Halvårsrapporten Dette er Kommunalbanken. Sammendrag. Resultatutviklingen

Transkript

1 Halvårsrapport 2001 Selskapets formål er å yte lån til kommuner, fylkeskommuner, interkommunale selskaper og andre selskaper som utfører kommunale oppgaver. Kommunalbanken AS Telefon nr: Munkedamsveien 45 Telefaks nr: Postboks 1210 Vika N-0110 Oslo post@kommunalbanken.no

2 Dette er Kommunalbanken Kommunalbanken AS ble stiftet 1. november 1999 og er en videreføring av virksomheten til Norges Kommunalbank som ble etablert ved lov i Aksjekapitalen er på 660 mill kroner. Staten eier 80 prosent av aksjene og 20 prosent eies av Kommunal Landspensjonskasse. Bare staten og kommunal sektor kan være aksjonærer. Kommunalbankens formål er å yte lån til kommuner, fylkeskommuner, interkommunale selskaper og andre selskaper som utfører kommunale oppgaver enten mot kommunal garanti eller annen betryggende sikkerhet. Med en utlånsportefølje på 38,4 mrd kroner er Kommunalbanken den største kredittgiver til kommunal sektor. Kommunalbankens posisjon i markedet sørger for at hele kommunal sektor sikres kreditt til gunstige vilkår. Halvårsrapporten 2001 Sammendrag Utlånsveksten fortsetter, med er mer moderat enn i samme periode i fjor. Utlånsporteføljen økte i første halvår med millioner kroner til millioner kroner. Driftsresultatet steg fra 39,1 til 41,6 millioner kroner. Banken har opparbeidet seg en god posisjon i de utenlandske kapitalmarkedene. Kostnadsprosenten er redusert. IT-investeringene holder tids- og kostnadsrammer. Resultatutviklingen Kommunalbanken hadde etter utgangen av 2. kvartal 2001 netto renteinntekter på 73,6 mill kroner. Etter avsetning for garantiprovisjon til staten på 17,7 mill kroner ble resultatet 61,0 mill kroner. Resultatet etter skatt ble 30,0 mill kroner mot 28,1 mill kroner for samme periode i fjor. Resultatet etter skatt utgjorde 0,13 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Etter 2. kvartal i fjor var forholdstallet 0,16 prosent. Avkastningen på egenkapitalen Utlånsvekst i perioden Kommunalbanken gir lån med inntil 50 års løpetid til alle typer kommunale oppgaver. Bankens låntagere kan velge mellom ulike rentetilknytningsformer. Banken tilbyr kommunene finansiell rådgivning i tilknytning til sammensetning av låneporteføljer, utarbeidelse av finansstrategier og bankavtaler. NOK Mill des-94 des-95 des-96 des-97 des-98 des-99 des-00 jun-01 De internasjonale ratingbyråene Moody s Investor Service og Standard & Poor s har gitt Kommunalbanken den høyest oppnåelige rating for langsiktige låneopptak, nemlig Aaa/AAA. Den gode ratingen bidrar til å senke prisen på bankens innlån, og dermed også prisen på lån til kommunene. Kommunalbanken har kontor i Oslo og har for tiden 29 ansatte. Innlån fordelt pr valuta NOK , , , , , ,00 - AUD CHF EUR GBP HKD JPY NOK USD AUD CHF EUR GBP HKD JPY NOK USD

3 var 8,52 prosent etter skatt, tilsvarende 2,14 prosent over tre års statsobligasjonsrente pr. 2. januar 2001, som staten legger til grunn for sine eierinteresser. Kommunalbankens driftskonsept legger til grunn at valuta og renterisiko skal være dekket. Det vil derfor ikke være naturlig for banken å bokføre større kursgevinster eller kurstap. Totale driftskostnader utgjorde 19,5 mill kroner i første halvår. Dette er en økning på 0,8 mill kroner i forhold til samme periode i fjor. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde driftskostnedene 0,08 prosent i perioden mot 0,10 prosent på samme tidspunkt i For en spesialbank som Kommunalbanken utgjorde de direkte transaksjons- eller innlånsrelaterte kostnader 15 prosent av samlede driftskostnader. Banken hadde 29 ansatte ved utgangen av 2. kvartal. Det er samme bemanning som ved tilsvarende tidspunkt i fjor. Det er ikke ventet noen økning i bemanningen i tiden fremover. For å redusere IT-kostnadene har banken inngått et samarbeid med den svenske kommunalbanken, Kommuninvest i Sverige AB, om felles anskaffelse og drift av nytt forretningssystem fra SunGuard International. IT-leveransene og utviklingen skjer gjennom det felle eide selskapet Administrative Solutions NLGFA i Sverige. Kommunalbanken tar sikte på å ta i bruk det nye finanssystemet i løpet av september måned i år. Ikke tap på utlån. Kommunalbanken har ikke bokført tap på utlån eller garantier. Det er heller ikke foretatt tapsavsetninger. Kommunalbanken venter heller ikke at det vil bli behov for tapsavsetninger i løpet av året. Høy vekst i forvaltningskapitalen Forvaltningskapitalen økte fra 35,7 mrd kroner pr til 51,6 mrd kroner pr I løpet av 12 måneder har det dermed vært en vekst i forvaltningskapitalen på 44,5 prosent i forhold til samme periode i fjor. Denne veksten skyldes i hovedsak to forhold. For det første var det nødvendig for banken å bygge opp en likviditetsbeholdning i tråd med retningslinjer fra ratingbyråene. Og for det andre har banken økt sine utlån med 17 prosent i løpet av de siste 12 månedene. I lys av at den sterke oppbyggingen av likviditetsbeholdningen er avsluttet og at banken ser en mer moderat utvikling i utlånene fremover kan det forventes at balansen i Kommunalbanken vil holde seg relativt stabil i de nærmeste årene. God utlånsvekst Kommunalbankens utlånsportefølje var pr. 30. juni 2001 på millioner kroner. Ved inngangen til året utgjorde porteføljen millioner kroner slik at utlånsveksten Innvilgede og utbetalte lån i 1. halvår 2001 Innvilget Utbetalt Vannforsyning Havneutbygging Tomtetekniske arbeider Sosiale tiltak Kommunale bygg og anlegg Kirker Skoler Veger og bruer Diverse Grunnlagsinvesteringer Grunnerverv, kontantlån Miljøverntiltak Refinansiering halvår 2001 har beløpt seg til millioner kroner. Det er hittil i år innvilget nye lån tilsvarende millioner kroner, mens utbetalte beløp er kommet opp i millioner kroner. Veksten i bankens utlånsportefølje fortsetter, selv om økningen som ventet har vært noe mer moderat sammenlignet med samme periode i fjor. Etterspørselen etter lån til nyinvesteringer de første månedene av året var som i tidligere år relativt liten. Aktiviteten tok seg først betydelig opp i løpet av mai måned og etterspørselen etter lånefinansiering har vært stor gjennom resten av 2. kvartal. Kommunalbanken har registrert at kommunal sektor vil ha et betydelig behov for lånefinansiering 2. halvår Kommunalbankens utlånsvekst etter omdanningen fra statsbank til aksjeselskap for noe over 1 ½ år siden er oppnådd i et konkurransepreget marked. Kommunalbanken har gjennom sin utlånspolitikk vært en avgjørende bidragsyter til denne konkurransen. Som den største og viktigste långiver i kommunemarkedet har Kommunalbanken med sine lånebetingelser bidratt til å holde prisen på kreditter til kommunene nede til glede for en samlet kommunal sektor. I tillegg til akseptabel lønnsomhet er dette også en av hovedoppgavene for Kommunalbankens virksomhet og en samfunnsrolle som banken i langt større grad oppfyller etter opphevelsen av de strenge utlånsreguleringene banken var underlagt som statsbank. De fleste kommuner tar opp samlelån hvor alle typer kommunale investeringer som skal lånefinansieres inngår. Det klart største enkeltformålet er fortsatt lånefinansiering av nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger innenfor handlingsplanen for eldrereformen. Innvilgninger er ellers jevnt fordelt på ulike kommunale formål, men med

4 Utlån fordelt fylkesvis 2001 Fylker Beløp (mill. kr) Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Rådgivning om finansstrategier Den nye forskriften om utarbeidelse av kommunale finansstrategier i henhold til kommunelovens 52 som ble lagt frem i vinter har satt preg på bankens rådgivningsarbeid i første halvår. Sammen med Norsk Rådmannsforum arrangerte banken blant annet et seminar i Oslo i juni om hvordan kommunale finansstrategier kan utformes. Banken bisto på konsulentbasis flere kommuner med å anskaffe nye hovedbankavtaler. Etterspørselen etter denne type rådgivningsbistand ligger nå stabilt på et relativt høyt nivå. Kundene er både store og små kommuner. Det vil i andre halvår være stor aktivitet i kommunene med utforming av nye finansstrategier. Banken kan bidra aktivt med eventuell opplæring av administrasjon og politikere om finansfaglige spørsmål. Egenkapital og kapitaldekning Pr. 30. juni 2001 hadde Kommunalbanken en kapitaldekning etter gjeldende regler på 11,66 prosent. Dette er en nedgang på 0,98 prosent i forhold til samme periode i fjor. Samlet tellende ansvarlig kapital utgjorde ved utgangen av 2. kvartal ,9 mill kroner. Det risikovektede volumet var ved samme tidspunkt ,6 mill kroner som er en økning på 3 962,3 mill kroner sammenlignet med samme tidspunkt i fjor. Hovedtall i kapitaldekningen (mill. kr) beløpsmessig størst fordeling på miljøverntiltak og skoleutbygging. Kommunene har også i stor grad benyttet seg av muligheten til å refinansiere løpende lån til bedre betingelser i Kommunalbanken. Aktivt innlånsarbeid Kommunalbanken har i første halvår fortsatt arbeidet med å utvide sin investorbase for å sikre rimelig finansiering. Dette har resultert i to vellykkede offentlige emisjoner i Asia og Australia. Utover dette har det vært arbeidet aktivt mot det japanske markedet. Som eneste norske låntager er Kommunalbanken blitt tildelt Sovereign status av det japanske finansdepartementet. I den forbindelse er det etablert en rammeavtale, som vil åpne det japanske markedet ytterligere for Kommunalbanken i tiden fremover. Finansiering av balansen ligger foran tidsplanen. I første halvår har Kommunalbanken gjort langsiktige låneopptak for til sammen motverdien av NOK 11 mrd. I tillegg kommer kortsiktige låneopptak som finansierer kortsiktige utlån til kommuner. Hittil i år har over 95% av bankens langsiktige låneopptak vært gjort i utlandet. Kommunalbanken har opparbeidet seg et godt samarbeid med utenlandske banker og investorer og har i dag de rimeligste finansieringskostnadene av alle norske låntagere utenom staten selv. Dette kommer kommunene til gode. Utsiktene fremover Kjernekapital 725,6 691,5 Tilleggskapital 670,3 321,7 Fradrag - - Total ansvarlig kapital 1 395, ,2 Total risikovektet volum , ,3 Kapitaldekning 11,66% 12,64% Utlån til kommunal sektor domineres fortsatt av et fåtall kredittgivere og av lave lånemarginer. Et annet særtrekk ved det norske kommunelånmarkedet er at det er relativt liten konkurranse fra utenlandske aktører. Det er ventet at konkurransen fra utlandet vil øke i og med at innføringen av de nye finansforskriftene gir kommunene mulighet til låneopptak i valuta. Konkurransen om utlån til de større kommune vil således trekke til seg nye aktører som også sannsynligvis vil tilføre marked flere finansielle valgmuligheter. Kommunalbanken er største kredittgiver til fylkessykehussektoren. Det er ventet at banken vil få større innløsninger i første halvdel av år 2002 som et resultat av fylkeskommunenes økonomiske oppgjør med staten. Styret

5 Resultatregnskap (beløp i hele 1000 kr) 2. kvartal 2. kvartal Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Utbytte og andre inntekter med variabel avkastning Provisjonskostnader og kostnader fra banktjenester Netto gevinst/ tap av verdipapirer og valuta Andre driftsinntekter Lønn og generelle administrasjonskostnader Avskrivninger mv. av varige driftsmidler Andre driftskostnader Skatt på ordinært resultat Resultat for regnskapsperioden Balanseregnskap (beløp i hele 1000 kr) EIENDELER Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder note Sert., obl. og andre rentebærende papirer med fast avkastning note Aksjer, andeler og grunnfondsbevis Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Andre eiendeler Forskuddsbet. ikke påløpne kostn.og opptj. ikke mottatte inntekter Sum eiendeler GJELD OG EGENKAPITAL Gjeld til kredittinstitusjoner note Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer note Annen gjeld Påløpne kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter Pensjonsforpliktelser Ansvarlig lånekapital Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Resultat hittil i år Sum gjeld og egenkapital

6 Noter Regnskapsprinsippene som anvendes i delårsrapportene er de samme som i årsoppgjøret, men delårsrapportene er ikke underlagt samme revisjonsmessige bearbeidelse som årsoppgjøret. NOTE 1 Utlån til og fordringer på kunder Lån til p.t. rente Lån til fast rente NIBOR Lån mot grunnkjøpsobligasjoner NOTE 2 Plasseringer i sertifikater og andre rentebærende verdipapirer Bokført verdi Stats- og statsgaranterte sertifikater ( vektet 0 %) 258 Statsgaranterte obligasjoner (vektet 0 %) 0 Sertifikater utstedt av fin. institusjoner (vektet 20%) Sertifikater utstedt av fin. Institusjoner- utland Sum Bankens beholdning i rentebærende verdipapirer inngår i sikringsporteføljen. Differansen mellom kostpris og pålydende ( over- eller underkurs) periodiseres over restløpetiden. NOTE 3 Gjeld til kredittinstitusjoner og gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid 0 Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak 0 Obligasjonsgjeld i NOK Obligasjonsgjeld i utenlandsk valuta Andre langsiktige låneopptak 822 Sertifikater og obligasjonsgjeld Volum i de forskjellige finansielle derivater Det er inngått rentebytteavtaler (swapper) som er bytte av rentebetingelser for et bestemt beløp for en fastsatt periode, FRAer som fastsetter en rentesats for et nominelt beløp for en fremtidig periode og renteopsjoner som sikrer kjøper en bestemt rente på et avtalt beløp. Formålet med disse avtalene er sikring mot konkrete risikoelementer. Avtalene knytter seg til bankens innlåns- og investeringsaktivitet, og omfattet ved utgangen av juni 2001: (Beløp i hele kr) Nominelle verdier Type avtale Kjøpt Solgt Netto Fremtidig renteavtaler (FRA) herav i handelsporteføljen Valutaterminer Swapper

7 Renterisiko Renterisiko oppstår i forbindelse med bankens utlåns- og innlånsvirksomhet, og er et resultat av at rentebindingstiden for bankens eiendeler og gjeld ikke er sammenfallende, samt at inn- og utbetalinger faller på forskjellige tidspunkt. Som et ledd i bankens styring av total renterisiko foretar banken aktivt kjøp og salg av egne obligasjoner og sertifikater, statsobligasjoner, statssertifikater, rentefutures, rente- og valutaopsjoner og FRAer, i tillegg til inngåelse av renteswapper. Banken har opprettholdt strategien med å tilpasse bankens innlånsaktivitet til bankens ulike typer utlån, hvilket har medført at bankens innlån og utlån har en tilnærmet lik rentebindingstid. Banken har delt opp utlån og innlån i ulike porteføljer. Styring av renterisikoen foregår ved at de ulike innlånsporteføljenes varighet matches mot varigheten på de ulike utlånsporteføljene. En porteføljes varighet (durasjon) er definert som den vektede varighet (durasjon) av rentebindingstiden på det enkelte innlån/utlån som inngår i porteføljen. Vektene er markedsverdien av det enkelte innlån/utlån i forhold til markedsverdien for hele porteføljen. I tillegg er avdragsprofilen på våre utlån tilpasset avdragsprofilen på våre innlån. Banken styrer varigheten på eiendeler og gjeld gjennom kjøp og salg av verdipapirer utstedt av banker, statspapirer, og inngåelse av derivatkontrakter. Derivatkontraktene er redegjort for tidligere. Risikostyring Refinansieringsrisiko er risikoen for at banken ikke kan møte sine låneforfall på avtalt oppgjørsdag på grunn av markedsmessige årsaker. Banken søker å ha nok likviditet til å møte sine forpliktelser i god tid før store forfall, slik at likviditetsriskoen er meget begrenset. I tillegg har banken sikret seg lang finansiering med kort rentebinding gjennom å inngå rentebytteavtaler. Kommunalbanken har pr statsgarantert gjeld for 24,5 milliarder kroner, som i sin helhet ble tatt opp før omdannelsen til aksjeselskap. Analytisk tallmateriale FRA RESULTATREGNSKAPET Netto renteinntekter Driftsresultat etter skatt Egenkaptitalrentabilitet før skatt 11,83% 11,65% 11,08% 4. Gjennomsnittlig rentemargin 0,31% 0,34% 0,31% 5. Kostnadsprosent 43,53% 46,46% 47,54% FRA BALANSEN 6. Gjennomsnittlig forvaltningskapital Sum utlån Nye utlån hittil i år Kapitaldekning 11,66% 12,64% 13,74% 3 -Resultat av ordinær drift etter skatt i forhold til gjennomsnittlig egenkapital 4 -Differansen mellom gjennomsnittlig rentesats på aktiva og gjeld 5 -Driftskostnader i % av netto rente- og kredittprovisjonsinntekter pluss netto driftsinntekte, eksklusiv gevinst/tap på verdipapir

8