Lykke til! Marit Olave Riis-Johansen, Prosjektleder for TrivselsBygda

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lykke til! Marit Olave Riis-Johansen, Prosjektleder for TrivselsBygda"

Transkript

1 - 1 -

2 Til notater: - 2 -

3 TrivselsBygda TrivselsBygda starta i 2007 som et samarbeidsprosjekt mellom Norges Bygdekvinnelag, 4H Norge og Norges Bygdeungdomslag. Gjennom dette prosjektet ønsket organisasjonene å bli enda flinkere til å skape og ivareta trivelige, aktive og levende bygder. Frivillige lag og organisasjoner er grunnsteiner som skaper trivsel og tilhørighet i norske bygdemiljø. Bygdekvinnelaget, 4H og Bygdeungdomslaget er viktige møteplasser og viktige arenaer for å skape aktiviteter og et godt sosialt miljø på bygda. Likevel er det slik at en alltid kan bli flinkere. Organisasjonene har nytte av å se seg selv og bygda litt utenfra, både for å sette fingeren på hva som er bra og hva som kan bli bedre. Studieheftet om TrivselsBygda er tenkt som et redskap for å sette i gang positive prosesser for bygda og bygdefolket. Vi håper laget vil se på det som en fin anledning til å involvere flere samarbeidspartnere og til å bli kjent med og enda mer glad i og stolt over bygda! Lykke til! Marit Olave Riis-Johansen, Prosjektleder for TrivselsBygda Innholdsfortegnelse TrivselsBygda s 3 Innholdsfortegnelse s 3 Om studieopplegget s 4 Trivsel og bolyst der du bor s 5 Kurskveld 1 s 6 Kurskveld 2 s 7 Kurskveld 3 s 8 Kurskveld 4 s 9 Kurskveld 5 s 10 Integrering og folkevekst på Vegårshei, av Eva Kristin Dale Wessman s 11 Kva byggjer staden? av Mariann Villa s 13 Ressurser s 15 Prosjektet har vært støttet av Kommunal- og regionaldepartementet og Husbanken. Heftet er utgitt i januar

4 Om studieopplegget Mål Med dette studieheftet ønsker Norges Bygdekvinnelag og prosjektet TrivselsBygda at deltakerne skal løfte blikket og se bygda si med nye øyne. Det er så lett å se og forstå ting slik en tror de er. Vi håper dere oppdager nye sider ved bygda og at dette igjen utløser engasjement og lyst til videre innsats for trivsel i bygda. Målgruppe Målgruppe for opplegget er alle som interesserer seg for bygda si. Målet bør være å få med representanter fra så mange organisasjoner som mulig og deltakere på tvers av alder, kjønn og tilhørighet! Studieringen kan ha ubegrenset med deltakere, og det er en fordel om deltakerne har ulik bakgrunn. Deltakerne kan også trekke inn andre gruppers erfaringer gjennom aktivt å oppsøke for eksempel ungdom, innflyttere, menn el.l for å få deres innspill til de ulike temaene. Emner Emnene som tas opp er hvordan bygda ser ut, hvilke møteplasser som finnes og hvilke aktiviteter og tjenestetilbud en har. Naturlige undertema er hvordan det er å komme ny til bygda, hva slags miljø og kultur en har i bygda og hvordan en kan utvikle bygda til å bli enda bedre for alle som bor der. Arbeidsmetode Gjennom fem kurskvelder oppfordres det til utforsking av bygda. Kurskveldene er lagt opp med rom for samtale, gruppearbeid, foredrag, oppdagelsesferd og studietur. Denne studieringen er en fin anledning for å komme seg ut og rundt i bygda. Kurskveld nr 2 er lagt opp som befaring/tur, men også flere av de andre kurskveldene kan holdes ute eller i utradisjonelle lokaler. Punktene som er satt opp til diskusjon er selvsagt bare ment som inspirasjon la samtalene utvikle seg fritt! Pedagogisk materiell Studieringen gjennomføres med utgangspunkt i dette heftet. Flere hefter kan bestilles fra Bygdekvinnelaget. I tillegg finnes det mye inspirasjon å hente fra andre bygdeutviklingsprosjekter og fagmiljø av ulike slag. Oversikt over dette finnes på siste side i heftet. Varighet Kursopplegget legger opp til fem kurskvelder med et samlet timetall på timer. Tilskudd Studieringen er forhåndsgodkjent av Bygdefolkets Studieforbund (BSF) og behøver ikke meldes inn til før oppstart. Etter gjennomføring sendes RAPPORTSKJEMA FOR VOKSENOPPLÆRING TrivselsBygda med frammøteliste inn til Bygdefolkets Studieforbund, Postboks 9388 Grønland, 0135 Oslo. Laget vil motta tilskudd fra BSF når rapportskjemaet er sendt inn. Det kan gis tilskudd til reise og opphold for foredragsholder. Se informasjonsskrivet til lokallaga datert januar

5 Trivsel og bolyst der du bor! TrivselsBygda er et spennende prosjekt å jobbe med, ikke minst fordi jeg er så glad i alt som bygger opp og alt som kan løfte oss mot noe bedre. Jeg er opptatt av at vi skal snakke hverandre fram. Dette gjelder også stedene vi bor på. La oss sammen gjøre hjemstedene våre enda bedre, la oss snakke dem fram, jobbe dem fram - til beste for alle som bor der! Prosjektet TrivselsBygda er et samarbeid mellom Norges Bygdekvinnelag, 4H Norge og Norges Bygdeungdomslag. Prosjektet har fått økonomisk støtte fra Kommunal- og Regionaldepartementet og husbanken. Mye positiv aktivitet kan nevnes: Grillhytta Hildabu i Telemark, Ta sjansen-arrangement i Trøndelag, innflytterkafé i Vestfold. Bygdekvinnelaget ønsker å sette spor videre i bygdene og byene -, vi vil skape mer trivsel og vi vil ha innbyggerne med videre! Hva skal til for at vi velger å bo der vi bor? Hva skal til for å få det enda bedre der? Hva skaper bolyst, glede og overskudd og gjør at nettopp din og min bygd er ei bygd de unge vil flytte tilbake til? For første gang bor det nå flere i byene enn i distriktene. Hvordan snu trenden? Undersøkelser viser at de unge vil flytte tilbake til steder der det er liv og gode møteplasser. Men uten god infrastruktur og penger på plass blir det ingen utvikling uansett hvor stort engasjement og glødende entusiasme vi legger for dagen og hvor gode møteplasser vi skaper. Og paradoksalt nok - uten trivsel heller ingen satsing og investering. Vi trenger altså begge deler. Både politisk vilje og lokalt engasjement. Forfatteren Knut Hamsun har sagt: Fremskritt, hva er det? At vi kan kjøre fortere på veien? Nei, fremskritt det er legemets nødvendige hvile og sjelens nødvendige ro. Fremskritt er menneskets trivsel. I studieopplegget om TrivselsBygda kan det arbeides med temaer som kan gjøre hjemstedet/bygda/tettstedet til enda bedre TrivselsBygder. I opplegget fokuseres det både på å finne perler som alt er der og å finne fram til tiltak som kan skape enda større trivsel på tvers av etnisitet, yrker og generasjoner. Jeg ønsker meg fortsatt levedyktig bygder og distrikter, og jeg har tro på at vi sammen skal klare å snu trenden slik at folk flytter tilbake fra byene. La oss bygge stolthet over hjemstedet og finne ut hvordan vi kan gjøre nettopp vårt hjemsted enda bedre. La oss også ha det trivelig og se verdien i å møtes mens vi gjennomfører dette studieopplegget. Der finnes innspill til de gode samtalene. Det er når flere tenker sammen at mange idéer dukker opp! Flere av dem kan sikkert føre til gode tiltak i lokalsamfunnet. Fantasien kjenner ingen grenser! Lykke til! Januar 2010 Kathrine Kleveland Leder i Norges Bygdekvinnelag - 5 -

6 Kurskveld 1 - Innledningsmøte Hva er det som gjør at folk vil bo i denne bygda? Hva er det i/ved bygda som holder folk fast og trekker folk hjem? Hvordan framstår bygda du bor i for den som kommer utenfra? Mål for kvelden Hovedmålet med denne kvelden er å danne studieringen, og finne ut hvordan en ønsker å gjennomføre studieringen. Arbeidsmetode Dette møtet bør være åpent for alle som er interesserte! Da kan en få fram mange spennende tanker og ideer, og en kan danne en studiering som har med representanter fra flere grupper i bygda. Til dette møtet kan det være en god ide å invitere en foredragsholder som kan sette i gang en tankeprosess om bygdeutvikling. Det kan være noen fra kommunen eller fylket, en lokal ildsjel, eller kanskje en representant for ei nabobygd som har fått til noe spennende. Husk at dere kan søke om støtte til reise for foredragsholder fra BSF! Åpningsforedraget kan for eksempel avrundes med samtale omkring hvilken rolle frivillige organisasjoner kan ha for å skape trivsel og tilhørighet i bygda. Husk å skrive opp innspillene som kommer! Videre bør en gå gjennom heftet, og avklare hvem som ønsker å jobbe videre med temaet i en studiering. De som ønsker det, bør så samles for å planlegge møtedatoer og framdriften for studieringen. Tips Lag en inkluderende invitasjon! Medlemsmøte i xxx bygdekvinnelag vil kanskje ikke gi så mange deltakere utenfra? Hva med å markedsføre det som et åpent møte om bygda? Hva ønsker vi for bygda vår, og så en forklarende tekst under

7 Kurskveld 2 Hvordan ser det ut her? Tenk deg at du kommer syklende gjennom bygda for første gang. Hva legger du merke til? Hva er innbydende? Hva er avskrekkende? Hvor vil du stoppe for å ta ei pause? Hva ville du husket fra bygd? Hva ville du tatt bilde av for å fortelle andre om sykkelturen og det du opplevde? Mål: Å lage et grunnlag for å snakke om hvordan bygda ser ut. Arbeidsmetode: Denne kursøkta oppfordrer vi dere til å ta turen ut. Pakk med fotoapparat og notisbok, og gå på tur i egen bygd på beina eller med sykkel. Hvis dere er mange i ringen, kan dere dele opp bygda og gå i små grupper. Dere kan konsentrere dere om ett område i bygda, eller ha som mål å dekke så mye som mulig. Husk å dokumentere mest mulig! Ta bilder, lag skisser og skriv ned det dere legger merke til. Å se etter: - Farger - Skilting - Hvordan oppleves offentlige plasser, som busstopp, idrettsanlegg, skole, forsamlingshus? - Hvordan er områdene tilrettelagt for handicappede, for barn, for svaksynte osv? - Hvilke skatter finnes i bygda? Er de skjult, eller løftet fram? Tips! Flere blikk gir flere innspill å jobbe videre med! Kanskje kan dere få med dere barn og unge i bygda på en slik oppdagelsesferd? Det kan være en fin aktivitet for en 4H-klubb eller ei skoleklasse. Om en ønsker å gjøre oppgaven enklere, kan en for eksempel be alle om å ta bilde av/skrive om det styggeste og det fineste stedet i bygda

8 Kurskveld 3 Møteplasser i bygda Hva betyr møteplasser for ei bygd? I ei bygd som bare er en vei med privathus rundt er det kanskje ikke så greit å finne menneskene. I ei bygd som har en butikk, ei hyggelig skihytte som turmål eller en fin leikeplass er det lettere å komme i snakk både med nyankomne og med de som har vært der så lenge du kan huske. Mål: Å bli bevisst på hvilke møteplasser som finnes i bygda, og hvem disse passer for. Arbeidsmetode: Diskusjon og idemyldring i grupper. Alle bør forberede seg gjennom å snakke med representanter for grupper som ikke er med i studieringen. Tema til diskusjonen Hvilke møteplasser brukes i bygda? o Tenk både på helt konkrete møteplasser som forsamlingshus, butikk, en benk på bussholdeplassen, og mindre åpenbare møteplasser, som hjemme hos hverandre, ute i naturen. Kanskje bygda har internettsider hvor mange møtes? Hvem åpner de ulike møteplassene for? o Er møteplassene åpne for alle som går forbi, eller er det mest egnet for de som er kjent? o Er det møteplasser som passer alle aldersgrupper? o Er møteplassene universelt utforma, dvs. fysisk tilgjengelig for alle grupper? Noen er dårlig til beins, andre har behov for at stedet er rimelig barnesikret. Kan et lag eller en organisasjon sies å være en møteplass? I hvilken grad er i så fall slike møteplasser tilgjengelige i bygda deres? Fungerer naturen rundt oss som møteplasser? o Hvem bruker naturen som møteplass, og hvordan? o Fins det kart, turstier, hytter og lignende som gjør friluftsområdene attraktive? o Er det slik at all tilrettelegging er av det gode, eller ønsker en å beholde noe urørt? Er det behov for nye møteplasser i bygda? - 8 -

9 Kurskveld 4 - Tilbud og aktiviteter Må folk ut av bygda for å få gjort nødvendige ærender, trene, klippe håret eller gå på kafe? Hva betyr det for tilknytninga til stedet om både voksne og barn må kjøres ut av bygda flere kvelder hver uke? Mål for kvelden: Gjøre seg kjent med hva som finnes av aktivitets- og tjenestetilbud i bygda, og hvem sine behov det dekker. Kartlegge om det bør opprettes nye tilbud. Arbeidsmetode: Denne kvelden kan det være aktuelt å invitere noen fra for eksempel kommunen til å orientere om hvilke tilbud kommunene har for området. I tillegg er det bra om alle har forberedt seg med å spørre representanter for ulike grupper om hva slags aktiviteter og tjenester de benytter seg av, hva de ønsker seg. Tema å ta opp: Hvilke aktiviteter finnes i bygda? o Hvem er disse rettet mot? Finnes det grupper som ikke har noe aktivitetstilbud? o Hva kan være aktuelt? o Kan frivillige starte opp noe for disse? o Bør vi kreve at kommunen bidrar med noe? Hvilke tjenestetilbud finnes? o Hvem er disse rettet mot? Finnes det grupper som ikke har noe tjenestetilbud? o Hva kan være aktuelt? o Kan frivillige starte opp noe for disse? o Bør kommunen bidra med noe? Hva slags kontakt er det mellom frivillige lag og organisasjoner i bygda? Hva slags kontakt er det mellom de frivillige, og kommunen? o Kan en tenke seg samarbeidsmetoder som kan være til gjensidig nytte og glede for alle parter? Tips: Økonomi og ressurser er ofte en utfordring for frivillige lag og organisasjoner. I Bærum har kommunen satt i gang prosjektet Frivillig Børs som gir lag og organisasjoner mulighet for å inngå avtaler med lokalt næringsliv og offentlig sektor om gjensidig tjenestebytte. For eksempel kan et kor få en avtale om gratis kopiering av noter hos en bedrift, mot at de underholder på sommerfesten til bedriften. Gjennom slike avtaler får frivillige organisasjoner bedre rammevilkår, og en får markedsført seg godt. Les mer om dette på

10 Kurskveld 5 - Hva nå? TrivselsBygda er ikke noe som skapes en gang for alle. Hver dag må vi jobbe for å opprettholde ei trivelig bygd, både gjennom måtene vi møter hverandre på, hvordan vi omtaler bygda, og gjennom hvordan vi stiller oss til nye initiativ, aktiviteter og nyskapinger i bygda. Mål for kvelden: Oppsummere de ulike kurskveldene og hva en har funnet ut. Bestemme seg for videre tiltak. Dette kan gjerne være et åpent møte, der dere viser fram hva dere har funnet ut og tenkt på, og får med flere i diskusjonene om bygda. Arbeidsmetode: Kreative diskusjoner rundt Hva har vi funnet ut? Hvordan er bygda vår for o Tilflyttere o Ungdom o Eldre o Familier o Single o Turister o Gründere? Hva skal vi bruke det vi har lært i løpet av studeringen til videre? Erkjennelsene og kunnskapen ringdeltakerne har fått i løpet av studieopplegget er mye verdt i seg selv, men enda mer kommer ut av det om dere lager en plan for hvordan dere vil følge opp studieringen! Lag en plan for oppfølging av det dere har lært, og sett opp hvem som skal være ansvarlig, og når dere ønsker at dette skal være gjennomført. Ideer til oppfølging av studieringen Fotoutstilling: Bygda slik jeg ser den. Inviter alle i bygda til å bidra! Skriv en kronikk eller et leserinnlegg til lokalavisa. Danne ei nærmiljøgruppe/et samarbeidsutvalg som tar temaene videre og kan arrangere flere møter. Sette i gang konkrete tiltak som følge av det dere har snakket om, enten det er barselgruppe eller bygging av treningssenter

11 Integrering og folkevekst på Vegårshei Av Eva Kristin Dale Wessman, mottaker av Bygdekvinnlagets Kvinnstipend 2008 Bosetting av flyktninger trenger ikke nødvendigvis å være tap av ressurser, det kan også finnes muligheter i møtepunktene som integrering av flyktninger nødvendigvis skaper. Det å inkludere flyktninger i lokalsamfunnet kan dermed fungere som en positiv stadfestelse av kommunens visjoner, at de nettopp er et levende og inkluderende lokalsamfunn. Våren 2009 leverte jeg en masteroppgave i kulturvitenskap med tittelen Det er slik en integrering skal fungere. Dette sa direktøren i Mangfolds- og integreringsdirektoratet Osmund Kaldheim til Agderposten ( ) der han kaller Vegårshei en foregangskommune for flyktningpolitikk og bosettingsstrategier og roser innbyggerne for deres evne til å inkludere. Kommunen har fått mye positiv oppmerksomhet i lokale, regionale og nasjonale medier. Av nysgjerrighet på oppmerksomheten rundt Vegårshei reiste jeg, med støtte fra Norges Bygdekvinnelag, til sørlandsbygda for å gjøre en kulturanalyse av integreringsdiskurser (ytringer om og forståelser av integrering) og integreringspraksis med Vegårshei kommune som eksempel. I arbeidet med feltet lærte jeg at Vegårshei ønsker, som så mange andre kommuner i Norge, å øke folketallet. Ordføreren sier på kommunens nettsider at Vegårshei skal være i forkant av en negativ utvikling og vil hindre en eventuell kommunesammenslåing gjennom å utvikle kommunens mobilitet og integritet (www.vegarshei.kommune.no). Kommunen har utarbeidet et utviklingsprosjekt, Den levende bygda, der hovedanliggendet er å påskynde kommunens mål om hundre flere innbyggere innen ti år. Flere og flere lokalsamfunn i Norge i dag ønsker å utvikle stedets næringsliv og mange markedsfører sin kultur og sin identitet for å rekruttere nye innbyggere fra storbyene og fra utlandet, der nederlendere er en særlig attraktiv gruppe. Vegårshei kommune rekrutterer også fra utlandet, men i stedet for et såkalt nederlender- prosjekt har de valgt å bosette en stor andel innvandrere fra blant annet Somalia, Bosnia, Serbia, Armenia og Tsjetsjenia. Per 2008 bodde det rundt 90 personer med innvandrerbakgrunn i bygda med 1850 innbyggere, og blant disse er mange flyktninger. Vegårsheiingene venter å skulle bosette mellom fem og ti flyktninger hvert år framover. Vegårshei kan nok ikke sies å være representativ for landets kommuner, og meninger som ytres er ikke nødvendigvis allmenne. I media omtales ofte flyktninger som ressurssvake og belastende for lokalsamfunnet, forklart ut i fra årsaker som kommunenes mangel på ressurser for å integrere dem og frykten for en overkjøring av lokal identitet. En standardproblematikk for norsk integreringspraksis er at mange kommuner ikke ønsker å bosette flyktninger. I denne konteksten kan det kanskje virke paradoksalt at Vegårshei bosetter så mange flyktninger parallelt med stedsutviklingsprosjektet der de ønsker å bevare og utvikle ressurser? Hvordan kan markedsføring av en bygdekultur og en bygdeidentitet som skal tiltrekke potensielle innflyttere forenes med bosetting av flyktninger, som vanligvis anses å være en

12 ressurskrevende oppgave? Jeg vil kort oppsummere noen funn fra analysene som viser at Vegårshei kommune på ulike måter kan ha nytte av å bosette flyktninger, selv om dette ikke nødvendigvis var utgangspunktet for å bosette dem. Bosetting av flyktninger har, bevisst eller ubevisst, gitt Vegårshei forsprang i markedsføringen av bygda ettersom det har vært mye fokus på kommunen i lokale medier. Et viktig mål for kommuner som skal markedsføre seg selv, er å gjøre stedet kjent, unikt og konkurransedyktig. Den positive oppmerksomheten presenterer nettopp Vegårshei som en annerledes bygd. Vegårshei kommune har i forbindelse med sin markedsføring av historie, identitet og kultur, som er varen de skal selge, kommet frem til visjonen Vegårshei - et levende og inkluderende lokalsamfunn. Dette er verdier eller egenskaper som kommunen har kommet frem til etter omfattende spørreundersøkelser i bygda, og som de mener kan representere Vegårshei. Det å inkludere flyktninger i lokalsamfunnet kan dermed fungere som en positiv stadfestelse av kommunens visjoner, at de nettopp er et levende og inkluderende lokalsamfunn. På denne måten har lokalsamfunnet fått bevise at de er levende og inkluderende. Der ikke bare noe de sier om seg selv, det er handlet i praksis og dokumentert i lokale medier. I tillegg bidrar flyktningene til folkeøkningen, og kommunen har valgt å ha en jevn økning med noen få flyktningfamilier i året. Med dette løses problemet som mange lokalsamfunn sliter med, nemlig midlertidighetens konsekvenser. På konferansen Framtidsbygda En arena for å fokusere på utfordringer og muligheter til "Bygdeagder, ble det påpekt at flyktninger ofte flytter til storbyene etter introduksjonsprogrammet, og dermed ikke bidrar til folkevekst. Kommunen sikrer også en langsiktig integreringsprosess med boligprosjektet, som er en strategisk hjemmel for bosetting av flyktninger der de kan få kjøpe eget hus billig, men som binder flyktningene til å bo der. Det er også en stor spredning i hvor flyktningene kommer fra, noe som kan gjøre det lettere å forhindre en gettoisering. Integrering av flyktninger fungerer på denne måten både som middel (gjør bygden kjent) og som mål (flere innflyttere) for folkevekst

13 Kva byggjer staden? Mariann Villa, Norsk senter for bygdeforskning Korleis staden vert snakka om og korleis den skal sjå ut representerer nokon kampar om kva uttrykk som vert opplevd som stadens rette, kva historier som skal forteljast om staden, og korleis dette signaliserer at stadens innbyggarar er. Forteljingar om staden det vi les, høyrer eller det vi ser når vi besøker den - er med på å bygge stadens image. Forteljingane eller snakket om staden kan opplevast som særleg viktig for ein mindre stad og når denne opplever å verte sosialt eller kulturelt rangert. Og ein mindre stad som eit bygdesamfunn vert gjerne rangert etter korleis det er i forhold til noko større og betre, noko sentrumsnært, eller noko som er byen. Vi føresteller oss og konstruerer stader, og bygda er gjerne trist, kjedeleg og umoderne, eller idyllisk, trygg og god. Parallelt med førestellingane om kva og korleis ein stad eller ei bygd er, eksisterer nokon førestellingar om kva som ikkje høyrer til ein stad eller ei bygd, anten det er personar eller kulturuttrykk. Stadens estetikk er satt på dagsorden i mange samanhengar. Det handgripelege stadsinntrykket kan vere det vi ser, det fysiske som staden materialiserer seg gjennom. Nisjelandet er del av offentleg satsing for design i distrikta, der målet har vore å kartlegge kreative og særprega miljø i distrikts-norge. Utviklingsprogrammet Blilyst i Sør-Trøndelag tillyste ein arkitektkonkurranse for å utvikle idear om moderne buløysingar på bygda, basert på ideen om at attraktive stader oppstår i samspel mellom natur, kultur og arkitektur. Arkitektduoen Fantastic Norway har reist landet rundt til stader med planar om byggeprosjekt, med det for mål å la folk flest uttrykke sine ønske og idear for Skriftlege og muntlege historiar og estetiske uttrykk kan byggje bygda alternativt rive den ned. korleis stad eller bygningar skulle utformast. Ved Kunsthøgskulen i Bergen set ein fokus på designbasert stadsutvikling, ut frå ein ide om at bevisst satsing på design gjev stader ny giv. For å nemne noko. Vegkrysset er ein velbrukt metafor for stader som ikkje er noko tess, stader som opplevast som ingenting. Men ved nærare studiar kan vegkryss vere knutepunkt og tek ein seg bryet med å sjå enno nærare etter kan vegkrysset ha eit rikhaldig sosialt og kulturelt liv. I forskingsprosjekt om lokalt kulturliv i endring og bygder som skaper sitt eige image har vi sett stader som har klart å marknadsføre seg i positiv tyding 1. Vi fann samarbeid mellom enkeltpersonar som i sin konsekvens stod fram som eit løft for bygdesamfunnet. Vi har sett at fokus på kunst, kultur eller lokal eigenart kan representere noko stadssamlande, nytenkande og imageskapande. Vi har sett korleis bygdebuarar arbeider for og innstiller seg på ei positiv bygdeutvikling, og korleis ein kan samspele med ressurspersonar i byråkrati og politikk. Vi har sett stader som opplever å bli satt på kartet. For bygda som kjempar for å bli sett, er denne forma for kartskriving ein viktig målestokk. Då opplever ein styrka identitet til bygda og staden, eller til den lokale kulturen eller ein kan i det minste begynne å seie at ein er frå ein stad og ikkje frå den litt større nabostaden. 1 Forskingsprosjekta det er sikta til er Lokalt kulturliv i endring finansiert av Norsk kulturråd og Bygder som skaper sitt eige image finansiert av Norges forskningsråd

14 Ein natursti og ein festival er to ulike prosjekt, men ved nærare ettersyn finn vi i begge tilfella døme på innbyggarar som byggjer staden. På ulike måtar, med ulike middel og motiv, men resultatet er at det skjer noko, at ein får til noko. Dette noko kan vere at ei lita gruppe turistar finn ein bortgøymd stad eller at mange tusen kjem for å høyre på ein rockekonsert. Eller noko meir innadvendt som fellesskap som oppstår i felles prosjekt og på tvers av generasjonar. Når bygda får til noko, kan det gje identitet og trivsel til den som bidreg. Å få til noko skjer ofte på dugnad og i fellesskap. Dugnad er ein stor og viktig definisjonsfaktor for eit bygdesamfunn. Reell, opplevd, overdriven eller oppskrytt - når dugnad vert opplevd som mest utprega akkurat her, noko vi kan vise til som spesielt for oss her, vert den sjølve in-begrepet på eit velfungerande bygdesamfunn. Det som vi har brukt å framheve når vi skulle skryte av oss selv, det er jo også dette at vi har vært flink å samarbeide om ting, for eksempel med dugnader, seier ein mann frå bygda. Mannen frå bygda fortset: Og vi har vært heldige og fått med oss fritidsfolket òg. Hyttefolket har jo stilt opp og vi har dratt de med på ting. Det er eit regionalpolitisk mål å ta heile landet i bruk. Eit meir fånyttes mål har vore å snu flyttestraumen. Men å ta det i bruk kan vere noko anna eller meir enn å busette seg. Store delar av bybefolkninga investerer pengar og formue i bygda til fritid og rekreasjon då har vel bygda ein verdi? Store delar av den bufaste bygdebefolkninga reiser ut av bygda for å handle og oppleve anna kultur. Og i koplinga mellom bygdedugnaden, og verdsettinga frå byfolket sin akselererte bruk av bygda i fritida, oppstår nye møte. I staden for å snakke om at bygda og byen er ulike og hierarkisk rangerte storleikar, kan vi like gjerne snakke om at dei er gjensidig avhengige av kvarandre. Verdiskaping, identitet og trivsel i bygda har sjølvsagt med jord og mat og økonomi og skule og venner og møteplassar å gjere. Verdsetting i betydning å bli sett og forstått er noko anna. Ikkje at det ikkje heng saman, men verdsetting kan vere eit samlebegrep for det ein siktar mot i dei mange initiativ og kampar for å komme på kartet og i betydninga av å vere noko. Og då er vi tilbake til kva slags forteljing som vert stadens rette. Kvinner og menn, unge og eldre, og alle andre tenkelege variasjonar av individ vil ha si historie å fortelje i og om bygda. Journalistar, byråkratar, politikarar, forskarar og andre i posisjon til å formidle og påverke den offentlege debatten om bygda har sine historier. Skriftlege og muntlege historier og estetiske uttrykk kan byggje bygda alternativt rive den ned. Og dette er ikkje eit forsvar for det ukritiske eller karikaturlause. Kritikk kan vere god om den samtidig verdset. Det er dei skråsikre forteljingane om eigenskapar knytt til geografisk område som er utfordringa. Tek ein den, kan det vere fint med pulserande byliv samtidig som det er godt - og ut av trengselen - på bygda

15 Oversikt over noen ressurser Til inspirasjon: DVD en Et nytt håp for Inndyr er laget for å inspirere til utvikling av gode steder. Den kan bestilles hos Statens forurensningstilsyn (SFT), Postboks 8100 Dep., 0032 Oslo, Tlf: , faks , Epost: Framtid i fellesskap. Et 4H-prosjekt om stedsutvikling, blant annet med basis i hvordan en lager en god visjon for stedet sitt. Kan bestilles hos 4H Norge, postboks 113, 2026 Skjetten, eller via nettbutikken på Sosiokulturelle stedsanalyser er et veiledningshefte for å sette i gang litt større stedsutviklingsprosjekter, hvor en har fokus på hvordan stedet brukes, hvem som bruker det, hvilke bilder folk har av stedet sitt osv. Veilederen er laget av Akershus fylkeskommune, i samarbeid med Husbanken. Heftet kan lastes ned eller bestilles fra denne nettsiden: Kartleggingsmateriell - bestilles fra Norges Bygdekvinnelag Språk og bygdas bærekraft. Av Maria Monasdatter Almli, kvinnestipendvinner Artikkelen stod i Bygdekvinner nr. 2/08. Kan fås tilsendt fra Norges Bygdekvinnelag eller lastes ned fra Broer i landskap. Geilo - et hjemsted og en destinasjon. Av Karianne Eriksen, kvinnestipendvinner Artikkelen stod i Bygdekvinner nr. 1/10. Kan fås tilsendt fra Norges Bygdekvinnelag eller lastes ned fra Snakk hjemstedet ditt opp! Kronikk av Kathrine Kleveland. Kan fåes tilsendt fra Norges Bygdekvinnelag eller lastes ned fra Nettsteder: TrivselsBygdas egne nettsider, som blant annet har oversikt over gjennomførte trivselstiltak og tips til kartlegging av bygda: Nettsidene til Kompetansesenter for distriktsutvikling: Ry: kommunal- og regionaldepartementets inspirasjonsside for omdømmearbeid i kommuner og regioner. Regjeringens nettportal om de fleste sider ved stedsutvikling, med mange gode eksempler og mye fagstoff. Nettsidene til Husbanken gå inn på stedsutvikling i venstremargen. Nettsidene til Norsk senter for bygdeforskning Adresser Norges Bygdekvinnelag, Postboks 9358 Grønland, 0135 Oslo Tlf ; Norges Bygdeungdomslag, Pb Grønland, 0135 Oslo Tlf ; 4H Norges, Postboks 113, 2026 Skjetten Tlf ; Bygdefolkets Studieforbund, Postboks 9388 Grønland, 1035 Oslo Tlf ;

16 - 16 -

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

SKAP ak t iv i t et i huset di t t! Aktivitetskart for. Huset i. bygda

SKAP ak t iv i t et i huset di t t! Aktivitetskart for. Huset i. bygda SKAP ak t iv i t et i huset di t t! Aktivitetskart for Huset i bygda 2 Kva er Aktivitetskart for huset i bygda? Aktivitetskartet for huset i bygda er eit verktøy for huseigarar av organisasjonseigde kulturbygg

Detaljer

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Medlemsmøte Frogner Høyre Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Kveldens program Smart og Skapende by 11.sep 2014 19.00 Velkommen med kort om opplegget for møtet 19.10-19.30 Kort innledning om smart

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Vaksdal Venstre. «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre

Vaksdal Venstre. «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre Vaksdal Venstre «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre Eit liberalt Vaksdal Næring og nyskaping Venstre vil legge betre til rette for næring

Detaljer

eborgerskap Vestfold (Ref #1044)

eborgerskap Vestfold (Ref #1044) eborgerskap Vestfold (Ref #1044) Søknadssum: 400000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Mangfold og inkludering Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Vestfold fylkesbibliotek / 974574934 Svend

Detaljer

Velkommen til DUGNAD!

Velkommen til DUGNAD! Velkommen til DUGNAD! Tverrfagleg samarbeid påp rusområdet mellom Sandøy y kommmune og Rusbehandling Midt-Norge Arbeidsseminar 4 ungdomskultur og oppvekstmiljø Seminaret set lys påp samanhengen mellom

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

R Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Bygdemobilisering. om åløfte bygda etter håret. Synnøve Valle 04.05.2010

R Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Bygdemobilisering. om åløfte bygda etter håret. Synnøve Valle 04.05.2010 Bygdemobilisering om åløfte bygda etter håret Synnøve Valle 04.05.2010 Kva er bygdemobilisering? Systematisk arbeid for åbidra til næringsutvikling, bulyst og auka trivsel Viktige ingrediensar: Avgrensa

Detaljer

Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga

Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga Frivilligforum 27.05.2008 Synnøve Valle Frivillig sektor: Sentral i samfunnsbygginga? Ja! Den frivillige innsatsen utgjer 5 6 % av antal personar i kommunen

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn "Inderøy - best i lag" Kort beskrivelse Prosjektet «Inderøy best i lag» skal fremme bolyst, tilflytting og inkludering.

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Grong kommune, 7871 Grong 3. Søknadsbeløp: Kr. 1.500.000,- 4.

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Statsbudsjettet 2013 - Kap. 552, post 72 - tilsegn om tilskot på inntil 1 650 000 kroner til bulystprosjektet Sjekk Nordmøre, Bulyst 2013

Statsbudsjettet 2013 - Kap. 552, post 72 - tilsegn om tilskot på inntil 1 650 000 kroner til bulystprosjektet Sjekk Nordmøre, Bulyst 2013 Surnadal kommune Anne Saltrø Polden 6650 SURNADAL Deres ref. Vår ref. Dato 13/540-13 09.07.2013 Statsbudsjettet 2013 - Kap. 552, post 72 - tilsegn om tilskot på inntil 1 650 000 kroner til bulystprosjektet

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Lokalt arbeids- og næringsliv Næringsliv, bransje, offentleg og privat sektor. Kva betyr omgrepa? Lokale arbeidsplassar Kvifor treng lokalsamfunnet eit variert

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Dette er Kom til Nome! Prosjektsammendrag Kom til Nome! er en helhetlig og omfattende

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat

ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat Møre og Romsdal fylkeskommune Att. Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Fylkeshuset 6404 MOLDE Saksnr Løpenr Dato 2014/409 9233/2014 26.09.2014 MELDING OM VEDTAK UTVIKLINGSPLANAR

Detaljer

Attraktive bomiljø - kommunal rolle

Attraktive bomiljø - kommunal rolle Attraktive bomiljø - kommunal rolle Buskerud fylke Krødsherad, Norefjell 21. -22. februar 2012 Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken 27. feb. 2012 1 Husbankens visjon er at Alle skal kunne bo godt og

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

«Derfor blir vi her», hva skal til for at innflyttere blir boende? Dialogseminar Campus Helgeland 08.04.2014 Mona Ward Handeland, Kompetansesenter

«Derfor blir vi her», hva skal til for at innflyttere blir boende? Dialogseminar Campus Helgeland 08.04.2014 Mona Ward Handeland, Kompetansesenter «Derfor blir vi her», hva skal til for at innflyttere blir boende? Dialogseminar Campus Helgeland 08.04.2014 Mona Ward Handeland, Kompetansesenter for distriktsutvikling Hovedfunn: «Derfor blir vi her»

Detaljer

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving. Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset

Detaljer

Statsbudsjettet 2012 - Kap. 552, post 72 - Tilsagn om tilskudd på inntil 600 000 kroner til - Engeslandstunet - Bolyst 2013

Statsbudsjettet 2012 - Kap. 552, post 72 - Tilsagn om tilskudd på inntil 600 000 kroner til - Engeslandstunet - Bolyst 2013 Birkenes kommune Postboks 115 4795 BIRKELAND Deres ref. Vår ref. Dato 13/618-5 05.07.2013 Statsbudsjettet 2012 - Kap. 552, post 72 - Tilsagn om tilskudd på inntil 600 000 kroner til - Engeslandstunet -

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

Landskapspark, kva kan det tyde for Myrkdalen?

Landskapspark, kva kan det tyde for Myrkdalen? Landskapspark, kva kan det tyde for Myrkdalen? Dirk Kohlmann Tvedt, Fylkesmannen i Hordaland Vikebygdkrinsen Sæbø Herand Dirk Kohlmann Tvedt, Fylkesmannen i Hordaland Trendar i Europa Identitet og å være

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Årlig rapport BOLYST

Årlig rapport BOLYST Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Til: KRD Fra: Nordre Land Kommune Dato: 20.april 2012 Årlig rapport BOLYST Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Nordre Land Kommune Ekte Landsbyliv Ingrid

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Søknad. RF13.50 www.regionalforvaltning.no

Søknad. RF13.50 www.regionalforvaltning.no Søknad Støtteordning Bolyst 2012 Tittel Frå innvandrar til innbyggjar Søknadsår 2012 Kort beskrivelse Integrere innvandrere på en betre måte i lokalsamfunnet. Tilpasse offentlege tenester og bedrifter

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Oslo, august 2010 Saksbehandler: og Kristin Kvarme Telefon: 800 83 028 (08:00-15:00) Avdeling for Datafangst Den europeiske samfunnsundersøkelsen hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Statistisk

Detaljer

Mellom bakkar og berg. Felles oppsummering

Mellom bakkar og berg. Felles oppsummering Mellom bakkar og berg Felles oppsummering Mål for seminaret Føremålet er å etablere ein arena for dialog om berekraftig og miljøtilpassa bustad- og stadutvikling i bygdemiljø. Seminaret skal auke kunnskapen

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Læring, fellesskap og demokrati

Læring, fellesskap og demokrati Det skal være mulig for alle som bor i Norge å bli kjent med og lære kulturuttrykk og folkelige tradisjoner i skapende og trygge fellesskap. Læring, fellesskap og demokrati 2 1-2-3 KURS! Så flott at du

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Hallingdal 2020 STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Styrke Hallingdal som en attraktiv og bærekraftig bo- og arbeidsmarkedsregion Vedtatt i Hallingtinget 26.10.2012 Jakten på det unike - Hva har vi som ingen

Detaljer

Statsbudsjettet 2013 - Kap. 552, post 72 - Tilsagn om tilskudd på inntil 1 500 000 kroner til - 200 ledige hus - Bolyst 2013

Statsbudsjettet 2013 - Kap. 552, post 72 - Tilsagn om tilskudd på inntil 1 500 000 kroner til - 200 ledige hus - Bolyst 2013 Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal v/ole Aasaaren Skansen 7 2670 OTTA Deres ref. Vår ref. Dato 13/712-10 9.7.2013 Statsbudsjettet 2013 - Kap. 552, post 72 - Tilsagn om tilskudd på inntil 1 500 000 kroner

Detaljer

Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland

Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland Februar 2007 Om undersøkinga Undersøkinga er gjennomført av arbeidslaget AUD (Analyse, utgreiing og dokumentasjon) på oppdrag frå Europakontoret. Datainnsamlinga

Detaljer

FORSKARBLIKK PÅ HORDALANDSFESTIVALAR

FORSKARBLIKK PÅ HORDALANDSFESTIVALAR FORSKARBLIKK PÅ HORDALANDSFESTIVALAR BAKGRUNN Identitet, ideologi, maktkamp, konfliktliner Multivit Kultur & Næring PhD-student UiB - Programme: Region & Reginalisering Festivalrapport for Hordaland Fylkeskommune:

Detaljer

Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010

Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010 1 Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010.ar 29.oktober til 07.november 2010 Bakgrunn Stord kommune har vore pilotkommune for universell utforming frå 2005 til 2008, og frå

Detaljer

Møteprotokoll SOGNDAL UNGDOMSRÅD Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: 08.06.2010 Tid: 1500-1800

Møteprotokoll SOGNDAL UNGDOMSRÅD Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: 08.06.2010 Tid: 1500-1800 Sogndal kommune Utval: Møteprotokoll SOGNDAL UNGDOMSRÅD Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: 08.06.2010 Tid: 1500-1800 Pkt 1 OPNING A. Konstituering av møte Felles møte med Leikanger ungdomsråd kl. 1500-1630,

Detaljer

9 frammøtte medlemsbedrifter. Frå styret Hans Nesheim, Tommy Lindskog og Elin Vassbotten

9 frammøtte medlemsbedrifter. Frå styret Hans Nesheim, Tommy Lindskog og Elin Vassbotten Medlemsmøte i Haukeli Næringslag den 28.02.12 9 frammøtte medlemsbedrifter. Frå styret Hans Nesheim, Tommy Lindskog og Elin Vassbotten Hans N. ynskjer velkomen og fortel kva vi har jobba med sidan sist

Detaljer

ENTREPRENØRSKAP OG REAL I BARNEHAGEN. Ivar Offerdal Eivind Rogne Britt GlomnesWillumsen Sylvi Aarland

ENTREPRENØRSKAP OG REAL I BARNEHAGEN. Ivar Offerdal Eivind Rogne Britt GlomnesWillumsen Sylvi Aarland ENTREPRENØRSKAP OG REAL I BARNEHAGEN Ivar Offerdal Eivind Rogne Britt GlomnesWillumsen Sylvi Aarland Kva er entreprenørskap? Entreprenørskap er ein dynamisk og sosial prosess, der individ, aleine eller

Detaljer

Forum Reiseliv arrangerast om lag 6 gongar i året. Synest du dette er

Forum Reiseliv arrangerast om lag 6 gongar i året. Synest du dette er Forum Reiseliv arrangerast om lag 6 gongar i året. Synest du dette er Alternatives Percent Value 1 For ofte 6,3 % 1 2 Passelig 87,5 % 14 3 For sjeldan 0,0 % 0 4 Ikkje sikker 6,3 % 1 Total 16 Ønskje om

Detaljer

ehandel og lokalt næringsliv

ehandel og lokalt næringsliv ehandel og lokalt næringsliv Kvifor ehandel? Del av regjeringas digitaliseringsarbeid det offentlege skal tilby digitale løysingar både til enkeltpersonar og næringsliv Næringslivet sjølve ønskjer ehandel

Detaljer

STBUs PLANVERK. 1. NBUs formålsparagraf - Står uendret og er det overordnede styringsdokumentet for NBU.

STBUs PLANVERK. 1. NBUs formålsparagraf - Står uendret og er det overordnede styringsdokumentet for NBU. STBUs PLANVERK 1. NBUs formålsparagraf - Står uendret og er det overordnede styringsdokumentet for NBU. 2. NBUs Ideologiske plattform - Står uendret, som en utdyping av NBUs verdigrunnlag og mål som organisasjon.

Detaljer

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll Etablere felles standard innan service og kundehandsaming i Askvoll Guiden tek for seg grunnleggande og enkle reglar - enkelte vil hevde at

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Aktivitetsplan - Vår 2015 Blindheim barneskole SFO-1. kl. basen

Aktivitetsplan - Vår 2015 Blindheim barneskole SFO-1. kl. basen Aktivitetsplan - Vår 2015 Blindheim barneskole SFO-1. kl. basen VÅR VISJON: Rom for leik VÅRT MOTTO: Med gode opplevelser, leik og fantasi. Vil barna trives og få en SFO å bli glad i. Innhald Aktivitet/Tiltak

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Jølster har vakker og særmerkt natur; vatn og elv, daler og lier, fjell og bre. Jølster er strategisk plassert i fylket der Skei er eit naturleg knutepunkt for

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Aktivitetsplan - Vår 2014 Blindheim barneskole SFO-1. kl. basen

Aktivitetsplan - Vår 2014 Blindheim barneskole SFO-1. kl. basen Aktivitetsplan - Vår 2014 Blindheim barneskole SFO-1. kl. basen VÅR VISJON: Rom for leik VÅRT MOTTO: Med gode opplevelser, leik og fantasi. Vil barna trives og få en SFO å bli glad i. Innhald Aktivitet/Tiltak

Detaljer

UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009

UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009 SAK 05-09 UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009 Saksopplysningar Bakgrunn Fjellregionsamarbeidet er ein samarbeidsorganisasjon mellom dei fem fylkeskommunane Oppland, Hedmark, Buskerud,

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Q1c Korleis stiller du deg til at Skodje kommune skal danne ei ny kommune med andre kommuner? Er du

Q1c Korleis stiller du deg til at Skodje kommune skal danne ei ny kommune med andre kommuner? Er du INNBYGGERUNDERSØKELSE: Skodje kommune Skodje kommune har inngått to intensjonsavtalar og vurderer no å danne ei ny kommune med: a. «Ålesund kommune» = Giske, Haram, Hareid, Sandøy, Skodje, Stordal, Sula,

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Velkomen. til kulturbygda. Lærdal

Velkomen. til kulturbygda. Lærdal Velkomen til kulturbygda Lærdal Ein tur i Hans Gjesme sine motiv Den lokale kunstnaren Hans Gjesme gav ved sin død i 1994 Lærdal kommune ei kunstgåve på vel 1500 kunstverk som omfattar måleri, grafikk,

Detaljer

REGIONALPARK OG NÆRINGSUTVIKLING

REGIONALPARK OG NÆRINGSUTVIKLING REGIONALPARK OG NÆRINGSUTVIKLING Stolt av der eg kjem frå Mot lysebotn Kompetansesenter for distriktsutvikling - Distriktssenteret Kartgrunnlag: Statens kartverk (cc-by-sa-3.0) Foredrag i 3 kulepunkt Kommunane

Detaljer

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar:

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Distriktssenteret Presentasjon/Multimedial dokumentasjon: Mediebruket.no

Detaljer

Fritidsbustader og fritidsbuande: Utfordringar og mulegheiter dagens situasjon og framtidas bilde

Fritidsbustader og fritidsbuande: Utfordringar og mulegheiter dagens situasjon og framtidas bilde Fritidsbustader og fritidsbuande: Utfordringar og mulegheiter dagens situasjon og framtidas bilde Mariann Villa Norsk senter for bygdeforskning Værnes 23.03.11 Forskingsprosjekt ved Bygdeforskning Kjelder:

Detaljer

Tevling i Bygdekjennskap. Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag.

Tevling i Bygdekjennskap. Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag. Tevling i Bygdekjennskap Heftet er revidert av Norges Bygdeungdomslag. NORGES BYGDEUNGDOMSLAG 1992 Dette er ikkje nokon tevlingsregel, men heller ei rettesnor og eit hjelpemiddel for lokallag som ynskjer

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

SØKNAD OM STØTTE TIL ARRANGEMENT, «MANGESYSLERI MED SALGSPOTENSIAL»

SØKNAD OM STØTTE TIL ARRANGEMENT, «MANGESYSLERI MED SALGSPOTENSIAL» SAK 38-14 SØKNAD OM STØTTE TIL ARRANGEMENT, «MANGESYSLERI MED SALGSPOTENSIAL» Saksopplysning I søknad datert 20.8.2014 søkjer Nes kommune om kr. 10.000 til arrangement «Mangesysleri med salgspotensial».

Detaljer

TEVLINGSREGEL FOR NORGESKUNNSKAP

TEVLINGSREGEL FOR NORGESKUNNSKAP TEVLINGSREGEL FOR NORGESKUNNSKAP Revidert 2009 NORGES BYGDEUNGDOMSLAG 1 MÅLET MED TEVLINGA Denne tevlinga er ny av 2009, og fremstår som en hybrid mellom Dialekttevling, NBU-quiz og Musikktevling altså

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Skule i samarbeid med private gjev leksehjelp slik at leksene delvis vert gjort på skulen

Skule i samarbeid med private gjev leksehjelp slik at leksene delvis vert gjort på skulen Søknad Støtteordning Bolyst 2012 Tittel Pendling-Stressless-Bulyst Søknadsår 2012 Kort beskrivelse Tilrettelegging for oppfølging av familier som pendler. Der ein legg bedre til rette for aktiviteter mellom

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

Høyringsbrev: Oppstart av planarbeid og utlegging av planprogram for kommunedelplan for trafikksikring 2017-2020

Høyringsbrev: Oppstart av planarbeid og utlegging av planprogram for kommunedelplan for trafikksikring 2017-2020 Fjell kommune BERGEN KOMMUNE Postboks 7700 5020 BERGEN Høyringsbrev: Oppstart av planarbeid og utlegging av planprogram for kommunedelplan for trafikksikring 2017-2020 Dokumentet følgjer vedlagt. Dokumentet

Detaljer