1 (2014) Sats År-2 (2013) kr År-3 (2012) kr År-4 (2011) kr År-5 (2010) kr Barnehagetilskudd Eldretilskudd Særskilt tilskudd enslige mindreårige Personer med kjente funksjonshemminger Skoletilskuddet falt fra bort. kr (voksen, barn, enslig mindreårig)* kr (enslig voksen) kr (engangstilskudd) kr (engangstilskudd) kr Tilskudd 1: kr (engangstilskudd) Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år Ved bosetting av 35 personer, fordelt på barn, voksen, enslige mindreårige og enslig voksen, er integreringstilskuddet for 2014 beregnet til kr 23,5 mill. Tilskuddet for Em beregnes til kr 1,5 mill. Koordinering av kommunene i arbeidet med å innfri avtalen mellom regjeringen og KS Formannskapets henstilling om å drøfte saken med KS ble tatt opp i møtet i rådmannsutvalget i slutten av Det ble vedtatt å nedsette en gruppe med representanter fra både etablerte mottakskommuner og fra nye mottakskommuner. Utvalget fikk i oppdrag å utarbeide en modell for hvilke grupperinger NT kan bosette i de ulike kommuner samt etablere et samarbeidsforum for mottakskommunene der man kan utveksle erfaringer og informasjon. Det ble i tillegg bedt om å si noe om hvordan kommunene kan samarbeide og gjøres robuste nok til å ta imot og bosette flere flyktninger. Rådmannsutvalget diskuterte tilbakemeldingen fra utvalget i sitt møte i februar. Her fremkommer at utvalget vanskelig ser for seg bosettingsgrupper pga kontinuerlige endringer samt at ytterligere samarbeid mellom

7 kommunen var krevende grunnet ressursknapphet. Utvalget mente at frikjøpt ressurs til styrking av eksisterende nettverk kunne bedret samhandlingen, men ble ikke diskutert videre. Den enkelte kommune har et forbedringspotensial i internt samarbeid og i samhandlingen med fylkeskommunen/videregående skole. I påfølgende diskusjon i rådmannsutvalget var også IMDI representert. Her ble også mulighetene for å etablere en ordning som sikrer at vi bosetter de som er plassert i lokale mottak diskutert. Denne problemstillingen følges opp i samtaler med IMDI, mens det foreløpig ikke er tatt grep i kommunene i forhold til sterkere samhandling for utkvittering av avtalen mellom regjeringen og KS. Saksvurderinger: Norge har store forpliktelser i henhold til FNs flyktningekonvensjon, et samfunnsoppdrag hvor stat og kommunene samarbeider tett. Det er imidlertid kommunenes ansvar å bosette og kvalifisere, slik at ved økt tilstrømming av flyktninger til landet, blir et økt press på kommunene om å bosette flere. Resultatene med hensyn til kvalifisering og integrering, vil i stor grad være avhengig av hvordan kommunen utfører arbeidet - og hvor mye ressurser som settes inn i arbeidet. Det er uheldig at mennesker som har fått bosetting blir boende på mottak. Voksenopplæringen som har ansvaret for norskopplæringen og gir et viktig bidrag til den yrkesrettede opplæringen, vurderer at det er enklere å kvalifisere bosatte flyktninger enn flyktninger som fortsatt bor på mottak. Elever med rett og plikt til inntil 3000 timer flytter til sin oppholdskommune, og asylsøkere som venter på svar på sin søknad skal ha tilbud om 250 timer norskopplæring. Voksenopplæringen har større mulighet til å gi et målrettet tilbud de som er bosatt i kommunen, noe som vil være mer en effektiv opplæring. Steinkjer kommune har fått til et godt samarbeid enhetene mellom i forhold til å yte gode tjenester og gode opplæringstilbud for bosatte flyktninger. Det er likevel fortsatt et stykke igjen for at alle skal lykkes med å komme ut i jobb eller ta videre utdanning etter fullført introduksjonsprogram, og vi har dokumentert at det er behov for bruk av mer tid for den enkelte flyktning sitt kvalifiseringsløp, enn de to årene ordinært introduksjonsprogram representerer. Dette er en generell problematikk, som alle kommuner står overfor. Steinkjer er ikke spesielt vanskelig stillet i forhold til arbeid. Det er likevel behov for en tett oppfølging av enkeltindividene i kvalifiseringsperioden, dersom en skal lykkes med å få den enkelte flyktning ut i jobb. Det er imidlertid fortsatt en stor utfordring i å skaffe folk fast ansettelse. Det stilles utdanningskrav til svært mange stillinger, spesielt i offentlig sektor. Det er påpekt utfordringer mht integrering i samfunnet, noe som blant annet henger sammen med tilgangen på arbeidsmarkedet. Det er et godt samarbeid internt i kommunen mht språkpraksisplasser og arbeidspraksisplasser. Det er også et godt samarbeid med frivilligheten, mange idrettslag gjør godt arbeid opp mot barn og unge, og Røde Kors arbeider fortsatt godt innenfor eksisterende samarbeidsavtale. De sentrumsnære skolene og barnehagene har utfordringer knyttet til sin rolle i både opplæring og integrering av barn, og opplever nok at ressurstilgang er en knapphetsfaktor. Særlig Steinkjer barneskole som også er mottaksskole, kjenner disse problemstillingene godt. Boligtilgangen til nybosatte flyktninger har de siste årene vært tilfredsstillende. Forsøksordningen med å la flyktninger i mottak finne egne boliger, har så langt ikke gitt mange resultat, men dette kan også handle om etablering av en kultur for å gjøre akkurat det. Det er flere private huseiere som leier ut bolig til flyktninger. Selv om det er mye som fungerer godt i arbeidet med bosetting og introduksjon/integrering, gjør den generelle situasjonen sett over et lengre perspektiv enn de 5 årene personer er definert som flyktning, det vanskelig å imøtekomme IMDi's ønske om økt bosetting. Det er viktig at flyktningene kommer ut i arbeid, både av hensyn til egen mental helse og av hensyn til egen inntektssituasjon. Dette er også avgjørende for effekten bosetting har på kommunens økonomiske situasjon på lengre sikt.

8 Det er behov for å vurdere hvorvidt introduksjonsperiodens lengde er tilpasset det grunnlaget flyktningene har ved bosetting. Dette er sentralt besluttet, men kan se ut til å være en beslutning som bør avhenge av flyktningenes utgangspunkt. Det bør også vurderes hvorvidt vår måte å arbeide i samarbeid med arbeidsmarkedet er den optimale. Videre har vi innenfor barnevern noen utfordringer på lang sikt, som gjør at vi må stille spørsmålet om vi er gode nok til å introdusere flyktningene som barneoppdragere i norsk kultur og i det kontinuerlig kulturelt spenningsfelt barnefamiliene vil oppleve. Det er tydelig at kommunens perspektiv på arbeidet allerede ved bosetting ikke kan avgrenses til de 5 årene personen pr definisjon er flyktning. Store variasjoner i antallet bosatte fra år til år, vil likevel gjøre det utfordrende å håndtere norskopplæring og introduksjonsprogram for Flyktningetjenesten og Voksenopplæringen. Det kan derfor være mest hensiktsmessig at bosettingen holdes på et jevnt nivå, samtidig som kommunen må gjennomgå sin måte å håndtere de utfordringen vi står overfor. Rapporten omkring situasjonen mht sosial stønad til flyktninger tilsier at det ligger et klart forbedringspotensial i det arbeidet som gjøres tidligere i flyktningene sin historie i kommunen. Det kan være grunn til å anta at deler av de utfordringene vi ser i barnevern knytta til familier med innvandrerbakgrunn, kan ha årsaksforhold som ligner på disse.