Lykke til! Marit Olave Riis-Johansen, Prosjektleder for TrivselsBygda

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lykke til! Marit Olave Riis-Johansen, Prosjektleder for TrivselsBygda"

Transkript

1 - 1 -

2 Til notater: - 2 -

3 TrivselsBygda TrivselsBygda starta i 2007 som et samarbeidsprosjekt mellom Norges Bygdekvinnelag, 4H Norge og Norges Bygdeungdomslag. Gjennom dette prosjektet ønsket organisasjonene å bli enda flinkere til å skape og ivareta trivelige, aktive og levende bygder. Frivillige lag og organisasjoner er grunnsteiner som skaper trivsel og tilhørighet i norske bygdemiljø. Bygdekvinnelaget, 4H og Bygdeungdomslaget er viktige møteplasser og viktige arenaer for å skape aktiviteter og et godt sosialt miljø på bygda. Likevel er det slik at en alltid kan bli flinkere. Organisasjonene har nytte av å se seg selv og bygda litt utenfra, både for å sette fingeren på hva som er bra og hva som kan bli bedre. Studieheftet om TrivselsBygda er tenkt som et redskap for å sette i gang positive prosesser for bygda og bygdefolket. Vi håper laget vil se på det som en fin anledning til å involvere flere samarbeidspartnere og til å bli kjent med og enda mer glad i og stolt over bygda! Lykke til! Marit Olave Riis-Johansen, Prosjektleder for TrivselsBygda Innholdsfortegnelse TrivselsBygda s 3 Innholdsfortegnelse s 3 Om studieopplegget s 4 Trivsel og bolyst der du bor s 5 Kurskveld 1 s 6 Kurskveld 2 s 7 Kurskveld 3 s 8 Kurskveld 4 s 9 Kurskveld 5 s 10 Integrering og folkevekst på Vegårshei, av Eva Kristin Dale Wessman s 11 Kva byggjer staden? av Mariann Villa s 13 Ressurser s 15 Prosjektet har vært støttet av Kommunal- og regionaldepartementet og Husbanken. Heftet er utgitt i januar

4 Om studieopplegget Mål Med dette studieheftet ønsker Norges Bygdekvinnelag og prosjektet TrivselsBygda at deltakerne skal løfte blikket og se bygda si med nye øyne. Det er så lett å se og forstå ting slik en tror de er. Vi håper dere oppdager nye sider ved bygda og at dette igjen utløser engasjement og lyst til videre innsats for trivsel i bygda. Målgruppe Målgruppe for opplegget er alle som interesserer seg for bygda si. Målet bør være å få med representanter fra så mange organisasjoner som mulig og deltakere på tvers av alder, kjønn og tilhørighet! Studieringen kan ha ubegrenset med deltakere, og det er en fordel om deltakerne har ulik bakgrunn. Deltakerne kan også trekke inn andre gruppers erfaringer gjennom aktivt å oppsøke for eksempel ungdom, innflyttere, menn el.l for å få deres innspill til de ulike temaene. Emner Emnene som tas opp er hvordan bygda ser ut, hvilke møteplasser som finnes og hvilke aktiviteter og tjenestetilbud en har. Naturlige undertema er hvordan det er å komme ny til bygda, hva slags miljø og kultur en har i bygda og hvordan en kan utvikle bygda til å bli enda bedre for alle som bor der. Arbeidsmetode Gjennom fem kurskvelder oppfordres det til utforsking av bygda. Kurskveldene er lagt opp med rom for samtale, gruppearbeid, foredrag, oppdagelsesferd og studietur. Denne studieringen er en fin anledning for å komme seg ut og rundt i bygda. Kurskveld nr 2 er lagt opp som befaring/tur, men også flere av de andre kurskveldene kan holdes ute eller i utradisjonelle lokaler. Punktene som er satt opp til diskusjon er selvsagt bare ment som inspirasjon la samtalene utvikle seg fritt! Pedagogisk materiell Studieringen gjennomføres med utgangspunkt i dette heftet. Flere hefter kan bestilles fra Bygdekvinnelaget. I tillegg finnes det mye inspirasjon å hente fra andre bygdeutviklingsprosjekter og fagmiljø av ulike slag. Oversikt over dette finnes på siste side i heftet. Varighet Kursopplegget legger opp til fem kurskvelder med et samlet timetall på timer. Tilskudd Studieringen er forhåndsgodkjent av Bygdefolkets Studieforbund (BSF) og behøver ikke meldes inn til før oppstart. Etter gjennomføring sendes RAPPORTSKJEMA FOR VOKSENOPPLÆRING TrivselsBygda med frammøteliste inn til Bygdefolkets Studieforbund, Postboks 9388 Grønland, 0135 Oslo. Laget vil motta tilskudd fra BSF når rapportskjemaet er sendt inn. Det kan gis tilskudd til reise og opphold for foredragsholder. Se informasjonsskrivet til lokallaga datert januar

5 Trivsel og bolyst der du bor! TrivselsBygda er et spennende prosjekt å jobbe med, ikke minst fordi jeg er så glad i alt som bygger opp og alt som kan løfte oss mot noe bedre. Jeg er opptatt av at vi skal snakke hverandre fram. Dette gjelder også stedene vi bor på. La oss sammen gjøre hjemstedene våre enda bedre, la oss snakke dem fram, jobbe dem fram - til beste for alle som bor der! Prosjektet TrivselsBygda er et samarbeid mellom Norges Bygdekvinnelag, 4H Norge og Norges Bygdeungdomslag. Prosjektet har fått økonomisk støtte fra Kommunal- og Regionaldepartementet og husbanken. Mye positiv aktivitet kan nevnes: Grillhytta Hildabu i Telemark, Ta sjansen-arrangement i Trøndelag, innflytterkafé i Vestfold. Bygdekvinnelaget ønsker å sette spor videre i bygdene og byene -, vi vil skape mer trivsel og vi vil ha innbyggerne med videre! Hva skal til for at vi velger å bo der vi bor? Hva skal til for å få det enda bedre der? Hva skaper bolyst, glede og overskudd og gjør at nettopp din og min bygd er ei bygd de unge vil flytte tilbake til? For første gang bor det nå flere i byene enn i distriktene. Hvordan snu trenden? Undersøkelser viser at de unge vil flytte tilbake til steder der det er liv og gode møteplasser. Men uten god infrastruktur og penger på plass blir det ingen utvikling uansett hvor stort engasjement og glødende entusiasme vi legger for dagen og hvor gode møteplasser vi skaper. Og paradoksalt nok - uten trivsel heller ingen satsing og investering. Vi trenger altså begge deler. Både politisk vilje og lokalt engasjement. Forfatteren Knut Hamsun har sagt: Fremskritt, hva er det? At vi kan kjøre fortere på veien? Nei, fremskritt det er legemets nødvendige hvile og sjelens nødvendige ro. Fremskritt er menneskets trivsel. I studieopplegget om TrivselsBygda kan det arbeides med temaer som kan gjøre hjemstedet/bygda/tettstedet til enda bedre TrivselsBygder. I opplegget fokuseres det både på å finne perler som alt er der og å finne fram til tiltak som kan skape enda større trivsel på tvers av etnisitet, yrker og generasjoner. Jeg ønsker meg fortsatt levedyktig bygder og distrikter, og jeg har tro på at vi sammen skal klare å snu trenden slik at folk flytter tilbake fra byene. La oss bygge stolthet over hjemstedet og finne ut hvordan vi kan gjøre nettopp vårt hjemsted enda bedre. La oss også ha det trivelig og se verdien i å møtes mens vi gjennomfører dette studieopplegget. Der finnes innspill til de gode samtalene. Det er når flere tenker sammen at mange idéer dukker opp! Flere av dem kan sikkert føre til gode tiltak i lokalsamfunnet. Fantasien kjenner ingen grenser! Lykke til! Januar 2010 Kathrine Kleveland Leder i Norges Bygdekvinnelag - 5 -

6 Kurskveld 1 - Innledningsmøte Hva er det som gjør at folk vil bo i denne bygda? Hva er det i/ved bygda som holder folk fast og trekker folk hjem? Hvordan framstår bygda du bor i for den som kommer utenfra? Mål for kvelden Hovedmålet med denne kvelden er å danne studieringen, og finne ut hvordan en ønsker å gjennomføre studieringen. Arbeidsmetode Dette møtet bør være åpent for alle som er interesserte! Da kan en få fram mange spennende tanker og ideer, og en kan danne en studiering som har med representanter fra flere grupper i bygda. Til dette møtet kan det være en god ide å invitere en foredragsholder som kan sette i gang en tankeprosess om bygdeutvikling. Det kan være noen fra kommunen eller fylket, en lokal ildsjel, eller kanskje en representant for ei nabobygd som har fått til noe spennende. Husk at dere kan søke om støtte til reise for foredragsholder fra BSF! Åpningsforedraget kan for eksempel avrundes med samtale omkring hvilken rolle frivillige organisasjoner kan ha for å skape trivsel og tilhørighet i bygda. Husk å skrive opp innspillene som kommer! Videre bør en gå gjennom heftet, og avklare hvem som ønsker å jobbe videre med temaet i en studiering. De som ønsker det, bør så samles for å planlegge møtedatoer og framdriften for studieringen. Tips Lag en inkluderende invitasjon! Medlemsmøte i xxx bygdekvinnelag vil kanskje ikke gi så mange deltakere utenfra? Hva med å markedsføre det som et åpent møte om bygda? Hva ønsker vi for bygda vår, og så en forklarende tekst under

7 Kurskveld 2 Hvordan ser det ut her? Tenk deg at du kommer syklende gjennom bygda for første gang. Hva legger du merke til? Hva er innbydende? Hva er avskrekkende? Hvor vil du stoppe for å ta ei pause? Hva ville du husket fra bygd? Hva ville du tatt bilde av for å fortelle andre om sykkelturen og det du opplevde? Mål: Å lage et grunnlag for å snakke om hvordan bygda ser ut. Arbeidsmetode: Denne kursøkta oppfordrer vi dere til å ta turen ut. Pakk med fotoapparat og notisbok, og gå på tur i egen bygd på beina eller med sykkel. Hvis dere er mange i ringen, kan dere dele opp bygda og gå i små grupper. Dere kan konsentrere dere om ett område i bygda, eller ha som mål å dekke så mye som mulig. Husk å dokumentere mest mulig! Ta bilder, lag skisser og skriv ned det dere legger merke til. Å se etter: - Farger - Skilting - Hvordan oppleves offentlige plasser, som busstopp, idrettsanlegg, skole, forsamlingshus? - Hvordan er områdene tilrettelagt for handicappede, for barn, for svaksynte osv? - Hvilke skatter finnes i bygda? Er de skjult, eller løftet fram? Tips! Flere blikk gir flere innspill å jobbe videre med! Kanskje kan dere få med dere barn og unge i bygda på en slik oppdagelsesferd? Det kan være en fin aktivitet for en 4H-klubb eller ei skoleklasse. Om en ønsker å gjøre oppgaven enklere, kan en for eksempel be alle om å ta bilde av/skrive om det styggeste og det fineste stedet i bygda

8 Kurskveld 3 Møteplasser i bygda Hva betyr møteplasser for ei bygd? I ei bygd som bare er en vei med privathus rundt er det kanskje ikke så greit å finne menneskene. I ei bygd som har en butikk, ei hyggelig skihytte som turmål eller en fin leikeplass er det lettere å komme i snakk både med nyankomne og med de som har vært der så lenge du kan huske. Mål: Å bli bevisst på hvilke møteplasser som finnes i bygda, og hvem disse passer for. Arbeidsmetode: Diskusjon og idemyldring i grupper. Alle bør forberede seg gjennom å snakke med representanter for grupper som ikke er med i studieringen. Tema til diskusjonen Hvilke møteplasser brukes i bygda? o Tenk både på helt konkrete møteplasser som forsamlingshus, butikk, en benk på bussholdeplassen, og mindre åpenbare møteplasser, som hjemme hos hverandre, ute i naturen. Kanskje bygda har internettsider hvor mange møtes? Hvem åpner de ulike møteplassene for? o Er møteplassene åpne for alle som går forbi, eller er det mest egnet for de som er kjent? o Er det møteplasser som passer alle aldersgrupper? o Er møteplassene universelt utforma, dvs. fysisk tilgjengelig for alle grupper? Noen er dårlig til beins, andre har behov for at stedet er rimelig barnesikret. Kan et lag eller en organisasjon sies å være en møteplass? I hvilken grad er i så fall slike møteplasser tilgjengelige i bygda deres? Fungerer naturen rundt oss som møteplasser? o Hvem bruker naturen som møteplass, og hvordan? o Fins det kart, turstier, hytter og lignende som gjør friluftsområdene attraktive? o Er det slik at all tilrettelegging er av det gode, eller ønsker en å beholde noe urørt? Er det behov for nye møteplasser i bygda? - 8 -

9 Kurskveld 4 - Tilbud og aktiviteter Må folk ut av bygda for å få gjort nødvendige ærender, trene, klippe håret eller gå på kafe? Hva betyr det for tilknytninga til stedet om både voksne og barn må kjøres ut av bygda flere kvelder hver uke? Mål for kvelden: Gjøre seg kjent med hva som finnes av aktivitets- og tjenestetilbud i bygda, og hvem sine behov det dekker. Kartlegge om det bør opprettes nye tilbud. Arbeidsmetode: Denne kvelden kan det være aktuelt å invitere noen fra for eksempel kommunen til å orientere om hvilke tilbud kommunene har for området. I tillegg er det bra om alle har forberedt seg med å spørre representanter for ulike grupper om hva slags aktiviteter og tjenester de benytter seg av, hva de ønsker seg. Tema å ta opp: Hvilke aktiviteter finnes i bygda? o Hvem er disse rettet mot? Finnes det grupper som ikke har noe aktivitetstilbud? o Hva kan være aktuelt? o Kan frivillige starte opp noe for disse? o Bør vi kreve at kommunen bidrar med noe? Hvilke tjenestetilbud finnes? o Hvem er disse rettet mot? Finnes det grupper som ikke har noe tjenestetilbud? o Hva kan være aktuelt? o Kan frivillige starte opp noe for disse? o Bør kommunen bidra med noe? Hva slags kontakt er det mellom frivillige lag og organisasjoner i bygda? Hva slags kontakt er det mellom de frivillige, og kommunen? o Kan en tenke seg samarbeidsmetoder som kan være til gjensidig nytte og glede for alle parter? Tips: Økonomi og ressurser er ofte en utfordring for frivillige lag og organisasjoner. I Bærum har kommunen satt i gang prosjektet Frivillig Børs som gir lag og organisasjoner mulighet for å inngå avtaler med lokalt næringsliv og offentlig sektor om gjensidig tjenestebytte. For eksempel kan et kor få en avtale om gratis kopiering av noter hos en bedrift, mot at de underholder på sommerfesten til bedriften. Gjennom slike avtaler får frivillige organisasjoner bedre rammevilkår, og en får markedsført seg godt. Les mer om dette på

10 Kurskveld 5 - Hva nå? TrivselsBygda er ikke noe som skapes en gang for alle. Hver dag må vi jobbe for å opprettholde ei trivelig bygd, både gjennom måtene vi møter hverandre på, hvordan vi omtaler bygda, og gjennom hvordan vi stiller oss til nye initiativ, aktiviteter og nyskapinger i bygda. Mål for kvelden: Oppsummere de ulike kurskveldene og hva en har funnet ut. Bestemme seg for videre tiltak. Dette kan gjerne være et åpent møte, der dere viser fram hva dere har funnet ut og tenkt på, og får med flere i diskusjonene om bygda. Arbeidsmetode: Kreative diskusjoner rundt Hva har vi funnet ut? Hvordan er bygda vår for o Tilflyttere o Ungdom o Eldre o Familier o Single o Turister o Gründere? Hva skal vi bruke det vi har lært i løpet av studeringen til videre? Erkjennelsene og kunnskapen ringdeltakerne har fått i løpet av studieopplegget er mye verdt i seg selv, men enda mer kommer ut av det om dere lager en plan for hvordan dere vil følge opp studieringen! Lag en plan for oppfølging av det dere har lært, og sett opp hvem som skal være ansvarlig, og når dere ønsker at dette skal være gjennomført. Ideer til oppfølging av studieringen Fotoutstilling: Bygda slik jeg ser den. Inviter alle i bygda til å bidra! Skriv en kronikk eller et leserinnlegg til lokalavisa. Danne ei nærmiljøgruppe/et samarbeidsutvalg som tar temaene videre og kan arrangere flere møter. Sette i gang konkrete tiltak som følge av det dere har snakket om, enten det er barselgruppe eller bygging av treningssenter

11 Integrering og folkevekst på Vegårshei Av Eva Kristin Dale Wessman, mottaker av Bygdekvinnlagets Kvinnstipend 2008 Bosetting av flyktninger trenger ikke nødvendigvis å være tap av ressurser, det kan også finnes muligheter i møtepunktene som integrering av flyktninger nødvendigvis skaper. Det å inkludere flyktninger i lokalsamfunnet kan dermed fungere som en positiv stadfestelse av kommunens visjoner, at de nettopp er et levende og inkluderende lokalsamfunn. Våren 2009 leverte jeg en masteroppgave i kulturvitenskap med tittelen Det er slik en integrering skal fungere. Dette sa direktøren i Mangfolds- og integreringsdirektoratet Osmund Kaldheim til Agderposten ( ) der han kaller Vegårshei en foregangskommune for flyktningpolitikk og bosettingsstrategier og roser innbyggerne for deres evne til å inkludere. Kommunen har fått mye positiv oppmerksomhet i lokale, regionale og nasjonale medier. Av nysgjerrighet på oppmerksomheten rundt Vegårshei reiste jeg, med støtte fra Norges Bygdekvinnelag, til sørlandsbygda for å gjøre en kulturanalyse av integreringsdiskurser (ytringer om og forståelser av integrering) og integreringspraksis med Vegårshei kommune som eksempel. I arbeidet med feltet lærte jeg at Vegårshei ønsker, som så mange andre kommuner i Norge, å øke folketallet. Ordføreren sier på kommunens nettsider at Vegårshei skal være i forkant av en negativ utvikling og vil hindre en eventuell kommunesammenslåing gjennom å utvikle kommunens mobilitet og integritet ( Kommunen har utarbeidet et utviklingsprosjekt, Den levende bygda, der hovedanliggendet er å påskynde kommunens mål om hundre flere innbyggere innen ti år. Flere og flere lokalsamfunn i Norge i dag ønsker å utvikle stedets næringsliv og mange markedsfører sin kultur og sin identitet for å rekruttere nye innbyggere fra storbyene og fra utlandet, der nederlendere er en særlig attraktiv gruppe. Vegårshei kommune rekrutterer også fra utlandet, men i stedet for et såkalt nederlender- prosjekt har de valgt å bosette en stor andel innvandrere fra blant annet Somalia, Bosnia, Serbia, Armenia og Tsjetsjenia. Per 2008 bodde det rundt 90 personer med innvandrerbakgrunn i bygda med 1850 innbyggere, og blant disse er mange flyktninger. Vegårsheiingene venter å skulle bosette mellom fem og ti flyktninger hvert år framover. Vegårshei kan nok ikke sies å være representativ for landets kommuner, og meninger som ytres er ikke nødvendigvis allmenne. I media omtales ofte flyktninger som ressurssvake og belastende for lokalsamfunnet, forklart ut i fra årsaker som kommunenes mangel på ressurser for å integrere dem og frykten for en overkjøring av lokal identitet. En standardproblematikk for norsk integreringspraksis er at mange kommuner ikke ønsker å bosette flyktninger. I denne konteksten kan det kanskje virke paradoksalt at Vegårshei bosetter så mange flyktninger parallelt med stedsutviklingsprosjektet der de ønsker å bevare og utvikle ressurser? Hvordan kan markedsføring av en bygdekultur og en bygdeidentitet som skal tiltrekke potensielle innflyttere forenes med bosetting av flyktninger, som vanligvis anses å være en

12 ressurskrevende oppgave? Jeg vil kort oppsummere noen funn fra analysene som viser at Vegårshei kommune på ulike måter kan ha nytte av å bosette flyktninger, selv om dette ikke nødvendigvis var utgangspunktet for å bosette dem. Bosetting av flyktninger har, bevisst eller ubevisst, gitt Vegårshei forsprang i markedsføringen av bygda ettersom det har vært mye fokus på kommunen i lokale medier. Et viktig mål for kommuner som skal markedsføre seg selv, er å gjøre stedet kjent, unikt og konkurransedyktig. Den positive oppmerksomheten presenterer nettopp Vegårshei som en annerledes bygd. Vegårshei kommune har i forbindelse med sin markedsføring av historie, identitet og kultur, som er varen de skal selge, kommet frem til visjonen Vegårshei - et levende og inkluderende lokalsamfunn. Dette er verdier eller egenskaper som kommunen har kommet frem til etter omfattende spørreundersøkelser i bygda, og som de mener kan representere Vegårshei. Det å inkludere flyktninger i lokalsamfunnet kan dermed fungere som en positiv stadfestelse av kommunens visjoner, at de nettopp er et levende og inkluderende lokalsamfunn. På denne måten har lokalsamfunnet fått bevise at de er levende og inkluderende. Der ikke bare noe de sier om seg selv, det er handlet i praksis og dokumentert i lokale medier. I tillegg bidrar flyktningene til folkeøkningen, og kommunen har valgt å ha en jevn økning med noen få flyktningfamilier i året. Med dette løses problemet som mange lokalsamfunn sliter med, nemlig midlertidighetens konsekvenser. På konferansen Framtidsbygda En arena for å fokusere på utfordringer og muligheter til "Bygdeagder, ble det påpekt at flyktninger ofte flytter til storbyene etter introduksjonsprogrammet, og dermed ikke bidrar til folkevekst. Kommunen sikrer også en langsiktig integreringsprosess med boligprosjektet, som er en strategisk hjemmel for bosetting av flyktninger der de kan få kjøpe eget hus billig, men som binder flyktningene til å bo der. Det er også en stor spredning i hvor flyktningene kommer fra, noe som kan gjøre det lettere å forhindre en gettoisering. Integrering av flyktninger fungerer på denne måten både som middel (gjør bygden kjent) og som mål (flere innflyttere) for folkevekst

13 Kva byggjer staden? Mariann Villa, Norsk senter for bygdeforskning Korleis staden vert snakka om og korleis den skal sjå ut representerer nokon kampar om kva uttrykk som vert opplevd som stadens rette, kva historier som skal forteljast om staden, og korleis dette signaliserer at stadens innbyggarar er. Forteljingar om staden det vi les, høyrer eller det vi ser når vi besøker den - er med på å bygge stadens image. Forteljingane eller snakket om staden kan opplevast som særleg viktig for ein mindre stad og når denne opplever å verte sosialt eller kulturelt rangert. Og ein mindre stad som eit bygdesamfunn vert gjerne rangert etter korleis det er i forhold til noko større og betre, noko sentrumsnært, eller noko som er byen. Vi føresteller oss og konstruerer stader, og bygda er gjerne trist, kjedeleg og umoderne, eller idyllisk, trygg og god. Parallelt med førestellingane om kva og korleis ein stad eller ei bygd er, eksisterer nokon førestellingar om kva som ikkje høyrer til ein stad eller ei bygd, anten det er personar eller kulturuttrykk. Stadens estetikk er satt på dagsorden i mange samanhengar. Det handgripelege stadsinntrykket kan vere det vi ser, det fysiske som staden materialiserer seg gjennom. Nisjelandet er del av offentleg satsing for design i distrikta, der målet har vore å kartlegge kreative og særprega miljø i distrikts-norge. Utviklingsprogrammet Blilyst i Sør-Trøndelag tillyste ein arkitektkonkurranse for å utvikle idear om moderne buløysingar på bygda, basert på ideen om at attraktive stader oppstår i samspel mellom natur, kultur og arkitektur. Arkitektduoen Fantastic Norway har reist landet rundt til stader med planar om byggeprosjekt, med det for mål å la folk flest uttrykke sine ønske og idear for Skriftlege og muntlege historiar og estetiske uttrykk kan byggje bygda alternativt rive den ned. korleis stad eller bygningar skulle utformast. Ved Kunsthøgskulen i Bergen set ein fokus på designbasert stadsutvikling, ut frå ein ide om at bevisst satsing på design gjev stader ny giv. For å nemne noko. Vegkrysset er ein velbrukt metafor for stader som ikkje er noko tess, stader som opplevast som ingenting. Men ved nærare studiar kan vegkryss vere knutepunkt og tek ein seg bryet med å sjå enno nærare etter kan vegkrysset ha eit rikhaldig sosialt og kulturelt liv. I forskingsprosjekt om lokalt kulturliv i endring og bygder som skaper sitt eige image har vi sett stader som har klart å marknadsføre seg i positiv tyding 1. Vi fann samarbeid mellom enkeltpersonar som i sin konsekvens stod fram som eit løft for bygdesamfunnet. Vi har sett at fokus på kunst, kultur eller lokal eigenart kan representere noko stadssamlande, nytenkande og imageskapande. Vi har sett korleis bygdebuarar arbeider for og innstiller seg på ei positiv bygdeutvikling, og korleis ein kan samspele med ressurspersonar i byråkrati og politikk. Vi har sett stader som opplever å bli satt på kartet. For bygda som kjempar for å bli sett, er denne forma for kartskriving ein viktig målestokk. Då opplever ein styrka identitet til bygda og staden, eller til den lokale kulturen eller ein kan i det minste begynne å seie at ein er frå ein stad og ikkje frå den litt større nabostaden. 1 Forskingsprosjekta det er sikta til er Lokalt kulturliv i endring finansiert av Norsk kulturråd og Bygder som skaper sitt eige image finansiert av Norges forskningsråd

14 Ein natursti og ein festival er to ulike prosjekt, men ved nærare ettersyn finn vi i begge tilfella døme på innbyggarar som byggjer staden. På ulike måtar, med ulike middel og motiv, men resultatet er at det skjer noko, at ein får til noko. Dette noko kan vere at ei lita gruppe turistar finn ein bortgøymd stad eller at mange tusen kjem for å høyre på ein rockekonsert. Eller noko meir innadvendt som fellesskap som oppstår i felles prosjekt og på tvers av generasjonar. Når bygda får til noko, kan det gje identitet og trivsel til den som bidreg. Å få til noko skjer ofte på dugnad og i fellesskap. Dugnad er ein stor og viktig definisjonsfaktor for eit bygdesamfunn. Reell, opplevd, overdriven eller oppskrytt - når dugnad vert opplevd som mest utprega akkurat her, noko vi kan vise til som spesielt for oss her, vert den sjølve in-begrepet på eit velfungerande bygdesamfunn. Det som vi har brukt å framheve når vi skulle skryte av oss selv, det er jo også dette at vi har vært flink å samarbeide om ting, for eksempel med dugnader, seier ein mann frå bygda. Mannen frå bygda fortset: Og vi har vært heldige og fått med oss fritidsfolket òg. Hyttefolket har jo stilt opp og vi har dratt de med på ting. Det er eit regionalpolitisk mål å ta heile landet i bruk. Eit meir fånyttes mål har vore å snu flyttestraumen. Men å ta det i bruk kan vere noko anna eller meir enn å busette seg. Store delar av bybefolkninga investerer pengar og formue i bygda til fritid og rekreasjon då har vel bygda ein verdi? Store delar av den bufaste bygdebefolkninga reiser ut av bygda for å handle og oppleve anna kultur. Og i koplinga mellom bygdedugnaden, og verdsettinga frå byfolket sin akselererte bruk av bygda i fritida, oppstår nye møte. I staden for å snakke om at bygda og byen er ulike og hierarkisk rangerte storleikar, kan vi like gjerne snakke om at dei er gjensidig avhengige av kvarandre. Verdiskaping, identitet og trivsel i bygda har sjølvsagt med jord og mat og økonomi og skule og venner og møteplassar å gjere. Verdsetting i betydning å bli sett og forstått er noko anna. Ikkje at det ikkje heng saman, men verdsetting kan vere eit samlebegrep for det ein siktar mot i dei mange initiativ og kampar for å komme på kartet og i betydninga av å vere noko. Og då er vi tilbake til kva slags forteljing som vert stadens rette. Kvinner og menn, unge og eldre, og alle andre tenkelege variasjonar av individ vil ha si historie å fortelje i og om bygda. Journalistar, byråkratar, politikarar, forskarar og andre i posisjon til å formidle og påverke den offentlege debatten om bygda har sine historier. Skriftlege og muntlege historier og estetiske uttrykk kan byggje bygda alternativt rive den ned. Og dette er ikkje eit forsvar for det ukritiske eller karikaturlause. Kritikk kan vere god om den samtidig verdset. Det er dei skråsikre forteljingane om eigenskapar knytt til geografisk område som er utfordringa. Tek ein den, kan det vere fint med pulserande byliv samtidig som det er godt - og ut av trengselen - på bygda

15 Oversikt over noen ressurser Til inspirasjon: DVD en Et nytt håp for Inndyr er laget for å inspirere til utvikling av gode steder. Den kan bestilles hos Statens forurensningstilsyn (SFT), Postboks 8100 Dep., 0032 Oslo, Tlf: , faks , Epost: Framtid i fellesskap. Et 4H-prosjekt om stedsutvikling, blant annet med basis i hvordan en lager en god visjon for stedet sitt. Kan bestilles hos 4H Norge, postboks 113, 2026 Skjetten, eller via nettbutikken på Sosiokulturelle stedsanalyser er et veiledningshefte for å sette i gang litt større stedsutviklingsprosjekter, hvor en har fokus på hvordan stedet brukes, hvem som bruker det, hvilke bilder folk har av stedet sitt osv. Veilederen er laget av Akershus fylkeskommune, i samarbeid med Husbanken. Heftet kan lastes ned eller bestilles fra denne nettsiden: Kartleggingsmateriell - bestilles fra Norges Bygdekvinnelag Språk og bygdas bærekraft. Av Maria Monasdatter Almli, kvinnestipendvinner Artikkelen stod i Bygdekvinner nr. 2/08. Kan fås tilsendt fra Norges Bygdekvinnelag eller lastes ned fra Broer i landskap. Geilo - et hjemsted og en destinasjon. Av Karianne Eriksen, kvinnestipendvinner Artikkelen stod i Bygdekvinner nr. 1/10. Kan fås tilsendt fra Norges Bygdekvinnelag eller lastes ned fra Snakk hjemstedet ditt opp! Kronikk av Kathrine Kleveland. Kan fåes tilsendt fra Norges Bygdekvinnelag eller lastes ned fra Nettsteder: TrivselsBygdas egne nettsider, som blant annet har oversikt over gjennomførte trivselstiltak og tips til kartlegging av bygda: Nettsidene til Kompetansesenter for distriktsutvikling: Ry: kommunal- og regionaldepartementets inspirasjonsside for omdømmearbeid i kommuner og regioner. Regjeringens nettportal om de fleste sider ved stedsutvikling, med mange gode eksempler og mye fagstoff. Nettsidene til Husbanken gå inn på stedsutvikling i venstremargen. Nettsidene til Norsk senter for bygdeforskning Adresser Norges Bygdekvinnelag, Postboks 9358 Grønland, 0135 Oslo Tlf ; postnbk@bygdekvinnelaget.no; Norges Bygdeungdomslag, Pb Grønland, 0135 Oslo Tlf ; post@nbu.no; 4H Norges, Postboks 113, 2026 Skjetten Tlf ; 4hnorge@4h.no; Bygdefolkets Studieforbund, Postboks 9388 Grønland, 1035 Oslo Tlf ; post@bsfstudie.no;

16 - 16 -

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

BLI MED PÅ DET NYE PROSJEKTET «KvinnerUT»

BLI MED PÅ DET NYE PROSJEKTET «KvinnerUT» KvinnerUT BLI MED PÅ DET NYE PROSJEKTET «KvinnerUT» Norges Bygdekvinnelag ønsker å sette fokus på «inkludering» og «integrering» i organisasjonen gjennom aktiviteter i regi av lokallagene og kompetanseheving

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

SKAP ak t iv i t et i huset di t t! Aktivitetskart for. Huset i. bygda

SKAP ak t iv i t et i huset di t t! Aktivitetskart for. Huset i. bygda SKAP ak t iv i t et i huset di t t! Aktivitetskart for Huset i bygda 2 Kva er Aktivitetskart for huset i bygda? Aktivitetskartet for huset i bygda er eit verktøy for huseigarar av organisasjonseigde kulturbygg

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Frist: 24. april Sendes til: Til: KRD Fra: Norges Bygdekvinnelag Dato: Kommune:

Frist: 24. april Sendes til: Til: KRD Fra: Norges Bygdekvinnelag Dato: Kommune: Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Norges Bygdekvinnelag Dato: 24.04.2012 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Leder i styringsgruppen: Kontaktperson

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Oslo, august 2010 Saksbehandler: og Kristin Kvarme Telefon: 800 83 028 (08:00-15:00) Avdeling for Datafangst Den europeiske samfunnsundersøkelsen hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Statistisk

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Grong kommune, 7871 Grong 3. Søknadsbeløp: Kr. 1.500.000,- 4.

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Velkommen til DUGNAD!

Velkommen til DUGNAD! Velkommen til DUGNAD! Tverrfagleg samarbeid påp rusområdet mellom Sandøy y kommmune og Rusbehandling Midt-Norge Arbeidsseminar 4 ungdomskultur og oppvekstmiljø Seminaret set lys påp samanhengen mellom

Detaljer

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt Alf Reiar Berge, seniorforsker, Rehab-Nor Tine Brager Hynne, avdelingsleder fagavdelingen, Signo Hilde Haualand, seniorrådgiver,

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

MANGFOLD OG INTEGRERING I LIER KOMMUNE

MANGFOLD OG INTEGRERING I LIER KOMMUNE lier.kommune.no Sammen kan vi alle bidra til at nye liunger trives og integreres i bygda vår Sammen i Lier MANGFOLD OG INTEGRERING I LIER KOMMUNE Antallet asylsøkere fra krigs- og konfliktområder øker,

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn "Inderøy - best i lag" Kort beskrivelse Prosjektet «Inderøy best i lag» skal fremme bolyst, tilflytting og inkludering.

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me Ulikskapens magre kår eit hinder for god stadsutvikling? Rådgjevar Eli Janette Fosso Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Ulikhetens magre kår Eksempel I: Jeg er mektig lei li av alle ll kjenner

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Lokalt arbeids- og næringsliv Næringsliv, bransje, offentleg og privat sektor. Kva betyr omgrepa? Lokale arbeidsplassar Kvifor treng lokalsamfunnet eit variert

Detaljer

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset

Detaljer

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 FRIVILLIGHETEN TRENGER DEG! I Norge finnes det 115 000 frivillige organisasjoner. De holder på med alle tenkelige aktiviteter fra

Detaljer

Samarbeid med frivilligheten Frivillighet Norge v/ida Marie Holmin. Rehabiliteringskonferanse 15.10.2015, Ålesund

Samarbeid med frivilligheten Frivillighet Norge v/ida Marie Holmin. Rehabiliteringskonferanse 15.10.2015, Ålesund Samarbeid med frivilligheten Frivillighet Norge v/ida Marie Holmin Rehabiliteringskonferanse 15.10.2015, Ålesund Frivillighet Norge Interessepolitisk samarbeidsorgan for frivillige organisasjoner Rammevilkåra

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga

Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga Frivilligforum 27.05.2008 Synnøve Valle Frivillig sektor: Sentral i samfunnsbygginga? Ja! Den frivillige innsatsen utgjer 5 6 % av antal personar i kommunen

Detaljer

Hvordan kan vi bli enda bedre?

Hvordan kan vi bli enda bedre? Vi forstod vår tid, og hadde løsninger som folk trodde på - Trygve Bratteli Hvordan kan vi bli enda bedre? Arbeiderpartiet er Norges kraftigste politiske organisasjon; vi har 56.000 medlemmer fra hele

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

eborgerskap Vestfold (Ref #1044)

eborgerskap Vestfold (Ref #1044) eborgerskap Vestfold (Ref #1044) Søknadssum: 400000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Mangfold og inkludering Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Vestfold fylkesbibliotek / 974574934 Svend

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD

alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD Innhold 5 Hva er et familieråd 7 Når kan familieråd brukes 9 Spørsmål til familierådet 11

Detaljer

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities «Folk er ikke opptatt av lokaldemokrati.»

Detaljer

Norsktrening BEDRE I NORSK

Norsktrening BEDRE I NORSK Norsktrening BEDRE I NORSK Vil du bidra? Å kunne norsk er en viktig nøkkel til deltakelse i det norske samfunnet. Derfor tilbyr Oslo Røde Kors praktisk norsktrening til flyktninger og andre innvandrere.

Detaljer

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Dette er Kom til Nome! Prosjektsammendrag Kom til Nome! er en helhetlig og omfattende

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Medlemsmøte Frogner Høyre Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Kveldens program Smart og Skapende by 11.sep 2014 19.00 Velkommen med kort om opplegget for møtet 19.10-19.30 Kort innledning om smart

Detaljer

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Det kalles en depresjon når plagene er vedvarende og så sterke at de fører til

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Oslo, november 2012 Saksbehandler: Informasjonstelefon: 800 83 028 (08:00 15:45) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Vi har tidligere kontaktet deg om

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Evaluering av Frya kurs for klassetillitsvalgte studenter ved HiL, torsdag 4. september fredag 5. september.

Evaluering av Frya kurs for klassetillitsvalgte studenter ved HiL, torsdag 4. september fredag 5. september. Evaluering av Frya kurs for klassetillitsvalgte studenter ved HiL, torsdag 4. september fredag 5. september. Totalt 40 innleverte evalueringsskjemaer. 1. I hvilken grad har du hatt faglig og sosialt utbytte

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

Lyst på Bygda. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai Hva er navnet på prosjektet?

Lyst på Bygda. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai Hva er navnet på prosjektet? Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? Lyst på Bygda 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt x c) Videreføring av eksisterende

Detaljer

Å være talerør for fylket

Å være talerør for fylket Å være talerør for fylket Innlegg for Fylkestinget, Molde, 14. november 2007 Jan-Erik Larsen Viktige avklaringer! Hva snakker vi om? Hvem snakker vi til? Hvem er målgruppen(e)? Hva er budskapet? Et talerør

Detaljer

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv

Detaljer

Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp

Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp KKROPP ØVELSER: KROPP Innledning KROPPEN ER SENTRAL i kristen tro. Gud skapte mennesket som kropp, i sitt bilde. I Jesus Kristus fikk Gud kropp,

Detaljer

BESTE MARKEDSFØRING Vår bedrift har brukt flere virkemidler for å markedsføre oss

BESTE MARKEDSFØRING Vår bedrift har brukt flere virkemidler for å markedsføre oss BESTE MARKEDSFØRING Vår bedrift har brukt flere virkemidler for å markedsføre oss Plakater/flygeblad: Vi har laget 450 plakateksemplarer der hver av de 29 ansatte i bedriften vår har hengt opp plakater

Detaljer

Årsplan for Hol barnehage 2013

Årsplan for Hol barnehage 2013 Årsplan for Hol barnehage 2013 Hol barnehage der barn, foreldre og personale gleder seg til å komme hver dag. Hol barnehage med barnas natur og kulturopplevelser i sentrum Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon,

Detaljer

Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010

Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010 Resultater fra attraktivitetsundersøkelse Hvor attraktiv er Meldal som bosted? Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010 Sammendrag Totalt sett betraktes

Detaljer

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter... GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.

Detaljer

Rapport fra politisk arbeidsmøte

Rapport fra politisk arbeidsmøte Rapport fra politisk arbeidsmøte 14.03.19 Tema: Kommuneplanens satsingsområder Rapport politisk arbeidsmøte I forbindelse med planarbeidet for kommuneplanens samfunnsdel ble det arrangert et politisk arbeidsmøte.

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

dyktige realister og teknologer.

dyktige realister og teknologer. Lokal innovasjon og utvikling forutsetter tilstrøm av dyktige realister og teknologer. Rollemodell.no motiverer unge til å velge realfag Din bedrift trenger flere dyktige realister og teknologer. Ungdom

Detaljer

Frokostmøte Aboteke. 15. September 2010. Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept

Frokostmøte Aboteke. 15. September 2010. Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept Frokostmøte Aboteke 15. September 2010 7. Øra er under utvikling og flere aktører planlegger utbygging av butikklokaler. Hva skal fylle disse lokalene? Mangler vi noe på Øra? Hvis du kunne bestemt

Detaljer

Attraktive bomiljø - kommunal rolle

Attraktive bomiljø - kommunal rolle Attraktive bomiljø - kommunal rolle Buskerud fylke Krødsherad, Norefjell 21. -22. februar 2012 Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken 27. feb. 2012 1 Husbankens visjon er at Alle skal kunne bo godt og

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Frå byen det berer. Eg lyfter på hatt. Gud veit no den dagen når dit eg kjem att.

Frå byen det berer. Eg lyfter på hatt. Gud veit no den dagen når dit eg kjem att. Side 1 av 8 Aasmund Olavsson Vinje (1818-1870) Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Dette diktet er åpningen på Vinjes store reiseskildring Ferdaminne

Detaljer

Kontakt. www.hemne.kommune.no. www.hnf.no. Hemne Kommune Olav Hunnes, Næringskonsulent mobil 934 55 027 e-post: olav.hunnes@hemne.kommune.

Kontakt. www.hemne.kommune.no. www.hnf.no. Hemne Kommune Olav Hunnes, Næringskonsulent mobil 934 55 027 e-post: olav.hunnes@hemne.kommune. Kontakt Hemne Kommune Olav Hunnes, Næringskonsulent mobil 934 55 027 e-post: olav.hunnes@hemne.kommune.no www.hemne.kommune.no Hemne Næringsforum Willy Merkesnes, Daglig leder tlf 72 45 25 95, mobil 959

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

R Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Bygdemobilisering. om åløfte bygda etter håret. Synnøve Valle 04.05.2010

R Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Bygdemobilisering. om åløfte bygda etter håret. Synnøve Valle 04.05.2010 Bygdemobilisering om åløfte bygda etter håret Synnøve Valle 04.05.2010 Kva er bygdemobilisering? Systematisk arbeid for åbidra til næringsutvikling, bulyst og auka trivsel Viktige ingrediensar: Avgrensa

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Q1c Korleis stiller du deg til at Skodje kommune skal danne ei ny kommune med andre kommuner? Er du

Q1c Korleis stiller du deg til at Skodje kommune skal danne ei ny kommune med andre kommuner? Er du INNBYGGERUNDERSØKELSE: Skodje kommune Skodje kommune har inngått to intensjonsavtalar og vurderer no å danne ei ny kommune med: a. «Ålesund kommune» = Giske, Haram, Hareid, Sandøy, Skodje, Stordal, Sula,

Detaljer

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår.

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Side 1 av 5 NØDROP FRA ØYSLETTA... Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Som innflytter i denne

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET MAI 2012 Hei alle sammen! Tusen takk for enda en super måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye den siste måneden, med bursdager, 17.mai-forberedelser og feiring,

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Actas satsning for barn mellom 4-10 år!!!!!!!

Actas satsning for barn mellom 4-10 år!!!!!!! Actas satsning for barn mellom 4-10 år Dåpsopplæring med misjonsperspektiv Hvem er vi? Amigos er Actas satsning for barn mellom 4-10 år. Amigos er synlig gjennom lagsvirksomhet, leirer, Amigosfestivalen,

Detaljer

Astrologiske lykketreff. Finn drømmepartneren din

Astrologiske lykketreff. Finn drømmepartneren din Astrologiske lykketreff Finn drømmepartneren din Janne Hansen: Astrologiske lykketreff. Finn drømmepartneren din Schibsted Forlag AS, 2015 Elektronisk utgave 2015 Første versjon, 2015 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll Etablere felles standard innan service og kundehandsaming i Askvoll Guiden tek for seg grunnleggande og enkle reglar - enkelte vil hevde at

Detaljer

Kurs og studiearbeid i LHL

Kurs og studiearbeid i LHL Kurs og studiearbeid i LHL LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Mars 2017 Hvorfor skal vi arrangere kurs? 2 Begrepsforvirring? Det er ikke så farlig hva vi kaller disse aktivitetene - bruk det

Detaljer

Slipp oss til - ungdom inn i landbruket! Bente Lorentzen og Dagny Warner Ullensvang 17.november 2012

Slipp oss til - ungdom inn i landbruket! Bente Lorentzen og Dagny Warner Ullensvang 17.november 2012 Slipp oss til - ungdom inn i landbruket! Bente Lorentzen og Dagny Warner Ullensvang 17.november 2012 3 spørsmål: Hva er Slipp oss til - ungdom inn i landbruket? Hvorfor står mange gardsbruk ubebodde? Hvordan

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 12 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 12 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 12 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 12 Bryllup i Furulia Det siste kapittelet i boka er knyttet til hyggelig sosialt samvær mellom de personene

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

II TEKST MED OPPGAVER

II TEKST MED OPPGAVER II TEKST MED OPPGAVER NORSKE KVINNER FIKK STEMMERETT I 1913 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk rett til å stemme på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer