Notat Norwegian Centers of Expertise - Måle og resultatsystem

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Notat Norwegian Centers of Expertise - Måle og resultatsystem"

Transkript

1 Notat Norwegian Centers of Expertise - Måle og resultatsystem

2 Econ-notat nr , Prosjekt nr. 5Z SAA/RAR, 30. mars 2012 Ikke offentlig Norwegian Centers of Expertise - Måle og resultatsystem Utarbeidet for Innovasjon Norge Econ Pöyry Pöyry AS, Postboks 5, 0051 Oslo. Tlf: , Faks: ,

3 Innhold: 1 SAMMENDRAG HENSIKT MED NOTATET BEHOV FOR INFORMASJON PÅ TO NIVÅER Utvikling i klyngemiljøet Oppfølging av prosjektet Målhierarki og klare mål Indikatorer og kilder Ansvarsdeling for innhenting og oppdatering Data på prosjektene oppdateres av prosjektleder PRAKTISKE IMPLIKASJONER... 7 \\innovation\data\users$\knsen\n NCE måle og resultatsystem Innspill- endelig.doc\knsen\ \12:26

4 1 Sammendrag Vi anbefaler at måle- og resultatsystemet revideres slik at det klart skiller mellom mål på klyngemiljøet og mål på prosjektenes aktiviteter og resultater. Det er behov for robuste aktørdatabaser på prosjektnivå og for miljøet som helhet, der siste mengde i de fleste tilfeller vil være større en første. Innenfor sistnevnte er det etter vårt syn mindre viktig å skille mellom ulike typer prosjektdeltakere for målehensyn selv om slike inndelinger kan være operasjonelt hensiktsmessige på prosjektnivå. Det kan skilles mellom på den enes iden bedrifter og på den andre assosierte aktører som omfatter forskningsmiljøer, utdanningsaktører og offentlige institusjoner For å følge miljøets utvikling uavhengig av NCE programmets aktiviteter anbefaler vi en årlig oppdatering av nøkkeldata basert på en aktørdatabase som vedlikeholdes og oppdateres av prosjektleder i samråd med programledelsen. I aktørdatabasen inngår bedrifter og assosierte, der sistnevnte omfatter forskningsmiljøer, utdanningsaktører og offentlige institusjoner. Nøkkeltall for bedriftene i databasen oppdateres årlig med data fra Brønnøysundregistrene. Dersom man ønsker mer dybdeanalyse av klyngemiljøet kan en grundigere analyse ca hvert femte år gjøres på bakgrunn av intervjuer med bedriftene som inngår og innsamling av førstehåndsdata. Der kan også vurderes en spørreundersøkelse til disse bedriftene på et utvalg av variablene som i dag inngår i nullpunktsanalysens spørreundersøkelse. Vi anbefaler videre at NCE prosjektene får assistanse i å utvikle robuste målhierarkier med utgangspunkt i egne og programmets mål og at indikatorer som er Spesifikke, Målbare, Aksepterte, Realistiske og Tidsbestemte (SMART) utvikles på grunnlag av dette og brukes i NCE prosjektenes årsrapporter. Prosjektleder kan rapportere på disse gjennom årsrapportene og programledelsen kan utpeke en MRS ansvarlig som samler og sammenstiller data. Oppfølging av aktiviteter og resultater i henhold til mål og strategier kan danne grunnlag for en årlig styringsdialog mellom NCEs Programledelse og NCE prosjektene. \\innovation\data\users$\knsen\n NCE måle og resultatsystem Innspill- endelig.doc\knsen\ \12:26 1

5 2 Hensikt med notatet Hensikten med dette notatet er å avklare noen behov og avgrensninger for måle og resultatsystemet til programmet Norwegian Centres of Expertise (NCE). Notatet er utarbeidet på oppdrag fra Innovasjon Norge i kjølvannet av Econ Pöyrys evaluering av seks NCE prosjekter. 3 Behov for informasjon på to nivåer Hvilken informasjon som bør samles inn avhenger av hva informasjonen skal brukes til. På den ene siden har programmet et behov for å følge utviklingen i de næringsmiljøene som er plukket ut som NCE miljøer. Vi kaller dette nivået miljøene. På den andre siden støtter programmet utvalgte aktiviteter og har noen målsettinger på program- og prosjektnivå som krever oppfølging og styring. Vi kaller dette nivået programmet. Et måle- og resultatsystem skal bidra på begge disse nivåene. 3.1 Utvikling i klyngemiljøet Et jevnlig oppdatert bilde av klyngens utvikling kan være relevant, både for klyngene selv og virkemiddelapparatet. Miljøene er valgt ut nettopp fordi de er unike i Norge og vurderes som de mest konkurransedyktige og utadrettede norske næringsmiljøene på sine områder. Både for virkemiddelapparatet og for NCE programmet er det på selvstendig grunnlag nyttig å følge disse miljøenes utvikling over tid. En begrenset datamengde kan gjerne oppdateres årlig og vil kunne være nyttig både for miljøene selv og for virkemiddelapparatet. I tillegg kan grundigere studier av miljøene gjøres noe sjeldnere, helst på bakgrunn av førstehåndsinformasjon. Noen konkrete løsninger skisseres under: Studier av miljøet kan ha flere kompleksitetsnivåer, gjerne i kombinasjon med hverandre. Jevnlig oppdatering av sysselsetting, verdiskaping og produktivitet. Et minimum er å følge utviklingen i sysselsetting, verdiskaping og produktivitet på årlig basis for alle miljøene og med grunnlag i data fra Brønnøysund. Dette er en enkel operasjon og kan gjøres årlig for alle miljøene med utgangspunkt i deres egen bedriftsdatabase (se nedenfor). Grundigere analyse av miljøet basert på førstehåndskilder. En grundigere analyse av miljøene kan foretas ca hvert fjerde/femte år. Det er to svakheter ved bruk av annenhåndsdata fra Brønnøysundregistrene slik ovennevnte oppdatering og dagens nullpunktsanalyse gjør. For det første er det risiko knyttet til datakvaliteten i informasjon hentet fra Brønnøysundregistrene. Det vil alltid foreligge enkelte feil i slikt tallmateriale, og i noen tilfeller er dette vanskelig å oppdage. For det andre vil enkelte miljøer også ha bedrifter som bare har en liten del av omsetningen innenfor det aktuelle miljøet. StatoilHydro er et slikt eksempel. Her vil ikke miljøspesifikke tall på omsetning, resultater og sysselsetting være tilgjengelig i Brønnøysundregistrene. Tilsvarende problemstilling forekommer for utenlandsregistrerte foretak. Som et supplement \\innovation\data\users$\knsen\n NCE måle og resultatsystem Innspill- endelig.doc\knsen\ \12:26 2

6 til årlige oppdateringer av tilnærmede tall for miljøets utvikling, kan derfor grundigere studier være nyttige. En modell for dette eksisterer i dag i form av Møreforskings arbeid på Sunnmøre. I disse studiene samles førstehåndsinformasjon inn gjennom intervjuer med bedriftene som inngår i klyngen. For de fleste NCE miljøene ville et slikt studie være langt mindre omfattende enn Møreforskings studier, ettersom miljøene eksempelvis på Raufoss, Kongsberg, Horten og i Trøndelag er mindre i omfang og lar seg lettere avgrense. En slik undersøkelse kan gjennomføres for eksempel hvert fjerde/ femte år og vil kunne kontrollere resultatene fra de årlige oppdateringene. Der undersøkelser av klyngen allerede foreligger, som for NCE Maritime, er det ikke hensiktsmessig å duplisere denne med en ny omfattende undersøkelse. Her kan det imidlertid være interessant å gjøre noen sammenlikninger mellom funnene fra Møreforsking og de årlige oppdateringene av nøkkeltall. Begrenset spørreundersøkelse til alle bedriftene i miljøet. Det kan i tillegg være ønskelig å samle inn informasjon på relasjoner mellom bedrifter og på omfang og natur av FoU virksomhet i tilknytning til miljøet som en del av dybdestudiet. Dette kan gjøres i form av en spørreundersøkelse inspirert av den som allerede foreligger i nullpunktsanalysen. Vi anbefaler at den kortes kraftig ned og sendes til alle bedrifter som inngår i miljøet, uavhengig av prosjektdeltakerstatus. Informasjon relatert til prosjektet bør samles inn adskilt og diskuteres nedenfor. Forslag 1: En årlig oppdatering av nøkkeldata, mindre hyppige dybdestudier av klyngemiljøene og eventuelt en enkel spørreundersøkelse til alle klyngemiljøets bedrifter brukes til å følge miljøets utvikling. Avgrensning av miljøet bør eies og oppdateres av prosjektleder. En slik bedriftsdatabase foreligger i dag, men skiller ikke mellom miljø og prosjektdeltakelse, er i minst ett tilfelle ikke delt av prosjektledelsen, og er videre ikke oppdatert, for eksempel med nedleggelser og nyetableringer En aktørdatabase opprettes av prosjektleder, godkjennes av programledelsen for NCE og oppdateres av prosjektleder. Denne databasen bør skille mellom miljøet og prosjektdeltakerne. Innenfor begge skilles det også mellom bedrifter og assosierte aktører, som forskningsmiljøer, utdanningsaktører og offentlige institusjoner. Hvilke underkategorier av prosjektdeltakere som finnes, er av mindre betydning for rapporteringen, selv om skillet mellom partnere, medlemmer osv kan ha stor betydning for prosjektleder og styringsgruppe. Til grunn for listen bør ligge noen kriterier knyttet til kommersielle relasjoner mellom bedriftene og at de inngår i en næringskjede innenfor klyngens definerte fagfelt. Kriterier for innlemmelse kan utarbeides av programledelsen og avhenger av miljøets avgrensning og natur. Operasjonaliseringen av denne avgrensningen foretas skjønnsmessig på bakgrunn av prosjektleders vurdering, forelegges programledelsen for godkjenning og oppdateres deretter jevnlig av prosjektleder. Bruken av NACE koder bør revurderes. Internasjonal offentlig statistikk baserer sin nomenklatur på såkalte NACE koder. Disse har vist seg i liten grad å gi en god nok avgrensning av de aktuelle miljøene. I nullpunktsanalysen ble enkelte NACE koder valgt ut blant flere, og i mange av dem utgjør disse kun en begrenset andel av miljøet. En mer reell avgrensning kan være å basere seg fullt ut på klyngens egen avgrensning slik prosjektsøknad oppgir den. Denne avgrensningen kan være forskjellig fra listen over prosjektdeltakere, og vil i de fleste tilfeller representere en større mengde bedrifter. Ett av argumentene for å \\innovation\data\users$\knsen\n NCE måle og resultatsystem Innspill- endelig.doc\knsen\ \12:26 3

7 anvende NACE koder var å kunne sammenlikne miljøene med tilsvarende næringer. Evalueringen av de seks første prosjektene fant imidlertid at slik sammenlikning er lite hensiktsmessig ettersom de aktuelle miljøene er i særklasse i norsk sammenheng og at relevansen dermed kan være like stor i å sammenlikne de respektive miljøene med norsk næring generelt. Forslag 2: Nye bedriftsdatabaser opprettes av prosjektleder og godkjennes av programledelsen. To lister for hvert NCE: 1) Miljøet/ klyngen og 2) prosjektdeltakerne. Differensieringen mellom ulike typer prosjektdeltakere defineres av prosjektene selv 3.2 Oppfølging av prosjektet Informasjon om programmet og prosjektet skal være operasjonelt relevant og bidra til å følge opp prosjektene og justere kurs underveis om nødvendig Målhierarki og klare mål Programmets mål kan forstås som mål og delmål. Som påpekt i evalueringsrapporten, kan programmets mål forstås som et hovedmål (økt konkurransekraft og verdiskaping) med flere delmål. Eksplisitte delmål er knyttet til innovasjonstakt og internasjonalisering via samarbeid og infrastruktur. I tillegg har flere av NCE prosjektene vektlagt kompetanseutvikling som et viktig delmål for å styrke konkurransekraft og øke verdiskaping i klyngen. Til grunn for et operasjonelt måle- og resultatsystem kan det være hensiktsmessig å legge et strukturert målhierarki der også suksessfaktorer og risiko inngår. Figur 1 illustrerer et slikt målhierarki. Et godt målhierarki forenkler styring og oppfølging. Vi foreslår at programledelsen bistår NCE-prosjektene i utarbeiding av gode målhierarki, og reviderer sine rapporteringssystemer i samsvar med disse. Flere av søknadsvurderingene i 2006 påpekte forbedringsområder for prosjektenes egne mål. Et verdifullt bidrag fra programledelsen kan være å fasilitere en prosess i hver enkelt klynge der NCE-prosjektets egne mål ble satt inn i en ramme av gode målhierarkier og målbare indikatorer. En slik assistanse betinger en avklaring innad i programledelsen av hvilken virkemiddelaktør som er ansvarlig for slik oppfølging. Kostnaden ved en slik støtte vil begrense seg til en eller to personer i en til to dager i hver klynge, men kan likevel ha store konsekvenser for styring av prosjektenes framdrift og for framtidig dokumentasjon av aktiviteter, resultater, og effekter. Slike forbedrede målformuleringer sammen med et lite utvalg av felles indikatorer kan forbedre rapporteringssystemet. Vår anbefaling er at rapportering i hovedsak gjøres til prosjektleders ansvar, da denne har den beste oversikten over klyngen. Rapporteringen vil, dersom den kobles mot prosjektenes egne mål, også være nyttig informasjon for prosjektleders egen prosjektstyring. Før man igangsetter en slik prosess ute i miljøene kan det være nyttig med en gjennomgang på overordnet nivå der man ser på (i) hvordan programmets målhierarki er utformet og (ii) ansvarsdeling i programledelsen for oppfølging og rapportering i henhold til måle- og resultatsystemet. \\innovation\data\users$\knsen\n NCE måle og resultatsystem Innspill- endelig.doc\knsen\ \12:26 4

8 Taktisk/operativt nivå Strategisk nivå - Econ Pöyry - Figur 1: Eksempel på detaljert målhierarki Mål Kritiske suksessfaktorer Konkretisering av hva vi skal oppnå innen strategiske områder På strategisk nivå tydeliggjøres programmet mål og kritiske suksessfaktorer Betegner områder som er kritiske for måloppnåelse Tiltak Risikoelement Aktivitet som understøtter mål og kritiske suksessfaktorer Målindikator Faktor som kan påvirke aktørenes måloppnåelse negativt. Tiltak På operasjonelt nivå viser målindikatorene og risikoelementer om vi har kontroll Kvantifiserer om vi har kontroll på de kritiske suksessfaktorene Aktivitet som reduserer sannsynligheten eller konsekvensen av en risiko Indikatorer og kilder Vi anbefaler at en begrenset mengde av indikatorer som er relevante for programmets og prosjektenes mål oppdateres relativt hyppig av prosjektleder. I oppfølging av aktiviteter, resultater og effekter for prosjekt- og programstyringsformål bør datamengden begrenses, samtidig som det sikres at den genererer relevant informasjon tilpasset den enkelte klynge og at den er sammenliknbar på tvers. Gode indikatorer er Spesifikke, Målbare, Aksepterte, Realistiske og Tidsbestemte (SMART). Vi legger også vekt på å skille mellom prosessindikatorer og resultatindikatorer. Prosessindikatorer er for eksempel nyttige for å beskrive aktivitetsnivå, mens fremdrift og resultater på mål og kritiske suksessindikatorer best synliggjøres gjennom resultatindikatorer. Et lite utvalg indikatorer bør baseres på (i) NCE-prosjektenes egne mål, kvalitetssikret i form, og (ii) felles indikatorer som er relevante for alle NCE-prosjektene. Figur 2 er hentet fra evalueringsrapporten for de seks første NCE prosjektene og illustrerer noen mulige indikatorer. Disse vil måtte justeres på bakgrunn av utarbeidede målhierarki på prosjekt- og programnivå. \\innovation\data\users$\knsen\n NCE måle og resultatsystem Innspill- endelig.doc\knsen\ \12:26 5

9 Figur 2: Eksisterende indikatorsett og forslag til revisjoner Nullpunktsanalysen (med antall indikatorer) Kritisk masse (13) Foreslått revidert system Klyngebeskrivelse Eksempler på indikatorer Verdiskaping, produktivitet og sysselsetting Innovasjonsaktivitet (14) Arbeidskraft (5) Innovasjonskraft Resultater Nye bedrifter Patentsøknader produkter/ prosesser Aktiviteter Fasilitering av tilgang på kapital Støtte til IPR Kunnskapsressurser (4) Kapital (5) Innovasjonspress (6) Kompetanse Nye etablerte utdanningsløp Mobiliserte FoU midler % av arbeidskraft med høyere utdanning Antall studenter i nye utdanningsløp, trainees, ansatte i opplæring Utvikling og spredning av kunnskap (4) Gjensidig (kollektiv) læring (3) Internasjonal kontakt (8) Internasjonalisering Nye internasjonale kontakter (eiere, kunder, FoU institusjoner) 3.3 Ansvarsdeling for innhenting og oppdatering Data på prosjektene oppdateres av prosjektleder Prosjektleder er ansvarlig for rapportering til en spesifikt ansvarlig innenfor programledelsen. En egen database for indikatorrapportering og statistikk utpekes i programledelsen som genererer årlige oppdateringer på bakgrunn av prosjektenes egne rapporter. Disse rapportene danner grunnlag for årlig styringsdialog mellom prosjektleder og programledelse der aktiviteter og resultater diskuteres i lys av programmets og prosjektets mål. Denne informasjonen er også tilgjengelig for eksterne evalueringsteam i forbindelse med prosjekt- og programevalueringer. Den årlige oppdateringen, tre- og seksårsevalueringene og eventuelle dybdestudier gjøres av eksterne analysemiljøer. Forslag 3: NCE prosjektene tilbys assistanse i strukturering av målhierarki i lys av egne mål og programmets mål. På bakgrunn av dette arbeidet defineres max 10 indikatorer som er felles for de seks NCEene og max fem som er spesifikke for det enkelte NCE prosjekt. Prosjektleder rapporterer på disse gjennom årsrapportene og programledelsen utpeker en MRS ansvarlig som samler og sammenstiller data. Oppfølging av aktiviteter og resultater i henhold til mål og strategier danner grunnlag for en årlig styringsdialog mellom NCEs Programledelse og NCE prosjektene. \\innovation\data\users$\knsen\n NCE måle og resultatsystem Innspill- endelig.doc\knsen\ \12:26 6

10 4 Praktiske implikasjoner o Treårsevalueringen kan i den skisserte modellen gjøres mer kvalitativ og tone ned spørreundersøkelse og datainnsamling. Dette betinger klare målformuleringer og jevnlig rapportering på utvalgte indikatorer. o Selv om en klar todeling mellom miljøene og prosjektene er hensiktsmessig, kan det også være nyttig å avpasse dem i forhold til hverandre av praktiske gjennomføringshensyn og for å ha et bakteppe for prosjektevalueringene. De årlige oppdateringene av nøkkeltall utgjør imidlertid etter vårt syn et tilstrekkelig bakteppe for kunnskap om miljøet for treårsevalueringene. o Seksårsevalueringene kommer i skissert modell ett år etter dybdestudiet av miljøet. I tidsbestemmelsen av disse er det flere hensyn å ta. På den ene siden kan det være en fordel å gjøre alle studier samtidig slik at respondentene får et kortere tidsintervall av intervjuer og eksterne studier å forholde seg til. Med andre ord er det viktig å unngå respondenttretthet. På den annen side vil mengden bli lik ettersom det i liten grad er overlapp mellom dybdestudiet av miljøet og evalueringen av prosjektet. Slik sett kan respondenttrettheten bli like stor dersom disse utføres parallelt og respondenter må forholde seg til to prosesser samtidig. Det er videre en stor fordel om dybdestudiet av miljøet er ferdigstilt før seksårsevalueringen påbegynnes, slik at resultatene derfra lar seg anvende i både utforming og gjennomføring av prosjektevalueringene. Vår vurdering er likevel at samordning i tid framstår som mest effektivt. Seksårsevalueringen må i så fall organiseres slik at den kan nyttiggjøre seg dybdestudiet av miljøet. o Det bør avsettes ressurser til å utvikle solide målhierarki for alle NCE prosjektene o Databasene på to nivåer utvikles begge innenfor prosjektene. For avgrensningen av miljøet utformes kriterier som danner grunnlaget for en skjønnsmessig vurdering av klyngen i samråd mellom prosjektleder og programledelsen. Avgrensningen vil preges av type klynge, for eksempel om den er kompetanseeller bransjedefinert. \\innovation\data\users$\knsen\n NCE måle og resultatsystem Innspill- endelig.doc\knsen\ \12:26 7

Skal jeg telle deg også? Indikatorer for museene. 22. april, 2010 Rolf Røtnes

Skal jeg telle deg også? Indikatorer for museene. 22. april, 2010 Rolf Røtnes Skal jeg telle deg også? Indikatorer for museene 22. april, 2010 Rolf Røtnes Nordmenn er flittige museumsbrukere Over 10 millioner museumsbesøk - litt over to besøk per person i 2008 (SSB) Omtrent 43 prosent

Detaljer

Erfaringer fra arbeidet med målutvikling og resultatvurdering i Innovasjon Norge

Erfaringer fra arbeidet med målutvikling og resultatvurdering i Innovasjon Norge Erfaringer fra arbeidet med målutvikling og resultatvurdering i Innovasjon Norge Programsamling i Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken, 05.03.2012 Olav Bardalen, programansvarlig, Innovasjon Norge

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Fagsamling for klyngeledere: Måling av resultater av klyngesamarbeid. Oslo, 14. november 2018

Fagsamling for klyngeledere: Måling av resultater av klyngesamarbeid. Oslo, 14. november 2018 Fagsamling for klyngeledere: Måling av resultater av klyngesamarbeid Oslo, 14. november 2018 Formålet med dagen Gi klyngeledere bedre kunnskap om og noen praktiske verktøy for oppfølging av klyngens resultater

Detaljer

Hvordan dokumentere situasjonen ved oppstart av klyngesamarbeidet?

Hvordan dokumentere situasjonen ved oppstart av klyngesamarbeidet? Hvordan dokumentere situasjonen ved oppstart av klyngesamarbeidet? En helhetlig modell for måling og oppfølging av resultater Utvelgelse Årlige rapportering Nullpunktsanalyse Underveisevaluering Sluttevaluering

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Bruk av mål i mål- og resultatstyringen

Bruk av mål i mål- og resultatstyringen Bruk av mål i mål- og resultatstyringen Innovasjon Norge Direktør Marianne Andreassen 26.8.2011 11.10.2011 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) - etat under

Detaljer

Presisering av viktige begreper: målformulering og oppfølging av risiko. Synnøve Serigstad, rådgiver Helse Vest RHF synnove.serigstad@helse-vest.

Presisering av viktige begreper: målformulering og oppfølging av risiko. Synnøve Serigstad, rådgiver Helse Vest RHF synnove.serigstad@helse-vest. Presisering av viktige begreper: målformulering og oppfølging av risiko Synnøve Serigstad, rådgiver Helse Vest RHF synnove.serigstad@helse-vest.no 1 Innhold 1. Overordna styringsmål 2. Delmål 3. Kritiske

Detaljer

Evaluering av byregionprogrammet. Survey februar 2017 Foreløpige resultater og forventede effekter

Evaluering av byregionprogrammet. Survey februar 2017 Foreløpige resultater og forventede effekter Evaluering av byregionprogrammet Survey februar 2017 Foreløpige resultater og forventede effekter IRIS NIBR Spørsmål i surveyen (avkryssing, tekst) Hovedmål, Delmål, Tiltak (1-3) Resultater prosjektet

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering En nasjonal forskningssatsing i regi av NSG er basert på nasjonal konsensus blant partene og organiseres som

Detaljer

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Knut Senneseth Utvärderingsnätverket Stockholm 27 mai 2015 Formål: Innovasjon Norge er staten og fylkeskommunenes

Detaljer

ALLE SKAL MED!? MIDTVEISEVALUERING AV VRI-PROGRAMMET

ALLE SKAL MED!? MIDTVEISEVALUERING AV VRI-PROGRAMMET ALLE SKAL MED!? MIDTVEISEVALUERING AV VRI-PROGRAMMET VRI STORSAMLING Fredrikstad, 06.12. 2012 Oxford Research «Kunnskap for et bedre samfunn» Oxford Research er en nordisk kunnskapsvirksomhet. Oxford Research

Detaljer

Administrativt møte 6/12-12 FØLGEEVALUERING AV FRAMTIDENS BYER

Administrativt møte 6/12-12 FØLGEEVALUERING AV FRAMTIDENS BYER Administrativt møte 6/12-12 FØLGEEVALUERING AV FRAMTIDENS BYER TREDELT FOKUS ET MÅL Program- og prosjekteffekter Etablere et metodisk grunnlag som muliggjør oppføling av effekter på programnivå samt se

Detaljer

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Regionalt Innovasjonsseminar Vadsø 14.april 2011 Eivind Petershagen, Innovasjon Norge www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedtema Hva er det

Detaljer

Bedriftsnettverk. Side 1

Bedriftsnettverk. Side 1 Bedriftsnettverk Side 1 Formålet med tjenesten er: Stimulere til økt innovasjon, vekst og internasjonalisering gjennom samarbeid mellom små og mellomstore bedrifter Side 2 Foto: Terje Rakke, Innovasjon

Detaljer

Handlingsplan FoUi-strategi

Handlingsplan FoUi-strategi Handlingsplan FoUi-strategi Under er handlingsplan for FoUi-strategien. Den inneholder delmål, hovedaktiviteter og delaktiviteter som skal være med på å bygge opp under hovedmålet: «Innlandet har virksomheter

Detaljer

Søknadskonferanse Informasjon Arena

Søknadskonferanse Informasjon Arena Søknadskonferanse Informasjon Arena Hans Eirik Melandsø 30.03.2017 Jointly owned by AGENDA 1. Introduksjon formålet med møtet 2. Overordnede mål 3. Målgruppe og tilbud 4. Kriteriene 2016 5. Noen tips på

Detaljer

Styret Sykehuspartner HF 11. november Styret slutter seg til fremlagte forslag til måling av tilfredshet på kundenivå

Styret Sykehuspartner HF 11. november Styret slutter seg til fremlagte forslag til måling av tilfredshet på kundenivå Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Sykehuspartner HF 11. november 2015 SAK NR 063-2015 MÅLING AV TILFREDSHET PÅ KUNDENIVÅ Forslag til vedtak: Styret slutter seg til fremlagte forslag til måling

Detaljer

Utlysning. Frist for innsending av prosjektskisser: 19. februar 2015 kl. 15:00

Utlysning. Frist for innsending av prosjektskisser: 19. februar 2015 kl. 15:00 Oppdatert 06.01.15 Utlysning Norwegian Innovation Clusters inviterer til nye klyngeprosjekter i 2015 og til forlengelse av pågående prosjekter i nivå Arena fra fase en til fase to Programmet Norwegian

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hvordan lykkes i en næringsklynge Bjørn Arne Skogstad, programleder NCE-programmet

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hvordan lykkes i en næringsklynge Bjørn Arne Skogstad, programleder NCE-programmet NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hvordan lykkes i en næringsklynge Bjørn Arne Skogstad, programleder NCE-programmet NCE satsingen Noen suksess observasjoner Bjørn Arne Skogstad, leder, NCE-programmet

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen

Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011 Risikostyring i statlige virksomheter Direktør Marianne Andreassen 11.10.2011 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) -

Detaljer

2. Mål, strategiske områder og styringsinformasjon for Norges forskningsråd

2. Mål, strategiske områder og styringsinformasjon for Norges forskningsråd Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref 17/4572-10 Dato 16. januar Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 2018 1. Innledning Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) gir

Detaljer

Det er målet som er målet Nettverk for virksomhetsstyring 16. september 2015

Det er målet som er målet Nettverk for virksomhetsstyring 16. september 2015 Det er målet som er målet Nettverk for virksomhetsstyring 16. september 2015 Live Albriktsen, seniorrådgiver Nicolai K. Seip, avdelingsdirektør Nærings- og fiskeridepartementet Ambisjonen i styringen I.

Detaljer

Statsbudsjettet Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Statsbudsjettet Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 16/5477-4 11.01.2017 Statsbudsjettet 2017 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 1. INNLEDNING Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Kvinnenettverksamling 8. og 9. november, Raufoss

Kvinnenettverksamling 8. og 9. november, Raufoss Kvinnenettverksamling 8. og 9. november, Raufoss Tone Røkenes, tone.rokenes@ncesubsea.no 1 The Future of Solutions Norwegian Centres of Expertise Spissatsing med begrenset antall sentre for å forsterke

Detaljer

Organisering og ledelse av klyngeprosjekter

Organisering og ledelse av klyngeprosjekter Organisering og ledelse av klyngeprosjekter Arena Prosjektledersamling 9. mars 2015 Jointly owned by Workshop 13.03.2015 1 Organisering og ledelse av klyngeprosjekter AGENDA 1. Hvorfor organisering og

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Seminar hos NILF 26. oktober 2010

Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Seminar hos NILF 26. oktober 2010 Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket Seminar hos NILF 26. oktober 2010 Mål for undersøkelsen Å vurdere i hvilken grad Landbruks- og matdepartementets styring og forvaltning

Detaljer

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet 2010-2012 Vedtatt av fondsstyret 10.08.10 1. Sentrale føringer Kommunikasjonsplanen bygger på sentrale føringer og Oslofjordfondets handlingsplan. Oslofjordfondet

Detaljer

Mandat. Bedriftene i fokus - næringsprogram for Oppland

Mandat. Bedriftene i fokus - næringsprogram for Oppland Mandat Bedriftene i fokus - næringsprogram for Oppland Bedriftene i fokus næringsprogram for Oppland BAKGRUNN Fylkesutvalget vedtok 12.03.13 sak 30/13: «3. Det settes også av 10-15 millioner til et næringsprogram

Detaljer

Forskningsstrategi i Hordaland 16. september 2009

Forskningsstrategi i Hordaland 16. september 2009 Presentasjon Forskningsstrategi i Hordaland 16. september 2009 Trond Olsen, daglig leder NCE Subsea trond.olsen@ncesubsea.no Image: Aker Solutions/A5 reklame Bergen = Hordaland Norwegian Centres of Expertise

Detaljer

Informasjonsmøte om programmets utlysning 2016

Informasjonsmøte om programmets utlysning 2016 Informasjonsmøte om programmets utlysning 2016 -Krav, kriterier og prosedyre Olav Bardalen: olbar@innovasjonnorge.no Line Magnussen: limag@innovasjonnorge.no Jointly owned by 3. Utlysningen for 2016 Krav,

Detaljer

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom:

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom: Arena-programmet Januar 2009 www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hva gjør Arenaprogrammet? Stimulerer næringsmiljøer eller nettverk som har muligheter for innovasjonsbasert vekst Forsterker

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder Første kontraktsperiode: 2009 2013 (3,5 år). Kontraktsperiode

Detaljer

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet har som formål å stimulere utviklingen i næringsklynger, basert på samarbeid mellom næringsaktører, kunnskapsmiljøer

Detaljer

Kunde: Gj.gått dato/sign: Side: Ringebu kommune 22.9 ØS 1 av 8. Prosjektplan

Kunde: Gj.gått dato/sign: Side: Ringebu kommune 22.9 ØS 1 av 8. Prosjektplan Ringebu kommune 22.9 ØS 1 av 8 Forvaltningsrevisjon av gjennomføring av investeringer, Ringebu kommune - UTKAST - Oslo, 22. september 2016 Side 1 av 8 Ringebu kommune 22.9 ØS 2 av 8 1. Bakgrunn og formål

Detaljer

Regelrådets uttalelse. Om: Høring for NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå Ansvarlig: Finansdepartementet

Regelrådets uttalelse. Om: Høring for NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå Ansvarlig: Finansdepartementet Regelrådets uttalelse Om: Høring for NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå Ansvarlig: Finansdepartementet Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo 18/1250 18/00071-14.06.2018

Detaljer

Søknadskonferanse Informasjon GCE

Søknadskonferanse Informasjon GCE Søknadskonferanse Informasjon GCE Bjørn Arne Skogstad 22.01.2015 Jointly owned by AGENDA 1. Introduksjon formålet med møtet 2. Overordnede mål 3. Målgruppe og tilbud 4. Kriteriene 2015 5. Noen tips på

Detaljer

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Inkubasjon i klynger - muligheter for økt nyskaping og vekstkraft - Hva er en næringsklynge? En geografisk samling av bedrifter Bedriftene er koblet sammen Bedriftene

Detaljer

Statsbudsjettet Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Statsbudsjettet Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 16/5477-4 11.01.2017 Statsbudsjettet 2017 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 1. INNLEDNING Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Evaluering som prosjektarbeid. Engangsoppgave med gitte betingelser

Evaluering som prosjektarbeid. Engangsoppgave med gitte betingelser Evaluering som prosjektarbeid Engangsoppgave med gitte betingelser Egenskaper ved en evaluering Engangsoppgave Ett bestemt IT-system skal evalueres Skal gi et troverdig resultat Vi skal kunne stole på

Detaljer

Kommu nikasjo nsplan

Kommu nikasjo nsplan Kommu nikasjo nsplan 2013-2015 Innhold 1. Sentrale føringer... 3 2. Kommunikasjonsmål... 3 3. Målgrupper... 3 Søkere til fondet... 3 Virkemiddelaktører... 4 Myndigheter... 4 Presse og offentlighet... 4

Detaljer

Prosjektledersamling Pulje lv 10. 11. februar 2009. Spesialrådgiver Bjørg Røstbø

Prosjektledersamling Pulje lv 10. 11. februar 2009. Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Prosjektledersamling Pulje lv 10. 11. februar 2009 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Plan- og dokumentasjonsarbeidet i prosjektet Ulike planer i prosjektarbeid Mandat? Framdriftsplan? Prosjektplan? Milepælsplan?

Detaljer

Bruk av indikatorer i effektmåling Eksempler fra distriktspolitikken

Bruk av indikatorer i effektmåling Eksempler fra distriktspolitikken Bruk av indikatorer i effektmåling Eksempler fra distriktspolitikken Frants Gundersen, NIBR Olavsgaard 5.3.2009 Prosjektet Utarbeide et effektindikatorsystem for midlene over kapittel 551, post 60 Dvs

Detaljer

Statsbudsjettet Kap. 552, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling: Tilskudd til programmer og satsinger i regi av Norges forskningsråd

Statsbudsjettet Kap. 552, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling: Tilskudd til programmer og satsinger i regi av Norges forskningsråd Statsråden Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Deres ref Vår ref Dato 03/4433-5 IGP 09.02.2005 Statsbudsjettet 2005- Kap. 552, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling: Tilskudd

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 1 Kompetansetiltak i klyngen Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 2 Hvorfor er bedriftene så opptatt av kompetanse i vår næring? Konkurransefortrinnet til Norge er utelukkende

Detaljer

RISIKOANALYSER Seniorrådgiver Arild Johansen Sola Strandhotell 30. mars 2011

RISIKOANALYSER Seniorrådgiver Arild Johansen Sola Strandhotell 30. mars 2011 RISIKOANALYSER Seniorrådgiver Arild Johansen Sola Strandhotell 30. mars 2011 Disposisjon Hvorfor gjennomføre risikoanalyser? Sentrale begreper i risikoanalyser Gjennomgang av hovedtyper risikoanalyser

Detaljer

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT?

HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT? HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT? Felles forståelse for prosjekt som metode - en kritisk faktor for prosjektets suksess! Spesialrådgiver Bjørg Røstbø, Prosjektledersamling 20.08.08 Kompetanseutvikling

Detaljer

Formulert ambisjon som klart får fram klyngens bidrag til fornyelse og/eller nyskaping Dokumentasjonskrav Ambisjon

Formulert ambisjon som klart får fram klyngens bidrag til fornyelse og/eller nyskaping Dokumentasjonskrav Ambisjon Arena Kriterier 1 Klyngens ambisjon og hovedmål 1.1. Hva er klyngens ambisjon? Formulert ambisjon som klart får fram klyngens bidrag til fornyelse og/eller nyskaping Ambisjon 1.2. Hva er klyngens hovedmål?

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Diskusjonsutkast #1 UNIVERSITETET I OSLO NOTAT Til Fra Direktørnettverket IS-direktøren Notatdato: 18. januar 2011 Saksbehandler: Arne Laukholm Saksnr.: PROSJEKTBESKRIVELSE FOR PROSESSEN INTERNT

Detaljer

Konsernrevisjonen Rapport 7/2019. Revisjon av Program for standardisering og IKT-infrastrukturmodernisering (STIM) 2. tertial 2019.

Konsernrevisjonen Rapport 7/2019. Revisjon av Program for standardisering og IKT-infrastrukturmodernisering (STIM) 2. tertial 2019. Konsernrevisjonen Rapport 7/2019 Revisjon av Program for standardisering og IKT-infrastrukturmodernisering (STIM) 2. tertial 2019 Sykehuspartner HF 16. september 2019 1. Introduksjon Revisjonens formål

Detaljer

januar/februar Kompetansebygging Målrettet miljøarbeid og Hverdagsmestring

januar/februar Kompetansebygging Målrettet miljøarbeid og Hverdagsmestring PROSJEKTEVALUERING Evalueringstidspunkt Juni 2018. Evalueringsrapport utarbeides januar/februar 2019. Tittel Prosjektnr./år 2017/2018 Prosjekttype Kompetansebygging Målrettet miljøarbeid og Hverdagsmestring

Detaljer

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Høringsutkast 18.09.2012. 1 Regional plan for innovasjon og nyskaping 2014-2018 1 INNLEDNING Fylkestinget har gjennom vedtaket (vedtatt mai

Detaljer

Erfaringseminar klynger Oslo Viken, Innlandet, Vestfold og Telemark

Erfaringseminar klynger Oslo Viken, Innlandet, Vestfold og Telemark Erfaringseminar klynger Oslo Viken, Innlandet, Vestfold og Telemark Hvordan mobilisere til gjennomføring av samarbeidsbaserte innovasjonsprosjekter i klyngen og på tvers av klynger 18.03.2019 Anne.Cathrine.Morseth@innovasjonnorge.no

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 FINs høringsinnspill

Statsbudsjettet 2014 FINs høringsinnspill Statsbudsjettet 2014 FINs høringsinnspill Ved styreleder i FIN, Bjørn Horten FIN Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge - et bransjefora i Abelia, NHO Foreningen for innovasjonsselskaper FIN har 26

Detaljer

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder Saknr. 1898/09 Ark.nr. 243 U01. Saksbehandler: Espen Køhn VRI INNLANDET - REGIONAL MEDFINÀNSIERING 2009 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger

Detaljer

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Menon og klynger (www.menon.no) Faglig grunnlag for utvikling av klyngeprogrammene gjennom forskningsprosjektet

Detaljer

Samarbeid og nyskaping. Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark

Samarbeid og nyskaping. Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark Samarbeid og nyskaping Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark Formål: Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling

Detaljer

Gevinstrealisering i program Felles Infrastruktur og Arkitektur (FIA)

Gevinstrealisering i program Felles Infrastruktur og Arkitektur (FIA) Gevinstrealisering i program Felles Infrastruktur og Arkitektur (FIA) For liten grad av realisering av gevinster i offentlig sektor Forvaltningen gjør enorme investeringer i IKT, men nytteeffektene av

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Gjelder fra: 24.09.2014. Godkjent av: Fylkesrådet

Gjelder fra: 24.09.2014. Godkjent av: Fylkesrådet Dok.id.: 1.3.1.1.0 Formål og definisjoner Utgave: 1.00 Skrevet av: Camilla Bjørn Gjelder fra: 24.09.2014 Godkjent av: Fylkesrådet Dok.type: Generelt Sidenr: 1 av 6 Formålet med styrings- og kvalitetssystemet:

Detaljer

Forslag. Det gjennomføres to typer selvevaluering ved HiST: evaluering av utvalgte studieprogram og evaluering av nye studier.

Forslag. Det gjennomføres to typer selvevaluering ved HiST: evaluering av utvalgte studieprogram og evaluering av nye studier. 1 av 5 Formål Formålet med rutinen er å beskrive hvordan regelmessige selvevalueringer av utvalgte studieprogram ved høgskolen skal gjennomføres. Hensikten med selve evalueringen er primært læring gjennom

Detaljer

Måling av kommunikasjonsarbeid, UiO

Måling av kommunikasjonsarbeid, UiO Måling av kommunikasjonsarbeid, UiO Agenda Hvorfor skal vi måle? Suksesskriterier Hva skal vi måle? Og hvordan? Eks og øvelse Hvorfor er det så vanskelig, da? Hvorfor måler vi? Måling er et styringsverktøy

Detaljer

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg Regionale utviklingsmidler Regional samling for kontrollutvalg Bakgrunn Bedt om å se på følgende 1. Samhandling og samordning av statlige virkemidler 2. Måloppnåelse 3. Styring og kontroll 2 Budsjett 3

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

INTERNASJONALT HANDLINGSPROGRAM VEDTATT IGANGSATT AV FU

INTERNASJONALT HANDLINGSPROGRAM VEDTATT IGANGSATT AV FU INTERNASJONALT HANDLINGSPROGRAM VEDTATT IGANGSATT AV FU 20.03.18 PROSESS OG FRAMDRIFT Bestilling: Vedtak i FU 20.03.18: Fylkesrådmannen bes utarbeide et handlingsprogram for fylkeskommunens internasjonale

Detaljer

HAR ÅRSRAPPORTENE I STATEN BLITT BEDRE?

HAR ÅRSRAPPORTENE I STATEN BLITT BEDRE? HAR ÅRSRAPPORTENE I STATEN BLITT BEDRE? Hva har skjedd etter endringene i reglene for årsrapportering? Kundeforum 25.oktober 2016 Jan-Erik Fjukstad Hansen, Forvaltnings- og Analyseavdelingen i DFØ Bakgrunn

Detaljer

Innovasjon Norge som støttespiller for utvikling av klynger og nettverk

Innovasjon Norge som støttespiller for utvikling av klynger og nettverk Innovasjon Norge som støttespiller for utvikling av klynger og nettverk Arktisk Marint Forum, Tromsø 03.02.2015 Olav Bardalen, Innovasjon Norge olbar@innovasjonnorge.no Jointly owned by Innovasjon Norges

Detaljer

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging Norwegian Smart Care Cluster Arild Kristensen, Validé AS arild.kristensen@ipark.no Tlf. 90532591 Kommunene er midt oppe i en stor omstilling

Detaljer

Overordnet mål (uendret): Trondheimsregionens andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) skal tilsvare vår andel av befolkningen i 2020

Overordnet mål (uendret): Trondheimsregionens andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) skal tilsvare vår andel av befolkningen i 2020 Overordnet mål (uendret): Trondheimsregionens andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) skal tilsvare vår andel av befolkningen i 2020 Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Regionrådet ga våren 2009

Detaljer

Fosen regionråd Næringsvennlig region Presentasjon UTKAST sluttrapport

Fosen regionråd Næringsvennlig region Presentasjon UTKAST sluttrapport www.pwc.no Fosen regionråd Næringsvennlig region Presentasjon UTKAST sluttrapport 12.5.17 Agenda 1. Bakgrunn 2. Hovedkonklusjon 3. Næringslivets behov 4. Analyser, planer og utviklingstrekk (og påvirkning

Detaljer

FYR. Plan - spredning - bærekraft. Fornebu SEF

FYR. Plan - spredning - bærekraft. Fornebu SEF FYR Plan - spredning - bærekraft Fornebu 12.09. 2013 SEF Dannelse Børs og katedral Mandatet vårt Gi elevene grunnlag for å gjøre gode valg til beste for seg selv og andre både når det gjelder arbeid, medborgerskap

Detaljer

Frist for innsending av prosjektskisser: 26.02.2016 kl. 15:00

Frist for innsending av prosjektskisser: 26.02.2016 kl. 15:00 Utlysning 2016 Norwegian Innovation Clusters inviterer til forslag til nye klyngeprosjekter innenfor Arena og NCE og til forlengelse av pågående Arena-prosjekter Programmet Norwegian Innovation Clusters

Detaljer

Velkommen til eierskiftemøte!

Velkommen til eierskiftemøte! Møre og Romsdal Velkommen til eierskiftemøte! Anne Karine Folge, Innovasjon Norge og Eierskiftealliansen i Møre og Romsdal Møre og Romsdal EIERSKIFTEALLIANSEN i Møre og Romsdal 06.08.2013 2 Møre og Romsdal

Detaljer

Suksess i nettverk krever mer enn prat!

Suksess i nettverk krever mer enn prat! Verdiskaping i nettverk kunnskap fra forskningen i VRI Suksess i nettverk krever mer enn prat! Bedrift Nettverk Kompetanseoffensiven 2005 2015 Sluttkonferanse 27. november 2015 Fylkeshuset i Sarpsborg

Detaljer

Programbeskrivelse. Versjon Program for administrativ forbedring og digitalisering

Programbeskrivelse. Versjon Program for administrativ forbedring og digitalisering Programbeskrivelse Versjon 1.5 28.05.2018 Program for administrativ forbedring og digitalisering Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av 12.02.2018 Programstyret Jan Thorsen 25.05.2018 Programstyret

Detaljer

Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen

Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen Saknr. 12/443-10 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Fra sentralplanlegging til strategisk resultatstyring i universitets-og høgskolesektoren?

Fra sentralplanlegging til strategisk resultatstyring i universitets-og høgskolesektoren? Fra sentralplanlegging til strategisk resultatstyring i universitets-og høgskolesektoren? - en casestudie av departementets tildelingsbrev og institusjonenes strategiske adferd fra 2003-2011 Ragne Ørstavik

Detaljer

Verdiskapning og grønt skifte Hva skjer og hva er mulighetene framover

Verdiskapning og grønt skifte Hva skjer og hva er mulighetene framover Verdiskapning og grønt skifte Hva skjer og hva er mulighetene framover Honne, 20. mars 2018 Engebret Dæhlin, klyngeleder Utgangspunktet Innlandet har gode forutsetninger for å ta en nasjonal rolle innenfor

Detaljer

Nr. 10/728 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 753/2004. av 22. april 2004

Nr. 10/728 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 753/2004. av 22. april 2004 Nr. 10/728 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 753/2004 2008/EØS/10/32 av 22. april 2004 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsvedtak nr. 1608/2003/EF når

Detaljer

Næringsutvikling med klynger og nettverk

Næringsutvikling med klynger og nettverk Næringsutvikling med klynger og nettverk Janne Buhaug Næringssjef Buskerud fylkeskommune P6 samfunnsutviklerrollen 4. juni 2018 Regionale planer Regional plan og strategiske satsningsområder Bredt strategisk

Detaljer

En arena for kompetanseheving og innovasjon. Søknad om tilskudd til forprosjekt.

En arena for kompetanseheving og innovasjon. Søknad om tilskudd til forprosjekt. Saknr. 15/7116-2 Saksbehandler: Turid Lie En arena for kompetanseheving og innovasjon. Søknad om tilskudd til forprosjekt. Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser positivt på at næringslivet i Hamarregionen

Detaljer

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt Vedlegg 3 til internmelding om arbeidet med evaluering i UDI Hvordan utforme en evaluering? I dette vedlegget gir vi en beskrivelse av en evaluering kan utformes og planlegges. Dette kan benyttes uavhengig

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 28. mai 2009 Dato møte: 4. juni 2009 Saksbehandler Administrerende direktør SAK 84/2009 STATUS SAMMENSLÅINGSAKTIVITETER Tidsplan Programmets og prosjektenes

Detaljer

Trine Steen, Dele as Dele as har fokus på læring og utvikling gjennom deling av kunnskap og erfaringer.

Trine Steen, Dele as Dele as har fokus på læring og utvikling gjennom deling av kunnskap og erfaringer. Trine Steen, Dele as Dele as har fokus på læring og utvikling gjennom deling av kunnskap og erfaringer. Ulikt fokus; nettverk, klynger og regionale innovasjonssystemer: Regional Omstilling Storby Prosjektet

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 98/17 28.09.2017 Dato: 15.09.2017 Arkivsaksnr: 2015/11293 Utviklingsavtale 2018 - Utkast Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Invitasjon til klyngutviklingskurs. Sarpsborg 28-29. april 2015

Invitasjon til klyngutviklingskurs. Sarpsborg 28-29. april 2015 Invitasjon til klyngutviklingskurs Sarpsborg 28-29. april 2015 Bakgrunn Klynger bestående av konkurransedyktige virksomheter og kunnskapsinstitusjoner har vist seg å være en viktig kilde til vekst og velstand,

Detaljer

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016 *Foto: se siste side. Kundereisen 2016 Anskaffelse av kundereiseprosess basert på kvalitativ metode og design thinking relatert til tjenesteutvikling. Dette dokumentet gir en rask oversikt over Kundereisen

Detaljer

Erasmus+ - Strategiske partnerskap. Gardermoen, Kristin Amundsen

Erasmus+ - Strategiske partnerskap. Gardermoen, Kristin Amundsen Erasmus+ - Strategiske partnerskap Gardermoen, 07.02.2014 Kristin Amundsen 1 Agenda Rammene for strategisk partnerskap Søknadens innhold og struktur Evalueringskriterier Gjennomgang av søknadsskjema Beskrivelse

Detaljer

Utvikling av NCE SE til GCE-søknad

Utvikling av NCE SE til GCE-søknad Utvikling av NCE SE til GCE-søknad Fra nasjonal til global konkurransearena 1 Næringskonferansen Kongsberg, 21.8.2015 Torkil Bjørnson Kongsbergs utvikling basert på omstilling og innovasjon Total forandring

Detaljer

Hvordan måle fremgang?

Hvordan måle fremgang? Hvordan måle fremgang? Utvikling av tilgjengelighetsindikatorer for kollektivreiser under handlingsprogrammet for BRA Inger Marie Lid, Sosial- og helsedirektoratet, Deltasenteret Gjeldende lovgivning og

Detaljer

Operasjonalisering av SNP Fosen 2016 til prosjektplan

Operasjonalisering av SNP Fosen 2016 til prosjektplan Operasjonalisering av SNP Fosen 2016 til 2020 - prosjektplan A. Mulighetsområde: HAVROMMET B. Forankring: Vedtatt SNP for Fosen 2016 til 2020 strategidokument og handlingsplan C. Deltakerkommuner: Osen,

Detaljer

Vurderingskriterier for samhandlingsprosjekter i VRI 3

Vurderingskriterier for samhandlingsprosjekter i VRI 3 Vurderingskriterier for samhandlingsprosjekter i VRI 3 Samhandlingsprosjektene i VRI 3 vil bli vurdert etter følgende kriterier: 1. Gjennomførbarhet og gjennomføringsevne 2. Tydelige målformuleringer 3.

Detaljer

Litt om miljøet på Skogmo

Litt om miljøet på Skogmo Litt om miljøet på Skogmo Hva vi tenker Eksempler «Konklusjon» Skogmo Industripark Fakta Skogmo Industripark AS etablert i 2006 30 bedrifter Sterk vekst de senere årene Bygg og anlegg utgjør ca. 60% Tre

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2011 Erstatter dokument fra januar, 2010

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2011 Erstatter dokument fra januar, 2010 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2011 Erstatter dokument fra januar, 2010 09.12.2010 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2011 Hensikten med dette dokumentet er å kommunisere

Detaljer

VRI Status og erfaringer så langt. VRI-samling, april 2008

VRI Status og erfaringer så langt. VRI-samling, april 2008 VRI Status og erfaringer så langt VRI-samling, 16.-17.april 2008 AGENDA 16. april 2008 Velkommen v/ragnhild Rønneberg VRI Status og erfaringer v/arthur Almestad Hva vil vi med læringsarenaen? v/åse Kaurin

Detaljer

FLERE UNGE I FAST ARBEID

FLERE UNGE I FAST ARBEID FLERE UNGE I FAST ARBEID Innhold Bakgrunn Tidsplan Suksessfaktorer Prosjektleders bidrag Oppsummering 2 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Verdiskaping Vestfold (VSV) Samarbeidsavtale Erkjennelse av behov for handling

Detaljer