Full fart hele dagen. Arbeidstid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Full fart hele dagen. Arbeidstid"

Transkript

1 Min favorittlærer 20 Ambisiøs på elevenes vegne Fotoreportasje 22 Når tiden står stille Reportasje 28 Tøff jobb å snu skuta Intervju 32 Matfaget sultefôres MARS 2012 utdanningsnytt.no Hovedsaken Arbeidstid Full fart hele dagen

2 Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør mars 2012 utdanningsnytt.no 12 Innhold Hovedsaken: arbeidstid realfaglærer Jo raabe ved Holt ungdomsskole i Kongsvinger under munter replikkveksling med elevene. Utdanning fulgte ham en travel tirsdag. Ylva Törngren Deskjournalist Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Lena Opseth Journalist Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist Inger Stenvoll Grafisk formgiver Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver Synnøve Maaø Markedssjef Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent Frisonen Det virkelig naive er å tro at krig løser konflikter, mener Jan Kåre Fjeld, leder for skolefritidsordningen ved Borge skole i Fredrikstad. Selv har han gått fredsmarsj hver uke siden Randi Skaugrud Salgskonsulent Berit Kristiansen Salgskonsulent Hilde Aalborg Markedskonsulent Ståle Johnsen Korrekturleser Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Ut i verden 11 Hovedsaken 12 Kryssord 18 Kort og godt 19 Min favorittlærer 20 Fotoreportasje 22 Friminutt 26 Frisonen 27 Reportasje 28 Historie 31 Intervju 32 Reportasje 34 Bøker 38 Innspill 40 Debatt 46 Kronikk 52 Stilling ledig/ kunngjøringer 56 Lov og rett 63 Fra forbundet Min favorittlærer Egil Kjørholt får supre skussmål av eleven som har valgt ham til favorittlærer. Han var alltid godt forberedt. Det skulle vi være også, sier byråd for kunnskap og utdanning i Oslo, Torger Ødegaard. 2 Utdanning nr. 6/23. mars 2012

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør Utdanning Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2011: issn: Design Itera Gazette Rettssaken som vil prege landet Etter påske starter rettssaken som vil prege landet i flere uker framover. Også i resten av verden vil saken få stor oppmerksomhet. Mannen som drepte til sammen 77 mennesker 22. juli i fjor har svært mye å svare for når han blir plassert på tiltalebenken i Oslo tingrett. Mange av dem som ble drept og skadet på AUF-leiren på Utøya, var skoleelever. Ved de berørte skolene rundt om i landet vil lærere, elever og deres foresatte følge ekstra nøye med når rettssaken starter. Hvordan var det mulig å planlegge og gjennomføre noe så grusomt å ta livet av så mange uskyldige mennesker? Og hvorfor ble ikke gjerningsmannen stanset på et mye tidligere tidspunkt? 22 Fotoreportasjen Med håndlag, hemmelige oppskrifter og tålmodighet redder urmaker Benjamin i Davidsen i Fredrikstad gamle ur og klokker. 32 Svært ulik undervisning i mat og helse Kommuner kniper inn på tid, undervisningsmateriell, læreverk og kjøkkenutstyr. Derfor er det store ulikheter i opplæringen elevene får i mat og helse, ifølge Landslaget for mat og helse i skolen. Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Høyere lønn, færre unødvendige kontrolltiltak og tillit fra arbeidsgiver står øverst på ønskelista til realfagslærer Jo Raabe foran vårens lønnsoppgjør. Utdanning fulgte ham en hektisk arbeidsdag. Foto: Erik M. Sundt Leder Mimi Bjerkestrand 1. nestleder Haldis Holst 2. nestleder Ragnhild Lied Sekretariatssjef Cathrin Sætre Det som skjedde en fredag ettermiddag i fjor sommer i fredelige, lille Norge, rystet en hel verden. Det var rett og slett ikke til å tro, og mange har fremdeles store problemer med å fatte hvordan et slikt voldsomt terrorangrep kunne ramme oss. Selv ikke i våre verste mareritt var dette mulig. Noe av det første som ble uttalt fra ledende politisk hold, er at dette ikke skal få skje igjen. «Aldri mer 22. juli», ble omkvedet og det samlet støtte fra hele befolkningen. Vi sto sammen i både sorgen og sinnet over det som hadde skjedd. Det gjør vi fortsatt. Men vi må også lære av det som hendte den forferdelige dagen og styrke beredskapen i samfunnet på alle måter. Saken har engasjert mange barn og unge, og det har blant annet resultert i en økende tilstrømning til de politiske ungdomsorganisasjonene. Mange av de unge i likhet med mange voksne har stilt spørsmål ved hvordan det var mulig å gjennomføre et så omfattende terrorangrep her i landet. Hvorfor ble ikke gjerningsmannen oppdaget og avslørt av Politiets sikkerhetstjeneste (PST) på et tidligere tidspunkt, hvorfor ble han ikke stanset på veien mot Utøya etter bombeattentatet i Oslo, og hvorfor kom ikke politiet raskere over til Utøya og fikk pågrepet gjerningsmannen? De svarene og den beklagelsen politiet kom med da de i forrige uke presenterte sin egen evalueringsrapport, ble i utgangspunktet positivt mottatt. Men fortsatt er det mange ubesvarte spørsmål, og den endelige rapporten fra 22. juli-kommisjonen kommer ikke før i august. Gjennom rettssaken som starter i midten av april, vil vi få vite mye mer om det som skjedde. Grusomme, hjerteskjærende enkelthendelser vil bli beskrevet. Dette vil bli daglige samtaleemner mellom både barn og unge og mellom alle oss andre. I barnehager og skoler vil førskolelærere og lærere få mange spørsmål og kommentarer om det som kommer fram, de gode svarene er ikke alltid like åpenbare og enkle å hente fram. Dette blir vi aldri helt ferdige med. 3 Utdanning nr. 6/23. mars 2012

4 Aktuelt DN-Journalist fikk språkpris Journalist og kommentator i Dagens Næringsliv, Kjetil B. Alstadheim, ble 8. mars tildelt NTBs pris for godt mediespråk. Fra juryens begrunnelse: «Titler og tekst står oftest perfekt til hverandre. Prisvinneren er treffsikker og språksikker, og leseren har alltid noe godt i vente». Yrkesliv Færre nye lærere Det ble uteksaminert 200 færre lærere i 2011 enn i Og selv om det blir tatt opp noen flere studenter ved lærerutdanningene enn tidligere, er frafallet betydelig. TEKST Lena Opseth Dette viser tall fra Databasen for statistikk for høyere utdanning (DBH). Mens det i 2007 ble uteksaminert 1811 allmennlærere, ble det i 2011 uteksaminert Da er de «nye» lærerne med femårig master samt et fåtall med ny lærerutdanning inkludert. I 2008 søkte 3078 personer til allmennlærerutdanningen. Det er dette tallet kunnskapsminister Kristin Halvorsen forholder seg til når hun sier at søkningen til lærerutdanningen er økt med 37 prosent de siste årene. Hadde hun brukt søkertallet fra 2009, da det var 4094 søkere, ville prosentøkningen vært atskillig lavere. I 2011 søkte 2244 primærsøkere til lærerutdanningen , og det var 1991 primærsøkere til lærerutdanningen Frafallet er bekymringsfullt stort: Bare fra første til andre semester blant dem som begynte i lærerutdanningen i 2010, var frafallet 10 prosent. Det foreligger ferskere tall som er oversendt Kunnskapsdepartementet til behandling, og som snart vil bli offentlige, sier Yngve Bersvendsen i DBH til Utdanning. Mens det i 2007 ble uteksaminert 1811 allmennlærere, ble det i 2011 uteksaminert ARKIVFOTO HARALD F. WOLLEBÆK 4 prosent er altfor ambisiøst NHO mener Unio er altfor ambisiøse når de mener offentlig sektor må ha en lønnsøkning på 4 prosent. - Vi trenger et ytterst moderat oppgjør. 4 prosent er ikke ytterst moderat, sier Svein Oppegaard i NHO. TEKST Jørgen Jelstad 7. mars avholdt NHO et tariffseminar i Oslo før lønnsoppgjøret, og der ble ikke Unio-leder Anders Folkestads utspill til NRK om lønnsløft på 4-tallet godt mottatt. NHOs posisjon er et ytterst moderat oppgjør med beskjedne lønnstillegg, sier direktør for arbeidslivspolitikk i NHO, Svein Oppegaard, til Utdanning. Folkestad sier at 4 prosent er basert på spådommen om at lønnsveksten i industrien i år ender på over fire prosent. I regjeringens budsjett ble det spådd omtrent det samme. Vi mener at regjeringen har vært altfor ambisiøse i forhold til hva som vil være rett lønnsvekst for 2012, sier Oppegaard. Hva slags konsekvenser mener dere det får om offentlig sektor i år får et bedre oppgjør enn privat sektor? Ifølge regjeringen er det rett at frontfagsmodellen styrer norsk lønns- og inntektspolitikk. Det vil si at et konkurranseutsatt næringsliv setter rammene for nasjonal lønnsutvikling, sier Oppegaard. Er det kritisk hvis det blir et bedre offentlig oppgjør? Alle parter bekjenner seg til frontfagsmodellen. Da må man også håndheve dens prinsipper, gjentar Oppegaard. Både NHO og Norsk Industri mener norsk lønnsutvikling har mistet bakkekontakten sammenlignet med næringslivet i resten av Europa. Dette kan ikke fortsette, sa direktør for arbeidslivsavdelingen i Norsk Industri, Tore Sellæg, under seminaret. På spørsmålet om konkurranseutsatt sektor selv følger moderasjonslinjen de slåss for hvert år, erkjenner både Sellæg og Oppegaard at det kan være nyttig å se seg selv i speilet av og til. 4 UTDANNING nr. 6/23. mars 2012

5 Omdømme skal sikre rekruttering Lærernes gode omdømme skal sikre rekrutteringen til læreryrket, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen 7. mars da hun overvar premieren av årets film i Gnist-kampanjen, som skal rekruttere flere gode lærere. Premieren fant sted på Engebråten skole i Oslo. Forskerne krever egen statsråd Forskerforbundet går mot ideen om å samle hele utdanningssektoren under én statsråd. Det er nødvendig at forskningsfeltet synliggjøres gjennom en egen minister, sier leder av Forskerforbundet Bjarne Hodne ifølge forskerforum.no. Lærerrekruttering Lærerne må tas bedre vare på skal man rekruttere unge mennesker til læreryrket, må man fokusere på det som er bra ikke vanskelige arbeidsforhold, disiplinproblemer og dårlig lønn. tekst Lena Opseth Det er klokt å rette oppmerksomheten mot de positive sidene ved læreryrket slik det gjøres i rekrutteringskampanjen Gnist. Men man bør være minst like opptatt av å beholde de nyutdannete lærerne. I dag er frafallet på 40 prosent, sier førsteamanuensis Dag Roness ved Norsk Lærerakademi i Bergen. Han har nylig tatt doktorgrad på hva som motiverer studenter til å bli lærere og hvordan de opplever veien fra utdanning og inn i læreryrket. Han har fulgt om lag 300 studenter som tar praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) ved fire universiteter i Norge tett over to og et halvt år. Bare 60 prosent av studentene arbeider i skolen halvannet år etter fullført utdanning. Flere søkere hjelper lite når frafallet er så stort. Det kan bli stor lærermangel når så mange faller fra og mange lærere går av med pensjon de nærmeste årene, sier Roness. Hva skal til for å beholde lærerne? Det som motiverer lærerne til å bli i skolen, er at de får jobbe med og formidle faget sitt, og at de, når de oppdager at elevene liker faget og får til ting, opplever at arbeidet har verdi, er meningsfullt og byr på spennende utfordringer. Det er læreryrkets egenart som motiverer, og lærere som fortsetter i yrket, oppgir nettopp dette som viktigste grunn til at de blir. Hvorfor faller så mange fra? Noen finner ut at dette ikke er noe for dem. Noen finner yrket for slitsomt og misliker rapporteringsregimet de møter. Til tross for rekrutteringskampanjen Gnist er frafallet blant lærerstudenter på 40 prosent. arkivfoto: MariannE ruud Må fokusere på det som er bra Det mest alarmerende er likevel at når mange slutter i læreryrket, er det ikke fordi de misliker yrket, men fordi de er attraktive for andre yrkesområder og får jobb der. I videregående skole er det mange steder vanskelig å få full stilling og fast jobb. Slik lokkes mange over i andre jobber. Generelt er det også større mobilitet i yrkeslivet enn før. Er det riktig strategi bare å fokusere på det som er bra ved læreryrket slik det gjøres i Gnist-kampanjen? Skal en rekruttere folk til yrket, må en fokusere på det som er bra. Men det kan være en vanskelig balansegang for Utdanningsforbundet å tale varmt om det positive innholdet i yrket samtidig som de skal påpeke de negative forholdene i kampen for bedre lønns- og arbeidsforhold. sei sanninga! når det er 40 prosent fråfall så snart etter utdanninga, er noko galt! «Det er eit svik mot dei unge å lure dei inn i eit yrke ved berre å fokusere på pluss-sidene», skriver Jan Geir Ollestad i en kommentar til saken over på utdanningsnytt.no 11. mars: «Fortel at dei kan få kroner meir i årsløn i det private, med like lang utdanning. Fortel at lærarane får stadig fleire oppgåver, utan at vi får tid til å løyse oppgåvene. Fortel om alle kommunane som kvart år skjer ned løyvingane til skuledrift. Fortel om skular som forfell slik at dei etterkvart vert forslumma. Fortel om rapporteringsog dokumenteringsregimet som stel så mykje tid.» 5 Utdanning nr. 6/23. mars 2012

6 Aktuelt ingen oslofjord-fusjon Det blir ikke noe av planene om å etablere én høgskole av alle høgskolene rundt Oslofjorden. Det er stor motstand blant høringsuttalelsene fra Østfold, derfor går vi ikke videre, sier rektor og styreleder ved Høgskolen i Østfold, elin nesje Vestli, til forskerforum.no. Lærertetthet Mindre klasser gir bedre res Ved å redusere antall elever i en klasse fra 25 til 20 forbedres resultatene med 10 prosent, og lønna i voksen alder øker med 3,4 prosent. det lønner seg også samfunnsøkonomisk, viser en ny og omfattende undersøkelse. tekst paal M. Svendsen En fast norm for antall elever per lærer har vært kunnskapsminister Kristin Halvorsens hjertebarn, men etter at hun har vært statsråd i nesten tre år, ser det ikke ut til at Skole-Norge nærmer seg noen fast norm. KS vil ikke innføre en slik norm, og i flere forskningsrapporter slås det fast at flere lærere per elev gir liten eller ingen gevinst. Men disse rapportene viser kun til kortsiktige resultater. Målet vårt har vært å se langsiktig, og da får man en positiv gevinst, sier Björn Öckert, en av forskerne bak den svenske rapporten «Långsiktiga effekter av mindre klasser». Forskerne tok for seg skoleresultatene fra 10 prosent av årskullene i 1967, 1972 og 1982 og fem prosent av 1977-kullet. Elevene ble testet i kognitive og ikke-kognitive evner som 13- og 16-åringer. Elevene får bedre resultater på begge testene når klassestørrelsen er redusert. Lønn er en avgjørende faktor Öckert forklarer at bedre resultater henger sammen med at det blir mer tid til hver elev når det er færre elever i klassen. Dessuten er risikoen for forstyrrelser mindre. Elevene er spurt om skolemiljøet, og her svarer elever i små klasser at de er tryggere og ikke redde for å stille spørsmål. De har bedre selvtillit og gir ikke opp så lett, sier Öckert. Forskerne har fulgt elevene fra skolegang og ut i arbeidslivet og har sett på utdannelsesnivå og inntekt når de er i alderen år. Derfor kan man påvise at færre elever per lærer også fører til høyere inntektsnivå når elevene har blitt voksne. Forskerne tar for gitt at lønnsnivået de har i denne aldersperioden, fortsetter livet ut. Hvis vi ser lønnsøkningen som et mål for økt produksjon i samfunnet, vil det helt klart oppveie kostnadene ved å lage mindre klasser, sier han. Det er også tatt høyde for usikkerhetene i beregningene ved å halvere inntektene og doble utgiftene. Selv da er effekten så stor at det lønner seg samfunnsøkonomisk. Han ser at det kan bli en utfordring å få nok kvalifiserte lærere inn i skolen dersom man skal øke lærertettheten. «Långsiktiga effekter av mindre klasser» dette må politikerne sette seg inn i Studien er gjort av forskerne Björn Öckert, peter Fredriksson og Hessel Oosterbeek ved det statlige svenske forskningsinstituttet ifau. Den er utført i et representativt utvalg av befolkningen på elever født i 1967, 1972, 1977 og Undersøkelsen startet da elevene gikk på skolen på og 1990-tallet. Målingen er gjort fram til 2009, da de kom seg ut i arbeidslivet. ingen grupper er ekskludert fra undersøkelsen. Undersøkelsen viser resultater som jeg mener alle politikere må sette seg inn i. dette må vi ta alvorlig, sier nestleder i Utdanningsforbundet, Haldis Holst. Ikke minst alle kommunene og KS, som har tatt et så solid standpunkt mot å regulere klassestørrelse eller lærertetthet, må se nærmere på denne undersøkelsen, sier Holst. Hun synes det er veldig spennende å få forskning som ser på langtidseffekten av økt lærertetthet. Annen forskning har målt opp mot eksamensresultater, men her er det en rapport som viser en positiv effekt over lang tid. Dette forteller oss at økt lærertetthet ikke må ses på som en utgift, men en investering, sier hun. Undersøkelsen er gjort i Sverige, men Holst mener at ettersom den er gjort i et naboland som har et bredt formål med utdanningen, som 6 Utdanning nr. 6/23. mars 2012

7 9 av 10 barn går i barnehage Over barn hadde plass i barnehage ved utgangen av 2011, viser foreløpige tall fra Statistisk Sentralbyrå. Andelen barn i alderen 1 5 år med barnehageplass var 89,7 prosent, en økning på 0,4 prosentpoeng fra 2010, ifølge SSB. Totalt gikk 5600 flere barn i barnehage enn i ,2 millioner kroner til barnehage-kompetanse Kunnskapsdepartementet har bevilget 1,2 millioner kroner til Fylkesmannen i Troms, som skal sørge for at pengene går til styrking av kompetansen for barnehageansatte i fylket i år, ifølge fylkesmannen.no. ultater Vil heller styrke lærerne norges fundamentale utfordring er å få bedre kvalifiserte lærere, mener Høyres utdanningspolitiske talskvinne, Elisabeth aspaker. Hun har sett på undersøkelsen og sier forskningen er interessant. Hun stiller likevel spørsmål ved hvilken kompetanse de skal ha, lærerne som skal inn i skolen for å få økt lærertettheten. Hvis vi skal gjennomføre en norm for lærertetthet, blir det tidenes ufaglært-reform for norsk skole. Vi må jo dytte ufaglærte inn i skolene, sier Aspaker. Hun vil i stedet sørge for at de nye lærerne som kommer inn i skolen, holder høyere kvalitet enn de lærerne som er der i dag. Vi må legge opp til faglærerprinsippet. Det gjelder ikke minst også nedover i skolen. Det er viktig å ha dyktige lærere på ungdomstrinnet, men minst like viktig å ha velkvalifiserte lærere på barnetrinnet, der barna skal knekke lese- og regnekoden. Høyres bekymring er at ferdig utdannede lærere ikke vokser på trær, sier Aspaker. Hun mener utfordringen ligger i å organisere undervisningen og lærerens hverdag bedre. Tidstyvene i skolen må nå tas, sier hun. En grundig analyse Bedre karakterer, høyere lønn og en solid samfunnsgevinst er resultatet av å minske klassestørrelsen, ifølge en ny rapport. foto Helge MiKAlSen, Vg/ScAnpix Norge, kan den trolig overføres til norske forhold. Den viser blant annet en lønnsfordel på 3,4 prosent mot dem som ikke hadde redusert klassestørrelse. Det henger nok sammen med at dette er personer hvor en høyere andel enn resten av samfunnet har tatt høyere utdanning. Høyere utdanning gir ofte høyere lønn. Dette er kjempeinteressant med tanke på innsatsen mot frafall i videregående skole, sier hun. Undersøkelsen er grundig, men jeg mener fortsatt det er viktigere å se på jobben som gjøres i klasserommet, sier forsker thomas nordahl ved Høgskolen i Hedmark. Det er en grundig analyse som er gjort på en relativt høyt statistisk nivå. Det de har funnet, er veldig interessant, og det ser ut til at klassestørrelse kan gi både kortsiktige og langsiktige positive resultater, sier Nordahl. Han synes det er spesielt interessant at undersøkelsen bryter med annen internasjonal forskning. Det overraskende er at effektene er langvarige, sier han. Han tror likevel ikke at undersøkelsen slår hull på konklusjonen om at det som foregår i klasserommet, er det viktigste: det pedagogiske innholdet og kvaliteten på læreren. Undersøkelsen mangler disse variablene. Kvaliteten på læreren og det pedagogiske innholdet er det, til forskernes forsvar, nokså umulig å ta høyde for, sier han. Han peker også på at det ikke er tatt høyde for at, dersom klassedelingstallet settes til 20, vil man kunne få flere klasser på 11 og 12 elever. Og da kan klassene være så små at det går ut over læringsutbyttet. De regner seg fram til en høyere lønn på 3,4 prosent. Hva tenker du om det? Det er tall de finner i materialet. Man må nok være forsiktig med å bruke det i andre land og kontekster. Kan man øverføre resultatene til Norge? Jeg ville vært forsiktig med det. I Norge har vi mange små og store klasser, og ofte klasser som er langt mindre enn 20 elever. Det betyr at vi har stor variasjon i klassestørrelse, sier han. Les hele undersøkelsen på nett 7 Utdanning nr. 6/23. mars 2012

8 Aktuelt Nasjonale prøver fra uke 37 til uke 45 Lesing avholdes 12. september, engelsk skjer i uke 38 for 5. trinn og uke 39 for 8. trinn, mens regning avholdes i uke 42 for 5. trinn, 43 og 44 for 8. og 9. trinn, ifølge Utdanningsdirektoratets nettsted. Organisasjonen Kari Lie runder 80 år Hun ledet Norsk Lærerlag i en tid med store forventninger og knallharde lønnskrav. 23. mars fyller Kari Lie 80 år. TEKST Harald F. Wollebæk Kari Lie ble i 1978 den første kvinnelige lederen i Norsk Lærerlag. Hun tok over som leder i ei tid da kampgløden for høyere lønn for alvor ble tent blant lærerne. Da lærerne i Rogaland oppdaga hvor mye oljearbeiderne tjente, våkna de. Men lønns- og prisstoppen førte til at utålmodigheten bare vokste. I 1980, i det første tariffoppgjøret etter at denne var oppheva, var kravet 30 prosent lønnstillegg. Enkelte av gruppene fikk 23 prosent i det som var det beste oppgjøret noen gang. Likevel ble det nei-flertall i uravstemninga. Lærerne var rasende, og det var en kampvilje som nesten ikke var til å styre, forteller Kari Lie. I boka «Vegar til samling» skildrer Olav Rovde en periode med spontane streikedemonstrasjoner og harde utfall mot ledelsen i Norsk Lærerlag. Kari Lie ble kritisert for å være for samarbeidsvillig overfor myndighetene. Lønn og leseplikt La du for mye vekt på samarbeid og for lite på konfrontasjon? De som mener det, kjenner meg ikke godt nok. Jeg var riktignok ikke typen som så bisk, streng og knallhard ut. Jeg fikk til og med høre at jeg måtte smile mindre, fordi det var et tegn på svakhet. Men en av dem jeg forhandlet med, ga meg senere følgende attest: «Du er den hyggeligste og hardeste motstander jeg noen gang har hatt». Det er mange måter å stå på sine krav på. Man kommer ikke alltid lengst med å slå så hardt som mulig i bordet, sier hun. Seieren hun er mest fornøyd med, var da undervisningstida for lærere på barnetrinnet ble redusert fra 29 til 27 timer i uka i Dette var dyrt, men ble løst gjennom en statlig ekstrabevilgning. Dermed ble ikke kostnadene ved mindre leseplikt tatt av lærernes lønnsramme. Vi fikk til dette gjennom tett kontakt med statsrådene og takket være samarbeidet vi hadde med LO. Det var en stor opplevelse, minnes Kari Lie. Kritisk til vurderingsmengde Hun er imidlertid bekymra for utviklinga i dagens skole. Den overdrevne vurderinga, testinga og rapporteringa gjør at lærere og rektorer skriver seg sønder og sammen. Dermed får lærerne mindre Kari Lie (i midten), her sammen med sin forgjenger Trond Johannessen og Helga Hjetland, tidligere leder i Utdanningsforbundet og Norsk Lærerlag. ARKIVFOTO LENA OPSETH tid til elevene og rektorene mindre tid til lærerne. - Men tilhengerne av utstrakt bruk av rapportering mener jo det er til elevenes beste. Jeg hører de sier det. Men det er jeg altså ikke enig i. Hva bruker du selv tida til? Fram til august i fjor var jeg leder i Utdanningsforbundets pensjonistlag for grunnskolen i Oslo. Sammen med et par andre skriver jeg dessuten historien til lærerlagene i Oslo. Nå arbeider vi med sluttkapittelet. Deretter skal det bli deilig å bare ha fri. Jeg har følelsen av å ha hatt tillitsverv hele livet. Kari Lie Født 1932 i Oslo Formann i Oslo Lærerinnelag Nestleder i Norsk Lærerlag Leder i Norsk Lærerlag Har vært lærer ved Bjølsen skole og var rektor ved Tåsen skole i Oslo fram til 2000 Kari Lie avgir stemme i ledervalget under landsmøtet i Stavanger i Etter fire valgomganger ble hun gjenvalgt etter en spennende sluttduell med Hanna Marit Jahr. Til høyre for Lie sitter nestleder Magne Askeland. ARKIVFOTO SKOLEFORUM 8 UTDANNING nr. 6/23. mars 2012

9 Følger opp flere unge Aldri før har Oppfølgingstjenesten (OT) tilbudt opplæring, arbeid eller annen sysselsetning til så mange unge mellom år utenfor opplæring eller arbeid som nå, ifølge udir.no. Én av tre i OTs målgruppe på ca unge har kommet i en form for tiltak etter at de ble tilmeldt OT. spisevaner skal kartlegges Kantiner og elevers måltider i ungdomsskolene i Sør-Trøndelag skal undersøkes av Fylkesmannen. Når skoler legger til rette for trivsel rundt skolemåltidet, og det tilbys frukt og grønt, øker andelen ungdommer som spiser lunsj, uttaler Fylkesmannen på sitt nettsted. Kunnskapsløftet estetiske fag sterkt redusert For ti år siden ble 20 prosent av tida i grunnskolen brukt på kunst- og kulturfag og praktiske fag. i 2010 var andelen sunket til 12,4 prosent. tekst Lena Opseth Det viser rapporten «Arts and Cultural Education in Norway», som professor Anne Bamford står bak etter oppdrag fra Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Det bemerkes i rapporten at ifølge Utdanningsdirektoratet er estetiske fag i grunnskolen ikke redusert: Fordi andre fag har fått et større timetall og undervisningstimetallet er økt, har den prosentvise andelen i estetiske fag blitt lavere. Fagene matematikk, engelsk og norsk har fått mest tilleggstid. I rapporten heter det også: «Informanter har påpekt at det foreligger en flukt av kvalifiserte lærere fra den generelle musikkundervisningen i grunnskolen til kunstskolene som tilbyr undervisning etter skoletid.» Videre: «Når det gjelder faget kunst- og håndverk, bemerker bidragsyterne at faglærerflukten synes å gå fra barneskolen i favør av faglærerstillinger i ungdomsskolen og i videregående skoler.» Lærerne som er intervjuet, savner godt undervisningsmateriell i kunstfagene. Det påpekes i rapporten at det er lite rom for at talentfulle elever i kunst og kultur kan utvikle seg, dessuten at det er stort behov for forbedringer i lærerutdanningen innen kunst- og kulturformidling. Ifølge rapporten er det «et presserende behov for å gjeninnføre et minimum av kreative fag og kulturfag for alle som tar lærerutdanning i Norge.» I rapporten dekkes alle typer formelle opplæringstilbud for barn og unge i alderen 1 20 år personer ble intervjuet, svarte på spørreundersøkelser eller deltok i spesielle grupper. Det påpekes i en ny rapport at det er lite rom for at talentfulle elever i kunst og kultur kan utvikle seg. arkivfoto MAriANNe ruud interessant utspill om hjemmebesøk Rettelse Foreldreutvalget i grunnskolen (FUg) synes utspillet fra krf om at lærere skal besøke elever i hjemmet, er interessant. tekst Paal M. Svendsen KrF-representanten Dagrunn Eriksen har foreslått at læreren skal kunne besøke elevene og foresatte hjemme, blant annet for å skape mer likevekt i forholdet. Hun mener også at besøket gir læreren god mulighet til å få et bedre inntrykk av barnets bakgrunn, og ut fra det forstå barnet bedre. Initiativet vitner om at Eriksen ønsker at hjem-skole-samarbeidet skal foregå på foreldrenes premisser. Det er vi veldige positive til, sier FUGleder Christopher Beckham til Utdanning. Han minner om at noen foreldre kan vegre seg mot å få læreren hjem, mens andre kan vegre seg mot å gå inn skoleporten, og viser til at ved Haraldsvang skole i Haugesund, på 8. trinn, velger foreldrene om læreren kommer hjem til dem eller om de møtes på skolen. Han understreker at det er viktig at foreldrene kan si nei til hjemmebesøk og at det ikke stilles spørsmål ved hvorfor. I «Rektorene sakker akterut» i Utdanning 05/2012 står det at Nesodden-rektorene vil få økt lønn som en følge av omorganiseringen i kommunen. Det riktige er at det skal føres forhandlinger om lønna i etterkant av omorganiseringen. 9 Utdanning nr. 6/23. mars 2012

10 Aktuelt navn FN bør fornyes Hvis det var opp til Thorvald Stoltenberg, ville han ha oppløst De forente nasjoner (FN) i dag og skapt et nytt FN i morgen. tekst og Foto Ingunn Blauenfeldt Christiansen Thorvald Stoltenberg (81) Hvem Diplomat og politiker. Aktuell Innleder på Fremmedspråkkonferansen «Er det straff å få lekser nå? Sånn var det ikke i min tid.» Hvorfor vil du oppløse Fn? Dagens FN ble skapt da det var ca. 50 land i verden. I dag er det over 200 land. Vi trenger FN, men på linje med dagens virkelighet. tenker du på Syria og Fns problemer med å håndtere konflikten der? Nei, ikke spesielt Syria, men hvis vi skal snakke om Syria: FNs nøling når det gjelder Syria ligger i prinsippet «responsibility to protect», vedtatt av FN i 2005, og dette at det internasjonale samfunn kan gripe inn hvis et land går mot sitt eget folk. Det ble gjort i Libya og i Afghanistan. Syria er en helt annen militær makt. Jeg tror ikke verdenssamfunnet makter å påta seg Syria. Kunne du tenke deg å være fredsmekler i Syria? Svaret må bli nei, det ville ikke vært lett. Det var ikke lett på Balkan. Nå er jeg 20 år eldre, det er en enorm påkjenning både psykisk og fysisk. Verken FN, Syria eller jeg ville hatt noen nytte av det. Hvorfor er fremmedspråk viktig? Langt borte eksisterer ikke lenger, og verdens utfordringer er helt annerledes enn før. I dette ligger det også at man må kunne språk. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Jeg har vært meget fornøyd med alle de lærerne jeg hadde fra 1938 til Én jeg har lært veldig mye av, er Willy Brandt (Vest-Tysklands kansler fra , fredsprisvinner 1971 (red. adm.)), men han var jo ikke lærer. Hva er ditt største fortrinn? At jeg er opptatt av at det jeg snakker eller skriver om, skal være enkelt å forstå. Først må jeg skjønne det selv, og så må alle som hører på, forstå innholdet. du får holde en undervisningstime for det norske folk. Hva handler timen om? Om betydningen av alltid å se etter felles interesser, å skape solidaritet og dermed konkrete resultater. Dette er viktig på alle plan; i familien, i blokka du bor eller internasjonalt. Hvem er din favorittpolitiker? Willy Brandt. Hva har vært ditt viktigste bidrag for å redde verden? Uansett hvor partene jeg har hatt med å gjøre sto, har det vært slik at hvis jeg fikk vite noe hemmelig, kunne de stole hundre prosent på at det ikke gikk videre. Hvem ville du gitt straffelekse? Er det straff å få lekser nå? Sånn var det ikke i min tid, da var straffen enten å måtte møte tidlig eller sitte igjen. Å være straffende ligger ikke for meg. Hva er din favorittbok? Da må jeg nesten spørre min intellektuelle og kulturelle rådgiver, min kone Karin. Den boka jeg leser nå, er en liten fin bok, skrevet av franske Stéphane Hessel, og heter Bli sint! (Indignez-vous!). Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon? Jeg er ikke frustrert. Kanskje jeg burde være frustrert over at jeg ikke er frustrert? Nei, jeg er sånn; Dette skal vi ordne opp i, dette ordner seg. Hvilke lag og foreninger er du medlem av? Arbeiderpartiet og Røde Kors. Og så er jeg livsvarig medlem av idrettsforeningen Ready. Jeg drev med hekkeløp. Jeg var ikke god, men jeg hadde enorm glede av idretten. Jeg tenker på det når jeg gjør min morgengymnastikk. Jeg er så stiv, men hekkeløp har jeg altså drevet med. Hvilke tvangshandlinger har du? Ha, ha, det er morsomt at du spør. Det er min jobb å gå ned med søppel, da kan jeg ikke la være å kikke inn i kjelleren for å se at alle låsene er i orden. Naboen ler fælt av meg for dette. 10 Utdanning nr. 6/23. mars 2012

11 Ut i verden Kina Tusen millioner Ny utgave! 1 4 Bygger opp med nål og tråd Justert progresjon tilpasset nasjonale prøver Nytt design og nye illustrasjoner Nytt nettsted: tusen.millioner.cappelendamm.no Vurderingseksemplar av Tusen millioner 3A sendes skolen i begynnelsen av mai. En lærer underviser i Qiang-broderiet hjemme hos en kvinne i Wenchuan i Sichuan-provinsen sørvest i Kina. 34 prosent av befolkningen der tilhører Qiang-minoriteten, og Qiang-broderiet er en del av den kinesiske nasjonalarven. Etter jordskjelvet i 2008, med døde og savnede, og millioner hjemløse, er det å gjenopplive Qiang-kulturen en viktig del av lokale myndigheters oppbyggingsprogram. FOTO: XUE YUBIN, ZUMA PRESS / SCANPIX USA Kort fra kloden Gatebibliotek tar over Bokhandler legges ned og e-boken sprer seg. Men i USA setter frivillige opp mikrobibliotek i hagene sine eller på gatehjørner. De får byggeråd, materiale og registreringsnummer fra Little Free Library, skriver Dagens Nyheters nettutgave. Flere hundre slike bibliotek er etablert i USA og Canada og finnes også i Tyskland, Storbritannia, Uganda, Afghanistan og snart Ghana. Hvem som helst kan forsyne seg av bøkene, og man må ikke levere dem tilbake. I organisasjonen håper man at de som forsyner seg, donerer andre bøker. Spania Varsler generalstreik Fagforeninger varsler generalstreik 29. mars i protest mot de nye spanske arbeidslovene som trådte i kraft 13. februar. Lovene åpner blant annet for at arbeidsgivere enklere kan si opp fast ansatte og øker muligheten for å bruke ufaglærte som vikarer. Arbeidsgivere får betale 25 prosent mindre etterlønn ved oppsigelser og kan benytte seg av dårligere deltidskontrakter. Nylig demonstrerte også titusentalls spanske studenter mot sparing i utdanningssektoren, skriver nettavisen The Guardian. EU krever sparing grunnet budsjettunderskudd på 8,5 prosent av bruttonasjonalproduktet. Vi minner om Tusen millioner-kursene våren Fremdeles noen ledige plasser! KURSSTED Tønsberg Oslo Stavanger Bergen Trondheim Lillehammer Molde DATO 23. april 24. april 25. april 26. april 27. april 2. mai 3. mai Påmeldingsfrist: Snarest Mer informasjon og påmelding på Cappelen Damm grunnskole E-post Telefon UTDANNING nr. 6/23. mars 2012

12 Hovedsaken ARBEIDSTID Mer tid til å gjøre jobben er et sentralt ønske hos mange lærere. Vi har fulgt ungdomsskolelærer Jo Raabe gjennom en arbeidsdag. 12 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

13 Lærerhverdag Kampen om tiden God tone. Hvor lang er prøven? spør en elev i mestringsgruppa som har valgt høyeste nivå i matematikk. 28,3 centimeter, svarer Raabe og får elevene til å le. Kom igjen a Den blir på tre timer, svarer realfagslæreren. 13 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

14 Hovedsaken arbeidstid Han har planlagt undervisning, fulgt opp elever, regnet ut vinnersjanser og trædd på kondomer. For Jo Raabe har det vært en helt vanlig dag på jobben. tekst Marianne Ruud FOtO Erik M. Sundt Fra time til time Holt skole ser omtrent ut som da En dag i en ungdomstrinnslær Klokka er 7.20 tirsdag 7. mars. Himmelen er grå. Lufta er kjølig. Realfagslærer Jo Raabe (35) svinger inn på en islagt parkeringsplass foran Holt ungdomsskole i Kongsvinger. Han er iført jeans, genser og rutete vest. I skulderveska har han noe av det han trenger til dagens arbeid. Den nedslitte gamle skolebygningen har vært Raabes arbeidsplass siden Faktisk er den ikke så forandret fra realfagslæreren selv var elev her. Etter endt universitetsutdanning i matematikk, fysikk og kjemi, samt praktisk-pedagogisk utdanning ved Universitetet i Oslo, jobbet Raabe et par år i Osloskolen før han vendte tilbake til hjembyen Kongsvinger og jobb i ungdomsskolen her. I gangen dukker rektor Jørgen Bo Gundersen opp. Han gir beskjed om at skoleledelsen denne dagen vil tilbringe mesteparten av tiden på timeplankurs. Klokka 7.30 har Raabe nådd kontorplassen sin i det åpne kontorlandskapet. På pulten har han PC, bøker og papirer. Han går straks i gang med å forberede seg til dagens undervisning, tre timer matematikk og to timer naturfag. Raabe tar fram bøker, papirer og annet materiell. Så forsvinner han ut på gangen for å ta noen kopier. Straks etter er han tilbake på kontorplassen. Et par kolleger kommer innom, og de veksler noen ord om organiseringen av dagen. Dette skoleåret har vi satt i gang et forsøk med mestringsgrupper i matte på 9. og 10. trinn. Elevene er delt inn i tre nivåer. De velger selv hvilken gruppe de vil tilhøre, forklarer Raabe. Kollega Thomas Buberg kommer innom med en lapp i hånden. En elev har ønsket å bytte matematikkgruppe. De to er enige om at elevens begrunnelse er god, så den innvilges. Gruppeinndelingen er fleksibel. Dersom noen synes de trenger mer hjelp eller større utfordringer, kan de bytte gruppe. Har de venninna på en annen gruppe, er ikke det en god grunn, sier Raabe. Så blar han opp i naturfagboka til et av dagens temaer; prevensjon. Raabe tilkaller sin kvinnelige kollega Bente Engen. Han peker på en tegning av kvinnens underliv og får straks svar på sine spørsmål om eggløsning. Deretter tar Raabe fram noen gjenstander til matematikktimen for å gjøre den mer praktisk, slik kunnskapsministeren vil. Men noe inne i ham stritter imot: - «Gjøre matteundervisningen mer praktisk», sier han ironisk og legger til: Regning er praktisk, men matte er et teoretisk fag. Men kan ikke konkrete praktiske eksempler gjøre abstrakte matematiske begreper mer forståelige for elevene? spør Utdanning. Jo da, sier han diplomatisk. Raabe tilkaller en av de andre lærerne på realfagsseksjonen. Kollega Rasmus Rosager får vite at Raabe har en elev som befinner seg i Tyrkia og skal gjennomføre en matematikkprøve på Fronter der. Rosager har tilbudt seg å lage prøven, og Raabe er godt fornøyd med den avtalen. Klokka 8.20 er det trinnmøte med trinnleder Rigmor Birkeland. Raabe tar med seg papirene han trenger og haster inn på kontoret hennes med fem kolleger hakk i hæl. De plotter inn eksamensdager og bedriftsbesøk for elevene. Dekning av bussutgifter drøftes. Rutiner for når kontaktlærer bør varsles om elever med manglende karaktergrunnlag, skal på plass. Bakgrunnen er at kontaktlærer skal sende brev i god tid før påske. Klokka er Raabe haster tilbake til pulten og En fagprat med rektor Jørgen Bo Gundersen. «Jeg er litt sjef når jeg kommer tidlig.» Jo Raabe 14 Utdanning nr. 6/23. mars 2012

15 Kopiering er en del av forberedelsene. Trinnmøte med trinnleder Rigmor Birkeland. Jo Raabe selv var elev her. ers liv Elektronisk tavle må beherskes. Får beskjed om å følge med. Prevensjonsundervisning ansikt til ansikt. henter bøker, papirer og materiell. Selv om det er noen minutter igjen, småløper han til første time, som begynner Jeg pleier å være ute i god tid. Da får jeg gjort ting klart før elevene kommer. Dessuten er jeg litt sjef når jeg kommer tidlig, sier han. Elevene på 9. trinn skal ha matematikk. Denne mestringsgruppa synes de trenger litt ekstra hjelp i faget. Alle står høflige ved pultene sine og hilser på læreren før de setter seg. I dag er temaet sannsynlighetsregning. Raabe kobler opp den elektroniske tavla. Målet for timen er at dere skal finne sannsynligheten for at flere ting skjer samtidig eller etter hverandre, sier Raabe før han tar en runde for å finne ut hvor mange som har gjort leksene. Det har de aller fleste. Tre gutter i hjørnet hvisker om jenter og siste meldinger på «Face». Men så fort Raabe begynner å undervise, blir det tyst. Hvis det er 1 prosent sjanse for å vinne, hvor stor er da sannsynligheten for ikke å vinne? 99 prosent, svarer en jente på veggrekka kjapt. Hun gjør Raabe glad. Han deler ut penner og terninger for å gjøre prosent- og brøkregning forståelig. Hvor mange typer kebab har vi? Liten, vanlig, stor, King Kong og sultan, slår elevene fast. Sultan, hvor stor er den? Spør Raabe. 800 gram, svarer en elev. Det er jo nesten en kilo det, understreker Raabe. På tavla skriver han: «Mild, medium og sterk.». På spørsmål om hvor mange kebabvarianter dette gir til sammen, får han raskt svaret 15, og blir glad. Når han spør hvem som ikke liker brøkregning, rekker halve klassen opp hendene. Likevel fikser de både brøkregning og omgjøring til prosent. Elevene får ros og lekser. Klokka er blitt og det ringer ut. Raabe rekker så vidt å samle sammen sakene sine før han forflytter seg til neste time som begynner Denne klassen har også matematikk, men de går på 8. trinn og er ikke inndelt i mestringsgrupper. Elevene får i oppgave å trekke sammen uttrykk med forskjellige variabler. Raabe deler ut penner og terninger for å illustrere eksemplene sine. Elevene finner fellesnevner og forenkler uttrykk, og de klarer å svare på oppgaver som ifølge Raabe er «litt løine» litt vanskelige. Når det ringer ut 10.20, rekker realfagslæreren så vidt en tur opp på kontoret. Så har han elevsamtale. Raabe har en fast elevsamtale med hver elev to ganger i året. På forhånd har han snakket med andre lærere om eleven og med foreldrene. Med seg til elevsamtalen har han et skjema han fyller ut. Eleven er fornøyd med både lærere og medelever og har ingen spesielle problemer å melde om. Raabe gir ros for faglig framgang og aktivitet i timene. Så kastes Utdanning på gangen i tilfelle eleven har noe han vil snakke om under fire øyne. Få minutter senere er Raabe på vei til lunsj med matpakke. Den varer fra til Raabe rekker å få i seg mat og kaffe > 15 Utdanning nr. 6/23. mars 2012

16 Hovedsaken arbeidstid Her lukter det sprit. Etanol eller metanol? Tusj må brukes når pluggen til den elektroniske tavla er nappet ut. før han gjør de siste forberedelsene til ny time. Klokka ringer det inn, og Raabe er på plass hos elevene på 8. trinn. Denne gangen står naturfag på timeplanen, og temaet er prevensjon. Elevene får lære om p-piller, spiral og kondom. Og for å gi elevene litt praktisk opplæring også i denne timen er Raabe klar med en øvelse. Dette kalles for penismannekenger, sier han og trekker opp noen store rosa plastpeniser fra en pose. Nå skal jeg lære dere å ta på kondomer, sier Raabe. Han viser riktig rulleteknikk og gjør oppmerksom på farene ved spisse negler. Realfagslæreren forteller om hvordan kondom også beskytter mot kjønnssykdommer, og elevene får vite hvilke som finnes, hvordan de smitter og hvordan man kan beskytte seg mot smitte. Han snakker også om etikk, tillit og selvtillit. Elevene synes det Raabe snakker om er interessant, men til tider også litt pinlig. Noen våger å spørre mer enn andre. Raabe takler spørsmålene voksent, på godfot med elevene samtidig som han har nødvendig autoritet. Også i denne timen. Etter en pause på fem minutter er det ny naturfagtime Denne gangen er det kjemi med elever på 10. trinn. Raabe liker seg i det nyoppussede naturfagrommet. Han tar en runde og sjekker hvem som har gjort leksene. Elevene får vite at metanol og vanlig sprit (etanol) har samme lukt, utseende og smak. Derfor er det umulig å smake forskjell mellom de to. Små skåler sendes rundt så elevene får lukte. De får vite om skadevirkningene ved å drikke metanol. Så lærer de om elektronparbindinger og karbonforbindelser. Han vil vite hva mettet hydrokarbon er og forklarer at det dreier seg om hydrokarbon med bare enkeltbindinger. Så vil han vite hva funksjonell gruppe er, mens han på den elektroniske tavla slår opp på Wikipedia og viser fram det han mener er en altfor innviklet forklaring. Jeg burde skrive på Wikipedia selv, spøker Raabe. Ja, Wiki-raabe, foreslår en elev begeistret. Svaret er den delen av et molekyl som gir molekylet dets egenskaper, sier Raabe, og elevene skriver. Klokka ringer det ut. I siste time, som begynner 13.40, er det matematikk med elever på 10. trinn. Nå har Raabe en mestringsgruppe som har valgt høyeste nivå. I denne timen praktiserer realfagslæreren en annen måte å undervise på. Her jobber elevene selvstendig med oppgaver, mens Raabe vandrer rundt og hjelper dem som spør ringer det ut, og siste time er over. Men hvis noen tror arbeidsdagen er over etter denne timen, tar de feil. Når Raabe har pakket sammen, går han tilbake til kontoret for å forberede seg til dagens siste økt: personalmøte ledet av rektor. Det varer fra til Det blir ikke mye tid til etterarbeid, som retting av prøver, på skolen. Raabe får tid til å snakke om faglige og praktiske oppgaver med kollegene og litt med Utdanning før personalmøtet. Rektor leder møtet. På skjermen kan vi lese: «Ensidig resultatfokus gir ikke ønsket utvikling. Bør styre mer basert på verdigrunnlag». Hvordan jobber vi med å se hver elev? spør han og slår fast at det må jobbes mer med forholdet lærer/elev og teamledelse. Han viser en plansje over ressursfordelingen i personalet og sier teamlederne må legge mer vekt på veiledning, observasjon og medarbeidersamtaler. Så kommer han til Raabes område: Vi har nå bestemt oss for at mestringsgruppene vi har prøvd ut i matte, skal utgå neste år. Det er i tråd med råd fra realfagsseksjonen. Lærerne har ikke sett særlig stor effekt. Raabe er enig, men ber samtidig om at elevene på 9. trinn informeres raskt. Rektor forklarer virkningen av den nye arbeidstidsavtalen. Det skaper ingen diskusjon. Men lærerne debatterer om underveisvurderingen bør basere seg på et standardisert skjema for alle fag. Her er det ulike oppfatninger. Etter at man har vært innom flere andre faglige temaer, heves møtet klokka og Raabe kan pakke sakene og reise hjem. Denne dagen har han ikke med seg noe han skal rette. Kvelden er ryddet til et møte i Kongsvinger idrettslag (KIL), der Raabe har vært en sentral drivkraft i en årrekke. For tiden er han redaktør for hjemmesiden. En god lærer forbereder seg. Mistillit sliter Høyere lønn, færre unødvendige kontrolltiltak og tillit fra arbeidsgiver. Det står øverst på ønskelista til realfagslærer Jo Raabe foran vårens lønnsoppgjør. Mistilliten til oss lærere fra KS sentralt er det som sliter mest, sier Raabe og legger til: Mistilliten kommer ikke fra kommunen eller fra skoleledelsen. Det er KS sentralt som viser mistillit til oss lærere gjennom å innføre stadig flere kontrolltiltak og krav til skriftlig dokumentasjon. På meg virker det som om også kommunen mangler tillit eller gjennomslag hos KS sentralt. Tid til å gjøre jobben i klasserommet er førsteprioritet for Raabe, men skal han velge mellom lavere leseplikt og høyere lønn, velger han det siste. Jeg vet at ikke alle er enige med meg i det. For jeg bruker tid både i helger og på kvelder for å få gjort alt for- og etterarbeidet som kreves for å gjøre en god jobb i klasserommet. Skal du være en god lærer, handler det om litt talent, men aller mest om gode forberedelser. Det samme sier jeg til fotballspillerne, sier Raabe. Men jeg har ikke familie, og dermed er det lettere for meg å jobbe en 16 Utdanning nr. 6/23. mars 2012

17 Elevsamtale i en god tone. Aktiv på personalmøte med rektor. Få tilbake reservestyrken Deler ut kondomer til praktisk øvelse. del ekstra utenom arbeidstiden, sier han. Raabe sier det er sjelden han har tid til å rette prøver i arbeidstiden. For å få mer tid til å gjøre jobben i klasserommet, er mindre detaljstyring av lærerens tid fra arbeidsgivers side det viktigste tiltaket, sier han. Hva med å strekke arbeidsåret lenger og gjøre det mindre komprimert? Jeg skjønner tankegangen. Men det er jeg motstander av. Også andre arbeidstakere har mulighet til å jobbe mer i enkelte perioder og avspasere i andre. Den fordelen vil jeg beholde. På spørsmål om andre tiltak bør prioriteres, svarer han: Mindre bruk av ufaglærte vikarer for å spare penger. Hva med andre yrkesgrupper inn i skolen? Helsesøster her på skolen gjør en kjempejobb, og vi skulle gjerne hatt henne her i flere timer. Et møte med helsesøster har ofte ført til at vi har klart å løse vanskelige situasjoner med elever over bordet, i stedet for å sette i gang en stor papirmølle. Vi har også en vernepleier, og vi kunne gjerne hatt flere støttefunksjoner. Det viktige er at disse personene får mulighet til å gjøre den jobben de er kvalifisert til, og ikke settes inn som rimelige vikarer for at kommunen skal spare penger. Jeg tror jeg har hatt én betalt vikartime dette skoleåret, ellers ville jeg blitt for dyr for kommunen, sier Raabe. Mange lærere har sluttet i yrket. Disse bør myndighetene og arbeidsgiver nå forsøke å få inn igjen, mener Steffen Handal i Utdanningsforbundets sentralstyre. Handal viser til en spørreundersøkelse som TNS Gallup gjorde for Kunnskapsdepartementet i Den lister opp hva som skal til for å lokke lærere som har sluttet i læreryrket, tilbake i jobb. De som vil være lettest å få tilbake, er de som svarer at de har «tatt en pause fra læreryrket», slår rapporten fast. Når de blir spurt om hva som kan få dem tilbake som lærere i skolen, er svarene: den totale belastningen i yrket må reduseres mindre klasser og mer tid til den enkelte elev mer fokus på fag og undervisning en lønn som matcher den man kan få dersom man forlater læreryrket økt status god pedagogisk ledelse Svarene må myndighetene og arbeidsgiver ta Har tillit KS har tillit både til den enkelte lærer og til Utdanningsforbundet som forhandlingsmotpart, sier nyvalgt leder i KS, Gunn Marit Helgesen. Lærerne sier at tid til å gjøre jobben med elevene i klasserommet er noe av det de prioriterer høyest, men at ulike former for rapportering og kontroll oppleves som mistillit fra KS. Jeg er helt enig med lærerne og Utdanningsforbundet i at ulike former for rapportering og kontroll ser ut til å ha tatt overhånd i skolen. Også inn over seg hvis det skal bli mulig å rekruttere nok lærere de nærmeste årene, mener Handal. Han viser til at Statisk Sentralbyrå mener det vil være behov for lærere fram mot Det lærere ser som det største problemet, er den manglende tilliten de mener KS som arbeidsgiver har til dem. KS må forstå at alle kravene om rapportering og dokumentasjon stjeler verdifull tid som læreren heller kunne brukt til å følge opp hver enkelt elev og til å diskutere faglige og profesjonsetiske problemstillinger med kolleger, sier Handal. Når lærere rapporterer om at de ønsker mer tid til å gjøre jobben, vil mange hevde at de bør utvide arbeidsåret. Hva mener Utdanningsforbundet om det? Lærerne ønsker seg først og fremst mer tid med elevene, ikke mer tid når elevene ikke er der og enda flere oppgaver. Arbeidstiden til lærerne har ikke endret seg stort de siste årene. Lærerne har i snitt 44 timers arbeidsuke. Det som har endret seg, er at stadig flere oppgaver er kommet inn. Dette må myndighetene og KS nå gjennomgå. KS vil ha mindre detaljstyring. Det har vi sagt klart fra om til utdanningsmyndighetene. Så når det gjelder målet om mindre byråkrati og rapportering og mer tid til å gjøre jobben, er vi helt på linje. Men vi er to ulike parter og kan nok ha litt forskjellig oppfatning av hva som skal til for å nå det målet, sier Helgesen. Hva synes du om at lærerne sier at de opplever at KS har mistillit til dem som arbeidstakere? Det synes jeg er utrolig trist, for det er ikke situasjonen sett fra mitt ståsted. KS vet at læreren er viktigst for å få til et best mulig læringsmiljø for elevene, sier hun. 17 Utdanning nr. 6/23. mars 2012

18 Kryssord Innsendelse Løsningen sendes Utdanning, Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo, innen 19. april 2012 (send hele siden). To vinnere får boksjekk. Navn Adresse Telefon E-post 18 Utdanning nr. 6/23. mars 2012

19 Kort og godt «En genser er et plagg som bæres av et barn når moren fryser». Barbara Johnson Dikt Bjørka i mars Frost og snø og bitende vind fra nord har bjørka måttet tåle i vrangvinterens mange, lange dager uten nåde, nølende langsomt kryper marssol opp bak åsen i øst, varmer kvist og knopp og sprikende, vintertrøtte krone. Marssola smelter snø og is rundt bjørkas fot, varsler vår, gir styrke og mot, treets rot suger til seg grokraft fra mørk og kald jord, og sevja stiger gjennom årringer bak hvit never, bjørka lever, duggtåredråper stråler på fiolette bjørkegreiner. Helse Bedre kosthold siste seks siste år Feiringer og markeringer i norske barnehager har fått en sunnere profil, viser forskning. FOTO: SXC Enda en vår kan jeg stå her, tenker bjørka, enda en sommer kan jeg trives og leve, jeg vil blendes av sol og beve i mild sommerbris, jeg vil se åker og eng med spirende grøde jeg vil pynte meg med museører og skjelvende løv, og spre raklefrøstøv over blåveis og silkestrå, jeg vil breie skyggen min over grønt gras og sile solstråler ned på maurtua ved bekkefaret, jeg vil kjenne angen fra konvallen og lytte til fuglesangen, jeg vil strekke meg i sommersol og himmelblå og føle kjærtegn fra groregn mot bladene mine. Bjørka har styrke nå i mars, og livsmot, vil så gjerne leve, men motorsaga truer i mang en fellelysten mannfolkneve, mang ei bjørk skal segne om og dø uten å få vist fram museøreprakt og raklefrø, sevjesår på hodeløs, avkuttet stamme blør og er vondt å se, men vi som bor her i nord trenger varmen fra ved når vintervind visler over skog og eng og frossen fjord, så kjære bjørk som står så stolt og kry med greiner strekt mot himmelblå og rosafarget sky, ha takk for din skjønnhet mens du var i live, og for varmen du gir når høst og vinter sprer kulde og vind over land og strand og iskald by. Gerd Nyland Leksikon Anerikt verk trykkes ikke lenger En av verdens mest velrenommerte mursteinsamlinger blir etter 244 år kvitt sin fysiske masse, skriver nettavisen Dagens Nyheter, dn.se. Det 32-binds leksikonet Encyclopaedia Britannica skal ikke lenger gis ut i bokform, men bare finnes i nettversjon. Allerede nå får leksikonet 85 prosent av inntektene fra nett-tjenester. Avgjørelsen skal være tatt også grunnet fordelene med raske oppdateringer om aktuelle emner. Leksikonets mest flittige brukere svarer i undersøkelser at de foretrekker Britannicas nettversjon framfor den trykte versjonen. Nesten alle barnehager tilbyr frukt og bær hver dag. Som en del av regjeringens arbeid med bedre kosthold har Universitetet i Oslo på oppdrag fra Helsedirektoratet undersøkt kostholdet i barnehagene. Sammenlignet med en tilsvarende kartlegging i 2005 viser undersøkelsen en forbedring i mattilbudet på alle områder. Feiringer og markeringer har fått en sunnere profil, og andelen barnehager som serverer helmelk, er redusert fra tjue til under fem prosent i perioden. Samferdsel Setebelter til skolebussene Møre og Romsdal fylkeskommune blar opp 4,6 millioner kroner og finansierer setebelter i skolebussene, ifølge nationen.no. Beltene skal være på plass i bussene fra høsten. Vi kjøper skoleskyss fra forskjellige selskaper. Ingen av disse bussene er spesielt utstyrt for å kjøre skoleelever, men vanlige rutebusser, sier assisterende samferdselssjef Magne Vinje. Det er mellom 420 og 430 busser i fylket. Per i dag mangler 83 busser setebelter. Det tilsvarer cirka 3600 setebelter. Fylket vil stå for innkjøp av setebeltene, mens busselskapene står for monteringen. Kulturskolen Ikke allemannseie Ni av ti barn i kulturskolen har foreldre med høyere utdanning, viser en rapport fra Agderforskning omtalt i Klassekampen. I tillegg er pris en viktig, men ikke avgjørende faktor. Men de som ikke benytter seg av kulturskolen, vet lite om den: Skolene er for dårlige til å markedsføre seg, sier Egil Bjørnsen, seniorforsker ved Agderforskning, til avisen. Han tilføyer at mange foreldre, også dem med ikke-vestlig bakgrunn, er positive til tilbudet ved FOTO: SXC skolene når de får det presentert: Men det er langt igjen til kulturskolen blir allemannseie, mener han. Foreldre til barn i kulturskolen i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand har svart på undersøkelsen. 19 UTDANNING nr. 6/23. mars 2012

20 Min favorittlærer Torger Ødegaard: Ambisiøs på elevenes ve Eleven Hvem Torger Ødegaard (44) Byråd for kunnskap og utdanning i Oslo. Høyrepolitiker. arkivfoto: MariaNNE ruud Læreren Hvem Egil Kjørholt (62) Tidligere lærer i avdeling Langesund ved Porsgrunn videregående skole. Nå jobber han ved Porsgrunn videregående skole. Har 37 år i skoleverket. Oslos skolebyråd har klare tanker om hvordan en god lærer skal være. Hans egen favorittlærer var sånn. tekst Sonja Holterman Egil Kjørholt heter mannen og læreren som formet Torger Ødegaard. Og Ødegaard former skolen i Oslo. Som byråd for kunnskap og utdanning er han ansvarlig for skolepolitikken i hovedstaden. Ødegaard har klare tanker om hvordan en flink lærer skal være, og i løpet av årene han gikk på skole, møtte han mange som befant seg tett opp til idealet. Nærmest befinner seg kanskje norsk- og samfunnskunnskapslæreren fra gymnaset i Langesund, Egil Kjørholt. I alle fall er det ham Ødegaard trekker fram som sin favorittlærer. Forberedt Kjørholt underviste det første kullet som gikk ut av Porsgrunn videregående skole, avdeling Langesund. En av dem var unge Ødegaard. Høyremannen har vært skolebyråd siden Før det satt han også i byrådet, men da for eldre og bydelene. Når skolebyråden i dag snakker om sin favorittlærer, bruker han beskrivelser som ambisiøs på elevenes vegne, varierte læringsstrategier og fokus på måloppnåelse. Men hva tenkte unge Ødegaard? Den gangen tenkte jeg nok at Kjørholt var en flink og streng lærer, sier han. Torger Ødegaard vokste opp i Langesund i Telemark. I sin skolepolitikk legger Ødegaard vekt på kartlegging, karakterer og måloppnåelse. Han hadde de samme lærerpreferansene da han var elev på midten av 1980-tallet. Kjørholt var alltid godt forberedt. Det krevde han også at vi skulle være. Det lønnet seg ikke å komme for seint eller uforberedt til timene hans. Leksene ble alltid sjekket, sier Ødegaard. Kjørholt underviste i norsk. Det viktigste faget i skolen, ifølge Ødegaard. Å mestre lesing og skriving er viktig for å kunne få utbytte av alle de andre fagene, sier Ødegaard. Og han er glad for at han hadde en flink lærer i akkurat det faget. Engasjert Samfunnskunnskap var et annet viktig fag for den kommende politikeren. I samfunnskunnskap diskuterte vi mye: den kalde krigen og utenriks- og sikkerhetspolitikk. Det var mange artige diskusjoner, sier Ødegaard. En god lærer er ambisiøs på vegne av elevene, engasjerer og inspirerer. Dette klarte Kjørholt å gjøre i klasserommet i Langesund, sier Ødegaard. Han vil ikke oppgi hvilke karakterer han fikk i norsk og samfunnsfag. Skal du vite det? Nei, jeg vet ikke. Jeg fikk nok gode karakterer i de fagene, sier han. Kjørholts undervisning var inspirerende. Han var en av dem som har bidratt til at jeg har lykkes i skolegangen, sier Ødegaard. Han tror at også resten av klassen satte pris på den strenge og krevende Kjørholt. Han krevde at alle skulle delta, og det tror jeg de fleste gjorde. Jeg tror nok de fleste likte ham. En gang inviterte han hele klassen hjem til seg. Det var hyggelig. 20 Utdanning nr. 6/23. mars 2012

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Medieplan Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013 ANNONSEMULIGHETER Medieplan 2013 Utdanning inneholder faglig og politisk stoff med tilknytning til pedagogikk og skole Målgruppen er lærere, førskolelærere, skoleledere og pedagogstudenter Utgivelsesplan

Detaljer

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 NR 10 - DESEMBER 2010 SIDE 4-7 Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 MORSMÅL Tøyen skole: skårer høyt «Best blant skoler i indre by!» melder Tøyen skole om elevenes resultater i lesing

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Foreldre er lei testmaset i skolen

Foreldre er lei testmaset i skolen FIKK PLASS: Mari Helland Bay går i første klasse på Oslo Montessoriskole, og var en av de 20 heldige som fikk plass ved skolen i fjor. I fjor fikk halvparten nei. I år vil det være enda flere. Foto: Victoria

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Skole og utdanning PP 4

Skole og utdanning PP 4 Skole og utdanning PP 4 Skole for alle Alle har rett og plikt til å gå på skole. Det betyr at alle skal få undervisning, og at alle må gå på skole. Grunnskole Barna begynner på skolen når de er 6 år. Elevene

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060 Nygård skole Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen Tlf: 55568060 GENERELL DEL 3 OVERORDNEDE FØRINGER OG MÅL 4 NÅR EN EPISODE HAR OPPSTÅTT 5 VED TRUSLER OG/ELLER UTØVING AV VOLD: 7 NYGÅRD SKOLE - GRUNNSKOLEN

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Velkommen! Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Tusen takk for flott jobb med Tariffhøringen! Den største tariffhøringen i Utdanningsforbundets historie I løpet av september og oktober har det vært

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014 Øyer 22. januar 2014 Til Øyer kommunestyre Da elevene på ungdomsskolen startet på skolen igjen etter nyttår, fikk vi beskjed om at tilbudene Åpen skole, samtalegrupper og basistrening var blitt stoppet.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Innlevert av 7C ved Nord-Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2014 Vi valgte ut dette temaet

Detaljer

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Seminar for ATV, Farsund Resort, 8. oktober 2009 ; MB Holljen-Thon Paradokser i arbeidet med arbeidsmiljø Vi trives svært godt i yrket Men melder om

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING Randaberg kommune Grødem skole TILTAKSPLAN MOT MOBBING Glede respekt - omsorg Våre mål : Grødem skole skal være en mobbefri skole. Alle skal trives og føle seg trygge på skolen vår. Vi skal følge skolens

Detaljer

Beredskapsplan for Strømme skole

Beredskapsplan for Strømme skole Beredskapsplan for Strømme skole Plan for å håndtere dramatiske hendelser og krisesituasjoner; ulykker og dødsfall. Katastrofesituasjoner Med en katastrofesituasjon menes en så omfattende og dramatisk

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

dyktige realister og teknologer.

dyktige realister og teknologer. Lokal innovasjon og utvikling forutsetter tilstrøm av dyktige realister og teknologer. Rollemodell.no motiverer unge til å velge realfag Din bedrift trenger flere dyktige realister og teknologer. Ungdom

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2 Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2 Dreiebok Generelle bystudier Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening www.teknologiskfremsyn.no 2 INFRASTRUKTUR I NORGE 2040 Hvordan bor, arbeider og reiser

Detaljer

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Tilfredshet med barnehagetilbudet Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i barnehage TNS Gallup desember 2008 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen..

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Jobbskygging. Innhold. Jobbskygging ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhold. Jobbskygging ELEVARK 10. trinn Jobbskygging Jobbskygging Innhold Håndverk, industri og primærnæring Begrepene håndverk, industri og primærnæring; Hva betyr begrepene? Lokalt næringsliv etter 1945 Hvordan har lokalt næringsliv utviklet

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Bakgrunn, formål og metode 10.10.2006 Formålet med denne undersøkelsen har vært å undersøke

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innledning Samtaleguiden er ment å være en støtte for åpne samtaler mellom lærer, elev og foreldre. Den retter oppmerksomheten mot lesevaner,

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp!

Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp! 1 Kjære alle sammen! Velkommen til årets Space-camp! Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp! Å få lov til å komme til Nord-Norge, til Andøya

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

Kreativt, sosialt og nært- vi bruker det vi har lært

Kreativt, sosialt og nært- vi bruker det vi har lært Kreativt, sosialt og nært- vi bruker det vi har lært Formål: 1 Oppdal kommune eier og driver SFO ved alle de kommunale barneskolene. 2 SFO er et åpent tilbud for alle skolebarn fra 1. til 4.trinn. Innhold

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN STILLINGER OG KURS Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

HØSTINFO. Hausten er komen til huset i hagen. Tre gutar opp og tre gutar ned. Og ikkje fleire eple på vårt epletre.

HØSTINFO. Hausten er komen til huset i hagen. Tre gutar opp og tre gutar ned. Og ikkje fleire eple på vårt epletre. HØSTINFO Hausten er komen til huset i hagen Tre gutar opp og tre gutar ned. Og ikkje fleire eple på vårt epletre. Tre jenter ned og tre jenter ut. No haustar våre jenter kvar sin eplegut av Einar Økland

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

2007-08 2006-07 Antall elever 320 337 Antall lærere 26 27 Antall barn i SFO 92 102 Kilde: GSI Grunnskolens informasjonssystem www.wis.

2007-08 2006-07 Antall elever 320 337 Antall lærere 26 27 Antall barn i SFO 92 102 Kilde: GSI Grunnskolens informasjonssystem www.wis. Resultatvurdering 2007 SKOLEFAKTA Porsmyrveien 33, 4314 Sandnes Rektor: Turid Askevold Klassetrinn: 1 7 http://www.porsholen-skole.no http://skoleporten.utdanningsdirektoratet.no 2007-08 2006-07 Antall

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE Årsmelding 2014/15. Årsmeldingen tar utgangspunkt i de satsingsområdene som er nedfelt i Sande kommunes «Handlingsprogram 2013-16» samt Sande ungdomsskoles egne satsingsområder.

Detaljer

TIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

TIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 i k Identification Identifikasjonsboks Label TIMSS 2011 Skolespørreskjema 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 j l Innledning Din skole har sagt seg villig til

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Identification Label Student ID: Student Name: Elevspørreskjema Fysikk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement

Detaljer