nr 4/ årgang 27

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "nr 4/2011 - årgang 27"

Transkript

1 nr 4/ årgang 27

2 Norges Parkinsonforbund innhold Nevroplan 2015 gi mer målrettede tjenester side 4 Jakten på en kur: Michael J. Fox side 8 Enslige samlet på Vinstra side 26 lederen side 3 nevroplan 2015 skal gi mer målrettede tjenester side 4 artikkel: jakten på en kur: michael j. Fox side 8 lokale aktiviteter side 12 Pårørendesiden side 14 nye brosjyrer side 15 Å leve er ikke å rusle over et jorde side 16 seminar: muligheter i arbeidslivet side 18 spørsmål og svar side 20 Fagartikkel: ernæring side 22 rettighetsportal side 25 seminar: enslige samlet på vinstra side 26 holdningskampanjen kort om parkinson side 28 Foreningsoversikt side 34 Bestillingsskjema side 35 Orion Pharma er et fi nsk legemiddelfi rma. Vi arbeider aktivt med ulike deler av helsevesenet innen området Parkinsons sykdom for å forbedre hverdagen for pasienter og pårørende. ORION PHARMA AS POSTBOKS 4366 NYDALEN 0402 OSLO TLF parkinsonposten nr

3 leder European Parkonson Disease Association (EPDA) har i høst lansert Standards of Care Consensus Statement - en veiledning for å hjelpe og påvirke beslutningstakere å ta de riktige beslutningene for å forbedre livskvaliteten til det økende antall mennesker rammet av Parkinsons sykdom. Mer enn 1,2 millioner mennesker lever med parkinson i Europa i dag, og det er ventet en fordobling innen The Consensus Statement har blitt utviklet, gjennomgått og godkjent av europeiske parkinsonspesialister, mennesker rammet av Parkinsons, pleiere og alle EPDAs 45 nasjonale parkinsonorganisasjoner, deriblant Norges Parkinsonforbund. Concensus Statement inneholder alarmerende statistikk om kostnadene ved Parkinsons sykdom i mange europeiske land, og gir detaljert informasjon om viktigheten av tidlig diagnose. Dokumentet peker ut følgende sentrale satsingsområder for europeiske politikerne og beslutningstagere: support initiatives that ensure people with Parkinson s receive equal access to good-quality, specialised care across Europe reduce inequalities in the treatment and management of Parkinson s improve funding for Parkinson s research and define research priorities invest in optimum treatment and maintenance strategies increase public and professional awareness of Parkinson s minimise stigma and discrimination strengthen the level of neurological care within European healthcare systems provide adequate funding that supports the continued work of national Parkinson s organisations. Det er viktig at politiske beslutningstagere påvirkes til å ta de riktige beslutningene for tilbudet som skal tilbys mennesker som er rammet av parkinsons sykdom. Her har interesseorganisasjonene et viktig ansvar. Det er en kjensgjerning at tidlig og riktig behandling av parkinson sykdom ikke bare fører til positive resultater for samfunnet, blant annet ved reduksjon av samfunnets økonomiske konsekvenser, men også ved at den enkelte som er rammet av parkinson kan fortsette i arbeidslivet og derved forbedre sin livskvalitet og sitt bidrag til samfunnet Både dette dokumentet og Nevroplan 2015 som 14. desember er fremlagt av norske helsemyndigheter vil kunne få mye å si i året som kommer. Med ønske om et godt nytt år. Knut-Johan Onarheim Forbundsleder Consensus statement kan lastes ned på parkinson.no Norges Parkinsonforbund adresse: Norges Parkinsonforbund Karl Johans gate 7, 0154 Oslo Tlf: Faks: Kontonummer: ForBundets administrasjon: Generalsekretær: Magne Wang Fredriksen Helsefaglig rådgiver: Ragnhild Støkket Kontormedarbeider: Inga Matheis Kontormedarbeider: Bente Solem Assisterende generalsekretær: Thyra Kirknes Organisasjonskonsulent: Kathrine Veland Organisasjonssekretær: Zara Akhtar ForBundsstyret: Forbundsleder: Knut-Johan Onarheim Nestleder: Skjalvor Berg Larsen Styremedlemmer: Alf Magne Bye Sissel Egeberg Åse Hallfrid Kvaal Eilif A. Nordseth Ella Akre Forberg Varamedlemmer: Svein Lundevall Anne Wildhagen Inger Thorstensen Tømte redaksjonskomiteen: Arnulf Hestnes Kirsten Lode Inger T. Tømte Arne Trønnes Gerd B. Eriksen Tips eller saker sendes til Norges Parkinsonforbund Parkinsonposten kommer ut kvartalsvis. Ansvarlig redaktør: Magne Wang Fredriksen Forside- og baksidebilde: Øyvind Jorfald Norges Parkinsonforbund er på facebook: Materiellfrist til redaksjonen: 20. parkinsonposten januar nr

4 nevroplan 2015 nevroplan 2015 skal gi mer målre gjennom nevroplan 2015 skal vi utvikle og forbedre helsetjenestene til denne store brukergruppen, sa helse- og omsorgsminister anne-grete strøm-erichsen under lanseringen av nevroplan tallenes tale Tallet på tjenestemottakere under 67 år er nesten blitt tredoblet de siste 20 årene. Mer enn hver tredje bruker av omsorgstjenester har nevrologiske skader og sykdommer, noe som krever et omfattende tjenestetilbud. Regjeringen innser at dagens omsorgstjeneste ikke i tilstrekkelig grad er utformet og tilrettelagt for personer med nevrologiske sykdommer. Dette er bakgrunnen for at myndighetene nå skal ta tak i nevrologi som et eget satsingsområdet. Norges Parkinsonforbund har fulgt arbeidet med Nevroplan 2015 over noe tid, og blant annet kommet med innspill til fagrapporten fra Helsedirektoratet som ligger til grunn for den endelige planen. - Vi er fornøyde med at det kommer en egen plan for nevrologifeltet og at den inneholder mange gode elementer og tiltak for mennesker med parkinson. Tverrfaglig samarbeid, økt kompetanse og brukermedvirkning er områder Norges Parkinsonforbund har understreket viktigheten av gjennom flere år, sier generalsekretær Magne Wang Fredriksen. skreddersøm Regjeringen ønsker gjennom Nevroplan 2015 å bidra til å styrke kvaliteten i tjenestetilbudet til personer med nevrologiske skader og sykdommer. - Gode omsorgstjenester handler om å iverksette individuelt tilrettelagte tjenester basert på innsikt i den enkeltes livsfortelling og sykdomshistorie, slik at brukerne kan leve et trygt, meningsfullt og mest mulig selvstendig liv, skriver helseministeren i innledningen til planen. Pårørende trekkes også frem i planen med fokus på at de som påtar seg tunge omsorgsoppgaver skal ha tilbud om avlastning og faglig støtte. Regjeringen skriver at det er nødvendig med mer organiserte og systematiske tiltak for og med pårørende. en Brikke i et stort PuslesPill Nevroplan 2015 er en av delplanene i regjeringens tiltak for å styrke omsorgstjenesten, samlet under be tegnelsen Omsorgsplan2015. Nevroplanen skal ses i sammenheng med kompetanseløftet og demensplanen. Bakgrunn For omsorgsplan 2015 Stortingsmelding nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening - framtidas omsorgsutfordringer beskriver de langsiktige utfordringene for framtidas omsorgstjeneste og angir både strategier og konkrete tiltak for de nærmeste årene. Regjeringens tiltak for å styrke omsorgstjenesten oppsummeres i Omsorgsplan parkinsonposten nr

5 nevroplan 2015 ttede tjenester v: msorgsdepartementet etater kan bestille flere eksemplarer fra: ntenes servicesenter tribusjonsservice asjoner.dep.no kode: B trasjon: Gazette slo AS 12/ opplag 5000 Delplan til Omsorgsplan 2015 Nevroplan 2015 om hjernens Plastisitet «Inntil for bare få år siden trodde vi at hjernen hos voksne manglet evne til å forandre seg og at reparasjon av hjerneskader derfor ikke kunne finne sted. Denne oppfatningen påvirket også klinisk praksis, slik at begrepet «nevrorehabilitering» ble lavt prioritert og møtt med pessimistiske holdninger. Gjennom de siste tiårene har vi oppdaget at også hjernen har regenerative evner.» Professor Espen Dietrichs i Nevroplan 2015 Kompetanseløftet 2015 er en kompetanse- og rekrutteringsplan for omsorgstjenesten. Målsettingen er å sikre god rekruttering, høy kompetanse og stabil bemanning i pleie- og omsorgssektoren Demensplan 2015 skal bidra til å styrke kapasiteten, kompetansen og kvaliteten i tjenesten til personer med demens og deres pårørende gjennom bedre tilpassede botilbud, flere dagsaktivitetstilbud og økt kunnskap og kompetanse. Bekymret For manglende kompetanse Regjeringen skriver at de ønsker at omsorgstjenestetilbudet til personer med nevrologiske sykdommer i kommunene skal utvikles som en integrert del av den samlede helse- og omsorgstjenesten, og at tjenestetilbudet skal utformes ut fra lokale forhold og med stor nærhet til brukere. De har som mål at de kommunale omsorgstjenestene kan styrkes med nye årsverk innen utgangen av Det er viktig å sikre overføring av kompetanse mellom de ulike aktørene. Vi vil også følge med på at dette ikke blir en erstatning for oppfølgingen fra spesialisthelsetjenesten, sier Fredriksen. trening og rehabilitering En av hovedsatsingsområdene er trening og aktivitet. Det står at det bør etableres tilgjengelige og systematiske treningstilbud for personer med nevrologiske Penger til informasjon og Forskning Det er fra og med 2010 bevilget 10 mill. kroner årlig til informasjon, forskning og utvikling i forbindelse med Nevroplan Norges Parkinsonforbund har mottatt økonomisk støtte i 2010 og 2011 som blant annet har gått til informasjonsarbeid. - Vi er bekymret for at for mye ansvar overlates for tidlig til kommuner uten tilstrekkelig kompetanse. parkinsonposten nr

6 nevroplan 2015 sykdommer. Regjeringen mener det er avgjørende at tilbudet gis og følges opp av personer med kompetanse på brukernes behov, muligheter og begrensninger. - Det er et riktig grep å satse på trening og fysisk aktivitet som en del av rehabiliteringstilbudet til denne gruppen. Vi ser stadig at det kan bidra til å gi mennesker som lever med parkinson en bedre hverdag, sier Fredriksen. Dette må imidlertid ikke komme som en erstatning for, men som et tillegg til rehabiliteringstilbudet i spesialisthelsetjenesten som mange av våre brukere i dag har stort utbytte av. endelig en egen Plan For nevrofeltet Fredriksen mener denne planen er et resultat av de mange tillitsvalgte og enkeltmenneskers mangeårige innsats for å synliggjøre parkinsonrammedes behov. informasjon og ny kunnskap Synliggjøre brukere med nevrologiske sykdommer, og bidra til mer åpenhet og kunnskap gjennom informasjon og veiledning til brukere selv, pårørende, fagfolk, beslutningstakere og allmennheten. Innen 2015: skal det være gjennomført et informasjonsog opp lysningsarbeid overfor allmenheten, tjenesteyterne, brukere og pårørende, for å bidra til økt kunnskap om nevrologiske skader og sykdommer. bør tilbudet om opplæring og faglig veiledning for pårørende være styrket. bør kunnskapsgrunnlaget for å utvikle gode tiltak og tjenestetilbud til personer med nevrologiske skader og sykdommer være styrket gjennom forskning og utviklingstiltak. - Det er grunn til å være stolte og glade over at regjeringen ser utfordringene og imøteser disse behovene gjennom et eget plandokument. Vi har fått være med å bidra og vil fortsette med å jobbe for at målsettingene i planen fører til at hver enkelt med parkinson, får et bedre tjenestetilbud, avslutter Fredriksen. les nevroplan 2015 og helsedirektoratets FagraPPort «FleksiBle tjenester For et aktivt liv» PÅ Parkinson.no Gjennom Nevroplan 2015 skal helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen sørge for et bedre tilbud om fysisk aktivitet for mennesker med nevrologiske sykdommer og skader. Her er hun selv på pilgrimsvandring i Røldal i fjor. Foto: Helse- og omsorgsdepartementet. 6 parkinsonposten nr

7 FlerFaglig utviklingsarbeid Øke den faglige bredden i det kommunale tjeneste tilbudet med sterkere vekt på aktivisering, rehabilitering og bistand. Det er behov for å utvikle tjenester som bedre treffer gruppens behov, noe som forutsetter tverrfaglig samarbeid i helse- og omsorgstjenesten og tett oppfølging fra spesialisthelsetjenesten. Innen 2015: bør kunnskapen om nevrologiske sykdommer og skader være styrket skal det være utviklet et mer systematisk og forpliktende samarbeid mellom kommunetjenestene og spesialisthelse tjenesten for å få til effektive, sammenhengende og forutsigbare behandlingsforløp for den enkelte bruker skal spesialisthelsetjenesten kunne gi den kommunale helse- og omsorgstjenesten medisinsk og tverrfaglig oppfølging og veiledning på det nevrologiske område nevroplan 2015 rehabilitering i dagliglivet og aktivitets- og trenings tilbud Understøtte egenmestring og brukerinnflytelse og å bidra til en meningsfull hverdag for gjennom blant annet tilrettelegging av aktivitets- og treningstilbud. Innen 2015: bør dag- og aktivitetstilbud ha blitt et sentralt ledd i tiltakskjeden til personer med nevrologiske skader og sykdommer og deres pårørende. bør tilrettelagte treningstilbud for personer med nevrologiske skader og sykdommer være bygget ytterligere ut. skal omsorgstjenesten ha en større faglig bredde med økt vekt på aktivitetstilbud, sosialpedagogikk, ergoterapi, fysioterapi og sosialt arbeid redaktør endelig er nevroplan 2015 her Gratulerer. Vi har fått en offentlig plan som bidra til å løfte nevrologifeltet og gi et bedre tilbud til mennesker med nevrologiske sykdommer og skader der de bor. Kompetansen fra spesialisthelsetjenesten skal overføres, kvaliteten på tilbudet skal heves, brukere skal høres, pårørende tas mer med, og det tverrfaglige samarbeidet på tvers av fagprofesjoner skal styrkes. Myndighetene har sett en enorm økning i tjenestemottakere under 67 år de siste 20 årene. Det var da de dykket ned i disse tallene de oppdaget at en tredjedel av de som bruker omsorgstjenester har nevrologiske skader og sykdommen. De nye brukerne er mennesker med blant annet parkinson. Mye tyder på at dagens omsorgstjeneste ikke i tilstrekkelig grad er utformet og tilrettelagt for personer med nevrologiske skader og sykdommer. Norges Parkinsonforbund har sett mange eksempler på at tilbudet i kommunen ikke er tilpasset vår målgruppe. Det skyldes vanligvis ikke vond vilje, men mangel på kompetanse. Den siste tidens mediefokus på manglende kompetanse i sykehjem er kun et eksempel på hvor det svikter. Det som finnes av forskning tilsier at tidlig innsats bidrar til å forebygge. Norges Parkinsonforbund setter pris på at regjeringen nå ser viktigheten og behovet for å heve kompetansen om hvilke tiltak som må til i kommunene. Så skulle man kanskje ønske at man kunne erstatte ordet bør med skal gjennom hele den nye planen. Men bare det at nevrologifeltet får en egen plan, er jo en liten seier i seg selv. Ingen eksterne medier var til stede under lanseringen av planen i midten av desember. Norges Parkinsonforbund håper det ikke er et uttrykk for interessen denne planen vil møte der den faktisk skal iverksettes. Norges Parkinsonforbund skal i hvert fall gjøre sitt beste for å få mye ut av denne. Vi gleder oss til å bidra på vår måte til å gjøre planen til virkelighet gjennom informasjon, undervisning og interessepolitisk arbeid i hele organisasjonen. Thyra Kirknes Redaktør parkinsonposten nr

8 «ikke på du fortsatt har, Se på valgene tatt fra r kdommen ha valgene som sy, lgene du kan ta deg. For i de va tene. finnes mulighe» rkinson: andre med pa Fox sitt råd til g) in ep ke (Good House Foto: Thomas Atilla Lewis 8 parkinsonposten nr

9 Jakten på en kur: Michael J. Fox I 1985 tok han oss med tilbake til fremtiden og fortsatt er det tanken om fremtiden om driver ham. Nå sprer han håp og optimisme gjennom sitt arbeid i Michael J. Fox Foundation for Parkinsons Research (MJFF). Det hadde aldri vært mulig om han ikke selv var en ukuelig optimist. I et ferskt intervju med det amerikanske tidsskriftet Neurology now sier Fox at han mener forskningen sakte, men sikkert, nærmer seg et gjennombrudd som vil gjøre det uunngåelig å ikke finne en kur. - Mye arbeid ligger fortsatt foran oss, men det er et ansvar vi tar på alvor i MJFF. Fra hockey til filmstjerne Michael J. Fox er en kanadisk skuespiller som ble født i Alberta i Canada 9. Juni Han vokste opp med mor og far, tre søstre og en bror. Faren var ansatt i det kanadiske forsvaret, og på grunn av det flyttet familien mye de ti første årene av Fox sitt liv. I 1971, da faren gikk av med pensjon, slo de seg ned i British Columbia utenfor Vancouver. Michael elsker ishockey, og den store drømmen var å bli profesjonell hockeyspiller på landslagsnivå. I tenårene utvidet han sitt interessefelt. Han begynte å skrive og spilte gitar i litt ulike rockeband før han til slutt siktet seg inn mot skuespill som det han virkelig ville satse på. Han fikk etter hvert flere ulike roller, men fikk først oppleve stjernestatus i rollen som Alex P. Keaton i TV-serien Family Ties (Fem i familien), en serie som gikk på skjermen i 7 år på 80-tallet. For den vant han tre Emmypriser og en Golden Globe, noe som gjorde han til en av USAs mest kjente unge skuespillere på den tiden. Derfra var veien kort til Hollywood og filmen som virkelig gjorde Fox til superstjerne, Back to the future (Tilbake til fremtiden) i I mellomtiden var han også med i 80-klassikere som Teen Wolf (1985), The Secret of Success My (1987), og Bright Lights, Big City (1988), samtidig som han fortsatt spilte i Family Ties. Livet endrer seg I 1991, mens han spilte lege i serien Doc Hollywood, begynte Fox å å kjenne at det var noe med kroppen som ikke stemte. Senere samme år ble han diagnostisert med Parkinsons sykdom. Legene ga ham 10 år før sykdommen var kommet så langt at han ikke lenger ville kunne jobbe som skuespiller. - Min verden som jeg kjente den forandret seg i det øyeblikket legen uttalte diagnosen. Fox kjente lite til parkinson da, men det tok ikke lang tid før han begynte å sette seg inn i sykdommen og behandlingsmuligheter. Han leste alt han kom over, hadde møter med ulike forskere, og turte etter flere års betenkning å stifte bekjentskap med andre som hadde parkinson. Han klarte likevel å holde sykdommen skjult for allmennheten. Han hadde bestemt seg for å jobbe så mye som mulig for å legge seg opp penger til fremtiden når han ikke ville kunne jobbe mer. Han klarte å holde sykdommen skjult helt til han gikk offentlig ut med den i I senere intervjuer har han avslørt at trikset for å skjule sykdommen i situasjoner når han begynte å skjelve, rett og slett var å bevege seg litt. Da klarte han å holde kroppen litt mer i sjakk. Tre karrierer Fox begynte å trappe ned skuespillerjobben i år På den tiden spilte han rollen som Mike Fla- parkinsonposten nr

10 herty, varaordfører i New York City, i TV-serien Spin City, en rolle han hadde spilt siden Han gikk av etter 100 episoder, og var åpen på at han ville prioritere annerledes nå som han hadde fått parkinson. I de senere årene hatt enkeltoppdrag og gjesteopptredener i serier som Boston Legal og Scrubs. I tillegg til jobben som skuespiller og i MJFF har han utgitt tre bøker, som alle har blitt bestselgere. Selv mener han det er den optimistiske holdningen som gjør at bøkene har blitt så populære. daget at de ikke bare skulle ha ett barn til, men at det var tvillinger. Han forteller i et intervju med Good Housekeeping at han på hjemmefronten er opptatt av å være tydelig til stede i barnas liv. - En av reglene jeg har laget for meg selv er å slippe det jeg holder på med og komme når de spør etter meg. Ikke si at jeg kommer om litt, men bare komme med en gang. De misbruker det aldri og jeg har aldri angret på det. mjf F ta r F o r m Han hadde fått en ide om å lage en parkinsonstiftelse som var annerledes enn det som fantes på den tiden. Mindre enn et år senere var MJFF etablert. Senere har han uttalt at han synes det er ironisk at han måtte slutte i jobben for å gjøre sitt livsverk, men han anser seg som heldig som har hatt ikke bare én, men to viktige karrierer. Han er overbevist om at han ikke kunne ha hatt den ene uten den andre. Fox har uttalt at han i begynnelsen ikke trodde han var smart nok til å starte stiftelsen. - Jeg hadde ikke noen erfaring med verken ledelse, administrasjon eller frivillig arbeid. Men så kom jeg på at det eneste jeg trengte å gjøre for å få det til, var å finne mennesker som var smartere enn meg. Jeg måtte rett og slett være smart nok til å se hvem som kunne mer enn meg. Skuespiller Tracy Pollan sammen med Michael J. Fox,under utdeling av Emmyprisen i Foto: Alan Light st er k Famil ie Tracy Pollan traff han da de begge spilte i Family ties. De giftet seg i 1988 og fikk to barn like etterpå. Etter at Fox ble pappa, ble han mer opptatt av å være med i prosjekter også barna kunne sette pris på, og har derfor hatt stemmen til ulike figurer i flere amerikanske tegne- og animasjonsfilmer som for eksempel Stuart Little. Fox har fortalt sagt i intervjuer at perioden etter at han fikk diagnosen var en av de tøffeste i ekteskapet. - Vi hadde snakket om å få flere barn, men i en periode byttet hun tema hver gang jeg tok det opp. Men en dag da de sammen så sønnen komme løpende, sa Tracy til mannen at hun mente sønnen deres ville bli en god storebror. - Da skjønte jeg at hun stolte nok på meg til å få flere barn. Stor var overraskelsen da de under graviditeten opp- 10 parkinsonposten nr MJFF satser på mange prosjekter som ikke får støtte andre steder. Fox sa da har startet stiftelsen at han ikke var interessert i å bare skrive ut en sjekk og håpe på det beste, men ønsker et løfte om at det skal skje noe fort, at mottakeren tenker nytt og at har tro på et positivt resultat. Han vil fortsatt at MJFF skulle være en organisasjon som er grunnleggende forskjellig fra andre av denne typen organisasjoner. Det bidrar til at MJFF finansierer mange prosjekter litt utenom det vanlige. h Ø y t rov e r d ig h e t The New York Times har kalt MJFF den mest troverdige stemmen innen forskning på Parkinsons sykdom i verden. MJFF er verdens største økonomiske private bidragsyter til parkinsonforskning, og har bidratt mer enn 270 millioner amerikanske dollar. Underveis har organisasjonen også bidratt til å bedre måten forskningen er finansiert og gjennomført på. Formålet til stiftelsen er å finne en kur mot parkinson, og å forbedre livene til mennesker med sykdommen. Alle søknader som kommer inn blir vurdert opp mot dette formålet: hvis prosjektet lykkes, hvordan vil det bidra til å komme nærmere målsettingen til MJFF?

11 Fox tror det fortsatt er mulig å finne både årsaken til sykdommen og kuren i hans levetid hvis flere går sammen om det. De 800 søknadene som kommer årlig, får svar i løpet av kort tid. MJFF bruker noen uker der andre oftest bruker måneder. De ansatte jobber raskt og organisasjonen er lite byråkratisk. Fondet skiller seg også ut på andre områder: MJFF deler ut pengene etter hvert som de kommer inn, de setter de ikke av til bruk en gang i fremtiden. BØker Lucky man, 2003 A Funny Thing Happened on the Way to the Future, Always Looking Up: The Adventures of an Incurable Optimist, 2010 stadig nye Prosjekter Nylig introduserte MJFF Fox Trial Finder, et webbasert verktøy som gjør at man kan melde seg frivillig til kliniske forsøk utprøving av nye legemidler og andre behandlingsformer. Det er en del av målet om å sørge for bedre behandlingsmetoder til pasienter så raskt som mulig. Fox sier han selv skulle ønske han fikk beskjed om at det var noe han kunne gjøre da han fikk sin diagnose, og ikke bare bli sendt hjem med en resept på medisiner. Det er dette han prøver å bidra til gjennom det nye verktøyet, der pasienter og andre kan selv bidra til utvikling av nye medisiner. Foreløpig er det bare tilgjengelig for mennesker i USA, Canada, Australia og Storbritannia. klok optimist Den holdningsskapende optimismen blandet med trøkk og humor, er typisk for Fox, og det er også en del av grunnen til at folk lar seg inspirere av ham. -Han er som folk tror han er, forteller en av hans samarbeidspartnere, Dr. Sherer, til Neurology Now. -Han er ekte, optimistisk, og bestemt. Det er virkelig en inspirasjon for alle som samarbeider med ham. Han er fantastisk, han er ekte og han er klok. Tittelen på boka Always looking up, spiller ikke bare på høyden hans (163 cm), men er et uttrykk for optimismen og troen på at man må se oppover for å komme seg videre. Teksten er basert på følgende kilder: michaeljfox.org foxtrialfinder.michaeljfox.org Neurology Now, December/January 2011, Volume 7(6), celebrity-interviews/michael-j-fox-interview Wikipedia Fakta «Vi gir mer til hverandre enn parkinson noensinne vil kunne ta fra oss. Fox om familien Michael J. Fox het opprinnelig Michael Andrew Fox. Men etter at han oppdaget at det var en annen skuespiller som også het Michael Fox, valgte han å legge til initialen J i stedet for å ta i bruk A. Det var i følge han selv for å unngå ordspill med navnet. Årsaken til at valget falt på «J» var et ønske om å hylle skuespilleren Michael J. Pollard.» parkinsonposten nr

12 lokale aktiviteter aust-agder Parkinsonforening 25 år Den 29.august var Aust-Agder Parkinsonforening 25 år, og i den anledning inviterte vi til jubileumsfest på Tyholmen hotell i Arendal 14.oktober. Vi inviterte fylkesmannen, forbundslederen, ledere i Vest-Agder og Telemark Parkinsonforening, lege Karen Herlofsen, parkinsonsykepleier Siri Brun og alle de som hadde vært ledere i Aust-Agder Parkinsonforening i løpet av de 25 åra. Aust-Agder Parkinsonforening er en forening som nå har rundet 100 medlemmer, og har mye sosialt på kalenderen i løpet av året. I år har vi hatt en fin båttur med påfølgende fiskesuppe og drikke på brygga hos Grete og Åge. Julebord er fast i desember hvert år. Da har vi et flott koldtbord, med hyggelig underholdning og musikk. Vi har også de siste årene fått til noen veldig populære fagdager på sykehuset i Arendal. Der er det forskjellige temaer som blir tatt opp, og det er overlege Karen Herlofsen og parkinsonsykepleier Siri Brun som har mye av opplegget. narvik og omegn ParkinsonForening sommmertur og parkinsontreff juni avviklet Narvik og Omegn Parkinsonforening sin tradisjonelle sommertur. Denne gangen til naturskjønne Steigen, nærmere bestemt Alvenes, Elin Bartholdsens jordbærsted. Det var ni deltakere fra Narvik, i tillegg et tjuetalls medlemmer fra andre lokalforeninger i Nordland. Rammen omkring turen/treffet kunne ikke vært bedre: Ei varm og strålende sol, positive mennesker, god mat med preg av nærhet til havet og ikke minst selve xxx stedet Alvenes. Velkommen og kos dere sto det i programmet og gudene skal vite at vi både følte oss velkommen og koset oss. Det takket være ei opplagt Elin og henne dyktige medhjelpere Jens, Tove og Søren. Mat er viktig! Mat kan være sosialt og kulturelt! På Alvenes måtte tidsskjemaet for måltidene stadig forskyves og årsaken var ikke bare den gode maten som ble servert. Som alltid når parkinsonfolket møtes, satt vitsene løst, og mer eller mindre sannferdige historier ble fremført på beskostning av mattidene. Men tro nå ikke at deltakerne kun fortalte vitser og spiste god mat. Kulturen blomstret også på dette treffet. Idrett er for lengst godtatt som kultur, men det er tvilsomt at deltakernes sprell med rockering og hoppetau er særlig kulturelt. Kultur ble det imidlertid da Elin og Jens geleidet oss inn i Gårdsmuseet. Det var imponerende. Om ikke i størrelse, så i innhold. Vi fikk presentert utstyr som ble brukt på slutten av 1800-tallet av fiskeren, bonden, tømmermannen og av henne som passet grytene, utstyr som skulle brukes til å løse praktiske problemer i arbeid og i hjemmet. Som avslutning er det å si at grunnen til at treffet ble så vellykket som det ble, skyldtes ikke bare et godt opplegg, men også deltakerne sjøl. De hadde med seg godt humør, positiv innstilling og forventninger. Når så værgudene var i godt lune, kunne en nyte tilværelsen og overse vår felles destruktive mr. Parkinson. Begge referatene er kortet ned av Parkinsonpostens redaksjon. 12 parkinsonposten nr

13 norges Parkinson ForskningsFond takker For mottatte gaver gave: sigrid heistad margit heistad Båregave: guri evju røed sverre jørgensen jørgen Peter andersen vi vil høre din mening norges Parkinsonforbund er for og av medlemmene, og derfor ønsker vi å høre mer om hva som er viktig for deg og tanker du måtte ha om arbeidet vi gjør. delta i vår spørreundersøkelse på parkinson.no/2011 vær med i trekningen av en nintendo wii spillkonsoll. parkinsonposten nr

14 PÅrØrendesiden Forandringer Gerd B Eriksen tekst: gerd Borvik eriksen, PÅrØrende Parkinsons sykdom har fått herje vilt med vårt ekteskap i flere år. De første årene merket vi Ham knapt, men etter hvert var det umulig å avvise Parkinson. Han tok sin store del av livet vårt. Noen år ble det en slags sport å kjempe imot. Vi gråt når alt stoppet opp, beklaget oss til hverandre. Ofte greide vi å vinkle episodene med humor. Etter hvert ble det mer slit enn humor. Det er vanskelig å snu på situasjonen når begge er slitne og oppgitte. Når en av ektefellene blir redusert på mange områder, virker det selvsagt på begge. Når det kommer nye problemer i tillegg til de som allerede har gjort seg gjeldene blir det tungt. For oss ble det en demensdiagnose som tok de siste kreftene. Nye problemer kom som måtte håndteres. Tålmodigheten ble stilt på store prøver. Vi ble begge slitne og mange sukk og stønn falt mellom oss, uten at vi greide å finne igjen humoren. Netter og dager ble dirigert av sykdommen. Etter noen svært krevende måneder søkte vi om avlastning. Det gav oss begge et pusterom og det var enklere å håndtere hverdagen hjemme en stund. Så ble det ny avlastning og ny hjemmesituasjon. Hvordan var det å sende sin kjæreste vekk? Var det noen som hørte han når han ropte med sin svake stemme? Spørsmålene var mange og krevende. Svarene lot vente på seg. Selv om hodet ikke klarte å sette ord på følelsene, greide kroppen det. Jeg sov og sov og sov. Tydelig utslitt. For min del var det en lettelse at dette fremstøtet ikke kom fra meg, men fra ekspertene. Da behøver jeg ikke ha dårlig samvittighet i alle fall. Men følelsene ligger tungt i brystet. Hjemme lengter jeg etter han som jeg har delt mesteparten av livet med. Når jeg kommer på besøk er det vondt å oppleve at han sitter og sover kl. 11 på formiddagen, tydelig redusert. Det er godt å oppleve at han er vel tatt vare på, tross enda større pleiebehov enn da han var hjemme, men vanskelig å erkjenne. Kunne jeg greid det lenger hjemme? Kjærligheten er en stor følelse som ikke slutter å virke selv om sykdommen kommer. Men den blir på en annen måte. Mye settes på hodet, ømhet, klapp og kyss faller ikke så lett når medisiner og naturlige funksjonen står i forgrunnen og tar oppmerksomheten. Det er godt at avlastningsperioden kom foran fast plass på sykehjem. Da har vi fått lov til å trene litt på hvordan det kan bli. Ensomheten hjemme er ikke bare god, etter hvert blir det tid for annet enn å sove. Det er sikkert lurt å organisere hverdagen for seg selv. Jeg vil ha dette klart i forkant når tiden til sykehjemsplass kommer. Parkinson skal ikke stjele de årene som ligger foran oss. Jeg vil kjempe til det siste! Etter en periode med avlastning, meldte spørsmålet om fast sykehjemsplass seg. Det ble anbefalt fra ekspertene, mannen min gav sin tilslutning og søkte. 14 parkinsonposten nr

15 nye Brosjyrer ny brosjyre for nære omsorgspersoner når en person i et parforhold får parkinson, blir også den andre påvirket. norges Parkinsonforbund har gjennom mange år ønsket å kunne lage en brosjyre som kan hjelpe nære omsorgspersoner i sin nye rolle som pårørende. endelig er den her. NÆRE OMSORGSPERSONER Den nye brosjyren er en del av et prosjektet Hva med kona når parkinson tar mannen. I løpet av det siste året har pårørende ulike steder i landet blant annet dannet grupper der de kan snakke med andre som er i en lignende situasjon. Mange har kommet med innspill til den nye brosjyren i løpet av prosjektperioden, og en prosjektgruppe bestående av pårørende har stått for den endelige utarbeidelsen. Brosjyren tar for seg hvordan det kan oppleves å være nær omsorgsperson, hvilke utfordringer man kan møte og mulige løsninger. Den fokuserer både på følelsesmessige reaksjoner og rettigheter, og kan være en hjelp i kontakt med jungelen av hjelpetjenester der ute. - Brosjyren har blitt veldig bra, og vi gleder oss til å kunne dele den med de mange pårørende den er laget til, sier helsefaglig rådgiver i Norges Parkinsonforbund, Ragnhild Støkket. den nærmeste omsorgspersonen er den som ivaretar familiens, partnerens eller venners behov for hjelp når de er syke eller har nedsatt funksjonsevne. arbeidet omsorgspersonen utfører, er ubetalt. Du kan ikke hjelpe og elske en annen om du ikke elsker og hjelper deg selv Da jeg skjønte at parkinson var noe vi alle i familien måtte lære oss å leve med, skjønte jeg at det var en rekke nye ferdigheter og ny kunnskap jeg måtte tilegne meg. Jeg liker ikke merkelapper og ser ikke på meg selv som pårørende. Allikevel ser jeg betydningen av og styrken i at vi er en enhet som sammen kjemper som å bli anerkjent som gruppe. medlemspris: 25,- Bestill på parkinson.no eller ved hjelp av skjemaet bak i bladet. parkinsonposten nr

16 Å leve er ikke å rusle over et jorde - noen rehabilitertes tanker (Boris Pasternak) Parkinson er forskjellig fra person til person. ikke to tilfeller er like. dette stiller store krav til diagnostisering og behandling. da even fikk diagnosen, var det to utsagn som gikk igjen hos slektninger og venner og som vi får tro var sagt i beste mening. Parkinson er ingen dødelig sykdom. Man blir aldri bedre av Parkinson Begge påstandene må tas med store saltklyper. Alle mennesker dør og folk med Parkinsons sykdom er intet unntak. Dersom man ikke trener og holder seg så noenlunde i form og heller ikke tilpasser kostholdet sitt til sykdommen, ha man gode muligheter til å dø før gjennomsnittet. På den annen side kan gode trenings- og rehabiliteringsopplegg sammen med medikamentell og kirurgisk behandling forlenge livet og ikke minst øke livskvaliteten hos parkinsonister. Et rehabiliteringskopplegg for folk med Parkinsons sykdom som 16 parkinsonposten nr even hovdhaugen har ansvaret for teksten og gjert B. melsom for fotografiene. men bak dem står parkinsongruppa som deltok på opphold ved ringen rehabiliteringssenter august 2011.

17 oppfyller de krav og ønsker man med rimelighet og vel så det kan ha til et slikt opplegg, er det som tilbys ved Ringens rehabiliteringssenter, Moelv. Vi skal gi en kort beskrivelse av opplegget ved Ringen med spesiell vekt på faktorer som marginaliseres eller utelates i opplegget til andre rehabiliteringsinstitusjoner vi har erfaring fra. Her er noen eksempler på trekk som kjennetegner Ringen og som gir rehabiliteringsopplegget der en spesiell karakter: Et vanlig opplegg for rehabilitering er at det utarbeides et individuelt opplegg for den enkelte. Ringen har dette og også for Parkinsonpasienter. Men i tillegg til dette har de rehabiliteringsgrupper på åtte personer som trener, går turer, lager mat sammen og blir godt kjent med hverandre og nokså sikkert gode venner og støtter når livet blir enda tøffere enn i dag. Personalet på Ringen har en imponerende faglig kompetanse både i bredde og dybde. Det gjelder alle fra direktøren til folka på gølvet. De får pasientene til å føle seg som dronninger og konger, til å føle at deres velvære og deres helse var det viktigste i verden. Ønsker en pasient seg pizza til kveldsmat eller marsipankake til kaffen, ja så lager kokken det, og resultatet er utrolig mye bedre enn navnesøstrene i disken til COOP. Generelt var det slik at dersom pasientene ønsket eller foreslo noe, så ble det mottatt med glede og fulgt opp med støtte og oppmuntring. Det fysiske treningsprogrammet er tøft med en bratt stigning og det gjorde godt å høre at også noen av instruktørene var slitne og støle etter treningen. Programmet var tett og variert og med full fart fra halv ni om morgenen til ofte både ni og ti om kvelden. Og det vekslet mellom nevrologi, mestring, parkinsonmat og andre parkinsonrelaterte temaer til bingo, sang, dans og foredrag med lysbilder. Og i tillegg kom de daglig vandringer på vei og sti både innenfor og utenfor programmet. Parkinson er ikke for latsabber og slappfisker. Det er tøft å være parkinsonist. Men mer og mer forsto vi at de som hadde laget dette tre-ukers programmet, visste hva de gjorde. La oss gi ett eksempel: tre av oss hadde over lang tid vært plaget av smerter store deler av dagen. Etter en uke på Ringen begynte smertene å avta, ja med unntak av korte perioder var de borte. Vi våget knapt å snakke om det og langt mindre tro det før vi hviskende spurte de andre smertelidende om hvordan det var med deres smerter. Og svaret? De blir mindre dag for dag. Konklusjonen er at dersom vi hadde flere steder som Ringen og mange flere med Parkinson fikk følge slike gruppeopplegg som vi har beskrevet, ja da ville livskvaliteten til mange hundre kunne bli økt betraktelig og krefter frigjort, krefter som nå brukes til å slåss med drittsekken Mr. Parkinson! parkinsonposten nr

18 seminar muligheter i arbeidslivet 2012 norges Parkinsonforbund arrangerer februar seminaret muligheter i arbeidslivet. har du selv parkinson og er i arbeid eller er i ferd med å trappe ned er du velkommen til å delta. Pårørende er også hjertelig velkommen. temaer: Informasjon om sykemelding, arbeidsavklaringspenger, uførepensjon Datamidler vi ser på muligheter og du kan prøve forskjellig datautsyr Rettigheter i arbeidslivet Historier fra virkeligheten Personer som har parkinson forteller sin historie Jurist og pasientombud Atle Larsen fra LHL er blant foredragsholderne. Han har skrevet forbundets rettighetsbrosjyre og arbeidslivsbrosjyre. Arrangementet går av stabelen på Thon Hotell Oslo Airport, Gardermoen Program og påmelding: Pris: Norges Parkinsonforbund dekker store deler av kostnadene for kurset, men vi er avhengig av en egenandel fra deltakerne også. Egenandel for medlemmer er 700 kr per person I tillegg dekkes kostnader for reise utover kr 400,- per person. Dette gjelder ved rimeligste reisemåte. Pris for personer som ikke er medlem: Personer som ikke er medlem betaler full pris, kr 2000 per person og dekker reise selv. Seminaret starter lørdag kl og avsluttes søndag kl Hvis reisevei eller annet gjør at du vil komme kvelden før, kan vi tilby overnatting og frokost mot en egenandel på 600 kr ekstra per rom. Kurset er finansiert med likemannsmidler fra Barne- ungdoms og familiedirektoratet. 18 parkinsonposten nr

19 Bedre livskvalitet for mennesker rammet av Parkinsons sykdom Abbott bruker store ressurser på forskning og utvikling innen immunologi, virologi, onkologi, nefrologi, neonatologi og nevrologi. Vår forskning innenfor nevrologi og parkinsonområdet har gitt gode fremskritt de siste årene. Dette har blant annet ført til utvikling av en pumpe og et system for behandling av langtkommen Parkinsons sykdom og bedret livskvalitet for en utsatt gruppe pasienter. parkinsonposten nr Duo-Mar-11

20 lurer du på noe om parkinson? Vi har satt sammen et panel som kanskje kan gi deg svar på det du lurer på: send spørsmålene dine til oss Skjema på e-post til brev til Norges Parkinsonforbund, Karl Johansgate 7, 0154 OSLO faks til o?? Panelet BestÅr av: Nevrologen arnulf hestnes er seksjonsoverlege ved nevrosenteret, sykehuset i vestfold. Parkinsonsykepleieren ragnhild støkket er helsefaglig rådgiver ansatt i norges Parkinsonforbund. Ernæringsfysiologen asta Bye er klinisk ernærings fysiolog og ansatt som førsteamanuensis ved høgskolen i akershus, der hun underviser i ernæringsrelaterte fag. Logopedene gry tveterås og Britt Bøyesen arbeider i team for stemmevansker ved Bredtvet kompetansesenter i oslo. Fysioterapeuten Per ola Wold-olsen er ansatt ved Fram helserehab i Bærum Juristen atle larsen er ansatt som pasientombud i lhl og betjener FFos rettighetssenter en gang i uken. Alternativ behandling: nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (nifab) er et statlig finansiert informasjonsorgan ved universitetet i tromsø. nifab skal gi norske forbrukere kvalitets sikret og kunnskapsbasert faktainformasjon om alternative behandlingsmetoder. Spørsmål til fysioterapeuten: Er det noen aktiviteter som anbefales (gå etc)?? svar Fra FysioteraPeuten: Gå turer er en veldig fin aktivitet, spesielt hvis en er har noen å gå sammen med og er glad i å gå tur. Da blir det både sosialt og lystbetont. Det viktigste er at en har en eller annen form av aktivitet, alt er bedre en ingenting. Derfor anbefales det å fortsette med aktivitetene en har holdt på med, og liker. Her kan en fysioterapeut være en god veileder og motivator. Både veilede i dosering og utførsel av de aktivitetene en kjenner fra før. Kanskje hjelpe med å komme i gang med nye aktiviteter. Eller legge opp et treningsprogram som er rettet mot å bedre mestre de aktivitetene en liker. Med vennlig hilsen Per-Ola Wold Olsen Fysioterapeut, Fram helserehab Spørsmål fra parkinsonsykepleieren: Har nettopp fått diagnosen Parkinson. Kan jeg fortsatt få lov å kjøre bil? svar Fra ParkinsonsykePleieren: Du blir ikke fratatt førekortet selv om du har fått Parkinsons sykdom. Gjør sykdommen deg derimot ikke skikket som sjåfør, skal du selv levere fra deg førerkortet. Tviler du på dine evner som sjåfør, kan du be om en vurdering ved en av landets førerkort enheter. En av disse enhetene er på Sunnaas HF. Her er det ansatt nevropsykolog, ergoterapeuter og kjøreskolelærere. Sammen vurder de dine kjøreevner og ser etter muligheter for å tilrettelegge slik at du fortsatt kan være en forsvarlig sjåfør. De kan også fraråde deg å kjøre om de mener det er uforsvarlig. Med vennlig hilsen Ragnhild Støkket Helsefaglig rådgiver, Norges Parkinsonforbund 20 parkinsonposten nr

21 Spørsmål til ernæringsfysiologen: Hei, Jeg er under utredning for Parkinson / Parkinson pluss og går på Requiep Depot, Sinemet, Vesicare samt Albyl E.Tar også Q10, Nattlysolje, tranpiller, rosenrot samt en kalktablett hver dag. Er opptatt av hva jeg putter i meg og er vel litt helsefreak men elsker også rødvin og sjokolade. Skulle gjerne vite om det finnes noen diett som kan være positiv for Parkinsonisme eventuelt noe man bør unngå? Svar fra ernæringsfysiologen: Det finnes i dag ikke noe dokumentasjon for at du ved hjelp av en diett skal kunne påvirke parkinsonsykdommen eller øke effekten av medikamentene. Det er heller ikke noe bevis for at inntak av antioksidanter i tablettform har noen gunstig effekt. Jeg anbefaler deg derfor at du forsøker å ha et regelmessig og velbalansert kosthold med mye frukt og grønnsaker. Fem porsjoner om dagen er ikke så dumt for på den måten vil du også få nok antioksidanter. En porsjon (ca 80 g) frukt eller grønnsaker er: 1 stk middels stor frukt (eple, pære, banan, appelsin osv.) 1 håndfull (ca 1,5 dl) bær, druer oppskåret frukt 3 toppede ss bønner eller linser 1 ss tørket frukt 2-3 toppede ss (1,5 dl) kokte grønnsaker 1 bolle (2,5 dl) blandet salat 2 plommer eller 2 kiwi 1 glass (150ml) juice eller smoothie Det er ikke noe du bør unngå så nyt din vin og sjokolade med god samvittighet. Mvh Asta Bye Spørsmål fra nevrologen: Jeg har hatt diagnosen parkinson i 10 år og går på Stalevo 50mg hver 3. time. I løpet av siste året har jeg ofte følt meg ustø, men ikke direkte svimmel. Har lest fra en lege/alternativ medisiner at det kan være mangel på mangan, magnesium eller lignende Jeg har kjøpt en flaske med Floradix Kalsium, magnesium med sink og vitamin D. Kan dette hjelpe og/eller er det skadelig å ta dette stoffet og vil det ha noen effekt på virkningen av medisinene jeg tar, eller kan det virke positivt på energien min? Eller finnes det andre ting som kan bedre ustøheten min. Spørsmål til juristen: Jeg har parkinson og bor i et gammelt uisolert hus som er iskaldt om vinteren, så jeg blir veldig stiv i kroppen. Kan jeg få skattefradrag for utgifter i forbindelse med etterisolering? Spørsmål 2: Kan jeg få skattefradrag for utgifter til installering av varmepumpe? Spørsmål 3: Her jeg bor er det ikke kjørbar vei frem til huset vinterstid. Det gjør det umulig for meg å bo her dersom jeg havner i rullestol. Kan jeg få skattefradrag for utgifter til ny vei, eller finns det tilskuddsordninger jeg kan benytte meg av? Svar fra juristen: 1. Det gis ikke skattefradrag for utgifter som knyttes til nødvendig vedlikehold eller rehabilitering av bolig. Når huset er gammelt og uisolert vil skatteetaten kunne komme til å konkludere med at det ikke er sykdom som er hovedårsaken til behovet for bedre isolasjon. Men disse vurderingene inneholder et element av skjønn. Ta derfor å krev særfradrag for utgiftene, så får skatteetaten gjøre en konkret vurdering. 2. Det gis normalt ikke særfradrag for utgifter til varmepumpe. 3. Du vil ikke få særfradrag for utgifter til ny vei. Det finnes ingen statlige tilskuddsordninger, men ta kontakt med kommunen og forhør deg om de kan gi noen form for støtte. Det er for øvrig bestemt at ordningen med særfradrag skal avvikles er siste året med nåværende regler. Fra 2012 trappes ordningen ned for så å være helt borte i Med vennlig hilsen Atle Larsen Svar fra nevrologen: Etter noen år med Parkinsons sykdom er det ikke uvanlig med ustøhet, og dette er et symptom mot hvilket parkinsonmedisin har begrenset effekt. Tilførsel av mineraler og vitaminer uten at en har noen påvist mangel vil jeg ikke anbefale. Mangan er for øvrig kjent for å kunne gi alvorlige forgiftninger med parkinsonlignende symptomer. Viktigst er nok å trene og holde kroppen i gang samtidig som en sikrer seg mot fall ved hjelp av staver, stokk eller ved å ha følge når en er oppe og går. Det beskytter mot fall å ha gode og stødige sko. Der en går bør det være godt lys, og hjemme hos seg selv kan en sikre seg med rekkverk på kritiske steder. Det er lettere å falle hvis en går og bærer noe. Bruk av ymse nervemedisiner kan også bidra til at en faller lettere. Med vennlig hilsen Arnulf Hestnes parkinsonposten nr

22 fagartikkel Ernæring Har du spist mye i jula? Det trenger ikke være noen grunn til bekymring. Vekttap er vanlig hos mennesker med parkinson. Ernæringsfysiolog Asta Bye anbefaler blant annet å spise mer fett og sukker hvis man har problemer med å få i seg nok næring. Her er litt informasjon og tips om ulike utfordringer man kan ha med ernæring og parkinson. tekst: Asta Bye, PhD, klinisk ernæringsfysiolog Underernæring Ved naturlig aldring eller sykdom påvirkes sultsenteret i hjernen. Lysten på mat er redusert og følelsen av metthet kommer raskere enn før. Mange som har parkinson beskriver også en følelse av at magen oppleves som full før de begynner å spise, ofte kombinert med en kvalmefornemmelse. Årsaken til dette er forstyrrelser i bevegelsesmønsteret i mageog tarmkanalen. Både nedsatt sultfølelse, raskere metthetsfølelse og kvalme er faktorer som kan føre til at en spiser for lite ved hvert måltid. Da er det viktig å kompensere med å spise hyppige små måltider med høy næringstetthet. I en komplisert fase av parkinson er det økt fare for underernæring. Musklene i kroppen er ofte spente og jobber selv når kroppen er i ro og øker kroppens næringsbehov. Også ved overbevegelighet (dyskinesier) forbruker kroppen mer energi. Ofte oppstår det manglende balanse mellom næringsinntak og forbruk. I tillegg påvirker en rekke faktorer evnen til å ta til seg næring. Når en benytter mat med spesialtilpasset konsistens, plages av munntørrhet, har nedsatt lukt og smak eller har fysiske vansker med matinntak, er det en utfordring å sørge for tilstrekkelig energiinnhold i maten. Derfor kan det være nødvendig å energiberike maten. Hos personer som er undervektige bør andelen fettog sukkerholdige matvarer økes. Fett er det næringsstoffet som gir mest energi på minst volum. For eksempel er helmelk, smør, fløte, rømme, crème fraiche, oljer og fete og søte påleggstyper gode alternativer til beriking av mat og drikke. Dersom du har proteinmangel, bør proteinrike matvarer, som for eksempel egg og proteinpulver, tilsettes. Det finnes en rekke ernæringstilskudd, i form av ernæringsdrikker, puddinger og pulver med høyt innhold av næringsstoffer, som er reseptfrie og kan kjøpes på apoteket. Velg produkt avhengig av dine egne preferanser og dine behov. Det er lurt å rådføre seg med apoteket før du velger produkt. Ernæringsdrikker og puddinger er dyre produkter dersom de skal brukes over tid. Pulver er et billigere alternativ. Nedsatt lukt og smak Fordøyelsesprosessen igangsettes lenge før vi tygger maten. Lukt og syn av mat stimulerer sultfølelsen, tarmaktivitene, produksjon av spytt og nedbrytende enzymer. Ved parkinson blir ofte smaks- og luktesansen tidlig redusert. Noen opplever dette flere år før sykdommen oppstår. I tillegg vet en at antall og kvalitet på smaks- og lukteceller reduseres som en naturlig del av aldringsprosessen. En rekke medisiner, for eksempel levodopapreparater, har også som bivirkning at de gir nedsatt lukt- og smakssans. Dersom det kun er smakssansen som er nedsatt, bør luktesansen stimuleres så mye som mulig, og omvendt. Ved tap av begge bør en stimulere synssansen. En kan lage små næringstette porsjoner og 22 parkinsonposten nr

23 Fagartikkel bruke farger slik at maten ser innbydende ut. Krydder, i form av hvitløk og forskjellige urter, kan øke smaksopplevelsen. Varm mat fremhever matens aroma. Ved nedsatt smak bør varm mat serveres så ofte som mulig. Ved parkinson kan også smaksopplevelsen av maten endre seg. Mat man tidligere har satt stor pris på kan begynne å smake vondt. Ved en slik forvrengt eller forsterket smaksopplevelse kan det hjelpe å spise kald eller romtemperert mat og å unngå mye krydder. Matvarer som fremkaller aversjon eller som gjør spisingen vanskeligere bør unngås. Dersom en får aversjon mot en matvare, bør en forsøke med andre matvarer innenfor samme matvaregruppe eller samme matvare fra andre produsenter. ForstoPPelse Tarmene elter og knar maten i en bølgende bevegelse ned mot endetarmen. Underveis bryter enzymer maten ned til enkle næringsstoffer som suges opp og transporteres via blodbanen til kroppen, mens avfallsstoffene blir til avføring. Denne elteprossesen styres av nervetråder som kommuniserer med musklene i tarmsystemet. Ved parkinson svekkes denne kommunikasjonen på grunn av mangel på dopamin, noe som alene kan føre til forstoppelse. Når tarmbevegelsene reduseres, vil det suges opp mer væske fra tarminnholdet enn vanlig, og konsistensen på tarminnholdet blir seigt, hardt og uformelig. Innholdet vil oppholde seg lenge i tarmen, og det kan dannes gasser som gir mageknip. Bivirkninger av medisiner mot parkinsonsymptomer, kostholdsfaktorer, redusert bevegelsesevne og lite væskeinntak forverrer problemet. Hvis parkinson i seg selv er årsaken til forstoppelse, er det ikke alltid at de vanligste avføringsmedikamentene virker som forventet. Derfor er det viktig å forebygge forstoppelse så godt det lar seg gjøre. Rikelig væskeinntak, 2,5 liter daglig, er ett av de viktigste tiltakene. I tillegg er det viktig å få i seg nok fiber, enten i kosten eller tilført gjennom kostpreparater som kjøpes på apoteket eller i helsekost - forretninger. Fiber sveller i tarmene, og gjør innholdet enklere å elte ned til endetarmen. Det er også viktig med god væsketilførsel ved høyt fiberinntak. I motsatt tilfelle virker fiberinntaket forstoppende. Daglig inntak av svisker og linfrø har god effekt for mange. Legg sviskene og linfrøene i et glass med vann, og la dem svelle over natten, slik at du kan innta dem om morgenen. Fysisk aktivitet har også positiv effekt på tarmbevegelsen. Dersom de forebyggende tiltakene ikke er tilstrekkelig, må det tilføres avførende midler. På apoteket kan du kjøpe romoppfyllende midler. Dette er stoffer som trekker til seg væske, slik at tarminnholdet utvides og stimulerer tarmveggen og bevegelsene i den. Du kan også kjøpe avføringsmidler som inneholder stoffer som irriterer tarmen og slimhinnene og dermed øker aktiviteten. Hvis tarmene og magen er full, oppstår kvalmefornemmelse og magesmerter. Da er det viktig å iverksette tiltak umiddelbart, slik at bevegelsene i tarmene ikke stopper opp. Stopper tarmbevegelsen helt opp, vil tarminnholdet lage en propp som kan gi varig skade på tarmveggene. Denne tilstanden er svært smertefull og det er vanlig å kaste opp. Dersom du opplever dette, skal du kontakte lege umiddelbart. oppskrifter: oppskriftene er utarbeidet av studenter og lærere ved bachelorstudiet i kostøkonomi, ernæring og ledelse ved høgskolen i akershus FruktgrØt (4 Porsjoner) 10 tørkede aprikoser 10 svisker 3 dl havregryn 1 dl hvetekli 0,5 dl linfrø 8 dl vann 1 ss honning 1/2 ts salt Næringsinnhold pr. porsjon: Energi: 230 kcal (966 kj) Protein: 7 g Kostfiber: 13 g Skjær frukten i strimler. Bland alle ingrediensene i en kasserolle. Kok opp grøten under omrøring, og la den syde videre i ca. 5 min. parkinsonposten nr

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Riktig ernæring for optimal rehabilitering Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen presenterer hva Ernæringstrappen er, dens hensikt og praktiske tiltak i trappens fire nederste trinn.

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie

Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie Hvordan du starter dagen er essensielt for optimal energi og helse. Det som mange av oss har oversett er hva vi spiser til frokost. Er du som jeg vokst opp

Detaljer

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret Lyst på livet prosjektleder Trulte Konsmo Livscafé - av og for pensjonister Grupper på 8-12 pensjonister/ andre arbeider med å utvikle gode vaner og livsglede.

Detaljer

3 måneder senere får Lise brev fra sykehuset, med henvisning til nevrolog, med time om 3 måneder.

3 måneder senere får Lise brev fra sykehuset, med henvisning til nevrolog, med time om 3 måneder. CASE 1 "LISE" FÅR PARKINSON I UNG ALDER - ER BOSATT I KOMMUNE X Lise 38 år oppdager tiltagende smerte i den ene skulderen. Småbarnsmoren tror smertene kommer av amming i feil stilling, eller kanskje at

Detaljer

SMOOTHIES. Enklere blir det ikke

SMOOTHIES. Enklere blir det ikke BlåBokstaver Foto: Lisa Westergaard varenr. 2011 11/30 000 Revidert 2011. 6.opplag SMOOTHIES Enklere blir det ikke Tips og råd på www.melk.tv Nå kan du få mange gode tips og råd til matlaging og ernæring

Detaljer

STØTTE. Når spising er et problem for ditt barn

STØTTE. Når spising er et problem for ditt barn STØTTE Når spising er et problem for ditt barn For alle foreldre er det naturlig å ville ta vare på barnet sitt og gi det mat... Fra fødselen av vil det spesielle forholdet mellom foreldre og barn i stor

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg.

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. Mindful eating handler om å få et mer bevisst forhold til hva du spiser og hvorfor. Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. TEKST JULIA

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang?

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Nære pårørendes fortelling om en nær slektnings vei til fast plass i sykehjem PoPAge kvalitativ Intervjuer av nærmeste pårørende

Detaljer

DEMENSPLAN. KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn. Høringsdokument

DEMENSPLAN. KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn. Høringsdokument DEMENSPLAN 2020 KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn Høringsdokument Innhold Hva handler dette dokumentet om?... 2 Hva er målet med Demensplan 2020?... 5 Hvem er Demensplan 2020 for?... 6 Utfordringer...

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite

Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite Kurs om langtidsoksygenbehandling Onsdag 8. juni 2016 1 Mat er medisin Utilstrekkelig ernæring allmenntilstand muskulatur immunforsvar

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

D E M E N S P L A N. KOR TVE R SJON Et mer demensvennlig samfunn

D E M E N S P L A N. KOR TVE R SJON Et mer demensvennlig samfunn D E M E N S P L A N 2 0 2 0 KOR TVE R SJON Et mer demensvennlig samfunn Forord I svømmehallen har jeg ikke demens. Der er jeg som andre! Det sier en av dem som har kommet med innspill til den nye demensplanen.

Detaljer

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom Fagnettverk 2012 Ingrid Wiig For rett ernæring trenger vi mat! Hvordan skal HS-pasienter få nok og riktig mat? Har de spesielle behov? Det europeiske nettverket

Detaljer

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer

Detaljer

Ernæring til den palliative pasienten

Ernæring til den palliative pasienten Ernæring til den palliative pasienten Kristine Møller Klinisk ernæringsfysiolog Lovisenberg Diakonale Sykehus April, 2015 Ernæring i palliasjon u Hjelpe pasienten der han eller hun er u Fokus på livskvalitet

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen 36 Personaltjen2.potx Foto: Helén Eliassen INFOSENTERET FOR SENIORER Enhet for ergoterapitjeneste Våren 2011 Foredragets

Detaljer

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 Innhold i kofferten: Minnepenn med film og arbeidshefter til 5 gruppesamlinger, samt katleggings/måledokumenter

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse: PERSONALIA Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Nærmeste pårørende: Relasjon: Skal kontaktes ved: Ønsker ikke å kontaktes mellom: Ønsker ikke å kontaktes ved: Vil ha

Detaljer

Kostvaner hos skolebarn

Kostvaner hos skolebarn september/oktober 2003 Kostvaner hos skolebarn Elevskjema Skole: Klasse: ID: 1 Kjære skoleelev Vi ber deg om å hjelpe oss med et prosjekt om skolebarns matvaner. Denne undersøkelsen blir gjennomført i

Detaljer

KJENNER DU PARKINSON?

KJENNER DU PARKINSON? KJENNER DU PARKINSON? Norges er en landsomfattende interesseorganisasjon for mennesker med parkinsonisme, deres pårørende og andre interesserte. Norges arbeider for at alle som er berørt av parkinsonisme

Detaljer

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Guidelines Ernæringscreening

Guidelines Ernæringscreening Guidelines Ernæringscreening Guid lines: Ernæring Målet er å gi optimale ernæringsmessige retningslinjer basert på god dokumentasjon og best mulig praksis. God ernæringsomsorg er et grunnleggende element

Detaljer

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag»

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag» 15 sunne Mellommåltider Å gå sulten gir deg ikke energi og treningsresultater, og du trenger mange kalorier i løpet av en dag! Vi sørger for at du har mange fristende alternativer å velge mellom så du

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

FALLFOREBYGGING NYTTER. Trygg når du beveger deg

FALLFOREBYGGING NYTTER. Trygg når du beveger deg FALLFOREBYGGING NYTTER Trygg når du beveger deg Har du tenkt på? Om du er svimmel kan rolige bevegelser og det å støtte seg hindre fall. Sitt et øyeblikk før du reiser deg, og stå litt før du begynner

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag!

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Lege og spesialist i allmennmedisin Morten Wangestad Nå kan du også spise nok frukt og grønnsaker hver dag for å ta vare på helsen din! Juice Plus+ gir meg en bedre

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Innspill til Statsbudsjettet 2015 Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Start dagen med TINE

Start dagen med TINE Start dagen med TINE Hvorfor frokost er viktig? Se tine.no Frokost dagens viktigste måltid! Etter en lang natt er man naturlig nok sulten. Blodsukkeret om morgenen er lavt og kroppen trenger noe å starte

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper. www.baerum.kommune.

BÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper. www.baerum.kommune. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme Avlastning Avlastningen gir pårørende fri noen timer per uke www.baerum.kommune.no Pårørendeskolen Kurs for pårørende om demenssykdommer Samtalegrupper

Detaljer

RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING. Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING. Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 Rapporten bygger på resultater fra spørreskjema som pasienter på ARR opphold

Detaljer

Veien til 5 om dagen

Veien til 5 om dagen Veien til 5 om dagen Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Matglede, sammen med helse og ernæring, står sentralt i vårt budskap.

Detaljer

Norges Diabetesforbund

Norges Diabetesforbund Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

FYSIOTERAPEUT TORBJØRN TANGEN ER DAGLIG LEDER VED WWW.FYSIOTERAPISERVICE.NO OG HAR 20 ÅRS ERFARING SOM FYSIOTERAPEUT FOR PASIENTER MED LANGVARIG

FYSIOTERAPEUT TORBJØRN TANGEN ER DAGLIG LEDER VED WWW.FYSIOTERAPISERVICE.NO OG HAR 20 ÅRS ERFARING SOM FYSIOTERAPEUT FOR PASIENTER MED LANGVARIG FYSIOTERAPEUT TORBJØRN TANGEN ER DAGLIG LEDER VED WWW.FYSIOTERAPISERVICE.NO OG HAR 20 ÅRS ERFARING SOM FYSIOTERAPEUT FOR PASIENTER MED LANGVARIG SMERTE. HAN UNDERVISER VED HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING Eliminasjon omhandler det som kroppen kvitter seg med. Dette kan være urin, avføring, oppkast, svette og tårer. Konsentrasjonen av avfallsstoffer er høyest det første

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Det gode måltid. Ernæringsarbeid ved aldersdemens. Oslo kommune. Brosjyren er laget for pleie- og omsorgstjenestene i samarbeid mellom

Det gode måltid. Ernæringsarbeid ved aldersdemens. Oslo kommune. Brosjyren er laget for pleie- og omsorgstjenestene i samarbeid mellom Oslo kommune Det gode måltid Ernæringsarbeid ved aldersdemens Brosjyren er laget for pleie- og omsorgstjenestene i samarbeid mellom Helsevernetaten GERIA (Ressurssenter for aldersdemens/alderspsykiatri)

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Normalt forhold til mat

Normalt forhold til mat Normalt forhold til mat Kunne spise alle slags matvarer uten å få dårlig samvittighet Kunne spise i sosiale sammenhenger Spise etter sult og metthetsfølelsen Slutte med slanking, overspising og renselse

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken 2 Velkommen til oss! I denne brosjyren får du som ung pasient viktig informasjon om tilbudet vårt til deg. Her finner

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

Nummer 2-2011 Hør på meg Side 1 TILBUD OM HELSETUR TIL ROMANIA. Vi tilbyr en tur til Romania for medlemmer av Møre og Romsdal Parkinsonforening.

Nummer 2-2011 Hør på meg Side 1 TILBUD OM HELSETUR TIL ROMANIA. Vi tilbyr en tur til Romania for medlemmer av Møre og Romsdal Parkinsonforening. Nummer 2-2011 Hør på meg Side 1 Hør på meg EKSTRANUMMER mars 2012 TILBUD OM HELSETUR TIL ROMANIA Vi tilbyr en tur til Romania for medlemmer av Møre og Romsdal Parkinsonforening. Turen starter i Molde/Ålesund

Detaljer

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Palliativ fase Nøkkelråd for et sunt kosthold - primærforebyggende - sekundærforebyggende Etter behandling

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Delplan til Omsorgsplan 2015. Nevroplan 2015

Delplan til Omsorgsplan 2015. Nevroplan 2015 Nevroplan 2015 Nevroplan 2015 Forord Nevroplan 2015 handler om de kommunale tjenestenes nye brukere: Personer med nevrologiske skader eller sykdommer. I likhet med alle andre brukere har de rett til tilpassede

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer