Halvårsrapport Folketrygdfondet forvalter. Statens pensjonsfond Norge Statens obligasjonsfond

Transkript

1 Halvårsrapport 2010 Folketrygdfondet forvalter Statens pensjonsfond Norge Statens obligasjonsfond

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Nøkkeltall første halvår Økende uro i finansmarkedene... 3 Regnskap for Folketrygdfondet... 4 Resultatregnskap... 4 Balanse... 5 Kontantstrømoppstilling... 6 Noter til regnskapet... 7 Regnskap for Statens pensjonsfond Norge Resultatregnskap Balanse Noter til regnskapet Regnskap for Statens obligasjonsfond Resultatregnskap Balanse Noter til regnskapet Markedsutviklingen i første halvår Statens pensjonsfond Norge første halvår Statens obligasjonsfond første halvår halvårsrapport

3 NØKKELTALL FØRSTE HALVÅR 2010 Statens pensjonsfond Norge (SPN) Resultat/avkastning 1. halvår halvår halvår halvår halvår 2010 Resultat mill. kroner Avkastning Statens pensjonsfond Norge prosent -3,60-22,33 12,82 18,34-3,52 Differanseavkastning Statens pensjonsfond Norge (brutto) prosentpoeng 0,42 3,23-1,80-0,44 0,18 Avkastning norsk aksjeportefølje prosent -4,73-46,64 21,32 31,04-11,34 Differanseavkastning norsk aksjeportefølje (brutto) prosentpoeng 0,85 4,05-3,90-1,90 0,35 Avkastning nordisk aksjeportefølje prosent -17,20-18,78 7,40 9,52 7,72 Differanseavkastning nordisk aksjeportefølje (brutto) prosentpoeng 1,16 3,56-1,74-2,32-0,56 Avkastning norsk renteportefølje prosent 0,52 7,92 4,76 5,36 5,54 Differanseavkastning norsk renteportefølje (brutto) prosentpoeng -0,45 1,09 1,18 0,87 0,11 Avkastning nordisk renteportefølje prosent 0,18 23,27-4,69-1,72 4,80 Differanseavkastning nordisk renteportefølje (brutto) prosentpoeng 0,01-1,14 0,67 1,53 0,33 Markedsverdier Norsk aksjeportefølje mill. kroner andel i prosent 50,6 44,5 54,8 54,4 50,1 Nordisk aksjeportefølje mill. kroner andel i prosent 7,7 8,5 9,8 8,2 9,2 Norsk renteportefølje mill. kroner andel i prosent 35,7 38,9 30,0 32,0 34,8 Nordisk renteportefølje mill. kroner andel i prosent 6,0 8,1 5,4 5,4 5,9 Statens pensjonsfond Norge, kapital mill. kroner Bidrag til differansavkastning 1. halvår 2010 SPN (brutto) Forvaltningshonorar SPN (netto) Norske aksjer Nordiske aksjer Norske renter Nordiske renter Sikkerhetsstillelse -0,10 % -0,05 % 0,00 % 0,05 % 0,10 % 0,15 % 0,20 % For første halvår 2010 ble det en meravkastning på 0,18 prosent - poeng (brutto). Etter fratrekk av forvaltningshonorar var meravkastningen 0,13 prosentpoeng. Bedre avkastning for den norske aksjeporteføljen enn for hovedindeksen på Oslo Børs ga et positivt bidrag på 0,16 prosentpoeng til differanseavkastningen for Statens pensjonsfond Norge. Bedre avkastning for den norske og nordiske renteporteføljen enn de respektive referanseporteføljer, ga positive bidrag på hhv. 0,04 og 0,02 prosentpoeng. Tilsvarende ga svakere avkastning for den nordiske aksjeporte føljen et bidrag på -0,05 prosentpoeng. I tillegg bidrar videreplassering av stilt kontantsikkerhet svakt positvt. Statens obligasjonsfond (SOF) 1. halvår halvår halvår 2010 Resultat mill. kroner Avkastning investert kapital prosent 0,29 12,75 4,04 Markedsverdi investert kapital mill. kroner Kapitalen i Statens obligasjonsfond mill. kroner halvårsrapport 2010

4 ØKENDE URO I FINANSMARKEDENE Folketrygdfondet Folketrygdfondet forvalter Statens pensjonsfond Norge og Statens obligasjonsfond på vegne av Finansdepartementet. Kapitalen er anbrakt som et kapitalinnskudd i Folketrygdfondet, som i eget navn forvalter midlene. Ved utgangen av første halvår var den samlede forvaltningskapitalen på 163,8 milliarder kroner. Folketrygdfondet er en kompetansevirksomhet, og ved halvårsskiftet var det 44 ansatte i administrasjonen. Det har i løpet av halvåret vært en betryggende operasjonell drift i virksomheten. Statens pensjonsfond Norge Etter en sterk utvikling i verdens finansmarkeder i fjor, ble første halvår 2010 preget av økende uro i markedene. Dette har gitt et negativt resultat for Statens pensjonsfond Norge på 4,2 milliarder kroner, tilsvarende en avkastning på -3,5 prosent. Avkastningen ble 0,2 prosentpoeng bedre enn referanseporteføljen som Finansdepartementet har fastsatt. Tilsvarende tall siste ti år er 0,4 prosentpoeng. Resultatet for første halvår er preget av at norske aksjer, etter å ha vært i en positiv utvikling siden februar, fikk en svak periode mot slutten av andre kvartal slik at det ble en negativ avkastning for halvåret. Rentemarkedet var også preget av uro, men ned gangen i renter ga en positiv utvikling i obligasjonskursene og positiv avkastning for halvåret. Avkastningen for den norske aksjeporteføljen ble -11,3 prosent, noe som er 0,4 prosentpoeng bedre enn avkastningen til referanseporteføljen (hovedindeksen på Oslo Børs). Den årlige gjennomsnittlige avkastningen for norske aksjer sett over de siste ti år, var 1,9 prosentpoeng bedre enn referanseporteføljen. Den nordiske aksjeporteføljen hadde en avkastning på 7,7 prosent som følge av god utvikling på børsene i Danmark og Sverige. Dette var en mindreavkastning på 0,6 prosentpoeng sammenlignet med referanseporteføljens avkastning. Tilsvarende tall for de siste fem år var en meravkastning på 1,0 prosentpoeng. Den norske renteporteføljen hadde en avkastning på 5,5 prosent, og den nordiske renteporteføljen en avkastning på 4,8 prosent i første halvår. Den sterke avkastningen skyldes at rentenivået på lange obligasjonslån har blitt redusert, noe som har gitt økt verdi på lange obligasjonslån. Sammenlignet med de respektive referanseporteføljer hadde både den norske og den nordiske renteporteføljen meravkastning på henholdsvis 0,1 prosentpoeng og 0,3 prosentpoeng. Statens obligasjonsfond Statens obligasjonsfond ble opprettet med en kapital på 50 mrd. kroner i 2009 for å bidra til økt likviditet i, og kapitaltilgang til, det norske kredittobligasjonsmarkedet. Investert kapital var ved utgangen av juni 9,6 milliarder kroner fordelt på 53 utstedere. Resultatet for Statens obligasjonsfond var 339 millioner kroner ved utgangen av første halvår Aktiviteten i det norske obligasjonsmarkedet har økt betydelig etter at Obligasjonsfondet ble etablert. I første halvår 2010 var utstedelse av nye obligasjoner av private norske utstedere (ikke inkludert obligasjoner med fortrinnsrett) det høyeste noen gang for ett halvår. Den økte aktiviteten tyder på at likviditeten og tilgangen på kapital til det norske kredittobligasjonsmarkedet har bedret seg. Obligasjonsfondet har derfor ikke vært like aktivt i første halvår 2010 som det var i Oslo, 13. august 2010 Styret i Folketrygdfondet halvårsrapport

5 FOLKETRYGDFONDET, RESULTATREGNSKAP Beløp i tusen kroner Noter *) INNTEKTER Forvaltningshonorar Sum inntekter DRIFTSKOSTNADER Lønnskostnader Avskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT FINANSPOSTER Finansinntekter Finanskostnader Netto finansposter STATENS PENSJONSFOND NORGE Resultat Statens pensjonsfond Norge 6a Endring i verdien til statens kapitalinnskudd 6a Sum Statens pensjonsfond Norge STATENS OBLIGASJONSFOND Resultat Statens obligasjonsfond 6b Endring i verdien til statens kapitalinnskudd 6b Sum Statens obligasjonsfond RESULTAT *) Ikke reviderte tall 4 halvårsrapport 2010

6 FOLKETRYGDFONDET, BALANSE Beløp i tusen kroner Noter *) EIENDELER Anleggsmidler Varige driftsmidler IT-utstyr IT-programvare Inventar Sum varige driftsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Plasseringer for Statens pensjonsfond Norge 6a Plasseringer for Statens obligasjonsfond 6b Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Egenkapital Annen innskutt egenkapital Sum innskutt kapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Sum avsetning for forpliktelser Kortsiktig gjeld Innskudd konto Statens pensjonsfond Norge 6a Innskudd konto Statens obligasjonsfond 6b Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld *) Ikke reviderte tall halvårsrapport

7 FOLKETRYGDFONDET, KONTANTSTRØMOPPSTILLING Beløp i tusen kroner Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Halvårsresultat Ordinære avskrivninger Forskjellen mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger Endring i kundefordringer Endring leverandørgjeld Endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Utbetaling ved kjøp av varige driftsmidler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Innbetaling av egenkapital Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i bankinnskudd og kontanter Beholdning av bankinnskudd og kontanter Beholdning av bankinnskudd og kontanter halvårsrapport 2010

8 FOLKETRYGDFONDET, NOTER TIL REGNSKAPET NOTE 1 REGNSKAPSPRINSIPPER Folketrygdfondets regnskap er avlagt i henhold til lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v., tilhørende forskrifter og god regnskapsskikk i Norge og Forskrift 10. november 2008 nr om årsregnskap m.m. for Folketrygdfondet inkludert Statens pensjonsfond Norge. Halvårsregnskapet fremlegges etter samme prinsipper som for årsregnskapet For nærmere utdyping av Folketrygdfondets regnskapsprinsipper, se Årsrapport 2009 på NOTE 2 FORVALTNINGSHONORAR Folketrygdfondets inntekter består av godtgjørelse for forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge og Statens obligasjonsfond, og følger av forvaltningsavtale for Statens pensjonsfond Norge og for Statens obligasjonsfond. Godtgjørelsen skal dekke de utgifter Folketrygdfondet har ved forvaltningen av fondene, og inntektsføres i takt med påløpte kostnader. Forvaltningshonoraret er på kroner i første halvår Av dette utgjør forvaltningshonorar henholdsvis kroner fra Statens pensjonsfond Norge, mens kroner kommer fra Statens obligasjonsfond. NOTE 3 LØNNSKOSTNADER Beløp i tusen kroner Godtgjørelse til styret Lønn Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre lønnsrelaterte ytelser Sum Antall årsverk NOTE 4 ANNEN DRIFTSKOSTNAD Beløp i tusen kroner Systemkostnader Forvaltningskostnader Konsulentbistand Andre kostnader Sum I 2010 vil Folketrygdfondet fortsette arbeidet med å klargjøre organisasjonen og systemene for å kunne tilfredstille de krav som settes til forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge og Statens obligasjonsfond fra eiers side. Dette har medført, og vil fortsatt medføre, stor bruk av konsulentbistand samt investeringer knyttet til IT-infrastrukturen. NOTE 5 FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Beløp i tusen kroner Finansinntekter Renteinntekter Andre finansinntekter Finanskostnader Rentekostnader Gebyrer Sum finanskostnader Sum netto finansposter Renteinntekter består av renter opptjent på bankinnskudd. halvårsrapport

9 Folketrygdfondet, noter til regnskapet NOTE 6A STATENS PENSJONSFOND NORGE Statens pensjonsfond Norge forvaltes av Folketrygdfondet i eget navn på vegne av Finansdepartementet. Den forvaltede portefølje tilsvarer det til enhver tid innestående beløp på Statens pensjonsfond Norges konto i Folketrygdfondet, herunder Statens pensjonsfond Norges forvaltnings resultat etter fradrag for godtgjørelse til Folketrygdfondet. Folketrygdfondet bærer ingen økonomisk risiko knyttet til verdiutviklingen i fondet. Statens pensjonsfond Norges resultat er presentert som en inntektspost ( ) og en tilsvarende kostnadspost ( ) i resulatregnskapet til Folketrygdfondet. Plasseringer for Statens pensjonsfond Norge er presentert som en eiendel ( ) med en tilsvarende gjeldspost ( ) i balansen til Folketrygdfondet. Det vises til eget regnskap for Statens pensjonsfond Norge for utfyllende informasjon. NOTE 6B STATENS OBLIGASJONSFOND Statens obligasjonsfond forvaltes av Folketrygdfondet i eget navn på vegne av Finansdepartementet. Den forvaltede portefølje tilsvarer det til enhver tid innestående beløp på Statens obligasjonsfonds konto i Folketrygdfondet, herunder Statens obligasjonsfonds forvaltningsresultat etter fradrag for godtgjørelse til Folketrygdfondet. Folketrygdfondet bærer ingen økonomisk risiko knyttet til verdiutviklingen i fondet. Statens obligasjonsfonds resultat er presentert som en inntektspost ( ) og en tilsvarende kostnadspost ( ) i resultatregnskapet til Folketrygdfondet. Plasseringer for Statens obligasjonsfond er presentert som en eiendel ( ) med en tilsvarende gjeldspost ( ) i balansen til Folketrygdfondet. NOTE 7 FORDRINGER Beløp i tusen kroner Fordringene fordeler seg på: Utestående forvaltningshonorar Andre fordringer Sum fordringer Forvaltningshonorar forfaller til betaling innen ett år. Andre fordringer er periodiseringer av forskuddsbetalinger. NOTE 8 ANNEN KORTSIKTIG GJELD Annen kortsiktig gjeld består blant annet av avsatte feriepenger til ansatte på kroner og forskuddsbetalt forvalterhonorar på kroner fra Statens pensjonsfond Norge. NOTE 9 BANKINNSKUDD, KONTANTER OG LIGNENDE Av Folketrygdfondets bankinnskudd er kroner knyttet til bundne skattemidler. 8 halvårsrapport 2010

10 Folketrygdfondet, noter til regnskapet NOTE 10 EGENKAPITAL Beløp i tusen kroner Egenkapital Annen innskutt egenkapital Annen egenkapital Sum egenkapital Egenkapital per Resultat første halvår Egenkapitalinnskudd Egenkapital per NOTE 11 HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN OG BETINGEDE UTFALL Det har ikke inntruffet hendelser etter balansedagen som har effekt på selskapets finansielle stilling per EU-domstolen fastslo i en prinsippavgjørelse sommeren 2009 at det vil være i strid med prinsippet om fri flyt av kapital/fri etableringsrett å ilegge et utenlandsk selskap kildeskatt når et sammenlignbart nasjonalt selskap ikke skattlegges tilsvarende. Folketrygdfondet har på denne bakgrunn fremsatt krav overfor henholdsvis danske, finske og svenske skattemyndigheter om tilbakebetaling av uriktig betalt kildeskatt. Grunnlaget for kravet er at sammenlignbare fond som Folketrygdfondet i de nevnte land ikke ilegges skatt tilsvarende kildeskatt. Tilbakebetalingskravene gjelder perioden avhengig av hva som antas å føre frem i det enkelte land i forhold til foreldelsesfrister. Kravene ble fremsatt før nyttår 2009, og det er usikkert når endelig avgjørelse vil foreligge. Folketrygdfondet er for øvrig ikke part i rettstvister eller lignende som har betydning for selskapets finansielle stilling per NOTE 12 TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE PARTER Folketrygdfondet er et særlovselskap heleid av staten ved Finansdepartementet. Folketrygdfondet gjennomfører alle transaksjoner i eget navn og til markedspriser. I første rekke omfatter dette transaksjoner vedrørende aksjer, obligasjoner, sertifikater, bankinnskudd og derivattransaksjoner. Dette gjelder også transaksjoner med og i selskaper med betydelig statlig eierskap. halvårsrapport

11 STATENS PENSJONSFOND NORGE Resultatregnskap Beløp i millioner kroner Note *) Porteføljeinntekter og porteføljekostnader 1, 2, 4, 5 Renteinntekter Utbytte Gevinst/tap 3 Aksjer Renter Valutasikringsinstrumenter Renteswapper Netto endring i urealiserte kursgevinster/kurstap 3 Aksjer Renter Valutasikringsinstrumenter Renteswapper Andre porteføljeinntekter Porteføljeresultat Forvaltningskostnader Forvaltningskostnader Forvaltningsresultat Resultat Statens pensjonsfond Norge *) Ikke reviderte tall Balanse Beløp i millioner kroner Noter *) Plasseringer 1, 2, 3, 4, 5 Verdipapirer Aksjer Obligasjoner og sertifikater Valutasikringsinstrumenter og renteswapper Fordringer Bankinnskudd Sum plasseringer Statens kapitalinnskudd Statens kapitalinnskudd Gjeld Skyldig mottatt kontantsikkerhet Valutasikringsinstrumenter og renteswapper Annen gjeld Sum statens kapitalinnskudd og gjeld *) Ikke reviderte tall 10 halvårsrapport 2010

12 STATENS PENSJONSFOND NORGE, NOTER TIL REGNSKAPET NOTE 1 REGNSKAPSPRINSIPPER Statens pensjonsfond Norge (SPN) er underlagt lov 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond og lov 29. juni 2007 nr. 44 om Folketrygdfondet. Fondets regnskap er ikke direkte underlagt regnskapsloven, men skal i henhold til Retningslinjer for forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge avlegges etter de samme prinsipper som Folketrygdfondets regnskap. Halvårsregnskapet fremlegges etter samme prinsipper som for årsregnskapet For nærmere utdyping av SPNs regnskapsprinsipper, se Årsrapport 2009 på NOTE 2 ESTIMATUSIKKERHET Bruk av estimater ved utarbeidelsen av årsregnskapet Utarbeidelse av regnskapsrapporteringen for SPN innebærer bruk av estimater og vurderinger som påvirker regnskapsførte eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader. Estimater og skjønnsmessige vurderinger foretas løpende og er basert på historisk erfaring og forventning til fremtidige hendelser som vurderes sannsynlig på tidspunktet for avleggelsen av regnskapet. Estimatene er basert på beste skjønn og vil kunne avvike fra endelig utfall. Det første halvåret i 2010 har vært preget av svingninger på Oslo Børs. Året startet med en nedgangsperiode, som ble avløst av oppgang fra midten av februar. Denne oppgangen varte til siste toppnivå i slutten av april, hvor børsen siden årsskiftet hadde steget med 5,9 prosent. Fra april, sank imidlertid børsen til siste bunnivå mot slutten av halvåret. For halvåret under ett sank Oslo Børs med 11,7 prosent. Etter året 2009, hvor kredittspreadene ble kraftig redusert, ser man i 2010 igjen en utvikling i retning av økende kredittspreader (forskjell mellom renten på selskapsobligasjoner og statsobligasjoner), noe som gjenspeiler fortsatt usikkerhet i forhold til markedsutviklingen og prisingen av verdipapirer. Det fremgår av regnskapsprinsippene i note 1 at finansielle instrumenter verdsettes til virkelig verdi. I verdsettelsen har Folketrygdfondet lagt til grunn et verdivurderingshierarki hvor kildene til virkelig verdi er: 1. Omsatt verdi over børs. 2. Verdsettelse på grunnlag av observerbar pris (kjøpskurs) fra eksterne priskilder. 3. Verdsettelse på grunnlag av en eller flere ikke observerbare kilder (modellbasert prising). Total Norske aksjer Nordiske aksjer Norske renter Nordiske renter Aksjer, warrants og obligasjoner, markedsjustert andel av prisingskilder Børskurs (verdivurderingshierarki 1) 59,9 % 100,0 % 100,0 % Barclays Capital (verdivurderingshierarki 2) 13,1 % 23,4 % 84,3 % Bloomberg (verdivurderingshierarki 2) 3,0 % 6,1 % 15,7 % Modellbasert prising (verdivurderingshierarki 3) 24,0 % 70,6 % Totalt 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Aksjer, warrants og obligasjoner, prisingskilder fordelt etter antall aksjer/papirer i antall Børskurs (verdivurderingshierarki 1) Barclays Capital (verdivurderingshierarki 2) Bloomberg (verdivurderingshierarki 2) Modellbasert prising (verdivurderingshierarki 3) Totalt I den modellbaserte prisingen er lån priset ved at kontantstrømmer er neddiskontert (det er brukt et estimat for kredittspread over swapkurven). Input fra meglerhus, kjente omsetninger og prising fra andre kilder lengre opp i verdivurderingshierarkiet er benyttet som grunnlag for estimert kredittspread. Det er lagt vekt på informasjon om prisingen av sammenlignbare utstedere. Det er i verdivurderingshierarkiet lagt vekt på å følge prisingen fra de ulike referanseporteføljeleverandørene for verdipapirer som også inngår i porteføljen, for å unngå forskjeller i verdsettelse mellom porteføljen og referanseporteføljen. Kildene til omsatt verdi for aksjer er de kursene som referanseporteføljeleverandørene har hentet inn fra børsene. Priser fra referanseporteføljeleverandørene (Oslo Børs, Nasdaq OMX og Barclays Capital) hentes inn direkte fra kilden, mens andre kurser leses inn fra databasen til informasjonssystemet Bloomberg. All slik innlesning skjer automatisk. For aksjer har indeksleverandørene benyttet et regelverk som tilsier at i tilfeller hvor siste omsetning er utenfor gjenstående kjøp-salgsspread, benyttes kjøps- eller salgskurs avhengig av om siste omsetning er henholdsvis under eller over gjenstående kjøp-salgsspread. Valutasikringsinstrumenter Kontantstrømmer er neddiskontert (swapkurve, salgskurs hentet fra Bloomberg) i de respektive valutaer og verdsatt i NOK til valutakurs (midtkurs) Valutasikringsinstrumenter er følgelig vurdert til virkelig verdi på grunnlag av observerbare priser fra eksterne kilder (verdivurderingshierarki 2). halvårsrapport

13 Statens pensjonsfond Norge, noter til regnskapet Renteswap Kontantstrømmer er neddiskontert (swapkurve, kjøps-/salgskurs hentet fra Bloomberg) i aktuell valuta og verdsatt i NOK til valutakurs Det er ikke gjort påslag for kredittrisiko mot motpart i neddiskonteringen. Kontantstrømmer som er i motparts favør er neddiskontert til kjøpskurs, mens beløp som er i favør av SPN er neddiskontert til salgskurs. Renteswapper er følgelig vurdert til virkelig verdi på grunnlag av observerbare priser fra eksterne kilder (vurderingshierarki 2). Det er Folketrygdfondets vurdering at kredittrisikoen mot våre motparter er minimal som følge av at det er etablert avtale om sikkerhetsstillelse. NOTE 3 PORTEFØLJEOMRÅDER Segmentinformasjonen under følger de internt definerte delporteføljene. Oppdelingen følger av forskriftens regulering av aktivaklasser og regional fordeling. Beløp i millioner kroner Norske aksjeplasseringer Nordiske aksjeplasseringer Norske renteplasseringer Nordiske renteplasseringer Sikkerhetsstillelse Annet Statens pensjonsfond Norge Porteføljeområdene per : Renteinntekter Utbytte Gevinst/tap Netto endring urealiserte kursgevinster/kurstap Andre porteføljeinntekter Porteføljeresultat Forvaltningskostnader Forvaltningsresultat Resultat Aksjer og obligasjoner Valutasikringsinstrumenter og renteswapper Fordringer Bankinnskudd Sum plasseringer Statens kapitalinnskudd og gjeld Statens kapitalinnskudd Valutasikringsinstrumenter og renteswapper Skyldig kontantsikkerhet Annen gjeld Sum gjeld Sum statens kapitalinnskudd og gjeld halvårsrapport 2010

14 Statens pensjonsfond Norge, noter til regnskapet Beløp i millioner kroner Norske aksjeplasseringer Nordiske aksjeplasseringer Norske renteplasseringer Nordiske renteplasseringer Sikkerhetsstillelse Annet Statens pensjonsfond Norge Porteføljeområdene per : Renteinntekter Utbytte Gevinst/tap Netto endring urealiserte kursgevinster/kurstap Andre porteføljeinntekter Porteføljeresultat Forvaltningskostnader Forvaltningsresultat Resultat Aksjer og obligasjoner Valutasikringsinstrumenter og renteswapper Fordringer Bankinnskudd Sum plasseringer Statens kapitalinnskudd og gjeld Statens kapitalinnskudd Valutasikringsinstrumenter og renteswapper Annen gjeld Sum statens kapitalinnskudd og gjeld halvårsrapport

15 Statens pensjonsfond Norge, noter til regnskapet NOTE 4 MARKEDSRISIKO Svært mye av markedsrisikoen i fondet er bestemt av markedsrisikoen til referanseporteføljen. I tillegg oppstår det risiko gjennom den aktive forvaltningen. Folketrygdfondet måler absolutt og relativ markedsrisiko for Statens pensjonsfond Norge. Absolutt risiko estimeres med basis i volatiliteten i den faktiske porteføljen, og relativ risiko estimeres med basis i volatiliteten til forskjellen på avkastningen mellom den faktiske porteføljen og referanseporteføljen. Absolutt volatilitet er beregnet som standardavviket til tidsserien for avkastning i den oppgitte periode. Relativ volatilitet er beregnet som standardavviket til differanseavkastningen (porteføljens avkastning referanseporteføljens avkastning). De beregnede standardavvikene er annualiserte. Absolutt volatilitet per i prosent Forventet Historisk 12 mnd 36 mnd 60 mnd 120 mnd Statens pensjonsfond Norge 19,4 12,3 15,4 12,5 9,3 Norske aksjer 36,1 21,9 29,3 24,7 23,3 Nordiske aksjer 24,5 18,6 20,9 19,1 Norske renter 3,1 2,1 2,4 2,4 2,5 Nordiske renter 10,3 9,8 Relativ volatilitet per i prosent Forventet Historisk 12 mnd 36 mnd 60 mnd 120 mnd Statens pensjonsfond Norge 1,1 1,3 1,9 1,6 1,5 Norske aksjer 2,2 2,3 4,3 3,8 4,2 Nordiske aksjer 1,3 1,0 2,3 1,9 Norske renter 0,7 0,5 1,1 0,9 1,0 Nordiske renter 0,4 0,3 0,8 Historisk volatilitet tar utgangspunkt i månedlige observasjoner for periodene 3, 5 og 10 år tilbake i tid, bortsett fra 12 mnd som benytter siste års ukentlige avkastningsrater. Forventede volatiliteter er beregnet med hjelp av systemet RiskManager3 fra RiskMetrics. Det er benyttet parametrisk metode med siste fem års månedlige observasjoner som grunnlag for risikoparametrene. Disse er sammenvektet med en nedvektingsfaktor på 0,97. Forventet volatilitet gir uttrykk for hvordan avkastningen frem i tid antas å variere basert på hvordan porteføljen og referanseporteføljen er sammensatt per Til forskjell fra forventet volatilitet gir historisk volatilitet uttrykk for hvordan den faktiske avkastningen til porteføljen og referanseporteføljen har variert i de aktuelle periodene frem til En forventet relativ volatilitet på 1,1 prosentpoeng for Statens pensjonsfond Norge ved utgangen av første halvår 2010 innebærer, under gitte forutsetninger at avkastningen til porteføljen med den sammensetning porteføljen og referanseporteføljen hadde per , forventes å avvike med mindre enn 1,1 prosentpoeng fra referanseporteføljens avkastning i 2 av 3 år. I 1 av 3 år forventes avkastningen å variere med mer enn 1,1 prosentpoeng fra referanseporteføljens avkastning. 14 halvårsrapport 2010

16 Statens pensjonsfond Norge, noter til regnskapet NOTE 5 KREDITTEKSPONERING OG MOTPARTSEKSPONERING For Statens pensjonsfond Norge oppstår kredittrisiko dels i renteporteføljen som følge av Finansdepartementets valg av referanseportefølje og dels gjennom Folketrygdfondets aktive forvaltning. Obligasjonsporteføljen fordelt etter ratingkategorier* Beløp i millioner kroner Norsk obligasjonsportefølje Nordisk obligasjonsportefølje Sum AAA/Aaa - stat AAA/Aaa - privat AA/Aa A BBB/Baa BB/Ba B Lavere Ingen vurdering Sum * Midterste rating fra S&P, Moody s, Fitch og ratingindikasjon fra norske meglerhus (DnBNOR Markets, First Securities, Nordea Markets og Pareto). Det er henholdsvis 52,5 prosent av den norske obligasjonsporteføljen som har rating fra et av de internasjonale ratingbyråene og 95,8 prosent for den nordiske obligasjonsporteføljen. Karakterskalaene går fra AAA (Aaa) til D, hvor AAA er best og D er konkurs. Karakter på BBB eller bedre anses å være «investment grade». I den norske obligasjonsporteføljen er det lån utstedt av i alt 22 låntagere som ikke har «investment grade». Det tilsvarende antallet i den nordiske obligasjonsporteføljen er 8. Alle rentebærende verdipapir som inngår i fondets referanseportefølje, har en karakter fra minst S&P, Moody s eller Fitch på BBB eller bedre. I forvaltningen har Folketrygdfondets styre etablert et rammeverk som baserer seg på rating for utsteder, ved at bedre rating gir høyere ramme. I rammeverket gir ulik grad av samme karakter også ulik ramme (dvs BB+ gir høyere ramme enn BB som igjen gir høyere ramme enn BB-). I dette rammeverket inngår i tillegg til de eksterne kildene for rating også Folketrygdfondets interne modeller for kredittrating. Det innebærer at alle utstedere i det interne rammeverket har rating. Rating fra de internasjonale ratingbyråene (S&P, Moody s og Fitch) har i det interne rammeverket prioritet. Ved ulik rating fra byråene brukes midtre rating når alle tre byråene har ratet utsteder og laveste dersom to av byråene har ratet utsteder. For lån uten rating fra ett av de tre internasjonale byråene brukes intern rating, men denne kan ikke være mer enn en grad bedre enn ratingindikasjon fra norsk meglerhus (dvs. om norsk meglerhus har indikert BB, kan ikke intern rating være høyere enn BB+). De interne modellene gir gjennomgående lik eller lavere kredittrating enn norske meglerhus. Motpartsrisiko oppstår ved handel i ikke-børsnoterte derivater, valutakontrakter og gjenkjøpsavtaler, i tillegg til at usikrede bankinnskudd også blir definert som motpartsrisiko. Motpartsrisiko oppstår også overfor depotbank og overfor oppgjørssystemer. Folketrygdfondets styre har fastsatt egne retningslinjer for motpartseksponering, herunder rammer. I utfyllende retningslinjer til forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge, har Finansdepartementet satt som krav at motparter skal ha en kredittrating på minst A- fra S&P, Moody s eller Fitch. Norske motparter som mangler inter nasjonal rating, kan likevel benyttes, men i slike tilfeller må Folketrygdfondet internt dokumentere et tilsvarende ratingnivå. Per hadde alle Folketrygdfondets motparter som var brukt i forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge en tilfredsstillende rating fra minst et av de internasjonale byråene. Folketrygdfondet vektlegger å redusere motpartseksponeringen gjennom sikkerhetsstillelse som er nærmere omtalt i note 10 b. Motpartseksponeringen er nærmere omtalt i note 8 for ikke-børsnoterte derivater og i note 10 a for gjenkjøpsavtaler. I balansen er virkelig verdi brukt for motpartsforretninger. I rammeutnyttelsen legges det til et påslag avhengig av risikoegenskaper ved instrumentet, mens stilt sikkerhet fratrekkes. NOTE 6 STATENS PENSJONSFOND NORGES KAPITAL Beløp i millioner kroner IB Statens pensjonsfond Norges kapital Resultat hittil UB Statens pensjonsfond Norges kapital Resultatet hittil i år er i sin helhet ført mot kapitalen til Statens pensjonsfond Norge. halvårsrapport

17 Statens pensjonsfond Norge, noter til regnskapet NOTE 7 FORDRINGER OG ANNEN GJELD Beløp i millioner kroner Uoppgjorte verdipapirhandler Påløpt utbytte Refunderbar skatt Diverse fordringer Sum fordringer Utlån obligasjoner (Repo) Uoppgjorte verdipapirhandler Diverse gjeld Sum annen gjeld NOTE 8 FINANSIELLE DERIVATER Virkelig verdi Beløp i millioner kroner per Eiendel Gjeld Netto eiendel (+)/gjeld(-) Valutahandler med motpart, fordring 0 Valutahandler med motpart, gjeld -38 Sum valutahandler Renteswapper med motpart, fordring 941 Renteswapper med motpart, gjeld Sum renteswapper Sum finansielle derivat under ISDA, fordring 941 Sum finansielle derivat under ISDA, gjeld -38 Netto finansielle derivater under ISDA, eiendel (+)/gjeld (-) 903 Valutahandler Det har i første halvår 2010 blitt benyttet valutaswapper og valutaterminer (i tillegg til rene spothandler) i valutastyringen av Statens pensjonsfond Norge. En valutaswap er en gjensidig bindende avtale mellom to parter om bytte av valuta for en fast periode til en avtalt vekslingskurs. Ved en valuta termin inngås en avtale om å kjøpe (selge) en valuta frem i tid til avtalt vekslingskurs. 16 halvårsrapport 2010

18 Statens pensjonsfond Norge, noter til regnskapet Utestående valutaswapper og -terminer per USD/NOK EUR/NOK GBP/NOK 89 0 EUR/SEK SEK/EUR 93 0 SEK/DKK 41 0 Sum Renteswapper Det er i 2010 benyttet renteswapper i styringen av renterisikoen til Statens pensjonsfond Norge. Ved en renteswap inngår man en avtale om å betale (motta) en flytende rente og motta (betale) en fast rente for en gitt periode. Løpetidsintervaller for renteswapper per år 2 4 år 4 6 år 7 10 år år NOK EUR USD GBP ISDA og netting Folketrygdfondet er den juridiske motpart overfor banker når blant annet valutahandler og renteswapper som brukes i forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge og Statens obligasjonsfond inngås. Folketrygdfondet har inngått ISDA-avtaler med alle motparter det er inngått valutahandler og rente swapper med. Et sentralt element ved ISDA er at det avtales netting. Netting innebærer bl.a. at det er netto utestående mellom Folketrygdfondet og aktuell motpart som representerer det mellomværende som ved konkurs hos en av partene blir gjenstand for bobehandling. I balansen til Statens pensjonsfond Norge er nettosummen for virkelig verdi vist avhengig av om nettosummen mot aktuell motpart, for de forretninger som er inngått i forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge, er postiv eller negativ. Balanseføringen for Statens pensjonsfond Norge er gjort uavhengig av fortegnet på nettoposisjon for Statens pensjonsfond Norge og Statens obligasjonsfond samlet mot aktuell motpart. Balanseføringen er således gjennomført for å vise status dersom Statens pensjonsfond Norge var en egen juridisk enhet. Det er inngått tilleggskontrakter til ISDA (Credit Support Annex) som innebærer sikkerhetsstillelse, det vises til note 10 b for mer informasjon. NOTE 9 FORVALTNINGSKOSTNADER I forvaltningsavtalen mellom Folketrygdfondet og Finansdepartementet er det avtalt at de utgifter Folketrygdfondet har ved forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge skal dekkes av Statens pensjonsfond Norge. For mer spesifisert oversikt over kostnadene vises til Folketrygdfondets regnskap med noter. halvårsrapport

19 Statens pensjonsfond Norge, noter til regnskapet NOTE 10 GJENKJØPSAVTALER, UTLÅN AV VERDIPAPIRER OG SIKKERHETSSTILLELSE 10 a Gjenkjøpsavtaler (Repo) I forvaltningsavtalen mellom Folketrygdfondet og Finansdepartementet er det avtalt at de utgifter Folketrygdfondet har ved forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge skal dekkes av Statens pensjonsfond Norge. For mer spesifisert oversikt over kostnadene vises til Folketrygdfondets regnskap med noter. Kortsiktig innlån Innlån knyttet til gjenkjøpsavtaler b Sikkerhetsstillelse ikke børsnoterte derivater For å minimere motpartsrisikoen for ikke børsnoterte derivater har Folketrygdfondet inngått tilleggsavtale til alle ISDA-avtaler (Credit Support Annex) som innebærer at det skal stilles gjensidig sikkerhet. Det er inngått avtale om at sikkerhet skal stilles separat for henholdsvis Statens pensjonsfond Norge og Statens obligasjonsfond, men at slik sikkerhet ved konkurs skal motregnes nettoverdien av inngåtte forretninger mellom Folketrygdfondet og aktuell motpart. Folketrygdfondet har inngått avtale som innebærer at arbeid knyttet til innkreving og oppfølging av sikkerhet av denne er utkontraktert til J.P. Morgan. Det er i avtalene stilt krav til hvilke typer sikkerheter som godtas og det er avtalt daglig avregning av behovet for sikkerhet. Terskelverdien for innhenting av sikkerhet er satt til under 1 million euro for Folketrygdfondets motparter. For de forretninger Folketrygdfondet inngår på vegne av hhv. Statens pensjonsfond Norge og Statens obligasjonsfond er det avtalt en betydelig høyere terskelverdi for Folketrygdfondet. For motparter hvor det i balansen til Statens pensjonsfond Norge er ført en gjeldspost, har den høye terskelverdien for Folketrygdfondet medført at Folketrygdfondet ikke stilte sikkerhet per Mottatt kontantsikkerhet er balanseført fordi Folketrygdfondet har tilgang til denne sikkerheten på konto og har avtalt å kompensere motparten som stiller sikkerheten med en rentekompensasjon. Kontantsikkerhet er stilt i euro og er videreplassert i euro. Videreplasseringen inngår i balansen i linjen for bankinskudd. Ingen av motpartene hadde per valgt å stille verdipapirer som sikkerhet. Mottatt sikkerhet knyttet til ikke børsnoterte derivater Beløp i millioner kroner Mottatt kontantsikkerhet knyttet til ikke børsnoterte derivater Mottatt sikkerhet Det foretas daglig verdivurdering av kontraktene det skal stilles sikkerhet for, og det blir dagen etter verdivurdering krevd inn tilleggs sikkerhet dersom det er behov for det. Slik tilleggssikkerhet vil bli innbetalt påfølgende dag. Etter årsskiftet ble det innkrevd tilleggssikkerhet på grunnlag av verdivurderingen ved årsskiftet, tilsvarende forskjellen mellom note 8 og mottatt kontantsikkerhet vist i denne note. 10 c Utlån av verdipapirer Folketrygdfondet har i første halvår i begrenset omfang lånt ut verdipapirer og det var ingen aktivitet per I lånte Folketrygdfondet ut aksjer, men denne aktiviteten ble stoppet i 2008 som et tiltak for å redusere motpartsrisikoen. Det har i 2009 og i første halvår 2010 blitt arbeidet med å etablere interne rutiner knyttet til utlån, sikkerhetstillelse og kontroll, herunder gjennomført testhandler. Arbeidet med den daglige oppfølgingen av sikkerhetstillelse er utkontraktert til Bank of New York Mellon og J.P. Morgan. Ordinært omfang av utlån startet opp primo juli halvårsrapport 2010

20 STATENS OBLIGASJONSFOND Resultatregnskap Beløp i millioner kroner Note Porteføljeinntekter og porteføljekostnader 1, 2, 4, 5 Renteinntekter Gevinst/tap 3 Renter 4 0 Valutasikringsinstrumenter 10 6 Netto endring i urealiserte kursgevinster/kurstap 3 Renter Valutasikringsinstrumenter Andre porteføljeinntekter Porteføljeresultat Forvaltningskostnader Forvaltningskostnader Forvaltningsresultat -3-8 Resultat Statens obligasjonsfond Balanse Beløp i millioner kroner Noter Plasseringer 1, 2, 3, 4, 5 Verdipapirer Obligasjoner og sertifikater Valutasikringsinstrumenter og renteswapper Mottatt kontantsikkerhet Bankinnskudd Sum plasseringer Statens kapitalinnskudd Statens kapitalinnskudd Gjeld Skyldig mottatt kontantsikkerhet Valutasikringsinstrumenter og renteswapper Annen gjeld Sum statens kapitalinnskudd og gjeld halvårsrapport

21 STATENS OBLIGASJONSFOND, NOTER TIL REGNSKAPET NOTE 1 REGNSKAPSPRINSIPPER Statens obligasjonsfond (SOF) er underlagt lov 6. mars 2009 nr. 13 om Statens obligasjonsfond og lov 29. juni 2007 nr. 44 om Folketrygdfondet. Statens obligasjonsfonds regnskap er ikke direkte underlagt regnskapsloven, men skal i henhold til Retningslinjer for forvaltningen av Statens obligasjons fond avlegges etter de samme prinsipper som for Folketrygdfondet. Halvårsregnskapet fremlegges etter samme prinsipper som for årsregnskapet For nærmere utdyping av SOFs regnskapsprinsipper, se Årsrapport 2009 på NOTE 2 ESTIMATUSIKKERHET Utarbeidelse av regnskapsrapporteringen for Statens obligasjonsfond innebærer bruk av estimater og vurderinger som påvirker regnskapsførte eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader. Estimater og skjønnsmessige vurderinger foretas løpende og er basert på historisk erfaring og forventning til fremtidige hendelser som vurderes sannsynlig på tidspunktet for avleggelsen av regnskapet. Estimatene er basert på beste skjønn og vil kunne avvike fra endelig utfall. Det første halvåret i 2010 har vært preget av svingninger på Oslo Børs. Året startet med en nedgangsperiode, som ble avløst av oppgang fra midten av februar. Denne oppgangen varte til siste toppnivå i slutten av april, hvor børsen siden årsskiftet hadde steget med 5,9 prosent. Fra april sank imidlertid børsen til siste bunnivå mot slutten av halvåret. For halvåret under ett sank Oslo Børs med 11,7 prosent. Etter året 2009, hvor kredittspreadene ble kraftig redusert, ser man i 2010 igjen en utvikling i retning av økende kredittspreader (forskjell mellom renten på selskapsobligasjoner og statsobligasjoner), noe som gjenspeiler fortsatt usikkerhet i forhold til markedsutviklingen og prisingen av verdipapirer. Det fremgår av regnskapsprinsippene i note 1 at finansielle instrumenter verdsettes til virkelig verdi. I verdsettelsen har Folketrygdfondet lagt til grunn et verdivurderinghierarki hvor kildene til virkelig verdi er: 1. Omsatt verdi over børs. 2. Verdsettelse på grunnlag av observerbar pris (kjøpskurs) fra eksterne priskilder. 3. Verdsettelse på grunnlag av en eller flere ikke observerbare kilder (modellbasert prising). Obligasjoner, markedsjustert andel av prisingskilder SOF Børskurs (vurderingshierarki 1) Barclays Capital (vurderingshierarki 2) 12,9 % Bloomberg (vurderingshierarki 2) 12,9 % Modellbasert prising (vurderingshierarki 3) 74,2 % Totalt 100,0 % Obligasjoner, prisingskilder fordelt etter antall papirer SOF Børskurs (vurderingshierarki 1) Barclays Capital (vurderingshierarki 2) 5 Bloomberg (vurderingshierarki 2) 5 Modellbasert prising (vurderingshierarki 3) 55 Totalt 65 I den modellbaserte prisingen er lån priset ved at kontantstrømmer er neddiskontert (det er brukt et estimat for kredittspread over swapkurven). Input fra meglerhus, kjente omsetninger og prising fra andre kilder lengre opp i verdivurderingshierarkiet er benyttet som grunnlag for estimert kredittspread. Det er lagt vekt på informasjon om prisingen av sammenlignbare utstedere. Finansdepartementet fastsatte i desember 2009 en referanseportefølje for Statens obligasjonsfond, basert på to obligasjonsindekser levert av Barclays Capital. Referanseporteføljen vil tre i kraft når investert kapital overstiger 20 prosent av fondets midler. Det er i verdivurderingshierarkiet lagt vekt på å følge prisingen fra referanseporteføljeleverandøren for verdipapirer som også inngår i porteføljen, selv om referanseporteføljen ikke har trådt i kraft, for å unngå forskjeller i verdsettelse mellom porteføljen og referanseporteføljen. Priser fra Barclays Capital hentes inn direkte fra kilden, mens underliggende swapkurver hentes inn fra Bloomberg i et automatisert produksjonsløp. Valutasikringsinstrumenter Kontantstrømmer er neddiskontert (swapkurve, salgskurs hentet fra Bloomberg) i de respektive valutaer og verdsatt i NOK til valutakurs (midtkurs) Valutasikringsinstrumenter er følgelig vurdert til virkelig verdi på grunnlag av observerbare priser fra eksterne kilder (verdivurderingshierarki 2). 20 halvårsrapport 2010

22 Statens obligasjonsfond, noter til regnskapet NOTE 3 PORTEFØLJEOMRÅDER Segmentinformasjonen under følger de internt definerte delporteføljene. Oppdelingen følger av forskriftens regulering av aktivaklasser og regional fordeling. Beløp i millioner kroner Porteføljeområdene per : Obligasjoner Valutasikringsinstrumenter og renteswapper 0 0 Bankinnskudd Sum plasseringer Statens kapitalinnskudd Statens kapitalinnskudd Valutasikringsinstrumenter og renteswapper 8 Annen gjeld Sum gjeld Sum statens kapitalinnskudd og gjeld Beløp i millioner kroner Porteføljeområdene per : Norske renteplasseringer Sikkerhetsstillelse Annet Statens obligasjonsfond Renteinntekter Gevinst/tap Netto endring urealiserte kursgevinster/kurstap Andre porteføljeinntekter -5-5 Porteføljeresultat Forvaltningskostnader Forvaltningsresultat Resultat Norske renteplasseringer Sikkerhetsstillelse Annet Statens obligasjonsfond Renteinntekter Gevinst/tap 6 6 Netto endring urealiserte kursgevinster/kurstap Andre porteføljeinntekter Porteføljeresultat Forvaltningskostnader Forvaltningsresultat Resultat Obligasjoner Valutasikringsinstrumenter og renteswapper Bankinnskudd Sum plasseringer Statens kapitalinnskudd Statens kapitalinnskudd Annen gjeld Sum gjeld Sum statens kapitalinnskudd og gjeld halvårsrapport

23 Statens obligasjonsfond, noter til regnskapet NOTE 4 MARKEDSRISIKO Markedsrisikoen i fondet bestemmes av utviklingen i det norske obligasjonsmarkedet og porteføljens sammensetning. Fondets risiko måles i absolutt forstand. Det vil si at fondets risiko ikke ses i sammenheng med en referanseindeks, men evalueres på selvstendig basis. Oppdragsgiver har fastsatt en referanseindeks som trer i kraft når investert beløp i obligasjoner overstiger 20 prosent av obligasjonsfondets kapital. Fondets risiko estimeres med basis i volatiliteten i den faktiske porteføljen. Absolutt historisk volatilitet er beregnet som standardavviket til tidsserien for avkastning i perioden. De beregnede standardavvikene er annualiserte. Absolutt volatilitet per i prosent Forventet Historisk Statens obligasjonsfond; Total 0,5 0,4 Statens obligasjonsfond; Inv. kapital 2,4 NOTE 5 KREDITTEKSPONERING OG MOTPARTSEKSPONERING For Statens obligasjonsfond oppstår kredittrisiko som følge av investeringer i obligasjoner utstedt av ulike utstedere. Obligasjonsporteføljen fordelt etter ratingkategorier* Statens Beløp i millioner kroner obligasjonsfond AAA/Aaa - stat 0 AAA/Aaa - privat 72 AA/Aa A BBB/Baa BB/Ba 970 B 934 Lavere 0 Ingen vurdering Sum * Midterste rating fra S&P, Moody s, Fitch og ratingindikasjon fra norske meglerhus (DnBNOR Markets, First Securities, Nordea Markets og Pareto). Det er 43,6 prosent av porteføljen som har rating fra et av de utenlandske ratingbyråene. Karakterskalaene går fra AAA (Aaa) til D, hvor AAA er best og D er konkurs. Karakter på BBB eller bedre anses å være «investment grade». I porteføljen er det lån utstedt av i alt 15 låntagere som ikke har «investment grade». I forvaltningen har Folketrygdfondets styre etablert et rammeverk som baserer seg på rating for utsteder, ved at bedre rating gir høyere ramme. I rammeverket gir ulik grad av samme karakter også ulik ramme (dvs BB+ gir høyere ramme enn BB som igjen gir høyere ramme enn BB-). I dette rammeverket inngår i tillegg til de eksterne kildene for rating også Folketrygdfondets interne modeller for kredittrating. Det innebærer at alle utstedere i det interne ramme verket har rating. Rating fra de internasjonale ratingbyråene (S&P, Moody s og Fitch) har i det interne ramme verket prioritet. Ved ulik rating fra byråene brukes midtre rating når alle tre byråene har ratet utsteder og laveste dersom to av byråene har ratet utsteder. For lån uten rating fra ett av de tre internasjonale byråene brukes intern rating, men denne kan ikke være mer enn en grad bedre enn rating indikasjon fra norsk meglerhus (dvs. om norsk meglerhus har indikert BB, kan ikke intern rating være høyere enn BB+). De interne modellene gir gjennomgående lik eller lavere kredittrating enn norske meglerhus. Motpartsrisiko oppstår ved handel i ikke-børsnoterte derivater, valutakontrakter og gjenkjøpsavtaler, i tillegg til at usikrede bankinnskudd også blir definert som motpartsrisiko. Motpartsrisiko oppstår også overfor depotbank og overfor oppgjørssystemer. Folketrygdfondets styre har fastsatt egne retningslinjer for motpartseksponering, herunder rammer. I utfyllende retningslinjer til forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge, har Finansdepartementet satt som krav at motparter skal ha en kredittrating på minst A- fra S&P, Moody s eller Fitch. Norske motparter som mangler internasjonal rating, kan likevel benyttes, men i slike tilfeller må Folketrygdfondet internt dokumentere et tilsvarende ratingnivå. Per hadde alle Folketrygdfondets motparter som var brukt i forvaltningen av Statens obligasjonsfond en tilfredsstillende rating fra minst et av de internasjonale byråene. Folketrygdfondet vektlegger å redusere motpartseksponeringen gjennom sikkerhetsstillelse som er nærmere omtalt i note 10 b. Motparts eksponeringen er nærmere omtalt i note 8 for ikke-børsnoterte derivater og i note 10 a for gjenkjøpsavtaler. I balansen er virkelig verdi brukt for motpartsforretninger. I rammeutnyttelsen legges det til et påslag avhengig av risikoegenskaper ved instrumentet, mens stilt sikkerhet fratrekkes. 22 halvårsrapport 2010