Planer for bruk av SIFOs forvaltningstøttemidler for 2010 og videre planer

Transkript

1 Unni Kjærnes/Gruppe for forbrukerpolitikk og økonomi Statens institutt for forbruksforskning Planer for bruk av SIFOs forvaltningstøttemidler for 2010 og videre planer Arbeidet med Standardbudsjettet Arbeidet med standardbudsjettet i året og årene som kommer omfatter videreutvikling i form av en minstestandard og standarder for bestemte formål, konkret vedlikehold av det eksisterende budsjettet, samt forskningsoppgaver rettet mot bruk av standardbudsjettet. 1. Ferdigstille minstestandarden og samordning med en europeisk standard. Vi registrer at det er stort behov i den norske offentligheten for minimumsberegninger, spesielt knyttet til sosialhjelp og den økonomiske støtten til personer på velferdskontrakter. Budsjettet brukes av en rekke institusjoner til dette formålet, men er tilpasset på måter som vi ikke har faglig kontroll over. Budsjettet brukes med andre ord som en legitimering SIFO skyves foran - uten muligheter for faglig kontroll. Det er i gang et større arbeid i flere land for å utvikle felles tilnærming til minsteinntekter innen EU-området. Dette initiativet vil ende opp i en større kampanje i hele EU-området i Denne tilnærmingen er basert på standardbudsjett-metodologien. For å kunne møte det nasjonale behovet for en faglig forsvarlig minstestandard og bidra med vår lange erfaring med standardbudsjett i Norge internasjonalt, har SIFO i gang et arbeid med å utvikle en minstestandard for forbruk. Dette arbeidet baserer seg på det allerede eksisterende standardbudsjettet, men tar også eksplisitt i bruk sentrale deler av den felles metodologien for utvikling av minstestandarder som er under utvikling i EU-området. Dette arbeidet vil bli ferdigstilt til sommeren Prosjektet er en viktig del i arbeidet med å forankre standardbudsjettet og dets metodologi internasjonalt. Standardbudsjettet definerer som kjent et rimelig forbruksnivå, dvs. et nivå som er tilpasset hushold med et vanlig inntekts- og forbruksnivå i Norge. Nivået er nøkternt, men er tilpasset hushold der alle voksne er i inntektsgivende arbeid. I de fleste land der det utarbeides standardbudsjett har man imidlertid lagt seg på et lavere forbruksnivå, ofte et minimumsnivå. Det vil si at disse budsjettene inngår i arbeidet med å utarbeide størrelsen på økonomisk sosialhjelp, definere minstelønnssatser og fattigdomsnivåer. Selv om det norske Standardbudsjettet ofte er blitt anvendt i bestrebelsene med å definere denne type minstenivåer, er det ikke det som har vært intensjonen med budsjettet. Det er mange argumenter for å ha et budsjett som reflekterer et vanlig forbruksnivå. Budsjettet skal fungere som et hjelpemiddel for vanlige hushold i å utarbeide budsjett, for eksempel under planlegging av større investeringer som kjøp av bolig, hytte og bil, eller når bankene bruker budsjettberegningene i sine kredittvurderingssystemer. Et annet og mer prinsipielt argument er at det er viktig å ha kunnskap om det normale forbruket for å kunne gi fornuftige anslag om hvor et eventuelt forsvarlig minimum bør ligge. Det er to sentrale spørsmålsstillinger som bør avklares når en skal utvikle et budsjett for et minimum. Den først problemstillingen er knyttet til forskjellen mellom et rimelig eller vanlig forbruksnivå og et minimum. Hva er den prinsipielle forskjellen mellom disse to nivåene? Hva er det som ligger av forutsetninger og betingelser for et rimelig forbruksnivå som ikke trenger å inngå i et minimum? Eller mer allment formulert: minimum i forhold til hva? Oppbyggingen av standardbudsjettet gjør det mulig å ta konkret stilling til denne type spørsmål. Den andre problemstillingen er knyttet til 1

2 mulige konsekvenser av en gitt minstestandard. Spørsmålet her er knyttet til hvordan man skal kunne utarbeide et minimum som det faktisk er mulig å leve for og som ikke bidrar til en negativ velferdsspiral? Hvor lenge skal det være mulig å leve på dette minimumet uten at det får alvorlige negative konsekvenser? Kort sagt: hvordan skal man konstruere et minimum som er faglig forsvarlig? Arbeidet med utvikling av en minstestandard er påbegynt, slik arbeidet i 2010 vil konsentreres om ferdigstilling, koplet opp mot utvikling av europeiske nettverk og diskusjon av en norsk minstestandard sett i forhold til den europeiske. Vi ønsker på litt lenger sikt å gjøre utvikling og bruk av en minstestandard til gjenstand for utforskning gjennom et mer teoretisk basert prosjekt. 2. Oppdatering av varelistene og daglig vedlikehold av Standardbudsjettet Det er behov for modernisering, inklusive arbeid mot å effektivisere prismålingsprosedyrer. Det publiseres nye tall for Standardbudsjettet hvert år. SIFO foretar egne prismålinger hvert 3. år, mens konsumprisen anvendes i de mellomliggende årene. Det har lenge vært et ønske fra SIFO om å effektivisere prismålingsprosedyrene av varene i Standardbudsjettet. Det er hovedsakelig to grunner til det. Den første er ressursbruk. Det er et forholdsvis stort apparat som skal til for å registrere prisene på alle varer og tjenester som inngår i Standardbudsjettet. Det er også fysisk tidkrevende å oppsøke alle butikkene. Fordelen er at vi på den måten får en følelse av markedet for disse varene og hvordan det utvikler seg. En viktig forutsetning for å ta ut denne gevinsten er imidlertid at en har et faglig miljø og erfarne personer som kan mobiliseres hvert 3. år. Det har vist seg vanskelig å få dette til og det er et spørsmål om dette også er hensiktsmessig. Også vekslingen mellom egne prismålinger og konsumprisindeksen skaper visse uregelmessigheter ved at prisnivået endres mer i overgangen mellom prismålinger og konsumprisen enn i de to årene der det utelukkende brukes konsumprisen for justering av prisene. Det bør settes av tid til å arbeide med alternative måter å justere prisene Standardbudsjettet, for eksempel ved å innlede forhandlinger med Statistisk Sentralbyrå om å bruke representantvarene i konsumprisindeksen som grunnlag for prisjusteringer. Dette vil i så fall også innebære en justering av varene og tjenestene i standardbudsjettet noe som et betydelig arbeid. Sannsynligvis vil det svare seg på sikt. Dette arbeidet bør starte i I tillegg er det behov for daglig vedlikehold av budsjettet, spesielt med hensyn på bearbeiding av nye priser og komparasjon med det empiriske forbruket. Det planlegges publisering av budsjett for Kartlegging av organisasjoner/institusjoner som bruker Standardbudsjettet og hvordan det anvendes Som et ledd i arbeidet med å videreutvikle Standardbudsjettet er det viktig å foreta en systematisk gjennomgang av den faktiske bruken av budsjettet, som synes å være omfattende og økende. I den sammenheng minner vi om konklusjonen til den gruppen som evaluerte SIFOs arbeid med Standardbudsjettet: SIFO har en tradisjon fra 1987 med utarbeidelse av standardbudsjetter for forbruk i ulike familietyper. Disse budsjettene har hatt som primært mål å gi husholdninger et redskap i sin økonomiske planlegging, for eksempel i forbindelse med beslutninger om hvor store lån man kan betjene. Det er anvendt på flere områder som grunnlag for offentlige beslutninger, for eksempel ved fastsettelse av barnebidrag. I den offentlige politiske debatten har standardbudsjettet spilt stor rolle for fastsettelse av normer for økonomisk sosialhjelp. I et vitenskapsteoretisk perspektiv reiser standardbudsjettene noen grunnleggende og vanskelige 2

3 spørsmål, særlig om hvordan normative spørsmål skal håndteres. Rent faktisk kan det imidlertid trygt hevdes at SIFOs standardbudsjetter er et av de mest innflytelsesrike bidrag fra norsk samfunnsforskning til beslutningsgrunnlaget både for offentlig og privat politikk. (s. 42) Det er spesielt siste setning som er viktig i denne sammenheng (når det gjelder det vitenskapsteoretiske perspektivet er dette et viktig aspekt i utviklingen av en felleseuropeisk metodologi, jfr. pkt 1, samt i planlegging av nye forskningssøknader). Gjennom en systematisk kartlegging og analyse av hvor, hvorfor og hvordan Standardbudsjettet anvendes, vil vi være i stand til å organisere det fremtidige arbeidet med budsjettet i forhold til det faktiske behovet denne type redskap tilfredsstiller. Vi vil fokusere på ulike offentlige institusjoner så vel som kommersielle aktører, slik som banker, og organisasjoner. Denne kartleggingen vil bli gjennomført i 2010 basert på forvaltningsstøttemidler. Dette er viktig for arbeidet med Standardbudsjettet som sådan, men vil også koples opp mot mer forskningsorienterte problemstillinger finansiert gjennom eksternt finansierte prosjekter. Relevant i denne sammenhengen er en søknad som skal sendes til NFR i februar Utvikle budsjettberegninger for spesifikke formål I tillegg til disse aktivitetene som foreslås lagt inn i planene for bruk av forvaltningsstøttemidler for 2010, vil det også være tilknyttede aktiviteter basert på ekstern finansiering. Konkret diskuteres et prosjekt med budsjettberegning som grunnlag for kredittvurdering under behandling av startlån i Husbanken. Husbanken har tatt et initiativ overfor SIFO for å tilpasse Standardbudsjettet i kredittvurderingen av personer som søker startlån. Husbanken har i flere år anbefalt kommunen å anvende Standardbudsjettet i sine kredittvurderinger av personer som søker startlån. Erfaringene tyder imidlertid på at det nivået Standardbudsjettet ligger på er noe for høyt i forhold til målgruppen som er unge mennesker med forholdsvis lav inntekt i etableringsfasen. Konsekvensen er at en del personer i målgruppen får unødvendig avslag på sine søknader. Husbanken ønsker derfor at SIFO utarbeider et budsjett som er spesialtilpasset denne gruppen av lånsøkere. Det inngår også her en analyse av økonomien til dem som får avslag under det nåværende regime. Dette arbeidet vil sannsynligvis starte opp tidlig i 2010 og avsluttes samme år, basert på finansiering fra Husbanken. Planer for området Konkurranse og forbrukerperspektiv SIFO har over lengre tid arbeidet med problemstillinger omkring konkurranse og forbrukerperspektiv på ulike markeder. Vi har sett både på markedene og forbrukernes atferd og holdninger i disse markedene. Spesielt har vi vært opptatt av hvilke endringer som skjer i disse markedene. I dagligvaremarkedet, for eksempel, har det skjedd store endringer i løpet av de siste år. Det har vært sterke konsentrasjonstendenser, mer effektive distribusjonskanaler og mer fokus på lavpris. Umiddelbart kan det synes som at lavpris har kommet forbrukerne til gode, men man skal heller ikke se bort fra at dette sterke fokuset på pris har gått ut over et tilstrekkelig bredt vareutvalg og service, som også forbrukerne er opptatt av. Dessuten kan man spørre seg om prisene faktisk er lave. Dagligvarehandelen er også interessant pga. landbrukspolitikken, som bidrar til høye tollsatser på mange importerte landbruksprodukter, og som derfor kan være med på å hindre tilstrekkelig konkurranse i dette markedet. Priser i dagligvaremarkedet er også noe EU er opptatt av. Et viktig spørsmål er altså debatten om dagligvarehandelen, der enkelte hevder at prisene på dagligvarer er for høye i Norge. Andre har vært mer opptatt av at vi har et begrenset utvalg (eks Forbrukerrapporten 07/2009). 3

4 Vi ønsker derfor i hovedsak å konsentrere oss om dagligvaremarkede i tiden framover. Vi vil særlig fokusere på de store spenningene som er mellom politikk, konkurranse og markedsmakt. Markedet er som kjent preget av fire store detaljister og konkurransen mellom disse. Konkurransetilsynet skal sikre at konkurransen fungerer i dette markedet. Samtidig er det andre hensyn som også veier tungt. For eksempel har Landbruks- og matdepartementet vært opptatt av å ta hensyn til landbruksproduksjonen i Norge. Slike hensyn lå trolig bak Fornyings- og administrasjonsdepartementets vedtak om å tillate fusjonen mellom Gilde og Prior (etableringen av Nortura) på tross av Konkurransetilsynets anbefaling om å ikke tillate en slik fusjon. Det andre punktet er altså makt i distribusjonskanalene. Når Landbruks- og matdepartementet skal sette ned et utvalg som skal se på dagligvarebransjen, er det makten de er opptatt av og ikke forbrukerperspektivet. I hvilken grad tas det hensyn til forbrukerne i denne skvisen? I Konkurranseloven av står det at Lovens formål er å fremme konkurranse for å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser. Det skal tas særlig hensyn til forbrukernes interesser ved anvendelse av loven. Av og til kan se ut som om forbrukerinteressene taper i kampen mot sentrale landbruksinteresser og tunge aktører der. Det er derfor sentralt at SIFO ser på konkurranseforholdene ut i fra et forbrukerperspektiv i dette markedet. Som utgangspunkt ønsker vi å benytte teorier om behavioral economics og økonomisk sosiologi. For SIFOs ståsted er det viktig å ta utgangspunkt i forbrukerne og forbrukerinnflytelse. Forbrukerne har innflytelse på minst tre måter: 1. De har innflytelse via markedet ved at de kan kjøpe, eller la være å kjøpe 2. Politisk regulering, forbrukerbeskyttelse som for eksempel Forbrukerombudet og Forbrukerrådet 3. Organisert innflytelse, som eksempel aksjonsgrupper og andre grupper som for eksempel arbeider med fair trade og Max Havelaar. Rent konkret vil vi se på vertikal og horisontal integrasjon og graden av stilltiende forståelse. Det er ikke noe spesifikt mål for oss å si om teoriene fungere spesielt godt på det norske dagligvaremarkedet, men heller bruke dem til å få en pekepinn på hva som kan være problemområdene. Planer for 2010 og 3-4 år fremover Vi har tre konkrete prosjektideer: 1) Prisforskjeller mellom Norge og Sverige på norske og internasjonale merkevarer. Hensikten er å se om det finnes systematiske prisforskjeller på produkter som er identiske i disse to landene og som ikke er påvirket av landbrukspolitikken. Eksempler er barberhøvler, te og hermetikk. Dette er produkter som det i prinsippet ikke skal være store prisforskjeller på når vi tar hensyn til avgifter og valuta. Hvis det er store prisforskjeller og prisene er vesentlig høyere i Norge enn i Sverige, kan det tyde på for liten konkurranse, forskjeller i betalingsvilligheten blant forbrukere og/eller høyere driftskostnader forbundet med salget. 2) Vareutvalg i butikkene. Også her tenker vi å sammenligne med andre land for å se hvordan dette er i Norge relativt til andre land. Dette kan for eksempel gjøres ved å sammenligne antall varelinjer totalt sett og innen ulike varegrupper mellom så like butikker som mulig. For å gjøre dette kan man bruke lister over varer eller fysisk 4

5 kontrollere utvalget i butikk. Den siste metoden gjør det også mulig å si noe om markedsføring i butikk og generell bruk av hylleplassen. 3) Markedsavgrensning. I alle konkurransepolitiske analyser er det essensielt å vite hva markedet er for å kunne si noe om markedsmakten til den enkelte aktør. I dagligvaremarkedet vil for eksempel reiseavstand til butikk være en viktig konkurranseparameter. Sentrale spørsmål kan være: Hvordan er butikkene lokalisert? Hvor langt er forbrukerne villig til å gå/kjøre for å besøke en butikk de ønsker å handle i? Dette kan ha betydning dersom det i ens lokalområde kun finnes to butikkjeder representert og den ene blir kjøpt opp av den andre. For å si noe om dette kan vi bruke tilgjengelige data fra Nielsen Norge eller lage vår egen spørreundersøkelse. Som ledd i dette arbeidet ønsker vi å utvikle nettverk som kan bidra til fokus på relevante problemstillinger så vel som faglige tilnærminger. Av aktuelle miljøer kan nevnes: Forvaltningsinstitusjoner: Konkurransetilsynet og Forbrukerombudet Andre offentlige institusjoner: Barne- og likestillingsdepartementet og Forbrukerrådet Forskningsinstitusjoner: Norges Handelshøyskole, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning og Senter for næringslivsforskning Der finnes allerede nå et nettverk mellom Konkurransetilsynet, Forbrukerombudet, forbrukerrådet og SIFO. Vi planlegger altså å gjennomføre alle de nevnte prosjektene og foreslår følgende prioritert rekkefølge: 2010 Prisforskjeller, 2011 Markedsavgrensning, 2012 Vareutvalg i butikkene Planer for området Barn og unge SIFO har gjort og gjør en del forskning på barn og unge. Et pågående prosjekt knytter seg til mat, ernæring og kropp. Et annet forskningstema er IKT hvor domestisering og dataspill er sentrale temaer. Videre forskes det på barnefattigdom med spesielt fokus på etniske skillelinjer. I tillegg forskes det noe på småbarn og sikkerhet som en kommersiell mekanisme. I dette følgende skisseres det et nytt forskningsfelt som SIFO ønsker å bruke deler av forvaltningsstøtten på. Begrunnelsen er at dette temaet vil ha stor praktisk nytteverdi, men det er på nåværende tidspunkt vanskelig å finne ekstern finansiering. Aller først skal bakgrunnen for aktualiteten av dette forskningsfeltet skisseres. Oppvekst og samfunnsutvikling En rekke forhold preger dagens oppvekst. Moderne liv preges av en kommersialiseringsprosess hvor markedet kommer inn på områder som tidligere var preget av andre distribusjonsformer, enten gjennom stat eller det sivile samfunn eller oppgavene har vært løst innenfor husholdet. Kommersialiseringen gjør at vi opptrer stadig oftere som kunder på et marked og at nye grupper innlemmes i markedet. Barn gjøres i økende grad til forbrukere. Dette tenkes å få flere konsekvenser: Nærheten til pengeøkonomien kan gi barn større kompetanse, men også større muligheter for å bli utnyttet. Kunderollen er åpen for alle, men den krever ressurser, og kundenes styrke vil være ulik. Moderne teknologi har gjort at kunder ikke opptrer på et marked ansikt til ansikt med kjøper, men ofte kjøper varen gjennom moderne teknologi. Dette krever andre ressurser, både materielle, men også kunnskapsmessige og kognitive. Her er barn særlig sårbare. 5

6 Etablering av nye markeder betyr at markedsføringen øker, noe som igjen kan øke kostnadene. Andre undersøkelser har vist en rekke konsekvenser av markedsføring, som fremstilling av ulike stereotypier som går på kjønn, kropp, etnisitet osv. Kommersialiseringen gjør at barn og unge har fått en annen posisjon når det gjelder forbruk. Forslag til prosjekt: fra offer til sårbar aktør Tradisjonelt har man sett på barn som ofre for forbrukersamfunnet. De blir lurt til å kjøpe ting de ikke trenger, de blir lurt av reklamen til å se på seg selv med kritisk blikk og til å tro at forbruk er medisinen for dette, de bedømmer seg selv og andre ut i fra hva de har osv. Barn som er fattige eller barn som ikke har det de fleste andre har vil oppleve utstøting og tap av verdighet. Med økt kommersialisering vil dette fortsatt være tilfelle, men i tillegg kommer barn i kontakt med pengesamfunnet tidlig og de vil opptre som økonomiske aktører. Ny teknologi og nye kjøps- og betalingsformer og kontrakter involverer barn på nye måter. Dette kan tenkes å være ekstra vanskelig for barn som ennå ikke har utviklet sin kognitive kompetanse og forståelse for sine økonomiske handlinger og dermed over sitt forbruk, sine behov og ønsker og sin økonomi. Det kan derfor være av interesse å se nærmere på hvordan barn lærer seg økonomi og forbruk, hvordan de håndterer ulike kjøpsarenaer som for eksempel det å kjøpe over internett, inngåelse av kontrakter, bankkort, kontraktsinngåelser, medlemskap i ulike foreninger osv. En slik tilnærming vil inkludere kartlegging av i hvilke utstrekning det er behov for reguleringer og lovgivning på dette feltet. Denne tilnærmingen åpner også for et sosialiseringsperspektiv både for foreldre og det offentlige. Første skritt vil være å kartlegge av hvilke situasjoner og forbruksområder der barn er aktører og på hvilke områder de blir henvendt til som selvstendige økonomiske aktører. Dette vil omfatte banker, ulike kontrakter, medlemskap i foreninger, abonnementer og markedsføring. Her vil være sentralt å undersøke hvilke kriterier og regler som finnes for ulike aldersgrupper. Kartleggingen vil også omfatte hvordan de ulike tilbyderne i markedet ser på barn og unge og i hvilken grad de tar hensyn til deres alder. Neste skritt vil være en kartlegging av hva barn og unge i ulike aldersgrupper har av kunnskap på de ulike områdene, samt i hvilken utstrekning de er i befatning med de forskjellige tilbyderne.. Senere kan det være aktuelt å se nærmere på hvordan barn og unge sosialiseres og opplæres til forbruk. Hvem er læremesterne, hvem har gjennomslagskraft, hva er det offentliges rolle og hva er foreldrenes rolle. Aktuelle medspillere og medarbeidere her er Forbrukerombudet og Barneombudet og BLD. I 2010 planlegger vi å gjennomføre første del av dette prosjektet. Strategi for SIFO-surveyen SIFO-surveyen ble første gang gjennomført i februar 2005 og deretter årlig fram til Hovedmålsetningen med SIFO-surveyen er å framskaffe kunnskap om forbrukerne og hvordan forbrukermarkedene fungerer sett fra forbrukernes interesser. Den skal med andre 6

7 ord være en motvekt til kommersielle markedsundersøkelser. SIFO-surveyen skal på den ene siden speile og målbære forbrukernes situasjon, holdninger og vurderinger overfor forbrukerpolitiske myndigheter, og på den andre siden (gjennom medieoppslag) bidra til at den enkelte forbruker blir mer bevisst sin rolle i markedene. Først og fremst skal SIFO-surveyen frambringe kunnskap som er nyttig og anvendbar for de forbrukerpolitiske institusjonene BLD, FO & FR. For det andre skal surveyen gi grunnlag for analyser som gir meritering gjennom publisering i internasjonale tidsskrifter. For det tredje er det et ønske at SIFO-medarbeidere skal kunne opparbeide seg kvantitativ kompetanse gjennom å ha, og analysere, egne spørsmål fra surveyen. For det fjerde gir SIFO-surveyen mulighet for å stille nye tidsaktuelle spørsmål basert på tendenser i tiden, fanget opp av SIFOforskere og referansegruppen som består av representanter fra FO, FR, BLD og KT. SIFO-surveyen må også sees i sammenheng med Forbrukertilfredshetindeksen (FTI en), som ble gjennomført for første gang i 2008, og skal gjentas i Med forbehold om at ikke FTI en legges inn under EU s Consumer Markets Scoreboard, vil vi ta sikte på at SIFO survey en og FTI en gjennomføres annet hvert år. Mens FTI en retter fokus sett fra forbrukerne - mot bransjene og markedene, retter SIFO-surveyen fokus mot forbrukerne selv. SIFO-surveyen kan også bidra til å utdype funn gjort i FTI en, ved å se nærmere på forbruksområder som i følge FTI en er problematiske. For på sikt å kunne lage tidsserier på utvalgte områder, har SIFO-surveyen hatt en hovedstamme av faste spørsmål - der noen er stilt hvert år, annet hvert år eller sjeldnere. Hvert år stilles i tillegg noen spørsmål av dagsaktuell karakter. Datamaterialet innhentes gjennom 1000 telefonintervjuer (CATI) med et representativt utvalg av forbrukere bosatt i Norge i alderen år. For at vi skal kunne foreta sammenligninger over tid, bør undersøkelsen gjennomføres i februar måned. For forsøksvis å fange endringer i tidsånden, nedtegnes hvert år hva som var sentrale temaer i media rett før og under datainnsamlingen. Forbrukeren sett gjennom SIFO-surveyen Forbrukerrollen preges først og fremst av en uendelig rekke av valgsituasjoner. Gjennom SIFO-surveyen ønsker vi å få stadig bedre innblikk i hvordan forbrukerne gjør sine valg i markedene: Hvem mestrer de moderne forbruksmarkedene, og hvem kommer til kort. Dagens forbrukere må forholde seg til økt varemangfold, økt reklamepress og kommersialisering, stadig mer komplekse og kompliserte teknologiske innovasjoner, med blant annet produkter som overskrider tidligere separate varekategorier (eks. IPhone). Forbrukerne må også inn på nye områder som tradisjonelt har vært ivaretatt av myndighetene (bredbånd, telefon, strøm, helse- og omsorgtjenester). Stor betydning har også den økte vekten på forbrukernes eget ansvar ikke bare for å være aktive og bevisste forbrukere som gjør gode forbruksvalg sett fra egen interesse (velge sunt, velge billigste strømleverandør) men nå også med ansvar for å gjøre fornuftige valg ut fra fellesskapets interesser, gjennom boycott og buycott, velge rettferdig handel-, miljøvennlige-, økologiske- og dyrevennligeprodukter. Pr i dag er markedene så komplekse og med forbruksområder som har så ulike krav til forbrukerkompetanse - at knapt noen forbruker mestrer alle markedene de er kunder på. Valg styres av både individuelle prioriteringer og tidsåndens forventninger. I dag stiller finanskrisen og miljøkrisen forbrukerne ovenfor sterkt motstridende forventninger. På den ene siden heter det løp og kjøp på den andre siden heter det ikke kjøp og kast. Data fra SIFO- 7

8 surveyen viser også at de fleste forbrukerne sier de har det de trenger og to tredjedeler er enige i at dagens forbruk er for høyt. Men samtidig sier halvparten at de gjerne skulle hatt bedre råd og over en tredjedel sier de alltid har noe de ønsker å kjøpe. Mange forbrukere har med andre ord ett litt dobbelt forhold til sitt og andres forbruk. Forbrukerrollen ligger i spennet mellom valgets muligheter og valgets tyranni: I muligheten/tvangen til å velge, favoriseres de kompetente og ressursrike forbrukerne. Dette vil lett gi grunnlag for økte sosiale forskjeller. Så langt mulig (begrenset utvalg) skal SIFO surveyen ha et spesielt blikk på sosiale forskjeller og muligheter. I 2009 tok vi med subjektiv klassebakgrunn, ved siden av utdanningsnivå og inntektsmål/husholdsøkonomi som bakgrunnsvariable. SIFO-surveyen har vært inndelt i fire bolker: Forbrukerøkonomi knyttes særlig opp mot gjeldsproblematikk. Sifo har tidligere utført innsamling av data for hurtigstatistikk om husholdningenes økonomiske situasjon. Sifosurveyen har videreført de mest robuste tidsrekkefølgene, som innebefatter variable som måler betalings- og gjeldsproblematikk, samt husholdningenes forventede evne til å møte uforutsette utgifter. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved om SIFO-surveyen er egnet til å stille spørsmål på husholdsnivå (individuelt utvalg). Forbrukets betydning knyttes opp mot verdier, vurderinger og holdninger folk har til eget og andres forbruk. Med både finanskrise og miljøkrise, er det nå interessant å se på endringer over tid i forbrukernes forhold til sitt og andres forbruk. Variablene er basert på respondentenes vurdering av ulike utsagn knyttet til både holdninger og handlinger. Forbrukerkompetanse knyttes opp mot hvordan folk i praksis mestrer de nye rammebetingelsene på markedet. Variablene er basert på forbrukernes egen vurdering av hvor godt de holder seg orientert på ulike markeder. Forbrukermakt knyttes opp mot politisk forbruk, miljø og reflektert praksis. Avspeiler forbrukernes praksis deres holdning til f.eks. miljø og etikk, eller er det mismatch mellom holdninger og handlinger? Variablene er hovedsakelig basert på forbrukernes rapporterte handliger. Milestones/utfordringer SIFO-surveyen skal etter planen ikke gjennomføres i Grunnet omdisponeringer av tid er det fortsatt deler av 2009 materialet som ikke vil være analysert/dokumentert innen utgangen av året, men som vil kunne ferdigstilles i løpet av Det kan for eksempel være en ide å la (gode) hovedfagsstudenter få tilgang på ubrukt materiale, og dermed kanskje bidra til at Sifo i neste omgang får tilgang på nye forskere med kvantitativ kompetanse. Det har hvert år vært et problem at det har vært ønsker om å få med flere spørsmål enn det er plass til skjemaet. Det er ulike måter å fordele plass i spørreskjemaet, og prinsipper for valg av spørsmål ønskes diskutert og avklart. Dette kan diskuteres både innen markeds- og økonomi gruppa, på SIFO-ledernivå, og med referansegruppen, som består av representanter fra FO, FR, BLD, KT og SIFO. Dette bør gjøres i god tid før 2011 skjemaet skal planlegges. 8

9 Referansegruppen bør trekkes sterkere inn i planleggingen av nye skjema. Planleggingen av 2011 skjemaet bør starte høsten 2010, slik at et ferdig skjema-utkast er klart primo Strategi for FTI-arbeidet Forbrukerundersøkelsen gjennomføres hvert annet år. Ved oppstart av hver undersøkelse foretas en evaluering av en forrige undersøkelsen, herunder hvilke markeder vi skal undersøke, hvilke spørsmål vi skal stille og den kvalitative delen av klagemodulen. Forbrukerundersøkelsen gjennomføres av Forbrukerrådet, Barne- og likestillingsdepartementet, SIFO og Forbrukerombudet i fellesskap. Det gjennomføres en hørings/konsultasjonsrunde med berørte tilsyn og bransjeorganisasjoner i forkant av undersøkelsen. Sammen med undersøkelsen lanseres felles samarbeidstiltak og oppfølgingspunkter Det gjennomføres en dybdeanalyse av et nærmere spesifisert marked, problemstilling eller lignende. Beslutning tas i september samme år som Forbrukerundersøkelsen gjennomføres og lanseres i mellomåret det ikke gjennomføres noen FTI. Vi tar sikte på å være en aktiv pådriver i utviklingen av en EUs arbeid med forbrukertilfredsmålinger. Vi vil samarbeid tett med øvrige land som utfører slike målinger. Vi skal jobbe for at Norge inkluderes i den europeiske undersøkelsen. I god tid før offentliggjøring av undersøkelsen utarbeides det en mediestrategi og en medieplan. Det utarbeides også en plan for fysisk utsendelse og spredning av rapporten, og en nettbasert presentasjon av undersøkelsen. Barne- og likestillingsdepartementet, Forbrukerrådet, SIFO og Forbrukerombudet møtes på jevnlig basis for å diskutere FTI en. Disse organisasjonene virker som et forum for koordinering og informasjon i alt arbeid knytta til FTI en. Milestones 2009/2010: 26. oktober 2009: Møte FO, FR, BLD & SIFO om hvilke Dummy-spørsmål vi i første omgang skal satse på i 2010, og hvordan klage indikatoren skal konstrueres. 30. oktober 2009: Møte i Oslo med representanter fra EU s DG Sanco (The Consumer markets Scoreboard), den danske FFI en, den engelske CSI en, den svenske FTI en (på intensjonsplanet) og vår egen FTI. Hensikten med møtet er å drøfte og kanskje bli enige om felles FTI-metode og noen felles markeder som dermed kan sammenlignes mellom land. Samt høste erfaringer fra hvordan FTI resultatene anvendes i de ulike landene. 13. november 2009: Møte FO, FR, BLD, & SIFO der de endelige Dummy-spørsmålene, markedene og konstruksjon av klageindeksen for 2010 bestemmes. Ultimo februar 2010: Datafilen for SPSS ferdigstilles. Medio mars 2010: Møte med drøftelser av de første resultatene. Ultimo mai 2010: Førsteutkast rapport 9

10 Ultimo august 2010: Presentasjon og offentliggjøring av FTI