EKSPORTEN I FEBRUAR 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EKSPORTEN I FEBRUAR 2012"

Transkript

1 JLR/ Innovasjon Norge Kontaktperson: John L. Rogne EKSPORTEN I FEBRUAR 2012 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall MÅNEDSTALL Februar 2012 Verdiendring fra februar 2011 Mill NOK Prosent I alt uten skip og plattformer ,6 - Råolje ,7 - Naturgass ,7 - Kondensater ,1 - Andre varer (trad. varer) ,2 AKKUMULERTE TALL Jan.-febr Verdiendring fra jan.-febr Mill NOK Prosent I alt uten skip og plattformer ,1 - Råolje ,2 - Naturgass ,4 - Kondensater ,0 - Andre varer (trad. varer) ,6 Petroleumspriser og skuddår løftet februareksporten Samlet vareeksport (utenom skip) økte med 24,6 prosent i februar, sammenlignet med samme måned i fjor. Holder vi råolje og naturgass utenom, og bare ser på fastlandseksporten (tradisjonell vareeksport) var det en økning på 7,2 prosent. Måneden hadde 21 virkedager i år mot 20 året før. Den store og viktige gruppen maskiner og transportmidler (verksted-/teknologiindustri) har hatt store svingninger i eksportverdien fra måned til måned. For hele 2011 er det en nedgang på 6,0 prosent. Nå i februar 2012 var eksportverdien 9,5 prosent over februar 2011, og så langt i år er økningen 7,1 prosent eller 0,7 milliarder kroner. Svingninger fra måned til måned kan skyldes store enkeltskipninger. Det kan også være skifte mellom eksport og leveranser til norsk sokkel eller produksjon for lager (større konstruksjoner). Nedgangen mot slutten av året kan også være uttrykk for at bedrifter allerede rammes av svakere markeder (og/eller lavere priser) i utlandet. Eksportverdien for raffinerte oljeprodukter (som inngår i fastlandseksporten) økte i 2011 med 21,7 milliard kroner eller 44,4 prosent. I februar 2012 var det en økning på 1,4 milliarder kroner eller 28 prosent, til 6,3 milliarder kroner, sammenlignet med februar i fjor. Så langt i 2012 er det en økning på 3,7 milliarder kroner eller 39,1 prosent. Regnet uten varegruppen energiprodukter, som omfatter raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm, falt den øvrige fastlandseksporten med 0,7 prosent i januar og 0,3 prosent i februar. Todelingen mellom det som har med olje, gass å gjøre og resten av eksporten er altså tydelig. Statistisk sentralbyrås ordrestatistikk for industrien viste 10 prosent nedgang i ordreinngangen fra 3. til 4. kvartal 2011, etter 16,7 prosent nedgang fra 2. til 3. kvartal. Dette ga et fall i ordrereserven på 4 prosent fra 3. til fjerde kvartal, etter økning på 5,1 prosent kvartalet før. Totalt er industriens ordrereserver, som figuren viser, tilbake på 2006 nivå. Ordreinngangen fra hjemmemarkedet var i 4. kvartal 6,6 prosent høyere enn i 3. kvartal, mens det var 22 prosent lavere ordreinngang fra utlandet. Produsenter av skip og plattformer økte ordrereserven både i 1., 2. og 3. kvartal, men hadde 2,0 prosent nedgang i 4. kvartal, etter en ordretilgang som var 14,2 prosent lavere enn i 3. kvartal. For denne gruppen var ordrereserven likevel nesten 38 prosent høyere enn i 4. kvartal For alle grupper var ordrereserven for eksportmarkedet i 4. kvartal ,3 prosent høyere enn i 4. kvartal For hjemmemarkedsmarkedet var det en økning i reserven på vel 38 prosent. Oversikten fra Maritim bransjeforening i Norsk industri viste at nybyggingsverftene per 20. oktober 2011 hadde sikra bestillinger på 45 skip til en verdi på 12,1 milliarder kroner i år. Dette bidro til en total ordrebeholdning på 75 skip til en verdi på 27,5 milliarder kroner. Etter dette har det kommet nye ordrer på over en milliard.

2 2 De fleste næringsgrupper har økt ordrereservene det siste året. Unntaket er tekstil- og bekledningsindustri, papir- og papirvareindustri, kjemisk- og farmasøytis sk industrii og kjemiske råvarer. Industriproduksjonen (fastlandet) hadde (sesongkorrigert) en økning på 1,1 prosent fra desember til januar. Sammenlignes tremånedersperioden november-januar, med tremånedersperiode før, var det 0,3 prosent økning i produksjonen. Fra 2010 til 2011 økte industriproduksjonenn med 1,11 prosent. Som figuren viser, har veksten i produksjonsvolumet de siste månedene flatet ut, etter markert økning fra sommeren 2009 til sommeren Metallvareindustri, maskinindustri og bygging av skip økte produksjonen med henholdsvis 3,,1, 5,7 og 3,0 prosent i Veksten her knyttes til de rekordhøye investeringene i oljeog gassvirksom mhet. Indeksen for omsetningen i industrien, som er basert på verditall, har over tid har vist sterkere vekst. Denne er vist i påfølgende figur. Forskjellen mellom omsetnings- og produksjonsindeksen ligger i at den første er basert på verdi i løpende priser, mens produksjonsindeksen i prinsippet skal vise volumutviklingen. Endring i lagerbeholdning (spesielt for varer under arbeid som akkumulerer stor verdi) kan også gi forskjeller. Sammenligner vi omsetningen de tre siste måneder (til og med januar med tremånedersperioden før, var det en økning i omsetningen i industrien på 2,4 prosent (sesongkorrigert). For eksportindustrien var det omsetningsnedgang i denne perioden på 1,5 prosent, mens det var 4,8 prosent økning for hjemmemarkedsindustrien. Ser vi utenfor Norges grenser, var det i eurolandene (og i hele EU) en økning i industriproduksjonen fra desember til januar på 0,2 prosent, etter flere måneder med nedgang. Eurolandene samlet en nedgang i industriproduksjonen på 0,2 prosent siste året (fra desember 2010 til november 2011). I Norge var produksjonenn i desember i år 0,7 prosent høyere enn i desember i fjor. De aller siste månedene har det vært stagnasjon og nedgang i industriproduksjonen i Europa, og spesielt svak utvikling i sør. Hellas overrasket positivt i januar med 2,3 prosent økning fra desember.

3 3 Industriproduksjon Kilde: SSB - 7. mars 2012 Industriomsetning Kilde: SSB 7. mars 2012

4 4 Industriproduksjon - Januar 2005-des Kilde: SSB - Produksjonsindekser Industri I januar ble det eksportert 10,4 milliarder standard kubikkmeter gass. Det høyeste måneds- kvantum som er registrert. Februar-volumet ble nesten like høyt med 10,0 kubikkmeter, opp 14,9 prosent fra februar i fjor. I kroner utgjorde naturgasseksporten i 24,2 millioner i januar og 22,9 milliarder februar. Det siste er 50,7 prosent høyere enn i februar i fjor. Økningen relateres blant annet til sprengkulde i Europa. For hele 2011 var det en økning i verdien av gasseksporten på 13,2 prosent. Råoljeprisen har etter en utflating på et høyt nivå i 2011, økt ytterligere i staren av NOK per fat Råoljepris JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES I februar var gjennomsnittlig råoljepris 692 kroner fatet, opp fra 670 kroner i januar. Antall produserte fat økte fra 39,8 millioner i januar til 44,2 millioner fat i januar. Sammenlignet med februar 2011, er det en økning i antall fat på 8,6 prosent. I januar 2011 falt produksjonen med 1,9 millioner fat fra måneden før, til 50,3 millioner fat, i februar ytterligere ned til 40,7 millioner fat, men i mars og april opp igjen til henholdsvis 44 og 48 millioner fat. I mai falt produksjonen til rundt 38 millioner fat, og holdt seg på samme nivå i juni. I juli økte produksjonen igjen til 45,8 millioner fat, for så å falle til 42,3 millioner fat i august, 41,5 millioner i september, 37,2 millioner i oktober, knapt 41 millioner fat i november og 45,9 millioner fat i desember. Det siste var 9 prosent lavere enn i desember 2010.

5 5 Råoljeprisen er nå nær månedsrekorden på 704 kroner fatet fra juli Etter dette falt oljeprisen kontinuerlig i resten av 2008, for igjen å øke gjennom Prisutviklingen fra 2010 og utover er vist i figuren over. De langsiktige prisutsiktene for olje er mer usikre. På kort og mellomlang sikt kan en konjunkturnedgang gi lavere priser, og på lengre sikt vil utvikling av alternativer, som skiferbasert olje- og gassproduksjon i USA kunne påvirke markedet. Det er i ferd med å skje et teknologisk gjennombrudd på dette området, og USA har svært store forekomster. Dette kan gi betydelig produksjon av både olje og gass. En brems for denne utviklingen kan være miljøutfordringer knyttet til konsekvenser for blant annet grunnvann. Omfattende nedstengning av atomkraftanlegg vil også kunne påvirke olje- og gassetterspørselen. En ventet heving av levestandarden i Asia de nærmeste tiårene vil øke enegietterspørselen. På kort sikt kan også uro i oljeproduserende land i midt østen og boikott av Iran bety strammere marked og økt pris. Eksport av råolje og naturgass utgjorde hele 64,6 prosent av samlet vareeksport (eks. skip) i februar. Tar vi også med de raffinerte energiproduktene og elektrisk strøm, øker denne andelen til 73,3 prosent. I januar i fjor var andelene 63,2 og 69,9 prosent, og for hele 2010 var disse andelene 57,7 og 64,7 prosent og hele ,3 og 68,3 prosent. Dette viser at energi er i ferd med å få en stadig viktigere rolle i norsk eksport, drevet av den sterke prisutviklingen på olje og oljeprodukter de siste årene. Bakerst i denne rapporten er en tabell som viser Statistisk sentralbyrås første foreløpige regnskap for samlet utenrikshandel og utenriksregnskap i Eksportprisene Prisindeksene for utenrikshandelen utarbeides kvartalsvis, og for samlet fastlandseksporten var det, etter nedgang i andre halvår 2011, ingen økning i prisene fra fjerde kvartal 2010 til fjerde kvartal Fra andre til tredje kvartal 2011 falt prisen med 3,7 prosent, og fra tredje til fjerde med 2,8 prosent. Volumindeksen falt ved inngangen til 2011, men har deretter steget igjen. Økningen fra fjerde kvartal 2010 til fjerde kvartal 2011 er 3,3 prosent, og stigningen fra tredje til fjerde kvartal 2011 var 3,7 prosent. I tredje kvartal 2011 var altså volumindeksen litt lavere enn i fjerde kvartal Figurene viser den sesongkorrigerte pris og volumutviklingen (utenom skip) for vareeksporten, vareeksporten utenom råolje og naturgass (fastlandseksporten) og vareimporten. Alle indeksene startet på 100 i år Volumet av samlet vareeksport (utenom skip) har som vi ser ikke økt de siste 11 årene. Fastlandseksporten har økt med 40 prosent, og importvolumet har økt med 63 prosent siden Vi ser nå en utflating i volumet for fastlandseksporten.

6 6 Prisbildet har i motsetning til volumutviklingenn vært gunstig for Norge. Ferdigvarene vi importererr har hattt en svak prisutvikling, mens oljen, metallene og fisken vi eksporterer har vært gjennom en god periode når det gjelder priser. Det viser figuren med prisindekser. Her er også utgangspunktet 100 i 2000 for de tre seriene. Vi ser at importprisene i sum bare har økt med 11 prosent de siste 10 årene. Prisutviklingen for de enkelte varegrupper Fra fjerde kvartal 2010 til 4. kvartal 2011 falt prisindeksen for fiskeeksporten med 13,,9 prosent. Fra første til fjerde kvartal i 2011 var det et fall i prisindeksen for fisk på 20,,2 prosent. For raffinerte mineraloljeprodukter har prisindeksen falt med 2,2 og 1,,8 prosent i tredje og fjerde kvartal 2011, etter

7 7 en toppnotering i andre kvartal. Prisen i fjerde kvartal, var likevel 18,7 prosent høyere enn i fjerde kvartal For elektrisk strøm falt prisindeksen ytterligere 5,4 prosent i fjerde kvartal, etter å ha falt 28,1 prosent fra andre til tredje kvartal. Strømprisen (for eksport) var hele 42,2 prosent lavere enn i fjerde kvartal Teknologi-/verkstedindustri har hatt en nesten flat prisutvikling gjennom 2010 og 2011, Etter en nedgang på 2,3 prosent fra tredje til fjerde kvartal er prisindeksen for denne gruppen tilbake på et nivå på 99,2. Dette er en nedgang på 1,3 prosent sammenlignet med fjerde kvartal Den svakeste prisutviklingen har gruppen kontormaskiner og datautstyr hatt. Her er prisene i følge denne indeksen, redusert med 75 prosent siden år 2000, mens volumet er doblet. Siste året har prisene falt med 10,1 prosent, mens volumet er økt med 4,7 prosent. Telekommunikasjonsapparater har hatt et fall i prisene på hele 18,7 prosent fra tredje til fjerde kvartal Fra fjerde kvartal 2010 til fjerde kvartal 2011 har prisene falt med 11 prosent for denne gruppen. Volumet i fjerde kvartal var imidlertid 2,5 prosent over fjerde kvartal For elektriske apparater og maskingruppene var det svært liten endring i prisene fra fjerde kvartal 2010 til siste kvartal. Volumet har imidlertid falt med hele 25,3 prosent for elektriske apparater mv. For maskiner for spesielle industrier (bla skipsutstyr) har volumet økt med 16,3 prosent det siste året, mens det for kraftmaskiner og -utstyr bare er 0,1 prosent volumøkning. For møbeleksportørene falt prisene med 1,1 prosent siste året (fra fjerde kvartal 2010), etter en svak økning siste kvartal. For klær viser tilsvarende tall en økning i prisene på 0,9 prosent siste året, etter relativt større variasjoner fra kvartal til kvartal gjennom året. Gruppen tekniske og vitenskapelige instrumenter hadde 2,9 prosent prisøkning siste året. I volum falt møbeleksporten med 8,1 prosent fra 2010, mens eksporten av klær økte med 23 prosent. For instrumentgruppen var det en volumøkning på 6,3 prosent fra 2010 til Styrking av kronen er antagelig medvirkende til at prisene for flere grupper av bearbeidede produkter, målt i kroner har utviklet seg svakt. Produsentprisindeks (PPI) 2000=100 Kilde: SSB 9. mars 2012

8 8 Kilde: OECD Det internasjonale bildet viser fortsatt moderat prisvekst. Økningen i energi- og matvareprisene, som har bidratt til å øke den samlede prisstigningen avtar nå, som figuren viser. Lav kapasitetsutnyttelse bidrar fortsatt til å begrense prisveksten. Figuren viser at pristrenden i OECD landene (utenom matvarer og energi) fortsatt er moderat, og at økningen i begynnelsen av 2011 har flatet ut, slik at den underliggende prisstigningen fortsatt er relativt moderat. Stigningstakten er nå rundt 2,0 prosent, etter å ha beveget seg opp gjennom Konsumprisene i industrilandene (Advanced Economies) steg med 2,7 prosent i I USA steg de med 3,2 prosent, mens de falt med 0,3 prosent i Japan, og i eurolandene økte de med 2,7 prosent i I de nye vekstøkonomiene (Emerging and Developing Economies) økte prisveksten fra 6,1 prosent i 2010 til 7,2 prosent i I Kina økte konsumprisveksten fra 3,3 prosent i 2010 til 5,4 prosent i 2011, mens konsumprisveksten i India falt fra 12,0 prosent i 2010 til 9,1 prosent i Moderat prisvekst i utlandet og sterk krone, tilsier at prisimpulsene fra utlandet fortsatt er svake. Etter 2,1 prosent økning fra 3. til 4. kvartal, er importprisindeksen for gruppen bearbeidede varer fortsatt bare 1,7 prosent over nivået ett år tidligere, og 3,8 prosent under toppnivået ved årsskiftet 2008/2009. Valutakursutviklingen Bedriftenes konkurranseevne og lønnsomhet er følsom for endringer i valutakurser. De siste årene har det vært store endringer i kronekursen, spesielt mot USD. I perioder med nedgang i oljeprisen har kronen også svekket seg markert overfor euro. Den store uroen knyttet til gjeldsproblemene i Hellas Irland og flere andre euroland har ledet til en markert svekkelse av euroen. I krisetider søkes det mot valutaer som USD, som betraktes som trygg havn. Utsikter til ny oppgang gir mindre risikoaversjon, og da vil investorer igjen bevege seg bort fra USD, slik at denne svekkes. Samtidig pekes det på at råvareeksporterende lands valutaer styrker seg når det er utsikt til ny oppgang. I denne sammenheng nevnes valutaene til land som Australia, New Zealand, Canada og Norge.

9 9 NOK/USD og NOK/Euro 10,0 9,5 9,0 8,5 8,0 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 ' USD EUR 7,55 16.mars 5,75 16.mars Fra februar 2011 til februar 2012 har dollar svekket seg med 0,3 prosent, og euro svekket seg med 3,4 prosent mot kroner. Ser vi tre år tilbake og sammenligner med februar 2009, da en dollar ble notert til 6,87 kroner, har den svekket seg med 16,9 prosent, til 5,71 kroner. Euroen har med en gjennomsnittskurs på 7,55 i februar 2012, svekket seg med 14,0 prosent mot norske kroner, i løpet av denne treårsperioden. Fra gjennomsnittet i februar og fram til 16. mars 2012 registrerer vi liten styrking av dollarkursen til 5,75, mens eurokursen, etter å ha vært nede i 7,42 5. mars, har gått opp igjen til 7,55. Fra bunnpunktet for dollar, da kronen var på sitt sterkeste i mai 2008 og frem til desember 2008, steg dollarkursen (månedsgjennomsnitt) fra 5,05 til 7,01 kroner (opp 39 %), og euro fra 7,87 til 9,40 kroner (opp 19,6%). Etter vendepunkt, like før årsskiftet , har kronen styrket seg markert. Tendensen har vært styrking av kronen i forhold til euro, blant annet som følge av stigende oljepris og høyere rente enn i utlandet, og i senere tid også eurokrisen. Norges Bank hevet styringsrenten fra 2,00 til 2,25 prosent 12. mai Senere ble styringsrenten holdt uendret på de månedlige rentemøtene fram til 14. desember. Da ble kursen lagt markert om og styringsrenten ble satt ned med 0,5 prosentpoeng, til 1,75 prosent, og videre med 0,25 prosentpoeng til 1,50 prosent den 14. mars. Det er først og fremst en vedvarende lavkonjunktur internasjonalt, spesielt i Europa, og lav rente der, som er Norges Banks begrunnelse. Til bildet hører lav prisstigning hjemme og svært sterk kronekurs. Samtidig påpeker Norges Bank at utviklingen i innenlandsk forbruk er litt svakere enn ventet. Det samme gjelder prisstigningen. Svakere eksportetterspørsel og økt usikkerhet i finansmarkedene påvirker utsiktene i andre deler av verden, herunder flere fremvoksende økonomier, sier Norges Bank videre i sin begrunnelse for rentebeslutningen. Banken sier videre at styringsrenten bør ligge i intervallet 1-2 prosent fram til neste rentemøte 20 juni, med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser. Avtagende usikkerhet, høyere vekst og økt inflasjon kan føre til at renten blir satt opp, mens forverring av den europeiske gjeldskrisen, for sterk krone eller andre forstyrrelser, kan gi ytterligere rentesenking. I Europa og USA tilsier den svake aktivitetsutvikling fortsatt lavt rentenivå. Den europeiske sentralbanken (ECB) reduserte på møtene både i november og desember styringsrenten med 0,25 prosentpoeng, slik at den nå er 1,0 prosent. På siste møte annonserte også banken likviditetsoperasjoner med tre års løpetid, reservekravet ble redusert fra 2 til 1 prosent, og kravet til sikkerhet fra bankene i likviditetsoperasjoner ble lempet. ECB, Federal Reserve, Bank of England, Bank of Japan, The Swiss National Bank og Bank of Canada annonserte 30. november at de senker rentene på dollarlikviditet til bankene. Bank of England har fortsatt å holde sin rente uendret på 0,5 prosent. Det samme har USA gjort, mens Kinas sentralbank i september hevet renten for femte gang på åtte måneder. Konjunkturavmatningen merkes nå også i Kina og presset i boligmarkedet har også avtatt. I februar 2012 var boligprisene i Beijing og Shanghai 0,4 prosent lavere enn for ett år siden.

10 10 Den amerikanske sentralbanken har senere gitt signaler om at den vil holde styringsrenten nær null det neste to årene. Tredje august satte den sveitsiskee sentralbanken, Swiss National Bank (SNB), ned sin styringsrente fra 0,25 prosent til tilnærmet null, samtidig som de forsøker å øke mengdenn av France i sirkulasjon, ved å kjøpe tilbake egne obligasjoner i markedet. Bakgrunnen var en ti prosent styrking av franckursen mot euro i kjølvannet av gjeldskrisen i EU. Sveits slutter seg dermed til USA og Japan som nullrenteland. Den sveitsiskee sentralbanken kunngjorde 6. september at den med umiddelbar virkning ikke lenger vil tillate at sveitserfranc (CHF) styrker seg utover en grense på 1,20 i forhold til euro. Det er CHF sin rolle som trygg havn i en turbulent periode som har gitt en massiv overvurdering av sveitserfrancen, i følge sentralbanken. SNB sier at de vil håndheve den satte grensen med den ytterste besluttsomhet, og er beredt til å kjøpe utenlandsk valuta i ubegrensede mengder. Selv en kurs på 1,20 er uttrykk for en sterk franc, og sentralbanken gir uttrykk for at valutaen bør svekke seg over tid. De antyder derfor at ytterligere tiltak kan bli truffet, av hensyn til den sveitsiske økonomien, faren for deflasjon og eksportindustriens konkurranseevne. Den sveitsiske styringsrenten var da som nevnt allerede tilnærmet null. Så langt synes dettee å ha vært vellykket (men sentralbanksjefen har etter press valgt å fratre sin stilling, fordi hans kone tjente en halv million kroner på valutaspekulasjon i ukene rundt iverksettingen av tiltaket). Fra februar i 2011 til februar 2012 økte konsumprisene i euro-landene økt med 2,7 prosent (og i hele EU med 3,0 prosent), som er over sentralbankens 2,0 prosent mål. Årsveksten fra 2010 til 2011 var 2,7 prosent for euroområdet, og 3,1 prosent for hele EU. Prisveksten i Norge er fortsatt moderat, og godt under sentralbankens 2,5 prosent mål. Fra januar til februar økte indeksen med 1,0 prosent. Fra februar i fjor til februar i år har konsumprisindeksenn økt med 1,2 prosent. Årsveksten i konsumprisene fra 2010 til 2011 var 1,2 prosent. Markedsutviklingen OECD presenterte sin halvårlige Economic Outlook (No. 90) 28. november. Anslaget for den samlede veksten i OECD-landene i 2011 er justert ned fra 2,3 prosent i mai til 1,9 prosent nå. Den globale økonomien har forverret seg betydelig siden den forrige halvårsutgaven av OECD Economic Outlook i mai. Veksten avtar i industrilandene (advanced economies) og eurolandene er allerede inne i en mild resesjon. Neste år anslår OECD veksten i euroområdet til beskjedne 0,2 prosent. OECD er som regel optimister, siden deres oppgave er å bidra til vekst. De ti punktenee under er en forkortet utgave av OECDs eget sammendrag av november rapporten. Mer enn noen gang er utviklingen i verdensøkonomien nå avhengig av enkelthendelser, spesielt politiske beslutninger knyttet til eurokrisen og budsjettpolitikken i USA. Usikkerheten rundt dette er

11 11 stor, og OECD sine prognoser viser et hangler igjennom alternativ, med fravær av treffsikre og besluttsomme tiltak. Med denne advarsel, og med markert tap av tillit knyttet til gjeldsutviklingen i euroområdet og USAs låste finanspolitikk, innebærer dette svært svak vekst i OECD landene i nær framtid, og allerede mild resesjon i euroområdet. OECD venter at dette vil bli fulgt av en svært gradvis oppgang. Arbeidsledigheten som følger en slik utvikling vil forbli på et høyt nivå ut 2013 og inflasjonspresset vil være negativt i de fleste regioner. Dette krever at dagens pengepolitiske stimulanser videreføres i lang tid, og for områder som eurolandene anbefales ytterligere pengepolitiske stimulanser. Det er lagt til grunn at budsjettene konsolideres i de fleste OECD land. For USA i noe mindre grad enn nåværende vedtak tilsier, for ikke å hemme veksten for mye. I euroområdet omtrent som planene viser, men for Japan er det antatt at budsjettunderskuddet midlertidig øker som følge av gjenoppbyggingen etter jordskjelvkatastrofen. Svakere vekst i de nye vekstøkonomiene og eksportoverskudd i de oljeproduserende landene, har bidratt til at rebalanseringen av betalingsbalanseunderskudd mellom land har stoppet opp. Krisen i euroområdet utgjør en betydelig nedsiderisiko. Smitteeffekt knyttet til frykt for mislighold av statsgjeld har økt, og kostnadene ved fornying av statsgjeld kan overstige det de utsatte landene kan leve med. Det er fare for at dette kan resultere i stek resesjon i eurolandene, med store negative konsekvenser for global økonomi. For å stoppe smitten må bankene framstå som tilstrekkelig solide, og med overbevisende evne, kapasitet og vilje til å sikre normal finansiering til akseptabel rente, for ellers kredittverdige stater. OECD understreker at dette også stiller krav til mottagerne om reformer. En stor nedside risiko ligger i at USA internt ikke blir enig om å begrense de omfattende allerede vedtatte budsjettinnstramningene. Vesentlig sterkere budsjettinnstramninger enn OECD prognoserer for USA, kan lede landet inn i en resesjon som pengepolitikk alene ikke kan motvirke. OECDs strategiske tilrådinger for å møte økonomisk tilbakeslag omfatter landspesifikke politiske tiltak. Tiltak som raskt kan gjennomføres, dersom den økonomiske utviklingen viser seg å bli svakere enn forutsatt: Budsjettstimulanser understøttet av bedre rammer for finanspolitikken, som muliggjør aktiv politikk, og tillit som gjør pengepolitiske stimulanser mulig, der det er rom for det. I tillegg strukturelle reformer som øker veksten, reduserer arbeidsledigheten og øker tilliten til økonomien generelt og bankene spesielt. Det internasjonale pengefondet (IMF) publiserte sin Update av World Economic Outlook 24. januar, med undertittelen Global Recovery Stalls - Downside Risks Intensify. De globale økonomiske utsikter trues av tilspissingen av gjeldsproblemene i eurolandene og økt sårbarhet ellers i verden. De finansielle forholdene er forverret, vekstanslagene redusert, og risikoen for enda svakere utvikling enn det IMF anslår har økt. Den globale veksten er anslått til 3¼ prosent in 2012, en nedjustering på 0,7 prosent fra september. Dette hovedsaklig på grunn av at eurosonen ventes å gå inn i en mild resesjon i 2012, som følge av gjeldsproblemene, og stramme budsjetter. Det er også ventet redusert vekst i de fremvoksende landene og i utviklingsland, som følge av svakere internasjonal vekst og redusert etterspørsel hjemme. Den mest presserende politikkutfordringen er å gjenreise tilliten i euroområdet, finne vei ut av gjeldskrisen og bane rom for ny vekst. I andre store land gjelder det at politikken rettes mot de finansielle ubalansene på mellomlang sikt, å reparere og reformere finanssystemet, samtidig som det bør stimuleres til ny bærekraftig vekst. Vekstøkonomiene og utviklingslandene rådes av IMF på kort sikt til å respondere på moderat innenlandsk vekst og redusert etterspørsel fra industrilandene. Sjeføkonom, Oliver BLANCHARD i IMF sier at de store industrilandene nå har satt to bremseklosser på. 1) Det første strammere budsjettpolitikk. Konsolidering er nødvendig gjeldsnivået er svært høyt men på kort sikt, gir det mindre etterspørsel og dermed også mindre vekst. 2) Det andre er et stramt kredittmarked. I mange land, spesielt i Europa er bankene fortsatt svake. De må konsolidere og i mange tilfeller betyr konsolidering mindre kreditt til husholdninger og bedrifter. Nok et negativt vekstbidrag.

12 12 Tabellen viser de siste vekstanslagene til IMF for 2012 og De nedjustertee vekstanslag til IMF viser at verdensøkonomien vokser med 3,3 prosent i 2012 og 3,9 prosent i Veksten i Tyskland er anslått til 0, 3 prosent, ned fra 1,3 prosent i september- anslaget. Frankrike er justert ned fra 1,4 til 0,2 prosent, og Italia fra 0,3 til minus 2,2 prosent. Anslagene viser at utviklingen fortsatt kjennetegnes av en todeling, der utviklingen går med to forskjellige hastigheter i ulike deler av verden. Svak vekst i industrilandene (Advanced economies), 1,6 og 1,9 prosent vekst i år og neste år, som ikke er nok til å reduseree arbeidsledigheten. På den andre siden, vil utviklingsland og vekstøkonomiene ha en vekst på 6,4 og 6,1 prosent. Flere av disse har stått overfor utfordringer knyttet til å mestre sterk vekst. Blant annet å mestre stor kapitalinngang og unngå overoppheting og utvikling av bobler. Nå avtar veksten også her, og usikkerheten tiltar. Bildet er fortsatt preget av stor og økende usikkerhet. Asia, med Kina i spissen, har hatt den høyeste veksten (sammen med flere land i Sør-Amerika og Afrika) det siste året, og ligger også an til vedvarende høyere vekst enn Europa, USA og Japan, selv om vekstutsiktene der også er svakere enn før. Finanskrisen er nå gått over til å bli en gjeldsfelle for de fleste industrilandene. Muligheten til å stimulere via budsjettunderskudd og lav rente er brukt opp, veksten uteblir og arbeidsledigheten har bitt seg fast. Spesielt er ledigheten for unge urovekkendee høy i mange land. Den store utfordringenn og usikkerheten er knyttet til om en får i gang en selvdrevet økonomisk vekst når stimulanstiltakene fra myndighetene fases ut og budsjettinnstramninger i økende grad tvinger seg fram. OECD understreker behovet for strukturelle reformer, for å stimulere til bærekraftig vekst. Professor Carmen M. Reinhardt som sammen med professor Kenneth S. Rogoff, har utført en grundig studie av 15 økonomiske tilbakeslag (og publisert boken This Time is Different ), fant at 10 år etter krise var arbeidsledigheten fortsatt høyere ennn før krisen. Der en hadde data for boligpriser var disse fortsatt lavere etter ti år i nitti prosent av tilfellene. Sterk kredittvekst før krise, blir ofte sterkt redusert, og nedgangen i kredittilgang har tendens til å forsterke seg og bli langvarig. Hun pekte på faren for kraftig svekket kredittformidling. Hun mentee med basiss i historien at det er lett å være for optimistisk når det gjelder bankenes evne til å formidle kreditt, utviklingen i skatteinntekter og sysselsettin ngsutviklingen. Årsakene er at det har tatt lang tid å få i gang tilstrekkelig vekst igjen. Krise i Europa I sin siste European Economic Forecast, Autumn 2011, kommer EU kommisjonen med nye vekstanslag for hele EU og enkeltlandene. Her åpner EU kommisjonenn med å påpeke at økonomien er på vei innn i et farlig farvann! Veksten i EU, som var god i første kvartal 2010, avtok markert i 2. kvartal, og

13 13 anslagene for hele 2011 ble nedjustert til 1,6 prosent. I 2010 var veksten 2,0 prosent, og for 2012 ventes en beskjeden vekst på 0,6 prosent. For Hellas og Portugal er det negativ vekstrate på 5,5 og 1,9 prosent for 2011, og 2,9 og 3,0 prosent ned for Tysk vekst er anslått til 2,9 prosent i 2011 og 0,8 i 2012, mens den for Frankrike er anslått til 1,6 og 0,6 prosent. For Spania er vekstprosentene beskjedne 0,7 prosent begge år og for Italia bare 0,5 og 0,1 prosent. Landene får med andre ord liten drahjelp fra veksten for å løse gjeldsutfordringen. Danmark preges allerede av svak vekst med 1,7 prosent i 2010, 1,2 prosent i 2011 og 1,4 prosent i Sverige har hatt god vekst med 5,6 prosent i 2010, 4,0 prosent i 2011, men her faller også 2012 prognosen til 1,4 prosent. Den sterkeste veksten i år er det de tre baltiske landene, Polen og Sverige som har. Av disse er det bare Estland som er euroland. Med unntak av Sverige er det også disse landene som har de høyeste vekstanslagene i 2012, selv om veksten her også halveres. Det varierende vekstbildet og alle risikofaktorene preger vekstutsiktene og totalbildet. Det ser foreløpig ikke ut til at privat vekst overtar for offentlige stimulanser og gir ny bærekraftig vekst, slik en håpet. IMF har også i ettertid innrømmet at de undervurderte risikoen i finansmarkedene i De trodde at mangfoldet av produkter ville spre risiko. I ettertid ser en at risikoen hadde økt. De komplekse finansproduktene kamuflerte og gjorde det vanskeligere å se risikoen. I eurolandene har krisen i Hellas og nå Italia preget bildet. I slutten av oktober kom de fram til en skisse til kriseløsning for Hellas. Skissen vakte ikke ubetinget begeistring i landet, og statsminister Papandreou foreslo overraskende å holde folkeavstemning. Dette førte til politisk krise innenlands. Forslaget om folkeavstemning ble trukket, Papandreou gikk av. Ny statsminister ble utpekt 10. november. Valget falt, etter fire dager med knallharde forhandlinger, til slutt på Lukas Demetrios Papademos. Han har doktorgrad i økonomi fra MIT (Massachusetts Institute of Technology), er 64 år, har vært sentralbanksjef i Hellas fra 1994 til 2002, og var sentral da Hellas gikk over fra drakmer til euro i 2001/2002. Deretter har han vært visepresident i ECB (Den europeiske sentralbanken). Det siste året har han vært rådgiver for George Papandeeou, og er tilknyttet Pasok (Papandreous arbeiderparti). Han oppfattes imidlertid mer som fagøkonom og teknokrat. Uroen rundt Hellas, smittet over på Italia. Tilliten til landets økonomi falt og prisen var økte renter for statens låneopptak. Krisemøter i EU og eurolandene bidro til at Silvio Berlusconi ble presset til å gå av som statsminister. Også han ble fulgt av en fagøkonom med lang erfaring i EU-systemet, tidligere europakommissær Mario Monti. 15. september ble sentralbankene i de store økonomiene i USA, Europa (ECB), Japan, Storbritannia og Sveits enige om tre runder med dollarlikviditets tilførsel til det europeiske bankmarkedet, for å hindre en likviditetskrise hos bankene. Tilførselen vil skje i tre omganger i oktober, november og desember. Dette er ment å erstatte likviditet som trekkes ut fra det europeiske markedet av frykt for tap. Børsene reagerte positivt på nyheten og kursene steg. Markedene har reagerte på krisen i euroområdet ved både å senke eurokursen og heve risikopremien på obligasjonslån, både for stater med stor gjeld og for næringslivet generelt. Dette har bidratt til en generell økning av lånekostnader uavhengig av styringsrenter. Mot slutten av 2011 kom det meldinger om at flere store banker i eurolandene reduserer eller planla å redusere aktiviteten (balansen) for på denne måten å styrke sin soliditet, og slik oppfylle Basel III kravene. Dette kan begrense næringslivets evne til å skape nødvendig vekst. Alternativ måte å styrke bankene på er å hente inn mer kapital fra aksjemarkedet og eiere. Det er nå en utfordring å styrke bankene, og samtidig unngå at kredittilførselen til bedriftene strupes. Generelt er det nå i ferd med å bli vanskeligere for europeiske bedrifter å få lånefinansiering, og vi ser nå at norske banker også strammer til og signaliserer økte marginer og gebyrer på bedriftslån. Den europeiske sentralbanken (ECB) grep inn og kjøpe italienske og spanske statsobligasjoner for å hindre at renten på refinansiering av statsgjeld ble for høy. Dette viser at eurokrisen vil bli alvorlig dersom store land som Italia og Spania ikke lenger klarer gjeldshåndteringen på egen hånd. Da vil krisefondet (EFSF) ikke strekke til, selv etter at rammen er økt fra 440 til 1000 euro, etter at det er omgjort til et garantifond. Tyskland, som er viktigste bidragsyter til stabiliseringsfondet, vil ikke bidra med eller garantere for mer enn de alt har gjort. G-20 møtet i Paris i midten av oktober understreket alvoret, og satte press på Tyskland og Frankrike for å finne en snarlig løsning på det greske problemet. Den tredje og siste løsningsskissen for Hellas, som eurolandene ble enig om i slutten av oktober, har tre hovedelementer: Private långivere er presset til å godta 50 prosent nedskrivning av sine lån til den greske stat. EFSF endres til ikke bare å gi lån, men også bli en garantist, slik at det kan skaffes vesentlig mer finansiering enn de 440 milliarder euro som ligger der. Det synes ikke realistisk å få inn

14 mer kapital fra medlemslandene, og derfor tyr en til slike fikse kredittoperasjoner og delvis garanterte låneopptak for å utvide basisen fra 440 milliarder til milliarder euro. Oppkapitalisering av private banker ved at disse også kan få kapital fra EFSF. 14 Meningen var umiddelbar å starte arbeidet med å konkretisere innholdet i skissen på G-20 toppmøtet i Cannes. Forslaget om folkeavstemning skapte imidlertid ny usikkerhet. Angela Merkel og Nicolas Sarkozy, som er hovedarkitekter, krevde at Hellas avklarte landets holdning før de ville gå videre. Sammen med IMF frøs de vedtatte utbetalinger inntil de fikk svar på om Hellas tiltrer nevnte skisse og oppfyller sine forpliktelser. På EU toppmøtet 8. og 9. desember ble lederne i EU enige om å styrke det finanspolitiske samarbeidet. Det skal blant annet innføres strengere regler for oppfølging av kriteriene for budsjettunderskudd. Reglene vil bli utformet i en ny internasjonal avtale mellom de ulike eurolandene og de øvrige EUlandene som ønsker å delta. Avtalen skal signeres senest i mars Det ble også klart at Storbritannia ikke ønsker å delta, av frykt for å svekke finanssenteret i City of London. Derfor vi det bli et delt EU. Flere andre land er avhengig av vedtak i sine nasjonalforsamlinger for å kunne tilslutte seg til en slik foreslått avtale/traktat. Resultatene fra toppmøtet er innrettet mot en mer langsiktig løsning av eurolandenes utfordringer. Når det gjelder det mer kortsiktige var det lite konkret. ECB (sentralbanken) og IMF er tiltenkt å spille en vesentlig rolle. For å dempe akutte utfordringer knyttet til banksektoren, ble det åpnet for subsidiert likviditetstilførsel til bankene. ECBs vedtaket 21. desember, er blitt karakterisert som tidenes julegave til bankene. Den europeiske sentrale banken (ESB/ECB) åpnet for at banker kunne låne til penger i tre år til en prosent årlig rente. 523 banker lånte 489 milliarder euro (3740 milliarder kroner). Hensikten var både å styrke bankene og bedrifter, og redusere rentenivået for refinansiering av statsgjeld. På kort sikt viste det seg imidlertid at over halvparten (296 milliarder euro i følge Barclays Capital) er satt inn i ESB igjen, til 0,25 prosent rente! Det blir forklart med stor nervøsitet i et urolig marked og skjerpede krav til bankers kjernekapital, krever mer penger på bok. Etter hvert ser det imidlertid ut til at likviditetstilførselen har roet markedene og dempet rentenivået. Så langt synes tiltaket å hå vært vellykket. 29. februar 2012 kom en ny runde der 800 kredittinstitusjoner ble tilført 529,5 milliarder euro. Renten som Italia og Spania møter i markedet er etter denne kredittilførselen kommet ned på et nivå de kan leve med, og den generelle likviditetssituasjonen synes nå å være mer balansert. Ser vi bort fra Hellas, er det nå Portugal som møter den høyeste renten i markedet. Forhandlingene mellom Hellas og kreditorene om nedskrivning av gjelden og vilkårene for at midler fra IMF og de andre eurolandene stilles til disposisjon som planlagt har vært vanskelige. Det ble imidlertid enighet om betydelig gjeldsnedskriving i begynnelsen av mars, og eurolandene og IMF aksepterte vilkårene for å starte utbetaling fra redningspakken på 130 milliarder euro. Dermed kan Hellas fornye forfalt statsgjeld og konkurs for landet er avverget i denne omgang. Ratingbyrået Standard & Poor s sin nedgradering av flere euroland 13. januar, var ingen stor overraskelse. Frankrike og Østerrike mistet sin AAA rating. Et slikt tap av toppstatus som låntaker, som landet har hatt i mange tiår, er naturlig nok et prestisjetap. Nedgraderingen, som kom sammen med nedjustering for sju andre euroland som hadde lavere rating, kan bety nedgradering og økte finansieringskostnader for EFSF. Fondet som er tiltenkt en viktig rolle i redningen av euroen. I følge det amerikanske nyhetsbyrået Bloomberg er det nå bare 12 land som har høyeste rating hos alle de tre store byråene, S&P, Moody s og Fitch. Disse er; Australia, Canada, Danmark, Finland, Luxemburg, Nederland, Norge, Singapore, Storbritannia, Sverige, Sveits og Tyskland. S&P har imidlertid justert ned Utsiktene for Finland, Luxemburg og Nederland. I den grad salget av nye biler er en indikator på den generelle etterspørselsendring de siste tolv månedene, viser denne i januar og februar 8,3 prosent nedgang for EU-landene. I Norge og Sveits er det økning på 4,1 og 9,1 prosent, og på Island nesten dobling. Det tyske, spanske og britiske markedet er flatt med bare 0,2, 0,1 og 0,8 prosent nedgang. I Frankrike Italia og Hellas er det markerte fall på henholdsvis 20,5, 17,8 og 26,6 prosent, mens Portugal har en nedgang på hele 47,9 prosent. Polen, de baltiske landene, Tsjekkia og Slovakia, Romania og Ungarn har markert oppgang i bilsalget, sammenlignet med situasjonen for et år siden.

15 15 USAs vekststimulanser 7. juni 2011 kom sentralbanksjef Ben Bernanke med pessimistiske uttalelser om den økonomiske utviklingen i USA, der han ga uttrykk for frustrasjon over den svake veksten. Sentralbanken har nå brukt kruttet, og det er heller ikke utsikter til stimulanser fra finanspolitikken. Snarere tvert imot. Budsjettet er allerede presset, og president Obama måtte ha republikanernes tilslutning til å få hevet gjeldstaket for statsgjelden innen 2. august. Etter en lang politisk tautrekking både mellom og innen partiene, kom en avtale på plass akkurat ved fristens utløp. Avtalen gir rom for å heve gjeldstaket med 2100 milliarder dollar. Målet er at budsjettunderskuddet skal reduseress med 2400 milliarder dollar over en tiårsperiode. I dette inngår at kutt på ca 900 milliarder i første fase, mens resten er overlatt til en representativ kongresskomite (også kalt superkomiteen) å spesifisere i andre fase. Over to tredjedeler av kuttene kan skje etter 2016, og reduksjonen i neste års statsbudsje tt er bare 21 milliarder dollar (0,20 % av BNP). I etterkant av den opprivende debatten om heving av gjeldstaket kom Standard & Poor s med nedgradering av USAs kredittrating fra AAA til AA+. Selv om dette antagelig ikke vil skape større problemer for USA, er det et prestisjetap. Det knytter seg fortsattt spenning til om fleree ratingselskap vil følge etter og nedgradering USAs kredittrating. En svakere rating kan gjøre lån dyrere, og enkelte selskap plasserer sine likvider, bare der det er AAA rating. 22. juni vedtok sentralbanken (US Federal Reserve) å holde rentenn uendret på 0-0,25 prosent (for an extended period). Dette ble konkretisertt til de neste to år (mid-2013) den 9. august. FED nedjusterte også vekstanslagene sine i juni. For 2011 fra 3,2 til 2,8 prosent og for 2012 fra 3,85 til 3,5 prosent. Inflasjonen er tiltagende, men frykt for for lav prisvekst ble ikke nevnt. Det er også små lyspunkter i USA ved inngangen til Ledigheten har falt (til 8,3 prosent i januar og februar). Normalt skulle en forvente at økonomien fikk stimulanser før et valg. Med avhengighet av republikanernee har Obama problemer med dette. OECD har påpekt faren for nnstramninger, som kan ramme veksten, dersom ikke de to store fløyene enes om nødvendige vedtak. De aller siste nyhetene fra USA ble negativt mottatt på børsen. Arbeidsledighetstallene var noe svakere enn ventet, og den

16 16 høye oljeprisen, ser ut til å ha gitt en betydelig reduksjon i bensinforbruket, og bidrar til å dempe tendensene til oppgang. Brasil hadde stek vekst i 2010, men denne stoppet, som for Tyskland, opp mot slutten av For hele 2011 ble veksten knapt 3 prosent, og det ventes også rundt 3 prosent vekst i år, og litt økende i Norsk fiskeeksport til Brasil tok seg opp i desember, da Brasil var det 8. viktigste fiskemarkedet for Norge. For hele året var Brasil nr 14. Samme plass hadde landet i januar I 2010 var veksten i Brasils økonomi hele 7,5 prosent, stimulert av krisetiltak. Inflasjonen ble høy og krisetiltakene er utfaset. Ved slutten av 2011 er inflasjonen fortsatt 6,5 prosent. I 2010 passerte Brasil Tyskland, som verdens fjerde største bilprodusent (antall), og nå har Brasil sannsynligvis passert Storbritannia og inntatt plassen som verdens sjette største økonomi. I forkant av møtet i Davos januar har World Economic Forum (WEF), publisert sin rapport om Global Risks Økonomiske ubalanser og sosial ulikhet fremheves som de største risikofaktorene, som kan reversere de oppnådde fordelene ved globaliseringen. Andre trusler med både svært store konsekvenser og høy sannsynlighet er i følge rapporten: Økte klimagassutslipp, og mislykket klimapolitikk, krise i vannforsyning, knapphet på mat, store svingninger i priser på landbruksprodukter, energi og terrorisme. Verdensbanken kom med ny Global Economic Outlook rapport nå i januar. De advarer om at den globale økonomien er inne i en svært vanskelig og farlig fase. De advarer også fremvoksende land med høy vekst mot å tro at de er immune overfor problemene i eurolandene og USA. De har nå helt på tampen justert ned vekstanslagene for flere land, blant annet i østlige Europa. De ser for seg et bilde der veksten vil være på vei ned også i fremvoksende land det nærmeste halvåret, men deretter ta seg opp. De venter at hele verden får en vekst på 2,5 prosent i 2012, etter 2,7 prosent i 2011, og økende til 3,1 i Veksten i verdenshandelen anslår de til 4,7 prosent i 2012, etter 6,6 prosent i fjor, og de venter økning til 6,8 prosent i De anslår at USA får en vekst på 2,2 prosent i 2012, eurolandene minus 0,3, Japan 1,3 prosent og utviklingslandene 5,4 prosent. For Brasil, Russland, India, China og Sør-Afrika anslår Verdensbanken veksten i 2012 til henholdsvis, 3,4, 3,5, 6,5, 8,4 og 5,3 prosent. De siste dagene har vist at det er uro i det kinesiske kommunistpartiet. Statsminister Wen Jiabao har tidligere advart mot ny kulturrevolusjon. I midten av mars kom meldingen om at den populære og karismatiske partisjefen i byprovinsen Chongqing, Bo Xilai (62) var avsatt, og erstattet av visestatsminister Zhang Dejiang. Det var antatt at Bo var tiltenkt en av de sju ledige plassene i det ni mann store faste utvalg i politbyrået, Kinas mektigste organ. Kabalen foran den 18. partikongressen til kommunistpartiet (KKP), i slutten av året, må derfor legges på nytt. På kongressen vil både president Hu Jintao og statsminister Wen Jiabao takke for seg, og ventes å overlate roret til visepresident Xi Jinping og visestatsminister Li Keqiang. Verdensbanken publiserte nylig en 468 siders grundig rapport om Kina, som ble lagt fram av Verdensbankens president Robert Zoellick i Beijing, sammen med kinesiske myndigheter. China 2030 Building a Modern, Harmonious, and Creative High-Income Society, Rapporten viser at Kina står foran et veiskille og at det blir viktig å få til politiske og økonomiske reformer. Den sterke eksportbaserte veksten, vil ikke fortsette med samme styrke so de siste tiårene, men den kan likevel bli betydelig (5-9 prosent). Institusjoner må reformeres og utvikles og åpen innovasjon stimuleres, samtidig som utfordringer knyttet til aldrende befolkning, miljø og fordeling må møtes. Rapporten omhandler også behovet for privatisering og utvikling av finanssektor og tilhørende institusjoner, tilpasset behovene og slik at finanskriser kan takles eller helst unngås.

17 17 Veksten i verdenshandelen flater ut OECD Interim assessment: 8. September 2011 Tilbakeslaget påvirker råvareprisene negativt, men de har som figuren viser så langt holdt seg på et relativt høyt nivå. Norges Bank

18 18 Den ledende indikatoren som OECD publiserte 12. mars, viste en oppgang på 0,4 prosent for OECD landene fra desember til januar. Fortegnet snudde til pluss i november, etter flere måneder med nedgang. Indikatoren skal gi en antydning om utviklingenn et halvt år fram i tid. De siste 12 måneder fram til januar 2012, viste indikatoren 1,6 prosent nedgang. Det er spesielt USA, India og Japan som har dratt indikatoren opp de siste månedene. Nedgangen det siste året har vært spesielt stor for India, Brasil, Italia, Tyskland, Frankrike, Storbritannia og euro området som helhet. Bare USA og Japan er så vidt i plusss de siste 12 månedene.

19 19 OECD composite leading indicators Kilde: OECD 12.mars 2012 IMF varsler ti år med budsjettkutt og økte skatter i G-20 landene. Etter de siste års store stimulansepakker og tidligere underskudd, har G-20 landene en offentlig gjeld som av IMF anslås å nå 118 prosent av bruttonasjonalproduktet allerede i Det betyr at handlefriheten knyttet til offentlige budsjetter vil være svært begrenset i mange år. IMF kom allerede i en rapport 3. november 2009 med en advarsel om at industrilandene, det neste tiåret, vil måtte bruke både budsjettkutt og skatteøkning for å få offentlige budsjetter i rimelig balanse. IMF advarer også om å basere seg på at dagens lave rentenivå vil være evigvarende. Analyser antyder at denne offentlige gjeldsøkningen i seg selv kan bidra til å øke renten på statsobligasjoner med 2 prosentpoeng. IMFs analyse viser at uten markert kursendring vil ledende økonomier, unntatt Tyskland, fortsatt ha store underskudd i 2014, da IMF antar at verdensøkonomien igjen er tilbake til sitt potensielle produksjonsnivå. Utgiftskutt/skatteøkninger tilsvarende 8 prosent av BNP er nødvendig for å klare å redusere offentlig gjeld ned til mer bærekraftige 60 prosent av BNP i løpet av 10 år. Dette gjelder som gjennomsnitt for G-20 landene. Til grunn for beregningene ligger et strukturelt underskudd på 6,7 prosent av BNP for USA, 6,8 prosent for Storbritannia, 8 prosent for Japan og 5,2 prosent for Frankrike. Selv et mindre ambisiøst mål, om å redusere den offentlige gjelden til 80 prosent av BNP i denne tiårs perioden, vil kreve 6,7 prosent i budsjettinnstramning. Det påpekes at beregningene er følsomme for endringer i gjeldskostnader i perioden.

20 20 For Norge sier Statistisk sentralbyrå (SSB) i Økonomis ske analyser nr Økonomisk utsyn over året 2011 ( redaksjon avsluttet 14.februar) at norsk økonomi framstår som robust i en økonomisk urolig verden. De viser til at veksttakten både i OECD-området og en rekke framvoksende økonomier falt i 2011, og at fallet ser ut til å fortsette i Eksportorienterte deler av norsk økonomi merker den svake veksten internasjonalt gjennom dårlige avsetningsmuligheter og relativt lave priser på viktige produkter. Oljeindustrien er unntak fra dette. Høy oljepris gir høye statsinntekter og store overskudd for selskapenee i næringen. Vellykket stabiliseringspolitikkk har bidratt til at veksten i fastlandsøkonomien var nær et normalnivå i fjor. Norsk økonomi er imidlertid fortsatt i en moderat lavkonjunktur. Arbeidsledigheten falt gjennom 2011 og inflasjonen var svært lav. Reallønningene økte mer enn vanlig og mer enn det som kan forventes på sikt. Økt innenlandsk etterspørsel bidrar til at veksten i norsk økonomi holdes oppe, noe SSB venter vil prege utviklingen også i årene framover. Næringsutviklingen i 2011 var i stor grad preget av markert vekst i etterspørselen fra petroleumssektoren, høy vekst i boliginvesteringene, moderat vekst i fastlandsetterspørselen ellers og en svak vekst i etterspørselen fra utlandet. I tillegg registreres en fortsettelse av en del langsiktige trender som nedgang i post og distribusjon, stillstand i jord- og skogbruk samt klar økning i fiskeoppdrett og en del tjenesteytende næringer. Veksten i Fastlandsøkonomien har vært ganske stabil gjennom de to siste årene, og ble i følge de foreløpige tallene fra kvartalsvis nasjonalregnskap 2,6 prosent i SSB anslår veksten for Fastlands-Norge til 2,7 prosent i 2012 og 2,8 prosent i 2013, men understreker usikkerheten. Norsk Industri la fram sin omfattende konjunkturrapport datert 6. februar. De understreket at todelingen, og til dels tredelingen, av norsk industri vil utvikle seg ytterligere i Dette vil spesielt gi seg utslag i arbeidsmarkedet. Det ventes fire prosent vekst i industriens eksport og totalt venter industrien 7 prosent vekst i omsetningen i Sysselsettingen ventes å øke, og spesielt vil etterspørselen rette seg mot ingeniører og sivilingeniører. De oljerelaterte bedriftene har vekstplaner på ca. 15 prosent (hjemme og internasjonalt) ). Dette vil gi press etter noen typer arbeidskraft, som vil løses dels gjennom arbeidsinnvandring og dels gjennom at aktivitet legges til andre land. Industri utenom oljeklyngen venter en til to prosent omsetningsvekst (uendret på eksportmarkedet). Det er antatt lavere sysselsetting om et år i disse bedriftene. Det er store variasjoner innen denne gruppen. Noen bedrifter vokser jevnt og trutt, mens andre sliter med å overleve på kort sikt. Derforr er tredeling nå en aktuell inndeling.

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 3. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet Aksjemarkedene har vært svært volatile i tredje kvartal. Statsgjeldsproblemer og politisk uro har medført store svingninger i aksjemarkedene både internasjonalt

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 1 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2015 Verdiendring fra sept. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 66 914-6,3

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

EKSPORTEN I JANUAR 2012

EKSPORTEN I JANUAR 2012 JLR/ 15.2. 2012 Innovasjon Norge Kontaktperson: John L. Rogne EKSPORTEN I JANUAR 2012 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall MÅNEDSTALL Januar 2012 Verdiendring

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

EKSPORTEN I MAI 2016

EKSPORTEN I MAI 2016 EKSPORTEN I MAI 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mai 2016 Verdiendring fra mai 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 56 204-16,9 - Råolje

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2016 Verdiendring fra feb. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 156-2,0 -

Detaljer

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 4. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet 20 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA, falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. Målt i NOK var det

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

EKSPORTEN I MAI 2012

EKSPORTEN I MAI 2012 JLR/ 18.6. 2012 Innovasjon Norge Kontaktperson: John L. Rogne EKSPORTEN I MAI 2012 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall MÅNEDSTALL Mai 2012 Verdiendring

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Markedskommentar. 1. kvartal 2014

Markedskommentar. 1. kvartal 2014 Markedskommentar. kvartal des. jan. jan. jan. jan. feb. feb. feb. feb. mar. mar. mar. mar. Aksjemarkedet Utviklingen i aksjemarkedene har vært relativt flat dersom man ser. tertial under ett. Oslo Børs

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 2. kvartal 2011 P. Date Aksjemarkedet Vekstanslagene for verdensøkonomien har blitt nedjustert siden starten av året. Høye råvarepriser, utfasing av ekspansive finanspolitiske tiltak og

Detaljer

EKSPORTEN I OKTOBER 2015

EKSPORTEN I OKTOBER 2015 1 EKSPORTEN I OKTOBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Oktober 2015 Verdiendring fra okt. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 74 001-13,6

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2014

Makrokommentar. Februar 2014 Makrokommentar Februar 2014 Bred oppgang i februar Februar har vært preget av forhandlingene mellom den nye greske regjeringen og den såkalte Troikaen bestående av EU, IMF og den europeiske sentralbanken

Detaljer

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum Aksjer Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK 20,0 % 15,0 % 14,9 % 16,2 %,7 %,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % 5,9 % 7,6 % 45% 4,5 1,7 % 8,7 % 7,5 % 2,1 % 5,8 % 46% 4,6 1,4 % 0,3 %

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

EKSPORTEN I AUGUST 2012

EKSPORTEN I AUGUST 2012 JLR/ 20.9. 2012 Innovasjon Norge Kontaktperson: John L. Rogne EKSPORTEN I AUGUST 2012 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall MÅNEDSTALL August 2012 Verdiendring

Detaljer

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2012

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2012 JLR/ 18.10. 2012 Innovasjon Norge Kontaktperson: John L. Rogne EKSPORTEN I SEPTEMBER 2012 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall MÅNEDSTALL September2012

Detaljer

EKSPORTEN I JULI 2012

EKSPORTEN I JULI 2012 JLR/ 23.8. 2012 Innovasjon Norge Kontaktperson: John L. Rogne EKSPORTEN I JULI 2012 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall MÅNEDSTALL Juli 2012 Verdiendring

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Makrokommentar. August 2014

Makrokommentar. August 2014 Makrokommentar August 2014 Volatile markeder i august Finansmarkedene var preget av geopolitisk uro, spesielt i første halvdel av august, men de hadde en positiv utvikling i siste del av måneden. I løpet

Detaljer

Makrokommentar. September 2014

Makrokommentar. September 2014 Makrokommentar September 2014 Svake markeder i september Finansmarkedene var også i september preget av geopolitisk uro, og spesielt Emerging Markets hadde en svak utvikling. Oslo Børs holdt seg relativt

Detaljer

Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1

Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1 Rentemøte 14. desember 2011 Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1 Internasjonal økonomi Uroen i finansmarkedene vedvarer og har spredd seg til flere land og markeder. Situasjonen har forverret

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2014

Makrokommentar. Juni 2014 Makrokommentar Juni 2014 Positive aksjemarkeder i juni Juni var en god måned for aksjer, og flere av de store markedene endte måneden et par prosent opp. Geopolitiske spenninger har igjen vært fremtredende

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo. april Tegn til bedring i realøkonomien Industriproduksjon. Volum. Prosentvis vekst siste tre måneder over foregående

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

EKSPORTEN I OKTOBER 2012

EKSPORTEN I OKTOBER 2012 JLR/ 16.11. 2012 Innovasjon Norge Kontaktperson: John L. Rogne EKSPORTEN I OKTOBER 2012 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall MÅNEDSTALL Oktober2012 Verdiendring

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2012

EKSPORTEN I NOVEMBER 2012 JLR/ 18.12. 2012 Innovasjon Norge Kontaktperson: John L. Rogne EKSPORTEN I NOVEMBER 2012 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall MÅNEDSTALL November2012

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

EKSPORTEN I DESEMBER 2012

EKSPORTEN I DESEMBER 2012 JLR/ 22.01. 2013 Innovasjon Norge Kontaktperson: John L. Rogne EKSPORTEN I DESEMBER 2012 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall MÅNEDSTALL Desember2012

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014 DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 1 Eidsvoll mai 181 «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen 6. september 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen 6. september 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen. september Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 USA Tyskland Storbritannia Italia Spania

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank, Svalbard. april SG, Sparebank, Svalbard Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2016

Makrokommentar. Juni 2016 Makrokommentar Juni 2016 Nei til EU i Storbritannia Hele juni var preget av opptakten til og ettervirkningene av folkeavstemningen om Storbritannias medlemskap i EU. Den 23. juni stemte britene for «Brexit»,

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase

Detaljer

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Konjunkturrapporten høst 2011. Oslo, 24. oktober 2011

Konjunkturrapporten høst 2011. Oslo, 24. oktober 2011 Konjunkturrapporten høst 2011 Oslo, 24. oktober 2011 2 3 Annerledeslandet? Konjunkturrapport oktober 2011 Krise i Europa Hvorfor eurosonen? Krise et spørsmål om markedstillit Hvorfor eurosonen? 5 Krise

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 7. april Kredittpåslag -års løpetid. dagers snitt. Prosentenheter.. juni 7. april Fremvoksende økonomier High Yield USA BBB USA

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal

Detaljer

Norsk økonomi vaksinert mot

Norsk økonomi vaksinert mot CME 21. juni 2011 Andreas Benedictow Torbjørn Eika Norsk økonomi vaksinert mot nedturer i utlandet? Eller tegner SSB et for optimistisk bilde? SSBs prognoser juni 2011: Internasjonal lavkonjunktur trekker

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet. august Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 8 USA Tyskland Storbritannia

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad 3. september 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad 3. september 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad. september Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 8 USA Tyskland Storbritannia Spania

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD, 12. MAI 2015

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD, 12. MAI 2015 UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD,. MAI 5 Pengepolitikkens rolle i en omstilling Fleksibel inflasjonsstyring Lav og stabil inflasjon,5% Stabil utvikling i produksjon

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Visesentralbanksjef Jarle Bergo Sparebanken Sogn og Fjordane, Førde,. oktober Land med inflasjonsmål Australia Canada Island Mexico New Zealand Norge Polen OECD-land

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

EKSPORTEN I APRIL 2013

EKSPORTEN I APRIL 2013 JLR/ 29.05. 2013 Innovasjon Norge Kontaktperson: John L. Rogne EKSPORTEN I APRIL 2013 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall MÅNEDSTALL April 2013 Verdiendring

Detaljer

Norsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt

Norsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt Norsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt Direktør Birger Vikøren Rådmannslandsmøtet, KS Kommunesektorens organisasjon. april Vekst i globalt BNP Vektet med landenes andel av global

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for mai 2. juni 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Avkastningen målt i euro SKAGEN Tellus hadde en avkastning på 2,4 prosent i mai. Referanseindeksens

Detaljer

EKSPORTEN I APRIL 2013

EKSPORTEN I APRIL 2013 JLR/ 29.05. 2013 Innovasjon Norge Kontaktperson: John L. Rogne EKSPORTEN I APRIL 2013 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall MÅNEDSTALL April 2013 Verdiendring

Detaljer

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Økonomiske perspektiver, årstalen 9 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Penger og Kreditt /9 Figur Aksjekurser. Fall i alle land og markeder. Indeks.. januar = a. Aksjekurser Fremvoksende

Detaljer

EKSPORTEN I FEBRUAR 2013

EKSPORTEN I FEBRUAR 2013 JLR/ 19.03. 2013 Innovasjon Norge Kontaktperson: John L. Rogne EKSPORTEN I FEBRUAR 2013 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall MÅNEDSTALL Februar2013 Verdiendring

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Hovedstyremøte 22. september 2004

Hovedstyremøte 22. september 2004 Hovedstyremøte. september Forutsetninger for rente og valutakurs og anslag på konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) og produksjonsgapet i Inflasjonsrapport /. Prosent

Detaljer

EKSPORTEN I MARS 2013

EKSPORTEN I MARS 2013 JLR/ 18.04. 2013 Innovasjon Norge Kontaktperson: John L. Rogne EKSPORTEN I MARS 2013 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall MÅNEDSTALL Mars2013 Verdiendring

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Agenda. Økonomiske utsikter - Hvor sårbart er konjunkturbildet i Norden og Baltikum. MET Valutahandel på nett

Agenda. Økonomiske utsikter - Hvor sårbart er konjunkturbildet i Norden og Baltikum. MET Valutahandel på nett Økonomiske Utsikter Agenda Økonomiske utsikter - Hvor sårbart er konjunkturbildet i Norden og Baltikum MET Valutahandel på nett 2 Norden vs Euroland og USA 6 BNP Prosentvis endring år/år 4 2 0-2 -4-6 Q1

Detaljer

Avkastningsrapport 2. tertial 2012 Birkenes kommune 31-12-2011 31-08-2012 18-09-2012

Avkastningsrapport 2. tertial 2012 Birkenes kommune 31-12-2011 31-08-2012 18-09-2012 Avkastningsrapport 2. tertial 2012 Birkenes kommune 31-12-2011 31-08-2012 18-09-2012 P. 1 Date 18.09.2012 Avkastningsrapport 2. tertial 2012 Innhold Markedsrapport Porteføljesammendrag.. 3 9 Aktivaallokering

Detaljer

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7 Månedsrapport 7/14 Den svenske Riksbanken overasket markedet Som vi omtalte i forrige månedsrapport ble markedet overasket av SSB s oljeinvesteringsundersøkelse og sentralbankens uttalelser på sist rentemøte

Detaljer

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Boligkonferansen 19. mars 2015 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse Roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no BNP-vekst 2014 (IMF) Investeringer

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN, 23. MAI 2014

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN, 23. MAI 2014 DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN,. MAI Inflasjon og kapasitetsutnytting KPI. Glidende tiårs gjennomsnitt og variasjon. Årsvekst. Prosent 8 Variasjon Inflasjonsmål KPI 8 Anslag på kapasitetsutnytting

Detaljer

EKSPORTEN I JANUAR 2013

EKSPORTEN I JANUAR 2013 JLR/ 16.02. 2013 Innovasjon Norge Kontaktperson: John L. Rogne EKSPORTEN I JANUAR 2013 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall MÅNEDSTALL Januar2013 Verdiendring

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Godt nytt år? Fra tiltak mot krisen til tiltak mot krisetiltakene. - et tabloid sveip på 25 minutter. Hallgeir Isdahl 14.01.11

Godt nytt år? Fra tiltak mot krisen til tiltak mot krisetiltakene. - et tabloid sveip på 25 minutter. Hallgeir Isdahl 14.01.11 Godt nytt år? Fra tiltak mot krisen til tiltak mot krisetiltakene - et tabloid sveip på 25 minutter Hallgeir Isdahl 14.01.11 Bakteppe Største økonomiske tilbakeslag på 80 år God internasjonal koordinering

Detaljer

Hovedstyret. 3. februar 2010

Hovedstyret. 3. februar 2010 Hovedstyret. februar Referansebanen for styringsrenten fra PPR /9 Med gjennomsnittlig styringsrente for. kv. 9 og strategiintervall 9 9 % % 7% 9% 8 7 Strategiintervall PPR /9 mar.7 mar.8 mar.9 mar. mar.

Detaljer

Krevende farvann. Investment Strategy & Advice Juni 2016

Krevende farvann. Investment Strategy & Advice Juni 2016 Krevende farvann Investment Strategy & Advice Vi er ikke halvveis i året enda, men for globale finansielle markeder har de siste fem månedene vært begivenhetsrike nok for et helt år. Fokuset har skiftet

Detaljer

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27.

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. 1 Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. oktober 2009 1 Amerikansk økonomi har vokst på stadig flere finansielle

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015 UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

3. kv. Pressekonferanse 28. oktober 2011 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 2011

3. kv. Pressekonferanse 28. oktober 2011 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 2011 3. kv. 211 Pressekonferanse 28. oktober 211 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 211 1 Fondets markedsverdi Kvartalstall. Milliarder kroner 3 5 3 55 3 5 3 2 5 Rente Aksje 3 2 5 2 2 1 5 1 5 1 1 5

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013 Økonomiske perspektiver Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo,. februar 13 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig 5 5 15 Kina

Detaljer

SKAGEN Tellus. Døråpner til globale renter. Statusrapport for oktober 7. november 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien. Kunsten å bruke sunn fornuft

SKAGEN Tellus. Døråpner til globale renter. Statusrapport for oktober 7. november 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien. Kunsten å bruke sunn fornuft Interiør. Brøndums anneks. Ca. 1920. Utsnitt. Anna Ancher, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for oktober 7. november 2008 Porteføljeforvalter

Detaljer