Profesjonskunnskap og epistemiske praksiser i lærerutdanningene: Hvordan kan utdanningene styrke studentenes innvielse i en kunnskapskultur?

Transkript

1 Profesjonskunnskap og epistemiske praksiser i lærerutdanningene: Hvordan kan utdanningene styrke studentenes innvielse i en kunnskapskultur? NRLU, 1. juni 2016 Monika Nerland Universitetet i Oslo, Institutt for pedagogikk monika.nerland@iped.uio.no

2 Utgangspunkt Kunnskapsintensivt arbeid stiller nye krav til læring og deltakelse Kunne vurdere og integrere kunnskap fra ulike kilder Problemløsning men også kunne identifisere og avgrense problemer I profesjonene Diagnostisk arbeid et hovedanliggende: kartlegge, identifisere, analysere Men i økende grad også forventninger om «backstage» arbeid med kollektiv kunnskap og grunnlaget for klientsentrert praksis Forutsetter innvielse i en kunnskapskultur: ikke bare i fagkunnskap men også i metoder, prosedyrer, utviklingsprinsipper

3 Kandidater er innviet i ulik grad og får ulik støtte i sine kunnskapskulturer En studie blant nyutdannede i fire profesjoner (ProLearn) viste forskjeller i kunnskapstilfang, læringsmuligheter og koplingspunkter til større kunnskapsnettverk Former for kunnskapsdeling og epistemiske oppfatninger Lokalt avgrenset praksis, eller systematisk kopling til andre arenaer og aktører Grad av instrumentering og formalisering Kulturer som har et rikt tilfang av kunnskapsressurser redskaper, instrumenter, tekster, modeller og som samtidig inviterer til utforskning av disse, ser i større grad ut til å stimulere videre læring Innvielse gir grunnlag for å stille spørsmål, se ulike muligheter/ løsninger, proaktiv deltakelse -> en selvforsterkende dynamikk Jensen, Lahn and Nerland (red.), 2012

4 Betydningen av profesjonsspesifikke redskaper og metoder Profesjonsspesifikke redskaper og metoder er ikke ferdige til bruk, men forutsetter lokal utforsking, tilpasning og utvikling Instrumenter, modeller, prosedyrer, begreper Potensielt viktige drivere i læring Inkluderer standarder av ulike slag: prosedyrestandarder, terminologiske standarder, utbyttestandarder Tar opp i seg fagets utvikling, kan mediere mellom aktører og steder Håndteres gjennom spesifikke kunnskapspraksiser (vurdering, utforsking, utprøving, videreutvikling, )

5 Kunnskapsressurser og kollektiv utvikling Et oppfølgende prosjekt (LiKE) fokuserte på profesjonell utvikling knyttet til nye kunnskapsressurser Casestudier av læring og kollektiv kunnskapsutvikling Vurdering for læring og nye teknologier i skolen Prosedyreutvikling i sykepleie Innføring av Risikostandard i revisjon Prosedyrer for estimering i software-utvikling Analyse av profesjonsorganisasjonenes arbeid Oppfølgende undersøkelser blant informantene fra ProLEARN-prosjektet

6 Kunnskapsressurser- kont. Stor vekt på prosedyrestandarder og terminologi i sykepleie og revisjon, linket til større kunnskapsnettverk og til dels støttet av teknologi Læreres kunnskapskultur har mindre tradisjon for dette, svakere grad av instrumentering. Gir utfordringer i det lokale utviklingsarbeidet mht. kontinuitet og kumulative prosesser Samtidig klare tendenser til endring i lærernes kunnskapskultur. Flere aktører, ressurser og systematikk i kunnskapsspredning. Samspill mellom arenaer. (Nes & Moen 2010; Hermansen & Nerland 2014; Nerland & Karseth 2015)

7 Prosjektet Horizontal Governance and Learning Dynamics in Higher Education Tar temaene tilbake til utdanningene: Hvordan blir studenter innviet i fagets kunnskapspraksiser og prinsipper for kunnskapsutvikling? Hvordan bidrar disse praksisene til å knytte forbindelser til den bredere kunnskapskulturen? Hvilke eksterne aktører og arenaer influerer utviklingen av studieprogrammene og studentenes læring? Tre profesjonsrettede studieprogrammer Rettsvitenskap Ingeniørutdanning - Data Lektorutdanning Nedslag: Introduksjonskurs, metodeorienterte kurs, og nye kunnskapsområder

8 Eksempler fra introduksjonskurs i to programmer

9 Oppgave Kunnskapspraksiser Kunnskapskilder Lektorutdanning Analysere en fortelling om en elev som møtes ulikt av to lærere, bruke læringsteorier til å undersøke og drøfte lærernes ulike tilnærminger. Formulere en problemstilling som grunnlag for analyse; Koble abstrakte begreper og teorier om læring til casen; Akademisk skriving. Lærebok som brukes i kurset; Forelesningsnotater; Personlig erfaring Rettsvitenskap Identifisere og løse juridiske konflikter i en fortelling om et ungt par som låner penger til å kjøpe en brukt bil, der bilen bryter sammen på vei til en forhåndsbetalt ferie. Sortere case for å identifisere juridiske konflikter; Undersøke hvordan ulike rettskilder kan informere casen; Begrunne standpunkt og forslag ved å utvikle et juridisk argument Ulike rettskilder: Lover; Dommer; Lærebøker for jusutdanning; Egen rettferdighetssans

10 Sentrale mekanismer for innvielse Gjøre fagets kunnskapsarbeid transparent Arbeid med sentrale problemer i faget Trening i framgangsmåter for problemløsning, systematisk undersøking Kunnskapsressurser som gir innblikk i det større kunnskapssystemet i profesjonen Undersøkende prosess som strekkes i tid: veksle mellom utforsking og midlertidig løsning Forutsetter støtte til probleminnramming og arbeidsprosedyre

11 Faglig krevende lærerutdanninger hva kreves? Økt bevissthet om det faglige Kunnskapsstrukturer, begrepssystemer, utviklingsprinsipper, metoder (Jfr. Fagenes kjerneelementer, Meld.St.28) Det større kunnskapssystemet Kontakt med fagene i utvikling forskning og praksis Hvilken litteratur introduseres studentene for? Hvordan brukes den, hvordan utfordres studentene? Oppgavetyper: Kunnskapspraksiser, utforskende aktiviteter, integrasjon av kunnskap og erfaringer Pedagogikk som utfordrer og (vei)leder Modellering av praksis også i teoriarbeidet Sekvensering, dekomponering og former for støtte Horisontal og vertikal integrasjon

12 Noen referanser Afdal, H. & Nerland, M. (2014). Does Teacher Education Matter? An Analysis of Relations to Knowledge among Norwegian and Finnish Novice Teachers. Scandinavian Journal of Educational Research, 58(3), Damsa, Crina I. & Nerland, Monika (2016). Student Learning Through Participation in Inquiry Activities: Two Case Studies in Teacher and Computer Engineering Education. Vocations and Learning (DOI) Jensen, K., Lahn, L., Nerland, M, Eds. (2012). Professional Learning in the Knowledge Society. Rotterdam: Sense publishers. Jensen, K.; Nerland, M. & Enqvist-Jensen, C. (doi, 2015). Enrolment of newcomers in expert cultures: an analysis of epistemic practices in a legal education introductory course. Higher Education. Hermansen, H., Nerland, M. (2014). Reworking practice through an AfL project: An analysis of teachers' collaborative engagement with new assessment guidelines. British Educational Research Journal, 40(1). Nerland, M. & Karseth, B. (2015). The knowledge work of professional associations: approaches to standardisation and forms of legitimisation. Journal of Education and Work, 28(1), Nes, S. & Moen, A. (2010). Constructing standards: a study of nurses negotiating with multiple modes of knowledge. Journal of Workplace Learning, 22(6),