Bakgrunn. Bioingeniørutdanningen Bachelorutdanning Rammeplan fra 2005 Føringer for innhold teori og intern/ekstern praksis

Transkript

1 Kvalitet i praksisstudier Hva gjør utdanningene? IRENE NYGÅRD Institutt for bio og kjemiingeniørfag, Høgskolen i Bergen Bakgrunn Bioingeniørutdanningen Bachelorutdanning Rammeplan fra 2005 Føringer for innhold teori og intern/ekstern praksis Nasjonale kvalifikasjonsrammeverket Profesjonsutdanning med autorisasjon Syv ulike utdanninger i Norge Noe ulike tilnærminger til rammeplanen og organisering av utdanningen Ulik grad av ekstern praksis (20 30 studiepoeng) 1

2 Bakgrunn Formålet med praksis Kunnskapsformålet Praktisk trening hvor studenten integrerer teorikunnskap fra skolen sammen med arbeidsoppgavene i praksis Sosialiseringsformålet Bli kjent med organisering av yrkesfeltet, arbeidsflyten, kjennskap til normer og verdier som legger føringer for å arbeide som bioingeniør i et laboratorium Rekrutteringsformålet Gir praksisfeltet kontakt med framtidige bioingeniører ( Caspersen og Kårstein, 2013) Prosjektet «Kvalitet i praksisstudier» Formål med prosjektet Heve kvaliteten og sikre relevansen i de eksterne praksisstudiene i helse og sosialfagutdanningene, slik at de kan møte framtidens kompetansebehov Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet Utført av Universitets og høgskolerådet. Prosjektleder Grete Ottersen Samstad, helsefaglig sjef ved St. Olavs Hospital Rapporten gir åtte anbefalinger som samlet skal bidra: «til å styrke utdanningenes og praksisstudienes rolle og betydning for trygge og kunnskapsbaserte tjenester, økt samhandling på tvers av fagbakgrunn, tjenester og sektorer, og økt kompetanse i kommunale helse og omsorgstjenesten» (Sluttrapport Praksisprosjekt, februar 2016) Formidle synspunkter fra et utvalg av utdanningene (fem av syv) 2

3 Tiltak for å øke kvalitet og relevans: 1 De ulike utdanningsstedene må ha like sluttkompetansebeskrivelser for samme type profesjonsutdanning Sluttkompetanse HiB. Kunnskap: Kandidaten kan forklare hvordan biokjemiske komponenter i biologisk materiale kan benyttes til å stille diagnose, følge sykdomsforløp, og kontrollere effekten av medisinsk behandling har kunnskap om den nyere medisinske laboratorieteknologiske utviklingen, her under ulike analysemetoder, instrumenter og laboratorieutstyr samt beskrive metodenes muligheter og begrensninger kan vurdere analyseresultaters pålitelighet ut fra medisinsk, statistisk, metodisk og laboratorieteknisk kunnskap, samt preanalystiske forhold kan beskrive kvalitetssikring og dokumentasjon i alle ledd av bioingeniørfaglig arbeid kan beskrive bioingeniørens fagområder og de medisinske laboratorienes rolle i helsevesenet, her under også forvaltningsnivåene, beslutningsstrukturene og prioriteringer innen helse og sosial sektoren Tiltak for å øke kvalitet og relevans: 1 Ferdigheter: Kandidaten kan ta blodprøver, tappe blodgivere, behandle og analysere biologisk prøvemateriale strukturert, nøyaktig og etter gjeldende lover, forskrifter og prosedyrer kan bruke egnet laboratorieutstyr og analyseinstrumenter samt følge, utforme og videreutvikle laboratorieprosedyrer innen de ulike medisinske laboratorier kan finne og vurdere relevant informasjon og litteratur, og på den måte være i stand til å belyse en problemstilling både skriftlig og muntlig kan begrunne sine handlinger overfor brukere, andre yrkesutøvere og overfor arbeidsgivere ut fra en forskingsmetodisk og forskningsetisk syn kan identifisere etiske dilemmaer i praktisk helsearbeid. Kandidaten kan reflektere over etiske problemstillinger og utøve etisk refleksjon for å avsløre mulige verdikonflikter 3

4 Tiltak for å øke kvalitet og relevans: 1 Generell kompetanse: Kandidaten kan samarbeide og kommunisere med pasienter, pårørende, kollegaer og andre faggrupper med respekt og empati uavhengig av ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn kan reflektere over etiske og arbeidsmiljømessige problemstillinger, være kritiske til eget arbeid, egne holdninger og til yrkesgruppens oppgaver og ansvarsområde kan delta i utviklings og forskningsoppgaver, følge med i fagutvikling, delta i opplæring og videreutvikling av laboratorietjenestene Oppdrag til Profesjonsrådet Samles om felles sluttkompetanse innen 2017 Utfordring ulikt syn på detaljnivå i beskrivelsene, valg av ord Tiltak for å øke kvalitet og relevans: 2 Forpliktende samarbeid om praksisstudier reguleres av samarbeidsavtaler. De viktigste områdene for samarbeidet inngår i felles rammeplan/forskrift Samtlige utdanninger har samarbeidsavtaler Ikke alle utdanninger får dekket sitt behov for praksisplasser i nærområdet Eks. HiB etter tildeling av nye studieplasser juni 2015 Ulikt hvor ofte avtalene revideres Ulikt hvem som utarbeider avtalene, utdanning kontra administrasjon ved høgskolen Samtlige avtaler er på overordnet nivå dekan/direktør utdanning og klinikksjef/direktør helseforetaket Kvalitetsindikatorene skal konkretiseres i samarbeidsavtalen. Bør omhandle planlegging, gjennomføring, evaluering og utvikling Disse føringene må tas inn i revidering av gjeldende avtaler mellom partene Viktig å være i god dialog med praksisfeltet om innhold og organisering av praksisstudiene Samtlige utdanninger har møtepunkter med praksisfeltet som ivaretar dette 4

5 Tiltak for å øke kvalitet og relevans: 3 Det stilles krav til veileders kompetanse. Det gjelder både profesjonskompetanse, akademisk kompetanse, veiledningskompetanse og kompetanse i å jobbe kunnskapsbasert. Kravet om formell veiledningskompetanse forskriftsfestes, likedan utdanningsinstitusjonens ansvar for å tilby veilederutdanning og kontaktlærers bidrag på praksisstedet Samtlige utdanninger tilbyr veilederutdanning i ulike former Studiepoenggivende kurs, dags samlinger med aktuelle tema, e lærings kurs planlegges Ingen utdanninger stiller krav til formalisert veilederutdanning hos sine praksisveiledere Krav til veilederens kompetanse må avklares i samarbeid med praksisfeltet Det bør legges en langtidsplan for å bygge opp veilederkompetansen Synliggjøres i samarbeidsavtalen mellom partene Tiltak for å øke kvalitet og relevans: 4 Det er behov for å øke status på praksisdelen av utdanningene, både i UH og tjenester. Det etableres en karrierevei for de som har en stor andel praksisveiledning i jobben Samtlige utdanninger mener: etablering av karrierevei er mest relevant for ansatte i praksisfeltet Krav til økt FoU aktivitet ved utdanningene kan gå på bekostning av undervisning og profesjonskompetanse. Viktig at utdanningene har fokus på begge deler Studietilsynsforskriften (2013) vektlegger at fagmiljøet ved utdanningsinstitusjonene og eksterne veiledere har hensiktsmessig erfaring fra praksisstedet. Utdanningene mener dette ivaretas pr i dag 5

6 Tiltak for å øke kvalitet og relevans: 5 Kombinerte stillinger etableres for å utvikle et tett og forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt, og for å øke både kvalitet og relevans i utdanningene UNN og UiT forsøksordning fra 2012 Pr i dag ulike grad av kombinerte stillinger ved utdanningene Samtlige utdanninger ser gevinsten ved kombinerte stillinger HiBog Helse Bergen arbeider for å innføre ordning med kombinerte stillinger etter Tromsø modellen som en forsøksordning Finansiering? Tiltak for å øke kvalitet og relevans: 6 Nye praksismodeller utvikles, utprøves, evalueres og utveksles i et likeverdig samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksissted Pr i dag mye ugjort med tanke på å utvikle nye praksismodeller Utdanningene har startet med TPS i ulike form hovedsakelig i teoretisk sammenheng Noen har planer om implementere TPS i praksisstudier som forsøksordning Synes være utfordring for å få dette gjennomført, implementert i nåværende praksisstudier Flere utdanninger arbeider med ulike e læring tilnærminger for praksisstudiene Større bruk av primærhelsetjenesten? Vil nye praksissteder vil kreve nye modeller? Studentbemannede poster? Skyggepraksis? Hva med velferdsteknologi? Mange spennende utfordringer foran oss 6

7 Tiltak for å øke kvalitet og relevans: 7 Studentene får tilgang til aktuelle temaer for oppgaveskriving, samt tverrprofesjonelle læringssituasjoner hvor pasientsikkerhet og forbedring av samhandling praktiseres Tilgang til aktuelle tema for oppgaveskriving fungerer ved samtlige utdanninger Eks. Bacheloroppgave: Pasientsikkerhet og blodprøvetaking. Pasientrapporterte data. Tverrprofesjonelle samarbeid i dag kun i teoretisk læresituasjoner Utfordringen er å skape tverrprofesjonelle læringssituasjoner Organisatorisk og logistisk utfordrerne Hvem skal samarbeide med hvem og hvordan HiB nedsatt egen TPS samarbeidsgruppe. Mål: følge opp føringene i Samspillmeldingen og anbefalingen fra «Praksisprosjektet» Tiltak for å øke kvalitet og relevans: 8 Det anbefales økt satsning på utdanningsforskning, med et spesielt fokus på arbeidsformer og læringsutbytte i praksisstudier Utdanningene har i ulik grad tatt i bruk digitale verktøy Eksempler: NTNU Trondheim Berge, Martha; Landrø, Lars Gunnar; Kjøbli, Eli. Video assisted laboratory teaching. A way to enhance learning, save time in laboratory and increase variation in teaching Kjøbli, Eli. Collaboration in education with wiki in web. Landrø, Lars Gunnar; Vågen, Frode. Gründercamp som undervisningsmetode. Pågående prosjekt: «Ulike læringsstrategier og undervisningsformer» HiB epraksis (ikke ferdigstilt prosjekt) Sjøholt, Gry; Ersvær, Elisabeth Pågående forskning på hvordan implementering av verktøyet fremme læring blant studentene 7

8 Oppsummering Anbefalingene berører viktige punkter vedr. kvalitet og relevans Bioingeniørutdanningene arbeider i stor grad i henhold til anbefalingene Størst utfordring med Skape nye praksismodeller som TPS Sikre veilederkompetansen Utføre utdanningsforskning Skaffe nok praksisplasser Hva med omfanget av praksisstudiene? God samhandling mellom praksisfelt og utdanning vil gi bioingeniører med den riktige sluttkompetansen, rettet mot framtidens kompetansebehov 8