Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte.

Transkript

1 VESTNES KOMMUNE Formannskapet Innkalling til møte i Formannskapet Møtestad: Dato: Formannskapssalen, Rådhuset, Kl.15:00 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli innkalla, - jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. Saksdokumenta ligg frå i dag til gjennomsyn i servicekontoret, biblioteket og på heimesidene til kommunen. Dersom du ikkje kan møte på grunn av lovleg forfall må du snarast melde frå til politisk sekretariat på e-post gunn.westnes@vestnes.kommune.no,tlf.: eller til servicekontoret på e-post servicekontoret@vestnes.kommune.no, tlf.: Ev. spørsmål til saksutgreiinga kan rettast til administrasjonssjefen før møtet enten på e-post: tone.roaldsnes@vestnes.kommune.no, eller tlf ordførar Side 1

2 Orienteringssaker: Orientering om sal av eigedommar, j.f. kommunestyrevedtak Orientering om drifta ved Ørskogfjellet Skisenter AS Saksliste Saksnr Innhald Lukka PS 21/2009 PS 22/2009 Godkjenning av innkalling Godkjenning av protokoll frå siste møte RS 2/2009 Trappeskuletomta - møtereferat PS 23/2009 Sentraldeponering av Vestnes kommune sitt arkiv hos Interkommunalt arkiv i Møre og Romsdal PS 24/2009 Oppnemning av leiar for barnevernadministrasjonen - delegering av mynde PS 25/2009 PS 26/2009 PS 27/2009 Kulturhus i Vestnes - oppretting av interimstyre Drift av eldresenter og dagsenter i dekning av transportutgifter Bompengefinansiering av fellesprosjektet E136 Tresfjordbrua og E136 Vågetunnelen - uttale frå Vestnes kommune Side 2

3 Side 3

4 PS 21/2009 Godkjenning av innkalling PS 22/2009 Godkjenning av protokoll frå siste møte Side 4

5 Møtereferat 30 Page 1 of 1 Møtereferat emne: Trappeskuletomta. Etter på telefon avtalt innkalling vart det halde eit møte på ordførarkontoret kl Fylgjande møtte: For Hellandhaugen AS : Joar Eide, og Øyvind Gjøen For Vestnes kommune : Øyvind Uren /ordførar. Opptakta til møtet var ein telefonisk førespurnad frå ordføraren om planane utbyggjar hadde for Trappeskuletomta. Ordføraren viste då til kjøpsavtalen mellom Vestnes kommune og MBV-Invest Tresfjord AS datert , og då spesielt punkt 5 i avtala. Vi fekk svar på førespurnaden i brev frå Hellandhaugen AS v/ Øyvind Gjøen. Etter oppmoding frå formannskapet i Vestnes kalla ordføraren inn til eit møte med Hellandhaugen AS i brev av I møte vart då fylgjande avklara: Hellandhaugen AS er innehavar av skjøte på Trappeskuletomta,dette i følgje tinglysings-dokument av signert av dåverande ordførar, Knut Flølo. Hellandhaugen AS ved sitt morselskap Vestnes Utvikling AS vil leggje, fram konkrete utbyggingsplanar i løpet av April Grunnen til at dette ikkje er gjort tidlegare, var ein varm byggemarknad ifølge utbyggjar. Ordføraren gjorde det klart at Vestnes kommune føreheld seg til kjøpsavtalen av punkt 5, der vilkåra ikkje er innfridd. Saka kjem opp til politisk handsaming i formannskapet Vestnes Referent: Øyvind Uren / ordførar Joar Eide Øyvind Gjøen file://\\vk-sak\dokumentlager$\prod\2009\03\31\21293.html Side

6 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 057 Arkivsaksnr.: 2009/317 Saksbehandlar: Ellen Eiknes Forland Dato: Sentraldeponering av Vestnes kommune sitt arkiv hos Interkommunalt arkiv i Møre og Romsdal Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2009 Administrasjonssjefen si innstilling Vestnes kommune inngår avtale med Interkommunalt arkiv i Møre og Romsdal om leige av 300 hyllemeter til sentraldeponering av saksarkivet til Vestnes kommune. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Interkommunalt Arkiv (IKA) for Møre og Romsdal er eit eige selskap (IKS)som vart starta i april IKA Møre og Romsdal er eigd av fylkeskommunen og dei 37 kommunane i Møre og Romsdal. IKA har hovudkontor med sju tilsette i Ålesund, og underavdeling med ein tilsett i Kristiansund. Følgjande står nedfelt om føremål og ansvarsområde i 4 i selskapsavtalen: Selskapet skal arbeide for at arkivmateriale frå medlemene eller slikt materiale som desse tek ansvar for, blir teke vare på og gjort tilgjengeleg for offentleg bruk, forsking og andre administrative og kulturelle føremål, i samsvar med arkivlova. Selskapet skal vere depotinstitusjon for medlemmenes melde- og konsesjonspliktige arkiv i høve til Personopplysningslova. Selskapet skal i samråd med medlemene arbeide for å utvikle effektive og rasjonelle arkivtenester hos medlemene, m.a. ved å assistere ved utarbeiding av arkivplan og oppbygging av arkiv, stå for opplæring og rettleiing i arkivsystem og arkivrutinar, gje råd og ha tilsyn med arkivlokale, og utføre anna arkivarbeid for medlemmane. Vestnes kommune har i brev av og fått tilbod om sentraldeponering av papirbasert arkiv frå Interkommunalt arkiv i Møre og Romsdal (IKA). Vi har ikkje svart på tilbodet, og må gjere dette no, da IKA planlegg utbygging av arkiv utifrå tilbakemelding. Dette har og aktualisert seg då vi ha fått vasslekkasje i rommet vi nyttar til depotarkiv. Side 6

7 Sentraldeponeringa inkluderer oppbevaring, rydding, katalogisering og betjening av desse arkiva. Dette vil for Vestnes kommune utgjere 300 hyllemeter arkiv. Dette er erfaringstal utifrå ein kommune på Vestnes sin størrelse. Prisen er kr 252,- pr. hyllemeter pr. år. Dette gjeld saksarkiv frå Vestnes kommune vedtok i KST i 1999 og bli medlem i IKA som vart etablert i Den gongen inneheldt tilbodet deponering av personsensitivt arkiv. Avtalen innebar og katalogisering av saksarkiv etablert før Rydding, pakking og lagring skulle kommunane sjølve ta seg av. I ettertid har vi og inngått avtale om deponering av elektroniske arkiv. Arkivverket pålegg kommunane depotordning for sine arkiv, enten gjennom samarbeid med IKA eller i eigne godkjende depot. Før IKA trådde i kraft hadde Vestnes kommune bygd om og innreidd Mariebokjellaren til slikt depot. IKA har katalogisert ein liten del av arkiva våre før 1964, men store mengder gjenstår. I dag må IKA hente ut delar av arkivet for å ta med til Ålesund for katalogisering, og iettertid sende det tilbake til kommunen for oppbevaring. Det var ikkje tilbod om deponering av papirbaserte saksarkiv hos IKA i utgangspunktet. Dette har kome i ettertid då mange kommunar ikkje har lokale eller ressursar til å stette krava til slike arkiv. Det vart då ytra ønske om eit slikt tilbod. I Møre og Romsdal er det desse medlemskommunane som ikkje har avtale om slik deponering i dag: Aure, Halsa og Ørsta har gitt signal om å inngå slik avtale. Haram, Vestnes, Sande, Gjemnes, Aukra og Misund - her avventar IKA svar. Fysisk rom pr. i dag til arkivdepot. Mariebokjellaren har til no fungert greitt som lokale for depotarkiv. Men hausten 2008 oppdaga vi beviseleg vasslekkasje i rommet. Ganske mykje vatn var kome inn og flaut ut i rommet. Etter at vi fekk opp plater som ligg under rullereolane såg vi at vatnet kom opp gjennom golvet. Vi klarte ikkje å lokalisere kvar vatnet kom inn pga store reolar som ikkje let seg demontere. Rommet vart tørka, men vi veit ikkje om det kan bli fleire lekkasjar. Tekniske tenester peikar på fleire årsaker. Drenering rundt bygget, eller endring av grunnvatnet pga bygging av veg ved sida av bygget. Vi har heller ikkje oversikt om det frå gammalt av kan vere oppstikk frå vassåre under bygget. Dette er urovekkande då det er klare krav i Arkivlova/arkivforskrifta 4-6 Vern mot vann og fukt der det står at arkiv skal vere sikra slik at vatn og fukt ikkje trekker inn i rommet. Dersom vi skal oppfylle dette må vi grave opp og forbetre dreneringa rundt og innunder bygget. Det må ev. leggast rør i grunn for å drenere vekk undervatnet. Ein kan i tillegg tømme rommet og legge ny tettemembran som ein forseglar. Kostnadane for dette kan bli store og vi veit heller ikkje om resultatet blir tilfredstillande. Statsarkiva som er tilsynsmynde for kommunen har og signalisert at dei vil ta oppfølgingsrunde for å gå over arkivlokala og arkiva til dei kommunane som ikkje er tilknytt IKA sin depotordning. Slik rommet er i dag vil det ved eit tilsyn kome pålegg om utbetring av lokalet, slik at det stettar kravet i lova. Ressursar til rydding, oppfølging og betjening av eldre arkiv: Side 7

8 Skal vi få rydda arkiva våre må vi ha ekstraressursar til å utføre arbeidet. Eldre arkiv er og historiske arkiv som ikkje alltid er like lett å tyde. Det er eit tidkrevjande arbeid som vil ta mykje tid for kommunen. Skal vi i få nytte av arkiva må dei og registrerast i databasar som er utarbeidd til dette bruk. Utifrå ressurssituasjonen til servicekontoret så ser vi ikkje at vi kan oppfylle krava til rydding i framtida. Vi snakkar her i første omgang om arkiv frå Vi får og fleire og fleire henvendingar frå departement om bla mangelfull skulegang, lokale historikarar, skuleelevar og privatpersonar som vil ha informasjon frå det gamle arkivet vårt, som har dokument og protokollar heilt tilbake til Det går med mykje tid og ressursar til å grave fram informasjonen slik arkivet er i dag. Vurdering: Driftsleiar for servicekontoret og arkivleiar anbefaler at vi går inn avtale på 300 hyllemeter og avleverer arkivet til IKA. Dei vil ta seg av rydding, registrering, oppbevaring, oppfølging og betjening av arkivet. Kostnadane med å få sett i stand lokala så dei tilfredstiller krava i lova, kombinert med å ha ressursar til å rydde og betjene arkiva vil føre til store kostnader for kommunen. Særutskrift til: Interkommunalt arkiv i Møre og Romsdal Vedlegg: 1 Brev av fra IKA Møre og Romsdal 2 Sentraldeponering av arkiv - tilbod Side 8

9 -, IK9 Møre- og Romsdal 19rkiv o9 kulturformidling - Vestnes kommune v. rådmannen 6390 Vestnes Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal IKS 5-40/&- wo?oas AUG. ON9Pv1UNE: -lovudkontor,alesund: Postboks 1073 Sentrum 6001 Ålesund te(efon: telefaks: postmottak@ikamr.no Avd.kontor, Kristiansund: Postboks Kristiansund telefon: telefaks: postmottak.kristia nsund@ ikamr.no Vår ref. Dykkar ref. 06/ /K2-C661/AFI Dato: Sentraldeponering av arkiv til Ålesund Ø Møre og Romsdal sendte i ut eit brev der vi tilbydde sentraldeponering av arkivmateriale, elektronisk så vel som papirbasert. På bakgrunn av interessen bygde vi eit depot som romma hyllemeter. 15 kommunar har nå avlevert papirarkiva til depot i Ålesund og kapasiteten til dette depotet er nå fullt utnytta. Dvs at dersom fleire kommunar ynskjer å tilslutte seg sentraldepot i Ålesund, må vi utvide. Det er allereie fleire kommunar som har ytra ei slik interesse for tilslutnad. Vi finn det difor naudsynt å igjen sende ein førespurnad til kommunane om dei ynskjer eit tilbod basert på bindande tilslutnad, slik at vi veit om det pr. dato er grunnlag for ei utviding og eventuelt kor mykje. Vi vil komme attende til vilkår og pris eit eventuelt tilbod, men kan antyde ein hyllemeterpris på kr. 240,-. Denne hyllemeterprisen inkluderer avlevering av elektroniske arkiv. Det er imidlertid viktig å understreke at vi her snakkar om disponibel hyllemeterplass. Dette er avgjerande for at ordninga skal vere fleksibel. IKA har utarbeidd eit estimat over plassbehov basert på folketal. Kommunen står sjølvsagt fritt i høve til om ein vil følgje estimatet eller ikkje, men den innbakte prisen for elektroniske arkiv ligg fast. Dette estimatet ligg ved. Legg også ved oversyn over kommunar som er tilslutta pr. idag. Ynskjer attendemelding på om kommunane vil ha eit slikt uforpliktande tilbod. Denne attendemeldinga vil vi helst ha så snart som råd, men seinast 15. september. Kopi til: Henning Moldvær Side 9

10 Arealestimat Type Storleik Estimert behov for plass A Inntil 2000 innb. 100 hm B innb. 200 hm C innb 300 hm D innb 400 hm E innb 500 hm F Meir enn innb 1000 hm Side 10

11 Deltakar/ Estimert hyllemeterbehov Avtalt leige kommune Kristiansund Ulstein Volda Ørskog Norddal Stordal Sykkylven Skodje Nesset Sandøy Sula Sunndal Surnadal Smøla Herøy Arbeiderbev arkiv 50 Sum 2850 Side 11

12 IKH Møre og Romsdal Rr<iv og kulturformidling Vestnes kommune v. Ellen Forland Rådhuset 6390 VESTNES Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal IKS Hovudkontor, Agesund Postboks 1073 Sentrum 6001 Ålesund telefon: teletak, ikamr.no Kristiansund bstboks Kristiansund telefon : telefaks Vår ref. Dykkar ref. 08/70-12/K2-C66/IAFI Dato: Sentraldeponering av arkiv - tilbod Hei, viser til min e-post 18. april og ditt svar samme dag. Pr. dato er årleg pris for disponibel hyllemeterplass kr. 252,- Vi har gjort estimat for behov basert på folketal. I det estimatet kjem ein kommune på Vestnes sin storleik ut med eit behov på 300 hm. Dette er imidlertid eit estimat som Vestnes sjølvsagt forheld seg fritt til. Ser kommunen at behovet er mindre eller større så gir ein melding om det. Eg vil imidlertid understreke at vi for tida har stor etterspurnad om sentraldeponering, og at det er etter kommande byggetrinn ikkje planar om ytterlegare utviding av depotkapasitet. Vi tilrår difor at ein tek omsyn til framtidig behov i attendemeldinga. Depotplassen som Vestnes eventuelt vil gjere bruk av vil tidlegast stå klart våren Trengs det ytterlegare spesifisering er det bene å ringe. Vonar på snarleg attendemelding på om Vestnes ynskjer å leige plass. Organisasjons nummer Bankgiro: Telefon: Telefaks: E post: posimoaak@ikamr.no Side 12

13 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 2009/419 Saksbehandlar: Tone Roaldsnes Dato: Oppnemning av leiar for barnevernadministrasjonen - delegering av mynde Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2009 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling Administrasjonssjefen får delegert mynde til å oppnemne leiar for barnevernet i Vestnes kommune, jf Barnevernlova 2-1, 3.ledd. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Utgangspunktet i saka er Barnevernlova 2-1 som m.a. seier: I hver kommune skal det være en administrasjon med en leder som har ansvar for oppgaver etter denne loven. Administrasjonen skal utføre det daglige løpende arbeid, herunder - gi råd og veiledning, - treffe vedtak i henhold til loven, eventuelt innstille til vedtak, jf. annet ledd, - forberede saker for behandling i fylkesnemnda, - iverksette og følge opp tiltak. De organer som utfører oppgaver på vegne av kommunen, jf. annet og tredje ledd, utgjør kommunens barneverntjeneste. Den 15.januar 2007, i sak 13/07, gjorde kommunestyret i Vestnes følgjande vedtak: Med heimel i Lov om barneverntenester 2-1, 3.ledd, vert driftsleiar Helene Brendeløkken oppnemnt som leiar av barnevernadministrasjonen i Vestnes kommune. I hennar fråver er det stedfortredar Jørgen Wiik som har dette myndet. Side 13

14 Bakgrunnen for vedtaket var at barnevernet i Vestnes frå 1.januar 2007 organisatorisk vart overført frå driftseining Sosial- og barnevernstenesta til ei ny driftseining; Barne- og ungdomstenestene. Organisasjonsendringa gjorde det naturleg å oppnemne ny barnevernleiar. Administrasjonssjefen ønskte å prøve ut ei ordning der driftsleiar også vart barnevernleiar med nestleiaren som stedfortredar. ANSVARSFORDELING I DET KOMMUNALE BARNEVERNET: Etter tidlegare barnevernlov av 1953 var kommunen sine barnevernoppgåver lagt til eit folkevalt organ (barnevernsnemnd og seinare helse- og sosialstyret) med muligheit til å delegere til administrasjonen. Etter ny barnevernslov av 1992 er ordninga ei heilt anna. Barnevernoppgåvene er lagt til administrasjonen, og dersom kommunestyret vil ha eit poltisk organ som skal arbeide med barnevernsoppgåver, så må dette vedtakast særskilt. I lovforarbeida er det altså forutsett at klientsaker først og fremst er ei administrativ oppgåve. Uansett organisering vil barnevernet vere underlagt kommunestyret, og det er kommunestyret som skal påsjå at oppgåver etter barnevernlova vert utført. Barnevernet er underlagt kommunestyrets budsjettvedtak og andre vedtak som er retningsgjevande for drifta. Kommunestyret kan likevel ikkje vedta budsjett som hindrar barnevernet i å utføre lovpålagte oppgåver. Etter kommunelova kan kommunane i store trekk organisere tenestene slik dei finn det best. Barnevernslova 2-1 pålegg likevel alle kommunar å ha ein barnevernsadministrasjon, og lova gir også pålegg om at denne administrasjonen skal ha ein leiar. Utanom å vere leiar for administrasjonen, er leiaren kommunens øvste leiar i barnevernfaglege spørsmål. Dette inneber m.a. at kommuneleiinga ikkje kan overprøve eller instruere barnevernleiaren i faglege spørsmål. Administrativt og personellmessig er likevel leiar for barnevernsadministrasjonen underlagt administrasjonssjefen, eller evt. driftsleiar. Tidlegare var det kommunestyret sjølv som oppnemnte barnevernleiar. Utfrå dette la administrasjonssjefen i 2007 fram ei sak der kommunestyret oppnemnte barnevernleiar ved namns nemning. Departementet gir høve til å delegere denne utnemninga til administrasjonssjefen. Driftleiar Helene Brendeløkken har bede administrasjonssjefen ta opp saka på ny og be kommunestyret delegere til administrasjonssjefen myndet som gjeld oppnemning av barnevernleiar. Brendeløkken har erfart at det å vere barnevernleiar er vanskeleg å kombinere med eit omfattande leiaransvar for heile Barne- og ungdomstenesta. Som driftsleiar er ho leiar for Ressurssenter, PPT, barnevern, sosiale tenester for barn/unge, samt helsestasjon. Ho ber såleis om høve til å delegere oppgåve/ansvar for barnevernet til ein fagansvarleg innan si eining. Brendeløkken skal likevel framleis vere driftsleiar med eit overordna økonomisk og administrativt ansvar, samt personalansvar. Vurdering: Driftseininga Barne- og ungdomstenestene har hatt behov for å gå seg til, og administrasjonssjef og driftsleiar evaluerer organisering og ulike arbeidsmåtar jamnleg. Vi kan slå fast at omorganiseringa har vore vellukka og medført samarbeid og samordning både fagleg og økonomisk. Det må likevel seiast at eininga er svært omfattande etter at vi klargjorde at Brendeløkken også har ansvar for alle tenester for funksjonshemma under 18 år, inklusive avlastningsbustad og barnebustad. Det å vere barnevernleiar krev at ein er tilgjengeleg mest heile døgnet, og stedfortredarfunksjonen blir difor også viktig. Det mest praktiske er at administrasjonssjefen får delegert mynde til å oppnemne barnevernleiar på linje med alle andre stillingar utanom kommunalsjefane som blir tilsette av administrasjonsutvalet. Særutskrift til: Helene Brendeløkken og Jørgen Wiik Side 14

15 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: D10 Arkivsaksnr.: 2008/35 Saksbehandlar: Tone Roaldsnes Dato: Kulturhus i Vestnes - oppretting av interimstyre Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2009 Administrasjonssjefen si innstilling Formannskapet oppnemner følgjande som medlemmar i interimstyret for kulturhus i Vestnes: SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Kommunestyret gjorde den 19.mars 2009 følgjande vedtak i sak 15/2009: 1. Vestnes kommunestyre tek rapporten frå kulturhusnemnda til vitande og stiller restbeløpet frå Vonheim-kontoen til disposisjon for vidareføring av arbeidet. 2. Det vert oppretta eit interimstyre med to medlemmer oppnemnd av formannskapet og fire medlemmar frå næringsliv og kulturliv oppnemnd gjennom Vestnes Næringsforum. 3. Interimstyret vel leiar sjølve og får som mandat: Å invitere til teikning av andelar (eigenkapital) i eit kulturhus på Helland Å utarbeide skisser med kostnadsoverslag for kulturhuset Å legge fram ein plan for framdrift og fullfinansiering av huset Å legge fram ein realistisk driftsmodell for huset Alt dette jfr. det opprinnelege mandat form.sk.sak 25/08. Administrasjonssjefen meiner at det opprinnelege mandat det er vist til i pkt 3, kulepunkt 5 er formannsskapssak 5/2008. Side 15

16 I dette vedtaket vart følgjande mandat gitt: Nemnda skal kartleggje kva for funksjonar og innhald eit kulturhus på Helland bør ha, og utfrå dette greie ut ulike alternativ for realisering av eit tenleg kulturhus på Helland. Alternativa bør omfatte ei vurdering av moglege samlokaliseringsløysingar med private eller offentlege aktørar og om utbygging av Myra kulturbygg kan gje ei løysing som møter dei krav nemnda stiller. Nemnda skal gi ei førebels vurdering av investeringsbehov for dei ulike alternativa og vurdere moglege finansieringsmodellar. Nemnda vert oppmoda om å søkje kontakt med omliggjande kommunar som nyleg har gjennomført kulturhusprosjekt og for å dra nytte av deira erfaringar i gjennomføring av sitt eige arbeid. Vurdering: Administrasjonssjefen legg saka fram utan innstilling til personval. Det bør gå fram av vedtaket frå formannskapet kven som innkallar interimstyret til første møte. Særutskrift til: Vestnes Næringsforum Side 16

17 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: F07 Arkivsaksnr.: 2009/2 Saksbehandlar: Tone Roaldsnes Dato: Drift av eldresenter og dagsenter i dekning av transportutgifter Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2009 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling 1. Vestnes kommune dekkjer som hovudregel ikkje transport til og frå dagsenter/eldresenter. Brukarane av dagsentra må også organisere transporten sjølv. 2. Vestnes kommune dekkjer likevel transportutgifter der dette er lovpålagt. (Dette kan t.d. gjelde der dagsenteropphald er lagt inn som eit avlastningstiltak i eit enkeltvedtak fatta av heimetenesta v/driftsleiar) 3. Vedtaket gjeld frå 1.mai 2009 SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Drift av dagsenter og eldresenter er ikkje ei lovpålagt oppgåve for kommunane. Likevel blir drift av dagsenter/eldresenter vurdert som viktig i pleie- og omsorgstenestene. Stortingsmelding 25 ( ) Mestring, muligheter, mening tek for seg omsorgsutfordringane i framtida og legg i kap 10 vekt på det ein kallar Aktiv omsorg : Regjeringen vil understreke at lovgivningen gir personer med behov for omsorgstjenester rett på sosiale tiltak som bidrar til en mest mulig aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. I rundskriv I-5/2007 vert det ytterlegare fastslått at ei aktiv omsorg er ein sentral del av eit heilskapleg omsorgstilbod. I Vestnes kommune sin Omsorgsplan 2015 er visjonen at: Innbyggarane i Vestnes kommune skal lengst mogleg få høve til å leve og bu sjølvstendig, og til å ha eit aktivt liv i fellesskap med andre. Side 17

18 I denne samanhengen er det også fokus på dagsenter og eldresenter. Slik blir dette omtala i pkt 5.2: I Vestnes blir eldresenter/dagsentra nytta til ulike aktivitetar og til sosiale treffstader for heimebuande. Mat og trim er viktige element i tilbodet. Det er klare samanhengar mellom fysisk aktivitet, god helse og funksjonsevne. Fysisk aktivitet påverkar humøret, gir energi, reduserer stress og fremmer sosialt samvær. Det har dei siste åra vore drift av dagsenter/eldresenter på Rekdal, i Tomrefjord, på Aktivitetssenteret, på Myra (for demente), i Tresfjord og på Vikebukt. I omsorgsplanen vert det lagt opp til kommunal drift av dagsenter/eldresenter på 4 stader: Tresfjord, Aktivitetssenteret, Myra og Tomrefjord. Dessutan heiter det i vedtaket om Omsorgsplan i pkt 5: Det skal vidareutviklast eit organisert og forpliktande samarbeid med frivillige lag og organisasjonar. Dersom frivillige organisasjonar tek initiativ til å drive dagsenter på frivillig basis på Rekdal og Vike, betaler Vestnes kommune husleige og straum. Administrasjonssjefen får fullmakt til å inngå skriftlege avtalar med organisasjonar som tek på seg slik drift. Administrasjonssjefen kalla inn til møte med representantar for både Vike og Rekdal helselag, og det vart vist stor vilje til å greie å organisere dagsenter/eldresenter lokalt. Imidlertid vart det ikkje semje om transporttilbodet til/frå dagsenter, og kven som skal betale dette. Dagens transporttilbod: Pr i dag bruker kommunen ca kr i transportutgifter innan heimetenestene. Dette er transport som delvis er lovpålagt og som delvis ikkje er lovpålagt. All transport som gjeld avlastning og er knytta til enkeltvedtak er lovpålagt. Transport av brukarar av dagsenter/eldresenter der dagsenteropphaldet ikkje er ein del av ei teneste som vert innvilga gjennom enkeltvedtak, er ikkje lovpålagt. Pr i dag betaler kommunen drosjetransport til/frå dagsenter/eldresenter i alle bygdene. Det er såleis forståeleg at helselaga i Rekdal og på Vike meiner at dette skal handterast likt uavhengig av om det er kommunen eller helselaga som drifter dagsentra. Transportteneste for funksjonshemma (drosjekort): Transporttenesta er ei fylkeskommunal ordning, men det er kommunane som godkjenner brukarar etter fylkeskommunale retningslinjer. Vestnes kommune har godkjenning for 174 brukarar. Dei som er varig forflytningshemma kan bli godkjente i ordninga, og det er spesielt fokus på om søkjaren er i stand til å ta buss. Drosjekorta har ein verdi på ca pr år, alt etter kor langt frå kommunesenteret ein bur. Korta skal brukast til fritidsreiser, og KAN nyttast t.d. til transport til/frå dagsenter. Uttale i saka frå Eldrerådet: Administrasjonssjefen sendte føreliggande saksutgreiing til Eldrerådet til uttale. Eldrerådet hadde saka til behandling den 2.april i sak 5/2009 og gjorde følgjande vedtak: Vestnes eldreråd rår kommunestyret til å vedta at kommunen berre dekkjer transport der det er lovpålagt. Der lovpålagt transport er knytta til dagsenteropphald som er lagt inn som eit av fleire tilbod i eit einskildvedtak fatta av heimetenesta ved driftsleiar. Vurdering: I ei tid då kommunen har fokus på å redusere kostnadene er det heilt naudsynt å vurdere alle ordningar. Ikkje lovpålagte ordningar må ha eit spesielt fokus. Administrasjonssjefen finn å måtte føreslå å redusere transportutgifter til eit lovpålagt minimum. Vi har prøvd å finne kommunar vi kan samanlikne oss med, men vi finn ingen som har så godt utbygde eldresenter og dagsenter som Vestnes kommune. Vi er heller ikkje i stand til å finne kommunar som dekkjer alle transportutgifter i tilknytning til eldresenter og dagsenterdrift. Side 18

19 Administrasjonssjefen vil difor rå til at kommunen berre dekkjer transport der det er lovpålagt. Lovpålagt transport er knytta til dagsenteropphald som er lagt inn som eit av fleire tilbod i eit enkeltvedtak fatta av heimetenesta v/driftsleiar. Administrasjonssjefen meiner at transport til/frå dagsenter/eldresenter utanom dette vert opp til den einskilde brukar å betale og organisere sjølve. Særutskrift til: Driftsleiar for heimetenestene, helselaga i Rekdal og på Vike, Eldrerådet Side 19

20 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 202 Arkivsaksnr.: 2009/369 Saksbehandlar: Tone Roaldsnes Dato: Bompengefinansiering av fellesprosjektet E136 Tresfjordbrua og E136 Vågetunnelen - uttale frå Vestnes kommune Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2009 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling Som innstillinga frå Statens vegvesen Region midt: 1. Vestnes kommune viser til St.meld.nr 16 ( ) om Nasjonal transportplan og sluttar seg til forslaget om å få til eit felles finansieringsopplegg for Tresfjordbrua og Vågetunnelen med delvis bompengefinansiering av prosjekta. Føresetnaden for dette er at prosjekta blir finansierte med 50 % statlege midlar og 50 % bompengar. 2. Vestnes kommune vil godta at plassering av bomstasjonane blir i tilknyting til E136 Tresfjordbrua (truleg på Remmem), i nærleiken av E136 Vågetunnelen (truleg ved Våge), og på dagens E136 rundt Tresfjorden (truleg mellom Sylte og Daugstad). 3. Vestnes kommune vil ut frå dei vurderingane som er gjort ovanfor, akseptere at ein legg til grunn desse satsane for bompengar ved utarbeiding av finansieringsplanen av heile prosjektet: a) Over Tresfjordbrua (kvar veg): 50 kr for ein lett bil og 150 kr for ein tung bil b) Gjennom Vågetunnelen (kvar veg): 40 kr for ein lett bil og 200 kr for ein tung bil c) På eksisterande E 136 på austsida av Tresfjorden (til dømes mellom Daugstad og Sylte) 25 kr for ein lett bil og 50 kr for ein tung bil. 4. Statens vegvesen vil kome attende til dei endelege bompengesatsane, som skal fastsetjast kort tid før prosjektet blir opna for trafikk. Vestnes kommune vil godta at bompengesatsen for lette bilar blir ca 10 kr lågare i Vågetunnelen enn over Tresfjordbrua, og at bompengesatsen på eksisterande E136 på austsida av Tresfjorden blir ca halv takst av bompengesatsen over Tresfjordbrua. Side 20

21 SAKSUTGREIING: Følgjande saksutgreiing er utarbeidd av Statens vegvesen: Prosedyren for å få godkjent eit bompengeprosjekt Prosedyren for å få godkjent eit prosjekt finansiert heilt eller delvis med bompengar er slik: 1. Eit bompengeselskap eller eit bompengeselskap under etablering utarbeider og sender ein grunngjeven bompengesøknad til Statens vegvesen i den vegregionen prosjektet ligg, som i dette tilfelle er Region midt; jf vedlagte søknad frå Tresfjordbrua AS. 2. Statens vegvesen behandlar søknaden, og går då gjennom det som er lagt til grunn i søknaden og kontrollerer om søknaden er i samsvar med retningslinjene for behandling av bompengeprosjekt. 3. Statens vegvesen sender deretter søknaden med kommentarane sine (dette brevet) over til dei kommunane som blir mest påverka av prosjektet, og ber om kommunane sine synspunkt på søknaden. 4. Etter at kommunane har uttalt seg til søknaden, utarbeider Statens vegvesen ei sak som blir sendt fylkeskommunen til fråsegn. 5. Når fråsegnene er mottekne, vil regionkontoret i Statens vegvesen Region midt sende søknaden over til Statens vegvesen Vegdirektoratet med den endelege innstillinga si. 6. Dersom behandlinga sentralt, i Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet, fører til at søknaden blir tilrådd, vil søknaden bli lagt fram for Stortinget i ein stortingsproposisjon. Det blir då opp til Stortinget om søknaden skal godkjennast eller ikkje. Føresetnader i Nasjonal transportplan Det er i St.meld.nr 16 ( ) om NTP lagt til grunn at Tresfjordbrua til 580 mill kr skal finansierast i med 290 mill. kr frå staten og 290 mill. kr i annan finansiering. Det er vidare lagt til grunn at Vågetunnelen til 320 mill kr også skal finansierast i med 160 mill. kr frå staten og 160 mill. kr i annan finansiering. Det er føresetnaden i stortingsmeldinga at det blir gitt tilslutning til eit opplegg for delvis bompengefinansiering av begge prosjekta, og i meldinga er det også omtalt at det blir arbeidd med eit felles finansieringsopplegg for Tresfjordbrua og Vågetunnelen, basert på 50 % bompengefinansiering. Vi viser her til sidene 251 og 252 i St.meld.nr. 16. Etter kvart som planane for prosjekta blir meir detaljerte, må det reknast med at dei kostnadstala som er brukt i St.meId. nr 16 om NTP blir endra. Omtale av fellesprosjektet Tresfjordbrua-Vågetunnelen Behovet for bru over Tresfjorden og Vågetunnelen er vel dokumentert i arbeidet som fellesprosjektet Tresfjordbrua-Vågetunnelen har gjort. Prosjekta medfører mellom anna: Betre trafikktryggleik på strekninga E136 Kjelbotn-Måndalen Rassikring av vegen mellom Våge og Måndalen Betre framkommelegheit mellom Kjelbotn og Måndalen Side 21

22 Kortare reisetid Vestnes-Måndalen og Kjelbotn-Måndalen Betre trafikktryggleik for mjuke trafikantar rundt Tresfjorden Betre bumiljø rundt Tresfjorden Betre miljø med lågare utslepp til luft Utvikling av sterkare felles bu- og arbeidsmarknad i området I tillegg er det behov for nokre mindre tiltak på eksisterande vegnett rundt Tresfjorden og på dagens veg mellom Vikebukt og Vågstranda. Vurdering av plasseringa av bomstasjonar for fellesprosjektet Bomstasjonar bør som hovudregel plasserast slik at dei som betaler skal ha nytte av prosjektet. Mange av dei viktigaste nytte-effektane står i kulepunkta over. Bomstasjon ved E136 Vågetunnelen Det har vore ein del diskusjonar om kor bomstasjonen bør stå for å ta inn bompengar for Vågetunnelen. Vi er no komne til at den bør stå like ved tunnelen, og mest truleg vil dette bli på Våge. Ein bomstasjon på denne staden fører til at det blir det ein klar samanheng mellom betalinga av bompengar og den nytte som trafikantane får. Vi kan ikkje ha ei plassering av stasjonen som fører til at ein del trafikantar kan kjøre dårlege lokale vegar for å sleppe å betale bompengar. Statens vegesen Region midt vil foreslå at takstane for lett bil (under 3,5 tonn) blir litt lågare på Vågetunnelen enn på Tresfjordbrua. Vi foreslår samstundes at tunge bilar skal betale ein litt høgare takst på Vågetunnelen enn på Tresfjordbrua, fordi dei fleste tunge bilar kjører gjennom begge prosjekta, og ein for høg takst på brua kan føre til at vi ikkje oppnår gevinsten av at tunge bilar sluttar å kjøre rundt Tresfjorden. Dei som bur på Vågstranda og i Hjelvika, vil såleis måtte betale bompengar for å kome til Måndalen, der det er ungdomsskole, og til kommunesenteret sitt på Åndalsnes. For dei vil fordelen med tunnelen vere at vegen får ein vesentleg betre standard og at vegen blir rassikker, men dei får relativt liten reduksjon i kjøretøy- og tidskostnader. Bomstasjon på E136 Tresfjordbrua Dei som bur på Vikebukt, vil når brua er ferdigbygd og opna for trafikk, få om lag 22 km kortare veg til kommunesenteret sitt på Helland. Legg vi til grunn ein transportkostnad for lette kjøretøy pa 3 kr/km, sparer m.a. dei som kjører mellom Vikebukt og Helland om lag 65 kr/tur, dersom det ikkje var bompengar på Tresfjordbrua. Gjennomgangstrafikken på E136 mellom m.a. Åndalsnes og Ålesund vil når brua er opna for trafikk, få om lag 14 km kortare veg å kjøre. Dette gir ei innsparing på nesten 45 kr/tur for ein lett bil. Av desse vurderingane ser vi at bompengesatsen på Tresfjordbrua for gjennomgangstrafikken m.a. mellom Ålesund og Åndalsnes ikkje bør vere særleg meir enn om lag 50 kr for ein lett bil. Med ein bompengesats på 50 kr for ein lett bil over Tresfjordbrua kan det kanskje vere ein risiko for at ein del trafikk kan velje å kjøre rundt Tresfjorden. Blir denne andelen for stor, kan dette føre til at vi får problem med å finansiere brua. I mange prosjekt kan ein ved svikt i finansieringa auke takstane med inntil 20 %, men i dette tilfelle kan ein slik takstauke føre til at endå fleire kjører rundt fjorden. I verste fall kan dette føre til at prosjekta ikkje let seg finansiere. Bomstasjon på dagens E136 rundt Tresfjorden Statens vegvesen Region midt vil derfor tilrå at det blir etablert ein bomstasjon på strekninga rundt Tresfjorden (på dagens E136 mellom Vikebukt og Kjelbotn). Dette er og i tråd med nytte-prinsippet: Dei som bur i Tresfjorden vil få mange fordelar av prosjektet, jamvel om dei ikkje kjører over brua. Men dei får ikkje reduserte transportkostnader med kjøring på dagens vei rundt Tresfjorden. Statens vegvesen Region midt foreslår derfor halv takst for kjøring på Side 22

23 dagens veg rundt Tresfjorden i forhold til kjøring over brua. Vi viser i denne samanheng til side 87 i St.meld.nr.16 om Nasjonal Transportplan Hurtigbåten Det må også nemnast at det var føresetnaden då det vart etablert hurtigbåtrute mellom Vikebukt-Vestnes-Molde, at denne båtruta skulle leggjast ned så snart Tresfjordbrua vart bygd og opna for trafikk. lnnsparing av nedlegging av hurtigbåten Molde-Vestnes-Vikebukt er ikkje lagt inn i finansieringsplanen for E136 Tresfjordbrua-Vågetunnelen. Forslag til bompengesatsar Ut frå dei vurderingane som er gjort ovanfor, legg vi til grunn desse satsane for dei berekningane vi skal gjere av finansieringspotensialet for heile prosjektet. Over Tresfjordbrua (kvar veg): 50 kr for ein lett bil og 150 kr for ein tung bil Gjennom Vågetunnelen (kvar veg): 40 kr for ein lett bil og 200 kr for ein tung bil På eksisterande E136 på austsida av Tresfjorden (til dømes mellom Daugstad og Sylte): 25 kr for ein lett bil og 50 kr for ein tung bil. Desse bompengesatsane ser ut til å vere nødvendige for å kunne finansiere om lag 450 mill. kr over ein bompengeperiode på 15 år, som tilsvarer 50 % av anleggskostnaden for prosjekta Tresfjordbrua og Vågetunnelen. Dei endelege bompengesatsane vil først bli fastsett like før prosjektet skal opnast for trafikk, og på dette tidspunktet har ein også rimeleg god oversikt over sluttkostnaden for prosjektet. Finansieringsrisiko Dei største risiko-elementa i finansieringsplanen er: Byggekostnaden Trafikken gjennom bomstasjonane Lånerenta Dersom byggekostnaden aukar, eller at lånerenta blir høgare enn rekna med, må bompengeselskapet dekke sin andel (50%) av inntil 10 % av kostnadsauke, dvs inntil 990 mill 2009-kr. Dette kan gjerast med å: - auke bompengesatsane - forlenge bompengeperioden Det same gjeld ved inntektssvikt, dvs dersom trafikken blir lågare eller gjennomsnittsbetalinga lågare enn rekna med. Det er mogleg å auke takstane i bomstasjonen på Tresfjordbrua berre dersom det er bomstasjon for kjøring rundt Tresfjorden. Utan bom rundt fjorden, kan ein ikkje setje opp taksten for kjøring over brua, jamvel om dette er naudsynt - fordi dette truleg ikkje vil styrke finansieringa : auka takstar over brua vil føre til redusert trafikk i eit omfang som gjer at finansieringsproblema held fram. Statens vegvesen Region midt sin konklusjon er derfor at den einaste måten å redusere finansierings-risikoen i prosjektet på, er å ha bomstasjon både over brua og rundt fjorden. Med dette opplegget kan svikt i finansieringa (vurdert 1-2 år etter opning) kompenserast med auka bompengetakstar inntil 20 % og forlenga bompengeperiode inntil 5 år. Side 23

24 Vidare saksbehandling For å kome vidare med saka er det nødvendig at kommunane gjer vedtak om dei vil tilrå søknaden eller ikkje. Dersom èin eller begge kommunane gjer vedtak som ikkje støttar fullfinansieringsplanen, kan dette stoppe prosjektet frå å bli vidare handsama. Det er derfor viktig at dersom kommunen gjer vedtak som avvik frå innstillinga - dersom det nve kommunale forslaget aukar risikoen i finansieringsplanen eller reduserer inntektene til bompengeselskapet, og dersom kommunen framleis ønskjer å gjennomføre fellesprosjektet Tresfjordbrua-Vågetunnelen - kan kommunen subsidiært gå for Statens vegvesen sitt forslag. Saka vil bli behandla i møte i fylkestinget juni Særutskrift til: Statens vegvesen Region midt, v/jan Stavik, Fylkeshuset, 6404 Molde Vedlegg: 1 Søknad frå Tresfjordbrua AS 2 Kartutsnitt over området Side 24

25 Statens Vegvesen region Midt Fylkeshuset 6400 Molde Vestnes, 18. mars 2009 Søknad om delvis bompengefinansiering av fellesprosjektet Tresfjordbrua/og Vågetunnelen på E136 Eg viser til Samferdselsdepartementet sitt framlegg til Nasjonal Transportplan , som vart lagt fram den 13. mars Her går det fram at departementet legg opp til at dette fellesprosjektet skal byggjast i første del av planperioden ( ). Det er rekna med ein total kostnad på 900 millionar kroner, halvparten av dette skal finansierast med bompengar. Det er lagt opp til at utbygging av begge parsellane skal skje samtidig, der tunnelmasse frå Vågetunnelen skal nyttast i deler av brutraseen frå Vikebukt. Det er all grunn til å forvente at Stortinget vil vedta denne delen av planen når dei handsamar han i juni i år. Dermed er både brua og tunnelen inne i NTP , og planane kan endeleg bli realiserte. Reguleringsplanen for Tresfjordbrua vart vedteken i Vestnes kommunestyre i 2003, medan tilsvarande plan for Vågetunnelen er i arbeid og blir forventa vedteken i Rauma kommunestyre i april Det er ikkje grunn til å tru at det vil oppstå forseinkingar i planarbeidet. Riksantikvaren har tidlegare frigitt området på Vikebukt etter arkeologiske utgravingar. Bompengeselskapet Tresfjordbrua AS vart stifta alt i 1988 med formål å planlegge og bygge bru over Tresfjorden. Selskapet er eigd av kommunar og private bedrifter, og er kontrollert av det offentlege gjennom ei fordeling i A- og B-aksjar. Styret i Tresfjordbrua AS vedtok i 2007 å utvide formålet til også å omfatte tilsvarande oppgåver ved bygging av ein ny tunnel mellom Nedre Våge og Måndalstunnelen i Rauma kommune. Styret vedtok også å styrke arbeidet med planlegginga av strekninga gjennom oppretting av eiga prosjektleiarstilling og ei eiga styringsgruppe for å sikre god koordinering av fellesprosjektet. Rauma og Vestnes kommunar har gjort prinsippvedtak om tilslutning til felles prosjektering og bygging, og samtidig akseptert delvis bompengefinansiering med felles innkrevjing for dei to parsellane. Førebelse utrekningar har vist at det er realistisk å dekke halvparten av byggekostnadane ved hjelp av bompengar, og det er full lokal og regional oppslutnad om denne finansieringsmåten. besøksadresse postadresse mobil e-post org. nr. 2. etasje Vestnes Energi AS Livneset, Vestnes Postboks Vestnes Styreleiar: Dagleg leiar: Side 25 roald.fiksdal@tresfjordbrua.no torgeir.stene@tresfjordbrua.no

26 I samband med høyringsrunden om NTP gjorde Fylkestinget i Møre og Romsdal 15. april 2008 samrøystes vedtak om å prioritere E136 øvst på stamvegane, med spesiell fokus på strekninga Måndalen Kjelbotn. Det vart vidare mellom anna presisert at oppstarten skal skje ved bygging av Tresfjordbrua og Vågetunnelen som eitt felles bompengeprosjekt. Tresfjordbrua AS søkjer med dette om at strekninga Kjelbotn Måndalen på E136 kan byggast og la seg finansiere ved delvis innkrevjing av bompengar i samband med bygging av ny bru over Tresfjorden (Tresfjordbrua) og ny tunnel (Vågetunnelen) i tråd med vedtekne planar. Vi bed Statens Vegvesen Region Midt gjennomføre naudsynte berekningar og vurderingar i samband med søknaden, og medverke til at søknaden blir handsama av relevante instansar og lagt fram for Stortinget til endeleg godkjenning. I samband med at det no ser ut til å gå mot ei snarleg realisering av fellesprosjektet gjennom NTP , vil vi be om at Statens Vegvesen så snart råd er opprettar ei prosjektgruppe med prosjektleiar for dette prosjektet. Vi stiller oss til disposisjon for eit tett samarbeid med Statens Vegvesen om den vidare handsaminga av søknaden. Med vennleg helsing Roald Fiksdal Styreleiar Torgeir Stene dagleg leiar Kopi: Styremedlemmane Vestnes kommune v/ordføraren Rauma kommune v/ordføraren Dagleg leiar besøksadresse postadresse mobil e-post org. nr. 2. etasje Vestnes Energi AS Livneset, Vestnes Postboks Vestnes Styreleiar: Dagleg leiar: Side 26 roald.fiksdal@tresfjordbrua.no torgeir.stene@tresfjordbrua.no

27 Side 27