KOMMUNA ALL PLANSTRATEGI

Transkript

1 KOMMUNAL PLANSTRATEGI VEDTATT AV KOMMUNESTYRET

2 INNHOLD side 1. Kommunal planstrategi et hjelpemiddel i kommuneplanlegginga 3 2. Utviklingstrekk og utfordringer Befolkningsutvikling og sammensetning Levekår og folkehelse Næringsliv og sysselsetting Boligbygging Miljø og klima Transport og infrastrukturutbygging Langsiktig arealbruk Kommunal tenesteyting 7 3. Nasjonale forventninger, regional planstrategi og plansamarbeid Generelt Nasjonale forventninger Regional planstrategi Fylkesmannens kommunebildel Interkommunalt plansamarbeid Lillehammer-regionen 9 4. Vurdering av planbehovet og strategiske valg Kommuneplanenes samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Interkommunalt plansamarbeid Andre planer Konklusjoner 11 Vedlegg: Matrise over planer i Gausdal kommune 12 FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR GAUSDAL Side 2

3 1. Kommunal planstrategi et hjelpemiddel i kommuneplanlegginga Kommunal planstrategi er et nytt verktøyy i plan- og bygningslov ven. Formålet med planstrategien er å sette fokus på de planoppgavene kommunen skal arbeide med i inneværende kommunestyreperiode, for å legge til rette for en positiv p samfunnsutvikling. Planstrategien skal ende opp med en liste over prioriterte planoppgaver i perioda. Kommunene har plikt til å utarbeide kommunal planstrategi minst én gang hver valgperiode, og vedta den innenn ett år etter at kommunestyret er konstituert. Dette D er ikke en plantype, men et hjelpemiddel for politisk styring og prioritering av planoppgaver. Kommunal planstrategi bør omfatte ei drøfting av kommunens strategiske valg knytta til lokal samfunnsutvikling, slik som langsiktig arealbruk, miljøutfordringer og sektorenes virksomhet. Planstrategien skal s gi det nye kommunestyret mulighet til å ta stilling til hvilke planoppgaver somm er viktige å arbeide med i kommuneplanperioden, herunder om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres. Planstrategien har ingen direkte rettsvirkning, men skal være retningsgivende for igangsetting av planarbeid. Oppstår spesielle behov kan kommunen gjøre endringer vedd å sette i gang nye planoppgaver eller avlyse/utsette en planoppgave. Planstrategiens plass i det kommunale plansystemet vises her: Arbeidsprogram tilsvarer hoss oss lederavtaler og enhetenes styringskort FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR GAUSDAL Side 3

4 2. Utviklingstrekk og utfordringer 2.1 Befolkningsutvikling og sammensetningg Antall innbyggere har vært relativt stabiltt de siste årene, mellom m 6100 og Middelprognosa fra SSB viserr en nedgangg til 5930 i Den store endringa skjer i sammensetninga av kommunens befolkning, illustrert ved figuren under: Utfordringer: Sterk økning i antall eldre (>67 år). Økning i antall over 80 år slår inn fra Barn i grunnskolealder gårr kraftig nedd de første årene. Hvordan øke folketallet i Gausdal, eller i det minste unngå prognosa p omm nedgang? 2.2 Levekår og folkehelse Gausdal kommer generelt godt ut på mange indikatorer for levekår. Vi har liten arbeidsledighet, moderat andel uføretrygdede, moderat andel avv befolkninga med psykiske lidelser og lite kriminalitet. Innbyggerne i Gausdal har godt under gjennomsnittlig inntekt, og o relativt låg utdanning. Forskning viser at helsegevinster har gått til personerr med lang utdanning u og høg inntekt. Dette kan indikere store helseforskjeller innen kommunens innbyggere. Andelenn kvinneligee røykere ved første svangerskapskontroll ligger godt over landsgjennomsnittet. Røyking er den levevanen som har størst betydning b for folkehelsa, og gir på sikt større fare for sykdomsutvikling. FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR GAUSDAL Side 4

5 Innen helse- og sosialomsorgen vil brukere under 67 år kreve en større andel av kommunens ressurser. Dette er personer med ulike kroppslige lidelser, psykiske lidelser, utviklingshemming, rusproblemer og barn og ungdom med forskjellige former for atferdsvansker. De unge brukerne er en sammensatt gruppe, men de kjennetegnes ved å ha et stort ressursbehov og behov for hjelp livet ut. Den såkalte eldrebølgen vll hos oss slå inn for fullt etter Utfordringer: Samhandlingsreformen legger opp til mer forebyggende helsearbeid i stedet for reparasjon. Hvordan lykkes med å få til et godt forebyggende folkehelsearbeid i alle kommunens enheter og i befolkningen generelt? Hvordan organisere helse- og sosialomsorgen slik at en greier å finansiere oppgavene, samt skaffe tilstrekkelig fagpersonell? 2.3 Næringsliv og sysselsetting Det har på mange områder vært en god utvikling i næringslivet. Antall arbeidsplasser har økt med 373 fra år 2000 til Arbeidsledigheten er liten. Antall sysselsatte gausdøler har gått opp med 400 personer fra Over 40 % av arbeidstakerne pendler ut på arbeid 1377 stk. i Samtidig er det et økende antall innpendlere 574 stk i 2009, slik at netto utpendling har gått ned siste 10 år. Offentlige arbeidsplasser står for en svært stor andel i Gausdal (38 % i 2009), og den er økende. Landbruket er ei næring i stor endring, men sysselsettingsandelen har holdt seg bra de siste 10 åra. Deler av den tradisjonelle reiselivsnæringa sliter i motvind med nedgang i besøkstall og dårlig økonomi. Den store hytteutbygginga sørger for at antall besøkende til Gausdal går oppover, og gir stor sysselsetting i byggeindustrien. Innen industri og tenesteyting er det flere store bedrifter som går godt og har mange ansatte. Utfordringer: Nye trender i reiselivet gjør at tradisjonelle høgfjellshotell sliter. Hvordan kan vi arbeide for at reiselivet opprettholdes og øker, f.eks. ved å tilrettelegge for aktiviteter for det økende antallet av brukere av fritidsboliger? Hva kan gjøres for å opprettholde et fortsatt sterkt landbruk, f.eks. i kombinasjon med tilleggsnæringer? Hvordan få flere arbeidsplasser til Gausdal? 2.4 Boligbygging Etter ei periode med veldig lite boligbygging for år siden så har det tatt seg noe opp igjen. Men fortsatt er det mye mindre enn det kunne være spesielt med tanke på nærheten til Lillehammer og et større arbeidsmarked. Det er regulerte tomteareal og vi har ledige tomter i tettstedene Follebu, Segalstad Bru, Forset og Svingvoll. For tida er det under bygging en god del leiligheter for salg. Utfordring: FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR GAUSDAL Side 5

6 Hvordan få flere unge folk/barnefamilier til å bosette seg i Gausdal? 2.5 Miljø og klima Elektrisitet står for % av stasjonært energiforbruk, og dette er relativt stabilt. Utslipp av klimagasser øker. De viktigste utslippskildene er vegtransport og landbruk. Det spås at endringer i klimaet på sikt vil gjøre det «varmere, villere, våtere», og med større fare for ras og flom. Utfordringer: Hvordan kan vi få til reduksjon i klimautslipp, mer enøk og mer kollektivtransport? Hvilke tiltak er nødvendige for å sikre oss bedre mot ras og flom? 2.6 Transport og infrastrukturutbygging Ny fv. 255 til Segalstad Bru er et veldig stort framskritt for Gausdal. Kollektivtilbudet er sterkt forbedra de siste årene. Ny veg mellom Olstadgrenda og Skei forventes realisert i løpet av kort tid. Vi har tilnærma full dekning for breibandforbindelse, men det kan fortsatt mangle noe på kapasiteten enkelte steder. Utfordringer: De myke trafikantene har for dårlige forhold mellom Segalstad Bru og Forset, og langs fv. 255 gjennom Forset sentrum. For dårlig veiforbindelse langs FV 255 mellom Forset og Svatsum. En stor utfodring i forhold til bosetting, næringsliv og turisme i Vestre Gausdal. 2.7 Langsiktig arealbruk Tettstedene våre er for en stor del omgitt av jordbruksareal. Dette gir utfordringer i forhold til utvidelser og gir behov for fortetting med mer effektiv bruk av tettstedsarealene. Spesielt for kommunesentret Segalstad Bru er dette kritisk. Næringsareal har vi tilgang på for øyeblikket, og mer areal er avsatt i overordna plan. Spørsmålet er når vi bør regulere/erverve nye områder for å ha et mer allsidig tilbud? Hyttebygging er ei «vekstnæring» i kommunen som krever store areal. Kommunedelplaner for Skei og i Vestre Gausdal gjør at vi har en god del reserver her. Nylig igangsatt planarbeid for Veslesetra vil trolig gjøre at vi har tilfredsstillende dekning for mange år framover. Arealbruken bør være gjenstand for interkommunalt samarbeid. Vi har arealer som gjør at vi kan avlaste Lillehammer, både i forhold til næringsareal og boligbygging. Utfordringer: Strategi for framtidig utvikling av kommunesentret Segalstad Bru hvordan legge til rette for økt handel, annen næringsvirksomhet og offentlig virksomhet? FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR GAUSDAL Side 6

7 Fokus på regionalt samarbeid som fordeler veksten mellom kommunene i regionen og gir optimal bruk av arealressurser uavhengig av kommunegrenser. 2.8 Kommunal tenesteyting Den sterke gjeldsoppbyggingen de senere årene gjør Gausdal kommune sårbar. Den vil tynge kommuneøkonomien framover. Kommunene opplever et økende press på tjenestene, blant annet på grunn av innbyggernes økte behov og rettigheter og forventninger om kvalitet. Samtidig stiller statlige myndigheter stadig flere krav uten at dette medfører vekst i kommunenes inntekter. Vi skal fortsatt ha fokus på effektiv utnyttelse av ressursene og et kontinuerlig forbedringsarbeid for å sikre en forsvarlig drift av tjenestene våre. Prognosene for befolkningsutviklinga gir lågere overføringer fra staten til kommunen. Kommunen har god eldreomsorg. Oppnådde resultater på skoleprøver bør bedres. Det brukes lite ressurser på kultur og forebyggende arbeid. Administrative kostnader er mindre enn gjennomsnittet av sammenlignbare kommuner. Utfordringer: Ytterligere effektivisering av drifta for å beholde den økonomiske kontrollen i en anstrengt kommuneøkonomi. Tilpassing i forhold til endringer som f.eks. nedgang i antall skoleelever og økte behov innen helse og omsorg. Hvordan skal vi samtidig klare å holde fokus på kommunens viktige rolle som samfunnsaktør? 3 Nasjonale forventninger, regional planstrategi og plansamarbeid 3.1 Generelt Kommunal planstrategi er en del av et sammenhengende nasjonalt plansystem som illustrert her: FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR GAUSDAL Side 7

8 3.2 Nasjonale forventninger De nasjonale forventningene (fastsatt( vedd kongelig resolusjon juni 2011) skal følges opp i arbeidet med planstrategien, og bidra til at den kommunale planlegginga tar opp viktige utfordringer i samfunnsutviklinga. Disse peiker på oppgaver og interesser som regjeringa meiner det er viktig at kommunene fokusere på i planlegginga for å bidra til gjennomføring av nasjonal politikk. De nasjonale forventningene fokuserer på følgende tema: : Klima og energi; by- og tettstedsutvikling; samferdsel og infrastruktur; verdiskaping og næringsutvikling; natur, kulturmiljø og landskap; helse, livskvalitet og oppvekstmiljø. 3.3 Regional planstrategi Høringsforslaget til regional planstrategi for Oppland har som visjon v for Oppland: Et attraktivt og konkurransedyktig Oppland Satsingsområder er: Nærings- og stedsutvikling Kompetanse Samferdsel Den regionale planstrategien skal s være ett overordna regionalpolitisk styringsdokument med klare prioriteringerr og et grunnlag for forpliktende oppfølging fra fylkeskommunen. FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR GAUSDAL Side 8

9 3.4 Fylkesmannens kommunebilde Fylkesmannen har laga dokumentet Kommunebilde 2011 for Lillehammer-regionen. Dette gir også innspill til det pågående planarbeidet. 3.5 Interkommunalt plansamarbeid Lillehammer regionen Lillehammer, Gausdal og Øyer har både interkommunalt samarbeid (3-1-samarbeidet tre kommuner, hva kan vi klare oss med en av?) og regionalt samarbeid med Oppland fylkeskommune (Regionrådet) samarbeidet har etter hvert resultert i formalisert samarbeid på områder som avfallshåndtering, brann, innkjøp, landbruk med mer både gjennom egne selskaper og organisert ut fra vertskommuneprinsippet. Men kommunene har også samarbeid med andre på grunnlag av felles oppgaver og utfordringer. For eksempel er Ringebu en av partene i helse- og omsorgssamarbeid. Lillehammer på sin side ser at regionale utfordringer også må møtes gjennom tettere kontakt sørover mot de øvrige Mjøsbyene. Når det gjelder drifts- og forvaltningssamarbeid ( 3-1-samarbeidet), bør dette fortsatt være gjenstand for løpende vurdering heller enn formaliserte planprosesser. 4 Vurdering av planbehovet og strategiske valg 4.1 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel ble sist vedtatt i Den hadde slik Visjon: I år 2015 er Gausdal den grøne og frodige landbruksbygda nær byen Lillehammer. Vi har vekst i folketalet, med attraktive bustadområder i tettstadene og og spredt bustadbygging i grendene. Næringslivet har gjennomgått ei omstilling med tilpassing til nye moglegheiter som har sikra busetjing og gitt fleire arbeidsplassar. Kommunen har fått mange nye innbyggarar både i bygda og på fjellet. Skei er blant dei fremste reiselivsområda i landet. Store skog- og fjellområderr er tilgjengelege for eit variert friluftsliv. Dette var de utvalgte satsingsområdene: A. Tilrettelegging for bosetting B. Nyskaping i næringslivet C. Gode kommunikasjoner FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR GAUSDAL Side 9

10 D. Forvaltning og bruk av utmarksressursene E. Gode kommunale tenester Vurdering av planbehov Planen har ikke vært revidert etter 2002 og det er nødvendig å lage ny plan. Utarbeidelse av kommuneplanens samfunnsdel har førsteprioritet Planen bør ha fokus på følgende tema, jfr. kommunestyrets arbeidsmøte : o Omdømmet til Gausdal hvordan få fram styrker og kvaliteter og stå sammen om dem o Verdiskaping - med fokus på de store verneområdene (Langsua) og områdene omkring o Kommunesentret Segalstad Bru strategier for arealbruk, stedsutvikling og handel /næring o Barn og unge oppvekstmiljøet, idretten og kulturen. o Levende grender fokus på tilflytning, tjenestetilbud og arbeidsplasser i hele kommunen. 4.2 Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel for hele kommunen ble sist vedtatt i Kommunedelplan for Follebu er fra Delplan for Veslesetra er fra 2004 og her er revisjon igangsatt våren 2012 etter ønske fra grunneiere. De nyeste delplanene er for Segalstad Bru i 2009 og Skei i Vurdering av planbehov Kommuneplanens arealdel for hele kommunen revideres. Spesielt viktige tema: o Fjellområdene innenfor og i tilknytning til verneområdene for å få samsvar mellom verneplan og kommuneplan, samt vurdere behov og muligheter for bruk og verdiskaping i disse områdene o Kommunedelplan Segalstad Bru for gjennomføring av strategiene i kommuneplanens samfunnsdel o Kommunedelplan Veslesetra fullføre igangsatt planarbeid med tanke på nye områder for fritidsbebyggelse, ny vegforbindelse og planlagt skistadion o Områder for spredt bebyggelse, jfr. delplan vedtatt i Planbehov for Lillehammer regionen Følgende temaer er aktuelle for utforming av ny politikk og dermed utredning og planlegging i perioden: Samhandlingsreformen/folkehelse Samhandlingsreformen og folkehelseloven medfører behov for revidering av gjeldende planer og mulighet for mer regional samhandling. Innhold og omfang vurderes nærmere når resultater og anbefalinger fra Trust-prosjektet foreligger. Beredskapsplanlegging/risiko- og sårbarhetsvurderinger FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR GAUSDAL Side 10

11 Det bør utredes nærmere samarbeid om beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid. Ressursbruk og kompetanse kan ses i sammenheng. Det gjelder også bruk av elektroniske verktøy som kommunene disponerer. Samordnet areal- og transportplanlegging Lillehammer-regionen har felles interesse av jernbane- og E6-utbygging og må bidra til at dette står høyt på dagsorden i perioden. Dette er imidlertid et komplekst felt som berører både stat, fylker og kommuner. Areal- og transportplanlegging vil alltid være viktige plantema for kommunene. Geografisk ligger det godt til rette for å se utnyttelse av bolig- og næringsarealer i sammenheng. Interkommunal landbruksplan Verktøy til bruk i saksbehandling og for videreutvikling av næringa. Viktige elementer i planen: Rekruttering, produksjon, foredling, salg og miljø. Regionsamarbeidet og regional satsing og prioritering o Regionrådets strategier og satsinger må forankres bedre i kommunestyrene, og kommunestyrene bli mer tydelige premissleverandører for Regionrådets prioriteringer o Mulighetene for en interkommunal næringsplan bør utredes i perioda. 4.4 Andre planer Det er mange andre planer som fortsatt har gyldighet. Dette er f.eks. kommunedelplaner for forskjellige tema, reguleringsplaner, sektorplaner, strategi- og handlingsplaner innen mange fagområder for kommunal virksomhet. Oversikt over disse planene framgår av vedlegg. Disse vil ikke bli nærmere gjennomgått her. Det foreslås at denne oversikta legges inn i handlingsdelen til kommuneplanen sammen med forslag til når revisjon/rullering skal igangsettes. Dette vil da bli gjenstand for årlig drøfting og prioritering av kommunestyret. Av andre større planarbeid som kan komme er områdeplan for Skei sentrum og evt. masterplan for Skeikampen under forutsetning av at dette prioriteres av reiselivsnæringa 5 Konklusjoner 1. Kommuneplanens samfunnsdel revideres. Arbeidet har førsteprioritet og igangsettes i 2012 med sikte på sluttføring i Spesielt viktige tema i arbeidet: Omdømmet til Gausdal hvordan få fram styrker og kvaliteter og stå sammen om dem Verdiskaping - med fokus på de store verneområdene (Langsua) og områdene omkring Kommunesentret Segalstad Bru strategier for arealbruk og videre utvikling Barn og unge oppvekstmiljøet, idretten og kulturen FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR GAUSDAL Side 11

12 2. Kommuneplanens arealdel revideres. Arbeidet igangsettes høsten 2012 med sikte på ferdigstilling 2013/14. Spesielt viktige tema i arbeidet: Fjellområdene innenfor og i tilknytning til verneområdene for å få samsvar mellom verneplan og kommuneplan, samt vurdere behov og muligheter for bruk og verdiskaping i disse områdene Kommunedelplan Segalstad Bru for gjennomføring av strategiene i kommuneplanens generelle del Kommunedelplan Veslesetra fullføre igangsatt planarbeid med tanke på nye områder for fritidsbebyggelse, ny vegforbindelse og planlagt skistadion. Områder for spredt bebyggelse, jfr. delplan vedtatt i Prioritering og igangsetting av interkommunale planarbeid i Lillehammer-regionen i henhold til oversikt ovenfor skjer etter samråd med nabokommunene og innarbeiding i kommuneplanens handlingsdel eller egne vedtak. 4. Prioritering og igangsetting av andre planoppgaver skjer etter innarbeiding i kommuneplanens handlingsdel. Vedlegg: Planstatus Gausdal 2012 matrise over gjeldende planer Bakgrunnsstoff: Status, utvikling og utfordringer. Utfordringsdokument til kommunestyret SWOT Gausdal kommune mai 2012 Oppsummering etter kommunestyremøte Innspill ved oppstart av arbeidet med kommentarer Nasjonale forventninger fra Regjeringa Regional planstrategi for Oppland Kommunebilder for Lillehammer-regionen fra Fylkesmannen FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR GAUSDAL Side 12

13 PLANSTATUS GAUSDAL 2012 TEMA PLANTYPE VEDT. ÅR/ Overordna planer Kommuneplan , samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Med delplan for - Forset - Svingvoll - Veslesetra REVIDERT MERKNAD Kommuneplan 2002 Revideres, oppstart 2012 Kommuneplan Revideres, oppstart 2012/13 Revideres Revideres Revidering igangsatt Delplan Follebu Kommunedelplan 2002 Vurderes revidert Delplan Skei Kommunedelplan 2010 Delplan Nyseterkjølen/Kjølen i Svatsum Kommunedelplan 2011 Delplan Seg Bru Kommunedelplan 2009 Revideres som en del av arealplanen Kommunedelplan spredt boligbygging Kommunedelplan 2002 Vurderes som en del av arealplanen Kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan , med budsjett Revideres årlig Rådmannen Kdelplan for energi og Kommunedelplan 2009 Vurderes på slutten av perioda klima Næringsplan 2000 Vurderes i løpet av perioda Arkivplan 2000 Informasjonsplan 2006 Under revisjon Beredskapsplan for Gausdal 2000/2010 Rulleres årlig Oppvekst (barnehage/skole) Læringsplattform for barnehager og skoler Strategi Revideres tidlig i perioda Kultur Delplan idrett og fysisk aktivitet Kommunedelplan 2011 Revideres på slutten av perioda, handlingsdelen rulleres årlig Teknisk Hovedplan VA Revideres i perioda Trafikksikkerhetsplan for Gausdal 2011 Revideres på slutten av perioda, handlingsdelen rulleres årlig Helse/sosial Smittevernplan 2004 Revideres Handlingsplan for 2007 demensomsorgen Boligsosial handlingsplan 2003/2008 Revisjon igangsatt FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR GAUSDAL Side 13

14 Plan for psykisk helse Strategiplan for folkehelse Omsorg Strategisk plan for omsorgstjenestene Psykisk helsearbeid barn og unge Revideres tidlig i perioda Interkommunale planer Interkommunal 2007 Revisjon igangsatt bibliotekplan Landbruksplan 2006 Interkommunal kommunedelplan for Jotunheimens forgård Vassdragsplan for Gausavassdraget Fylkesdelplan 2002 Uaktuell etter Langsua nasjonalpark Kommunedelplan (Gausdal og Lill) 1995 FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR GAUSDAL Side 14