Vi vil oppfordre dere til å laste opp bilder til instragram, med hashtag #CHRISCdagen2013 og #CHRISC20år De kuleste bildene vil bli premiert!!

Transkript

1 Hei Så GØY at dere kan tenke dere å arrangere CHRISC-dagen Dette er en dag hvor vi skal feire KRIK i Norge og Øst-Afrika. Vedlagt vil du finne: -Litt info om hva er CHRISC. -Informasjon om hva pengene som blir samlet inn denne dagen vil gå til -Forslag til en andakt som tar opp temaet: Hvordan kan jeg hjelpe min neste? -Oppskrift på hvordan man arrangerer CHRISC løp, inkludert sponsorskjema -Regler til sitting volleyball og netball. Pluss oppskrift på hvordan man lager afrikansk fotball -Instrukser til forskjellige leker, både CHRISC og KRIK leker -Forskjellige oppskrifter på afrikansk mat. Kanskje ønsker dere å ha kafè? -Webadresser til diverse CHRISC filmer -CHRISC 20 år plakat! Skriv inn sted og dato for CHRISC dagen, og heng den synlig i ditt lokalmiljø. Dere står fritt til å bestemme akkurat hvordan dere ønsker å arrangere denne dagen, men vi håper at dette kan være til hjelp for hvordan det kan gjøres. Kjenner du noen som driver med musikk? Spør om ikke de kan tenke seg å komme og spille? Vi vil oppfordre dere til å laste opp bilder til instragram, med hashtag #CHRISCdagen2013 og #CHRISC20år De kuleste bildene vil bli premiert!! Vi håper dette kan være en dag som vil spre idrettsglede, trosglede og livsglede, samtidig som KRIK vil bli bedre kjent i deres lokalmiljø! Det er ingen krav til påmelding, men det er veldig gøy om dere sender en mail til kristin@krik.no uansett. Da vet vi litt mer av hvor mange steder dagen blir arrangert. Har dere spørsmål, eller ønsker dere å få tilsendt CHRISC-brosjyrer i posten, kan dere også sende mail til denne adressen. Tusen takk for at dere gjennom engasjementet denne dagen er med å gir barn og unge i Øst- Afrika muligheter til å utvikle sin evner og talenter! LYKKE TIL!! Hilsen fra Jubileumskomiteen

2 Hva er CHRISC? I 1993 gikk daværende generalsekretær i Strømmestiftelsen rundt i Kampalas gater, og lurte på hvordan han skulle klare å nå ut til alle barna og ungdommene som hang gatelangs, uten mulighet til skole og jobb. Han kom til å tenke på KRIK, og da han kom hjem utfordret han KRIK til å starte et internasjonalt arbeid, KRIK tok utfordringen. Dette er i år 20 år siden, og mye har skjedd siden det. CHRISC (Christian Sports Contact) er blitt en internasjonal misjon og utviklingsorganisasjon, med i overkant av 20,000 aktive medlemmer i alderen år. CHRISC jobber for å gi ungdom i Øst-Afrika en drøm om en bedre framtid, og en mulighet til å virkeliggjøre den og idretten står sterkt i alt arbeidet. CHRISC driver fotballiga, jenteprosjekt, skoleprosjekt, gatebarnprosjekt, ledersenter, leirer og utdanning gjennom seminarer og workshops. Ved å bruke idrett ønsker CHRISC at barn skal få være barn igjen, at de skal få selvtillit og enn opplevelse av mestring. Idrett er en god måte å samle ungdom på, og en unik arena for fellesskap, dialog og samspill. Å samle ungdom gjennom idrett gir og mulighet til å drive informasjonsarbeid, ledertrening og opplysningsarbeid. CHRISC bygger mennesker, samfunn og Guds rike. Gjennom ledertrening og tett oppfølging av ledere ønsker CHRISC å la ungdom stå på egne bein. Når ungdom får mulighet til utvikle og bruke de evnene Gud har lagt ned i dem, kan de selv være med å bygge samfunn der de er. De kristne grunnverdiene ligger til grunn for arbeidet til CHRISC. Hver trening starter og slutter med bønn, og inneholder alltid en andakt. Ved å utruste gode ledere og forbilder ønsker CHRISC at Guds rike skal få vokse og at flere skal få ha sin verdi i Gud. For mer info: Hva går pengene til? Bakgrunnsinfo I tradisjonell bistand skiller man ofte mellom nødhjelp og utviklingsarbeid. Nødhjelp trengs når det skjer en naturkatastrofe, krig eller noen er akutt syke. Man gir kortvarig og livsviktig hjelp til mennesker som trenger umiddelbar hjelp for å kunne overleve eller for å bli friske igjen. I CHRISC har vi mange fantastiske samarbeidspartnere som jobber med dette! Selv jobber vi med utviklingsarbeid. Her jobber man med å bygge samfunn og mennesker, og for å bekjempe fattigdom og korrupsjon etter at mennesker har fått umiddelbar hjelp. I utviklingsarbeid tenker man langsiktig og man jobber for lokal forankring i alt man gjør. CHRISC jobber for utvikling av lokalsamfunnet og bærekraft i prosjektene. Vi tror at ungdom og ungt lederskap er nøkkelen til nettopp dette. I KRIK ønsker vi å løfte fram ungdoms potensial og vise at fattigdom ikke er fravær av evner, men fravær av muligheter. Vi ønsker å gi barn og unge, helt ned i ung alder, en mulighet til å utvikle sine ferdigheter, samtidig som vi ønsker å gi dem ansvar og tillit.

3 Vi drømmer om å se aktive og trygge ungdom som engasjerer seg for et bedre samfunn, og som samtidig tør å stå opp for seg selv. Ledersenter årets prosjekt I år er det 20 år siden KRIK startet opp i Øst-Afrika, og mye har skjedd på disse årene, både i form av aktivitet og lederutvikling. Nå ønsker vi å gå et steg videre. Målet er å bygge et ledersenter i Arusha. Dette vil være med å skape flere ledere, og i en enda større grad kunne kvalitetssikre det arbeidet vi driver. KRIK har over en periode på minimum 3 år framover, 2 personer stasjonert i Arusha. De vil være nøkkelpersoner i oppbyggingen av dette ledersenteret, som er ment å tjene hele CHRISC Øst-Afrika. Senteret vil tilby både langtidskurs og kortkurs, og vil også legge til rette for utveksling og volontørtjenester. For de som deltar på langtidskurs vil det bli arrangert praksisplasser rundt i våre distrikt i Øst- Afrika, dette vil være med å bygge ledere, samtidig som det vil være en stor ressurs for arbeidet i distriktene. På denne måten bygger vi organisasjon og mennesker. Gjennom dette ledersenteret håper vi å kunne så noen frø og gjennom en praksis og tett oppfølgning av organisasjonen etterpå, håper vi de kan spire og gro. En oversikt over noen av temaene vi satser på å undervise i: -Sport; Dommerkurs, trenerkurs, sport-science -Lederutvikling; Administrativt og generell ledertrening -Kristendom; Bibelundervisning og historie -Spesifikke titler; Hiv/Aids, alkoholmisbruk, seksuell trakassering, ungdomsrettigheter, konfliktløsning Afrika blir altfor ofte presentert som et håpløst kontinent, hvor korrupsjon og fattigdom er det som preger hverdagen. Gjennom vårt arbeid i Afrika i 20 år har vi fått erfare noe annet. Det finnes så utrolig mange evner, talenter, og mye engasjement. Vi ønsker å gi disse ungdommene muligheter til å løfte fram sine talenter og til å bety en forandring i sitt lokalsamfunn. Samtidig vil et regionalt ledersenter være viktig for en vekst i organisasjonen. Det er mange som ønsker å være med i CHRISC, men vi trenger trygge og pålitelige ledere til å drive arbeidet, og bygge det videre. Gjennom dette senteret håper vi å utruste ledere som vil være byggesteiner i videre utvikling av organisasjonen, slik at enda flere barn og unge kan få en drøm om en bedre framtid og en mulighet til å utvikle den.

4 Forslag til Andakt Bibelvers: Matteus 25, 40 Matteus 7,12 I dag er vi samlet for å feire at KRIK sitt internasjonale arbeid er blitt 20 år. Sammen er vi med og bidrar til at både vi, og de rundt oss får oppleve idrettsglede, trosglede og livsglede. Når vi leser avisa og ser på nyhetene blir vi fort minnet på all urettferdighet i verden, vi leser om krig, sult, fattigdom og håpløshet. Og midt oppe i all dette skal vi liksom prøve å bidra, det kan føles så utrolig stort og vanskelig, mens vi føler oss så små og har så lite å komme med. I stedet for å prøve er det så lett og bare lene seg tilbake og tenke: noe må bli gjort. Vi kommer nok aldri til å klare å redde verden alene, men sammen kan vi faktisk bety en forskjell. Mor Theresa har sagt mye lurt. Hun sa blant annet: Av og til tror vi at det vi gjør bare er en dråpe i havet, men havet ville vært mindre uten den dråpen. La oss gå 20 år tilbake i tid. Øystein Garcia de Presno gikk rundt i Kampalas gater, og lurte på hvordan han skulle klare å hjelpe barna og ungdommen som hang gatelangs uten å ha noe sted å gå til. Han tok kontakt med KRIK, som sendte ut et team på 5 ungdom til Uganda for å starte KRIK lokallag. En mann ble ansatt og var den eneste lønnende personen CHRISC hadde i 5 år. I dag er det blitt 20,000 medlemmer, mange mange barn og unge har fått en trygg barndom, en ny familie og blitt gitt muligheter til å bygge sin egen framtid. Det hele startet med en mann som hadde en ide, og turte å satse. Men det ikke bare pga Øystein, eller KRIK eller dette teamet at CHRISC har vokst. Det er enkeltmennesker som har bidratt og vært forbilder for andre, som igjen har fått med seg andre. KRIK hadde ingen tanke om at dette kunne bli så stort når de startet forsiktig opp for 20 år siden, men på grunn av mange enkeltindividers innsats har det vokst til der vi er i dag. Det er viktig å huske på at det er ikke vi alene som skal gjøre denne verden bedre, vi er brikker i et stort puslespill, Guds puslespill. På våre måter kan vi være med å bidra. Jesus sier: Det dere gjorde mot mine minste, det gjorde dere også mot meg (Matteus 25,40). Det handler ikke om alle de vi ikke klarer å hjelpe, det handler om dem vi hjelper. Vi bor i verdens rikeste land, og Norge skal visst være Norges beste land å bo i. Betyr det at vi ikke trenger å bry oss om folk i vårt eget land? Det er mange som sliter i Norge også. Vi er kanskje rike, men mye vil ofte ha mer. Vi sliter med å føle oss gode nok, det er alltid noen som er bedre. Vi glemmer at det er Gud som har skapt oss, og at for han er vi mer enn gode nok. Vi dropper og sette oss på bussen hvis det ikke er dobbelsete ledig, fordi vi helst ikke vil snakke med noen fremmede, de kan jo tro vi er rare. Mange blir mobbet fordi de tror på en Gud, en Gud som for mange er blitt mer tradisjon og kultur, enn tro, håp og kjærlighet. Afrika kan virke langt borte, og det kan være vanskelig å forstå hvordan vi skal hjelpe. Men er det bare dem som har det hjelp vi skal bry oss om? Gandhi sa: Vær den forskjellen du ønsker å se i hverdagen. Vi må begynne med oss selv så vil ringvirkningene komme. CHRISC er en utvikling og misjonsorganisasjon. Misjon kan høres både skummelt og vanskelig ut. Men det handler mye om å spre Guds kjærlighet, og det kan vi gjøre gjennom ord og handlinger, ved å vise nestekjærlighet til dem rundt oss.

5 Vi kan inkludere de som vanligvis blir litt glemt, gi et smil til noen fremmede på gaten, eller sentre ballen til noen på laget, selv om de kanskje ikke er de flinkeste. Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem (Matteus 7,12). Børudgjengen har en sang som handler om at ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen. KRIK startet med at person samlet noen kristne orienteringsløpere, CHRISC startet med at en person hadde en idè, og at et team ungdom var sammen med noen andre ungdom i to uker. Ingen av disse var supermann, men med Gud på laget kan man få til mye, og han har skapt deg med evner og et ønske om at du skal hjelpe din neste. I dag er vi samlet her for å feire CHRISC, ved at dere har vært med og løpt og sponset, har dere vært med å bidra til at barn og ungdom i Øst-Afrika kan få brukt sine evner og talenter, og bygge sin egen framtid. Det koster oss ikke så mye, men kan bety en enorm forskjell. Sammen skaper vi idrettsglede, trosglede og fellesskap i Norge og Øst-Afrika. Hva er CHRISC-løp? CHRISC løp, eller misjonsløp, er et løp for livet. Her er ikke målet å løpe fortest eller lengst, men å ha det gøy og samtidig samle inn penger til et godt formål. Hva går misjonsløpet ut på? I løpet av 30 minutter skal man løpe/gå/komme seg flest mulig runder rundt en merket løype (løypen er på ca. 1 km). På forhånd skaffer man seg sponsorer, som enten sponser med et beløp per runde, eller med ett fastbeløp. Pengene går direkte til CHRISC-arbeidet (se eget vedlegg). Det betyr at hvis man blir sponset med 30 kroner runden, og løper 5 runder, skylder sponsoren deg 30x5= 150 kroner! Hvordan arrangere løpet? I forkant av løpet: Løypemerking: Finn en runde som er på meter. Det kan være rundt et vann, en fotballbane, en topp, opp og ned hovedgata i byen ++. Løypa markeres med plakater, sperrebånd eller ballonger. Ved å ha en runde, krever man mindre merking, og dermed mindre forvirring blant løperne. Det kan være lurt å ha en oppvarmingsrunde med løperne først, så alle vet hvor runden går. Husk: Sett opp et merke for hvor man er halvveis i løypa. Promotering: Det er viktig at folk får vite om løpet i god tid, på den måten vil det være lettere for folk å skaffe seg sponsorer. Bruk møter, menigheter, hjemmesider, facebook, KRIK-treninger ++ til å få ut informasjon. Det er også lurt å ha sponsorskjema (ligger vedlagt) ute på hjemmesidene, lett tilgjengelig i forkant av løpet.

6 Startnummer: Det er veldig greit om løperne har startnummer, da kan man lettere premiere folk i etterkant, telle runder osv, hvis dette er ønskelig. Det er også gøyere for løperne når man har nummer. Dette kan man løse enkelt ved å skrive nummer på a4 ark, og feste med sikkerhetsnåler (Sikkerhetsnåler er som regel lettest å få tak i på håndarbeidsbutikker). Sponsorskjema: Man kan bruke sponsorskjema som er vedlagt, eller dere kan lage nye. Disse er bra om man deler ut på forhånd, slik at løperne kan begynne å spørre venner og bekjente i forkant av løpet. Premier: En motivasjon til å få løpere er ofte at det er kule premier å vinne. Her velger man selv hva man ønsker å premiere, det kan f.eks være kreativitet, morsomste innslag, den som samler inn mest penger, flest runder, den som er raskest første runde etc. Premier kan man skaffe ved å gå å spørre butikker i nærområdet om de vil sponse, man kan kjøpe inn litt KRIK effekter, eller man kan være kreative og dele ut tjenester, som for eksempel vasking av leiligheten ++ For de 20 stykkene som samler inn mest, på nasjonalt plan, er man med i tillegg med i en trekning av tur for 2 til Afrika. Det er viktig at arrangementsansvarlig sender inn navnene til de 5 som har samlet inn mest, slik at de blir med i trekningen. Det vil bli trekt en vinner under jubileumshelga i Oslo, 26. oktober. Navnene sendes kristin@krik.no Sekretariat: Det kan være lurt å ha to stykker som sitter i et sekretariat. Disse registrer løperne, deler ut startnummer og registrerer innbetaling i etterkant. Kontonummer: Om man er under et KRIK lokallag kan det være lurt å bruke dette kontonummeret til å samle inn alle sponsorpengene, før de blir overført felles til KRIK sentralt. (Mer info om betaling står på siste punkt). Under løpet: Speaker: For at det skal være motiverende for de som løper, og gøy for dem som ser på, kan det være lurt med en som snakker underveis. Han/hun kan informere om hvor mange minutter som har gått, snakke litt om prosjektet, og kommentere løperne. Det er lurt å dele ut startlisten til speaker, da er det lettere og kommentere alle løperne. Telling av runder: Det er opp til hver enkelt deltaker og telle sine antall runder. Passerer man merkingen med at man er halvveis i løypa, teller dette som en runde på siste runden. Det vil si at hvis løperen har løpt 5 runder, og passerer merket før tiden er ute, regnes det som 6 runder. Jury:

7 Hvis man ønsker å premiere morsomste, mest kreative eller raskeste deltaker, kan det være lurt å ha en jury som sitter ute i løypa og vurderer løperne. Etter løpet: Innbetaling Dette gjøres på mange forskjellige måter. Det som har vært mest brukt i CHRISC er følgende: Etter løpet regner hver løper ut hvor mye ca de forventer å samle inn, ut ifra hvor mange runder de løp. Dette blir registrert på deres navn. Løperne leverer ikke inn sponsorskjemaet, men bruker dette til å kontakte sine sponsorer om hvor mye de skylder dem. Løperne har selv ansvar for å få inn penger fra sine sponsorer. Det enkleste er at sponsorene fører over penger til løperne via nettbank. Deretter overfører løperne denne summen til lokallaget sin konto, som igjen overfører summen til KRIK sentralt: (merk betalingen CHRISC løp + deres by ) Har noen løpere fått inn masse kontanter, kan det også være en mulighet at dette blir betalt direkte til sekretariatet etter løpet. Hvis sekretariatet ser at det mangler noen innbetalinger, er det deres jobb å purre på løperne, før samlet sum blir overført til KRIK. HUSK: Send navn og telefonnummer på dem som har samlet inn mest, til kristin@krik.no (Sponsorskjema ligger som eget vedlegg)

8 Forslag til Bonanza I CHRISC er det veldig vanlig med Bonanza, når det blir arrangert aktivitetsdager. Det foregår på den måten at alle deltakerne blir delt inn i forskjellige lag, deretter må alle lagene gjennom alle idretter. Et forslag til CHRISC-dagen er at man deler inn i 6 lag som skal gjennom 3 CHRISC idretter: Netball, Sitting Volleyball og fotball (med afrikansk ball. Se under for oppskrift) Man kan velge om man ønsker å kjøre turnering, eller bare la folk spille for gøy. Dette kan også brukes som alternativ til CHRISC løp. Lagene kan for eksempel gå sammen og bli sponset for antall mål man scorer og lignende. Her er det kreativiteten som setter grensene. Under finner du reglene til Netball og Sitting Volleyball Netball regler Netball er en av de vanligste idrettene for jenter i Øst-Afrika, og er en veldig vanlig idrett i CHRISC. Det er en slags blanding mellom frisbee-ultimate og basket. Her har vi kortfattet og forenklet reglene, men grunnprinsippet er det samme. Selv om dette i hovedsak er en jenteidrett i Øst-Afrika, kan den absolutt spilles av både jenter og gutter. Målet med spillet er salvsagt å score så mange mål som mulig. Banen I utgangspunktet skal en utendørs bane være 64x30 meter og en innendørsbane være 40x20 meter. Dette kan justeres litt etter hvor mye plass man har, og hvor mange spillere man har på banen. Det viktigste er at man markerer midten, og har en kurv på hver side (Har man ingen basketkurver, kan man være kreativ og bruke bøtter etc.) Antall Et lag består av maks 8 personer. Det er kun to stk på hvert lag som kan score mål. Disse må avklares på forhånd. Lengde på spillet Nettball spilles i 4 runder. Dere bestemmer selv hvor mange minutter hver runde skal vare.

9 Start på spillet En fra hvert lag står side mot side, dommeren kaster ballen i lufta (dommerkast). Laget som tar i mot ballen starter spillet. Etter hver scoring er det motstanderens lag som begynner med ballen. Scoring Man får scoring når en av de to målscorerne treffer oppi kurven. Hvis man bommer er det motstanderlaget sin ball. Ballpasning Man kan ha så mange pasninger innad i laget som man måtte ønske. Mister man ballen på bakken, går ikke ballen over til motstanderen med mindre noen fra motstanderlaget får tak i den først. Går ballen ut, er det motstanderlaget sin ball. De må da ta innkast, slik som i fotball. Det er ikke lov å kaste ballen over 2/3 av banen uten av noen andre på laget er nær den. Holde ballen Man har ikke lov å løpe med ballen. Mottar man ballen må den kastes videre innen 3 sekunder. Hvis dette ikke gjøres, går ballen over til motstanderlaget. Viktige regler -Det er ikke lov å drible ballen -Det er ikke lov å løpe med ballen, men det er lov å snu seg, så lenge et bein er i bakken hele tiden -Det er ikke lov å ta ballen ut av hendene til en motspiller -Hvis to spillere tar ballen samtidig, er det dommerkast. -Kroppskontakt og holding er ikke lov. Frikast Når noen av reglene ikke overholdes skal det dømmes frikast der overtredelsen ble begått. De andre spillerne skal være 2,5 meter borte når frikastet tas. Straffekast Når noen blir felt, eller en tydelig scoringssjanse saboteres skal det dømmes straffekast. Kastet utføres 2,5 meter fra kurven, og de øvrige spillerne skal holde seg minst 2,5 meter på avstand. Sitting volleyball Sitting Volleyball er en av idrettsgrenene i paralympics, og ble innført som en ny sport under East Africa Cup East Africa Cup vant i 2011 idrettens fredspris for, blant annet for inkludering av funksjonshemmede under idretten sitting volleyball. Sitting Volleyball regler er ikke veldig ulike fra vanlig volleyball regler. De viktigste unntakene er: Nett Volleyballnettet skal ikke være mer enn 1 meter høyt, det vil si at det ikke skal henge mer enn ca. 10 cm over bakken.

10 Serv Ved serv må man sitte ned. Posisjon Spilleren må ha kontakt med bakken med øvre del av kroppen så lenge man er i spill. Unntaket er ved blokking, da man har lov til å reise seg i knestående i blokkens øyeblikk. Lag en afrikansk fotball Du trenger: -Avispapir -Mange plastikkbæreposer (15-20) -Hyssing Hva gjør du? Krøll sammen avispapiret til en ball, med en diameter på cm. Krøll det hardt sammen, dette er ballens kjerne. Putt ballen i en plastikkpose, og snør hardt igjen. Fortsett slik med de neste plastikkposene. Det er viktig at man knytter hardt igjen, og holder formen på ballen rundt. Når du har fått den størrelsen du ønsker på ballen, bruker du hyssingen. Knytt den rundt ballen mange ganger på kryss og tvers. Knytt den underveis, og stram hardt til. Trenger du litt hjelp? Sjekk ut denne filmen:

11 LEKER I KRIK og CHRISC er det veldig vanlig å leke mye. Lek er noe som er gøy, det samler mange, det er noe alle kan være med på og man kan lære mye gjennom lek. Johann Olav Koss har sagt at når barn leker, vinner verden. When the children play, the world wins. Hva tror du han mener med det? I CHRISC bruker vi ofte leker til å fortelle et budskap. Lek er noe barn husker bedre enn undervisning. Derfor bruker man ofte leker i forbindelse med en andakt eller i opplysningsarbeid rundt HIV/AIDS. Under finner dere to eksempler på leker som ofte blir brukt i forbindelse med en andakter i CHRISC. Kyllingkrig Forberedelser: Avmerk et område på ca. 5x5 meter. Avhenger litt av hvor mange som er med. Sted: Hvor som helst, så lenge det er et åpent område. Mål: Klare å dytte de andre, uten selv å miste balansen eller sette det andre benet i bakken. Den som står igjen til sist vinner. Lekens gang: Deltakerne står på ett bein, og hendene i kryss over brystet. Tell til 3, på 3 begynner alle å hinke, og prøver å puffe hverandre. Målet er å få motspilleren til å miste balansen. Når noen detter, eller bruker begge beina, er de ute av leken. Hva blir sagt i en andaktssammenheng: Det er vanskelig å stå på ett bein, dere merket sikkert at dere ble fortere slitne, og det er lett å falle. I matteus 28,20b står det, Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende. Vi trenger ikke gå gjennom livet alene, det vil si på et bein. Vi har nemlig en Gud som er med oss. Når vi er på lag med Gud/Jesus er ofte livet litt lettere, vi står stødigere, og han holder oss oppe når vi møter på motgang. Denne leken er et symbol på det. Hadde dere stått på begge beina i denne leken, ville dere ikke falt like raskt.

12 Tvillingfotball Forberedelser: To og to går sammen. Et venstre bein binder til partnerens høyre legg. De teller nå som en spiller. Del deretter parene inni to lag. Sted: En fotballbane Lekens gang: Dette er egentlig helt vanlig fotball. Forskjellen er at man er bundet fast til en annen spiller, og at hvert par teller som en spiller. Det betyr at hvis en av dem for eksempel tar på ballen, må det dømmes hands for begge to. Hva sies i en andaktssammenheng: I denne leken vil deltakerne se hvor vanskelig det er å løpe uten god kommunikasjon med den du er bundet fast med. Man må snakke sammen og bestemme seg for hvor man skal gå. Hvis man løper i forskjellige retninger, vil man ikke oppnå suksess. Også i livet er det vanskelig å kommunisere med Gud om hvor man skal gå. Han vil alltid gi deg de beste rådene. Noen ganger vil du kanskje prøve å gå din egen vei, men han vil alltid gå med deg. Det er viktig å huske at Gud er med i alle situasjoner. Her er en annen typisk CHRISC lek. Blinde politi og røver Forberedelser: To og to går sammen. Den ene skal sitte på ryggen til den andre. Sted: Et åpent område Lekens gang: To og to går sammen- Den ene skal sitte på ryggen til partneren sin. Den som sitter på ryggen skal ha øynene åpne, den som bærer skal ha dem lukket. Ett eller to av parene velges ut til å være politi, de andre er røvere. Politiet skal prøve å ta røverne. Man blir tatt hvis politiet er nær deg. Når man blir en tatt er man ute. Man holder på til det bare er ett røverpar igjen. Hva lærer man? I denne leken er poenget at deltakerne skal lære viktigheten av å stole på hverandre.

13 Til slutt kommer noen vanlige og typiske KRIK leker. De to siste lekene er hentet fra 123 sportsleker. KINASJAKK Forberedelser: Del inn i 4 lag. Hvert lag får sitt hjørne. Sted: Gymsal eller en halv fotballbane Mål: Komme først over til hjørnet diagonalt fra der laget står. Lekens gang: - Ved klar signal legger første mann seg ned -Neste mann hopper med samlede ben sikk-sakk over lagkameraten foran og legger seg ned der lenken slutter. -Tredjemann hopper sikk-sakk over de to første, og legger seg ned, osv. -Det er alltid bare en som hopper av gangen pr.lag. -Når sistemann har lagt seg ned, er det bakerste som starter igjen. -Det er lov til å bruke/hoppe over spillere på andre lag så lenge lenken henger sammen, men om det blir et hull må det tettes før en kan hoppe videre! - Når hele laget er i mål er man ferdige.

14 45 Sekunder fra nå Forberedelser: Hvis man ønsker å gå for hindeløype versjonen, må denne lages. Sted: Et åpent område Utstyr: Stoppeklokke og en fløyte (man kan også bare bruke stemmen) Lekens gang: Deltakerne skal bevege seg i et eget tempo vekk fra sentrum. Når det er gått 45 sekunder, blåses det i fløyta og da starter nedtellingen. Deltakerne har nå 45 sekunder på seg til å returnere til start og gå inn i avtalt område. Den som beregner tiden best, vinner heder og ære. For å gjøre det litt mer komplisert, kan det lages ei hinderløype som deltakerne må gjennom, eventuelt at det stilles ulike krav til bevegelsesmåter Snipp & Snapp Forberedelser: Del gruppa i to lag, som stiller opp på hver sin banehalvdel, cirka en meter fra midtlinjen Sted: Et åpent område, med en midtlinje og baklinjer Lekens gang: Leken begynner når lederen roper snipp eller snapp. Hvis det ropes snipp, skal snippene ta opp jakten på snappene. Snappene skal derfor så fort som mulig storme tilbake til sin base på baklinjen der de er trygge. Alle som blir tatt på veien, må gå over til motstanderlaget. Deltakerne kan ha ulike utgangsstillinger fra gang til gang. De kan enten sitte på rompa, ligge på ryggen/magen osv.

15 Oppskrifter på afrikansk mat Rusk Rusk er en klassisk kavring eller tørr kjeks, den ble først brukt i Sør-Afrika, men er i dag vanlig over store deler av Afrika. Rusk brukes til frokost, og til å dyppes i teen. Det var nederlenderne som brakte den med seg som et holdbart alternativ til brød. Ingredienser: 36 stk 1 kg hvetemel 6 ts bakepulver 2 ts salt 250 g margarin i små biter 675 g mykt brunt sukker 225 g solsikkefrø 150 g frokostblanding knust En neve rosiner 1 ss anisfrø 5 dl skummet kulturmelk 1,25 dl solsikkeolje 2 egg, sammenvispede Utstyr: 3 brødformer, smurte Slik gjør du: 1. Varm ovnen til 180 grader 2. Bland mel, bakepulver, salt og margarin til en konsistens som fine brødsmuler 3. Ha i sukker, solsikkefrø, knust frokostblanding, rosiner og anisfrø 4. Pisk sammen melk, solsikkeolje og egg i en bolle 5. Ha melkeblandingen i melblandingen og rør til en deig 6. Form store boller ved hjelp av hendene og legg dem tett sammen i to rader i hver brødform 7. Stek bollene i 1 time eller til en strikkepinne er tørr når du har stukket den i dem, og bollebunnen høres hul ut når du banker på den. 8. Ta bollene ut av formene og avkjøl dem på rist. 9. Ta de ferdige kavringene fra hverandre og la dem tørke helt i ovn ved 125 grader på nederste rille 10. Avkjøl kavringene helt før de lagres i boks Slik

16 Banansyltetøy fra Øst-Afrika 500 g Ingredienser: 425 g sukker 1,25 dl friskpresset sitronjus 1 ss sitronskall 6 modne bananer Utstyr: Tykkbunnet kjele Husholdningstermometer Syltetøyglass Vid trakt Slik gjør du: 1. Ha sukker, sitronjus, og skall i en stor bolle og rør til sukkeret er nesten oppløst 2. Skrell bananene og del dem i skiver. Ha dem i sitronblandingen og rør forsiktig til de er godt dekket. 3. Dekk bollen med plast og la innholdet marinere i 1 time. 4. Tøm blandingen over i en kjele og sett i termometeret. 5. Sett kjelen over svak varme og la blandingen koke opp. Rør av og til så den ikke legger seg ved. 6. Kok til termometeret viser 105 grader og fargen er blitt nydelig ravgul 7. I mellomtiden koker du opp vann i en stor kjele 8. Sett glasset i det kokende vannet og la det stå der i 1 minutt. Ta det opp og la det damptørke. 9. Sett trakten i glasset og fyll syltetøyet. Fyll glasset helt og sett på lokk. Syltetøyet kan lagres i inntil 3 måneder

17 Sjokoladebrownie med løvespor 12 stk Ingredienser: Til brownisen 12 egg 600 g brunt sukker 4 ts vaniljesukker 600 g kokesjokolade 400 g smør 110 g pekannøtter, grovhakkede 400g mel 2 ts bakepulver siktet sammen Til glasuren 350 g mørk kokesjokolade 3,75 dl kremfløte Til løvesporene 75 g mørk sjokolade 75 g hvit sjokolade Utstyr 40 x 30 cm stor langpanne, smurt Slik gjør du: 1. Varm ovnen til 2. Pisk egg, sukker og vaniljesukker hvitt og luftig 3. Smelt sjokolade, smør og vend det inn i eggeblandingen 4. Vend inn nøttene, og deretter melet og bakepulveret 5. Hell røren i langpanne og stek i 45 minutter eller til det danner seg skorpe på toppen og kaken fortsatt er myk i midten 6. Sett langpannen på rist og avkjøl 7. Smelt den mørke sjokoladen og fløten til glasuren 8. Pisk blandingen til den begynner å stivne og hell den over kaken. Sørg for at kaken blir jevnt dekket ved å helle på formen 9. Sett formen i kjøleskapet 10. Smelt de to sjokoladene til løvesporene hver for seg og hell dem i hver sin kakesprøyte 11. Legg et matpapir over bildet av løvesporene 12. Med den lyse sjokoladen tegner du forsiktig rundt omrisset av potene og fyller avtrykket etter dem 13. Med den mørke sjokoladen tegner du forsiktig rundt omrisset av potene og fyller igjen mellom rommene 14. Lag 12 slike spor. Etterpå legger du matpapiret på et brett og setter det i kjøleskapet 15. Før servering fjerner du papiret forsiktig fra bunnen, skjærer kaken i porsjonsstykker og legger stykkene på fat 16. Fjern forsiktig papiret fra sjokoladeløvesporene, og legg ett på hvert browniestykket

18 Grillet mais med urtesmør Grillet mais selges av gateselgere i hele Øst-Afrika, og er et veldig vanlig mellommåltid for mange. 6 porsjoner Ingredienser: 6 middels store maiskolber, helst med blader Til urtesmøret 60 g mykt smør Frisk timian Pepper Nypresset sitronsaft 1 hvitløksfedd, hakket (valgfritt) Slik gjør du: 1. Bland alle ingrediensene til urtesmøret, smak til og sett det til side 2. Brett forsiktig ned bladene og fjern hårene på maiskolben 3. Legg kolbene i kokende saltet vann og la dem koke i minutter 4. Slå av vannet, skyll kolbene under kaldt vann og la dem tørke godt 5. Pensle kolbene med kryddersmøret, og brett bladene forsiktig tilbake 6. Legg kolbene på grill over svak varme og snu dem av og til 7. Når bladene er forkullet, trekker du dem ned, vrir dem til et håndtak og serverer maiskolbene Chapati Chapati er en type afrikansk lefse som stekes i panne. Chapati er spesielt vanlig i Øst-Afrika, hvor det spises til frokost, lunsj og kveldsmat. 8 porsjoner Ingredienser: 4 dl sammalt hvete, fin 5 dl hvetemel 1 ts salt vann til passe fast deig olje Slik gjør du: 1. Ha mel og salt i en bakebolle. Spe litt og litt med vann og kna det inn etterhvert. Deigen skal være litt hardere enn til brøddeig. La deigen stå å svelle i 10 minutter. 2. Del deigen i 8 emner eller mer. Kjevle ut emnene til en firkant og smør utover ca. 1 ss olje. Brett deigen inn 2/3 og legg den siste 1/3 over. Brett på samme måte en gang til, slik at deigen ligner en liten pakke. 3. Kjevle så ut til en tynn leiv igjen og stek den i tørr stekepanne et par minutter på hver side. Krøll brødene/lefsene sammen for å få dem myke og legg brødene oppå hverandre på et fat til servering.

19 Filmer: KRIK har laget en del filmer om sitt arbeid i Øst-Afrika, en del av dem ligger på YouTube. Hvis dere ikke har tilgang til internett på selve dagen, og ønsker å vise en eller flere av filmene, kan dere sende en mail til kristin@krik.no Den filmen dere ønsker vil da bli sendt dere på mail. CHRISC-løpet: Hva er CHRISC? CHRISC teaser; Kort info om CHRISC: Fanaka, CHRISC Kenya: