Nyhetsbrev fra NAV Nordland

Transkript

1 Nyhetsbrev fra NAV Nordland Nr. 4 September Nytt fra fylkesdirektøren - Felles kompetanseløft Sikkerhet trusler og vold - Økning i antall trusler og vold i NAV-kontorene Muligheter i Spania - Hvem har ikke drømt om å jobbe en periode i varmere strøk?

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Fylkesdirektøren Side 2 Frykter effekten av NAV-hets Side 3 Sikkerhet trusler og vold Side serviceklager Side 5 Arbeidsgivere mer fornøyd med NAV Side 6 Presentasjon av NAV Beiarn Side 7 Helse Nord ser mot sør Side 8 Arbeidsmuligheter i Spania Side 9 Samarbeidsforum Side 10 Endring i arbeidsfordeling Forvaltning Side 11 Ny kunnskapsstrategi i NAV Side 12 Arbeidsmarkedet i Nordland aug. 13 Side 13 Ny start for Bindalsbruket AS Side 16 Målekortet for august 2013 Side 16 Fra bilbransjen til NAV Side 17 Arbeidslivet trenger seniorene Side 17 Tilflytting og rekruttering fra utlandet Side 18 Nyttige tall Side 19 NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 1

3 Nytt fra fylkesdirektøren Felles kompetanseløft I disse dager arrangerer NAV og Fylkesmannen personalkonferanser for alle ansatte i Nordland. Disse konferansene gir viktig påfyll av både energi og kompetanse for våre medarbeidere. I år er det felles personalsamlinger i løpet av september og oktober. Den første for alle kontorer i Salten ble arrangert 11. og 12. september, mens de ansatte i Lofoten, Vesterålen og Ofoten var samlet i Narvik 16. og 17. september. Den 2. og 3. oktober kommer turen til de ansatte på Helgeland som skal møtes i Mosjøen. Disse personalkonferansene er et felles løft fra Fylkesmannen og NAV Nordland der vi samarbeider om både programmet og gjennomføringen av samlingene. Fylkesmannen dekker også en tredjedel av kostnadene som i år vil beløpe seg til om lag 1,5 millioner kroner. Det er dyrt å samle medarbeidere i Nordland, men vi mener at den effekten vi får av at kontorer møtes på tvers er svært viktig. Helt avgjørende er det også at alle medarbeidere deltar uavhengig om de er ansatt i stat eller kommune. I år har vi lagt opp personalsamlingene etter mønster av NAV sine nasjonale mulighetskonferanser. Dette er et opplegg der vi legger stor vekt på involvering av deltagerne. Denne involveringen skjer både gjennom diskusjoner i grupper underveis og med bruk av læringsverksteder der ansatte blir invitert til å gå i dybden på gode eksempler fra NAV-kontorer der vi ser på arbeidsmetoder som virker og gir resultater. I år har vi to hovedfokus på det faglige programmet. Vi legger stor vekt på å styrke vår felles markedskompetanse og forståelse for utviklingen i arbeidsmarkedet i Nordland. I tillegg er det flere temaer som bidrar til å løfte vår kompetanse i samhandlinger med bruker. Det er temaer som inkluderingskompetanse, arbeid og psykisk helse, vår nye veiledningsplattform og god forvaltningsskikk. På læringsverkstedene er temaene KVP, standard for arbeidsrettet brukeroppfølging, møte med bruker og jobbstrategien. Selv har jeg nå hatt gleden av å delta på de to første samlingene. Etter min mening har de vært en ubetinget suksess. Tilbakemeldingene fra deltagerne har vært svært gode og ikke minst har man satt pris på at vi bruker konseptet fra Mulighetskonferansene. I min innledning til de ansatte har jeg lagt vekt på at vi vår oppgave er å gi mennesker muligheter. Vi gjør allerede en god jobb på dette området. Det har jeg demonstrert gjennom å fortelle gode eksempler og suksesshistorier fra vårt arbeid med brukere i Nordland. Fortsatt har vi mye vi kan bli bedre på, men både brukerundersøkelser og arbeidsgiverundersøkelsene viser at våre kunder blir stadig mer fornøyde med oss. Denne høsten har NAV måtet å tåle mye kritikk i media. Noen av det har vært berettiget fordi det fortsatt skjer feil, men hovedbildet er at det gjøres veldig mye bra arbeid i NAV. Vi blir stadig litt bedre for hver dag som går og vi har god grunn til å være stolte over det arbeidet som utføres i NAV. Kjell Hugvik Fylkesdirektør NAV Nordland NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 2

4 Frykter effekten av NAV-hets Joakim Lystad, Arbeids- og velferdsdirektør og tillitsvalgte Arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad har sammen med de fire hovedtillitsvalgte og hovedverneombudet en kronikk på trykk i Aftenposten 4. september. Temaet er den offentlige debatten om NAV. Dagbladets journalist John Rasmussen har beskrevet sitt møte med NAV mens han var kreftsyk. Det er et møte vi er svært lite stolte av. Både ledelse, tillitsvalgte og medarbeidere ønsker å behandle folk godt, og blir fortvilet over å lese slike historier. Vi vet at det er flere saker der vi ikke har vært flinke nok, og vi jobber for at det skal bli færre og færre av dem. Ledelsen har ansvar for systemer, ressursfordeling og kompetanse. Hver ansatt har ansvar for å reagere når en bruker sier fra om sin fortvilelse. Vi som jobber i NAV skal alltid være skikkelige i møte med mennesker. Respekt skal gå begge veier, men vi må lede an. Det er vårt ansvar å påse at brukerne ikke blir maktesløse i møte med oss. Som representanter for ansatte og ledelse møtes vi jevnlig og gjør opp status. Oss i mellom er vi ikke alltid enige om hvordan ting skal gjøres, men vi er enige om at vi skal bli bedre. Feil skal rettes, systemer utvikles, klager skal tas på alvor og brukes til å forbedre våre tjenester til gode for alle brukere. Vi er ikke fornøyd med nivået på servicen vi tilbyr nå, men vi har blitt bedre. Undersøkelser dokumenterer det, også fra brukerne selv. Innbyggerundersøkelsen viser at de som er brukere av NAV har et bedre inntrykk enn de som kun kjenner oss via omtale. De siste tre års brukerundersøkelser blant 7000 tilfeldig utvalgte NAV-brukere, bekrefter at vi blir stadig bedre. Det er ikke lett å få øye på denne forbedringen i mediebildet, tvert imot kan det der se ut som om utviklingen går feil vei. Offentlige tjenestemenn skal tåle kritikk og praktisere full åpenhet om hvordan vi jobber. Ta oss på dårlig service, og gi oss beskjed når vi gjør noe feil. Det ligger mye læring i konstruktiv kritikk. Det er imidlertid vanskelig for oss å sitte stille og se på at det ofte tegnes et unyansert bilde av NAV i offentligheten og at det drives netthetsing av våre ansatte. Når kritikken utarter til hetsing, blir vi særlig bekymret. Vi får tilbakemeldinger om at aggresjonen mot våre ansatte øker i takt med negativ omtale i mediene og i nettdebattene. Hets, vold og trusler De siste tre årene har det vært en tredobling av rapporterte tilfeller av vold og trusler i NAV. I fjor registrerte vi Etter drapet på vår kollega ved NAV Grorud har vernetjenesten registrert tolv grove tilfeller bare i Oslo. Sist uke ble en person pågrepet i Ålesund for å ha slått en medarbeider i ansiktet, og en annen i Molde for å ha truet en medarbeider på livet. Slik kan vi ikke ha det. Dette fortjener ikke våre medarbeidere som prøver å gjøre sitt beste for å hjelpe mennesker. Det skaper også en utrygg situasjon for tusenvis av brukere som besøker oss hver dag. Vi har sammen med KS, Oslo kommune og tillitsvalgte for kommunalt ansatte hatt et møte om sikkerheten ved NAV-kontorene. Vi er i gang med et arbeid for å trygge våre ansatte ytterligere. For å hjelpe brukerne på best mulig måte, kan ikke de ansatte være redde når de går på jobb. Vær varsom Også pressen kan bidra til å trygge arbeidsplassene våre. Vi har bedt nyhetsredaksjoner være forsiktige med å oppfordre til kommentarer under saker hvor det kan bli et farlig debattklima. Da dødsfallet på NAV Grorud ble kjent, hadde de fleste nettavisene lukket kommentarfeltene sine. Men nå er de tilbake, og kommentarer som «dette fortjener de» er dessverre ikke uvanlig å finne. Vi frykter at en aksept for slik hetsing gir vann på mølla til personer som kan reagere med vold. NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 3

5 Den offentlige debatten om NAV må finne sted på riktig side av skillet mellom konstruktiv kritikk og farlig hetsing. Vi vil ha slutt på hetsingen av NAV-ansatte i nettavisenes kommentarfelt og i sosiale medier, og vi ønsker en mer nyansert framstilling i den offentlige debatten. Vi mener mediene må være varsomme og noen ganger stenge kommentarfelt. Vi vil også oppfordre folk flest til å tenke seg om. Hvem eller hva er det jeg kritiserer her? Hvis alt som leses om NAV er hetsing og negative omtale, er det ikke rart man får et dårlig inntrykk. Det inntrykket bærer man kanskje med seg til et møte med sin saksbehandler i NAV. Det er synd, for en god samtale der begge parter medvirker aktivt, er et godt startsted for å finne gode løsninger sammen. Når negative saker har fått mye oppmerksomhet i mediene, blir mange brukere engstelige før de skal i møte med oss. Våre medarbeidere bruker da mye tid på å berolige dem før de kan hjelpe med deres egentlige ærend. Hvis engstelsen er ubegrunnet fordi saken er galt framstilt i media, kunne vi ha brukt tiden mer fornuftig. Framsnakk NAV Leser man bare det negative, er det lett å gå glipp av det store bildet. Norge har et velferdssystem som overgår de fleste andre land. På de fleste områder går det bedre i NAV nå. Den daglige innsatsen fra alle våre medarbeidere gjør dette mulig. Vi som jobber her kjenner de gode historiene, og vet at mange setter pris på jobben vi gjør. Det er det som gjør det motiverende å jobbe her. Men gladsaker fra NAV når ikke høyt opp i nyhetene, og positive innlegg spres ikke som ild i tørt gress i sosiale medier. Vi siterer derfor en e- post vårt kontaktsenter fikk forrige uke: «Hadde lyst til å sende dere en takk for fantastisk hjelp og oppfølging de ganger jeg har hatt behov for å være i kontakt med NAV. I media ser man jo mest negative skriverier, noe som er ufortjent i mine øyne! Senest i dag per telefon var det gode svar på spørsmål, samt info om hva som kom til å skje fremover og hvorfor ting er som det er! Utrolig takknemlig for flotte, serviceinnstilte og positive mennesker som jobber hos dere.» Vi unner våre kolleger at også dette kommer fram i mediene. Vi ønsker drahjelp til framsnakkingen av NAV. Vi vil ha konstruktiv kritikk, men la oss også få høre om de gode opplevelsene. Det gir både god læring og motivasjon. Det trenger vi, og det fortjener brukerne. Joakim Lystad Arbeids- og velferdsdirektør Hanne Nordhaug Hovedtillitsvalgt NTL Anne S. Henriksen Hovedtillitsvalgt AVYO Stein Bjarne Larsen Hovedverneombud Frode Svartvatn Hovedtillitsvalgt Akademikerne Perly Paulsen Hovedtillitsvalgt Unio Sikkerhet trusler og vold Etter drapet på vår kollega ved NAV Grorud har vernetjenesten registrert tolv grove tilfeller bare i Oslo. Sist uke ble en person pågrepet i Ålesund for å ha slått en medarbeider i ansiktet, og en annen i Molde for å ha truet en medarbeider på livet. Nav har hittil i år innrapportert mer enn 1000 tilfeller av vold og trusler mot ansatte i landet sett under ett. I 2012 var antallet Etter drapet i Grorud har det vært en markert økning i antallet trusler. Årsaken kan være flere, men antar at det har sammenheng med økt grad av rapportering, men også en reell økning, negativ medieomtale og i nettdebattene/sosiale medier. Heller ikke NAV i Nordland har inneværende år unngått mange tilfeller av fremsatte trusler, verbal utskjelling eller sjikane. Vi har også i Nordland registrert en vesentlig økning av negativ omtale i media og sosiale medier. I fjor ble en medarbeider i Nordland slått i ansiktet. Det er satt i gang et arbeid for å trygge våre ansatte ytterligere. For å hjelpe brukerne på best mulig måte, kan ikke de ansatte være redde når de går på jobb. NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 4

6 Vi innser at vi aldri kan sikre oss 100 prosent mot voldsepisoder. Vi ønsker fortsatt å kunne ha gode, direkte møter med de fleste av brukerne. Men vi ønsker en tryggest mulig arbeidsplass, hvor både fysisk tilrettelegging, god nok bemanning, god informasjonsflyt om kjente risikoer om utsatte brukerne og god opplæring i konflikthåndtering minimaliserer sjansene for vold og trusler. Media, politikere og andre som uttaler seg om NAV må ta et ansvar. Saksbehandlerne i NAV får mye negativ kritikk, noe som kan føre til en oppfattelse av at det er legitimt å angripe eller fremsett trusler overfor medarbeidere i NAV. I en kronikk i Aftenposten 4. september av Joakim Lystad, hovedtillitsvalgte og hovedverneombud kommentert konsekvensene av den sterkt negative fokus NAV utsettes for i media. Kronikken er inntatt i nyhetsbrevet i sin helhet. Det er nå besluttet etter møte mellom Arbeids- og velferdsetaten, KS, Oslo kommune og ansattes representanter at det skal nedsettes en arbeidsgruppe som skal gå gjennom sikkerheten i NAV. Gruppen skal legge frem sine forslag til tiltak før jul. Som et strakstiltak er alle de statlige fylkesdirektørene bedt om å gå gjennom sikkerheten ved de underliggende NAV-kontorer, sammen med de berørte kommunene, for å se om det er behov for umiddelbare tiltak. I Nordland vil sikkerhet trusler og vold bli satt på dagsordenen i høstens første møte for alle NAV-ledere i fylket med sikte på å diskutere lokale tiltak for å redusere risiko for vold og trusler. I forbindelse med oppgradering av beredskapsplaner/sikkerhetsplaner skal alle kontor i Nordland i løpet av våren ha gjennomført intern risikovurdering av egne kontorarealer. Ved utgangen av 2. tertial er det gjennomført 4 beredskapsøvelser for 4 av TO kontorene i fylket målsetting er at de resterende 5 TO i løpet av året skal ha gjennomført en slik øvelse. Øvelsen gjennomføres av Sikkerhetskoordinator ved NAV Nordland og er en tabletoppøvelse med scenario tilpasset det enkelte kontor. NAV Nordland har fortløpende oppfølging av alle saker som meldes, og gir også juridisk bistand til de kontor som ønsker det. Fylket har også en policy med god bistand i forbindelse med ombygging og tilpasning av mottakene. Det er gjennomført 2 større ombygginger hittil i år. Fylket bistår også med utredning av alarmsystemer og rutiner for bruk av disse. Over serviceklager på NAV i 2012 Ingen økning i Nordland fra i fjor Blant NAVs ulike brukere finnes det mennesker som opplever at de ikke får den hjelp og støtte de mener å ha krav på. Enkelte mener seg feilaktig eller dårlig behandlet, enkelte mener også at de blir møtt med manglende respekt. Noen av disse menneskene står opp og konfronterer NAV med sine opplevelser. NAV ønsker selvsagt å unngå at enkeltmennesker får negative opplevelser i møte med NAV. Serviceklagene er signaler om sider ved NAV's service som ikke fungerer godt nok, sett gjennom brukernes øyne. Håndtert på en fornuftig måte er dette lærerikt og oppdragende for NAV. I tillegg til å behandle innkomne saker på en grundig og god måte, er det viktig at klager og innspill systematiseres/kommuniseres og brukes som grunnlag for å videreutvikle og forbedre etatens tjenester og service ved NAV-kontorene. Saksgangen ved behandling av serviceklager preges blant annet av følgende hensyn; de faktiske forhold kartlegges best mulig før NAV gir sitt svar til bruker skriftlighet og dokumentasjon involverte parters syn på saken retten til å uttale seg nøytral undersøkelse av saken rask saksbehandling - saker skal forberedes og avgjøres uten ugrunnet opphold skape tillit til forvaltningen gi søkeren anledning til å ivareta sine interesser i saken kontroll med forvaltningen respekt for bruker NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 5

7 sporbarhet og etterviselighet meroffentlighet Fram til april i år kom det inn serviceklager til NAV i Norge, noe som er på samme nivå som i samme periode i fjor. En tredel klager på de ansattes oppførsel, mens over halvparten er misfornøyd med veiledning og oppfølgingen. Med de store saksmengdene som går gjennom NAV-systemet og med det store antallet mennesker som er avhengig av NAVs tjenester - herunder ytelser, er dette antallet serviceklager som forventet. Økningen i antall klager er størst i mai, mens august er på samme nivå i år som i fjor. Fokus på NAV i media og at serviceklageordningen på er blitt mer kjent blant våre brukere kan være medvirkende årsaker til omfanget. Antall bruker som er misfornøyd med NAV ansattes oppførsel er fremdeles høyt. I 39 % av serviceklagene oppgis dette fremdeles som årsak. Dette viser at etaten har et betydelig forbedringspotensiale, noe som følges opp i alle ledd med sikte på endring, læring og iverksetting av målrettede tiltak. Status i Nordland er at vi også her ligger på om lag samme nivå som i fjor. Av totalt 1605 serviceklager i 2. tertial 2013 i Norge, mottok tjenestelinjen i Nordland (NAV lokal/fylke) 21 og NAV Forvaltning Nordland 8 serviceklager. Arbeidsgivere mer fornøyd med NAV Arbeidsgivere i Nordland er stadig mer fornøyd med tjenestetilbudet fra NAV. Samtidig viser undersøkelsen at vi fremdeles har rom for forbedringer. NAV bistår både personbrukere og virksomheter/arbeidsgivere med et utvalg av tjenester. Overfor virksomheter bistår NAV med tjenester knyttet til rekruttering, arbeidsmarkedstiltak, omstilling/permittering/-nedbemanning, tilpasning av arbeidsplasser og sykefraværsforebygging/ sykefraværsoppfølging. Det tilrettelegges også for en del elektroniske selvbetjeningstjenester som arbeidsgivere kan benytte bl.a. i forbindelse med rekruttering av kandidater til ledige stillinger samt innmelding og utmelding av Aa-registeret. NAV gjennomfører hvert år en brukerundersøkelse blant arbeidsgivere som har benyttet etatens tjenester. Formålet med undersøkelsen er å få tilbakemelding på hvor fornøyde de var med etatens tjenester. Dette vil videre gi grunnlag for å avdekke områder i NAV som krever forbedringstiltak. For å sikre tilstrekkelig antall svar på en del viktige områder, har det vært trukket ut et utvalg som er basert på virksomheter som har mottatt en eller flere av følgende tjenester: a) har fått rekrutteringsbistand (som tidligere undersøkelser i Aetat) b) har samarbeidet med NAV om arbeidsmarkedstiltak c) har IA-avtale (og dermed får bistand fra NAV Arbeidslivssenter) d) har brukt NAV i forbindelse med oppfølging av sykmeldte Disse fire kategoriene dekker ikke alle tjenestene i NAV rettet mot arbeidsgivere, men de dekker viktige områder. I Nordland gir arbeidsgivere den servicen de har fått fra NAV karakteren 4,1 av 6 på spørsmål om hvor fornøyd de er med NAVs service totalt sett. I 2012 var dette tallet 3,9 på en skala fra 1 til 6, hvor 6 er svært fornøyd. På landsbasis får NAV karakteren 4,0. NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 6

8 NAV bistår både personer og virksomheter med et utvalg av tjenester. Overfor virksomheter bistår NAV med tjenester knyttet til rekruttering, arbeidsmarkedstiltak, omstilling/permittering/nedbemanning, tilrettelegging av arbeidsplasser og sykefraværsforebygging/sykefraværsoppfølging. Det tilrettelegges også for en del elektroniske selvbetjeningsløsninger som arbeidsgivere kan benytte bl.a. i forbindelse med rekruttering av kandidater til ledige stillinger samt innmelding og utmelding av Aa-registeret. Arbeidsgivere i Nordland setter stor pris på at NAV besøker bedriftene rundt i fylket og informerer om muligheter, rettigheter og plikter. Her blir NAV vurdert høyt (4,8) både i fjor og i år. Blant de områdene der arbeidsgiverne gir NAV klarest beskjed om forbedring finner vi NAVs bistand til å finne gode kandidater til ledige stillinger. Selv med en liten økning fra i fjor til i år, fra 2,8 til 2,9 fra 2012 til 2013 er det tydelig at tilvisning av kompetent arbeidskraft til ledige stillinger er et område NAV i Nordland bør jobbe mer med. - Vi har ambisjoner om å bli bedre når det gjelder vår kompetanse om arbeidsmarkedet. Dette vil gjøre oss mer treffsikre når vi skal finne gode kandidater til ledige stillinger, sier fylkesdirektør Kjell Hugvik ved NAV Nordland. Det er vesentlig for oss å ha et godt samarbeid med arbeidsgivere og at vi er gode til å se deres behov. Presentasjon av NAV Beiarn Knut Haugmo, NAV-leder NAV Beiarn ble etablert i oktober Vi er lokalisert i kommunens administrasjonsbygg på kommunesentret Moldjord. NAV-kontoret har ei sentral plassering i helsefløyen sammen med legekontoret, helsesøster og fysioterapeut og barnevern. Vi har 2,8 stillinger og er med våre 3 ansatte et av de minste NAV-kontorene i Nordland. I tillegg har vi en fjernarbeidsplass for NAV Forvaltning. Litt spesielt i NAV er det at alle oss fire er menn. Kommunen har valgt minimumsløsningen slik at i tillegg til den statlige tjenestepakken har vi også økonomisk sosialhjelp og gjeldsrådgivning. Vi hadde fram til 31. januar 2012 et utvidet NAV-kontor med NAV-leder som også var helse- og sosialsjef. Fra og med 1. februar 2012 har vi vært kun NAVkontor. Legedekningen er god med to faste leger og ofte turnuslege i tidsbegrenset opplæring. Beiarn er befolkningsmessig en liten kommune som i skrivende stund har 1083 innbyggere. Trenden har til nå vært negativ, men stabil så langt i Kommunen jobber kreativt med dette og er nå i ferd med å ansette en bolystklekkerioperatør. Det blir spennende å følge med utviklingen framover. Beiarn har i høst for første gang bosatt flyktninger. Dette gir nye utfordringer til lokalsamfunnet, til det kommunale tjenesteapparatet og til NAV. Dette har gått veldig bra og vi ønsker dem hjertelig velkommen!. Vår jobb blir etterhvert å hjelpe til med bistand til å komme ut i arbeidslivet. Arbeid først! Dette er et begrep som etter hvert har festet seg og er blitt en del av dagligtalen i kontoret. Vi har tett og god dialog med våre samarbeidspartnere, noe som er avgjørende for å lykkes med å få våre brukere i arbeid. Da er det en fordel å være i en liten kommune og ha god kjennskap til lokale forhold, lokalt arbeidsmarked og nærhet til de øvrige kommunale tjenesteytere. Ei helhetlig oppfølging innebærer også å formidle kontakt til hjelpere utenfor NAV-systemet. Samarbeidet med fastlegene er høyt prioritert og meget godt og har stor betydning for oppfølgingsarbeidet. Vi har et begrenset, men stabilt arbeidsmarked med lav arbeidsledighet. At det er få ledige jobber gir utfordringer i formidlingsarbeidet og i forhold til mobilitetskravet. Men selv om arbeidsmarkedet begrenset, så har vi et godt arbeidsmarked. Det er stor velvillighet hos NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 7

9 arbeidsgiverne til å bistå våre brukere med verdifull arbeidspraksis og hjelp til komme ut i arbeidslivet. Det setter vi stor pris på! Vi har få sosialhjelpsmottakere, men forholdsvis mange som får økonomisk rådgivning og har frivillig offentlig forvaltning. Dette er forebyggende arbeid og hjelp til selvhjelp. Vi har også brukere på KVP som alle er i arbeidspraksis. NAV Beiarn er med i tjenesteområdet Ytre Salten. I et lite NAV-kontor er det begrenset mulighet for spesialisering. Vi blir spesialister på å være generalister og lederrollen bærer mer preg av å være spillende trener enn ren leder. Det er ei utfordring å holde oversikt over alle fagområdene og tjenestespektret. Det handler i stor grad om å vite hvor vi kan søke råd. Her er nettopp tjenesteområdet sammen med kompetansetelefonen til NAV forvaltning til uvurderlig hjelp slik at vi kan gi riktig veiledning til våre brukere uansett hva de ønsker bistand til. Vi har nettopp avviklet ei meget vellykket samling for alle medarbeiderne i tjenesteområdet. Dette er et viktig tiltak for påfyll av ny energi, men ikke minst for å styrke kolleganettverket. Helse nord ser mot sør Mangel på helsepersonell er en kilde til stadig økende bekymring både i sykehussektoren og i kommunehelsetjenesten. I følge NAVs siste bedriftsundersøkelse våren 2013 er det bare i Nordland et behov for 400 helsefagarbeidere, 150 sykepleiere og 50 legespesialister/ psykologer. På landsbasis og litt lenger fram i tid er bildet som avtegner seg skremmende i følge framskrivinger gjort av SSB. I 2035 vil det kunne bli en underdekning på helsefagarbeidere på opptil årsverk, for sykepleiere opp til årsverk og for leger årsverk, dette under forutsetning av at det ikke settes inn særskilte tiltak i form av f.eks. økt utdanningskapasitet, endrede stillingsstørrelser og turnuser. I tillegg til at behovet øker blant annet på grunn av en stadig eldre befolkning, er det mange av dagens helsepersonell som vil gå av med pensjon i løpet av de nærmeste 10 til 15 årene. Blant helsefagarbeidere var hele 52 % over 50 år i Med slike framtidsperspektiver er det behov for å tenke i nye baner. NAV EURES har utstrakt samarbeid med NAV-kollegaer i andre europeiske land og har det siste året fått informasjon om at det i flere sør-europeiske land nå er et overskudd på helsepersonell på grunn av den dyptgripende økonomiske krisen mange land befinner seg i. Det offentlige helsevesenet må si opp kvalifisert personell i tusentall, og mange av de som fortsatt jobber, har svært usikre arbeidsforhold og dårlige vilkår. Spania har gått aktivt ut og oppfordret sitt helsepersonell til å søke utfordringer i andre land for å holde kompetansen ved like inntil forholdene forhåpentligvis blir bedre i hjemlandet og de kan komme tilbake med fornyet kunnskap. I Spania er det ca hjelpepleiere, sykepleiere og leger som er ledige eller undersysselsatte. De har utdanning som er godkjent i Norge, men språkbarrierer er viktigste årsak til at det ikke bare er å gå rett inn i ledige stillinger i det norske helsevesenet som roper etter deres faglige kompetanse. I tillegg kommer selvfølgelig utfordringer knyttet til det å skaffe seg bolig i et dyrt land som Norge, det å forlate familie, venner og trygge omgivelser samt å tilpasse seg en annen kultur. Det vil kreve tilrettelegging i form av språkopplæring, boligtilbud og andre integreringstiltak for å kunne få til ei vellykket rekruttering. Det vil igjen si tålmodighet, tid og penger. Etter å ha deltatt på et helseseminar i regi av EURES Spania i Granada i april i år, bestemte Helse Nord seg for å prøve ut nye veier i helserekrutteringa. Helseregionen bruker i dag millioner av kroner på dyre ad-hoc-løsninger ved bruk av utleiefirma/bemanningsbyrå. Å satse litt mer langsiktig og bruke noen av pengene til språkopplæring og diverse tilretteleggingstiltak, vil kunne bety store innsparinger på et stramt helsebudsjett. NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 8

10 Sammen med Nordland fylkeskommune og deres Tilflyttingsprosjekt og NAV Nordland er arbeidet nå i gang for å utvikle en metodikk som seinere vil kunne brukes overfor hvilket som helst land der en måtte ønske å drive helserekruttering. Piloten vil være Nordlandssykehuset og rekruttering av et begrenset antall spesialsykepleiere og legespesialister. I disse dager vurderes det også deltagelse fra vertskommunene for Nordlandssykehuset, Bodø og Vestvågøy. Ved å gå systematisk og forsiktig fram, vil vi kunne tilegne oss erfaring og kunnskap som i neste omgang vil komme hele helsesektoren i vår region til gode. Det er flott og spennende at store aktører kan finne sammen, legge sine respektive ressurser i potten og forhåpentligvis kunne høste de første konkrete resultater til beste for Nordlands innbyggere og for spansk helsepersonell i løpet av Dette er bare begynnelsen.!mucha suerte! Muligheter for norske arbeidssøkere i Spania Hvem har ikke drømt om å jobbe en periode i varmere strøk der palmesus og strandliv kan kombineres med hverdagsliv? I Barcelona, Spania kan faktisk drømmen gå i oppfyllelse for norske ungdommer med en viss grad av utferdstrang og eventyrlyst kombinert med vennlighet, serviceinnstilling og lærevillighet. Sellbytels lokaler over 13 etasjer i Avenida Diagonal 197 i bydelen Poble Nou Barcelona, hovedstaden i Catalonia, er byen som har alt der den ligger ved Middelhavet nordøst i Spania; Middelhavsklima, kulturattraksjoner, verdensberømte byggverk, fantastisk mat, flotte strender i byen. I en stor og flott bygning i Avenida Diagonal 197 med gangavstand til Barcelonas strender, 20 minutters gange fra La sagrada familia og to minutter til nærmeste metrostasjon, finner jeg firmaet som jeg som EURESrådgiver har hatt mye kontakt med de siste åra. Firmaet har hovedkontor i Barcelona med 1200 ansatte, og en av deres største utfordringer er å rekruttere et tilstrekkelig antall personer med norsk som hovedspråk. Sellbytels tjenester er i hovedsak kundeservice og produktstøtte på datamaskiner, telefoner, MP3 og underholdning (spill). Sara Sanchéz, min kontaktperson i firmaet, ønsker meg varmt velkommen og viser meg rundt i åpne kontorlandskap der unge voksne sitter foran dataskjermer og snakker i telefonen på ulike språk. Det mest slående er hvor stille, rolig og luftig det føles tatt i betraktning varmen utafor og det store antallet personer som faktisk snakker samtidig innafor. Miljøet er ungt og internasjonalt. Gjennomsnittsalderen er 32 år, men på firmaets nyeste prosjekt for Apple er den helt nede i 22 år. Idealkandidaten de søker etter har en universitetsgrad innen IT og/eller salg og markedsføring, men også elever fra videregående skole med interesser innen IT er aktuelle. Bedriften har utviklingsprogram for alle talenter og opplæring gis innafor alle kategorier. De har i hovedsak tre ulike stillingssegmenter. En kategori som ikke stiller krav til særlig teknisk innsikt, men der evnen til å yte kundeservice på telefon er det viktigste, dreier seg om oppfølging av bedriftskunder etter salg. Andre stillingskategorier krever imidlertid teknisk kunnskap og innsikt Her er vår kontaktperson Sara Sánchez til venstre og rekrutterer Nuria Ruiz til høyre. innen IT-området. I hovedsak dreier det seg om kundestøtte på produkter der en hjelper kunden med produktet de har kjøpt enten det er et produkt fra Apple eller en skanner fra Hewlett Packard. Da må man som Sellbytelansatt ha god kjennskap til bruken av produktet og være i stand til å løse tekniske problemer og gi teknisk veiledning. Det jobber til enhver tid ca 30 nordmenn i firmaet, men de har behov for flere innen alle stillingskategorier. Ideen er at norske kunder skal bli betjent på norsk språk. I tillegg må aktuelle søkere beherske engelsk, da all opplæring foregår på det språket. Spansk er imidlertid ikke nødvendig, men for de som ønsker det, tilbyr firmaet gratis spanskkurs. NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 9

11 Norske ungdommer er opptatt av lønn og fritid når de skal velge jobb. Lønnsmessig vil Sellbytel ikke kunne konkurrere med norske lønninger da de er tilpasset spanske levekostnader. Bankkontoen vil derfor ikke kunne fylles opp ved et opphold i Spania, men erfarings- opplevelses- og kunnskapskontoen blir velfylt og derved også yte et positivt bidrag til CV en med tanke på en framtidig norsk arbeidsgiver. Til tross for rekordhøy ledighet i Spania (ungdomsledighet på mellom 55 og 60%), er det altså muligheter og behov for norsk ungdom som vil utvide sin horisont og forlate trygge rammer i Norge for en periode. Inntrykket fra besøket er at dette er et seriøst firma med gode opplegg rundt sine ansatte, så jeg kan bare si: GOD TUR OG LYKKE TIL! Samarbeidsforum for NAV i Nordland setter fokus på rus, psykiske lidelser, drop-out fra skolen, barn og unge Samarbeidsforum gjennomførte 6. september et miniseminar med fokus på etatenes oppgaver i arbeidet med barn og unge, barnevern, helse og utdanning. Bakgrunnen for dette miniseminaret var ønsket om å få bedre oversikt over etatenes oppgaver og derigjennom bedre samordning/samhandling av tilbud for denne målgruppen. Under dette miniseminaret deltok representanter fra Fylkesmannen, Fylkeslegen, KS Nordland, Nordland fylkeskommune og NAV Nordland. I fokus under seminaret var - Rus og psykiske lidelser - Barn og unge I oppdraget til fylkesmannen er det utarbeidet en egen samordningsskala; Aktørene snakker sammen, og vet hva de andre gjør Aktørene vet hva de andre gjør, og tar hensyn til det Aktørene planlegger sammen Aktørene definerer felles mål og integrerer virkemiddelbruken Aktørene foretar avveininger og prioriteringer Under møtet ble gjennomgått - Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig alvorlig psykisk lidelse kombinert med ruslidelse - NY GIV, herunder overgangsprosjektet, oppfølgingsprosjektet og gjennomføringsbarometeret - Satsningen på ungdomsproblematikk i ungdomsskolen og felles kompetanseløft for alle som arbeider i ungdomsskolen - Prosjekt «Vårres unga vårres framtid» - NAV sin Jobbstrategi Arbeid først. Fokus på ungdom under 30 år - Arbeid og psykisk helse - Ungdom i svevet Etter orienteringer og drøftinger konkluderes det med at det på mange områder eksisterer godt samarbeid og samhandling, men at for mange medarbeidere og ledere ikke har god nok oversikt, jamfør Fylkesmannens samordningsskala. Det uttrykkes behov for et forsterket samarbeid gjennom formalisering, økt brukermedvirkning og ikke minst styrke kunnskapen om hva etatene faktisk gjør. Samarbeidsforum for NAV i Nordland vil i neste møte diskutere konkrete tiltak for bedret samhandling mellom aktører som ivaretar oppgaver rettet mot barn og unge og personer med rus og psykiske lidelser. Som del av dette arbeidet vil etatene presentere de ulike partnerskap- og samarbeidsavtaler, prosjekter og andre løpende aktiviteter som er iverksatt med bakgrunn i de enkelte etatenes oppdrag på statlig, fylkeskommunal og kommunal side. NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 10

12 Endringer i oppgavefordeling mellom forvaltningsenhetene Asbjørn Olsen, avdelingsdirektør NAV forvaltning Nordland De 19 Forvaltningsenheten i Nav ble fra årsskiftet utskilt fra sine respektive fylker, og samlet i en egen styringslinje. Dette for å få et tettere samarbeid, utvikle en enhetlig praksis og større likhet i levering av ytelser for brukerne. I 2013 er det 6 ytelser som Nav Forvaltning skal spesialisere i løpet av høsten. Spesialiseringen gjennomføres i fire trinn. Trinn 1 er allerede startet den 2. september. Trinn 2 kommer 23. september. Trinn 3 og 4 berører Nordland, på følgende datoer 14. oktober og 4. november. For Nordlands del skal vi spesialiseres sammen med 5 andre fylker på dagpenger. Alle seks fylkene skal behandle dagpengesaker for hele landet ut fra prinsippet en kø. Det betyr at uansett hvor du bor i landet vil saksbehandlingstiden være lik, vi implementerer nye rutiner og dermed ingen forskjell i saksbehandling om du bor nord eller sør i landet. For å få dette til må Nordland gi fra seg 5 ytelser som spesialiseres i andre fylker. For vår del er det uføre, pleiepenger, gravferdsstønad, supplerende stønader og bidrag. Vi er stolt over det vi leverer fra oss, da vi innfrir både på de målkrav som er satt og på kvalitet. Vi øker ikke antall medarbeidere, men vi spesialiserer flere på en ytelse. Som eksempel kan nevnes at for fremtiden skal uføresaker løses i åtte enheter, og ikke som nå i hele landet. Kvaliteten på det vi gjør vil bli bedre og våre brukere vil bli mer og mer fornøyd. Parallelt med denne spesialiseringen arbeides det med nye IKT-løsninger. Disse vil bli mer brukervennlig, og sette bruker i stand til å utføre noen av oppgavene selv. I tillegg til dette er automasjonsløsninger på enkelt ytelser under utvikling. Det vi ser er at systemene endres og vi får et dataverktøy som på mange måter kan sammenlignes med løsninger som brukes innen finansnæringen. Når spesialiseringen er gjennomført i løpet av november vil fokus rettes mot uførereformen, som skal iverksettes fra januar Neste steg i spesialisering mellom Forvaltningsenhetene vil gjennomføres i løpet av Det er ennå ikke bestemt hvilke ytelser, eller hvem skal gjøre hva i steg 2 av spesialiseringen. Vi skal i mellomtiden sørge for at det vi gjennomfører i disse dager blir bra, videreutvikles til neste år og i et brukerperspektiv gir tilfredsstillende resultat. Den interne operasjon/ omorganisering vi gjennomfører i Forvaltningen i Nordland er stor. Vel 50% av organisasjonen skal i de neste ukene læres opp på nye ytelser. Dette skal vi gjøre samtidig med at vi skal innfri noen produksjonskrav/mål. Vi har snudd opp ned på enheten på Fauske. Alle, foruten 2 medarbeidere av vel 50, har byttet kontor. Dette har vi gjort fordi 36 medarbeidere skal være samlet i et storteam for å jobbe dagpenger. Teamet er nå på plass, men vi jobber med de gamle ytelser inntil spesialiseringen for oss starter 14. oktober. Kvalitet i alle ledd, fra brukers søknad sendes direkte til oss eller fra et lokalkontor blir viktig.jo bedre saker som kommer til oss, dess raskere svar og vedtak kan vi gi. Vi forbedrer oss litt hver dag til det beste for brukerne! Asbjørn Olsen (an.no) NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 11

13 Ny kunnskapsstrategi i NAV ( ) Kunnskapsstrategien tar utgangspunkt i NAVs rolle som kunnskapsaktør. NAV skal sikre at utviklingen av tjenester og virkemidler i arbeids- og velferdsforvaltningen i størst mulig grad er kunnskapsbasert. NAV skal bidra til å holde offentligheten informert og oppdatert om tilstanden og utviklingen i levekår, arbeidsmarkedet og velferdsordningene og medvirke aktivt i samfunnsdebatten med oppdatert kunnskap. NAV har også ansvar for å anvende pålitelig kunnskap i sin rådgivning overfor politiske beslutningstakere og fremme politikk og regelverksforslag som er fundert på forskning og kunnskap Kunnskapsstrategien ( ) er en delstrategi som skal underbygge gjennomføringen av NAVs overordnede virksomhetsstrategi og være retningsgivende for prioriteringene arbeids- og velferdsforvaltningen foretar på kunnskapsområdet. Kunnskapsstrategien er sammen med kompetansestrategien viktig for gjennomføringen av NAVs overordnede virksomhetsstrategi. Strategien gjelder for perioden 2013 til Kunnskapsstrategien skal være retningsgivende for prioriteringene i arbeids- og velferdsforvaltningens kunnskapsaktiviteter. Dette omfatter også Arbeids- og velferdsdirektoratets normerende og veiledende rolle overfor de kommunale sosiale tjenestene. Kunnskapsstrategien skal følges opp med egne handlingsplaner som vil operasjonalisere og konkretisere gjennomføringen av de enkelte grepene som inngår i strategien. Vil tette kunnskapshull Kunnskapsstrategien henvender seg til alle ledere og ansatte i arbeids- og velferdsforvaltningen, men den retter seg særlig mot beslutningstakere og ansatte som har ansvar for eller er involvert i systematisk kunnskapsproduksjon, kunnskapsutvikling og formidling av kunnskap. Strategien vil også ha betydning for politiske beslutningstakere, departement, KS, kommuner, fylkeskommuner, Fylkesmannen, brukerorganisasjoner, partene i arbeidslivet og andre samfunnsaktører med interesser på NAVs ansvarsområde. Det samme gjelder forskningsmiljøer innenfor instituttsektoren, universiteter og høgskoler som har interesse av hvordan NAV strategisk innretter sin kunnskapsvirksomhet. Formålet med kunnskapsstrategien Med denne kunnskapsstrategien ønsker NAV å: prioritere og målrette NAVs virksomhet på kunnskapsområdet bygge opp en helhetlig struktur for å framskaffe og formidle ny kunnskap på våre ansvarsområder styrke kvaliteten på forskningen og utprøvinger som gjennomføres i regi av NAV for å sikre etterprøvbarhet og overførbarhet utvikle tjenester og virkemidler basert på kunnskap om hva som virker underbygge politiske beslutninger med relevant, pålitelig og oppdatert kunnskap få et bedre grunnlag for å opplyse samfunnsdebatten med relevant og aktuell kunnskap på NAVs ansvarsområder Kunnskapsaktiviteter i strategien Kunnskapsstrategien setter søkelyset på fire aktivitetsområder som skal bringe fram ny kunnskap og som er detaljert spesifisert i strategidokumentet. NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 12

14 Stortingsmelding nr. 46 ( ): Flere i arbeid Meldingen har konsentrert oppmerksomhet mot: - Arbeidsmarkedssituasjonen for personer med nedsatt arbeidsevne eller funksjonsevne og overgangen til helserelaterte ytelser - Arbeid og psykisk helse - Utsatte unge, dvs. unge som har falt eller faller utenfor utdanning og arbeidslivfaller Foreslår tiltak innenfor 3 hovedområder: Helserelaterte ytelser: Bedre arbeidsmuligheter for personer med nedsatt arbeidsevne og mer gradering av helserelaterte ytelser. Regjeringen vil utvikle en fastholdelses- og en jobbstrategi, hvor bl.a. følgende vurderes; Mer bruk av gradert sykmelding, problemstillinger rundt overgangen fra sykepenger til AAP, en tydeligere og mer aktiv rolle fra NAV i sykepengeperioden, bruk av arbeidsrettede tiltak i sykepengeperioden, tidlig avklaring av bistandsbehov Bedre oppfølging og formidlingsbistand overfor sykmeldte som trenger ny jobb Bedre vurdering av funksjon/arbeidsevne bl.a. gjennom bedre AEV og legeerklæringer. Bedre jobbmuligheter for personer som er tilstått en gradert uføreytelse Tiltak for å få offentlig sektor til å bidra med flere tiltaksplasser og tilpassede jobber. Utvikle arbeidsmarkedskompetansen og oppfølgingsarbeidet i NAV kontorene. Bedre markedsarbeidet, bl.a. legge til rette for god tilgang på praksisplasser og målrettet bruk av arbeidspraksis for unge. Den aktive arbeidsmarkedspolitikken: De arbeidsrettede tiltakene er sentrale virkemidler for å få folk i arbeid og hindre utstøting. Regjeringens forslag: Øke antall tiltaksplasser for personer med nedsatt funksjonsevne Bruke ordinært arbeidsliv i større grad enn i dag som tiltaksarena Trekke inn flere arbeidsgivere og ideelle organisasjoner som tiltaksarrangør Forenkle regelverk og bedre tiltakene. Styrke kvaliteten i de arbeidsrettede tiltakene bedre NAVs oppfølgings- og kontrollarbeid overfor tiltaksarrangører. Mer forskningsbasert kunnskap om tiltaksbruk for personer med nedsatt funksjonsevne. Styrke statistikkgrunnlaget for personer med nedsatt arbeids/funksjonsevne Særskilt innsats for bestemte grupper: Utsatt ungdom og personer med psykiske ledelser er det viktig å komme tidlig og målrettet i gang med innsats. Regjeringens forslag; Utvide ungdomsgarantien for unge med nedsatt arbeidsevne fra gruppen år til år. Bidra til å styrke det tverrsektorielle samarbeidet og tett individuell oppfølging for at den unge skal lykkes i å gjennomføre utdanning eller delta i arbeidslivet Bidra til å fremme god psykisk helse for unge, bl.a. gjennom Oppfølgingsplanen for arbeid og psykisk helse. Igangsette forskning hvordan påvirker individstønaden de unges tilpasning til utdanning og arbeid NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 13

15 Arbeidsmarkedet i Nordland pr. august 2013 Juli og august er ferietid og aktivitetene i marked har i stor grad vært preget av dette. Lofoten I Lofoten går reiselivssesongen erfaringsmessig mot avslutning nå, uten at dette medfører flere permitteringer eller økt ledighet. De fleste reiselivsbedriftene benytter seg at sesongarbeidskraft, særlig fra Sverige. Registrert arbeidsledighet og permittering i Lofoten er i hovedsak innfor fiskeindustrien og blant fiskere. Høsten betyr økt aktivitet innenfor fiskerisektoren og økt sysselsettingen. Også innfor fiskeindustrien er det mye innleid sesongarbeidskraft fra land innen EU. Det er utlyst en rekke stillinger innfor offentlig sektor (skole og helse). Vesterålen I Vesterålen meldes det om lav aktivitet innen fiskeindustrien. I Øksnes kommune er ca 50 personer permittert fra fiskeindustrien. Arbeidsledigheten i kommunen er også høy og den forventes å stige utover høsten. I Lødingen er det varslet oppsigelse ved Nordlandssykehuset Lødingen Rehabiliteringssenter dette berører 12,95 årsverk fordelt på 16 ansatte. Bø kommune har fra midten av juni og ut august innført arbeidsplikt for sosialhjelpsmottakere. Mottakere og nye søkere på sosialhjelp må delta i prosjekter i regi av kommunen. I Sortland er det fortsatt en del permitteringer innenfor bygg og anleggsbransjen. Innenfor utdanningssektoren er det flere ledige lærerstillingen og relativt få søkere på de utlyste stillingene. Nav Sortland bistår flere av skolene med rekrutteringsarbeidet. Sjøblink AS i Blokken, avvikler deler av virksomheten sin innenfor fiskeri (oppdrett). Til glede for noen, etablerer endelig Kappahl seg med butikk på Sortland. Det er mange ungdommer i aldersgruppen år som står tilmeldt som arbeidssøkere i Sortland. NAV Sortland har et godt samarbeid med oppfølgingstjenesten og en rekke andre målrettede tiltak ovenfor denne aldersgruppen. Ofoten I Ofotregion er det p.t. vel 400 helt arbeidsledige og man har under iverksetting en betydelig økt aktivitet innenfor arbeidsrettede tiltak ovenfor primærmålgruppen, som er ungdom, langtidsledige og fremmedspråklige. Byggingen av Hålogalandsbrua medfører en betydelig aktivitet innfor anleggsektoren. Den danske entreprenørgiganten E. Phil & Søn, som har en av hovedentreprisene i forbindelse med byggingen av brua, er meldt konkurs. Lokale underentreprenører som arbeider med vei og tunellbygging har permittert deler av sin arbeidsstokk. Det er uklart hvor store forsinkelser dette får for gjennomføringen av broprosjektet. Bjerkvik Tekniske Verksted har fått en kontrakt med Forsvaret til en verdi på ca. 500 mill. kr. De skal bygge pansrede beltekjøretøyer. Kontrakten vil sikre stabil drift for verkstedet fremover. Det er ca. 114 ansatte ved virksomheten. En positiv konsekvens av dette er at man satser på å finne gode lokale samarbeidspartnere og å gjennomføre kontraktene. Indre Salten Saltdalshytta AS har tatt i bruk en ny produksjonshall hvor man bl.a. skal starte med produksjon av bolighus. Virksomheten er allerede en av landets største produsenter av fritidshus. I Fauske skal Elkjøp etablere butikk og Privat Omsorg Nord har etablert seg med virksomhet innenfor private omsorgstjenester. Ytre Salten En skikkelig god nyhet er etablering av Norwegian Crystals i Glomfjord. Man tar sikte på oppstart 1. oktober i fabrikklokaler og med utstyr, som den nye virksomheten har kjøpt fra konkursboet. Det er NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 14

16 ikke offentlig kjent hvor mange nye arbeidsplasser det blir men i tidligere medieoppslag er det estimert ca nye arbeidsplasser. Arbeidet med rekruttering er allerede i gang. Det arbeides godt med omstillingen i Meløy/Glomfjord og det forventes positive resultater fremover i form av nyetableringer. Aktiviteten i Bodø-regionen er fortsatt høy med stort tilfang av ledige stillinger og relativt lav arbeidsledighet. Det søkes etter mye folk med høy kompetanse. Det er stor byggeaktivitet i Bodø og Bodø-regionen. Dette sikrer høy sysselsetting innenfor bygg og anleggsbransjen en tid fremover og en stor utfordring er å skaffe kvalifisert arbeidskraft fra region. Det hentes fortsatt inn mye arbeidskraft fra andre deler av Norge og fra utlandet. Det er fortsatt flere kommuner som sliter med å skaffe seg kvalifisert arbeidskraft til flere typer nøkkelstillinger innenfor kommunal virksomhet. Rana region Det er høg aktivitet i Rana, selv om stillingsmarkedet har variert en del i det siste. Etterspørselen etter kvalifisert arbeidskraft er fortsatt stor innenfor en rekke bransjer og det er en stor utfordring å skaffe nok søkere til de ledige stillingene. Den 20. august åpnet Campus Helgeland. Anlegget er på m², har kostet 250 mill. kr og eies av Rana kommune. Det er plass til ca 700 heltidsstudenter. Her har begge universitetene i NN og høgskolene i Nesna og Narvik etablert seg et samlet sett bredt tilfang av studietilbud til Helglandsungdommen og andre. I tillegg har en rekke kompetanse- og utviklingsmiljø etablert seg i anlegget. Det er knyttet store forventninger til at denne virksomheten skal bidra til et tettere samarbeid mellom utdanningsaktørene og arbeidslivet, med tilfang av både industriell virksomhet og vekst av kompetansearbeidsplasser. Lurøy melder om en brukbar sesong for reiselivsbedriftene i kommunen. Innenfor fiskeforedlingsindustrien er det sesongmessige endringer som medfører enten stopp i produksjon eller redusert drift. I Hemnes utreder Nortura nedleggelse av skjæreavdelingen i Bjerka. Det er i dag 35 årsverk ved avdelingen. I Nesna har Westcon AS i dag 30 ansatte, hvorav 20 er innleid. Aktiviteten forventes å øke betydelig fremover og virksomheten estimerer 60 ansatte i nærmeste fremtid. Westcon og Miras Industries har inngått en strategisk samarbeidsavtale som skal bidra til økt aktivitet for begge selskapene. Vefsn region Det er lav arbeidsledighet og et godt arbeidsmarked Vefsn-region for tiden. Det er særlig høg aktivitet innfor bygg og anlegg og dette forventes å fortsette fremover flere store prosjekter er under arbeid. Alstahaug De to baseselskapene i Sandnessjøen Helgelandsbase AS og ASCO varsler permitteringer av arbeidsstokken de neste mnd. Årsaken er redusert aktivitet med prøveboringer på Helgelands-sokkelen fremover. Basene står da igjen med ordinære driftsoppgaver på Norne og Skarv. Når Aasta Hansteen kommer i drift i 2015 ventes fullt kjør igjen. Det er høg aktivitet i byggebransjen og fortiden bygges/utvides 2 hoteller, kulturhus, badeland og bolighus. I tillegg utvider en rekke etablerte bedrifter sin anlegg for å møte veksten som kommer. Brønnøy Det har i sommer vært en vekst i arbeidsledigheten og Sør-Helgeland ligger nå opp mot fylkessnittet i ledighet. Det pt ingen avklaring mht ny oppstart ved Binndalsbruket. Perioden med etterlønn fra garantifondet er nå over og tidligere ansatte har nå meldt seg ledig. Bindalslaks har planer om å sette ut lukkede merder som et prøveprosjekt. Kommer man i gang med prosjektet kan det medføre behov for nyrekruttering. Utviklingen av de nye merdene er det NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 15

17 Brønnøyfirmaet Aquadesign som står for og for dette fikk de bla Fiskeridirektoratets miljøpris for I Sømna har ordretilgangen til Platesveis AS tatt seg opp og bedriften tar nå inn igjen personell som ble permittert i vår/sommer. Både i Vevelstad og Vega er det et stabilt arbeidsmarked for tiden. I Brønnøysund er store forventninger i næringslivet til bygging av nytt anlegg til Brønnøysundregistrene. Man forventer store lokale ringvirkninger av dette omfattende byggeprosjektet. NAV Brønnøy kjører nå det første offshorerettede kurs lokalisert til Brønnøysund. Kurset går i helgene slik at de som er i andre jobber men ønsker offshorejobb kan delta. Økt aktivitet offshore medfører at Brønnøy lufthavn skal utvides. I denne omgang utvides sikkerhetssonen rundt flyplassen. Ny start for Bindalsbruket AS Overgangen fra oljemaling til mer miljøvennlige produkter, med påfølgende økonomiske tap i den sammenheng, var en sterkt medvirkende årsak til at Bindalsbruket ble slått konkurs i april Rundt 40 ansatte mistet jobben i denne hjørnesteinsbedriften. Det er nå avklart at det økonomiske grunnlaget for oppstart og ny drift av Bindalsbruket AS er på plass. Bindal kommune behandlet sitt videre økonomiske engasjement i bedriften i kommunestyremøte torsdag den 19/ Når kommunen nå går inn sammen med den tidligere eier Talgø og Nordland fylkeskommune, vil bedriften være sikret en ny solid kapitalbase i form av lån og aksjekapital som grunnlag for ny drift. Det planlegges oppstart med ca ansatte i midten av oktober i år. I tillegg til dørproduksjon foreligger det planer for en utvidet komplementerende produksjon slik at den nye virksomheten har flere ben å stå på. Avhengig av markedsutviklingen vil man ansette ytterligere nye medarbeidere utover de som blir med ved oppstart. Av de som ble oppsagt er to nå kommet ut i fast arbeid. To har flyttet til Brønnøysund er nok fremdeles arbeidsledige. Fire av arbeiderne tilhører i utgangspunktet annen kommune, og er ikke registrert ved NAV Bindal, mens 33 personer har meldt seg som arbeidsledige ved NAV Bindal. Målekort Nordland pr. august 2013 Sommermånedene har vært utfordrende resultatmessig for NAV i Nordland. Resultatene på målekortet har dessverre falt mer enn forventet. Hovedårsaken er nok at vi i år ikke har klart å planlegge ferieavviklingen godt nok. Fylkesdirektøren forventer at vi i løpet av høsten skal ta igjen noe av det tapte. Andelen brukere med nedsatt arbeidsevne som er fulgt opp innen frist er på stabilt over målkravet på 80 prosent, i august med 81 prosent. Oppfølgingen av ordinære arbeidssøkere har hatt en liten NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 16

18 nedgang i sommermånedene, og i august var resultatet at en andel på 75 prosent fikk oppfølging innen fristen. Indikatorene for overgang til arbeid har hatt en positiv økning, og et resultat på 57 prosent overgang til arbeid for ordinære arbeidssøkere, er det høyeste resultat så langt i år. Vi har gått fra 48 prosent i april til 41 prosent i mai, og målkravet er 45 prosent. Overgang til arbeid for personer med nedsatt arbeidsevne har vært på samme nivå de siste månedene, og var i august på 41 prosent. Det er viktig at vi fortsetter å være markedsorientert i alt vi gjør og knytter gode kontakter ute i virksomhetene. Det er ute i bedriftene vi tilegner oss virkelig markedskunnskap som vi kan bruke i vårt arbeid med å få flere brukere over i ordinært arbeid. Fra bilbransjen til NAV Erik Seljeås er tilsatt som avdelingsdirektør for avdeling for administrasjon og virksomhetsstyring ved NAV Nordland. Seljeås innehar nå stillingen som daglig leder ved bilfirmaet Sulland Bodø AS. Erik Seljeås er 49 år og opprinnelig fra Mo i Rana. Han har vært daglig leder ved Sulland Bodø AS i tre år, der han har ledet en snuoperasjon av firmaet fra røde tall til et bra overskudd. Seljeås har 20 års erfaring fra ulike lederjobber i Statoil Norge der han i perioden var regionsjef for området Rogaland i vest til og med Finnmark i nord. Erik Seljeås er utdannet bedriftsøkonom og ingeniør. - Jeg er meget fornøyd med at Erik Seljeås har takket ja til jobben. Han vil med sin solide ledererfaring og lange erfaring fra store bedrifter være en viktig bidragsyter for å utvikle NAV Nordland til å bli en enda bedre virksomhet for både medarbeidere og brukere, sier fylkesdirektør i NAV Kjell Hugvik. Tiltredelsestidspunkt vil bli avklart i løpet av kort tid. Konferanse i Bodø: «Arbeidslivet trenger seniorene» Et av tilbudene innenfor delmål 3 i høst er en konferanse der vi setter fokus på seniorer i arbeidslivet. Mangel på arbeidskraft er og vil være en av samfunnets største utfordringer. En personalpolitikk med et godt livsfase- og seniorperspektiv kan bidra til at flere seniorer fortsetter lengre i arbeid. Dessuten har vi fått et pensjonssystem som gir rom for økt fleksibilitet, nye valg og kombinasjoner når det gjelder arbeid og pensjon. Samtidig er det noen fallgruver det er viktig å være oppmerksom på. Fylkesmann Hill-Marta Solberg har vært en sentral politiker i mange år, blant annet som sosialminister. Hun vil si noe om betydningen av arbeid og seniorenes plass i arbeidslivet fra et samfunnsperspektiv. En nestor i Norge innen området seniorpolitikk er Åsmund Lunde fra Senter for Seniorpolitikk i Oslo. Han avliver en del myter og fordommer når det gjelder eldre i arbeidslivet og presenterer funn fra forskningen. Han er kjent som en meget inspirerende og engasjert foredragsholder. Fra Statens Pensjonskasse kommer Henk Andre Sivertsen og skal snakke om det nye pensjonssystemet med vekt på økt fleksibilitet og bedre muligheter for å kunne kombinere arbeid og pensjon. «Arbeid eller pensjon eller begge deler» er tittelen på hans foredrag. Det vil også bli presentert et bedriftseksempel. Widerøe er en stor og viktig bedrift i Nordland. For dem er kompetanse og erfaring av avgjørende betydning. Hvordan beholde kompetansen og de erfarne medarbeiderne i bedriften? Hva er suksesskriteriene for en vellykket seniorpolitikk? Konferansen avvikles den 6. november på Thon hotell Nordlys kl Nærmere opplysninger finnes i Arbeidslivssenterets kurskatalog for høsten 2013 på nav.no. NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 17

19 Konferanse om tilflytting og rekruttering fra utlandet Innvandringen til Nordland øker som i resten av landet. 135 nasjonaliteter er representert i fylket, hvorav det er flest polakker og svensker, men også mange russere, afghanere, filippinere, litauere og somaliere. Flertallet som kommer er arbeidsinnvandrere, men også mange kommer gjennom ekteskap med nordmenn, som studenter eller som flyktninger. Nordland fylkesting har vedtatt at det skal igangsettes et stort prosjekt om Tilflytting og rekruttering fra utlandet. Målet er at vi har flere innvandrere i Nordland om 4 år, for å dekke etterspørselen etter arbeidskraft, og for å få robuste lokalsamfunn. Det inviteres derfor til en startkonferanse for prosjektet, hvor vi vil belyse alle de 6 delområdene i prosjektet: 1. Bedre og mer norskopplæring 2. Kvalifisering av utenlandsk arbeidskraft 3. Målrettet rekruttering fra utlandet 4. Tilrettelegging for boliger 5. Fritid deltakelse og frivillighet 6. Informasjon Konferansen starter kl tirsdag 22. oktober, og avsluttes onsdag 23. oktober kl Den avholdes på Thon-hotell i Bodø og er gratis. Den enkelte må dekke overnatting og reise selv. Konferansen vil veksle mellom felles foredrag og tematiske sesjoner med innlegg og debatt. Det er lagt vekt på å få fram de mange gode eksemplene som foregår rundt omkring i Nordland. Det vil bli felles foredrag om: Norge i endring Innvandring i et regionalt perspektiv hvem er de, hva gjør de, hvor er de? v/silje Vatne Pedersen, SSB Innvandringens historie i Norge v/professor Knut Kjelstadli Alternative læringsformer hvordan lære norsk, tilstrekkelig og raskt? v/lisa Hartmark, utvikler av suggestopedi Blå sektor trenger arbeidskraft, og lokalsamfunnet trenger folk i husan vaino Ellingsen, Skrova. Og temabaserte sesjoner om: Nettbasert norskopplæring hva finnes av tilbud, bl.a. om utvikling og bruk av NTNU s åpne tilbud, Migranorsk og Min vei Norskopplæring i samarbeid med næringslivet, praksisrettet opplæring Karriereveiledning og godkjenningsordninger, v/karrieresentrene, SAK og godkjenningssentralen i Nordland INN program for utenlandsk arbeidskraft i Ålesund. Bistand til bedriftene. Målrettet rekruttering fra Spania og Filipinene v/helse Nord, NAV-Eures og NFK Fritidstilbud v/kommune og frivillige Mentorordninger kan de brukes til alt? v/universitetet i Nordland og KUN Informasjon, hvor finner vi hva? Nye boligutfordringer v/husbanken og kommuner Nyttige tall Nyttige tall (oppdatert august 2013) Norge og Nordland Mangel på kvalifisert arbeidskraft iflg. NAV Nordlands Bedriftsundersøkelse våren Registrerte helt ledige augut Registrerte helt ledige august 2013 Nordland: Registrerte helt ledige i prosent av arbeidsstyrken august 2013: 2,8 NAV Nordland Nyhetsbrev nr Registrerte helt ledige i prosent av arbeidsstyrken august 2013 Nordland Side 18 3,1 Antall langtidsledige (mer enn 26 uker) Nordland 855