Saksframlegg. Formannskapet tar status og rapportering etter tredje kvartal 2008, Kraftfondet Trondheim kommune til orientering.

Transkript

1 Saksframlegg KRAFTFONDET TRONDHEIM KOMMUNE STATUS OG RAPPORTERING PR. TREDJE KVARTAL Arkivsaksnr.: 08/38544 Forslag til vedtak: Formannskapet tar status og rapportering etter tredje kvartal 2008, Kraftfondet Trondheim kommune til orientering. Saksfremlegg arkivsak 08/

2 1. Innledning. I henhold til kraftfondets vedtekter skal rådmannen rapportere til formannskapet hvert kvartal og til bystyret hvert halvår. Rapporten etter tredje kvartal inneholder syv hovedkapitler, innledning, porteføljen fordelt på aktivaklasser, porteføljen og investeringsrammer, utsatte investeringer som følge av finanskrisen, verdiøkning, verdipapirmarkedene og makroøkonomisk utvikling, samt trykt vedlegg. Ved sak B.nr.55/2008 bystyrets møte , Kraftfondet Trondheim kommune årsregnskap / årsberetning for 2007, redegjorde jeg for fondets resultat og status pr Ved sak Fnr.168/2008 formannskapets møte Kraftfondet Trondheim kommune status og rapportering etter første kvartal redegjorde jeg for status pr.mars måned. Tilsvarende redegjorde jeg i sak B.nr.147/2008 i møte ( utsatt fra ) status pr. juni mnd. for fondet, Kraftfondet Trondheim kommune status og rapportering etter første halvår. I denne saken rapporteres status for fondet pr. tredje kvartal. I denne saken har jeg allikevel som følge av den ekstreme utviklingen i de globale finansmarkedene valgt å ta med hendelser knyttet spesielt til utviklingen i oktober mnd. Tredje kvartal har vært preget av stor uro i finansmarkedene, ofte beskrevet som en 100 års krise i markedet. Jeg vil i statusbeskrivelsen av fondet pr. tredje kvartal legge en del vekt på den spesielle situasjonen som har vært i markedet med tilhørende konsekvenser for fondets verdiøkning. I denne saken fremgår både sammensetning og avkastning av porteføljen pr. tredje kvartal Kraftfondets status og risiko rapporteres også i trykt vedlegg med tilhørende kommentarer. Figuren nedenfor viser fondets avkastning siden oppstart sommeren Figuren viser i tillegg hvordan avkastningen er disponert i perioden. Til slutt framgår det av figuren hvordan finansuroen påvirker fondet sammenlignet med tidligere års resultater. Figur 1.1 Verdiøkning og disponering mill.kroner. Årlige verdiøkning og disponering. 600 mill.kroner Styrkn G.kap. Til BK inv. Til BK drift Gr.kap/kpi ansl.2kv08 ansl.3kv08 Figuren anskueliggjør også usikkerheten i verdipapirmarkedene, og konsekvensene av dette for bykassen sitt mulige utbytte i Saksfremlegg arkivsak 08/

3 Jeg vil i andre kapitler nedenfor redegjøre nærmere for anslaget for årsresultatet for 2008, finansuroen i markedet og de makroøkonomiske utviklingstrekkene. Fondets årlige verdiøkning siden oppstarten sommeren 2002 har i gjennomsnitt fram til og med 2007 vært på 8,2. Hensyn tatt anslag på avkastningen pr. tredje kvartal 2008 på 1,3 og et scenario med null avkastning i 2008 gir det en gjennomsnittlig avkastning på henholdsvis 7,2 og 7 i fondets levetid. Figur 1.2 Verdiøkning perioden 2002 til 2007(2008) Verdiøkning i perioden 2002 til ansalg 2008 Årlig verdiøkn Gj.s 0207 Gj.s 023kv08 Gj.s 0208 og 08=0) 2. Kraftfondets portefølje fordelt på aktivaklasser pr Som følge av at store deler av porteføljen er lagt som anleggsmidler, samt at omløpsporteføljen har kort løpetid til forfall, vurderes samlet kredittrisiko og renterisiko i porteføljen å være lav. Verdien av totalporteføljen er pr på 5,9 mrd. kroner. Fordelingen av porteføljen på ulike aktivaklasser fremgår av tabellen nedenfor, samt i vedlegget. Fra og med året 2004 ble kollektivfondet, kulturfondet og næringsfondet overført til forvaltning i henhold til retningslinjene for kraftfondet. Verdien av disse fondene inngår således i totalverdien pr Pr utgjorde verdiene av disse 3 fondene 239,5 mill. kroner. Det ble ikke foretatt endringer i porteføljen i første kvartal. Endringene i porteføljen pr. andre kvartal Bystyret vedtok i egen sak B.nr.72/2008 å kjøpe Baksjer i TrønderEnergi a/s finansiert ved midler fra kraftfondet. Investeringen er gjennomført både av industrielle (strategiske) og finansielle grunner. Det er foretatt salg av omløpsobligasjoner på til sammen 522 mill.kroner for finansiering av Baksjekjøpet i TrønderEnergi a/s. Kjøpet av Baksjer i TrønderEnergi a/s ble finansiert ved hjelp av omløpsporteføljen. Omløpsporteføljen som er en del av porteføljens mest likvide beholdning ble redusert fra knapt 1 mrd.kroner i april til knapt Saksfremlegg arkivsak 08/

4 350 mill.kroner i mai. Pr. juni måned var omløpsporteføljen på vel 250 mill.kroner. Ved utgangen av september måned var omløpsporteføljen på 196 mill.kroner. Det er solgt omløpsobligasjoner for finansiering kjøp av verdipapirer som legges til anleggsporteføljen. Allokering til anleggsporteføljen gjennomføres for det første i henhold til strategien om vedlikehold av porteføljens andel av fondets totale allokering, og for det andre i samsvar med målsetting om å oppnå en avkastning på verdipapirene bokført som finansielle anleggsmidler større eller lik den årlige ønskede avkastningen for kraftfondet samlet på 6,5%. Det er ikke foretatt endringer i porteføljen i tredje kvartal Noen kjennetegn ved porteføljen i Forfall i anleggsporteføljen fram til årsskiftet 2008/2009, beløp knapt 140 mill. kroner Forfall i porteføljen samlet fram til årsskiftet 2008/2009, beløp knapt 190 mill.kroner. Det er i utgangspunktet og i henhold til egen årsoppgjørssak for kraftfondet pr , jfr. også kraftfondets vedtekter, overført et utbytte på 211 mill.kroner til delvis dekning generelle driftsutgifter i bykassen i 2008, og i tillegg til sammen 9 mill.kroner i utbytte som disponeres i henhold til vedtektene for kollektivfondet, kulturfondet og næringsfondet. Ved årsoppgjøret for 2007 er det disponert om lag 97,5 mill.kroner til dekning ubalanse i bykasseregnskapet for Dette i henhold til strykningsbestemmelsene i de kommunale regnskapsforskriftene som overstyrer kraftfondets vedtatte vedtekter ved ubalanse i kommuneregnskapet. Det er i tredje kvartal overført rest utbytte fra 2007 på 146 mill.kroner til bykassen, herav vel 24 mill.kroner som andel av ubalansen i kommuneregnskapet på til sammen 97,5 mill.kroner i Det er nå i og etter tredje kvartal stor usikkerhet både i det globale og det norske rente og aksjemarkedet. Aksjerisikoen i fondet er ikke endret i tredje kvartal korrigert for investeringen ved kjøp av Baksjer i TrønderEnergi a/s. Fondet beholder renteeksponeringen med kort løpetid, høy kredittkvalitet, god avkastning og god likviditet. Dette for å kunne benytte dagens rentenivå og en eventuell renteøkning for ytterligere vedlikehold av anleggsporteføljen i løpet av 2008 og Anleggsporteføljen var pr på 58,2% av totalporteføljen, pr. første halvår 2008 på 67,4% og er pr. september på 69,4%. Porteføljen er økt noe i første kvartal. Perioden fra første kvartal til nå ( jfr. rapport til formannskapet etter første kvartal) har vært gunstig med henblikk på å øke anleggsporteføljen med gode allokeringsobjekter. Det vurderes fortsatt å være gode tider for kreditt med lav risiko og god avkastning tilgjengelig i markedet en tid framover. Utfordringen nå har imidlertid vært markedsforholdene som følge av finansuroen, samt en beløpsmessig mindre omløpsportefølje enn tidligere. Anleggsporteføljen som ble etablert i en periode med høyt rentenivå er grunnmuren i kraftfondsporteføljen, både hva gjelder å sikre en stabil avkastning over år og for å kunne ha muligheter for å nå et årlig ønsket avkastningsmål på 6,5%. Utfordringen for kraftfondet er å vedlikeholde anleggsporteføljen både hva gjelder andel volum av totalporteføljen og avkastningsnivå. Saksfremlegg arkivsak 08/

5 Alternative investeringer inklusive eiendom utgjorde pr. årsskiftet 2007 / 2008 ca. 9,2 % av totalporteføljen. Aktivaklassens andel av totalporteføljen pr. første halvår 2008 var på 8,7% og er pr. tredje kvartal på 9%. Aktivaklassen som andel av totalporteføljen er noe redusert i løpet av perioden som følge verdiendringer. Aktivaklassen aksjer utgjorde pr. årsskiftet 2007 / 2008 ca.11 % av totalporteføljen. Aktivaklassens andel av totalporteføljen pr. første halvår 2008 var på 9,6%, eksklusive Baksjer i Trønderenergi a/s. Pr tredje kvartal 2008 er endelen 7,6%. Allokeringen av kraftfondets midler i ulike aktivaklasser blir løpende vurdert hensyntatt de vedtatte strategier for kraftfondet, samt kommunens årlige ønskede avkastningsmål og de finansielle markedsutsiktene. Jeg kommer nærmere til bake til markedet og markedsutsiktene senere i denne saken. Tabellen nedenfor viser fordelingen av porteføljen på ulike aktivaklasser ved rapporteringen pr og status ved utgangen av tredje kvartal Allokering av porteføljen aktivaklasser ( og mill kroner) Aktivaklasser: Pr I % Pr Mill. kr. Pr I % Pr Mill. kr. Bankinnskudd, inkl. 5,3 332,2 1,3 75,1 derivater og bruk av trekkrettighet Omløpsobligasjoner 16,3 994,4 3,4 196,2 Anleggsobligasjoner 58, ,1 69, ,0 Norske aksjer 3,3 202,5 2,2 131,8 Internasjonale aksjer 6,7 408,4 5,4 316,8 Grunnfondsbevis 1,0 58,8 0,6 34,1 Baksjer T/E 0 0 8,8 521,6 Sum aksjer og grunnfondsbevis til forvaltning 11,0 669,7 17, ,3 Eiendom 2,7 163,7 2,2 128,6 Alternative inv: hedgef, 6,5 396,3 6,8 400,2 private equity. Totalt 100, ,4 100, ,4 Fondets midler var totalt på 6,1 mrd.kroner pr. andre kvartal. Pr. tredje kvartal er porteføljen på 5,9 mrd.kroner etter uttak av utbytte på 146 mill.kroner, verdiendringer og inntekter. 3. Porteføljen pr , aktivaklasser og allokeringsrammer. Hvilke aktivaklasser, risiko og plasseringsrammer kraftfondet kan benytte er regulert ved fondets vedtekter og eget investeringsmandat. Kraftfondets investeringsmandatet ble vedtatt av Trondheim bystyre den / sak B.nr.26/2006. Saksfremlegg arkivsak 08/

6 Konklusjonen er at fondets strategi, allokeringsrammer, faktisk allokering og fordeling mellom aktivaklasser så langt har vært robust også i de meget turbulente tider som tredje kvartal har vært i finansmarkedene. Imidlertid har jeg over tid, etter hvert som finanskrisen har utviklet seg til det verre, observert at allokeringer som i en normal konjunktursituasjon er solide nå framstår med høyere risiko. Jeg har på denne bakgrunn vurdert tiltak og gjennomfører tilpassede allokeringsendringer. Jeg viser blant annet til omtalen av hedgefond nedenfor og kap 4 utsatte investeringer. Anleggsporteføljen Anleggsporteføljen som ble etablert i en periode med høyt rentenivå er grunnmuren i kraftfondets portefølje både med hensyn på stabil avkastning over år, evne til å ta noe risiko og å kunne ha muligheter for å nå en årlig ønsket verdiøkning på 6,5%. Utfordringen for kraftfondet er over tid å vedlikeholde anleggsporteføljen både hva gjelder andel volum av totalporteføljen og avkastningsnivå. Anleggsporteføljen har pr en gjennomsnittlig løpetid til forfall på 3,5 år. Allokeringen av verdipapirer definert som anleggsobligasjoner er gjennomført for å få en stabil og forutsigbar årlig avkastning fra porteføljen, herunder en vesentlig reduksjon av regnskapsmessig kursrisiko. Figur 3.1 Aktivaklassen anleggsobligasjoner Anleggsobligasjoner allokering og rammer. 120,0 100,0. 80,0 60,0 40,0 20,0 Maks.ramme Obl.anlegg Omløpsporteføljen. Verdiendringer vedrørende obligasjoner i omløps porteføljen blir løpende regnskapsført. Omløpsporteføljen utgjorde 16,3 av totalporteføljen pr Omløpsporteføljen er i hovedsak benyttet til kjøp av Baksjer i TrønderEnergi a/s og til vedlikehold/økning av anleggsporteføljen i Omløpsporteføljens andel av den totale allokeringen var derfor redusert til 4,2% pr. første halvår og er etter tredje kvartal på 3,4% av totalporteføljen. Omløpsporteføljen kjennetegnes ved lav kursrisiko som følge av lav varighet på 0,3 år. Saksfremlegg arkivsak 08/

7 Figur 3.2 Aktivaklassen omløpsobligasjoner Omløpsobligasjoner allokering og rammer. 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 Maks.ramme Oblig.omløp Figur 3.3 Aktivaklassen Bank / pengemarked Bank/pengemarked allokering og ramme 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 Maks ramme Bank/pengemark Allokeringsandelen i mai mnd. var en funksjon av forberedelsene til kjøp av Baksjer TrønderEnergi a/s. Aksjer. I alt var det pr en aksjeandel på 11 % av totalporteføljen. Aksjeandelen var tilnærmet på samme nivå pr Korrigert for Kjøp av Baksjer i TrønderEnergi a/s ble aksjeandelen økt til 18,2% pr. første halvår. Pr. tredje kvartal er andelen 16,9% som følge av verdiendringer i tredje kvartal. Bokføring og klassifisering av investeringen i TrønderEnergi a/s som Baksjer vil jeg drøfte med kommunerevisjonen før endelig valg av bokføringsprinsipp blir valgt. Aksjer kan etter gjeldende regelverk klassifiseres enten som anleggsmiddel, omløpsmiddel eller markedsbasert finansielt omløpsmiddel. Ved en Saksfremlegg arkivsak 08/

8 eventuell klassifisering av aksjeposten som anleggsmiddel har ikke Baksjeposten innvirkning på allokering og rammer hva gjelder norske og globale aksjer. Figur 3.4 Aktivaklassen aksjer Aksjer allokering og rammer 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 Maks.ramme Aksjer totalt Herav Baksjer Figurene 3.5 og 3.6 nedenfor viser allokering og rammer globale aksjer og norske aksjer. Figur 3.5 Aktivaklassen Globale aksjer Globale aksjer allokering og ramme 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 Maks.ramme Aksjer Global Saksfremlegg arkivsak 08/

9 Figur. 3.6 Aktivaklassen Norske aksjer eksklusive B aksjer i TrønderEnergi a/s Norske akjser allokering og ramme 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 Maks.ramme Aksjer Norge Figur 3.7 Aktivaklassen Grunnfondsbevis, egenkapitalinstrument i sparebanker (tilsvarer aksjer i foretningsbanker) Grunnfondsbevis allokering og ramme 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Maks.ramme Grunnf.bevis Saksfremlegg arkivsak 08/

10 Alternative investeringer. I henhold til investeringsmandatet for kraftfondet er investeringsrammen 20% av totalporteføljen innenfor aktivaklassen. Pr er allokeringsandelen 6,8%. Figur 3.8 Aktivaklassen alternative investeringer Alternative investeringer allokering og ramme 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 maks ramme Alt.invest. Hedgefond Hedgefond er en samlebetegnelse for fond som ved bruk av ulike finansielle instrumenter og posisjoner tilstreber å oppnå avkastning som i liten grad samvarierer med den generelle markedsutviklingen for aksje, rente og valutamarkeder. Figur 3.9 Alternative investeringer ved aktivaklassen hedgefond Hedgefond allokering og ramme 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 Maks ramme Hedgefond Kraftfondet har investert i en portefølje av aktivt forvaltede hedgefond siden årsskiftet 03/04. Saksfremlegg arkivsak 08/

11 Porteføljen hadde i perioden fra etablering til utgangen av 2007 blant annet følgende kjennetegn; Akkumulert avkastning på 42,1% / årlig gjennomsnittlig avkastning på 9%, lav risiko 6%, samvariasjon mot MSCI World på 0,6. Meravkastningseffekter og diversifiseringseffekter gjør at kraftfondet langsiktig bør være allokert i aktivaklassen, dvs. hedgefond med liten kredittrisiko og med en andel av porteføljen som i dag. Dette har til nå vært strategien for allokeringen i aktivaklassen. Risikoen ved allokeringen kraftfondet har I hedgefond er normalt ikke stor. Aktivaklassen aksjer derimot er forbundet med stor risiko, aksjer er en opportunistisk portefølje. Hedgefond og aksjer som aktivaklasser er brukt som strategiske tvillinger. Ved dynamisk allokering og valg av korrelasjonssammenhenger mot aksjer å redusere renterisiko samlet for allokeringen i aksjer og hedgefond. Dvs. å tilstrebe større korrelasjon med aksjemarkedet når aksjekursene øker og omvendt. Finansuroen med vesentlige risikoendringer i kredittmarkedet, finansuroen med negative ringvirkninger på den makroøkonomiske utviklingen, samt kraftfondets behov for økt likviditet for allokering til anleggsporteføljen aktualiserer en endring i kraftfondets hedgefondandel nå. Jeg har forberedt vesentlige endringer i hedgefond porteføljen. Frigjorte midler ved reduksjon av hedgefondporteføljen kan blant annet benyttes til å styrke anleggsporteføljen som finansieringskilde i tillegg å styrke omløpsporteføljen. I 2009 har Kraftfondet forfall i anleggsporteføljen på til sammen 1,2 mrd.kroner. En noe liten omløpsportefølje gjør at fleksibiliteten med hensyn til å kjøpe verdipapirer til anlegg med ønsket avkastning før forfall i 2009 er noe svekket. Dette kan føre til at Kraftfondet må reallokere kjøp i anleggsporteføljen etter hvert som nåværende verdipapirer i anlegg forfaller, og da til lavere renter enn fondet i utgangspunktet kunne gjøre ved hjelp av en større omløpsportefølje i dag. Det er grunn til å tro at rentetoppen er i ferd med å bli nådd i 2008 og at renten kan gå ned i tiden framover. Fondets evne til å ta noe risiko og om mulig skape meravkastning, er avhengig av en stor allokeringsandel anleggsobligasjoner med en avkastning >= 6,5%. Private Equity Investeringer i ikkebørsnoterte selskap. Aktivaklassen dekker egenkapitalinvesteringer som primært ikke er i børsnoterte selskap. Figur 3.10 Alternative investeringer ved aktivaklassen private equity. Saksfremlegg arkivsak 08/

12 Private Equity allokering og rammer 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 Maks ramme Private eqity Eiendom I henhold til investeringsmandatet for kraftfondet er investeringsrammen 10% av totalporteføljen innenfor aktivaklassen ( kraftfondet som finansiell investor). Pr er allokeringsandelen 2,4%. Figur 3.11 Aktivaklassen Eiendom. Eiendom (finansiell investering i fond) allokering og rammer 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 Maks ramme Inv. i eiendom Allokeringen av kraftfondets midler i ulike aktivaklasser blir løpende vurdert hensyntatt vedtekter, investeringsmandat og vedtatte strategier for kraftfondet, herunder det årlige ønskede avkastningsmålet på 6,5% og de finansielle markedsutsiktene. 4. Utsatte investeringer. Med utsatte investeringer menes allokeringer som i en normal konjunkturutvikling har lav risiko ( investment grade ) og som følge av finanskrisen framstår med vesentlig høyere risiko, f.eks. at historiske data de siste 35 år er representative de kommende 10 år. Som en direkte funksjon av den internasjonale kredittkrisen er det kraftfondets obligasjoner i obligasjonsforetakene III og V som på det nåværende tidspunkt vurderes som noe risikofylte. Dette er Saksfremlegg arkivsak 08/

13 allokeringer som i et historisk normalt konjunkturforløp har lav risiko. I en ekstremsituasjon kan disse allokeringene, som alle andre investeringer i større eller mindre grad, være mer risikoutsatte. Obligasjonene Obligasjonsforetaket III og Obligasjonsforetaket V har siden allokeringene I 2005 og 2006 gitt en årlig avkastning på henholdsvis 6,10% og 6;85%. Obligasjonsforetaket(ene) ble opprettet for å gi norske institusjonelle investorer mulighet til på en enkel måte å oppnå bred eksponering mot utenlandsk kreditt, herunder med lav risiko og god avkastning. Dette ved å investere i en standard norsk renteobligasjon underlagt norske kontrollinstanser. Andre institusjonelle investorer i obligasjonsforetakene er livselskaper, pensjonskasser, bedrifter etc. På bakgrunn av markedsutviklingen den senere tid er investeringer som i utgangspunktet har lav risiko blitt risikoutsatt. For å redusere hovedstolsrisikoen ved investeringen i Obligasjonsforetaket III er det i obligasjonseiermøte i uke 44 besluttet at investorene inntill videre skal gi fra seg fremtidig avkastning. Dette betyr for kraftfondet et avkastningstap på 6,10% / 12,2 mill.kroner pr år for Obligasjonsforetaket III. Varigheten på det årlige avkastningstapet avhenger av utviklingen i finansmarkedene og den globale økonomien de nærmeste årene. Det kan ikke utelukkes at Obligasjonsforetaket V an komme i en tilsvarende situasjon. Til nå er det imidlertid ikke oppstått noe hovedstolstap for Kraftfondet, men dersom krisen eskalerer og vedvarer kan egentlig ikke noe utelukkes. 5. Verdiøkning / avkastning fra fondets portefølje pr og årsprognose Kraftfondet har et årlig ønsket realavkastningsmål på 4%. Inklusive Norges Bank sitt inflasjonsmål på 2,5% innebærer dette en ønsket årlig nominell verdiøkning på 6,5%. Vedrørende fondets årlige verdiøkninger i perioden fra oppstart i 2002 til 2007 viser jeg til til kapittel 1 i denne saksframstillingen og egen årsoppgjørssak for kraftfondet pr sak Bnr.55/2008. Totalavkastningen pr. tredje kvartal, med tillegg for forutsetningene for forventet verdiøkning for resten av året, gir et forventet års resultat på 1,3% / knapt 83 mill.kroner i Forventet årsresultat etter tredje kvartal 2008 er betydelig lavere enn det årlige ønskede avkastningsmålet for kraftfondet på 6,5%. Det er på det nåværende tidspunkt stor usikkerhet knyttet til anslag på avkastning for fondet i Prognosen for avkastning er basert på forutsetninger knyttet til utviklingen i årets tre gjenstående måneder. Den sterkt økende uroen i finansmarkedene gjør anslagene på endelig årsresultat langt vanskeligere enn tidligere. Figur 5.1 Forventet årlig verdiøkning ved månedsslutt. Saksfremlegg arkivsak 08/

14 TKK Anslag verdiøkning år Prosent Verdiøkning januar februar mars april mai juni juli aug sept okt nov des Året 2008 har vært preget av uro og usikkerhet i finansmarkedene. Finansuroen med tilhørende mangel på tillit i finansmarkedene har bidratt til høy usikkerhet (volatilitet). Aksjer er den aktivaklassen i porteføljen med størst svingningsrisiko. Risikobidraget fra aksjeporteføljen tross relativt lav allokeringsandel utgjør over 80 av porteføljens svingningsrisiko. Eksempelvis utgjør obligasjoner og alternative investeringer henholdvis 8 og 10 av porteføljens svingningsrisiko. Figur 5.2 nedenfor viser verdiutviklingen hitill i år ved utgangen av hver mnd. Avkastningen hittil i år er i stor grad påvirket av kursbevegelsene i de globale og norske aksjemarkedene. Figur 5.2 Verdiøkning pr. mnd. Verdiøkning hittil i år mill.kroner januar februar mars april mai juni juli aug sept okt nov des Verdiøkning Den rentebærende delen av porteføljen gir et jevnt og godt avkastningsbidrag. Aktivaklassene som til nå i fondets levetid har bidratt til meravkastningen, har på grunn av meget store negative virkninger som følge av finansuroen, forårsaket ett null resultat pr. tredje kvartal. Svingningsrisikoen i aksjeporteføljen er hovedårsaken til nullavkastningen pr. tredje kvartal. Tabell Avkastning / verdiøkning for aktivaklasser pr. andre kvartal 2008 og pr. tredje kvartal Saksfremlegg arkivsak 08/

15 Aktivaklasse 2 kvartal 2008 mill.kroner 2 kvartal kvartal 2008 mill.kroner 3 kvartal 2008 Pengemarked +10,0 +3,5 +11,7 +4,9 Obligasjoner +142,4 +3,2 +206,1 +4,7 *Aksjer 78,5 8,9 167,9 16,3 Alternative +11,2 +2,8 22,4 5,7 investeringer Eiendom 10,9 6,9 27,7 17,6 Valuta +1,4 +0,3 +1,6 +0,3 Totalt +75,6 +1,2 +1,4 0,1 *Risikobidraget fra aksjer er stort i porteføljen på tross av relativ lav allokeringsandel. Aksjer er den aktivaklassen som innebærer størst svingningsrisiko i porteføljen. 6. Verdipapirmarkedene, tilbakeblikk og forventninger 6.1 Ved rapporteringen etter første kvartal for formannskapet og første halvår til bystyret, redegjorde jeg blant annet om følgende. På rentemøtet i mars kuttet den amerikanske sentralbanken (FED) styringsrenten med 0,75poeng til 2,25. De makroøkonomiske problemene ble forsterket av finanskrisen. Uroen i finansmarkedene medførte blant annet utslag som innstramming av kreditt tilførselen og et svakt boligmarked. Dette ville prege den globale økonomien i de kommende kvartalene. I finansmarkedet var det fortsatt kreditturo, samt faktiske og mulige tap hos bankene, som var gjennomgangstemaer. Den europeiske sentralbanken (ECB) holdt styringsrenten uendret på 4% i møte i mars. I pressemeldingen fra ECB ble det fokusert på press oppover på inflasjonen. Det ble understreket at finansuroen skapte stor usikkerhet, men å holde inflasjonsforventningene nede hadde høyeste prioritet. Norges Bank holdt som ventet styringsrenten uendret på 5,25% i mars. I pressemeldingen påpekte banken at den underliggende prisstigningen var nær 2,5%. Det var forventninger om stigende prisvekst ett til to år frem i tid. Veksten i norsk økonomi var høy, sysselsettingen stigende og lønnveksten tiltok. På den annen side var utsiktene for den globale økonomien svekket. Sentralbankene hevet rentene i løpet av juni. Dette på økte inflasjonsforventninger blant konsumentene som følge av prisoppgangen på matvarer og drivstoff globalt. Norges Bank hevet styringsrenten med 25 punkter i juni til 5,75%. Rentedifferansen på kreditter med løpetid på 2 år var fortsatt på svært høye nivåer og tydet på at kredittmarkedet fortsatt ikke fungerte optimalt. Bankene lånte fortsatt ikke ut penger seg imellom og næringslivet både i USA og Norge meldte om strammere lånevilkår og bortfall av kredittlinjer. Første kvartal 2008 var en av de svakeste innledningene på et aksjeår. Verdensindeksen falt over 10% i første kvartal, mens Oslo Børs falt 16%. Etter et veldig svakt første kvartal kom imidlertid aksjekursene noe tilbake i andre kvartal. Etter en betydelig korreksjon opp i april og mai falt aksjekursene noe tilbake i juni måned. Amerikanske aksjer har i år hatt sitt dårligste første halvår siden 1930 ifølge Financial Times. Også europeiske aksjer falt mye i løpet av første halvår. Når i tillegg kredittkrisen fortsatte å utvikle seg, redusert Saksfremlegg arkivsak 08/

16 global økonomisk vekst og inflasjonen tok seg opp, var konsekvensen at investorene ble forsiktige. Usikkerheten i aksjemarkedene og finansmarkedene generelt, var dessverre fortsatt tilstede også etter andre kvartal. Usikkerhet vedrørende amerikansk økonomi og mulige ringvirkninger for den globale økonomiske veksten førte til ekstreme svingninger i finansmarkedene. Hardest rammet var kredittmarkedet. Det var fortsatt pr. andre kvartal stor usikkerhet knyttet til hvordan uroen i finansmarkedene ville utvikle seg og påvirke den videre økonomiske utviklingen i Utviklingen i finansmarkedene i tredje kvartal. Som jeg skrev i halvårsrapporteringen var første halvår var preget av stor uro i verdens finansmarkeder. Denne uroen er vesentlig forverret i løpet av 3 kvartal. Det snakkes nå om en 100årsbølge, samme situasjon som i 1929 med mer. Uansett hvilke sammenligninger vi velger å bruke er situasjonen meget uoversiktlig og dramatisk. Dette betyr at aktivaklasser og investeringsprodukter som i en normal konjunktursituasjon med tilhørende svingninger er solide ikke nødvendigvis lenger vil være det. Risikoen øker etter hvert som finanskrisen øker i omfang og varighet. Den siste uken av september har vært preget av fornyet panikk i markedene på grunn av økt usikkerhet rundt situasjonen for banksystemet både i USA og Europa. Den økte usikkerheten har primært sin bakgrunn i at Representantenes Hus / Kongressen i USA stemte ned den fremlagt krisepakken til en verdi av USD 700mrd. Videre kommer det stadig svakere økonomiske data fra både USA og Europa. Problemene bankene i mellom fortsetter og flere store europeiske banker har måttet få hjelp fra myndighetene. Problemene i banksektoren forsterker i sin tur ytterligere den negative utviklingen i de økonomiske mikromarkedene, dvs. de enkelte bedrifters låne / investeringsmuligheter, samt husholdningenes muligheter for å opprettholde eksisterende forbruksmønster. I tillegg kommer forverringen i arbeidsmarkedet, sannsynlig negativ vekst i BNP i både USA og Europa og fallende eiendomspriser. Denne uroen har bare fortsatt inn i oktober. Uke 41 var preget av den kraftigste panikk i markedene som vår generasjon har opplevd. De fleste børser falt over 20% denne uken Oslo Børs falt 21,9%. Oslo Børs er nå ned ca 55% fra toppen i år. Investorenes dilemma er at enten tror de at myndigheter og sentralbanker bruker alle virkemidler og klarer å berge det finansielle systemet, eller de tror på en fullstendig kollaps. Det arbeides nå hardt hos alle lands myndigheter for å stabilisere det finansielle systemet, og det arbeides på tvers av landegrensene. Eksempelvis satte verdens syv rikeste land og de ledende industrilandene ned renten med 0,5% i en samordnet aksjon for å prøve å hjelpe finansmarkedet ut av krisesituasjonen. Flere finansielle aktører har gått over ende allerede og flere vil nok gjøre det fremover. Men når situasjonen er så dramatisk som den er må legger jeg til grunn at myndighetene har de nødvendige virkemidlene for å avhjelpe situasjonen. Det er grunn til å tro at det vil komme flere rentekutt i USA og Europa, med mindre det skjer helt uventede hendelser på finans og kredittmarkedet den nærmeste tiden. Det er også grunn til å tro at det blir en svekket inntjening i bedriftene en periode fremover. Dette på grunn av svakere økonomisk vekst i den vestlige verden. Saksfremlegg arkivsak 08/

17 Flere banker i en rekke land har blitt satt under administrasjon, fått ny egenkapital eller likviditetshjelp fra sentralbankene. Flere land har innført garantiordninger for kundeinnskudd i bankene og for obligasjoner utstedt av bankene. Dette førte til kapitalflukt til disse bankene og skapte større problemer for andre banker som ikke har tilsvarende ordning. Det som skulle skape ro førte dermed til problemer andre steder og til økt uro i hele det finansielle systemet. Det gjennomføres en rekke ulike tiltak fra de fleste land i verden nå. G7landene ( samarbeidsforum for finansministrene i verdens syv rikeste land) forsikrer at de vil gjøre alt som står i deres makt for å stabilisere det finansielle systemet. Det defineres ikke konkrete og koordinerte tiltak, det skal hvert enkelt land ordne opp i, eller det skal koordineres ved behov. Eurosonen vil bruke den britiske modellen. Det vil si en blanding av likviditetslån og ny egenkapital til store banker. De ønsker å sikre at innskuddsmarkedet fungerer igjen, slik at bankene blir mer villig til å gi kreditt til næringslivet igjen. Tyskland etablerer en redningspakke for tyske banker i størrelsesorden USD 300mrd. England gir fire store banker har tilsagn om til sammen NOK 375 mrd i ny egenkapital fra staten. I Norge er regjeringen og Norges Bank enige om avtale verdt 350 mrd.kroner. Bankene får tilgang til statsobligasjoner mot at Norges Bank får sikkerhet i gode boliglån. I tillegg tilbyr Norges Bank lange lån direkte til bankene. I skrivende stund har avtroppende president George W Bush invitert til et globalt toppmøte med de viktigste statsledere, inklusive Uland; for å finne koordinerte løsninger på finanskrisen. Verdens økonomier er nå inne i en global finansiell krise som verden ikke har opplevd før. Bankene tør ikke å låne hverandre penger fra dag til dag. Å spå når dette er over er helt umulig på kort sikt. Det er grunn til å tro at bank og finanssektoren vil være annerledes om ett år enn i dag. Det er også grunn til å frykte lavere økonomisk vekst de nærmeste årene, inntjeningen i bedriftene vil kunne reduseres vesentlig og mislighold av lån vil kunne øke både for bedrifter og husholdninger. Som jeg redegjorde for etter første halvår er det grunn til å frykte urolige finansmarkeder også fremover med store svingninger. Kraftfondet har en portefølje med liten aksjeandel og en stor andel anleggsobligasjoner. Fondet er på denne måten til nå godt rustet også mot de verste scenarioer som følge av denne 100 årskrisen. Men med den utviklingen vi har sett den senere tid øker risikoen for at kraftfondet også kan rammes av uroen i finasmarkedene. Det er viktig å presisere at verdireduksjonene til nå er bokførte urealiserte tap. Det vil være en tilnærmet ikke løsbar utfordring for Kraftfondet å nå ønsket årlig verdiøkning i 2008 i et investeringsklima som av mange betegnes som en unntakstilstand / 100 årsbølge. Det er uvanlig stor usikkerhet knyttet til utviklingen fremover. Dessverre er det slik at aktivaklasser og investeringsprodukter som i en normal situasjon er solide ikke nødvendigvis lenger vil være det dersom denne krisetilstanden eskalerer og for vedvare. Saksfremlegg arkivsak 08/

18 Rådmannen i Trondheim, Snorre Glørstad Kommunaldirektør, finansforvaltning Tore Gotaas rådgiver sign Arne Jakob Sylten rådgiver sign Trykt vedlegg: Trondheim Kommunale kraftfonds portefølje pr _formannskap_status_ Trondheim Kommunale kraftfonds portefølje pr Oppsummering Avkastning Avkastning pr o NOK 1,4 mill. Markedsverdi, fordeling og risiko Verdi totalporteføljen: NOK mill pr Fordeling av midlene pr : AKTIVAKLASSER MNOK % Saksfremlegg arkivsak 08/

19 Pengemarked / Bank 76,9 1,3% Obligasjoner 4 295,3 72,8% Aksjer 1 004,3 17,0% Alternative investeringer 400,2 6,8% Eiendom 128,6 2,2% Derivater 1,8 0,0% TOTAL 5 903,5 100,0% Kredittrisiko: Anses å være meget lav Renterisiko: Lav, i og med at store deler av porteføljen ligger som anleggsmidler, samt at renterisikoen i omløpsporteføljen er meget kort Aksjerisiko: Noe høyere enn pr , opp fra 11,0% til 17,0% pr Dette skyldes blant annet kjøp av aksjer i TrønderEnergi i juni. HISTORISK ALLOKERING 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % IB jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Pengemarked/Bank Obligasjoner Aksjer Alternative Investeringer Eiendom Utdypning Endringer i porteføljen pr I den rentebærende anleggsporteføljen har det i løpet av 2008 forfalt obligasjoner med pålydende 46,9 MNOK. Når det gjelder pengemarked/bank er det foretatt endringer i porteføljen som har redusert andelen av totalporteføljen fra 5,3 % til 1,3 % siden Innen aksjeporteføljen ble andelen norske aksjer og grunnfondsbevis økt fra 11,0 % til 11,6 % av totalporteføljen i løpet av Porteføljen av alternative investeringer består pr av hedgefond og private equity. Karakteristika ved den samlede rentebærende porteføljen Den samlede rentebærende porteføljen hadde pr en varighet (durasjon) på ca. 3,4 år, fordelt med varighet Saksfremlegg arkivsak 08/

20 ca. 3,5 år i anleggsporteføljen og ca. 0,3 år i omløpsporteføljen. Beregnet effektiv rente til forfall for den rentebærende delen av totalporteføljen er ca 7,4% (vektet gjennomsnitt av anleggsporteføljens beregnede avkastning og markedsavkastning for omløpsporteføljen), med en effektiv rente på ca 7,0% i anleggsporteføljen og ca 10,1% i omløpsporteføljen. Som rapportert i de foregående perioder, ansees samlet kredittrisiko i porteføljen å være meget lav, og godt innenfor regelverket som for eksempel ligger til grunn i forvaltningen av bykassemidlene. Figuren under angir kredittrisiko i henhold til ulike karakternivåer uttrykt ved bokstaver etter mal fra Standard&Poors (verdens mest anerkjente byrå for kredittvurdering). AAA er best og representativt eksempelvis norsk statsobligasjonsgjeld, mens for eksempel norske banker er konsentrert i området A. SEKTOR Beløp (mill) Eff. Rente AAA 525,0 6,8 % AA 100,0 6,4 % AA 183,9 5,0 % A+ 749,7 7,1 % A 1 603,7 7,4 % A 291,0 6,6 % BBB+ 550,0 8,3 % BBB 200,0 6,2 % TOTAL 4 203,2 7,4 % Karakteristika ved den samlede aksjeporteføljen Sammensetningen av aksjeporteføljen ble endret i de første 6 måneder gjennom kjøp av Baksjer i TrønderEnergi i juni måned. Porteføljens andel av aksjer i Norge var 11,1 % pr , grunnfondsbevis var 0,6 %, mens internasjonale aksjer var 5,4 %. Investeringene i norske aksjer, som andel av totalporteføljen, har i perioden siden nyttår på det meste vært 11,7 %. Avkastning Fondets avkastning var 1,4 mill pr Figuren under viser markedsavkastning siden årsskiftet 2007/2008 innen norske aksjer, globale aksjer, norske 3 års obligasjoner, det norske pengemarkedet (6 måneders plasseringer), amerikanske hedgefond og obligasjoner med høy kredittrisiko (US High Yield). Saksfremlegg arkivsak 08/

21 Verdiutvikling i ulike markeder Indeks 110,00 105,00 100,00 95,00 90,00 85,00 80,00 75,00 70,00 65,00 60,00 55,00 50,00 45,00 40, Pengemarked Norske obl Oslo Børs Obl med høy risiko Aksjer globalt Aksjer utvikl.markeder Hedgefond Som det fremgår av grafene, har avkastningen i det norske aksjemarkedet falt med 35,1 % i 1. halvår, mens aksjer i utviklingsmarkedene har falt med 32,1 %. Netto avkastning for pengemarkedet har sammen med norske obligasjoner vært klart best hittil i år. Globale aksjers avkastning har svingt noe mindre enn norske aksjer og har hatt en avkastning på 22,4%. Avkastningen for norske obligasjoner har vært på 4,1 % hittil i år, mens internasjonale obligasjoner med høy kredittrisiko har hatt en avkastning på 10,6 %. Avkastning fra hedgefond har vært på 11,6. Saksfremlegg arkivsak 08/