2 BRUTTOREGNSKAP FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN TRAFIKK- OG INNTEKTSUTVIKLING FOR RUTEBILDRIFTEN... 6

Transkript

1

2 INNHOLD 2 1 HOVEDOVERSIKT BRUTTOREGNSKAP FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN TRAFIKK- OG INNTEKTSUTVIKLING FOR RUTEBILDRIFTEN RUTETILBUDET, PRODUKSJON OG INFRASTRUKTUR PRODUKSJONSOVERSIKT RUTETILBUDET BRUK AV DROSJER M.M INFRASTRUKTUR OG FRAMKOMMELIGHET BUSSMETRO I KRISTIANSAND ATP-FORSØKET BUSSMETRO ATP-PROSJEKTET SKOLESKYSSEN ORDINÆR SKOLESKYSS TIL VIDEREGÅENDE SKOLE ORDINÆR SKOLESKYSS TIL GRUNNSKOLEN SPESIALTRANSPORT AV ELEVER TIL GRUNNSKOLER OG VIDEREGÅENDE SKOLER INFORMASJON OG MARKEDSFØRING INFORMASJON MARKEDSFØRING ADMINISTRASJON I VAK M.V DRIFT AV VAK S HOVEDKONTOR DRIFT AV RUTEBILSTASJONENE GODS/BUSSPAKKER HMS-ARBEIDET I VAK HITTEGODSSERVICE SAMARBEID MED AUST-AGDER...32 VEDLEGG... 33

3 1 HOVEDOVERSIKT 3 Tabellen under viser nettoutgiftene for de enkelte hovedformålene; Beløp i kr. Regnskap Budsjett Budsjett- Forbruk Regnskap Tjeneste Tekst avvik (kr) % VAK Hovedkontor - fellestjenester 4 056, ,0-256,1 106, , Kollektivtransp./skoleskyss - fellestj , ,0 115,7 90,4 867, Rutebildrift (inkl. ordinær skoleskyss) , , ,3 103, , Båtruter 5 241, ,0 108,3 98, , Godstransport -80,7 0,0 80,7-79, Terminaler 2 667, ,0-67,6 102, ,7 442 Kollektivtransport , , ,2 102, ,3 443 Rutebilstasjoner 2 195,8 0, ,8 0, Skoleskyss vgs. - div. tilskudd til transp , ,0-435,6 139, , Skoleskyss vgs. - spesialtransport 2 660, ,0-160,2 106, , Skoleskyss grunnskoler - spesialtransport 5 182, ,0 317,2 94, , Skoleskyss - undertransportører 9 534, ,0-334,5 103, ,8 444 Skoleskyss (drosje og private) , ,0-613,1 103, , VAK - Lånekostnader 0,0 0,0 0,0 0,0 44 Vest-Agder Kollektivtrafikk , , ,2 104, ,4 Tidligere års undrskudd (1) -990,0 44 Sum VAK - regulert , , ,2 105, ,4 (1) Budsjettrammen er redusert med underskuddet fra 2005 VAK hadde et merforbruk i 2006 på ca 7 mill. kr og det var etter at underskuddet fra 2005 på ca. 1,0 mill. kr var dekket. Merforbruket på 7,0 mill. kr skyldes i hovedsak inndekning av merforbruket fra 2005 (1,0 mill. kr), mindre kommunebetaling for grunnskoleskyssen enn forutsatt (1,0 mill. kr), inndekning av vektårsavgift for busser både for 2005 og 2006 (1,5 mill. kr), dekning av service- og vedlikeholdsutgifter vedr. det elektroniske billetteringssystemet (0,85 mill. kr), økte utgifter til skoleskyss med undertransportører (0,6 mill. kr) samt diverse merutgifter knyttet til rutebildriften og rutebilstasjonene. Dette er nærmere 3,0 mill. kr mer enn varslet per 2. tertial Imidlertid ble enkelte av forholdene over omtalt i rapporten per 2. tertial, mens andre igjen er nye punkter som kom på slutten av året. Tallene over er nettotall eksklusiv mva. I den forbindelse kan nevnes at VAK fikk refundert 1,595 mill. kr gjennom momskompensasjonsreglene, mens det var budsjettert med 1,2 mill. kr. Rutebilstasjonene behandles imidlertid som såkalte 11.1 virksomheter i henhold til merverdiavgiftsloven da de driver med avgiftspliktig kjøp og salg. Momsrefusjonsreglene kommer derfor her til anvendelse.

4 2 BRUTTOREGNSKAP FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN 4 Status for kollektivtransporten har avgjørende betydning for den økonomiske situasjon til VAK og dermed fylkeskommunens netto tilskuddsutbetaling. Dette er i stor grad avhengig av inntektene fra trafikantene, kommunenes betaling for grunnskoleskyssen og annen tilføring av midler. I tabellen under har vi satt opp regnskapstallene for 2006 og sammenlignet disse med budsjettet for 2006 og regnskapstallene for 2005: Beløp i 1000 kr. Finansiering av aktiviteten Aktiviteten koster Regnskap Budsjett Regnskap Regnskap Budsjett Regnskap revidert revidert Inntekter, person Kommunebet. for gr.sk.skyss Bidrag fra ATP-utv Bussmetro - tilskudd Bidrag andre fylkeskommuner Bidrag andre kommuner Belønningsmidler/ATP-midler ATP-midler overf fra Ramme til rutebildrift/skoleskyss SUM INNTEKTER/TILSKUDD BUSSEN Trafikkselskap T.K. Brøvig Sørlandsruta Sirdalsruta Setesdal Bilruter - Evje mv Setesdal Bilruter - anbud Fl.fjord-regionen - anbud Nytt rutetilbud Listerregionen 900 Sum rutebilselskaper Bygderuta Favoritten og ruter kjørt av undertransportører Tilleggskjøring vgs mv Elektr. Billettering - service 840 Vektårsavgift SUM KOSTNADER Merutg. (+)/ Mindreutg. (-) Merknader: Bussmetro-tilskudd er bidrag fra Kristiansand kommune. Tilsvarende sum fra VAF er inkl. i rammebeløpet. Bidrag andre fylkeskom. er fra Rogaland og gjelder kjøring i Egersundsområdet. Bidrag andre kommuner er fra Sirdal kommune og gjelder rutekjøring til Stavanger mv.

5 Oversikten er basert på faktiske eller avtalte inntekter og utgifter for de aktuelle rutebilselskapene/ transportørene. Dette avhenger igjen av avtaletype. Tallene viser at regnskapet for kollektivtransporten / persontrafikken i 2006 isolert sett gir et underskudd på ca 3,3 mill. kr. Hovedårsaken til dette er innføringen av vektårsavgift for busser og service- og vedlikeholdsutgifter på billettmaskiner. 5

6 3 TRAFIKK- OG INNTEKTSUTVIKLING FOR RUTEBILDRIFTEN Tabellen under viser trafikkutviklingen i Vest-Agder de siste år fordelt på skolereiser og mer ordinære trafikanter hvor pris og tilbud avgjør bussbruken. Tallene omfatter de passasjerene som kanaliseres gjennom rutebilselskapene/transportørene som har avtale med VAK og inkluderer samtidig all skoleskyss. Tall i Foreløpig Kr.sands- Ordinære pass , , , , , , ,4 regionen Skolereiser 1 133, , , , , , ,4 (1) TOTALT 8 337, , , , , , ,8 Vest-Agder Ordinære pass. 868,4 853,2 928,6 929,8 904,4 872,9 902,9 utenom Kr.sands- Skolereiser 1 618, , , , , , ,1 regionen TOTALT 2 487, , , , , , ,0 Ordinære pass , , , , , , ,3 Sum Vest-Agder Skolereiser 2 752, , , , , , ,5 TOTALT , , , , , , ,8 Sum skolereiser Grunnskoler 2 229, , , , , , ,2 gjelder skyss til: Videreg. skoler 523,2 517,6 513,4 515,7 507,4 492,5 487,4 Bygderuta Favoritten inkl. med 23,5 26,2 25,7 27,2 25,8 18,1 20,4 Herav Bussmetrorutene totalt 2 763, , , ,8 (1) Kristiansandsregionen omfatter rute- og skolekjøringen i kommunene Kristiansand, Søgne, Songdalen og Vennesla. Grunnlaget for denne trafikkutviklingen er en videreføring og videreutvikling av rutetilbudet med spesiell vekt på Kristiansandsregionen og Bussmetroen, jfr. senere omtale. Bussene i Vest-Agder fraktet totalt 11,65 mill. passasjerer i Dette er en økning på 3,1 pst fra Skolereisene hadde en nedgang som skyldes færre grunnskoleelever fra høsten 2006 enn de siste årene. De betalende passasjerene hadde imidlertid en økning på 4,5 pst, eller flere reiser enn i I Kristiansandsregionen var økningen blant disse på 4,6 pst eller flere reisende. Bussmetrorutene skiller seg ut med en samlet økning på 5,1 pst. Det har vært en økning på 3,4 pst utenom Kristiansandsregionen. Med flere reiser i 2006 har vi fått tilbake samme antall som vi mistet i Det er ellers verd å merke seg at av et passasjertall i 2006 på 8,78 mill. passasjerer utenom skoleskyssen så fordeler disse seg med 90 pst i Kristiansandsregionen og 10 pst i resten av fylket. Hvis vi foretar mer detaljerte analyser av de foreløpige tallene finner vi mer interessante utviklingstrekk. 6

7 Som nevnt over har det i Kristiansandsregionen vært en økning på reiser (+ 4,6 pst) blant de ordinære trafikantene i 2006, mens Kristiansand alene hadde en økning på 4,9 pst. eller flere reiser. Videreføring av satsingen på Bussmetroen og øvrige tiltak satt i gang ved hjelp av belønningsmidler er forklaringer på økningen. Bussmetroen har hatt en positiv utvikling helt siden oppstarten i august Isolert sett hadde rutene som inngår i Bussmetroen en samlet passasjerøkning på 5,1 pst sammenliknet med Dette utgjør flere reiser. Flekkerøy Kvadraturen Sørlandsparken skiller seg her fortsatt ut med en økning på 9,4 pst, eller flere reiser. For fylket utenom Kristiansandsregionen indikerer foreløpige tall en trafikkøkning på ca reiser blant de ordinære trafikantene (3,4 pst). Mye av årsaken til dette er at vi styrket rutetilbudet Lyngdal Mandal Kristiansand fra 1. mai 2005, og dette fikk helårsvirkning i I tillegg har satsingen i Listerregionen på strekningen Farsund Lyngdal - Flekkefjord bidratt til en positiv utvikling. I andre ruteområder som bl.a. Setesdal Bilruters kjøring til og fra Evje har antall ordinære reisene vært stabilt. Det samme gjelder for Bygderuta Favoritten. Når det gjelder skolereiser kan vi fra høsten 2006 konstatere en kraftig reduksjon i antall elever i grunnskolen. Dette fører til reduserte inntekter for VAK i størrelsesorden 1 mill. kr i Problemet er at vi i liten grad får til en tilsvarende reduksjon i kostnadene som følge av flere elever i videregående skole. Generelt får en bare lavere kapasitetsutnyttelse på bussene som likevel må kjøre. Det positive er at det reduserer bruken av ståplasser. Skolereisene til de videregående skoler øker ikke, selv om elevtallet øker. Dette har sammenheng med at elevene i Kristiansandsregionen kjøper ungdomskort og bruken her øker. Dersom vi legger den nødvendige kapasitetsøkningen i Kristiansand til grunn (jfr. kap. 6) indikerer også dette en økning i antall skolerelaterte reiser. Taksttiltak gjennomført i 2006; Kristiansandsregulativet fikk en økning på ca 7 pst fra Fylkesregulativet ble økt med ca 7 pst fra I samarbeid med Aust-Agder innførte vi felles ungdoms- og studentkort for begge Agder-fylkene fra august Dette fikk helårsvirkning i Kundene kan kjøpe dette mot et tillegg i prisen på ca kr 100,- i forhold til kortet som gjelder for hjemfylket. Produktet har blitt svært godt mottatt. Flere av selskapene fryktet at dette ville føre til økte kostnader i forbindelse med dublering og reduserte inntekter, men dette har ikke slått til. Trafikantinntektene i 2006 ble samlet sett høyere enn budsjettforutsetningene og avtalene med rutebilselskapene. Dette gjaldt spesielt i Kristiansandsregionen. Inntektene for BUSSEN Trafikkselskap ble ca. 3,3 mill. kr høyere enn forutsatt, mens tilsvarende tall for T.K. Brøvig var ca. 0,9 mill. kr. Ellers i fylket hadde Sørlandsruta også relativt sett en god inntjening med 0,5 mill. kr høyere inntekt enn forutsatt. Fra økte mva-satsen på billettinntektene med en prosent, fra 7 til 8 pst. Omleggingen ble gjennomført uten ekstra økning i takstene og innebærer dermed isolert sett 1 pst lavere inntekter. Avtaleformen mellom VAK og transportørene er avgjørende for hvem som skal innbetale avgiften til staten. Ved nettoavtaler er det transportøren som har inntektsansvaret og som dermed må innbetale mva til staten. Dette gjelder for de største avtalene VAK har inngått, bl.a. BUSSEN Trafikkselskap, T.K. Brøvig og Sørlandsruta. Ved bruttoavtaler er det imidlertid VAK som har inntektsansvaret og må innbetale avgiften til staten. Dette gjelder for transportørene i Flekkefjordregionen, deler av avtalen med Setesdal Bilruter, Bygderuta Favoritten og noen mindre transportører som utfører rutetransport. Nettoresultatet her er lavere inntekter. 7

8 Salg av kort på rutebilstasjonen i Kristiansand har økt for hvert år og utgjør nå en netto omsetning på ca. 5,0 mill. kr. I 2006 var dette også høyere enn forutsatt selv om vi måtte innbetale mva. på 8 pst. Ved å kanalisere kjøp/fornying av kort til rutebilstasjonen medvirker dette til å redusere betjeningstiden på bussene. Vi har også stor pågang fra offentlige etater som kjøper kort til sine brukere. VAK sender faktura, noe de opplever som en god service. 8

9 4 RUTETILBUDET, PRODUKSJON OG INFRASTRUKTUR 4.1 PRODUKSJONSOVERSIKT 9 Den totale ruteproduksjon ekskl. undertransportører var i 2006 i størrelsesorden 13,18 mill. vognkm. I forhold til 2005 innebar dette en økt produksjon på ca vognkm. (+ 1,7 pst.). Det er i hovedsak følgende forklaringer på dette: Videreføring av satsingen i Kristiansandsregionen, med bruk av belønningsmidler og dublering av skolebusser. Utvidet rutetilbud i Listerregionen fra 1. september medførte en økning både for Sørlandsruta og Nettbuss Vest på til sammen km. Tallene for T.K. Brøvig er ikke direkte sammenliknbare da de ikke innholder kjøring utført av undertransportører for perioden 2000 t.o.m Tall i vognkm. Foreløpig Rutebilselskap BUSSEN Trafikkselskap 4 261, , , , , , ,0 T.K. Brøvig - anbud/skole/ , , , , , , ,0 Sørlandsruta 3 461, , , , , , ,0 Sirdalsruta 663,0 442,9 432,3 Sirdalsruta - anbud 253,4 735,7 735,7 871,0 863,0 851,9 882,0 Setesdal Bilruter - Evje/skole 385,4 345,0 333,2 362,4 321,5 321,5 321,5 Setesdal Bilruter - anbud 381,3 375,8 357,0 345,8 323,1 260,0 260,0 Kvina Turservice mv. - anbud 138,5 145,0 144,8 149,9 148,6 148,6 Bygderuta Favoritten og div. undertransportører (1) 180,8 190,0 190,0 306,4 294,2 280,0 280,0 TOTALT , , , , , , ,1 Tillegg: Skoleskyss med undertransportører 1 000, , , ,0 (1) Omfatter Favoritten i Audnedal, Marnardal, Hægebostad samt i Herad, Gyland, Fjotland og Finsland I tillegg omfatter tallene rutekjøring utført av taxinæringen, som togtaxi til Storekvina og Snartemo, samt rute Vigeland - Spangereid og i Sirdal 4.2 RUTETILBUDET Følgende tiltak i rutenettet er gjennomført: Bussmetroen i Kristiansand. Tiltak gjennomført i løpet av 2005 fikk helårsvirkning i I tillegg justeringer på M3/M4 Søm Slettheia fra august Ut over dette har det bare vært gjort mindre justeringer i Kristiansandsregionen i Det har bare vært mindre justeringer i rutetilbudet i Mandalsregionen i Fylkestinget ga en ekstraløyving på kr høsten 2006 for at VAK skulle styrke rutetilbudet i Listerregionen, se egen omtale under. Det utvidede rutetilbudet Lyngdal Kristiansand for å erstatte avganger som tidligere ble kjørt av ekspressbuss, eller posisjonskjøring i forbindelse med ekspressbussavganger fikk helårsvirkning i Bygderuta Favoritten i Herad ble delvis lagt ned i juni Bygderuta Favoritten i Fjotland har vært midlertidig innstilt i perioden juni 06 til februar 07.

10 Bygderuta Favoritten i Sirdal innstilte ruta Tonstad Egersund på lørdager fra oktober 06, som følge av svært liten bruk. Ressursene vil bli benyttet til å bedre tilbudet på strekningen Tonstad Gyland fra august Sirdal kommune og VAK hadde en totalgjennomgang av skoleskyssen og rutetilbudet i Sirdal ved årsskiftet 06/07. Dette munnet ut i en avtale som blant annet gir innbyggerne et vesentlig bedre rutetilbud mellom Gyland stasjon og Tonstad fra august 07. Og VAK kunne i anbudet med oppstart fra be om pris på en buss som kjører km. per år istedenfor to busser som til sammen kjører km per år på strekningen Tonstad-Sinnes. Tilsvarende hadde VAK en gjennomgang av konsekvensene etter endret skolestruktur i Hægebostad og den påfølgende ruteendringen. For å dekke opp for avgangen fra Eiken på bestilling til tog på Snartemo som falt bort, har en satt inn en skolerute i ruteplanen fire dager i uka på skoledager. Vi har også som felles mål å få bygd en snuplass langs Rv. 43 for stor buss, som kan benyttes som parkering i skolens sommerferie på grensen mellom skolekretsene Kollemo og Eiken. Kommunen innarbeider sin del av kostnadene i budsjettet for Bedre rutetilbud i Lister regionen. VAK la ned et stort arbeid for å få mest mulig transport for pengene i Listerregionen. Målet er 20 prosent flere reisende på strekningen Flekkefjord Liknes Lyngdal og at 15 prosent av merkostnadene skal dekkes av passasjerinntektene. Økningen i antall passasjerer er alt på 14 prosent etter 5 måneders drift. Men inntektene har til nå kun økt med i overkant av 10 prosent, og da utgjør takstøkningen ca 7 prosent av dette. Det er derfor langt igjen til målet om en kostnadsdekning på 15 prosent. Økningen i rammen på kr ,- ga en økning i produksjonen i 2006 på ca km. Når dette får helårsvirkning vil det utgjøre en årlig økning i produksjonen på ca km. Resultatet er styrket rutetilbud Farsund Lyngdal, Flekkefjord Kvinesdal Lyngdal og tilbringertjeneste til to nye togavganger på Sira, Storekvina og Snartemo. Rutetilbudet er blitt godt mottatt av de reisende. Foreløpige analyser tyder på at det i hovedsak er tilfeldige reisende vi har klart å fange opp, dvs. folk som av og til er avhengige av eller ønsker å benytte kollektivtrafikk. Til nå har vi i liten grad klart å fange opp faste arbeidsreiser. Rutetilbudet har blitt godt markedsført og en vil nå sette inn ytterligere ressurser for å forsøke å få flere faste arbeidsreisende til å benytte bussen. 10 Det nye vegsystemet i Listerregionen splitter reisestrømmene og svekker kollektivtrafikken sammenliknet med privatbilen. Blant annet derfor er det en utfordring å innfri forventningene til ønsket om økt ressursinnsats og bruk av kollektivtrafikk i området. Selv om regionen nå i større grad blir en felles bosteds- og arbeidsmarkedsregion slik at pendlingen øker, vil privatbilen ta markedsandeler fra kollektivtrafikken. De moderate bompengesatsene er ikke tilstrekkelig til å overføre reiser fra privatbil til buss.

11 BRUK AV DROSJER M.M. VAK har med få unntak ansvaret for kjøp av drosjetjenester til alle typer kollektivtransport. Innenfor den ordinære skoleskyssen kjøper vi tjenester for ca. 9,5 mill. kr og til spesialtransport av skoleelever ca. 7,9 mill. kr i året. Drosje- og turvognnæringen utfører i tillegg ordinær rutekjøring for ca. 3,0 mill. kr i året. Dette omfatter tilbringertjeneste i trafikksvake områder (ca. 1,0 mill. kr). samt de rutene som kjører under merkenavnet Bygderuta Favoritten Utviklingen med å overføre ruter med lavt passasjertall til turvogn- og drosjenæringen har fortsatt. Vi mener vi har rimelig gode avtaler med drosjene. VAK sparer også et administrasjonspåslag (10 pst.) som rutebilselskapene krevde da de administrerte undertransportørene som utførte skoleskyss. I tillegg har vi fått mer forutsigbarhet når det gjelder fremtidige prisreguleringer ved at prisveksten er knyttet til konsumprisindeksen eller til transportdelen av denne. Kostnadene i forbindelse med ordinær skoleskyss har økt, som følge av at omfanget har økt. 4.4 INFRASTRUKTUR OG FRAMKOMMELIGHET Framkommelighetstiltakene som er gjennomført tidligere har vært til god nytte men det hindrer likevel ikke behovet for ekstrabusser ved forsinkelser. Det er et stykke igjen før kollektivtrafikken har full framkommelighet på de viktigste hovedårene. De normale tidsbesparelsene er ikke store nok til at kjøretidene kan reduseres så mye at det kan spares uttak av busser. Oversikt over tiltak i ATP-området i 2006, jfr. i tillegg omtale under kap. 5.2: Midtdeler i Barstølveien i Sørlandsparken har redusert forsinkelsene på M1/01. Metroholdeplassene i Vigebukta sto ferdig høsten Oppgradering av holdeplassene på busstraséene i Voiebyen og på Hånes for rute M2, jfr. omtale under kap. 5.1 Følgende holdeplasser ble utbedret og/eller fikk leskur: E-39 Rosseland, Fv. 23 Marviksbakken, Rv 461 Røysland, Rv. 461 Kilen, E-18 Vestre Vallesverd, Rv. 9 Grim.

12 VAK har deltatt i Statens vegvesen sitt planarbeid for ytterligere framkommelighetstiltak og har bidratt med statistikker og opplysninger om flaskehalser og forsinkelser. Høyest på prioriteringslisten står Vågsbygdveien og Kvadraturen både på kort og lang sikt. ViaNova startet et arbeid med å se på fremkommeligheten i Kvadraturen i 2006 og en anbefaling vil foreligge første halvår Utenfor Kristiansandsregionen har Statens Vegvesen ikke kunnet gjennomføre tiltak for kollektivtrafikken. Dette skyldes at det ikke var øremerkede midler til investeringer for kollektivtrafikken på riksveg i Likevel er det bygd en busslomme langs Rv. 43 ved Kjørrefjor i Farsund. VAK dekker halvparten av kostnadene. Det er videre bygd busslommer og satt opp ett leskur på Rv. 465 ved Varbakk i Kvinesdal. Her har kommunen, VAK og Statens vegvesen delt kostnadene. I tillegg har VAK engasjert en entreprenør for å rydde skog langs E-39 vest for Skoland i Lyngdal. Langs fylkesveg ble det satt av kr ,- til investeringer i Fylkestinget har fulgt opp med tilsvarende bevilgninger også i årene fremover. Statens vegvesen har gjennomført følgende tiltak: Leskur i Mandal langs Taxustraséen, snuplass for buss ved Roshaven på Fv. 408, leskur og repos på Fv. 401 ved Felleskjøpet i Lyngdal, Leskur ved Krossen på Fv. 303 i Marnardal og leskur ved Hodne på Fv. 351 i Åseral. Utfordringen er å få til en tilsvarende ordning på øvrige riksveger fra Det er uholdbart at de mest nødvendige tiltakene i 2006 og 2007 må finansieres over driftsbudsjettet til kollektivtrafikken. I hovedsak gjelder dette leskur, utbedring av busslommer og opparbeiding av snuplasser for busser. Øvrige prosjekt og tiltak VAK har deltatt i: Deltaking i forprosjekt i forbindelse med Mandal kommune og Statens vegvesen sin søknad om BRA-midler fra Samferdselsdepartementet for å tilrettelegge TAXUS traséen i Mandal. Ny gate terminal i Farsund finansiert av Farsund kommune og BRA-midler fra Samferdselsdepartementet, totalt kr

13 5 BUSSMETRO I KRISTIANSAND ATP-FORSØKET BUSSMETRO Det ble gitt en fyldig beskrivelse av Bussmetro i årsrapporten for 2004, og derfor begrenser vi omtalen nå hovedsakelig til det som har skjedd av forbedringer og videreutvikling. Fra og med høstrutene 21. august ble M4 Søm - Slettheia sløyfet og alle avganger kjørt som M3, d.v.s. at det bare kjøres én retning på Søm. Tidlig i planprosessen ble alle de 18 velforeningene på Søm forespurt, men det var bare én som svarte og hadde innvendinger mot omleggingen p.g.a. dårligere reisemuligheter for skolebarn til/fra Vardåsen skole. Omleggingen medførte økt trafikk, og uten at vi har grundige undersøkelser, tror vi det har sin årsak bl.a. i at ruteopplegget ble mye lettere å forstå. Tidligere var det svært mange telefoner til ruteopplysningen med spørsmål om hvilken vei de enkelte avgangene gikk. For deler av Søm oppleves nok også at frekvensen har blitt doblet fordi folk tidligere bare forholdt seg til de rutene som ga kortest reisetid. Tilbudet med Direktebusser som ble startet høsten 2004 ble utvidet fra høsterutene 2005 ved at D1 Sørlandsparken startet i Voiebyen. Dette ga betydelig mer trafikk, og har fått helårsvirkning i Også i 2006 var det oppmerksomhet på Bussmetro fra andre deler av landet, og vi presenterte prosjektet for delegasjoner fra Rogaland og Nordland. En kan gi mange eksempler på at dette har vært en vellykket satsing, men hovedmålsettingen og suksesskriteriet vårt er økt antall kollektivreiser. Det har derfor vært spennende å følge utviklingen fra måned til måned. Som det framgår av tabellen nedenfor er det fortsatt M1/rute 01 Flekkerøy Kvadraturen Sørlandsparken som har størst økning, men det viktigste som vi vil framheve er at vi har nådd målsettingen om 5 pst. årlig vekst totalt i siste 3-års periode. Passasjerutvikling : Ruter Endring I pst Flekkerøy - Kvadraturen - Sørlandsp ,4 Hånes - Voiebyen ,1 Søm - Slettheia ,9 Bussmetro totalt ,1 - Infrastruktur Tiltak som forbedrer framkommelighet og holdeplasser er omtalt i kap. 4.4 og 5.2. Statens vegvesen og VAK sørger i fellesskap for at holdeplassene skal framstå som tiltalende. Dette gjelder vedlikehold med vask, fjerning av tagging og skifte av knuste glassruter. Periodevis har dette et stort omfang. - Tilrettelegging for alle. Kristiansand kommune mottok 3 mill. kr i BRA-midler og med en egenandel på 1 mill. kr kunne alle holdeplasser i Voiebyen og på Hånes tilrettelegges for rullestolbrukere. Fra høstrutene kunne derfor M2 merkes med rullestolsymbolet i ruteplanen.

14 VAK mottok kr i BRA-midler til informasjonstiltak knyttet til holdeplassopprustingen og tilgjengelighet samt tilrettelegging av for blinde og svaksynte. Den fornyede nettsiden ble lansert 19. juni, og i løpet av et par måneder økte antall treff på siden fra knappe til det dobbelte pr. måned. - Sanntids informasjonssystem. Fara/Q-Free aksepterte på slutten av 2005 å skifte de 12 sist leverte busscomputerne da det viste seg at de ikke holdt mål. Statens vegvesen og VAK satte i løpet av de første månedene i 2006 klare krav om at systemet skulle være feilfritt før sommeren. Dette var en oppfølging av reklamasjonen som ble sendt i Det ble enighet om framdriftsplan og omfang på utskifting av busscomputere og oppgradering av software. Vi opplevde at problemene ble tatt på alvor, og det skjedde store forbedringer i løpet av første halvår. Det ble holdt oppfølgingsmøte etter sommeren og avtalt hva som måtte gjøres i tillegg. I begynnelsen av november hevdet Fara at de nå hadde fått rettet opp alle systemfeil og skiftet 29 av totalt 50 busscomputere slik at systemet nå skulle være stabilt. Statens vegvesen og VAK ønsket å kontrollere dette før det ble skrevet formell overtakelseskontrakt. Kontrollperioden ble fastsatt til resten av året, og med oppfølgingsmøte i begynnelsen av Det ble registrert relativt få feil i perioden, men 3 holdeplassdisplay var til reparasjon og ute av drift hele høsten. 5.2 ATP-PROSJEKTET Fra ble ATP-forsøket (Areal- og transportprosjektet i Kristiansandsregionen) igangsatt. Dette er et transportforvaltningsforsøk igangsatt på initiativ av Samferdselsdepartementet. Hovedmålet er å Møte regionens transportutfordringer knyttet til bl.a. miljø og fremkommelighet på en mer helhetlig og effektiv måte. For kollektivtransportens vedkommende er det satt opp følgende resultatmål i prosjektet: Busstrafikken skal være 10 pst høyere i 2008 enn i 2003, og 20 pst høyere på Bussmetrorutene. Samferdselsdepartementet tildelte Kristiansandsregionen 25 mill. kr fra belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i ATP-utvalget vedtok følgende disponering av disse midlene: 10,4 mill. kr til driftstiltak 1,5 mill. kr til informasjon og markedsføring 12,3 mill. kr til infrastrukturtiltak mv. Målsettingen i belønningssøknaden er en gjennomsnittlig årlig vekst i passasjertallet på 2 pst. totalt sett og 5 pst. på Bussmetrorutene. Med en økning i Kristiansandsregionen på 4,6 pst i 2006 og 5,1 pst for Bussmetrorutene ble den årlige målsettingen oppnådd. Vi kan nå konstatere at med denne passasjerveksten er målsettingen for Kristiansandsregionen for hele perioden oppnådd, mens vi mangler noen få prosent for at Bussmetromålsettingen er innfridd. Det kan her presiseres at den angitte målsetting forutsetter at omsøkte tiltak blir gjennomført, både positive tiltak for kollektivtrafikken og restriktive tiltak for personbiltrafikken. Driftsmidlene ble i 2006 benyttet til å videreføre tidligere igangsatte tiltak. Unntaket var en justering på Søm Slettheia som er omtalt tidligere i dette kapitlet. 14

15 Følgende infrastrukturtiltak ble gjennomført i 2006: Vågsbygdveien kollektivfelt Lumberkrysset 5,0 mill. kr Forlengelse av gågate i Markensgate samt fjerning av parkeringsplasser mellom Rådhusgata og Tollbodgata 5,0 mill. kr Vågsbygd Ringvei kollektivfelt 0,6 mill. kr Snuplass Rona 0,5 mill. kr Oppgradering av holdeplasser 0,6 mill. kr Holdeplass i Festningsgata 0,2 mill. kr Holdeplass ved Dyreparken 0,2 mill. kr 15 Det nye Lumberkrysset

16 6 SKOLESKYSSEN 16 Utgiftene til skoleskyssen omfatter både skyss til videregående skoler og grunnskoler. Dette gjelder både med buss, drosje og andre undertransportører. I tillegg kommer skolekyssen som utføres som spesialtransport med taxi mv. og som bl.a. administreres gjennom VAK-Mandal. 6.1 ORDINÆR SKOLESKYSS TIL VIDEREGÅENDE SKOLE Oversikten under viser ordinære elever i videregående skoler som mottar skolereisekort, fordelt på skoler. Skole 2000/ / / / / / /2007 Kristiansand katedralskole Tangen vgs Vågsbygd vgs Gimle vgs Kvadraturen vgs Vennesla vgs Øvrebø vgs Søgne vgs Byremo vgs Mandal vgs Lyngdal vgs Lyngdal jordbruksskole Lista vgs Eilert Sundt vgs Flekkefjord vgs Kvinesdal vgs Sirdal vgs Hornnes vgs Andre vgs. i og utenfor V-A Totalt antall skysselever Fylkeskommunens utgifter for skoleskyssen til de videregående skoler kan ikke leses av regnskapstallene. Vi har ikke full oversikt over antall elever som benytter buss til og fra de videregående skolene i Kristiansandsregionen, da de fleste elevene benytter ungdomskort. I skoleåret 05/06 var det ca 3800 elever i videregående skole som har mer enn 6 km. mellom hjemmet og skolen. Det ser også ut til at det er på samme nivå for skoleåret 06/07. Det samsvarer godt med at ca 2800 elever reiser med ungdomskort, og omtrent 1300 elever reiser med skolereisekort til og fra skolen. En undersøkelse for 2004 viser følgende tall for ungdomskortreiser: I tidsrommet kl var det registrert reiser med ungdomskort i gjennomsnitt per ukedag. Dette utgjorde 41 pst. av alle reiser i det aktuelle tidsrom. I tidsrommet kl var det registrert reiser med ungdomskort i gjennomsnitt per ukedag. Dette utgjorde 39 pst. av alle reiser i det aktuelle tidsrom.

17 Tilsvarende undersøkelse ble gjort i 2006, og ga følgende resultat: 17 I tidsrommet kl var det registrert reiser med ungdomskort i gjennomsnitt per ukedag. Dette utgjorde 42 pst. av alle reiser i det aktuelle tidsrom. I tidsrommet kl var det registrert reiser med ungdomskort i gjennomsnitt per ukedag. Dette utgjorde 41 pst. av alle reiser i det aktuelle tidsrom. Dette viser tydelig at det har vært en økning i antall elever som bruker buss til og fra skolene i rushtid. Dette gjelder i hovedsak ca 300 elever i videregående skole. Tallet på elever som får fri skyss holder seg stabilt. Dette inkluderer også funksjonshemmede elever, jfr. egen omtale og oversikt senere. Elevtallet i videregående skole øker, men flere elever bor i områder der de må kjøpe ungdomskort og derfor øker ikke antall elever som får fri skyss. Til sammenligning kan vi opplyse at for 15 år siden (og før ungdomskortene ble innført) hadde vi registrert elever med rett til fri skyss og som dermed mottok gratis skolekort. Da hadde ikke fylkeskommunen digitalt kartsystem til å måle avstanden hjem skole, og en var avhengig av at elevene og skolen oppgav korrekt distanse. Verken, elevene, skolen eller rutebilselskapene som da administrerte ordningen hadde incitament til å redusere antall skysselever. Oversikt over dubleringer fremgår av årsmeldinger for perioden Disse er videreført i Fra høsten 2005 satte VAK opp en ny rute fra Hægeland til Byremo vgs., som følge av at det ble opprettet en ny klasse på Byremo, der halvparten av elevene kommer fra Kristiansand. Det er nå omtrent 5 faste reisende med denne ruta. Fra høsten 2006 måtte VAK dublere avgangen kl fra Byremo ungdomskkole og videregående til Eiken, som følge av at Hægebostad kommune flyttet undervisningen for 8. klasse fra Eiken til Byremo. Som følge av en økning i antall elever fra Konsmo som går på Byremo, har vi i tillegg måttet dublere avgangen på strekningen Byremo Øvre Øydna. Kostnadsøkningen knyttet til disse dubleringene i rushtid fikk ikke VAK kompensert gjennom en økning i rammen.

18 ORDINÆR SKOLESKYSS TIL GRUNNSKOLEN Den mottatte kommunebetaling i 2006 var ca. 37 mill. kr. og inkluderer merbetalingen fra kommunene i forbindelse med midtskyssen. Dette er kr 1 million lavere enn forutsatt. Hittil har både en økning i elevtallet og takstøkning ført til en jevn inntektsøkning for VAK på denne posten. De nærmeste årene vil elevtallet i grunnskolen gå noe ned, slik at en ikke kan basere seg på en slik jevn økning. Dette må kompenseres enten gjennom økt ramme fra fylkeskommunen, eller en vesentlig økning i takstene i fylkesregulativet. Høsten 2006 fikk ungdommene i Audnedal, VAK og Sørlandsruta A/S bred pressedekning i forbindelse med totalt uakseptabel oppførsel på en skolebuss. Skoleruta ble innstilt i to dager. Det ble innkalt til foreldremøte på Byremo ungdomsskole, der en etter et langt ordskifte kom frem til følgende løsning: 1. Elevene inngår kontrakt om oppførsel på bussen med skolen. 2. Elevene får faste plasser i bussen 3. Foreldrene stilte med vakter på bussen i en uke. Fra før hadde Sørlandsruta og VAK dublert ettermiddagsavgangen med egen buss for elever i videregående skole. Farsund kommune og VAK hadde en gjennomgang av skoleskyssen i Farsund etter at Åpta skole ble lagt ned. Farsund kommune ønsket å innføre felles kort dag for alle skolene i kommunen for å kunne etterutdanne lærerne og lignende. VAK sitt mål var å samtidig gi flere elever i videregående skole fra distriktene fri skyss istedenfor skysstilskudd, og eventuelt oppnå reduserte kostnader. VAK oppnådde bare marginale kostnadsendringer. I distriktene er skoleskyssen en viktig del av rutetilbudet. Denne skole- og rutebussen kjører Eiken-Hornnes-Evje-Kristiansand og retur. Den betjener de fire skolene: Byremo vgs., Hornnes vgs., Eikeland skule og Skarpengland skole Antall skyssberettigede elever Ved årsskiftet 2006/2007 er det 250 færre elever som får fri skyss enn for ett år siden. Dette har redusert inntektene til VAK med 1 mill. kr i forhold til forutsetningen. Kostnadene i skoleskyssen er i hovedsak bundet opp til sjåfør og buss. Siden de 250 elevene ikke bor samlet, er resultatet i hovedsak dårligere kapasitetsutnytting/redusert bruk av ståplasser. I Kristiansandsregionen kjøper en del elever som tidligere fikk fri skyss ungdomskort.

19 Oversikten under viser antall elever i grunnskolen med rett til fri skoleskyss. 19 Per Per Per Per Per Per Per Kom.nr. Kommune 2000/ / / / / / / Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Vennesla Songdalen Søgne Marnardal Åseral Audnedal Lindesnes Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal TOTALT Kr.sands-regionen (1) Sum øvrige kom (1) Omfatter kommunene Kr.sand, Vennesla, Songdalen og Søgne I 10 av kommunene er det bare mindre endringer. I Kristiansand er antall skysselever redusert med 3 prosent (50 elever), dette har i hovedsak to forklaringer. Færre elever totalt og endret skolestruktur i Torridal. I Songdalen er ungdomsskolen flyttet, og VAK har fått nytt kartgrunnlag der flere gangveger er kommet med. Antall skysselever er redusert med 15 prosent (70 elever) Mange av elevene kjøper isteden ungdomskort. I Marnardal ble det i 2006 gjennomført en del tiltak for å sikre skolevegen. Dette har ført til 10 prosent (30 elever) færre skysselever. I Lyngdal er antall skysselever redusert med 8 prosent (40 elever) som følge at den Kristne grunnskolen har flyttet fra Kvås til Rom. Innsparingene i forbindelse med dette er lagt inn i det nye rutetilbudet i Listerregionen. I Kvinesdal er antall skysselever redusert med 18 prosent (70 elever). Dette skyldes i hovedsak at E-39 nå går utenom bebyggelsen slik at elever på strekningen Utsikten Øye ikke lenger har krav på fri skyss som følge av farlig veg Midtskyss VAK har i 2006 fått dekket merutgifter knyttet til midtskyss på ca. 1,3 mill. kr. Som påpekt tidligere er dette blitt innlemmet i kommunebetalingen.

20 6.2.3 Trafikkfarlig skoleveg kommunale vedtak 20 Prosent av antall elever som får skyss som følge av særlig farlig eller særlig vanskelig skoleveg. Årstall Prosent Det er stor forskjell mellom hva kommunene definerer som særlig farlig eller vanskelig skoleveg. I de kommunene med færrest vedtak har 1 prosent av elevene skyss som følgje av kommunale vedtak, i de kommunene med flest kommunale vedtak har 28 prosent av elevene slik skyss. Ulikt vegsystem og antall stam- og riksveier gjennom kommunen og skolestruktur kan forklare noen av forskjellene. VAK tar med en oversikt per kommune, tallet i parentes er prosent av total antall skysselever i kommunen Kristiansand (13), Mandal (19), Farsund (21), Flekkefjord (1), Vennesla (26), Songdalen (5), Søgne (14), Marnardal (6), Åseral (0), Audnedal (16), Lindesnes (9), Lyngdal (20), Hægebostad (16), Kvinesdal (26) og Sirdal (15). I de fleste tilfellene er det positivt for finansieringen av kollektivtrafikken at kommunene kjøper ledige plasser på bussene. Men i noen kommuner fører denne type kommunale vedtak til at de elevene som har krav på fri skyss etter avstandskriteriet får en dårligere kvalitet på skyssen. Og i enkelte tilfeller til økte kostnader/redusert fleksibilitet for VAK Undertransportører ordinær skoleskyss VAK har overtatt ansvaret for forhandlingene med undertransportørene fra rutebilselskapene. Med enkelte få unntak har VAK i dag ansvaret for hele fylket. VAK har stadig overført mer av skolekjøringen til transportører i drosje- og turvognnæringen. I 2005 kjøpte VAK skoleskyss av ca. 40 drosjer, drosjesentraler og turvogner for 9,1 mill. kr. Lokalkunnskapen deres er med på å sikre en rasjonell transport med høy kvalitet. Utgiftsveksten er knyttet opp til transportdelen av konsumprisindeksen istedenfor til Maksimalprisforskriften som fastsettes etter forhandlinger mellom Konkurransetilsynet og Norges Taxiforbund. Dette er mer forutsigbart for alle parter. I tillegg har VAK gjort avtaler med foreldre og familie som kjører elever på sidestrekninger til og fra skolen. VAK har hatt et merforbruk på denne posten på ca kr ,- i Årsaken er i hovedsak at foreldre som kjører egne barn på sidestrekning krever vesentlig mer enn tidligere for å utføre skyss av egne barn. 6.3 SPESIALTRANSPORT AV ELEVER TIL GRUNNSKOLER OG VIDEREGÅENDE SKOLER I perioden 2004 til 2005 har kostnadene vært stabile. Men kostnaden har økt, som følge av at elevene i større grad får tilbud på spesialskoler, og at reisen blir lengre. Det er blitt vesentlig flere elever i videregående skole som må ha drosje. Og de funksjonshemmede elevene er sykere enn før, slik at flere er avhengig av å kjøre alene i drosje med ledsager. Denne utviklingen var vi klar over, og kostnadene ble derfor innlemmet i budsjettforutsetningene for 2006.

21 21 Oversikten under viser utviklingen de siste årene. Beløp i kr. Budsjett Regnskap Grunnsk. - Kr.sand Vgs. - Kr.sand SUM KR.SAND Grunnsk. - 'Fylket' u/kr.sand Vgs. - 'Fylket' u/kr.sand SUM FYLKET u/kr.sand TOTALT VEST-AGDER Sum grunnskoler Sum videreg. skoler I omtalen under har vi redegjort nærmere for ulike typer spesialskyss og årsaker til utgiftsutviklingen. Spesialskyss for elever med midlertidig skade eller sykdom. Sommeren 2000 innskjerpet vi praksisen for retten til fri skyss med drosje for elever i ungdomsskolen og videregående skole som lider av en midlertidig skade eller sykdom. Denne praksisen er videreført de senere år. For å ha kontroll med kostnadene må vi med jevne mellomrom innskjerpe/minne skolene om den endrede praksisen. Spesialskyss av elever med varig funksjonshemming. I tabellvedlegg er vist en oversikt over antall funksjonshemmede elever i henholdsvis videregående skoler (56 elever) og grunnskoler (197 elever) som reiser med drosje. Det har vært en økning i kostnadene til spesialskyss til videregående skole i hele Vest-Agder. I dette tallet inngår også skyssen av to elever plassert av barnevernet i et annet fylke. Det har vært en stor økning i antall elever på videregående skole de to siste skoleårene. Dette er hovedårsaken til økningen. En av årsakene til dette er en elev på grunnskolenivå som er plassert av barnevernet i et annet fylke. I tillegg har vi 5 elever i Søgne og Kristiansand, som har en funksjonshemming som gjør at de må ha egen drosje. I 2006 ga VAK et ekstra tilskudd på kr ,- til Nettbuss Vest for at de skulle anskaffe en lavéntre buss slik at denne kunne ta med en rullestolbruker på Hidra. Tilskuddet vil være tjent inn over 1 år sammenliknet med at eleven skulle kjøre i drosje, parallelt med bussen. Se bilder under. Skolebussen på Hidra har rullestolrampe slik at Miriam kan komme seg på bussen uten problem.

22 Avisen Agder høsten 2006: Nå greier jeg meg selv. Det har blitt veldig greit med den nye bussen forteller Miriam. 22 Bakgrunnen for at kostnadene til drosjeskyss til videregående skole utenfor Kristiansand øker, er i hovedsak at flere elever får skyss. I tillegg er vi pålagt av samferdselssjefen å gi en elev drosjeskyss, selv om han etter vår vurdering kan ta buss. Dette påfører VAK en ekstrakostnad på ca kr per år. Samarbeidet med de videregående skolene fungerer svært ulikt. Vi opplever fremdeles at et fåtall av de videregående skolene ignorerer 13-4 i opplæringslova. Denne beskriver ansvarsforhold og samarbeid mellom opplæringsinstitusjonene og skyssansvarlige. Samlet sett går spesialtransporten i balanse. Kostnaden for å løse skyssen for de 263 elevene som i hovedsak får skyss med drosje som følge av funksjonshemming er på ca. 8 mill. kr. Gjennomsnittlig skysskostnad per elev er ca kr ,- per år. Kommunebetalinga dekker ca 1/5 av kostnaden for skyssen til de funksjonshemmede elevene i grunnskolen. VAK legger stor vekt på å gjøre elevene så selvstendige som mulig, i hovedsak ved at skolene øver sammen med elevene for at de skal kunne ta buss istedenfor drosje.

23 7 INFORMASJON OG MARKEDSFØRING 23 Gjennom driften av rutebilstasjonene disponerer VAK et apparat som er sentralt i markedsføringen av kollektivtrafikken og i informasjonssammenheng mot ulike kundegrupper. VAK har lagt stor vekt på å yte god service og har startet arbeidet med en forbedring og utvidelse av tjenestene. 7.1 INFORMASJON VAK disponerer gjennom sine rutebilstasjoner et godt utbygd nettverk for informasjon og salg mot kunder. Gjennom informasjon om rutetider og salg av kort er rutebilstasjonene svært viktige informasjonskanaler mot eksisterende og potensielle brukere av kollektivtrafikk. Bortsett fra informasjon i skranke på de ulike rutebilstasjonene har VAK hovedsakelig tre kanaler for ruteinformasjon mot kunder: Telefon SMS 2177 Telefon 177: Telefon 177 er et landsdekkende nummer som gir informasjon om kollektivtrafikken i de enkelte fylker. VAK er ansvarlig for å drifte telefon 177 i Agderfylkene, og VAK har siden februar 2005 hatt ansvaret for Aust-Agder fylke i hele telefonens åpningstid. Telefonen er åpen mandag fredag fra kl , lørdag fra kl og søndag fra kl Antall anrop: Statistikk for telefon 177 viser at det har vært en nedgang i antall anrop fra med i overkant av 10 %, fra registrerte anrop i 2005 til registrerte anrop i Det er en liten overvekt av anrop fra Aust-Agder og det er også tydelig å se en sesongvariasjon med en høy andel telefoner på sommerstid, når rutetilbudet generelt sett ligger på et lavere nivå enn ellers i året. Dette tyder på at konseptet med et landsdekkende 177 nummer gjør det enklere for reisende/turister å orientere seg når de kommer til nye steder. Se tabell i vedlegg. I Aust-Agder har det vært en reduksjon på 3 prosent sammenliknet med 2005, for Vest-Agder har reduksjonen vært på hele 16 prosent. VAK har markedsført ruteopplysning på internett agder.no aktivt. Det viser at det fremdeles er mye å hente på å markedsføre ruteopplysning på nett bedre. Dersom en legger til grunn folketallet i Aust-Agder sammenliknet med Vest-Agder vil det være mulig å redusere antall anrop med 50 prosent, dersom nettsidene blir bedre markedsført.

24 Svarprosent: VAK har målsetting om at minimum 90 % av anropene skal besvares. I 2006 viser statistikken at svarprosenten endte på målsettingen 90 %. Svarprosenten gjennom året varierer fra 86 % til 92 %, og naturlig nok viser det seg vanskeligst å opprettholde servicenivået på sommerstid, når antall henvendelser er på det høyeste nivået, både på telefon og skranke. Internett: VAK disponerer tre ulike sider på internett for informasjon/markedsføring mot publikum: (felles ruteopplysning med Aust-Agder) (egne sider for bussmetroprosjektet) (egne sider for Vest-Agder Kollektivtrafikk) I utgangspunktet er det lite ressursvennlig å disponere/redigere tre ulike sider, men fra publikums synspunkt er det fornuftig ved at man kan rendyrke informasjonen som ligger på disse sidene. I juni 2005 ble den foreløpig siste versjonen av ruteopplysningssiden på internett, lansert. Den er basert på en noe utdatert web-plattform som ikke gir rom for spesielle designløft, men den forsøkes å holdes dynamisk og levende ved å ha oppdatert informasjon i form av aktualiteter og planlagte trafikkavvik, i tillegg til informasjon i form av søkemotor og rutetabeller, som leveres av Norsk Reiseinformasjon. Det jobbes mot ny designløsing og ny søkemotor i løpet av Tabell: Internettoppslag Rutetabeller Søkemotor Rutetabeller Søke-motor jan.05 jan feb.05 feb mar.05 mar apr.05 apr mai.05 mai jun jun jul jul aug aug sep sep okt okt nov nov des des Sum Sum Internett blir en stadig viktigere del av ruteopplysningsarbeidet i VAK. Forsiden til ble i 2006 besøkt av unike brukere (det vil si at man kun blir registrert en gang, selv om man utfører flere ulike sesjoner innen 30 minutter). I 2006 ble det registrert nærmere oppslag i rutetabeller, mens det ble gjennomført ca søk i søkemotoren (av unike brukere, reelle bevegelser i søkemotoren kan ganges mellom 3 og 4). Som for telefon viser også internettbruken en relativt sterk sesongvariasjon, men det er noe vanskeligere å se trenden fordi bruken av internettsiden øker fra måned til måned. Det er interessant å se at i løpet av høsten 2006 ble antall anrop på telefon oversteget av antall søk i søkemotoren, to tall som på mange måter er sammenlignbare.

25 Det viser seg også at det er svært viktig å ikke bare ha fokus på søkemotoren, men at rutetabeller er viktig å ha lett tilgjengelig for kunden. 25 SMS Ruteopplysning er også tilgjengelig i form av SMS på nr Denne er imidlertid lite benyttet, mest sannsynlig grunnet at det er lite intuitiv som søkemetode og at man er avhengig av å huske spesifikke søkekommandoer for å oppnå et resultat. Antall søk totalt i 2006 utgjorde I og med at data blir behandlet i og generert fra samme database som er det små kostnader forbundet med å videreføre tilbudet også i Andre viktige informasjonskanaler er: Oppslagstavler og monitorer på rutebilstasjonene. Holdeplassinformasjon på gateterminalene i Kvadraturen hvor det vektlegges en høy standard og brukes vesentlige ressurser på vedlikehold. For å gi innbyggerne i Audnedal og Marnardal en oversikt over det totale rutetilbudet, har VAK utarbeidet en felles ruteplan for tog og buss i det aktuelle området.

26 7.2 MARKEDSFØRING 26 I forbindelse med åpningen av den nye veien over Kvinesheia ble det også satt i gang et nytt og bedre rutetilbud som ble markedsført slik: I Kristiansandsområdet ble strategien fra 2005 med felles satsing av VAK og BUSSEN Trafikkselskap videreført, og totalt ble det brukt i overkant av 1,5 mill. kr på markedsføring av eksisterende og nye tilbud. I likhet med året før ble budskapet formidlet gjennom ulike kanaler og media avisannonser, plakater på busser og holdeplasser, boards, DM, foldere til utdeling på bussene og dessuten noen flere bakparter på buss.