Seksjon: Reguleringsseksjonen. Deres referanse: Vår dato: Deres dato: NYTT OPPDATERT FORSLAG TIL REGULERING AV FISKET ETTER MAKRELL I 2015

Transkript

1 Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Maja Kirkegaard Brix Postboks 8090 Dep Telefon: Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 14/233 Deres referanse: Vår dato: Deres dato: Att: NYTT OPPDATERT FORSLAG TIL REGULERING AV FISKET ETTER MAKRELL I Innledning Reguleringen av fisket etter makrell i 2015 ble drøftet under Reguleringsmøtet i Bergen 6. november 2014, sak 25/2014. Forslag til regulering av fisket etter makrell i 2015 ble oversendt Nærings- og fiskeridepartementet 3. desember I etterkant av oversendelsen har det blitt nødvendig å foreta justeringer i tallmaterialet, blant annet som følge av de bilaterale forhandlingene mellom Norge og EU, oppdatert informasjon om avsetning til forsknings-, undervisnings- og lærlingekvote, ref. brev fra Nærings- og fiskeridepartemenet av 9. desember Nytt oppdatert forslag til regulering av fisket etter makrell i 2015 ble oversendt Nærings- og fiskeridepartementet 12. desember Som følge av de bilaterale forhandlinger mellom Norge og Færøyene er det nødvendig å foreta nye justeringer, og Fiskeridirektoratet oversender derfor enda et oppdatert forslag til regulering av fisket etter makrell i Nedenfor gis det et kort referat av drøftelser som fremkom i møtet. Referatet må sees i sammenheng med skriftlige innspill fra de ulike organisasjonene tilgjengelig på Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak å videreføre reguleringen av makrell for 2014, men med følgende endringer i 2015: - Det særskilte reguleringsopplegget for fiske i Nord-Norge foreslås ikke videreført. Postadresse: Postboks Sentrum 5804 BERGEN Besøksadresse: Strandgaten 229 Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr: E-postadresse: postmottak@fiskeridir.no Internett:

2 - Fiskeridirektøren legger til grunn at det avsettes 100 tonn til lærlingkvoter i Fiskeridirektøren foreslår at gjenstående kvantum utover kvotefleksibilitetsordningen av garn- og snøregruppens kvote i 2014 overføres til garn- og snøregruppens kvote i Som følge av det endrede vandringsmønsteret til de pelagiske artene ser Fiskeridirektoratet for seg et utgangspunkt der regelverket tillater fartøy med ringnottillatelse å fiske med trål i Nordsjøen. 2 Rammevilkår for reguleringen av fisket i 2015 Fiskeridirektøren viser til at Norge, EU og Færøyene den 21. november 2014 inngikk en trepartsavtale for forvaltning av makrell for I denne avtalen var partene enige om at ved underfiske på inntil 20 % i 2014 kunne overføre tilsvarende kvantum til Samme dato inngikk Norge og EU en bilateral avtale om forvaltning av makrell for I tillegg inngikk Norge og Færøyene en avtale om forvaltning av makrell i Nordøst-Atlanteren den 12. mars Denne avtalen er gyldig så lenge trepartsavtalen om forvaltning av makrell i Nordøst-Atlanteren fra inngått samme dato gjelder. Den 12. desember inngikk Norge og Færøyene bilateral avtale for Norge, EU og Færøyene ble enige om en totalkvote på tonn makrell i Den norske kvoten for 2015 i henhold til trepartsavtalen er på tonn makrell. I tillegg har Norge en overføring fra Færøyene i 2015 på tonn makrell. Videre overføres 312 tonn til Sverige, i henhold til nabolandsavtalen av 4. desember Norsk kvote etter overføringer er på tonn i Norske fartøy har fra årets begynnelse i 2015 adgang til å fiske tonn i EUsonen i ICES statistikkområde IVa. Av dette kvantum kan tonn fiskes i EUsonen i ICES statistikkområde VIa (nord for 56º30 N), og hvorav tonn kan fiskes i EU-sonen i ICES statistikkområde IIa, og VII d, e, f og h. Videre kan 3000 tonn av totalkvoten fiskes i ICES statistikkområde IIIa (Skagerrak). Norske fartøy kan fiske tonn i Færøyenes fiskerisone i Sametinget viste til at det i 2013 var mye makrell langs hele kysten, mens det forventede innsiget i 2014 aldri kom, og stilte spørsmål til forskerne om man kunne forvente et stort makrellinnsig langs kysten til neste år. 2

3 Havforskningsinstituttet henviste til at det ble gjort et kartleggingstokt våren Toktet viste at det var mindre makrell langs kysten, men større konsentrasjoner lengre vest og nord. Fødesituasjon kan ha innflytelsen på forskyvningen. Makrellbestanden er stor og krever mye mat. Havforskningsinstituttet presiserte videre at det er vanskelig å si noe om hvor makrellen vil befinne seg til neste år. 3 Regulering av deltakelsen i 2015 Fiskeridirektøren la i Reguleringsmøtet til grunn at gjeldende vilkår i forskrift 13. oktober 2006 nr om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften), forskrift XX. XX 2014 om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2015 (deltakerforskriften) og forskrift 10. februar 2011 nr. 593 om fiske med landnot ved fiske med fartøy som ikke er merkeregistrert videreføres i 2015 for: Fartøy med makrelltråltillatelse Fartøy med ringnottillatelse Små ringnotfartøy Fartøy med adgang til å delta med not eller garn og snøre i lukket gruppe Fartøy med adgang til å delta med not eller garn og snøre i åpen gruppe Fiske med landnot Det var ingen kommentarer til dette i Reguleringsmøtet. 4 Fordeling av norsk totalkvote I og med at det ikke forelå verken bilateral eller trilateral avtale før Reguleringsmøtet ble det i saksdokumentet tatt utgangspunkt i en norsk totalkvote på tonn makrell i Som nevnt over er den norske totalkvoten nå fastsatt til tonn makrell, og tallene i dette forslaget er således oppdatert i henhold til den faktiske avtalesituasjon. Fiskeridirektøren la i saksdokumentet til Reguleringsmøtet til grunn at det i 2015 avsettes 965 tonn makrell til forskningsformål, 700 tonn makrell til undervisningskvoter (skolekvoter), 100 tonn makrell til læringkvoter og tonn makrell til agn. Nærings- og fiskeridepartementet besluttet at det skal avsettes tonn forskning, undervisning og lærlingkvoter, ref. brev av 9. desember

4 Fiskeridirektøren legger til grunn at kvoter til forskningsfangst, undervisning, lærlinger og agn trekkes av totalkvoten før fordeling på fartøygrupper. Norges Fiskarlag har i landsmøtevedtak 7/01 anbefalt en fordeling av totalkvoten for makrell mellom de ulike gruppene. I tillegg videreføres avtalen mellom Fiskebåt og Sør-Norges Trålerlag om endret fordeling av gruppekvotene for makrell og norsk vårgytende sild mellom ringnot- og trålgruppen i Fiskeridirektøren foreslo på denne bakgrunn en videreføring av fordelingen av kvoten mellom fartøygruppene som i Tabell 1 viser Fiskeridirektørens forslag til fordeling mellom de ulike fartøygruppene i Tabell 1: Fordelingen av norsk totalkvote i 2015 Fordeling grupper Fordelingsnøkkel (%) Gruppekvote (tonn) Faktisk andel (%) Kystfartøy 18,5 % av totalkvoten ,9 % Trålfartøy 4,0 % av totalkvoten ,0 % Ringnotgruppen: 77,5 % av totalkvoten ,1 % 8,3 % av Små ringnotfartøy ringnotgruppens kvote 2 6,4 % Konsesjonspliktige ringnotfartøy 91,7 % av ringnotgruppens kvote Totalt Inkluderer tonn overført fra ringnotgruppen til kystnot under 13 meter største lengde 2 Etter overføring av 1000 tonn fra ringnotgruppen til kystgruppen 70,7 % Reguleringsmøtet hadde ingen kommentarer til forslagene. 4

5 Fiskeridirektørens tilråding: Fiskeridirektøren opprettholder forslagene. Fiskeridirektøren viste til forslaget om at gjenstående kvantum utover kvotefleksbilitetsordningen av garn- og snøregruppens kvote i 2014 overføres til garn- og snøregruppens kvote i Pelagisk Forening stilte spørsmål ved om garn- snøregruppen ville klare å fiske det ekstra kvantumet i Norges Fiskarlag bemerket at enkelte rederi ønsket adgang til å fiske dorgkvoten med not, og henviste til at man neste år kan risikere krav om å fiske den aktuelle kvoten med trål hvis garn- og snøregruppen ikke klarer å ta kvoten. Fiskeridirektøren noterte seg at det ikke var store motforestillinger mot overføringen av ufisket kvantum for garn- og snøregruppen til neste år. Fiskeridirektøren viste til at hun ikke ønsket å foreslå en avsetning til fiske etter makrell i Nord-Norge (også kalt Nord-Norgekvoten). Hun orienterte om at det ikke er nødvendig med en avsetning for at det skal fiskes makrell i nord. Pelagisk Forening mente at det, dersom det for 2015 skulle innføres en tilsvarende nord-norsk kvote som i 2014, måtte åpnes for fiske på kvoten mye tidligere enn i inneværende år. Fjordfiskenemnda har fått flere meldinger fra fiskere som har vært bekymret for effekten av mye makrell i nordområdene, og pekte på at Nord-Norgekvoten kunne benyttes til å regulere mengden av makrell. Bivdi hevdet at kvantumet som er fisket av den nord-norske kvoten er fisket av lokale fiskere. Organisasjonen ønsket en avsetning på tonn makrell til disse lokale fiskerne Sametinget syntes det var positivt at det ble innført en ordning for fiske etter makrell i Nord-Norge i 2014 og støttet Bivdi når det gjaldt avsetningen på tonn til fiskere i Nord-Norge. Fiskeridirektøren opplyste at det ble åpnet for fiske på den nord-norske kvoten sent på året, og at også fartøy fra andre steder i landet har fisket makrell i nord i løpet av 5

6 2014. Hun gjentok at hun ikke ønsket å foreslå en videreføring av Nord- Norgekvoten. I konsultasjonsmøte etter Reguleringsmøtet gjorde Sametinget klart at deres posisjon er at det bør avsettes en tilleggskvote på tonn makrell for fiskere i åpen gruppe i Nord Norge. Kvoten fiskes av kystfiskefartøy med mindre enn 500m3 lasteromsvolum. Bakgrunnen for kvoteavsetningen er en følge av makrellbestandens endrede vandringsmønster nord for 67 N. Fiskeridirektørens tilråding: Fiskeridirektøren opprettholder forslaget om ikke å avsette et eget kvantum makrell til fiske i Nord-Norge. 5 Regulering av de enkelte fartøygrupper i RINGNOTGRUPPEN Fiskeridirektøren la i Reguleringsmøtet til grunn at fartøy i ringnotgruppen tildeles fartøykvoter på grunnlag av universalnøkkelen og at adgangen til kvotefleksibilitet på fartøynivå videreføres. Reguleringsmøtet hadde ingen kommentarer til dette. 5.2 TRÅLGRUPPEN Fartøykvoter og kvotefleksibilitet Fiskeridirektøren la i Reguleringsmøtet til grunn at fartøy i trålgruppen tildeles fartøykvoter på grunnlag av universalnøkkelen og at adgangen til kvotefleksibilitet på fartøynivå videreføres. Reguleringsmøtet hadde ingen kommentarer til dette. 6

7 5.2.2 Bifangst i industritrålfisket Fiskeridirektøren la til grunn at gruppekvoten for trålgruppen i 2016 reduseres tilsvarende Fiskeridirektoratets beregning av differansen mellom estimert fangst og seddelført fangst av makrell tatt som bifangst i industritrålfisket i Nordsjøen. Dette er tilsvarende som inneværende år. Norges Fiskarlag var positiv til at det ikke avsettes et eget kvantum til bifangst i industritrålfiske. Organisasjonen var imidlertid opptatt av at bifangst ble avregnet fartøyets kvote ikke belastet fellesskapet. Reguleringsmøtet hadde ingen ytterligere kommentarer. Fiskeridirektørens tilråding: Fiskeridirektøren anbefaler en regulering i samsvar med reguleringen for inneværende år. 5.3 KYSTFARTØYGRUPPEN Fordeling av gruppekvoten for kystfartøy Fiskeridirektøren la i saksdokumentet til grunn at kvoten til kystfartøygruppen fordeles som i inneværende år. Dette vil si at det avsettes et kvantum til fartøy under 13 meter som faller utenfor adgangsbegrensingen i fisket etter makrell (åpen gruppe), samt en gruppekvote for landnotfiske etter dispensasjon. Disse kvantaene blir fratrukket kystfartøygruppens kvote før denne fordeles på de ulike gruppene. Videre la Fiskeridirektøren til grunn at lukket gruppe deles slik at kystnotgruppen tildeles en gruppekvote på 65 % og garn- og snøregruppen tildeles en gruppekvote på 35% av kystfartøygruppens kvote. Fiskeridirektøren la videre til grunn at ordningen med kvotefleksibilitet på gruppenivå for kystgruppen videreføres som i Reguleringsmøtet hadde ingen kommentarer til dette. Tabell 2 viser fordeling av gruppekvoten i 2015 mellom de ulike kystfartøygruppene. 7

8 Tabell 2: Fordeling av kystfartøygruppens gruppekvote i 2015 Kystfartøygruppe Andel (%) Kvantum (tonn) Avsetning åpen gruppe 650 Notfiske for ikke-manntallsførte fiskere 100 Lukket gruppe kyst Garn/ snøre Kystnot Totalt Overføring på tonn fra ringnotgruppen til kystnot under 13 meter største lengde er lagt til etter fordeling mellom garn/ snøre og kystnot Åpen gruppe Fiskeridirektøren foreslo på Reguleringsmøtet at det avsettes et særskilt kvantum makrell (avsetning) på 400 tonn for fartøy under 13 meter som faller utenfor adgangsbegrensningen i fisket etter makrell. Fiskeridirektøren foreslo videre at fartøy under 13 meter som faller utenfor adgangsbegrensningen i fisket etter makrell gis en maksimalkvote på 5 tonn. Fiskeridirektøren viste videre til at avsetningen og maksimalkvoten til nå har vært den samme uavhengig av svingninger i størrelsen på makrellkvoten. Da fisket etter makrell ble lukket i 2002 ble grensen for hvem som skulle få deltakeradgang satt til minst 5 tonn landet fangst av makrell i de 3 foregående årene. Siden den gang har fartøy i åpen gruppe hatt maksimalkvoter på 5 tonn. Fiskeridirektoratet er av den oppfatning at en betydelig økning i kvoten for fartøy i åpen gruppe må gjenspeiles i en økning i avsetningen til åpen gruppe. En eventuell økning av maksimalkvotene og avsetningen vil medføre en endring av fordelingen av kvote mellom fartøygruppene i kystgruppen. Norges Kystfiskarlag forslo i møtet en økning av avsetningen til åpen gruppe og av maksimalkvoten i åpen gruppe. Organisasjonen viste til at det ikke er mulig å få fortjeneste med den kvoten som er pr. i dag. Norges Kystfiskarlag har i skriftlig innspill gitt uttrykk for at kvoten må økes til 15 tonn, og at det må legges til rette for opprykksordninger for fartøy i åpen gruppe i fisket etter makrell på lik linje med det organisasjonen har krevd i fisket etter nordøstarktisk torsk. Sametinget og Kommunenes Sentralforbund støttet Norges Kystfiskarlag både når det gjaldt økning av avsetning og økning av kvote i åpen gruppe. 8

9 I saksdokumentet ble det vist til fangststatistikk for 2014 hvor det fremgikk at 344 tonn av avsetningen på 400 tonn var fisket. 181 fartøy har deltatt i fisket. Av disse fartøyene var det 53 fartøy, det vil si 29 %, som hadde fisket 90 % av kvoten. Fiskeridirektoratets inntrykk er at det er om lag 50 fartøy som vil kunne utnytte en eventuell kvoteøkning. Argumentet for å øke kvoten for fartøy i åpen gruppe er å legge til rette for et lønnsomt fiske etter makrell. Til sammenligning har de minste garn- og snørefartøyene en garantert kvote i 2014 på ca. 40 tonn og de minste kystnotfartøyene en kvote på ca. 35 tonn. Dersom kvoten eksempelvis økes fra 5 til 10 tonn kan dette utgjøre en økning i fangsten på 250 tonn. Reguleringsmøtet hadde ingen ytterligere kommentarer til forslaget. I konsultasjonsavtale etter Reguleringsmøtet har Sametinget gjentatt sin posisjon om at maksimalkvoten i åpen gruppe må økes til 15 tonn. Fiskeridirektørens tilråding: På bakgrunn av det som er beskrevet ovenfor foreslår Fiskeridirektøren en avsetning på 650 tonn og en maksimalkvote på 10 tonn til fartøy i åpen gruppe i Landnotfiske etter dispensasjon Fiskeridirektøren foreslo at gruppekvoten for landnotfiske etter dispensasjon settes til 100 tonn. Fiskeridirektøren foreslo også at de som er gitt dispensasjon gis en maksimalkvote på 15 tonn, med et garantert kvantum i bunn på 5 tonn. Sametinget foreslo en økning av kvoten til 150 tonn makrell, med maksimalkvote på 20 tonn og en økning av det garanterte kvantum i bunn fra 5 til 8 tonn. Reguleringsmøtet hadde ingen ytterligere kommentarer til forslagene I konsultasjonsmøte etter Reguleringsmøtet har Sametinget gjentatt sin posisjon om å øke det garanterte kvantum til 8 tonn. Sametinget ønsker videre at avsetningen makrell til landnotfiske økes til 200 tonn, og at maksimalkvoten settes til 20 tonn. Av de 200 tonnene anmoder Sametinget om at det avsettes 100 tonn makrell til fiske sør for 67 N og 100 tonn til fiske nord for 67 N. Sametinget henviste i konsultasjonsmøtet til at makrellen kommer nord så sent på året at kvoten er fisket opp og fisket stoppet før makrellen har kommet til de stedene det potensielt kan være tradisjonelt landnotfiske. 9

10 Fiskeridirektørens tilråding: Fiskeridirektøren opprettholder forslagene Kystnot Tilsvarende som inneværende år deles kystnotgruppen inn i to grupper i henhold til fartøyets største lengde hvor skillet går ved 13 meter. I gruppen kystnot under 13 meter største lengde inkluderes fartøy med hjemmelslengde under 13 meter, men med største lengde inntil 15 meter. Det er tatt hensyn til at overføringen på tonn fra ringnotflåten godskrives kystnotgruppen under 13 meter største lengde. Tabell 3 viser fordelingen av gruppekvoten mellom kystnotfartøy etter største lengde. Tabell 3: Fordeling av gruppekvoten mellom kystnotfartøy etter største lengde Grupper Deltaker - adganger Totalt antall Struktur - kvoter Rettighete r Gruppekvote 1 (tonn) Andel (ca. %) Under 13 m st.l , ,35 m st.l ,8 Totalt ,0 Kilde: Konsesjons- og deltakerregisteret i Fiskeridirektoratet per 28. november Gruppekvotene er eksklusive kvotefleks fra 2014 til Inkluderer fartøy med hjemmelslengde under 13 meter, men med største lengde inntil 15 meter. 3 Inkluderer 1000 tonn overført fra ringnotflåten. Fiskeridirektøren legger, som inneværende år, til grunn at fartøy i kystnotgruppen på eller over 13 meter største lengde tildeles fartøykvoter uten underregulering. Overreguleringsgraden for kystnotgruppen under 13 meter største lengde avhenger av kvotestørrelsen og vil bli satt i samråd med næringen på et senere tidspunkt. Fiskeridirektøren la videre til grunn at ordningen med kvotefleksibilitet på fartøynivå for kystnotgruppen videreføres som i Reguleringsmøtet hadde ingen kommentarer. 10

11 Fiskeridirektørens tilråding: Fiskeridirektøren viser til drøftelsen i saksdokumentet og anbefaler en regulering i samsvar med dette. Fiskeridirektoratet har på det nåværende tidspunkt ikke gjennomgått kvoteregnskapet (inkludert kvotefleksibilitetsordningen) for inneværende år og foreslår derfor i forslag til forskrift foreløpige kvoteenheter for kystnotgruppene. Overreguleringgraden for kystnot under 13 meter største lengde vil bli satt i samråd med næringen Garn- og snøregruppen Fiskeridirektøren la til grunn at garn- og snøregruppen reguleres som én gruppe. Videre la Fiskeridirektøren til grunn at gruppen blir regulert med maksimalkvoter med garantert kvote i bunn. Dette er tilsvarende som inneværende år. Overreguleringsgraden for garn- og snøregruppen avhenger av kvotestørrelsen og vil bli satt i samråd med næringen. Fiskeridirektøren la videre til grunn at ordningen med kvotefleksibilitet på fartøynivå for kystnotgruppen videreføres som i Norges Fiskarlag henviste til ordningen med at noen fartøy i garn- snøregruppen kan bruke not. Organisasjonen tar sikte på å nedsette en arbeidsgruppe eller et utvalg for å diskutere en mulig utvidelse. Norges Fiskarlag vil komme tilbake til dette så tidlig som mulig i 2015, slik at en eventuell endring i redskapsfleksibilitet for makrell kan tas inn i 2015-reguleringen. I skriftlig innspill fremkommer det ønske fra organisasjonen om en økning i overreguleringen fra % til ca. 45 %. Reguleringsmøtet hadde ingen ytterligere kommentarer. Fiskeridirektørens tilråding: Fiskeridirektøren anbefaler en videreføring av årets regulering. Fiskeridirektoratet har ikke på det nåværende tidspunkt gjennomgått kvoteregnskapet (inkludert kvotefleksibilitetsordningen) for inneværende år og foreslår derfor i forslag til forskrift foreløpige kvoteenheter for garn- og snøregruppen. Overreguleringgraden for gruppen vil bli satt i samråd med næringen. 11

12 5.3.6 Samfiske for låssetting og samføring av fangsten Fiskeridirektøren viste i Reguleringsmøtet til at en arbeidsgruppe på oppdrag fra Fiskeridirektøren den 14. oktober d.å leverte en rapport om samfiske og samføring av pelagiske fangster. Fiskeridirektørens behandling av rapporten fremgår av sak 23/2014 om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2015 punkt Reguleringsmøtet hadde ingen kommentarer til forslagene Fiskeridirektørens tilråding: Fiskeridirektøren viser til egen sak vedrørende samfiske for låssetting og samføring av pelagiske fangsten som oversendes Nærings- og fiskeridepartementet fra Fiskeridirektoratet i desember Dato for refordeling Kystgruppen var inntil 2013 regulert med skjærings- og refordelingsdato. Grunnet innføring av kvotefleksibilitetsordningen fra 2013 falt behovet for skjæringsdato vekk (adgang til å oppheve garantert kvantum). I 2014 har det derfor kun vært fastsatt en dato for refordeling. For inneværende år ble det satt følgende refordelingsdatoer: For fartøy under 13 meter største lengde i kystnotgruppen den 25. august For fartøy i garn og snøre gruppen den 15. september Fiskeridirektøren ba om innspill fra Reguleringsmøtet på om tilsvarende datoer skal benyttes i Norges Fiskarlag har i skriftlig innspill ønsket tilsvarende refordelingsdatoer som inneværende år. Organisasjonen har dessuten bedt om at overført kvantum på tonn fra ringnotgruppen tilbakeføres ringnotgruppen etter 10. oktober dersom kvantum ikke er oppfisket av notgruppen under 13. meter. På generelt grunnlag ønsker Norges Fiskarlag videre at eventuelle refordelinger kunngjøres minst 3 dager før refordelingen trår i kraft. Norges Kystfiskarlag har i skriftlig innspill bedt om at dato for refordeling fastsettes til 20. september, og at det ikke foretas refordeling før denne dato. 12

13 Reguleringsmøtet hadde ingen ytterligere kommentarer. Fiskeridirektørens tilråding: Fiskeridirektøren anbefaler refordelingsdatoer for 2015 tilsvarende årets refordelingsdatoer: For fartøy under 13 meter største lengde i kystnotgruppen den 25. august For fartøy i garn og snøre gruppen den 15. september Begrensing i ringnotfartøys adgang til å fiske makrell med trål i Nordsjøen Fiskeridirektøren viste til punkt 3.6 om evaluering av forbudet for fartøy med ringnottillatelse til å fiske med trål i Nordsjøen i perioden 1. september til 31. desember. Som følge av det endrede vandringsmønsteret til de pelagiske artene ser Fiskeridirektoratet for seg et regelverk som tillater fartøy med ringnottilatelse å fiske med trål i Nordsjøen. Denne endringen vil gjelde for både makrell, sild i Nordsjøen og taggmakrell (hestmakrell). Fiskeridirektøren ser for seg at Fiskeridirektoratet gis hjemmel til å innføre et forbud for fartøy med ringnottillatelse til å fiske med trål i Nordsjøen, dersom det skulle bli nødvendig. Reguleringsmøtet hadde ingen kommentarer til dette. Fiskeridirektørens tilråding: Fiskeridirektoratet tar sikte på å endre forskrift 22. desember 2004 om utøvelse av fisket i sjøen 16 bokstav e på en slik måte som beskrevet over. 7 Stenging av fiskefelt Fiskeridirektøren bemerket at det i år har kommet tilbakemeldinger fra Kystvakten og Fiskeridirektoratets inspektører om at det har blitt avdekket ulovlige slippeoperasjoner. I tillegg har Kystvaktens anmodning om at fartøyene skulle samarbeide på feltet ikke alltid blitt fulgt. Kravene om å melde kontrollpunkt ved 13

14 fiske etter makrell i EU-sonen ble av enkelte av de norske fartøyene heller ikke alltid etterfulgt. Underveis i sesongen ble det arrangert et hastemøte der Fiskeridirektoratet, Kystvakten og næringen deltok. Målet med møtet var å ta tak i de nevnte problemstillingene. Etter møtet registrerte Fiskeridirektoratet en bedring i utøvelsen av fisket. Kystvakten orienterte om at mye av det som foregikk i første halvdel av sesongen ikke var bra, men at det kom seg i siste halvdel av sesongen. For å unngå slippeoperasjoner som medfører neddreping av makrell vil Fiskeridirektoratet vurdere hvorvidt det er behov for et regime for stenging av fiskefelt og hvordan det eventuelt kan innføres. Fiskeridirektoratet vil neste år følge makrellfisket tett, både når det gjelder fangstenes størrelsessammensetning og bifangstproblematikk. Dette vil være viktige elementer i den risikobaserte kontrollen for Åpningstidspunkt for det ordinære fisket Det vises i denne sammenheng til ICES anbefaling om at det ikke bør fiskes makrell i ICES statistikkområde IIIa og IVb og IVc. Videre anbefaler ICES at det ikke fiskes makrell i ICES statistikkområde IVa fra 15. februar til 31. juli. Fiskeridirektoratets prinsipale standpunkt er at fisket etter makrell i første halvår bør begrenses av hensyn til bestanden i dette området. På bakgrunn av at det norske makrellfisket i svært liten grad foregår i disse aktuelle områdene er Fiskeridirektoratet av den oppfatning at det ikke er nødvendig å gjeninnføre åpningstidpunkt i fisket etter makrell på nåværende tidspunkt. Dersom fiskemønsteret endres vil Fiskeridirektoratet vurdere å foreslå å gjeninnføre åpningstidspunkt for det ordinære fisket. Reguleringsmøtet hadde ingen kommentarer til dette. Fiskeridirektørens tilråding: Fiskeridirektøren tilrår at det ikke innføres åpningstidspunkt i fisket etter makrell på det nåværende tidspunkt. 14

15 9 Fellesbestemmelser Fiskeridirektøren viste til punkt 3.11 i saksdokumentet om makrell hvor fangst utover kvotefleksibilitetsordningen og bifangst av makrell i pelagiske fiskerier er omtalt. Fiskeridirektøren henviste videre til at Fiskeridirektoratet er av den oppfatning at det må kunne forventes at fartøyet selv disponerer kvoten sin slik at det har restkvote igjen til dekning av eventuell bifangst av makrell i fisket etter andre arter. Kvotefleksibilitetsordningen på fartøynivå gjør det enklere å disponere kvoten sin. Fiskeridirektøren ba deretter om innspill fra næringen vedrørende bifangstbestemmelsene for makrell i fisket etter andre arter. Norges Fiskarlag informerte om at de ville komme med skriftlig innspill til denne problemstillingen etter Reguleringsmøtet. Reguleringsmøtet hadde ingen ytterligere kommentarer til dette. Fiskeridirektørens tilråding: Fiskeridirektøren viser til drøftelsen i saksdokumentet og anbefaler en regulering i samsvar med dette. Fiskeridirektøren viser i den forbindelse til tabell 4 som viser en oversikt over bifangstbestemmelser etter makrell i ulike reguleringsforskrifter. Tabell 4: Oversikt over bifangstbestemmelser - makrell Forskrift Paragraf og ledd Ordlyd Forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2014 (sildeforskriften) Forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2014 (makrellforskriften) Forskrift om regulering etter hestmakrell i 2014 (hestmakrellforskriften) 24 første ledd (fellesbestemmelser) 25 annet og tredje ledd (Fellesbestemmelser) Ved fiske etter sild er det tillatt å ha inntil 10 % bifangst av makrell i vekt i de enkelte fangster og ved landing. Sildefangster kan inneholde bifangst av makrell med inntil 10 % i vekt i de enkelte fangster, av hele fangsten om bord og ved landing. Fartøykvoter, maksimalkvoter og garanterte kvoter angitt i denne forskrift skal dekke bifangst av makrell i andre fiskerier. 3 annet ledd I fisket etter hestmakrell er det tillatt med inntil 10 % bifangst av makrell i vekt i de enkelte fangster, av hele fangsten om bord og ved landing. 15

16 Fiskeridirektøren anbefaler at bifangstbestemmelsene om makrell samles i forskrift om regulering av fiske etter makrell i Fiskeridirektøren anbefaler videre at det i forskriften presiseres et utgangspunkt om at bifangst av makrell i fisket etter andre arter må avregnes fartøyets makrellkvote. Fiskeridirektøren viser i denne anledning til at kvotefleksibiliteten på fartøynivå gir fartøyene en bedre mulighet til å dekke inn eventuell bifangst av makrell i andre fiskeri. Dersom fartøyet ikke har adgang til å fiske makrell vil det i noen tilfeller være nødvendig å ha en bifangstadgang etter makrell for disse fartøyene. Fiskeridirektøren anbefaler også at fartøy uten adgang til å delta i fisket etter sild kan ha 10 % bifangst i vekt av makrell i de enkelte fangster, av hele fangsten om bord og ved landing. Fiskeridirektøren anbefaler videre at fartøy uten adgang til å delta i fisket etter hestmakrell kan ha 10 % bifangst i vekt av makrell i de enkelte fangster, av hele fangsten om bord og ved landing. 10 Forslag til forskrift På bakgrunn av det som har fremkommet foreslår Fiskeridirektøren følgende forskrift: 16

17 Forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2015 Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet den... desember 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 11, 12, 14, 16, 27, 36, 37 og 59 og lov 26. mars 1999 nr 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) 12, 20 og 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr 99. Kapittel 1. Fiskeforbud og kvoter 1 Generelt forbud Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande makrell i Totalkvote Uten hinder av forbudet i 1 kan norske fartøy som har adgang til å delta, fiske og lande tonn makrell i Norges territorialfarvann, økonomiske sone, fiskerisonen ved Jan Mayen, fiskevernsonen ved Svalbard og i internasjonalt farvann. Av dette kvantum avsettes tonn til forsknings-, lærling- og undervisningsformål og tonn til agn. 3 Områdekvoter Av totalkvoten angitt i 2 kan 1) tonn makrell fiskes i EU-sonen i ICES statistikkområde IVa, og 2) tonn fiskes i Færøyenes fiskerisone Av kvantumet angitt i første ledd punkt 1 kan: tonn fiskes i EU-sonen i ICES statistikkområde VIa (nord for 56º30 N), og hvorav tonn kan fiskes i EU-sonen i ICES statistikkområde IIa, og VII d, e, f og h. inntil tonn fiskes i ICES statistikkområde IIIa 17

18 Fiskeridirektoratet kan differensiere kvoter fastsatt i denne forskriften for fiske i EUsonen i ICES statistikkområde IIa, IVa, VIa (nord for 56º30 N) og VII d, e, f og h og for fiske i Færøyenes fiskerisone. 4 Gruppekvoter og områdekvoter for ringnotfartøy Fartøy med ringnottillatelse, jf. forskrift 13. oktober 2006 nr om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) 4-1, kan fiske og lande inntil tonn makrell. Små ringnotfartøy (SUK) jf. forskrift XX. desember 2014 om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2015 (deltakerforskriften) XX, kan fiske og lande inntil tonn makrell. 5 Gruppekvote og områdekvoter for trålfartøy Fartøy med makrelltråltillatelse, jf. konsesjonsforskriften 2-21, kan fiske og lande inntil tonn makrell til konsum. Gruppekvoten for fartøy med makrelltråltillatelse skal i 2016 reduseres tilsvarende Fiskeridirektoratets beregning av differansen mellom estimert fangst og seddelført fangst av makrell fisket og landet av fartøy med pelagisk tråltillatelse i Fangst av makrell fra fartøy som også innehar ringnottillatelse omfattes ikke av beregningen. 5 Gruppekvoter for fartøy i kystfartøygruppen Fartøy med adgang til å delta i kystfartøygruppen, jf. deltakerforskriften XX og XX og forskrift 10. februar 2011 nr. 593 om fiske med landnot ved fiske med fartøy som ikke er merkeregistrert (forskrift om landnotfiske, ikke merkeregistrert), kan fiske og lande totalt tonn makrell, hvorav: a) fartøy med adgang til å delta i fisket med not under 13 meter største lengde, og fartøy med største lengde mellom 13 og 14,99 meter med hjemmelslengde mellom 10 og 12,99 meter, kan fiske og lande inntil tonn. 18

19 b) fartøy med adgang til å delta i fisket med not med største lengde på eller over 13 meter kan fiske og lande inntil tonn. c) fartøy med adgang til å delta i fisket med garn eller snøre kan fiske og lande inntil tonn. d) fartøy med adgang til å delta i åpen gruppe kan fiske og lande innenfor en avsetning på 650 tonn. e) Ikke-manntalsførte fiskere som fisker med landnot jf. forskrift om landnotfiske, ikke merkeregistrert, kan fiske og lande inntil 100 tonn makrell. 6 Kvotefleksibilitet over årsskiftet på gruppenivå Ved overfiske eller underfiske på inntil 10 % i 2014 kan Fiskeridirektoratet belaste eller godskrive gruppekvotene med et tilsvarende kvantum i For fartøy med adgang til å fiske etter makrell med garn og snøre jf. 16, kan hele det gjenstående kvantum fra 2014 godskrives gruppekvoten i Ved overfiske eller underfiske på inntil 10 % i 2015 kan Fiskeridirektoratet belaste eller godskrive gruppekvotene med et tilsvarende kvantum for reguleringsåret Dersom det gjenstår mer enn 10 % av en fartøygruppes restkvote, kan den overskytende kvoten refordeles til de andre fartøygruppene. Kapittel 2. Fiske i ringnotgruppen 7 Fartøykvoter Fartøy i ringnotgruppen tildeles fartøykvoter på grunnlag av følgende basiskvoter: 1500 hl + 40 % av konsesjonskapasiteten fra hl 30 % av konsesjonskapasiteten fra hl 20 % av konsesjonskapasiteten fra hl 10 % av konsesjonskapasiteten over hl Basiskvoten blir omregnet til tonn ved at 1 hektoliter = 0,1 tonn (100 kilo). 19

20 Kvoten til det enkelte fartøyet fremkommer ved å multiplisere basiskvoten for fartøyet med kvotefaktoren. Fiskeridirektoratet fastsetter kvotefaktoren og kan endre denne. For små ringnotfartøy med hjemmelslengde mellom 21,35 og 28 meter legges fastsatt basiskvote per 19. november 2006 til grunn for utregning av fartøykvoten 8 Kvotefleksibilitet over årsskiftet på fartøynivå Fartøy med ringnottillatelse og små ringnotfartøy som er tildelt kvote etter 7 kan overfiske eller underfiske denne kvoten med inntil 10 % i Fartøy som benytter denne adgangen vil bli belastet eller godskrevet tilsvarende kvantum for reguleringsåret Fartøy som benyttet samme adgang i 2014 vil bli belastet eller godskrevet tilsvarende kvantum for reguleringsåret Fartøy som i 2015 benytter slumpfiskeordningen i tråd med forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordningen for havfiskeflåten (strukturkvoteforskriften) 15, kan ikke benytte adgangen til kvotefleksibilitet på fartøynivå. 20

21 Kapittel 3. Fiske i trålgruppen 9 Fartøykvoter Fartøy med makrelltråltillatelse tildeles fartøykvoter på grunnlag av følgende basiskvoter: 50 tonn + 50 % av bruttotonnasje fra % av bruttotonnasje fra % av bruttotonnasje fra % av bruttotonnasje fra % av bruttotonnasje fra Kvoten til det enkelte fartøyet fremkommer ved å multiplisere basiskvoten for fartøyet med kvotefaktoren. Fiskeridirektoratet fastsetter kvotefaktoren og kan endre denne. Ved beregning av fartøyets basiskvote gjelder tonnasje i henhold til Skipskontrollens målebrev eller identitetsbevis utstedt senest 31. desember 2001, eventuelt fartøyets tonnasje i henhold til Skipskontrollens målebrev eller identitetsbevis etter foretatt utskifting eller ombygging i overensstemmelse med utskifting- eller ombyggingstillatelse gitt senest samme dato. Ved eierskifte nyttes bruttotonnasje per nevnte tidspunkt for det fartøy reder hadde konsesjon på ved årets begynnelse eller tidligere. Fartøy med makrelltråltillatelse som deltar som ringnotfartøy eller som kystfartøy, kan ikke delta i trålgruppens fiske etter makrell. 10 Kvotefleksibilitet over årsskiftet på fartøynivå Fartøy med makrelltråltillatelse som er tildelt kvote etter 9 kan overfiske eller underfiske denne kvoten med inntil 10 % i Fartøy som benytter denne adgangen vil bli belastet eller godskrevet tilsvarende kvantum for reguleringsåret Fartøy som benyttet samme adgang i 2014 vil bli belastet eller godskrevet tilsvarende kvantum for reguleringsåret

22 Fartøy som i 2015 benytter slumpfiskeordningen i tråd med strukturkvoteforskriften 15 kan ikke benytte adgangen til kvotefleksibilitet på fartøynivå. 11 Partråling Uten hinder av forbudet i 23 og 24 kan fartøy som partråler på følgende vilkår fordele kvantumet ved landing, uavhengig av hvilket fartøy som fører fangsten: a) Fartøyene må være skriftlig påmeldt som partrållag til Norges Sildesalgslag før fisket tar til. b) Fartøyene i partrållaget må fiske med samme redskap, og to fartøy kan dra med inntil 2 wire i hver sin vinge av trålredskapet. Det er ikke tillatt å nytte tråldører under partråling. c) Dersom fangst som tas i forbindelse med partråling deles, skal minimum 20 % av fangsten per landing fordeles til de aktuelle fartøyene. Det skal alltid føres fangst på det fartøy som lander fangsten. d) Ved innmelding av fangst til Norges Sildesalgslag og ved landing skal det gis oppgave over at fangsten er tatt som partrållag. e) Et fartøy kan ikke dele fangst med mer enn tre andre fartøy i løpet av Et fartøy kan likevel dele fangst med nytt fartøy dersom tidligere fartøy i partrållaget er utgått av merkeregisteret som følge av en strukturordning. Før oppstart av fisket med partrål skal det sendes melding til Fiskeridirektoratets regionkontor i den region hvor fisket skal pågå. Fiskeridirektoratets regionkontor kan kreve at fartøy som meldes som partrållag fremstiller seg for godkjenning. Fiskeridirektoratet er klageinstans. Kapittel 4. Fiske i kystfartøygruppen 12 Kvote for fartøy med adgang til å delta med not med største lengde under 13 meter 22

23 Fartøy med største lengde under 13 meter og fartøy med største lengde mellom 13 og 14,99 meter med hjemmelslengde mellom 10 og 12,99 meter, med adgang til å delta i fisket med not, kan fiske og lande følgende kvanta makrell: Fartøyets hjemmelslengde Kvotefaktor Maksimal kvote (tonn) Herav garantert (tonn) 0-9,99 1, ,50 27, ,99 1, ,00 35, ,99 4, ,47 108,60 For fartøy nevnt i første ledd er kvoteenheten for beregning av maksimalkvoten satt til 40,761 tonn. Kvoteenheten for beregning av garantert kvote er 22,645 tonn. Fartøy med adgang til å delta i fisket etter makrell med not kan også fiske notkvoten med garn eller snøre. Når et fartøy gis tillatelse til å fiske flere kvoter av makrell i medhold av strukturkvoteordningen, skal overførte kvoter beregnes ved bruk av samme kvoteenhet som ved beregning av mottakende fartøys grunnkvote. 13 Kvotefleksibilitet over årsskiftet på fartøynivå Etter at maksimal- og garantert kvote som tildeles etter 12 er utnyttet, kan det enkelte fartøy fiske og lande inntil 10 % av den garanterte kvoten i Fartøy som benytter denne adgangen vil bli belastet tilsvarende kvantum for reguleringsåret Fartøy som benyttet denne adgangen i 2014 vil bli belastet tilsvarende kvantum for reguleringsåret

24 14 Kvote for fartøy med adgang til å delta med not med største lengde på eller over 13 meter Fartøy med største lengde på eller over 13 meter med adgang til å delta i fisket med not, kan fiske og lande følgende kvanta makrell: Fartøyets hjemmelslengde Kvotefaktor Fartøykvote (tonn) 0-9,99 1, , ,99 1, , ,99 4, , ,99 6, , ,35 10, ,31 For fartøy på eller over 13 meter største lengde er kvoteenheten for beregning av fartøykvoten satt til 24,318 tonn. Fartøy med adgang til å delta i fisket etter makrell med not kan også fiske notkvoten med garn eller snøre. 15 Kvotefleksibilitet over årsskiftet på fartøynivå Fartøy som er tildelt kvote etter 14 kan overfiske eller underfiske denne kvoten med inntil 10 % i Fartøy som benytter denne adgangen vil bli belastet eller godskrevet tilsvarende kvantum for reguleringsåret Adgangen til å overføre inntil 10 % ufisket kvantum til neste år er betinget av at det er registrert fangst av makrell på fartøyets deltakeradgang i inneværende år. Fartøy som benyttet denne adgangen i 2014 vil bli belastet eller godskrevet tilsvarende kvantum for reguleringsåret Når et fartøy gis tillatelse til å fiske flere kvoter av makrell i medhold av strukturkvoteordningen, skal overførte kvoter beregnes ved bruk av samme kvoteenhet som ved beregning av mottakende fartøys grunnkvote. 24

25 16 Kvote for fartøy med adgang til å delta med garn eller snøre Fartøy med adgang til å delta med garn eller snøre, kan fiske og lande følgende kvanta makrell: Fartøyets hjemmelslengde Kvotefaktor Maksimalkvote (tonn) Herav garantert (tonn) 0 9,99 1, ,29 30, ,99 2, ,51 52, ,99 2, ,51 52, ,35 2, ,30 64,42 For fartøy med adgang til å delta med garn og snøre er kvoteenheten for beregning av maksimalkvoten satt til 28,546 tonn. Kvoteenheten for beregning av garantert kvote er 23,788 tonn. Fartøy med adgang til å delta i fisket etter makrell med garn og snøre under 13 meters hjemmelslengde og under 15 meter største lengde kan også fiske garn- og snørekvoten med not. Fartøy med adgang til å delta i fisket etter makrell med garn og snøre som senest 25. februar 2011 var registrert i Fiskeridirektoratets fartøyregister med hjemmelslengde under 13 meter og største lengde på eller over 15 meter, kan fiske den garanterte garn- og snørekvoten med not. Fartøy med adgang til å delta i fisket etter makrell med garn og snøre på eller over 13 meters hjemmelslengde kan også fiske den garanterte garn- og snørekvoten med not dersom det er inngått bindende avtale om kjøp av fartøy i perioden 20. desember februar Det er videre et vilkår at kopi av avtalen sendes til Fiskeridirektoratet. Når et fartøy gis tillatelse til å fiske flere kvoter av makrell i medhold av strukturkvoteordningen, skal overførte kvoter beregnes ved bruk av samme kvoteenhet som ved beregning av mottakende fartøys grunnkvote. 17 Kvotefleksibilitet over årsskiftet på fartøynivå Etter at maksimal- og garantert kvote som tildeles etter 16 er utnyttet, kan det enkelte fartøy fiske og lande inntil 10 % av den garanterte kvoten i Fartøy som 25

26 benytter denne adgangen vil bli belastet tilsvarende kvantum for reguleringsåret Fartøy som benyttet denne adgangen i 2014 vil bli belastet tilsvarende kvantum for reguleringsåret Kvote for fartøy med adgang til å delta i åpen gruppe Fartøy med adgang til å delta i åpen gruppe, jf. deltakerforskriften XX kan fiske og lande inntil 10 tonn makrell. 19 Kvote for fartøy som fisker makrell med landnot fra fartøy som ikke er merkeregistrert Den som fisker makrell med landnot fra fartøy som ikke er merkeregistrert, jf. forskrift om landnotfiske, ikke merkeregistrert, kan fiske og lande inntil 15 tonn makrell. Garantert kvantum er 5 tonn. 20 Refordelingsdato Fiskeridirektoratet kan tidligst endre kvotene for fartøy under 13 meter største lengde i kystnotgruppen fra og med 25. august 2015, med mindre særlige forhold tilsier en tidligere dato. Fiskeridirektoratet kan tidligst endre kvotene for fartøy i garn og snøre gruppen fra og med 15. september 2015, med mindre særlige forhold tilsier en tidligere dato. 22 Beregning av kvote ved utskifting og ombygging Fartøy under 13 meter største lengde som ved utskifting eller ombygging får endret sin faktiske lengde, får sin kvote beregnet etter lengde ført i merkeregisteret senest 31. desember 2001, eller godkjent målebrev datert senest samme dato. 26

27 Fartøy på eller over 13 meter største lengde som ved utskiftning eller ombygging får endret sin faktiske lengde, får sin kvote beregnet etter lengde ført i merkeregisteret senest 9. juli 1998, eller godkjent målebrev datert senest samme dato. Kapittel 5. Fellesbestemmelser 23 Kvoteutnyttelse Hvert fartøy kan bare fiske og lande én kvote av de enkelte fiskeslag innenfor reguleringsåret. Uten hinder av dette kan hvert fartøy fiske og lande kvote utvekslet eller tildelt i medhold av bestemmelser om spesielle kvoteordninger. Ved kjøp av fartøy skal det gjøres fradrag i kvoten for det kvantum kjøper har fisket og levert innenfor reguleringsåret med annet fartøy. Ved kjøp av fartøy som i reguleringsåret har fisket og levert hele eller deler av selgers kvotegrunnlag i det aktuelle fiskeriet, skal det gjøres fradrag for dette kvantumet i kjøpers kvotegrunnlag inneværende reguleringsår. Når det ved kjøp gjøres fradrag etter både andre og tredje ledd, skal bare det kvantum som er størst, trekkes fra. Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd og tredje ledd dersom fartøyet har deltatt i lukket gruppe i de enkelte fiskeri og ikke har skiftet eier de siste to årene. Fiskeridirektoratets regionkontor kan gjøre unntak fra bestemmelsen i første og tredje ledd for fartøy som erverves til erstatning for fartøy som på grunn av havari eller forlis har vesentlig driftsavbrudd. Det er en forutsetning at vilkårene for bruk av leiefartøy ellers er oppfylt. 24 Overføring av fangst Det kvantum som kan fiskes med det enkelte fartøy kan ikke overføres til annet fartøy. Det er også forbudt å motta og å lande fangst som er fisket av et annet fartøy. Det er likevel tillatt å overføre fangst på feltet mellom fartøy som fisker med not og trål dersom fartøyene er egnet, bemannet og utstyrt for fiske. 27

28 Det er ikke tillatt å overføre fangst som er tatt om bord. Det er ikke tillatt å overføre fangst som er satt i lås. Det er ikke tillatt for fartøy i åpen gruppe å overføre fangst. 25 Bifangst Det er ikke tillatt å ha bifangst av makrell ved fiske etter andre arter, med mindre bifangsten kan avregnes fartøyets makrellkvote, eller fartøyet er uten adgang til å delta i fisket etter makrell. Fartøy uten adgang til å delta i fisket etter makrell kan ha bifangst av makrell i følgende fiskeri: - I fisket etter sild er det tillatt med inntil 10 % i vekt av makrell i de enkelte fangster, av hele fangsten om bord og ved landing. - I fisket etter hestmakrell er det tillatt med inntil 10 % bifangst av makrell i vekt i de enkelte fangster, av hele fangsten om bord og ved landing. 26 Avkortning av kvote ved dumping eller neddreping Er fangst forsettlig eller uaktsomt dumpet eller på annen måte drept ned, kan Fiskeridirektoratets regionkontor fatte vedtak om en forholdsmessig avkortning av kvoten. Fiskeridirektoratet er klageinstans. 27 Meldeplikt ved sprenging av not Fartøy som fisker med not skal ved notsprenging melde fra på eget skjema til Fiskeridirektoratets regionkontor. Fartøy som er underlagt kravet til elektronisk rapportering av fangst- og aktivitetsdata skal melde fra om notsprenging i tråd med forskrift av 21. desember 2009 nr om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiskeog fangstfartøy

29 28 Fiske i Færøyenes fiskerisone Maksimalt femten fartøy kan delta i fisket etter makrell i Færøyenes fiskerisone samtidig. Fartøy som skal delta i fisket må sende melding om innseiling og utseiling. Melding om innseiling kan kun sendes etter at fartøyet har satt kurs mot Færøyenes fiskerisone for å fiske makrell. Melding om utseiling skal sendes når fisket er avsluttet og fartøyet forlater sonen. Melding om innseiling og utseiling skal gis til norsk FMC på telefon eller e-post fmc@fiskeridir.no. Fartøy må ikke starte fiske i Færøyenes fiskerisone før det har mottatt bekreftelse fra norsk FMC. 29 Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når totalkvoten, gruppekvotene, områdekvotene eller periodekvotene er beregnet oppfisket. Fiskeridirektoratet kan endre denne forskriften og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendige for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fisket. Kapittel 6. Overtredelsesgebyr, straff og ikrafttredelse 30 Overtredelsesgebyr Foretak og den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften, kan ilegges overtredelsesgebyr i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar 59 og forskrift 20. desember 2011 nr om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressursloven. 29

30 31 Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften, straffes i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar 60, 61, 62, 64 og 65 og lov 26. mars 1999 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) 31. På samme måte straffes forsøk og medvirkning. 32 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2015 og gjelder til og med 31. desember Med hilsen Stein-Åge Johnsen seksjonssjef Maja Kirkegaard Brix rådgiver 30

31 Mottakerliste: Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO 31