Hva lurer nordmenn flest på om økonomi? Topp-5 listen

Transkript

1 Hva lurer nordmenn flest på om økonomi? Topp-5 listen Erling Røed Larsen, professor Handelshøyskolen BI og seniorøkonom II Formuesforvaltning Juni 2015

2 Mange spørsmål: Listen over runner-up kandidater Hva er vitsen med rush-avgifter? Hvem bestemmer renten? Har vi råd til 6-timers-dag? Gjør polakker oss arbeidsledige? Skulle vi ha hatt euro i Norge? Hvorfor snakker alle om produktivitet? Vil vi mangle jobber i framtiden? Hvem lager egentlig penger? 2

3 3

4 Krav for å komme på Topp-5-listen Må bli stilt ofte Må stadig være i avisen Jeg må kunne svare 4

5 5. Hva har vi egentlig råd til i Norge? Mange spør: Hvis ikke vi har råd til OL, hva har vi da egentlig råd til? Hvis vi ikke har råd til ordentlige veier, hva har vi da egentlig råd til? Hvis vi ikke har råd til skikkelige sykehjemsplasser, hva har vi da egentlig råd til? 5

6 Vi har mye penger, men få arbeidstimer SVAR: Tenk RUB Realøkonomiens ubønnhørlige bokholderi Oljefondet er på milliarder En arbeidstime koster 300 kr Oljefondet kan kjøpe 23 mrd arbeidstimer Norge leverer 3.9 mrd arbeidstimer per år Oljefondet kan altså kjøpe minst 5 ganger norske arbeidstimer 1 OL = sykehjemsplasser 35 milliarder kroner = 116 mill. arbeidstimer 3 % av utførte timeverk 37.5 timer i uken 3 % er 1 time mer i uken Vi hadde hatt råd til OL eller sykehjemsplasser om vi hadde gått kl 17, ikke kl 16 én dag i uken i ett år TID, ARBEIDSTID, ER DET NORGE MANGLER = prioritering 6

7 En upopulær tanke: Sykefravær stjeler sykehjemsplasser 6 % borte i legemeldt sykefravær Det er 200 millioner arbeidstimer hvert år Svenskene har bare 73% av Norges BNP-andel sykefravær Hvis vi hadde vært like friske (eller syke) som svenskene ville vi hatt 54 millioner mer timer per år På 2 år 1 OL eller sykehjemsplasser 7

8 4. Hva skal vi gjøre når vi går tom for olje? Det kan vi ikke vite nå Det trenger vi ikke vite nå 8

9 Vanskelig å spå om framtiden Ikke tenk resultat, tenk arbeidsoppgaver Sjekk: For 25 år siden: Hvem ville ha satset på Internett? For 15 år siden: Hvem ville ha satset på Google? For 5 år siden: Hvem ville ha satset på Twitter? Bedre spørsmål: Hvordan skal vi klare levere/produsere det vi skal leve av når vi går tom for olje? Svar: Med kunnskap, kreativitet, innsatsvilje, endringsevne og omstilling skole, i flere typer ferdigheter

10 Framtidshåp Eksportdollarene ligger i hodene, ikke i hendene Alle kan omforme jern til stekepanner og stille opp tallrekker, ikke alle skape kunst av cellulose og kunnskap fra tall Ylvis Magnus Carlsen Wordfeud Jo Nesbø Norwegian Fotos: Creative Commons, Wikipedia

11 3. Har vi en boligboble? 11

12 Faktorene bak boligprisøkningen Strukturelle Urbanisering Balassa-Samuelson-effekten (olje E inntektsøkning, prisøkning i skjermet sektor) Lavere langsikts realrente Konjunkturelle Lav ledighet Lav kortsikts realrente E God tilgang på kreditt God inntektsvekst T Infrastruktur og trafikkavvikling Mangel på sentrale, byggeklare tomter Skatt Demografi Lite leiemarked Standardkrav X-faktorer Forventninger om kapitalgevinst Gjeld og egenkapitalakselerator

13 E: Urbanisering Eie (P) og leie (E) er nære substitutter Hvis urbanisering er viktig P/E-rate uendret (og på yield-nivå) Hvis urbanisering ikke er viktig P/E-rate stiger utover yield-kravet fra rentenivået

14 Folkeavstemning med føttene Makro flyttemønster Norge urbaniseres Cafe latte-effekten Ikke mangel på land, men på sentrale koordinater Sammenheng arbeidsmarkedet og boligmarkedet Kunnskapsarbeidere vil til informasjonsklynger Kilde: SSB

15 Spredning i priser viser hvor tilbudssiden mangler Note: Eneboliger og delte boliger. Kilde: Eiendomsverdi

16 Tilbud Boligprisene ville ha vært (mye) lavere i Oslo med: flere byggeklare, sentrale tomter raske, hyppige og sikre kommunikasjonslinjer til Drammen, Ski og Nittedal

17 T: Mangel på byggeklare, sentrale tomter Oslo og København. Befolkningstetthet og utnyttelsesgrad av bykjerner Område Antall innbyggere Areal (km 2 ) Befolkningstetthet (innbyggere/km 2 ) Nørrebro , Østerbro , Vesterbro , Valby , Grünerløkka , Frogner , Nordre Aker , Vestre Aker , Kilder: og Tall fra 2011 og Kilde: Et bærekraftig boligmarked, egne beregninger

18 18

19 Uro: Boligprisene er høye i forhold til inntekt Kilde: Eiendomsverdi, Anders Lund

20 2. Hvorfor kan vi ikke bare bruke oljepengene? Tenk deg at du er Robinson Crusoe Kokosnøtter Fisk Så finner du gull! Du er rik og trenger ikke å jobbe mer Du skal kjøpe kokosnøtter, fisk, bambushytter Av hvem? Norges olje er en lommebok vi kan handle i utlandet med Men vi kan ikke kjøpe alt av utlendinger 20

21 Hva kan oljen brukes til? Kan ikke kjøpe ordførere, akuttmedisin, norsklærere Vi kan: Kjøpe nye varer og tjenester i utlandet Kjøpe det vi nå lager i utlandet, overførere timene til skoler og helse Kjøpe arbeidstimer i utlandet Hente arbeidstimer i utlandet opp hit 2009: Ant. arbeidstimer: 3.7 mrd. 2014: Ant. arbeidstimer: 3.9 mrd. De 200 millioner timene kommer fra Polen! 21

22 Plass nummer 1 trommevirvel? 22

23 1. Hvorfor er det så dyrt i Norge (og vil det være det)? Et land finner noe verdifullt MÅ utvinne og utnytte Lokker arbeidskraft ved å øke lønn Konkurranseutsatt (K) sektor kan ikke svare Matcher lønn uten prisøkning konkurs på kostnader Matcher lønn og hever pris konkurs fordi kundene forlater dem Matcher ikke lønn og beholder pris nedlegge fordi arbeiderne forlater dem K-sektor krymper Skjermet (S) sektor kan svare ved å velte økt lønn over på økte priser Norsk utepils dyr for å forhindre at kelnere jobber i Nordsjøen Dyrt! Veldig dyrt!

24 Og det er dyrt Ølpriser i verden, Warsawa Berlin Budapest Madrid Amsterstam London Tel Aviv Tokyo Zürich Oslo 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 Kilde: goeuro 24

25 Men hvis oljen gjør at det blir så dyrt, burde vi ikke pumpe den tilbake og kaste kartet? Nei. S-sektor blir dyrt (inkl. bolig) K-sektor endrer ikke prisene = lønn stiger mer enn prisnivå

26 I 2014 kunne de kjøpe flere pils per time enn noen annen i norsk historie (til da) For samme innsats: I 2004: 5 pils I 2014: 6 pils Realpilsindeks: opp 20%

27 Når oljen er tappet eller oljeprisen går i bunn, da Kommer oljeeffektene i revers: Billigere i S-sektor Lavere inntekter Lavere rente Arbeidskraft må overføres fra oljesektor til K-sektor (= arbeidsledighet en stund) NOK svekkes Mindre handlingsrom på statsbudsjettet 27

28 God sommer! 28