Utslippstillatelse etter forurensningsloven til Lemminkäinen Norge AS

Transkript

1 Utslippstillatelse etter forurensningsloven til Lemminkäinen Norge AS Med hjemmel i forurensningsloven 11, jf. 16 gir Fylkesmannen i Hordaland ny utslippstillatelse for stasjonært asfaltverk på Eikefet i Lindås kommune. Denne tillatelsen erstatter tillatelsen gitt til Statens Vegvesen 24. mai 1991 og som Lemminkäinen Norge AS overtok i mai måned Tillatelsen er gitt på bakgrunn av de opplysninger som fremgår av søknaden av 26.mars 2012 med vedlegg. Tillatelsen gjelder fra dags dato. Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen fire år skal bedriften sende en redegjørelse om bedriftens omfang. Fylkesmannen vil da vurdere eventuelle endringer i tillatelsen. Bedriftsdata Bedrift Lemminkäinen Norge AS Beliggenhet/Gateadresse Osterfjordvegen 2399 Postadresse 5994 Vikanes Kommune og fylke Lindås kommune, Hordaland Org.nummer (bedrift) Gårds- og bruksnummer Gnr 221 bnr 15 NACE-kode og bransje Produksjon av ikke-metallholdige mineralprodukter ikke nevnt annet sted (asfalt) NOSE-kode/koder - Referansene til Fylkesmannen Tillatelsesnummer Anleggsnummer Risikoklasse T Tillatelse gitt: 24. august 2012 Endringsnummer: - Sist endret: - Kjell Kvingedal e.f. seksjonssjef John Olav Hisdal senioringeniør Tillatelsen er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift 1 Jf. forurensningsforskriften kapittel 39 Gebyr til statskassen for Fylkesmannens arbeid med tillatelser og kontroller etter forurensningsloven Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Miljøvern- og klimaavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Telefaks: Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

2 1. Produksjonsrammer Tillatelsen gjelder forurensning fra produksjon av asfalt fra stasjonert asfaltverk på Eikefet i Lindås kommune. Tillatelsen er basert på en produksjon av inntil 350 tonn per time. Gjennomsnittlig døgnproduksjon over året er 750 tonn. 2. Generelle vilkår 2.1 Utslippsbegrensninger Utslipp av prioriterte stoffer oppført i vedlegg 1 er bare tillatt dersom dette går tydelig frem av vilkårene i tillatelsen, eller de er så små at de må anses som uvesentlige for miljøet. 2.2 Plikt til å overholde grenseverdier Bedriften skal overholde alle grenseverdier innenfor de fastsatte midlingstidene. Variasjoner i utslippene innenfor de fastsatte midlingstidene skal ikke avvike så mye fra det som følger av normal drift at de kan føre til økt skade eller ulempe for miljøet. 2.3 Plikt til å redusere forurensning All forurensning fra bedriften, også utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er uønsket. Selv om man holder utslippene innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere utslippene sine, også støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Plikten gjelder også utslipp av komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for gjennom vilkår i tillatelsen. Dersom det blir produsert mindre enn det som er lagt til grunn i saksbehandlingen, skal utslippene reduseres tilsvarende i produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengden. 2.4 Plikt til forebyggende vedlikehold For å holde de ordinære utslippene på et lavest mulig nivå, og for å unngå utilsiktet utslipp, skal bedriften sørge for forebyggende vedlikehold av utstyr som kan ha noe å si for utslipp. System og rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert, jf. internkontrollforskriften 5 andre ledd punkt Tiltak ved økt fare for forurensning Dersom unormale driftsforhold eller andre grunner fører til fare for økt forurensning, plikter bedriften å sette i verk tiltak for å eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, og også om nødvendig, redusere eller innstille drift. 2 Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) 2

3 Bedriften skal så snart som mulig informere Fylkesmannen om unormale forhold som har eller kan føre til forurensning. 2.6 Internkontroll Bedriften plikter å ha internkontroll. Internkontrollen skal sikre og dokumentere at bedriften overholder kravene i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontroll loven og relevante forskrifter til disse lovene. Bedriften plikter å holde internkontrollen oppdatert. Bedriften plikter alltid å ha oversikt over alle aktiviteter som kan føre til forurensning og kunne redegjøre for risikoforholdene. 3. Utslipp til vann 3.1 Oljeholdig avløpsvann fra verksteder o.l. Oljeholdig avløpsvann fra verksteder og vaskehall skal renses tilfredsstillende i henhold til gjeldende krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann. Ved utslipp av oljeholdig avløpsvann skal oljeinnholdet ikke overstige 50 mg/l. Dette må kunne dokumenteres ved at det tas representative prøver minst en gang for året Overflatevann Virksomheten skal håndtere avrenning av overflatevann fra uteareal slik at det ikke fører til nedslamming eller blakking av vassdrag eller sjø. Lasting og lossing skal skje uten at vassdrag eller sjø blir påvirket. 3.3 Sanitæravløpsvann Virksomheten plikter å følge de krav kommunen stiller for utslipp av sanitæravløpsvann. 4. Utslipp til luft 4.1 Utslippsgrenser Støvholdig avgass fra tørketrommel skal føres gjennom renseanlegg, som består av for eksempel tekstilfiltre. Renset avgass skal deretter slippes gjennom minimum 10 meter høy skorstein. Støvkonsentrasjon i renset gass skal ikke overstige 50 mg/nm 3 tørr gass Bedriften skal begrense diffuse utslipp mest mulig. Dette gjelder utslipp fra produksjonsprosesser og fra utearealer, fra lagerområder, fra områder for lossing og lasting og fra renseanlegg. Bedriften skal utføre produksjonen slik at det ikke fører til ulemper for naboer og lokalmiljø. Diffuse luftutslipp må ikke være til vesentlig sjenanse utenfor anlegget. Ved unormale driftssituasjoner eller driftsstans som kan føre til luktulemper utenfor området til bedriften, skal bedriften varsle naboer som blir rammet av dette. Bedriften skal gjennomføre planlagt driftsstans ved vedlikehold og lignende på et tidspunkt som gir minst mulig luftspredning til omgivelsene. 3

4 3 Forurensningsforskriften. Kapittel 15. Krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann 4.2 Krav til utslippspunkt Bedriften har tillatelse til å lede avgasser fra eksisterende anlegg og prosessenheter ut gjennom utslippssystem med de utslippspunktene og -høydene som er oppgitt i søknaden. For eventuelt nye utslippspunkter skal bedriften beregne spredning på en måte som viser maksimale bakkekonsentrasjoner av relevante forurensningskomponenter under de mest ugunstige spredningsforholdene som kan oppstå. Både bidraget fra nye utslippspunkter, fra eksisterende kilder og bakgrunnsnivåer skal synliggjøres. Virksomheten skal vurdere konsentrasjonene etter kapittel 7 i forurensningsforskriften eller andre relevante normer og retningslinjer for luftkvalitet. Den som skal beregne spredningen skal være en uavhengig og kompetent aktør. Beregningen skal legges fram for Fylkesmannen i god tid før byggestart. Fylkesmannen kan, om det trengs, stille nærmere krav til plassering og høyde på nye utslippspunkter. 5. Testing og substitusjon av kjemikalier Med kjemikalier mener vi her kjemiske stoffer og stoffblandinger som brukes i virksomheten, både som råstoff i prosesser og som hjelpekjemikalier, for eksempel midle som forbedrer heften mellom steinmateriell og bitumen, vaskemidler, hydraulikkvæsker og brannbekjempningsmidler. 5.1 Testing For kjemikalier som brukes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning eller lukt, skal bedriften dokumentere at den har foretatt en vurdering av kjemikalienes helse- og miljøegenskaper på bakgrunn av testing eller annen relevant dokumentasjon, jf. også punkt 2.6 om internkontroll. 5.2 Substitusjon Bedriften plikter å etablere et dokumentert system for substitusjon av kjemikalier. Det skal foretas en løpende vurdering av faren for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier som benyttes, og av om alternativer finnes. Skadelige effekter knyttet til produksjon, bruk og endelig disponering av produktet, skal vurderes. Der bedre alternativer finnes, plikter bedriften å benytte disse så langt dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe Støy Utendørs støy fra virksomheten ved boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager, målte eller beregnet ut som frittfeltsverdi ved den mest støyutsatte fasaden, skal ikke overskride disse grensene: Mandagfredag Lørdager Søn- og helgedager Kveld (kl ), hverdager Natt (kl ), alle døgn Natt (kl ), alle døgn 55 L den 50 L den 45 L den 50L evening 45 L night 60 L AFmax L den er definert som døgnmiddel. Med impulsstøy eller rentonelyd er grensen 5 dba lavere. Den strengeste grenseverdien legges til grunn når impulslyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time. L evening er A-veiet ekvivalent støynivå for 4 timers kveldsperiode fra kl Jf Produktkontrolloven av 11.juni 1979 nr. 79 3a 4

5 L night er A-veiet ekvivalent støynivå for 8 timers nattperioden fra kl L AFmax er gjennomsnittet av de 5-10 høyeste forekommende støynivåene L AF fra en industribedrift i nattperioden Bedriften skal holde seg innenfor alle støygrenser alle driftsdøgn. Støygrensene gjelder all støy fra anlegget, medberegnet intern transport på virksomhetsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av de ansatte i virksomheten, er likevel ikke omfattet av grensene. Støygrensene gjelder ikke for ny utbygging av typen som er nevnt over, som blir etablert på steder der støyen fra virksomheten overskrider eller er ventet å kunne overskride fastsatte grenser i tillatelsen. 6.1 Utarbeidelse av støysonekart Bedriften skal utarbeide et støysonekart for egen virksomhet og oversende dette Fylkesmannen innen 1. januar Støynivået skal oppgis både i samsvar med krav stilt under punkt 6 og vise røde og gule soner (jf. T-1442) og støygrensene i tillatelsen. 7. Energi 7.1 Energistyringssystem Bedriften skal ha et system for kontinuerlig vurdering av tiltak som kan settes i verk for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon i anlegget. Energistyringssystemet skal være i samsvar med norsk standard for energiledelse og være en del av bedriftens internkontroll, jf. punkt Avfall 9.1 Generelle krav Bedriften plikter, så langt det er mulig uten urimelige kostnader eller ulemper, å unngå at det dannes avfall som følge av virksomheten. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet begrenses mest mulig. Bedriften plikter å sørge for at alt avfall, også farlig avfall, blir håndtert i samsvar med gjeldende regler for dette fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, herunder avfallsforskriften 5. Avfall som oppstår i virksomheten, skal søkes å få gjenbrukt i egen eller andres produksjon eller for brennbart avfall søke å utnytte det til energiproduksjon internt/eksternt. Slik utnyttelse må likevel være i samsvar med gjeldende regler fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, samt krav fastsatt i denne tillatelsen. 8.2 Håndtering av farlig avfall Bedriften skal håndtere farlig avfall i samsvar med gjeldende regler for farlig avfall 6. Farlig avfall som blir lagret i påvente av levering/henting skal bedriften sikre, slik at lageret ikke 5 Avfallsforskriften. Gjenvinning og håndtering av avfall 5

6 fører til avrenning til grunn, overflatevann eller avløpsnett. Lageret skal og sikres mot avdamping av forurensning til luft. Lageret skal dessuten sikres mot uvedkommende. 9. Miljørisikoanalyse Bedriften har gjennomført en miljørisikoanalyse av virksomheten sin, og vurdert resultatene med tanke på akseptabel miljørisiko. Potensielle kilder til akutt forurensning av vann, grunn og luft er kartlagt. Miljørisikoanalysen har dokumentert alle forhold ved virksomheten som kan medføre akutt forurensning med fare for helse- og/eller miljøskader inne på bedriftens område eller utenfor. Ved modifikasjoner og endrede produksjonsforhold skal miljørisikoanalysen oppdateres. Bedriften skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av akutt forurensning og de helse- og miljømessige konsekvenser slik forurensning kan medføre. 10. Utslippskontroll Bedriften skal måle utslipp til luft og vann, samt støy i omgivelsene. Målingene omfatter volumstrømmåling, prøvetaking, analyse og/eller beregninger. Målingene skal utføres slik at de blir representative for virksomhetens faktiske utslipp og skal som et minimum omfatte komponenter som er uttrykkelig regulert gjennom grenseverdier i tillatelsen eller forskrifter. Bedriften skal ha et måleprogram som inngår i bedriftens dokumenterte internkontroll. Måleprogrammet som det er vist til i søknaden omfatter utslipp til luft og vann, samt støy til omgivelsene og kan gjennomføres slik det er beskrevet dvs. en gang hvert år. 11. Utskifting av utstyr Dersom virksomheten skal skifte ut utstyr som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensninger på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal Fylkesmannen få melding om dette på forhånd. Når virksomheten bytter ut utstyr skal det ligge til grunn at man benytter de beste tilgjengelige teknikker med sikte på å motvirke forurensning. 12. Eierskifte Dersom bedriften overdras til ny eier, skal bedriften sende melding til Fylkesmannen så snart som mulig, og senest en måned etter eierskiftet. 6 Avfallsforskriften. Kapittel 11. Farlig avfall 13. Nedleggelse Dersom anlegget blir nedlagt eller virksomheten stanser for en lengre periode, skal eieren eller brukeren hele tiden gjøre det som er nødvendig for å motvirke fare for forurensninger. Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensninger etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal bedriften gi melding til Fylkesmannen i rimelig tid på forhånd. 6

7 Fylkesmannen kan fastsette nærmere hvilke tiltak som er nødvendige for å motvirke forurensning. Fylkesmannen kan pålegge eieren eller brukeren å stille garanti for dekning av framtidige utgifter og mulig erstatningsansvar. Ved nedlegging eller stans skal bedriften sørge for at råvarer, hjelpestoff, halvfabrikat eller ferdig vare, produksjonsutstyr og avfall tas hånd om på forsvarlig måte, herunder at farlig avfall håndteres i henhold til gjeldende forskrift. Tiltakene bedriften setter i verk i forbindelse med dette skal rapporteres til Fylkesmannen innen 3 måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal også inneholde dokumentasjon på hvordan kjemikalierester og ubrukte kjemikalier blir disponert og navn på mulig(e) kjøper(e). Ved nedleggelse av virksomheten skal den ansvarlige sørge for at driftsstedet blir satt i tilfredsstillende stand igjen med tanke på miljøet. Dersom virksomheten ønsker å starte virksomheten på nytt, skal det gis melding til Fylkesmannen i god tid før planlagt oppstart. 14. Tilsyn Virksomheten plikter å la representanter for forurensningsmyndighetene føre tilsyn med anlegget når som helst. 7

8 VEDLEGG 1 Liste over prioriterte stoff, jf. punkt 2.1 Utslipp av prioriterte stoff er bare omfattet av tillatelsen dersom dette fremgår av vilkårene. Metall og metallforbindelse: Arsen og arsenforbindelse Bly og blyforbindelse Kadmium og kadmiumforbindelse Krom og kromforbindelse Kvikksølv og kvikksølvforbindelse Forkortingar As og As-forbindelse Pb og Pb-forbindelse Cd og Cd-forbindelse Cr og Cr-forbindelse Hg og Hg-forbindelse Organiske forbindelse: Bromerte flammehemmarar: Penta-bromdifenyleter (difenyleter, pentabromderivat) Okta-bromdifenyleter (defenyleter, oktabromderivat) Deka-bromdifenyleter (bis(pentabromfenyl)eter) Heksabromcyclododekan Tetrabrombisfenol A (2.2`,6,6`-tetrabromo- 4,4`isopropyliden difenol) Klorhaldige organiske forbindelse 1,2-Dikloretan Klorerte dioksin og furan Heksaklorbenzen Kortkjeda klorparafinar C 10 - C 13 (kloralkan C 10 - C 13 ) Mellomkjeda klorparafinar C 14 - C 17 (kloralkan C 14 - C 17 ) Klorerte alkylbenzen Pentaklorfenol Polyklorerte bifenyl Tensida: Ditalg-dimetylammoniumklorid Dimetyldioktadekylammoniumklorid Di(hydrogenert talg)dimetylammoniumklorid Triklorbenzen Tetrakloreten Trikloreten Triklosan (2,4,4'-Trichloro-2'-hydroxydiphenyl ether) Nitromuskforbindelse: Muskxylen Vanlege forkortingar Penta-BDE Okta-BDE, octa- BDE Deka-BDE, deca- BDE HBCDD TBBPA EDC Dioksin, PCDD/PCDF HCB SCCP MCCP KAB PCF, PCP PCB DTDMAC DSDMAC DHTMAC TCB PER TRI Alkylfenol og alkylfenoletoksylat: 8

9 Nonylfenol og nonylfenoletoksilat Oktylfenol og oktylfenoletoksilat Dodecylfenol m. isomerar 2,4,6tri-tert-butylfenol Polyfluorerte organiske forbindelse (PFCs) Perfluoroktansulfonat (PFOS) og forbindelse som inneholder PFOS Perfluoroktansyre (PFOA) Tinnorganiske forbindelse: Tributyltinn Trifenyltinn Polysykliske aromatiske hydrokarbon Dietylheksylftalat (bis(2-etylheksyl)ftalat) Bisfenol A Dekametylsyklopentasiloksan Vanlege forkortingar NF, NP, NFE, NPE OF, OP, OFE, OPE PFOS, PFOSrelaterte forbindelse TBT TFT, TPT PAH DEHP BPA D5 9