Tilstandsrapport for Ryggeskolen 2013/2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilstandsrapport for Ryggeskolen 2013/2014"

Transkript

1 Tilstandsrapport for Ryggeskolen 2013/2014 Rygge,juni 2014

2 Innhold 0. Innledning side 3 1. Elever side Elever/grunnlagsdata 1.2. Spesialundervisning og tidlig innsats 1.3 Veien videre- hovedmål 1,delmål 2014/2015 side 9 2. Undervisningspersonalet side Lærere/grunnlagsdata 2.2 Gruppestørrelse/lærertetthet 2.3 Veien videre- hovedmål 2, delmål 2014/2015 side Læringsmiljø side Om læringsmiljø 3.1 Trivsel med lærerne 3.2 Mobbing på skolen 3.3 Faglig veiledning/vurdering for læring 3.4 Mestring 3.5 Faglig utfordring 3.6 Veien videre hovedmål 3, delmål 2014/2015 side Resultater side Nasjonale prøver lesing side Resultater i lesing høsten Lesing 5.trinn Lesing ungdomstrinn Leseplanen Fagansvarlige og kompetanse Nasjonale prøver regning side Regning 5.trinn Regning ungdomstrinn Kompetanseutvikling veiledning 4.2 Nasjonale prøver engelsk 4.3 Eksamen 4.4 Grunnskolepoeng 4.5 Veien videre - hovedmål 4, delmål 2013/2014 side Annet side Om gjennomføring 5.1 Overgangen fra grunnskole til vidergående opplæring 5.2 Læremidler 5.3 Foreldreundersøkelsen 5.4 SFO 5.5 Voksenopplæring 5.6 System for oppfølging (Internkontroll) 5.7 Avsluttende kommentar side 36 6.Vedlegg side 38 2

3 0. Innledning Tilstandsrapporten er delt inn i 4 hovedkapitler som tar for seg hovedområdene elever, undervisningspersonalet, læringsmiljø og læringsresultater. I tillegg er det et kapitel 5 der tilstanden på følgende områder kort beskrives: Gjennomføring av videregående opplæring/overgang fra grunnskole til vidergående opplæring, læremidler, SFO, Voksenopplæring på grunnskolenivå, system for oppfølging (Internkontroll) og en avsluttnings kommentar. Rapporten avsluttes med en generell refleksjon over tilstanden i Ryggeskolen. De fire hovedkapitlene er bygget opp slik: Grunnlagsdata/innledning. Målformuleringer fra fjorårets tilstandsrapport, satt i gule rammer Vurdering av mål og resultater. Veien videre hovedmål for området med delmål for kommende skoleår i blå rammer på slutten av hvert kapitel. De langsiktige nasjonale målene, som gir føringer for arbeidet i kommunen, er formulert slik: Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Alle elever som er i stand til det skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring. (Stortingsmelding 31 «Kvalitet i skolen» og gjentatt i Stortingsmelding 20 «På rett vei» ) Den nasjonale satsingen bygger på erfaringer fra Canada, og spesielt forskerne Ben Levin og Michael Fullan. I boken «Å dra i samme retning» poengterer Fullan at god utvikling i skolen er avhengig av at skoleeier har fokus og få mål. Det sentrale er: Å opprette klare mål som alle slutter opp om. Å prioritere undervisningsforbedring. Å sørge for fleksibel, variert og meningsfull profesjonsutvikling for alle skolens ansatte. Å kartlegge skolens kollektive* kompetanse og bruke denne. *Finne ut hva slag kompetanse skolen har, bruke denne riktig, ha tillit til og dele med hverandre I tillegg nevner Fullan at skolen på alle nivå må unngå avledning fra hovedprioriteringene. 3

4 Skolen må stadig være på jakt etter det som virker og etter hva neste forbedring skal være. Sagt med en annen forsker, Boyle 2009: For at et hvilket som helst system skal være bærekraftig, trengs nye ideer, nye måter å tenke på og nye måter å arbeide på. Målrettede strategier på alle nivå kan, ifølge Fullan, øke hastigheten på kvalitetsendring betydelig. En annen forsker, John Hattie, hevder at avgjørende faktorer til endring er: Kunnskap og ferdigheter. En handlingsplan. Strategier for å takle motgang. Stor tiltro til prosjektet. Observasjon av fremgang. Forpliktelse til resultat oppnåelse. Støtte fra samfunn og omgivelser. Frihet, kontroll og valg. Gjennom etter- og videreutdanning, lederutvikling, faglige tilbud og prosjekter søker kommunen å øke kunnskapskapsnivået på alle nivå i Ryggeskolen. Skolene lager handlingsplaner og lokale planer som bygger på og utdyper det kommunale planverket. Tilstandsrapportens mål og delmål er utgangspunktet for det arbeidet. Framgang kan til tider være vanskelig å måle på skolens mange områder, men holder vi oss til sluttkompetansen til elevene målt i grunnskolepoeng, øyner vi en framgang i Ryggeskolen. De siste årene har kommunenivået, gjennom tettere oppfølging, arbeidet med å poengtere betydningen av god resultatoppnåelse på alle nivå. Det ser vi spor av i den siste skoleeieranalysen, der det er en tydelig forbedring på områdene oppfølging av det systematiske kvalitetsvurderingsarbeidet i skolene og ansvarliggjøring av skoleledernes resultatansvar. Som Hattie nevner er støtte fra samfunn og omgivelser viktig for å lykkes med den gode skole. Derfor må alle på alle nivå oppfordres til å framsnakke skolene og det arbeidet som gjøres der. I Tilstandsrapporten for 2012/2013 ble følgende 4 hovedmål vedtatt. Disse videreføres og er fortsatt gjeldende for arbeidet i Ryggeskolen: 1. Tidlig innsats og god tilpasset opplæring med sikte på å redusere omfanget av spesialundervisningen. 2. Utvikling av godt læringsmiljø og gode læringsresultater gjennom ansatte med god kompetanse. 3. Utvikling av et godt læringsmiljø fritt for mobbing, der elever mestrer og trives og får god faglig veiledning. 4. Heve kunnskapsnivået til elevene slik at de forlater grunnskolen med optimale læringsresultater. 4

5 Målene er ikke rangert, alle er like sentrale for arbeidet med å utvikle den gode Ryggeskolen. Det er utarbeidet delmål til hvert hovedmål. I arbeidet med å nå de langsiktige hovedmålene er overskriften «Kultur for Læring», der god daglig drift, vurdering for læring, tilpasset opplæring, grunnleggende ferdigheter, nye Rusk (Fra 3-1). PP-prosjektet og kompetanseutvikling er undertemaer. Med bakgrunn i elevundersøkelsen kan læringsmiljøet i Ryggeskolen karakteriseres som godt, men det er klare forbedringspunkter på alle områdene undersøkelsen berører. For mange elever kan en god tilpasning innenfor den ordinære opplæringen være en bedre løsning enn overdreven bruk av spesialundervisning. Dette vil også kunne gi en bedre total ressursutnyttelse. Gjennom pågående endring av samarbeidet mellom PPT og skole, arbeides det med å snu ressursbruken i spesialundervisning, i prosjektet er målsettingen at 96 % av elevene skal få sin opplæring innen det ordinære tilbudet. Det vil være positivt både for den enkelte elev og for samfunnet som helhet om flere elever får god hjelp og støtte, særlig i de første årene i skolen, slik at lærevansker ikke forsterker seg utover i utdanningsløpet. Dette vil også være med på å minske stigmatiseringen av elever. Likevel skal lovens krav gå foran, det vil si at dersom elevene ikke har utbytte av den ordinære undervisningen vil de få spesialundervisning. Anledningen til å ta fag på videregående skoles nivå har så vidt startet i Ryggeskolen, det jobbes for å forbedre dette gjennom godt samarbeid med de videregående skolene. Mål og tiltak slik de skisseres i denne planen vil over tid være med på å gjøre Ryggeskolen bedre, det forutsetter gode rammevilkår og godt samarbeid mellom alle partene i skolen både lokalt og kommunalt. 5

6 1.Elever Hovedmål 1 Tidlig innsats og god tilpasset opplæring med sikte på å redusere omfanget av spesialundervisningen. 1.1 Elever Grunnlagsdata Det var i perioden 1932 elever i Ryggeskolen, det er 97,2 % av elevene som går i den offentlige skolen. 4,1 % av elevene får særskilt norskopplæring eller morsmål, og 6,1 % av elevene mottar spesialundervisning etter enkeltvedtak. Skoleskyss gis til 14,9 % av elevene. Det går 53 elever i private skoler. Vurdering GSI rapporteringen pr viser også i 2013 en svak nedgang i elevtallet fra 1946 i 2012 til 1932 i Prognoser utarbeidet i forbindelse med utredningen av ny ungdomsskole tilsier at elevtallet vil ligge fra 1960 til 2050 elever fram mot 2030, elever i private skoler er da inkludert. Selv om elevtallet kan sies å bli relativt stabilt de neste 20 åra kan utbyggingsområdene, som ligger i kommuneplanen, føre til relativt store endringer i de enkelte skolekretsene. Det er fortsatt nedgang i antall elever som får morsmål og særskilt norskopplæring. Årsaken kan være færre nyankomne fremmedspråklige og at de som allerede er bosatte har fått god språkopplæring i barnehagen gjennom arbeidet i migrasjonsprosjektet. To av 1-10 skolene har etablert kontakt med videregående skoler i distriktet for å kunne gi de flinkeste elevene et tilbud. Det er en elev som tar matematikk på vidergående skoles nivå (Malakoff vgs), og noen elever har forsert løp på egen skole med skolens lærere. Dette er et området som krever godt samarbeid mellom skoleslagene og det vil nok ta noe tid før det er etablert god praksis Spesialundervisning og tidlig innsats Grunnlagsdata Tallmaterialet i KOSTRA viser at Rygge har færre elever med vedtak om spesialundervisning enn foregående år en reduksjon fra 7,1 % til 6,1 %. I 2012/2013 brukte disse elevene 19,3 % av alle undervisningstimene. Inneværende år er dette timetallet redusert til 17,4 % av total timetallet i Ryggeskolen. Vang skole og ressurssenter har inneværende år 6 elever pluss en gjesteelev fra en annen kommune tilknyttet ressurssenteret. Tilbudet ansees som likeverdig med det opplæringstilbudet andre elever i Ryggeskolen tilbys. 6

7 Halmstad BU -skole har avdelingen "Stasjonsveien", det er et tilbud til elever på trinn med store tilpasningsvansker, og som har behov for et alternativt skoletilbud. Inneværende skoleår er det til sammen 13 elever som får dette tilbudet. Elevene får fra 1 til 5 dagers tilbud og kommer fra de tre 1-10 skolene i kommunen. Det er en elev på spesialskole i Moss. Noen av elever fra Rygge som går på private skolene i distriktet er tilkjent spesialundervisning som Rygge kommune dekker. Rygge kommune må også dekke kostnader til spesialundervisning for ryggebarn som bor i fosterhjem i andre kommuner. Rygge har 22 gjesteelever fra andre kommuner, noen av disse har spesialundervisning. Kostnadene refunderes av hjemkommunen. I 2012/2013 var målsettingen og tiltakene på dette området i Tilstandsrapporten som følger: Hovedmål 1. Tidlig innsats og god tilpasset opplæring med sikte på å redusere omfanget av spesialundervisningen. Delmål knyttet til hovedmål 1: 1.1. Redusere spesialundervisningen til maks 15 % av ordinær undervisning Det systemrettede arbeidet i PPT skal prioriteres med en halv stilling. Vurdering Både antall elever og timer til spesialundervisning er redusert det siste året. En årsak til det kan ligge i arbeidet med å vri fokus fra spesialundervisning til god tilpasset opplæring de siste årene. Nedgangen påvirkes også av at flere elever med enkeltvedtak går ut av 10.trinn, og færre på 1.trinn får enkeltvedtak ved skolestart. Særlig positivt er det at antall timer til spesialundervisning av total lærer timetallet er sterkt redusert. I 2011/2012 brukte Ryggeskolen 23,8 % av alle lærertimer til spesialundervisning, inneværende år er dette redusert til 17,4 %. Det er fortsatt bekymringsfullt at Ryggeskolens spesialundervisning er skjevfordelt på de ulike trinnene, med prosentvis få på de laveste trinnene og langt flere på de øverste trinnene. Forsking og resultater fra PISA undersøkelsene viser at de landene som scorer best på lesing, er land der det er stor innsats på opplæringen på de laveste trinnene og at den avtar utover i skoleløpet. 7

8 Mål1.1 var å redusere timetallet til spesialundervisning til 15 %, det er ikke oppnådd i 2013/2014. KOSTRA tallene viser at det går riktig vei, men at det tar noe lenger tid. Målsettingen videreføres i 2014/2015. Tilpasset opplæring er et overordnet prinsipp for skolens virksomhet og kjennetegnes av variasjon av arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og variasjon i organiseringen av opplæringen. Dette er en tilpasning av opplæringen som gjøres innenfor læreplanverket og innenfor fellesskapet. Det følger av opplæringsloven 1-3 at skolen har plikt til å arbeide for tilpasning av opplæringen til den enkelte elevs evner og forutsetninger. Tidlig innsats er lovfestet og gjelder fagene norsk, samisk og matematikk på 1. til 4. års trinn. Tidlig innsats skal særlig rettes mot elever som har svake kunnskaper i lesing og regning. Høy lærertetthet skal vektlegges på disse trinnene. Hensikten med dette kravet er å bidra til at tidlig innsats på særlig prioriterte områder. Noe som kan ha betydning for annen læring, og forhindre at lærevansker ikke blir forsterket over tid. Det politiske vedtaket i Rygge om et maks elevtall på 20 elever på 1.trinn er med på å styrke den tidlige innsatsen. Høsten 2013 startet arbeidet med omorganisering av PPT, et prosjekt vedtatt i HOK. PPTs rådgivere skal nå bruke 80 % av tiden ute i skolen, og rådgiverne er faste deltakere i skolenes lederteam. Det forventes at skolene med dette bedre kan løse elevutfordringer på lavest mulig nivå og med bruk av riktig fagkompetanse. Det systemrettede arbeidet videreføres i den hensikt å redusere spesialundervisningen til maksimalt 4 % av elevmassen. Vektleggingen av et godt tilpasset opplæringstilbud for alle må gjøres på en slik måte at behovet for spesialundervisning både reduseres og endrer profil. Det er viktig at skolene gjør gode vurderinger tidlig i skoleløpet, slik at elevene så raskt som mulig får den hjelpen de trenger. Leseplanens kartleggingsdel vil gi god hjelp til slike vurderinger. Med bakgrunn i den utvidede systemstillingen hos PPT, se tiltak 1.2 over, vil Ryggeskolen arbeide mot et utvidet normalitetsbegrep når det gjelder elevenes læring og læringsprosesser. Spesialundervisning oppstår først når eleven ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Etter opplæringsloven 5-1 er spesialundervisning en individuell rettighet. Før retten til spesialundervisning inntrer, er det nødvendig å vurdere om eleven kan få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen ved at den ordinære opplæringen tilpasses bedre. Om en elev skal få spesialundervisning er avhengig av hvilke organisatoriske og pedagogiske tiltak skolen har satt inn i den ordinære opplæringen. Opplæringsloven 5-1 setter indirekte krav til den ordinære opplæringen, og spesialundervisningen er avhengig av skolens evne og mulighet til å gi tilpasset opplæring. Bestemmelsene om spesialundervisning vil altså komme til anvendelse der det er behov for en mer omfattende tilpasset opplæring enn det som skjer innenfor den ordinære opplæringen. Gjennom veiledning på praksis, kollegalæring og faglig kompetansebygging i kollegiene arbeides det med å tilby mer varierte undervisningsopplegg til elevene. 8

9 Elever med behov for styrking for å få tilstrekkelig utbytte av undervisningen vil med denne endringen i hovedsak kunne hjelpes innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Derfor er det svært viktig at ressursene forblir i skolen, slik at alle elevene får den hjelpen de trenger, hvis ikke må en økning i behovet for spesialundervisning forventes. 1.3 Veien vider 2014/2015. Elever - Hovedmål og delmål Hovedmål 1 Tidlig innsats og god tilpasset opplæring med sikte på å redusere omfanget av spesialundervisningen. Delmål knyttet til hovedmål 1: 1.1. I Ryggeskolen skal 96 % av elevene defineres innenfor normalitetsbegrepet Over tid reduseres spesialundervisningen til maks 15 % av det totale antall lærerårstimer Det systemrettede arbeidet skal vektlegge tett samarbeid mellom skole og PPT i den hensikt å styrke tilpasset opplæring og tidlig innsats. PP-rådgiverne skal bruke 80 % av sin tid ute på skolene. 9

10 2. Undervisningspersonale Hovedmål 2 Utvikling av godt læringsmiljø og gode læringsresultater gjennom ansatte med god kompetanse. 2.1 Lærere Grunnlagsdata Det er 187,2 lærerårsverk i Ryggeskolen, disse er fordelt på 201 lærere hvorav 122 har kontaktlærerfunksjon. I tillegg er det 27 assistent årsverk. Aldersspredningen i personalene varierer noe fra skole til skole. Ryggeskolen ser likevel ut til å ha en noe yngre lærergruppe enn sammenliknbare kommuner. Det kan tyde på at det store generasjonsskifte i lærerstaben ikke vil bli dramatisk, men kan skje ved gradvis og naturlig avgang. Hovedtyngden av lærerne har universitets/høgskoleutdanning med pedagogikk. For å bli tilsatt på ungdomstrinnet med undervisning i fagene norsk, engelsk eller matematikk kreves det nå, i tillegg til pedagogisk utdanning, minimum 60 studiepoeng i det enkelte fag. For lærere som skal undervise i 2.fremmedspråk er det naturlig å stille det samme kompetansekravet, selv om dette ikke er et absolutt krav etter opplæringsloven. Det er fra ny endring i kompetansekravet for undervisning i grunnskolen, det har sin bakgrunn i den nye tredelte lærerutdanningen. Kravet om kompetanse i fag de skal undervise i er styrket. Ingen av endringene har tilbakevirkende kraft. I 2013 ble det avsatt midler til stilling på PPT for å drive systemrettet arbeid ut mot skolene. Stillingen er nå overført i kommunalsjefens stab og har fortsatt system- og endringsarbeid PPT skole som arbeidsområde. Sykefraværet i Ryggeskolen, undervisningspersonalet, er stabilt og i 2013 på 6,8 %. Kommunens ambisjonsnivå er på 5 %, men alt under 7 % ansees som akseptabelt. I forbindelse med sykefravær må det ofte settes inn vikar for å gi elvene den opplæring de har krav på. For å imøtekomme dette er det i skolenes budsjett lagt inn 4,8 % av lønnsbudsjettet til dekning av korttidsvikariater. Lengre sykefravær dekkes av NAV. Imidlertid kan det til tider være vanskelig å skaffe kvalifisert vikar på kort tid, og ufaglærte må settes inn. Slike tilfeller skal meldes som avvik i Kvalitetslosen. Det ble i 2013 meldt inn 613 timer, dette er noe under et årsverk. Sannsynligvis er det her noe underrapportering. Nye rutiner for innmelding ble først igangsatt høsten 2013, det forutsettes at dette vil føre til et bedre statistikkgrunnlag. 10

11 2.2 Gruppestørrelse/lærertetthet Hovedmål 2. Utvikling av godt læringsmiljø og gode læringsresultater gjennom ansatte med god kompetanse. Delmål knyttet til hovedmål Øke lærertettheten i ordinær undervisning. Lærertetthet skal være minimum på nivå med kommunegruppe 8 i ordinær undervisning. 2.2 Det avvikles en halv plandag årlig for alle lærere med tema knyttet til aktuelle satsningsområder. 2.3 Prosjektet "Vurdering for læring" videreføres, kostnadene kompenseres ved ekstra midler. 2.4 Arbeidet med felles vurderingsstandard videreføres med arbeid på den enkelte skole og på fellessamlinger. 2.5 Tiltaksplan for kompetanseutvikling fram mot 2016, vedtatt i HOK, gjennomføres. Se vedlegg 1. Vurdering Det er en økning på 2,3 lærerårsverk inneværende skoleår. Personalet er stabilt, det ble tilsatt 12 lærere for skoleåret 2013/2014. Når det gjelder lærertetthet målt gjennom gjennomsnittlig gruppestørrelse i undervisningen, viser KOSTRA-tallene at Ryggeskolen nå scorer litt over kommunegruppe 8 og det nasjonale nivået. Mål 2.1, om økt lærertetthet og forbedring i forhold til kommunegruppe 8, er nådd. Dette skyldes lavere antall klasser på noen skoler, og ekstra tilføring av 5 statlige stillinger på ungdomstrinnet. Men det er viktig å få redusert gruppestørrelsen på de laveste klassetrinnene. Fra høsten 2014 reduseres makstallet for elever på 1.trinn til 20 elever, og det anbefales at det arbeides for en tilsvarende reduksjon på de andre trinnene i småskolen. Gjennomsnittlig gruppestørrelse finner en ved å se på forholdet elevtimer/lærertimer. Selv om antall elever i en gitt undervisningssituasjon vil variere innenfor den enkelte skole og det enkelte årstrinn, gir indikatorene et bilde av hvor mange elever som i gjennomsnitt befinner seg i undervisningssituasjonen til den enkelte lærer. Gjennomsnittlig Rygge Kommune- Nasjonalt gruppestørrelse* gruppe trinn 13,0 (13,2) 13,8 (13,8) 13,7 (13,9) 1.-4.trinn 13,1 (13,4) 13,5 (13,5) 13,6 (13,3) 5.-7.trinn 12,2 (12,3) 13,1 (12,9) 13,1 (13,0) trinn 13,5 (13,8) 14,8 (15,1) 14,4 (14,7) *Enhet: personer. Tall fra 2012/2013 i parentes. Spesialundervisning er inkludert i tallene, og den enkelte kommunes skolestruktur kan ha stor betydning. 11

12 Skoleporten opererer med tall for gruppestørrelse i ordinær undervisning, der spesialundervisning og særskilt norsk er tatt ut. Her ligger nå Ryggeskolen litt over det nasjonale snittet og snittet til de gruppene vi vanligvis sammenlikner oss med. I 2013/14 er det i Ryggeskolen 16 elever pr. lærer. Nasjonalt er det 17 elever og i Østfold fylke på 17,3 elever pr. lærer. De samme faktorene som for generell lærertetthet er årsaken til ulikheten, men i tillegg har effekten av arbeidet med reduksjon av spesialundervisning over til tilpasset opplæring/styrking hatt betydning. En annen faktor kan være at en i Ryggeskolen i større grad enn de andre prioriterer lærerårsverk fram for andre skolekostnader. Vedrørende mål 2.2 har det i perioden vært avviklet to halve felles planleggingsdager for de ansatte, den ene med tema relasjonsbygging lærer elev, den andre med tema kultur for læring. Begge temaene er sentrale i det pedagogiske utviklingsarbeidet i Ryggeskolen. Det har vært gode forelesere og personalene har gitt positive tilbakemeldinger på innholdet. Kommunalsjefen valgte å ha to fellessamlinger inneværende år, dette for å kople alle skolene på det utviklingsarbeidet som pågår i forbindelse med bygging av ny ungdomsskole. Vurdering for læring og felles vurderingsstandard, mål 2.3 og 2.4, er videreført med egen prosjektleder i 20 % stilling. Fokus inneværende år har vært vurdering for læring med vekt på grunnleggende ferdigheter i fag(ene). De fagansvarlige på skolene har møtt i nettverksmøter på tvers av skolene, og prosjektleder har veiledet skolene. Erfaringsutveksling mellom skolene er sentralt i arbeidet, og det er ennå mye å hente på det området. Vurdering for læring er nært knyttet til tilpasset opplæring og det foreslås at satsingen fortsetter, men at fokus vris til «Kultur for læring med vekt på tilpasset opplæring og vurdering». Mål 2.4 refererer seg til Tiltaksplan for kompetanseutvikling vedtatt av HOK i (Vedlegg 1.) Ekstra kommunale midler har gjort det mulig å følge opp planen. Det er i 2013/2014 fra kommunenivå gjennomført etterutdanning i matematikk og vurdering for læring. Begge deler har vært gjennomført med mye veiledning direkte på praksis og en del korte kurs på den enkelte skole. Skolenes behov har i hovedsak vært førende for arbeidet. I tillegg har lærere deltatt på kurs som skolene prioriterer. Fra 2013/2014 gis det ikke statstilskudd til etterutdanning, tidligere etterutdanningsmidler inngår i «GNIST» ungdomsskolesatsningen, med 4 puljer over 4 år. Det forutsettes at kommunen i større grad enn før har ansvaret for etterutdanning av lærere. Staten bidrar nå med mer midler til kompetansegivende videreutdanning. Til sammen skal lærere ha kompetanse på 10 fagområder pluss 4-6 valgfag, med de rammene som er gitt fra statlig hold er det vanskelig å tilby kompetanseutviklingstiltak på alle områder. Skoleinterne tiltak kan ha god effekt, og har den fordelen at de kan legges utenom undervisningstid. Skal 12

13 personalet delta på eksterne kurstilbud må det settes inn vikar noe som fordyrer tiltakene, det er derfor begrenset i hvor stor grad slik etterutdanning kan gjennomføres. Tiltaksplanen gjelder fram til 2016, og tiltakene skissert i den videreføres. I samarbeid med Høgskolen i Østfold ble det i 2012/2013 satt i gang videreutdanning i lesing med 30 studiepoeng over to år. Årlig kostnad er kr pluss vikarutgifter. Det startet 20 lærere på studiet, men det er kun 12 som fullfører til 30 studiepoeng. Det er ulike begrunnelser fra de som har hoppet av. Det har vært private årsaker, arbeidsmengde ved siden av full jobb og i den siste modulen har det også vært klager på høgskolens opplegg. Dette er tatt opp med Høgskolen, og ser ut til å være rettet opp. Rygge kommune får som kompensasjon en ekstra kursdag høsten 2014, denne skal tilbys til alle som startet med studiet. Kommunen har inneværende skoleår ingen lærere med i den statlige satsingen på videreutdanning, der stat, kommune og lærer deler på utgiftene til kompetansegivende videreutdanning i fag. Fra høsten 2014 er kostnadene for kommunedelen redusert til 25 % av utgiften, og Rygge har søkt om at 4 lærere får et slikt videreutdanningstilbud i matematikk. Staten kommer i tillegg med en ny stipendordning der videreutdanning i naturfag og matematikk er prioritert. Rygge har også søkt 4 lærere inn på den ordningen. Skolen har andre ansatte som arbeider nært knyttet til elevene, assistenter. Denne gruppen har gjennom årene fått lite faglig påfyll som støtte i det arbeidet de skal utføre. Derfor ble det høsten 2013 satt i gang en assistentskole i samarbeid med senter for kompetanseutvikling BroAschehoug. Det er 60 assistenter fra skole og SFO som har deltatt på til sammen 5 samlinger. Det har vært gode forelesere, som har hatt både erfaring og teori å tilby. Deltakerne har gjort små praksisrelaterte oppgaver i mellomperiodene. Tilbakemeldingene fra deltakerne er positive, og oppfølgingstiltak bør igangsettes med anslagsvis 2 samlinger pr år. Erfaringsdeling gjennom nettverk fungerer godt. Det er nettverk innen fagområdene IT, bibliotek, spesialpedagogikk, kulturkontakter, SFO- ledere og skolesekretærer. I tillegg kommer nettverket knyttet vurdering for læring og rektormøtene. Det utarbeides årlig kjøreplan for møtene og det føres referat. Saker fra nettverkene blir tatt opp med kommunalsjefen når det er behov for beslutninger. 13

14 2.3 Veien videre Undervisningspersonalet - Hovedmål og delmål 2014/2015. Hovedmål 2 Utvikling av godt læringsmiljø og gode læringsresultater gjennom ansatte med god kompetanse. Delmål knyttet til hovedmål Øke lærertettheten på småskoletrinnet over tid. Med virkning fra høsten 2015 er det et mål at elevtallet på 2.trinn i snitt ikke overstiger 20 elever i gruppa. 2.2 Det avvikles to halve plandager årlig felles for alle lærere med tema knyttet til «Kultur for læring». 2.3 Prosjektlederstillingen for "Vurdering for læring" videreføres i 2014/2015 under paraplyen «Kultur for læring med vekt på tilpasset opplæring og vurdering». 2.4 Tiltaksplan for kompetanseutvikling fram mot 2016, vedtatt i HOK, gjennomføres. Assistentskolen videreføres med inntil 2 samlinger pr skoleår. 14

15 3.Læringsmiljø Hovedmål 3 Utvikle et godt læringsmiljø fritt for mobbing, der elever mestrer og trives og får god faglig veiledning. 3.0 Om Læringsmiljø Grunnlagsdata Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn ble gjennomført høsten Det er utarbeidet ett hovedmålet for området læringsmiljø og delmålene knyttes til noen av indikatorene i elevundersøkelsen. Ved å målsette ønsket ambisjonsnivå på følgende indikatorer i elevundersøkelsen, trivsel med lærerne,mobbing, faglig veiledning/vurdering for læring, mestring og faglig utfordring, vil måloppnåelse på de ulike områdene være en indikasjon på måloppnåelse i det langsiktige målet. Ambisjonsnivået er at Ryggeskolen fra 2014/2015 skal være bedre enn det nasjonale snittet på alle områdene. Elevundersøkelsen er revidert fra 2013, Resultatene fra 2013 er derfor ikke direkte sammenliknbare med tidligere årganger. I skoleporten ansees et spørsmål som en indikator, ved offentligjøringen samles flere spørsmål innenfor et tema til en indeks. På alle områder unntatt mobbing er indeksen satt slik at jo høyere tall, jo bedre score. 3.1 Trivsel med lærerne Lokale mål 2013/ Ryggeskolens elever skal trives godt med lærerne, og i elevundersøkelsen skal scoren på området ligge over nasjonalt nivå. Resultater Trivsel med lærerne måler elevenes trivsel med lærere knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige Rygge kommune 7.trinn Trivsel med lærerne Østfold Fylke 7.trinn Nasjonalt nivå 7.trinn Rygge kommune 10.trinn Østfold Fylke 10.trinn Nasjonalt nivå 10.trinn 4,3 4,4 4,4 4,3 4,2 4,2 15

16 Vurdering Som i 2012/2013 viser scoren at Ryggeskolen fortsatt ligger marginalt lavere enn både Østfold og nasjonalt snitt på 7.trinn. 10.trinn scorer tilsvarende bedre og når inneværende år det oppsatte målet. Det ser ut til å være gjennomgående på mange undersøkelser at de laveste trinnene scorer lavest. Årsakene er neppe entydige, men kan ha noe med forståelse og oppgaveløsing å gjøre. For de yngre elevene har nok dagsaktuelle hendelser større betydning for hvordan en svarer på spørsmålene. Det er derfor viktig at skolens lærere gjennomgår begreper som brukes i prøvene og tydeliggjør for elevene at svarene de gir skal være en beskrivelse av hvordan de opplever sin skolehverdag over tid. Arbeidet med veiledning til nye lærere, skolevandringen og veiledning direkte på praksis er elementer som skal hjelpe elevene til å trives godt med sine lærere. Endret arbeidsdeling på PPT, vil også være en god hjelp i arbeidet med elevtrivsel. Da vil PP-rådgiverne i større grad bringer sin kompetanse tettere på skolene. For å øke elevenes trivsel med lærerne ble plandagen for lærerne i august 2013 viet tema «Relasjoner elev - lærer». Gode relasjoner er en forutsetning for trivsel, det påvirker igjen læringsmiljøet som igjen har betydning for læringsutbyttet. 3.2 Mobbing på skolen Lokale mål 2013/ Mobbing tas årlig opp som tema i "Foreldreskolen", på elevrådsmøter, foreldremøter og i kollegiet. Resultatene i elevundersøkelsen skal minimum ligge på nivå med det nasjonale. Resultater Gjennomsnittsverdien for indikatoren er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte det skjer. Verdier ned mot 1 tyder på lite mobbing i skolen Rygge kommune 7.trinn Østfold Fylke 7.trinn Nasjonalt nivå 7.trinn Rygge kommune 10.trinn Østfold Fylke 10.trinn Nasjonalt nivå 10.trinn Mobbing på skolen. 1,3 1,3 1,3 1,2 1,2 1,3 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 5,3 % G:7,4 % J:2,9 % 5,3 % G:5,6 % J:5,0 % 5,3 % G:5,5 % J:5,1 % 3 % G: J:5,7 % 4,8 % G:4,2 % J:5,2 % 5 % G:4,6 % J:5,2 % Tall på elever så lavt at det ikke offentliggjøres. 16

17 Vurdering Det arbeides for nulltoleranse når det gjelder mobbing i Ryggeskolen. Likevel viser elevundersøkelsen at mobbing forekommer. Skolene har noe ulike resultater, og det er satt inn tiltak der resultatet er svakest. Som oversikten viser er det på 7.trinn i Rygge langt flere gutter som rapporterer om mobbing. Det samme ser en både på fylkes - og nasjonalt nivå, men i mindre grad enn i Rygge. På 10.trinn er det jenter som synes mest utsatt. Årsaken til dette er det vanskelig å si noe sikkert om, det kan være hendelser i elevenes læringsmiljø, ting som skjer rett før undersøkelsen og det kan ha med elevenes modenhetsnivå å gjøre. Planverket både kommunalt og skolelokalt får god omtale i Fylkesmannens rapport fra tilsynet på 9a som Fylkesmannen gjennomførte høsten Kommunalsjefen har hatt tilsyn på de andre skolene med samme spørsmål som Fylkesmannen benyttet. Skolen hadde ukorrekt sammensatt rådsorganer, SU og SMU, dette er nå rettet opp slik at både samarbeidsutvalget og skolemiljøutvalget er i tråd med lovverket. Skolene jobber godt med forebyggende tiltak og tar tak i de sakene som de får kjennskap til. Betydningen av å utforme enkeltvedtak, når mobbing oppdages er presisert i rektormøter. Rektorene har informert godt om plikten den enkelte ansatte har til å melde fra ved mistanke om mobbing/plaging av elever. Arbeidet er likevel av en slik art at det må ha konstant fokus. Mobbing er tatt opp på foreldreskolen og i tråd med «Plan mot mobbing og vold blant elever i Ryggeskolen» er emne tatt opp på første foreldremøtet om høsten. 3.3 Faglig veiledning. Vurdering for læring. Lokale mål 2013/ Alle elevene i Ryggeskolen skal gis god faglig veiledning, og Ryggeskolen skal ligge på minimum 3,6 over tid på dette punktet i elevundersøkelsen. Resultater Indikatoren viser elevenes generelle trivsel på skolen Rygge kommune 7.trinn Østfold Fylke 7.trinn Nasjonalt nivå 7.trinn Rygge kommune 10.trinn Østfold Fylke 10.trinn Nasjonalt nivå 10.trinn Vurdering for læring 3,9 3,9 3,8 3,1 3,2 3,1 Vurdering Etter revisjonen av elevundersøkelsen i 2013 dreier en del av spørsmålene seg nå mer om klasseledelse og relasjoner i skolen, dette regnes som de viktigste faktorene for å utvikle 17

18 og opprettholde et godt læringsmiljø. Andre spørsmål kartlegger mer direkte de fire prinsippene for vurdering for læring. Faglig veiledning er utgått som område. Med bakgrunn i endringen nevnt over, tas området vurdering for læring med under dette punktet, da dette temaet inkluderer faglig veiledning for læring til elevene. Scoren viser at elevene opplever at de får god faglig veiledning/vurdering for læring. Elevene på 7.trinn scorer litt over dem vi sammenlikner oss med, og på 10.trinn scorer de på samme nivå som det nasjonale snittet. De to siste årene har Rygge kommune hatt sentral prosjektleder i 20 % til å lede prosjektet «Vurdering for læring». På skolene har lokale ressurspersoner, FØP- ledere og rektor hatt ansvar for implementeringen. Disse har deltatt i en kommunal ressursgruppe og hatt fire samlinger med opplæring og tilbakemeldinger på utført arbeid. Prosjektleder har hatt fire veilednings/undervisningsrunder på hver skole i løpet av året. Dette arbeidet vurderes for sentralt i resultatet på dette området. Større læringstrykk, krav om gode resultater og ikke minst tettere oppfølging av arbeidet i det enkelte klasserom er også viktig for hvordan elevene scorer på dette området. For å oppnå stabile resultater, over nasjonalt snitt, på dette området er dette noen av utfordringene i Ryggeskolen: - lage systemer som sikrer god vurdering for læring på alle nivåer, alle lærere og alle trinn - videreføre arbeidet etter satsingsperioden - bruke resultatene fra nasjonale prøver som en del av vurdering for læring. 3.4 Mestring Lokale mål 2013/2014: 3.4 Alle elever i Ryggeskolen skal oppleve daglig mestring, og Ryggeskolen skal ligge på minimum 4 i snitt på dette punktet i elevundersøkelsen. Resultater Viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen Rygge kommune 7.trinn Østfold Fylke 7.trinn Nasjonalt nivå 7.trinn Rygge kommune 10.trinn Østfold Fylke 10.trinn Nasjonalt nivå 10.trinn Mestring 3,9 4,1 4,0 3,9 3,9 3,9 Vurdering Her er 10.trinn på samme nivå som det nasjonale, mens 7.trinn ligger noe under. Målsettingen er imidlertid å score enda bedre. Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Tiltakene for å oppnå dette er igangsatt, og for å nå målet må en arbeide videre på de samme tiltakene over tid. 18

19 Det arbeides stadig med på å heve lærernes kompetanse på læreplanfeltet. Læreplan revisjon foregår nesten kontinuerlig. I 2013 ble læreplanene i matematikk, engelsk og naturfag revidert. Hensikten med læreplan revideringene er å gjøre kompetansemålene tydeligere og lettere å operasjonalisere i praksis. Noe som igjen vil gjøre at elevene bedre forstår hvordan de med god hjelp fra skole og hjem, kan oppnå den kompetansen som etterspørres i læreplanen. 3.5 Faglig utfordring Lokale mål 2013/ Elevene i Ryggeskolen gis faglige utfordringer gjennom god tilpasset opplæring, og skal ligge på snitt 4,2 over tid på dette punktet i elevundersøkelsen. Resultater Rygge kommune 7.trinn Østfold Fylke 7.trinn Nasjonalt nivå 7.trinn Rygge kommune 10.trinn Østfold Fylke 10.trinn Nasjonalt nivå 10.trinn Faglig utfordring 4,2 4,0 3,9 4,2 4,1 4,2 Vurdering: Ryggeskolen scorer på dette området over det nasjonale snittet på 7.trinn og på samme nivå som det nasjonale snittet på 10.trinn. Måloppnåelsen kan sees i sammenheng med det arbeidet som er knyttet til prosjektet vurdering for læring. Det er pr. i dag en felles prosedyre for vurdering i Ryggeskolen, men det er ikke utarbeidet felles standard for vurdering. Gode vurderingsformuleringer drøftes i nettverkene og på skolene. Så langt er det bestemt at underveisvurdering skal foregå i Fronter. Underveisvurdering etter 2.,4. og 7. trinn legges digitalt i elevmappene i tillegg kommer eksamensresultatene etter endt grunnskoleopplæring. Systemarbeidet knyttet til endringen i samarbeidet PPT skole, vil etter hvert være med på hjelpe lærerne med å lage gode systemer i klasserommet og på skolen slik at elever får relevante faglige utfordringer og opplever mestring i skolehverdagen. Det vil bidra til at alle elevene kan nå optimale læringsresultater. 19

20 3.6 Veien videre - Læringsmiljø - Hovedmål og delmål 2014/2015 Hovedmål 3 Utvikle et godt læringsmiljø fritt for mobbing, der elever mestrer og trives og får god faglig veiledning. Delmål knyttet til hovedmål Ryggeskolens elever skal trives godt med lærerne, og i elevundersøkelsen skal scoren på området ligge over nasjonalt nivå. 3.2 Resultatene i elevundersøkelsen knyttet til mobbing skal over tid ligge over det nasjonale nivået Alle elevene i Ryggeskolen skal gis tilpasset opplæring gjennom god faglig veiledning og vurdering for læring, Ryggeskolen skal over tid ligge over det nasjonale snittet på området vurdering for læring i elevundersøkelsen. 3.4 Alle elever i Ryggeskolen skal oppleve daglig mestring, og Ryggeskolen skal ligge på minimum 4 i snitt på dette punktet i elevundersøkelsen. 3.5 Elevene i Ryggeskolen gis faglige utfordringer gjennom god tilpasset opplæring, og skal ligge på snitt 4,2 over tid på dette punktet i elevundersøkelsen. 20

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Onsdag 12. september, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Torsdag 25. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 20. mars, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Onsdag 1. august, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 19.05.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal Lardal kommune Stab- og støttefunksjon Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: Øysten Emanuelsen 33 15 52 25 11/4262 FA-B03 19.08.2011 Tilstandsrapport for Grunnskolen i Lardal

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Torsdag 25. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksopplysninger: SAKSPAPIR TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN - 2012

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksopplysninger: SAKSPAPIR TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN - 2012 SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 13/2709 I I Arkiv JouralpostID: sakid.: 13/661 I Saksbehandler: Terie Valla Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Kommunestyret Sak nr.: 019/13 DRIFTSUTV ALG Dato: 10.04.2013 032/13

Detaljer

Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune

Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune Tirsdag 30. november 2010 Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE 1 Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune Innhold 1. Sammendrag.4 2. Hovedområder og indikatorer 5 2.1 Elever og ansatte i skolesektoren..5 2.1.1

Detaljer

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011 Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. 3. Nasjonale prøver 9. trin. 4. Nasjonale prøver 2012 pr. skole (U.O. jmf offentlghetslovens 13)

FAUSKE KOMMUNE. 3. Nasjonale prøver 9. trin. 4. Nasjonale prøver 2012 pr. skole (U.O. jmf offentlghetslovens 13) SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 13/2709 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 13/661 I Saksbehandler: TerieVal1a Sluttbehandlede vedtaksinstans: Driftutvalget Sak nr.: 019/13 DRIFTSUTV ALG Dato: 10.04.2013 KOMMUNESTYRE

Detaljer

Evenes kommune Tilstandsrapport

Evenes kommune Tilstandsrapport Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes 2013 Forord Det vises innledningsvis til opplæringslovens 13 10: (..)Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Onsdag 10. oktober, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport

Detaljer

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for utdanning og oppvekst Vedlegg til løpenr. 37325/2010, saksnr. 2010/4723 Klassering: A20 Gradering: Dato: 23.03.2010 Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 Tirsdag

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2012 Tilstandsrapport Levanger kommune 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sør-Odal 2012/2013

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sør-Odal 2012/2013 Tilstandsrapport for grunnskolen i Sør-Odal 2012/2013 Ikke politisk behandlet Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Hovedområder og indikatorer... 4 2.1. Elever og undervisningspersonale... 4 2.1.1. Antall elever

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 10.06.2015, saksnr. 25/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune Mandag 30. august, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Opplæringsloven 13-10 INNHOLD Innledning... 3 TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST OG KVALIFISERING... 3 Visjon for oppdalsskolen... 4 Satsingsområder i Oppdalsskolen.... 5 Oppdalsskolen...

Detaljer

Sak 12/90. Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2011/12

Sak 12/90. Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2011/12 Sak 12/90 Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Innledning... 5 3. Målsettinger... 5 3.1. Nasjonale målsettinger... 5 3.2. Kommunens visjon og hovedmål... 6 3.3.

Detaljer

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Tirsdag 13. desember, 2011 Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014 Torsdag 11. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Fredag 20. august, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen høsten 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011 Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2011 Levanger kommune, april 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 16. juni, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Sak 12/90. Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2010/11

Sak 12/90. Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2010/11 Sak 12/90 Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Innledning... 5 3. Målsettinger... 5 3.1. Nasjonale målsettinger... 5 3.2. Kommunens visjon og hovedmål... 6 3.3.

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY

SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY Formannskapet behandlet saken den 22.06.2015, saksnr. 98/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2013 Torsdag 22. mai, 2014 Tilstandsrapport Levanger kommune 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven

Detaljer

30.oktober-2011 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I HOL KOMMUNE 2010-2011

30.oktober-2011 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I HOL KOMMUNE 2010-2011 30.oktober-2011 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I HOL KOMMUNE 2010-2011 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1. Antall elever og

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009

Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009 Tirsdag 19. oktober, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 20. oktober, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune - 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune - 2010 Torsdag 16. september, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran kommune - 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2014/15

Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2014/15 Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Sammendrag... 3 Innledning... 5 Målsettinger... 6 Nasjonale målsettinger... 6 Kommunens visjon og hovedmål...

Detaljer

Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2013/14

Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2013/14 Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 5 Målsettinger... 6 Nasjonale målsettinger... 6 Kommunens visjon og hovedmål... 6 Kommunale målsettinger

Detaljer

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2013 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning... 2 Definisjon av kvalitet... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Fredag 25. september, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og

Detaljer

TilsTandsrapporT. Farsundskolen

TilsTandsrapporT. Farsundskolen TilsTandsrapporT 2012 Farsundskolen Oktober 2012 Tilstandsrapport for Farsundskolen 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport. Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport. Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2012 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning...2 Definisjon av kvalitet...4 2. Hovedområder og indikatorer...6 2.1. Elever og undervisningspersonale...6 2.1.1. Antall

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2011

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2011 Torsdag 17. november, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

2015 RAPPORT OPPFØLGING MARKER SKOLE

2015 RAPPORT OPPFØLGING MARKER SKOLE 2015 RAPPORT OPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN - 2015 Ragnar Olsen 29.09.2015 Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE SKOLEÅRET -2015... 2 INNLEDNING... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE...3

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen 2015 3 Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2015 1. og 2.klasse har uteskole på Asphaugen Forord Det vises til Opplæringsloven 13 10: (.) Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein

Detaljer

Tilstandsrapport. Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport. Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2014 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning...2 2. Hovedområder og indikatorer...6 2.1. Elever og undervisningspersonale...6 2.1.1. Antall elever og lærerårsverk...6

Detaljer

TilsTandsrapporT. Farsundskolen

TilsTandsrapporT. Farsundskolen TilsTandsrapporT 2014 Farsundskolen Farsund, Februar 2015 Sammendrag Tallene i tilstandsrapporten bygger i hovedsak på tall fra skoleåret 2013/2014, men vi har også klart å få med tallene fra nasjonale

Detaljer

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2010

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2010 Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Levanger kommune, mars 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at

Detaljer

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2010

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2010 Onsdag 23. mars, 2011 Tilstandsrapport for Hamarskolen 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2012 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning... 2 Definisjon av kvalitet... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Mandag 9. september, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig

Detaljer

Dønna kommune Tilstandsrapport. Grunnskolen i Dønna 2013

Dønna kommune Tilstandsrapport. Grunnskolen i Dønna 2013 Dønna kommune Tilstandsrapport Grunnskolen i Dønna 2013 Dønna kommune oktober 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. HJEMMEL... 3 2. SKOLE... 5 2.1 SKOLENS SATSINGSOMRÅDER... 5 2.1.1 Mål... 5 2.1.2 Evaluering (Skolebasert

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2012 Torsdag 24. januar, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen i Gran - 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for. Grunnskolen i Hammerfest

Tilstandsrapport for. Grunnskolen i Hammerfest Tilstandsrapport for Grunnskolen i Hammerfest 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Hammerfest Innhold Forord... 3 1. Innledning... 4 2. System for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling... 5 3. Definisjon

Detaljer

Kultur og oppvekstsektoren Tilstandsrapport for grunnskolen i Grimstad

Kultur og oppvekstsektoren Tilstandsrapport for grunnskolen i Grimstad Kultur og oppvekstsektoren Tilstandsrapport for grunnskolen i Grimstad 2011 Behandlet i kommunestyret 21.11.11 (K-sak 11/100) Mandag 24. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole Virksomhetsplan 015 Hovinhøgda skole Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål... Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...4 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte

Detaljer

Vennesla boligstiftelse forslag til endring av vedtekter

Vennesla boligstiftelse forslag til endring av vedtekter VENNESLA KOMMUNE Vedleggshefte Kommunestyret Dato: 25.10.2012 kl. 18:00 Sted: Kommunestyresalen Arkivsak: 12/00009 Arkivkode: 033 SAKSKART 64/12 11/04469 5 Tilstandsrapport for grunnskolen 2012 65/12 12/03081

Detaljer

www.malvik.kommune.no Tilstandsrapport Grunnskole

www.malvik.kommune.no Tilstandsrapport Grunnskole www.malvik.kommune.no Tilstandsrapport Grunnskole M a l v i k k o m m u n e 2 0 1 0 2 0 1 1 2 Innhold Bakgrunn 4 1. Hovedområder og indikatorer 6 1.1.1. Lærertetthet 6 1.2. Læringsmiljø 7 1.2.1. Trivsel

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø Fredag 5. februar, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Sak 12/90. Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2012/13

Sak 12/90. Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2012/13 Sak 12/90 Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Innledning... 5 3. Målsettinger... 6 3.1. Nasjonale målsettinger... 6 3.2. Kommunens visjon og hovedmål... 6 3.3.

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense.

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Mandag 19. mai, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Vedtatt i driftsstyret den 12.4.2016 DS-038/16 Side 1 Innhold FORORD... 3 1. RAPPORTERING FOR 2015... 4 2. STRATEGISK PLAN

Detaljer

Tilstandsrapport for Grunnskolen i Måsøy 2014/2015

Tilstandsrapport for Grunnskolen i Måsøy 2014/2015 Tilstandsrapport for Grunnskolen i Måsøy 2014/2015 Et utviklingsverktøy Behandlet i kommunestyret 16.06.16 Sak 16/38 1 Innhold 1.0 Innledning 2.0 Elever og undervisningspersonale 2.1 Driftsutgifter/ressurser

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010 Onsdag 30. mars, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012 Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv Øystein Neegaard, 14.05.2012 1 Hva er nasjonale prøver? Om nasjonale prøver på Udir Resultata skal brukast av skolar og skoleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

LOKAL PLAN. Vang skole

LOKAL PLAN. Vang skole LOKAL PLAN Vang skole 2010 1 FORORD Denne planen er på sitt vis en del av et historisk vendepunkt i Ryggeskolen. Siden 2002 har skolene fungert som selvstendige driftsenheter. Fra skolesjefen sluttet i

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

NASJONALE PRØVER HØSTEN 2010

NASJONALE PRØVER HØSTEN 2010 KAE/versjon 100211 Saksbeh: Kjell-Arne Ekeberg Behandling: TU: 090311 KST 300311 NASJONALE PRØVER HØSTEN 2010 Forslag til vedtak: 1. Resultatene fra de nasjonale prøvene tas til orientering. 2. De foreslåtte

Detaljer

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Grunnskolen i Søgne kommune Revidert mars 2012 Kommunens visjon Handling og utvikling gjennom nærhet og trivsel Visjon for Søgne skolen Tett på! Overordna satsingsområder

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 27.05.2015 PS 24/15 Innstilling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune 2014-15 (foreløpig versjon til drøfting)

Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune 2014-15 (foreløpig versjon til drøfting) Fredag 7. august, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune 2014-15 (foreløpig versjon til drøfting) Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet

Detaljer

Dønna kommune Tilstandsrapport

Dønna kommune Tilstandsrapport Dønna kommune Tilstandsrapport Fagdag for skole og barnehage oktober 2014 Grunnskolen i Dønna 2014 Dønna kommune februar 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. HJEMMEL... 3 2. SKOLE... 5 2.1 Skolens satsingsområder...

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 07.05.2014 PS 17/14 Innstilling

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE GRUNNSKOLEADMINISTRASJONEN

BÆRUM KOMMUNE GRUNNSKOLEADMINISTRASJONEN BÆRUM KOMMUNE GRUNNSKOLEADMINISTRASJONEN NOTAT Dato: 01.12.2015 Arkivkode: J.postID: Dok. nr: Arkivsaksnr: Til: Sektorutvalg barn og unge Fra: Siv Herikstad Vedrørende: Resultater nasjonale prøver 5. trinn,

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer