KULTURPLAN SEKTORPLAN FOR KULTUR

Transkript

1 KULTURPLAN SEKTORPLAN FOR KULTUR

2 Vedtatt av kommunestyret 12. oktober 2016, sak 117/16. LØRENSKOG KOMMUNE KULTUR / 2

3 Innhold Sammendrag... 5 Forord... 6 Sektorplanens formål og avgrensninger... 7 Visjon og verdigrunnlag... 8 Lørenskog kommunes visjon... 8 Verdigrunnlag... 8 Overordnet mål for Kultur... 9 Føringer for planarbeidet Kulturutredningen Kommuneplanens samfunnsdel Kulturpolitiske mål og strategier Kulturpolitiske mål Strategi og satsinger Digital utvikling Satsing 1: Samarbeid Initiativ og tiltak Satsing 2: Kulturtilbud for barn og unge Initiativ og tiltak Satsing 3: Møteplasser og aktivitetssoner Initiativ og tiltak Satsing 4: Arrangementsutvikling Initiativ og tiltak Satsing nr. 5 Målrettet kulturstøtte Initiativ og tiltak Satsing 6: Synlighet Initiativ og tiltak Kulturs organisasjon og virksomhet Foto: Siri Adorsen forsiden (Lørenskog hus), side 25 og 27 (vestibyle og sal - Lørenskog kino) og side 29 (Internasjonal basar på Skårer gård) Heidi Andreassen side 21 (lesende barn i Lørenskog bibliotek) Lørenskog hus, kulturhuset side 9 (konferanse i Storstua) og 14 (Trond Granlund i Jesus Christ Superstar) Trym Myra markedsføringsgruppa aktivitetshuset Volt side 17 (konsert med Pikekyss), 18 (nysirkus) og 20 (rigging av scene) Torkel H. Sveinhaug side 4, 7, 22, 31 og baksiden (diverse motiv fra Lørenskog hus, samt trekrone) LØRENSKOG KOMMUNE KULTUR / 3

4 LØRENSKOG KOMMUNE KULTUR / 4

5 Sammendrag Kultur til alle! Lørenskog kommune skal gi et kulturtilbud som er tilgjengelig for alle gjennom hele livet og stimulere grupper med spesielle tilretteleggingsbehov til egenaktivitet og deltakelse. I perioden frem mot 2020 vil følgende oppgaver bli prioritert: Utvikle en helhetlig frivillighetspolitikk. Arrangere en årlig frivillighetskonferanse. Etablere en rådsstruktur som fanger opp hele kultur- og foreningslivet i kommunen. Fornye og utvikle samarbeidet mellom kulturinstitusjonene i Lørenskog hus og med næringslivet i sentrum. Revidere Kulturs plan for fritidstilbud til barn og ungdom. Styrke og videreutvikle aktivitetshuset Volt som et sentralt ungdomskulturhus. Skape en tett og systematisk samhandling mellom Kultur og musikk- og kulturskolen. Utvide ordningen med opplevelseskort for barn som vokser opp i familier med lav inntekt. Invitere idrettsrådet til dialog om barneidrett. Revidere bibliotekplanen og utrede mulighetene for å innføre meråpent bibliotek. Bevare og utvikle området rundt Skårer gård som et samlingspunkt for befolkningen i den søndre del av kommunen. Retenke vestibylearealene i Lørenskog hus og gjøre disse til et felles møtested for husets brukere. Styrke Rådhusparken som arrangementsarena med ny permanent sceneløsning. Lage en plan for hvor det bør opparbeides aktivitetssoner i Lørenskog. Forenkle arrangørers møte med kommunen ved å opprette en funksjon som arrangementskoordinator. Opprette en støtteordning for store arrangement og festivaler. Utarbeide en strategi og handlingsplan for kommunens satsing på musikkteater. Invitere kirkelig fellesråd til dialog om kirken som kulturarena. Satse på direktesendt kunst og kultur på kino. Arbeide målrettet med publikumsutvikling og opprette et lokalt arrangørforum. Revidere retningslinjene for kommunal støtte til kulturarbeid. Økt fokus på rådgivning for foreninger, institusjoner og enkeltpersoner som ønsker å gjennomføre kulturtiltak. Utvikle en samlet informasjons- og kommunikasjonsstrategi for sektoren. Sette kultur på agendaen og være synlig til stede i lokalsamfunnet. LØRENSKOG KOMMUNE KULTUR / 5

6 Forord I kommuneplanen er det bestemt at det er behov for en sektorplan for kulturområdet. Kulturplanen skal følge opp kommunens mål og strategier som er vedtatt i kommuneplanen for Lørenskog (kommunestyret 11. februar 2015). Dette er første gang det utarbeides en kulturplan i Lørenskog kommune. Planen skal angi retning og satsinger i det daglige arbeidet til alle som arbeider med kultur i Lørenskog kommune og legges til grunn i arbeidet med økonomiplan. Kultur- og idrettsutvalget (nå: kultur-, idrett- og frivillighetsutvalget) vedtok planprogrammet 11. juni Planprogrammet fastsetter rammene for arbeidet med planen og danner grunnlaget for prosessen fram til endelig vedtak i kommunestyret. Det er gjennomført en grundig medvirkningsprosess fram mot ferdig plan. Kultursektoren har hatt en omfattende intern prosess med sektorens ledere og to fellesmøter for alle ansatte i sektoren. Det har vært flere møter med frivillige lag og organisasjoner, dialogmøter med arrangører, råd, foreninger og med private og offentlige samarbeidspartnere. Kommunens innbyggere har blitt invitert til å komme med innspill via Facebook og det har vært gjort forsøk med medvirkningsmodellen «Gjestebud». Planprosessen har vært organisert og ledet av rådgiver Torkel H. Sveinhaug. Vi setter stor pris på engasjementet og deltakelsen i arbeidet med planen og ser fram til et godt samarbeid og videre samhandling med kulturlivet, næringslivet, offentlige og private virksomheter om å realisere planens ambisjoner. Lørenskog, den 9. august 2016 Nina Kongtorp kommunaldirektør Kultur Lørenskog kommunes kultursektor (tildigere kulturtjenesten) omtales i planen som kultursektoren eller bare Kultur (med stor K). LØRENSKOG KOMMUNE KULTUR / 6

7 Sektorplanens formål og avgrensninger Sektorplanen tar utgangspunkt i, følger opp og detaljerer mål og handlinger i kommuneplanen som gjelder kultursektoren. Disse fremkommer først og fremst under kapittel 7 om oppvekst, kultur og utdanning, men også under de andre kapitlene i kommuneplanen er det mål og handlinger som på ulikt vis angår kultursektoren. (Se side 10 og 11). Sektorplanen handler om hva Kultur skal fokusere spesielt på i årene som kommer og vil ikke ta for seg alt som gjøres innenfor sektorens ansvarsområde. Sektorplanen har et langsiktig perspektiv (fire år) med omtale av kulturpolitiske mål, satsinger og initiativ/tiltak som skal bidra til ønsket utvikling i perioden Sektorplanen vil både være et bindeledd mellom kommuneplanen og økonomiplanen, og være førende for eventuelle temaplaner på kulturområdet (for eksempel en bibliotekplan). De endelige prioriteringene av initiativene som foreslås i sektorplanen vil bli gjort i forbindelse med den årlige behandlingen av økonomiplan og årsbudsjett. Sektorplan for Kultur er avgrenset til å gjelde Kulturs ansvarsområde. Kulturvirksomhet i andre sektorers regi vil i hovedsak ikke bli omfattet av planen. Sektorplan for Kultur grenser opp mot to kommunedelplaner på kulturområdet. Kommunedelplan for bevaring og forvaltning av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i Lørenskog kommune, og Kommunedelplan for idrett og friluftsliv. Kulturvern, idrett og friluftsliv omfattes også av sektorplanen, men vil primært bli ivaretatt i de overnevnte planene. LØRENSKOG KOMMUNE KULTUR / 7

8 Visjon og verdigrunnlag Lørenskog kommunes visjon Lørenskog sunn, grønn og mangfoldig. Kommunens visjon forteller oss om noe vi er, og i hvilken retning vi ønsker å gå. Lørenskog skal være en sunn kommune Folkehelse skal være i fokus, for å forebygge livsstilssykdommer og fremme livskvaliteten og på denne måten få sunne innbyggere. Et trygt og inspirerende oppvekstmiljø bidrar til aktive og sunne barn. Lørenskog kommune skal ha en sunn og bærekraftig økonomi, og dette skal gjenspeile seg i både drift og investeringer. Lørenskog skal være en grønn kommune Lørenskog kommune skal ha en høy miljøprofil slik at utviklingen blir bærekraftig og miljøvennlig. I denne miljøprofilen er ambisiøse klimamål vesentlig. Virkningen på klimaet skal vurderes ved alle tiltak som påvirker det ytre miljøet. Det skal fokuseres på grønn mobilitet, slik at innbyggerne velger miljøvennlige alternativer innen transport. Både små grønne lunger og store sammenhengende grønnstrukturer skal ivaretas slik at Lørenskog blir et attraktivt sted å bo og leve, også for fremtidige generasjoner. Lørenskog skal være en mangfoldig kommune Lørenskog skal være et inkluderende lokalsamfunn for alle generasjoner, med rikt kulturelt og etnisk mangfold som inviterer til samfunnsdeltakelse. Også naturen skal ha et rikt mangfold, og være til nytte og glede for både dagens og kommende innbyggere. Verdigrunnlag Lørenskog kommunes verdigrunnlag skal prege arbeidet i alle sektorer. Verdiene er: Åpen Vi møter innbyggerne og hverandre med åpenhet, tillit og toleranse. Vi er romslige og gir plass for forskjellighet. Troverdig Vi holder det som loves. Vi behandler alle profesjonelt og ordentlig. Vi gir presis og objektiv informasjon. Engasjert Vi engasjerer oss faglig og personlig og streber etter å utgjøre en forskjell. Vi er fleksible og forandringsvillige, og setter pris på nye idéer og initiativ. LØRENSKOG KOMMUNE KULTUR / 8

9 Overordnet mål for Kultur Kultursektorens overordnede mål handler om Lørenskog kommunes innbyggere og hvordan vi ønsker at Lørenskog skal være. Lørenskogs innbyggere skal finne et mangfoldig og engasjerende kultur- og fritidstilbud i egen kommune, - med opplevelser, utfordringer og aktiviteter. LØRENSKOG KOMMUNE KULTUR / 9

10 Føringer for planarbeidet Det foreligger en rekke planer, meldinger, lover og utredninger på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå som kan være av betydning for arbeidet med Sektorplan for Kultur. En vil i denne sammenheng trekke frem to dokumenter som et særlig viktig fundament for planarbeidet. Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 (NOU: 213:4) som ble avgitt til Kulturdepartementet i 2013 peker i kapittel 15 på viktigheten av å gjennomføre «et løft for det lokale kulturlivet styrking av den kulturelle grunnmuren». Utvalget gir uttrykk for at det er spesielt påkrevd med en «betydelig økning av både den kommunale og den statlige ressursinnsatsen rettet mot folkebibliotekene». at «kulturskolens kjerneoppgaver som lokalt ressurssenter for kunstfaglig grunnutdanning og fordyping, opplevelse og formidling styrkes av en organisatorisk plassering i kultursektoren». at «den frivillige kulturaktiviteten styrkes gjennom tillitsbaserte støtteordninger». Utvalget mener at det vil være behov for en øremerking av statlige midler til et lokalt kulturløft i kommunene i en tidsavgrenset periode og at disse midlene særlig bør rettes mot: folkebibliotekene kulturskolene innføring av en dirigentlønnsordning øvings- og fremføringslokaler i det lokale kulturlivet ansvaret for kulturskolen bør overføres til Kulturdepartementet kulturloven må utstyres med bestemmelser som gjør den til et aktivt verktøy Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplan gir en rekke føringer som gjelder Kultur. Nedenfor gjengis de mest sentrale mål og handlingspunkter: Mål for stedsutvikling Lørenskogs ulike sentre skal utvikles med vekt på stedskvalitet og særpreg og med parker, grønne lunger, gater og torg som er tilgjengelige for alle og fungerer som møteplasser for innbyggere og næringsliv. Handling: Tilrettelegge for grønne lunger og parker med fokus på lek, nærrekreasjon, opphold og hverdagsaktivitet for alle generasjoner. Sikre at fellesarealer, -anlegg og -bygninger får høy arkitektonisk og materialmessig kvalitet og blir allment tilgjengelige. Mål for kommunesenteret Lørenskog sentrum skal utvikles som kommunesenter og knutepunkt med høy tetthet og bymessige kvaliteter. LØRENSKOG KOMMUNE KULTUR / 10

11 Handling: Prioritere å legge viktige fellesfunksjoner, offentlig og privat tjenesteyting, handel, kultur til Lørenskog sentrum. Mål for oppvekst, kultur og utdanning Lørenskog skal ha trygge og inkluderende lokalmiljøer som stimulerer trivsel, vekst og utvikling. Handling: Lørenskog kommune skal Stimulerer til skaperglede og personlig utfoldelse. Gi mulighet for aktivitet, rekreasjon og mellommenneskelig kontakt. Gi mulighet for opplevelse, kunnskap og innsikt. Mål for kultur, frivillighet og fritid Lørenskogs innbyggere skal finne et mangfoldig og engasjerende kultur- og fritidstilbud i egen kommune, med opplevelser, utfordringer og aktiviteter. Handling: Lørenskog kommune skal Sikre mangfold og kvalitet, tradisjon og fornyelse i kulturarbeidet. Tilrettelegge for kultur i sentrum, med fokus på arrangementer og opplevelser. Utvikle samspillet og samarbeidet mellom kultur og næring. Legge forholdene til rette for organisasjonsliv og annen frivillig aktivitet, med fokus på barn og unges kultur og fritid. Oppleves som en aktiv medspiller for frivillige organisasjoner. Bidra til å skape gode rammer og muligheter for det frivillige arbeidet i Lørenskog. Stimulere frivilligheten i Lørenskog til å gjenspeile mangfoldet og inkludere alle i sine aktiviteter. Skape trygge og tilgjengelige møteplasser for barn og unge. Stimulere innbyggerne til fysisk aktivitet og til å benytte seg av kommunens kultur- og fritidstilbud. Bygge idretts- og friluftsanlegg som speiler forventet befolkningsvekst og behov, fortrinnsvis i tilknytning til skolebygg slik at det sikrer sambruk. Mål for demokrati og deltakelse Lørenskog kommune skal være et levende lokaldemokrati hvor aktiv involvering av innbyggerne, god folkevalgt styring og høy etisk standard underbygger tilliten til forvaltningen. Handling: Gi brukervennlig og saklig informasjon og service til publikum, og legge til rette for medvirkningsprosesser. Sørge for møteplasser og arenaer for offentlige samtaler og debatt, samt å lytte til innbyggerne. LØRENSKOG KOMMUNE KULTUR / 11

12 Kulturpolitiske mål og strategier Kulturpolitiske mål Sektorplan for Kultur er bygget opp omkring fem kulturpolitiske mål (vedtatt av kultur- og idrettsutvalget 11. juni 2015, sak 054/15) som til sammen angir utviklingsretningen for kulturområdet i Lørenskog kommune. Målene er: hhh Kulturell grunnmur Lørenskogs «kulturelle grunnmur» (kunst- og kulturaktiviteter, kommunalt og frivillig fritidstilbud og kulturelle arenaer) skal være styrket. Bibliotekets, de frivillige organisasjonenes og fritidsaktivitetenes ressursgrunnlag og betingelser skal vies spesiell oppmerksomhet. Kulturelt innhold og kunstnerisk kvalitet Kulturarenaene i Lørenskog skal være kjennetegnet av høy kunstnerisk kvalitet og det skal legges vekt på å stimulere og utvikle lokal kunst- og kulturproduksjon. Kulturelle deltakelse Lørenskog skal ha kulturelt mangfold og flerkultur som kjennetegn. Det ønskes et mangfold både når det gjelder kunst- og kulturtilbud, utøvende kunstnere og publikum som deltar i kommunens kulturelle aktiviteter og tilbud. Lørenskog sentrum, folkeliv og fellesskap Lørenskog sentrum skal videreutvikles som kommunesenter og midtpunkt. Kultursektoren skal bygge opp under denne ambisjonen og sette «kultur i sentrum» med fokus på byutvikling, arrangementer og opplevelser. Fysisk aktivitet og folkehelse Lørenskog skal være kjennetegnet av et bredt og aktivt idretts- og friluftsliv. Innbyggerne skal stimuleres til økt fysisk aktivitet og det skal skapes møtesteder og utearenaer som danner rammen om et sunt og aktivt liv. LØRENSKOG KOMMUNE KULTUR / 12

13 Kulturell grunnmur Kulturelt innhold og kunstnerisk kvalitet Kulturell deltakelse Levende sentrum, folkeliv og fellesskap Fysisk aktivitet og folkehelse Strategi og satsinger For å oppnå målene skal det i årene fremover arbeides med en rekke satsinger. Satsingene skal igjen konkretiseres i initiativ og tiltak. Det foreslås til sammen 24 ulike initiativ og tiltak i sektorplanen. Det vil være åpent for å supplere disse underveis hvis det skulle oppstå nye behov som det er viktig å ta tak i før planperioden utløper. Satsingene omfatter størstedelen av Kulturs arbeidsområde, og det vil bli satt fokus både på grunnleggende forutsetninger for arbeidet og særlig prioriterte innsatsområder. Disse er å betrakte som veivisere det skal styres etter både i sektorens daglige virke og når det gjøres prioriteringer i sentrale plandokumenter som økonomiplan og budsjett. De fleste satsingene bidrar til å oppfylle mer enn ett av de kulturpolitiske målene som er vedtatt. Kulturpolitiske mål Satsinger Samarbeid X X X X X Kulturtilbud for barn og unge X X X X X Møteplasser og aktivitetssoner X X X X Arrangementsutvikling X X X X X Målrettet kulturstøtte X X X X Synlighet X X X Digital utvikling Den digitale utviklingen akselererer hurtig og åpner muligheter både for å skape nye uttrykk og opplevelser og gi utvidet tilgang til kunst og kultur. Den teknologiske utviklingen utfordrer også arbeidslivet og fremtvinger og frembringer endringer i bransje etter bransje (jf. mediebransjen). Offentlig sektor må også omstille seg og for kultursektoren kan utviklingen bidra til å utløse kreativitet og nytekning om innhold, arbeidsmetoder og formidling. Den regjeringsoppnevnte produktivitetskommisjonen bruker uttrykket «nyskapende ødeleggelse» om hva som bør skje i offentlig sektor. Vi må i større grad legge ned gammelt for å gi plass til nytt, sier kommisjonen. Digital utvikling og ny teknologi er ikke satt opp som eget satsingsområde i sektorplanen. Kultursektoren vil imidlertid forholde seg aktivt til utviklingen og samarbeide tett med kommunens teknologiavdeling for i størst mulig grad å dra nytte av mulighetene dette gir. LØRENSKOG KOMMUNE KULTUR / 13

14 Satsing 1: Samarbeid Samarbeid er både en metode og en ressurs, og må betraktes som en grunnleggende forutsetning for utviklingen av kulturområdet i Lørenskog kommune. Når samarbeid prioriteres og løftes frem som en viktig satsing er det både fordi samarbeid i stor grad etterspørres av kulturlivets aktører og at det er et stort uutnyttet potensiale for samarbeid i kommunen. Det samarbeides i dag, internt i Kultur og utad med foreningsliv, skoler og andre aktører, både uformelt og gjennom etablerte organer og samarbeidsformer. Det formaliserte, eksterne samarbeidet mellom Kultur og kommunens foreningsliv og næringsliv skjer i hovedsak gjennom: Lørenskog idrettsråd Lørenskog musikkråd Lørenskog kirkelige fellesråd Kulturhusets brukerforum Dialog nettverk for bedrifter i Lørenskog Det formaliserte, interne samarbeidet om Kulturs tilbud skjer i hovedsak gjennom: Den kulturelle skolesekkens brukerforum (kultur- og elevkontakter på skolene) Programgruppen i Lørenskog hus Det frivillige kultur- og foreningslivet er sammen med kulturinstitusjonene bærebjelken i kommunens kulturliv. Sammen gir disse et mangfoldig kulturtilbud innenfor alle sjangre under det «utvidede kulturbegrep». Økt fokus på samarbeid har vært et gjennomgående ønske i alle innspillsmøtene som har vært holdt med kultur- og foreningslivet under det forberedende arbeidet med sektorplanen. Kulturloven (utdrag) 4 Fylkeskommunens og kommunens oppgåver Fylkeskommunen og kommunen skal syta for økonomiske, organisatoriske, informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak som fremjar og legg til rette for eitt bredt spekter av kulturverksemd regionalt og lokalt. 5 Felles oppgåver Staten, fylkeskommunen og kommunen skal syta for a. at kulturlivet har føreseielege utviklingskår, b. å fremja profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbodet og leggja til rette for deltaking i kulturaktiviteter, c. at personar, organisasjonar og institusjonar har tilgang til informasjon om ordningar med økonomisk støtte og om andre verkemiddel og tiltak. Frivillighet Norge utførte på oppdrag av Lørenskog kommune en undersøkelse om frivilligheten i Lørenskog høsten Undersøkelsen resulterte i rapporten Frivilligheten + kommunen = sant. Frivillighet Norge gjennomførte etter undersøkelsen en kafédialog med foreningslivet. LØRENSKOG KOMMUNE KULTUR / 14

15 I rapporten konkluderes det slik om samarbeid: «I Lørenskog eksisterer det et stort antall frivillige foreninger med et bredt utvalg av aktiviteter som er åpne for mange. Det er mye og bra samarbeid mellom lokalforeningene og mellom disse og kommunen samt øvrige offentlige instanser. Det er også noe samarbeid med næringslivet. Det er likevel et stort potensiale for flere samarbeid og for å utvikle eksisterende samarbeid. Hovedutfordringen for en slik utvikling er at kommunen må være tydeligere overfor frivilligheten, om samarbeidet. Flere av organisasjonene opplever kommunikasjonsproblemer med kommunen. I tillegg vet næringslivet lokalt ofte for lite om fordelene ved å sponse frivillige tiltak». Det gis i kommunens økonomiplan for inneværende periode uttrykk for et betydelig dilemma når det gjelder de økonomiske utsiktene fremover. På den ene siden de nærmest uunngåelige behov som følger av befolknings- og behovsvekst. På den andre siden en svært bekymringsfull gjeldsutvikling som følge av store investeringsoppgaver. Rådmannen mener dette ikke er bærekraftig verken på kort eller lang sikt, og han vil i 2016 sette i verk en grundig prosess for å styrke kommunens netto driftsresultat. Dette vil bety å se nærmere på hvilke kostnadsreduksjoner som kreves, samt hvilke inntektspotensialer som må utløses. I denne sammenheng bør hver stein snues, og det er stort behov for å tenke nytt i alle sektorer, ikke minst hva gjelder samarbeid. V Mål Evne og vilje til å samarbeide er en sentral forutsetning for utviklingen av kulturområdet i Lørenskog og for å bygge kommunens identitet som en «sunn, grønn og mangfoldig kommune». Dette betyr at vi i Lørenskog har som mål å samarbeide på tvers av organisatoriske og faglige grenser, på tvers av Lørenskogs rike kultur- og foreningsliv og på tvers av ulike kunst- og kulturformer. Kommunens kulturinstitusjoner har et felles ansvar for å utvikle kulturområdet i tråd med sektorplanens kulturpolitiske mål. Institusjonene skal gå aktivt inn i samarbeidet med hverandre, med kultur- og foreningsliv og næringsliv for å bidra aktivt til utviklingen av kulturområdet i kommunen. Kulturinstitusjonene skal bygge opp nye partnerskap og samarbeidsrelasjoner, og utvikle nye arbeidsmetoder for å ruste seg til dagens og fremtidens utfordringer. Samarbeid styrker felles muligheter og kulturområdets gjennomslagskraft. Gjennom samarbeid støtter vi hverandre og gir kulturområdet dynamikk. Vi utnytter ressurser og hjelper hverandre frem. LØRENSKOG KOMMUNE KULTUR / 15

16 Initiativ og tiltak Helhetlig frivillighetspolitikk Lørenskog kommune har inngått en avtale med Frivillighet Norge om bistand til å utvikle en frivillighetspolitikk basert på Plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor (Frivillighet Norge og KS). Plattformen er uttrykk for ønsket om bedre samhandling mellom sektorene for å støtte og tilrettelegge for den omfattende og viktige aktiviteten i frivillig sektor. Plattformen fastsetter prinsipper og handlinger for å styrke relasjonen mellom offentlig og frivillig sektor i Norge. Partene har en felles intensjon om å bevare og videreutvikle den nordiske frivillighetstradisjonen med en selvstendig frivillig sektor som viktig pilar i vårt demokrati. Et sentralt formål med en kommunal frivillighetspolitikk er at den skal stimulere til økt samspill og samarbeid mellom kommunen og foreningene, og foreningene imellom. Kultursektoren vil utrede Lørenskog kommunes videre engasjement i frivillighetsarbeidet tidlig i planperioden. Frivillighetskonferanse Kultursektoren vil som en oppfølging av undersøkelsen Frivilligheten + kommunen = sant, ta initiativ til å etablere en årlig frivillighetskonferanse. Konferansen skal være møtested og samarbeidsarena mellom frivilligheten, foreningene og kommunen. Foreningslivets rådsstruktur Det er i Lørenskog etablert tre rådsorgan som fungerer som paraplyorganisasjoner: Lørenskog idrettsråd, Lørenskog musikkråd og Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) Lørenskog. Lørenskog kommune har inngått samarbeidsavtale med idrettsrådet og musikkrådet. Alle tre rådene mottar kommunal driftsstøtte. Mange foreninger faller utenom denne rådsstrukturen og «sitter ikke ved bordet» når kommunen møter foreningslivet til rådslagning. Kultursektoren vil ta initiativ til å etablere en rådsstruktur som fanger opp hele kultur- og foreningslivet i kommunen. Nye samarbeidsmodeller Kultursektoren vil fornye og utvikle det interne samarbeidet i Lørenskog kommune og i sektoren selv. Det vil bli satt fokus på samarbeidet mellom kulturinstitusjonene som er samlet i Lørenskog hus, samt på samarbeidet med næringslivet i sentrum generelt og bedriftene rundt Festplassen spesielt. Samarbeidet må ha en bred agenda for å bidra til å nå de kulturpolitiske målene som er satt for kulturområdet. Blant temaene som hører hjemme i et slikt samarbeid er informasjon, markedsføring, sosiale møteplasser og arrangements- og publikumsutvikling. De nye samarbeidsmodellene skal etableres tidlig i planperioden. LØRENSKOG KOMMUNE KULTUR / 16

17 Satsing 2: Kulturtilbud for barn og unge Det offentlige har et særskilt ansvar for barn og unges kulturtilbud. Det handler om muligheter til å utvikle seg på fritiden, til å være fysisk, sosialt og kulturelt aktiv. Det handler om deltakelse, opplevelse og utvikling. Det handler om å møte andre, bryne seg på andre og utvikle seg i samspill med andre. Lørenskog kommune har tradisjon for å prioritere kulturtilbud for barn og unge høyt. Kommunen tilrettelegger og gir tilbud hovedsakelig gjennom: Aktivitetshuset Volt Åpen hall-tilbudet Fridays Fire fritidsklubber Kurland, Fjellhamar, Åsen og Rasta Lørenskog hus, kulturhuset Lørenskog kino Lørenskog bibliotek Sørlihavna aktivitetspark Lørenskog musikk- og kulturskole Den kulturelle skolesekken Tilskudd til foreninger og ved fordeling av treningstid i kulturbygg og idrettsanlegg. I tillegg driver kirken i Lørenskog to ungdomsklubber på henholdsvis Fjellhamar og Skårer. Plandokumentet Kulturtjenestens fritidstilbud til barn og ungdom strategiske veivalg , ble vedtatt av kultur- og idrettsutvalget 6. september Utvalget vedtok å slutte seg til de foreslåtte veivalgene og for øvrig ta planen til orientering. Ungdata-undersøkelsen i Lørenskog 2014: 63 prosent av ungdomsskoleelevene i Lørenskog har vært aktive i en fritidsorganisasjon (inkludert fritidsklubb/ ungdomshus) sist måned. (Norge: 61 prosent). 73 prosent er fornøyd med lokalmiljøet. (Norge: 71 prosent). 85 prosent trener ukentlig. (Norge: 88 prosent). 71 prosent er fornøyd med helsen sin. (Norge: 72 prosent). 15 prosent hatt et depressivt stemningsleie sist uke. (Norge: 12 prosent). 7 prosent opplever å bli mobbet minst hver 14. dag. (Norge: 7 prosent). 19 prosent har vært plaget av ensomhet i løpet av sist uke. (Norge: 18 prosent). De to rapportene Norsk kulturindeks og Norsk idrettsindeks 2015 beskriver og sammenligner deler av kulturtilbudet i Lørenskog med andre kommuner. Når det gjelder kulturtilbudet for barn og unge skårer Lørenskog godt både når det gjelder tilbudet som gis gjennom kulturskolen og Den kulturelle skolesekken. 931 barn i grunnskolealder går i kulturskolen, en dekningsgrad som ligger 21 prosent over landsgjennomsnittet. LØRENSKOG KOMMUNE KULTUR / 17

18 Den kulturelle skolesekken hadde totalt besøk på sine forestillinger, 8 prosent over landsgjennomsnittet. Lørenskog musikk- og kulturskole er organisert under Oppvekst og utdanning. Den kulturelle skolesekken drives i et samarbeid mellom Kultur og musikk- og kulturskolen. Idrettsaktiviteten i Lørenskog kommune er høyere enn landsgjennomsnitt. Barneaktiviteten (6-12 år) er 13 prosent høyere, mens ungdomsaktiviteten (13-19 år) er 6 prosent lavere. Dette tilsier at Lørenskog i mindre grad enn landet for øvrig greier å holde idrettsaktiviteten oppe i overgangen fra barn til ungdom. Det er et økende antall barn som lever under fattigdomsgrensen i Norge. Denne barnefattigdommen handler ikke så mye om sosial nød eller mangel på nødvendige forbruksvarer, men heller om utenforskap og eksklusjon. Disse barna deltar i mindre grad enn andre barn i sosiale og kulturelle aktiviteter. Vi har liten faktisk kunnskap om barnefattigdom i Lørenskog. I følge folkehelseundersøkelsen (2015) ligger 8 prosent under lavinntektsgrensen sett i forhold til inntektsnivået i kommunen. I følge Ungdata-undersøkelsen i Lørenskog opplever 81 prosent av ungdomsskoleelevene at familien har god inntekt. Det har i innspillfasen til sektorplanen kommet flere ønsker om en type aktivitetstilbud som gir de yngste mulighet til å prøve ut et bredt spekter av idretter, lek og treningsaktiviteter. Det er ingen slik barneidrettsskole i Lørenskog i dag, kun tilbud innen enkeltidretter. Prognosene viser at det i 2020 vil være i overkant av innbyggere i Lørenskog. Eldrebefolkningen øker mest, men det er også stor vekst i antall barn og ungdom. Alle disse skal ha barnehager, skoler og kulturtilbud. Det vil både være økonomisk og arealmessig nødvendig å planlegge med at nye fasiliteter skal dekke flest mulige behov. Bruken av eksisterende bygg og anlegg bør også revurderes for å gi plass til nye brukere og behov. LØRENSKOG KOMMUNE KULTUR / 18

19 Mål Lørenskog kommune skal arbeide for at det finnes interessante og relevante kultur- og fritidstilbud for alle barn og unge i kommunen. Kommunale fasiliteter skal utnyttes så effektivt som mulig for å imøtekomme barn og unges behov for bygg, anlegg og utearealer til ulike formål innen kultur, idrett og fritid. Kultursektoren må derfor involveres og delta aktivt i all planlegging av slike fasiliteter. Barn og unge har vanligvis ikke samme mulighet til å dyrke sine interesser innenfor kunst og kultur som innenfor idrett og fysisk aktivitet. Mangfoldet og spesialiseringen som finnes innen idretten eksisterer ikke på det tradisjonelle kulturområdet. Kommunen må derfor innta en aktiv holdning og legge forholdene til rette slik at alle barn skal ha mulighet til å delta og dyktiggjøre seg innenfor ulike kunstformer som billedkunst, film, litteratur, musikk og scenekunst. Initiativ og tiltak Attraktive fritidstilbud Plandokumentet Kulturtjenestens fritidstilbud til barn og ungdom strategiske veivalg , har «gått ut på dato» og skal revideres. Eksisterende fritidstilbud må evalueres og det må legges en plan som både forholder seg til befolkningsveksten og de nye boligområdene som har vokst frem og som er under planlegging. Kultur og fritid er en viktig arena for integrering av asylsøkere, flyktninger og innvandrere. Planen må derfor også omhandle dette. Et kulturhus for ungdoms aktivitet og skaperkraft Aktivitetshuset Volt skal styrkes og videreutvikles som et sentralt ungdomskulturhus. Aktivitetshuset skal gi ungdom mulighet til å dyrke sine interesser og understøtte og hjelpe frem talent, prosjekter, foreninger og engasjerte enkeltpersoner innenfor et mangfoldig kunst- og kulturbegrep. Slik støtte kan gis ved å tilby profesjonell hjelp, stille lokaler til disposisjon (gratis eller for en billig penge), formidle kontakter og invitere til samarbeid lokal og regionalt. Aktivitetshusets kulturvifte skal utvides med nye kunstformer og det vil i planperioden bli gjort forsøk med tilbud innen skrivekunst (litteratur) og billedkunst. Det vil også bli tatt initiativ til å utvikle et opplæringstilbud innen musikkteater som et samarbeidsprosjekt mellom alle kulturvirksomhetene i Lørenskog hus. (Se også satsing 4 musikkteater). Kulturskolen et lokalt ressurssenter Kulturutredningen 2014 (NOU 2013:4) fremhever kulturskolens betydning som ytringskulturarena. Utvalget - som står bak utredningen - mener at kulturskolens kjerneoppgaver som lokalt ressurssenter for kunstfaglig grunnutdanning og fordyping, opplevelse og formidling styrkes av en organisatorisk plassering i kultursektoren. Musikk- og kulturskolens samlokalisering med de andre kulturvirksomhetene i Lørenskog hus gjør det naturlig å knytte kulturskolen sterkere til Kultur. LØRENSKOG KOMMUNE KULTUR / 19

20 Dette vil kunne gi økt samarbeid, utløse synergieffekter og gi stimulans til kulturlivet i kommunen. Kultur vil ta initiativ til å etablere en tett og systematisk samhandling med musikk- og kulturskolen. Opplevelseskort Opplevelseskortet gir barn og unge mellom 2 og 16 år gratis adgang til en del kultur- og fritidsaktiviteter i Lørenskog. 60 barn nyter godt av opplevelseskortet i dag. Ordningen er et godt virkemiddel for å gi barn som vokser opp i familier med lav inntekt muligheter til å delta i aktiviteter på lik linje med andre og skal som et minimum økes med 50 prosent i løpet av planperioden. Barneidrett Kultursektoren vil invitere Lørenskog idrettsråd til dialog om det store frafallet innen idretten ved overgangen fra barn til ungdom. Det vil også bli tatt initiativ til å drøfte mulighetene for å opprette en barneidrettsskole eller annen allidrettsaktivitet i løpet av planperioden. LØRENSKOG KOMMUNE KULTUR / 20

21 Satsing 3: Møteplasser og aktivitetssoner Møtesteder og aktivitetssoner er fysiske plasser og sosiale arenaer som folk, relativt uhindret, kan komme til og treffe andre. Stedene har «lav terskel» og stiller vanligvis ingen spesielle krav til de som oppsøker stedene. Det kreves ofte heller ikke betaling, aktiv deltakelse eller forpliktelse om å være til stede en bestemt tid. Møtestedene er med andre ord ganske uformelle og uforpliktende. Man kan gå dit alene, komme i kontakt med andre, utføre en aktivitet, - eller rett og slett bare være til stede og føle tilhørighet til et fellesskap. Alle kommuner har behov for møteplasser og aktivitetssoner til ulike begivenheter gjennom året, utendørs så vel som innendørs, i nærmiljøene og i sentrum. Det finnes mange slike arenaer i Lørenskog med Lørenskog hus og Rådhusparken som tydelige eksponenter. Lørenskog hus og Rådhusparken er begge sentrale elementer i området som skal bygges opp som kommunens sentrum. Lørenskog hus er regionens best besøkte kulturbygg med et årlig besøk på til biblioteket og kinoen alene. I tillegg kommer alle som besøker musikk- og kulturskolen, aktivitetshuset Volt, frivilligsentralen og kulturhusets forestillinger og møtelokaler. Bibliotekloven (utdrag) 1. Målsetting Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres kjent. Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem. Rådhusparken er en kultur- og aktivitetspark med svært mangfoldig bruk. Parken brukes som skolegård, treningsarena, akebakke, konsertarena og til piknik og lek. Kultur og fritid er en viktig arena for inkludering og fellesskap. Kultur skaper rammer for møter mellom mennesker. Kultur danner felleskap og bygger opp sosiale nettverk. Det er viktig å holde fast i fellesskapsbegrepet og etablere nye møteplasser i en tid hvor Lørenskog urbaniseres, fortettes og blir hjem for stadig flere mennesker. Kultur skal bidra til god integrering og bred deltakelse i den digitale hverdag. LØRENSKOG KOMMUNE KULTUR / 21

22 Kulturlivet er ved siden av barnehage og skole en viktig arena for å utjevne forskjeller og sikre at alle har lik mulighet for å lykkes. I et notat fra Tankesmien Agenda om sosial mobilitet og folkebibliotekets rolle i samfunnet, pekes det på folkebibliotekets demokratiske særstilling: «I Norge har vi bred tilgang til en rekke kulturtilbud. Det er imidlertid stor forskjell i hvem som bruker tilbudene. SSBs kulturbarometer viser at både inntekts- og utdanningsnivå og etnisk bakgrunn, har stor betydning for de fleste kulturtilbud - i alle fall de som koster penger. (.) Derfor er det kanskje heller ikke så overraskende at folkebiblioteket er et unntak. Her er tilbudet gratis, og brukergruppen langt mer mangfoldig. Folkebibliotekene er (etter kino) det kulturtilbudet mennesker med innvandrerbakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Europa utenom EU/EØS bruker mest, og det er en høyere andel av befolkningen med innvandrerbakgrunn som har besøkt folkebiblioteket enn for befolkningen sett under ett. Inntekt og bosted har liten sammenheng med bruken av folkebiblioteket. Imidlertid er folk fra lavinntektshusstander mer aktive brukere av bibliotekene enn folk fra høyinntektshusstander. (.) Det er særlig eldre enslige, enslige forsørgere og par med små barn som bruker folkebiblioteket mye. Professor Per Mangset ved Telemarkforskning konkluderer i en analyse av sosial ulikhet med at Dette vitner om folkebibliotekets særstilling som demokratisk kulturtilbud». LØRENSKOG KOMMUNE KULTUR / 22

23 Bibliotekets rolle som læringsarena og sosial møteplass betones også internasjonalt. Direktøren for Århus bibliotek omtaler bibliotekene som «the quiet integrator» og i Birmingham brukes biblioteket som byutviklingsverktøy med mål om å være et «et landemerke for sosialt fellesskap». Biblioteksjefen på Deichman i Oslo understreket noe av det samme i en kronikk med følgende utsagn: «Biblioteket handler ikke om bøker. Vi er til for mennesker». Lørenskog bygdemuseum har i innspillfasen til sektorplanen understreket behovet for flere uformelle møteplasser i kommunen, og har tilbudt seg å ivareta den funksjonen. I museumsplanens visjon «Møteplass for mangfoldig kulturell virksomhet», heter det: «Museet skal være en møteplass med et bredt tilbud om aktivitet og gode opplevelser for hele befolkningen. Denne aktiviteten kan videreutvikles til å få en sterkere basis i kunnskapsbaserte opplevelser. Slik vil museet kunne bli en møteplass som gir også nye generasjoner og flere ulike grupper i befolkningen en sterkere tilhørighet til Lørenskog og til kommunens historie». Mål Lørenskogs innbyggere skal ha mulighet til å være del av et fellesskap og ta aktiv del i kulturlivet. Det skal legges vekt på å utvikle møteplasser og aktivitetssoner i hele Lørenskog, med særlig vekt på sentrumsområdet og kommunedelene med størst befolkningstetthet. Kulturinstitusjonene skal arbeide med å senke tersklene for deltakelse og være aktive steder med liv. Folk skal inviteres inn og virksomhetene skal selv gå ut og møte innbyggerne der de befinner seg. Parker, plasser og uterom skal tas i bruk for å skape utendørs kulturopplevelser. Initiativ og tiltak Et bibliotek for fremtiden Lørenskog bibliotek skal styrkes i arbeidet med å utføre sitt lovbestemte samfunnsoppdrag som læringsarena, debattarena og møteplass. Biblioteket skal fremme kunnskap for alle og bidra til inkludering og sosial utjevning. Biblioteket skal utvikles til å være et digitalt ressurssenter. Plandokumentet Bibliotekplan , må snarest mulig erstattes av en ny bibliotekplan som belyser institusjonens utfordringer og former tjenestetilbudet som skal gis kommunens innbyggere i årene fremover. Biblioteket skal uavhengig av planen utrede mulighetene for å innføre et såkalt meråpent bibliotek fra (Se også satsing 6 kultur på agendaen). Museums- og aktivitetspark Skårer gård er del av et større grøntområde mellom Skårer kirke, Lørenskog sykehjem og Skårersletta. Området ligger i en sterkt utbygd del av kommunen og har stor befolkningstetthet. Det er viktig å bevare området rundt Skårer gård som et samlingspunkt for befolkningen i denne delen av kommunen, og det bør undersøkes om området kan utvikles som en museums- og aktivtetspark, opparbeidet med samme kvalitet som Rådhusparken. Kultursektoren skal samtidig støtte opp under Lørenskog LØRENSKOG KOMMUNE KULTUR / 23

24 bygdemuseums ambisjoner om å bidra til å skape fellesskapsfølelse og forankring for kommunens innbyggere, og være en lokalhistorisk møteplass som inkluderer alle. Lørenskog hus Skal man skape et sted må man gi det et innhold. Mat og kultur er viktige faktorer i en slik sammenheng. Mat og kultur samler folk og tilfører steder vitalitet og dynamikk. Lørenskog hus har begge disse elementene på plass, men de fem årene som har gått siden husets åpning i 2011 viser behovet for å tenke om igjen på fellesområdenes innretning og funksjon som møtested. Kultursektoren vil ta initiativ til å skape et inviterende inngangsparti og en hyggelig atmosfære som gjør vestibylearealene til et felles møtested for alle brukere. Scene i Rådhusparken Rådhusparken egner seg godt for både små og store arrangement. Parken har et scenegulv, men mangler overbygg som beskytter utøvere, teknisk utstyr og instrumenter mot vær og vind. En komplett, permanent sceneløsning er en vesentlig forutsetning for økt arrangementsvirksomhet i parken. Plan for aktivitetssoner Kultur vil utarbeide en plan for aktivitetssoner. Planen skal inneholde a) en oversikt over områder hvor det bør opparbeides aktivitetssoner, og b) en aktivitetsbank med ulike elementer som kan legges inn i sonene. Planen skal utarbeides slik at Kultur kan være tidlig ute og gi konstruktive innspill om nærmiljøtiltak til nye regulerings- og områdeplaner. Satsing 4: Arrangementsutvikling Arrangementsutvikling handler om hva kommunens innbyggere og publikum skal tilbys av opplevelser i årene fremover. Det handler om hva Kultur selv skal arrangere og om hvordan sektoren kan hjelpe frem og støtte foreningslivets og private initiativ. Som et naturlig tillegg til arrangementsutvikling hører publikumsutvikling. Hvordan skal kommunens kulturaktører utvide den eksisterende publikumsgruppen og hvordan nå helt nye grupper. Det arrangeres et betydelig antall arrangement i Lørenskog hvert år, kulturarrangement så vel som idrettsarrangement. Det finnes ingen oversikt som viser det samlede antallet, men bare i Lørenskog hus (kulturhuset, biblioteket og aktivitetshuset Volt) ble det holdt til sammen 340 arrangement og forestillinger i Et økende antall store arrangement og festivaler har sett dagens lys de siste årene og blitt en del av Lørenskogs identitet. Her nevnes blant annet: Kulturnatt Internasjonal basar UKM Ung kultur møtes Bollywood festivalen Re:Volt Litteraturfestivalen i Akershus Distriktsmesterskapet for korps Bygdedagen Maidans Lørenskog dansefestival Rock my Soul Mylder festivalen Losbydagen Trygve Madsen festivalen LØRENSKOG KOMMUNE KULTUR / 24

25 Lørenskog hus, kulturhuset, produserte i 2014 musikalen Jesus Christ Superstar, en semi-profesjonell oppsetning med amatører fra det lokale kulturlivet og profesjonelle artister. Musikalen ble både en kunstnerisk og publikumsmessig suksess og har inspirert Kultur til å arbeide mer med musikalsjangeren. Våren 2016 har huset en ny produksjon på trappene, musikalen Rent. Det er mange trekk ved kulturlivet i Lørenskog som kan gi grobunn for en slik satsing. Et stort og aktivt dansemiljø og mange dyktige enkeltutøvere og foreninger innenfor teater og musikk er en god plattform å bygge musikkteater på. Samarbeidsavtalen mellom Lørenskog kommune og Lørenskog kirkelige fellesråd forvaltes av Kultur. Til grunn for avtalen ligger Kirkelovens 14 og 15. Etter loven skal fellesrådets budsjettforslag også omfatte nødvendige tilskudd til kirkemusikk. Det kirkemusikalske arbeidet er en viktig del av det lokale kulturlivet. Kirken er også viktig som konsertarena og kirkerommet representerer noen av de mest attraktive konsertlokalene vi har. Det er naturlig å ha samtaler med fellesrådet om konsertvirksomheten i Lørenskogs kirker. Lørenskog kommune er rangert høyt i kinokategorien i Norsk kulturindeks Antall kinoforestillinger per innbygger ligger høyt over landsgjennomsnittet og besøket er også høyere enn på landsbasis. Lørenskog kino har et filmrepertoar med god geografisk spredning. Det ble i 2014 vist kinoforestillinger med 200 filmer fra 17 ulike land. Folkehelseundersøkelsen Livsstil og helse Lørenskog kommune 2015: Konsert, teater eller kino er det som flest mulig innbyggere i Lørenskog kommune har deltatt på i løpet av det siste halve året. Omtrent 80 prosent har benyttet seg av slike tilbud, og 17 prosent månedlig eller oftere. Omtrent 50 prosent har vært på et idrettsarrangement i løpet av de siste seks månedene. Deltagelse på idrettsarrangement skjer generelt oftere enn deltagelse på andre typer arrangement. 21 prosent av innbyggerne deltar mer enn en gang i måneden. Store og små events, arrangement og festivaler spiller en viktig rolle for utviklingen av Lørenskog kommune og Lørenskog sentrum. Festivalene tilbyr unike opplevelser og gir kulturlivet en fin anledning til å vise seg frem. Festivalene aktiviserer også mange frivillige og skaper steder hvor folk møtes og knytter nye bekjentskap og vennskap. Kultursektoren har begrenset kunnskap om hvem som utgjør publikum på kommunes kulturinstitusjoner, arrangement og festivaler. Det er behov for å samle kunnskap om publikums interesser og kulturbruk. Virksomhetene må kjenne sitt publikum. «Skal man segregere og profilere repertoaret/ programmet sitt, må man kjenne sitt LØRENSKOG KOMMUNE KULTUR / 25

26 publikum og likså kjenne barrierene til de som ikke er publikum: Hvorfor har noen aldri besøkt din institusjon? Det er en tendens i kulturlivet at man stoler på det man ser, jeg vet hvem som besøker oss lyder refrenget. ( ) Dette viser seg å være en sannhet med modifikasjoner. Kulturlivet har kun en omtrentlig forestilling om eget publikum, og enda mer omtrentlige forestillinger om ikke-brukerne. ( ) For i det hele tatt å sette i gang tiltak på dette området, må man kjenne sitt publikum godt, slik at man faktisk kan følge med på, ja helst måle, hvorvidt iverksatte tiltak virker. Kulturlivets tendens til å være ekstremt produksjonsorienterte, se hva vi skaper!, gjør at de i langt mindre grad fokuserer på resepsjonssiden av virksomheten: Hvordan mottar publikum det vi skaper?» (Anne-Brit Gran, professor handelshøyskolen BI i artikkelen Hva kan publikumsutvikling være? En helhetlig tilnærming). Mål Lørenskog kommune skal legge forholdene til rette for arrangement og festivaler av høy kvalitet som skaper gode opplevelser og begeistrer kommunens innbyggere. Kommunen skal være en konstruktiv samarbeidspartner, lytte til arrangørenes behov, yte bistand gjennom støtteordninger og hjelpe til med praktiske utfordringer der dette er mulig. Musikk, teater og dans er kulturaktiviteter som har god klangbunn i kommunens amatørkulturliv. Gjennom samarbeid med kulturinstitusjonene i Lørenskog hus og profesjonelle skal musikkteater utvikles til å bli et kjennetegn på Lørenskog kommune. Kulturaktørene i Lørenskog skal kjenne sitt publikum, slik at de kan holde på og rekruttere nye tilskuere og tilhørere. Initiativ og tiltak Koordinering Eksterne arrangører av festivaler og store arrangement vil ofte oppleve kommunen som et komplekst og mangehodet «vesen». Kultursektoren vil forenkle arrangørenes møte med kommunen og gi tydelig beskjed om hvem man skal samarbeide med om det enkelte arrangement. Funksjonen som koordinator skal både ta hånd om den interne koordinering i Kultur og mellom sektorene i kommunen der hvor dette er aktuelt. (Se også satsing 5 rådgivning). Støtte til store arrangement og festivaler Lørenskog kommunen har i dag en støtteordning for kulturarrangement og andre kulturformål. Formålet med ordningen er å stimulere til at det blir arrangert et bredt spekter av åpne kulturarrangement i Lørenskog og frittstående enkeltprosjekter på kulturområdet som har betydning for Lørenskog. Stønadspotten deles ut til en lang rekke formål med et stønadsbeløp begrenset oppad til kr. Utvikling av store arrangement og festivaler er en langsiktig satsing. Arrangørene må få forutsigbare økonomiske rammer og en stønadspott hvor det er «høyere under taket». En slik stønadsordning må henvende seg mot kulturlivet i full bredde store arrangement og festivaler innenfor kunst, kultur og idrett. (Se også satsing 5 - kommunal støtte til kulturarbeid). LØRENSKOG KOMMUNE KULTUR / 26

27 Musikkteater Lørenskog hus, kulturhuset, skal lede Lørenskog kommunes satsing på musikkteater og utarbeide en strategi og handlingsplan for satsingen. Et bredt spekter av aktører innenfor kultur, utdanning og næring skal inviteres med i dette arbeidet. (Se også satsing 2 et kulturhus for ungdoms aktivitet og skaperkraft). Kirken som kulturarena Det kirkemusikalske arbeidet er en viktig del av kulturlivet i Lørenskog. En satsing på dette vil bli vurdert i de årlige samarbeidsmøtene mellom Lørenskog kirkelige fellesråd og kommunen. Direktesendt kunst og kultur på kino Lørenskog kino er som kulturinstitusjon viktig for den enkelte innbygger. Kinoens program og aktiviteter favner bredt og gir et tilbud til mange. Lørenskog kino skal videreutvikles som filmformidler, samtidig som det skal satses på direktesending av kunst og kultur (opera, teater, musikk, sport etc.) fra nasjonale og internasjonale arenaer og scener. Publikumsutvikling Økt kulturell deltakelse er et sentralt kulturpolitisk mål i Lørenskog. Kultursektoren skal samle eksisterende kunnskap om publikums kulturbruk og ta initiativ til å gjennomføre lokale undersøkelser som kan gi et bilde av hvem som er vårt publikum. Publikumsutvikling er et svært omfattende begrep og nær sagt alt en kulturinstitusjon bedriver, vil kunne betraktes som publikumsutvikling. Hver virksomhet må derfor arbeide målrettet med dette over tid, og det må legges til rette for å dele kunnskapen med hverandre. Kultursektoren ønsker å opprette et forum for arrangører av store arrangement og festivaler slik at man kan dele kompetanse og erfaringer og styrke hverandres publikumsgrunnlag. LØRENSKOG KOMMUNE KULTUR / 27

28 Satsing nr. 5 Målrettet kulturstøtte Med kulturstøtte menes i denne sammenheng både økonomisk tilskudd til kulturlivet og annen støtte som for eksempel utlån og utleie av lokaler, rådgivning og praktisk bistand. Lørenskog kommune gir i dag støtte til kulturarbeid i Lørenskog gjennom to hovedordninger; indirekte støtte og direkte støtte. Indirekte støtte kan tildeles organisasjoner i form av gratis eller subsidiert leie av navngitte kommunale lokaler. Direkte støtte kan gis som økonomiske overføringer. Direkte støtte gis som: Driftstilskudd til organisasjoner Tilskudd til etablering av organisasjoner Tilskudd til kulturarrangement og andre kulturformål Tilskuddordningen Prøv selv Tilskudd til drift/leie av private idrettsanlegg Kulturstipend Retningslinjene ble sist revidert og vedtatt av kommunestyret i 2015 etter forslag fra organisasjonsstøtteutvalget. Støtteordningen Tilskudd til lederutvikling ble avviklet og en ny støtteordning Tilskudd til drift/leie av private idrettsanlegg ble opprettet. Kommunens støtte til kulturlivet bør tas frem og sees nøye på fra tid til annen. Samfunnet og kulturlivet endrer seg over tid, og det vil være behov for å ta i bruk andre verktøy for å støtte kulturlivet og frivilligheten i fremtiden. Sektorplan for Kultur er riktig anledning å bruke til å varsle behovet for å foreta en bred gjennomgang av eksisterende støtteordninger og formulere en ny målrettet kulturstøtte. En ny målrettet kulturstøtte må ivareta de kulturpolitiske målene som ligger til grunn for sektorplanen og understøtte planens øvrige satsinger. Mål Lørenskog kommunes kulturstøtte skal målrettes og underbygge sektorplanens kulturpolitiske mål, satsinger og initiativ/tiltak. En ny målrettet kulturstøtte skal ha et spesielt fokus på: Barn og unges muligheter til å utvikle seg innenfor kunst, kultur og idrett. Utvikling av festivaler og store arrangement innenfor kunst, kultur og idrett. Lørenskog kommune skal arbeide for at det skal være enkelt for foreninger og andre kulturaktører å få profesjonell rådgivning. LØRENSKOG KOMMUNE KULTUR / 28

29 Initiativ og tiltak Kommunal støtte til kulturarbeid Det skal foretas en full gjennomgang og revisjon av Retningslinjer for kommunal støtte til kulturarbeid i Lørenskog kommune. Retningslinjene skal endres slik at store arrangement og festivaler innenfor kunst, kultur og idrett gis mer forutsigbare rammer og bedre utviklingsmuligheter. Behandlingen av søknader om støtte til slike arrangement skal endres slik at rådsorganene på kulturområdet involveres. Det legges opp til en gruppevis behandling av søknader, i stedet for dagens ordning som behandler søknader fortløpende. Dette legger til rette for en helhetlig vurdering og målrettet støtte til prosjekter. Retningslinjene skal endres slik at barn og unge prioriteres. Dette vil spesielt gjelde direkte økonomiske støtte til organisasjoner, bestemmelser for lån/leie av anlegg Kultur har ansvar for («gratisprinsippet») og kulturstipend. Retningslinjene endres slik at kulturstipend deles i to ordninger; kulturstipend og idrettsstipend. (Se også satsing 4 støtte til store arrangement og festivaler). Rådgivning Organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner vil ofte ha bruk for støtte og rådgivning når de skal planlegge og gjennomføre ulike aktiviteter og arrangement. Kultur vil forenkle initiativtakeres møte med kommunen og tilby rådgivning, veiledning og informasjon via digitale tjenester og personlige møter. Lørenskogportalen eller lignende nettsted, skal utvikles for å samle relevant informasjon på ett sted. (Se også satsing 4 koordinering). LØRENSKOG KOMMUNE KULTUR / 29

30 Satsing 6: Synlighet Synlighet handler om ansiktet Kultur viser utad: informasjon, markedsføring, service, kundebehandling og vår tilstedeværelse der hvor folk er, i samfunnet generelt og kulturlivet spesielt. Kultursektoren er i dag synlig for innbyggerne gjennom en rekke ulike informasjons- og markedsføringsaktiviteter gjennom året. Noen av tiltakene har utgangspunkt i en samlet sektor, mens mesteparten utgår direkte fra den enkelte kulturinstitusjon, virksomhet eller programaktivitet. Kultur er også synlig i hverdagen, gjennom kulturinstitusjonenes daglige virke og gjennom formidling av profesjonell kunst og kultur i spesielle program som Den kulturelle skolesekken og Kultur 60+. Det har i innspillsfasen til sektorplanen kommet flere ønsker om en samlet og lett tilgjengelig oversikt over arrangement og aktiviteter i kommunen, en bedre koordinert informasjon om Kulturs virksomhet og en tydeligere profilering av Kultur. Mål Kunst og kultur skal være synlig til stede i lørenskogsamfunnet. Innbyggerne skal ha kjennskap til kommunens kulturtilbud og enkelt få informasjon om kommende arrangement. Kultursektoren skal ha en god og velfungerende kommunikasjon med innbyggerne. Publikum og brukere skal tas imot med profesjonell og imøtekommende service. Initiativ og tiltak Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Kultursektoren er avhengig av å ha en god og velfungerende kommunikasjon med kommunens innbyggere og publikum. Sektoren må også være synlig til stede og gjøre sine tilbud og tjenester kjent. Kultursektoren ønsker å utvikle og forbedre kommunikasjonen og vil sette i gang et arbeid med å utvikle en samlet informasjons- og kommunikasjonsstrategi for sektoren. Kultur på agendaen Kunst og kultur skal settes på dagsordenen og være en del av den offentlige debatt. Kulturinstitusjonenes ledere skal være synlig til stede i lokalsamfunnet, promotere sin virksomhet og gjøre kultur til samtaleemne. Biblioteket har et særlig ansvar for dette og skal videreutvikles som kulturarena og litteraturhus med fokus på ytringsfrihet, demokrati og kulturelt mangfold. LØRENSKOG KOMMUNE KULTUR / 30

31 LØRENSKOG KOMMUNE KULTUR / 31