Prisen på det gode liv

Transkript

1 Prisen på det gode liv MORGENBLADET Side Del: 1 Forfatter: Marta Berg Reinertsen VERDIVALG Regnestykkene om sekstimersdagen ser annerledes ut om vi også tar med verdien av arbeidet vi ikke får lønn for. Men Herren svarte henne: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode dei, og den skai ikke tas fra henne.» (LUKAS 10:41-42) Da Charlotte Korcn, økonom og forsker ved Nova, i 2012 utga boken Kvinnens rolle i norsk økonomi, åpnet hun siste kapittel med historien om Marta og Maria. Mens Marta steller i stand for Jesus og disiplene, sitter Maria ved Jesu føtter og lytter. Marta ber Herren om å sende Maria ut i kjøkkenet fora hjelpe til, men får ingen stette. - Jeg synes kanskje Jesus er litt kulten når han så uforbeholdent støtter Maria. Historien viser at kampen mellom yrkeskvinnen og hjemmemoren, mellom den som sitter inne blant mennene og den som står bak og lager mat, er veldig gammel. Jeg blir overrasket over at motsetningene mellom de to rollene fortsatt er så stor, sier Korcn. Les også Åtvarar mot arbeidspress Klassekampen KORT SAGT Individets rett Aftenposten Det smertefulle valget Aftenposten Vis flere Fornyet debatt. Forrige uke sendte NEK Brennpunkt et program om sekstimersdagen. «Avsløringen» var en fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå som viser at vi kan redusere normalarbeidsdagen til seks timer og likevel opprettholde dagens velferdsstat. I debatten som fulgte fikk sekstimersdagen en uventet forsvarer i den selverklært arbcidsnarkomanc pr-rådgivcren Hans Gcclmuyden. Skal livet gå opp når både mor og far jobber ute, er det nødvendig med kortere normalarbeidsdag, skrev han på bloggcn sin. Folk kan heller jobbe lengre før de pensjonerer seg, mente han. 1 av :18

2 Dagens muligheter til deltidsarbeid er ikke nok. - Tall for kvinners sykefravær, ogstadig flere uføre, antyder at dagens arbeidsmarked må organiseres annerledes, sier Gcclmyuden til Morgenbladet. Konsekvensen når du tar deg fri, er at også andre får mindre forbruk. Du trekker deg litt tilbake fra det spleiselaget som velferdsstaten er. ERLING HOLMØY, FORSKNINGSLEDER, SEB Men har vi råd? Det er noen haker ved regnestykket til SSB: I modellen kortes arbeidstiden gradvis ned etter hvert som økende produktivitet gir oss råd til det, og sekstimersdagen kommer først i Redusert arbeidstid går også på bekostning av høyere lønn. Det betyr at skattenivået må øke for at staten skal få inn like mye penger å drive velferdsstaten for. Resultatet er et skattenivå på 50 prosent i 2060, mot dagens 37 prosent. Men det er noe mer som mangler i beregningen. SSBs tidsbrukundersøkclse fra 2010 viser at når en legger sammen lønnet og ulønnet arbeid, jobber menn og kvinner like mye. Men en større andel av damenes arbeid er husarbeid ogbarnepass som ikke synes i bruttonasjonalprodukt. - I regnestykket over hvilke realverdier samfunnet skaper, må også husarbeid, oppussing, barnepass og hjelp til familiemedlemmer telle med, sier Charlotte Koren. Det er ikke bare damer somblir usynlige. Når fritiden ikke teller, forsvinner også AFP-pensjonistcn som pusser opp kjøkkenet for sine voksne barn - menn mellom 65 og 74 er de som bruker mest tid på «hjelp til andre hushold». Det samme gjør den økte arbeidsbyrden til yrkesaktive menn, som ifølge tidsbrukundersøkelsen bare har redusert arbeidstiden sin med ni minutter, men samtidig økt hus hol ds arb ei det sitt med nesten en time. Men i SSBs rapport står valget mellom produktivt lønnsarbeid og uproduktiv fritid. Margunn Bjørnholt har redigert en fersk antologi om feministisk økonomi, Counting on Marilyn Waring. Hun kaller SSBs rapportering for «steinalder øko no mi». - I tretti år har feministisk økonomi vist at mye av den såkalte fritiden også er produktiv. I Norge har vi tidsbrukundcrsøkclscr fra 1970-årene og frem til i dag. Der ser man at mye av det vi kaller fritid egentlig er arbeid. Men når man skal si hva man har råd til, så gjøres ikke denne kunnskapen relevant. Man sitter på nabokontoret i SSB og ignorerer den kunnskapen. Det er ganske forstemmende, sier hun. 2 av :18

3 I regnestykket må også husarbeid, oppussing, barnepass og hjelp til familiemedlemmer telle med. CHARLOTTE KOREN, ØKONOM SSB svarer. Vi må spørre Erling Holmøy, som har skrevet SSB-rapportcn om sekstimersdagen: - Overvurderer man ikke kostnaden av redusert arbeidstid ved å forusette at fritiden er helt uproduktiv? - Jo, og en samfunnsøkonomisk lønnsomhetsvurdcring av økt fritid måtte selvsagt ta hensyn til at folk setter pris på fritid. Men vi har ikke hatt ambisjoner om å gi en slik vurdering, svarer han. Så lenge arbeidstidsreduksjonen skjer frivillig, må den ekstra fritiden i så fall ha like storverdi som den tapte lønnen etter skatt. Men for samfunnet gir dette likevel et tap, argumenterer Hol møy. -For samfunnet genererer hver arbeidstime mer verdier enn den enkelte sitter igjen med, fordi skatteinntektene som skapes av arbeid betaler for fellesgoder som Forsvaret og trygder, sier han. Til dette svarer Bjørnholt at det ikke bare er den enkelte som har nytte av arbeidet han eller hun gjør på fritiden: Også samfunnet tjener på at foreldre bruker tid på å passe og oppdra barna sine til gangs mennesker, til å gjøre frivillig arbeid i lokalsamfunnet eller delta i lokaldemokratiet. - Jeg er enig i at en del fritidsaktiviteter har slike «positive ckstcrnalitctcr», vi har ikke tatt stilling til hvordan folk bruker den ekstra fritiden. Men for samfunnet innebærer lavere skatteinntekter når folk velger å jobbe mindre, uansett et tap, svarer Holmøy. Det vil gå utover både arbeidslivet, næringslivet og familielivet. KRISTIN CLEMET, LEDER AV CIVITA Vil vi egentlig? Lønnsomt eller ikke for samfunnet: Vil vi egentlig ha seksti mers dag? Hans Geelmuyden takker ja til intervju klokken 22:05 - ett minutt etter at jeg har sendt ham forespørselen. Svarene leveres på c-post 06:55 neste morgen. - Sekstimersdag er lett å se for seg i yrker der deltiden alt er utbredt, som hjemmetjenesten og varehandel. Men er det nok til å fa gjort en god jobb som forsker, lærer, jobb som forsker, lærer, ingeniør, sjef eller komm unikasjonsrådgiver? - Det er i hvert fall ikke nok til å bli best i faget sitt. Selv forbeholder jeg meg forts att retten til å arbeide så mye jeg vil og familien tillater, skriver Geelmuyden på morgenkvisten. Vi aner at hans sekstimers normalarbeidsdag går sammen med et meget liberalt regelverk 3 av :18

4 med et meget liberalt regelverk forbruk av overtid. Charlotte Koren sier hun er usikker på om vi egentlig ønsker oss redusert arbeidstid, ettersom kvinner i økende grad har valgt vanlig lønnsarbeid de senere årene. På den andre siden: Idager samfunnet organisert slik at hjemmearbeid lønner seg særdeles dårlig. - Det er ikke noe rart at den seksti år gamle datteren gjerne vil ha sin surrete mor på gamlehjem jo før, jo heller. For den kompensasjonen hun kan få fra staten for å pleie henne selv, står overhodet ikke i forhold til det hun taper ved ikke å være yrkesaktiv. Blå kampsak? Holmøys SSB-rapport spør hvor mye skattene må øke for at en skal slippe å bryte handlingsregelen for bruk av oljepenger. Gcclmuydcn mener velferdsstaten og statsfinansene er feil utgangpunkf når redusert arbeidstid skal diskuteres: - Utgangspunktet må være individet. Sekstimersdagen har lenge vært en rød kampsak. Den bør bli en blå, for dypest sett handler dette om individets rett til å velge. Er sekstimersdagen noe den borgerlige tankcsmicn Civitaviltataki? Nei, sier leder og tidligere arbeidsminister Kristin Clcmet: Sekstimersdag med full lønnskompensasjon vilbli altfor dyrt. Heller ikke gradvis reduksjon av arbeidstiden på bekostning av høyere lønn mener hun erverdt å kjempe for. -Mange vil nok heller foretrekke åta ut mer ferie eller gå over til firedagers uke. Jeg tror ikke en tvungen seksti mers dag vil gi oss større frihet, sier Clcmet. Civita-lcdcren mener hensynet til velferdsstaten velferdsstaten må «være en sentral del» av debatten om seksti mers dagen. - Vi vil nok fortsette å arbeide mindre, men vi må være klar over at det har konsekvenser som økte skatter og kutt i velferdsordningene. Det vilgå utover både arbeidslivet, næringslivet og familielivet. Også Holmøy mener hensynet til statsfinansene bør være «en del av bildet» når kortere arbeidstid diskuteres. - Gradvise og frivillige reduksjoner av arbeidstiden handler mer om et vcrdivalgfor den enkelte, mellom større forbruk eller mer fritid. Men den statsfinans i elle konsekvensen når du tar deg fri, er at også andre får mindre forbruk. Du trekker deg litt tilbake fra det spleiselaget som velferdsstaten er. 4 av :18

5 70-timersuke. Geelmuyden mener vi bidrar nok til spleiselaget som det er: En normalfamilic bidrar i dag med 70 arbeidstimer til samfunnet per uke, mot 45 timer i 1950-årene da bare far jobbet ute. - Men sa sier samfunnsøkonomene også at vi har flere gamle a forsørge enn på 1950-tallet? - I pcrspcktivmcldingen fra Finansdepartementet som kom i rjor, spår de samme samfunnsøkonomene at forbruket kommer til å tredobles frem til Hvis vi nøyde oss med å doble forbruket, får vi en slant til overs til å forsørge de gamle, svarer Geelmuyden til det. Selv med sekstimersdag vil forbruket i 2060 være 85 prosent høyere enn dagens. Koren mener vi trenger en diskusjon om hvordan forbruksveksten skal fordeles: Bør alt tas ut i mer \ønn'i - Den diskusjonen kan vi få hvis vi ikke står så vcldigbastant på at de som ikke har fulldagsjobb stjeler fra fcllsskapet fulldagsjobb stjeler fra fcllsskapet og at arbeid er begrenset til det du får for penger, sier hun. - Bør man for enhver pris bytte ut all tiden man bruker på annet med et hvilket som helst lønnsarbeid? spør Bjørnholt. - Det er forunderlig hvordan økonomer forholder seg til pluss og man bare med kostnader og forholder seg til pluss og minus. Her regner man bare med kostnader og ikke mulige gevinster av redusert arbeidstid. Motsatt regner man all aktivitet som inntekt i nasjonalregnskapet. Et stort oljeutslipp, for eksempel, skaper masse aktivitet og fremstår som lønnsomt. I tretti år har feministisk økonomi vist at mye av den såkalte fritiden også er produktiv. MARGUNN BJØRNHOLT, SOSIOLOG Å samle solstråler. Basert på SSBs anslag for verdiskapningen i husholdsscktorcn anslår Korcn at en fjerdedel av den økonomiske veksten i Norge siden 1970-årene er et resultat av endret bokføring: Arbeid som før ble gjort av husmødre, gjøres nå av kokker, ferdigmatprodusenter, barnehageansatte og hjelpepleiere, og telles derfor som en del av brutto nasjonalprodukt. - Vil kortere arbeidstid på samme måte bety mer hjemmeproduksjon? - Vi vet ikke hvordan tiden vil fordele seg mellom hjemmearbeid og fritid. Men det som heller ikke kommer frem i dette regnestykket, er at også fritid har en verdi for oss på samme måte som ting vi kan kjøpe for lønnen vår. Hvis redusert arbeidstid betydde at folk satt og hygget seg litt i solen og snakket alvorlig med barna eller vennene sine, så ville det også ha en verdi. m r@ morgen blade t.no 5 av :18

6 til å fa gjort en god SEKSTIMERSDAG SVhar hatt krav om sekstimers normalarbeidsdag i sitt program sider O Der rødgrønne regjeringer bevilget penger til forsøk med sekstimersdag mellom 2007 og NRK Brennpunkt undersøkte økonomiske analyser om sekstimersdagen i et program første april. så vcldigbastant på at Bildetekst: - Individet som utgangspunkt: Sekstimersdageri har vært forbundet med venstresiden, nen kommunikasjonsrådgiverhansgeelmuyden tar til orde for at det snarere bør bli en blå kampsak.- Dypest sett handler dette om individets rett til å velge. Morgenbladet 6 av :18