STYRETS BERETNING DRIFTSÅR STYRETS BERETNING 101. DRIFTSÅR. Innhold. Styrets beretning 2. Resultatregnskap Balanse per

Transkript

1 Årsmelding 2010

2 STYRETS BERETNING 101. DRIFTSÅR 2 Innhold Styrets beretning 2 Resultatregnskap... 6 Balanse per Noter... 8 Revisjonsberetning Kontrollkomiteens beretning Tillitsvalgte Det tiende året i dette årtusenet ble et godt år for Lofoten Sparebank, både med tanke på tilgang på nye kunder i personmarkedet og selve driftsresultatet. Banken har en del engangsinntekter i anledning salg av en eiendom, tilbakeføring av merverdiavgift i f.m. konverteringen av IT til SDC. Resultatet før skatt er 11,4 millioner kroner mot 6,7 mill. året før. Styret er godt tilfreds også med den underliggende bankdriften. Veksten i verdensøkonomien tok seg klart opp igjen i 2010 etter det kraftige tilbakseslaget som fulgte i kjølevannet av finanskrisen. Det er imidlertid store variasjoner mellom land og regioner. På den ene siden har det vært kraftig økonomisk vekst i framvoksende økonomier og i enkelte industriland som Tyskland og Sverige. På den andre siden preges flere land i Europa av høy statsgjeld, svak vekst og høy arbeidsledighet. Samlet sett var 2010 uansett et godt år for internasjonal økonomi. Global BNP, som er målet på aktiviteten i verdensøkonomien, økte med 5 prosent. Dette er over det som anses som langsiktig trendvekst og betydelig mer enn prognosemakerne ventet på forhånd. Den høye veksten skyldes i hovedsak den positive utviklingen i fremvoksende økonomier. Millioner av mennesker løftes nå ut av fattigdom, noe som også skaper markedsmuligheter for industrilandene. Norsk økonomi Også i Norge var ringvirkningene av finanskrisen betydelig og norsk økonomi gikk inn i en lavkonjunktur i Aktiviteten tok seg imidlertid opp igjen i løpet av Etter en svak start på året økte privat konsum klart i andre halvår i fjor. Sammen med eksportvekst og økte investeringer bidro dette til at vekst i fastlandsøkonomien tok seg opp. Samlet sett økte BNP for Fastlands-Norge med om lag 2 prosent fra 2009 til Til sammenligning falt BNP i Fastlands- Norge med 1,3 prosent fra 2008 til Finansmarkedene har vært preget av uro knyttet til den høye statsgjelden i flere euroland. Investorer er bekymret for at disse landene ikke skal makte å betjene sin gjeld framover. Land med store underskudd i offentlige finanser og høy statsgjeld, har derfor opplevd en sterk økning i rentene de må betale på sine lån. I mai ble Hellas nødt til å motta økonomisk krisehjelp fra EU og IMF. Dette bidro til å berolige markedene noe, men STYRETS BERETNING DRIFTSÅR på høsten økte uroen igjen som følge av usikkerheten knyttet til den statsfinansielle situasjonen i Irland og Portugal. I aksje og råvaremarkedene har det imidlertid vært en solid utvikling gjennom året. Oslo Børs hovedindeks økte med drøye 18 prosent i Det har også vært sterk prisvekst i råvaremarkedene, og oljeprisen har igjen kommet opp på et høyt nivå. For å motvirke den økonomiske nedturen har myndighetene i mange land stimulert økonomien gjennom finans- og pengepolitikken. De finanspolitiske tiltakspakkene har som kjent i mange land vært betydelig. Aktiviteten i norsk økonomi tok seg markert opp i andre halvår i 2010 og konjukturoppgangen har nå fått feste. Etter en noe svak start i 2010 tok privat konsum seg klart opp mot slutten av året, og i boligmarkedet har etterspørselen vært høy. Industriinvesteringene har også tatt seg opp den siste tiden, det observeres nå en positiv vekst i kreditt til næringslivet. Bedringer i internasjonale konjunkturer har samtidig bidratt til god vekst i eksporten. Den positive utviklingen i bytteforholdet med utlandet har gitt Norge store inntekter de siste årene. Denne utviklingen skyldes at Norge er nettoeksportør av varer og tjenester der prisene har økt kraftig, blant annet olje og gass, sjøtransport og metaller. Samtidig har økt import fra lavkostland bidratt til en markert nedgang i prisveksten på importerte varer og tjenester. Handelsoverskuddet med utlandet nådde en topp i 2008 på om lag 450 milliarder kroner. Fra høsten 2008 og gjennom 2009 falt imidlertid overskuddet kraftig, og i 2009 ble overskuddet på 320 milliarder kroner, det laveste på fire år. Fra januar til november 2010 tok handelsoverskuddet seg litt opp sammenlignet med samme periode i Oppgangen må ses i sammenheng med sterke internasjonale konjunkturer og økt oljepris. Dersom den høye oljeprisen vedvarer vil handelsoverskuddet trolig vokse noe framover. Lofoten Sparebanks 101. driftsår ble et meget godt driftsår. Noen engangsinntekter slo positivt ut på bunnlinja, og styret er generelt godt fornøyd med den ordinære bankdriften. Tap/nedskrivninger av anleggsaksjer påvirket imidlertid resultatet i noen grad. Driftsresultatet ble noe bedre enn budsjettert. Dette gjelder også innskudd- og utlånssiden, for Lofoten Sparebank som har sitt sete i Lofoten, nærmere bestemt et kontor på Bøstad i Vestvågøy kommune. Bankens virksomhet er i hovedsak å ta imot innskudd, yte lån, forestå betalingsformidling, forsikringsprodukter og diverse andre servicetjenester. Styret har avgitt beretning og regnskap med forutsetning om fortsatt drift. Lofoten Sparebank er medeier i Terra-Gruppen med en prosentandel på 0,36. Terra-Gruppen er eid av 79 selvstendige og lokalt forankrede norske sparebanker og OBOS (Oslo Bolig- og Sparelag). Terra-Gruppen og deres aksjonærer utgjør en av Norges største finansgrupperinger, med en samlet forvaltningskapital på om lag 250 milliarder kroner. Terras mål er å ivareta aksjonærenes interesser på områder der bankene finner de beste løsninger gjennom samarbeid. Terrabankene har en samlet kundemasse på ca kunder og har landets høyeste kundetilfredshet og lojalitet av alle banker med fysisk kundekontakt i Norge. Dette gjør Terra-Gruppen til en ledende og en av de største aktørene i det norske markedet for finansielle produkter og tjenester. I tillegg til den forretningsmessige driften i produktselskapene har Terra-Gruppen ansvar for å utføre en rekke fellesoppgaver på vegne av alle Terrabankene. Dette gjelder blant annet innkjøp av tjenester og produkter innenfor IT, betalingsformidling, prosjektstyring, opplæring og kompetanseutvikling. ARBEIDS- OG NÆRINGSLIVET Norsk næringsliv ble kraftig rammet av resesjonen som fulgte etter finanskrisen. Investeringene i fastlandsforetakene falt med over 20 prosent fra slutten av 2008 til begynnelsen av Først i andre kvartal i 2010 snudde utviklingen. Til tross for et fall i investeringene i 3. kvartal 2010 er bunnen trolig passert, og det ventes at investeringene tar seg videre opp framover. Hittil er det tjenesteytende sektor og kraftforsyning som har hatt sterkest oppgang. I tjenesteytende sektor skyldes dette en markert økning i bygg- og anleggsaktiviteten, mens det i kraftsektoren nå er økt satsing på oppgradering og utbygging av elektrisitetsnettet. Denne satsingen vil bidra til høy aktivitet i kraftsektoren også i Boliginvesteringene falt kraftig i kjølevannet av finanskrisen, men har tatt seg opp gjennom Fra januar til november ble det

3 igangsatt 8 prosent flere boliger enn i samme periode i På grunn av et stort underheng ved inngangen til 2010 vil likevel veksten i boliginvesteringene som årsgjennomsnitt falle fra 2009 til Mye tyder på økt ordretilgang, og sterk boligprisvekst tilsier at boligbyggingen vil ta seg opp framover. Etter at forbruket i husholdningene hadde falt fire kvartal på rad var det igjen vekst fra 2. halvår Etter en litt svak start på 2010 tok husholdningenes forbruk seg kraftig opp i andre halvår. Den svake utviklingen i første halvår skyldes trolig en kombinasjon av høy strømpris og et behov for finansiell konsolidering. Gjeldsbelastningen i norske husholdninger har kommet opp på et høyt nivå det siste 10 året. Samtidig har gjeldskrisen og høy arbeidsledighet i Europa gjort mange usikre på den videre økonomiske utviklingen. Til tross for solid vekst i disponibel inntekt valgte derfor mange husholdninger å spare og nedbetale gjeld i stedet for å øke sitt konsum. Spareraten, det vil si sparing som andel av disponibel inntekt, nådde dermed rekordhøye nivåer i slutten av 2009 og i begynnelsen av Nøkkeltall viser at konsumet har tatt seg klart opp de siste månedene. Oppgangen kan blant annet tilskrives et fortsatt lavt rentenivå, stor optimisme blant husholdninger og en relativ lav arbeidsledighet. I tillegg har det vært en betydelig boligprisoppgang. Fra 2009 til 2010 økte boligprisene med 8 prosent. Fortsatt lav rente vil trolig bidra til høy vekst i boligprisene også framover. Husholdningens gjeldsvekst falt markert gjennom 2008, fra over 11 prosent i begynnelsen av året til mellom 6 og 7 prosent i I 2010 var gjeldsveksten stabil på rundt 6 prosent, men tok seg noe opp mot slutten av året. Gjeldsveksten vil trolig ta seg ytterligere opp framover, men det er ikke ventet at den vil komme tilbake på de høye nivåene fra 2006 og På den annen side innebærer det høye gjeldsnivået at økte renter kan påvirke husholdningene raskere enn antatt. Finans- og pengepolitiske tiltak gjorde at finanskrisen ikke ga markert negative utslag i arbeidsmarkedet. Gjennom første halvår 2008 var sysselsettingsveksten avtagende. Arbeidsledigheten var stabil, og fortsatt den laveste på tilnærmet 20 år. Rundt årsskiftet 2008/09 lå den på rundt 3 prosent. Siden begynnelsen av 2009 har ledigheten vært noenlunde stabil, og ligger på tilnærmet 3,5 % i I 2010 har både sysselsettingen og arbeidsledigheten holdt seg relativ stabil. Det har imidlertid vært en økning i antall personer utenfor arbeidsstyrken. Det er også store forskjeller mellom ulike næringer. Lønnsveksten i Norge er meget konjunkturfølsom og falt fra 6 prosent i 2008 til 3,5 % i Endelige tall for lønnsveksten vil trolig vise en vekst på om lag 3,5 % også i Vestlofoten, som fortsatt er Lofoten Sparebanks største næringslivsområde, har en gjennomsnittlig arbeidsledighet på tilnærmet 3,4 prosent av arbeidsstyrken ved årsskiftet 2010/2011. Dette er en liten reduksjon sammenlignet med året før da den var på rundt 3,6 prosent av arbeidsstyrken. Dette tilsier at arbeidsledigheten for Vestlofoten ligger på et stabilt nivå, og på snitt med landet for øvrig. Lofotfisket vinteren 2010 vil bli husket for det betydelige prisfallet på de ulike fiskeslag. Torsken var på en halvering i forhold til året før. Kvantumsmessig fikk de fleste brukstypene tatt sin kvote gjennom året. Kvantumsmessig har inngangen til 2011 gitt gode fangster. Imidlertid er fiskerne opptatt, som rett og rimelig er, av å få opp minsteprisen. På mottakersiden synes det som om det fungerer rimelig greit på starten av 2011 sesongen. Aktiviteten for bygg- og anleggsbransjen synes å ha vært rimelig bra gjennom året. Dette er en bransje som sysselsetter betydelige årsverk, og er dermed en viktig næring på mange måter. Primærnæringen jordbruk Nedleggelse av gårdsbruk fortsetter, nær sagt med uforminsket styrke over hele landet. Det som vi anser som positivt er at kvotene blir igjen i kommunen. Dette innebærer en opprettholdelse av verdiskapningen, som blir mer stabil. Investeringene er betydelig større på enkeltbruk enn for bare få år tilbake. Denne effektiviseringen av driften er på mange måter nødvendig for å opprettholde og gjerne oppnå bedre lønnsomhet på noe sikt. Årets avlinger har vært som for et normalår hva gjelder grovfor. Med de utfordringer vi står overfor både nasjonalt og lokalt i Lofoten, hva angår naturlandskapet vil bøndene i samarbeid med myndighetene, både sentralt og lokalt, være viktige aktører for å stoppe gjengroingen av Lofotnaturen. Styret anser det som viktig også med tanke på den satsning som Lofotregionen gjør opp mot turistsegmentet. FORVALTNINGSKAPITALEN Forvaltningskapitalen netto utgjør pr ,5 millioner kroner. Dette er en økning på 44,9 millioner kroner sammenlignet med Økningen utgjør 8,8 % sammenlignet med forvaltningskapitalen pr , som da var 508,6 millioner kroner netto. INNSKUDD Innskudd fra publikum/kunder har en flott økning for driftsåret Innskuddene er totalt per på 412,5 millioner kroner. Totale innskudd fra publikum pr var 374,3 millioner kroner. Økningen utgjør 10,2 %. Innskuddsøkningen er også i år størst i personkundemarkedet.. Ved utgangen av året var innskuddsdekningen 81,0 % av utlånene. Året før var prosenten 79,6 % Dette ligger noe over det som er landsgjennomsnittet for sparebankene. Fra styrets side er det fortsatt en strategi å opprettholde, gjerne øke, den forholdsvise gode innskuddsdekningen i forhold til utlånene. Bankens strategi er at innskuddene skal minimum utgjøre 75 % av utlån. UTLÅN Brutto utlån er på kr. 513,2 millioner. Dette er en økning på 6,9 % sammenlignet med hadde en økning i utlånene på 15,5 % og per var brutto utlån på 479,9 millioner kroner. Utlånsveksten er noe høyere enn budsjettert for regnskapsåret. Den gode veksten kommer også i år av stor tilgang og etterspørsel etter lån fra personmarkedet. På næringslivssiden har etterspørselen og aktiviteten vært noe neddempet gjennom året Det synes som det er en noe avventende holdning mot investeringer på næringslivssiden. Bankens strategi er at lånemassen skal fordele seg med 33% på næringslivet og 67% i personmarkedet. Ved årets slutt var denne fordelingen henholdsvis 27 % - og 73 %. Etterspørselen etter kreditt i personsegmentet har vært rimelig stor gjennom hele året. På næringslivssiden har det som nevnt vært noe mindre aktivitet i gjennom året. TAP PÅ UTLÅN OG GARANTIER Nedskrivning av tap på lån og STYRETS BERETNING 101. DRIFTSÅR 3

4 STYRETS BERETNING 101. DRIFTSÅR 4 garantier (individuell- og gruppenedskrivning) utgjør for året 2010 en pluss på 0,221 millioner kroner. Jfr. note 2. Totalt er det en netto inngang på tap for våre utlån pr Den positive tapssituasjonen for året kommer som et resultat av positive endringer i både individuell- og gruppenedskrivninger. Brutto tap er altså på 0,277 millioner kroner. Sammenlignbare tall for 2009 er 0,21 %, eller totalt 0,99 millioner kroner i netto tap. Inngang på tidligere tap er på kr. 0,052 millioner i regnskapsåret. Netto tap gir i år en pluss på kr. 0,221 millioner mot et bokført tap på kr. 0,990 millioner i Styret er meget tilfreds med den gunstige tapssituasjonen på bankens utlånsporteføljen. DRIFTSRESULTAT Driftsresultatet før tap er i 2010 på 11,277 millioner kroner. Dette er en økning på 3,568 millioner kroner sammenlignet med Driftsresultat for 2009 var på 7,703 millioner kroner. Det historisk gode driftsresultatet for året 2010 bringer med seg noen engangsinntekter. Disse kommer fra salg av en eiendom, tilbakebetaling av merverdiavgift fra tidligere års konvertering på IT-siden og gevinst på anleggsaksje i forbindelse med fusjonen mellom Nordito og danske PBS. Banken har imidlertid tap og foretatt nedskrivninger på anleggsaksjene. Styret er imidlertid også godt fornøyd med den underliggende bankdriften for året. Resultat etter skatt utgjør 1,50% av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Tilsvarende tall for 2009 var 0,92 %. Rentemarginen utgjør 16,4 millioner kroner for For 2009 var den 16,1 millioner kroner. Av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør rentemarginen 3,0 % i 2010 mot 3,2 % i Lønninger og honorarer utgjør millioner kroner mot millioner kroner i Lønnskostnadene er redusert sammenlignet med forrige år. Reduksjon i lønnsutgiftene tilskrives refusjon for en langtidssykemeldt og reduksjon i pensjonskostnadene for regnskapsåret. Den kollektiv pensjonsforsikring utgjør henholdsvis 0,316 millioner kroner for 2010 og 0,488 millioner kroner i En reduksjon på 0,172 millioner kroner. En prosentvis nedgang på 35,25 % sammenlignet med fjoråret. Jf. note 3 og 8. Andre driftsutgifter utgjorde 5,125 millioner kroner mot 5,838 millioner kroner i 2009, noe som tilsvarer en reduksjon på 0,713 millioner kroner. En av årsakene til nedgangen i driftsutgiftene var at de var ekstraordinært store i jubileumsåret Styret konstaterer at IT-kostnadene i det miste har stabilisert seg, dog på et noe høyt nivå. Styret mener at resultat og balanse med tilhørende noter gir et riktig bilde av bankens virksomhet og stilling ved årsskiftet. Styret er ikke kjent med at det er oppstått forhold etter regnskapsavslutningen som er av vesentlig betydning for denne. Etter fradrag av beregnede skattekostnader med 3,237 millioner kroner, foreslår styret disponering av overskuddet på 8,261 millioner kroner som følger: Beløp i mill. kroner: - til gaver 0,550 - overført Sparebankens fond 7,711 Sum disponert 8,261 VERDIPAPIRER (hele 1000) Beholdningen av obligasjoner og sertifikater er bokført med kr Herav utgjør Stats- og statsgaranterte papirer kr Bokført sum er kr ,- høyere enn markedsverdien pr jfr. note 5. For oversikt over anleggsaksjer og aksjer for handel se note 4. PERSONAL OG ARBEIDSMILJØ Ved årsskiftet var det 8 ansatte i banken, noe som utgjorde 7,5 årsverk. I tillegg kommer rengjøringshjelp med ca. 0,2 årsverk. Lofoten Sparebank har gjennom året hatt en student som har jobbett som ferievikar i sommermånedene og enkelte dager i måneden gjennom året. En ordning som har fungert meget tilfredsstillende for begge parter. Antall årsverk er tilnærmet på samme nivå som for Lønn og honorarer til bankens tillitsapparat og ansatte utgjorde totalt 3,576 mill. kroner. Herav honorar til forstanderskap, kontrollkomite og valgkomite kr ,-, til styret utgjør honorar kr ,-. Lønn til banksjef kr ,-. Revisors godtgjørelse er kr ,-. Kollektiv pensjonsforsikring er belastet kostnadssiden for år 2010 med kr ,-. Det er styrets oppfatning at arbeidsmiljøet er godt. Det har ikke forekommet spesielle ulykker eller skader blant de ansatte på arbeidsplassen. Det er styrets vurdering at bankens virksomhet ikke forurenser det ytre miljø. Sykefraværet utgjør 5,82% av total arbeidstid. Sykefraværet er øket i forhold til 2009, sykefraværet var da 2,96%. Det har vært en medarbeider som har vært langtidssykemeldt gjennom året Likestilling Av totale årsverk er 60 prosent kvinneandel. Blant de tillitsvalgte i bankens organer er det 29 prosent kvinneandel ved utgangen av Det er det ingen spesielle tiltak med tanke på likestillingsområdet. Banken holder imidlertid likestillingsområdet varmt blant annet gjennom valgkomiteen som har oppmerksomheten rettet mot likestilling ved forslag til de ulike valg i bankens organer. Forøvrig har styret og ledelsen et bevisst forhold til likestillingsloven i tilknytning til ansettelser. Bankens ansatte hadde ved årsskiftet nedbetalingslån på tilsammen kr Utlån til tillitsmenn/kvinner utgjorde kr Jf. note 3 EGENKAPITAL/SOLIDITET Bankens ansvarlige kapital pr er sammensatt slik: (1000 kr) - Sparebankens fond 71,117 - Gavefond 0,200 - Andre fond 0,150 Sum 71,467 Egenkapitalen utgjør nå 21,97 % av grunnlaget i henhold til forskriftene for beregning av egenkapitalen. Kravet til egenkapitalen er 8 % av den risikoveide del av forvaltningskapitalen. Jf. forøvrig note 12. Egenkapitalprosenten var 19,66 % ved utgangen av Totalt sett er Lofoten Sparebanks soliditet meget god. Kjernekapitalen utgjør 100% av den totale ansvarlige kapital, jfr. note 12. Bankens kjernekapital utgjør 12,91 % av netto forvaltningskapital, mot 12,34 % ved utgangen av TAKK TIL ANSATTE OG TILLITSVALGTE Det stilles stadig krav til kompetanse både for ledelse, ansatte og tillitsvalgte. Terra-skolen er Terrabankenes egen skole, og skal være bankens viktigste samarbeidspartner og leverandør inne kompetanseutvikling. Målet er å bidra til at banken kan utvikle, kvalitetssikre og vedlikeholde kompetansen hos sine medarbeidere, slik at en står best mulig rustet til å møte økt krav til kompetanse fra kunder og myndigheter. I løpet av 2010 har Lofoten Sparebank fått to medarbeidere som nå er autorisert som finansielle rådgivere, noe styret er meget godt tilfreds med. Målsettingen er fortsatt at alle medarbeidere skal autoriseres som finansiell rådgivere. Styret takker de ansatte for godt

5 samarbeid i det året vi nå har lagt bak oss og for stor vilje til omstilling i en hektisk hverdag. Styret vil også takke de tillitsvalgte for godt og tillitsvekkende arbeid i det året som vi nå har lagt bak oss. I denne anledningen vil styret benytte anledningen til også å takke våre kunder for tilliten og samarbeidet. Lofoten Sparebank vil fortsatt gjøre sitt ytterste for å tilrettelegge vårt arbeid og utvikling til beste for nåværende og framtidige kunder, samt vårt personale. UTSIKTENE FREMOVER Undersøkelser bekrefter at veksten i Norsk økonomi er i ferd med å ta seg opp. Oppsvingen i norsk økonomi beskrives av Norges Bank som ganske betydelig. Markedsutsiktene for bygg & anlegg og tjenesteyting beskrives også som bedre. Undersøkelser viser at bedriftene økte etterspørselen etter kreditt enda mer enn ventet i 4. kvt. 2010, og at veksten og etterspørselen forventes å øke ytterligere i Husholdningenes etterspørsel etter kreditt økte mer enn ventet i 4. kvt, og styret tror på en ytterligere økning av kreditt også fra husholdninger i Norges Bank skriver i Pengepolitisk Rapport fra oktober 2010 at det operative målet for pengepolitikken er lav og stabil inflasjon med en årsvekst konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. Aktiviteten i norsk økonomi vil trolig fortsett å vokse i moderat fart den nærmeste tiden. Norges Banks vurdering er at kapasitetsutnyttingen fortsatt er noe lavere enn normalt. Dersom oljeinvesteringene holder seg oppe, vil det opprettholde aktiviteten i deler av industrien og tjenestenæringene. Dermed vil oljeinvesteringene fortsatt være en viktig bidragsyter til veksten i norsk økonomi fremover. Boligprisene forventes fortsatt å øke noe. En samlet vurdering av utsiktene iflg Norges Banks prognoser og risikobildet taler for at styringsrenten holdes på dagens nivå noen måneder utover i 2011, og deretter økes gradvis mot et mer normalt nivå. Lofoten Sparebank budsjetterer med en vekst for 2011 på omtrent samme nivå som for Dette innebærer en vekst på 8-10 %. Det forventes at renten vil få en oppgang i løpet av 2011, i forhold til det noe historisk lave rentenivået som har vært de 2 siste årene. Ved utgangen av 2010 var den såkalte signalrenten/foliorenten fra Norges Bank 2 prosent. RISIKOOMRÅDER Bankens retningslinjer knyttet til de ulike risikoområder er gjennomgått og revidert i løpet av året. Styret og administrasjonen har og bruker fortsatt mye ressurser på de ulike virksomhetsområder og regelverket. Formålet med det ny kapitalregelverket er å styrke stabiliteten i det finansielle systemet gjennom bedre risikostyring og kontroll, mer informasjon til markedet og et tettere tilsyn. Det nye kapitaldekningsregelverket baseres på 3 - tre - pilarer: Pilar 1: Minimumskrav til ansvarlig kapital. Pilar 2: Vurdering av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging (den såkalte ICAAP). Pilar 3: Institusjonens offentlig gjøring av informasjon. LIKVIDITETSRISIKO Likviditetsrisiko kan sies å være risikoen for at banken ikke kan gjøre opp sine forpliktelser rettidig. I forhold til dette står trekkrammen banken har i Norges Bank sentralt, sammen med Norges Bank sin generelle likviditetspolitikk. Banken har også inngått trekkrettighetsavtaler med en større bank. Et sentralt mål er også utviklingen i banken sin netto utlåns-/ innskuddssituasjon som gir gode indikasjoner på bankens grad av avhengighet til pengemarkedet. I den grad banken må kjøpe inn penger, blir det lagt vekt på å ha god spredning på forfalltidspunktene. Innskuddsdekningen var ved utgangen av året 80,4 prosent, dette er rimelig høyt sammenlignet med mange aktører i det norske markedet. Styret har fastsatt maksimumsgrense på hvor mye brutto utlån skal utgjøre i relasjon til innskudd fra publikum. Fra 1. juli 2006 trådde ny likviditetskrav for banken i kraft. De nye kravene innebærer at finansinstitusjonen selv skal sørge for at de har tilstrekkelig likviditet til at de kan dekke sine forpliktelser ved forfall. Imidlertid arbeides det kontinuerlig fra myndighetene og Finanstilsynet for å oppnå gode modeller for styring av likviditeten og likviditetskravene. Lofoten Sparebanks likviditetsrisiko karakteriserer styret som lav til moderat. RENTERISIKO Renterisiko oppstår i forbindelse med bankens utlåns- og innlånsvirksomhet og i tilknytning til aktiviteter i det norske penge- og kapitalmarkedet. Renterisiko er et resultat av at rentebindingstida for bankens aktiva- og passivaside (i og utenfor balansen) ikke er sammenfallende. Lofoten Sparebank har ikke i vesentlig grad inngått fastrente avtaler på utlån og innskudd som innebærer nevneverdig renterisiko. Bankens renterisiko vurderes som lav. KREDITTRISIKO Risikoen for at kunder ikke kan oppfylle sine forpliktelser, f.eks. tilbakebetaling av lån på grunn av manglende betalingsevne og/eller vilje, og underliggende pant som ved realisasjon ikke har tilstrekkelig verdi til å dekke bankens tilgodehavende. Begge forhold må foreligge samtidig for å påføre banken tap. Næringslivsengasjementene blir risikovurdert ved økning/endring av engasjementet eller når årsregnskap/ perioderegnskap mottas. Øvrige på stikkprøvebasis i løpet av året. Rutinene for innvilgelse og diskontering/utbetaling av lån er etter styrets vurdering tilfredsstillende. Kredittrisikoen vurderes av styret til å være under forsvarlig kontroll. Tapsrisikoen anser styret fortsatt til å ligge mellom 0,3-0,5% av brutto utlån i de nærmeste årene og anses som en for Lofoten Sparebank normalsituasjon. Brutto bokførte tap utgjør 0,05% av brutto utlån. Netto tap er imidlertid positiv med 0,221 millioner kroner. Bankens kredittrisiko vurderes å være lav. OPERASJONELL RISIKO Bankens operasjonelle risiko er knyttet til tapsmuligheter som følge av svikt i bankens daglige drift, herunder kompetansesvikt eller menneskelig feil, svikt i data og telekommunikasjon, systemer og rutiner. Driftssituasjonen har vært rimelig bra i løpet av 2010, dog fortsatt med noe driftsforstyrelser til tider. Fortsatt går det med en del ressurser for å tilpasse seg nye lover, regler og forskrifter, som for øvrig er en kontinuerlig prosess. Styrets oppfatning er at bankens operasjonelle risiko er på et akseptabelt og forsvarlig nivå. STYRETS BERETNING 101. DRIFTSÅR Bøstad, 31. desember 2010/ 15. februar 2011 I STYRET FOR LOFOTEN SPAREBANK Anita Dunvold (Leder) Kjell Mekiassen Johann R. Pedersen Guttorm Thomassen Ronny Liland Werner Martinsen (Banksjef)

6 RESULTAT- REGNSKAP 2010 (1000 kr) 2009 (1000 kr) Renteinntekter og lign. inntekter av utlån til og fordr. på kredittinstitusjoner av utlån til og fordringer på kunder av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Andre renteinntekter Rentekostnader og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner på innskudd fra og gjeld til kunder andre rentekostnader og lign. kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning Innt. på aksjer og grundfonnsbevis Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter Note Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Andre gebyrer og provisjonskostnader Netto gevinst/tap av valuta og verdipapirer Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Gevinst på valuta Netto verdiendring og gevinst på aksjer og andre verdipapirer Andre driftsinntekter Inntekter av fast eiendom 0 0 Andre driftsinntekter Lønn og generelle adm.kostnader Lønn Note Pensjoner Note 3/ Sosiale kostnader Note Administrasjonskostnader Avskrivinger mv. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Ordinære avskrivinger Note Andre driftskostnader Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader Tap på utlån, garantier mv. Tap på utlån Note Tap på garantier Note Nedskriving/reversering av nedskriving og gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler Nedskriving Gevinst Skatt på ordinært resultat Note Resultat av ordinær drift etter skatt Overføringer og disponeringer Disponering Gaver og/eller overført gavefond Overført jubileumsfond Overført til sparebankens fond

7 2010 (1000 kr) 2009 (1000 kr) EIENDELER Kontanter og fordringer på sentralbanker BALANSE per Utlån til og fordringer på kredittinst. Uten avtalt løpetid eller oppsigelse Med avtalt løpetid Utlån til og fordringer på kunder Kasse-/drifts- og brukskreditter Note Byggelån Note Nedbetalingslån Note Individuelle tapsnedskrivinger Note Gruppenedskrivinger Note Overtatte eiendeler Note Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Sertifikater og obligasjoner utstedt av det offentlige Note Sertifikater og obligasjoner utstedt av andre Note Aksjer Aksjer, andeler og grunnfondsbevis Note Utsatt skattefordel Note Varige driftsmidler Maskiner, inventar Note Bygninger og andre faste eiendommer Note Andre eiendeler Forskuddsbetalinger og andre opptjente inntekter Opptjente ikke betalte inntekter og forskuddsbetalte ikke påløpne kostnader Overfinansiering av pensjonsforpliktelser Note Sum eiendeler Gjeld og egenkapital Gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid Gjeld til kredittinstitusjoner med avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder Uten avtalt løpetid Med avtalt løpetid Note Annen gjeld Betalbar skatt Note Annen gjeld Påløpte kost. og forskuddsbetalte inntekter Avsetn. for påløpte kost. og forpliktelser Pensjonsforpliktelser Note Utsatt skatt Note Gruppenedskriving garanti SUM GJELD EGENKAPITAL Opptjent egenkapital Sparebankens fond Note Gavefond Andre fond SUM EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL POSTER UTENOM BALANSEN Garantier Note 2/ Bøstad, 31. desember 2010 / 15. februar 2011 Anita Dunvold Leder Kjell Mekiassen Johann R. Pedersen Guttorm Thomassen Ronny Liland Werner Martinsen Banksjef

8 NOTER 8 Note 1 REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet er satt opp i samsvar med bestemmelsene i regnskapsloven og forskrift om årsregnskap for banker. Det er utarbeidet etter norske regnskapsstandarder. Virkelig verdi For aksjer under omløpsmidler som omsettes på Oslo Børs er børskursen pr lagt til grunn som virkelig verdi. For aksjer som ikke omsettes på børs er sist kjente salgspris eller ligningsmessig formuesverdi lagt til grunn som virkelig verdi. Ettersom ligningsmessig formue er basert på skattemessige verdier, vil det være en viss usikkerhet i aksjenes verdifastsettelse. Sikringsvurderinger/porteføljevurderinger Banken har ingen sikringsforretninger eller porteføljevurderinger. Finansielle derivater Banken har ingen finansielle derivater. Verdsettelse av utlån og behandling av renter på tapsutsatte engasjement PRINSIPP FOR VERDISETTELSE AV ENGASJEMENT Utlån og garantier bokføres til nominell verdi redusert med foretatte tapsnedskrivninger. Tapsnedskrivinger blir gjennomført når det må påregnes at låntaker/ debitor ikke vil være i stand til å innfri sine forpliktelser og det heller ikke kan forventes at pant/sikkerheten vil dekke lånet ved en eventuell realisasjon. Ved vurdering legges det også vekt på kundens betalingsvilje og evne. Ved utgangen av 2010 er alle næringslivsengasjementene i misligholdsgruppen vurdert løpende gjennom året. Næringslivsengasjementene blir risikovurdert ved økning/endring av engasjementet eller når årsregnskap/perioderegnskap mottas. Øvrige på stikkprøvebasis i løpet av året. I personkundeporteføljen er misligholdte lån risikoklassifisert. Engasjementene blir risikovurdert ved økning/endring av engasjementet. Øvrige lån er vurdert på stikkprøvebasis. TAPSUTSATTE ENGASJEMENT OG MISLIGHOLD Et engasjement anses som misligholdt når kunden ikke har betalt forfalte terminer på utlån innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk på kreditter ikke er inndekket som avtalt innen 90 dager etter at kreditten ble overtrukket. Alle misligholdte engasjement blir vurdert individuelt. Et engasjement anses å være tapsutsatt når det foreliger objektive bevis for at en eller flere tapshendelser har funnet sted. DEFINISJONER Konstaterte tap: Konstatert tap på et engasjement foreligger ved konkurs, tvangssalg, ved stadfestet akkord, ved utleggsforretning som ikke har ført fram, ved rettskraftig dom, eller forøvrig ved at banken har gitt avkall på engasjementet eller deler av dette. Individuell nedskrivning: Tapsutsatte lån vurderes fortløpende med hensyn til behov for individuell nedskrivning. I vurderingen tas det hensyn til kundens betalingsvilje og evne. Sikkerheten/pantets verdi blir tatt hensyn til ved individuell nedskrivning. Individuell nedskrivning på utlån registreres som reduksjon på brutto utlån. Gruppenedskrivninger: For den delen av porteføljen som ikke omfattes av individuelle nedskrivninger, og hvor det på balansedagen foreligger objektive bevis for at en gruppe av utlån har verdifall blir det foretatt gruppenedskriving. Ved vurdering av objektive bevis for grupper av engasjement hensyntas momenter som har ført til svekket kredittkvalitet supplert med erfaringsbasert skjønn knyttet til situasjonen i den enkelte næring/bransje. Gruppenedskrivning registreres som reduksjon i brutto utlån. Prinsipp for resultatføring av renteinntekter. Renteinntekter resultatføres i den perioden de er opptjent bortsett fra opptjenet renter på nullstilte lån som resultatføres når de betales. Gebyrer og provisjoner Gebyrer og provisjoner tas inn i resultatregnskapet ved låneetablering. Disse overstiger ikke det maksimalbeløp som Finanstilsynet har fastsatt. Obligasjoner, sertifikater og andre rentebærende verdipapirer Bankens obligasjoner og sertifikater bokføres til anskaffelseskost. Over- og underkurs periodiseres mot rentekonto frem til første renteforfallstidspunkt. Aksjer og andre verdipapirer Ved utgangen av året er 2 mindre aksjerposter vurdert og bokført som handelsportefølje. Jfr. note 4. Andre aksjer og verdipapirer bokføres til anskaffelseskost som anleggsmidler. Nedskriving av anleggsmidler vurderes fortløpende. Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er analoge kriterier lagt til grunn. Klassifikasjon av finansielle instrumenter Med unntak av innskudd fra kunder og kredittinstitusjoner, utlån til kunder og innskudd i Kredittinstitusjoner, aksjer og obligasjoner har banken ingen finansielle instrumenter. Utenlandsk valuta Lofoten Sparebanks omsetning av valuta foregår som egen valutabank. Banken har minimal beholdning av utenlandsk valuta. Per var beholdningen omregnet til norske kr ,13. Styret anser bankens valutarisiko som lav. Leasingavtaler Banken har ikke inngått leasingavtaler. Factoringavtaler Banken har ikke inngått factoringavtaler. Pensjonsforpliktelser Pensjonsordningen behandles regnskapsmessig i henhold til NRS for pensjonskostnader. I henhold til denne standarden skal selskapets pensjonsordning behandles som en ytelsesplan. Ved verdsettelse av pensjonsmidlene og pensjonsforpliktelsene benyttes estimert verdi ved regnskapsavslutningen. Den korrigerte verdien korrigeres hvert år i samsvar med oppgave fra livsforsikringsselskapet. Lofoten Sparebank er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Bankens pensjonsordning oppfyller det nye lovkravet om obligatorisk Tjenestepensjon (OTP), som trådde i kraft med virkning fra

9 NOTE 2 UTLÅN (Tall i hele tusen) Individuelle nedskrivinger Periodens konstaterte tap hvor det tidligere er foretatt individuell nedskriving Økte individuelle nedskrivinger i perioden Nye individuelle nedskrivinger i perioden Tilbakeføring av indiv. nedskrivinger i perioden Individuelle nedskrivinger pr Periodens endringer i individuelle nedskrivinger periodens endring i gruppenedskrivinger periodens konstaterte tap som det tidligere år er foretatt individuell nedskriving for periodens konstaterte tap som det tidligere år ikke er foretatt individuell nedskriving for Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap Periodens tapskostnader lån periodens endring i gruppenedskrivinger garantier 0 66 Periodens tapskostnader garantier 0 66 Periodens resultatførte tapskostnader Gruppenedskrivinger lån pr periodens gruppenedskriving lån Gruppenedskriving lån pr Gruppenedskrivinger garantier pr periodens gruppenedskrivinger garantier 0 66 Gruppenedskriving garantier pr Bankens utlån og garantier er inndelt i følgende risikogrupper: A, B, C, D og E. Risikoklassifiseringen differensierer kunden på kundens gjeldsbetal-ingsevne, finansiell styrke og sikkerhetens omsetningsverdi. Ved utgangen av 2010 er alle næringslivsengasjementene i misligholdsgruppen vurdert løpende gjennom året. Næringslivsengasjementene blir risikovurdert ved økning/ endring av engasjementet eller når årsregnskap/perioderegnskap mottas. Øvrige på stikkprøvebasis i løpet av året. I personkundeporteføljen er misligholdte lån risikoklassifisert. Engasjementene blir risikovurdert ved økning/endring av engasjementet. Øvrige lån er vurdert på stikkprøvebasis. Brto. Utlån Garantier 2010 Endr. % Endr.% 2009 A og B , , C , , D og E , , Sum , , Banken vektlegger risiko ved prising av sine utlån. Det er av den grunn normalt en relativ sammenheng mellom risikoklassifisering og prising på lån. Lån med lavest rente har også normalt tilsvarende lav risiko. Ved prising av lån til boligformål vil de som ligger innenfor 60% av takst/omsetningsverdi normalt ha lavere rente enn de som ligger utenfor 60% takst/ omsetningsverdi. Størst prosentvise endring er i risikoklassen (utlån) A og B hvor det er en økning med 9,24 %. Pr utgjør risikoklassene A og B 425,4 millioner kroner, sammenlignet med fjoråret var tallet 389,4 millioner kroner. Som det fremgår av tabellen (potensiell eksponering) er det størst endring i risikoklasse A og B med 5,9 millioner kroner. Per utgjør gruppenedskrivninger på utlån/garantier 1,46 % av brutto utlån og garantier. Individuell nedskrivning: Tapsutsatte lån vurderes fortløpende med hensyn til behov for individuell nedskrivning. I vurderingen tas det hensyn til kundens betalingsvilje og evne. Sikkerheten/pantets verdi blir tatt hensyn til ved individuell nedskrivning. Individuell nedskrivning på utlån registreres som reduksjon på brutto utlån. Gruppenedskrivninger: For den delen av porteføljen som ikke omfattes av individuelle nedskrivninger, og hvor det på balansedagen foreligger objektive bevis for at en gruppe av utlån har verdifall blir det foretatt gruppenedskriving. Ved vurdering av objektive bevis for grupper av engasjement hensyntas momenter som har ført til svekket kredittkvalitet supplert med erfaringsbasert skjønn knyttet til situasjonen i den enkelte næring/bransje. Gruppenedskrivning registreres som reduksjon i brutto utlån. Renteinntektene forventes å være betydelig høyere enn tapene i alle risikoklasser. NOTER 9 Risikoklasser Risikoklasser Potensiell eksponering v/trekkfasiliteter Individuelle nedskrivinger utlån + garantier Gruppenedskrivinger utlån + garantier A og B C D og E Sum

10 NOTER MISLIGHOLDTE, TAPSUTSATTE OG NULLFORRENTEDE LÅN Misligholdte lån Personmarkedet: Brutto misligholdte lån Individuelle nedskrivinger Netto misligholdte personmarkedslån Avsetning i prosent 0,0% 15,34% 18,36% 8,45% 16,82% Næringsliv: Brutto misligholdte lån Individuelle nedskrivinger Netto misligh. næringslivslån Avsetning i prosent 0,00% 0,00% 0,00% 84,91% 0,00% Totalt brutto misligholdte lån Totalt individuelle nedskrivinger Netto misligholdte lån Totale nedskrivinger i prosent 0,00% 15,34% 8,08% 16,85% 12,74% I tillegg er det foretatt spesifiserte tapsavsetninger på ikke misligholdte lån med: Øvrige tapsutsatte lån Personmarkedet: Brutto øvrige tapsutsatte lån Individuelle nedskrivninger Netto øvrige tapsutsatte lån Næringsliv: Brutto øvrige tapsutsatte lån Individuelle nedskrivninger Netto øvrige tapsutsatte lån Totalt brutto øvrige tapsutsatte lån Totalt individuelle nedskrivninger Netto øvrige tapsutsatte lån Nullforrentede lån Nullstilte lån: Personmarkedslån Næringslivslån Påløpte, ikke inntektsførte renter Påløpt, ikke inntektsførte renter på balanseført utlån pr periodens inntektsføring av tidligere perioders renter på utlån Påløpte, ikke inntektsførte renter på utlån som har gått ut av balansen Periodens påløpte, ikke inntektsførte renter på utlån som er identifisert som tapsutsatt = Påløpte, ikke inntektsførte renter på balanseført utlån pr Inntektsførte renter på lån med tapsnedskriving beløper seg til kr. 493 tusen.

11 UTLÅN OG TAP (GEVINST) FORDELT PÅ KUNDESEKTOR OG NÆRING NOTER Brutto utlån Garantier Pot.eks.v.trekk Misl. engasjementer Personkunder Primærnæring Bygg, anlegg, transp. og tjenestey Vareh., finans og forr.tj.y Andre Sum Tapsutsatte engasjement Individuelle nedskrivinger utlån + garanti Gruppenedskrivinger utlån + garanti Personkunder Primærnæring Bygg, anlegg, transp. og tjenestey Vareh., finans og forr.tj.y Andre Sum Nedskrivning på grupper Historisk viser de siste årene at tapene generelt i bankene er på ulike sektorer i næringslivet, dette gjelder også Lofoten Sparebank. Det er alltid vanskelig å spå om utviklingen innenfor de ulike sektorer og i sær innenfor våre næringer som primær og bygg og anlegg. Vi vet at det har vært, er og vil bli, slik styret Tidspunkt frem til avtalt/sannsynlig endring av rentebetingelser vurderer det, usikkerhet med tanke på råstofftilgang, aktivitetsnivå som igjen vil føre til redusert inntjening og soliditet. 11 Lokviditetsforhold - finansiering Poster fra balansen: Inntil 1 mnd. 1-3 mndr. 3 mndr. - 1 år 1-5 år Over 5 år Ingen løpetid Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Obligasjoner og sertifikater Overtatte eiendeler 0 Øvrige eiendelsposter Tapsavsetninger Sum eiendelsposter Sum Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Øvrig gjeld Egenkapital Sum gjeld og egenkapital Gjennomsnittlig rente på innskudd fra og gjeld til kunder er 2,21 %. Renten er regnet ut på grunnlag gjennomsnittlig innskudd ved årets begynnelse og slutt. Gjennomsnittlig rente på gjeld til kredittinstitusjoner er 2,33 %. Renten er regnet ut på grunnlag gjennomsnittlig gjeld ved årets begynnelse og slutt. Renten endres for øvrig etter finansavtaleloven. Hvis renten skulle endre seg med 1 %, opp eller ned, vil det få minimal betydning for Lofoten Sparebank. Da banken ikke har fastrenteinnskudd/- utlån av betydning. Det er ikke skilt mellom virkelig verdi og pålydende verdi for lån. Lofoten Sparebank er ikke IFRS bank og har per i dag ikke mulighet for datauttrekk av virkelig verdi på lån.

12 NOTER 12 RESTLØPETIDEN (Beløp i hele kr ) Innskudd i og utlån til andre finansinstitusjoner: Inntil 3 mnd mnd - 1 år år - 5 år Utlån til kunder: Inntil 3 mndr. 3 mndr. til 1 år Fra 1 år til 5 år Over 5 år De totale innskudd fra kunder på kr. 412,5 mill. kan i prinsippet heves innenfor 1 til 30 dager. Rentejustering for størstedelen av våre innskudd kan foretas etter en varslingsfrist på 14 dager ved økning av rentesatsene. Hvis ikke annet er avtalt gjelder endring av rentene, det være seg utlån eller innskudd, i henhold til Finansavtaleloven. LIKVIDITETSRISIKO Likviditetsrisiko kan sies å være risikoen for at banken ikke kan gjøre opp sine forpliktelser rettidig. Bankens innskudd har for det meste kort eller ingen oppsigelse. Dette innebærer i seg selv en likviditetsrisiko. Innskuddene er fordelt på mange innskytere, og banken er solid. Styret vurderer det dermed som lite sansynlig at relativt store- og mange kundeinnskudd skal bli tatt ut raskt. Banken forutsetter dermed kundeinnskudd som langsiktig finansiering. Banken har også inngått trekkrettighetsavtaler med en større bank. Bankens eksterne funding har lang restløpetid. Banken har lån i Kredittforeningen for Sparebanker som forfaller i 2010, 2011 og i 2012, Norges Bank med forfall i 2012, samt i Eksportfinans med forfall i I tillegg har Lofoten Sparebank noen innlån fra andre banker. Forfallstidspunktene på disse lånene er fordelt utover i Et sentralt mål er også utviklingen i banken sin netto utlåns -/innskuddssituasjon som gir gode indikasjoner på bankens grad av avhengighet til pengemarkedet. I den grad banken må kjøpe inn penger, blir det lagt vekt på å ha god spredning på forfalltidspunktene. Innskuddsdekningen var ved utgangen av året på 80,4 %. Styret har fastsatt maksimumsgrense på hvor mye brutto utlån skal utgjøre i relasjon til innskudd fra publikum. Lofoten Sparebanks likviditetsrisiko karakteriserer styret som moderat. RENTERISIKO Renterisiko oppstår i forbindelse med bankens utlåns- og innlånsvirksomhet og i tilknytning til aktiviteter i det norske penge- og kapitalmarkedet. Renterisiko er et resultat av at rentebindingstida for bankens aktivaog passivaside (i og utenfor balansen) ikke er sammenfallende. Lofoten Sparebank har ikke i vesentlig grad inngått fastrenteavtaler på utlån og innskudd som innebærer nevneverdig renterisiko. Bankens renterisiko vurderes som lav. VALUTARISIKO Lofoten Sparebank har ingen finansielle instrumenter i valuta. Banken er valutabank, og det er banken selv som eier valutabeholdningen i kassa. Per var kassabeholdningen omregnet i norske kroner på kr ,13. Bankens valutarisiko anses som ubetydelig. KREDITTRISIKO Risikoen for at kunder ikke kan oppfylle sine forpliktelser, f.eks. tilbakebetaling av lån på grunn av manglende betalingsevne og/eller vilje, og underliggende pant som ved realisasjon ikke har tilstrekkelig verdi til å dekke bankens tilgodehavende. Begge forhold må foreligge samtidig for å påføre banken tap. Næringslivsengasjementene blir risikovurdert ved økning/endring av engasjementet eller når årsregnskap/ perioderegnskap mottas. Øvrige på stikkprøvebasis i løpet av året. Rutinene for innvilgelse og diskontering/utbetaling av lån er etter styrets vurdering tilfredsstillende. Kredittrisikoen vurderes av styret til å være under forsvarlig kontroll. Tapsrisikoen anser styret fortsatt til å ligge mellom 0,3-0,5% av brutto utlån i de nærmeste årene og anses som en for Lofoten Sparebank normalsituasjon. Brutto bokførte tap utgjør 0,05% av brutto utlån. Netto tap er imidlertid positiv med 0,221 millioner kroner. Bankens kredittrisiko vurderes å være lav. Ansvarlig lånekapital i andre selskaper Ansvarlig lånekapital til kredittinstitusjoner bokført under utlån til kredittinstitusjoner Sum ansvarlig lånekapital NOTE 3 GODTGJØRELSER OG LÅN TIL TJENESTE- OG TILLITSMENN/KVINNER (Beløp i hele kr ) Lån til forstanderskapets medlemmer Lån til kontrollkomiteens medlemmer 0 Lån til styret 374 Lån til ansatte herav lån til banksjef 0 Sum Lønn til ansatte herav til banksjef Andre ytelser herav til banksjef Honorar tillitsvalgte herav til styret herav til forstanderskap herav til kontrollkomité Ingen tillitsvalgte har bedre rentebetingelser enn markedsrenten. Ansatte har noe bedre rentebetingelser enn bankens beste rente til kunder. Sikkerheten anses som tilfredsstillende. Lån til ansatte og tillitsvalgte godkjennes i h.h til lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner I 2010 var det gjennomsnittlig 8 ansatte i banken, noe som utgjorde 7,5 årsverk. Antall årsverk er det samme som for år Sum Pensjonskostnader ansatte Sum Arbeidsgiveravgift Andre sosiale kostnader Sum Banksjefen og leder av styret har ingen særskilte vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforhold eller verv. Banksjef og styrets leder har ingen avtaler om bonuser, overskuddsdelinger, opsjoner eller lignende. Revisors godtgjørelse er kostnadsført med kr ,-. inkl. mva. Beløpet fordeler seg med kr ,- til revisjon og kr ,- til konsulentarbeid. Leder av styret, forstanderskapet og valgkomite har en årlig fast godtgjørelse på h.h. kr ,-, 5.500,- og 1.000,-.+ godtgjørelse per møte. Kontrollkomiteens leder i h.h. til regning. I tillegg har medlemmer/tillitsvalgte en godtgjørelse/honorar per møte på kr. 750,-.

13 NOTE 4 OPPLYSNINGER OM AKSJER OG GRUNNFONDSBEVIS (Beløp i hele kr.) Selskapets navn Antall Kostpris Bokført verdi AKSJER (anlegg ikke børsnotert) Periodens resultatførte verdiendring SPAMA AS Nordito Property AS Nets Holding AS Eiendomskreditt A/S Terra Gruppen AS ViS Midt-Norge AS Oren Oil Steinfjorden Marine Fisk AS Andre NOTER EGENKAPITALBEVIS (anlegg børsnotert) Sparebanken Nord-Norge Hjelmeland Sparebank Høland og Setskog Sparebank Sum anleggsmidler AKSJER (omløp børsnotert) Renewable Energy Corporation Seawell Limited Sum omløpsmidler Totalt Av totalt bokført verdi på kr er 30,83 % børsnoterte papirer. Grunfondsbevis bokført som anleggsmiddler har vært og er fremdeles en langsiktig investering som er bokført til kostpris. Inng. balanse Tilgang Avgang Reklassifisering Verdijustering Nedskriving Utg. balanse NOTE 5 OBLIGASJONSBEHOLDNINGEN ER SAMMENSATT SOM FØLGER: (Beløp i hele kr.) Pålydende Bokført verdi Kostpris Markedsverdi Stats- og statsgaranterte obligasjoner Andre norske ihendehaverobligasjoner Statssertifikater Sum verdipapirer Bokført verdi er kr høyere enn markedsverdi. Obligasjonsbeholdningen holdes til forfall, og over-/underkurs ved anskaffelse fordeles over resterende løpetid frem til forfall. Inntekten/kostnaden resultatføres som en justering av obligasjonens løpende rente. Risikovekt i % Bokført verdi Stats- og statsgaranterte obligasjoner Kommuner og finansforetak Øvrige Sum bokført verdi Beholdningsendringen i statssertifikater og obligasjoner fremkommer slik: Inng. balanse Tilgang Avgang Markedsverdi Reklassifisering Per. overkurs Per. underkurs Nedskriving Utg. balanse Gjenværende løpetid på obligasjoner og sertifikater Forfall Innen 1 år 1-5 år 6-10 år over 10 år Markedsverdi Gjennomsnittlig rente på verdipapirene er 4,23 %. Renten er regnet ut på gjennomsnittet av beholdningen ved årets begynnelse og årets slutt.

14 NOTER NOTE 6 DRIFTSMIDLER OG BANKBYGNING (Beløp i hele kr.) Maskiner og inventar Bygninger/Tomter Anskaffelseskost Årets tilgang Avgang 0 0 Anskaffelseskost Akkumulert avskr./nedsrk Årets avskrivning Årets nedskrivning 0 0 Avgang akkumulert avskrivning 0 0 Akkumulert avskr./nedskr Bokført verdi FAST EIENDOM Beliggenhet Type bygg Areal Benyttet Utleieareal Gnr 92 bnr 20/21/30 Bøstad/Vestvågøy Gnr 18 bnr 253 Leknes/Vestvågøy Gnr 18 bnr 82 Leknes/Vestvågøy 258 m² Forretningsbygg Banklokale Nei Tomt 964 m² Nei Nei Bolig 90 m² Nei Nei Økonomisk levetid for de forskjellige eiendeler er i hovedsak som følger: Kontormaskiner... 3 år Andre maskiner, inventar... 5 år Bygninger år Avskrivningsplanen er ikke endret i forhold til tidligere år. Vedrørende utsatt skatt, se note NOTE 7 SKATTER (Beløp i hele kr.) Spesifikasjon av forskjellen mellom regnskapsmessig resultat før skattekostnad og skattepliktig inntekt Resultat før skattekostnad Permanente forskjeller Endring i midlertidige forskjeller Skattepliktig inntekt % inntektsskatt ,3% formueskatt Sum betalbar skatt Spesifikasjon av midlertidige forskjeller og beregning av utsatt skatt: Midlertidige forskjeller knyttet til: Endring Driftsmidler Gevinst og tapskonto Pensjonsmidler Sum midlertidige forskjeller Grunnlag utsatt skatt Grunnlag utsatt skattefordel Utsatt skatt Utsatt skattefordel Nettoendring utsatt skatt Netto utsatt skattefordel er i h.h.t. god regnskapsskikk ikke oppført som eiendel i balansen. Det er foretatt utligning av positive og negative midlertidige forskjeller så langt det følger av god regnskapsskikk. Spesifikasjon av skattekostnad i resultatregnskapet: Betalbar skatt For lite avsatt skatt tidligere år 0 0 For mye avsatt skatt tidligere år Endring utsatt skatt Skattekostnad

15 NOTE 8 PENSJONSKOSTNADER OG PENSJONSFORPLIKTELSER Lofoten Sparebank har en kollektiv pensjonsordning for sine ansatte i livsforsikringsselskap. Lofoten Sparebank har også inngått medlemskap i Bankenes AFPordning. Forpliktelsen omfatter 8 ansatte og 2 nåværende pensjonister per Årets pensjonskostnader Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnader på pensjonsforpliktelser Avkastning på pensjonsmidlene Resultatførte estimatavvik Pensjonsutbet. inkl. arb.giv.avg Omkostninger Netto pensjonskostnader NOTER Pensjonsordningene behandles regnskapsmessig i henhold til Norsk Regnskapsstiftelses standard for pensjonskostnader og er behandlet som ytelsesplaner. Ved måling av påløpte pensjonsforpliktelser benyttes estimert forpliktelse ved regnskapsavslutningen. Den estimerte forpliktelsen korrigeres hvert år i samsvar med oppgave fra livsforsikringsselskapet. Årets pensjonsforpliktelser Nåverdi av påløpne pensjonsforpliktelser Estimatendringer og arbeidsgiveravgift Verdi av pensjonsmidler Overfinansiering Underfinansiering Ved beregning av de fremtidige pensjoner er følgende forutsetninger lagt til grunn: Diskonteringsrente... 3,80 % Forventet lønnsregulering... 4,00 % Forventet pensjonsregulering 3,75 % Forventet avkastning på pensjonsmidler... 4,60 % Forventet avgang... 3,00 % Netto pensjonsforpliktelser i balansen Overfinansiering gjelder sikrede ytelser, mens underfinansiering gjelder usikrede ytelser. Underfinansiert AFP er ikke balanseført som følge av usikkerhet rundt de aktuarmessige beregninger. Jfr. NRS. 15 NOTE 9 BANKENS GARANTIANSVAR (Beløp i hele kr.) Betalingsgarantier Kontraktsgarantier Skattegarantier Bankens garanti overfor Sikringsfondet Totalt garantiansvar NOTE 10 PROVISJON OG GEBYRER (Beløp i hele kr.) Spesifikasjon av provisjoner og gebyrer: Garantiprovisjon Betalingsformidling Forsikring Andre NOTE 11 BANKENES SIKRINGSFOND Sparebankloven pålegger sparebanker å være medlem av Bankenes sikringsfond. Størrelsen på sikringsfondet var slik at det for året 2007 ikke ble nødvendig med innbetaling Innbetalt til Sikringsfondet

16 NOTER 16 NOTE 12 EGENKAPITALDEKNING Kravet til kapitaldekningen er at den ansvarlige kapital skal utgjøre 8 % av et nærmere definert beregningsgrunnlag. Kapitaldekningsprosenten per er 21,97 % av beregningsgrunnlaget på 320,6 millioner kroner, mot 19,66 % av beregningsgrunnlaget på 319,3 millioner per Ansvarlig kapital består av : (hele kr ) Kjernekapital: Sparebankens fond Gavefond Andre fond Utsatt skattefordel/immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler % av overfinansierte pensjonsforpliktelser Netto ansvarlig kapital Endringer i Sparebankens fond fremkommer slik: Sparebankens fond Fra andre fond Disp. av årets overskudd Sparebankens fond Forskjell mellom kjernekapital og balanseført kapital fremkommer slik: Balanseført kapital: Sparebankens fond Gavefond Andre fond Sum balanseført kapital Fradrag for 72% av overfinansiering av pensjonsforpliktelser Utsatt skattefordel/immaterielle eiendeler Kjernekapital Egenkapitalen består i sin helhet av kjernekapital. NOTE 14 KONTANTSTRØMOPPSTILLING (Hele kr ) Tilført fra årets virksomhet Økning/reduksjon (+/-) annen kortsiktig gjeld Økning/reduksjon (+/-) øvrige fordringer Økning/reduksjon (+/-) utlån (inkl. overt. eiendeler) Økning/reduksjon (+/-) kortsiktige verdipapirer obligasjoner Økning/reduksjon (+/-) kortsiktige verdipapirer aksjer Økning/reduksjon (+/-) innskudd fra kunder Økning/reduksjon (+/-) innskudd fra finansinstitusjoner Økning/reduksjon (+/-) innsk. til finansinstitusjoner A Netto likvidendring virksomhet Investering i varige driftsm Salg varige driftsmidler Investering i anleggsaksjer Salg anleggsaksjer Salg andre eiendeler 0 0 Økning andre eiendeler B Netto likvidendring investeringer A+B Sum endring likvider Likvidbeholdning = Likvidbeholdning pr som består av kasse og Norges Bank. NOTE 13 OVERTATTE EIENDELER (hele 1000 kr.) Eiendeler (pantet) som overtas i forbindelse med inndrivelse av engasjementer og som er ment for raskt videresalg/ realisasjon, bokføres som omløpsmidler i balansen. Eiendelene blir vurdert til antatt realisasjonsverdi på overtakelsestidspunktet. Nedskrivning som følge av en eventuell verdinedgang eller tap ved salg, blir bokført som tap på utlån, mens gevinst ved salg blir bokført som «inngått på tidligere konstatert tap» Fast eiendom 0 80 Sum 0 80

17 REVISJONSBERETNING 17

18 KONTROLLKOMITÉEN 18

19 TILLITSVALGTE Medlemmer Anita Dunvold, leder Johann R. Pedersen, nestleder Guttorm Thomassen Kjell Kåre Mekiassen Ronny Liland, ansattes repr. STYRET BANKSJEF Werner Martinsen REVISJON Varamedlemmer Anne Grete Bjørnsen Aina E. Robertsen Per A. Lie Lofotrevisjon AS v/bjørnar Stormo FORSTANDERSKAPET Innskytervalgte Heidi Johansen Ørjan Bringslimark Knut Hagvåg Knut Nikolaisen Vivian Bruun Ragnhild Nordstrand Varamedlemmer Trond Handberg Bjørn Rist Solgunn Steira Kommunevalgte Jan L. Pedersen Merete Eliassen Gustav A. Karlsen Karl Sverre Holdal Richard Sandnes Ivar Olufsen Ansattes representant Eli Karin Sandnes Varamedlemmer Hallgeir Johansen Eva Karin Busch Johanne Grønbeck Varamedlem Aud Hansen 19 KONTROLLKOMITE Medlemmer Adv. Arnt Egil Tjønndal Einar Solvang Trond Handberg Medlemmer Ivar Olufsen Knut Hagvåg Morten Eliassen VALGKOMITE Varamedlemmer Ingar Fossen Knut Åland Varamedlemmer Johanne Grønbeck Solveig Helene Solli Grafisk produksjon: KIN-Trykk, 8380 Ramberg

20 Tlf Fax E-post: