Full fart hele dagen. Arbeidstid

Transkript

1 Min favorittlærer 20 Ambisiøs på elevenes vegne Fotoreportasje 22 Når tiden står stille Reportasje 28 Tøff jobb å snu skuta Intervju 32 Matfaget sultefôres MARS 2012 utdanningsnytt.no Hovedsaken Arbeidstid Full fart hele dagen

2 Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør mars 2012 utdanningsnytt.no 12 Innhold Hovedsaken: arbeidstid realfaglærer Jo raabe ved Holt ungdomsskole i Kongsvinger under munter replikkveksling med elevene. Utdanning fulgte ham en travel tirsdag. Ylva Törngren Deskjournalist yt@utdanningsnytt.no Sonja Holterman Journalist sh@utdanningsnytt.no Jørgen Jelstad Journalist jj@utdanningsnytt.no Lena Opseth Journalist lo@utdanningsnytt.no Kirsten Ropeid Journalist kr@utdanningsnytt.no Marianne Ruud Journalist mr@utdanningsnytt.no Inger Stenvoll Grafisk formgiver is@utdanningsnytt.no Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver tmg@utdanningsnytt.no Synnøve Maaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent hkj@utdanningsnytt.no Frisonen Det virkelig naive er å tro at krig løser konflikter, mener Jan Kåre Fjeld, leder for skolefritidsordningen ved Borge skole i Fredrikstad. Selv har han gått fredsmarsj hver uke siden Randi Skaugrud Salgskonsulent rs@utdanningsnytt.no Berit Kristiansen Salgskonsulent bk@utdanningsnytt.no Hilde Aalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no Ståle Johnsen Korrekturleser sj@utdanningsnytt.no Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Ut i verden 11 Hovedsaken 12 Kryssord 18 Kort og godt 19 Min favorittlærer 20 Fotoreportasje 22 Friminutt 26 Frisonen 27 Reportasje 28 Historie 31 Intervju 32 Reportasje 34 Bøker 38 Innspill 40 Debatt 46 Kronikk 52 Stilling ledig/ kunngjøringer 56 Lov og rett 63 Fra forbundet Min favorittlærer Egil Kjørholt får supre skussmål av eleven som har valgt ham til favorittlærer. Han var alltid godt forberedt. Det skulle vi være også, sier byråd for kunnskap og utdanning i Oslo, Torger Ødegaard. 2 Utdanning nr. 6/23. mars 2012

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør Utdanning Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2011: issn: Design Itera Gazette Rettssaken som vil prege landet Etter påske starter rettssaken som vil prege landet i flere uker framover. Også i resten av verden vil saken få stor oppmerksomhet. Mannen som drepte til sammen 77 mennesker 22. juli i fjor har svært mye å svare for når han blir plassert på tiltalebenken i Oslo tingrett. Mange av dem som ble drept og skadet på AUF-leiren på Utøya, var skoleelever. Ved de berørte skolene rundt om i landet vil lærere, elever og deres foresatte følge ekstra nøye med når rettssaken starter. Hvordan var det mulig å planlegge og gjennomføre noe så grusomt å ta livet av så mange uskyldige mennesker? Og hvorfor ble ikke gjerningsmannen stanset på et mye tidligere tidspunkt? 22 Fotoreportasjen Med håndlag, hemmelige oppskrifter og tålmodighet redder urmaker Benjamin i Davidsen i Fredrikstad gamle ur og klokker. 32 Svært ulik undervisning i mat og helse Kommuner kniper inn på tid, undervisningsmateriell, læreverk og kjøkkenutstyr. Derfor er det store ulikheter i opplæringen elevene får i mat og helse, ifølge Landslaget for mat og helse i skolen. Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Høyere lønn, færre unødvendige kontrolltiltak og tillit fra arbeidsgiver står øverst på ønskelista til realfagslærer Jo Raabe foran vårens lønnsoppgjør. Utdanning fulgte ham en hektisk arbeidsdag. Foto: Erik M. Sundt Leder Mimi Bjerkestrand 1. nestleder Haldis Holst 2. nestleder Ragnhild Lied Sekretariatssjef Cathrin Sætre Det som skjedde en fredag ettermiddag i fjor sommer i fredelige, lille Norge, rystet en hel verden. Det var rett og slett ikke til å tro, og mange har fremdeles store problemer med å fatte hvordan et slikt voldsomt terrorangrep kunne ramme oss. Selv ikke i våre verste mareritt var dette mulig. Noe av det første som ble uttalt fra ledende politisk hold, er at dette ikke skal få skje igjen. «Aldri mer 22. juli», ble omkvedet og det samlet støtte fra hele befolkningen. Vi sto sammen i både sorgen og sinnet over det som hadde skjedd. Det gjør vi fortsatt. Men vi må også lære av det som hendte den forferdelige dagen og styrke beredskapen i samfunnet på alle måter. Saken har engasjert mange barn og unge, og det har blant annet resultert i en økende tilstrømning til de politiske ungdomsorganisasjonene. Mange av de unge i likhet med mange voksne har stilt spørsmål ved hvordan det var mulig å gjennomføre et så omfattende terrorangrep her i landet. Hvorfor ble ikke gjerningsmannen oppdaget og avslørt av Politiets sikkerhetstjeneste (PST) på et tidligere tidspunkt, hvorfor ble han ikke stanset på veien mot Utøya etter bombeattentatet i Oslo, og hvorfor kom ikke politiet raskere over til Utøya og fikk pågrepet gjerningsmannen? De svarene og den beklagelsen politiet kom med da de i forrige uke presenterte sin egen evalueringsrapport, ble i utgangspunktet positivt mottatt. Men fortsatt er det mange ubesvarte spørsmål, og den endelige rapporten fra 22. juli-kommisjonen kommer ikke før i august. Gjennom rettssaken som starter i midten av april, vil vi få vite mye mer om det som skjedde. Grusomme, hjerteskjærende enkelthendelser vil bli beskrevet. Dette vil bli daglige samtaleemner mellom både barn og unge og mellom alle oss andre. I barnehager og skoler vil førskolelærere og lærere få mange spørsmål og kommentarer om det som kommer fram, de gode svarene er ikke alltid like åpenbare og enkle å hente fram. Dette blir vi aldri helt ferdige med. 3 Utdanning nr. 6/23. mars 2012

4 Aktuelt DN-Journalist fikk språkpris Journalist og kommentator i Dagens Næringsliv, Kjetil B. Alstadheim, ble 8. mars tildelt NTBs pris for godt mediespråk. Fra juryens begrunnelse: «Titler og tekst står oftest perfekt til hverandre. Prisvinneren er treffsikker og språksikker, og leseren har alltid noe godt i vente». Yrkesliv Færre nye lærere Det ble uteksaminert 200 færre lærere i 2011 enn i Og selv om det blir tatt opp noen flere studenter ved lærerutdanningene enn tidligere, er frafallet betydelig. TEKST Lena Opseth lo@utdanningsnytt.no Dette viser tall fra Databasen for statistikk for høyere utdanning (DBH). Mens det i 2007 ble uteksaminert 1811 allmennlærere, ble det i 2011 uteksaminert Da er de «nye» lærerne med femårig master samt et fåtall med ny lærerutdanning inkludert. I 2008 søkte 3078 personer til allmennlærerutdanningen. Det er dette tallet kunnskapsminister Kristin Halvorsen forholder seg til når hun sier at søkningen til lærerutdanningen er økt med 37 prosent de siste årene. Hadde hun brukt søkertallet fra 2009, da det var 4094 søkere, ville prosentøkningen vært atskillig lavere. I 2011 søkte 2244 primærsøkere til lærerutdanningen , og det var 1991 primærsøkere til lærerutdanningen Frafallet er bekymringsfullt stort: Bare fra første til andre semester blant dem som begynte i lærerutdanningen i 2010, var frafallet 10 prosent. Det foreligger ferskere tall som er oversendt Kunnskapsdepartementet til behandling, og som snart vil bli offentlige, sier Yngve Bersvendsen i DBH til Utdanning. Mens det i 2007 ble uteksaminert 1811 allmennlærere, ble det i 2011 uteksaminert ARKIVFOTO HARALD F. WOLLEBÆK 4 prosent er altfor ambisiøst NHO mener Unio er altfor ambisiøse når de mener offentlig sektor må ha en lønnsøkning på 4 prosent. - Vi trenger et ytterst moderat oppgjør. 4 prosent er ikke ytterst moderat, sier Svein Oppegaard i NHO. TEKST Jørgen Jelstad jj@utdanningsnytt.no 7. mars avholdt NHO et tariffseminar i Oslo før lønnsoppgjøret, og der ble ikke Unio-leder Anders Folkestads utspill til NRK om lønnsløft på 4-tallet godt mottatt. NHOs posisjon er et ytterst moderat oppgjør med beskjedne lønnstillegg, sier direktør for arbeidslivspolitikk i NHO, Svein Oppegaard, til Utdanning. Folkestad sier at 4 prosent er basert på spådommen om at lønnsveksten i industrien i år ender på over fire prosent. I regjeringens budsjett ble det spådd omtrent det samme. Vi mener at regjeringen har vært altfor ambisiøse i forhold til hva som vil være rett lønnsvekst for 2012, sier Oppegaard. Hva slags konsekvenser mener dere det får om offentlig sektor i år får et bedre oppgjør enn privat sektor? Ifølge regjeringen er det rett at frontfagsmodellen styrer norsk lønns- og inntektspolitikk. Det vil si at et konkurranseutsatt næringsliv setter rammene for nasjonal lønnsutvikling, sier Oppegaard. Er det kritisk hvis det blir et bedre offentlig oppgjør? Alle parter bekjenner seg til frontfagsmodellen. Da må man også håndheve dens prinsipper, gjentar Oppegaard. Både NHO og Norsk Industri mener norsk lønnsutvikling har mistet bakkekontakten sammenlignet med næringslivet i resten av Europa. Dette kan ikke fortsette, sa direktør for arbeidslivsavdelingen i Norsk Industri, Tore Sellæg, under seminaret. På spørsmålet om konkurranseutsatt sektor selv følger moderasjonslinjen de slåss for hvert år, erkjenner både Sellæg og Oppegaard at det kan være nyttig å se seg selv i speilet av og til. 4 UTDANNING nr. 6/23. mars 2012

5 Omdømme skal sikre rekruttering Lærernes gode omdømme skal sikre rekrutteringen til læreryrket, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen 7. mars da hun overvar premieren av årets film i Gnist-kampanjen, som skal rekruttere flere gode lærere. Premieren fant sted på Engebråten skole i Oslo. Forskerne krever egen statsråd Forskerforbundet går mot ideen om å samle hele utdanningssektoren under én statsråd. Det er nødvendig at forskningsfeltet synliggjøres gjennom en egen minister, sier leder av Forskerforbundet Bjarne Hodne ifølge forskerforum.no. Lærerrekruttering Lærerne må tas bedre vare på skal man rekruttere unge mennesker til læreryrket, må man fokusere på det som er bra ikke vanskelige arbeidsforhold, disiplinproblemer og dårlig lønn. tekst Lena Opseth lo@utdanningsnytt.no Det er klokt å rette oppmerksomheten mot de positive sidene ved læreryrket slik det gjøres i rekrutteringskampanjen Gnist. Men man bør være minst like opptatt av å beholde de nyutdannete lærerne. I dag er frafallet på 40 prosent, sier førsteamanuensis Dag Roness ved Norsk Lærerakademi i Bergen. Han har nylig tatt doktorgrad på hva som motiverer studenter til å bli lærere og hvordan de opplever veien fra utdanning og inn i læreryrket. Han har fulgt om lag 300 studenter som tar praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) ved fire universiteter i Norge tett over to og et halvt år. Bare 60 prosent av studentene arbeider i skolen halvannet år etter fullført utdanning. Flere søkere hjelper lite når frafallet er så stort. Det kan bli stor lærermangel når så mange faller fra og mange lærere går av med pensjon de nærmeste årene, sier Roness. Hva skal til for å beholde lærerne? Det som motiverer lærerne til å bli i skolen, er at de får jobbe med og formidle faget sitt, og at de, når de oppdager at elevene liker faget og får til ting, opplever at arbeidet har verdi, er meningsfullt og byr på spennende utfordringer. Det er læreryrkets egenart som motiverer, og lærere som fortsetter i yrket, oppgir nettopp dette som viktigste grunn til at de blir. Hvorfor faller så mange fra? Noen finner ut at dette ikke er noe for dem. Noen finner yrket for slitsomt og misliker rapporteringsregimet de møter. Til tross for rekrutteringskampanjen Gnist er frafallet blant lærerstudenter på 40 prosent. arkivfoto: MariannE ruud Må fokusere på det som er bra Det mest alarmerende er likevel at når mange slutter i læreryrket, er det ikke fordi de misliker yrket, men fordi de er attraktive for andre yrkesområder og får jobb der. I videregående skole er det mange steder vanskelig å få full stilling og fast jobb. Slik lokkes mange over i andre jobber. Generelt er det også større mobilitet i yrkeslivet enn før. Er det riktig strategi bare å fokusere på det som er bra ved læreryrket slik det gjøres i Gnist-kampanjen? Skal en rekruttere folk til yrket, må en fokusere på det som er bra. Men det kan være en vanskelig balansegang for Utdanningsforbundet å tale varmt om det positive innholdet i yrket samtidig som de skal påpeke de negative forholdene i kampen for bedre lønns- og arbeidsforhold. sei sanninga! når det er 40 prosent fråfall så snart etter utdanninga, er noko galt! «Det er eit svik mot dei unge å lure dei inn i eit yrke ved berre å fokusere på pluss-sidene», skriver Jan Geir Ollestad i en kommentar til saken over på utdanningsnytt.no 11. mars: «Fortel at dei kan få kroner meir i årsløn i det private, med like lang utdanning. Fortel at lærarane får stadig fleire oppgåver, utan at vi får tid til å løyse oppgåvene. Fortel om alle kommunane som kvart år skjer ned løyvingane til skuledrift. Fortel om skular som forfell slik at dei etterkvart vert forslumma. Fortel om rapporteringsog dokumenteringsregimet som stel så mykje tid.» 5 Utdanning nr. 6/23. mars 2012

6 Aktuelt ingen oslofjord-fusjon Det blir ikke noe av planene om å etablere én høgskole av alle høgskolene rundt Oslofjorden. Det er stor motstand blant høringsuttalelsene fra Østfold, derfor går vi ikke videre, sier rektor og styreleder ved Høgskolen i Østfold, elin nesje Vestli, til forskerforum.no. Lærertetthet Mindre klasser gir bedre res Ved å redusere antall elever i en klasse fra 25 til 20 forbedres resultatene med 10 prosent, og lønna i voksen alder øker med 3,4 prosent. det lønner seg også samfunnsøkonomisk, viser en ny og omfattende undersøkelse. tekst paal M. Svendsen ps@utdanningsnytt.no En fast norm for antall elever per lærer har vært kunnskapsminister Kristin Halvorsens hjertebarn, men etter at hun har vært statsråd i nesten tre år, ser det ikke ut til at Skole-Norge nærmer seg noen fast norm. KS vil ikke innføre en slik norm, og i flere forskningsrapporter slås det fast at flere lærere per elev gir liten eller ingen gevinst. Men disse rapportene viser kun til kortsiktige resultater. Målet vårt har vært å se langsiktig, og da får man en positiv gevinst, sier Björn Öckert, en av forskerne bak den svenske rapporten «Långsiktiga effekter av mindre klasser». Forskerne tok for seg skoleresultatene fra 10 prosent av årskullene i 1967, 1972 og 1982 og fem prosent av 1977-kullet. Elevene ble testet i kognitive og ikke-kognitive evner som 13- og 16-åringer. Elevene får bedre resultater på begge testene når klassestørrelsen er redusert. Lønn er en avgjørende faktor Öckert forklarer at bedre resultater henger sammen med at det blir mer tid til hver elev når det er færre elever i klassen. Dessuten er risikoen for forstyrrelser mindre. Elevene er spurt om skolemiljøet, og her svarer elever i små klasser at de er tryggere og ikke redde for å stille spørsmål. De har bedre selvtillit og gir ikke opp så lett, sier Öckert. Forskerne har fulgt elevene fra skolegang og ut i arbeidslivet og har sett på utdannelsesnivå og inntekt når de er i alderen år. Derfor kan man påvise at færre elever per lærer også fører til høyere inntektsnivå når elevene har blitt voksne. Forskerne tar for gitt at lønnsnivået de har i denne aldersperioden, fortsetter livet ut. Hvis vi ser lønnsøkningen som et mål for økt produksjon i samfunnet, vil det helt klart oppveie kostnadene ved å lage mindre klasser, sier han. Det er også tatt høyde for usikkerhetene i beregningene ved å halvere inntektene og doble utgiftene. Selv da er effekten så stor at det lønner seg samfunnsøkonomisk. Han ser at det kan bli en utfordring å få nok kvalifiserte lærere inn i skolen dersom man skal øke lærertettheten. «Långsiktiga effekter av mindre klasser» dette må politikerne sette seg inn i Studien er gjort av forskerne Björn Öckert, peter Fredriksson og Hessel Oosterbeek ved det statlige svenske forskningsinstituttet ifau. Den er utført i et representativt utvalg av befolkningen på elever født i 1967, 1972, 1977 og Undersøkelsen startet da elevene gikk på skolen på og 1990-tallet. Målingen er gjort fram til 2009, da de kom seg ut i arbeidslivet. ingen grupper er ekskludert fra undersøkelsen. Undersøkelsen viser resultater som jeg mener alle politikere må sette seg inn i. dette må vi ta alvorlig, sier nestleder i Utdanningsforbundet, Haldis Holst. Ikke minst alle kommunene og KS, som har tatt et så solid standpunkt mot å regulere klassestørrelse eller lærertetthet, må se nærmere på denne undersøkelsen, sier Holst. Hun synes det er veldig spennende å få forskning som ser på langtidseffekten av økt lærertetthet. Annen forskning har målt opp mot eksamensresultater, men her er det en rapport som viser en positiv effekt over lang tid. Dette forteller oss at økt lærertetthet ikke må ses på som en utgift, men en investering, sier hun. Undersøkelsen er gjort i Sverige, men Holst mener at ettersom den er gjort i et naboland som har et bredt formål med utdanningen, som 6 Utdanning nr. 6/23. mars 2012

7 9 av 10 barn går i barnehage Over barn hadde plass i barnehage ved utgangen av 2011, viser foreløpige tall fra Statistisk Sentralbyrå. Andelen barn i alderen 1 5 år med barnehageplass var 89,7 prosent, en økning på 0,4 prosentpoeng fra 2010, ifølge SSB. Totalt gikk 5600 flere barn i barnehage enn i ,2 millioner kroner til barnehage-kompetanse Kunnskapsdepartementet har bevilget 1,2 millioner kroner til Fylkesmannen i Troms, som skal sørge for at pengene går til styrking av kompetansen for barnehageansatte i fylket i år, ifølge fylkesmannen.no. ultater Vil heller styrke lærerne norges fundamentale utfordring er å få bedre kvalifiserte lærere, mener Høyres utdanningspolitiske talskvinne, Elisabeth aspaker. Hun har sett på undersøkelsen og sier forskningen er interessant. Hun stiller likevel spørsmål ved hvilken kompetanse de skal ha, lærerne som skal inn i skolen for å få økt lærertettheten. Hvis vi skal gjennomføre en norm for lærertetthet, blir det tidenes ufaglært-reform for norsk skole. Vi må jo dytte ufaglærte inn i skolene, sier Aspaker. Hun vil i stedet sørge for at de nye lærerne som kommer inn i skolen, holder høyere kvalitet enn de lærerne som er der i dag. Vi må legge opp til faglærerprinsippet. Det gjelder ikke minst også nedover i skolen. Det er viktig å ha dyktige lærere på ungdomstrinnet, men minst like viktig å ha velkvalifiserte lærere på barnetrinnet, der barna skal knekke lese- og regnekoden. Høyres bekymring er at ferdig utdannede lærere ikke vokser på trær, sier Aspaker. Hun mener utfordringen ligger i å organisere undervisningen og lærerens hverdag bedre. Tidstyvene i skolen må nå tas, sier hun. En grundig analyse Bedre karakterer, høyere lønn og en solid samfunnsgevinst er resultatet av å minske klassestørrelsen, ifølge en ny rapport. foto Helge MiKAlSen, Vg/ScAnpix Norge, kan den trolig overføres til norske forhold. Den viser blant annet en lønnsfordel på 3,4 prosent mot dem som ikke hadde redusert klassestørrelse. Det henger nok sammen med at dette er personer hvor en høyere andel enn resten av samfunnet har tatt høyere utdanning. Høyere utdanning gir ofte høyere lønn. Dette er kjempeinteressant med tanke på innsatsen mot frafall i videregående skole, sier hun. Undersøkelsen er grundig, men jeg mener fortsatt det er viktigere å se på jobben som gjøres i klasserommet, sier forsker thomas nordahl ved Høgskolen i Hedmark. Det er en grundig analyse som er gjort på en relativt høyt statistisk nivå. Det de har funnet, er veldig interessant, og det ser ut til at klassestørrelse kan gi både kortsiktige og langsiktige positive resultater, sier Nordahl. Han synes det er spesielt interessant at undersøkelsen bryter med annen internasjonal forskning. Det overraskende er at effektene er langvarige, sier han. Han tror likevel ikke at undersøkelsen slår hull på konklusjonen om at det som foregår i klasserommet, er det viktigste: det pedagogiske innholdet og kvaliteten på læreren. Undersøkelsen mangler disse variablene. Kvaliteten på læreren og det pedagogiske innholdet er det, til forskernes forsvar, nokså umulig å ta høyde for, sier han. Han peker også på at det ikke er tatt høyde for at, dersom klassedelingstallet settes til 20, vil man kunne få flere klasser på 11 og 12 elever. Og da kan klassene være så små at det går ut over læringsutbyttet. De regner seg fram til en høyere lønn på 3,4 prosent. Hva tenker du om det? Det er tall de finner i materialet. Man må nok være forsiktig med å bruke det i andre land og kontekster. Kan man øverføre resultatene til Norge? Jeg ville vært forsiktig med det. I Norge har vi mange små og store klasser, og ofte klasser som er langt mindre enn 20 elever. Det betyr at vi har stor variasjon i klassestørrelse, sier han. Les hele undersøkelsen på nett 7 Utdanning nr. 6/23. mars 2012

8 Aktuelt Nasjonale prøver fra uke 37 til uke 45 Lesing avholdes 12. september, engelsk skjer i uke 38 for 5. trinn og uke 39 for 8. trinn, mens regning avholdes i uke 42 for 5. trinn, 43 og 44 for 8. og 9. trinn, ifølge Utdanningsdirektoratets nettsted. Organisasjonen Kari Lie runder 80 år Hun ledet Norsk Lærerlag i en tid med store forventninger og knallharde lønnskrav. 23. mars fyller Kari Lie 80 år. TEKST Harald F. Wollebæk hw@utdanningsnytt.no Kari Lie ble i 1978 den første kvinnelige lederen i Norsk Lærerlag. Hun tok over som leder i ei tid da kampgløden for høyere lønn for alvor ble tent blant lærerne. Da lærerne i Rogaland oppdaga hvor mye oljearbeiderne tjente, våkna de. Men lønns- og prisstoppen førte til at utålmodigheten bare vokste. I 1980, i det første tariffoppgjøret etter at denne var oppheva, var kravet 30 prosent lønnstillegg. Enkelte av gruppene fikk 23 prosent i det som var det beste oppgjøret noen gang. Likevel ble det nei-flertall i uravstemninga. Lærerne var rasende, og det var en kampvilje som nesten ikke var til å styre, forteller Kari Lie. I boka «Vegar til samling» skildrer Olav Rovde en periode med spontane streikedemonstrasjoner og harde utfall mot ledelsen i Norsk Lærerlag. Kari Lie ble kritisert for å være for samarbeidsvillig overfor myndighetene. Lønn og leseplikt La du for mye vekt på samarbeid og for lite på konfrontasjon? De som mener det, kjenner meg ikke godt nok. Jeg var riktignok ikke typen som så bisk, streng og knallhard ut. Jeg fikk til og med høre at jeg måtte smile mindre, fordi det var et tegn på svakhet. Men en av dem jeg forhandlet med, ga meg senere følgende attest: «Du er den hyggeligste og hardeste motstander jeg noen gang har hatt». Det er mange måter å stå på sine krav på. Man kommer ikke alltid lengst med å slå så hardt som mulig i bordet, sier hun. Seieren hun er mest fornøyd med, var da undervisningstida for lærere på barnetrinnet ble redusert fra 29 til 27 timer i uka i Dette var dyrt, men ble løst gjennom en statlig ekstrabevilgning. Dermed ble ikke kostnadene ved mindre leseplikt tatt av lærernes lønnsramme. Vi fikk til dette gjennom tett kontakt med statsrådene og takket være samarbeidet vi hadde med LO. Det var en stor opplevelse, minnes Kari Lie. Kritisk til vurderingsmengde Hun er imidlertid bekymra for utviklinga i dagens skole. Den overdrevne vurderinga, testinga og rapporteringa gjør at lærere og rektorer skriver seg sønder og sammen. Dermed får lærerne mindre Kari Lie (i midten), her sammen med sin forgjenger Trond Johannessen og Helga Hjetland, tidligere leder i Utdanningsforbundet og Norsk Lærerlag. ARKIVFOTO LENA OPSETH tid til elevene og rektorene mindre tid til lærerne. - Men tilhengerne av utstrakt bruk av rapportering mener jo det er til elevenes beste. Jeg hører de sier det. Men det er jeg altså ikke enig i. Hva bruker du selv tida til? Fram til august i fjor var jeg leder i Utdanningsforbundets pensjonistlag for grunnskolen i Oslo. Sammen med et par andre skriver jeg dessuten historien til lærerlagene i Oslo. Nå arbeider vi med sluttkapittelet. Deretter skal det bli deilig å bare ha fri. Jeg har følelsen av å ha hatt tillitsverv hele livet. Kari Lie Født 1932 i Oslo Formann i Oslo Lærerinnelag Nestleder i Norsk Lærerlag Leder i Norsk Lærerlag Har vært lærer ved Bjølsen skole og var rektor ved Tåsen skole i Oslo fram til 2000 Kari Lie avgir stemme i ledervalget under landsmøtet i Stavanger i Etter fire valgomganger ble hun gjenvalgt etter en spennende sluttduell med Hanna Marit Jahr. Til høyre for Lie sitter nestleder Magne Askeland. ARKIVFOTO SKOLEFORUM 8 UTDANNING nr. 6/23. mars 2012

9 Følger opp flere unge Aldri før har Oppfølgingstjenesten (OT) tilbudt opplæring, arbeid eller annen sysselsetning til så mange unge mellom år utenfor opplæring eller arbeid som nå, ifølge udir.no. Én av tre i OTs målgruppe på ca unge har kommet i en form for tiltak etter at de ble tilmeldt OT. spisevaner skal kartlegges Kantiner og elevers måltider i ungdomsskolene i Sør-Trøndelag skal undersøkes av Fylkesmannen. Når skoler legger til rette for trivsel rundt skolemåltidet, og det tilbys frukt og grønt, øker andelen ungdommer som spiser lunsj, uttaler Fylkesmannen på sitt nettsted. Kunnskapsløftet estetiske fag sterkt redusert For ti år siden ble 20 prosent av tida i grunnskolen brukt på kunst- og kulturfag og praktiske fag. i 2010 var andelen sunket til 12,4 prosent. tekst Lena Opseth lo@utdanningsforbundet.no Det viser rapporten «Arts and Cultural Education in Norway», som professor Anne Bamford står bak etter oppdrag fra Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Det bemerkes i rapporten at ifølge Utdanningsdirektoratet er estetiske fag i grunnskolen ikke redusert: Fordi andre fag har fått et større timetall og undervisningstimetallet er økt, har den prosentvise andelen i estetiske fag blitt lavere. Fagene matematikk, engelsk og norsk har fått mest tilleggstid. I rapporten heter det også: «Informanter har påpekt at det foreligger en flukt av kvalifiserte lærere fra den generelle musikkundervisningen i grunnskolen til kunstskolene som tilbyr undervisning etter skoletid.» Videre: «Når det gjelder faget kunst- og håndverk, bemerker bidragsyterne at faglærerflukten synes å gå fra barneskolen i favør av faglærerstillinger i ungdomsskolen og i videregående skoler.» Lærerne som er intervjuet, savner godt undervisningsmateriell i kunstfagene. Det påpekes i rapporten at det er lite rom for at talentfulle elever i kunst og kultur kan utvikle seg, dessuten at det er stort behov for forbedringer i lærerutdanningen innen kunst- og kulturformidling. Ifølge rapporten er det «et presserende behov for å gjeninnføre et minimum av kreative fag og kulturfag for alle som tar lærerutdanning i Norge.» I rapporten dekkes alle typer formelle opplæringstilbud for barn og unge i alderen 1 20 år personer ble intervjuet, svarte på spørreundersøkelser eller deltok i spesielle grupper. Det påpekes i en ny rapport at det er lite rom for at talentfulle elever i kunst og kultur kan utvikle seg. arkivfoto MAriANNe ruud interessant utspill om hjemmebesøk Rettelse Foreldreutvalget i grunnskolen (FUg) synes utspillet fra krf om at lærere skal besøke elever i hjemmet, er interessant. tekst Paal M. Svendsen ps@utdanningsforbundet.no KrF-representanten Dagrunn Eriksen har foreslått at læreren skal kunne besøke elevene og foresatte hjemme, blant annet for å skape mer likevekt i forholdet. Hun mener også at besøket gir læreren god mulighet til å få et bedre inntrykk av barnets bakgrunn, og ut fra det forstå barnet bedre. Initiativet vitner om at Eriksen ønsker at hjem-skole-samarbeidet skal foregå på foreldrenes premisser. Det er vi veldige positive til, sier FUGleder Christopher Beckham til Utdanning. Han minner om at noen foreldre kan vegre seg mot å få læreren hjem, mens andre kan vegre seg mot å gå inn skoleporten, og viser til at ved Haraldsvang skole i Haugesund, på 8. trinn, velger foreldrene om læreren kommer hjem til dem eller om de møtes på skolen. Han understreker at det er viktig at foreldrene kan si nei til hjemmebesøk og at det ikke stilles spørsmål ved hvorfor. I «Rektorene sakker akterut» i Utdanning 05/2012 står det at Nesodden-rektorene vil få økt lønn som en følge av omorganiseringen i kommunen. Det riktige er at det skal føres forhandlinger om lønna i etterkant av omorganiseringen. 9 Utdanning nr. 6/23. mars 2012

10 Aktuelt navn FN bør fornyes Hvis det var opp til Thorvald Stoltenberg, ville han ha oppløst De forente nasjoner (FN) i dag og skapt et nytt FN i morgen. tekst og Foto Ingunn Blauenfeldt Christiansen Thorvald Stoltenberg (81) Hvem Diplomat og politiker. Aktuell Innleder på Fremmedspråkkonferansen «Er det straff å få lekser nå? Sånn var det ikke i min tid.» Hvorfor vil du oppløse Fn? Dagens FN ble skapt da det var ca. 50 land i verden. I dag er det over 200 land. Vi trenger FN, men på linje med dagens virkelighet. tenker du på Syria og Fns problemer med å håndtere konflikten der? Nei, ikke spesielt Syria, men hvis vi skal snakke om Syria: FNs nøling når det gjelder Syria ligger i prinsippet «responsibility to protect», vedtatt av FN i 2005, og dette at det internasjonale samfunn kan gripe inn hvis et land går mot sitt eget folk. Det ble gjort i Libya og i Afghanistan. Syria er en helt annen militær makt. Jeg tror ikke verdenssamfunnet makter å påta seg Syria. Kunne du tenke deg å være fredsmekler i Syria? Svaret må bli nei, det ville ikke vært lett. Det var ikke lett på Balkan. Nå er jeg 20 år eldre, det er en enorm påkjenning både psykisk og fysisk. Verken FN, Syria eller jeg ville hatt noen nytte av det. Hvorfor er fremmedspråk viktig? Langt borte eksisterer ikke lenger, og verdens utfordringer er helt annerledes enn før. I dette ligger det også at man må kunne språk. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Jeg har vært meget fornøyd med alle de lærerne jeg hadde fra 1938 til Én jeg har lært veldig mye av, er Willy Brandt (Vest-Tysklands kansler fra , fredsprisvinner 1971 (red. adm.)), men han var jo ikke lærer. Hva er ditt største fortrinn? At jeg er opptatt av at det jeg snakker eller skriver om, skal være enkelt å forstå. Først må jeg skjønne det selv, og så må alle som hører på, forstå innholdet. du får holde en undervisningstime for det norske folk. Hva handler timen om? Om betydningen av alltid å se etter felles interesser, å skape solidaritet og dermed konkrete resultater. Dette er viktig på alle plan; i familien, i blokka du bor eller internasjonalt. Hvem er din favorittpolitiker? Willy Brandt. Hva har vært ditt viktigste bidrag for å redde verden? Uansett hvor partene jeg har hatt med å gjøre sto, har det vært slik at hvis jeg fikk vite noe hemmelig, kunne de stole hundre prosent på at det ikke gikk videre. Hvem ville du gitt straffelekse? Er det straff å få lekser nå? Sånn var det ikke i min tid, da var straffen enten å måtte møte tidlig eller sitte igjen. Å være straffende ligger ikke for meg. Hva er din favorittbok? Da må jeg nesten spørre min intellektuelle og kulturelle rådgiver, min kone Karin. Den boka jeg leser nå, er en liten fin bok, skrevet av franske Stéphane Hessel, og heter Bli sint! (Indignez-vous!). Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon? Jeg er ikke frustrert. Kanskje jeg burde være frustrert over at jeg ikke er frustrert? Nei, jeg er sånn; Dette skal vi ordne opp i, dette ordner seg. Hvilke lag og foreninger er du medlem av? Arbeiderpartiet og Røde Kors. Og så er jeg livsvarig medlem av idrettsforeningen Ready. Jeg drev med hekkeløp. Jeg var ikke god, men jeg hadde enorm glede av idretten. Jeg tenker på det når jeg gjør min morgengymnastikk. Jeg er så stiv, men hekkeløp har jeg altså drevet med. Hvilke tvangshandlinger har du? Ha, ha, det er morsomt at du spør. Det er min jobb å gå ned med søppel, da kan jeg ikke la være å kikke inn i kjelleren for å se at alle låsene er i orden. Naboen ler fælt av meg for dette. 10 Utdanning nr. 6/23. mars 2012

11 Ut i verden Kina Tusen millioner Ny utgave! 1 4 Bygger opp med nål og tråd Justert progresjon tilpasset nasjonale prøver Nytt design og nye illustrasjoner Nytt nettsted: tusen.millioner.cappelendamm.no Vurderingseksemplar av Tusen millioner 3A sendes skolen i begynnelsen av mai. En lærer underviser i Qiang-broderiet hjemme hos en kvinne i Wenchuan i Sichuan-provinsen sørvest i Kina. 34 prosent av befolkningen der tilhører Qiang-minoriteten, og Qiang-broderiet er en del av den kinesiske nasjonalarven. Etter jordskjelvet i 2008, med døde og savnede, og millioner hjemløse, er det å gjenopplive Qiang-kulturen en viktig del av lokale myndigheters oppbyggingsprogram. FOTO: XUE YUBIN, ZUMA PRESS / SCANPIX USA Kort fra kloden Gatebibliotek tar over Bokhandler legges ned og e-boken sprer seg. Men i USA setter frivillige opp mikrobibliotek i hagene sine eller på gatehjørner. De får byggeråd, materiale og registreringsnummer fra Little Free Library, skriver Dagens Nyheters nettutgave. Flere hundre slike bibliotek er etablert i USA og Canada og finnes også i Tyskland, Storbritannia, Uganda, Afghanistan og snart Ghana. Hvem som helst kan forsyne seg av bøkene, og man må ikke levere dem tilbake. I organisasjonen håper man at de som forsyner seg, donerer andre bøker. Spania Varsler generalstreik Fagforeninger varsler generalstreik 29. mars i protest mot de nye spanske arbeidslovene som trådte i kraft 13. februar. Lovene åpner blant annet for at arbeidsgivere enklere kan si opp fast ansatte og øker muligheten for å bruke ufaglærte som vikarer. Arbeidsgivere får betale 25 prosent mindre etterlønn ved oppsigelser og kan benytte seg av dårligere deltidskontrakter. Nylig demonstrerte også titusentalls spanske studenter mot sparing i utdanningssektoren, skriver nettavisen The Guardian. EU krever sparing grunnet budsjettunderskudd på 8,5 prosent av bruttonasjonalproduktet. Vi minner om Tusen millioner-kursene våren Fremdeles noen ledige plasser! KURSSTED Tønsberg Oslo Stavanger Bergen Trondheim Lillehammer Molde DATO 23. april 24. april 25. april 26. april 27. april 2. mai 3. mai Påmeldingsfrist: Snarest Mer informasjon og påmelding på Cappelen Damm grunnskole E-post grunnskole@cappelendamm.no Telefon UTDANNING nr. 6/23. mars 2012

12 Hovedsaken ARBEIDSTID Mer tid til å gjøre jobben er et sentralt ønske hos mange lærere. Vi har fulgt ungdomsskolelærer Jo Raabe gjennom en arbeidsdag. 12 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

13 Lærerhverdag Kampen om tiden God tone. Hvor lang er prøven? spør en elev i mestringsgruppa som har valgt høyeste nivå i matematikk. 28,3 centimeter, svarer Raabe og får elevene til å le. Kom igjen a Den blir på tre timer, svarer realfagslæreren. 13 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

14 Hovedsaken arbeidstid Han har planlagt undervisning, fulgt opp elever, regnet ut vinnersjanser og trædd på kondomer. For Jo Raabe har det vært en helt vanlig dag på jobben. tekst Marianne Ruud FOtO Erik M. Sundt Fra time til time Holt skole ser omtrent ut som da En dag i en ungdomstrinnslær Klokka er 7.20 tirsdag 7. mars. Himmelen er grå. Lufta er kjølig. Realfagslærer Jo Raabe (35) svinger inn på en islagt parkeringsplass foran Holt ungdomsskole i Kongsvinger. Han er iført jeans, genser og rutete vest. I skulderveska har han noe av det han trenger til dagens arbeid. Den nedslitte gamle skolebygningen har vært Raabes arbeidsplass siden Faktisk er den ikke så forandret fra realfagslæreren selv var elev her. Etter endt universitetsutdanning i matematikk, fysikk og kjemi, samt praktisk-pedagogisk utdanning ved Universitetet i Oslo, jobbet Raabe et par år i Osloskolen før han vendte tilbake til hjembyen Kongsvinger og jobb i ungdomsskolen her. I gangen dukker rektor Jørgen Bo Gundersen opp. Han gir beskjed om at skoleledelsen denne dagen vil tilbringe mesteparten av tiden på timeplankurs. Klokka 7.30 har Raabe nådd kontorplassen sin i det åpne kontorlandskapet. På pulten har han PC, bøker og papirer. Han går straks i gang med å forberede seg til dagens undervisning, tre timer matematikk og to timer naturfag. Raabe tar fram bøker, papirer og annet materiell. Så forsvinner han ut på gangen for å ta noen kopier. Straks etter er han tilbake på kontorplassen. Et par kolleger kommer innom, og de veksler noen ord om organiseringen av dagen. Dette skoleåret har vi satt i gang et forsøk med mestringsgrupper i matte på 9. og 10. trinn. Elevene er delt inn i tre nivåer. De velger selv hvilken gruppe de vil tilhøre, forklarer Raabe. Kollega Thomas Buberg kommer innom med en lapp i hånden. En elev har ønsket å bytte matematikkgruppe. De to er enige om at elevens begrunnelse er god, så den innvilges. Gruppeinndelingen er fleksibel. Dersom noen synes de trenger mer hjelp eller større utfordringer, kan de bytte gruppe. Har de venninna på en annen gruppe, er ikke det en god grunn, sier Raabe. Så blar han opp i naturfagboka til et av dagens temaer; prevensjon. Raabe tilkaller sin kvinnelige kollega Bente Engen. Han peker på en tegning av kvinnens underliv og får straks svar på sine spørsmål om eggløsning. Deretter tar Raabe fram noen gjenstander til matematikktimen for å gjøre den mer praktisk, slik kunnskapsministeren vil. Men noe inne i ham stritter imot: - «Gjøre matteundervisningen mer praktisk», sier han ironisk og legger til: Regning er praktisk, men matte er et teoretisk fag. Men kan ikke konkrete praktiske eksempler gjøre abstrakte matematiske begreper mer forståelige for elevene? spør Utdanning. Jo da, sier han diplomatisk. Raabe tilkaller en av de andre lærerne på realfagsseksjonen. Kollega Rasmus Rosager får vite at Raabe har en elev som befinner seg i Tyrkia og skal gjennomføre en matematikkprøve på Fronter der. Rosager har tilbudt seg å lage prøven, og Raabe er godt fornøyd med den avtalen. Klokka 8.20 er det trinnmøte med trinnleder Rigmor Birkeland. Raabe tar med seg papirene han trenger og haster inn på kontoret hennes med fem kolleger hakk i hæl. De plotter inn eksamensdager og bedriftsbesøk for elevene. Dekning av bussutgifter drøftes. Rutiner for når kontaktlærer bør varsles om elever med manglende karaktergrunnlag, skal på plass. Bakgrunnen er at kontaktlærer skal sende brev i god tid før påske. Klokka er Raabe haster tilbake til pulten og En fagprat med rektor Jørgen Bo Gundersen. «Jeg er litt sjef når jeg kommer tidlig.» Jo Raabe 14 Utdanning nr. 6/23. mars 2012

15 Kopiering er en del av forberedelsene. Trinnmøte med trinnleder Rigmor Birkeland. Jo Raabe selv var elev her. ers liv Elektronisk tavle må beherskes. Får beskjed om å følge med. Prevensjonsundervisning ansikt til ansikt. henter bøker, papirer og materiell. Selv om det er noen minutter igjen, småløper han til første time, som begynner Jeg pleier å være ute i god tid. Da får jeg gjort ting klart før elevene kommer. Dessuten er jeg litt sjef når jeg kommer tidlig, sier han. Elevene på 9. trinn skal ha matematikk. Denne mestringsgruppa synes de trenger litt ekstra hjelp i faget. Alle står høflige ved pultene sine og hilser på læreren før de setter seg. I dag er temaet sannsynlighetsregning. Raabe kobler opp den elektroniske tavla. Målet for timen er at dere skal finne sannsynligheten for at flere ting skjer samtidig eller etter hverandre, sier Raabe før han tar en runde for å finne ut hvor mange som har gjort leksene. Det har de aller fleste. Tre gutter i hjørnet hvisker om jenter og siste meldinger på «Face». Men så fort Raabe begynner å undervise, blir det tyst. Hvis det er 1 prosent sjanse for å vinne, hvor stor er da sannsynligheten for ikke å vinne? 99 prosent, svarer en jente på veggrekka kjapt. Hun gjør Raabe glad. Han deler ut penner og terninger for å gjøre prosent- og brøkregning forståelig. Hvor mange typer kebab har vi? Liten, vanlig, stor, King Kong og sultan, slår elevene fast. Sultan, hvor stor er den? Spør Raabe. 800 gram, svarer en elev. Det er jo nesten en kilo det, understreker Raabe. På tavla skriver han: «Mild, medium og sterk.». På spørsmål om hvor mange kebabvarianter dette gir til sammen, får han raskt svaret 15, og blir glad. Når han spør hvem som ikke liker brøkregning, rekker halve klassen opp hendene. Likevel fikser de både brøkregning og omgjøring til prosent. Elevene får ros og lekser. Klokka er blitt og det ringer ut. Raabe rekker så vidt å samle sammen sakene sine før han forflytter seg til neste time som begynner Denne klassen har også matematikk, men de går på 8. trinn og er ikke inndelt i mestringsgrupper. Elevene får i oppgave å trekke sammen uttrykk med forskjellige variabler. Raabe deler ut penner og terninger for å illustrere eksemplene sine. Elevene finner fellesnevner og forenkler uttrykk, og de klarer å svare på oppgaver som ifølge Raabe er «litt løine» litt vanskelige. Når det ringer ut 10.20, rekker realfagslæreren så vidt en tur opp på kontoret. Så har han elevsamtale. Raabe har en fast elevsamtale med hver elev to ganger i året. På forhånd har han snakket med andre lærere om eleven og med foreldrene. Med seg til elevsamtalen har han et skjema han fyller ut. Eleven er fornøyd med både lærere og medelever og har ingen spesielle problemer å melde om. Raabe gir ros for faglig framgang og aktivitet i timene. Så kastes Utdanning på gangen i tilfelle eleven har noe han vil snakke om under fire øyne. Få minutter senere er Raabe på vei til lunsj med matpakke. Den varer fra til Raabe rekker å få i seg mat og kaffe > 15 Utdanning nr. 6/23. mars 2012

16 Hovedsaken arbeidstid Her lukter det sprit. Etanol eller metanol? Tusj må brukes når pluggen til den elektroniske tavla er nappet ut. før han gjør de siste forberedelsene til ny time. Klokka ringer det inn, og Raabe er på plass hos elevene på 8. trinn. Denne gangen står naturfag på timeplanen, og temaet er prevensjon. Elevene får lære om p-piller, spiral og kondom. Og for å gi elevene litt praktisk opplæring også i denne timen er Raabe klar med en øvelse. Dette kalles for penismannekenger, sier han og trekker opp noen store rosa plastpeniser fra en pose. Nå skal jeg lære dere å ta på kondomer, sier Raabe. Han viser riktig rulleteknikk og gjør oppmerksom på farene ved spisse negler. Realfagslæreren forteller om hvordan kondom også beskytter mot kjønnssykdommer, og elevene får vite hvilke som finnes, hvordan de smitter og hvordan man kan beskytte seg mot smitte. Han snakker også om etikk, tillit og selvtillit. Elevene synes det Raabe snakker om er interessant, men til tider også litt pinlig. Noen våger å spørre mer enn andre. Raabe takler spørsmålene voksent, på godfot med elevene samtidig som han har nødvendig autoritet. Også i denne timen. Etter en pause på fem minutter er det ny naturfagtime Denne gangen er det kjemi med elever på 10. trinn. Raabe liker seg i det nyoppussede naturfagrommet. Han tar en runde og sjekker hvem som har gjort leksene. Elevene får vite at metanol og vanlig sprit (etanol) har samme lukt, utseende og smak. Derfor er det umulig å smake forskjell mellom de to. Små skåler sendes rundt så elevene får lukte. De får vite om skadevirkningene ved å drikke metanol. Så lærer de om elektronparbindinger og karbonforbindelser. Han vil vite hva mettet hydrokarbon er og forklarer at det dreier seg om hydrokarbon med bare enkeltbindinger. Så vil han vite hva funksjonell gruppe er, mens han på den elektroniske tavla slår opp på Wikipedia og viser fram det han mener er en altfor innviklet forklaring. Jeg burde skrive på Wikipedia selv, spøker Raabe. Ja, Wiki-raabe, foreslår en elev begeistret. Svaret er den delen av et molekyl som gir molekylet dets egenskaper, sier Raabe, og elevene skriver. Klokka ringer det ut. I siste time, som begynner 13.40, er det matematikk med elever på 10. trinn. Nå har Raabe en mestringsgruppe som har valgt høyeste nivå. I denne timen praktiserer realfagslæreren en annen måte å undervise på. Her jobber elevene selvstendig med oppgaver, mens Raabe vandrer rundt og hjelper dem som spør ringer det ut, og siste time er over. Men hvis noen tror arbeidsdagen er over etter denne timen, tar de feil. Når Raabe har pakket sammen, går han tilbake til kontoret for å forberede seg til dagens siste økt: personalmøte ledet av rektor. Det varer fra til Det blir ikke mye tid til etterarbeid, som retting av prøver, på skolen. Raabe får tid til å snakke om faglige og praktiske oppgaver med kollegene og litt med Utdanning før personalmøtet. Rektor leder møtet. På skjermen kan vi lese: «Ensidig resultatfokus gir ikke ønsket utvikling. Bør styre mer basert på verdigrunnlag». Hvordan jobber vi med å se hver elev? spør han og slår fast at det må jobbes mer med forholdet lærer/elev og teamledelse. Han viser en plansje over ressursfordelingen i personalet og sier teamlederne må legge mer vekt på veiledning, observasjon og medarbeidersamtaler. Så kommer han til Raabes område: Vi har nå bestemt oss for at mestringsgruppene vi har prøvd ut i matte, skal utgå neste år. Det er i tråd med råd fra realfagsseksjonen. Lærerne har ikke sett særlig stor effekt. Raabe er enig, men ber samtidig om at elevene på 9. trinn informeres raskt. Rektor forklarer virkningen av den nye arbeidstidsavtalen. Det skaper ingen diskusjon. Men lærerne debatterer om underveisvurderingen bør basere seg på et standardisert skjema for alle fag. Her er det ulike oppfatninger. Etter at man har vært innom flere andre faglige temaer, heves møtet klokka og Raabe kan pakke sakene og reise hjem. Denne dagen har han ikke med seg noe han skal rette. Kvelden er ryddet til et møte i Kongsvinger idrettslag (KIL), der Raabe har vært en sentral drivkraft i en årrekke. For tiden er han redaktør for hjemmesiden. En god lærer forbereder seg. Mistillit sliter Høyere lønn, færre unødvendige kontrolltiltak og tillit fra arbeidsgiver. Det står øverst på ønskelista til realfagslærer Jo Raabe foran vårens lønnsoppgjør. Mistilliten til oss lærere fra KS sentralt er det som sliter mest, sier Raabe og legger til: Mistilliten kommer ikke fra kommunen eller fra skoleledelsen. Det er KS sentralt som viser mistillit til oss lærere gjennom å innføre stadig flere kontrolltiltak og krav til skriftlig dokumentasjon. På meg virker det som om også kommunen mangler tillit eller gjennomslag hos KS sentralt. Tid til å gjøre jobben i klasserommet er førsteprioritet for Raabe, men skal han velge mellom lavere leseplikt og høyere lønn, velger han det siste. Jeg vet at ikke alle er enige med meg i det. For jeg bruker tid både i helger og på kvelder for å få gjort alt for- og etterarbeidet som kreves for å gjøre en god jobb i klasserommet. Skal du være en god lærer, handler det om litt talent, men aller mest om gode forberedelser. Det samme sier jeg til fotballspillerne, sier Raabe. Men jeg har ikke familie, og dermed er det lettere for meg å jobbe en 16 Utdanning nr. 6/23. mars 2012

17 Elevsamtale i en god tone. Aktiv på personalmøte med rektor. Få tilbake reservestyrken Deler ut kondomer til praktisk øvelse. del ekstra utenom arbeidstiden, sier han. Raabe sier det er sjelden han har tid til å rette prøver i arbeidstiden. For å få mer tid til å gjøre jobben i klasserommet, er mindre detaljstyring av lærerens tid fra arbeidsgivers side det viktigste tiltaket, sier han. Hva med å strekke arbeidsåret lenger og gjøre det mindre komprimert? Jeg skjønner tankegangen. Men det er jeg motstander av. Også andre arbeidstakere har mulighet til å jobbe mer i enkelte perioder og avspasere i andre. Den fordelen vil jeg beholde. På spørsmål om andre tiltak bør prioriteres, svarer han: Mindre bruk av ufaglærte vikarer for å spare penger. Hva med andre yrkesgrupper inn i skolen? Helsesøster her på skolen gjør en kjempejobb, og vi skulle gjerne hatt henne her i flere timer. Et møte med helsesøster har ofte ført til at vi har klart å løse vanskelige situasjoner med elever over bordet, i stedet for å sette i gang en stor papirmølle. Vi har også en vernepleier, og vi kunne gjerne hatt flere støttefunksjoner. Det viktige er at disse personene får mulighet til å gjøre den jobben de er kvalifisert til, og ikke settes inn som rimelige vikarer for at kommunen skal spare penger. Jeg tror jeg har hatt én betalt vikartime dette skoleåret, ellers ville jeg blitt for dyr for kommunen, sier Raabe. Mange lærere har sluttet i yrket. Disse bør myndighetene og arbeidsgiver nå forsøke å få inn igjen, mener Steffen Handal i Utdanningsforbundets sentralstyre. Handal viser til en spørreundersøkelse som TNS Gallup gjorde for Kunnskapsdepartementet i Den lister opp hva som skal til for å lokke lærere som har sluttet i læreryrket, tilbake i jobb. De som vil være lettest å få tilbake, er de som svarer at de har «tatt en pause fra læreryrket», slår rapporten fast. Når de blir spurt om hva som kan få dem tilbake som lærere i skolen, er svarene: den totale belastningen i yrket må reduseres mindre klasser og mer tid til den enkelte elev mer fokus på fag og undervisning en lønn som matcher den man kan få dersom man forlater læreryrket økt status god pedagogisk ledelse Svarene må myndighetene og arbeidsgiver ta Har tillit KS har tillit både til den enkelte lærer og til Utdanningsforbundet som forhandlingsmotpart, sier nyvalgt leder i KS, Gunn Marit Helgesen. Lærerne sier at tid til å gjøre jobben med elevene i klasserommet er noe av det de prioriterer høyest, men at ulike former for rapportering og kontroll oppleves som mistillit fra KS. Jeg er helt enig med lærerne og Utdanningsforbundet i at ulike former for rapportering og kontroll ser ut til å ha tatt overhånd i skolen. Også inn over seg hvis det skal bli mulig å rekruttere nok lærere de nærmeste årene, mener Handal. Han viser til at Statisk Sentralbyrå mener det vil være behov for lærere fram mot Det lærere ser som det største problemet, er den manglende tilliten de mener KS som arbeidsgiver har til dem. KS må forstå at alle kravene om rapportering og dokumentasjon stjeler verdifull tid som læreren heller kunne brukt til å følge opp hver enkelt elev og til å diskutere faglige og profesjonsetiske problemstillinger med kolleger, sier Handal. Når lærere rapporterer om at de ønsker mer tid til å gjøre jobben, vil mange hevde at de bør utvide arbeidsåret. Hva mener Utdanningsforbundet om det? Lærerne ønsker seg først og fremst mer tid med elevene, ikke mer tid når elevene ikke er der og enda flere oppgaver. Arbeidstiden til lærerne har ikke endret seg stort de siste årene. Lærerne har i snitt 44 timers arbeidsuke. Det som har endret seg, er at stadig flere oppgaver er kommet inn. Dette må myndighetene og KS nå gjennomgå. KS vil ha mindre detaljstyring. Det har vi sagt klart fra om til utdanningsmyndighetene. Så når det gjelder målet om mindre byråkrati og rapportering og mer tid til å gjøre jobben, er vi helt på linje. Men vi er to ulike parter og kan nok ha litt forskjellig oppfatning av hva som skal til for å nå det målet, sier Helgesen. Hva synes du om at lærerne sier at de opplever at KS har mistillit til dem som arbeidstakere? Det synes jeg er utrolig trist, for det er ikke situasjonen sett fra mitt ståsted. KS vet at læreren er viktigst for å få til et best mulig læringsmiljø for elevene, sier hun. 17 Utdanning nr. 6/23. mars 2012

18 Kryssord Innsendelse Løsningen sendes Utdanning, Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo, innen 19. april 2012 (send hele siden). To vinnere får boksjekk. Navn Adresse Telefon E-post 18 Utdanning nr. 6/23. mars 2012

19 Kort og godt «En genser er et plagg som bæres av et barn når moren fryser». Barbara Johnson Dikt Bjørka i mars Frost og snø og bitende vind fra nord har bjørka måttet tåle i vrangvinterens mange, lange dager uten nåde, nølende langsomt kryper marssol opp bak åsen i øst, varmer kvist og knopp og sprikende, vintertrøtte krone. Marssola smelter snø og is rundt bjørkas fot, varsler vår, gir styrke og mot, treets rot suger til seg grokraft fra mørk og kald jord, og sevja stiger gjennom årringer bak hvit never, bjørka lever, duggtåredråper stråler på fiolette bjørkegreiner. Helse Bedre kosthold siste seks siste år Feiringer og markeringer i norske barnehager har fått en sunnere profil, viser forskning. FOTO: SXC Enda en vår kan jeg stå her, tenker bjørka, enda en sommer kan jeg trives og leve, jeg vil blendes av sol og beve i mild sommerbris, jeg vil se åker og eng med spirende grøde jeg vil pynte meg med museører og skjelvende løv, og spre raklefrøstøv over blåveis og silkestrå, jeg vil breie skyggen min over grønt gras og sile solstråler ned på maurtua ved bekkefaret, jeg vil kjenne angen fra konvallen og lytte til fuglesangen, jeg vil strekke meg i sommersol og himmelblå og føle kjærtegn fra groregn mot bladene mine. Bjørka har styrke nå i mars, og livsmot, vil så gjerne leve, men motorsaga truer i mang en fellelysten mannfolkneve, mang ei bjørk skal segne om og dø uten å få vist fram museøreprakt og raklefrø, sevjesår på hodeløs, avkuttet stamme blør og er vondt å se, men vi som bor her i nord trenger varmen fra ved når vintervind visler over skog og eng og frossen fjord, så kjære bjørk som står så stolt og kry med greiner strekt mot himmelblå og rosafarget sky, ha takk for din skjønnhet mens du var i live, og for varmen du gir når høst og vinter sprer kulde og vind over land og strand og iskald by. Gerd Nyland Leksikon Anerikt verk trykkes ikke lenger En av verdens mest velrenommerte mursteinsamlinger blir etter 244 år kvitt sin fysiske masse, skriver nettavisen Dagens Nyheter, dn.se. Det 32-binds leksikonet Encyclopaedia Britannica skal ikke lenger gis ut i bokform, men bare finnes i nettversjon. Allerede nå får leksikonet 85 prosent av inntektene fra nett-tjenester. Avgjørelsen skal være tatt også grunnet fordelene med raske oppdateringer om aktuelle emner. Leksikonets mest flittige brukere svarer i undersøkelser at de foretrekker Britannicas nettversjon framfor den trykte versjonen. Nesten alle barnehager tilbyr frukt og bær hver dag. Som en del av regjeringens arbeid med bedre kosthold har Universitetet i Oslo på oppdrag fra Helsedirektoratet undersøkt kostholdet i barnehagene. Sammenlignet med en tilsvarende kartlegging i 2005 viser undersøkelsen en forbedring i mattilbudet på alle områder. Feiringer og markeringer har fått en sunnere profil, og andelen barnehager som serverer helmelk, er redusert fra tjue til under fem prosent i perioden. Samferdsel Setebelter til skolebussene Møre og Romsdal fylkeskommune blar opp 4,6 millioner kroner og finansierer setebelter i skolebussene, ifølge nationen.no. Beltene skal være på plass i bussene fra høsten. Vi kjøper skoleskyss fra forskjellige selskaper. Ingen av disse bussene er spesielt utstyrt for å kjøre skoleelever, men vanlige rutebusser, sier assisterende samferdselssjef Magne Vinje. Det er mellom 420 og 430 busser i fylket. Per i dag mangler 83 busser setebelter. Det tilsvarer cirka 3600 setebelter. Fylket vil stå for innkjøp av setebeltene, mens busselskapene står for monteringen. Kulturskolen Ikke allemannseie Ni av ti barn i kulturskolen har foreldre med høyere utdanning, viser en rapport fra Agderforskning omtalt i Klassekampen. I tillegg er pris en viktig, men ikke avgjørende faktor. Men de som ikke benytter seg av kulturskolen, vet lite om den: Skolene er for dårlige til å markedsføre seg, sier Egil Bjørnsen, seniorforsker ved Agderforskning, til avisen. Han tilføyer at mange foreldre, også dem med ikke-vestlig bakgrunn, er positive til tilbudet ved FOTO: SXC skolene når de får det presentert: Men det er langt igjen til kulturskolen blir allemannseie, mener han. Foreldre til barn i kulturskolen i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand har svart på undersøkelsen. 19 UTDANNING nr. 6/23. mars 2012

20 Min favorittlærer Torger Ødegaard: Ambisiøs på elevenes ve Eleven Hvem Torger Ødegaard (44) Byråd for kunnskap og utdanning i Oslo. Høyrepolitiker. arkivfoto: MariaNNE ruud Læreren Hvem Egil Kjørholt (62) Tidligere lærer i avdeling Langesund ved Porsgrunn videregående skole. Nå jobber han ved Porsgrunn videregående skole. Har 37 år i skoleverket. Oslos skolebyråd har klare tanker om hvordan en god lærer skal være. Hans egen favorittlærer var sånn. tekst Sonja Holterman sh@utdanningsnytt.no Egil Kjørholt heter mannen og læreren som formet Torger Ødegaard. Og Ødegaard former skolen i Oslo. Som byråd for kunnskap og utdanning er han ansvarlig for skolepolitikken i hovedstaden. Ødegaard har klare tanker om hvordan en flink lærer skal være, og i løpet av årene han gikk på skole, møtte han mange som befant seg tett opp til idealet. Nærmest befinner seg kanskje norsk- og samfunnskunnskapslæreren fra gymnaset i Langesund, Egil Kjørholt. I alle fall er det ham Ødegaard trekker fram som sin favorittlærer. Forberedt Kjørholt underviste det første kullet som gikk ut av Porsgrunn videregående skole, avdeling Langesund. En av dem var unge Ødegaard. Høyremannen har vært skolebyråd siden Før det satt han også i byrådet, men da for eldre og bydelene. Når skolebyråden i dag snakker om sin favorittlærer, bruker han beskrivelser som ambisiøs på elevenes vegne, varierte læringsstrategier og fokus på måloppnåelse. Men hva tenkte unge Ødegaard? Den gangen tenkte jeg nok at Kjørholt var en flink og streng lærer, sier han. Torger Ødegaard vokste opp i Langesund i Telemark. I sin skolepolitikk legger Ødegaard vekt på kartlegging, karakterer og måloppnåelse. Han hadde de samme lærerpreferansene da han var elev på midten av 1980-tallet. Kjørholt var alltid godt forberedt. Det krevde han også at vi skulle være. Det lønnet seg ikke å komme for seint eller uforberedt til timene hans. Leksene ble alltid sjekket, sier Ødegaard. Kjørholt underviste i norsk. Det viktigste faget i skolen, ifølge Ødegaard. Å mestre lesing og skriving er viktig for å kunne få utbytte av alle de andre fagene, sier Ødegaard. Og han er glad for at han hadde en flink lærer i akkurat det faget. Engasjert Samfunnskunnskap var et annet viktig fag for den kommende politikeren. I samfunnskunnskap diskuterte vi mye: den kalde krigen og utenriks- og sikkerhetspolitikk. Det var mange artige diskusjoner, sier Ødegaard. En god lærer er ambisiøs på vegne av elevene, engasjerer og inspirerer. Dette klarte Kjørholt å gjøre i klasserommet i Langesund, sier Ødegaard. Han vil ikke oppgi hvilke karakterer han fikk i norsk og samfunnsfag. Skal du vite det? Nei, jeg vet ikke. Jeg fikk nok gode karakterer i de fagene, sier han. Kjørholts undervisning var inspirerende. Han var en av dem som har bidratt til at jeg har lykkes i skolegangen, sier Ødegaard. Han tror at også resten av klassen satte pris på den strenge og krevende Kjørholt. Han krevde at alle skulle delta, og det tror jeg de fleste gjorde. Jeg tror nok de fleste likte ham. En gang inviterte han hele klassen hjem til seg. Det var hyggelig. 20 Utdanning nr. 6/23. mars 2012