Ringsaker videregående skole. Årsmelding for skoleåret 2012/2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ringsaker videregående skole. Årsmelding for skoleåret 2012/2013"

Transkript

1 Ringsaker videregående skole Årsmelding for skoleåret 2012/ august 2013

2 Årsmelding : Ringsaker videregående skole Innhold: 1. GRUNNDATA FOR SKOLEN... 4 VIRKSOMHETSDATA... 4 ELEVENES FORUTSETNINGER RAPPORTERING AV MINSTE ÅRSTIMETALL... 6 MINSTE ÅRSTIMETALL RESULTATER OG GJENNOMFØRING... 7 FULLFØRT OG BESTÅTT... 7 FRAVÆR OG SLUTTERE... 8 OVERGANGER... 9 DIREKTE OVERGANG TIL LÆREPLASS... 9 KARAKTERER AVVIK MELLOM STANDPUNKT- OG EKSAMENSKARAKTERER LÆRINGSMILJØ INDIKATORER FRA ELEVUNDERSØKELSEN KOLLEGASAMARBEID INDIKATORER FRA LÆRERUNDERSØKELSEN VOKSENOPPLÆRING VIRKSOMHETSDATA OG INDIKATORER INSTITUSJONSUNDERVISNING TYRILI OG VESLELIEN VIRKSOMHETSDATA OG INDIKATORER PROSJEKTER VED SKOLEN SKOLEÅRET 2012/ ELEVRÅDETS VURDERING AV SKOLEÅRET 2012/ REKTORS VURDERING AV SKOLEÅRET 2012/ Årsmelding 2012/13 2

3 Innledning Interne prosesser for skoleutvikling Årsmelding fra Ringsaker videregående skole er bygget opp etter den malen Hedmark fylke har forelagt oss. Årsmeldingen vil bli presentert for personalet i en fellessamling samt lagt ut på læringsportalen. Vel så viktig er jobben med tilbakemelding til de ansatte etter avholdt dialogmøte en gang ut på høsten. Årsmeldingen er laget ut fra en oppgavefordeling i ledergruppa. Bakgrunnsinformasjon er innhentet fra alle lærerne på planleggingsdag fulgt opp av arbeid i seksjonene, fagledere og personer med spesielle funksjoner, elevråd, brukerundersøkelser etc. Årsmelding og tilbakemelding fra Hedmark fylkeskommune ble i sin helhet presentert i fellesmøte for pedagogisk personalet kort tid etter fjorårets tilbakemelding. Alle i organisasjonen er fullt ut klar over forbedringsområdene vi har, og det har vært arbeidet videre i seksjonene. Spesielt har det vært jobbet godt i seksjonene med å analysere data som er brutt ned på seksjonsnivå. På bakgrunn av dette analysearbeidet har seksjonene gjennomgått mål og tiltak i utviklingsplanen og kommet med innspill til endringer i utviklingsplanen, både på mål og tiltakssida. Det er fint å kunne konstatere at skolen har hatt en god og positiv utvikling, men har ikke nådd oppsatte mål. Disse er satt oppfor å ha noe å strekke seg etter. En hadde som skole ikke forventet at de skulle kunne nås på ett år, men i løpet av planperioden. Det blir svært viktig å holde trykket oppe på personalets og elevrådets deltagelse i analysearbeidet. Videre er det viktig at alle bidrar til at utviklingsplanen blir best mulig konkret og relevant for å nå skolens mål. Årsmelding 2012/13 3

4 1. Grunndata for skolen Virksomhetsdata Antall elever ved skolen i beregningsgrunnlaget 776* 734 Antall elever tatt inn etter individuell vurdering Antall elever med enkeltvedtak om spesialundervisn Antall elever mot grunnkompetanse (elevstatus A) 34* 11 Antall elever med OLA-avtaler 7 7 Antall årsverk i undervisningsstilling 89,7 86,6 Antall årsverk i lederstilling 5,5+1 6,3 Antall årsverk andre ansatte 27,5 26,5 Skolens bruttobudsjett for kalenderåret ,63 96,5 Skolens nettobudsjett for kalenderåret ,26 89,0 *Beregningsgrunnlag SATS 1.november 2012 Skolens analyse og kommentarer Skolen har en god fordeling mellom yrkesfagstilbud og studiespesialiserende fag. Fordelingen mellom kjønn var skoleåret Finn din vei og SAK Når det gjelder Sak og Finn din vei, anser vi skoleåret som et overgangsår. 5 har vært nye Finn din vei deltakere og 7 Sak elever, 3 var på OLA avtale. 1 elev fra Oasen var der en dag i uka i praktisk arbeid. Samtlige elever var med fra høsten. Finn din vei fikk en henvendelse om en ny elev på våren, men vedkommende startet aldri opp i tilbudet som ble gitt. Oasen Det har til sammen vært 15 elever som har fullført og avsluttet på Oasen dette året. I tillegg har det vært flere andre elever inne i løpet av skoleåret som har sluttet, startet på andre opplegg eller valgt å avslutte på et tidligere tidspunkt. Vi har knyttet en del av elevene opp mot ordinære klasser hvor de har fått undervisning i de aktuelle fagene. Her har vi ansatte i Oasen vært med som hjelpelærere i mange av fagene. Dette har gjort at vi lettere kan arbeide med fagene i Oasen for ytterligere å styrke elevene. I løpet av skoleåret har elevene til sammen hatt opplæring i 13 ulike fag på VG1, VG2 og VG3, hvor alle har vært på yrkesfag. I tillegg har som nevnt elevene benyttet seg av diverse tilbud uten karakter, noe som har vært med på å styrke egenutviklingen. Her kan nevnes; grønn dag i kantinen en dag i uken, arbeidspraksis på verksted, utplassering, fysisk aktivitet, grunnleggende norskopplæring og aktiviteter som setter sosial læring i fokus. 4 av elevene har hatt Opplæringsavtale og 3 av disse har nå fått Opplæringskontrakt ute i bedrift. Spesialpedagogiske tiltak I skoleåret 2012/2013 har det vært fattet enkeltvedtak med spesialundervisning for 24 elever. 8 av disse elevene har fulgt en tilrettelagt klasse med grunnkompetanse. Av de 16 Årsmelding 2012/13 4

5 resterende elevene som har fulgt ordinært kurs har hele 11 elever fullført og bestått. Dette mener vi i stor grad skyldes god planlegging og et godt gjennomført pedagogisk arbeid. Skolen jobber systemrettet for å legge til rette for størst mulig tilpasset opplæring og sosial klassetilhørighet. Personalet Personalet har en fin kjønns og aldersbalanse, med god faglig og pedagogisk kompetanse. Det er en god balanse mellom yrkesfag og studiespesialisering der respekten for hverandres fag er høg. Det gir et godt arbeidsfellesskap der prosjekter som FYR blir tatt godt i mot. Flere tar etter- og videreutdanning relatert til skolens utviklingsmål. Budsjett Det styres etter budsjett, og overskuddet i fjor ble 1.6. Det manglet 0,6 mill til budsjettet for institusjonsundervisning for 2012.Dette ble tatt opp i dialogmøtet. For dette året er det gitt et tydelig budsjett for vårhalvåret. Rett før skoleårets slutt fikk Fylkeskommunen, og dermed skolen, vite at aktivtetsnivået for høsten skal være det samme som for våren med ditto bevilgning. Manglende forutsigbarhet er en utfordring både økonomisk, personalmessig og driftsmessig generelt. Elevenes forutsetninger Gjennomsnitt karakterpoengsum (snitt) 39,1 39,3 1 Høy kompetanse (andel i prosent >= 50 poeng) 10,0 10,0 2 God kompetanse (andel i prosent 40,0 < 50 poeng) 39,9 39,7 3 Grunnleggende kompetanse (andel i prosent 30 - < 40 poeng) 35,6 36,1 4 Enkel kompetanse (andel i prosent < 30 poeng) (I faresonen) 14,6 14,2 Mors utdanningsnivå (snitt) Fars utdanningsnivå (snitt) Skolens analyse og kommentarer Sammenligner vi med Hedmark er andelen med høy kompetanse høgere, Hedmark har 7,1 med en tilbakegang. På Ringsaker vgs ligger tallet stabilt i forhold til fjorårets kull. Ser vi på andelen med god kompetanse derimot har Hedmark en mye høyere andel, hele 57,1. Her er også tallene stabile mellom og Når det gjelder grunnleggende kompetanse er andelen høyere for Ringsaker enn for Hedmark med 28,6. Andelen med enkel kompetanse er relativt stabil for Ringsaker, Hedmark ligger på 7,1. Vi har flere med grunnleggende kompetanse og god kompetanse enn Hedmark. Ut fra den prosenten, og når vi ser på gjennomføring, kan en se at skolen har en utfordring i elevgrunnlaget, men at det gjøres en god innsats i å identifisere denne gruppa. Det legges til rette for et læringsarbeid som har gitt ståkarakterer for flere og at de dermed har fått fullført og bestått. Årsmelding 2012/13 5

6 Ut i fra skoleåret har vi hatt god økning i prosentandel fullført og bestått, selv om karaktergrunnlaget var omtrent det samme i begge skoleårene (fra 79,4% til 84,9%). Forskningsmessig sies det at de med lavere enn 30 poeng er i faresonen for ikke å fullføre. For vår skole vil dette si at vi burde ha 85,8 % fullført og bestått (100-14,2), og dette kan se ut til å stemme med resultatene dette skoleåret. Det viser at skolen har flere på god og enkel kompetanse, men at det gjøres en stor innsats fra lærere og elever som gir resultater. ene forteller oss at vi er på rett veg med mange av tiltakene som settes inn gjennom Utviklingsplanen samt utrettelig arbeid i alle fag hver dag. 2. Rapportering av minste årstimetall Minste årstimetall Har elevene ved skolen fått oppfylt minste årstimetall i følge læreplanen i sine fag? Skolens kommentarer Minste årstimetall System: Skolen har følgende system for å sikre minste årstimetall for elevene: Aktiviteter knyttet til læreplanmål som er kjent ved skoleårets start legges inn i årsplan. Faglærer har ansvaret for å melde avvik fra årstimetallet innen sine fag. Avvik meldes til avdelingsleder senest innen 1.april, og kun hvis faglærer ser at det blir problematisk å få oppfylt årstimetallet med de planer som er lagt. Innmelding til avdelingsleder og videre oppfølging sjekkes ut og gjennomgås i ledermøte. Alle avvik skal være lukket ved skoleårets slutt kan kreve omlegging av timeplan i løpet av året. og analyse: Det ble meldt noen få avvik. Disse ble fulgt opp ved at timer ble tatt igjen i ledig tid i løpet av dagen/timeplanen for elevene eller. For de fleste skjer dette fortløpende i gode dialoger mellom lærere innen de ulike seksjonene og med avdelingslederne. Med denne tilnærmingen med fortløpende vurdering, kommer faglærer til avdelingsleder og melder avviket når det ikke kan løses mellom lærere internt. Dette systemet gjør det enkelt å finne smidige løsninger på å lukke avviket. Lærernes rapportering og lukking av avvik ble fulgt opp i avdelingsmøter og ledermøter. Jfr. referat fra ledermøte. Som også beskrevet i fjorårets årsmelding, har skolen som følge av gratisprinsippet og signalene rundt sikring av minste årstimetall i de enkelte fag, redusert omfanget av aktiviteter som ikke er Årsmelding 2012/13 6

7 direkte knyttet til et konkret fag. For de fellesaktivitetene som gjenstår vurderer hver enkelt faglærer i hvilken grad fellesaktiviteten innebærer arbeid som kan knyttes til konkrete mål innen den enkelte læreplan. For ytterligere å redusere risikoen for at minste årstimetall ikke blir oppfylt innen det enkelte fag, har skolen lagt inn en felles møtetid for alt personale og alle elever, slik at møter og administrative gjøremål i størst mulig grad kan legges utenom undervisningstimene. Dette fungerer stort sett greit. Men, det er ingen tvil om dette systemet med rigid timetelling fungerer negativt i forhold til å gjennomføre miljøskapende og tverrfaglig arbeid.. Jfr elevrådets rapport som etterlyser fellesaktiviteter for elevene. Vi har f.eks. lagt alle tiltak som kan bidra til færre skader i russetida, eks, forebyggende arbeid mot rus og bilkjøring, utenom undervisningstida. Dette fører til at færre deltar og bidragsyterne, Lions og Politiet, i sin vurdering av opplegget i år, ber om at dette tas inn i timer for avgangselevene. Dette er et opplegg som er svært bra og alle som var til stede var svært glade for at de hadde deltatt. Hvis vi skulle legge dette i skoletida, hvilke fag og læreplanmål skulle benyttes dersom alle avgangselevene(vg3) skulle få tilbudet? Som skole sier vi at vi prinsipielt ikke skal bruke skoletid til noe som er russerelatert, men eksemplet viser dilemmaene vi må håndtere. 3. er og gjennomføring Fullført og bestått Andeler Skolens mål Fullført- og beståttprosent (Uten A-elever) 79,4* 84,9 86,0 Beståttprosent alle fag - 1.termin 82,4 83,2 *tall hentet fra SATS 1.november 2012 Skolens analyse fullført og bestått et viser en meget gledelig utvikling. Ser en på gjennomføringen, er den økt i de fleste typer klasser, fra klasser hvor utfordringene har vært relativt få til klasser som begynte året med store utfordringer, men som satte inn forbilledlige tiltak, som igjen ga resultatet. Det er særlig Studiespesialisering som har hatt en god gjennomgående gjennomføring, mange på opp mot 100% F.eks. påbygg har en meget gledelig utvikling, her er det blitt jobbet godt. SE hadde en stor forbedring med endring av gjennomføring fra 66,7 til 90,9. Enkelte klasser på skolen hadde 100% gjennomføring. Nå er det slik at det er nye elever, nye klasser og nye lærere hvert år. Noe som i mer eller mindre som gjør at en bør være forsiktig med å trekke for bastante konklusjoner. Likevel mener vi å se at tiltakene vi har satt i verk virker. En kan se at spissing av mål, drøfting i personalet om hva som er viktigst å gjøre for å få eleven igjennom og at de skal få best mulig resultater, begynner å gi resultater. Det har bidratt til å utvikle en felles atferd og kultur. Dette skaper gode rammer og bidrar til god jobbing for å nå målene både blant personalet og elevene. Antakelig er det disse prosessene som har virket mest. Men det er grunn til å nevne følgende tiltak som vi mener har Årsmelding 2012/13 7

8 virket: RULF vg1 og vg2 har hatt betydning. Ekstra tiltak om felles rammer for undervisning i grupper med utfordringer tidlig på året Bruk av PPT til systemrettet arbeid PC regler Bruk av IKT som verktøy i læringsarbeidet, bruk av planleggeren, vurderingsboka, egenvurdering, og bruk av It s learning som kommunikasjonskanal for alle. Korte linjer mellom lærere, kontaktlærere, rådgivere, avdelingsleder for spesped. og ledergruppa Tiltakene i utviklingsplanen I sin analyse og kommentarer til forbedringer sier lærerne: Tiltakene i utviklingsplanen er relevante og gode, men bør kvalitetssikres beder. Det ytres ønske om mer kompetanse både i veiledning og vurdering fra flere seksjoner. Vi er langt framme i bruken av IKT -jfr elev- og lærerundersøkelse. Det gis en grundig, opplæring ved skolestart, i alle systemer. Skolen har superbrukere som gir opplæring under HMS dagene og følger opp gjennom året. Hver klasse velger en IT ansvarlig elev som får ekstra opplæring og er i direkte kontakt med superbrukere og Ikt ansvarlig på skolen. Fravær og sluttere Skolens mål Fravær (dager pr. elev) 15,6 15,2 12,2 Sluttet (andel i prosent) 4,8 3,1 Skolens analyse fravær og sluttere Endelig er den negative utvikling i fraværet snudd. Det har vært jobbet med dette i så stor grad at en hadde ønsket en bedre utvikling. Når en ser hva elevrådet skriver i sin kommentar om fravær, kan det tyde på at vi som skole har en del å hente ved fortsatt trykke på arbeidet med å få ned fraværet. Videre har antall sluttere gått ned en god del etter at det forrige år var en sterk økning; 39 i fjor og 23 i år. Nytt system for oppfølging ble innført fjor. Målet var å få ungdom som ikke var motivert eller hadde valgt feil, til å komme over i annen fast meningsfylt aktivitet. I år er disse tiltakene satt inn enda tidligere. Så tidlig har det skjedd at lærerne har fanget dem opp, skapt et miljø med ro, orden og vilje til arbeid i enkelte grupper tidlig. På TIP har det hindret flere fra å slutte. Likevel har vi, i enkelte klasser, hatt så store utfordringer at flere ikke har fullført. Dette til tross for at tiltak er satt inn. Det er å bemerke at vi gjennom dette systemet, kan være, og er mer tydelig på at vi forventer at elevene kommer på skolen og bidrar til egen og andres læring gjennom et godt læringsmiljø. Oasen, Finn din vei, OLA avtaler er til god nytte for elever som strever med å følge det ordinære løpet. Kommunen, NAV og næringslivet i Ringsaker stiller virkelig opp mht til å lage opplegg og skaffe praksisplass som kan bidra til at elevene kommer ut i varig arbeid. Vi savner fortsatt en Årsmelding 2012/13 8

9 tilbakemelding på vårt forslag til Fylkessjefen om å lage et oppfølgingsløp for ungdommene som i år har vært på «Finn din vei» og som fortsatt ikke er klare for lærekontrakt. Vi har laget en oppstilling over karakterer, Fravær og fullføringsgrad. Disse tallene viser ofte en sammenheng, men ikke alltid. Se vedlagte tabell. Dette er et nyttig analyseverktøy. Vi ser at ved gjennomsnitt på tre og under i karakter i ei klasse er tilbøyeligheten til utfordringer med ro, orden, fravær høyere enn der karakteren i gjennomsnitt er 3 eller høyere. Når det gjelder detaljert vurdering av sammenhengene vises til punkt 3. gjennomføring og bestått. Vi har begynt å bruke Corporater dette skoleåret. I prosjektet hvor Fylkessjefens veileder skal bidra, skal blant annet fravær og karakterer være i fokus for avdelingslederne i skoleåret Vi har store forventninger til PULS som verktøy i dette arbeidet. Vi har besluttet at fravær skal følges opp av en i administrasjon. Avdelingsleder og kontaktlærer skal sammen analysere og vurdere tiltak. Vi har endret møtestrukturen for å bedre dialogen om utfordringene, oppfølginger og tiltak i organisasjonen. Blant annet har vi etablert en tydeligere ledelseslinje til klassene via kontaktlærerne. Vi har og vil videreutvikle korte beslutningslinjer mellom lærere, fagledere, kontaktlærere, rådgivere og ledergruppa. Vi har styrket kontoradministrasjonen for at avdelingslederne skal kunne gjennomføre sin pedagogiske ledelsesrolle i større grad. Overganger Andeler Overgang fra Vg1 til Vg2 (i prosent) 83,6 84,5 87,7 Overgang fra Vg2 til Vg3 (i prosent) 84,0 82,9 88,0 Skolens analyse - overganger Når flere elever ved skolen består, er det naturlig at andelen som går videre øker i tilsvarende. Å bemerke er at andelen 10.klassinger som kommer rett inn i år er på hele 89,5. Hva det vil si for gjennomføring og overgangstall videre, skal det bli interessant å følge. Siden overgangene i stor grad henger sammen med fullføringsgrad, er det grunn til å peke på de samme årsakene her som under punkt 3. Direkte overgang til læreplass Andeler Vg2-kull Vg2-kull Hedmark Nasjonalt Andel elever i lære direkte fra Vg2 Skolens analyse direkte overgang til læreplass Her mangler vi tall og vi har litt problemer med å gi en analyse. Årsmelding 2012/13 9

10 Den største andelen av elevene våre fikk lærlingeplass og/eller skoleplass i 2012/13. Vi tok kontakt med 18 elever (etter liste fra VGO) som ikke hadde lærlingeplass. Av de 18 vi tok kontakt med takket 6 JA til tilbudet om Vg3 i skole. Av disse 6 elevene fullførte 1 Vg3 i skole og klarte fagprøva, 1 elev tok ferdig ikke beståtte fag på Oasen, 2 elever trakk seg fra tilbudet etter at vi hadde lagt til rette alt for dem, 1 fikk lærlingeplass (på informasjonsmøtet) og 1 fikk annen jobb. Det var mye jobb med Vg3 i skole, men vi er fornøyde med det vi og eleven(e) fikk til. Inneværende skoleår har vi har vi fått en oversikt fra fagopplæring på 21 elever som ikke er registrert med læreplass. Det er å bemerke at det at skolen først skal inn nå i august-september, gjør at noen faller bort fra oss i den tida som er gått. En burde vurdere om den dialogen om læreplass skulle starte før og være mer konkret i samarbeidet mellom Fylkessjefens fagopplæringsavdeling og skolene ved avdelingsleder eller annen dedikert til oppgaven på skolen. Dette arbeidet må prissettes, beskrives og betales for da skolen med dette overtar oppgaver som egentlig ligger til Fagopplæringssjefen. Denne omleggingen synes å være på rett vei i forhold til å få ned sluttallene mellom vg2 i skole og vg3 i bedrift. Karakterer 11-12* Snitt Karakterutvikling SF Vg1-0,29-0,41 Karakterutvikling SF Vg2-0,10-0,32 Karakterutvikling SF Vg3 uten Påbygg -0,07-0,13 Karakterutvikling SF Påbygg -0,85-0,81 Karakterutvikling YF Vg1 0,01 0,02 Karakterutvikling YF Vg2 0,29 0,19 *Ny beregningsmetode. Tallene er ikke sammenlignbare med fjorårets beregninger. ** Måltall utelates på grunn av ny beregningsmetode. Skolens mål 12-13** Skolens analyse - karakterer Yrkesfag har en karakterutvikling på linje med Hedmark og får grønn farge i PULS dvs. innenfor målsettingen. Studiespesialisering har liten endring, får ikke grønn farge, men orange og er dermed i nærheten av målsettingen. Påbygg kommer ut med rød farge og ligger langt fra målene. Dette bør undersøkes nærmere da gjennomføringsgraden på påbygg var adskillig høyere enn i fjor og i hht det som framkommer tidligere i rapporten. Her er det så små marginer at det er vanskelig å si noe om tallene slik de står, ut over det som er sagt. Avvik mellom standpunkt- og eksamenskarakterer NOR Snitt ,3-0,6 Årsmelding 2012/13 10

11 MAT/REA -0,7-0,6 ENG -1,1 0,0 Skolens analyse Eksamen i internasjonal engelsk har blitt gjennomført som et forsøk med nettilgang på skriftlig eksamen. En har derfor i dette skoleåret fokusert på hvordan vi avvikler eksamen. Det er en fordel at engelsklæreren både underviser på stud.spes og yrkesfag. En klasse fikk systematisk lavere eksamenskarakterer i norsk enn standpunkt og skolen for øvrig. De hadde en annen sensor enn resten av elevene. Skolen vurderte om vi skulle tilråde alle å klage. I realfag er også variasjonen minimal. En kan konstatere, bortsett fra den ene norskgruppa, at sammenhengen mellom standpunkt og eksamen er tilfredsstillende. Det måler ikke det sammen, men en viss korrespondanse bør det være mellom standpunktkarakteren og eksamenskarakter. 4. Læringsmiljø Indikatorer fra elevundersøkelsen Svarprosent elevundersøkelsen: 87, Snitt Skolens mål Trivsel med lærerne 3,80 3,87 4,00 Faglig veiledning 2,94 2,92 3,20 Faglig utfordring 4,17 4,23 4,16 Mestring 3,71 3,77 3,90 Arbeidsro 3,24 3,36 3,40 Felles regelhåndtering 2,67 2,83 Mobbing på skolen (snudd skala) 1,33 1,26 1,30 Skolens analyse Innledning: Elevundersøkelsen viser en svarprosenten er 87,29 % (84,53 % 2012). Dette er høy svarprosent og styrker validiteten(gyldigheten) og reliabiliteten(påliteligheten) i resultatene. Lærerundersøkelsen viser en svarprosent er 64,58 % (82,14 % 2012) Vi vurderer dette som lav og det svekker validiteten(gyldigheten samlet sett) Det ble oppfordret til deltakelse på samtlige mandagsinfo for deltakelse på begge undersøkelsene. Noen generelle kommentarer innledningsvis: Sosial trivsel Nasjonalt nivå ligger særlig høyt på trivsel. på Ringsaker viser en svak økning 0,01 i snitt fra Svak nedgang fra 2010 og frem til Nasjonalt og HFK ligger stabilt og noe høyere en Ringsaker. Trivsel med lærere Årsmelding 2012/13 11

12 Nasjonalt nivå viser en relativ høy gjennomsnittsskår på indeksen. Hedmark og Ringsaker ligger noe lavere en nasjonalt. et for 2013 viser liten endring i snitt for Ringsaker og Hedmark. Medbestemmelse Denne indeksen skårer elevene lavt i forhold til andre indekser nasjonalt. Men i Hedmark ligger vi betydelig høyere enn 2013 nasjonalt. Elever på Ringsaker opplever økt medbestemmelse i På yrkesfag er forskjellene relativt store. Arbeidsmiljø Denne indeksen omhandler mobbing. Jenter og gutter i Hedmark opplever mindre mobbing i 2013 enn i Ser ut til at HFK har på lik linje som nasjonalt hatt en forbedring i gjennomsnitt. Snitt på HFK er litt bedre enn RVS og det nasjonale snitt i mellom HFK og RVS, men her er det veldig små marginer. Arbeidsro HFK og Ringsaker ligger noe høyere i snitt en nasjonalt. På alle nivåer er det tydelig en positiv utvikling. RVS har i snitt en større forbedring en i fylket for øvrig. Faglig veiledning På denne indeksen har både HFK og RVS gått noe ned i snitt, det samme gjelder nasjonalt. Merk yrkesfaglig utdanningsprogrammene HE, SE og TIP som har markant forbedring på indeksen. Mestring Elever som deltar i EU opplever stort sett mestring i skolearbeidet og på nasjonalt nivå ligger gjennomsnittet relativt høyt. Men HFK og RVS ligger noe lavere i gjennomsnitt. Motivasjon Ringsaker har på denne indeksen hatt en forbedring og ligger på nivå med HFK som har gått litt ned. Et nasjonalt snitt på over 4 i gjennomsnitt er relativt høyt, vi kan derfor si at resultatet for skolen og HFK er greit, men har forbedringspotensialet. og analyse: Trivsel, Elevundersøkelsen (EU) Nasjonalt nivå ligger særlig høyt på trivsel. på Ringsaker viser en svak økning 0,01 i snitt fra Svak nedgang fra 2010 og frem til Nasjonalt og HFK ligger stabilt og noe høyere en Ringsaker. Tiltak i utviklingsplan for 12/13 for delmål 2.1 alle elever opplever sosial trygghet og trivsel: Klasser lager egne klasseregler ved oppstart Elevsamtaler med fokus på trivsel minst 2 ganger i året Miljøkvelder for hybelboere Tilrettelegge for trening i fritimer PFPU Utfordre elevråd Ansvarliggjøre elevene Elever på studieforberedende har høyere sosial trivsel en snittet på RVS og ligger på samme snitt som HFK. Her er det en økning fra 2012 som er positiv. Elever på SE rapporterer særdeles høy sosial trivsel, mens elevene på Teknikk og industriell produksjon rapporterer lavest. Forskjellene er signifikante, men har moderat effekt. Selv om det er forskjeller mellom utdanningsprogrammene rapporterer elevene på samtlige programfag en gjennomsnittlig høy sosial trivsel på skolen. Sammenlignet med fjoråret så har SE og TIP hatt god økning i sosial trivsel, mens HO betydelig Årsmelding 2012/13 12

13 lavere trivsel, BA lavere og EL på samme nivå. Analyse og tiltak: At resultatet ikke er bedre på TIP og HO, kan ha noe årsak i at det i noen grupper har vært utfordringer i arbeidsmiljøet. På TIP hadde vi forventet at tiltakene skulle kunne ha gitt bedre utslag i undersøkelsen da både lærere og elever rapporterer om bedret arbeidsmiljø. Tiltak som ble iverksatt var at læreren i klassen hadde møter og drøftet utfordringene, fant feles klassemiljøtiltak som alle fulgte opp. Kontaktlærer tok dette med elevene og fulgte opp. Tilsvarende ble gjort i HO klassen. Dette året er PPT benyttet i systemrettet arbeid inn mot klasser. Det gjelder også i Studiespesialiserende klasser. Dette vil bli fulgt opp skoleåret da skolen opplever at motivasjonen for læring ikke er i overensstemmelse med skolens målsettinger i enkelte grupper. PPT vil aktivt gå inn og bistå. Vi ser at arbeidet med felles klasseregler som lærerne følger opp på en likeverdig måte, er et meget viktig virkemiddel for å få et godt lærings og arbeidsmiljø i klassene. Dette signaliseres også i stor bredde fra lærerne som ønskelig. Dette vil bli fulgt opp med styrket systematikk i neste skoleårs utviklingsplan. Trivsel med læreren(eu) Nasjonalt nivå viser en relativ høy gjennomsnittsskår på indeksen. Hedmark og Ringsaker ligger noe lavere en nasjonalt. et for 2013 viser en forbedring i snitt for Ringsaker mens Hedmark ligger stabilt. Nasjonalt er trivsel med lærer noe lavere i år. Det er liten endring på gjennomsnittet både nasjonalt og i HFK fra Hedmark ligger en del lavere enn nasjonalt nivå. Elever på studieforbedrende har økt trivsel med sine lærere fra Elever på EL rapporterer om relativt høy trivsel med lærer, mens elevene på TIP rapporterer lavest. Forskjellene er signifikante, men har moderat effekt. Sammenlignet med 2012 så har SE og TIP hatt god økning i trivsel med lærere, EL noe høyere, mens HE har betydelig lavere skår, BA er stabil. Elevtrivsel, Lærerundersøkelsen (LU) Lærere rapporterer at elevene trives godt, markant bedre enn det elevene selv rapporterer. En nedgang fra Lærere rapporterer om særdeles høy trivsel sammen med elevene, her er det også en forbedring fra Analyse og tiltak: Her er må bare det gode arbeidet i hht utviklingsplan og det daglige læringsarbeidet fortsette og videreutvikles. Lærerne bør merke seg at de trives bedre med eleven enn elevene trives med lærerne, uten at en ut fra resten av resultatene, skal legge mye vekt på det. Faglig veiledning (EU) HFK og RVS ligger noe lavt på denne indeksen. Ligger en del lavere en nasjonalt snitt. Tiltak i utviklingsplan for 12/13 for delmål 2.5 Lærere og instruktører klargjør hva elever skal gjøre for å bli bedre i fagene. Kompetanseheving og deling innenfor seksjoner spesielt innenfor vurdering for læring, PFPU, eksterne kurs og videreutdanning Årsmelding 2012/13 13

14 Sammen med elevrådet øke bevisstheten hos alle elevene om hva faglig veiledning innebærer La elevene utføre mer egenvurdering slik at de får større innsikt selv om hva de kan gjøre. Aktiv bruk av vurderingsboka Videreutvikle arbeidet med å utvikle gode kjennetegn på måloppnåelse Spørsmålene som stilles i LU og EU er ikke samsvarende i undersøkelsen på dette emnet. I LU er det flere spørsmål som berører det samme tema men er litt spredt i ulike mener. Ingen endringer i første spørsmål, men på andre spørsmål er det en forbedring både på RVS og HFK. Det vil si at lærere gir oftere formelle og uformelle tilbakemeldinger til elevene. Her har skolen et forbedringspotensial og nye og forbedrede tiltak med klarere oppfølging og oppfølgingsansvar foreligger i utviklingsplanen. Faglig veiledning (LU) Flere spørsmål som berører samme Indeks som i EU. På begge spørsmålene viser små forskjeller. På andre spørsmål ligger skår relativt høyt som er bra. RVS liggergodt over HFK og nasjonalt her. Mens HFK, RVS i gjennomsnitt har hatt nedgang viser elevene på studieforberedende at de er mer fornøyd med faglig veiledning Utdanningsprogrammene ligger fremdeles noe lavere enn gjennomsnittet. Her viser rapporten store variasjoner mellom utdanningsprogrammene. BA har markant lavere skår på denne indeksen i 2013 enn i 2012 med 3,44 i snitt. EL har også en lavere skår 2013 men den er ikke så stor- 3,43 i HE har særdeles stor forbedring innen for faglig veiledning fra 2,27 i 2012 til 3,04 i SE har også på lik linje med HE en markant forbedring på indeksen fra 2,85 i 2012 til 3,42 i TIP har også hatt en relativ forbedring fra 3,18 i 2012 til 3,44 i Hvilke tiltak og praksisendringer har HE, SE og TIP gjort for å få til en så stor endring? Her må det være praksiseksempler som kan overføre til egen praksis. Dette bør vurderes som tema i pedagogisk forum. Mestring (EU) RVS har hatt en positiv fremgang selv om den ikke er stor. HFK har gått noe tilbake. Over 70 % av elevene på RVS sier de ofte eller alltid mestrer det som blir spurt om i enkelt spørsmål i indeksen. Tiltak i utviklingsplan for 12/13 for delmål 2.6 Alle elever opplever mestring Gi individuelle tilpassede faglige utfordringer i forhold til kompetansemålene Gi tilbakemelding på hva som er bra før vi sier hva som kan gjøres bedre Ha struktur og variasjon i timene, forutsigbarhet for elevene og egenaktivitet hos elevene Yrkesretting av fellesfag Stud. forberedende Ringsaker har på denne indeksen hatt en forbedring og ligger på nivå med HFK som har gått litt ned. Et nasjonalt snitt på over 4 i gjennomsnitt er relativt høyt, vi kan derfor si at resultatet for skolen og HFK er greit men bør forbedres. Tiltak i utviklingsplan for 12/13 for delmål 2.7 Alle elever opplever motivasjon Knytte enkelte evalueringssituasjoner opp mot leksearbeid Sjekke om elevene har gjort avtalte oppgaver, hvis ikke får det konsekvenser for ordenskarakter Økt fokus på positive tilbakemeldinger og det å gi elevene mestringsopplevelser Bruk av alternative læringsmetoder og arenaer Årsmelding 2012/13 14

15 Økt vekt på yrkesretting av fellesfag, FYR, fokus på individuelle oppgaver som elevene synes er interessante og motiverende har hatt samme positive forbedringen som HFK og ligger høyere på indeksen. LU har ingen spørsmål som samsvarer med spørsmålene i indeksen direkte. Men man kan finne enkelt spørsmål som berører mestring hos elevene. Dette varierer endel mellom utdanningsprogrammene. Sammenlignet fjorårets tall har BA og SE en del lavere skår i 2013 enn for Men for EL og TIP en forbedring fra 2012 og HE en liten forbedring. Her er tilbakemeldingene fra seksjonene og ovenstående vurdert. Tiltakene i ny Utviklingsplan skal gjenspeile dette. Mestring (EU) Ringsaker har på denne indeksen hatt en forbedring og ligger på nivå med HFK som har gått litt ned. Et nasjonalt snitt på over 4 i gjennomsnitt er relativt høyt, vi kan derfor si at resultatet for skolen og HFK er greit men bør forbedres. Tiltak i utviklingsplan for 12/13 for delmål 2.7 Alle elever opplever motivasjon Knytte enkelte evalueringssituasjoner opp mot leksearbeid Sjekke om elevene har gjort avtalte oppgaver, hvis ikke får det konsekvenser for ordenskarakter Økt fokus på positive tilbakemeldinger og det å gi elevene mestringsopplevelser Bruk av alternative læringsmetoder og arenaer Økt vekt på yrkesretting av fellesfag, FYR, fokus på individuelle oppgaver som elevene synes er interessante og motiverende Tilbakemeldingene fra seksjonene tyder på at det er jobbet godt med tiltakene. Her er mange tiltak videreført i ny plan. Medbestemmelse (EU) Denne indeksen skårer elevene lavt i forhold til andre indekser nasjonalt. Men i Hedmark ligger vi betydelig høyere enn 2013 nasjonalt. Ringsaker har økt medbestemmelse i Tiltak i utviklingsplan for 12/13 for delmål 1,2 Lærere og instruktører legger til rette for medbestemmelse i planlegging og gjennomføring av undervisningen. Alle lærere gjennomfører evaluering på it`s learning av egen undervisning to ganger i året innen 1.1. og 1.4 Rapporten som er sendt Fylkessjefen viser at det på høsten er en gjennomført evaluering og for de fleste skriftlig på It s learning. På våren gir flere uttrykk for at de foretrekker muntlig evaluering som kombineres med veiledning. Utviklingsplanen sier at vi skal gjennomføre dette to ganger i året og i årets plan må vi kvalitetssikre dette arbeidet bedre, noe som etterlyses fra lærere også. På denne måten kan vi få ned antallet klager på standpunktkarakteren også. Et par lærere tar videreutdanning på feltet og har motivert, og fått med en gruppe lærere på å videreutvikle evalueringsarbeidet ved skolen. Medbestemmelse (LU) Selv om lærere rapporterer at elevene er mer delaktige og påvirker undervisning i større grad enn Årsmelding 2012/13 15

16 elevene selv, må avdelingene se på enkelt spørsmål på EU som kan sammenlignes med spørsmålene i bildet. Både HFK og RVS har hatt en Studieforbedrende ligger noe lavere i gjennomsnitt enn skolen. Men elevene opplever noe økt medbestemmelse i 2013 enn Det er forbedring på alle spørsmålene. Ringsaker har en liten økning og vi ligger høyere enn nasjonalt snitt. Elevene er mindre fornøyd med indeksen medbestemmelse i 2013 på EL (betydelig) og HE. BB har hatt en liten økning, mens elevene på SE er betydelig mer fornøyde og TIP moderat økning i medbestemmelse. Her er det fortsatt et forbedringspotensiale da vi vet at dette henger sammen med både motivasjon og gjennomføringsgrad. Mobbing (EU) Markant forbedring på Ringsaker hos både jenter og gutter. Guttene rapporterer den største forbedringen. HFK har også viser også en god tendens og har økt sine tall, her er det jentene som har økt mest. Tiltak i utviklingsplan for 12/13 for delmål 2.1 alle elever opplever sosial trygghet og trivsel. Benytte skolens handlingsplan mot mobbing aktivt Nulltoleranse i forhold til mobbing. Ta tak i tilløp til mobbing umiddelbart. RULF; utviklingssamtaler og felles klasseregler. Her rapporterer lærerne om mer hyppighet i mobbing en det elevene rapporterer. Hva kan være grunnen til det? Hva er mobbing, hva oppleves som mobbing? Her er det viktig å se på hva avdelingene har svar i forhold til de store forskjellene på utdanningsprogrammene. Markant forbedring på indeksen for studieforberedende utdanningsprogram. OBS: Nasjonalsnitt her er ikke sammenlignbart grunnet utvalget som har med grunnskole i tillegg. Det nasjonale snittet for vgs er 4,75 i gjennomsnitt 2013 Markant nedgang på BA fra 4,78 til 4,32. EL har også gått ned noe. HE ligger høyt og stabilt. SE har en forbedring og TIP en markant forbedring fra 3,84 til 4,33. Selv om utviklingen går i riktig retning, er mobbing uakseptabelt. På HMS dagene er en av programpostene knyttet til nettvett og mobbing på nett ble viet stor oppmerksomhet. Arbeidsro (EU) HFK og Ringsaker ligger noe høyere i snitt en nasjonalt. På disse nivåer er det tydelig en positiv utvikling. RVS har i snitt en større forbedring en i fylket i snitt. Tiltak i utviklingsplan for 12/13 for delmål 2.3 Alle elever opplever et læringsmiljø preget av ro og orden. Fortsette det gode arbeidet som utføres Ha fokus på orden og adferd i skolereglementet ved starten av skoleåret Ha tydelige PC-regler Arbeidsro (LU) Her rapporterer lærere at det har blitt en markant forbedring fra 2012 når det gjelder arbeidsro, tidsnok til time og forstyrrelse i timen. I tillegg opplever lærerne at elevene er mer hyggelige mot lærer. Nasjonalt så ligger RVS på samme nivå, bortsett fra første spørsmål, der ligger RVS en del Årsmelding 2012/13 16

17 høyere. Markant forbedring i indeksen arbeidsro på studieforberedende i snitt. Her er det interessant å få innblikk i hvilke tiltak som er iverksatt og se på hvilke som kan ha gitt så stor effekt. Er det noe her som kan overføres og spres til andre avdelinger? Elevene rapporterer om mindre arbeidsro i BA og HE. SE har hatt en markant forbedring fra 2,89 i ,29 i TIP har hatt en positiv utvikling med forbedring, men de ligger fremdeles lavt i forhold til flere av de andre programmene. BA har gått markant tilbake fra 3,31 i 2012 til 2,77. RVS ligger litt lavere enn HFK og jevnt med nasjonalt snitt. Her må bare det gode arbeidet fortsette. Det vil bli tatt opp med elevrådet som har laget PC reglene, om ikke disse også må omfatte mobil, I-pad etc. Motivasjon (EU) Ringsaker har på denne indeksen hatt en forbedring og ligger på nivå med HFK som har gått litt ned. Et nasjonalt snitt på over 4 i gjennomsnitt er relativt høyt, vi kan derfor si at resultatet for skolen og HFK er greit men bør forbedres. Tiltak i utviklingsplan for 12/13 for delmål 2.7 Alle elever opplever motivasjon Knytte enkelte evalueringssituasjoner opp mot leksearbeid Sjekke om elevene har gjort avtalte oppgaver, hvis ikke får det konsekvenser for ordenskarakter Økt fokus på positive tilbakemeldinger og det å gi elevene mestringsopplevelser Bruk av alternative læringsmetoder og arenaer Økt vekt på yrkesretting av fellesfag, FYR, fokus på individuelle oppgaver som elevene synes er interessante og motiverende Det er heller ikke her er det samsvarende spørsmål mellom EU og LU. Mens elevene rapporterer om et mestringsnivå på 3,85 rapporterer lærere om en mye høyere mestring hos egne elever. Her har RVS gått litt tilbake på første spørsmål. Leskespørsmålet ligger mye lavere i skår og her er det en forbedring på skolen mens HFK og nasjonalt lite endring Elever på studieforberedende rapporterer på denne indeksen at de er mer motivert for arbeidet i 2013 enn i 2013, utdanningsprogrammet har hatt en relativ stor forbedring. Som nevnt tidligere er det viktig å dele opp utvalget på gruppenivå på enkelte indekser for å se om det er forskjeller. F.eks på påbygg og motivasjon rapporterer elevene om at de kjeder seg mer og får oftere oppgaver de allerede kan enn resten av utvalget og forskjellen er tidvis markant, mens lysten til å lære mer samsvarer med resten av utvalget. PB ligger del lavere på indeksen generelt. Elevene rapporterer at de er mer motivert i EL, SE og HE enn i de andre utdanningsprogrammene på yrkesfag. EL ligger på et relativt høyt nivå og har økt noe fra BA og HE har hatt en nedgang fra BA 3,8 i 2012 mens HE har gått fra 3,96 til 3,88. TIP ligger lavt på denne indeksen, har hatt en svak forbedring fra TIP og BA bør jobbe spesielt med motivasjon hos sine elever og se på enkelt spørsmål i Elevundersøkelsen for å finne ut hvor elevene sliter mest i forhold til motivasjon. Årsmelding 2012/13 17

18 5. Kollegasamarbeid Indikatorer fra lærerundersøkelsen Svarprosent lærerundersøkelsen: 64,58 På denne skolen samarbeider lærere i stor grad om innhold og metoder i undervisningen. På denne skolen støtter og hjelper lærerne hverandre for å forstå og løse problemer i klassa eller med elever som forstyrrer undervisningen. Det er vanlig at lærere som underviser i den samme klassen eller elevgruppen samarbeider. På denne skolen er det et gjensidig forpliktende samarbeid mellom lærerne om de fleste forhold som vedrører undervisningen. På denne skolen har lærerne et felles forpliktende ansvar i forhold til alle elever i skolen Snitt Hedmark ,77 2,57 3,03 2,88 2,81 2,69 2,67 2,47 2,79 2,69 Skolens analyse - indikatorer fra lærerundersøkelsen ene for skolen er gjennomgående bedre enn for Hedmark. Organisering i fagseksjoner, Pedagogisk forum og FYR prosjektet er organisatoriske og pedagogiske tiltak som i hverdagen bidrar til dette positive resultatet. Personalturen til Berlin i fjor, med etterfølgende tilbakemelding, har mange gitt uttrykk for var viktig for å skape et godt arbeidsmiljø og ikke minst integrere de mange nye tilsatte de senere åra. Ledelsen har videre en meget god dialog med tillitsvalgte, hovedvernombud og den enkelte ansatte og seksjoner gjennom ledelseslinja. Vi legger vekt på at det skal være kort veg til ledelsen og at utfordringer tas raskt og forsøkes løst umiddelbart. Et tydelig mål for oss er å legge til rette for at lærerne kan ha hovedfokus på undervisningen og arbeide mot deres oppsatte mål i Utviklingsplanen. Videre at vi har et uttalt hovedmål i ledergruppa på at alt vi gjør skal gagne eleven og her har hele skole en tydelig felles forståelse. 6. Voksenopplæring Virksomhetsdata og indikatorer Antall årsverk knyttet til veiledning og opplæring av voksne 0,5 0,5 Antall kandidater som har søkt om veiledning 14 5 Antall søknader om realkompetansevurdering 23 3 Antall gjennomførte realkompetansevurderinger 20 2 Antall voksne i ordinært tilbud i vgs 23 0 Totalt antall voksne som har deltatt i opplæringsaktivitet, i egne tilbud for voksne i løpet av skoleåret Antall voksne i opplæringsaktivitet, i egne tilbud for voksne i løpet av skoleåret, finansiert av fylket Årsmelding 2012/13 18

19 Antall voksne i opplæringsaktivitet, i egne tilbud for voksne i løpet av skoleåret, finansiert av andre enn fylket Samme som pkt.over Skolens kommentarer og analyse - Voksenopplæring Det har vært lite spørsmål om voksenopplæring dette året. Tror mye av det blir håndtert via Storhamar og Elverum vgs. Beklageligvis er det lite respons fra Videregående opplæring om å sette i gang tilbud for voksne. Fylkeskommunen MÅ satse mer på voksenopplæring i vår region, og spesielt denne delen av fylket. Innen elektrofag, kuldemontør, og industrimekaniker er det behov for videreutdanning. Det Ringsaker v.g.skole i hovedsak tilbyr er kompetanseheving i form av kortere kurs som bedriften selv finansierer. 7. Institusjonsundervisning Tyrili og Veslelien Virksomhetsdata og indikatorer Antall gjennomførte realkompetansevurderinger ** 0 Antall i et opplæringstilbud ** 61(30)* Budsjett 2.1 *Dette er antallet som er gitt en eller annen form for undervisning/veiledning for kortere eller lengre perioder i løpet av hele skoleåret. Dvs antallet som er registrert i løpet av året, ** tallene er ikke tilgjengelig Skolens kommentarer og analyse Fengsel- og institusjonsundervisning Det foreligger en egen rapport vedlagt. Året har vært preget av at det ble gitt et helt nytt oppdrag i brev av juli 2012 og så kom det ny melding fra dep. Medio august om at det skulle gis et undervisningstilbud tilsvarende det foregående år i tillegg. Vider har Tyrilistiftelsen i Mesnalia lagt om sitt behandlingsopplegg med mer arbeid i tverrfaglige team. Året har derfor vært preget av endring og tilpasning med utvikling av systemer, dokumenter etc., noe som har krevd en del tanke, drøftings og møtevirksomhet. Nåværende driftsform er under evaluering i departementet og den er foreløpig prolongert ut året Det ligger store utfordringer i denne manglede forutsigbarheten for alle ansatte og for driften økonomisk. Veslelien har ikke brukt skolens tjeneste skoleåret Det ble forsøkt arrangert et møte, men dette kom ikke i stand før begynnelsen av august Et greit møte som viste at Veslelien, som har bare voksne klienter, har benyttet tjenestene Senter for voksnes læring har kunnet tilby. De har i liten grad tilbudt opplæring som en mulighet i rehabiliteringen. Årsmelding 2012/13 19

20 8. Prosjekter ved skolen skoleåret 2012/13 FYR og Ny Giv ved Ringsaker vgs skoleåret En fra ledelsen har vært ansvarlig for FYR og Ny Giv arbeidet på skolen. Ny Giv er litt «yesterdays News», vi ser på det begrepet som en tenkemåte som nå er integrert i alle læreres praksis i opplæringen. I klasser der noen elever har hatt Ny Giv på ungdomsskolen setter vi inn flere lærere. Ellers er mye av Ny Giv tankegangen implementert i FYR-samarbeidet på skolen. Disse lærerne har vært og er knutepunktslærere for FYR: Kjersti Knudsen (matematikk), Siw-Aina Holck (engelsk) og Åse Mørch-Reiersen (norsk). Disse tre og en fra ledelsen har hatt månedlige FYRmøter hele skoleåret, for å ha trykket oppe. Fra og med august 2013 er også Christian Westad knutepunktslærer (naturfag). Alle disse fire er nå knutepunktslærere i 40 % stilling. I tillegg har vi fra august 2013 fire FYR-koordinatorer på skolen, en i hvert fag. Vi har hatt fokus på deling av FYR-informasjon og FYR-opplegg innen alle programområdene våre og organisering av FYR ved skolen. Evaluering av FYR blant lærere ved skolen viser at: - alle var fornøyd - internt opplegg på planleggingsdag med tverrfaglig FYR-jobbing var alle positive til - realfag har blitt mer positive til FYR-deltakelse enn tidligere Organisering av FYR ved RVS: Hospitering: - Vi bruker vikar i de timene hvor lærere er ute på bedriftsbesøk eller hospiterer - Vi har fellesfaglærere som har hospitert ute i bedrift i en uke - Vi ønsker at også programfaglærerne hospiterer i fellesfagtimene Utstyr: - Vi kjøper inn materialer til bruk i FYR-opplegg, lærere kan bare komme med forslag FYR-gruppa ved RVS: - Vi ønsker at en representant fra hvert programområde er med i FYR-gruppa på skolen - Viktig for spredningsarbeidet på skolen og lage gode opplegg FYR i fellestid: - Vi har hatt FYR som tema på Ped-forum - Vi har hatt praktisk samarbeid om FYR-opplegg på planleggingsdagen i mai PFPU Personalets faglige og pedagogiske utvikling er et satsingsområde vi har fortsatt med dette skoleåret også. Fra august 2011 har Ringsaker videregående skole forsøkt kollegabasert veiledning. Alle lærere skal ha jobbet med en kollega og utført en observasjon hvert semester. Evaluering har vist at motivasjonen for PFPU er varierende og tema er for åpent. Det har også vært varierende hvor fast PFPU har vært tema på medarbeidersamtalen. En betydelig innsats har blitt gjort av lærerne, og nå vil vi gjøre dette mer strukturert. Årsmelding 2012/13 20

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Virksomhetsbesøk HVS. 11.desember 2012

Virksomhetsbesøk HVS. 11.desember 2012 Virksomhetsbesøk HVS 11.desember 2012 Velkommen Velkommen og presentasjon Gjennomgang av resultater og diskusjoner Lunsj Oppsummering Elevrådsstyret 2012/2013 Utgangspunkt for gjennomgang (bestilling)

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag.» Årsmeldingen

Detaljer

2-årig utviklingsplan for Nord-Østerdal videregående skole Behandlet i skoleutvalget 23.september 2011

2-årig utviklingsplan for Nord-Østerdal videregående skole Behandlet i skoleutvalget 23.september 2011 2-årig utviklingsplan for Nord-Østerdal videregående skole Behandlet i skoleutvalget 23.september 2011 1 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

Olav Duun videregående skole

Olav Duun videregående skole Olav Duun videregående skole UTVIKLINGSPLAN 2015-2019 1. oktober 2015 1 Vårt oppdrag Olav Duun videregående skole er en relativt stor skole i Namsos og Namdalen, og gir et bredt tilbud til unge og voksne

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

Rapport Helsefremmende skoler

Rapport Helsefremmende skoler Rapport Helsefremmende skoler Helhetlig og systematisk folkehelsearbeid på videregående skoler i Østfold. Borg, Kalnes, Malakoff og Mysen (010 013) Deltakelse i kroppsøving, delprosjekt Bevegelsesglede,

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet Ny GIV Buskerud FYR-prosjektet Innholdsfortegnelse 1 Mål og delmål... 2 1.1 Hovedmål:... 2 1.2 Delmål... 2 2 Valgt organisasjonsmodell, inkl. roller og ansvar... 2 2.1 Lærere knutepunktskolen... 2 2.2

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte

Velkommen til informasjonsmøte Velkommen til informasjonsmøte Rektor Lasse Eide Besøk vår hjemmeside www.godalen.vgs.no Følg oss på Facebook og Twitter Program 18.00: Velkommen Kunstnerisk innslag Presentasjon av skolen Elevrepresentant

Detaljer

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsområde : Tilpassa opplæring som grunnlag for mestring Tiltak Nærmere om gjennomføring Ansvarlig Tidspunkt Annet A: - gjennomføre systematisk kartlegging

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

FYR-arbeid ved Askim vgs (fellesfag, yrkesretting og relevans)

FYR-arbeid ved Askim vgs (fellesfag, yrkesretting og relevans) (fellesfag, yrkesretting og relevans) 1 Innledning ønsker med dette dokumentet å sette noen rammer som skal gjøre det enklere å legge til rette for at undervisningen i fellesfag på yrkesfag gjennomføres

Detaljer

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 LIER VIDEREGÅENDE SKOLES VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 SKOLENS VISJON : Lier videregående skole kjennetegnes ved: mestring

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Dok.id.: 2.1.1.2.3.8 VP-S-Retningslinjer for vurdering Skrevet av: Anne Fjellanger Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord Versjon: 1.00 Gjelder fra: 12.08.2014 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 10

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie

Detaljer

1. Presentasjon av skolen 2. Egen informasjon til elever som har forsert matematikk i ungdomsskolen 3. Individuelle spørsmål om IKT

1. Presentasjon av skolen 2. Egen informasjon til elever som har forsert matematikk i ungdomsskolen 3. Individuelle spørsmål om IKT PROGRAM 1. Presentasjon av skolen 2. Egen informasjon til elever som har forsert matematikk i ungdomsskolen 3. Individuelle spørsmål om IKT Velkommen! Bygd i 1980, utbygd 2005, løpende vedlikeholdt Ca

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Realkompetansevurdering i Hedmark Fylkeskommune

Realkompetansevurdering i Hedmark Fylkeskommune Realkompetansevurdering i Hedmark Fylkeskommune Eksempler på god praksis Marit Engum Hansen Hedmark Fylkeskommune Storhamar vgs. Den gode samtalen Enkeltpersoner fellesfag eller programfag Gruppesamtaler

Detaljer

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg En analyse av læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring Hendrik Knipmeijer og Trine Riis Groven, EY Innhold KAPPITEL 1. Bakgrunn og innledning,

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1

Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1 Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1 Innhold 2 Kort presentasjon av Halden videregående skole Vurdering for læring-satsningen

Detaljer

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø slik lærlingen

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS!

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! Vi bryr oss om: Elevenes sosiale kompetanse Elevenes faglige kompetanse Elevenes fysiske miljø Elevenes læringsmiljø Presentasjon Goa skole er en 1-10 skole. Inneværende

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE Årsmelding 2014/15. Årsmeldingen tar utgangspunkt i de satsingsområdene som er nedfelt i Sande kommunes «Handlingsprogram 2013-16» samt Sande ungdomsskoles egne satsingsområder.

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 23.02.2009 2006/306-3471/2009 / A43 Melding Saksbehandler: Karen Grundesen Meldingsnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalget EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Andøy. Skole: Andøy videregående skole Dato: 6.5.2013

Andøy. Skole: Andøy videregående skole Dato: 6.5.2013 Fylkesutdanningssjefens skolebesøk, ID UTS.F.3.7.4.3 Versjon 0.00 Gyldig fra 02.09.2013 Forfatter Kurt Henriksen Verifisert Tone Vangen Godkjent Side 1 av10 Rapport - fylkesutdanningssjefens

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret / Sammendrag Et gjennomgående trekk er at mange av elevene får lave karakterer i matematikk. Dette gjelder særlig fellesfaget praktisk matematikk

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

for Kragerø videregående skole med tiltak for 2012-2014

for Kragerø videregående skole med tiltak for 2012-2014 VIRKSOMHETSPLAN - for Kragerø videregående skole med tiltak for 2012-2014 Visjon: - resultater gjennom samhandling. Hovedmål for videregående opplæring: - vi bidrar til at Telemark står fram som et kunnskapsfylke

Detaljer

ÅRSMELDING 2012/2013 GALLEBERG SKOLE

ÅRSMELDING 2012/2013 GALLEBERG SKOLE ÅRSMELDING 2012/2013 GALLEBERG SKOLE INNLEDNING Vi har hatt et fint år på Galleberg skole både faglig og sosialt. Skolen gjennomsyres av gode tydelige voksne som ønsker å ta vare på hele mennesket. Vi

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 0/ Eksamenskarakterene i samtlige fellesfag i matematikk med sentralt utarbeidet eksamen går betydelig opp etter flere års nedgang i de samme fagene.

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Årsmelding for Skarnes videregående skole skoleåret 2012-2013

Årsmelding for Skarnes videregående skole skoleåret 2012-2013 Årsmelding for Skarnes videregående skole skoleåret 2012-2013 Kvalitet Utvikling Aktivitet Læring Skolens visjon: KULA 25. oktober 2013 Årsmelding 2012-2013: Skarnes videregående skole Innhold: 1. GRUNNDATA

Detaljer

FRA BEKYMRING TIL HANDLING. 26 mars 2014. Haugaland videregående skole

FRA BEKYMRING TIL HANDLING. 26 mars 2014. Haugaland videregående skole FRA BEKYMRING TIL HANDLING. 26 mars 2014 Haugaland videregående skole Haugaland videregående skole Yrkesfaglig og studiespesialiserende vg skole. Helse og oppvekst Design og håndverk Teknisk industriell

Detaljer

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo. Hamar, 02.01.2012

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo. Hamar, 02.01.2012 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Hamar, 02.01.2012 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 12/55-1 Ark Saksbeh. Ingrid Juul Andersen Tlf. 91 19 75 16 HØRINGSUTTALELSE FRA HEDMARK FYLKESKOMMUNE PÅ

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

Velkommen til Jessheim videregående skole

Velkommen til Jessheim videregående skole Velkommen til Jessheim videregående skole Dette er Jessheim videregående skole Bygget i 1972 8 utdanningsprogram 15 000 kvadratmeter 240 ansatte 1150 elever på hovedskolen 60 elever på Ullersmo fengsel

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Anita Tjelta, prosjektleder Bakgrunn for vekslingsmodeller Økt kvalitet og økt andel som

Detaljer

KVALITETSARBEID I VIDEREGÅENDE SKOLE ERFARINGER FRA OLE VIG VIDEREGÅENDE SKOLE NORD-TRØNDELAG

KVALITETSARBEID I VIDEREGÅENDE SKOLE ERFARINGER FRA OLE VIG VIDEREGÅENDE SKOLE NORD-TRØNDELAG KVALITETSARBEID I VIDEREGÅENDE SKOLE ERFARINGER FRA OLE VIG VIDEREGÅENDE SKOLE NORD-TRØNDELAG Bakgrunn for og organisering av arbeidet i NTFK/Ole Vig videregående skole Sammensetning av kvalitetsgruppa

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Skolebilde skoleåret 2013 2014

Skolebilde skoleåret 2013 2014 Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Trintom Elever 2011 202 2012 215 2013 216 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

Spredningskonferanse Oppfølging av elever fra ungdomsskolen og over i videregående. Resultater så langt! Kjelle videregående skole 9/10-2112

Spredningskonferanse Oppfølging av elever fra ungdomsskolen og over i videregående. Resultater så langt! Kjelle videregående skole 9/10-2112 Spredningskonferanse Oppfølging av elever fra ungdomsskolen og over i videregående Resultater så langt! Kjelle videregående skole 9/10-2112 Robusthet Sensitivitet Handlingsdyktighet Læringsevne IKO-Struktur

Detaljer

Tilstandsrapport. for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2012 2013

Tilstandsrapport. for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2012 2013 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Akershus SKOLEÅRET 2012 2013 VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS FYLKE HURDAL EIDSVOLL 22 29 GARDERMOEN NITTEDAL GJERDRUM 24 JESSHEIM 23 30 NES 20 SØRUM OSLO BÆRUM

Detaljer

Årsmelding for skoleåret 2012 2013

Årsmelding for skoleåret 2012 2013 Årsmelding for skoleåret 2012 2013 Selvik skole ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Side: 1 Innholdsfortegnelse: 1. God oppvekst Side 3 a. Tidlig

Detaljer

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Grunnskolen i Søgne kommune Revidert mars 2012 Kommunens visjon Handling og utvikling gjennom nærhet og trivsel Visjon for Søgne skolen Tett på! Overordna satsingsområder

Detaljer

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Plan for foredrag ved Hege Jansen, Karrieresenteret i NT: Karrieresenterets rolle i forhold til skolens rådgivning og faget UV UV- eget fag med

Detaljer

TILTAKSPLAN 2011-2012

TILTAKSPLAN 2011-2012 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2011-2012 Svart uthevet skrift - overordnede målsettinger Rød skrift - hovedmålsettinger Blå skrift - ønskelige målsettinger Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap,

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING Vurderingstema: «Vurdering for læring m/ vekt på leseopplæring» Dato: 4.-7.november 2013 Fungerende rektor: Dag Røise dag.roise@søgne.kommune.no

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

SIRDAL VIDEREGÅENDE SKOLE

SIRDAL VIDEREGÅENDE SKOLE Foreldremøte Vg1 og Vg2 høsten 2015 Skolens mål Vi skal være best på kombinasjonen idrett og utdanning Alle elever som har forutsetning for det skal gå ut fra Sirdal vgs. med studiekompetanse Elevene skal

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER Siljan/Drangedal OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike forvaltningsnivåene

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg virkelig deltar aktivt. Er utsendt minimumsmodell for

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

Utviklingsarbeid 2014/2015

Utviklingsarbeid 2014/2015 Utviklingsarbeid 2014/2015 ID UTS.Fau.F.4.2.3.1 Versjon 0.04 Gyldig fra 04.02.2015 Forfatter Ingunn Mikaelsen Verifisert Godkjent Side 1 av5 Tiltak for bedre læring Profesjonell skoleledelse

Detaljer

19.01.2015 Endres i topp-/bunntekst 1

19.01.2015 Endres i topp-/bunntekst 1 19.01.2015 Endres i topp-/bunntekst 1 Gjennomføring i videregående opplæring 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående

Detaljer

22.05.15 Utviklingsplan 2015/2016

22.05.15 Utviklingsplan 2015/2016 Utviklingsplan for Bergen maritime videregående skole og fagskole 2015 16 1. Vurdering kjennetegn Alle e utarbeider mål og konkretiserer målene eleven/studenten skal vurderes mot i sine fag. Dette gjøres

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Strategisk plan for Ellingsrud skole 2015-2018

Strategisk plan for Ellingsrud skole 2015-2018 Strategisk plan for Ellingsrud skole 2015-2018 Læring i dag muligheter i morgen! På Ellingsrud skole skal hver skoledag og hver undervisningsøkt bidra til god læring som gir den enkelte elev muligheter

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

Rapport fra ekstern vurdering ved Røyken videregående skole

Rapport fra ekstern vurdering ved Røyken videregående skole Rapport fra ekstern vurdering ved Røyken videregående skole Hvordan organiseres og gjennomføres spesialundervisningen til det beste for elevenes opplæring ved Røyken vgs? Eksterne vurderere: Elisabeth

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND For å ivareta og videreutvikle samarbeidet mellom skolen og PPT er det satt

Detaljer

Trivsel + læring = sant

Trivsel + læring = sant Trivsel + læring = sant 1 En liten film fra hverdagen 2 Visjonen til Gran Ungdomsskole ALLE SOM HAR SITT VIRKE VED GRAN UNGDOMSSKOLE SKAL KUNNE GÅ HJEM HVER DAG MED MINST EN OPPLEVELSE AV MESTRING. 3 Skolekultur

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Hedmark 2. Hvordan VFL ble koblet opp til hverdagen

Detaljer

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2013

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2013 plan for Melvold ungdomsskole 2013 Tema: Økonomi : ressursutnyttelse innenfor virksomhetene. Strategi- og årsplan 2012-2015 Virksomhet: Melvold Elever/foresatte Resultatindikator Personalet kommuniserer

Detaljer