Funksjonsnedsettelse, grunnskoleerfaringer og levekår som voksen: Hva er sammenhengen? Jon Erik Finnvold, NOVA

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Funksjonsnedsettelse, grunnskoleerfaringer og levekår som voksen: Hva er sammenhengen? Jon Erik Finnvold, NOVA"

Håvard Håkonsen
7 år siden
Visninger:

1 Funksjonsnedsettelse, grunnskoleerfaringer og levekår som voksen: Hva er sammenhengen? Jon Erik Finnvold, NOVA

3 To undersøkelser: 1. Registeranalyse: En sammenligning av utvalg med fysisk funksjonsnedsettelse og tilfeldig befolkningsutvalg i samme alder (25-45 år i 2010): Hvor mange er yrkesaktive i de to gruppene? Hvor mye tjener de? Hvor lang utdanning oppnår de? Hvilken sammenheng er det mellom yrkesaktivitet/inntekt og utdanningsnivå? 2. Spørreskjemaundersøkelse til foreldre som har barn med fysisk funksjonsnedsettelse i grunnskolealder

4 Mottakere av grunn- og hjelpestønad som undersøkelsespopulasjon: Register: Alle født mellom 1965 og 1985 Survey: Familier som hadde barn mellom 6 og 16 år per 1.januar 2012 Diagnoser: CP (80%) og Ryggmargsbrokk (10%)

5 Foreldres vurdering av funksjonsevne, hjelpebehov og helsetilstand. Omfang av kontantstøtte (grunn- og hjelpestønad). Prosent (N=491) Korleis beveger barnet seg vanlegvis Går vanlig 23 Går vanlig, men ikkje lange distanser 17 Går, men bevegelseshemma 20 Brukar vanlegvis rullestol, men kjører sjølv 21 Avhengig av rullestol og må kjørast av andre 19 I alt 100 Kor mye hjelp treng barnet i kvardagen? Omtrent som andre barn 8 Må ha noe ekstra hjelp 42 Treng mykje ekstra hjelp 50 I alt 100 Korleis vurderer du barnets helse? Svært god 26 God 50 Verken god eller dårlig 16 Dårlig 6 Svært dårlig 2 I alt 100 Stønadsnivå, grunn og hjelpestønad (NOK) Under kr kr kr kr kr eller meir 23 I alt 100

6 Registeranalyse, noen hovedresultater: Yrkesaktivitet: I 2010: 36% i utvalget med fysisk funksjonsnedsettelse var yrkesaktive, mot 87% i det tilfeldige utvalget. Inntekt: Inntektsnivået er i gjennomsnitt 2/3 av det tilfeldige utvalget. Inntektsnivået for funksjonsnedsatte er ikke påvirket av alder, men øker med stigende alder for det tilfeldige utvalget. Utdanning: I alt 64 % blir stående med grunnskole som høyeste fullførte utdanning, mot 17% i det tilfeldige utvalget. Halvparten av forskjellen i yrkesaktivitet og inntektsnivå mellom funksjonsnedsatte og det tilfeldige utvalget skyldes forskjeller i utdanningsnivå

7 Høyeste fullførte utdanning Tilfeldig utvalg (referansepopulasjon) og utvalg med fysisk funksjonshemming. Prosent. (N) Univ/høysk nivå II Univ/høyskole nivå I Videregående skole Grunnskole Utvalg (N=1739) Referanse (N=19941)

8 Andel år som ikke er yrkesaktive etter høyeste fullførte utdanning i 2010 Universitet/høyskole nivå II Universitet/høyskole nivå I Videregående Grunnskole Fysisk funksjonsn. Tilfeldig utvalg

9 Andel år som ikke er yrkesaktive etter utdanningslengde. Tilfeldig befolkningsutvalg og utvalg med fysisk funksjonsnedsettelse Prosent Høyskole/univ. Nivå II Høyskole/univ. Nivå I Videregående skole Grunnskole Tilfeldig utvalg Fysisk funksjonsnedsettelse

10 Sosial ulikhet og utdanning Hva betyr foreldrenes bakgrunn for barnas utdanningslengde? Har foreldrenes bakgrunn større eller mindre betydning dersom barna har en fysisk funsksjonsnedsettelse?

11 Andel med univ/høyskoleutdanning etter gjennomsnittlig utdanningsnivå i kommunen. Tilfeldig utvalg (referansepopulasjon) og utvalg med fysisk funksjonsnedsettelse. Prosent. (N) Mange med høy utd. i kommunen Middels Få med høy utd. i kommunen Utvalg (N=1739) Referanse (N=19941)

12 Registerundersøkelse: oppsummering Utdanning som nøkkelfaktor Levekår og helse: hvordan tolke ulikheter i dødelighet? Kommunenivået: Uforløst potensial?

13 Spørreskjemaundersøkelse til foreldre som har barn med fysisk funksjonsnedsettelse i grunnskolealder: Integrering i skolen, Skoleerfaringer (trivsel, samarbeid, vurdering av kompetanse, mobbing, deltakelse i aktiviteter, forventinger) sosial deltakelse og sosiale nettverk, funksjonsevne m.m

15 Tabell 1. Nøkkeltall for undersøkelsen Bruttoutvalg/populasjonen % Frafall % Nettoutvalg (personer som svarte) % Innsamlingsmetode: Postalt spørreskjema Innsamlingsperiode: 31. mars 4. juni 2012

16 Klasserommet, er alle med? Barn med fysisk funksjonshemming. Grad av integrasjon i skolen. Prosent. (N) Vanlig klasse hele tiden Vanlig klasse minst halvparten av tida Vannlig klasse mindre enn halvparten av tida Spesialskole I alt (491) (N) Klassetrinn (102) (184) (205)

17 Konsekvenser av variasjoner i segregerte undervisningsopplegg: Spesialskolene: Både positivt og negativt Segregering i klasserommet: Negative konsekvenser for : Vennenettverk Sosial deltagelse utenfor skolen Forventninger til skoleprestasjoner

18 Spesialskolen, foreldrenes vurdering: Elevene på spesialskolene har den høyeste trivselen, Foreldrene opplever at lærerne er mer kompetente Foreldrene opplever samarbeidet med skolen som bedre

19 Hvordan tror du barnet trives i klassen sin? Andel som trives svært godt Tilfeldig utvalg (tidl. NOVA-undersøkelse) Hele tida i vanlig klasse Minst halvparten av tida i vanlig klasse Mindre nn hlvparten av tida i vanlig klasse Spesialskole

20 Respons på spørsmålet «Hvordan opplever du ditt barns muligheter til å delta i følgende aktiviteter på skolen?» Prosent. (N) Turar på dagtid Svært gode Gode Verken gode eller dårlige Dårlige Svært dårlige (N) I alt (485) Idrettsdag/friluftsdag I alt (485) Turar med overnatting I alt (485)

21 Operasjonalisering: organisert og uorganisert fritid Hvor ofte har barnet venner hjemme hos seg selv? Hvor ofte er barnet med venner hjem? Hver dag, flere dager i uka, en dag i uka, sjeldnere enn en dag i uka, aldri Deltar barnet på organiserte gruppeaktiviteter utenom skoletid? Vi tenker her på idrett, spill, musikk eller lignende Nei Ja

22 Hvorfor variasjoner i deltakelse? Integrasjon i skolen påvirker hva som skjer i fritiden. Alder Deltakelse koster tid og penger. Om betydningen av sosio- demografiske faktorer Grad av funksjonsnedsettelse og hjelpebehov

23 Andel som ikke deltar i organiserte fritidsaktiviteter: 1-4 klasse. 33% 5-7 klasse. 38% 8-10 klasse.. 43% Referanse: NOVA undersøkelse fra 2003 viset at 12% av barn år ikke deltok

24 Hvor ofte har barnet venner hjemme hos seg selv? Skjeldnere En dag i uka Flere dager i uka Kontrollutv Fysisk fhem

25 Hvor ofte er barnet med venner hjem? Skjeldnere En dag i uka Flere dager i uka Kontrollutv Fysisk fhem

26 Hva påvirker deltagelse? 1. I alle analysene er det en klar sammenheng mellom integrasjon i skolen og deltagelse. 2. Deltakelse i organiserte gruppeaktiviteter er betinget av foreldrenes utdanningslengde, og spesielt inntekt. 3. Nedsatt funksjonsevne begrenser mulighetene til å bli med noen hjem (men ikke til å ha besøk). 4. Barn som mottar relativt små grunn/hjelpestønadsbeløp er oftere med venner hjem eller har besøk. 5. Alder: Å være med andre barn hjem er mindre vanlig for ungdomsskoleelever.

27 Andel som har venner hjemme hos seg selv minst en dag i uka. Etter integrasjon i skole. Prosent. Spesialskole Vanlig klasse mindre enn halvparten av tida Vanlig klasse mer enn halvparten av tida Vanlig klasse Klasse 5-7 Klasse 8-10 Klasse

28 Andel som er med venner hjem minst en dag i uka. Etter integrasjon i skole. Prosent. Spesialskole Vanlig klasse mindre enn halvparten av tida Vanlig klasse mer enn halvparten av tida Vanlig klasse Klasse 5-7 Klasse 8-10 Klasse

29 Andel som deltar på organiserte gruppeaktiviteter etter skoletid. Etter integrasjon i skole. Prosent. Spesialskole Vanlig klasse mindre enn halvparten av tida Vanlig klasse mer enn halvparten av tida Vanlig klasse Klasse 5-7 Klasse 8-10 Klasse

30 Andel som deltar på organiserte gruppeaktiviteter etter skoletid. Etter foreldrenes samlede inntektsnivå. Prosent. Høy Middels/høy lav/middels Lav

31 Andel som er med venner hjem minst en dag i uka. Etter fysisk funksjonsevne. Prosent. Går vanlig Går vanlig men ikke lange distanser Går, men bevegelseshemmet Rullestol, kjører selv Rullestol, må kjøres av andre

32 Kommende generasjoner: Vil avstanden mellom funksjonsnedsatte og andre avta? Høyeste fullførte og forventet fullførte utdanning. Tilfeldig befolkningsutvalg og utvalg med fysisk funksjonsnedsettelse. Prosent. I alt Barne/ungd. Skole 10 år Videregående år Univ. Og høyskole 14 og over (N) REGISTERANALYSER : Høyeste fullførte utdanning, tilfeldig befolkningsutvalg år, 2010, Høyeste fullførte utdanning, utval med fys. funksjonsnedsettelse år, (8934) (757) SURVEY BLANT FORELDRE: Foreldres forventede utdanningsnivå for sine barn i grunnskolen med fysisk funksjonsnedsettelse, pr (462)

33 Utdanningsforventninger, alder og segregering: Respons på spørsmålet «Hvor lang utdanning tror du barnet vil oppnå?» Prosent. (N) Vidaregåande Universitet/ Grunnskule Høgskule I alt (462) Klassetrinn (97) (173) (208) Grad av integrasjon i vanlig skole Hele tida (206) Minst halvparten av tida (116) Mindre enn halvparten av tida (86) Spesialskole (54)

Like dokumenter

Muskelsyke i skolen 2015. 1. Er du muskelsyk? Nei. 2. har du mor eller far som er muskelsyk? Nei

Muskelsyke i skolen 2015. 1. Er du muskelsyk? Nei. 2. har du mor eller far som er muskelsyk? Nei Muskelsyke i skolen 2015 1. Er du muskelsyk? 2. har du mor eller far som er muskelsyk? Kjønn og alder, muskelsyke i skolen 3. Hvilket kjønn er du? Jente gutt 4. Hvilket klassetrinn går du? 8. klasse 9.