Unios innspill til regjeringen Stoltenberg i forkant av 2013-budsjettet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Unios innspill til regjeringen Stoltenberg i forkant av 2013-budsjettet"

Transkript

1 Unios notatserie nr. 8/2011 Unios innspill til regjeringen Stoltenberg i forkant av 2013-budsjettet Brev til finansminister Sigbjørn Johnsen 14. desember 2011 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata 2, 0158 Oslo Telefon:

2 Innhold Side Unios 10 krav... 3 En hel verden venter i spenning... 4 Todeling av norsk økonomi... 6 Arbeidsmarkedet... 8 Skatter og avgifter Kommuneøkonomien Barnehager Grunnskole og videregående opplæring Helse- og omsorgstjenesten Forskning og høyere utdanning Studentvelferd Politiet Den norske kirke Unios notatserie på (utdrag) Nr Pensjonsopptjening for studier Nr Tjenestedirektivet en oversikt Nr Personellbudsjett for velferdstjenester i lys av Soria Moria, oppdatert juni 2007 Nr Uføreutvalget en kort presentasjon og noen foreløpige vurderinger Nr Arbeidsmiljø, sykefravær og inkludering Nr Unios innspill til Likelønnskommisjonen januar 2008 Nr AFP-utvalget, en kort presentasjon og noen kritiske merknader Nr Skift/turnus og deltid Nr Kan ny AFP i privat sektor overføres til offentlig sektor? Nr Makt og innflytelse i EU fagbevegelsens rolle Nr OfTP-utvalget en kort presentasjon og noen kritiske merknader til rapporten Nr Offentlig tjenestepensjon om meklingsresultatet 2009 Nr En oversikt over lønn for ledere i kommunesektoren Nr Ny pensjonistbeskatning - kommentarer til regjeringens forslag Nr Skattlegging av pensjonsinntekt - Unios høringssvar Nr Kombinasjon arbeid og pensjon Nr Brutto er best Nr Trygdeoppgjøret 2011 og historien om G Nr Unios kommentarer til Revidert budsjett 2011 og Kommuneproposisjonen 2012 Nr Uførepensjon og skatt Nr Unios kommentarer til forslaget til statsbudsjett for 2012 Nr Kunnskapskommunen Nr Unios innspill til regjeringen Stoltenberg i forkant av 2013-budsjettet Unios notatserie gir bakgrunn og kommentarer til aktuelle faglige og politiske spørsmål. Her trykker vi også Unios syn i viktige høringssaker og våre innspill i forbindelse med statsbudsjett mv. Unios notatserie nr. 8/2011 2

3 Unios 10 krav 1. Unio mener finanspolitikken må bidra til å styrke sysselsettingen, redusere arbeidsledigheten og sikre god kvalitet i de offentlige velferdstjenestene. Rentedifferansen mot utlandet må ikke bli for stor. 2. Unio krever at kommunesektorens frie inntekter i 2013 styrkes med 2 mrd kroner ut over det som trengs for å dekke økte demografikostnader, økte pensjonskostnader og økte renteutgifter. Kommunene må få handlingsrom til å satse på barn og unge som et langsiktig virkemiddel for vekst og utvikling samt mulighet til å styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene. 3. Unio mener overgangen til rammefinansiering av barnehagesektoren har skapt nye utfordringer. For å sikre et likeverdig barnehagetilbud er det behov for styrket barnehagefaglig kompetanse i kommunene og strengere kvalitetskrav i regelverket. Kommunene må kompenseres fullt ut for behovet for nye barnehageplasser som følge av omleggingen av kontantstøtteordningen. 4. Unio mener det er positivt at regjeringen sikrer ressursene til skolen i form av en nasjonal norm for lærertetthet. Normen vil kreve flere lærerårsverk. 5. Unio mener den særskilte oppfølgingen av elever som er omfattet av Gjennomføringsprosjektet i Ny GIV vil kreve flere lærerstillinger i videregående opplæring. For å bekjempe frafall i videregående må statlige og kommunale lærebedrifter gis insentiver til å tilsette flere lærlinger. Som et supplement må det bevilges midler til 2-årig praksisbasert opplæring for yrkesfagelever som ikke får læreplass. 6. Unio krever at grunnbevilgningen i høyere utdanning må økes for å dekke utgifter til økt studenttall og styrke langsiktig FOU-arbeid. Den resultatbaserte utdanningskomponenten må reduseres til 20 pst. Unio krever en opptrapping av forskningsinnsatsen til 3 pst av BNP innen Unio krever at IKT-investeringene i helseforetakene innen 2014 minst må utgjøre 3 pst. av de totale inntektene til helseforetakene og at kommunenes helse- og omsorgstjeneste får systemer slik at de kan ha elektroniske meldingsutvekslinger mellom nivåene i helsetjenesten. 8. Unio mener kommunedelen av Samhandlingsreformen må styrkes. Bl.a. er det nødvendig med en helhetlig og forpliktende opptrappingsplan for rehabilitering og habilitering i kommunene. Nytilsatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal være faglært og 2/3 av disse skal ha minimum 3-årig høyskole. Unio krever en kraftig opptrapping av Helsedirektoratets utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. 9. Unio krever økte driftsbudsjetter for politiet og særskilt IKT-finansiering. Alle nyutdannede fra Politihøyskolen må sikres arbeid. 10. Unio krever 30 mill. kroner til nye prestestillinger i Folkekirken mangler både ressurser og arbeidsforhold som gjør det mulig å tilby preste- og diakontjeneste av god kvalitet. Unios notatserie nr. 8/2011 3

4 14. desember 2011 Unios innspill til regjeringen Stoltenberg i forkant av 2013-budsjettet Krisa i europeisk økonomi påvirker utsiktene for norsk økonomi og setter sitt preg på den hjemlige diskusjonen om den økonomske politikken. Todelingen i økonomien opptrer nå på flere nivåer. Verdensøkonomien preges av lav vekst i industrilandene og høy vekst i de framvoksende økonomiene. I Europa har vi nullvekst i sør og noe høyere vekst i nord. I Norge går skjermet sektor godt, mens industrien merkes av redusert etterspørsel. Men selv industrien er todelt, de som leverer til oljesektoren har fortsatt gode tider grunnet høy etterspørsel etter olje og gass. Unio mener finanspolitikken må brukes aktivt de nærmeste årene for å sikre full sysselsetting, lav ledighet og god kvalitet i de offentlig velferdstjenestene. Det er viktig å satse på utdanning og forskning som et langsiktig virkemiddel for vekst, nyskaping og utvikling. Finanspolitiske tiltak må ikke ensidig rettes mot næringer i krise. Særlig er det viktig at kommuneøkonomien gir rom for å satse ut over den demografiske utgiftsveksten. Et godt tjenestetilbud innen helse, omsorg og utdanning krever satsing på kompetanse og kvalitet. Videre er det viktig at regjeringen har høy beredskap for å kunne sette inn kraftige tiltak om situasjonen i europeisk økonomi skulle forverre seg. Skulle euroen ryke kan tilbakeslaget i norsk økonomi bli langt verre enn det vi opplevde etter finanskrisa i En hel verden venter i spenning Krisa i eurolandene halter videre. En hel verden venter i spenning på om eurolandene og den europeiske sentralbanken klarer å sette inn så kraftige tiltak at tilliten i finansmarkedene gjenopprettes. De landene som har levd (mest) over evne må uansett sette tæring etter næring. Alle EU-landene (unntatt Storbritannia) vil ha tøffere budsjettdisiplin og større grad av felles regelverk på det finanspolitiske området. Ingen (euro-)land skal "ustraffet" komme i samme uføret i framtida og kunne vente hjelp fra de andre. Tyskland presser på for finanspolitisk disiplin Særlig Tyskland presser på for en tøffere kontroll med finanspolitikken i det enkelte EU-land. De vil ikke være med å levere lav rente i et fells valutaområde til land som ikke holder seg i skinnet på det finanspolitiske området. Om euroen kommer gjennom denne krisa beveger EU seg unektelig i retning av større samordning på det finanspolitiske området, en stabilitetspakt med strengere EU-kontroll over det enkelte lands budsjettpolitikk. Denne prosessen vil også presse fram strukturelle reformer i flere EU-land som fremdeles sliter med ineffektive markedsreguleringer og dårlig skattemoral. "Reformer for å få økonomien til å virke bedre" som flere nordeuropeiske land har gjennomført for lenge siden, står for tur. De fleste peker på at veien ut av eurokrisa på kort sikt er at den europeiske sentralbanken (ESB) trykker penger for å kjøpe statsgjeld i de mest utsatte landene. ESB har i noen grad allerede gått inn med slike støttekjøp, noe som har bidratt til å holde statsgjeldrenta nede for flere utsatte land. På lengre sikt kan EU-kommisjonens forslag om utstedelse av felles europeiske statsobligasjoner (eurobonds) bli løsningen som sikrer de mest gjeldtyngede landene langsiktig finansiering av statsgjelda til en overkommelig rente. Tyskland sier de ikke ønsker en slik løsning, men antakelig vil de godta at hele EU stiller seg bak enkeltlandenes Unios notatserie nr. 8/2011 4

5 statsgjeld hvis de får EU-landene med på traktatendringer som sikrer et nytt stramt EUregelverk for finanspolitikken samt at de utsatte landene forplikter seg til å gjennomføre strukturelle reformer som bidrar til mer effektiv ressursbruk og økt økonomisk vekst....men Tyskland har hatt og vil fortsatt ha stor glede av en felles valuta Det blir ofte vist til Tysklands historie med hyperinflasjon i mellomkrigstiden for å forklare tyskernes motvilje mot å bruke seddelpressen. Tyskland har derimot allerede godtatt bruken av dette virkemiddelet, ECB har trykt penger (balansen er økt med 25 pst) og støttekjøpt statsgjeld i utsatte euroland. Det er mindre oppmerksomhet om Tysklands egne interesser knyttet til en videreføring av euroen. Tyskland og særlig tysk industri vil også i framtida ha stor interesse av en felles (svak) euro som relativt sett har vært en betydelig styrke for tysk eksport sammenliknet med en egen (sterk) tysk mark. Euroens relative svakhet har mye av æren for den meget gunstige utviklingen for tysk eksportindustri i store deler av tida etter euroens innføring. Om Tyskland skulle få sin egen valuta ville en ny sterk tysk mark bli en betydelig byrde for tysk industri og tysk verdiskaping. Dette veier antakelig tyngst når Tyskland nå ønsker å finne en løsning på eurokrisa, men først vil de ha et nytt finanspolitisk rammeverk på plass i EU. I tillegg er det viktig for Tyskland å skjerme tyske banker som har store porteføljer statspapirer fra de mest utsatte eurolandene, mot at euroen ryker med ditto tap og bankkollaps. For store budsjettinnstramminger kan gjøre vondt verre Hvis de kriserammede eurolandene strammer til for mye vil veksten i økonomien kveles. Vekst kreves for å komme ut av krisa. Det er derfor viktig at pengepolitikken er ekspansiv med lave renter og god likviditet i banksektoren så husholdninger og bedrifter får tilgang til kreditt. En forutsetning for å lykkes er at de penge- og likviditetspolitiske tiltakene er så kraftige at tilliten til euroen gjenreises og at markedene tror kriselandene vil klare sine (restrukturerte) forpliktelser. Dette vil også være det beste grunnlaget for å sikre at de finanspolitiske tiltakene i enkeltlandene gir minst mulig sosiale kostnader i form av massearbeidsløshet, sosial misnøye og fattigdom. Tabell 1: BNP og arbeidsledighet i USA og Eurolandene, prosent USA Eurolandene Gj.snitt Gj.snitt Vekst BNP 2,7 2,0 2,7 2,1 0,6 1,7 Arbeidsledighet 5,2 8,9 8,6 8,4 10,3 10,3 Kilde: SSB ØA 6/2011, OECD Economic Outlook nov 2011 Tabell 1 viser at eurolandene kan vente nullvekst neste år og bare svak vekst i Vesksttallene i eurolandene og USA er nedjustert i forhold til anslagene for bare få måneder siden. De svake utsiktene i et forgjeldet EU, som tross alt er verdens største økonomi, viser hvor viktig det er at overskuddslandene i verden, inklusive Norge, må bidra til å holde etterspørselen oppe. Veien ut av gjeldskrisa er avhengig av drahjelp fra alle overskuddsland og særlig de store framvoksende økonomiene med solide handelsoverskudd som Kina, Brasil og India. Gjeldskrisa krever økt internasjonal koordinering av den økonomiske politikken. Euroens sammenbrudd vil utløse en bankkrise som stiller finanskrisa i 2008 i skyggen. Unios notatserie nr. 8/2011 5

6 Figur 1: Sysselsatte som andel av befolkningen år Norge Sverige Tyskland USA OECD Polen Italia Figur 2: Arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken Norge Sverige USA Euro-området Kilde: OECD Kilde: Nasjonalbudsjettet 2012 Figur 1 og 2 viser at arbeidsledigheten i eurolandene i gjennomsnitt ventes å stige både i år og neste år fra et allerede høyt nivå på 10 pst i Det er imidlertid en klar todeling i europeisk økonomi hvor landene i nord har lavere gjeld, bedre vekst og lavere ledighet enn landene i sør som fortsatt sliter med ettervirkningene av finanskrisa og kraftig økning i ledigheten. I Hellas og Spania ligger ledigheten på 20 pst og ungdomsledigheten opp mot 40 pst. Vi ser også at flere land som har stor gjeld, har store muligheter til å øke veksten ved å få flere i arbeid. I Italia er f.eks. kun 56,9 pst av befolkningen i alderen år i arbeid. I Norge er den tilsvarende sysselsettingsandelen 75,4 pst i Todeling av norsk økonomi Svakere vekstimpulser fra utlandet som motvirkes av økt vekst i innenlandsk etterspørsel gir moderat fart (nær trendvekst) i norsk økonomi de neste årene. Dette sier SSBs siste prognoser for norsk økonomi (Økonomiske analyser 6/2011). De dårlige nyhetene fra utlandet har stått i kø det siste halvåret. Sammenliknet med regjeringens anslag for veksten i fastlandsøkonomien i inneværende år på 3,1 pst i nasjonalbudsjettet i oktober, anslår SSB nå veksten til 2,6 pst. Vi går inn i en periode med en klar todeling av både økonomien og industrien. Industrien som helhet venter produksjonsnedgang de to neste årene, mens privat konsum vil vokse grunnet god inntektsvekst og høy stønadsvekst. Innen industrien får vi derimot også en todeling mellom den oljerelaterte industrien som fortsatt går godt og den tradisjonelle industrien og annen råvarebasert industri som merkes av nedgangstidene ute. Offentlig konsum ventes å vokse mer moderat, om lag på linje med veksten i Fastlands-BNP. Arbeidsledigheten øker til 3,6 pst. eller helt ledige neste år for så å holde dette nivået de neste årene. SSB ser for seg en klar konjunkturoppgang i 2014 med litt større drahjelp fra utlandet selv om veksten hos våre handelspartnere ikke ventes å nå høyere enn 2 pst dette året. Unios notatserie nr. 8/2011 6

7 Tabell 2: Økonomiske anslag for norsk økonomi , prosentvis endring fra året før der annet ikke er oppgitt FIN okt SSB FIN SSB SSB des 11 okt 11 sept 11 des 11 SSB des 11 Privat konsum 2,7 2,3 4,0 4,7 3,4 4,2 Offentlig konsum 2,5 1,4 1,5 2,7 2,0 2,9 Br.inv. i utvinning og rørtr. 12,5 15,0 11,0 8,3 10,4 2,3 Br.inv. fastlandsbedrifter 5,2 4,7 3,9 4,9 2,8 1,3 Boliginvesteringer 24,0 21,6 10,0 16,5 6,7 4,0 Br.inv. i off. forvaltning 2,5-0,7-2,3 5,7 0,9 6,5 Eksport tradisjonelle varer 1,3 1,7 2,4 2,2 0,4 0,1 Import tradisjonelle varer 5,7 6,3 4,7 7,5 4,4 4,7 BNP Fastlands-Norge 2,8 2,6 3,1 3,5 2,5 2,7 - industri og bergverk 1,6 1,5-0,8-0,5 Sysselsatte personer 1,2 1,4 1,5 2,1 1,2 1,2 AKU-ledighet, nivå 3,3 3,3 3,3 3,4 3,6 3,7 Årslønn 4,0 4,2 4,0 3,6 3,4 3,7 KPI 1,5 1,3 1,6 0,9 1,4 1,6 KPI-JAE 1,1 1,0 1,8 1,1 1,5 1,6 3-mndr. pengemarkedsrente, nivå 2,8 2,9 2,6 3,1 2,8 3,1 Sparerate husholdningene, nivå 8,6 8,6 9,3 8,7 8,6 8,5 Råoljepris, kroner per fat Kilde: Nasjonalbudsjettet 2012 (FIN), ØA 4/2011 og ØA 6/2011 (SSB) SSBs framskrivninger bygger på en forutsetning om at eurolandene finner en løsning på krisa. Ryker denne forutsetningen tør ikke SSB spå hvordan det går, annet enn at problemene både i Europa og i Norge vil bli mye større enn etter finanskrisa i Offentlig sektor fremmer vekstevnen Todelingen av norsk økonomi vil øke den politiske oppmerksomheten rundt konkurranseutsatt industri både hva gjelder lønnsveksten og myndighetenes mulighet til å støtte enkeltvirksomheter og bedre rammevilkårene for industrien generelt. Dette bør derimot ikke gå ut over muligheten til å bruke offentlig sektor mer offensivt i kampen for å holde ledigheten på et lavt nivå. Lav vekst tilsier en mer ekspansiv økonomisk politikk. Det er ingen fare for tiltakende inflasjon. Budsjettet for 2013 må legges opp med en større vekst i offentlig tjenesteyting enn det som vil bli tilfelle for inneværende og neste år. Forebyggende tiltak i helsesektoren og kvalitetsfremmende tiltak i hele utdanningskjeden vil være god investeringer i framtidig verdiskaping. Det vil også en mer offensiv satsing på forskning og utvikling hvor vi ligger langt bak våre nordiske naboer. Forsiktig med renta Unio mener det er viktig at Norges Bank deler forståelsen for innretningen av budsjettpolitikken, slik at pengepolitikken ikke motvirker finanspolitikken. Dette vil være i Unios notatserie nr. 8/2011 7

8 tråd med retningslinjene for pengepolitikken hvor det heter at denne skal understøtte finanspolitikken ved å bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting. Utviklingen i kronekursen tilsier at Norges Bank må være varsom med å øke rentedifferansen mot utlandet. Norges Banks nedsettelse av lånerenta med 0,5 prosentpoeng 14. desember er et viktig tiltak for å holde hjulene i gang i norsk næringsliv. Dette må ikke hindre regjeringen fra å stimulere økonomien ytterligere gjennom nye finanspolitiske tiltak, særlig vil det være behov for det hvis krisa i Europa forverres. Sterk krone kan sette den norske modellen under press Norge har et høyt nivå på arbeidskraftsproduktiviteten, ikke minst i konkurranseutsatt sektor. Det er derfor vi kan ha et høyt lønnsnivå, stor offentlig sektor og en velfungerende velferdsstat. Utsikter til fortsatt høyere lønnsvekst enn hos våre handelspartnere innebærer imidlertid at industriens konkurranseevne stadig er under press. Den norske samarbeidsmodellen sikrer at lønnsveksten er tilpasset produktivitetsveksten i konkurranseutsatt næringsliv. Det siste tiåret viser at partene i arbeidslivet følger den utvidede frontfagsmodellen som også tar hensyn til industrifunksjonærenes lønnsvekst. Industrien forhandler først og vet best hva industrien tåler av lønnsvekst. Offentlig sektor og de andre skjermede næringene unntatt finansnæringen, har i gjennomsnitt hatt den samme lønnsvekst som industrien. Industrien utsettes for ytterligere press om konkurranseevnesvekkelsen kommer både via lønnsdannelsen og kronekursen. En vedvarende sterk kronekurs kan således true stabiliteten, ikke bare i norsk økonomi, men også for den norske samarbeidsmodellen. Lavere lønnsvekst SSB sier i sine siste analyser at lønnskostnadenes andel av verdiskapingen i industrien har tatt seg opp de siste årene og nå er på høyde med det som tidligere var ansett å være et normalt nivå. Hvis den konkurranseutsatt delen av industrien skal opprettholde lønnsomheten er det dermed lite rom for høyere kostnadsvekst i norsk industri enn hos våre konkurrenter så sant vi ikke har en sterkere produktivitetsvekst eller bedre prisvekst på norske eksportvarer. SSB legger likevel til grunn at høye oljeinvesteringer vil gi vekstimpulser både til leverandørindustrien og øvrige tjenesteytende næringer slik at den samlede lønnsveksten i 2012 og 2013 anslås til hhv 3,4 pst og 3,7 pst, godt over lønnsveksten hos våre konkurrenter. For 2012 er SSBs lønnsvekstanslag et halvt prosentpoeng under den lønnsveksten som ble lagt til grunn i nasjonalbudsjettet. Unio mener at den utvidede frontfagsmodellen må kunne ta hensyn til særskilte forhold og ikke være til hinder for endringer i relative lønninger slik også regjeringens Kontaktutvalg tidligere har lagt til grunn. Arbeidsmarkedet Regjeringen la i Nasjonalbudsjett til grunn at både arbeidsstyrken og antall sysselsatte personer øker med 1,5 pst i SSB anslår i sine desember-prognoser en noe svakere sysselsettingsutvikling og at arbeidsstyrken øker noe mer enn antall sysselsatte personer. Dette gir i SSBs anslag en økning i AKU-ledigheten fra 3,3 pst i år til 3,6 pst i Dette tilsvarer en økning i ledigheten på 8000 personer til helt ledige i I SSBs framskrivninger øker ledigheten bare svakt fra dette nivået fram til 2014, men den er ventet å passere helt ledige i Unios notatserie nr. 8/2011 8

9 Figur 3: Arbeidsledighet og ordinære Figur 4: Personer (1000), sysselsatte (1000) tiltak i prosent av arbeidsstyrken og sysselsettingsandel (prosent, høyre akse) Jan2005 Jan2007 Jan2009 Jan2011 Kilde: SSB og NAV AKU (SSB) Registrert ledige (NAV) Ordinære tiltak (NAV) K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 Personer år Sysselsatte Sysselsettingsandel Kilde: SSB Nasjonalregnskapet 68 Sysselsettingen øker i følge SSB med personer i Siden finanskrisen i 2008 har mange trukket seg ut av arbeidsstyrken og i tillegg har befolkningen vokst sterkere enn tidligere. Begge deler har bidratt til en relativt sterk reduksjon i sysselsettingsandelene (sysselsatte som andel av befolkningen år) fra et toppnivå på 72 pst i I tillegg forklarer endringer i aldersammensetningen noe av nedgangen. Relativt flere yngre (16-24 år) og eldre (55-74 år) trekker isolert sett ned sysselsettingsandel. Denne vil i 2012 holde omlag samme nivå som i år, noe over 69 pst, dvs. at den nedadgående trenden siden 2008 er brutt. Når de som trakk seg ut av arbeidsstyrken etter finanskrisa igjen søker arbeid, vil ledigheten øke merkbart om vi ikke kommer i en situasjon med langt større etterspørsel etter arbeidskraft enn det vi ser nå. Gjennomsnittlig årlig sysselsettingsvekst siden 1970 har vært 1,2 pst, m.a.o. på samme nivå som SSB forventer for de neste 3 årene. Den sterke reduksjonen i sysselsettingsandelene etter finanskrisa er også et uttrykk for den store fleksibiliteten i det norske arbeidsmarkedet, på godt og vondt. Høy langtidsledighet krever flere tiltaksplasser Unio mener regjeringen må gjøre mer for å redusere ledigheten. Over helt arbeidsledige i 2013 er alt for høyt. Både innretningen på den økonomiske politikken og dimensjoneringen av arbeidsmarkedstiltakene kan bidra mer i kampen mot arbeidsledigheten. Allerede i 2012 må regjeringen øke tiltaksnivå overfor ordinært ledige med minst 1500 plasser, administrative ressurser i Nav må følge med. Den største svakheten ved regjeringens sysselsettingspolitikk er den høye langtidsledigheten. Så mye som nesten halvparten av de som er registrert ledige hos Nav har vært ledige mer enn 6 måneder. All erfaring viser at høy langtidsledighet bidrar til varig utstøting fra arbeidsstyrken, varig lavere inntektsnivå for den enkelte og lavere samlet produksjon i økonomien. Unios notatserie nr. 8/2011 9

10 Nav må styrkes Nav er inne i en moderniseringsprosess. Hvis bevilgningene de neste årene reduseres vil det være svært uheldig for de arbeidsoppgavene Nav er satt til å forvalte. Et viktig område er oppfølging av brukere som står lengst unna arbeidslivet jfr. delmål 2 i IA-avtalen. Her oppnår ikke Nav gode nok resultater. Ressurser til arbeidsrettet brukeroppfølging på Nav-kontorene er per i dag ikke tilstrekkelig, og dette går ut over kvaliteten. Kostnadsutviklingen på IKT-drift og forvaltningsområdet har hatt en forholdsvis stor økning de siste årene. Etaten forventer økende IKT-driftkostnader også de kommende årene. I 2012 er etaten foreslått styrket med 200 mill. kroner for å kompensere denne kostnadsøkningen. Siden moderniseringen ikke er gjennomført før mot 2020, er det særlig viktig at denne styrkingen økes i Nav har planlagt en rekke moderniseringsprosjekter innen etatens faglige- og organisatoriske områder. Flere av disse er lagt på is pga. manglende budsjettdekning i Det er derfor viktig at det i 2013 sikres budsjettmidler for gjennomføringen av den pågående moderniseringen. Unio har flere ganger påpekt at det må satses ressurser på å videreutvikle etatens kompetanse gjennom både etter- og videreutdanning om Nav skal lykkes. Navs budsjetter er i dag så stramme at altfor få ansatte får mulighet til nødvendig etter- og videreutdanning. Nei til dumping av pensjonsvilkår i offentlig sektor Unio mener regjeringen i 2013 må videreføre og forsterke tilsynet med bemanningsselskapene og øke innsatsen mot sosial dumping i både offentlig og privat sektor. Arbeidstilsynet må styrkes i kampen for et ryddig arbeidsliv og et godt arbeidsmiljø. Svekkes kjerneverdiene i norsk arbeidsliv svekkes grunnlaget for mye av verdiskapingen. Adecco-saken har vist oss at offentlig sektor kan være like utsatt for sosial dumping og brudd på lover og avtaler. Det er særlig gjennom anbud og konkurranseutsetting at offentlig tjenesteyting utsettes for sosial dumping og press på lønns- og arbeidsvilkår samt pensjon. Unio krever at kjerneoppgaver i offentlig virksomhet skal utføres minst på de betingelser som følger av hovedtariffavtalene i offentlig sektor, inklusive offentlig tjenestepensjon, for å kunne akseptere anbud og konkurranseutsetting. Det er åpenbart at forskjellen på en billig innskuddsordning for pensjon på 2 pst av den ansattes lønn og en god offentlig tjenestepensjonsordning som koster mellom 15 og 20 pst av lønna er det som driver de private anbyderne og gjør det mulig for private firmaer og gjøre profitt på offentlig velferdstjenester. Økt kamp mot uønsket deltid 3000 flere enn på samme tid i fjor jobber uønsket deltid. SSBs tall for 3. kvartal 2011 viser at personer som jobber deltid kan tenke seg å øke arbeidstilbudet med årsverk. Det er først og fremst et arbeidsgiver- og myndighetsansvar å legge til rette for at denne ubrukte arbeidsarbeidskraftsreserven blir benyttet. Unio mener det særlig er viktig å øke presset på offentlige arbeidsgivere som i alt for stor grad tilbyr deltidsstillinger. Unios notatserie nr. 8/

11 Styrk kampen mot arbeidsmiljøkriminalitet Arbeidsmiljø er et fagområde i rask utvikling på det kriminalpolitiske området. Bak de fleste alvorlige brudd på Arbeidsmiljøloven med skade- og dødsulykker ligger det ofte omfattende arbeidsmiljølovbrudd og systemsvikt. Større mobilitet i arbeidsmarkedet og økt bruk av utenlandsk arbeidskraft har gitt økte problemer med sosial dumping. Unio mener ØKOKRIMs "Miljøteam" må tilføres økte ressurser for å styrke kampen mot alvorlig arbeidsmiljøkriminalitet. Skatter og avgifter Gjeldskrisa og utfordringene i europeisk økonomi viser at "skattelette ikke er svaret". Selv i oljerike Norge er det på tide å vurdere skattenivået for å skape en bedre langsiktig balanse mellom utviklingen i offentlig og privat konsum. Regjeringens selvpålagte "skatteløfte" (et løfte om ikke å øke skattene) må pensjoneres. En forsiktig opptrapping av skattenivået må starte nå. Inntektsveksten for private husholdninger og kapitaleiere har vært historisk høy det siste tiåret. Vi har rett og slett råd til å betale litt mer skatt for å få bedre velferdstjenester og for å finansiere de samme tjenestene til alle de som vil trenge det når eldrebølgen skyller videre inn over landet. Figur 5 viser at realveksten i folketrygdens utgifter vil ligge på mrd. kroner årlig de neste årene. Det understreker behovet for å legge skatteløftet til side og starte en forsiktig øking av det generelle skattenivået. Det er grunn til å understreke forsiktig, for behovene vil øke mer når "pleiebølgen" kommer etter Unio mener at skattenivået på sikt må opp for å kunne finansiere helse- og omsorgstjenester for langt flere eldre. Alternativet til skatteøkning er privatisering av sentrale velferdstjenester eller kraftig økning i brukerbetalingen. Figur 5: Folketrygdens utgifter, økning per år, milliarder 2012-kroner Figur 6: Utviklingen i privat og offentlig konsum, årlig realvekst 6 12,6 12,6 5 9,6 11,1 10,6 10,7 4 4,2 6,2 5, ,3 2, Privat konsum Offentlig konsum Kilde: Nasjonalbudsjettet 2012 og SSB. Kilde: ØA SSB 6/2011 Unios notatserie nr. 8/

12 Skattenivået må være høyt for å finansiere en aktiv velferdsstat. Bredt anlagte skatter som treffer forbruk og ressursbruk, f.eks. moms og klima- og miljøavgifter, vil frigjøre ressurser til bruk i offentlig sektor. En bredt anlagt boligskatt med solide bunnfradrag kan også være en vei å gå. På kort sikt bør regjeringen prioritere økning i skatter og avgifter som både har gode effektivitetsvirkninger og gode fordelingsvirkninger. Disse finner vi særlig knyttet til skatter og avgifter på formue og eiendom, kapitalinntekter, grunnrenteskatter og miljøavgifter. Unio har følgende skatteforslag for 2013-budsjettet: Økt kapitalbeskatning Skattesatsen for ekstraavkastning ut over sikker avkastning må settes høyere enn 28 prosent slik av maksimal marginalskatt for utbytte og uttak nærmer seg maksimal marginalskatt for lønnsinntekt inklusive arbeidsgiveravgift. I første omgang foreslår vi at satsen økes til 32 prosent. Det vil gi en maksimal marginalskatt for utbytte og uttak på 51,0 prosent, fremdeles lavere enn for arbeid, men på samme nivå som for annen næringsinntekt. Høyt skjermingsfradrag for normalavkastning i aksjonærmodellen er en skattekreditt som gir lavere skatt. Skjermingsrenten er med på å bestemme skjermingsfradragets størrelse. I dag bestemmes skjermingsrenten av renten på tre måneders statskasseveksler. Unio mener det vil være riktigere å likebehandle sikker avkastning og bankinnskudd. Skjermingsrenten bør derfor settes lik gjennomsnittlig rente på bankinnskudd. Renten på statskasseveksler ligger mellom bankenes innskudds- og utlånsrenter. Avskrivningssatsene for næringsbygg Investeringer i næringsbygg er spesielt gunstig i perioder med stigende priser. I tillegg har næringsbygg i sentrale strøk stor nytte av samfunnets investeringer i infrastruktur mv. i byene. Prisutviklingen er derfor ofte sterkere i sentrale strøk enn i distriktene. Unio foreslår at det innføres egne og lavere avskrivningssatser for næringsbygg i sentrale strøk. I dag er saldosystemets avskrivningssatser for næringsbygg 2 prosent. Null må ikke ses på som en nedre grense. Er verdistigningen på næringsbygg større enn kapitalslitet, må satsene kunne settes under null nettopp for å ta hensyn til at verdien av byggene øker selv om alderen øker. Økt grunnrenteskatt på vannkraft, olje og gass Grunnrenteskatten for kraftforetak er 30 prosent. Denne kommer på toppen av den ordinære overskuddsskatten på 28 prosent slik at marginalskatten blir 58 prosent. Det lar seg ikke gjøre direkte å sammenlikne marginalskattesatsen for kraftforetak med marginalskatten for oljeselskapene på 85 prosent fordi mange kraftforetak også har tilleggsskatt gjennom forskjellige former for konsesjonsbetingelser. Unio mener likevel at grunnrenteskatten for vannkraftverk bør opp på tilsvarende nivå som for oljeselskapene. Det må være mulig å finne fradragsordninger som justerer for den beskatningen som konsesjonskraft og andre konsesjonsbetingelser utgjør. Småkraftverk må vurderes særskilt. Unios notatserie nr. 8/

13 Unio mener videre at beskatningen for både oljeselskapene og vannkraftverkene bør gjennomgås med tanke på å rydde opp i både fradragsmuligheter og avskrivningsregler som reduserer dagens skattegrunnlag i disse sektorene betydelig. Justeringer i pensjonistbeskatningen Unio støttet hovedtrekkene i regjeringens systemomlegging av pensjonistbeskatningen. Vi godtok derimot ikke innretningen som rammet pensjoner fra kroner og oppover. En tidligere heltidsansatt i offentlig sektor med gjennomsnittlig lønn eller høyere kom dermed dårligere ut i det nye systemet. De som ligger noe over gjennomsnittlig lønn i offentlig sektor er ikke høytlønnede. Unio krever at regjeringen reduserer skatteøkningen for disse gruppene. Dette kan gjøres ved å redusere avkortingssatsen for inntekter over kroner fra 6 til 3 prosent. Styrk kampen mot svart økonomi Unio ber regjeringen styrke Skatteetaten i kampen mot skatteunndragelser, svart økonomi og økonomisk kriminalitet. Det er viktig å lykkes i dette arbeidet både for å sikre bredden i skattegrunnlagene, sikre finansieringen av velferdsstaten og for å sikre oppslutningen om et høyt skattenivå. Mye av arbeidet med å avdekke skatteunndragelser, svart økonomi og økonomisk kriminalitet gjøres av etatens skatte- og spesialrevisorer. Tidligere beregninger har vist at operative revisorer i gjennomsnitt avdekker beløp som tilsvarer ganger egne lønnsutgifter. Unio mener at midler må øremerkes tilsetting av flere skatte- og spesialrevisorer og til lønnstiltak for å beholde dagens skatte- og spesialrevisorer. Kommuneøkonomien Unio mener at regjeringen må satse sterkere på utdannings- og helsetjenester i kommunesektoren. I en vanskelig tid internasjonalt som også vil påvirker aktiviteten i Norge, er det viktig å satse på bl.a. utdanning som et langsiktig virkemiddel for vekst, nyskaping og utvikling. Unio krever derfor at kommunesektorens fri inntekter for 2013 økes med 2 mrd. kroner ut over demografisk utgiftsvekst, økte pensjonskostnader og renteutgifter. Regjeringen har for denne stortingsperioden satt seg viktige kvantitative mål for utviklingen i velferdstjenestene. Alle barn i alderen 1-5 år skal ha rett til barnehageplass, det skal innføres en nasjonal norm for lærertetthet i grunnopplæringen og antall årsverk i helse- og omsorgssektoren skal økes. For å nå disse målene må kommuneøkonomien styrkes. Så langt i denne stortingsperioden har den lovede opptrappingen av kommuneøkonomien uteblitt. Begrenset økonomisk handlingsrom Selv om kommunesektorens inntekter har økt forholdsvis raskt siden 2005, den årlige realveksten i de frie inntektene har i gjennomsnitt vært 2,75 pst, er det økonomiske handlingsrommet begrenset av den demografiske utgiftsveksten, økte pensjonskostnader og økte rentekostnader for å nevne noe. Lite har blitt igjen til kvalitetsforbedringer i velferdstjenestene. I 2012 forventes det f.eks. at kommunesektoren bruker 400 mill. kroner av det økonomiske handlingsrommet til ekstraordinært vedlikehold av veinettet. Unios notatserie nr. 8/

14 Figur 7 viser utviklingen i de frie inntektene til kommunesektoren fra 2005 til 2012 (gitt regjeringens opplegg i Nasjonalbudsjettet 2012). Regjeringen har rett når den sier at de frie inntektene vil ha økt med 28 mrd. kroner siden de tiltrådte. Det er derimot viktig å være klar over at mesteparten av økningen i de frie inntektene går til andre ting enn skole, helse og omsorg. Trekker vi fra utgifter for å dekke økningen i de demografiske utgiftene, utgifter for å dekke økningen i rentekostnadene og utgifter for å dekke økte pensjonskostnader vil kommunesektoren sitte igjen med 7 mrd kroner mer i 2012 enn i En god del av dette vil også ha gått til andre oppgaver enn skole, helse og omsorg som f.eks. ekstraordinært veivedlikehold. Handlingsrommet er m.a.o. begrenset. Så langt i denne stortingsperioden vil de frie inntektene justert for demografisk utgiftsvekst, økte pensjonskostnader og økte renteutgifter i 2012 reelt sett ligge 2 mrd. kroner over nivået i Det utgjør 402 kroner per innbygger. Endrede anslag for norsk økonomi påvirker kommunesektorens handlingsrom Etter at statsbudsjettet og kommuneopplegget for 2012 er lagt fram har SSB lagt fram nye anslag for norsk økonomi neste år. Med disse anslagene vil flere forhold påvirke kommunenes økonomiske handlingsrom i 2012, men det er ikke gitt hvordan dette samlet slår ut for kommunesektoren (Nasjonalbudsjettets vs SSBs anslag i parentes): Lavere sysselsettingsvekst (1,5 pst vs 1,2 pst) vil redusere kommunenes skatteinntekter Lavere lønnsvekst (4,0 pst vs 3,4 pst) vil redusere kostnadene til produksjon av velferdstjenester, innkjøp, pensjoner mv) Lavere prisvekst (1,6 pst vs 1,4 pst) vil redusere kostnadene Det er derimot ikke sikkert at Norges Banks siste rentereduksjon gir lavere lånerenter for kommunene (eller andre) Figur 7: Frie inntekter, demografiutgifter, pensjonskostnader og rentekostnader. Realvekst , mrd kroner Kommunenes handlingsrom i 2012*: Økning i frie inntekter 3,75 mrd - demografisk utgiftsvekst - 2,9 mrd - ekstraordinært veivedlikehold -0,4 mrd - økte pensjonskostnader -1,0 mrd "Underdekning" -0,55 mrd * se omtale av endrede anslag og hvordan dette kan påvirke kommunenes økonomi Frie Demografi Pensjon Rente Kilde: Nasjonalbudsjettet, TBU og beregninger fra KS. Unios notatserie nr. 8/

15 Relativt sett flere eldre øker demografiutgiftene En generell utfordring for kommuneøkonomien er utgiftene knyttet til endringene i befolkningssammensetningen. Flere barn i barnehagealder og flere eldre øker de samlede kostnadene gitt uendret kvalitet og dekningsgrad. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har varslet en gjennomgang av beregningsmetodene for behovsveksten i kommuneøkonomien. Metoden som benyttes i dag tar ikke utgangspunkt i det reelle behovet, men i den faktiske ressursbruken fra siste regnskapsår. TBU innrømmer selv at beregningene har vært optimistiske, i den forstand at det demografiske utgiftsbehovet har vært undervurdert. Særlig er befolkningsveksten undervurdert de siste årene. Det reelle utgiftsbehovet har historisk sett vært større enn beregningene har lagt til grunn. Beregningsmetoden fanger heller ikke opp økning i pensjonskostnader, investeringsbehov eller gjeldskostnader. Unio vil særlig peke på behovet for at pensjonskostnadene reflekteres direkte i både beregningsmetoden for demografisk utgiftsvekst og i den kommunale deflatoren. Økt gjeld i kommunesektoren Kommunesektorens gjeld har økt kraftig de siste årene og er nå den høyeste siden slutten av 80-tallet. Med en netto rentebærende gjeld på 185 mrd. kroner i 2010 som for det meste er kortsiktig finansiert, vil ett prosentpoengs renteøkning gi en merutgift på 1,6 mrd. kroner. Figur 8: Kommunesektorens nettogjeld, bruttoinvesteringer og netto finansinvesteringer Netto finansinvestering i pst av driftsinntekter Nettogjeld i pst av driftsinntekter Bruttoinvesteringer i pst av inntektene Kraftig gjeldsøkning i kommunene Kommunesektorens gjeld har økt kraftig de siste årene og er nå den høyeste siden slutten av 80-tallet. Med en netto rentebærende gjeld på 185 mrd. kroner i 2010 som for det meste er kortsiktig finansiert, vil ett prosentpoengs renteøkning gi en merutgift på 1,6 mrd kroner. SSBs anslår i desember 2011 at pengemarkedsrentene vil gå opp fra 2,8 pst i 2012 til 3,8 pst i SSB hadde i forkant tatt høyde for rentereduksjonen på 0,5 prosentpoeng som Norges Bank foretok 14. desember Unios notatserie nr. 8/

16 Stram kommuneøkonomi har også ledet til at kommunesektoren har lånefinansiert en vesentlig del av sine investeringer. Gjeldsnivået i kommunesektoren har økt kraftig de senere årene og er ved utgangen av 2010 på over 40 prosent. Det høye gjeldsnivået gjør kommunesektoren særlig sårbar i forhold til renteutviklingen fremover. Mye vil avhenge av den økonomiske utviklingen ellers i Europa og verden. Men en eventuell renteøkning må også dekkes av økningen i de frie midlene, til fortrengsel for kvalitetsforbedringer og økt dekningsgrad i velferdstjenestene. Økte pensjonskostnader Kommunale tjenestepensjoner er fondert og alle fremtidige rettigheter skal være betalt og satt av på fond i livselskapene eller i egne pensjonskasser. Fondenes avkastning er avhengig av utviklingen i rente- og aksjemarkedet. Svak avkastning øker kommunesektorens pensjonskostnader. Dette er hovedforklaringen på at pensjonskostnadene for kommunesektoren øker. I motsatt retning virker den nye indekseringen av løpende pensjoner som trekker ned pensjonskostnadene, men denne effekten er mye svakere enn effekten av lav avkastning. Økte pensjonskostnader må også dekkes av økningen i de frie inntektene. Når statsbudsjettet for 2012 ble lagt frem opererte regjeringen fremdeles med TBUs april-anslag på 0,6 mrd. kroner i økte pensjonskostnader for kommunesektoren i I november anslo TBU for kommunal og fylkeskommunal økonomi pensjonskostnadene å øke med 1 mrd. kroner i Dette illustrerer usikkerheten knyttet til beregningene samt at de faktiske utgiftene trolig vil være i en størrelsesorden som går merkbart ut over det økonomiske handlingsrommet til kommunene. Barnehager Barnehagesektoren er rammefinansiert fra 2011, og vi ser allerede nå noen konsekvenser av overgangen. Kvaliteten i sektoren er under sterkt press. Kommunene skal godkjenne, gi tilskudd til og føre tilsyn med egne og private barnehager. I tillegg er kommunene eier av om lag halvparten av alle barnehagene. Til tross for store oppgaver og overordnet ansvar mangler mange kommuner barnehagefaglig kompetanse i sin administrasjon. Dette gjør det vanskelig for mange kommuner å utføre sine plikter som barnehagemyndighet, noe som går på bekostning av kvaliteten i sektoren. Behov for rekruttering og kompetanseutvikling av førskolelærere Det har vært en utfordring å rekruttere nok førskolelærere. Antall ansatte med dispensasjon fra kravet om førskolelærerutdanning er nær tredoblet fra 2005 til i Pedagogisk bemanning er den fremste kvalitetsindikatoren i barnehagesektoren. Det er derfor viktig at satsingen på rekruttering og kompetanseutvikling holder tritt med veksten i sektoren ved strengere kvalitetskrav i regelverket og økonomisk handlingsrom i kommunene til å følge opp kvaliteten. Unios notatserie nr. 8/

17 Figur 9: Antall ansatte med dispensasjon fra kravet om førskolelærerutdanning Fra forskrift om bemanning i barnehager: "Det skal være minimum en pedagogisk leder per barn når barna er over tre år og en pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under tre år og barnas oppholdstid er over seks timer." Forskrift 16. desember 2005 nr om pedagogisk bemanning, 1 Norm for pedagogisk bemanning. Kilde: KOSTRA Insentiv til å kutte utgifter i barnehagene En rammefinansiert barnehagesektor er prisgitt de økonomiske prioriteringene i kommunene. Gitt finansieringsordningen i sektoren vil kommuner med en andel private barnehager ha sterkere insentiv til å spare i barnehagene fremfor andre sektorer. Problemstillingen kan illustreres med de to eksemplene nedenfor. Eksemplene forutsetter at halvparten av barnehagene i kommunen er private og at kommunen finansierer disse med driftstilskudd lik gjennomsnittlig driftstilskudd til de kommunale barnehagene (100 prosent). Eksempel 1: En kommune har stram økonomi og må kutte i budsjettet. Valget står mellom å kutte stillinger i kommunens barnehager eller å kutte stillinger i øvrige sektorer. Velger kommunen å kutte stillingene i øvrige sektorer, vil kommunen spare det beløpet stillingene faktisk koster. Dersom kommunene velger å kutte tilsvarende antall stillinger i kommunale barnehager, vil kommunen derimot spare det dobbelte av det stillingene koster, ved at overføringene til de private barnehagene reduseres. Eventuelt kan kommunen kutte halvparten så mange stillinger i egne barnehager og påføre de ikke-kommunale barnehagene det resterende innsparingskravet. Eksempel 2: Tilsvarende vil insentivene til å bedre kvaliteten i form av flere førskolelærere i kommunale barnehager være begrenset. En ekstra førskolelærer i en kommunal barnehage øker kommunens overføring til de private barnehagene uten at det kan stilles krav om tilsvarende kvalitetsløft i hele sektoren. Unios notatserie nr. 8/

18 Eksemplene tydeliggjør konsekvensene av finansieringsordningen og bekrefter behovet for sterkere kvalitetskrav i regelverket. Det må stilles strengere krav til kvaliteten i hele barnehagesektoren og kommunene må gis reelle muligheter til å stille som krav at de midlene som bevilges til ikke-kommunale barnehagene kommer barna til gode. Endringer i kontantstøtten Den varslede omleggingen av kontantstøtteordningen fra august 2012 må underlegges en mer realistisk konsekvensvurdering enn den som er presentert i statsbudsjettet for Unio mener at Kunnskapsdepartementets anslag på en samlet etterspørselsøkning på småbarnsplasser er altfor lavt og at netto etterspørselsøkning trolig vil bli nærmere plasser, jf. Unios kommentarer til statsbudsjettet Unio krever at regjeringen gjør en ny vurdering av behovet for barnehageplasser og ressurser i den forbindelse og senest i forbindelse med Revidert budsjett 2012 legger fram nye forslag til bevilgninger på området. Dette må følges opp i 2013-budsjettet. Kompensasjon for oppgaveendringer Med stramme rammer for kommuneøkonomien er det særlig viktig at tilstrekkelig finansiering følger med når kommunene pålegges nye oppgaver og/eller oppgaveendringer. Kunnskapsdepartementet har nylig sendt på høring et notat om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager. Høringsforslaget påfører kommunene ytterligere arbeidsbelastning i tilsynet med og styringen av barnehagesektoren uten at det kompenseres for dette i rammetilskuddet. Resultatet blir ytterligere press på prioriteringene i kommunene. Grunnskole og videregående opplæring Unio mener at kommunesektoren må få handlingsrom til å satse på barn og unge som et langsiktig virkemiddel for vekst og utvikling. Lærertetthet Stram kommuneøkonomi har i vesentlig grad gått ut over ressursutviklingen i grunnskolen og videregående opplæring. Figur 10 viser utviklingen av prosentandelen elever i grupper på mer enn 20 elever i ordinær undervisning i grunnskolen. Fra skoleåret 2000/01 og frem til i dag har andelen i slike grupper økt fra 9,9 prosent til 26,0 prosent. Ser vi på utviklingen i gruppestørrelsen 2 som viser gruppestørrelsen for alle elever i ordinær undervisning (eksklusive spesialundervisning) viser denne en økning fra 15,8 elever i skoleåret 2000/01 til 17 elever i skoleåret 2010/11. Utviklingen i andelen elever i grupper med 20 eller flere elever kan i noen grad forklares av generell sentralisering i bosettingsmønsteret og derav nedlegging av små skoler, men utviklingen er for sterk til at dette kan forklare hele den sterke økningen i store elevgrupper. Store gruppestørrelser kan i noen tilfeller være både hensiktsmessig og pedagogisk forsvarlig. 1 Unios notatserie nr. 8/

19 Figur 10: Andel elever i grupper på 20 eller flere elever i ordinær undervisning i grunnskolen Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Figur 11: Gruppestørrelse for elever i ordinær undervisning i grunnskolen Gruppestørrelse 2 Gruppestørrelse 1 (inkl. spesialundervisning) 17,5 16,5 15,5 14,5 13,5 12,5 2000/ / / / / /11 Kilde: GSI Dog er det et faktum at større elevgrupper i ordinær undervisning vanskeliggjør tilpasset opplæring. Elever som har behov for tilpasset opplæring vil i større grad være avhengig av særskilte vedtak for å få tilrettelagt undervisning. Ressursmangel i grunnopplæringen skaper derfor særlige problemer for svake elever som ikke har individuelle rettigheter ved egne vedtak. Kunnskapsdepartementet har sendt på høring en nasjonal bestemmelse om lærertetthet. 2 Unio er tilfreds med at denne satsingen endelig konkretiseres gjennom å styrke kvalitetskravene i loven. Hvorvidt forslaget reelt sett vil styrke lærertettheten vil følges nøye opp gjennom høringsinnspill. Unio beklager imidlertid at det ikke allerede nå prioriteres å øke lærertettheten gjennom de økonomiske rammene til kommunesektoren. Arbeidet med en lovfestet ressursnorm er avgrenset til å gjelde for grunnskolen. I Soria Moria II var det ikke spesifisert at løftet om en ressursnorm bare skulle gjelde grunnskolen. Lav lærertetthet er også et problem i videregående opplæring, og det er ønskelig å inkludere hele grunnopplæringen i arbeidet med en slik ressursnorm. Mange elever per lærer og begrenset rom for individuell oppfølging vanskeliggjør blant annet arbeidet med å redusere frafallet. Unio forventer at en økning i rammetilskuddet til kommunesektoren avspeiler behovet for flere lærere både i grunnskolen som følge av nasjonal norm for lærertetthet og i videregående som et virkemiddel for å redusere frafallet. 2 ngsloven_privatskoleloven_laerertetthet_grunnskolen.pdf Unios notatserie nr. 8/

20 Finansiering av tiltak på ungdomstrinnet Ett av tiltakene i ungdomstrinnsmeldinga er innføring av valgfag. Slik ordningen er tenkt innført, legger en opp til å skaffe timer til valgfag ved å omdisponere timer fra andre fag. Ordningen er underfinansiert, og finansieringsbehovet er større for skoler med små ungdomstrinn. Unio vil også påpeke at det er en forutsetning at det også bevilges midler til utstyr, læremidler, materiell og ekskursjoner til andre læringsarenaer dersom målene om mer praktisk tilnærming i alle fag skal nås. Tiltak for redusert frafall i videregående Rundt 70 prosent av norske ungdommer fullfører videregående opplæring med studiekompetanse eller fagbrev innen fem år. For enkeltindivider kan frafall fra videregående medføre svært uheldige konsekvenser. Blant unge mellom 20 og 24 år som ikke har fullført videregående opplæring, står 1 av 5 utenfor arbeidsliv og skolegang. For unge som har fullført videregående, er det tilsvarende tallet 1 av 20 (Nasjonalbudsjettet 2011, side 81). Nesten alle unge som mottar uføretrygd, har falt ut av videregående opplæring. Frafall har store samfunnsmessige konsekvenser. I følge regjeringen er det å hindre frafall et av de viktigste tiltakene for å utjevne sosiale forskjeller i landet. Ny GIV utvides til flere kommuner fra Friske midler skal gå til kompetanseutvikling av lærere og prosjektledelse. Det er viktig at det også følger midler til å gjennomføre opplæringen. Hvis ikke kan den viktige Ny GIV-satsingen, som retter seg mot de 10 prosentene av elevene som presterer dårligst, resultere i at kvaliteten svekkes for de resterende 90 prosentene. Mangel på læreplasser er en viktig årsak til at mange elever faller fra et yrkesfaglig utdanningsløp. For elever som ikke får læreplass er det viktig at det finnes et alternativ. Statlige og kommunale lærebedrifter må gis insentiver til å tilsette flere lærlinger. Unio er pådriver for et toårig praksisbasert utdanningsløp for elever som ikke får tilbud om læreplass og mener at dette kan være et godt alternativ til læreplass. Landslinjer Unio beklager at de allerede underfinansierte landslinjene får stadig strammere rammer. Bevilgningsøkningen har de siste årene ikke engang holdt tritt med prisveksten i kommunesektoren, hvilket betyr en reell nedgang i finansieringen. Tilskuddet til disse opplæringstilbudene har vært de samme siden I løpet av disse årene har imidlertid kostnadene skutt i været. Linjene skal i teorien være fullfinansiert av staten. Unios notatserie nr. 8/

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Temanotat 1/2012. Statsbudsjettet for 2012: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultatet av stortingsbehandlingen. www.utdanningsforbundet.

Temanotat 1/2012. Statsbudsjettet for 2012: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultatet av stortingsbehandlingen. www.utdanningsforbundet. Temanotat 1/2012 Statsbudsjettet for 2012: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultatet av stortingsbehandlingen www.utdanningsforbundet.no Temanotat 1/2012 Statsbudsjettet for 2012: Utdanningsforbundets

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011 Utviklingen i kommuneøkonomien Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 3. mai 211 1 Kommunesektoren har hatt en sterk inntektsvekst de siste årene 135, 13, 125, Realinntektsutvikling for kommunesektoren

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 26. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Europakommisjonens vinterprognoser 2015

Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12

Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12 Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12 Europeisk konjunkturnedgang hvordan rammes Norge? Moderat tilbakeslag som først og fremst rammer eksportindustrien

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002 Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Svakere utvikling internasjonalt Laveste veksttakt siden begynnelsen av 1990-tallet 4 BNP-anslag for 2001.

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den sterke veksten i norsk økonomi fortsatte i 2007. Høykonjunkturen vi er inne i har vært bredt basert og gitt svært lav arbeidsledighet og kraftig økning sysselsettingen

Detaljer

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og regionaldepartementet

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og regionaldepartementet Statsbudsjettet 2012 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren Europa økonomisk krise Statsgjelden vokser Svak økonomisk vekst Budsjettinnstramminger Norge er godt stilt, men vi berøres Konkurranseutsatte

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001

Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001 Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 21 Disposisjon Utsiktene for norsk økonomi Innretningen av den økonomiske politikken Sentrale

Detaljer

Tariffoppgjøret 2007. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Landsrådet i Forskerforbundet Oslo, 19. mars 2007

Tariffoppgjøret 2007. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Landsrådet i Forskerforbundet Oslo, 19. mars 2007 Tariffoppgjøret 2007 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Landsrådet i Forskerforbundet Oslo, 19. mars 2007 Reguleringsbestemmelsen for 2. avtaleår i staten 1.4.4 b): Partene er enige om at forhandlingene skal

Detaljer

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose

Detaljer

Nasjonalbudsjettet Ekspedisjonssjef Knut Moum 20. oktober 2009

Nasjonalbudsjettet Ekspedisjonssjef Knut Moum 20. oktober 2009 Nasjonalbudsjettet 1 Ekspedisjonssjef Knut Moum. oktober 9 Bedring i penge- og kredittmarkedene etter et svært turbulent år Risikopåslag på tremåneders pengemarkedsrenter. Prosentpoeng Norge Euroområdet

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren

Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren Per Mathis Kongsrud Torsdag 1. desember Skiftende utsikter for finanspolitikken Forventet fondsavkastning og bruk av oljeinntekter Prosent

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

Statsbudsjettet

Statsbudsjettet 1 Statsbudsjettet 211 Norge har en spesiell næringsstruktur BNP fordelt etter næring 8 % USA (27) Norge (28) 1 % 14 % 42 % 69 % 13 % 8 % Industri Andre vareproduserende næringer Offetlig administrasjon

Detaljer

Unios innspill til regjeringen Stoltenberg i forkant av 2014-budsjettet

Unios innspill til regjeringen Stoltenberg i forkant av 2014-budsjettet Unios notatserie nr. 9/2012 Unios innspill til regjeringen Stoltenberg i forkant av 2014-budsjettet Brev til finansminister Sigbjørn Johnsen 17. desember 2012 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets-

Detaljer

Noen økonomiske perspektiver sett fra Finansdepartementet. Statssekretær Hilde Singsaas 12. februar 2010

Noen økonomiske perspektiver sett fra Finansdepartementet. Statssekretær Hilde Singsaas 12. februar 2010 Noen økonomiske perspektiver sett fra Finansdepartementet Statssekretær Hilde Singsaas 12. februar 21 Etter nær sammenbrudd i det finansielle systemet høsten 28 bedret situasjonen seg gjennom 29 Påslag

Detaljer

Utsikter for norsk økonomi

Utsikter for norsk økonomi Utsikter for norsk økonomi Partnernettverk Økonomistyring 20.oktober 2010 Statssekretær Ole Morten Geving 1 Den økonomiske politikken virker Bruttonasjonalprodukt. Sesongjusterte volumindekser 1. kv.2007

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Norsk økonomi fram til 2019

Norsk økonomi fram til 2019 CME-SSB 15. juni 2016 Torbjørn Eika Norsk økonomi fram til 2019 og asyltilstrømmingen SSBs juni-prognose 1 Konjunkturtendensene juni 2016 Referansebanen i Trym Riksens beregninger er SSBs prognoser publisert

Detaljer

Norsk økonomi vaksinert mot

Norsk økonomi vaksinert mot CME 21. juni 2011 Andreas Benedictow Torbjørn Eika Norsk økonomi vaksinert mot nedturer i utlandet? Eller tegner SSB et for optimistisk bilde? SSBs prognoser juni 2011: Internasjonal lavkonjunktur trekker

Detaljer

Demografi og kommuneøkonomi

Demografi og kommuneøkonomi Demografi og kommuneøkonomi Vadsø kommune Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole, videregående opplæring og pleie-

Detaljer

UiO 1. mars 2012, Torbjørn Eika. Økonomisk utsyn over sider med tall, analyser prognoser og vurderinger

UiO 1. mars 2012, Torbjørn Eika. Økonomisk utsyn over sider med tall, analyser prognoser og vurderinger UiO 1. mars 2012, Torbjørn Eika Økonomisk utsyn over 2011 134 sider med tall, analyser prognoser og vurderinger Utsynet: http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/201201/oa2012-1.pdf Pressemelding siste konjunkturrapport:

Detaljer

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2008

Revidert nasjonalbudsjett 2008 Revidert nasjonalbudsjett 8 Finansminister Kristin Halvorsen 1. mai 8 Sterk vekst i fastlandsøkonomien Sterk vekst i fastlandsøkonomien... BNP for Fastlands-Norge. Prosentvis vekst fra året før I fjor

Detaljer

Renteutviklingen. Sentralbanksjef Svein Gjedrem. Kartellkonferanse LO Stat 28. november 2007

Renteutviklingen. Sentralbanksjef Svein Gjedrem. Kartellkonferanse LO Stat 28. november 2007 Renteutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Kartellkonferanse LO Stat. november Konsumpriser og bruttonasjonalprodukt Årlig vekst i prosent. -års glidende gjennomsnitt (sentrert) Konsumprisvekst BNP-vekst

Detaljer

Arbeid og velferd. Finansminister Sigbjørn Johnsen

Arbeid og velferd. Finansminister Sigbjørn Johnsen Arbeid og velferd Finansminister Sigbjørn Johnsen Norsk økonomi har greid seg bra Bruttonasjonalprodukt. Sesongjusterte volumindekser 1. kv. 25= 1 Arbeidsledighet (AKU), prosent av arbeidsstyrken Kilder:

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009 1 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009 Regjeringen satser på lokal velferd Oppvekst, helse, pleie og omsorg Samlede inntekter over 300 mrd. kr Reell inntektsvekst 28,6 mrd. kr fra og med

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2009

Inntektspolitisk uttalelse 2009 Inntektspolitisk uttalelse 2009 Mellomoppgjøret 2009 gjennomføres i en tid med stor usikkerhet og lav økonomisk vekst både internasjonalt og i Norge. Dette må ikke påvirke de langsiktige utfordringene

Detaljer

Forskrift om pengepolitikken (1)

Forskrift om pengepolitikken (1) Forskrift om pengepolitikken (1) Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen.

Detaljer

Aktuelle pengepolitiske spørsmål

Aktuelle pengepolitiske spørsmål Aktuelle pengepolitiske spørsmål Sentralbanksjef Svein Gjedrem Tromsø. september SG Tromsø.9. Hva er pengepolitikk Pengepolitikken utøves av Norges Bank etter retningslinjer (forskrift) fastsatt av Regjeringen.

Detaljer

«Trygdeoppgjøret» 2012

«Trygdeoppgjøret» 2012 Unios notatserie nr. 3/2012 «Trygdeoppgjøret» 2012 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 16. mai 2012 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata 2, 0158 Oslo Telefon: 22

Detaljer

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større.

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større. HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Seneste publiserings dato: 22.11.2009 Pengepolitikk Innledning Oppgaven forklarer ord og begreper brukt

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2014

Kommuneproposisjonen 2014 Kommuneproposisjonen 2014 Prop. 146 S (2012-2013) tirsdag 7. mai 2013 Antall personer i arbeidsfør alder per person over 80 år 2020 2040 2 Veien videre Helhetlig styring og langsiktig planlegging Orden

Detaljer

Demografi og kommuneøkonomi. Fjell kommune. Audun Thorstensen, Telemarksforsking

Demografi og kommuneøkonomi. Fjell kommune. Audun Thorstensen, Telemarksforsking Demografi og kommuneøkonomi Fjell kommune Audun Thorstensen, Telemarksforsking 6.9.2016 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester.

Detaljer

Revidert budsjett 2017 og kommuneproposisjonen Kommentar fra KS, Telemark 12. mai 2017

Revidert budsjett 2017 og kommuneproposisjonen Kommentar fra KS, Telemark 12. mai 2017 Revidert budsjett 2017 og kommuneproposisjonen 2018 Kommentar fra KS, Telemark 12. mai 2017 Er tilbakeslaget i norsk økonomi over? 2 Fortsatt svak utvikling i privat etterspørsel det er offentlig etterspørsel

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Budsjettet for Finansminister Per-Kristian Foss

Budsjettet for Finansminister Per-Kristian Foss Budsjettet for 26 Finansminister Per-Kristian Foss 1 Til dekket bord Veksten er høy Optimismen er stor, både i husholdningene og i bedriftene Renten er lav Antallet nyetableringer øker kraftig Også arbeidsmarkedet

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 2015

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 2015 ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren. mars 207 Notat fra TBU til. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 208 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2012

Inntektspolitisk uttalelse 2012 Vedtatt på styremøte i Unio 13. mars 2012 Inntektspolitisk uttalelse 2012 Den sterke sosiale og økonomiske uroen i Europa har mobilisert fagbevegelsen. Rettigheter i arbeidslivet angripes og budsjett kuttes.

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2012 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2013 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Finanskrise - Hva gjør Regjeringen?

Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finansforbundet. august Statssekretær Henriette Westhrin 1 Disposisjon Den internasjonale finanskrisen Kort om utvikling og tiltak Hva gjør Regjeringen for å dempe utslagene

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Ny realinntektsnedgang for alderspensjonistene

Ny realinntektsnedgang for alderspensjonistene Unios notatserie nr. 2/2017 Ny realinntektsnedgang for alderspensjonistene Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 20. mars 2017 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase

Detaljer

Et budsjett for bedre velferd og økt verdiskaping

Et budsjett for bedre velferd og økt verdiskaping Regjeringens budsjettforslag for 2005: Et budsjett for bedre velferd og økt verdiskaping Finansminister Per-Kristian Foss Lyse utsikter for norsk økonomi 6 BNP for Fastlands-Norge og AKU-ledighet 6 Veksten

Detaljer

Hovedstyremøte 29. oktober 2003

Hovedstyremøte 29. oktober 2003 Hovedstyremøte 9. oktober Hovedstyret oktober. Foliorenten og importvektet valutakurs (I-) ) Dagstall.. jan. okt. 8 8 Foliorenten (venstre akse) I- (høyre akse) 9 9 ) Stigende kurve betyr styrking av kronekursen

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Dag-Henrik Sandbakken KS Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland 2 Lav arbeidsledighet ga sterk lønnsvekst og arbeidsinnvandring,

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Statsbudsjettet 2011. Finansminister Sigbjørn Johnsen

Statsbudsjettet 2011. Finansminister Sigbjørn Johnsen Finansminister Sigbjørn Johnsen Statsbudsjettet for 2011 er et ansvarlig budsjett som skal sikre arbeidsplasser, verdiskaping og velferd Den økonomiske politikken virker 105 103 101 Bruttonasjonalprodukt.

Detaljer

Hvordan gi drahjelp til næringslivet?

Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Frokostmøte Asker og Bærum næringsråd 25. november 2003 Et godt utgangspunkt, men.. Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Vekst og fordeling i norsk økonomi 24. mars 2015 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap 1. HVA STÅR VI OVERFOR? 1 Svak utvikling hos våre viktigste handelspartnere Europa et nytt Japan? 2 Demografiske

Detaljer

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN, 24. NOVEMBER 2015

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN, 24. NOVEMBER 2015 ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN,. NOVEMBER 5 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Avtakende vekst Ettervirkninger av finanskrisen Fallet i oljeprisen Fra særstilling

Detaljer

Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014. Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014

Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014. Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014 Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014 Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014 Krevende budsjettarbeid i kommunesektoren Utfordringer for kommunene i 2014 Uløste oppgaver/krav

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

Pengepolitikk og konjunkturer

Pengepolitikk og konjunkturer Pengepolitikk og konjunkturer Visesentralbanksjef Jarle Bergo Kunnskapsparken Bodø. september Pengepolitikken Det operative målet som Regjeringen har fastlagt for pengepolitikken, er en inflasjon som over

Detaljer

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi?

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Øystein Noreng Partnerforum BI 12. februar 2008 Budskap 1. Petroleumsvirksomheten går ikke

Detaljer

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig Norsk økonomi inn i et nytt år Sjeføkonom Tor Steig Internasjonalt BNP vekst anslag 2006-2008 2006 2007 2008 2009 6 5 4 3 2 1 0 US Euro zone Asia Pacific Source: Consensus Forecasts janura -2008 Konjunkturtoppen

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 29. februar 2016 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2017 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur

Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Petroleumsvirksomhet og næringsstruktur Forelesning 15, ECON 1310 9. november 2015 Litt fakta: sysselsetting, verdiskaping (bruttoprodukt), 2014 2 30 25 20 15 10 5 0 Sysselsetting, årsverk Produksjon Bruttoprodukt

Detaljer

Hovedstyremøte 17. desember 2003

Hovedstyremøte 17. desember 2003 Hovedstyremøte 7. desember 3 Hovedstyremøte 7. desember 3 Tolvmånedersveksten i KPI-JAE ble i Inflasjonsrapport 3/3 anslått å øke til rundt ¼ prosent neste sommer og stabiliseres på målet fra høsten 5

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank, Svalbard. april SG, Sparebank, Svalbard Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter. Kari Due-Andresen August 2016

Makroøkonomiske utsikter. Kari Due-Andresen August 2016 Makroøkonomiske utsikter Kari Due-Andresen August 2016 Kina: BNP Industriproduksjon 10,0 12,5 15,0 Prosent, 1011 17 18 19 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kilde: Macrobond BNP år/år 0,0

Detaljer

Konjunkturrapporten høst 2011. Oslo, 24. oktober 2011

Konjunkturrapporten høst 2011. Oslo, 24. oktober 2011 Konjunkturrapporten høst 2011 Oslo, 24. oktober 2011 2 3 Annerledeslandet? Konjunkturrapport oktober 2011 Krise i Europa Hvorfor eurosonen? Krise et spørsmål om markedstillit Hvorfor eurosonen? 5 Krise

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Region Sør. mai SG 5, Region Sør, Kristiansand Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og

Detaljer

nedgang. I tråd med dette har det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet økt noe langsommere så langt i denne stortingsperioden enn gjennom den

nedgang. I tråd med dette har det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet økt noe langsommere så langt i denne stortingsperioden enn gjennom den mange land. Anslagene i denne meldingen tar utgangspunkt i at budsjettet vil bidra til økt etterspørsel i norsk økonomi både i år og neste år, og at rentenivået vil gå litt ned gjennom 9. Selv med en avdemping

Detaljer

Krav 1. Mellomoppgjøret i staten. Fra Unio. Mandag 20. april 2015 kl. 1000

Krav 1. Mellomoppgjøret i staten. Fra Unio. Mandag 20. april 2015 kl. 1000 Krav 1 Mellomoppgjøret i staten 2015 Fra Unio Mandag 20. april 2015 kl. 1000 Lønn for kompetanse og kvalitet Offentlig sektor er effektivt drevet og leverer gode tjenester. Verdiskapingen i offentlig sektor

Detaljer

Revidert budsjett 2011 og kommuneproposisjonen 2012:

Revidert budsjett 2011 og kommuneproposisjonen 2012: Temanotat 6/2011 Revidert budsjett 2011 og kommuneproposisjonen 2012: Utdanningsforbundets høringsnotat og utfallet av stortingsbehandlingen www.utdanningsforbundet.no Temanotat 6/2011 Revidert budsjett

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2016 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015

Kommuneproposisjonen 2015 Kommuneproposisjonen 2015 Prop. 95 S (2013 2014) Onsdag 14. mai 2014 Fornye, forenkle, forbedre Konkurransekraft for arbeidsplasser Bygge landet Velferdsløft for eldre og syke Trygghet i hverdagen, styrket

Detaljer

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 2015

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 2015 OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 15 Oljen og norsk økonomi Oljens betydning for norsk økonomi Fallet i oljeprisen Pengepolitikkens rolle i en omstilling

Detaljer

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 1 CME i SSB 30.oktober 2007 Torbjørn Eika og Ådne Cappelen Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 September KT: Og vi suser avgårde, alle mann Har NB 2008 endret vår oppfatning? 2 Makroøkonomiske anslag

Detaljer