DN s arbeid med kulturlandskap. Lise Hatten, NLR samling 15/11-12
|
|
- Pia Birkeland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 DN s arbeid med kulturlandskap Lise Hatten, NLR samling 15/11-12
2 Agenda Litt om DN Satsingsområder kulturlandskap Utvalgte naturtyper og faggrunnlag/handlingsplaner Datagrunnlaget (kartlegging, Naturbase, DN håndbok 13, NiN, kompetansekrav) Sundøya, Leirfjord kommune. Foto: L. Hatten
3 Vår rolle Direktoratet for naturforvaltning er en rådgivende og utøvende statlig etat, underlagt Miljøverndepartementet arbeider for å bevare og styrke naturmangfoldet og legge til rette for friluftsliv kombinerer vern og bærekraftig bruk av naturen Moro og lek i Moutmarka. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no
4 Vi iverksetter politiske beslutninger og bidrar med fagkunnskap til regjeringens nasjonale og internasjonale miljøarbeid iverksetter politiske beslutninger og identifiserer, forebygger og løser miljøproblemer skaffer grunnlag for beslutninger og deler kunnskap om tilstanden i naturen og hvilke effekter forskjellige tiltak gir bidrar til at de som tar beslutninger kan ivareta hensynet til miljø, natur og friluftsliv på best mulig måte Hvitkinngås. Foto: Georg Bangjord
5 Miljøforvaltningen i Norge Fra 1/7-13: Klif + DN = SANT: Miljødirektoratet Miljøverndepartementet (MD) Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) Direktoratet for naturforvaltning (DN) Riksantikvaren (RA) Norsk polarinstitutt (NP) Statens kartverk (SK) Fylkesmannens miljøvernavdeling Fylkeskommunen
6 Organisasjonskart DN
7 Nye norske miljømål Resultatområde Verdifulle kulturminner og kulturlandskap Utryddingen av truede arter i kulturlandskap skal stanses, og status for arter i nedgang skal forbedres innen 2020 Mangfoldet av naturtyper i kulturlandskapet skal tas vare på eller gjenopprettes,- det genetiske mangfoldet, økologiske funksjoner og tjenester skal ivaretas De mest truete naturtypene skal ha status som utvalgte naturtyper De mest truete artene skal ha status som prioritert art
8 Satsingsområder kulturlandskap Utvalgte kulturlandskap Utvalgte naturtyper/prioriterte arter Sektorsamarbeid landbruk miljø Økt fokus på skjøtsel i verneområder Ny forvaltningsmodell for verneområder lokale områdestyrer MONA Formidling (natur- og kulturreisen) og verdiskaping (Naturarven som verdiskaper) Kartlegging, overvåking.
9 Utvalgte kulturlandskap Samarbeid SLF/DN/RA Samarbeid FMLA/FMMA/Fylkeskommunen Egen økonomisk virkemiddelordning, ca. 14 mill/år, 8 fra landbruk, 6 fra miljø Forvaltningsplaner skjøtselsplaner Frivillige avtaler grunneier/staten Helhetstenking driftsformer miljø viktig! Er NLR involvert???
10 Utvalgte naturtyper NML: 52. (utvalgte naturtyper) For å fremme målet i 4 kan Kongen i statsråd fastsette forskrift som angir bestemte naturtyper som utvalgte i hele eller deler av landet. Det kan i forskriften angis nærmere kriterier for hvilken type forekomster av naturtypen som omfattes av reglene i dette kapittel. Forskrift om utvalgte naturtyper etter NML: 3. Utvalgte naturtyper Utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven 52 er forekomster av 1) slåttemark inkludert lauveng klassifisert som svært viktig (Alokalitet) og viktig (B-lokalitet) av Direktoratet for naturforvaltning og for lauveng omfattes også forekomster klassifisert som lokalt viktig (C-lokalitet). Med slåttemark menes åpen eller spredt tresatt eng med vegetasjon som er betinget av tradisjonell slått, og som fortsatt bærer preg av dette. Med lauveng menes slåttemark med spredte lauvtrær som er styvet/hamlet.
11 Hva ER utvalgte naturtyper? Fra mediesak i lokalavis: «Vi mener det vil være nærmest umulig å få forståelse blant grunneierne i xx for et verneregime som omfatter 25 prosent av kommunens areal, påpeker jordbrukssjef nn, skogbrukssjef nn og fagkonsulent nn i xx kommune i et høringssvar til direktoratet.» «Vi synes det er i meste laget å frede mange titalls tusen mål med kystlynghei»
12 Svar på tiltale Utvalgte naturtyper er et nytt virkemiddel i Naturmangfoldloven. Ordningen med utvalgte naturtyper innebærer at noen naturtyper får en status som viktigere enn andre naturtyper utenfor verneområdene Kystlyngheiene blir ikke vernet når de får en status som Utvalgt naturtype tvert i mot er økt aktivitet sentralt
13 To viktige momenter: 1. Tiltak som kan føre til forringelse av lokalitetens kvalitet skal meldes til kommunen, som skal tillate eller ikke tillate tiltaket. Mer om hvordan dette skal saksbehandles i kommunene finnes i veilederen. Kommunen har mulighet til å innarbeide forekomster av utvalgte naturtyper i kommunedelplanen og dermed ta et aktivt grep for å forvalte kystlyngheiene i sin kommune på en formålstjenlig måte. 2. Kystlynghei er en skjøtselavhengig naturtype. Når naturtypen har en status som Utvalgt, kan man søke støtte over Tilskuddsordningen for utvalgte naturtyper for å sikre nødvendig skjøtsel av området, som for eksempel beiting, ryddetiltak og lignende. Samordning med SMIL/RMP viktig
14 Status UN i kulturlandskapet Slåttemark inkl lauveng og slåttemyr har UN status, iverksetting HP siden 2010 Høstingsskog høringsuttalelser sammenstilt, anbefaling sendes MD snart. Iverksetting HP fra Kystlynghei høringsfrist 1/11-12, anbefaling sendes MD før 1/2-13. Iverksetting HP fra Naturbeitemark faggrunnlag ferdigstilles før jul- 12? Høring vår Strandeng faggrunnlag utarbeides 2013
15 Tilskuddsordning for utvalgte naturtyper Midler til tiltak UN i 2012 (Tot PA/UN ca 27 mill): UN i kulturlandskapet ca 17 mill Slåttemark ca 12,4 mill (9,6 i 2011) Kystlynghei ca 4 mill (2,6 i 2011) Slåttemyr ca 400 Høstingsskog ca Svalheim februar 2011
16 Handlingsplaner, mål Slåttemark, innen 2015: Mål i HP: ca 1300 A- og B- områder og ca dekar Til nå ca 300? Slåttemyr HP: representative referanseområder (inkl. også vern) Kystlynghei, innen 2017: Ca 200 A-områder og dekar Mål i HP: 2-3 i hvert fylke + 23 representative referanseområder (inkl. også vern) Høstingsskog, innen: Ca 150 A- og B- områder drift/aktiv skjøtsel i 1/3 av A- og B-områder, p.t. ca 50 områder (også verneområder og andre nasjonalt viktige områder
17 Ambisiøse mål som bl.a. krever God kvalitet på opplysningene i naturbase Biologisk kunnskap om kulturmarker for vurdering av verdier/avgrensninger/prioritering av lokaliteter Et apparat som sikrer at nødvendige tiltak kommer i gang/er i drift Kunnskap om kulturmarker slik at man sikrer rett skjøtsel/restaurering som ivaretar verdiene Oppbygging av kompetanse regionalt og lokalt Organisering Kompetanse og kunnskapsover føring Samarbeid
18 Hvordan? Skjøtselsgruppe for kulturmark i hvert fylke FM (miljø og landbruk), ressurspersoner og regional koordinator. Velge ut (suksess) lokaliteter: registrert som A- svært viktig eller B- viktig vil fungere som gode eksempelområder grunneier eller bruker er positiv til tiltak, langsiktig oppfølging og skjøtselsplanarbeid grunneier/bruker ønsker å inngå skjøtselsavtale Skjøtselsplanarbeid Sikre gjennomføring slåtte- og ryddetiltak Systematisere tiltaksarbeidet (timeforbruk, behov for midler, samordne RMP, SMIL og DN-midler) Info/saksbehandler/søknader Svalheim
19 Faglig forankring Nasjonal koordinator/nasjonale fagressurser Slåttemark (+?) Ellen Svalheim (Bioforsk) Kystlynghei Mons Kvamme (omreisende pyroman +)(Lyngheisenteret) Høstingsskog Ingvild Austad og Leif Hauge (HiSF)
20 Datagrunnlaget DN håndbok 13 Naturtyper spesielt viktig for biologisk mangfold Beskriver typene og angir hvordan de skal kartlegges, verdisettes mm. Utdypende beskrivelser på DNs kvalitetssikrings-sider for kartlegging Under revisjon skal oppdateres og tilpasses NiN
21 Naturbase Jfr forskriftsteksten: klassifisert som svært viktig (A-lokalitet) og viktig (B-lokalitet) av Direktoratet for naturforvaltning
22
23 Egen innsynsløsning UN
24 Hvor kommer dataene fra? Kommunekartleggingen fra 1999 og utover mye sammenstilling av gamle data i begynnelsen Ulike kartleggingsprosjekter med spesifikke tema
25 Verdisetting Fra Håndbok 13: Som kriterier for en verdisetting av lokaliteter innen en naturtype brukes: Størrelse Grad av tekniske inngrep Kontinuitetspreg Forekomst av rødlistearter og truete vegetasjonstyper (se presisering nedenfor) Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt) Mangfold av arter og naturelementer Hevdstatus (for kulturbetingete naturtyper) Del av et helhetlig landskap (for kulturbetingete naturtyper)
26 Kystlynghei Viktig: Her må det gjøres vurderinger av tilstand (gjengroing/hevd) og velutviklethet, slik at de mest homogene og intakte lyngheiene blir prioritert. På for eksempel Sørvestlandet vil det her dreie seg om større arealer, som må dokumenteres og kartfestes. Svært viktig: Særlig godt skjøttede kystlyngheier. Velutviklede utforminger med dominans av purpurlyng og/eller forekomst av sjeldne arter og/eller truete vegetasjonstyper. Kystlyngheier som inngår i større helhetlige kulturlandskap.
27 Hvordan kommer dataene inn? DN gir FM midler til generell kartlegging og til mer spesifikke kartlegginger, eks. sjekk av UN-lokaliteter Settes ut på anbud Pga liten kapasitet ønsker FM å få data inn fra konsulentene på en slik form at de enkelt kan legges inn i basen ferdig digitaliserte kartfigurer, exel-tabeller med medfølgende lokalitetsdata. FM kvalitetskontrollerer sender data til DN Siste kvalitetskontroll og innlegging i basen NB! FM samler oppdrag i større anbud samarbeid viktig for å kunne legge inn tilbud!!! Eks Telemark
28 Hvordan avgrense lokaliteter? Eks Storlia, Leksvik Hvordan ta hensyn til helheten GÅRDEN, brukeren?
29 Tilskuddssatser, FMs prioriteringer Nye prioriteringskriterier: Tiltak i lokaliteter der det foreligger avtale med søker om tiltak. Tiltak det haster med å få gjennomført fordi arten/naturtypen har en kritisk trusselsituasjon Tiltak som er forankret i en godkjent skjøtsels- eller tiltaksplan Tiltak som er i tråd med handlingsplanen/faggrunnla get for den aktuelle arten/naturtypen og man vet har god effekt.
30 Brukerne av kulturlandskaper er stadig i endring
11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune
Tema: biomangfold i kulturlandskapet 1. Verdisetting 2. Eksempler fra Agder 3. Støtteordninger (fra landbruk- og miljø) 4. Hvordan opprettholde verdien «Støtteverdig» biomangfold i kulturlandskapet. -Hvordan
DetaljerHandlingsplaner for slåttemark og kystlynghei. Akse Østebrøt, Gardermoen
Handlingsplaner for slåttemark og kystlynghei Akse Østebrøt, Gardermoen 15.11. 2011 Kulturlandskap, flere tusen års sampill Fra Bruteig et al: Beiting, biologisk mangfald og rovviltforvaltning De store
DetaljerHandlingsplaner for kulturmarkstyper. FM-samling Oppdal 5. september 2013
Handlingsplaner for kulturmarkstyper FM-samling Oppdal 5. september 2013 Tema UN i kulturlandskapet status Strategi videre for slåttemark Kvalitetssikring høstingsskog og kystlynghei Samarbeid landbruk
DetaljerIverksetting av tiltaksplan for kystlynghei. Lise Hatten
Iverksetting av tiltaksplan for kystlynghei Lise Hatten Prioriterte tiltak Er knyttet til følgende tema: Kunnskap og kartlegging Målrettet og økt skjøtsel Overvåking Samordning av økonomiske virkemidler,
DetaljerMiljødirektoratets arbeid med skjøtsel, Workshop om kulturmark, Oslo sept 2017
Miljødirektoratets arbeid med skjøtsel, Workshop om kulturmark, Oslo 28.-29. sept 2017 Skjøtselstiltak i verneområder, utvalgte naturtyper, utvalgte kulturlandskap og andre verdifulle områder; - utfordringer
DetaljerUtvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen
Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data Ingerid Angell-Petersen Lagring av data om utvalgte naturtyper Alle områder skal legges inn i Naturbase som naturtyper etter DN-håndbok 13 eller
DetaljerNaturmangfoldloven - utvalgte naturtyper
Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Med «artsrike slåttemarker» som eksempel Bestemmelser, skjøtsel og tilskuddsordning Landbrukskonferansen 2013 Ingvild Gabrielsen, Miljøvernavdelinga Utvalgte naturtyper
DetaljerErfaringer fra registreringsarbeid
Erfaringer fra registreringsarbeid Vegetasjonskartlegging Kursuka 2012 Marit Dyrhaug, NLR Helgeland Dagens tema.. Litt om min bakgrunn Kompetansen i NLR hva har vi? - hva kreves? Fokus på Naturtyper i
DetaljerUtvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum,
Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum, 15.10.13 Hanne.Sickel@bioforsk.no Jeg vil snakke om Forankring av slåttemark som utvalgt naturtype i henhold
DetaljerUtvalgte naturtyper (UN), med slåttemark som eksempel. Fagsamling om naturmangfoldloven, Ståle Sørensen, Fylkesmannen i Hedmark
Utvalgte naturtyper (UN), med slåttemark som eksempel Fagsamling om naturmangfoldloven, 15.10.2013 Ståle Sørensen, Fylkesmannen i Hedmark Om utvalgte naturtyper Hva ønsker man å oppnå: - Å ivareta biologisk
DetaljerVerneområdeforvaltningens ansvar og oppgaver. Olav Nord-Varhaug, Drammen,
Verneområdeforvaltningens ansvar og oppgaver Olav Nord-Varhaug, Drammen, 23.10.2012 Ny forvaltningsmodell Miljøverndepartementet Direktoratet for naturforvaltning Sametinget Nasjonalpark-/ verneområdestyre
DetaljerNaturindeks, naturbasen miljørapportering i jordbruket AØ SLF
Naturindeks, naturbasen miljørapportering i jordbruket AØ SLF 28.11.2011 Kulturlandskap, flere tusen års sampill Fra Bruteig et al: Beiting, biologisk mangfald og rovviltforvaltning Naturindeks 2010 åpnet
DetaljerNy rapporteringsstruktur for jordbrukets miljøinnsats. Samling utvalgte kulturlandskap
Ny rapporteringsstruktur for jordbrukets miljøinnsats Samling utvalgte kulturlandskap 19.04.2012 Mandat og avgrensinger Partssammensatt arbeidsgruppe, SLF sekretær, prosesser mot fagmiljø og miljøforvaltning
DetaljerUtvalde naturtypar - status i Sogn og Fjordane
Utvalde naturtypar - status i Sogn og Fjordane Plansamling i Førde 14.-16. november 2012 Truls H. Folkestad naturforvaltar Fylkesmannen i Sogn og Fjordane landbruksavdelinga Slåttemark, Årdal i Selje,
DetaljerSlåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger
DetaljerRevisjon av DN-håndbok 13 Rødlistede naturtyper Fylkesmannens arbeid med naturtypekartlegging. Bodø juni 2012 Ingerid Angell-Petersen
Revisjon av DN-håndbok 13 Rødlistede naturtyper Fylkesmannens arbeid med naturtypekartlegging Bodø 12. 14. juni 2012 Ingerid Angell-Petersen Revisjon av DN-håndbok 13 DN-håndbok 13 skal: Omfatte de naturtypene
DetaljerUtvalgte kulturlandskap i jordbruket. Lise Hatten, DN, 26/1-2011
Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Lise Hatten, DN, 26/1-2011 Bakgrunn I oppdragsbrev av 13. juli 2006 ber Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Miljøverndepartementet (MD) fagetatene Statens Landbruksforvaltning
DetaljerPrioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.?
Prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.? Samling om kartlegging og bruk av biomangfold-data Rennesøy 15. juni 2011 Anniken Skonhoft, Direktoratet for naturforvaltning Innhold
DetaljerArealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober
Arealendringer og felles utfordringer Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Kampen om arealene Fortsatt press på arealer som er viktig for naturmangfold og landbruksproduksjon Stadig større del av landets befolkning
DetaljerNaturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat
Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved
DetaljerUtvalgte naturtyper kommunen som forvaltningsmyndighet. Kurs i praktisk bruk av naturmangfoldloven 4. desember 2012 Anniken Gjertsen Skonhoft
Utvalgte naturtyper kommunen som forvaltningsmyndighet Kurs i praktisk bruk av naturmangfoldloven 4. desember 2012 Anniken Gjertsen Skonhoft Innhold Hva er utvalgte naturtyper? Hva innebærer status som
DetaljerHvor finner vi kunnskap om naturmangfold? Ine Cecilie Mork Olsen, Arealplanlegging
Hvor finner vi kunnskap om naturmangfold? Ine Cecilie Mork Olsen, Arealplanlegging Krav om kunnskap Naturmangfoldloven 8 pålegger forvaltningen å innhente og legge til grunn kunnskap om natur når det treffes
DetaljerKystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år
DetaljerForvaltningsplan for verneområdet. Utarbeidelse, innhold og bruk
Forvaltningsplan for verneområdet Utarbeidelse, innhold og bruk Forvaltning av verneområdet Verneområdestyret: Er forvaltningsmyndigheten for Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci gitt
DetaljerSkjøtselplan for [navn på lok.], kystlynghei/ slåttemark 1, xx kommune, xx fylke.
Nord- Norge Skjøtselplan for [navn på lok.], kystlynghei/ slåttemark 1, xx kommune, xx fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet [NB: Skjøtselplanen er tenkt å bli lagt inn i Naturbase som et eget dokument tilgjengelig
DetaljerMiljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie
Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)
DetaljerNaturmangfoldloven i praksis, skjøtsel og fremmede arter
Naturmangfoldloven i praksis, skjøtsel og fremmede arter Eventuell undertittel Honorata Kaja Gajda Fylkesmannens miljøvernavdeling Navn og tittel på foreleser Tid og sted for foredraget Hva er praksisen?
DetaljerStatus og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver
Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog November. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/st Hvorfor er naturtyper i skog viktig? Skog er den hovednaturtypen
DetaljerSlåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7
Slåttemyr Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 1 / 7 Slåttemyr Publisert 04.05.2017 av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede
DetaljerNaturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum
Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Lovgrunnlaget Prosess Faggrunnlaget Informasjon Forskrifter Forvaltning
DetaljerHva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene?
Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene? Direktør Janne Sollie, Direktoratet for naturforvaltning Skog og Tre 2012 Hovedpunkter Ett år siden sist Offentlige
DetaljerUtvalgte naturtyper og prioriterte arter. seniorrådgiver Jørund T. Braa, DN Røros, 15. nov 2012
Utvalgte naturtyper og prioriterte arter seniorrådgiver Jørund T. Braa, DN Røros, 15. nov 2012 1 Utvalgte naturtyper Felles regler for bærekraftig forvaltning av natur utenfor verneområder Noe natur utenfor
DetaljerKunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus
Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus Karoline Bredland Fylkesmannen miljøvernavdelingen Hvor finner vi kunnskap om naturverdier? Presentasjon
DetaljerInnledning til diskusjon: Års- og sluttrapportering. Bjørn Rangbru Trondheim
Innledning til diskusjon: Års- og sluttrapportering Bjørn Rangbru Trondheim 29.02.2012 Er det nødvendig? Hva er nødvendig? Hva er ønskelig i årsrapport? Dokumentasjon av aktivitet, bruk av økonomiske midler.
DetaljerUtvalgte naturtyper og prioriterte arter. av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013
Utvalgte naturtyper og prioriterte arter av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013 Hva sier naturmangfoldloven om naturtyper? Noe å huske på --- Mer å huske på --- De første UN De fem første vedtatt av Kongen
DetaljerHvordan forvaltes biologisk verdifull kulturmark i praksis? Av: Ellen Svalheim, Bioforsk Øst, Landvik
Hvordan forvaltes biologisk verdifull kulturmark i praksis? Av:, Bioforsk Øst, Landvik Bakgrunn Prosjekt: Fra kartlegging til oppfølging, (høst- 05 til vår -06.) Tema: Hva kjennetegner forvaltningen og
DetaljerStortingsmelding om naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Stortingsmelding om naturmangfold Politisk rådgiver Jens Frølich Holte, 29. april 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet
DetaljerFra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter.
Fra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter. Av: Ellen Svalheim Frilansbiolog/ Bioforsk Landvik Ellen Svalheim 1 Arbeidet med bevaring av genressurser i gamle enger og beiter ble
DetaljerSamspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold
Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold Innledning Nødvendig med en god arealpolitikk for å nå mange av naturmangfoldlovens mål Plan- og bygningsloven
DetaljerNaturmangfoldloven. Et godt hjelpemiddel eller bare heft?
Naturmangfoldloven Et godt hjelpemiddel eller bare heft? Naturmangfoldloven 2009 77 Formål: Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser
DetaljerKartlegging og tilrettelegging av naturtypedata
Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata Ingerid Angell-Petersen Kurs i kartlegging av naturtyper og bruk av naturtypedata Bekkjarvik, 28. 29. september 2010 Mål for kurset: Bedre kunnskapsgrunnlag
DetaljerKystlynghei. Line Johansen Bioforsk Midt-Norge
Kystlynghei Revisjon av DN-håndbok 13 om kartlegging og verdisetting av naturtyper - inndeling og verdisetting av kulturbetingete naturtyper onsdag 25. april Line Johansen Bioforsk Midt-Norge Revidering
DetaljerPlanprogram. Kommunedelplan for Naturmangfold. Høringsutkast. Foto: Audun Gullesen
Planprogram Kommunedelplan for Naturmangfold Foto: Audun Gullesen Høringsutkast Fastsatt av formannskapet xx.xx.2018 Innhold 1. Innledning... 1 2. Rammer og premisser for planarbeidet... 1 Formål med planarbeidet...
DetaljerHandlingsplan Regionalt miljøprogram For Troms og Finnmark
Handlingsplan 2019-2022 Regionalt miljøprogram For Troms og Finnmark Om handlingsplanen Handlingsplan 2019-2022 er en plan over aktuelle tiltak i tilknytning til det enkelte miljøtema i Regionalt miljøprogram
DetaljerGeir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter
Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter Naturmangfoldloven: Prioriterte arter Utvalgte naturtyper Strandmaurløve. Foto A.Endrestøl, NINA Begge er nasjonale / landsomfattende forskrifter Naturvernområder:
DetaljerLevende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket
DetaljerØkologisk grunnkart og veien dit. Nettverk naturmangfold, Trondheim Seniorrådgiver Erlend Kjeldsberg Hovland
Økologisk grunnkart og veien dit Nettverk naturmangfold, Trondheim 09.02.2017 Seniorrådgiver Erlend Kjeldsberg Hovland Disposisjon Hva er det økologiske grunnkartet Naturtypekartlegging med NiN-systemet
DetaljerOmrådevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel
1 Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel FRIDA EDNA Viltkart 1986-1998 Variabel datakvalitet Mangelfull kartavgrensning Artsdatabanken: Artsobs. Naturbase
DetaljerGode mål for områdene
Gode mål for områdene Mange spør om mye KLD og LMD: «Hvor mye får vi igjen for penga?» KLD: Hvor mye miljø ivaretas gjennom satsingen? LMD: Hvordan utvikler jordbruket seg i områdene? Skjer det næringsutvikling?
DetaljerNaturforvaltning i sjø
Naturforvaltning i sjø - Samarbeid og bruk av kunnskap Eva Degré, seksjonssjef Marin seksjon, DN Samarbeid Tilnærming til en felles natur Hvordan jobber vi hva gjør vi og hvorfor? Fellesskap, men En felles
DetaljerNaturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli,
Naturvern i en større samanheng Olav Nord-Varhaug Grotli, 10.06.2013 Biologisk mangfold i Norge spesielt? Langstrakt land med stor variasjon i naturtyper Stor variasjon over korte avstander et puslespill
DetaljerVurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Gang-
DetaljerFoto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Lom og Skjåk kommuner 14. september 2017
Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Lom og Skjåk kommuner 14. september 2017 Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold kan bli påvirket av et tiltak? Hva er relevant for den
DetaljerHva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Kristiansand mars 2015
Hva er nytt hva skjer framover Konferanse om naturmangfoldloven Kristiansand 10. 11. mars 2015 Naturpanelet FN sitt naturpanel etablert i 2012 Skal fylle kunnskapshull, utføre analyser og være faglig støtte
DetaljerInformasjon om utvalgte naturtyper, prioriterte arter, kvalitet på data m.m.
Informasjon om utvalgte naturtyper, prioriterte arter, kvalitet på data m.m. FM-samling Kongsberg juni 2010 Pål Theodorsen, DN Naturbase og Artskart De viktigste kildene til stedfestet informasjon om biologisk
DetaljerNår skal tiltak i vedlegg II ha KU? Mari Lise Sjong, Miljødirektoratet
Når skal tiltak i vedlegg II ha KU? 22.11.2017 Mari Lise Sjong, Miljødirektoratet 1 Hvorfor konsekvensutredninger? 1 Formålet med forskriften er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning
DetaljerNaturtypekartlegging og økologisk grunnkart
Naturtypekartlegging og økologisk grunnkart Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks Ingvild Riisberg Seksjon for miljøovervåking og karlegging Foto: Øyvind Haug Et rent og rikt miljø Dette er oss
DetaljerSkallan-Rå, Borkenes, Kvæfjord
Skallan-Rå, Borkenes, Kvæfjord Fagsamling UKL Miljødirektoratet 5.april 2017 Cathrine Amundsen, seniorrådgiver Fylkesmannen i Troms Hvorfor Skallan-Rå? Troms fylkeskommune, avd. for kulturarv, Sametinget
DetaljerNy DN-håndbok 13. Fagsamling om biologisk mangfold Oppdal september Ingerid Angell-Petersen
Ny DN-håndbok 13 Fagsamling om biologisk mangfold Oppdal 3. 5. september Ingerid Angell-Petersen DN-håndbok 13 skal: Omfatte de naturtypene som er spesielt viktige for arealforvaltningen (inkl. rødlistede
DetaljerPland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Nygård
DetaljerMiljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013
Miljødirektoratet Oppdal 3. september 2013 Dette er oss Forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo Foto: John Petter Reinertsen
DetaljerVirkemiddel knytt til forvaltning av biologisk og. Øystein Jorde Rådgjevar, Statens landbruksforvaltning
Virkemiddel knytt til forvaltning av biologisk og Statens landbruksforvaltning genetisk mangfald i kulturlandskapet Av Øystein Jorde Rådgjevar, Statens landbruksforvaltning Hovudpunkt Miljøprogram Økonomiske
DetaljerNaturtyper etter Miljødirektoratets instruks
Skog og tre 2019 Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks 24.05.2019 Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Et naturfaglig kunnskapsgrunnlag Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks i kart Forvaltningsmessige
DetaljerBIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk
SLÅTT OG BEITE Lanseringsseminar-Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Litteraturhuset 1. september 2015 Hanne Sickel Seksjon for kulturlandskap og biologisk mangfold BIOLOGISK MANGFOLD Biologisk mangfold
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Omsrud *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3015 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer
DetaljerOppfølging av Meld. St. 14 ( ) Natur for livet Oppdrag til Miljødirektoratet om å styrke arbeidet med det økologiske grunnkartet
Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 16/2354-01.12.2016 Oppfølging av Meld. St. 14 (2015-2016) Natur for livet Oppdrag til Miljødirektoratet om å styrke arbeidet
DetaljerLokal forvaltning: erfaringer og forventninger. Nasjonalparkkonferansen, Otta, 31. august Janne Sollie
Lokal forvaltning: erfaringer og forventninger Nasjonalparkkonferansen, Otta, 31. august Janne Sollie Status verneområdestyrer 50 store verneområder aktuelle for lokal styring Ca 150 kommuner er berørt
DetaljerKunnskapsgrunnlaget: Er det godt nok? Blir det brukt?
Presentation title can go here 2 Kunnskapsgrunnlaget: Er det godt nok? Blir det brukt? Section title can go here Rasmus Hansson, Ingeborg W Finstad WWF-Norge 22.9.2010 Plankonferanse Direktoratet for naturforvaltning
DetaljerTILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET
TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig
DetaljerFoto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Oppland 29. august 2016
Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Oppland 29. august 2016 Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold? Hva er relevant for den aktuelle saken? Hvilken tilstand har dette naturmangfoldet?
DetaljerNaturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk
Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Seniorrådgiver Ida Sletsjøe, Halvdagsseminar om naturmangfoldloven, Naturmangfoldloven en oversikt Kapittel I Formål og virkeområde
DetaljerDet må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:
DetaljerSKEI OG SKEISNESSET!
Utvalgte kulturlandskap i jordbruket INFORMASJON - NOTAT mars 2009 Regjeringen har pekt ut 20 utvalgte kulturlandskap i jordbruket som skal gis en særskilt skjøtsel og forvaltning. Hvert fylke får sitt
DetaljerKunnskapsgrunnlaget for planlegging i kystsona
Kunnskapsgrunnlaget for planlegging i kystsona Plankonferanse Bergen 23.10.2018 Grete Elverum seniorrådgiver Kort om Miljødirektoratet forvaltningsorgan under Klima- og miljødepartementet etablert 1. juli
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Kleiva *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3014 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 11.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Hvordan bruker NVE naturmangfoldloven for å sikre naturverdier? Øystein Grundt Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Ny naturmangfoldlov - NVE ønsker velkommen
DetaljerHandlingsplan for elvemusling og tiltaksmidler for prioriterte arter. Jarl Koksvik (DN), Værnes
Handlingsplan for elvemusling og tiltaksmidler for prioriterte arter Jarl Koksvik (DN), Værnes 10.01.2012 Handlingsplanen En av de første handlingsplanene for arter Bakgrunn Som ledd i å stoppe tapet av
DetaljerSølenseminaret Lokal forvaltning - muligheter eller kun triksing med ord? Karin Wiik, leder av verneområdestyret
Sølenseminaret 2015 Lokal forvaltning - muligheter eller kun triksing med ord? Karin Wiik, leder av verneområdestyret Sølen landskapsvernområde opprettet 18. februar 2011 areal på 456,4 km2 et av Hedmarks
DetaljerØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING
ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN rapport 2017:2 11. SEPTEMBER 2017 R apport 2 017:2 Utførende institusjon: Kontaktperson: Wergeland Krog Naturkart Ola Wergeland
DetaljerVurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Detaljregulering
DetaljerPlanområdet befinner seg i bykjernen og er allerede utbygd med sykehusbygg og harde flater (parkeringsplass).
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: DETALJREGULERING
DetaljerNy stortingsmelding for naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan
Detaljer«Naturarven som verdiskaper» Bente Rønning September 2012
«Naturarven som verdiskaper» Bente Rønning September 2012 Hva er dette? Foto: Norsk Villreinsenter Nord Viewpoint Snøhetta Foto: Norsk Villreinsenter Nord Fra vern til verdiskaping Samfoto: Pål Hermansen
DetaljerMiljøhensyn i arealplanleggingen
Miljøhensyn i arealplanleggingen - hvordan kan staten hjelpe kommunene Ellen Hambro, 30. oktober 2014 Disposisjon Kommunen som miljømyndighet hva kan Miljødirektoratet og fylkesmannen tilby? klargjøre
DetaljerErfaringar frå felles innsats for slåttemark, kystlynghei og haustingsskog i Hordaland.
Erfaringar frå felles innsats for slåttemark, kystlynghei og haustingsskog i Hordaland. Solveig Kalvø Roald, Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvern- og klimaavdelinga Øyvind Vatshelle, Fylkesmannen i Hordaland,
DetaljerPlanprogram: Kommunedelplan for Naturmangfold i Fredrikstad
Planprogram: Kommunedelplan for Naturmangfold i Fredrikstad Foto: Heidi Femmen Høringsutkast Fastsatt i formannskapet xx.xx.xxxx Innhold 1. INNLEDNING...3 2. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET...3 Formål
DetaljerStrategi for bruk av midler til tiltak i verneområder
Vedlegg 2 Strategi for bruk av midler til tiltak i verneområder 2015-2020 Det overordna målet for forvaltning av verneområder er at verneformålet og verneverdiene i det enkelte verneområde skal ivaretas.
DetaljerNiN-kartlegging. Erfaringer og tanker. Foto: Roy Mangersnes
NiN-kartlegging Erfaringer og tanker Foto: Roy Mangersnes Solbjørg Engen Torvik Ecofact siden 2013, Ambio Miljørådgivnining før det NiN-kartlegging for Miljødirektoratet i 2015 NiN-kartlegging for MD i
DetaljerNaturmangfoldloven og fremmede arter
Naturmangfoldloven og fremmede arter Fagsamling om fremmede arter 31. oktober 2013 Ingvild Skorve, Seksjon for biosikkerhet fremmede arter og kulturlandskap, Miljødirektoratet Plan for presentasjonen:
DetaljerKulturmarksforvaltning og skjøtselsplanlegging i Norge i et nordisk perspektiv
Kulturmarksforvaltning og skjøtselsplanlegging i Norge i et nordisk perspektiv Ann Norderhaug (Foto: B. Bele og A. Norderhaug) Workshop kulturmark, Voksenåsen 28.-29. september 2017 «Naturverntanken» Utviklet
DetaljerKompetansesamling Verdifulle kulturlandskap og kulturmiljøer Innledning v/hilde Marianne Lien, landbruksavdelingen
Kompetansesamling 13.11.2014 Verdifulle kulturlandskap og kulturmiljøer Innledning v/hilde Marianne Lien, landbruksavdelingen Foto: Ole Christian Torkildsen 19.11.2014 1 Program Kl. Tema 08:45 09:00 KAFFE
DetaljerLandskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning
Landskapskonvensjonen og vindkraft Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Innhold: 1. DNs oppgaver og rolle. 2. Landskapskonvensjonen og landskap som nytt politisk fokusområde. 3.
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Bergsrud, øst *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3016 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere
DetaljerSaksutskrift. Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter
Saksutskrift Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter Saksbehandler: Eli Moe Saksnr.: 13/00302-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalget for miljø-,
DetaljerStatus og nyheter - verneområdeseksjonen. Fagsamling vern og forvaltning Trysil, 24 august 2010 Seksjonsjef Knut Fossum
Status og nyheter - verneområdeseksjonen Fagsamling vern og forvaltning Trysil, 24 august 2010 Seksjonsjef Knut Fossum Skogvern Status frivillig vern 77 områder med ca. 165 km 2 prod.skog er så langt vernet
DetaljerStortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))
Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet
DetaljerNy naturmangfoldlov. Generelt budskap og konsekvenser for det regionale nivået
Ny naturmangfoldlov Generelt budskap og konsekvenser for det regionale nivået Foto: Asbjørn Børset Gaute Voigt-Hanssen, Miljøverndepartementet, Gardermoen, 27. oktober 2009. Status og plan for det videre
DetaljerNasjonale og vesentlige interesser på miljøområdet klargjøring av miljøforvaltningens praksis rundskriv T-2/16
Nasjonale og vesentlige interesser på miljøområdet klargjøring av miljøforvaltningens praksis rundskriv T-2/16 v/miljøverndirektør Hans Bakke Bø 26.10.2016 1 2 Innsigelsesrundskrivet H-2/14 Følger opp
DetaljerSamordning gjennom struktur og prosess, ja takk, begge deler! Departementsråd Harald Rensvik Miljøverndepartementet
Samordning gjennom struktur og prosess, ja takk, begge deler! Departementsråd Harald Rensvik Miljøverndepartementet 1 Lite gløtt inn i MDs verden. Hva har vi gjort for å skaffe oss en strukturert måte
DetaljerVurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.
Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal
Detaljer