Energiutredning Askøy kommune

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energiutredning Askøy kommune"

Transkript

1 Energiutredning Askøy kommune 2011

2 SAMMENDRAG Askøy kommune Innbyggere Størrelse husstander Næringsliv Nybygging Vannbåren varme Vannkraft Vannkraftpotensiale Nettutfordringer Askøybroen (kilde: pr Økende 2,63. Større enn snitt, svakt minkende Offshoreindustri, båtproduksjon, servicenæring 223 nye fullførte boliger i 2010 Nye kommunale bygg skal bygges med vannbåren varme Ingen produksjon Ikke noe potensiale Ingen spesielle flaskehalser I følge Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonæren utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Fra 2009 er forskriften endret, slik at rullering bare blir krevd annethvert år. Energiutredningen skal beskrive nåværende energisystem og energisammensetningen i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Energiutredningen skal videre inneholde en vurdering av forventet energietterspørsel i kommunen, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsningene for område i kommunen med forventet vesentlig endring i etterspørselen etter energi. Inkludert i dette skal områdekonsesjonæren ta hensyn til grunnlaget for bruk av fjernvarme, energifleksible løsninger, varmegjenvinning, innenlandsk bruk av gass, tiltak for energiøkonomisering ved nybygg og rehabiliteringer og virkningen av å ta i bruk energistyringssystem på forbrukssiden m.v. Intensjonen med forskriften er at lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativ på dette området. På denne måten skal lokale energiutredninger medvirke til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Tabellen nedenfor viser sentrale nøkkeltal for den stasjonære energibruken i kommunen. Detaljert oversikt finnes i vedlegg. Hovudtal for 2010 [GWh] Elektrisitet Petroleum Gass Biobrensel Avfall, kol, koks Totalt Husholdninger 168,7 3,2 0,3 28,4 0,0 200,7 Hytter og fritidshus 4,9 0,0 0,0 0,0 0,0 4,9 Tjenesteyting 69,6 8,0 1,8 0,1 0,0 79,4 Industri 21,4 1,0 0,1 0,0 0,0 22,5 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Primærnæring 5,0 0,1 0,0 0,0 0,0 5,1 Sum 269,6 12,3 2,2 28,5 0,0 312,5 I denne utredningen har vi spesielt sett på utfordringen for fremtidig energiforsyning til Frank Mohn AS sin etablering i Florvåg. Kommunen bør utarbeide en egen enøk-plan som omfatter de største kommunale byggene. Enova kan gi inntil kr. i støtte til utarbeiding av slike planer. Side 2 av 37

3 INNHOLD SAMMENDRAG... 2 INNHOLD UTREDNINGSPROSESSEN KOMMUNEN BEFOLKNING OG BOLIGSTRUKTUR NÆRINGSLIV 7 3 LOKALT ENERGISYSTEM INFRASTRUKTUR FOR ENERGI ENERGIBRUK VANNBÅRET VARME LOKAL ENERGITILGANG ENERGIBALANSE 16 4 UTVIKLING ENERGIBRUK FREMSKRIVNING AV ENERGIBRUK UTFORDRINGER FOR ENERGIFORSYNINGEN 18 5 NY ENERGITILGANG VANNKRAFT VINDKRAFT BIOENERGI SPILLVARME AVFALL ANDRE ENERGIKILDER 21 6 AKTUELT OMRÅDE NY INDUSTRI - FLORVÅG 22 7 FORUTSETNINGER SPESIELLE FORUTSETNINGER FOR ASKØY KOMMUNE GENERELLE FORUTSTNINGER 24 8 VEDLEGG ENERGIBRUK DEMOGRAFI OG NÆRINGSLIV ENERGIMERKING AV BYGG STRØMNETTET I FREMTIDEN AKTUELLE ENERGITEKNOLOGIER 29 9 REFERANSER PUBLIKASJONER, RAPPORTER ETC. 36 ILLUSTRASJONER 36 FIRMA/ PERSONAR 37 Side 3 av 37

4 1 UTREDNINGSPROSESSEN Som områdekonsesjonær har Askøy Energi AS engasjert SFE Rådgjeving til å bistå i utarbeidelse av energiutredning for Askøy kommune i Hordaland fylke. Den første energiutredningen for Askøy kommune ble utarbeidet og presentert i Forrige energiutredning for Askøy kommune ble utarbeidet i SFE Rådgjeving (rådgivingsavdelingen til SFE Kraft AS) har rullerte utredningen for Statistikkene er ajourførte og utvidet i henhold til Veileder for lokale energiutredninger Endringene er i hovedsak fremstilling av energibruk både med og uten temperaturkorrigering og innføring av brukerkategorien Hytter og fritidshus. Det er lagt inn nye prosentsatser for temperaturkorrigering og utredningen er oppdatert med hensyn på kjente endringer i fremtidige energibehov. Ved rullering 2011 har utredningen fått ny layout der tekst med grønn bakgrunn gjelder den aktuelle kommunen. Dette kapittelet beskriver kort hvordan områdekonsesjonæren har valgt å organisere arbeidet med den lokale energiutredningen. Samarbeid og eventuell kontakt med andre lokale aktører vil du finne her. Organiseringen av samarbeidet med kommunen finner du også her. Dette inkluderer både avholdte møte og oversikt over hvilke deler av kommunen sin virksomhet som har vært involvert eller bidratt med data. Dersom det er gjort lokale kartlegginger og innhenting av statistikk som ikke er offentlig tilgjengelig, er det beskrevet hvilke data som er innhentet, hvordan innhentingen er gjort og hvordan denne informasjonen er lagret og eventuelt videre bearbeidet. Naust ved husmannsplassen Træ (foto: Askøy kommune) Rullering 2011 Oppstartsmøte 26. mai 2011 Sted Fra kommunen Fra Askøy Energi Askøy Energi AS Synne Guldberg Målfrid Eide Arne Inge Solvang Vidar Kristiansen Fokusområde Ved denne rulleringen har vi satt spesielt fokus på ny industrietablering i Florvåg. Det ble gjort en grundig gjennomgang av status og framtid. Kommunen bidro på alle vis i dette arbeidet. Side 4 av 37

5 2 KOMMUNEN Askøy kommune (93,9 km²) ligger i Hordaland fylke og har pr et innbyggertall på Kommunen ligger på en øy om lag 4 km nordvest for Bergen. Askøy kommune er en av de største vekstkommunene i Norge. Det administrative senteret i Askøy kommune ligger på Kleppestø. Kommunen har et typisk kystklima med høyere middeltemperatur og færre graddøgn enn landsgjennomsnittet. Klimadata for Askøy Middeltemperatur 7,0 C Nedbørsnormal mm Graddagstall 3640 Energibruk i en kommune avhengig av faktorer som befolkningsstruktur, type boliger, antall personer pr husstand, hvordan lokalt næringsliv er sett sammen, klimatiske forhold m.m. I dette kapittelet har vi tatt med slik informasjon som bakteppe for videre beskrivelse av energisystemet i kommunen. Vi har også tatt med særegne forhold i kommunen som betyr noe for sammensetningen og størrelsen på energibruken. Dette gjelder f.eks. viktige industri- og næringsvirksomheter. Alle detaljer om demografi og sysselsetting er å finne i vedlegg. Side 5 av 37

6 Bueiningar pr. år Energiutredning Askøy kommune Befolkning og boligstruktur Utvikling folketall Utviklingen av folketallet i har betydning både for framtidig energibruk i husholdningene og de tjenesteytende næringene. Mange kommuner i fylket opplever at folketallet har blitt redusert i større eller mindre grad. Folketall i kommunen Sterkt vekst Høy befolkningstetthet 2,8 2,6 2,4 Personer pr. husstand Det er en nasjonal trend at størrelsen på husholdningene blir mindre. Dette ser vi igjen både i fylkene og i de aller fleste kommunene i landet. 2, Kommunen Fylket Landet Husholdninger i kommunen Flere personer pr. husstand enn gjennomsnittet i fylke og land. 400 Nye boenheter Utviklingen innen nybygging kan gi en pekepinn på om folk satser på å bo i kommunen og om det er tilflytting Nybygging i kommunen 223 nye boenheter tatt i bruk i Flest nye boliger sør på øyen. Hytter og fritidsbygg Hytter og fritidshus i kommunen 1011 hytter/ fritidshus pr i kommunen. Side 6 av 37

7 2.2 Næringsliv I Askøy kommune finnes en rekke små og mellomstore bedrifter. Det er flere etablert flere næringsområder på øyen; Storebotn Næringspark, Mjølkevikvarden, Hanøytangen og Horsøy Næringspark. I tillegg er det etablert et næringsområde i Florvåg der Frank Mohn AS skal etablere ny industri. Dette blir omtalt spesielt i kap. 6. Viktige bedrifter i kommunen Isbjørn Is Båtproduksjon (Viknes, Viksund, NB Marine) Norstone Norscrap West FRAMO (under etabl. på Horsøy) Frank Mohn AS (under etabl. i Florvåg) Primærnæring er sysselsetting innen jordbruk, skogbruk og fiske. Sysselsetting innen industri blir også kalt sekundærnæring. De tjenesteytende næringene blir ofte kalt tertiærnæringer. Her er både offentlig og privat tjenesteyting tatt med. Side 7 av 37

8 3 LOKALT ENERGISYSTEM 3.1 Infrastruktur for energi Lokale energiutredninger skal i henhold til forskrift inkludere beskrivelse av infrastruktur for energi og statistikk for denne. Av hensyn til sikkerhet, har vi beskrevet infrastrukturen med tekst Elektrisitet Det alt vesentlige av det stasjonære energiforbruket i Askøy kommune blir dekket av elektrisitet. Askøy Energi AS er områdekonsesjonær i kommunen og eier og driver strømnettet. Nettvirksomheten er regulert av Norges vassdrags- og energidirektorat gjennom energilov og forskrifter. Dette innebærer at økonomiske rammer og krav til opptreden og samhandling med andre aktører er fastlagt. Det totale forbruket av elektrisk strøm i Askøy kommune var i 2010 på 283 GWh. Innmating til Askøy kommune skjer over 132 kv linjer fra BKK, med transformering til 22 kv i Askøy, Ravnanger og Merkesvik sekundærstasjoner. Askøy har i dag 4 innmatingsmuligheter fra BKK, så strømforsyningsmulighetene til Askøy er svært gode. En har totalt 4 transformatorer fra 132 kv til 22 kv. Kraftsystemet i Askøy kommune er bygget opp med 22 kv kabel- og luftnett hvor av kabelnettet utgjør 51 % av det totale høyspentnettet. Nettet er bygget med god kapasitetsreserve og det finnes ingen spesielle flaskehalser. Leveringskvaliteten er blitt bedre de siste årene, og kan nå regnes som svært god. Hovedårsaken til det er at en i spesielle områder har skilt kabelnett fra luftlinjer. Kabelnettet er dermed blitt mindre utsatt for uvær og lynnedslag. Nettvirksomheten er en monopolvirksomhet, regulert av Norges Vassdrags- og Energidirektorat. Produksjon av elektrisk kraft er underlagt samme reguleringsmyndighet, men her er valgt en konkurransebasert omsetningsform og eierskapet er spredd på flere aktører. Lokale energiutredninger har fokus på lokale forhold, og da spesielt det som påvirker distribusjonsnettet. Dersom det er forhold som tilsier at tiltak i overliggende nett (regionalnettet) er nødvendig av hensyn til det lokale energisystemet, bør dette beskrives i den lokale utredningen. Ellers vil slike tiltak normalt være beskrevet i de regionale kraftsystemutredningene. I beskrivelsen av det lokale distribusjonsnettet er det viktig å inkludere statistikk som kan danne grunnlag for vurdering av leveringssikkerhet og fremtidig utvikling av nettet i kommunen. Høyspentlinje (kilde: Askøy Energi) Side 8 av 37

9 % GWh Energiutredning Askøy kommune Hovedtall 2010 Grafen til venstre gir en oversikt over de ulike brukergruppene og hvilke type energi disse bruker Elektrisitet Petroleum Gass Biobrensel Avfall, kol, koks Hovedtall for kommunen Elektrisitet er den mest brukte energibæreren. Husholdninger og tjenesteytende sektor bruker mest energi ,95 99,9 99,85 Leveringssikkerhet Feil- og avbruddsstatistikk for kommunen er framstilt grafisk her, sammenlignet med tilsvarende data for fylkes- og landsgjennomsnittet. Vi har også tatt med utviklingen frem til i dag. NVE sin feil- og avbruddsstatistikk er bearbeidet slik at leveringssikkerheten (0 til 100%) kommer frem. Detaljene i statistikken ligger i vedlegg. 99, Kommunen Fylket Landet Leveringsikkerhet i kommunen Leveringssikkerheten i 2010 var på 99,998% Distribusjonsnettet i kommunen Ingen spesielle flaskehalser i nettet. Flere innmatingspunkt til Askøy, gode forsyningsmuligheter. Side 9 av 37

10 3.1.2 Fjernvarme/ nærvarme Det er ikke bygd ut fjern- eller nærvarmenett i Askøy kommune på tross av at 74 % av kommunenes innbyggere bor i tettbygde strøk. Askøy kommune vil vurdere nærvarmeanlegg for sentrale deler av kommunen, F.eks. Myrane (Kleppestø), Bergheim, Skogstunet (Follese) og Ravnanger. Dette er store nærings- eller boligarealer som krever mye varme og kjøling. Fjern- og nærvarmenett krever at mottaker har et vannbåret system. I enkelte byer og tettsteder er det etablert fjern- / nærvarmeanlegg og/ eller distribusjonssystem for gass Gass Gass blir i liten grad brukt i Askøy kommune. Storebotn Næringspark er klargjort for å ta i bruk naturgass, ved at en gassledning allerede er lagt til riksveien. I kommunedelplanen for næring skriver kommunen: Fram til en større regional utbygging av gassforsyningen kan en for eksempel tenke seg mulighet til å bygge en sentral lagringstank på Horsøy eller Hanøytangen for å kunne utnytte røret opp til Storebotn. Det bør være mulig å finne løsninger til framføring av gass til de andre nærliggende områdene. 3.2 Energibruk Ved beskrivelse av energibruk til stasjonære formål i kommunen, er bruken delt opp mellom ulike energibærere og ulike brukergrupper. Historisk utvikling og prognose for fremtidig energibruk er fremstilt grafisk i kapittel 4.1. Sammensetningen i dagens energibruk er fremstilt i form av diagram som illustrerer fordelingen mellom ulike energibærere og brukergrupper. Vi har brukt SSB sin detaljinndeling til dette. Energibruk i kommunen fordelt på energibærere: 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Energibruk pr. energibærer Kommunen Fylket Landet El Petroleum Gass Bio Avfall, kol, koks Energibruken er delt på følgende energibærere: Elektrisitet Biobrensel Gass Petroleum Kull/ koks/ avfall Energibærere i kommunen Elektrisitet mest brukte energibærer. Bruk av bio som landsgjennomsnittet. Liten bruk av gass. Side 10 av 37

11 Energibruk i kommunen fordelt på brukergrupper: Energibruk pr. brukergruppe 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Kommunen Fylket Landet Hushald Hytter og fritidshus Tenesteyting Industri Fjernvarme Primærnæring Energibruken er delt på følgende brukergrupper: Husholdninger Fritidsboliger Tjenesteyting Industri Fjernvarme Primærnæring Energibruk pr. sektor i kommunen Husholdningene bruker mest energi. Tjenesteyting bruker prosentvis mer energi på Askøy enn gjennomsnittet i fylke og land. Faktisk energibruk 2010 GWh Hushald 208,6 Hytter og fritidshus 5,3 Tenesteyting 87,9 Industri 18,0 Fjernvarme 0,0 Primærnæring 5,8 Sum 325,7 Klimakorrigert energibruk 2010 GWh Hushald 198,7 Hytter og fritidshus 5,3 Tenesteyting 84,1 Industri 18,0 Fjernvarme 0,0 Primærnæring 5,6 Sum 311,7 Energiutredningen viser både faktisk og klimakorrigert energibruk. Faktisk energibruk er den mengden energi som blir brukt det aktuelle året. Klimakorrigert energibruk er den mengden energi som ville vært brukt dersom det aktuelle året hadde hatt middeltemperatur. Alle detaljer om energibruk finner du i vedlegg Kommunal energibruk Tabellen under viser de aktuelle bygg-gruppene med energibruk og areal i Energi (GWh) Areal (m²) Administrasjon 0, Barnehager 0, Skoler 5, Institusjoner 2, Idrettsbygg 1, Kulturbygg 0, Sum 11, Energiutredningen skal si noe om energiøkonomisering i kommunen med forslag til konkrete tiltak. Denne gangen ser vi på kommunale bygg. I dette kapittelet er det sett nærmere på energien som går med til å drive de kommunale byggene. Dette bør være av stor interesse for kommunene, da man på denne måten kan se hvor energieffektiv kommunen er. Etter hvert vil man også få inntrykk av utviklingen i kommunens energibruk. For å gjøre fremstillingen mer informativ, sammenligner vi nøkkeltall med snitt i fylke og land for tilsvarende grupper bygg. Side 11 av 37

12 Kommunen Fylket Landet Energiutredning Askøy kommune 2011 Tabellen nedenfor viser spesifikk energibruk sammenlignet med snitt for fylke og land. Spesifikk energibruk (kwh/m²) Administrasjon Barnehager Skoler Institusjoner Idrettsbygg Kulturbygg Det fins ingen offentlig statistikk for dette, men vi har bearbeidet verdier for areal og energikostnader som kommunene selv har rapportert inn gjennom KOSTRA (SSB). Kommunen sine bygg Tallene i tabellen til venstre er bare el.forbruk, noen av byggene har i tillegg oljekjel og varmepumpe, det forbruket mangler. Sparepotensiale Kommunen Norm Sparepot. (kwh/m²) (kwh/m²) (kwh/år) Administrasjon Barnehager Skoler Institusjoner Idrettsbygg Kulturbygg Sparepotensiale i kommunale bygg Ca kwh med de tall vi har, sannsynlig vis mer. NB! De fleste bygg har minst 5-10 % potensiale knyttet til energioppfølging og energifokus. Side 12 av 37

13 3.2.2 Aktuelle tiltak i kommunale bygg Kommunen har utarbeidet en energi- og klimaplan for Askøy , vedtatt I planen er det satt noen delmål mht. energibruk i kommunale bygg: Alle nye kommunale bygg bør vurderes ned vannbåren varme. Det skal utarbeides en prioriteringsliste for rehabilitering av kommunale bygg. Effektbudsjett i bygg over 500 m². Konsekvensutredning på bruk av alternative energikilder. Sikre energikompetanse til eget personale. Innføre automatikk/ styring av lys/ varme i alle nye kommunale bygg. Innføre bevegelsessensorer og SD-styring i alle eksisterende kommunale bygg. Energimerking av kommunale bygg. (2012) Her ser vi på aktuelle tiltak som kan redusere energibruken i de kommunale byggene. Dette kan være tiltak rettet mot bygningskropp, oppvarmingsutstyr, ventilasjonsanlegg, styringssystemer osv. Eksempel på ET-kurve Askøy rådhus kilde: Askøy kommune har ikke etablert enøk-fond eller andre virkemidler som kan bidra til å fremme en utvikling for energifleksible løsninger. Sparetiltak i kommunale bygg Kommunen bør utarbeide en egen enøkplan for større kommunale bygg. Enova kan gi inntil kr. i støtte til utarbeidelse for slike planer. Side 13 av 37

14 3.2.3 Husholdninger Boligstruktur Dette er en fremstilling som viser hvordan folk bor i kommunen. Bor en stor del av innbyggerne i blokk, blir energibruk pr. husstand lavere enn om de fleste bor i enebolig. Einebustad 74% Tomannsbustad 10% Rekkehus 10% Bustadblokk 5% Bufellesskap 1% Andre byggtypar 1% Energibruk pr. husstand I grafen og tabellen til venstre ser du en oversikt over energibruken til gjennomsnittshusstanden i kommunen, sammenlignet med tilsvarende tall for snitt i fylke og land. Tallene kommer fra SSB. Kommunen Fylket Landet Husstander i kommunen Energibruk husstandar 2010 kwh Kommunen Fylket Landet Bruker mer elektrisitet pr. husstand enn snittet for fylke og land. Bruker mindre energi totalt pr. husstand enn fylkes- og landsgjennomsnittet. Side 14 av 37

15 3.3 Vannbåret varme Flere større bygg på Askøy har vannbåret varme. I den kommunale energi- og klimaplanen for Askøy er det nedfelt mål om å øke arealet med vannbåren varme i kommunale bygg. Alternativ til elektrisitet for byggoppvarming og tappevannoppvarming forutsetter vannbåret (eller luftbåret) system. Med vannbåret system kan man i tillegg til elektrisitet utnytte mange ulike energibærere til oppvarming. Kommunen kan legge til rette for lokal utvikling av fjernvarmesystem ved å gjøre aktiv bruk av Lov om planlegging og byggesaksbehandling. (plan- og bygningsloven) Fra energi- og klimaplan Nye kommunale bygg skal bygges med vannbårne energiløsninger. 3.4 Lokal energitilgang Utredningen skal inneholde en oversikt over utnyttede energiressurser i kommunen. Det fins ingen god statistikk for uttak av biomasse til energiformål, men sammen med ansvarlige for primærnæring i kommunen sin administrasjon har vi forsøkt å gjøre et anslag for størrelsen på uttaket Eksisterende el.produksjon Det ikke registrert noen form for el. produksjon i Askøy kommune. I dette punktet er det gjort en oppsummering av utbygd vann- og eventuell annen el.produksjon i kommunen, medregnet vindkraft. El. produksjon i kommunen Ingen produksjon av elektrisitet i kommunen Side 15 av 37

16 GWh Energiutredning Askøy kommune Annen, utnyttet energitilgang Bioenergien som blir brukt i kommunen er i all hovedsak ved til husholdningene. Siden mesteparten av veden omsettes privat eller hogges i egen skog finnes det ingen faktiske tall for vedproduksjon i kommunen. Det finnes også mindre private bio-anlegg i kommunen Askøy kommune har installert vann/ vann varmepumpe i rådhuset, men denne har iflg. kommunen ikke fungert tilfredsstillende. Luft/ luft varmepumper er installert i private boliger i tilsvarende omfang som i resten av regionen. Askøy kommune bruker i liten grad olje til oppvarming av kommunale bygg. Det er en oljekjel i rådhuset som blir brukt når varmepumpen der ikke er i drift. Her har vi tatt med andre energikilder som blir utnyttet i kommunen i dag. Annen energitilgang i kommunen Liten forekomst av spillvarme. Energi fra sjø/ vann/ grunn kan utnyttes mer. 3.5 Energibalanse Askøy kommune har ingen produksjon av elektrisk energi. Forbruket av petroleumsprodukt blir i stor grad dekket av lokale forhandlere. Det finnes depot lokalt. Bioressursene til produksjon av varme blir for det meste blir avvirket lokalt. Energibalansen beskriver forholdet mellom bruk av ulike energikilder i kommunen, produksjon og import av energi over kommunegrensene Energibalanse 2010 Kommunen sin energibalanse Ingen produksjon av elektrisk energi. Avvirker skog (bioenergi) til lokal bruk. Forbruk dekka med import Forbruk dekka med produksjon Eksport Side 16 av 37

17 GWh GWh Energiutredning Askøy kommune UTVIKLING ENERGIBRUK Her har vi laget prognose for en sannsynlig utvikling av energietterspørselen fordelt på energibærere og brukergrupper i kommunen. Eventuelle større, fremtidige endringer i infrastruktur og energianlegg vil du også finne her. Her finner du også generelle og lokale forutsetninger for framskrivningene, sammen med kommentarer til trender i utviklingen. Utviklingen i energibruk kommenteres med hensyn pål energipriser og eventuelle andre større hendelser som kan ha betydning for utviklingen i energibruk. 4.1 Fremskrivning av energibruk Energibruken blir påvirket av mange faktorer som klima, demografiske forhold, teknologisk utvikling, energipriser, næringsstruktur og boligstruktur. I tillegg betyr det mye hvordan folks forbruksvaner utvikler seg. Også lover og forskrifter vil ha effekt, f.eks. gjennom krav til isolasjon i bygninger og byggstandard. Faktisk energibruk fordelt på brukergrupper med prognose for de neste 10 årene: Energibruk med prognose Dette er en stedstilpasset prognose som bygger på følgende prinsipp: Kommunens egen prognose for befolkningsutvikling Endringer i bosetting Vedtatte utbygginger i kommunen Planlagte endringer innen industrien Detaljer om tallmaterialet ligger i vedlegg Hushald Tenesteyting Fjernvarme Hytter og fritidshus Industri Primærnæring Faktisk energibruk fordelt på energibærere med prognose for de neste 10 årene: Prognosert energibruk i kommunen Størst ventet vekst innen husholdninger og tjenesteyting. Bruk av elektrisitet øker mest. 500 Energibruk med prognose El Petroleum Gass Bio Avfall, kol, koks Side 17 av 37

18 4.2 Utfordringer for energiforsyningen Framskriving av dagens energibruk går i retning av økt bruk av elektrisk energi. Dette vil ikke medføre større forsyningsproblem. Nettet er bygget med god kapasitetsreserve og det finnes ikke spesielle flaskehalser. Bruken av bio, gass og olje ser ut til å endre seg lite de nærmeste årene. I forbindelse med vurdering av alternative energiløsninger, er det viktig å kjenne til belastningssituasjonen i distribusjonsnettet. I områder der elektrisitetsnettet nærmer seg en kapasitetsgrense, kan det være større samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved å etablere alternative løsninger fremfor å forsterke eksisterende infrastruktur. Energiforsyning God kapasitetsreserve Nettet har ingen spesielle flaskehalser Energiomlegging Noen av de større byggene i Askøy har vannbåren varme og oljefyr. Skal det legges om til mer miljøvennlige energibærere, vil det være naturlig å se på økt bruk av varmepumper enten luft/vann eller vann/vann i de delene av kommunen der det kan hentes lavtemperert energi fra grunn, sjø eller vann. Energiutredningen skal inneholde konkrete forslag til energiomlegging. Det kan f.eks. være omlegging fra bruk av panelovner til oppvarming, til bruk av fornybar varme. Erfaringsmessig tar energiomlegging tid, spesielt der bygg må konverteres fra el til vannbåren varme for å kunne realisere omleggingen. Det er heller ikke alltid så lett å regne ut de økonomiske konsekvensene av en slik omlegging. Det er viktig at noen går foran og viser vei. Dette har ofte vært kommuner og andre offentlige eiere som har andre krav til lønnsomhet enn private byggeiere. Enova SF har støtteordninger for omlegging til fornybar energi i varmesentraler. Det kan også være aktuelt å bruke mer bioenergi som pellets, briketter eller flis. Side 18 av 37

19 5 NY ENERGITILGANG I forskrift om energiutredninger er det ikke gitt direkte pålegg om å kartlegge lokale energiressurser og anledning til å utnytte disse. Dette er likevel et tema av stor interesse for kommunen og for nettselskapet selv. I denne utredningen har vi lagt vekt på å skaffe frem best mulige anslag på slike ressurser. 5.1 Vannkraft NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnader for de ulike anleggsdelene. I de lokale energiutredningene må det vises til denne kartlegging. Områdekonsesjonæren har gjort en vurdering av hvilke produksjonsenheter som blir vurdert som mest aktuelle og vurdert konsekvensene en realisering av desse vil få for det lokale energisystemet. Det er ikke registrert noe potensiale for vannkraftutbygging i Askøy kommune 5.2 Vindkraft Det er ikke foretatt vindmålinger på Askøy, men det kan være gunstige vindforhold i deler av kommunen. Det er for lite tilgjengelig areal i kommunen til utbygging av vindkraft og eventuelle planer vil møte stor motbør pga. nærhet til bebyggelse. Vindressurser i kommunen Lite tilgjengelig areal for utbygging. Side 19 av 37

20 5.3 Bioenergi Det er lite utdriving av skog og tømmer på Askøy. Derfor blir dette potensialet vurdert som marginalt utover bruk som ved til oppvarming i private boliger. Tilgang til pellets og flis blir vurdert som god og kan brukes som energibærer i nærvarmeanlegg. I Askøy kommune er det mulig å ta ut mer energi fra skogen enn det som blir gjort i dag. 5.4 Spillvarme Det er ikke registrert oppvarming av bygg med restvarme (spillvarme) fra industriprosesser e.l. i kommunen. 5.5 Avfall Alt avfallet fra Askøy blir transportert til BIR s forbrenningsanlegg i Rådalen og omdannes til varmeenergi. Bioressurser i kommunen Meruttak av biomasse er mulig. Dersom det er etablert industri i kommunen, er det interessant å undersøke om det er tilgjengelig spillvarme som kan utnyttes til oppvarming. Dette forutsetter at det ikke er lang avstand mellom spillvarmekilden og aktuell bebyggelse. Søppel skal sees på som en ressurs. Det er mange måter å avhende søppel på, alt fra deponi til resirkulering eller utnytting av energi. Side 20 av 37

21 5.6 Andre energikilder Askøy har stor tilgang til sjø- og vannområder som kan brukes til sjøvannsbaserte varmepumper og fjordvarmeanlegg. Store deler av innbyggerne i Askøy kommune bor nær sjø eller vann. Noen få utnytter denne energikilden til oppvarming og frikjøling. Utnyttelsen av denne varmen bygger på kjent teknologi og det er lite konfliktpotensial for å etablere sjø- og fjordvarme. Teknologien kan også brukes til kjøling. Det kan være god løsning med utgangspunkt i nærvarmeanlegg med til tilgang til bygninger med vannbårne systemer. I område med tilgang til sjø eller andre gode lavtempererte varmekilder, kan det være aktuelt å vurdere bruk av varmepumper. Grunnvann og berggrunn kan være aktuelle varmekilder i noen områder. Andre energikilder i kommunen Det er potensiale for utnytting av lavtemperert energi fra sjø/ vann Kollevåg (foto: Askøy kommune) Side 21 av 37

22 6 AKTUELT OMRÅDE En vurdering av alternative energiløsninger er først og fremst aktuelt i geografiske områder der det er ventet vesentlig vekst i etterspørsel eller forskyving til andre energibærere. Dette gjelder spesielt område som er lokaliserte slik at det er gode muligheter til å utnytte lokale energiressurser. Tiltak for å fremme mer effektiv energibruk er også aktuelt i område der det ikke er ventet vekst. 6.1 Ny industri - Florvåg Ved denne rulleringen ble Askøy Energi AS og kommunen enige om å sette spesielt fokus på området i Florvåg der Frank Mohn AS skal etablere ny industri. Frank Mohn konsernet er en ledende produsent av pumper til skip og offshoremarkedet. På grunn av plassmangel i Helldal i Bergen har konsernet valgt å flytte Frank Mohn AS og Frank Mohn Services til industriområdet Sjølivet ved tidligere Florvåg Verk i Leirvika i Florvåg på Askøy. Sjøtomten i Leirvika blir det nye hovedsete for hele Frank Mohn konsernet. På anlegget skal det bygges en hall på ca m². Anlegget får ca. 260 ansatte og skal stå ferdig i Det er viktig at områdekonsesjonær i samarbeid med kommunen gjør en kvalifisert vurdering av hvilket område som skal velges ut. Det er mest aktuelt å kartlegge oppvarmingsbehovet. For de fleste andre formål vil elektrisitet være eneste aktuelle alternativ. Det el-spesifikke behovet skal tas med i en samlet fremstilling av energibehovet for det aktuelle området. Konsesjonæren kan i samarbeid med andre energiaktører foreslå hvilket alternativ som bør undersøkes videre. Målet er å få fram kunnskap og starte en dialog om løsninger. Det sentrale temaet vil være dekning av lokalt varmebehov med en rasjonell sammensetning av ulike energibærere og energieffektiviseringstiltak. Aktuelle løsninger kan f.eks. være etablering av fjernvarmeanlegg, etablering av energi-fleksible løsninger i enkeltbygg, bruk av gass (naturgass, propan), direkte bruk av elektrisitet, ulike tiltak for energiøkonomisering ved nybygg og rehabiliteringer, etablering av energistyringssystem på forbrukssiden m.m Energibehov I følge planprogrammet for industriområde Sjølivet skal det utarbeides en rammeplan for el.forsyning. Det skal klargjøres effektbehov til anlegget og forsyningsmuligheter med Askøy Energi AS ut fra effektbehov Aktuelle løsninger Det planlagte industriområde ligger nær sjøen. Derfor er det aktuelt å se på en varmeløsning med varmepumper som henter energi fra sjøen. Dette forutsetter at bygningene blir planlagt med vannbåren varme. Planen skal også beskrive løsninger, samt vise trasévalg for el.kabler og evt. trafoplassering. I denne sammenheng bør det i tillegg være aktuelt å planlegge rørtrasé for et eventuelt sjøvarmeanlegg samtidig. Florvåg (kilde: Side 22 av 37

23 6.1.3 Vurdering av alternativ Planprogrammet viser også til klimaplan for Hordaland som har som mål at energibruken skal reduseres og gjøres bærekraftig gjennom effektivisering og bruk av fornybar energi. En konsekvensutredning skal gjøre rede for samlet energibruk for bygningene og virksomheten innenfor området. Dette er moment som man må ta med ved valg av alternativ. Det kan gjerne utføres enkle samfunnsøkonomiske analyser av aktuelle tiltak. Forutsetningene som blir brukt i analysen må kommenteres. Det er ikke meningen at utredningene skal presentere fullstendige miljømessige vurderinger av aktuelle prosjekt, men mulige miljøkonsekvenser knyttet til energitiltak bør trekkes fram i utredningen Forslag til videre arbeid Vi gjør forslag om at kommunen i samarbeid med nettselskapet og utbygger utarbeider et forprosjekt for varmeløsningen i området. Her må alternativene belyses. På bakgrunn av utredningen kan det være vanskelig for kommune, områdekonsesjonær og andre aktører å avgjøre hvilke tiltak som er samfunnsøkonomisk mest gunstige. Om enkelte nye energiløsninger likevel peker seg ut som særlig aktuelle for videre analyser, bør utredningen peke på dette. Utredningen kan også peke på hvilke analyser eller tiltak som bør være av spesiell interesse for de ulike aktørene. Side 23 av 37

24 7 FORUTSETNINGER 7.1 Spesielle forutsetninger for Askøy kommune Ingen spesielle forutsetninger er brukt for Askøy kommune. Alle fremskrivinger er gjort med grunnlag i de generelle forutsetningene. 7.2 Generelle forutstninger Alle fremskrivingar av folketall er hentet fra SSB, alternativ MMMM dersom ikke annet er opplyst. Graf for nye boliger er hentet frå SSB, men forutsetter at kommunen har innrapportert dette i rett tid. Data for utregning av leveringssikkerhet i kommunen er opplyst fra det aktuelle energiverket. Grunndata for energibruk i kommunen er hentet fra SSB med nyeste data frå Dette er fremskrevet til 2010 (trendfremskrivning med grunnlag i historiske data) for alle energibærere utenom elektrisitet som har faktiske tall oppgitt fra energiverket. Energibruk i kommunale bygg er hentet fra SSB (KOSTRA) og er avhengig av noenlunde korrekt kostnadsanslag for de ulike energikildene. For 2010 er det brukt 0,7 kr/kwh i snitt for energikildene. Sparepotensialet i kommunale bygg fremkommer ved bruk av normtal innen den enkelte byggkategori. Lokal energitilgang bygger på oversikt fra NVE, kommunen og det lokale energiverket. Prognose for utvikling av energibruk er stedtilpasset ut fra historisk utvikling. Dette tar opp i seg summen av endringer i folketall, boligstruktur, næringsutvikling, m.m. I tillegg er det tatt spesielt hensyn til vedtatte utbygginger og planlagte endringer innen industri. Potensialet for uttak av bioenergi til oppvarming er anslått av kommuneadministrasjonen. Data for avfall er hentet fra selskapet som behandler dette. Historikk innen feil og avbrudd (FASIT) er bestilt og velvillig levert av NVE. Side 24 av 37

25 8 VEDLEGG 8.1 Energibruk Tabellen under viser faktisk energibruk pr. brukergruppe med prognose: År Hushald 172,2 173,4 175,4 177,1 173,2 187,5 184,5 192,5 196,2 197,3 208,6 Hytter og fritidshus ,1 4,5 4,6 4,7 4,4 5,3 Tenesteyting 50,5 52,8 55,0 58,1 56,6 66,2 68,2 73,0 73,7 76,5 87,9 Industri 90,9 36,2 28,3 25,0 21,8 27,7 26,1 23,7 18,4 23,0 18,0 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Primærnæring 2,0 1,9 1,6 1,5 1,2 1,9 1,5 1,2 4,9 4,8 5,8 Sum 315,6 264,3 260,3 261,7 252,8 287,4 284,8 295,0 297,9 306,0 325,7 År Hushald 212,5 216,3 220,2 224,1 227,9 231,8 235,6 239,5 243,3 247,2 Hytter og fritidshus 5,8 6,3 6,8 7,3 7,7 8,2 8,7 9,2 9,7 10,2 Tenesteyting 90,8 93,7 96,6 99,5 102,4 105,3 108,2 111,0 113,9 116,8 Industri 18,0 18,0 18,0 17,9 17,9 17,9 17,9 17,9 17,9 17,9 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Primærnæring 6,1 6,4 6,8 7,1 7,4 7,7 8,0 8,4 8,7 9,0 Sum 333,2 340,7 348,3 355,8 363,4 370,9 378,5 386,0 393,6 401,1 Tabellen under viser klimakorrigert energibruk pr. brukergruppe med prognose: År Hushald 186,9 174,3 187,2 188,5 185,0 199,5 204,8 204,7 213,4 211,4 198,7 Hytter og fritidshus ,1 4,5 4,6 4,7 4,4 5,3 Tenesteyting 54,4 53,1 58,3 61,5 60,1 70,0 75,0 77,2 79,6 81,5 84,1 Industri 90,9 36,2 28,3 25,0 21,8 27,7 26,1 23,7 18,4 23,0 18,0 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Primærnæring 2,2 1,9 1,7 1,5 1,3 2,0 1,7 1,3 5,3 5,1 5,6 Sum 334,4 265,5 275,5 276,5 268,1 303,3 312,1 311,5 321,3 325,4 311,7 År Hushald 212,5 216,3 220,2 224,1 227,9 231,8 235,6 239,5 243,3 247,2 Hytter og fritidshus 5,8 6,3 6,8 7,3 7,7 8,2 8,7 9,2 9,7 10,2 Tenesteyting 90,8 93,7 96,6 99,5 102,4 105,3 108,2 111,0 113,9 116,8 Industri 18,0 18,0 18,0 17,9 17,9 17,9 17,9 17,9 17,9 17,9 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Primærnæring 6,1 6,4 6,8 7,1 7,4 7,7 8,0 8,4 8,7 9,0 Sum 333,2 340,7 348,3 355,8 363,4 370,9 378,5 386,0 393,6 401,1 Tabellen under viser faktisk energibruk pr. energibærer med prognose: År El 212,8 210,2 207,5 204,9 202,3 234,7 229,1 243,5 253,0 263,9 282,7 Petroleum 79,3 28,2 26,9 30,3 25,7 21,5 21,9 20,3 15,7 12,3 12,3 Gass 1,1 3,0 1,6 1,7 2,0 1,9 2,0 2,1 3,0 2,1 2,2 Bio 22,4 22,9 24,3 24,8 22,8 29,3 31,8 29,1 26,2 27,7 28,5 Avfall, kol, koks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 315,6 264,3 260,3 261,7 252,8 287,4 284,8 295,0 297,9 306,0 325,7 År El 289,0 295,3 301,6 307,8 314,1 320,4 326,7 333,0 339,3 345,6 Petroleum 12,7 13,1 13,5 13,8 14,2 14,6 15,0 15,4 15,8 16,2 Gass 2,3 2,4 2,5 2,7 2,8 2,9 3,0 3,1 3,2 3,3 Bio 29,2 30,0 30,7 31,5 32,2 33,0 33,7 34,5 35,3 36,0 Avfall, kol, koks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 333,2 340,7 348,3 355,8 363,4 370,9 378,5 386,0 393,6 401,1 Side 25 av 37

26 8.2 Demografi og næringsliv År Folketal Husstandar Kommunen 2,59 2,54 2,57 2,60 2,63 2,67 2,67 2,66 2,63 2,60 2,61 Fylket 2,53 2,51 2,51 2,51 2,51 2,50 2,49 2,46 2,45 2,44 2,43 Landet 2,32 2,29 2,29 2,30 2,30 2,31 2,30 2,29 2,28 2,28 2,28 År Folketal Husstandar Kommunen 2,65 2,66 2,65 2,65 2,64 2,64 2,64 2,65 2,66 2,66 Fylket 2,42 2,42 2,40 2,39 2,38 2,37 2,35 2,35 2,34 2,33 Landet 2,27 2,27 2,27 2,27 2,26 2,26 2,25 2,25 2,25 2,24 Sysselsetting 2010 Kommunen Fylket Landet Primærnæring Industri Tenesteyting Anna SUM Side 26 av 37

27 8.3 Energimerking av bygg 1. juli 2010 ble det innført krav om at alle nybygg, eksisterende boliger og yrkesbygg som skal selgest eller leies ut skal ha energiattest. Alle yrkesbygg over m² skal alltid ha gyldig energiattest. Energimerkingen skal øke forståelsen om energibruk og løsningar som kan gjøre boligen eller bygget mer energieffektivt. Energimerking av bygg er byggeierr sitt ansvar. For detaljerte opplysninger; se Energiattesten inneholder et energimerke som viser hvor god energistandard bygget har. Boliger Energimerking skjer på internett ved at opplysninger om boligen blir lagt inn i en selvangivelse. Nye boliger blir energimerket av utbygger, eksisterende boliger kan merkes av byggeier. Yrkesbygg Energiattest for yrkesbygg skal utstedes av en ekspert. Eksperter kan være personer i egen organisasjon som fyller kompetansekravene på bygningsteknikk og energifag, eller det kan være rådgivende ingeniører og andre som har denne kompetansen. (sjå forskrifta her: Side 27 av 37

28 8.4 Strømnettet i fremtiden I 2011 kom NVE med en forskrift som pålegger alle nettselskap i landet å innføre Avanserte Måle- og Styringssystemer (AMS) innen AMS innebærer at alle husstander får en såkalt smart måler som registrer strømforbruket på time-basis og sender automatisk informasjonen om forbruket til nettselskapet. Dette gir raskere innsamling og riktigere måleverdier og et bedre grunnlag for fakturaen. Nettselskapene har ansvar for registrering og innsamling av alle måleverdier fra strømkundene. De nye vedtektene om AMS stiller som krav at kraftleverandører og andre tjenesteleverandører skal få tilgang til å utveksle informasjon med alle strømkundene gjennom AMS-utstyret som skal installeres. Dette legger forholdene til rette for en rekke nye tjenester strømkundene vil ha glede av. Forkriften krever bl.a. at det skal være mulig å sende informasjon om priser og strømforbruk via strømmåleren til den enkelte kunden. Denne informasjonen kan f.eks. bli synliggjort for kunden i et eget display som skal kunne kommunisere med måleren. For å sikre at kunden selv kan velge display eller at andre styringsenheter som kan knyttes til AMS, stiller forskriften krav om at grensesnittet mellom AMS og kunde skal baseres på åpne standarder. Avanserte Måle- og Styringssystem (AMS) AMS gjør at strømkundene får bedre informasjon om kraftforbruket sitt, mer nøyaktig avregning og mulighet for automatisk styring og en bedre fordeling av forbruket sitt. Side 28 av 37

29 8.5 Aktuelle energiteknologier Energi overføres til nyttbar energi og brukes til forskjellige formål. Samfunnet vi har i dag er fullstendig avhengig av energi både til oppvarming, belysning, industri og forskjellig teknisk utstyr. Distribusjon av energi Infrastrukturen for energi i Norge er vel utviklet. Stort sett alle bygg er tilknyttet distribusjonsnettet for elektrisitet. Overføringsnettet mellom produksjonssted og sluttbrukerkunden deles i nivåene sentralnett, regionalnett, høyspenningsdistribusjonsnett og lavspenningsdistribusjonsnett. Spenningen for nivåene er vist på figuren til høyre. I enkelte tettsteder og byer i Norge er det utviklet distribusjonsnett for fjernvarme. Et fjernvarmenett er bygget opp av varmesentraler fyrt på ulike brensler som søppel, flis, gass o.s.v. Ved lange avstander er det hensiktsmessig å ha flere varmesentraler plassert rundt i nettet. Videre er det et distribusjonsnett for varmt vann ut til de ulike kundene. Side 29 av 37

30 Varmepumpe En varmepumpe er en maskin som fremskaffer varme på en spesielt effektiv måte. Den benytter høyverdig energi (ofte elektrisitet) til å frembringe lavverdig energi (varme). Varmepumpen benytter seg av prinsippet at en gass (fluid) blir varmere hvis trykket økes, mens den blir kaldere hvis trykket reduseres. Ved å komprimere og ekspandere et fluid er det dermed mulig å flytte (pumpe) varme fra en relativt kald omgivelse (ute), til en varmere omgivelse (inne). Varmepumper gis navn etter hva slags medium de tar varme fra og hvor de avgir varme. "Luft-tilluft"-varmepumpe henter varme fra ute- eller ventilasjonslufta og avgir den direkte til innelufta i en bygning. En "vann-til-vann"-varmepumpe henter varme fra sjø, innsjø, grunnvann e.l. og avgir varme i et vannbårent system i bygningen, og gjerne også varmt tappevann. Fordelar: Reduserer elektrisitetsforbruket Lave driftskostnader Ulemper: Høye investeringskostnader Trinnene i kretsløpet: Kompressoren (4) suger inn den kalde kuldemedium-dampen og komprimerer kuldemediet slik at temperaturen øker. Gassen ledes inn i en kondensator (1) hvor den kondenserer til væske fordi kuldemediet er varmere enn omgivelsene og dermed avgir varme. Væsken går igjennom en reduksjonsventil (2) hvor trykket blir redusert og derigjennom temperaturen. Væsken (og altså vanligvis noe gass) føres inn i en fordamper (3) og væskefraksjonen fordamper igjen. Væsken fordamper fordi kuldemediet har et lavt trykk, og dermed lav kokepunktstemperatur. Omgivelsene er nå varmere enn mediet, og varme strømmer dermed fra omgivelsene til mediet. Side 30 av 37

31 Bioenergi Bioenergi er energi som har sitt opphav i materiale som er dannet ved pågående biologiske prosesser - til forskjell fra fossil energi, som fås fra biologisk materiale dannet på et tidligere stadium i jordens historie. Bioenergi omfatter ved, tre-pellets, skogsflis, hogstavfall, halm, torv, avfall fra treforedlingsindustri og organisk avfall. Bioenergi i Norge brukes først og fremst til oppvarming men det finnes eksempler på at det produseres kombinert el og varme fra organisk avfall på søppelforbrenningsanlegg. Det finnes i hovedsak 2 måter å nyttegjøre seg av varme fra forbrenning av bio, punktoppvarming eller forbrenning og distribusjon av varme via et vannbårent system: Punktoppvarming: Et eksempel på dette kan være forbrenning i vedovner som er den vanligste formen for bioenergi i Norge i dag. Varme fordeler seg i rommet via luften. Vannbåren oppvarming: Dette kan være fjernvarme basert på avfallsforbrenning eller annet biologisk materiale som distribuerer varmt vann til boliger og næringsbygg. Et annet eksempel er et pelletsfyrt sentralanlegg som distribuerer energien via et vannbårent anlegg i et næringsbygg eller i en bolig. Fordeler: Fornybar Eit godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket Ulemper: Utfordring å få bioenergi konkurransedyktig med elektrisitet Kan vere kilde til lokal luftforurensing (Nye ovnar i dag representerer liten luftforurensing). Side 31 av 37

32 Solenergi Solenergi er betegnelsen på den energien som solen produserer og avgir gjennom stråling. På jorden er det i ulik grad mulig å utnytte denne energien til produksjon av energi. Den årlige solinnstrålingen i Norge varierer fra ca. 700 kwh/m² i nord til 1100 kwh/m² i sør. Dette svarer til % av innstrålingen ved ekvator. Solenergi kan i hovedsak utnyttes på to ulike måter: Termisk solenergi - der solens energi brukes til å varme opp et flytende medium slik at denne igjen kan brukes til oppvarming av vann og oppvarming av bygninger. Innen termisk solenergi finnes det igjen en mengde forskjellige teknologier for å utnytte solens energi. Blant disse er platesolfangere med drenerbar løsning, platesolfangere med trykksatt glykol, vakuumrør med trykksatt glykol og termosifon der væsken sirkulerer ved egen hjelp. Drenerbare løsninger bruker rent vann til å fange opp og transportere solenergien. Rent vann er effektivt i forhold til å oppta og lagre varme, mer enn 5 ganger så effektivt som sand og nesten 10 ganger så effektivt som stål. Moderne solfangere kan utnytte opp i mot 90% av solens energi. Strømproduserende solenergi - der solens energi brukes til å skape spenningsforskjell mellom plater av silisium. Spenningsforskjellen tas ut som likerettet strøm. Det er utviklet flere forskjellige teknologier med bl.a. tynnfilm. Solceller utnytter 10-15% av solens energi ved optimal innstråling. Fordelar: Fornybar energikilde Stort potensial Ulemper: Plasskrevende Høye kostnader Side 32 av 37

33 Vindkraft Vindkraft er den kinetiske energien til vinden, eller måten å omdanne denne energien til elektrisitet på. Ved hjelp av store vindturbiner samles energien fra vinden i en dynamo som omdanner energien til elektrisitet. Vindmøllene er vanligvis knyttet til det nasjonale elektrisitetsnettet. Vindkraft og vannkraft er komplementære energiformer, ved at vannkraften kan representere grunnlasten som økes og reduseres ettersom hvor mye det blåser. Det blåser mest i perioder hvor det ofte er lite nedbør og vann i magasinene, som senvinteren. Tradisjonelt har disse vindmøllene blitt plassert på vindutsatte steder på land, mens det nå er mer vanlig å plassere dem til havs der de monteres på bunnen. Det er i dag planer om offshore vindkraftverk flere steder langs norskekysten. Det jobbes med teknologier for å bygge flytende vindmøller til havs, men dette ligger sannsynligvis et stykke fram i tid. Fordeler: Ulemper: Fornybar energikilde Mulig å produsere betydelige mengder med elektrisitet fra vindkraft i Norge. Teoretisk verdi er 76 TWh. Noen oppfatter vindmøller som visuelt skjemmende. Fører til en del støy. Det finnes eksempler på at fugler blir drept av rotorbladene Side 33 av 37

34 Naturgass Naturgass eller tørrgass er petroleum i gassform primært bestående av metan, men med varierende mengder hydrogensulfid og ikke brennbare gasser som karbondioksid, nitrogen og vanndamp. Den hentes opp fra grunnen og overføres via gassrør til deponier via ilandføringssteder. Energien i gassen kan utnyttes direkte i husholdningen til oppvarming og matlaging, til industriformål, til drivstoff for transport og til å lage elektrisitet eller kombinert varme og elektrisitet i gasskraftverk. Gassen kan også forbrennes og distribueres til bygg via fjernvarme/ nærvarmeanlegg. Fordeler: Ulemper: Norge har store reservoarer av gass. Økonomisk lønnsomt ved begrenset overføringsdistanser. Bidrar lite til lokal luftforurensning Ikke fornybar energikilde. Utslipp av klimagasser. Bølgekraft Bølgekraft er mekanisk effekt fra havets overflatebølger samt omsetning av denne effekten til en nyttig form, f.eks. elektrisk effekt via en generator. Et eksempel på bølgekraft er at en bruker bølgen til å føre vann opp i et reservoar for så å lede vannet gjennom en turbin ned til havoverflaten. Det har vært gjort diverse typer forsøk på effektiv utnyttelse av bølgekraft, også i Norge, men foreløpig har disse ikke ført til noen permanente installasjoner. Fordeler: Ulemper: Fornybar energikilde Visuelt skjemmende Utfordring å dimensjonere anlegg som tåler påkjenninger ved vind opp mot orkan styrke. Side 34 av 37

35 Tidevannskraft Tidevannkraft er en form for kraftproduksjon hvor tidevannet produserer energi ved å drive en generator. Det er store potensialer for utnyttelse av tidevannsenergi i trange sund. Tidsvannskraftverk passer også godt på steder med stor forskjell mellom flo og fjære Det er i hovedsak tre metoder som er blitt brukt for å utnytte denne energien. Den ene er at en utnytter potensiell energi i vannets fallhøyde i den vertikale forskjellen mellom flo og fjære. Tidevannet blir demmet ute av en demning når det kommer inn mot land, og da kan det kontrolleres inn mot en turbin. Så blir det demmet opp igjen når det skal ut, og kan kontrolleres mot den samme turbinen. Dette vil i praksis fungere som et elvekraftverk. Metoden krever store inngrep i strandsonen og skaper en økologisk barriere. Den andre måten er en undersjøisk turbin som utnytter kinetisk energi i tidsvannstrømmen i vannet. En kan sammenligne det med et vindkraftverk som står under vann. Møllene har påmontert en eller to turbiner som er festet til en aksling som driver en generator. Metoden har lave kostnader og er trolig skånsomt mot havbunnens økologi. Man kan utnytte en kombinasjon av potensiell og kinetisk energi, ved å bygge km lange T-formede demninger fra kysten og rett ut i havet med en rettvinklet demning i enden (T-form), og la disse utnytte fallhøyden eller strømningene i tidevannet. Fordeler: Fornybar Mulighet for å produsere betydelige mengder med elektrisitet i Norge Ulemper: Kan gi inngrep i det maritime miljø Side 35 av 37

Energiutredning Askøy kommune

Energiutredning Askøy kommune Energiutredning Askøy kommune 2013 SAMMENDRAG Utsikt mot Bergen (foto: Askøy Energi AS) Askøy kommune Innbyggere Størrelse husstander Næringsliv Nybygging Vannbåren varme Vannkraft Vannkraftpotensiale

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning Kvitsøy kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning Kvitsøy kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2009 Kvitsøy kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14 Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune 29/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger

NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger 20.11 2008 Kirsti Hind Fagerlund Seksjon for energibruk, Energi- og markedsavdelingen Historikk og

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Kjøpsveileder Vannbåren varme. Hjelp til deg som skal kjøpe vannbåren varme.

Kjøpsveileder Vannbåren varme. Hjelp til deg som skal kjøpe vannbåren varme. Kjøpsveileder Vannbåren varme Hjelp til deg som skal kjøpe vannbåren varme. Hva er vannbåren varme? Vannbårne varme bidrar til et godt inneklima og åpner muligheten for en fornybar og energifleksibel oppvarmingsløsning.

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Energiutredning Askøy kommune

Energiutredning Askøy kommune Energiutredning Askøy kommune Rullering 2009 SAMMENDRAG Ifølge Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Varme i fremtidens energisystem

Varme i fremtidens energisystem Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til

Detaljer

Kjøpsveileder solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg.

Kjøpsveileder solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg. Kjøpsveileder solfanger Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg. 1 Hva er en solfanger? I likhet med solceller, utnytter også en solfanger solens stråler. Forskjellen er at mens solceller lager elektrisitet,

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Grimstad, 9/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Kjøpsveileder Solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg.

Kjøpsveileder Solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg. Kjøpsveileder Solfanger Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg. Hva er en solfanger? I likhet med solceller, utnytter også en solfanger solens stråler. Forskjellen er at mens solceller lager elektrisitet,

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Energiutredning Askøy kommune

Energiutredning Askøy kommune Energiutredning Askøy kommune Rullering 2007 SAMMENDRAG Ifølge Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning

Detaljer

Lokal energiutredning 2009. Gjesdal kommune. Foto: Geir Einarsen

Lokal energiutredning 2009. Gjesdal kommune. Foto: Geir Einarsen Lokal energiutredning 2009 Gjesdal kommune Foto: Geir Einarsen Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling 8 2.3 Boligstruktur

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan

Detaljer

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År 6: Energi i dag og i framtida Figur side 170 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile energikilder

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Lokal energiutredning Randaberg kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning Randaberg kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2009 Randaberg kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020

Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020 Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020 14.01.2010 Erlend Randeberg, IRIS erlend.randeberg@iris.no Innhold Innspill til Regionalplan for energi og klima Statusbeskrivelse for energiproduksjon

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Lokal energiutredning 2009. Sola kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside

Lokal energiutredning 2009. Sola kommune. Foto: Fra kommunens hjemmeside Lokal energiutredning 2009 Sola kommune Foto: Fra kommunens hjemmeside Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketallsutvikling 8

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Energiutgreiing Kvam herad. Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving

Energiutgreiing Kvam herad. Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving Energiutgreiing Kvam herad Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving 2011 SAMANDRAG Kvam herad Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Steindalsfossen (kjelde: Wikipedia) 8 442 innbyggjarar pr. 01.01.2011

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Kristiansand, 7/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Energiutredning for Evenes kommune

Energiutredning for Evenes kommune Energiutredning for Evenes kommune Forord Evenes Kraftforsyning AS har som områdekonsesjonær ansvar for at det i 2010 utarbeides en energiutredning for kommunen. Da Evenes kommune er et konsesjonsområde

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima

Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima Om varmepumper Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Ved å benytte varmepumpe til oppvarming utnyttes varme som er tilført fra solen og lagret i jord, fjell, luft og vann. En varmepumpe henter varme

Detaljer

Energiutgreiing Hyllestad kommune

Energiutgreiing Hyllestad kommune Energiutgreiing Hyllestad kommune Foto: Egil Husabø 2013 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova 1 Kort om Enova SF Statsforetak - mål fastsettes av vår eier, Olje- og energidepartementet (OED) Lokalisert i Trondheim

Detaljer

WORK SHOP SMARTNETT EL SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS BYUTVIKLING

WORK SHOP SMARTNETT EL SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS BYUTVIKLING WORK SHOP SMARTNETT EL 02.05.2012 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS BYUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Avd.leder Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING PÅ STRØMSØ HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi

Detaljer

Gruppe 4 Bygg og anlegg

Gruppe 4 Bygg og anlegg Gruppe 4 Bygg og anlegg Delmål Energiforbruk: Energiforbruket i eksisterende bygg og anlegg skal reduseres med 20 prosent fra 2005 til 2020, korrigert for befolkningsøkning Resultatmål Strategi Tiltak

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet?

Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet? Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet? Cato Kjølstad Hafslund Varme AS Avfallskonferansen Ålesund 4-6. juli 2013 s.1 DISPOSISJON: 1 minutt om Hafslund Trenger vi fjernvarme Hvorfor

Detaljer

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Workshop energibruk hos Enova, 6. oktober 2009 Utfordringer knyttet til energibruk Økt fokus på klima/miljø Stadige endringer i energibruksutvikling

Detaljer

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED... 3 2.2 ORGANISERING... 3 3 INMASJON OM BINDAL KOMMUNE... 4 4 UTSETNINGER...

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Gjennomføring av offentlige møter om lokale energiutredninger - Slik eller slik? Kirsti Hind Fagerlund rådgiver, seksjon for energibruk og naturgass, NVE Innhold i

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Energiutgreiing Gaular kommune

Energiutgreiing Gaular kommune Energiutgreiing Gaular kommune Kapstadvika, Bygstad mot Svedene. Foto: Bjørn Norén 2013 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg

Detaljer

KOSMOS. Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 161. Solfangeranlegg. Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte

KOSMOS. Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 161. Solfangeranlegg. Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 161 Solfanger Lager Forbruker Pumpe/vifte Solfangeranlegg Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 162 Varmt vann Beskyttelsesplate

Detaljer

Lokal energiutredning 2011 Gjesdal kommune

Lokal energiutredning 2011 Gjesdal kommune Lokal energiutredning 2011 Gjesdal kommune Foto: Geir Einarsen 1 3 Innholdsfortegnelse 0 Sammendrag 5 1 Utredningsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketallsutvikling 9 2.3 Boligstruktur

Detaljer

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Fra: www..stordal.kommune.no

Fra: www..stordal.kommune.no Fra: www..stordal.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell

Detaljer

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33

1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33 1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33 Emneprøve Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning av kulebanen på Newton-rommet. Kula som

Detaljer

Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot 2050 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Seminar 4. mai 2009 18 16 14 Alle land

Detaljer

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene.

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene. ENERGI 14.1 Mål 14.1.1 Nasjonale mål Energimeldinga legger opp til en offensiv satsing på nye energiformer. 1 Norsk energipolitikk må legges til grunn for bruk av gass innenlands til produksjon av kraft

Detaljer

Produksjonsprofil med ulike energibærere

Produksjonsprofil med ulike energibærere Produksjonsprofil med ulike energibærere GWh 1250 1000 750 Olje El-kjel Varmep. Bio Avfall 500 250 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Det er bruken av primærressurser som teller Brensel PRF

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer