Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Plan og naturutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: Fredag Tidspunkt: 09:30

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Plan og naturutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: Fredag 12.06.2009 Tidspunkt: 09:30"

Transkript

1 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Utvalg: Plan og naturutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: Fredag Tidspunkt: 09:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed, som gis pr. telefon. NB! Merk møtedag er FREDAG! Side 1

2 Side 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 34/09 Innhold Lukket Arkiv- Saksnr Saker til behandling Referatsaker RS 69/09 Oppsigelse X 2008/35 RS 70/09 Metodikk for bestandsregistrering av gaupe 2007/96 RS 71/09 Oversendelse av protokoll fra møte i rovviltnemnda region 8 RS 72/09 Søknad om fradeling av fritidstomt fra gnr 9 bnr 15. Vedtak etter jordloven. RS 73/09 Tilsagn om stimuleringstilskudd for 2009 til Salangen veterinærdistrikt 2007/ / /719 RS 74/09 Melding om vedtak 2007/719 RS 75/09 RS 76/09 RS 77/09 RS 78/09 Utsatt virkning av vedtak om avslag på bo og driveplikten på gnr 43 bnr 29 Klage på delegerrt vedtak vedr bo og driveplikten på eiendommen 43/29 i Dyrøy kommune - søknad om oppsettende virkning 20/7 Klage på avslag om varig fritak for bo og driveplikt - Dyrøy kommune 20/2 Uttalelse om kulturminner - firtidsbolig - Dyrøy kommune RS 79/09 35/2-12 Uttalelse om kulturminner - deling boligtomt - Dyrøy kommune 2008/ / / / /121 RS 80/09 8/11 Kommentarer til klage på vedtak 2007/983 RS 81/09 RS 82/09 RS 83/09 RS 84/09 RS 85/09 RS 86/09 RS 87/09 Klage på vedtak i plan og naturutvalget i Dyrøy kommune Klage på delegert vedtak datert rastebu ved Børingsvatnet Klage på delegert vedtak /8 svar på søknad om tillatelse til tiltak - rastebu Børingsvatnet Klage på svar ang søknad om deling og tillatelse til tiltak, fritidsbolig på 22 m2 Ny plandel til plan og bygningsloven - kommunestyrets adgang til å delegere oppgaver og kompetanse Dyrøy kommune 20/2 - søknad om deling av grunneiendom - fritidstomt - uttalelse om kulturminner/melding om befaring 9/70 Uttalelse om kulturminner - anneks fritidsbolig i Stortindvatn-område i Dyrøy kommune 2007/ / / / / / /122 Side 3

4 RS 88/09 RS 89/09 RS 90/09 RS 91/09 Brøstad vannverk-forhåndsvarsling av vedtak om avslg på søknad om plangodkjenning 14/2 Svar på melding om tiltak - mindre byggearbeid, naust 1/7 Svar på melding om tiltak - mindre byggearbeid. Tilbygg. 3/48 Svar på melding om tiltak - mindre byggearbeid, altan 2007/ / / /145 RS 92/09 20/7 Svar på melding om tiltak - mindre byggearbeid 2009/149 RS 93/09 43/7 Svar på søknad om tillatelse til tiltak, riving 2009/144 RS 94/09 43/8 Svar på søknad om tillatelse til tiltak, rastebu Børingsvatnet. RS 95/09 20/2 Svar på søknad om deling av grunneiendom, fritidstomt sør 2008/ /295 RS 96/09 41/8 Svar på melding om tiltak, uthus. 2009/165 RS 97/09 47/5 Svar på søknad om utslipp av sanitært avløpsvann, fritidsbolig. 2009/180 RS 98/09 11/1 Søknad om omdisponering - Evertmoen 2009/200 RS 99/09 Klage på vedtak i Plan og natur 2007/983 RS 100/09 RS 101/09 RS 102/09 RS 103/09 PS 35/09 PS 36/09 11/240 Svar på søknad om tillatelse, ett trinn, tilbygg 2009/92 36/16 Svar på melding om tiltak, fritidshus 2009/81 14/5 Svar på søknad om tillatelse til tiltak, uthus 2009/129 Dyrøy kommune 9/70 - søknad om tillatelse til tiltak - anneks fritidsbolig - uttalelse om kulturminner Saker til behandling Tilbud om felles internett-løsning for geodata i regionen Midt-Troms 8/11 Klage på vedtak av på dispensasjon og tillatelse, fritidsbolig. PS 37/09 43/8 Klager på vedtak om tillatelse til tiltak - rastebu - dispensasjon 2009/ / / /696 PS 38/09 46/136 og 46/17 Klage på vedtak om brygge 2008/95 PS 39/09 21/11 Bruksendring fra Fritidbolig til bolig. Dispensasjon. PS 40/09 Søknad om varig fritak fra bo og driveplikten på gnr 9 bnr 36 og gnr 7 bnr 1 PS 41/09 6/3 Søknad om deling av grunneiendom og rekvisisjon av kartforretning. Dispensasjon. 2007/ / /156 Side 4

5 PS 42/09 PS 43/09 PS 44/09 35/8 Søknad om deling av grunneiendom, fritidsbolig. Dispensasjon. 11/128. Nybygg garasje/uthus. Dispensasjon fra reguleringsplan. Oppsigelse av vintervedlikeholdskontrakt. Ny tilbudsrunde. 2009/8 2009/ /35 PS 45/09 Kjosen Reguleringsplan - orientering 2008/511 PS 46/09 Innspill til trafikksikkerhetsplan 2009/134 PS 47/09 PS 48/09 PS 49/09 PS 50/09 Klage på avslag på søknad om fritak for bo og driveplikt på gnr 2 bnr 5 Klage på avslag på søknad om fritak for bo og driveplikten på gnr 13 bnr 6 Klage på avslag på søknad om fritak for bo og driveplikten på gnr 42 bnr 9, 13 og 28 Klage på positivt vedtak på søknad om utsettende virkning 2007/ / / /427 Terje Johansen utvalgsleder Side 5

6 Side 6

7 Saker til behandling Side 7

8 PS 34/09 Referatsaker Side 8

9 ROVVILTNEMNDA I REGION 8 Troms og Finnmark Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo a ^9s7 ^ 12- k N)r-,gPk Ø`t ^^16 l^aod 9 Ø^^ f^^ Deres ref Vår ref Arkivnr09/229 Dato Metodikk for bestandsregistrering av gaupe. Rovviltregion 8, Troms og Finnmark, har omtrent rein og sau, til sammen dyr på sommerbeite. Av disse er ca rein ute på beite hele året. Regionen omfatter 78 % av landets reintall. Dette gjør rovviltregion 8 til en vesentlig og sammensatt beiteregion. Samtidig har regionen store rovviltforekomster. Bestandsmålet for gaupe og jerv er satt til 10 ynglinger hver, for bjørn er bestandsmålet satt til 6 ynglinger. I tillegg har regionen en stor bestand av hekkende kongeørn. Rovviltnemnda i region 8 har i sin forvaltningsplan satt som overordnet målsetting opprettholdelse av bestandsmålene for rovvilt med minst mulig konflikter i forhold til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser. Dette er i tråd med den nasjonale målsettingen for rovviltforvaltningen. Prinsippet om geografisk differensiert forvaltning er et sentralt virkemiddel i forvaltningsplanen for å oppnå denne målsettingen. I innstilling til Stortinget (Innst.S. nr 174) står det at "Komiteen mener det er viktig at de regionale rovviltnemndene på egnet måte trekkes med i forskningsmiljøenes arbeid med innsamlingsmetodikk og tolkning av data". Gjennom Scanlynx-prosjektet i Nord-Troms og Vest-Finnmark de siste to årene er Rovviltnemnda blitt kjent med at metodikken for bestandsregistrering er prinsipielt forskjellig mellom for eksempel jerv og gaupe. Når det gjelder jerv blir valpene registrert i overvåkningssystemet selv om de rett etterpå blir tatt av dage som følge av for eksempel ekstraordinært uttak. Dette gjøres selvfølgelig fordi det lar seg gjennomføre rent praktisk (spor kan følges på snø, hiene er lokaliserbare). For gaupe blir ikke unger registrert i systemet før 1. oktober, ca 4 måneder etter at de er født. Unger som av en eller annen årsak dør før denne datoen blir ikke tatt med i grunnlaget for registrering av bestanden. Årsaken er selvfølgelig åpenbar i og med at ungene blir født etter at snøen er borte og dette gjør lokalisering og registrering vanskelig. Stortinget har lagt til grunn årlige ynglinger som grunnlag for de nasjonale bestandsmålene. I denne sammenheng blir spørsmålet hva er en årlig yngling? At påvisning av en uke gamle unger fra etjervehi er å betrakte som en yngling er opplagt. At det samme ikke gjelder for gaupe, eller at gaupeunger må bli 4 måneder for at de skal kunne inngå i en registrert årlig yngling, er uforståelig. På linje med dagens erstatningsordninger er metodikken for gauperegistreing ulogisk og vanskelig å forstå. Dette gjør den også vanskelig å formidle/kommunisere til næringsutøvere og publikum for øvrig. Dette bidrar til å opprettholde skepsis og mistillit til forskningsmiljøer og forvaltning. Postadresse : Leder for rovviltnemnda: Saksbehandler: Rovviltnemnda i region 8 Willy Ørnebakk Erlend Winje c/o Fylkesmannen i Troms Postboks TROMSØ Side 9

10 Side 2 av 2 Rovviltnemnda er av den oppfatning at systemet for bestandsregistrering av gaupe bør følge samme prinsipp som for jerv, dvs et system som håndterer registrering av unger som grunnlag for yngling også i perioden fra fødsel til 1. oktober. Dette vil være et mer forståelig og troverdig system ovenfor publikum. På den måten vil en også kunne nyttiggjøre seg opplysninger som fremkommer i for eksempel forskningsprosjekter der radiomerking gjør at en også finner hunner med unger også på barmark. Med hilsen Willy Ørnebakk (s) leder Rovviltnemnda region 8 Kopi: LMD, Postboks 8007 Dep, 0030 Oslo Direktoratet for Naturforvaltning, 7485 Trondheim Norsk Institutt for Naturforskning, N Trondheim Alle kommuner i Troms Alle kommuner i Finnmark Side 10

11 Fylkesmannen i Troms Romssa Fylkkamånni Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode / Erlend Wnje Deres dato Deres ref. Adresseliste Oversendelse av protokoll fra møte i Rovviltnemnda region 8. På vegne av Rovviltnemnda i region 8 oversendes protokoll fra møtet i nemnda 17. og 18. mars 2009 i Alta. Vi minner om at protokollen også finnes elektronisk på hn://fylkesrnannert.no/fagorn.aspx?m=33298 Berit Nergård Nyre landbruksdirektør Erlend Winj fylkesagronom Vedlegg: Protokoll. Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks : Landbruksavdelingen Side 11

12 Side 2 av 3 Adresseliste: Kommunene i Finnmark Kommunene i Troms Statens Naturoppsyn, boks 261, 9711 Lakselv Statens Naturoppsyn, 9321 Moen Reindriftsforvaltningen Troms, Postboks 1183, 9326 Bardufoss Reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark, Aviziluodda, 9520 Kautokeino Reindriftsforvaltningen i Øst-Finnmark, Postboks 174, 9735 Karasjok NRL, postboks 508, sentrum, 9255 Tromsø Varanger reinsamelag v/inger Smuk, boks 59, 9840 Varangerbotn Polmakflyttsamelag v/stig Rune Smuk, 9845 Tana Karasjokflyttsamelag, v/per John Anti, Boks 64, 9730 Karasjok Kautokeino flyttsamelag v/nils Mathis M Sara, boks 334, 9521 Kautokeino Troms Reindriftssamers fylkeslag, v / Kristine Eira, 9357 Tennevoll Finnmark Sau og geit v/roy Mikkola, 9930 Neiden Troms Sau og Geit, v/atle Aronsen, Hatteng, 9046 Oteren Finnmark Bondelag, Postboks 1091, 9503 Alta Troms Bondelag, boks 3021, 9498 Harstad Finnmark Bonde- og småbrukerlag v/arne Johanson, Mathisdalen 9518 Alta Troms Bonde- og Småbrukarlag v/tor Odin Kjosvatn, 9050 Storsteinnes Norges Miljøvernforbund, Region Nord-Norge, Postboks 446, 9255 Tromsø NJFF Troms, 9470 Gratangen Naturvernforbundet i Finnmark, boks 1176, 9504 Alta NJFFFinnmark, boks 26, 9915 Kirkenes Fylkesmannen i Finnmark, Statens hus, 9815 Vadsø Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingen, her Rovviltnemndas medlemmer og varamedlemmer, dokumentet sendes kun som e -post Side 12

13 ROVVILTNEØA I REGION 8 Troms og Finnmark Deres ref Vår ref Arkivnr Dato Protokoll fra møte i Rowiltnemnda region 8 Dato: 17. og 18. mars 2009 Sted : Alta, Rica Hotell Tilstede: Rovviltnemnda: Willy Ørnebakk (leder) Sigrund Hestdal Rut A. Olsen John Karlsen Einar Johansen Utvidet sekretariat: Paul Nilsen, FM Finnmark (18. mars) Hans Magnus Sætra, FM Finnmark Gunnhild Breidalen, Mattilsynet Gøril Einarsen, FM Troms Morten John Mikkel Utsi, Reindriftsforvaltningen Nils Anders Bieska, Reindriftsforvaltningen Erlend Winje, FM Troms (sekretær) Meldt forfall: Paul Nilsen, FM Finnmark (kun 17. mars) Geir Østereng, FM Finnmark Gjester: John Odden, NINA Kristian Wibe, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Karl Otto Jakobsen, NINA, avd. for arktisk økologi John Ivar Larsen, prosjektleder Rovviltprosjektet Nord-Troms Knut Morten Vangen, Direktoratet for Naturforvaltning Tirsdag 17. mars. Dagen var lagt opp som et fagseminar med faglige innlegg fra inviterte gjester. Både husdyrog reindriftsnæringene, miljøorganisasjoner samt nærliggende kommuner var invitert til fagseminaret som hadde følgende program: Registreringsmetodikk gaupe og jerv. Status gaupeprosjektet i Nord-Troms og Vest-Finnmark. Resultater om jerveprosjektet i Sarek. John Odden, NINA Forsterket tilsyn sau, bruk av radiobjeller, erfaring med rovviltsikre gjerder og omstilling fra sau til andre produksjoner i rovviltutsatte områder. Kristian Wibe, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Resultater fra kongeørnprosjektet i Finnmark. Karl Otto Jakobsen, NINA, avd. for arktisk økologi Postadresse: Leder for rovviltnemnda: Saksbehandler: Rovviltnemnda i region 8 Willy Ørnebakk Erlend Winje c/o Fylkesmannen i Troms Postboks TROMSØ Side 13

14 Side 2 av Kaffe Oppsummering av Nord-Troms prosjektet. John Ivar Larsen Informasjon fra DN v/knut Morten Vangen Erstatningsordningene på sau og rein v/knut Morten Vangen, DN Informasjon om prosjektet "Rovvilt region 8" v/willy Ørnebakk Tirsdag 18. mars. Referatsaker Følgende dokumenter er siden møte i nemnda sendt ut til informasjon: - Brev fra DN av om kvotejakt på gaupe i region 8 i Kopi av brev fra DN til Naturvernforbundet vedr. avslag på krav om oppsettende virkning for vedtak om kvotejakt på gaupe i region 8 - Kopi av brev fra Troms reindriftssamers fylkeslag til Rovviltnemnda i region 7, datert , vedr. innspill til rullering av forvaltningsplanen for rovvilt - Brev fra MD vedr. avslag på klage fra Fellesaksjonen for ulv på vedtak om lisensfelling av jerv Brev fra LMD vedr. avslag på søknad om økonomisk støtte til driftsomlegging på grunn av rovviltskader - Felles brev fra Rovviltnemnda og Fylkesmannen i Troms til Områdestyret for Troms reinbeiteområde, datert , vedr forvaltningen av rovvilt i grenseområdet Troms/Nordland (inkl øvrig korrespondanse i saken) - Brev fra DN av om ekstraordinært uttak av jerv i Troms fylke Brev fra DN av om ekstraordinært uttak av jerv i Finnmark fylke Kopi av brev fra MD til Naturvernforbundet, datert , med avslag på klage på vedtak om kvotejakt for gaupe i region 8 i Brev av fra Roy Idar Sandberg, Gratangen, vedr. erfaringer fra lisensjakta på jerv 2008/ Brev fra DN av om planleggingsrammer for rovviltnemndene Diverse skadefellingstillatelser på jerv og gaupe utstedt av Fylkesmennene i Troms og Finnmark vinteren 2008/ Skadefellingstillatelse på gaupe i Finnmark (Reinbeitedistrikt 14A) utstedt av DN Orienteringssaker. Einar informerte om møtet med Sør-Varanger kommune i Kirkenes om forvaltning av bjørn samt rollefordeling i forvaltningen. Tilstede på møtet var også politiet og SNO. Det vil bli avholdt et folkemøte i Pasvikdalen i begynnelsen av mai om dette temaet. Endring av motorferdselloven: Willy informerte om at han har kommet med innspill til høringsprosessen at Fylkesmennene bør kunne gi tillatelse til motorferdsel sammen med skadefellingstillatelser. Imidlertid er det ikke sikkert det blir endringer i motorferdselloven. Nemnda enig om at det sendes et brev til kommunene der vi påpeker forvaltningens problemer i forbindelse med skadefelling og at kommunene bør ha et dispensasjonsutvalg som kan jobbe hurtig i slike saker slik at for eksempel skadefellingslaget far en hurtig avgjørelse vedrørende søknad om dispensasjon. Sekretariatet bes utforme et slikt skriv i samarbeid med nemndas leder. Side 14

15 Side 3 av 12 Paul informerte om neste års rovviltseminar på Hamar der hovedtema blir rovviltforvaltning i forhold til reindrift. Paul har argumentert for at nemnda i region 8 bør inviteres som innledere sammen med bl.a. NRL. Willy informerte om invitasjon til innlegg om Norsk rovviltforvaltning på møte i Stockholm. Sak 10/09. Godkjenning av innkalling og saksliste. Vedtak : Som innstillingen. Innstilling til vedtak: Rovviltnemnda for Troms og Finnmark godkjenner innkalling og sakliste til møte 17. Og 18. mars Sak 11 /09. Forebyggende og konfliktdempende tiltak Vedtak : Grunnlagsmaterialet i saken er for uoversiktlig til at nemnda kan gjøre en endelig fordeling av midler til fylkene. Nemnda gjør en foreløpig grovfordeling til hvert av fylkene på 5 millioner kroner. I tillegg overføres kostnader vedrørende fellestiltak til FM Troms. Restbeløp fordeles så snart som mulig etter at fylkesmennene fått en kvalitetssikret oversikt over behov/prioriterte søknader i sine respektive fylker. Nemnda vedtar å bruke nødvendige midler fra årets tildelte FKT-midler til å finansiere opp prosjektet "Rovvilt region 8 " i Dette gjelder også oppfinansiering av depostene som reindriftsforvaltningen og LMD ifølge finansieringsplanen skulle dekke. Innstilling til vedtak: I forhold til tildeling av midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak mot rovviltskader, tildeler Rovviltnemnda i region 8 Fylkesmannen i Finnmark kroner og Fylkesmannen i Troms kroner. Fordelingen gjøres på bakgrunn av innkomne søknader og Fylkesmennenes vurdering av søknadene gjort i henhold til Forvaltningsplan for rovvilt i region 8 datert Politiske føringer og lovverk som ligger til grunn: - St. meld. nr. 15 ( ) Rovvilt i norsk natur - Innst. S. nr. 174 ( ) - Lov av om viltet (Viltloven) - Forskrift av om forvaltning av rovvilt. - Forvaltningsplan for rovvilt i region 8 av Bakgrunn Viser til brev fra Direktoratet for naturforvaltning vedrørende foreløpige økonomiske rammer for rovviltnemndene datert , samt supplerende tildelingsbrev fra Direktoratet for Naturforvaltning om bevilgninger til forebyggende og konfliktdempende tiltak mot rovviltskader og drift av rovviltnemnda i region 8 for 2008 datert Side 15

16 Side 4 av 12 Tildeling, budsjett og kostnad Region 8 ble tildelt 8,5 millioner til forebyggende tiltakt, og til drift av nemnda. Rovviltnemnda i region 8 vedtok på møte den , i sak 03/08 å fordele kroner til Fylkesmannen i Troms og til Fylkesmannen i Finnmark. På bakgrunn av tildelte midler rapporterte Fylkesmennene hver for seg til Direktoratet for naturforvaltning innen 15 januar Her følger rapporteringen fra Fylkesmennene: Finnmark fylke Tabell 1. Rapportering midler brukt til forebyggende og konfliktdempende tiltak 2008, totalt kr. Tilsagn Antall Regnskap 2007 I3elaslet I Konflikter Tiltak 2008 søknader Endelig 2004 Rein = rovvilt Tapsforebyggende tiltak - rein (40) Ekstra vakthold i kalvingsperioden Kalving på inngjerdet område Andre tiltak rein (tapskartlegging+"akutt") Sum Tapsforebyggende tiltak - sau (57) Tidlig nedsanking Forsinket beiteslipp 2 0 Tidlig lamming * Ekstraordinært tilsyn Andre tiltak sau Sum Konfliktdempende tiltak Kadaverhåndtering i Pasvik Søppelhåntering i Pasvik 0 0 Andre tiltak i Pasvik Konfliktdempende tiltak utenom Pasvik Sum Andre tiltak Annonsering av jerve- og gaupejakt Utgifter til lokale fellingslag Bestandsregistreringer av rovvilt Dusør for rovviltyngling/kongeørnhekking FoU -prosjekter rovvilt 16 proj Båser Sum Side 16

17 Side 5 av 12 Rapportering poster Rein Andre tiltak rein - Ekstra gjeting akutte saker, flytting av rein fra yngleområderovvilt, tapskartlegging i reinbeitedistrikt, radiobjelleprosjekt, helikopterleie reineiere ved spesielle situasjoner etc. Sau Tidlig nedsanking - Stadig flere saueiere har får tilbud om dette etter sesonger med tap til gaupe/jerv/ bjørn. Ekstraordinært tilsyn - Gjeter m/hund i Neiden Andre tiltak sau - Radiobjeller 4 besetninger, Større gjerdeprosjekt Neiden i Sør-Varanger kommune, 2 flyttbare rovviltsikre gjerder, gyrokopterleie restsanking, nattkve, rovviltseminar saueiere etc. Konfliktdempende tiltak Andre tiltak i pasvik- Bjørnedager planlegging, krattknuser, bistand oppsett flyttbart rovviltsikkert gjerde storfe. Konjiktdempende tiltak utenom Pasvik - Prosjekt Porsanger kommune (Rovviltseminar, kartlegge beredskapsarealer, etablere beredskapsarealer), infomøter. Andre Tiltak Utgifter til lokale fellingslag - praktisk jaktkurs gaupe Rbd.6 og Klubbvik beitelag, Skadefellingsutgifter 11 skadefellingsforsøk, drift kommunale skadefellingslag (Sør-Varanger). Bestandsregistrering rovilt - Bjørneregistrering Helikopter Anarjohka, lokale sporingsinnsats gaupe i Porsanger/ Alta. Dusør for rovviltyngling - 6 dusører fam. gruppe gaupe, 1 bjørnebinne unger, 2 yngling jerv Fou (Forskning og utvikling) prosjekter rovvilt - NINA; Næring produksjon og trekk hos kongeørn, Rovvilt og reindrift, Scandlynx gaupe prosjektet, Jerveprosjektet, Kongeørn Isotoper kyst, Kongeørnkartlegging Øst-Finnmark. Bioforsk Svanhovd; DNA analyser 2007 bjørn Finnmark, DNA analyser bjørn oppsummeringsrapport Finnmark. Hårfeller nær gårdsbruk i Pasvikdalen Planlegging Hårfeller Anarjohka 2009, Forsvinningsprosess kadaver reinsdyr planlegging Bioforsk Tjøtta; Faktaark kalving i gjerde rein. Rovfuglgru pa i Vest-Finnmark, kongeørnkartlegging. Båser- produksjon 9 jervebåser, 1 gaupebås, 1 skytebu. Side 17

18 Side 6 av 12 Troms fylke 't'abell 2. Fordelin g av midler til foreb yggende og konfliktdam ende ti ltak 2008, totalt 5,51 millioner. Antall tilskudd Sum regnskap Midler fordelt pr. søknad/tilskudd Tiltak rettet mot sau Tidlig nedsanking Forsinket slipp på beite 0 Flytting til annet beite 0 Gjeting/utvidet tilsyn Gjeterhund/vokterhund/vokterdyr Elektriske gjerder til rovviltsikring 0 Beiting på inngjerdet areal 0 Beredskapsareal Bruk av tekniske tiltak 0 Andre tiltak som faller inn under formålet med ordningen - Tapsanalyser Utdanning av kadaverhunder Omlegging av drift Sum tiltak rettet mot sau Tiltak i reindrifta Flytting til annet beite 0 Gjeting/utvidet tilsyn Foring av rein i perioder av året med særlig store tap 0 Bruk av tekniske tiltak 0 Andre tiltak som faller inn under formålet med ordningen 0 Sum tiltak rettet mot reindrift Konfliktdem pende tiltak - Rovvilt prosjektet i Nord-Troms - drift FoU og andre tiltak - FoU-tiltak Jervebåser/Tekniske innretninger Bjørnehund trening Jaktlederkurs Rovviltre istrerin er Dusør - jervehi og gaupeyngling Sum FoU og andre tiltak Drift rovviltnemnda - Møte- og reiseutgifter rovviltnemnda Møte-, reise- og driftsutgifter mv - sekretariatet Litteratur, trykk forvaltningsplan, annonser rav Adm. Og overhead FM Troms Totalt forbruk Rovviltnemnda i region 8 har i brev datert fra Direktoratet for naturforvaltning fått i oppgave å fordele 16 millioner til forebyggende og konfliktdempende tiltak mellom Fylkesmannen i Finnmark og Fylkesmannen i Troms. I tillegg utgjør kroner den økonomiske rammen for drift av nemnda. Dette er de foreløpige økonomiske rammene i Side 18

19 Side 7 av 12 Tabell 3. Forslag til fordeling av midler mellom Fylkesmannen i Finnmark og Fylkesmannen i Troms. Troms har gjort en foreløpig fordeling på formål. formål. Finnmark Troms Rein Sau FoU Annet SUM , For detaljer om søknader, se eget regneark for hvert fylke. I fordelingen har man lagt vekt på innmeldt behov til Direktoratet for Naturforvaltning, ut i fra innkomne søknader i hvert fylke. Det vil si at Troms fordeles kroner og Finnmark fylke kroner. Utgifter til felles prosjekt for Troms og Finnmark som "Prosjekt rovvilt region 8", forskningsprosjektene "Gaupa i nord" og "Reindrift og rovvilt" utgjør en sum på til sammen kroner. Denne er fordelt på begge fylkene. Rein og sau Slik det fremgår av kapittel Forebyggende og konfliktdempende tiltak i Forvaltningsplanen for rovvilt i region 8, er det i utgangspunktet ønskelig å balansere tildelingen av midler til sau og rein i regionen. Av omsøkte forebyggende tiltak i reindrifta er det få tiltak med dokumentert effekt, og omsøkte prosjekter i reindrifta er gjennomgående mangelfullt beskrevet, og rapportering på benyttelse av tilskuddsmidler varierer også. Av tabell 1 tildeles sauenæringen mer midler enn reindriftsnæringen. I forslag til tildeling av midler til forskning og utvikling er det ønskelig å prioritere en del søknader på forskning på rein. Fylkesmennene mener dette er med på å balansere regnestykket. Forskning og utvikling Det er kommet inn mange gode søknader om forskning og utvikling i regionen, en del av disse søknadene er videreføring av prosjekter initiert av Fylkesmennenes landbruks og miljøvernavdelinger. På bakgrunn av behovet for forskning og utvikling i region 8 er det ønskelig å avsette tilstrekkelig med midler for videreføring av ulike prosjekter. Videre har man forstått det slik at Direktoratet for naturforvaltning tidligere har hatt mer midler tilgjengelig til forskning og utvikling. På bakgrunn av at regionene selv skal ha større innflytelse på hva de ser behov for å støtte, overføres det nå mer midler til regionene og mindre til Direktoratet i forhold til forskning og utvikling. Annet Denne posten dekker annonsering av felling, dusør for meldinger om rovvilt, akuttkasse til uforutsette hendelser, fellingsvederlag, tidlig nedsanking av sau, konfliktdempende tiltak og møtevirksomhet for nemnda. Fylkesmannen i Finnmark har startet prosessen med å etablere kommunale/ eventuelt geografisk avgrensede regionale fellingslag (foreløpig kommunale fellingslag; Porsanger, S-Varanger, Karasjok, Kautokeino). I tillegg ser en for seg å etablere et eller flere lag for område Tana og Varangerhalvøya, samt Alta kommune. En ser for seg at kompetansen som bygges i disse lokale lagene også vil bidra til økt kompetanse og derved uttelling på felling og jakt av rovvilt i ordinær kvotej akt og lisensfelling. Når et regionalt fellingslag for fylket blir etablert via Rovviltprosjekt 8, vil dette fellingslaget kunne bistå/ slutte seg til lokale fellingslag ved fellingsforsøk. Side 19

20 Side 8 av 12 Sak 12/09. Merking ogleller skadefelling av bjørn i Finnmark. Vedtak: Forslag til brev omformuleres slik at fokus settes på overvåking og eventuell skadefelling. Det som står om radiomerking fjernes. Det bør legges til et punkt om at det er planer om å sette opp et rovviltsikkert gjerde i Neiden, men at dette ikke er realtistisk å få gjennomført før beiteslipp i Det bør også legges til litt statistikk fra organisert beitebruk (OBB) om tapsutviklingen i området. Kopi av brevet sendes også til berørte kommuner. Sekretariatet i samarbeid med nemndas lederjusterer skrivet i samsvar med innspill fremkommet i møtet. Sekretariatets forslag til brev fra Rovviltnemnda til 1VID (med kopi til DN og NINA): Anmodning om merking og eventuelt skadefelling av bjørn i Sør-Varanger og Porsanger kommuner, Finnmark Det vises til kontakt og møter mellom Neiden beitelag, Lakselv og Brennelv beitelag, reinbeitedistrikt 415B, Karasjok flyttsamelag, SNO, Fylkesmannen i Finnmark, Rovviltnemnda og DN. Bakgrunn: Både i Neiden- og Lakselv og Brennelv beitelag sine beiteområder ble det i 2008 dokumentert store skader forårsaket av bjørn, og store tap av beitedyr (både sau og rein). Begge steder ble det igangsatt langvarige fellingsforsøk, som ikke gav resultat. DNA rapporten etter innsamling av DNA i Porsanger 2007 viser i ettertid at 1 hannbjørn og 1 binne oppholdt seg i området. 1 hannbjørn ble felt på skadefelling gjentok skadene på sau seg i omtrentlig samme område, som kan tyde på at denne binna også har gjort skade også i Denne binna er tidligere registrert sør for Karasjok (2006), slik at den vil snart være i forplantingsdyktig alder. Forvaltningen har bedt Bioforsk Svanhovd om svar på analysene av resultatene fra DNA innsamlet i disse områdene i 2008, men har ikke mottatt noe svar foreløpig. På bakgrunn av opplysninger fra både lokale dyreeiere og SNO tyder mye på at bjørn ligger i hi i begge disse beiteområdene vinteren 2008/2009. Derfor er det grunn til å anta at skadene på sau og rein blir betydelige også i 2009, dersom skadevolder ikke trekker ut av områdene, eller blir tatt ut gjennom skadefelling. Dyreeiere i både Neiden- og Lakselv og Brennelv beitelag sine beiteområder har opplevd store tap til bjørn også tidligere år, før Man kan heller ikke utelukke at det ligger en bjørn i hi i Stabbursdalen i Porsanger, på bakgrunn av registrert aktivitet i dette området sommeren og høsten Rovviltnemnda anmoder på denne bakgrunn Direktoratet for naturforvaltning om følgende: Det er ønskelig at SNO bruker tilstrekkelige ressurser, i lag med lokale aktører, på å kartlegge beiteområdene til Neiden beitelag (Sør-Varanger) og Lakselv og Brennelv beitelag (Porsanger) grundig nok til å avdekke eventuell aktivitet av bjørn på vårsnø før beiteslipp i disse beiteområdene. Det er også ønskelig med en tett oppfølging av Stabbursdalen-området på våren. Dersom det avdekkes aktivitet av bjørn på vårsnø i disse områdene, er det ønskelig med innsamling av DNA for å undersøke om individene i området kan knyttes til DNA Side 20

21 c1/lp U S1V V7 Dersom radiomerket bjørn/bjørner blir i området og forårsaker tap og skade på sau i beiteområdene, er rovviltnemnda av den oppfatning at skadevolder må tas ut så raskt som mulig ved skadefelling. Nemnda forventer at DN på eget initiativ iverksetter og effektuerer dette ved hjelp av SNO-personell. Nemnda minner om at i følge vedtatt forvaltningsplan for Troms og Finnmark er begge disse områdene prioritert til beitedyr, dvs. utenfor forvaltningsområdet for bjørn. Rovviltforekomstene av jerv og gaupe i tillegg til forekomst av bjørn, gjør det sannsynlig at tidligere tapsomfang vil gjenta seg i 2009 og sannsynligvis eskalere om ikke tiltak iverksettes. Saksfremstilling. Se sak 6/09 og 08/09. Sak 13/09. Tiltak for å bedre konfliktnivået i rovviltforvaltningen. Vedtak: Foreslått brev splittes opp i to brev slik at erstatningsordningene og registreringsmetodikken for gaupe beskrives i hvert sitt brev slik som opprinnelig tenkt. Innledningen som beskriver regionen tas med i begge brevene. Siste avsnitt "Dialogen med Ø "fjernes. Brevene sendes i kopi til LMD, DN, NINA og aktuelle rovviltkommuner i Troms og Finnmark. Forslag til brev fra Rovviltnemnda til MD (med kopi til LØ, DN og NINA): Tiltak for å bedre konfliktnivået i rovviltforvaltningen. Rovviltregion 8, Troms og Finnmark, har omtrent rein og sau, til sammen dyr på sommerbeite. Av disse er ca rein ute på beite hele året. Regionen omfatter 78 % av landets reintall. Dette gjør rovviltregion 8 til en vesentlig og sammensatt beiteregion. Samtidig har regionen store rovviltforekomster. Bestandsmålet for gaupe og jerv er satt til 10 ynglinger hver, for bjørn er bestandsmålet satt til 6 ynglinger. I tillegg har regionen en stor bestand av hekkende kongeørn. Rovviltnemnda i region 8 har i sin forvaltningsplan satt som overordnet målsetting opprettholdelse av bestandsmålene for rovvilt med minst mulig konflikter i forhold til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser. Dette er i tråd med den nasjonale målsettingen for rovviltforvaltningen. Prinsippet om geografisk differensiert forvaltning er et sentralt virkemiddel i forvaltningsplanen for å oppnå denne målsettingen. Erstatningsordningene for husdyr og rein. Nemnda begynner nå å få en del års erfaring mht forvaltningen av store rovvilt i regionen og de utfordringer dette innebærer. Siden innføringen av ny forvaltningsmodell i 2004/2005 har det skjedd forbedringer i dette arbeidet. Etablering av konkrete bestandsmål har i seg selv virket avklarende og således konfliktdempende. Bedre bestandsregistrering og økte ressurser til forebyggene tiltak har bidratt i samme retning. Men når det gjelder erstatning for tap av husdyr eller rein på beite som skyldes rovvilt har det ikke skjedd vesentlige endringer. Side 21

22 Side 10 av 12 Rovviltnemnda i region 8 er av den formening at i tillegg til manglende uttak av dyr over bestandsmålet er erstatningsordningene, slik de fungerer i dag, den største bidragsyteren til fortsatt høgt konfliktnivå. Næringsutøvere på rein og sau opplever at erstatningen ikke dekker kostnadene de har knyttet til tap av dyr på beite. I dagens ordninger er erstatningen knyttet nært opp mot dokumentasjon for tap av beitedyr til rovvilt. Dokumentasjonsgraden i Troms på for eksempel husdyr, har de siste årene ligget på 2-3 %. Utbetalt erstatning i forhold til omsøkt ligger på ca 50 %. Selv i de mest rovviltutsatte områdene er utbetalt erstatning sjelden over 55 % av omsøkt. Ordningen er også vanskelig å forstå. Spesielt er det vanskelig å forstå (og tilsvarende vanskelig å forklare for forvaltningen) hvorfor erstatningen for husdyr avkortes ut over det som regnes for normaltap i området. Til grunn for fastsetting av normaltap ligger historiske data fra den tid rovvilttettheten var svært lav i området. I tillegg har en referanser til områder som fortsatt har tilnærmet rovviltfrie omgivelser. Siden normaltapet defineres som alt tap som ikke skyldes rovvilt er det vanskelig å forstå hvorfor beitebrukerne selv må dekke en større andel enn normaltapet tilsier. Dette er kjernen i erstatningsproblematikken og bidrar til mye frustrasjon blant næringsutøverne og mistillit mellom forvaltningen og næringene. Rovviltnemnda i region 8 er opptatt av å oppfylle det stortinget har sagt om sikkerhet for næringsutøvelse og forutsigbarhet i forvaltningen. Forvaltningsplanen for region 8 definerer klart i hvilke områder rovviltet skal forvaltes og tilsvarende hvilke områder det skal kunne drives forsvarlig næringsvirksomhet. Vi opplever at selv i områder som er tilsidesatt for beitebruk og næringsutøvelse på sau og rein fører konflikten med rovvilt til at utøvere slutter i næringen. Erstatningsordningen sikrer ikke økonomien i drifta i situasjoner med store tap til rovvilt og næringsutøvere presses til å gi opp sin virksomhet. Nemnda oppfatter også dagens erstatningsordning som vanskelig å forvalte. Ordningen er komplisert, basert på mye skjønn og ressurskrevende for forvaltningen. Rovviltnemnda i region 8 oppfordrer med dette MD, gjerne i samarbeid med LMD, å ta initiativet til en evaluering og justering/endring av erstatningsordningene. Målsettingen bør være å få erstatningsordninger som i større grad tilfredsstiller næringsutøvemes reelle erstatningsbehov, som er enklere å forvalte og lettere å forstå for dem som er brukere av ordningene. Dette vil bidra positivt til å bedre konfliktnivået og tillitsforholdet mellom næringene og forvaltningen. Forvaltningen i region 8 er villig til å bidra i dette arbeidet dersom ønskelig. Metodikk for bestandsregistrering av gaupe. I innstilling til stortinget (Innst.S. nr 174) står det at "Komiteen mener det er viktig at de regionale rovviltnemndene på egnet måte trekkes med i forskningsmiljøenes arbeid med innsamlingsmetodikk og tolkning av data". Gjennom Scanlynx-prosjektet i Nord-Troms og Vest-Finnmark de siste to årene er Rovviltnemnda blitt kjent med at metodikken for bestandsregistrering er prinsipielt forskjellig mellom for eksempel jerv og gaupe. Når det gjelder jerv blir valpene registrert i overvåkningssystemet selv om de rett etterpå blir tatt av dage som følge av for eksempel ekstraordinært uttak. Dette gjøres selvfølgelig fordi det lar seg gjennomføre rent praktisk (spor kan følges på snø, hiene er lokaliserbare). Side 22

23 Side Il av 12 For gaupe blir ikke unger registrert i systemet før 1. oktober, ca 4 måneder etter at de er født. Unger som av en eller annen årsak dør før denne datoen blir ikke tatt med i grunnlaget for registrering av bestanden. Årsaken er selvfølgelig åpenbar i og med at ungene blir født etter at snøen er borte og dette gjør lokalisering og registrering vanskelig. Stortinget har lagt til grunn årlige ynglinger som grunnlag for de nasjonale bestandsmålene. I denne sammenheng blir spørsmålet hva er en årlig yngling? At påvisning av en uke gamle unger fra etjervehi er å betrakte som en yngling er opplagt. At det samme ikke gjelder for gaupe, eller at gaupeunger må bli 4 måneder for at de skal kunne inngå i en registrert årlig yngling, er uforståelig. På linje med dagens erstatningsordninger er metodikken for gauperegistreing ulogisk og vanskelig å forstå. Dette gjør den også vanskelig å formidle/kommunisere til næringsutøvere og publikum for øvrig. Dette bidrar til å opprettholde skepsis og mistillit til forskningsmiljøer og forvaltning. Rovviltnemnda er av den oppfatning at systemet for bestandsregistrering av gaupe bør følge samme prinsipp som for jerv, dvs et system som håndterer registrering av unger som grunnlag for yngling også i perioden fra fødsel til 1. oktober. Dette vil være et mer forståelig og troverdig system ovenfor publikum. På den måten vil en også kunne nyttiggjøre seg opplysninger som fremkommer i for eksempel forskningsprosjekter der radiomerking gjør at en også finner hunner med unger også på barmark. Dialogen med Ø. Rovviltnemndene er formelt oppnevnt av MD og Rovviltnemnda i region 8 ønsker å ha god kommunikasjon med departementet. Temaene nevnt ovenfor er eksempler på områder der det, etter Rovviltnemndas oppfatning, er ekstra viktig med god dialog. Nemnda har flere ganger tidligere ønsket å ha møte med politisk ledelse i MD om utfordringer i forvaltningen, uten at dette så langt har lykkes. Politisk ledelse i departementet inviteres med dette til neste møte i nemnda 7. mai i Tromsø eventuelt en annen dato som måtte passe bedre for departementet. Saksfremstilling. Følgende dokumenter danner grunnlag i saken: - St. meld. nr. 15 ( ), "Rovvilt i norsk natur", side og Innst. S. nr. 174 ( ), side 12 og Regjeringens Soria Moria-erklæring Forskrift nr 720 av 2. juli 1999 om erstatning for tap og følgekostnader når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt - Forskrift nr 468 av 4. mai 2001 om erstatning for tap og følgekostnader når tamrein blir drept eller skadet av rovvilt. Det vises for øvrig til gjennomgang av erstatningsordningene for husdyr og rein ved Knut Morten Vangen, DN samt registreringsmetodikken for gaupe ved forsker John Odden på fagseminardelen av møtet den 17. mars. Side 23

24 Side 12 av 12 Sak 14/09. Diverse Kostnader til kopiering m.m: Einar Johansen ønsket å ta opp hvorvidt medlemmene i nemnda burde få en godtgjørelse for å dekke kostnader med kopiering av sakspapirer etc. Sekretariatet bes komme med et forslag til hvordan dette skal løses til neste møte i nemnda. Kvotejakt gaupe: Ruth Olsen stilte spørsmål om publikum og ev. jegere er tilstrekkelig opplyst om hva som skal til for å skyte gaupe på kvotejakt (forvaltningsområde, jegeravgift, tillatelse grunneier, antall gauper osv). Nemnda oppfordret fylkesmennene til å annonsere/sette i verk tiltak slik at folk er godt opplyst om regelverket. Paul Nilsen besvarte dette på vegne av fylkesmennene og lovet å komme nemnda i møte på dette til neste vinter før kvotejakta begynner. Avslag fra LMD vedr. midler til omstilling og eventuelt rovviltprosjekt: Det ble stilt spørsmål om det finnes referat fra møtene med LØ i disse sakene? Det ble påpekt at der er viktig å få slike saker tilbake til LØ og på den måten hindre at de blir sendt på rundgang i systemene (Innovasjon Norge, SLF osv). LMD bør få en skriftlig tilbakemelding på dette. Nemnda ber sekretariatet lage et forslag til brev til neste møte i nemnda. Skuddpremie gaupe: Kan det brukes FKT-midler til å opprette skuddpremie på gaupe? Nemnda ønsker en avklaring på dette til neste møte. Rapport bioforsk: Nemnda ber om at rapport fra Bioforsk om "Evaluering av forebyggende tiltak mot tap av rein til rovvilt" sendes ut til nemnd og utvidet sekretariat. Side 24

25 Dyrøy kommune Den lærende kommune Trygve Guttormsen 9311 BRØSTADBOTN Delegert vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2008/675 Jørgen Bjørkli, tlf.: / Søknad om fradeling av fritidstomt fra gnr 9 bnr 15. Vedtak etter jordloven. Saksopplysninger: Eiendom: Kommune Gnr Bnr Fnr Snr Ideell andel Eiendomsnavn Dyrøy 9 15 ½ part hver Nordbakk PARTER Eier: Trygve Guttormsen, 9311 Brøstadbotn Odd Ivar Guttormsen, 9311 Brøstadbotn Erverver: Trygve Guttormsen, 9311 Brøstadbotn Antall parseller 1 stk Formål: Hytte Bebygd: Nei Flere våningshus: Nei Samsvar med godkjent plan: Nei Adkomst dyrka jord: Nei Grenser bolig/hytte: Nei Ivaretar kulturlandskapshensyn: Ja Adkomst gjennom tunet: Nei Grenser dyrka jord: Nei Adkomst gårdsvei: Nei Vernskog Totalt parseller (daa): Fulldyrket jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Skog bonitert Annen skog Annet areal Areal i alt Derav Dyrkbart 0,5 0,5 0 Totalt bruket (daa): Fulldyrket Overflatedyrka Innmarksbeite Skog Annen skog Annet areal Areal i alt jord jord bonitert Bygningstyper Byggeår Grunnflate m 2 Etasjer Teknisk tilstand Hytte/fritidshus Div landbruksbygg Faktiske opplysninger: Eiendomstypen er landbruk. Eiendommen eies av sameie. Det er ikke drift på bruket. Drift i områder er husdyrproduksjon, planteproduksjon og skogbruk. Området bruket ligger i har middels jordbruksvilkår og middels skogbruksvilkår. Hjelpesaker: OMD Godkjent omdisponert 4 daa dyrkbar jord til pelsdyrfarm OMD Godkjent omdisponert 7,5 daa dyrkbar jord til pelsdyrfarm OMD Godkjent omdisponert 5,6 daa skogsmark til pelsdyrfarm KVA Ole Anders Kvande fikk konsesjon på leie av parsellen gnr 9 bnr OMD Godkjent omdisponert 0,2 da produktiv skogsmark til oppføring av hytte. Lovgrunnlag: LOV nr 23: Lov om jord (jordlova) 12. Ja Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Dyrøytunet 1 Dyrøytunet Brøstadbotn Telefaks: Org.nr.: E-post: Side 25

26 Kommunen avgjør delingssaker etter jordloven, jfr FOR nr 1479: Vedtak om overføring av myndighet til kommunen, fylkeslandbruksstyret, fylkesmannen Statens landbruksforvaltning og Bergvesenet etter konsesjonsloven, jordloven, odelsloven og skogbruksloven. Problemstillinga blir om eiendommen med det omsøkte arealet brukes eller kan brukes til jordbruksproduksjon eller skogbruk, og om det kan fradeles med hjemmel i jordlovens 12. Jordlovens 12 starter med ordene: «Eiendom som er brukt eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk» Landbruksdepartementet har tolket uttrykket i rundskriv M-4/2003 og sier bl.a: «Eiendommen må ha en slik størrelse og beliggenhet at den objektivt sett kan gi grunnlag for lønnsom drift. En må imidlertid ved vurderingen av bestemmelsen ikke bare ta hensyn til den delen av formålet som går på å sikre og samle ressursene på bruket for nåværende og framtidige eiere, men også den delen som gjelder jordvern. Sistnevnte forhold kan medføre at eiendommer med et relativt lite totalareal faller inn under bestemmelsen. En liten eiendom kan omfattes av delingsforbudet dersom det hører dyrka jord av høy kvalitet til eiendommen. I praksis har en eiendom med totalareal på 5 daa blitt ansett tilstrekkelig ettersom den hadde 3 daa fulldyrka jord. Eiendommens beliggenhet er et relevant moment. Det samme gjelder kvaliteten på arealet, vekstvilkår, og hvilken produksjonsform som er påregnelig.» Det er et generelt forbud mot fradeling på eiendommer som er brukt eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk. De lovpålagte vilkårene for å gi delingssamtykke er at det må foreligge «samfunnsinteresser av stor vekt,» eller at delingen er forsvarlig ut i fra «den avkasting eigedomen kan gi.» Landbruksdepartementet har tolket uttrykket «samfunnsinteresser av stor vekt» i rundskriv M- 4/2003 og sier bl.a: «Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe personer kan representere en samfunnsinteresse av stor vekt. Interessen kan være av økonomisk eller ikke-økonomisk art. Personlige eller private interesser som ikke samtidig innebærer en samfunnsinteresse vil falle utenfor.» Uttrykket «den avkasting eigedomen kan gi» har landbruksdepartementet tolket slik: «Det sentrale er fradelingens konsekvenser for eiendommens drift i framtida. Kortsiktige gevinster, for eksempel ved salg av tomter, må en derfor i utgangspunktet se bort fra. Formålet med delingsforbudet er å sikre og holde ressursene på bruket samlet for nåværende og framtidige eiere. omsynet til den avkasting eiendommen kan gi må tolkes i lys av dette. Dette gjelder for alle bruk også de store og gode driftsenhetene. Det en skal ta vare på er de inntektsmuligheter eiendommen har. Det vil gjelde både arealer som kan brukes til landbruksproduksjon av ett eller annet slag, og arealer som kan komme til nytte i forbindelse med virksomhet som naturlig grenser til landbruket, for eksempel turisme.» Dersom en av de to betingelsene er oppfylt kan delingen godkjennes. Ordet «kan» åpner for skjønn. Søker har ikke krav på delingssamtykke selv om ett av vilkårene er oppfylt. Loven nevner selv en del hensyn som skal vektlegges i vurderingen. Men listen er ikke uttømmende. Side 26 Side 2 av 4

27 Uttrykket mellom anna åpner for at også andre hensyn som faller inn under jordlovens formål kan vektlegges. I følge jordlovens 12 er det anledning til å sette vilkår som er nødvendig for å ta hensyn til jordlovens formål. Trygve Guttormsen og Odd Ivar Guttormsen søker om å få fradelt en parsell på 0,5 daa skogsmark til hyttetomt. Vurderinger: Eiendommen Nordbakk gnr 9 bnr 15 er en ganske stor landbrukseiendom med mye produktiv skog. Eiendommen har ikke dyrkamark. Det omsøkte området ligger i nærheten av Stortindvatnet i et område med ubonitert skogsmark. Etter administrasjonens vurdering kan eiendommen det søkes fradeling på brukes til skogbruksproduksjon og jordlovens 12 kommer til anvendelse. Det omsøkte området er vanskelig/umulig å dyrke opp slik at jordlovens 9 omdisponering ikke kommer til anvendelse i denne saken. Eiendommen ligger i Bjørkebakken og området er i kommunens arealdel avsatt til LNF. Dette er en dispensasjonssak og plan og naturutvalget har gått inn for dispensasjon. Saken er sendt på høring til sektormyndighetene. Administrasjonen ser ikke viktige viktig samfunnshensyn som taler for å godkjenne fradelingen. Delingen vurderes som forsvarlig ut fra den avkastningen eiendommen kan gi. fordi arealet ikke vil reduseres nevneverdig mye. På kart er området lavbonitert/ubonitert skog. Den lave avkastningsevnen på det omsøkte arealet taler for at fradelingen kan godkjennes. Tiltaket vil ikke medføre drifts- eller miljømessige ulemper for resten av bruket og vil ikke gi uheldige effekter arronderingsmessig. Tiltaket vil ikke gi uheldige effekter på kulturlandskapet. Vedtak: Dyrøy kommune godkjenner etter en samlet vurdering fradeling av 1 tomter bestående av 0,5 dekar skogsmark fra gnr 9 bnr 15 med hjemmel i jordlovens 12. Det er lagt vekt på at fradelingen vurderes som forsvarlig ut fra avkastningsevnen og at fradelingen sannsynligvis ikke medfører ulemper for resten av bruket. Side 27 Side 3 av 4

28 Klageadgang Vedtaket kan påklages til Dyrøy kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer fram. Med hilsen Jørgen Bjørkli leder hav- og landbruk Vedlegg 1 Kart over gnr 9 bnr Kart nr 2 over gnr 9 bnr 15. Kopi til: Odd Ivar Guttormsen 9311 BRØSTADBOTN Intern kopi til: Inge Bones Side 28 Side 4 av 4

29 Side 29

30 Side 30

31 Fylkesmannen i Troms Romssa Fylkkamånni Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode / Marianne Vileid Uleberg Deres dato Deres ref. Salangen kommune Postboks Sjøvegan o^^^rq 36 v^ 6 ftø Øt Ø1 Tilsagn om stimuleringstilskudd for 2009 til Salangen veterinærdistrikt I henhold til rundskriv 52/08 fra Statens landbruksforvaltning om Tilskudd til kommunale veterinær, jenester, vil Troms bli bevilget i stimuleringstilskudd for % av dette beløpet ble tildelt Fylkesmannen i februar og det resterende vil mest sannsynelig bli tildelt i mai. Av denne grunn blir også utbetaling fra Fylkesmannen til veterinærdistriktene gjort i to omganger. Første utbetaling blir gjort omgående. Andre utbetaling (om lag 25 % av totalt tildelt beløp) vil bli gjort i mai så fremt forespeilet tildeling fra SLF til Fylkesmannen opprettholdes. Salangen veterinærdistrikt består av kommunene Ibestad, Lavangen, Bardu, Salangen og Dyrøy. Salangen kommune har på vegne av veterinærdistriktet søkt om kr i stimuleringstilskudd for kommunale veterinærtjenester til følgende tiltak (brev datert ): - Finansiere og videreutvikle den kommunehelsetjenesten med deltidsansatte kommuneveterinærer. Fylkesmannen i Troms innvilger med dette kr i stimuleringstilskudd for 2009 til Salangen veterinærdistrikt. Beløpet vil bli utbetalt til Salangen kommune (org. nr , konto nr ). I tillegg innvilges ytterligere kr forutsatt at forespeilet tildeling fra SLF til Fylkesmannen i Troms blir opprettholdt. Dette beløpet vil bli utbetalt i mai Fylkesmannen i Troms forutsetter at midlene blir brukt til å ivareta klinisk veterinærtjeneste på dagtid i hele distriktet. Bruken av midlene skal dokumenteres og rapporteres. Eventuelle spørsmål kan rettes til saksbehandler Marianne Vileid Uleberg. Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks : Landbruksavdelingen Side 31

32 Side 2 av 2 Med hil Berit NeZgård Nyre landbruksdirektør Marianne Vileid Uleberg fylkesagronom Kopi til: Hanne Britt Haugan Ibestad kommune Lavangen kommune Bardu kommune Dyrøy kommune Side 32

33 IBE :VV Kommune 9450 HAMNVIK D ^ 9 åvi 1U'c U 1`1 E Plan- og næringsseksjonen o i r 18 H41 Salangen kommune 9355 SJØVEGAN ^(^3^^ Ø ^opi. ^, 1 f IJl/ ^ Vår ref. Arkivkode Deres ref. 08/ /TR V50 Dato MELDING OM VEDTAK Formannskap i Ibestad kommune behandlet i møte sak 33/09. Følgende vedtak ble fattet: 1. Ibestad kommune vedtar at det interkommunale samarbeidet om kommuneveterinærtjeneste for kommunene Bardu, Dyrøy, Ibestad, Lavangen og Salangen videreføres og utvides til også å omfatte klinisk veterinærvakt. Modell og tall for storfeenheter per kommune året før budsjettåret legges fortsatt til grunn for fordelingen av kostnader mellom kommunene. 2. Salangen kommune er vertskommune og administrerer vaktordningen. Deler av administrasjonen av vaktordningen delegeres til kommuneveterinærene. 3. Ibestad kommune gir vertskommunen ved administrasjonssjefen fullmakt til å melde i fra til fylkesmannen slik at vakttilskuddet blir overfør direkte til rett kommune. 4. Salangen kommune gis fullmakt til å godkjenne driftstilskudd i samsvar med tildelt stimuleringstilskudd. Tilskuddet skal dekke driftsomkostninger som leie av, strøm, telefoni, renovasjon, forsikring, renhold, kontorutstyr og - materiell, IT m.v. Driftskostnader for 2008 finansieres av tildelt stimuleringstilskudd for Dersom tildelt stimuleringstilskudd for et år er større enn drifts- og kontorkostnad for kommuneveterinærtjenesten det samme året, skal overskytende beløp brukes til kompetansehevende tiltak. 5. Ibestad kommune vedtaket komnuneveterinærstillingene omgjøres i henhold til forslag til ny organisering innenfor dagens kostnadsramme. Stillingsprosent for fiskehelsetjeneste omgjøres til å dekke også klinisk veterinærtjeneste, likt de andre stillingsprosentene, og fordeles heretter etter storfeenhetsmodellen. Kommuneveterinær I defineres som leder for veterinærtjenesten. Adr: 9450 Hamnvik Saksb.: Tlf: Tlf: Bank : Side 33 URL: øin}v.ibestad.kommune.no

34 Med vennlig hilsen Ibestad kommune Tone Rasmussen næringsutvikler Kopi til: q Lavangen kommune q Bardu kommune Ø Dyrøy kommune qfylkesmannens landbruksavdeling Side 34

35 Dyrøy kommune Den lærende kommune Asbjørn Eriksen Heggevegen MOELV Delegert vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2008/427 Jørgen Bjørkli, tlf.: / Utsatt virkning av vedtak om avslag på bo og driveplikten på gnr 43 bnr 29 Saksopplysninger: Det vises til bo og drivepliktssak på gnr 43 bnr 29, og at dere har valgt å sende saken til Sivilombudsmannen for vurdering. Dere søker også om å få utsettelse fra kommunen for å gjennomføre vedtaket jfr forvaltningslovens 42. Vurderinger: Undertegnede vurderer at det riktige i denne saken vil være å gi utsettende virkning slik at saken kan bli vurdert hos Sivilombudsmannen. Vedtak: Dyrøy kommune vil ikke vurdere evt misslighold av bo og driveplikten på gnr 43 bnr 29 før 1. august 2009, jfr forvaltningslovens 42. Dette begrunnes med at saken er sendt til Sivilombudsmannen for videre vurdering. Dersom ikke saken er ferdig behandlet til 1. august har grunneierne mulighet å søke ytterligere utsettende virkning. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Dyrøytunet 1 Dyrøytunet Brøstadbotn Telefaks: Org.nr.: E-post: Side 35

36 Klageadgang Vedtaket kan påklages til Dyrøy kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer fram. Med hilsen Jørgen Bjørkli leder hav- og landbruk Side 36 Side 2 av 2

37 Moelv, Dyrøy kommune v / hav- og landbrukslederen Dyrøytunet 1, 9311 Brøstadbotn. is AN Ø, Ø^ --l '^^^^ 40 Klage på delegert vedtak sak 2008/427. Vedr. bo- og driveplikten på eiendommen gnr. 43 bnr. 29 i Dyrøy kommune. Søknad om oppsettende virkning. Det vises til vedtaket der det står at Dyrøy kommune ikke vil vurdere evt. misslighold av bo og driveplikten på gnr 43 bnr 29 før 1. august Klager har ikke og kan ikke inngå noen avtale med sivilombudsmannen om at behandlingen av saken skal være ferdig innen 1. august. Om så skulle være, vil det uansett være alt for kort tid for at klager kan foreta seg noe som helst innen fristen i forhold til boplikten om det skulle bli nødvendig. Klager oppfatter ikke vedtaket å være i samsvar med forvaltningslovens 42 og etterlyser dessuten lovhjemmel for bruk av delegert vedtak. Vurderingen, vedtaket og underskriften er gjort av en enkeltperson i Dyrøy kommune uten paragrafhenvisning for bruk av delegert vedtak. Klager oppfatter vedtaket som veldig privat, mangelfullt, uklart, urimelig og ugyldig. Klager har ikke fatt nødvendig utsettelse med å få ferdigbehandlet saken i samsvar med forvaltningslovens 42 og ber Dyrøy kommune behandle søknaden på nytt. Med hilsen på vegne av eierne av gnr 43 bnr 29 Heggevegen 17, 2390 Moelv. Kopi av dette dokument samt vedtak Dyrøy kommune sendes: Fylkesmannen i Troms, Postboks 6105, 9291 Tromsø Sivilombudsmannens kontor, Postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo. og til øvrige eiere av gnr 43 bnr 29: Rigmor Sylte, Vesterfjell, 9304 Vangsvik Svein Eriksen, Skjellveien 16, 8520 Ankenesstrand Side 37

38 Aslaug Solhaug, Gråtindveien 24, 9100 Kvaløysletta Torunn Eriksen, Dueveien 4, 9015 Tromsø Side 38

39 Dyrøy kommune Plan- og naturutvalget Dyrøytunet Brøstadbotn _ 2205' Øo I K p, 4^; Bergen/Tromsø, Klage på avslag om varig fritak for bo- og driveplikt på gnr 20 bnr 7, Dyrøy Innledning Vi viser til svar på søknad om varig fritak for bo- og driveplikt på gnr 20 bnr 7 vedtatt i Plan- og naturutvalget Avslaget på søknaden er forkynt i brev til eier datert , mottatt Klagefrist er satt til Søknad om varig fritak fra bo- og driveplikten ble sendt av eier og formet som søknad om varig fritak ut fra anbefaling fra Jørgen Bjørkli. Vi tar til etterretning at samme Jørgen Bjørkli er saksbehandler i denne saken og at svaret på søknaden foreligger nå, nesten 3 år etter at den ble sendt. Vi har også merket oss hans argumentasjon mot varig fritak som etter vår oppfatning går på tvers av hans tidligere utsagn. Plan- og naturutvalget konkluderer ut fra saksbehandlers vurdering, at avkastningsevnen gjør at eiendommen gnr 20 bnr 7 kan drives med landbruksvirksomhet på en regningssvarende måte, og at det med denne begrunnelse vil være bo- og driveplikt knyttet til eiendommen. Klagen vil derfor fokusere på at avkastningsevnen fritak for boplikt knyttet til eiendommen. ikke kan legges til grunn for ikke å gi varig På vegne av eier Ragnhild Elise Dalseth klages det herved over vedtatte avslag. Foruten å være eierens bror, er jeg også født og oppvokst på gården. Begrunnelse Avkastning av driften av gården har historisk aldri vært eneste næringsgrunnlag. Den har i alle år vært drevet som et kombinasjonsbruk med andre næringer, for det meste fiske. Dette har vært en nødvendighet nettopp ut fra at avkastningen av gården alene ikke har vært tilstrekkelig til å brødfø en normal familie. Saksbehandler tar utgangspunkt i at produksjonsarealet er 30 daa fulldyrket areal og at dette arealet er godt egnet til dyrking av f eks målselvnepe. I beskrivelse fra Landbruk Nord er dyrking av målselvnepe det produktet som pr i dag gir høyest avkastning pr daa. Det er således i saksbehandlers vurdering og utvalgets vedtak tatt utgangspunkt i det produktet som gir høyest avkastning. Det er absulutt ikke sikkert at dette vil være tilfelle over tid, og bør hensyntas i vurderingen. Spesielt sett i lys av at et pålegg om varig boplikt basert på avkastningsevnen for eiendommen vil ha avgjørende og grunnleggende betydning for de som får pålegget. Side 39

40 Vedlagt følger en beregning som belyser og begrunner vår oppfatning av at eiendommen ikke kan gi en avkastning som er økonomisk forsvarlig. Beregningen er basert på opplysninger fra Landbruk Nord, som også vedlegges. I tillegg har vi hentet opplysninger fra artikler publisert på Landbruk Nord sin internettside. Det er korrekt at produksjonsarealet er på 30 daa fulldyrket areal. Inklusiv i dette ligger ca 5 daa av en slik beskaffenhet at det ikke vil egne seg til grønnsakdyrking. I tillegg er arealet redusert med uproduktivt areal til veier, grøfter, gjerdekanter, lysstolper etc. Netto produktiv areal er derfor beregnet til ca 20 daa. I følge Tormod Johansen i Tromspotet AS, kan det ikke påregnes større avkastning enn kg / daa. Hegstad gård, som er den største leverandør av målselvnepe, oppnådde i 2007, etter flere års drift ca kg / daa. For vår del snakker vi da om et netto dekningsbidrag på kr , basert på Landbruk Nords kalkyler på netto kr 9,73 pr kg. I disse kalkylene ligger ikke kapitalkostnader på nødvendige investeringer - traktor, utstyr, vanningsanlegg, driftsbygg etc - samt andre kostnader til drivstoff, forsikringer og lignende. Dette er beregnet til totalt kr pr år. Avslutning Slik det fremkommer av beregningen vil netto dekningsbidrag være negativt. Etter vår mening er det dette som må legges til grunn for vurderingen av om eiendommen er økonomisk drivverdig. Ved tilsvarende vurderinger legges minstepensjonen fra folketrygden til grunn. Denne er for tiden kr for et ektepar. Vi er innforstått med at enkelte parameter i beregningen kan være gjenstand for diskusjon slik at andre tall fremkommer. Usikkerheten rundt disse parametere vil imidlertid ikke være vesentlige nok til å gi faktisk tilfredsstillende avkastning. Eiendommer er i dag leid ut som tilleggsjord. Den er vel ivaretatt og vedlikeholdt. Og det samme gjelder våningshus og fjøs, men fjøset kan ikke brukes slik det fremstår i dag, i tilknytning til noen næringsdrift. Etter vår oppfatning kan ikke eiendommes benyttes som selvstendig og enestående næringsgrunnlag. Det må være fundamentalt galt og til dels villedende å bruke den økonomiske avkastningen av denne som lokkemiddel for å få folk til å bosette seg på gården for dermed å få opp folketallet i Dyrøy kommune. På bakgrunn av overnevnte vil vi be om at klagen tas til følge og at det gis varig fritak for boplikten på gnr 20 bnr 7 i Dyrøy. Avslaget på søknad om varig fritak for boplikt er begrunnet i eiendommens avkastningsevne. Skulle mot formodning klagen ikke bli tatt til følge, vil vi be om en begrunnet beregning av avkastning og hvilke beløpsstørrelser som legges til grunn som minimum levekostnader for en familie. Vi gjør oppmerksom på at i forarbeidene til odelsloven er det i utgangspunktet lagt vekt på at eiendommer nyttet til landsbruksdrift, skal kunne fremstå som et selvstendig næringsgrunnlag. Det er i denne sammenheng ikke forutsatt at den som blir pålagt boplikt skal være nødt til å ha annet yrke som tilleggsnæring. Svar på denne klage sendes eier..,`bernhard Kr. Sørensen Hjellestadvarden Hjellestad Side 40

41 Kalkyle for produksjon av Målselvnepe gnr 20 bnr 7 i Dyrøy Fulidyrket areal Ikke-egnet for grønnsaker 30 5 Brutto 25 Unyttbart areal, veier grøfter etc 20 % Utnyttbart areal 20,00 Dekningsbidrag pr daa Avkastning pr daa Pris pr kg Variable kostnader pr k g Netto kr kg 13,00 kr 3,27 kr 9,73 kr Investeringer Løsøre l Driftsb Totalt Investeringer Kvm-behov 100 Byggekostnader pr kvm Antatt levetid 7,5 20,0 Lånebehov i % 85 % 85 % Rentesats 6% 5% Løpetid i år 7,5 20 Årlige avdrag Ant timer Time pris Totalt Leiehjelp (6 pers, 11 dager, 10 timers dag) (inkl var kostn) Driftsutg traktor , Brutto dekningsbidrag Variable kostnader Netto dekningsbidrag Driftsutgifter traktor Forsikringer Avskrivning løsøøre Avskrivning bygg Rente lån løsøre Rente lån bygg Nettoavkastning I Minstepensjon 1,5 (ektepar) Grunnbeløp Grunnbeløp 100% Særtillegg 94% Side 41

42 andbruk Nord Veiledning -. Velferd - Vekst mai 2009 Dekningsbidragskalkyler for Målselvnepe - eksempler I Dekningsbidragskalkyle for Målselvnepe antall pris sum pr daa sum pr kg nepe Salgsinntekter ,00 Variable kostnader Frø 60 1,03 61,8 0,03 Gjødsel 1,5 40,6 219,1 0,11 Plantevern 0, ,7 0,16 forbruksartikler , ,40 leid høstehjelp ,65 ~løe , ,44 frakt , ,30 avgifter , ,18 Sum variable kostnader: 6538,6 3,27 Dekningsbidrag : 19461,4 9,73 Denne dekningsbidragskalkylen gjelder ved gode avlinger 2000 kg/daa og god pris for produktet. Den er ikke justert for økt pris på mineralgjødsel. Side 42 Postboks Storsteinnes - te lefo n telefaks ØstØ andbruknord.no -

43 andbruk Nord Veiledning - Velferd - Vekst II Variable kostnader for sådd Målselvnene sådd å friland) Mengde ris Kostnad rø Gjødsel 40 lantevern 35 Emballasje 350 Fiberduk rakt 15 Div 20 SUM 215 Dekningsbidrag for sådd Målselvnepe Solgt avling, kg/daa ris pr kg (sådd) 3 4,5 9, , Denne kalkylen er heller ikke justert for prisøkning på mineralgjødsel Postboks Storsteinnes - te lefo n telefaks Side postølandbruknord. no - www. landbruknord.no

44 c SAMEDIGGI SAMETINGET Dyrøy kommune Dyrøytunet BRØSTADBOTN Avjovårgeaidnu Kåråsjohka/Karasjok Telefovdna Telefaksa NO A S`EMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER DIN CUJ./DERES REF. MIN CUJ./VAR REF. Rudi Angell Mikalsen, /2 09/ Almmut go våldddt oktavuoda/ Oppgis ved henvendelse BEAIVI/DATO Uttalelse om kulturminner - Fritidsbolig gbnr 20/2 i Faksfjorden, Dyrøy kommune Vi viser til deres brev av På naboeiendommen er det tidligere registrert automatisk freda kulturminner i form av bostedsfunn fra jenalder og steinalder. I all hovedsak dreier det seg om kulturminner som ligger under Troms fylkeskommune sitt ansvarsområde. Sametinget vil derfor komme tilbake med en endelig uttalelse i saken når Troms fylkeskommune har gjennomført de nødvendige undersøkelser, jf brev fra Troms fylkeskommune datert Vi minner om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda i følge kml. 4 annet ledd. Samiske kulturminner kan for eksempel være hustufter, gammetufter, teltboplasser (synlig som et steinsatt ildsted), ulike typer anlegg brukt ved jakt, fangst, fiske, reindrift eller husdyrhold, graver, offerplasser eller steder det knytter seg sagn til. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme fredet kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. kn-il. ^5 3 og 6. Vi gjør forøvrig oppmerksom på at denne uttalelsen bare gjelder Sametinget, og viser til egen uttalelse fra Troms fylkeskommune. Dearvvuodaiguin/Med hilsen Rudi Angell Mikalsen Rådgiver tine B. Sveen Kopiija / Kopi til: Troms fylkeskommune Kulturetaten 9296 TROMSØ D`f^C')Y 'rjiottåi 7.5 MAI M. L.nf. Il i Kopi: Side 44

45 V SAMEDIGGI SAMETINGET Inge Dyrøy kommune v/bones Dyrøytunet 1 Åvjovårgeaidnu Kårå'sjohka/Karasjok 9311 BRØSTADBOTN Telefovdna Telefåksa NO ÅS$EMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER DIN CUJ./ DERES REF. MIN CUJ./VÅR REF. BEAIVI/DATO Rudi Angell Mikalsen, /121 09/ Almmut go vdlddåt oktavuoda/ Oppgis ved henvendelse Uttalelse om kulturminner - Deling boligtomt - 35/ Dyrøy kommune Vi viser til deres brev av Sametinget kjenner ikke til at det er registrert automatisk freda samiske kulturminner i det omsøkte området. Vi har ingen merknader til søknaden. Skulle det under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes kulturminnevernet ved Sametinget og Troms fylkeskommune omgående, jf. Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) 8 annet ledd. Vi forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Vi minner om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda i følge kulturminneloven ^ 4 annet ledd. Samiske kulturminner kan for eksempel være hustufter, gammetufter, teltboplasser (synlig som et steinsatt ildsted), ulike typer anlegg brukt ved jakt, fangst, fiske, reindrift eller husdyrhold, graver, offerplasser eller steder det knytter seg sagn til. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme fredet kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. kulturminneloven ^ 3og6. Vi gjør oppmerksom på at denne uttalelsen bare gjelder Sametinget, og viser til egen uttalelse fra Troms fylkeskommune, Kulturetaten. Dearvvuodaiguin/Med hilsen Rudi Angell Mikilsen Stine B. Sveen Rådgiver Kopiija / Kopi til: Troms fylkeskommune Kulturetaten 9296 TROMSØ Side 45

46 M.N.T.F. Tannlege SIGURD SIVERTSEN Spesialist i kjeveortopedi ølengt Haugesund Tlf Fax sisivert i c2i.net 5522 Haugesund 25/ Dyrøy kommune Plan- og naturutvalget Dyrøytunet Brøstadbotn Kommentarer til klager på vedtak i Plan- og naturutvalget i Dyrøy kommune for Gnr8 Bnrll Lars Sandvik Sandvik later til ikke å være kjent med det offisielle kartet over viltområdet og hans klage er derfor ikke relevant. Hans eiendom grenser ikke til Gnr8 Bnrl 1. Frank B. Øverli Det er til å undres over at Øverli klager på fradeling av tomt på 0,5 da på min eiendom og bygging av en liten fiskehytte utenfor det svært viktige viltområdet når han selv for et par år siden fikk tillatelse til fradeling av 1 mål naustomt inne i viltområdet. I følge skyldelingsforretning tinglyst punkt 6 er det godtgjort at området 8/11 er bestemt til byggetomt (hyttetomt og skogplanting). Videre i følge tinglyst skjøte er 8/11 utskilt med de samme rettigheter som hovedbruket 8/1. Fylkesmannen Størstedelen av min eiendom på 58 da. ligger innenfor viltområdet og omfatter også Storholmen. Den påståtte skadevirkningen av en liten fiskehytte på 22 kvadratmeter i naturvennlige materialer på Litjeneset utenfor viltområdet synes overfokusert av Fylkesmannen. Dersom en stiller en liten fiskehytte i perspektiv til andre aktiviteter like utenfor viltområdet, lang skogsbilveg, anleggsvei og bygging av et betydelig kraftverk med vannkraft fra vassdraget som løper gjennom viltområdet, kan en liten fiskehytte i svært liten grad ha negative konsekvenser for det offisielle viltområdet. Den naturlige adkomst til Litjeneset til fots vil skje med distansering i østlig retning for eiendom 8/34 hvor terrenget ned mot Skøvatnet er uframkommelig. Derved fjerner en seg fra våtmarksområdet i viltområdet. Den naturligste adkomst til Litjeneset vil være med båt. Under vandring på min eiendom 8/11 har jeg med skuffelse funnet flere tomme patronhylser og på Stoholmen er det observert stubber av nedfelte større bjørketrær. Mulighet for nærvær i perioder i området med bruk av fiskehytten vil uten tvil ha værneeffekt for miljøet. 8/11 har en lang strandlinje til Skøvatnet og har garnrett på lik linje med de store grunneierne i området, og jeg ønsker å forvalte vannet på en forsvarlig måte i samarbeid med grunneierlaget. Jeg føler meg urettferdig behandlet og forskjellsbehandlet av Fylkesmannen i forhold til tidligere praksis i området. Medisen Sigurd Sivertsen Side 46

47 Lars Sandvik Skøvatnet 9311 Brøstadbotn Sandvik Fylkesmannen i Troms Postboks Tromsø KLAGE PÅ VEDTAK I PLAN OG NATURUTVALGET I DYRØY KOMMUNE DEN Dispensasjonssøknad fra Sigurd Sivertsen om fradeling og byggetillatelse for hytte på Litjeneset g.nr 8 b.nr 11. FOR DET FØRSTE: Det påståes at omsøkte del ligger utenfor "svært viktig viltområde", dette er helt feil! Se viltkart for Dyrøy! Dette lille neset er et viktig hekkeområde for andefugler. Og det ansees som dråpen som ødelegger dette viktige området dersom det blir bygging der. En ting må være klart: Denne eiendomen 8/11 ligger i sin helhet innenfor området "svært viktig viltområde". At området er svært viktig for fuglelivet er det ingen tvil om. Vi har Svaner, Hegre, Storlom og en drøss av ande arter og vadefugler. Vi har årlig 3-4 hekkinger av storlom i området. Området er viktig, ikke bare nasjonalt men internasjonalt også. I 1950 skaut jeg en Stokkand, gammel hann, på dette området. Den var ringmerket i Slottsparken i Ørebro, Sverige. (Se kopi av takkekort.) fant jeg en død andefugl i fjæra like bortenfor huset mitt. Den var ringmerket i Skottland. (Se kopi av takkebrev.) Dette viser hvor viktig området er. EN TING TIL VI MÅ TA HENSYN TIL ER: Bygging i strandsonen. Det er ca. 40 hytter rundt Skøvatnet og de fleste av dem er bygd i strandsonen! Der denne hytta er søkt fradelt er på et smalt nes der avstanden til vatnet er ca. 30 meter. HÅPER FYLKET STOPPER DETTE EN GANG FOR ALLE! Med hilsen Lars Sandvik Tlf Kopi av brev til: Dyrøy kommune, Dyrøytunet 1, 9311 Brøstadbotn Vedlegg : kopi av takkekort fra Naturhistoriska Museet i Gøteborg kopi av takkebrev fra Scotland Side 47

48 Paul Moen Espenes 9311 Brøstadbotn DYRØY KOMMUNE ivh'; e W ^*I M 77 ^_ 30.april, 2009 Dyrøy kommune Plan og naturutvalget Teknisk sektor 9311 Brøstadbotn Klage på delegert vedtak datert , " Rastebu ved Børingsvatnet", RS 2008/ Saksbehandling / Saksbehandlingsfeil a) Saken gjelder ikke bare dispensasjon i henhold til 7 i Plan og bygningsloven. Rastebua er ført opp 15 m fra strandkanten ved Børingsvatnet, og bua inngår i en plan om å øke aktiviteten i friluftsområdet. Saken burde vært forelagt Friluftsorganene jf 22 i Lov om Friluftslivet. Plan og naturutvalget har i sitt møte bedt søker synliggjøre "særlige grunner" for oppføring av rastebu. Søker Jarl Myrholt legger fram i brev av en ganske omfattende plan for bruk av friluftsområdet ved Børingsvatnet. Blant annet går planen ut på å styre bruken samt regulere ferdselen og oppholdet ved vatnet. Søknaden favner vidt og burde av kommunen vært forelagt og stadfestet av Fylkesmannen, jf. 15 i Lov om Friluftslivet. Planen sier ikke noe om sanitære forhold. b) Plan og naturutvalget har i sitt vedtak av vist til søknad fra Jarl Myrholt datert , mens Teknisk sektor i delegert vedtak av viser til søknad mottatt Teknisk sektor Innebærer dette at det foreligger dokumenter/opplysninger i saken som ikke er tilstillet oss øvrige grunneiere som partnere i saken? c) Vedtaket i teknisk sektor er datert , mens den dokumentasjonen vi sitter inne med (bilder) viser at hytta var reist og taket kommet på allerede d) Vi er sterkt i tvil om kommunestyrets vedtak av , sak 54/95, gir Teknisk sektor myndighet til å gi dispensasjon fra Plan og bygningslovens 7, 20-4 pkt. 5. Vi konstaterer at Plan og naturutvalget i sitt møte har gjort følgende vedtak; "Saken går nå til forhåndsuttalelse. Etter dette vil det faste utvalg i plansaker (PNU) gjøne endelig vedtak." Vi registrerer at denne prosedyren ikke er fulgt. Side 48

49 2. Øvrige kommentarer Inntil videre forholder jeg meg til at det er Jarl Myrholt som står bak de planene som er skissert i søknad og underskrevet av han Det følger ikke med noen utskrift fra vedtak i grunneierlaget. Det foreligger heller ikke noe dokument for utgått tomt til grunneierlaget og ikke noen leieavtale på tomteområdet. Saken viser så langt at hytta er reist på Jarl Myrholt sitt private område. Teknisk sektor sine kommentarer til innkomne protester lyder som følgende i brev av ; "En anser tiltaket med rastebu på 10 m" i liten grad vil forringe området rundt vannet. Tiltaket er mer positivt enn negativt for område og folk flest. " At muligheten for ferdsel rundt vannet reguleres er i høyeste grad negativt. Søker redegjør videre i sitt brev av at han ønskerås re aktiviteten rundt vannet, begrense bålplasser til ett ildsted og også kjøre fram nedfalisved. Turgåere og friluftfolkets rettigheter i utmarka frarøves og begrenses. Det vises til 1 i Lov om Friluftslivet; "Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel, opphold mv. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes. Det er oppsiktsvekkende at Teknisk sektor har engasjert seg i å regne ut størrelsen på de parsellene som krysser Bøyingsvatnet. Børingsvatnet og områdene rundt er friluftsområder som er underlagt blant annen Lov om friluftslivet. I denne sammenheng befinner den største grunneier seg ikke i noen særstilling. For øvrig vises det til tidligere klager i brev av og Med hilsen, 2.^:^!l! Paul Moen Kopi ; Fylkesmannen i Troms Side 49

50 Moelv fiu Dyrøy kommune, Teknisk etat, 9311 Rrastadhotn. Klage på delegert vedtak datert /8 Svar på søknad om tillatelse til tiltak, Rastebu Børingsvatnet. Klagene mine fra og tidligere opprettholdes. inn i Dyrøy kommunes delegerte vedtak. Jeg registrerer at den siste klagen ikke er tatt Børingsvatn grunneierlag står ikke bak søknaden og er ikke tiltakshaver. Det er ulovlig å søke i et annet navn. Kommunen har begått saksbehandlerfeil. Hvis eiendom med størst eierandel vannareal skal legges til grunn for søknaden, er det også feil at Børingsvatn grunneierlag er søker / tiltakshaver. Det er ikke eiendom med størst vannareal som er navngitt som tiltakshaver. Dette er enda en saksbehandlerfeil. Nåværende eier av gnr 43 bnr 29 har ikke trukket seg ut av Børingsvatn grunneierlag. Nåværende eier har aldri vært medlem i Børingsvatn grunneierlag. Dispensasjonsbehandlingen er komplett uforståelig. Kommunen har ikke dokumentert at saken har vært sendt til forhåndsuttalelse og i så fall til hvem. Vedtaket er motstridig, ufullstendig og feilaktig. Hvordan kan kommunen påberope seg rett til å tillate bygging i strandsonen når hensynet bak bestemmelsen er å verne mot bygging i strandsonen. Det andre hensynet bak bestemmelsen er landbruk står det i vedtaket, men Børingsvatnet grunneierlaget driver ikke næring (landbruk). Søknaden bærer mer og mer preg av at det er Jarl Myrholt personlig som er søker / tiltakshaver og har søkt ut fra sin egen næring. Vedtaket er ulovlig og fattet på feilaktig grunnlag og må gjøres om. Med hilsen på vegne av hjemmelshaver til gnr 43 bnr 29 Asbjøn Eriksen Heggevegen 17, 2390 Moelv Side 50

51 Kopi: Rigmor Sylte, Vesterfjell, 9304 Vangsvik Svein Eriksen, Skjellveien 16, 8520 Ankenesstrand Aslaug Solhaug, Gråtindveien 24, 9100 Kvaløysletta Torunn Eriksen, Dueveien 4, 9015 Tromsø Paul Moen, Moen, 9311 Brøstadbotn Fylkesmannen i Troms, Postboks 6105, 9291 Tromsø. Side 51

52 Dyrøy Kommune v/avd. ingeniør Inge Bones Dyrøytunet Brøstadbotn Frank B Øverli Sandvik 9311 Brøstadbotn 6.Mai 2009 Mottatt. L.nr ^ ^2,31a Kopi: f Klage på svar ang søknad om deling og tillatelse til tiltak, fritidsbolig på 22 m2. Dispensasjon på gårdsnr 8 bruksnr 11 som vi mottok 18.april Før var det 100 meters regel for bygging av fritidshus ved skøvannet, så vedtok kommunen at det skulle være 50 meters regel, nå ser det ut som at den regelen heller ikke følges, for nå får jo gårdsnr 8 bruksnr 11 dispensasjon for og bygge i fjærsteinene. Dette er noe jeg misliker sterkt. Det pekes på at hytta bygges utenfor svært viktig viltområde. - Men dette stemmer ikke, Før området litjeneset og ellers på sørneset er et område det hekker mye fugler som foreksempel lom,and, svaner, rype med flere - Så det er jo ikke til og komme bort ifra at dette er et svært viktig viltområde. Han har fortsatt ingen veirett. mvh Frank B Øverli 6nc- g Bnr I ^^k a Ø^:^ L Side 52

53 DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Kommunene 6q1,zJ3-1/ W 2ar, Deres ref Vår ref :zcc 0 i t W Dato ^ ^, M^R^, 700,1 Ny plandel til plan- og bygningsloven - kommunestyrets adgang til å delegere oppgaver og kompetanse. Ny plandel av plan- og bygningsloven vil tre i kraft fra 1. juli Det er viktig at kommunene utarbeider et delegasjonsreglement før ny plandel til planog bygningsloven trer i kraft. Dette følger bl.a. av at bestemmelsen om plikt til å ha et fast utvalg for plansaker oppheves. Kommunene må derfor ta stilling til hvordan de oppgavene som loven tidligere la til dette utvalget skal løses. Kommunene må også ta stilling til hvilken ordning som skal gjelde for å ivareta barn- og unges interesser i planleggingen. Hovedregler for delegasjon I 3-3 annet ledd i ny plandel er det slått fast at kommunestyret selv har ledelsen av den kommunale planleggingen. Det er også kommunestyret selv som skal vedta kommunal planstrategi kommuneplan og reguleringsplan. Når uttrykket kommunestyret selv er brukt innebærer det at det lagt inn en delegasjonssperre. Hvis noen av disse oppgavene skal kunne delegeres videre krever det særskilt hjemmel, jf andre ledd og andre ledd. Etter 3-3 tredje ledd skal kommunestyret sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser. Kommunen organiserer for øvrig arbeidet med kommunal planlegging, oppretter de Side 53 Postadresse Kontoradresse Telefon Avdeling for internasjonalt Saksbehandler Postboks 8013 Dep Myntgt samarbeid Hans Jacob Neumann 0030 Oslo Org no. Telefaks

54 uvalg og treffer de tiltak som er nødvendig for å gjennomføre planleggingen Når det gjelder andre oppgaver enn de som er lagt til kommunestyret selv står kommunestyret i utgangspunktet fritt til å delegere videre i samsvar med kommunelovens regler. I kommuneloven skilles det mellom delegasjon til faste uvalg og til administrasjonssjefen. Etter 10 nr.l i kommuneloven kan kommunestyret opprette de faste utvalg det har behov for. Etter nr. 2 kan slik utvalg tildeles avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov. Det framgår av 23 nr. 4 i kommuneloven at administrasjonssjefen kan gis myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker og typer av saker om ikke er av prinsipiell betydning. tilsvarende saker som behandles som bebyggelsesplan etter 28-2 i gjeldende lov (pbl.85). I Endring og oppheving av reguleringsplan er det i andre ledd åpnet mulighet for kommunestyret til å delegere myndighet til å treffe vedtak om mindre endringer i reguleringsplan eller til å vedta utfylling innenfor hovedtrekkene i reguleringsplanen. Små endringer kan delegeres til administrasjonssjefen. Med mindre endringer menes endringer som ikke har nevneverdige negative konsekvenser for noen berørte parter eller interesser. Etter bestemmelsen er det adgang til å overlate mer bagatellmessige saker til administrasjonssjefen. Det er viktig at kommunene tar stilling til fordelingen av oppgaver og avgjørelsesmyndighet mellom faste utvalg og administrasjonssjef. Bestemmelsen i kommuneloven gir en viss veiledning, men det må foretas en konkret vurdering ut i fra forholdene i den enkelte kommune. I en mindre kommune vil forholdene kunne tilsi at flere oppgaver legges til et fast utvalg enn i en større kommune. Som et eksempel på et spørsmål kommunen bør ta stilling til er hvilket organ som skal tillegges myndigheten til å nedlegge midlertidig dele- og byggeforbud etter kapittel 13 i ny plandel. le Jen ekspedisjonssjef 1Hans.jacob Neumann Avdelingsdirektør Seerregle I Utarbeiding av planprogramsom gjelder for kommuneplan framgår det av annet ledd at planprogrammet skal fastsettes av kommunestyret. I annet punktum åpnes det for å delegere myndigheten i samsvar med kommunelovens regler. Dette bør begrenses til å gjelde mindre omfattende revisjoner av kommuneplanen. I 12-9 Behandling av planprogram for planer med vesentlige virkninger som gjelder reguleringsplaner fremgår det av tredje ledd at planprogrammet ordinært fastsettes av kommunestyret. Etter annet punktum kan kommunestyret delegere myndigheten etter kommunelovens regler. Ved bruk ordet ordinært er det tatt høyde for at det kan tenkes tilfelle hvor andre enn kommunen skal fastlegge planprogrammet. Dette blir i tilfelle fastsatt i forskrift. Når det gjelder videre delegering i kommunen gjelder kommunelovens regler. I Vedtak av reguleringsplan, er det i andre ledd åpnet mulighet for kommunestyret til å deleger sin myndighet til å vedta mindre reguleringsplaner. Det er også her kommunelovens regler som er rammer for delegeringen. Det betyr at det også er en begrenset mulighet for å delegere til administrasjonssjefen. Vilkåret for å kunne delegere er at planen er i tråd med rammer og retningslinjer i kommuneplanens arealdel når denne er mindre enn fire år gammel. Bestemmelsen forutsettes brukt for Kopi: Fylkesmennene Side 2 Side 3 Side 54

55 Dyrøy kommune v. Inge Bones avd.ing. Teknisk sektor 9311 BRØSTADBOTN S.:nr. ^t^x.l I I -. _. ^ _ i,! (L i ^^Ø, Ø I"I^iT l^ Vår ref.: Saksbehandler: 08/ Harald G. Johnsen Løpenr.: Tlf. dir. innvalg: 10360/ Arkiv: 140& 18 KPLAN Deres ref.: Dato: 2008/ DYRØY KOMMUNE GBNR. 20/2 - SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM, FRITIDSTOMT: UTTALELSE OM KULTURMINNER/MELDING OM BEFARING Vi viser til brev av Søknaden gjelder fradeling av parsell til fritidsformål i Faksfjorden og krever særlige grunner for å dispensere fra kommuneplanens arealdel. På naboeiendommen i nord er det registrert en boplass fra førhistorisk tid, med funn av gjenstander fra stein- og jernalder under markoverflata. Dette indikerer at det kan finnes spor av eldre bosetting på arealet som søkes fradelt. Før vi kan uttales oss til søknaden er det nødvendig å foreta ei befaring, der vi synfarer området og foretar prøvestikking med spade med tanke på kulturminner som ikke er synlige på markoverflata. Befaring vil bli gjennomført i løpet av mai måned, evt begynnelsen av juni, når det ikke lenger er tele i bakken. Mgd-ennlig hilsen fine-kårine Sandmo Fylkeskonservator Harald G. Johnsen Konservator / arkeolog Kopi til: Sametinget, miljø- og kulturvernavdelinga, Troms. Besøksadresse Telefon Telefaks Bankgiro Org.nr. Strandveien NO Postadresse Epost mottak Internettadresse Postboks 6600, 9296 Tromsø Side 55

56 SÅMEDIGGI SAMETINGET Dyrøy kommune D Y rø Y tunet BRØSTADBOTN DYRC^^;` KOMMUNE -^ ^ i'^- Z 12 ^44^ Pm Avjovårgeaidnu Kårå"sjohka/ Karasjok Telefovdna Telefaksa NO A $EMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER DIN OUJ./DERES REF. Rudi Angell Mikalsen, /70 MIN CUJ./VÅR REF. BEAIVI/DATO 09/ Almmut go vålddåt oktavuoda/ Oppgis ved henvendelse Uttalelse om kulturminner - Anneks fritidsbolig gbnr 9/70 i Stortindvatn-område i Dyrøy kommune Vi viser til deres brev av Sametinget kjenner ikke til at det er registrert automatisk freda samiske kulturminner i det omsøkte området. Vi har ingen merknader til søknaden. Skulle det under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes kulturminnevernet ved Sametinget og Troms fylkeskommune omgående, jf. Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) 8 annet ledd. Vi forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Vi minner om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda i følge kulturminneloven 4 annet ledd. Samiske kulturminner kan for eksempel være hustufter, gammetufter, teltboplasser (synlig som et steinsatt ildsted), ulike typer anlegg brukt ved jakt, fangst, fiske, reindrift eller husdyrhold, graver, offerplasser eller steder det knytter seg sagn til. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme fredet kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf, kulturminneloven 3og6. Vi gjør oppmerksom på at denne uttalelsen bare gjelder Sametinget, og viser til egen uttalelse fra Troms fylkeskommune, Kulturetaten. Dearvvuodaiguin/Med hilsen Rudi Angell Mikalsen Stine B. Sveen Rådgiver Kopiija / Kopi til: Troms fylkeskommune Kulturetaten 9296 TROMSØ Side 56

57 Side 1 av 4 BRØSTAD VANNVERK DYRØY KOMMUNE DYRØYTUNETI 9311 BRØSTADBOTN I 'Op Deres ref: /Q^^ T^ ^ Vår ref: 2006/26043 Dato: Arkivkode: J.nr. Ma Statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler Mattilsynet BRØSTAD VANNVERK - FORHÅNDSVARSLING AV: VEDTAK OM AVSLAG PÅ SØKNAD OM PLANGODKJENNING Brøstad vannverk ved Dyrøy kommune søkte den om godkjenning av planer for nytt vannverk. Mattilsynet beklager at det har tatt alt for lang tid å behandle søknaden. Mattilsynet, DK Midt-Troms har gjennomgått søknaden og kommet frem til at resultatene fra vannanalysene er av en slik karakter at man ikke kan gi vannverket godkjenning for planene slik de foreligger i dag. Ved råvannsprøver er det fremlagt dokumentasjon for perioden til Denne perioden viser at det er innhold av både koliforme, e.coli og intestinale enterokokker i råvannet. Det er ved et tilfelle påvist 39 koliforme bakterier per 100 milliliter, og i et annet tilfelle 13 koliforme bakterier per 100 milliliter. Fargetallet er opp mot 20, som er grenseverdi. Resultatene fra vannanalysene fører til at Mattilsynet ikke kan godkjenne råvannet som en barriere, til det er den hygieniske kvaliteten over tid for dårlig. 14 i forskrift om vannforsyning og drikkevann stiller krav om minimum to hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet. Brøstad vannverk har slik Mattilsynet vurderer det bare en barriere, og det er UV-bestråling. Dyrøy kommune har brukt firmaet Barlindhaug consult som hjelp i utforming av søknaden. De vurderer at multiple barrierer - flere delbarrierer vil kunne gi en barriere. De opplysninger som foreligger i dag, er ikke gode nok til å kunne vurdere at multiple barrierer i dette tilfellet vil utgjøre en barriere til sammen. En viktig del av de multiple barrierene er oppsamling av vannet fra elv til et basseng, der vannet skal siles. De opplysningene som foreligger om dette i søknaden er mangelfulle. Det er vanskelig for Mattilsynet å vurdere om dette kan utgjøre en barriere, ut fra den dokumentasjonen som er gitt. Siling gjennom filter kan i utgangspunktet ikke betegnes som en hygienisk barriere. Mattilsynet, Saksbehandler: «9» Postadresse: Distriktskontoret for Midt -Troms Tlf: / Felles postmottak, Postboks 383, Besøksadresse: Storgata 46, Finnsnes 2381 Brumunddal Bardu, Berg, Dyrøy, Lavangen, Lenvik, Telefaks: Målselv, Salangen, Sørreisa, Torsken og E-post: postmottak(&mattilsvnet.no Tranøy. (Husk mottakers navn) Side 57

58 Side 2 av 4 Barlindhaug gir eksempler på multiple barrierer, som nødstrømsaggregat, beredskapsplan, skilting, analyseprogram med mer. Det som Barlindhaug nevner er stort sett forhold som uansett skal være i orden ved et vannverk, uavhengig i vurderingen om multiple barrierer. Beskrivelse av planen 3 vannverk vil bli slått sammen. Dette er Brøstad vannverk, Bjørkebakken vannverk og Dyrøya vannverk. Brøstad vannverk oppgraderes og vil forsyne vann til hele området, der det tidligere var 3 vannverk. Bjørkebakken vannverk vil bli reservekilde, og Dyrøya vannverk avvikles. Det planlegges 2 nye høydebasseng, ett på Finnangsmoen og ett på Dyrøya. Bassengene vil være på 200 kubikkmeter, og ha to kammer. Bassengene vil ha en reservekapasitet på 2 døgn. Det vil i tillegg legges sjøledning fra Brøstad over til Dyrøya. Det nye vannverket vil forsyne ca 700 abonnenter. Vannverket vil i tillegg til vanlige abonnenter forsyne vann til helseinstitusjon, næringsmiddelindustri, skoler, barnehager og en god del fritidshus. Kilde, nedslagsfelt og inntakssystem Kilden er Finnskarelva. Denne har sitt utspring fra Sætervatn. Sætervatn ligger godt avskjermet. Det er så å si ingen aktivitet ved vannet - kanskje en og annen rein. Det er demning ved vannet, slik at man kan regulere vannstrømmen i Finnskarelva. Ca. 2 kilometer lenger ned i elva (fra demningen) er det i dag en inntaksdam. Denne er i dårlig forfatning og skal oppgraderes. Den nye inntaksdammen vil gjerdes inn. I inntaksdammen vil det være en forbehandling av vannet ved siling. Kilden og nedslagsfeltet er i dag ikke merket. Med det nye vannverket så planlegges det merking. Vannkvalitet - råvann 1.hygieniske barriere Det er gjennomført analyser av råvannet fra til Dette er litt lite dokumentasjon. Kvaliteten på vannet er som man kan forvente fra ei elv. Råvannskvaliteten fra elv vil ofte være preget av høyt kimtall, påvisning av koliforme bakterier, e.coli og intestinale enterokokker. Fargetallet vil også kunne variere mye, alt etter hva slags årstid det er. Dette er også tilfelle med råvannet i Finnskarelva. Å ha elveinntak til et vannverk er ikke gunstig. Råvannet vil ofte til tider være dårlig, og kan ikke fungere som 1.hygieniske barriere. Store svingninger i fargetallet vil også kunne påvirke rensingen i etterkant. Det vil være en forbehandling av vannet i inntaksdammen. I søknaden er det mangelfulle opplysninger om denne forbehandlingen. Det gjøres oppmerksom på at siling av råvannet ikke er nok til å utgjøre en hygienisk barriere. For at Mattilsynet skal kunne godta at en vannkilde kan utgjøre en hygienisk barriere, så skal råvannsprøvene vise fravær av blant annet e.coli, intestinale enterokokker og koliforme bakterier over en lang periode. Det kan til nød godtas sporadiske tilfeller av slike bakterier. Fargetallet viser opp mot 20, som er grenseverdi. Dette er ikke gunstig, da dette kan føre til at UV-behandling som er neste barriere, ikke vil fungere optimalt. Side 58

59 Side 3 av 4 Vannbehandlingsprinsipp - 2. hygieniske barriere Den 2.hygieniske barrieren vil være UV-behandling. Dette ansees som hygienisk barriere overfor bakterier, virus, parasitter og bakteriesporer. Vannet filtreres i sil før det går gjennom UV-aggregatene. Sil er enten trykksil, eller mikrosil. Det opereres med begge betegnelsene i søknaden. Det er en viss forskjell i porestørelse ved disse typene. Ved eventuelt høyt fargetall som kan forekomme fra ei elv, så er det ikke sikkert UVaggregatet vil fungere optimalt. Det bør derfor vurderes et system for å fjerne farge i inntaksdammen. Det vil være 2 parallelle UV-aggregat. De må være dimensjonert slik at hvis UV intensiteten blir for lav, så må vannstrømmen stoppes automatisk. Dette er viktig for å hindre urenset vann på nettet. Ved at man har 2 parallelle aggregat, så vil et aggregat kunne virke alene, hvis det andre slås ut ved for lav intensitet. Materialvalg og utforming av transportsystem Det er i dag 49,5 km med ledninger. Ledningsnettet er fra 1971 til 2000, og består av PVC rør. Det er mye lekkasjer på nettet (vannforbruket er like stort på natten, som på dagen!). I tillegg har abonnentene på endeledningene dårlig trykk. Det planlegges 2 nye trykkøkningsstasjoner, og det skal utføres omfattende lekkasjesøk på ledningsnettet. Beredskap Ved strømbrudd vil vannproduksjonen sikres ved hjelp av nødstrømsaggregat. Det planlegges å ha tilgang til mobilt nødkloranlegg. Det planlegges at vannverket skal fjernovervåkes, slik at vakthavende varsles over sms hvis noe er galt. Det er ikke utarbeidet et beredskapssystem. Det er laget et dokument for internkontroll og beredskap, men dette er ikke utfyllende nok med tanke på beredskapsplaner. Det må også lages en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS analyse). System, driftsrutiner Det er utarbeidet et internkontrollsystem, men dette er ufullstendig, og ikke oppdatert. Side 59

60 Side 4 av 4 VURDERING Brøstad vannverk vil forsyne ca. 700 abonnenter. Mattilsynet kan til en viss grad utøve skjønn ved saksbehandling. Likevel vil det være slik at risikoen blir større dess flere personer vannverket forsyner. I så måte må Mattilsynet tolke forskriften litt strengere enn hvis det var 50 abonnenter som skulle forsynes. Vannkilde fra elv, er en hygienisk usikker kilde. I tillegg til UV, så må man ha en barriere til. Det nevnes her eksempler, som kan være membranfiltrering, sandfilter, langsomfiltrering og ozonering/biofiltrering og koagulering. Dyrøy kommune må ta en runde til og vurdere hva som må til for å oppnå 2 hygieniske barrierer. Den dokumentasjonen som finnes på råvannsprøvene i dag, er ikke gode nok til at Mattilsynet kan vurdere at kilden er en hygienisk barriere. Søknaden er for øvrig mangelfull. Det nevnes her eksempler på hva som må spesifiserer nærmere. 1. Det må være automatisk stopp funksjon av vannstrømmen hvis UV intensiteten er for lav. 2. Det må vurderes en ny løsning for å oppnå 2 hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet. 3. IK-mat systemet må gjennomgås og oppdateres. 4. Det må gjennomføres en risikoanalyse (ROS-analyse) for det nye anlegget for å avdekke hvilke feil som kan oppstå og hvilke konsekvenser dette kan få. Beredskapsplanene må gjennomgås og oppdateres til å gjelde for det nye anlegget. VIDERE SAKSBEHANDLING Dyrøy kommune gis anledning til å komme med nye opplysninger i saken, før vedtak om avslag fattes. Det gis en frist til 1.november Hvis Mattilsynet ikke hører noe innen den tid, så fattes vedtak om avslag på søknad. Det blir da samtidig fattet vedtak om gebyr på kroner Det vises til forhåndsvarsel om gebyr datert Med hilsen (Å ^^ 11 Hilde Haug Ø csu f-, Distriktssjef Øivind Fossli Førsteinspektør Side 60

61 Dyrøy kommune Den lærende kommune Ann Mari Nordbø Gregarsveg BØ I TELEMARK Delegert vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2009/136 Inge Bones, tlf.: / /2 Svar på melding om tiltak - mindre byggearbeid, naust GODTATT MELDING Svar på melding om tiltak etter plan- og bygningslovens 86a I medhold av plan- og bygningslovens 86a godkjennes melding om nytt naust datert , mottatt , vedlagt kart og tegninger. Det foreligger ikke protester til meldingen. Tiltaket tillates nå igangsatt. Plan- og næringsavdelingen behandler denne sak etter myndighet tildelt etaten i kommunestyrevedtak av , sak 54/95. Melding: Nytt naust. BRA 28 m². Gjeldende regulering: Kun arealdelen i kommuneplan. Delingstillatelse foreligger. Estetiske krav: Lovfestede estetiske krav er ivaretatt gjennom kvaliteter i tiltakets egen utforming og plassering, og dets forhold til bebygde-, kulturelt betingede -, eller naturgitte omgivelser. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Dyrøytunet 1 Dyrøytunet Brøstadbotn Telefaks: Org.nr.: E-post: Side 61

62 Ansvar: Det er tiltakshavers ansvar at tiltaket blir utført i samsvar med alle bestemmelser gitt i -, og i medhold av plan- og bygninglovgivningen. Tiltaket krever ikke påvisning av beliggenhet i plan og høyde. Tiltakshaver er selv ansvarlig for at tiltaket plasseres som vist i innsendt melding. Avvikende plassering skal godkjennes av kommunen, jfr 25 i SAK. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Dyrøy kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer fram. Med hilsen Geir Fjellberg Leder Inge Bones avd.ingeniør Side 62 Side 2 av 2

63 Dyrøy kommune Den lærende kommune Knut Arne Johansen Finnlandsnes 9311 BRØSTADBOTN Delegert vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2009/137 Inge Bones, tlf.: / /7 Svar på melding om tiltak - mindre byggearbeid. Tilbygg. GODTATT MELDING Svar på melding om tiltak etter plan- og bygningslovens 86a I medhold av plan- og bygningslovens 86a godkjennes melding om tilbygg bolig datert , mottatt , vedlagt kart og tegninger. Det foreligger ikke protester til meldingen. Naboene og gjenboere har samtykket til tiltaket. Tiltaket tillates nå igangsatt. Plan- og næringsavdelingen behandler denne sak etter myndighet tildelt etaten i kommunestyrevedtak av , sak 54/95. Melding: Tilbygg bolig. BRA 10 m². Gjeldende regulering: Reguleringsplan for Finnlandsnes. Estetiske krav: Lovfestede estetiske krav er ivaretatt gjennom kvaliteter i tiltakets egen utforming og plassering, og dets forhold til bebygde-, kulturelt betingede -, eller naturgitte omgivelser. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Dyrøytunet 1 Dyrøytunet Brøstadbotn Telefaks: Org.nr.: E-post: Side 63

64 Ansvar: Det er tiltakshavers ansvar at tiltaket blir utført i samsvar med alle bestemmelser gitt i -, og i medhold av plan- og bygninglovgivningen. Tiltaket krever ikke påvisning av beliggenhet i plan og høyde. Tiltakshaver er selv ansvarlig for at tiltaket plasseres som vist i innsendt melding. Avvikende plassering skal godkjennes av kommunen, jfr 25 i SAK. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Dyrøy kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer fram. Med hilsen Geir Fjellberg Leder Inge Bones avd.ingeniør Side 64 Side 2 av 2

65 Dyrøy kommune Den lærende kommune Ronald Johansen Ringveien BRØSTADBOTN Delegert vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2009/145 Inge Bones, tlf.: / /48 Svar på melding om tiltak - mindre byggearbeid, altan GODTATT MELDING Svar på melding om tiltak etter plan- og bygningslovens 86a I medhold av plan- og bygningslovens 86 a godkjennes melding om altan datert , mottatt , vedlagt kart og tegninger. Det foreligger ikke protester til meldingen. Naboer og gjenboere har samtykket til tiltaket. Tiltaket tillates nå igangsatt. Teknisk sektor behandler denne sak etter myndighet tildelt i kommunestyrevedtak av , sak 54/95, jfr. kommunestyrevedtak av sak 62/68. Bortfall av tillatelse En tillatelse gjelder i 3 år. Tiltaket må være satt i gang innen 3 år, ellers faller tillatelsen bort. Ved mindre tiltak etter 86 a begynner fristen å løpe fra den dag meldingen er sendt kommunen. Melding Nybygg altan. BRA 24 m². Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Dyrøytunet 1 Dyrøytunet Brøstadbotn Telefaks: Org.nr.: E-post: Side 65

66 Gjeldende regulering Kun arealdelen i kommunedelplan, byggeområde. Estetiske krav: Lovfestede estetiske krav er ivaretatt gjennom kvaliteter i tiltakets egen utforming og plassering og dets forhold til bebygde-, kulturelt betingede, eller naturgitte omgivelser. Ansvar: Det er tiltakshavers ansvar at tiltaket blir utført i samsvar med alle bestemmelser gitt i og i medhold av planog bygningslovgivningen. Dersom tiltaket ønskes endret i forhold til denne godkjennelsen må det innsendes en komplett ny melding som må være godkjent før arbeidet kan utføres. Tiltakshaver må senest innen fire uker etter at tiltaket er ferdig, sende underretning til kommunen om tiltakets plassering slik det er utført. Vedlegg: Tegninger Klageadgang Vedtaket kan påklages til Dyrøy kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer fram. Med hilsen Geir Fjellberg Leder Inge Bones avd.ingeniør Side 66 Side 2 av 2

67 Dyrøy kommune Den lærende kommune Danebyg AS Fossmoveien BRØSTADBOTN Delegert vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2009/149 Inge Bones, tlf.: / /7 Svar på melding om tiltak - mindre byggearbeid GODTATT MELDING Svar på melding om tiltak etter plan- og bygningslovens 86a I medhold av plan- og bygningslovens 86 a godkjennes melding om tibygg datert , mottatt samme, vedlagt kart og tegninger. Det foreligger ikke protester til meldingen. Naboer og gjenboere må samtykke i tiltaket. Tiltaket tillates nå igangsatt. Teknisk sektor behandler denne sak etter myndighet tildelt i kommunestyrevedtak av , sak 54/95, jfr. kommunestyrevedtak av sak 62/68. Bortfall av tillatelse En tillatelse gjelder i 3 år. Tiltaket må være satt i gang innen 3 år, ellers faller tillatelsen bort. Ved mindre tiltak etter 86 a begynner fristen å løpe fra den dag meldingen er sendt kommunen. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Dyrøytunet 1 Dyrøytunet Brøstadbotn Telefaks: Org.nr.: E-post: Side 67

68 Melding Tilbygg. BRA 14,5 m². Gjeldende regulering Kun Arealdelen i kommuneplan. Estetiske krav: Lovfestede estetiske krav er ivaretatt gjennom kvaliteter i tiltakets egen utforming og plassering og dets forhold til bebygde-, kulturelt betingede, eller naturgitte omgivelser. Ansvar: Det er søkers ansvar at tiltaket blir utført i samsvar med alle bestemmelser gitt i og i medhold av plan- og bygningslovgivningen. Dersom tiltaket ønskes endret i forhold til denne godkjennelsen må det innsendes en komplett ny melding som må være godkjent før arbeidet kan utføres. Tiltakshaver må senest innen fire uker etter at tiltaket er ferdig, sende underretning til kommunen om tiltakets plassering slik det er utført. Vedlegg:Tegning Klageadgang Vedtaket kan påklages til Dyrøy kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer fram. Med hilsen Geir Fjellberg Leder Inge Bones avd.ingeniør Side 68 Side 2 av 2

69 Dyrøy kommune Den lærende kommune Rune Sæbbe Brøstadveien BRØSTADBOTN Delegert vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2009/144 Inge Bones, tlf.: / /7 Svar på søknad om tillatelse til tiltak, riving TILLATELSE TIL RIVING Svar på søknad om tillatelse for rivetiltak etter plan- og bygningslovens 93 d 95 b. I medhold av plan- og bygningslovens 93 d og 95 b godkjennes søknaden, mottatt Teknisk sektor den Det vises for øvrig til søknadens vedlagte bilder, utsnitt av kart og ansvarsretter. Våningshus med antatt grunnflate på 80 m², bygningsnr.: Det foreligger ikke protester til søknaden. Denne tillatelse og de kart og tegninger den henviser til, skal alltid være tilstede på byggeplassen. Teknisk sektor behandler denne sak etter myndighet tildelt sektoren i kommunestyrevedtak av , sak 54/95, samt etter myndighet gjennom forskrift om behandling av produksjonsavfall. Bortfall av tillatelse: En tillatelse gjelder i 3 år. Tiltaket må være satt i gang innen 3 år, ellers faller tillatelsen bort. Ved søknad etter 93 begynner fristen å løpe fra den dag tillatelsen er meddelt tiltakshaver. Formål ved riving: Å sette opp huset et annet sted. Eksisterende forhold: Huset har vært ubebodd. Trebygning med noe eternitt på en vegg. Gjeldende plangrunnlag: Kun arealdelen. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Dyrøytunet 1 Dyrøytunet Brøstadbotn Telefaks: Org.nr.: E-post: Side 69

70 Godkjenninger: Følgende tegninger/ foto og kart er lagt til grunn for tillatelsen: Bilder Følgende foretak har fått godkjent ansvarsrett i tiltaket: Omsøkt Varsling: De som har pengeheftelser i eiendommen må varsles. Dersom tiltaket er tilkoblet vann- og avløp må plugging av ledninger utføres. Det foreligger ikke uttalelse fra Troms Kraft vedrørende frakobling av ledningsnett. Avfallsplan: Tilsendt avfallsplan og erklæring Kontroll: Ansvarlige kontrollforetak er ansvarlig for at kontrollen blir gjennomført og dokumentert slik som fastsatt i kontrollplanene og tildelt ansvarsrett. Avvik skal registreres, begrunnes og om nødvendig skal det gjennomføres omprosjektering. Klageadgang: Dette vedtaket kan påklages. Frist for å klage er satt til tre uker etter mottakelse av dette brevet. Se vedlagte orientering. Orientering om klageadgang Kopi til: Tiltakshaver (med faktura uten vedlegg) Klageadgang Vedtaket kan påklages til Dyrøy kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer fram. Med hilsen Geir Fjellberg Leder Inge Bones avd.ingeniør Side 70 Side 2 av 2

71 Side 71 Side 3 av 3

72 Dyrøy kommune Den lærende kommune Børingsvatn grunneierlag v/jarl Myrholt 9311 BRØSTADBOTN Delegert vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2008/696 Inge Bones, tlf.: / /8 Svar på søknad om tillatelse til tiltak, rastebu Børingsvatnet. Nybygg rastebu. BRA ca.10 m². TILLATELSE Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens 93. I medhold av plan- og bygningslovens 93 a og 95 nr. 1 godkjennes søknaden, mottatt Teknisk sektor den Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, utsnitt av situasjonskart og ansvarsretter. I medhold av plan- og bygningslovens 7 gis dispensasjon fra arealdelen i kommuneplanen. Det foreligger protester til søknaden. Tiltakshavers meldeplikt etter kulturminnelovens 8, 2. ledd pålegger tiltakshaver å melde fra til kulturvernmyndighetene dersom det likevel oppdages spor etter tidligere menneskelig aktivitet. Forutsetning må være at den blir forsvarlig oppsatt, og ikke fungerer som dyrefelle på noe vis. Det må ikke gå an for sauer å krype under, eller på annet vis sette seg fast. Denne tillatelse og de kart og tegninger den henviser til, skal alltid være tilstede på byggeplassen. Teknisk sektor behandler denne sak etter myndighet tildelt sektoren i kommunestyrevedtak av , sak 54/95. Bortfall av tillatelse: En tillatelse gjelder i 3 år. Tiltaket må være satt i gang innen 3 år, ellers faller tillatelsen bort. Ved søknad etter 93 begynner fristen å løpe fra den dag tillatelsen er meddelt tiltakshaver. Søknaden: Nybygg rastebu. BRA ca.10 m². Følgende tegninger/foto og kart er lagt til grunn for tillatelsen: Ortofoto Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Dyrøytunet 1 Dyrøytunet Brøstadbotn Telefaks: Org.nr.: E-post: Side 72

73 Matrikkelen Følgende personer har fått godkjent ansvarsrett i tiltaket. Jarl Myrholt Gjeldende plangrunnlag: Arealdelen i kommuneplanen. Byggetomten: Ved Børingsvatnet. Som omsøkt. Estetiske krav: Lovfestede estetiske krav er ivaretatt gjennom kvaliteter i tiltakets egen utforming og plassering, og dets forhold til bebygde-, kulturelt betingede -, eller naturgitte omgivelser. Beliggenhet og høydeplassering: Som omsøkt. Protester/bemerkninger: Det er 7 teiger som går i Børingsvatnet. Det er etter bygningsmyndighetens vurdering på sin plass å redegjøre om eiendomsforholdet, da flere har meldt seg ut av grunneierlaget: Eierandel vannareal Børingsvatnet. Areal m² Del Gnr/bnr % 44/ % 44/ % 43/23, % 43/ % 43/ % 43/8, % 44/1 Hjemmelshaver(1), innbygger: Søknaden redegjør ikke for at 43/29 og 44/1 har meldt seg ut av grunneierlaget første halvår Utvalget er med sin handlemåte med å påtvinge grunneiere og bygdefolk ei rastebu som verken turfolk eller sportsfiskere har bedt om. 43/29 hjemmelshavere(5), utenbygdsboende: Jarl Myrholdt har gått bak ryggen til de øvrige grunneierne og kjøpt material til ei rastebu. Jeg mener De i Teknisk sektor i Dyrøy kommune bør vite at det er skildnad på ei rastebu og et le-skur, om så ikke er tilfelle, må De søke assistanse hos sakkyndige på området. Dyrøy kommune kan ikke dokumentere at kommunen har gjort noe for å undersøke om Børingsvatnet grunneierlag står bak søknaden, slik som Fylkesmannen har satt som betingelse ved ny behandling av saken. Grunneier til gnr / bnr 43 / 29 er helt uenig med søker i begrunnelsen for å få bygge rastebu innenfor LNF område rundt Børingsvatnet der det er forbud mot fritidsbebyggelse ifølge kommuneplanen. Et annet forhold er at i saksbehandlingen fra kommunens side er en vurdering av de miljømessige og estetiske konsekvensene av denne byggingen totalt fraværende. Side 73 Side 2 av 2

74 Dyrøy beitelag Dyrøy Beitelag stiller seg positiv til at det blir satt opp rastebu ved Børingsvann. Årsmøtevedtak av Forutsetning må være at den blir forsvarlig oppsatt, og ikke fungerer som dyrefelle på noe vis. Det må ikke gå an for sauer å krype under, eller på annet vis sette seg fast. Beitelaget mener at ei rastebu kan gi økt trivsel, og dermed økt ferdsel i utmark. Jo mer folk som ferdes i utmark, jo flere er det som kan se hvis det er noe galt med beitedyrene. Folk er som kjent et uromoment for rovdyr, i områder hvor det ferdes mye folk, er det mindre tap av beitedyr til rovdyr. Dyrøy Beitelag Ann Elise Jakobsen Sekretær Ansvarlig søkers/tiltakshavers kommentarer til protester: Ønsker med dette å redegjøre for hvordan grunneierlaget ser for seg bruken av rastebua. Denne skal være åpen for alle som ferdes ute i naturen, slik at det kan være mulig og finne ly både sommer og vinter. Når vi er ferdig med dette tiltaket ser vi for oss at det skal være en bålplass utenfor og en benk hvor man kan raste. Bua vil bli innredet med bord og benker, den er ikke tenkt som en overnattingsplass. Dette fordi at flest mulig skal kunne bruke den samtidig, og ikke bli okkupert av noen som skal overnatte i flere døgn. Årsak til at vi Ønsker å oppføre denne er at vi vil tilrettelegge for økt bruk av vannet. Det vil også være positivt om vi på denne måten kan styre bruken, slik at vi ikke får så mange bål plasser og rydde på. Teknisk sektors kommentarer til protester: En anser tiltaket med en rastebu på 10 m² i liten grad vil forringe område rundt vannet. Tiltaket er mer positivt enn negativt for område og folk flest. Uttalelser fra annen myndighet: Fylkekommunen, kulturetaten: Tiltakshavers meldeplikt etter kulturminnelovens 8, 2. ledd pålegger tiltakshaver å melde fra til kulturvernmyndighetene dersom det likevel oppdages spor etter tidligere menneskelig aktivitet. Vi ber om at dette framgår i eventuelt vedtak om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser. Sametinget: Skulle det under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes kulturminnevernet ved Sametinget og Troms fylkeskommune omgående, jf. Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) 8 annet ledd. Vi forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Reindriftsforvaltningen: Dersom vi ikke har hørt noe fra dere innen nevnte dato, regner vi med at det ikke er merknader til saken. Foreligger det ingen merknader/innsigelser fra reinbeitedistriktet eller reindriftsagronomen vil det Side 74 Side 3 av 3

75 ikke bli gitt egen høringsuttalelse til kommunen. Teknisk sektors kommentarer til uttalelser: Innarbeides i vedtaket. Dispensasjoner: Tiltaket er i strid med kommuneplan og er avhengig av dispensasjon for å kunne få tillatelse. For søknad om dispensasjon i medhold av 7 skrives følgende: Plan- og bygningslovens 7 gir mulighet til å dispensere fra lov, vedtekt, forskrift og planer dersom det foreligger særlige grunner. For at lovvilkåret særlige grunner skal være oppfylt, må det foreligge spesifiserte, klare grunner som etter en nærmere konkret vurdering veier tyngre enn de hensyn bestemmelsene skal ivareta. I medhold av plan- og bygningslovens 7 er det søkt om dispensasjon fra arealdelen i kommuneplanen. Som særlige grunner oppgis av ansvarlig søker/tiltakshaver at bua skal brukes til ly i forbindelse med fiske og er åpen for allmennheten. Hensynet bak denne bestemmelsen er strandsonen og landbruk. Det legges vekt på: At bua er åpen for allmennheten En bu på 10 m² slik omsøkt og med mulighet for å lukke slik at ikke beitedyr setter seg fast eller bruker som le, vil bygningsmyndighetene anse som særlig grunn. Bua skal brukes til le i forbindelse med fiske, friluftsliv etc. Teknisk sektor konkluderer med at det foreligger særlige grunner som taler for å kunne gi den omsøkte dispensasjon etter plan- og bygningslovens 7. Teknisk sektors samlede vurdering: En finner eller en samlet vurdering tiltaket nytting for grunneierlaget og for folk flest som bruker område. Klageadgang: Dette vedtaket kan påklages. Frist for å klage er satt til tre uker etter mottakelse av dette brevet. Se vedlagte orientering. Vedlegg: Orientering om klageadgang Klageadgang Vedtaket kan påklages til Dyrøy kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer fram. Side 75 Side 4 av 4

76 Med hilsen Geir Fjellberg Leder Inge Bones avd.ingeniør Kopi til: Asbjørn Eriksen Heggevegen MOELV Atle Eriksen Granittvegen SON Malvin Sylte Vesterfjell 9304 VANGSVIK Paul Moen Moen 9311 BRØSTADBOTN Dyrøy beitelag v/anne Lise Jakobsen Heimveien BRØSTADBOTN Side 76 Side 5 av 5

77 Dyrøy kommune Den lærende kommune Svein - E Nergård Faksfjord 9311 Brøstadbotn Delegert vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2008/295 Inge Bones, tlf.: / /2 Svar på søknad om deling av grunneiendom, fritidstomt sør Under henvisning til Deres søknad mottatt her innvilges De herved delingstillatelse med 500 m² på gnr 20 bnr 2 på følgende vilkår: 1. Det må gies avkjøringstillatelse for tomta over felles avkjørsel fra fylkesvei nr 211. Se vedlagte skjemaer, sendes se adresse. Det må tinglyses avtale som sikrer den nye tomta rett til lovlig adkomst over avgivereiendommen, Plan- og bygningslovens 66 pkt Avløpsledninger må utføres i h.h.t. anvisninger herfra og utslippsaker etter forurensningsforskriften, kap 16, utslipp fra mindre avløpsanlegg dersom De skal bruke slamavskiller. 3. Det vises til vedlagte risikovurderingsskjema. Følgende punkter er det ikke definert noen risiko i forhold til: -rasfare Det må taes hensyn til trafolinjen ved plasseringen av bygninger Følgende punkter må undersøkes nærmere før fradeling kan foretas: Utvidet bruk av avkjørsel/ny avkjørsel må godkjennes av statens vegvesen Saken overlates oppmålingsavdelingen etter at tillatelse til utvidet bruk/ny avkjørsel forligger. Dersom deling haster etter dette, kan oppmålingmyndigheten utstede midlertidig forretning. Vi står gjerne til tjeneste med ytterligere opplysninger. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Dyrøytunet 1 Dyrøytunet Brøstadbotn Telefaks: Org.nr.: E-post: Side 77

78 Kopi: - Kjøper av eiendommen, Anton Sørensen, Olderveien 30, 9360 Bardu Vedlegg: - Skjema "Vedlegg til forvaltningssak" - Saksdokumenter - Klageadgang Vedtaket kan påklages til Dyrøy kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer fram. Med hilsen Geir Fjellberg Leder Inge Bones avd.ingeniør Side 78 Side 2 av 2

79 Dyrøy kommune Den lærende kommune Evy Jensvoll Landsåsveien HARSTAD Delegert vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2009/165 Inge Bones, tlf.: / /8 Svar på melding om tiltak, uthus. GODTATT MELDING Svar på melding om tiltak etter plan- og bygningslovens 86a I medhold av plan- og bygningslovens 86 a godkjennes melding om uhus datert , mottatt , vedlagt kart og tegninger. Det foreligger ikke protester til meldingen. Tiltaket tillates nå igangsatt. Teknisk sektor behandler denne sak etter myndighet tildelt i kommunestyrevedtak av , sak 54/95, jfr. kommunestyrevedtak av sak 62/68. Bortfall av tillatelse En tillatelse gjelder i 3 år. Tiltaket må være satt i gang innen 3 år, ellers faller tillatelsen bort. Ved mindre tiltak etter 86 a begynner fristen å løpe fra den dag meldingen er sendt kommunen. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Dyrøytunet 1 Dyrøytunet Brøstadbotn Telefaks: Org.nr.: E-post: Side 79

80 Melding Nybygg uthus. BRA 42 m². Gjeldende regulering Kun arealdel i kommuneplanen. Estetiske krav: Lovfestede estetiske krav er ivaretatt gjennom kvaliteter i tiltakets egen utforming og plassering og dets forhold til bebygde-, kulturelt betingede, eller naturgitte omgivelser. Ansvar: Det er tiltakshavers ansvar at tiltaket blir utført i samsvar med alle bestemmelser gitt i og i medhold av plan- og bygningslovgivningen. Dersom tiltaket ønskes endret i forhold til denne godkjennelsen må det innsendes en komplett ny melding som må være godkjent før arbeidet kan utføres. Tiltakshaver må senest innen fire uker etter at tiltaket er ferdig, sende underretning til kommunen om tiltakets plassering slik det er utført. Vedlegg: Kart og tegninger Klageadgang Vedtaket kan påklages til Dyrøy kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer fram. Med hilsen Geir Fjellberg Leder Inge Bones avd.ingeniør Side 80 Side 2 av 2

81 Dyrøy kommune Den lærende kommune Jan-Peder Andreassen Torsveg TROMSØ Delegert vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2009/180 Inge Bones, tlf.: /5 Svar på søknad om utslipp av sanitært avløpsvann, fritidsboliger. Viser til deres søknad i forbindelse med nytt avløpsanlegg fra fritidshus på gnr 47 bnr 2 og 5. Saksopplysninger: Avløpet er i dag gammelt med urenset utslipp etabler i Med dagen krav til komfort er slike avløp lite tilfredstillende. Søknaden gjelder utslipp fra to fritidsboliger på Betholmen. Det søkes om å samle begge avløpene i en felles slamavskiller på 4 m³ med etterfølgende infiltrasjon. Vurderinger: Dette tilfredstiller kravene i dagens forskrift. De innvilges utslippstillatelse til minst 3-kamret slamavskiller 4 m³ med etterfølgende infiltrasjon i grunn. Utførelsen av avløpsanlegg er søknadspliktige etter Plan- og bygningslovens 93e. Det forutsetter at igangsettingstillatelse fra teknisk sektor med ansvarlig prosjekterende, utførende og kontrollerende oppfyller kravene til kompetanse som framgår av forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett(gof). Når teknisk sektor har gitt utslippstillatelse i henhold til avløpsforskriften, må anleggsarbeidene ikke starte før det foreligger en igangsettelse fra oss. Forurensningsmyndigheten kan gi utfyllende bestemmelser om søknadens form og innhold, og dersom det er nødvendig for behandlingen av saken, kreve ytterligere opplysninger enn de som er gitt. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Dyrøy kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Dyrøytunet 1 Dyrøytunet Brøstadbotn Telefaks: Org.nr.: E-post: Side 81

82 Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer fram. Med hilsen Geir Fjellberg Leder Inge Bones avd.ingeniør Kopi til: Odd-Johan Bolle 9311 Brøstadbotn Bård Peder Andreassen Landsåsveien HARSTAD Side 82 Side 2 av 2

83 Fra Tormod Nergård 9311 Brøstadbotn Til Dyrøy kommune Teknisk sektor Søknad om omdisponering på Evertmoen Gnr 11 Bnr 1. Søker omdisponering for å ta ut grus/fyllmasser på området avmerket på vedlagt kart. Skogen på dette området er hoggsmoden. Avrensket vil bli tatt vare på, og vil bli tilbakeført etter hvert som uttaket av grusen er utført. Stuffavslutningen vil bli slettet med stigning 1-5. Håper på velvillig behandling. Med hilsen Tormod Nergård Side 83

84 43.5 daa Omr. for og skogb Felles avkå X /6 X 7664 DER Side 84 Kartutsnitt 11/ Målestokk 1:2000 Dyrøy kommune, teknisk sektor, ibo.

85 Skøvatnet Grunneierlag v/styret 9311 Brøstadbotn Dato 15. mai 2009 Dyrøy kommune Dyrøytunet Brøstadbotn Klage på vedtak i Plan og naturutvalget. Skøvatnet grunneierlag,heretter kalt Laget, har fått informasjon om at det er gitt tillatelse til fradeling av en tomt og byggetillatelse innenfor strandsonen på Litjeneset. Saken ble behandlet i styret den 10. mai og styret har enstemmig bestemt seg for å klage på dette vedtak. Laget ser med bekymring på at det tillates å bygge i strandsonen, hvor en igjen er nødt til å dispensere fra gjeldende lovverk og kommunens arealplaner. I de mest attraktive områdene rundt vatnet er det stort sett bygd hytter i vannkanten og innenfor det som idag er regulert av «strandloven». Vi mener med dette det er feil å gi fra seg en dispensasjon i dette tilfellet. Området det er gitt tillatelse i er flittig brukt av allmenheten til fritidsaktiviteter gjennom hele året. Ved hyttebygging på Litjeneset vil tilgjengeligheten til hele neset begrenses på grunn av nesets utforming. Formelt sett er det ingen hindring å passere en hytteeiendom, men slik folk her i området er vant til å hensyn til andre vil det være ubehagelig å måtte passere denne hytte hver gang en ønsker å benytte neset til fritidsaktiviteter. Angående Plan og naturs tolkning av hvor svært viktig viltområde starter vil Laget hevde at dette området starter i Sandvika og følger vannet forbi Sørbukta og videre til eiendommene Sætra/Risvoll (Bakgunn for dette er kart utarbeidet av Selbervik for kommunen). På bakgrunn av at dette området blant annet er et veldig viktig hekkeområde for fugler blant annet en rekke andearter, storlom, ryper og andre er det ikke forenlig med videre hyttebygging i området. Laget ser ikke hvorfor det skal skilles ut en egen eiendom for å bygge en hytte. Hvis Sivertsen ønsker en hytte skulle det vel være greit nok å bygge på 8/11. Hva vil kommunen gjøre i neste omgang hvis han vil ha utgått en tomt til (I annonse teksten da eiendommen 8/11 var lagt ut for salg var et av salgsargumentene at det var mulig å selge ca 10 hyttetomter.). På bakgrunn av disse opplysningene ber Laget om at saken behandles på nytt i kommunen og at hyttebyggingen i dette viktige området avslås. Laget ber om at klagen blir tatt til følge selv om klagefristen formelt er ute. Årsaken til at Laget ikke har overholdt klagefristen er at vi ikke er på høringslista. Laget ber om at kommunen inkluderer Laget i høringsdokumenter angående saker som griper inn i Lagets områder. Med hilsen Skøvatnet grunneierlag v/styret For styret Kjetil E Kristoffersen Formann Kopi til: Fylkesmannen i Troms Postboks Tromsø Side 85

86 Klage på vedtak i Plan og natur Page 1 of 1 Fra: Skøvatnet Mottatt: :16:55 Til: Dyrøy kommune postmottak Kopi: Tittel: Klage på vedtak i Plan og natur Skøvatnet grunneielag vil klage på fradeling/byggetillatelse på G.nr. 8 Bruksnr. 11 iht vedlegg file://\\aspweb008\dyrdok$\prod\2009\05\18\19297.html Side

87 Dyrøy kommune Den lærende kommune BB entreprenør as Postboks SJØVEGAN Delegert vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2009/92 Inge Bones, tlf.: / /240 Svar på søknad om tillatelse, ett trinn, tilbygg TILLATELSE Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens 93. Tilbygg bolig/endring fasade. Bebygd areal 108 m². I medhold av plan- og bygningslovens 93 a og 95 nr. 1 godkjennes søknaden, mottatt Teknisk sektor den Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, utsnitt av reguleringskart og ansvarsretter. Det foreligger ikke protester til søknaden. Denne tillatelse og de kart og tegninger den henviser til, skal alltid være tilstede på byggeplassen. Teknisk sektor behandler denne sak etter myndighet tildelt sektoren i kommunestyrevedtak av , sak 54/95. Bortfall av tillatelse: En tillatelse gjelder i 3 år. Tiltaket må være satt i gang innen 3 år, ellers faller tillatelsen bort. Ved søknad etter 93 begynner fristen å løpe fra den dag tillatelsen er meddelt tiltakshaver. Søknaden: Tilbygg bolig/endring fasade. Bebygd areal 108 m². Areal 2.etasje mangler. Godkjenninger: Følgende tegninger/foto og kart er lagt til grunn for tillatelsen: Kart Tegninger501 og 502 Følgende foretak har fått godkjent ansvarsrett i tiltaket. BB entreprenør as Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Dyrøytunet 1 Dyrøytunet Brøstadbotn Telefaks: Org.nr.: E-post: Side 87

88 Gjeldende plangrunnlag: Reguleringsplanen for Brøstad, byggeområde B1a. Byggetomten: Bygning har tilknytning til Brøstadveien. Estetiske krav: Lovfestede estetiske krav er ivaretatt gjennom kvaliteter i tiltakets egen utforming og plassering, og dets forhold til bebygde-, kulturelt betingede -, eller naturgitte omgivelser. Beliggenhet og høydeplassering: Som omsøkt. Kontroll: Ansvarlige kontrollforetak er ansvarlig for at kontrollen blir gjennomført og dokumentert slik som fastsatt i kontrollplanene og tildelt ansvarsrett. Avvik skal registreres, begrunnes og om nødvendig skal det gjennomføres omprosjektering. Særlig om produkter i byggverk og vesentlige mangler Det forutsettes at produkter som benyttes i byggverket innehar nødvendig produktgodkjenning og at produktsertifikatene samsvarer med de produkter som faktisk benyttes. Dersom det via kommunalt tilsyn eller på annen måte avdekkes vesentlige mangler knyttet til byggverket, produkter i byggverket eller dokumentasjon knyttet til produkter, vil kommunen måtte vurdere om den finner innvilgelse av midlertidig brukstillatelse ubetenkelig og at manglene/produktene ikke vil kunne ha betydning for liv, helse og sikkerhet. Ved umiddelbar fare for liv, helse og sikkerhet kan ikke kommunen gi midlertidig brukstillatelse. Kommunen kan heller ikke gi dette dersom det er usikkert om ferdigattest vil kunne gis. Ved alvorlige mangler, som ikke innebærer en umiddelbar fare, forutsatt at man antar at mangelen kan rettes opp-, kan kommunen kreve sikkerhetsstillelse i medhold av pbl 99 nr. 2 for at feil og mangler utbedres. Ferdigstillelse: Når tiltaket er ferdig, skal kommunen etter anmodning fra ansvarlig søker utstede midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest (NBR blankett nr 5167). Det må også legges ved mål for BRA i første og andre etasje, jfr. Kap.VI 18 og 19 i forskiften Klageadgang: Dette vedtaket kan påklages. Frist for å klage er satt til tre uker etter mottakelse av dette brevet. Se vedlagte orientering. Vedlegg: Skjema for anmodning om ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse Orientering om klageadgang Kopi til: Tiltakshaver (med faktura uten vedlegg) Side 88 Side 2 av 2

89 Klageadgang Vedtaket kan påklages til Dyrøy kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer fram. Med hilsen Geir Fjellberg Leder Inge Bones avd.ingeniør Side 89 Side 3 av 3

90 Dyrøy kommune Den lærende kommune Nina og Trond Wahlmann Sandøyveien 8B 9020 TROMSDALEN Delegert vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2009/81 Inge Bones, tlf.: / /16 Svar på melding om tiltak, fritidshus GODTATT MELDING Svar på melding om tiltak etter plan- og bygningslovens 86a I medhold av plan- og bygningslovens 86 a godkjennes melding om fasadeendring/utvidelse datert , mottatt , vedlagt kart og tegninger. Det foreligger ikke protester til meldingen. Tiltaket tillates nå igangsatt. Teknisk sektor behandler denne sak etter myndighet tildelt i kommunestyrevedtak av , sak 54/95, jfr. kommunestyrevedtak av sak 62/68. Bortfall av tillatelse En tillatelse gjelder i 3 år. Tiltaket må være satt i gang innen 3 år, ellers faller tillatelsen bort. Ved mindre tiltak etter 86 a begynner fristen å løpe fra den dag meldingen er sendt kommunen. Melding Tilbygg 9 m². BRA samlet 71 m². Gjeldende regulering Kun arealdelen i kommuneplanen. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Dyrøytunet 1 Dyrøytunet Brøstadbotn Telefaks: Org.nr.: E-post: Side 90

91 Estetiske krav: Lovfestede estetiske krav er ivaretatt gjennom kvaliteter i tiltakets egen utforming og plassering og dets forhold til bebygde-, kulturelt betingede, eller naturgitte omgivelser. Ansvar: Det er tiltakshavers ansvar at tiltaket blir utført i samsvar med alle bestemmelser gitt i og i medhold av planog bygningslovgivningen. Dersom tiltaket ønskes endret i forhold til denne godkjennelsen må det innsendes en komplett ny melding som må være godkjent før arbeidet kan utføres. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Dyrøy kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer fram. Med hilsen Geir Fjellberg Leder Inge Bones avd.ingeniør Side 91 Side 2 av 2

92 Dyrøy kommune Den lærende kommune Danebygg AS Fossmoveien BRØSTADBOTN Delegert vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2009/129 Inge Bones, tlf.: / /5 Svar på søknad om tillatelse til tiltak, uthus TILLATELSE Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens a. Nybygg uthus. BRA 69 m². I medhold av plan- og bygningslovens 93 a> og 95 a godkjennes søknaden, vedlagt tegning, utsnitt av situasjonskart med Teknisk sektors påtegning av , og for øvrig på de vilkår som nevnt under. Det foreligger ikke protester til søknaden. Teknisk sektor behandler denne sak etter myndighet tildelt etaten i kommunestyrevedtak av , sak 54/95. Tillatelsen har gyldighet i 3 år fra vedtaksdato. Etter denne tid faller tillatelsen bort, dersom den ikke er søkt fornyet innen 3-årsfristen er utløpt. Ønskes tiltaket endret i forhold til dette vedtak, må endringene omsøkes særskilt som endring av tillatelse og endringen være godkjent før den gjennomføres. Søknaden: Nybygg uthus. BRA 69 m². Spesielle forhold: Skal oppføres mellom veien og våningshuset. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Dyrøytunet 1 Dyrøytunet Brøstadbotn Telefaks: Org.nr.: E-post: Side 92

93 Gjeldende plangrunnlag: Kun Arealdelen i kommuneplan, Lnf-område. Byggetomten: Knyttet til avkjør til fylkesvei 211. Estetiske krav: Lovfestede estetiske krav er ivaretatt gjennom kvaliteter i tiltakets egen utforming og plassering, og dets forhold til bebygde-, kulturelt betingede -, eller naturgitte omgivelser. Beliggenhet og høydeplassering: Som omsøkt. Dette tiltak krever påvisning av beliggenhet i plan og høyde. Utføring av påvisning skal gjennomføres av kvalifiserte foretak. Oppmålingsteknisk prosjektering av dette tiltaket skal basere seg kvalitetssikret prosjekteringsgrunnlag, dvs. kvalitetssikrede koordinater for eiendomsog plangrenser, utarbeidet av teknisk sektor. I forbindelse med oppmålingsteknisk prosjektering skal fagområdene PRO/KPR belegges med ansvarsrett. Igangsetting Ansvar: Ansvarlige foretak er godkjent i samsvar med søknader om ansvarsrett. Kontroll: Ansvarlige kontrollforetak er ansvarlig for at kontrollen blir gjennomført og dokumentert slik som fastsatt i kontrollplanene og tildelt ansvarsrett. Avvik skal registreres, begrunnes og om nødvendig skal det gjennomføres omprosjektering. Ferdigstillelse: Når tiltaket er ferdig skal samordner skriftlig anmode om brukstillatelse eller ferdigattest på eget skjema (NBR blankett nr 5167). Dokumentasjon i samsvar med dette skal vedlegges. Er tiltaket endret i forhold til godkjent tillatelse må reviderte tegninger innsendes og søkes godkjent som endring av tillatelse. Slike endringer skal godkjennes av teknisk sektor før de gjennomføres. Endringer som ikke går ut over godkjent tillatelse må dokumenteres med som bygget tegninger. Tegningene vil da ikke bli behandlet. Side 93 Side 2 av 2

94 Denne tillatelse sammen med godkjente tegninger og kontrollplaner, ansvarsrettskjemaer skal alltid være tilstede på byggeplassen. Klageadgang: Dette vedtaket kan påklages. Frist for å klage er satt til tre uker etter mottakelse av dette brevet. Se vedlagte orientering. Vedlegg: Godkjente søknader om ansvarsrett Godkjente tegninger og utsnitt av situasjonsskart. Skjema for anmodning om ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse Orientering om klageadgang Kopi til: Tiltakshaver (med faktura uten vedlegg) Klageadgang Vedtaket kan påklages til Dyrøy kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer fram. Med hilsen Geir Fjellberg Leder Inge Bones avd.ingeniør Kopi til: Grete og Frode Singstad Mentz Skjetnes vei HEIMDAL Side 94 Side 3 av 3

95 Dyrøy kommune v. Inge Bones Avd.ing. Teknisk sektor 9311 BRØSTADBOTN I f.'^' V qai G Ltfi I_.nr. ' Kopi A Vår ref.: Saksbehandler: 09/962-2 Harald G. Johnsen Løpenr.: Tlf. dir.innvalg: 10294/ Arkiv: 140& 18 KPLAN Deres ref.: Dato: 2008/ DYRØY KOMMUNE GNR. 9/70 - SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK, ANNEKS FRITIDSBOLIG: UTTALELSE OM KULTURMINNER Vi viser til brev av På det berørte areal er det ikke kjent automatisk freda kulturminner som tilhører vårt ansvarsområde. Tiltakshavers meldeplikt etter kulturminnelovens 8, 2. ledd pålegger tiltakshaver å melde fra til kulturvernmyndighetene dersom det likevel oppdages spor etter tidligere menneskelig aktivitet. Vi ber om at dette framgår i eventuelt vedtak om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser. Med vennlig hilsen Anne-Karine Sandmo -Fylkeskonservator Harald G. Johnsen Konservator / arkeolog Kopi til: Sametinget, miljø- og kulturvernavdelinga, Troms. Besøksadresse Telefon Telefaks Strandveien Postadresse Epost mottak Postboks 6600, 9296 Tromsø Side 95 Bankgiro Org.nr NO Internettadresse

96 Saker til behandling Side 96

97 Saker til behandling Side 97

98 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: L0 Saksmappe: 2009/193 Saksbehandler: Inge Bones Dato: Saksframlegg Tilbud om felles internett-løsning for geodata i regionen Midt-Troms Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og naturutvalget 35/ Saksopplysninger Regionen har arbeidet med å få ei løsning på en felles kontrakt på internett-tilgang til geodata eller kart. Flere kommuner har en slik løsning i dag. Salangen, Lavangen og Gratangen har en felles løsning. Nord-Troms med Kåfjord, Nordreisa, Storfjord, Skjervøy og Kvænangen det samme. I denne forbindelse er det Målselv, Dyrøy, Bardu, Lenvik og sist Balsfjord som går sammen. Fylkesmannen har bevilget kr ,- til prosjektet. Ettersom vi innehar samme leverandør (Norkart/geoservice) lar det seg gjøre å forhandle dette under ett. Tilbudet Tilbudet fra firmaet til kommunene av går ut på: Omfatter etablering av internett-løsning for geodata for kommunene Målselv, Dyrøy, Bardu, Lenvik og Balsfjord, samt opsjoner for Intranett-løsning og planregister på Web for de samme kommuner. Det naturlige målet med en kommuneportal er å presentere oppdaterte kommunale data som lever i kommunen for innbyggerne. Dette gjelder i første rekke eiendomsdata, plandata, bygg og matrikkeldata som senere kan integreres med andre web-baserte kommunale tjenester som for eksempel byggsøk, salg av kartdata og integrasjon med andre skjema (gravemeldingstjeneste, barnehagesøknad og søknad om motorisert ferdsel i utmark). Tilbudet baserer seg på at Norkart bygger opp en felles løsning for alle kommunene i regionen, men med en fleksibilitet som gjør det mulig å gå inn i hver kommune spesifikt. Med basis i en etablert fellesløsning kan den enkelte kommune bygge opp egne data og funksjonalitet etter behov på Intranett. Dette vil kunne gjøres enkelt fordi et felles fundament bygget på de internasjonale standardene WMS og WFS allerede er på plass. Hva kan du bruke en slik internettløsning til? Du kan: - Søk på adresser - Søk på gårds- og bruksnummer - Søk på stedsnavn Side 98

99 - Søk på point of interest (POI) (skoler, barnehager, osv.) - Fastsette målestokk - Finne koordinat - Tilbakemeldingsknapp til kartansvarlig og systemansvarlig - Bytte/Valg av karttype - Lagre URL - Påtegninger på kartet Datasett som er forutsatt tilrettelagt i løsningen: - Oversiktskart - N250 vektor kartdata - N50 vektor kartdata - FKB-data - Adresser - DEK-data - DMK-data - Plandata (reguleringsplan og kommuneplan og evt. bebyggelsesplan) - VBASE - VA ledninger - Ortofoto - Oversikt over utvalgte offentlige tjenestetilbud (POI point of interest) - Raster ØK Løsningen kan tas i bruk uten plug-in (ekstra programvare). Norkart tilbyr å drifte løsningen på sitt web-hotel. Norkart stiller til rådighet Internettserver med tilstrekkelig hardware, operativsystem og annen software som trengs for publisering av Internettsider. Norkart stiller til rådighet linje ut på Internett på minst 10Mbit. Kostnadene for prosjektet fordeler seg slik med alle rabatter: Prosjekt "Kart på Web" INVESTERINGER DRIFTSKOST Kommune Invest. Faktor FM-andel Kommunal Driftskostn andel kostn. m. 30 % rab. m.30 % rab. Balsfjord kr ,232 kr kr kr Lenvik kr ,232 kr kr kr Målselv kr ,232 kr kr kr Bardu kr ,188 kr kr kr Dyrøy kr ,115 kr kr kr Sum kr ,000 kr kr kr Kostnadene for Dyrøy kommune blir altså kr ,- i investering og kr ,- i drift. Administrasjonens vurdering Med dette prosjektet vil kommunen etter rådmannens vurdering gjøre et stor sprang fremover nettopp ved å gi publikum og administrasjonene adgang til store geodatamengder på en lettfattelig og lett tilgjengelig måte. Geodata på web vil også kunne bygges ut med flere tilganger Side 99

100 som for eksempel point of interest(poi). Tilbudet sees på som den eneste løsning for Dyrøy kommune til å få geodata på internett. Rådmannens forslag til vedtak: Dyrøy kommune vil slutte seg til samarbeidet om internett-løsning med geodata på web levert av Norkart/Geoservice s tilbud Investeringene og driftskostnadene innarbeides i budsjettene for Utvalgsleders innstilling: Som rådmannens forslag til vedtak. Terje Johansen utvalgsleder Hogne Eidissen rådmann Side 100

101 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 8/11 Saksmappe: 2007/983 Saksbehandler: Inge Bones Dato: Saksframlegg 8/11 Klage på vedtak av på dispensasjon og tillatelse, fritidsbolig. Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og naturutvalget 36/ KLAGE OVER PLAN OG NATURUTVALGETS TILLATELSE , PÅ SØKNAD OM FRADELING AV FRITIDSBOLIG. DISPENSASJON FRA AREALPLAN. Delesak - Innstilling til plan og naturutvalget Det faste utvalg i plansakers tillatelse på søknad om dispensasjon er påklaget av : Fylkesmannen i Troms ,Lars Sandvik , Frank B Øverli og Skøvatn grunneierlag At søknaden er i viltområde medføre negative konsekvenser for det tilgrensende svært viktige viltområdet. Klagen anbefales ikke tatt til følge. OVERSIKTSKART Fig.1 Pil plassering Side 101

102 UTDYPENDE SAKSFREMSTILLING Gjeldende regulering og eksisterende forhold Arealdelen i kommuneplan fra1994.tomten på 500 m² med fritidsbolig på 22 m² fradelt fra gnr 8 bnr 11. Like utenfor svært viktig viltområde. Dispensasjon gitt fra arealdelen og 50 meter fra vassdrag. Søknad om rammetillatelse Hr. Sivertsen søknad om å fradele og bebygge ble avslått lengre sør på eiendommen og i svært viktig viltområde. Han søkte da lengre nord, se fig. 1. Søknad , Sivert Sivertsen, Haugesund. Dispensasjonssøknad fra arealdelen og 50 m fra vassdrag. Uttalelser fra annen myndighet Saken har vært på forhåndsuttalelse til kultur, reindrift og fylkesmannen. Fylkesmannen går i mot at det gis dispensasjon. Han skriver bl.a.: Konklusjon: Vi går i mot søknaden (varsler klage) om fradeling av hyttetomt på gnr. 8 bnr. 11 i Sørbukta ved Skøvatn. Omsøkte hytte er planlagt på et uberørt område inntil et svært viktig viltområde og vil sannsynligvis kunne bidra til å forringe områdets verdi for vilt. Også i forhold til allmennhetens ferdsel vil tiltaket virke forringende. Vi ber om å få tilsendt vedtak i saken så snart dette foreligger. Protest 8/1 Frank Øverli (nabo): Jeg går sterkt imot søknaden. Tillatelse fattet det faste utvalg i plansaker vedtak om å gi dispensasjon på søknaden for fritidsbolig på 500 m² tomt med 22 m²: Vedtak i Plan og naturutvalget Hr. Sivertsen søknad mottatt om å fradele ei fritidstomt på Litjeneset på ca. 0,5 da på gnr 8 bnr 11vil vanskeliggjøre gjennomføringen av arealdelen i kommuneplanen. Imidlertid finner utvalget i plansaker grunnlag for å gi dispensasjon. Det pekes på at hytta bygges utenfor svært viktig viltområde, at fritidsboligen er liten og i naturvennlige materialer og at fritidsboligen brukes bare i deler av året. Vilkår: 1. Søker oppfordres spesielt til å ta hensyn til det svært viktige viltområde sør for omsøkte tiltak. 2. Plan og naturutvalget godtar adkomst som omsøkt, pbl. 66 pkt Skulle det under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes kulturminnevernet ved Sametinget og Troms fylkeskommune omgående, jf. Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) 8 annet ledd. Vi forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Klage(r) eller representativ(e) klage(r) Fylkesmannens klage : Fylkesmannen i Troms mener fortsatt at oppretting av hyttetomt vil medføre negative konsekvenser for det tilgrensende svært viktige viltområdet. Dette er et sjeldent unikt område, hvor hyttebygging bør unngås, og om det først skal oppføres hytter må disse lokaliseres inntil eksisterende infrastruktur. Fylkesmannen i Troms påklager med dette Dyrøy kommunes avgjørelse om å dispensere fra kommuneplanens arealdel. Side 102

103 Lars Sandvik skriver bl.a : FOR DET FØRSTE: Det påståes at omsøkte del ligger utenfor "svært viktig viltområde", dette er helt feil! Se viltkart for Dyrøy! Dette lille neset er et viktig hekkeområde for andefugler. Og det ansees som dråpen som ødelegger dette viktige området dersom det blir bygging der. En ting må være klart: Denne eiendomen 8/11 ligger i sin helhet innenfor området "svært viktig viltområde". Frank Øverli skriv bl.a : Det pekes på at hytta bygges utenfor svært viktig viltområde. - Men dette stemmer ikke, Før området litjeneset og ellers på sørneset er et område det hekker mye fugler som foreksempel lom,and,svaner, rype med flere - Så det er jo ikke til og komme bort ifra at dette er et svært viktig viltområde. Han har fortsatt ingen veirett. Skøvatn grunneierlag skriver bl.a.: Saken ble behandlet i styret den 10. mai og styret har enstemmig bestemt seg for å klage på dette vedtak. Ved hyttebygging på Litjeneset vil tilgjengeligheten til hele neset begrenses på grunn av nesets utforming. Formelt sett er det ingen hindring å passere en hytteeiendom, men slik folk her i området er vant til å hensyn til andre vil det være ubehagelig å måtte passere denne hytte hver gang en ønsker å benytte neset til fritidsaktiviteter. Angående Plan og naturs tolkning av hvor svært viktig viltområde starter vil Laget hevde at dette området starter i Sandvika og følger vannet forbi Sørbukta og videre til eiendommene Sætra/Risvoll (Bakgunn for dette er kart utarbeidet av Selbervik for kommunen). Utsatt iverksetting av vedtak Klagen er gitt ikke gitt oppsettende virkning. Utvalget fant ikke grunn til det på vedtakstidspunktet da gjennomføringen begynner først til sommeren. Rådmannens vurdering og anbefaling Det er fra søkers side vist vilje til å endre på plasseringen av hyttetomta til et område som var svært viktig viltområde til å plassere den utenfor. Det vil derfor være i tråd med det som først var avlagsgrunn. Likeså er det lagt vekt på at tomta brukes i sommermånedene og begrenset størrelse på fritidsboligen. Videre at søker oppfordres til å ta hensyn til det svært viktige viltområde. På bakgrunn av dette, synes ikke klageanførslene å berøre noe nytt til saken. Rådmannens forslag til vedtak: Plan og naturutvalget finner ikke grunn til å omgjøre utvalgets tillatelse av om i medhold av plan- og bygningslovens 7 å gi dispensasjon fra gjeldende regulering hva gjelder tomt til fritidsbolig. Klagen fra fylkesmannen, Lars Sandvik, Frank Øverli og Skøvatn grunneierlag anbefales ikke tatt til følge. Saken sendes Fylkesmannen til endelig avgjørelse. Utvalgsleders innstilling: Som rådmannens forslag til vedtak. Side 103

104 Terje Johansen utvalgsleder Hogne Eidissen rådmann Trykte vedlegg til fylkesmannen: 1. Søknad 5. Saksframlegg og tillatelse 6. Klage<r> Side 104

105 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 43/8 Saksmappe: 2008/696 Saksbehandler: Inge Bones Dato: Saksframlegg 43/8 Klager på vedtak om tillatelse til tiltak - rastebu - dispensasjon Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og naturutvalget 37/ Vedlegg 1 Klage på delegert vedtak /8 svar på søknad om tillatelse til tiltak - rastebu Børingsvatnet 2 Klage på delegert vedtak datert rastebu ved Børingsvatnet 3 Ang søknad om bygging av rastebu mottatt av teknisk sektor den Innledning ble det gitt tillatelse til oppføring av rastebu ved Børingsvatnet ihht. søknad og plan og naturutvalget arbeid. Paul Moen , Asbjørn Eriksen og Malvin Sylte har klaget på vedtaket. I forvaltningslovens regler om klage heter det: 28. (vedtak som kan påklages, klageinstans). Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen). Side 105

106 Fig.1 Oversiktskart Børingsvatnet med plassering (pil) Saksfremstilling: Område er i arealdelen i kommuneplanen regulert til LNF-område med nærhet til vassdrag. Leder av grunneierlaget og tiltakshaver Jarl Myrholt, søkte om dispensasjon for rastebu på 10 m² ved Børingsvatnet Utgangspunktet var å føre opp en gapahuk, men det ble erstattet med plankebu. Dette for at den kan lukkes slik at sauer ikke tar plassen i le for vær og vind. Han søkte da om dispensasjon til å føre opp rastebua i LNF-område og 15 meter fra vassdrag. Han har redegjort for hva grunneierlaget har tenkt med tiltaket fremover. I nabovarsel har han varslet om at søknaden sendes som dispensasjonssøknad. Utvalget i plansaker (PNU) har fattet vedtak, slik: Vedtak i Plan og naturutvalget Børingsvatn grunneierlags tidligere søknad og brev om dispensasjon fra LNF-område og område langs vassdrag for bygging av rastebu ved Børingsvatnet vil vanskeliggjøre gjennomføringen av arealdelen i kommuneplanen. Utvalget finner likevel å gå inn for å gi dispensasjon. Det legges vekt på at bua er tenkt brukt til ly for vær og vind under utøvelsen av fiske og rastebu for alle som ferdes på tur i område. Det pekes på at bua stenges av for beitedyr som ferdes i område. og saken ble sendt til forhåndsuttalelse til: Uttalelser fra annen myndighet Reindriftsforvaltningen i Troms, Postboks 1183, 9326 Bardufoss, Samisk kulturminneråd, samidiggi, 9730 Karasjok Fylkesmannen i Troms, Postboks 6105, 9291 Tromsø, Troms Fylkeskommune, kulturetaten, postboks 6600, 9296 Tromsø Side 106

107 Uttalelser fra annen myndighet: Fylkekommunen, kulturetaten: Tiltakshavers meldeplikt etter kulturminnelovens 8, 2. ledd pålegger tiltakshaver å melde fra til kulturvernmyndighetene dersom det likevel oppdages spor etter tidligere menneskelig aktivitet. Vi ber om at dette framgår i eventuelt vedtak om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser. Sametinget: Skulle det under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes kulturminnevernet ved Sametinget og Troms fylkeskommune omgående, jf. Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) 8 annet ledd. Vi forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Reindriftsforvaltningen: Dersom vi ikke har hørt noe fra dere innen nevnte dato, regner vi med at det ikke er merknader til saken. Foreligger det ingen merknader/innsigelser fra reinbeitedistriktet eller reindriftsagronomen vil det Side 4 av 4 ikke bli gitt egen høringsuttalelse til kommunen. Teknisk sektors kommentarer til uttalelser: Innarbeides i vedtaket. Vedtak: fattet rådmannen vedtak om å gi dispensasjon og byggetillatelse på rastebu ved Børingsvatnet. Dette i full forståelse med lederen i planutvalget. Klagere 1. Paul Moen, Moen, 9311 Brøstadbotn gnr 44 bnr 1, 2. Asbjørn Eriksen, Heggevegen 17, 2390 Moelv gnr 43 bnr 29(1 av 5) og 3. Malvin Sylte sambo/ektefelle med hjemmelshaver Rigmor Sylte,9304 Vangsvik gnr 43 bnr 29 1 av 5) har klaget på vedtaket. Klagerne protestere på: (3 Sylte)Har et delegert utvalg rett til å fatte vedtak? (2 Eriksen)Vedtaket er ulovlig og fattet på feilaktig grunnlag (3 Sylte)Saken går til forhåndsuttalelse. Etter dette vil det faste utvalg i plansaker(pnu) gjøre endelig vedtak. Vi registrer at denne prosedyren ikke er fulgt. Administrasjonens vurdering Det faste utvalg i plansaker kan fatte vedtak om å dispensere fra arealplanens bestemmelser når det foreligger særlig grunn for det. I denne saken har utvalget gått inn for å gi dispensasjon. Det er ikke krav i loven til at det faste utvalget selv fatter vedtak. Arbeidsordningen i utvalget i dispensasjonssaker er slik at dersom ingen har innsigelse til saken eller at utvalget ikke finner protester tungtveiende nok, så fatter rådmannen vedtak. Rådmannen konkluderer med at vedtaket er fattet på lovlig grunnlag. Side 107

108 Rådmannens forslag til vedtak: Det faste utvalg i plansaker(pnu) slutter seg til rådmannens vurdering og konklusjon i saken slik det fremgår. Det faste utvalg i plansaker(pnu) finner at det foreligger særlige grunner i henhold til plan- og bygningslovens 7 for å innvilge dispensasjon fra gjeldende bestemmelser i arealdelen i forbindelse rastebu ved Børingsvatnet. Utvalget finner ikke grunn til å endre rådmannens enkeltvedtak av Klage fra Paul Moen, Asbjørn Eriksen og Malvin Sylte anbefales ikke tatt til følge. Saken sendes Fylkesmannen i Troms for endelig avgjørelse. Utvalgsleders innstilling: Som rådmannens forslag til vedtak. Terje Johansen utvalgsleder Hogne Eidissen rådmann Side 108

109 Moelv fiu Dyrøy kommune, Teknisk etat, 9311 Rrastadhotn. Klage på delegert vedtak datert /8 Svar på søknad om tillatelse til tiltak, Rastebu Børingsvatnet. Klagene mine fra og tidligere opprettholdes. inn i Dyrøy kommunes delegerte vedtak. Jeg registrerer at den siste klagen ikke er tatt Børingsvatn grunneierlag står ikke bak søknaden og er ikke tiltakshaver. Det er ulovlig å søke i et annet navn. Kommunen har begått saksbehandlerfeil. Hvis eiendom med størst eierandel vannareal skal legges til grunn for søknaden, er det også feil at Børingsvatn grunneierlag er søker / tiltakshaver. Det er ikke eiendom med størst vannareal som er navngitt som tiltakshaver. Dette er enda en saksbehandlerfeil. Nåværende eier av gnr 43 bnr 29 har ikke trukket seg ut av Børingsvatn grunneierlag. Nåværende eier har aldri vært medlem i Børingsvatn grunneierlag. Dispensasjonsbehandlingen er komplett uforståelig. Kommunen har ikke dokumentert at saken har vært sendt til forhåndsuttalelse og i så fall til hvem. Vedtaket er motstridig, ufullstendig og feilaktig. Hvordan kan kommunen påberope seg rett til å tillate bygging i strandsonen når hensynet bak bestemmelsen er å verne mot bygging i strandsonen. Det andre hensynet bak bestemmelsen er landbruk står det i vedtaket, men Børingsvatnet grunneierlaget driver ikke næring (landbruk). Søknaden bærer mer og mer preg av at det er Jarl Myrholt personlig som er søker / tiltakshaver og har søkt ut fra sin egen næring. Vedtaket er ulovlig og fattet på feilaktig grunnlag og må gjøres om. Med hilsen på vegne av hjemmelshaver til gnr 43 bnr 29 Asbjøn Eriksen Heggevegen 17, 2390 Moelv Side 109

110 Kopi: Rigmor Sylte, Vesterfjell, 9304 Vangsvik Svein Eriksen, Skjellveien 16, 8520 Ankenesstrand Aslaug Solhaug, Gråtindveien 24, 9100 Kvaløysletta Torunn Eriksen, Dueveien 4, 9015 Tromsø Paul Moen, Moen, 9311 Brøstadbotn Fylkesmannen i Troms, Postboks 6105, 9291 Tromsø. Side 110

111 Paul Moen Espenes 9311 Brøstadbotn DYRØY KOMMUNE ivh'; e W ^*I M 77 ^_ 30.april, 2009 Dyrøy kommune Plan og naturutvalget Teknisk sektor 9311 Brøstadbotn Klage på delegert vedtak datert , " Rastebu ved Børingsvatnet", RS 2008/ Saksbehandling / Saksbehandlingsfeil a) Saken gjelder ikke bare dispensasjon i henhold til 7 i Plan og bygningsloven. Rastebua er ført opp 15 m fra strandkanten ved Børingsvatnet, og bua inngår i en plan om å øke aktiviteten i friluftsområdet. Saken burde vært forelagt Friluftsorganene jf 22 i Lov om Friluftslivet. Plan og naturutvalget har i sitt møte bedt søker synliggjøre "særlige grunner" for oppføring av rastebu. Søker Jarl Myrholt legger fram i brev av en ganske omfattende plan for bruk av friluftsområdet ved Børingsvatnet. Blant annet går planen ut på å styre bruken samt regulere ferdselen og oppholdet ved vatnet. Søknaden favner vidt og burde av kommunen vært forelagt og stadfestet av Fylkesmannen, jf. 15 i Lov om Friluftslivet. Planen sier ikke noe om sanitære forhold. b) Plan og naturutvalget har i sitt vedtak av vist til søknad fra Jarl Myrholt datert , mens Teknisk sektor i delegert vedtak av viser til søknad mottatt Teknisk sektor Innebærer dette at det foreligger dokumenter/opplysninger i saken som ikke er tilstillet oss øvrige grunneiere som partnere i saken? c) Vedtaket i teknisk sektor er datert , mens den dokumentasjonen vi sitter inne med (bilder) viser at hytta var reist og taket kommet på allerede d) Vi er sterkt i tvil om kommunestyrets vedtak av , sak 54/95, gir Teknisk sektor myndighet til å gi dispensasjon fra Plan og bygningslovens 7, 20-4 pkt. 5. Vi konstaterer at Plan og naturutvalget i sitt møte har gjort følgende vedtak; "Saken går nå til forhåndsuttalelse. Etter dette vil det faste utvalg i plansaker (PNU) gjøne endelig vedtak." Vi registrerer at denne prosedyren ikke er fulgt. Side 111

112 2. Øvrige kommentarer Inntil videre forholder jeg meg til at det er Jarl Myrholt som står bak de planene som er skissert i søknad og underskrevet av han Det følger ikke med noen utskrift fra vedtak i grunneierlaget. Det foreligger heller ikke noe dokument for utgått tomt til grunneierlaget og ikke noen leieavtale på tomteområdet. Saken viser så langt at hytta er reist på Jarl Myrholt sitt private område. Teknisk sektor sine kommentarer til innkomne protester lyder som følgende i brev av ; "En anser tiltaket med rastebu på 10 m" i liten grad vil forringe området rundt vannet. Tiltaket er mer positivt enn negativt for område og folk flest. " At muligheten for ferdsel rundt vannet reguleres er i høyeste grad negativt. Søker redegjør videre i sitt brev av at han ønskerås re aktiviteten rundt vannet, begrense bålplasser til ett ildsted og også kjøre fram nedfalisved. Turgåere og friluftfolkets rettigheter i utmarka frarøves og begrenses. Det vises til 1 i Lov om Friluftslivet; "Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel, opphold mv. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes. Det er oppsiktsvekkende at Teknisk sektor har engasjert seg i å regne ut størrelsen på de parsellene som krysser Bøyingsvatnet. Børingsvatnet og områdene rundt er friluftsområder som er underlagt blant annen Lov om friluftslivet. I denne sammenheng befinner den største grunneier seg ikke i noen særstilling. For øvrig vises det til tidligere klager i brev av og Med hilsen, 2.^:^!l! Paul Moen Kopi ; Fylkesmannen i Troms Side 112

113 DYR01V Kr,MMJNE ^ L_.nr. sah ^S^rf t!l s'd^ Kopi Dt^ro' H.t? ^1tMuV^L. 1 ^ 5^kn-^d a^ ^^^^` "`^ j^ i j 1 QLf il^ ti; 51^ `sl1(t r C^ cli f 411 u, i i a, i^ ^ ^ ri, C4 :.Å 04 LI^ rgb L du I lv 4 11 ^^. Oct' ^r4 I ^ ^ ^t 14 bov'wvs^, tlc'c^4^l rl^v^ h^ ^oylv+^d tv ^-cv! bt(g r? ØIt ^ - ^ o ^ ^I ^ ^ _ ^. a^ ^?^. ; tukc9 s V ^f, Vl q j t 1/t. f^ ^ s^ ^ ^ ^ kl^; J 1< l ti Id tt^ /i j j klv <- ^ VN l b ne L, "21 L i b Mav^N ^^ I ^l t.141- ^f-" j4 ^ H vti^ ^( ^^?.. 5 s. tii L s avil- C^r'L,U ^Ia-5.>- (2^ ti J y-1 s ^J,_ v=` 4V ^ ^-i l ^s vt-, ^^ 0 kl K4 1-4 L4k -t '4-4-,) `. " / vt-iu^ 4 h ti c ^-L ^--1 Q,% _J, Ø d^^) lj^ f _ v-l i 1-^ J<3.II-- ^^c ^( Øy s.) V! ^c. Side 113

114 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 46/136 Saksmappe: 2008/95 Saksbehandler: Inge Bones Dato: Saksframlegg 46/136 og 46/17 Klage på vedtak om brygge Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og naturutvalget 38/ Saksopplysninger Hr. og fr. Qvam klager på vedtaket i utvalget De skriver bla.: I vedtaket er det innvilget dispensasjon og gitt tillatelse til oppføring av brygge. Det er ikke gitt noen vilkår i forbindelse med tillatelsen. I brev fra ansvarlig søker/tiltakshaver oppgis det blant annet at brygga skal kunne disponeres fritt av samtlige fra område Betholmen og Karonskogen og andre som har tilhørighet til området. Videre har kommunen i sin utredning lagt vekt på at også andre båtbrukere kan benytte brygga som anlegges. Vi tolker vedtaket slik at det er en avgjørende forutsetning for godkjenningen at brygga skal kunne disponeres fritt av også andre båtbrukere enn hjemmelshaver. Etter vår oppfatning må en slik avgjørende forutsetning fremgå eksplisitt av vedtaket. Uten en slik presisering i selve vedtaket, foreligger det etter vår mening ikke særlige grunner for å gi den omsøkte dispensasjon. Vedtaket kan derfor ikke anses som gyldig før det stilles vilkår om å tinglyse rettigheten som en servitutt på den aktuelle eiendommen. En slik tinglyst servitutt vil sikre andre båtbrukere den rettigheten som søker har opplyst om og som kommunen lagt vekt på i sin utredning, også ved en fremtidig overdragelse av eiendommen. Kommunens adgang til å stille slike vilkår fremgår av forarbeidene til plan- og bygningsloven (Ot prp nr 56 side 102). Her heter det at kommunen blant annet kan sette vilkår som så langt som mulig kompenserer for ulemper og lignende dispensasjonen ellers kan medføre. Deres tilbakemelding imøtes. Administrasjonens vurdering Bygningsmynd. har gitt tillatelse til oppføring av brygge på gnr 46 bnr 17 den Bygningmyndighetene la blant annet til grunn Det er lagt vekt på hensynet til ilandstigning for større fritidsbåter i område ikke er mulig. Videre at andre båtbrukere også kan benytte brygge som anlegges. Kommentar: Det vil være etter bygningsmyndighetens skjønn være mye å forlange at retten (heftelse) til å legge til med båt tinglyses på eiendommen en tomteeier har fått anledning til å anlegge brygge på. Den herskende eiendom vil, slik reglene er i Norge, gjør at heftelsen automatisk overføres nye eiendommer ved delingsforretning. En finner heller ikke grunnlag for å fatte vedtak om legalservitutter gjennom lov eller vedtekter. Side 114

115 Rådmannens forslag til vedtak: Klagen fra nabo datert på at bygningsmyndigheten ikke har stilt krav om tinglysing av ilandstigningsservitutter for eiendom på Betholmveien avvises. Det vil være etter bygningsmyndighetens skjønn mye å forlange at retten til å legge til med båt tinglyses på eiendommen en tomteeier har fått anledning til å anlegge brygge. Utvalgsleders innstilling: Som rådmannens forslag til vedtak. Terje Johansen utvalgsleder Hogne Eidissen rådmann Side 115

116 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 21/2 Saksmappe: 2007/832 Saksbehandler: Inge Bones Dato: Saksframlegg 21/11 Bruksendring fra fritidbolig til bolig. Dispensasjon. Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og naturutvalget 39/ Saksopplysninger Fr. Sørensen skriver i brev av at hun ønsker bruksendring på fritidsbolig til bolig. Hun legger ved dokumentasjon på at fritidsboligen tilfredsstiller kravene til bolig. Hun og samboeren vil flytte til Sørfjorden så snart bruksendringen er vedtatt. Fr. Sørensen skriver at begge som skal bo i huset jobber på sjøen. Sørfjord er så absolutt den plassen vi vil bosette oss fremover. Administrasjonens vurdering En bruksendring av fritidsbolig til bolig skal behandles etter regler for dispensasjon etter pbl 93 pkt. c og 7. I dag krever Plan- og bygningslovens tekniske forskrift cm isolasjon i gulv og yttertak og ca cm isolasjon i yttervegger i nye boliger. Dette er minimumskrav og Enova anbefaler generelt ytterligere isolasjon. Fritidsboligen her har 20 cm isolasjon i gulv og tak og 15 cm i vegg. Dette tilfredsstiller ikke kravene i dag i vegg og tak. Øvrige tekniske krav til boligene ser ut til å være dekket. Eiendommen har vært vurdert ihht. steinsprang som sansynligste fare på stedet ble det gjennomført befaring av område av teknisk sektor og leder i det faste utvalg i plansaker. Det ble konkludert med at eiendommen kunne brukes som fritidsbolig. Vurderingstema nå er hvorvidt bruksendringen bidrar til større fare for ras med mulighet for tap av menneskeliv? Særlige grunner: Søker har i forbindelse med delingssøknaden på tomta, fremhold at hun er fra stedet og har sin nære familiebånd der. Vidre at familien er mye borte i arbeid på sjøen. Gjeldende plangrunnlag: Arealdelen i kommuneplanen, LNF-område og 100-metersbeltet langs sjøen. Protester/bemerkninger: Ingen. Side 116

117 Teknisk sektors samlede vurdering: For søknad om dispensasjon i medhold av 7 skrives følgende: Plan- og bygningslovens 7 gir mulighet til å dispensere fra lov, vedtekt, forskrift og planer dersom det foreligger særlige grunner. For at lovvilkåret særlige grunner skal være oppfylt, må det foreligge spesifiserte, klare grunner som etter en nærmere konkret vurdering veier tyngre enn de hensyn bestemmelsene skal ivareta. I medhold av plan- og bygningslovens 7 er det søkt om dispensasjon fra fritidsbolig til bolig, vedrørende bruksendring. Som særlige grunner oppgis av ansvarlig søker/tiltakshaver at nær tilknytning til stedet, at familien arbeider på sjøen. Teknisk sektor konkluderer med at det foreligger særlige grunner som taler for å kunne gi den omsøkte dispensasjon etter plan- og bygningslovens 7. Dette vedtaket er gitt med bakgrunn i de opplysninger som er blitt forelagt søknaden om dispensasjon. Teknisk sektor opplyser at ved innlevering av byggemelding/søknad kan vedtaket føre til avslag på bakgrunn av andre forhold som ikke er blitt behandlet i dette vedtaket. Rådmannens forslag til vedtak: Fr. Sørensen søknad om bruksendring datert fra fritidshus til bolig vil vanskeliggjøre gjennomføringen av arealdelen i kommuneplanen. Rådmannen finner etter nærmere vurdering grunnlag for å gi dispensasjon i saken. Det pekes på at den tekniske utførelsen av fritidsboligen ikke er vesentlig grad avviker fra kravene til bolig. Likeså at faren for steinsprang ikke øker vesentlig. Bruksendring innvilges. Utvalgsleders innstilling: Som rådmannens forslag til vedtak. Terje Johansen utvalgsleder Hogne Eidissen rådmann Side 117

118 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 9/36 Saksmappe: 2007/967 Saksbehandler: Jørgen Bjørkli Dato: Saksframlegg Søknad om varig fritak fra bo og driveplikten på gnr 9 bnr 36 og gnr 7 bnr 1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og naturutvalget 40/ Vedlegg 1 Angående bo og driveplikt på 9/36 2 Svar på søknad om fritak fra boplikten på gnr 7 bnr 1 3 Kart over gnr 7 bnr 1 og gnr 9 bnr 36 4 Kart over gnr 9 bnr 36 5 Kart over deler av gnr 7 bnr 1 6 Kart nr 2 over deler av gnr 7 bnr 1 Saksopplysninger Eiendom: Kommune Gnr Bnr Fnr Snr Ideell andel Eiendomsnavn Dyrøy 7 1 ½ Bratli Dyrøy /1 Bruvoll 1 PARTER Eier: John Bruvoll, 9311 Brøstadbotn Arealoppgave (daa): Fulldyrka jord Overflate-dyrka Innmarksbeite Skog Annen skog Annet areal Areal i alt jord bonitert Eiendommens bygningsmasse: Bygningstyper Byggeår Grunnflate m 2 Etasjer Teknisk tilstand Våningshus (7/1) ,5 Dårlig Uhus (7/1) 20 Dårlig Naust (7/1) Ca 15 Dårlig Våninsgshus (9/36) Garasje (9/36) Fjøs (9/36) Faktiske opplysninger: Søknad om fritak fra boplikt til Eiendomstypen er landbruk. Eiendommen 7/1 eies av sameie. Eiendommen 9/36 eie i eneeie. Det er ikke drift på bruket. Drift i områder er husdyrproduksjon, planteproduksjon og skogbruk. Området bruket ligger i har middels jordbruksvilkår og middels skogbruksvilkår. Bosetningen avtar i kommunen. Søkeren bor ikke på bruket. mellom søkers eiendom og bolig: ca 600 m fra 9/36. Hjelpesaker: 2007/995 John Bruvoll fikk midlertidig fritak for boplikten på gnr 7 bnr 1 til /64 Avslag på fradeling av parseller fra eiendommen (7/1). Lovgrunnlag: Odelsloven 27 og 27a første, andre og tredje ledd. Kommunen avgjør bo- og drivepliktssaker etter odelsloven, jfr FOR nr 1479: Vedtak om overføring av myndighet til kommunen, fylkeslandbruksstyret, fylkesmannen Statens Side 118

119 landbruksforvaltning og Bergvesenet etter konsesjonsloven, jordloven, odelsloven og skogbruksloven. Problemstillingen blir om eiendommen kan nyttast til landbruksdrift og om en overvekt av momenter i saken taler for fritak fra bo og driveplikten. Rundskriv M-2/2004 fra landbruksdepartementet sier noe om dette: «En må ha for øye at det ikke knytter seg bo- og driveplikt til en eiendom med mindre det er mulig å drive en selvstendig landbruksvirksomhet på eiendommen på en regningssvarende måte.» Statens landbruksforvaltning har i brev datert utdypet dette noe i sammenlikningen av saker etter odelsloven og konsesjonsloven: «Landbruks- og matdepartementet har kommet til at uttrykket regningssvarende måte skal forstås på samme måte som odelslovens kriterium om at eiendommen må kunne nyttast til landbruksdrift. Odelslovens 1 stiller opp to krav til odlingsjord - eiendommen må kunne nyttes til landbruksdrift og oppfylle visse minstekrav til størrelse. Arealkravene er regulert i 2 som - etter en lovendring i foreskriver at eiendommen enten må ha et jordbruksareal på minst 20 dekar eller at det hører til så «mykje anna areal, rettar og lunnende at den produksjonsmessige verdi tilsvarar minst 20 dekar jordbruksareal. For «rein skogeigedom» er arealkravet i annet ledd annet punktum at det produktive arealet må være minst 100 dekar. Problemstillingen er om det ut fra de rådende forhold eller sett i et lengre tidsperspektiv kan fremstå som realistisk at en fornuftig kjøper vil erverve eiendommen til landbruksdrift. Av sentral betydning er her de naturgitte og økonomiske muligheter for landbruksdrift på eiendommen. Andre momenter er i følge lovforarbeider og rettspraksis - den aktuelle bruk av eiendommen, om den tidligere har vært benyttet til landbruksdrift, og karakteren av det området der eiendommen ligger. Det er i Nordtveitendommen på side 567 uttalt at kravet om «tilskudd av betydning» ikke innebærer noe krav om en bestemt minsteavkastning. Det følger imidlertid av rettspraksis at et bruk som ikke gir noe vederlag for den arbeidsinnsats som nedlegges, ikke fyller vilkåret om å kunne «nyttast til landbruksdrift», og dermed heller ikke kan anses som odlingsjord etter odelsloven 1.» Odelslovens 27 betinger fem eller ti års bo og driveplikt på eiendomsovertakelser som eier har odelsrett på. I 27 a kan departementet gi fritak for bo og driveplikten. Avgjørelsesmyndigheten er delegert til kommunen. Momenter som skal vektlegges høyest, ved fritak for boplikten, er bosetningshensynet, søkers tilknytning og søkers livssituasjon. Det kan også legges vekt på størrelse på gården, avkastningsevne og husforholdene. Ordene «mellom anna» åpner også for at det kan legges vekt på andre saklige momenter. Landbruksdepartementet har i rundskriv M- 2/2004 nevnt sameie og det at søker har eiendom i kommunen fra før som momenter som kan vektlegges. Ved fritakssøknader fra driveplikten skal det i tillegg til nevnte momenter også gjøres en vurdering av området søknaden gjelder, om det er behov for tilleggsjord og viktigheten av å holde jorda i hevd. I odelsloven er det ikke direkte hjemmel for å sette vilkår, men i følge rundskriv M-2/2004, er det antatt at det kan settes vilkår som fremmer odelslovens formål. Grunntanken i odelsloven er å verne om bøndenes eiendomsrett til den jorda de dyrker og som hjem og yrke er knyttet til. Vilkår om jordbruk og skogbruk må derfor anses som saklige vilkår som det er adgang til å sette. John Bruvoll søker om varig fritak for bo- og driveplikten på eiendommene gnr/bnr 7/1 og 9/36. Søker bruker eiendommen gnr/bnr 7/1 som ferie og fritidssted, og har planer om skogsdrift. Søker eier en ideell halvpart i bruket. Olaug Christensen er tinglyst med den andre ideelle halvparten. Foreldrene til søker har kårrettigheter på gnr/bnr 9/36. Bruvoll bor selv 600 meter fra eiendommen på egen eiendom gnr 9 bnr 48. Søker ønsker å få omgjort det midlertidige fritaket Side 119

120 på gnr 7 bnr 1 til et varig fritak, og hevder at dette er politisk behandlet allerede. Det stemmer ikke da vedtaket lød: Plan og naturutvalget mener avkastningsevnen gjør at eiendommen kan nyttast til landbruksdrift. Det vil derfor være knyttet bo og driveplikt til gnr/bnr 7/1. Plan og naturutvalget innvilger søknaden fra John Bruvoll om midlertidig fritak fra boplikten på eiendommen gnr/bnr 7/1 Dyrøy kommune, jfr odelsloven 27a. Det midlertidige fritaket gjelder i 5 år fra tinglysningsdatoen, og går ut Det er lagt avgjørende vekt på at søker ønsker et midlertidig fritak for boplikten, og at bolighuset er i dårlig stand. Det settes følgende vilkår: Eiendommens dyrka og dyrkbare arealer leies ut på 10 års langsiktige skriftlige kontrakter til nabobruk i drift på vilkår som landbruksmyndighetene kan godkjenne og som fører til driftsmessig gode løsninger. Skogen må drives i samråd med skogoppsynet og eier må ikke motsette seg fellestiltak innen skog- og utmarksnæringen. Eier må ikke motsette seg aktive gårdbrukeres tilgang til utmarksbeitene på eiendommen. Søker har etter at søknaden var skrevet ytret ønske om å gjøre om søknaden til varig fritak. Administrasjonens vurdering Eiendommen gnr/bnr 7/1 ligger ved Skøvatnet. Det er en stor landbrukseiendom på 2456 daa som er delt i fire parseller. John Bruvoll har opplyst muntlig at Odd Elling Christensen disponerer en av parsellene. Eiendommen gnr/bnr 9/36 ligger i Bjørkebakken. Dette er en landbrukseiendom på 346 daa. Spørsmål om eiendommene kan nyttast til landbruksdrift? Eiendommenes produksjonsarealer er 23 daa fulldyrket areal, 2 daa innmarksbeite og 854 daa produktiv skog. Arealene er for små til å drive med husdyr. Det vil være mulig å dyrke for eksempel målselvnepe på de beste arealene. Dette har et dekningsbidrag over kr ,- per daa; kilde Landbruk nord. Det største inntektspotensialet ligger i den produktive skogsmarka på eiendommen. Saksbehandler vurderer at eiendommen gir nok avkastning til å gi vederlag for nedlagt arbeidsinnsats, slik at en etter odelslovens vurderinger kan si at eiendommen kan nyttast til landbruksdrift. Det knytter seg derfor bo og driveplikt til eiendommen. Det skal legges særlig vekt på bosetningshensynet. Antall innbyggere i kommunen er synkende. Det taler mot at fritak innvilges. Saksbehandler vurderer at personlig boplikt er viktig for vedlikehold av bygningene. Disse vil bli trolig bedre vedlikehold av personlig eier enn av leietaker. Våningshuset på gnr 9 bnr 36 brukes av søkers foreldre. Det skal legges særlig vekt på tilknytning. Søker har ikke bodd på eiendommen, men hevder han har stor tilknytning til Brattlia. Gnr 9 bnr 36 er søkers hjemgård. Han har derfor stor tilknytning til stedet og det kan vektlegges for et fritak. Det skal legges særlig vekt på søkers livssituasjon. Det er ingen opplysninger i søknaden om livssituasjonen som kan brukes til vektlegge for fritak. Side 120

121 Det kan legges vekt på gårdens størrelse og avkastningsevne. Bruksstørrelsen taler mot fritak. Det er ikke ønskelig at såpass store eiendommer skal brukes til fritidsformål. Avkastningsevnen er relativt stor og taler mot fritak. Det kan legges vekt på husforholdene. Bolighuset på gnr 7 bnr 1 er i dårlig stand, noe som kan tale for et midlertidig fritak for boplikt. Dette vil kunne gi søker tid til å restaurere våningshuset. Søknaden gir ingen informasjon om husforholdene på gnr 9 bnr 36, men siden det er bebodd, må en anta at husforholdene er gode. Det kan legges vekt på sameie. Det er ikke ønskelig med denne eierformen for landbrukseiendommer. Det vil kunne bli flere og flere arvinger som står som eiere, og det vil til slutt bli en uholdbar situasjon både for eierne og det offentlige. Sameie taler mot fritak. Et midlertidig fritak vil også øke muligheten for at den andre ideelle halvparten av eiendommen har fått tinglyst ny hjemmelshaver. En vil da kunne saksbehandle begge hjemmelshaverne samtidig. Plan og naturutvalget må vurdere hvordan saken skal handteres uten forskjellsbehandling, når den andre ideelle halvparten på gnr 7 bnr 1 skjøtes over i fremtiden, dersom utvalget går inn for å innvilge varig fritak nå til søker. Det kan legges vekt på eiendommens beliggenhet og atkomst. Eiendommens plassering i forhold til sentrale servicefunksjoner/kommunesenter og i forhold til muligheter for arbeid utenom bruket (arbeidsmuligheter i kommunen, pendleravstand) må anses som normalt god. Veiforbindelse til bruket er også god i kommunal målestokk. Dette taler mot fritak. Innmarka er bortleid på skriftlig kontrakt. Søker oppfyller driveplikten på den måten. Det kan settes vilkår i forbindelse med fritak fra bo og driveplikten. Søker har godtatt standardvilkår i søknadsskjemaet. Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1: Plan og naturutvalget mener avkastningsevnen gjør at eiendommen kan nyttast til landbruksdrift. Det vil derfor være knyttet bo og driveplikt til gnr/bnr 7/1. Plan og naturutvalget avslår søknaden fra John Bruvoll om varig fritak fra bo og driveplikten på eiendommene gnr/bnr 7/1 og 9/36 Dyrøy kommune, jfr odelsloven 27a. Det er lagt avgjørende vekt på bosetningshensynet, og en stor bruksstørrelse og avkastningsevne. Det legges også korrigerende vekt på at gnr 7 bnr 1 eies i sameie, noe som er en uønsket eierform. Alternativ 2: Plan og naturutvalget mener avkastningsevnen gjør at eiendommen kan nyttast til landbruksdrift. Det vil derfor være knyttet bo og driveplikt til gnr/bnr 7/1. Plan og naturutvalget innvilger søknaden fra John Bruvoll om varig fritak fra bo og driveplikten på eiendommene gnr/bnr 7/1 og 9/36 Dyrøy kommune, jfr odelsloven 27a. Det er lagt avgjørende vekt på at søker tilknytning til eiendommene, og at bolighuset på gnr 7 bnr 1 er i dårlig stand, at våningshuset ved gnr 9 bnr 36 er opptatt og at søker selv bor i nærheten av gnr 9 bnr 36. Det settes følgende vilkår: Side 121

122 Eiendommens dyrka og dyrkbare arealer leies ut på 10 års langsiktige skriftlige kontrakter til nabobruk i drift på vilkår som landbruksmyndighetene kan godkjenne og som fører til driftsmessig gode løsninger. Skogen må drives i samråd med skogoppsynet og eier må ikke motsette seg fellestiltak innen skog- og utmarksnæringen. Eier må ikke motsette seg aktive gårdbrukeres tilgang til utmarksbeitene på eiendommen. Utvalgsleders innstilling: Som rådmannens forslag til vedtak alternativ 2. Terje Johansen utvalgsleder Hogne Eidissen rådmann Side 122

123 John Bruvoll Bjørkebakken 9311 Brøstadbotn Brøstadbotn 16. jan. 09 Dyrøy kommune Dyrøytunet Brøstadbotn Angående bo og driveplikt på gnr 9 bnr 36 DYRØY KQKAMUNE -^-- ---_._ S.nr.^C0^ 6 { ^ ::rk r.r %^ Mottatt; f 6JAA- ^( Lnr.^^ Kopi: Det henvises til brev av , deres ref.: 2007/967 Jeg søker herved om varig fritak for bo og driveplikt på oven nevnte eiendom. Jeg har kjøpt denne eiendommen fra min eldste bror, som arvet den fra våre foreldre. Jeg bor i bygda, ca. 600 meter fra 9/36 på eiendommen 9/48. 9/36 er min hjemgård, og jeg kjøpte den for å bevare den i familien. Mine foreldre bor på eiendommen og har kår der så lenge de selv ønsker det. Dersom dere finner det nødvendig at jeg skal leie ut den dyrka marka er jeg selvsagt positivt innstilt. Men jeg ser ikke at noen kan være interessert i å koste på marka slik at den blir i drivverdig stand. Jeg tror det en gang var ca. 20 mål innmark, men i dag vil det være meget arbeide å få disse målene i drivverdig stand. I tillegg ønsker jeg varig fritak på eiendommen Brattli ved Skøvatnet, gnr 7 bnr 1. Fritaket er allerede politisk behandlet i fjor, og jeg anser det som en formell sak at jeg far fritaket innvilget fra administrasjonen. Med hilsen Side 123

124 Dyrøy kommune Den lærende kommune John Bruvoll 9311 Brøstadbotn Melding om vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2007/995 Jørgen Bjørkli, tlf.: / Svar på søknad om fritak fra boplikten på gnr 7 bnr 1 Vedtak i Plan og naturutvalget Plan og naturutvalget mener avkastningsevnen gjør at eiendommen kan nyttast til landbruksdrift. Det vil derfor være knyttet bo og driveplikt til gnr/bnr 7/1. Plan og naturutvalget innvilger søknaden fra John Bruvoll om midlertidig fritak fra boplikten på eiendommen gnr/bnr 7/1 Dyrøy kommune, jfr odelsloven 27a. Det midlertidige fritaket gjelder i 5 år fra tinglysningsdatoen, og går ut Det er lagt avgjørende vekt på at søker ønsker et midlertidig fritak for boplikten, og at bolighuset er i dårlig stand. Det settes følgende vilkår: Eiendommens dyrka og dyrkbare arealer leies ut på 10 års langsiktige skriftlige kontrakter til nabobruk i drift på vilkår som landbruksmyndighetene kan godkjenne og som fører til driftsmessig gode løsninger. Skogen må drives i samråd med skogoppsynet og eier må ikke motsette seg fellestiltak innen skog- og utmarksnæringen. Eier må ikke motsette seg aktive gårdbrukeres tilgang til utmarksbeitene på eiendommen. Søker har etter at søknaden var skrevet ytret ønske om å gjøre om søknaden til varig fritak. Kommentar til siste del av vedtaket: Du må eventuelt sende inn ny søknad om varig fritak. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Dyrøy kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer fram. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Dyrøytunet 1 Dyrøytunet Brøstadbotn Telefaks: Org.nr.: E-post: Side 124

125 Med hilsen Jørgen Bjørkli leder hav- og landbruk Side 125 Side 2 av 8

126 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 7/1 Saksmappe: 2007/995 Saksbehandler: Jørgen Bjørkli Dato: Saksframlegg Søknad om fritak fra boplikten på gnr 7 bnr 1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og naturutvalget 8/ Vedlegg 1 Søknad om fritak fra bo- og / eller driveplikten 2 Jordleieavtale 3 Gårdskart over gnr 7 bnr 1 Saksopplysninger Eiendom: Kommune Gnr Bnr Fnr Snr Ideell andel Eiendomsnavn Dyrøy 7 1 ½ Bratli PARTER Eier: John Bruvoll, 9311 Brøstadbotn Arealoppgave (daa): Fulldyrka jord Overflate-dyrka Innmarksbeite Skog Annen skog Annet areal Areal i alt jord bonitert Eiendommens bygningsmasse: Bygningstyper Byggeår Grunnflate m 2 Etasjer Teknisk tilstand Våningshus ,5 Dårlig Uhus 20 Dårlig Naust Ca 15 Dårlig Faktiske opplysninger: Søknad om fritak fra boplikt til Eiendomstypen er landbruk. Eiendommen eies av sameie. Det er ikke drift på bruket. Drift i områder er planteproduksjon og skogbruk. Området bruket ligger i har middels jordbruksvilkår og middels skogbruksvilkår. Bosetningen avtar i kommunen. Søkeren bor ikke på bruket. Det er bolig for søkeren på bruket. Avstand mellom søkers eiendom og bolig: ca 10 km. Jorda leies ut. Hjelpesaker: 92/64 Avslag på fradeling av parseller fra eiendommen. Lovgrunnlag: Odelsloven 27 og 27a første, andre og tredje ledd. 27: «Den som tek over eigedom ved odelsløysing, har plikt til å busetje seg på eigedomen innan 1 år og bu der og drive den i 10 år. Side 126 Side 3 av 8

127 Den som elles tek over eigedom som han har odelsrett til har plikt til å busetje seg på eigedomen innan 1 år og bu på og drive den i 5 år. Buplikta etter fyrste og andre stykket vert oppfylt ved at eigaren tar eigedomen i bruk som sin reelle bustad. Ein eigedom er tatt i bruk som reell bustad dersom eigaren er registrert busett på eigedomen etter reglar fastsett i eller i medhald av lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering. Ein eigar som over tid overnattar på eigedomen minst 50 prosent av nettene, men som ikkje oppfyller vilkåret om registrering i folkeregisteret, jf. tredje ledd, avdi hustanden til eigaren er busett ein annan stad, må gi kommunen melding om korleis busettingstilhøvet vil bli ordna. Meldinga må vera skriftleg og sendast innan eitt år. Departementet avgjer om buplikta kan oppfyllast på den måten eigaren har gjort greie for. Driveplikta etter andre stykket kan oppfyllast ved at jordbruksarealet vert leigd bort som tilleggsjord til annan landbrukseigedom i minst 10 år. Det er ein føresetnad for at driveplikta er oppfylt ved bortleige at leigeavtala er skriftleg, og at ho fører til driftsmessig gode løysingar. Avtaler som fører til driftsmessig uheldige løysingar kan følgjast opp som brot på driveplikta, jf. 29. Skriftleg leigeavtale etter femte stykket kan gjerast ved bruk av eit elektronisk medium dersom partane er samde om det.» 27a (første, andre og tredje ledd): «Departementet kan etter søknad gi fritak frå bu- og driveplikta etter 27 anten heilt ut eller for ei viss tid. Ved avgjerd av søknad om fritak frå buplikta skal det leggjast særleg vekt på ønsket om å styrkje eller oppretthalde busetjinga i området der eigedomen ligg, på kor nær tilknyting søkjaren har til eigedomen og på søkjaren sin livssituasjon. Vidare skal det mellom anna takast omsyn til bruksstorleiken, avkastningsevna og hustilhøva på eigedomen. Ved avgjerd av søknad om fritak frå driveplikta skal det òg takast omsyn til om det i området der eigedomen ligg er bruk for jordbruksarealet som tilleggsareal. Det må òg takast omsyn til kor viktig det er å halde det aktuelle jordbruksarealet i hevd.» Kommunen avgjør bo- og drivepliktssaker etter odelsloven, jfr FOR nr 1479: Vedtak om overføring av myndighet til kommunen, fylkeslandbruksstyret, fylkesmannen Statens landbruksforvaltning og Bergvesenet etter konsesjonsloven, jordloven, odelsloven og skogbruksloven. Problemstillingen blir om eiendommen kan nyttast til landbruksdrift og om en overvekt av momenter i saken taler for fritak fra bo og driveplikten. Rundskriv M-2/2004 fra landbruksdepartementet sier noe om dette: «En må ha for øye at det ikke knytter seg bo- og driveplikt til en eiendom med mindre det er mulig å drive en selvstendig landbruksvirksomhet på eiendommen på en regningssvarende måte.» Statens landbruksforvaltning har i brev datert utdypet dette noe i sammenlikningen av saker etter odelsloven og konsesjonsloven: «Landbruks- og matdepartementet har kommet til at uttrykket regningssvarende måte skal forstås på samme måte som odelslovens kriterium om at eiendommen må kunne nyttast til landbruksdrift. Side 127 Side 4 av 8

128 Odelslovens 1 stiller opp to krav til odlingsjord - eiendommen må kunne nyttes til landbruksdrift og oppfylle visse minstekrav til størrelse. Arealkravene er regulert i 2 som - etter en lovendring i foreskriver at eiendommen enten må ha et jordbruksareal på minst 20 dekar eller at det hører til så «mykje anna areal, rettar og lunnende at den produksjonsmessige verdi tilsvarar minst 20 dekar jordbruksareal. For «rein skogeigedom» er arealkravet i annet ledd annet punktum at det produktive arealet må være minst 100 dekar. Problemstillingen er om det ut fra de rådende forhold eller sett i et lengre tidsperspektiv kan fremstå som realistisk at en fornuftig kjøper vil erverve eiendommen til landbruksdrift. Av sentral betydning er her de naturgitte og økonomiske muligheter for landbruksdrift på eiendommen. Andre momenter er i følge lovforarbeider og rettspraksis - den aktuelle bruk av eiendommen, om den tidligere har vært benyttet til landbruksdrift, og karakteren av det området der eiendommen ligger. Det er i Nordtveitendommen på side 567 uttalt at kravet om «tilskudd av betydning» ikke innebærer noe krav om en bestemt minsteavkastning. Det følger imidlertid av rettspraksis at et bruk som ikke gir noe vederlag for den arbeidsinnsats som nedlegges, ikke fyller vilkåret om å kunne «nyttast til landbruksdrift», og dermed heller ikke kan anses som odlingsjord etter odelsloven 1.» Odelslovens 27 betinger fem eller ti års bo og driveplikt på eiendomsovertakelser som eier har odelsrett på. I 27 a kan departementet gi fritak for bo og driveplikten. Avgjørelsesmyndigheten er delegert til kommunen. Momenter som skal vektlegges høyest, ved fritak for boplikten, er bosetningshensynet, søkers tilknytning og søkers livssituasjon. Det kan også legges vekt på størrelse på gården, avkastningsevne og husforholdene. Ordene «mellom anna» åpner også for at det kan legges vekt på andre saklige momenter. Landbruksdepartementet har i rundskriv M- 2/2004 nevnt sameie og det at søker har eiendom i kommunen fra før som momenter som kan vektlegges. Ved fritakssøknader fra driveplikten skal det i tillegg til nevnte momenter også gjøres en vurdering av området søknaden gjelder, om det er behov for tilleggsjord og viktigheten av å holde jorda i hevd. I odelsloven er det ikke direkte hjemmel for å sette vilkår, men i følge rundskriv M-2/2004, er det antatt at det kan settes vilkår som fremmer odelslovens formål. Grunntanken i odelsloven er å verne om bøndenes eiendomsrett til den jorda de dyrker og som hjem og yrke er knyttet til. Vilkår om jordbruk og skogbruk må derfor anses som saklige vilkår som det er adgang til å sette. John Bruvoll søker om midlertidig fritak for boplikten på eiendommen gnr/bnr 7/1. Søker bruker eiendommen som ferie og fritidssted, og har planer om skogsdrift. Søker eier en ideell halvpart i bruket. Olaug Christensen er tinglyst med den andre ideelle halvparten. Administrasjonens vurdering Eiendommen gnr/bnr 7/1 ligger ved Skøvatnet. Det er en stor landbrukseiendom på 2456 daa som er delt i fire parseller. John Bruvoll har opplyst muntlig at Odd Elling Christensen disponerer en av parsellene. Spørsmål om eiendommene kan nyttast til landbruksdrift? Eiendommenes produksjonsarealer er 3 daa lettbrukt fulldyrket areal, 11 daa mindre lettbrukt fulldyrket areal, 2 daa tungbrukt fulldyrka areal, 2 daa innmarksbeite og 672 daa produktiv skog. Arealene er for små til å drive med husdyr. Det vil være mulig å dyrke for eksempel målselvnepe på de beste arealene. Dette har et dekningsbidrag over kr ,- per daa; kilde Landbruk nord. Det største inntektspotensialet ligger i den produktive skogsmarka på eiendommen. Side 128 Side 5 av 8

129 Saksbehandler vurderer at eiendommen gir nok avkastning til å gi vederlag for nedlagt arbeidsinnsats, slik at en etter odelslovens vurderinger kan si at eiendommen kan nyttast til landbruksdrift. Det knytter seg derfor bo og driveplikt til eiendommen. Det skal legges særlig vekt på bosetningshensynet. Antall innbyggere i kommunen er synkende. Det taler mot at fritak innvilges. Saksbehandler vurderer at personlig boplikt er viktig for vedlikehold av bygningene. Disse vil bli trolig bedre vedlikehold av personlig eier enn av leietaker. Det skal legges særlig vekt på tilknytning. Søker har ikke bodd på eiendommen, men hevder han har stor tilknytning til Brattlia. Saksbehandler ser ingen forhold omkring tilknytning som kan vektlegges i favør av søker. Det skal legges særlig vekt på søkers livssituasjon. Det er ingen opplysninger i søknaden om livssituasjonen som kan brukes til vektlegge for fritak. Det kan legges vekt på gårdens størrelse og avkastningsevne. Bruksstørrelsen taler mot fritak. Det er ikke ønskelig at såpass store eiendommer skal brukes til fritidsformål. Avkastningsevnen er relativt stor og taler mot fritak. Det kan legges vekt på husforholdene. Bolighuset er i dårlig stand, noe som kan tale for et midlertidig fritak for boplikt. Dette vil kunne gi søker tid til å restaurere våningshuset.. Det kan legges vekt på sameie. Det er ikke ønskelig med denne eierformen for landbrukseiendommer. Det vil kunne bli flere og flere arvinger som står som eiere, og det vil til slutt bli en uholdbar situasjon både for eierne og det offentlige. Sameie taler mot fritak. Et midlertidig fritak vil også øke muligheten for at den andre ideelle halvparten av eiendommen har fått tinglyst ny hjemmelshaver. En vil da kunne saksbehandle begge hjemmelshaverne samtidig. Det kan legges vekt på eiendommens beliggenhet og atkomst. Eiendommens plassering i forhold til sentrale servicefunksjoner/kommunesenter og i forhold til muligheter for arbeid utenom bruket (arbeidsmuligheter i kommunen, pendleravstand) må anses som normalt god. Veiforbindelse til bruket er også god i kommunal målestokk. Dette taler mot fritak. Innmarka er bortleid på skriftlig kontrakt. Søker oppfyller driveplikten på den måten. Det kan settes vilkår i forbindelse med fritak fra bo og driveplikten. Søker har godtatt standardvilkår i søknadsskjemaet. Rådmannens forslag til vedtak: Plan og naturutvalget mener avkastningsevnen gjør at eiendommen kan nyttast til landbruksdrift. Det vil derfor være knyttet bo og driveplikt til gnr/bnr 7/1. Plan og naturutvalget innvilger søknaden fra John Bruvoll om midlertidig fritak fra boplikten på eiendommen gnr/bnr 7/1 Dyrøy kommune, jfr odelsloven 27a. Det midlertidige fritaket gjelder i 5 år fra tinglysningsdatoen, og går ut Side 129 Side 6 av 8

130 Det er lagt avgjørende vekt på at søker ønsker et midlertidig fritak for boplikten, og at bolighuset er i dårlig stand. Det settes følgende vilkår: Eiendommens dyrka og dyrkbare arealer leies ut på 10 års langsiktige skriftlige kontrakter til nabobruk i drift på vilkår som landbruksmyndighetene kan godkjenne og som fører til driftsmessig gode løsninger. Skogen må drives i samråd med skogoppsynet og eier må ikke motsette seg fellestiltak innen skog- og utmarksnæringen. Eier må ikke motsette seg aktive gårdbrukeres tilgang til utmarksbeitene på eiendommen. Utvalgsleders innstilling: Utvalgsleders legger frem innstilling på møtet. Saksprotokoll i Plan og naturutvalget Utvalgsleder setter fram rådmannens forslag med følgende tillegg: Søker har etter at søknaden var skrevet ytret ønske om å gjøre om søknaden til varig fritak. Svein Jakob Jæger setter fram rådmannens forslag. Utvalgsleders innstilling ble vedtatt med 3 stemmer mot 1. Vedtak i Plan og naturutvalget Plan og naturutvalget mener avkastningsevnen gjør at eiendommen kan nyttast til landbruksdrift. Det vil derfor være knyttet bo og driveplikt til gnr/bnr 7/1. Plan og naturutvalget innvilger søknaden fra John Bruvoll om midlertidig fritak fra boplikten på eiendommen gnr/bnr 7/1 Dyrøy kommune, jfr odelsloven 27a. Det midlertidige fritaket gjelder i 5 år fra tinglysningsdatoen, og går ut Det er lagt avgjørende vekt på at søker ønsker et midlertidig fritak for boplikten, og at bolighuset er i dårlig stand. Det settes følgende vilkår: Eiendommens dyrka og dyrkbare arealer leies ut på 10 års langsiktige skriftlige kontrakter til nabobruk i drift på vilkår som landbruksmyndighetene kan godkjenne og som fører til driftsmessig gode løsninger. Skogen må drives i samråd med skogoppsynet og eier må ikke motsette seg fellestiltak innen skog- og utmarksnæringen. Eier må ikke motsette seg aktive gårdbrukeres tilgang til utmarksbeitene på eiendommen. Søker har etter at søknaden var skrevet ytret ønske om å gjøre om søknaden til varig fritak. Side 130 Side 7 av 8

131 ordfører/utvalgsleder Hogne Eidissen rådmann Side 131 Side 8 av 8

132 Side 132

133 Side 133

134 Side 134

135 Side 135

136 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 6/3 Saksmappe: 2009/156 Saksbehandler: Inge Bones Dato: Saksframlegg 6/3 Søknad om deling av grunneiendom og rekvisisjon av kartforretning. Dispensasjon. Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og naturutvalget 41/ Saksopplysninger Hr. Molund søker om å fradele boligtomt ca. 2 da på sin eiendom i Langbakken. Et par ønsker å flytte til kommunen, den ene flytter tilbake til sitt oppvekstmiljø. Fig. 1 Skøvatnet ned høyre. Side 136

137 Fig.2 Rv84 mot Skøvatnet. Ønskes fradelt se pil. Spesielle forhold: Det bor en familie her i dag. De øvrige tomtene er fradelt til fritidsformål. Områdets bonitet betegnet som overflatedyrka jord i 1976 (DMK). Særlige grunner: <Bare i forbindelse med 7. Angi de oppgitte særlige grunner> Gjeldende plangrunnlag: I arealdelen i kommuneplanen LNF-område. Protester/bemerkninger: Ingen. For søknad om dispensasjon i medhold av 7 skrives følgende: Plan- og bygningslovens 7 gir mulighet til å dispensere fra lov, vedtekt, forskrift og planer dersom det foreligger særlige grunner. For at lovvilkåret særlige grunner skal være oppfylt, må det foreligge spesifiserte, klare grunner som etter en nærmere konkret vurdering veier tyngre enn de hensyn bestemmelsene skal ivareta. I medhold av plan- og bygningslovens 7 er det søkt om dispensasjon fra LNF-område, vedrørende søknad om fradeling og boligbygging. Som særlige grunner oppgis av ansvarlig søker/tiltakshaver bl.a. at : Side 137

138 Grunn til at vi ønsker å bygge i Langbakken, er fordi dette er min hjemplass hvor jeg er oppvokst, og vi begge føler tilhørlighet der. Det er ingen andre plasser i Dyrøy kommune vi ønsker å bygge. Der vi har tenkt å bygge, er på ikke dyrket mark. Marktype: Lyng, litt bjørk og gran. Administrasjonens vurdering Hensynet bak denne bestemmelsen er landbruk. Det er viktig at det bygges i utkanten nettopp for å skjøtte disse områdene. Teknisk sektor konkluderer med at det foreligger særlige grunner som taler for å kunne gi den omsøkte dispensasjon etter plan- og bygningslovens 7. Rådmannens forslag til vedtak: Hr. Molunds søknad datert sist mottatt om å fradele ca. 2 da boligtomt på gnr 6 bnr 3 vil vanskeliggjøre gjennomføringen av arealdelen. Det faste utvalg i plansaker går inn for å gi dispensasjon i saken. Det pekes på tiltakshavers tilknytning til plassen, at fradelingen ikke er på dyrka mark og det viktige med at utkantene beboes og røktes. Utvalgsleders innstilling: Som rådmannens forslag til vedtak. Terje Johansen utvalgsleder Hogne Eidissen rådmann Side 138

139 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 35/8 Saksmappe: 2009/8 Saksbehandler: Inge Bones Dato: Saksframlegg 35/8 Søknad om deling av grunneiendom, fritidsbolig. Dispensasjon. Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og naturutvalget Plan og naturutvalget 42/ Saksopplysninger Per Hansen, Harstad skriver i brev mottatt : Det søkes om dispensasjon fra arealplan, LNF område. Begrunnelse: Arealene det søkes dispensasjon for, ca m² er absolutt minst produktive på hele eiendommen og består i hovedsak av fjell og en mindre del myr. Vi ønsker å selge hovedbruket men samtidig beholde en liten del av hjemstedet. Kan bli aktuelt med fritidsbolig på den fradelte parsellen. Fig.1 Gnr 35 bnr 8, Espejord på Dyrøya. Side 139 Side 1 av 3

140 Fig.1 FKB-B Espejord. 5 meters høydekurver. Repr.punkt N , Ø601334(Datum Euref89, sone 33) Alt areal på gnr 35 bnr 8 sør av fylkesvei 212 søkes fradelt. Område er på ca. 10 da. På oversiden av veien ca 96 da. I tilegg har eiendommen en skogsteig på ca. 354 da. Det søkes om utvidet bruk av avkjørsel øst for eneste bygning, fjøs på bruket sør for fylkesveien, posisjon N , Ø601319(pil). Det er et markavkjør på bakketopp til eiendommen og teigen gnr 35 bnr 4. Det søkes om utvidet bruk av denne. Våningshuset ligger nordvest for veien. Administrasjonens vurdering Område er i arealdelen i kommuneplanen betegnet som LNF-område. Det er gammel dyrka mark i en stripe fra fjøsen og mot naboen i sør, 35/5 ned mot naustet. Eller skog med berg i dagen. Våningshuset på eiendommen brukes som fritidsbolig. Det er fire hjemmelshavere på bruket og bor i Harstad by. Naboeiendommene er bebodde. Dispensasjonsvurderingene går på hvorvidt en Saksprotokoll i Plan og naturutvalget Saka utsettes til neste møte og utvalget tar sikte på å besiktige omsøkte område i møte før endelig behandling. Enst. vedtatt. Vedtak i Plan og naturutvalget Saka utsettes til neste møte og utvalget tar sikte på å besiktige omsøkte område i møte før endelig behandling. skal tillate fradelt ca.10 da til fritidsboliger på nedsiden i et område med boliger. Side 140

141 Rådmannens forslag til vedtak: Hr. Hansens søknad mottatt og om fradeling av grunneiendom på ca. 10 da til fritidstomter på nedsida av fylkesveien vil vanskeliggjøre gjennomføringen av arealdelen. Det pekes på at fradelingen som omsøkt i et boligområde med flere fritidstomter og på bakketopp er uheldig. Søknaden om dispensasjon fra arealdelen i kommuneplanen avslåes, plan og bygningslovens Ordførers/Utvalgsleders innstilling: Terje Johansen utvalgsleder Hogne Eidissen rådmann Side 141

142 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 11/128 Saksmappe: 2009/215 Saksbehandler: Inge Bones Dato: Saksframlegg 11/128. Nybygg garasje/uthus. Dispensasjon fra reguleringsplan. Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og naturutvalget 43/ Saksopplysninger Nybygg garasje/uthus. grunnflate 77 m². Søknaden omfatter dispensasjon fra reguleringsplan Brøstad: Byggelinje Høyde Utnyttelsegrad Frittliggende garasje Fig.1 Tiltaket i rødt. Side 142

Protokoll fra møte i rovviltnemnda for region 8

Protokoll fra møte i rovviltnemnda for region 8 ROVVILTNEMNDA I REGION 8 Troms og Finnmark Adresseliste Deres ref Vår ref Arkivnr 04/7176- Dato 04.09.06 Protokoll fra møte i rovviltnemnda for region 8 Dato: 24.08.06. Sted: Vadsø Tilstede: Nemnda: Runar

Detaljer

Protokoll fra møte i rovviltnemnda for region 8

Protokoll fra møte i rovviltnemnda for region 8 ROVVILTNEMNDA I REGION 8 Troms og Finnmark Adresseliste Deres ref Vår ref Arkivnr 07/339 Dato 27/8-07 Protokoll fra møte i rovviltnemnda for region 8 Dato: 23.-24.08.07 Sted: Tromsø Tilstede: Nemnda: Sekretariat/adm:

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Terje Johansen Leder AP Anne Larsen Nestleder AP Pål Hugo Skog Medlem FLD

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Terje Johansen Leder AP Anne Larsen Nestleder AP Pål Hugo Skog Medlem FLD Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Utvalg: Plan og naturutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 26.11.2009 Tidspunkt: 09:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Ekstraordinært uttak av jerv - Innerdalen/Grasdalen/Giklingdalen - Sunndal kommune

Ekstraordinært uttak av jerv - Innerdalen/Grasdalen/Giklingdalen - Sunndal kommune Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/2808 ART-VI-KMV 15.04.2010 Arkivkode: 445.23 Ekstraordinært uttak av jerv - Innerdalen/Grasdalen/Giklingdalen - Sunndal kommune Vi viser

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Terje Johansen Leder AP

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Terje Johansen Leder AP Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Utvalg: Plan og naturutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 27.08.2009 Tidspunkt: 09:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Betingede fellingstillatelser på gaupe 2011

Betingede fellingstillatelser på gaupe 2011 Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2011/1658 ART-VI-JPB 15.02.2011 Arkivkode: 445.22 Betingede fellingstillatelser på gaupe 2011 Med hjemmel i Lov 19. juni 2009 nr. 100 om

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Bjørn Sjøgren Medlem AP

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Bjørn Sjøgren Medlem AP Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Utvalg: Plan og naturutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 25.03.2010 Tidspunkt: 09:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Kvoter for lisensfelling på jerv 2010/2011

Kvoter for lisensfelling på jerv 2010/2011 ROVVILTNEMNDA I REGION 8 Troms og Finnmark Deres ref Vår ref Arkivnr 21/216 Dato 25.8.21 Kvoter for lisensfelling på jerv 21/211 På møte i Rovviltnemnda for region 8 den 24.8.9 i sak 18/1 ble følgende

Detaljer

Klagernes anførsler Direktoratets merknader

Klagernes anførsler Direktoratets merknader Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/11639 ART-VI-KMV 01.10.2010 Arkivkode: 445.21 Oversendelse av klager på vedtak om lisensfelling

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Nina Bolle Medlem AP

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Nina Bolle Medlem AP Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Plan og naturutvalget Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 06.06.2012 Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 7 Nordland

ROVVILTNEMNDA I REGION 7 Nordland ROVVILTNEMNDA I REGION 7 Nordland Adresseliste Deres ref Vår ref Arkivnr Dato 2012/62 433.52 30.05.2012 Vedtak om kvote for betinget skadefelling av jerv og ulv i region 7 - Nordland 2012/2013 Rovviltnemnda

Detaljer

Skadefellingstillatelse på en enslig bjørn i Neiden 19.6 til og med 26.06.2012

Skadefellingstillatelse på en enslig bjørn i Neiden 19.6 til og med 26.06.2012 FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Kommunalt skadefellingslag v/ Sør - Varanger kommune Postboks 406 9915 Kirkenes Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato

Detaljer

Miljødirektoratets arbeid med rovviltforvaltningen

Miljødirektoratets arbeid med rovviltforvaltningen Miljødirektoratets arbeid med rovviltforvaltningen Beiteseminar med rovviltfokus 13. 14. november 2013 Ellen Hambro, miljødirektør Disposisjon 1. Miljødirektoratets rolle 2. Statens naturoppsyns roller

Detaljer

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 02.04.2011 2011/1447-11 434.21 Andreas Vikan Røsæg 77642117 Deres dato Deres ref.

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 02.04.2011 2011/1447-11 434.21 Andreas Vikan Røsæg 77642117 Deres dato Deres ref. Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 02.04.2011 2011/1447-11 434.21 Andreas Vikan Røsæg 77642117 Deres dato Deres ref. Isak Nils Oskal Andsvatn 9310 SØRREISA Innvilget fellingstillatelse på

Detaljer

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Viltutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 20.04.2010 Tidspunkt: 14:00

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Viltutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 20.04.2010 Tidspunkt: 14:00 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Utvalg: Viltutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 20.04.2010 Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 18 92 00. Vararepresentanter

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: MILJØ-,PLAN- OG RESSURSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 18.12.2012 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utvalg: MILJØ-,PLAN- OG RESSURSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 18.12.2012 Tid: 10.00 RANA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: MILJØ-,PLAN- OG RESSURSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 18.12.2012 Tid: 10.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

Porsanger kommune. Planutvalget. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 23.05.2013 Tid: 09:00

Porsanger kommune. Planutvalget. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 23.05.2013 Tid: 09:00 Porsanger kommune Møteinnkalling Planutvalget Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 23.05.2013 Tid: 09:00 Forfall meldes til offentlig servicekontor på telefon 78 46 00 00, eller pr

Detaljer

Regjeringens politiske plattform

Regjeringens politiske plattform Norsk mal: Startside Prioriteringer i rovviltforvaltningen 14. november 2013 Beiteseminar, Oslo Statssekretær Lars Andreas Lunde 1 Norsk mal: Tekst med kulepunkter Regjeringens politiske plattform Regjeringen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif Evje Arkiv: GR/BR 68/11 Arkivsaksnr.: 12/532 SØKNAD OM DELING AV EIENDOM - GNR 68 BNR 11

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif Evje Arkiv: GR/BR 68/11 Arkivsaksnr.: 12/532 SØKNAD OM DELING AV EIENDOM - GNR 68 BNR 11 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif Evje Arkiv: GR/BR 68/11 Arkivsaksnr.: 12/532 SØKNAD OM DELING AV EIENDOM - GNR 68 BNR 11 Rådmannens innstilling: 1. Det gis tillatelse til fradeling av en bebygd parsell

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Terje Johansen Leder AP Anne Larsen Nestleder AP Pål Hugo Skog Medlem FLD

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Terje Johansen Leder AP Anne Larsen Nestleder AP Pål Hugo Skog Medlem FLD Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Plan og naturutvalget Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 09.06.2011 Tidspunkt: 09:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Journaldato: 24.1.2011-30.1.2011, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221

Journaldato: 24.1.2011-30.1.2011, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype: I,U, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 24.1.2011-30.1.2011, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype:,, Status: J,A, Ordningsverdi: 221 31.01.2011 Tor-Alfred tsi, Reinbeitedistrikt 7 - Søknad om godkjenning

Detaljer

Fellingstillatelse på bjørn i Nord-Aurdal og Etnedal kommuner

Fellingstillatelse på bjørn i Nord-Aurdal og Etnedal kommuner Til Nord-Aurdal og Etnedal kommuner Deres referanse Dato 10.06.2010 Vår referanse 2010/...433.52 Saksbehandler HKL Avdeling Miljøvernavdelingen Fellingstillatelse på bjørn i Nord-Aurdal og Etnedal kommuner

Detaljer

Søknad om skadefellingstillatelse på ulv i Enebakk - melding om vedtak

Søknad om skadefellingstillatelse på ulv i Enebakk - melding om vedtak Miljøvernavdelingen Adressater iht. liste Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres ref.:

Detaljer

Avslag på søknad om videreføring av skadefellingstillatelse på en bjørn i deler av Grane kommune

Avslag på søknad om videreføring av skadefellingstillatelse på en bjørn i deler av Grane kommune Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Øyvind Skogstad, 02.10.2009 2009/5042 433.52 oys@fmno.no Deres dato Deres referanse 02.10.2009 Grane kommune Rådhuset 8680

Detaljer

Skadefellingstillatelse på gaupe i Klubbvik beitelag - Nesseby kommune

Skadefellingstillatelse på gaupe i Klubbvik beitelag - Nesseby kommune FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Klubbvik beitelag v/ Øystein Kristiansen 9840 VARANGERBOTN Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato 21.07.2014 Sak 2014/3479

Detaljer

Kvænangen kommune Teknisk/Næringsavdelingen

Kvænangen kommune Teknisk/Næringsavdelingen Kvænangen kommune Teknisk/Næringsavdelingen «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Melding om vedtak Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato «REF» 2009/398-25 25145/2010 L12 07.07.2010

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Terje Johansen Leder AP Nina Bolle Medlem AP Per Jensen Medlem H Venke Heide Medlem FLD

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Terje Johansen Leder AP Nina Bolle Medlem AP Per Jensen Medlem H Venke Heide Medlem FLD Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Plan og naturutvalget Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 02.12.2013 Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Čoahkkinbáiki/Møtested: Reindriftsforvaltningen Øst-Finnmark Dáhton/Dato: 19.05.2010 Áigi/Tid: 10.00 14.30

Čoahkkinbáiki/Møtested: Reindriftsforvaltningen Øst-Finnmark Dáhton/Dato: 19.05.2010 Áigi/Tid: 10.00 14.30 Čoahkkinbáiki/Møtested: Reindriftsforvaltningen Øst-Finnmark Dáhton/Dato: 19.05.2010 Áigi/Tid: 10.00 14.30 Faste medlemmer som møtte: Egil Kalliainen Marit Kirsten Anti Gaup Ivar Per Smuk Funksjon Leder

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone Lambertsen Arkiv: GR/BR 15/5 Arkivsaksnr.: 11/824 DELING AV GRUNNEIENDOM GNR 15 BNR 5 BEHANDLING ETTER JORDLOVEN

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone Lambertsen Arkiv: GR/BR 15/5 Arkivsaksnr.: 11/824 DELING AV GRUNNEIENDOM GNR 15 BNR 5 BEHANDLING ETTER JORDLOVEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tone Lambertsen Arkiv: GR/BR 15/5 Arkivsaksnr.: 11/824 DELING AV GRUNNEIENDOM GNR 15 BNR 5 BEHANDLING ETTER JORDLOVEN Rådmannens innstilling: 1. Viser til søknad om fradeling

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Deres referanse Vår referanse Arkiv nr. Dato 2010/297 434.0 15.11.2010 I følge adresseliste Vedtak om lisensfelling på ulv i region 2

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Terje Johansen Leder AP

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Terje Johansen Leder AP Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Utvalg: Plan og naturutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 28.01.2010 Tidspunkt: 09:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

FytkQsrfinnnenOppland

FytkQsrfinnnenOppland FytkQsrfinnnenOppland KOPI KUrna-og miljødeparternentet, Postboks 8013 Dep, 0030 Osto Landbruks- og matdepartementet, Postboks 8007, Dep. 0030 Oslo Deres referanse Vår referanse 2013/7929-0 433.50 HKL

Detaljer

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-postmøte Dato: 06.01.2016 Tidspunkt: Lyngsalpan verneområdestyre Sak behandles på e-post da nytt styre fortsatt ikke er satt. Saken må behandles før neste møte i styret

Detaljer

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: «REF» 2012/1171-14 Roger Andersen, 74 39 33 13 17/12 07.12.2012

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: «REF» 2012/1171-14 Roger Andersen, 74 39 33 13 17/12 07.12.2012 VIKNA KOMMUNE Rådmann «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» MELDING OM VEDTAK Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: «REF» 2012/1171-14 Roger Andersen, 74 39 33 13 17/12 07.12.2012

Detaljer

Møteinnkalling. Kvænangen Formannskap. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77778800. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Møteinnkalling. Kvænangen Formannskap. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77778800. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Møteinnkalling Kvænangen Formannskap Utvalg: Møtested: Kommunehuset Dato: 15.05.2013 Tidspunkt: 08:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77778800. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 16/1 Arkivsaksnr.: 12/27

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 16/1 Arkivsaksnr.: 12/27 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 16/1 Arkivsaksnr.: 12/27 SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - JORDLOVSBEHANSDLING GNR/BNR 16/1 I DØNNA. ROLF OLE FORSLAND Rådmannens innstilling: Med hjemmel

Detaljer

Rovviltkurs NJFF 5.desember 2012

Rovviltkurs NJFF 5.desember 2012 Rovviltkurs NJFF 5.desember 2012 1. Forvaltningsplan for region 3/Oppland 2. Konfliktdempende og forebyggende tiltak hvordan kan rovviltnemndene og kommunene samarbeide Sidsel Røhnebæk Ny rovviltnemnd

Detaljer

Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato 14/3238 20.02.2015 Sak 2015/840 10.04.2015 Ark 434.11

Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato 14/3238 20.02.2015 Sak 2015/840 10.04.2015 Ark 434.11 FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato 14/3238 20.02.2015

Detaljer

Leka kommune Møteinnkalling

Leka kommune Møteinnkalling Leka kommune Møteinnkalling Formannskap Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: 08.09.2015 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 951 09 887. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen

Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Deres ref: «REF» Vår ref: MARHOV 2015/3626 Dato: 21.10.2015 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom:

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 7 Nordland

ROVVILTNEMNDA I REGION 7 Nordland Adresseliste ROVVILTNEMNDA I REGION 7 Deres ref Vår ref Arkivnr Dato 2013/693 433.52 29.05.2013 Utkast til referat fra møte 2/2013 i Rovviltnemnda for region 7 - Dato: 28. mai 2013 Sted: Statens hus, Bodø

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane

ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane adresseliste Dykkar ref: Vår ref:. Arkivnr.: Dato: 2011/367 433.52 25.02.2011 Lisensfelling på ulv i deler av Region 1 2010/2011

Detaljer

DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT '----...

DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT '----... DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Halden Viltforening Knegterød 1765 HALDEN ISak Oq/iro7-S I Enh '----... Deres ref Vår ref Dato 201000914-/TOA 3 OJUN 2010 Avgjørelse av klage på avslag om uttak av ulv

Detaljer

Regional forvaltningsplan for rovvilt i region 8 - Miljødirektoratet uttalelse

Regional forvaltningsplan for rovvilt i region 8 - Miljødirektoratet uttalelse FYLKESMANNEN I TROMS TTITC TS:67:b Dok.nr.(.1V i 7 SFT 7.013 B o Ark.kode43. Saksbeh. AV /Q DIREKTORNI ET Rowiltnemnda i region 8 v/fylkesmannen i Troms Postboks 6105 9291 Tromsø Trondheim, 11.09.2013

Detaljer

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: «REF» 2009/193-3 Gunn Karin Clausen,

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: «REF» 2009/193-3 Gunn Karin Clausen, VIKNA KOMMUNE Rådmann «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» MELDING OM VEDTAK Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: «REF» 2009/193-3 Gunn Karin Clausen, 27/46 og 27/47 22.05.2009

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING SAKSLISTE ARVID M. PEDERSEN - SØKNAD OM DELING AV GNR. 4, BNR. 210

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING SAKSLISTE ARVID M. PEDERSEN - SØKNAD OM DELING AV GNR. 4, BNR. 210 HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: PLAN OG TEKNISK HOVEDUTVALG Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 03.03.2010 Tid: 18.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Deres referanse Vår referanse Arkiv nr. Dato 2011/221 434.0 01.12.2010 I følge adresseliste Vedtak om kvotejakt på gaupe i region 2 i

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Teknisk, næring - og miljø. Roy Josefsen Yngvar Mikkelsen (møtte ikke) Trond Andreassen

MØTEPROTOKOLL. Teknisk, næring - og miljø. Roy Josefsen Yngvar Mikkelsen (møtte ikke) Trond Andreassen GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEPROTOKOLL Teknisk, næring - og miljø Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 28.06.2010 Tid: 14:00 15:45 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fra

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK TID: 19.08.2009 kl. 09.00 KL. 09.00 FELLES ORIENTERING RV 250 - FORMANNSKAPSSALEN STED: MØTEROM 4. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte:

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Terje Johansen Leder AP

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Terje Johansen Leder AP Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Utvalg: Plan og naturutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 02.09.2010 Tidspunkt: 09:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEPROTOKOLL

GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEPROTOKOLL GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEPROTOKOLL Teknisk, næring - og miljø Møtested: Gratangen Rådhus Møtedato: 21.04.2008 Tid: Kl. 18.00 20.45 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer:

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 12/7 Arkivsaksnr: 2012/720-2 Saksbehandler: Terese Nyborg

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 12/7 Arkivsaksnr: 2012/720-2 Saksbehandler: Terese Nyborg Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 12/7 Arkivsaksnr: 2012/720-2 Saksbehandler: Terese Nyborg Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 72/2012 10.05.2012 Jordlovsbehandling - deling av driftsenhet

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100 SØKNAD OM DELING AV EIENDOM GNR 35, BNR 1,5,15 OG GNR 1, BNR 8. Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar med hjemmel i jordloven

Detaljer

Avgjørelse av klage på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 8 - Troms og Finnmark i 2016

Avgjørelse av klage på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 8 - Troms og Finnmark i 2016 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/3300-13.01.2016 Avgjørelse av klage på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 8 - Troms og Finnmark i 2016 Klima- og miljødepartementet viser til klage fra Rovviltets

Detaljer

Møteprotokoll Primærnæringsutvalget

Møteprotokoll Primærnæringsutvalget FREDRIKSTAD KOMMUNE Møteprotokoll Primærnæringsutvalget Møtedato: 10.12.2008, Tidspunkt: fra kl. 14:00 til kl. 15:45 Møtested: Møterom Elingaard, Rådhuset Fra til saksnr.: 08/59 08/71 REPRESENTANTER: FOLKETS

Detaljer

Jakt på store rovdyr adgang for tilreisende jegere

Jakt på store rovdyr adgang for tilreisende jegere Jakt på store rovdyr adgang for tilreisende jegere Innledning På bakgrunn av begrenset fellingsresultat de siste årene, anmodet rovviltnemnda for Troms og Finnmark om at Finnmarkseiendommen (FeFo) må åpne

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Terje Johansen Leder AP Anne Larsen Nestleder AP Svein Jakob Jæger Medlem FLD

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Terje Johansen Leder AP Anne Larsen Nestleder AP Svein Jakob Jæger Medlem FLD Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Utvalg: Plan og naturutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 13.12.2007 Tidspunkt: 09:30 14:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT Utviklingsutvalget

HOVEDUTSKRIFT Utviklingsutvalget MØTE NR. 5/2011 HOVEDUTSKRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 15.09.2011 Tid: Fra kl.: 09.00 - til kl. 14.50 TIL STEDE PÅ MØTET: Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Willy Holmgren KOBL Nestleder

Detaljer

Klage på vedtak om lisensfelling av en ulv vinteren 2012 i region 4 og region 5

Klage på vedtak om lisensfelling av en ulv vinteren 2012 i region 4 og region 5 WWF-Norway P. O. Box 6784 - St. Olavs plass N - 0130 Oslo, Norway Org.no.: 952330071 Tel: +47 22 036 500 Fax: +47 22 200 666 thagelin@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Fylkesmannen i Oslo Og Akershus

Detaljer

Rullering av forvaltningsplan for rovvilt i region 8

Rullering av forvaltningsplan for rovvilt i region 8 Rullering av forvaltningsplan for rovvilt i region 8 Referansegruppas anmodning ovenfor rovviltnemnda 26.10.2011 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 4 2. REFERANSEGRUPPAS ANMODNING OVENFOR ROVVILTNEMNDA...

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 90:5 /666% Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår

Detaljer

Forslag til ny forskrift om forvaltning av rovvilt - høring

Forslag til ny forskrift om forvaltning av rovvilt - høring DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT I flg. adresseliste Deres ref Vår ref Dato 200402923-/OEH Forslag til ny forskrift om forvaltning av rovvilt - høring Miljøverndepartementet sender med dette på høring

Detaljer

Avgjørelse av klage på vedtak om ny fordeling av gaupekvoten for kvotejakt på gaupe i 2015 i region 6 Midt-Norge

Avgjørelse av klage på vedtak om ny fordeling av gaupekvoten for kvotejakt på gaupe i 2015 i region 6 Midt-Norge Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/3578-27.04.2015 Avgjørelse av klage på vedtak om ny fordeling av gaupekvoten for kvotejakt på gaupe i 2015 i region 6 Midt-Norge Klima- og miljødepartementet viser

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Terje Johansen Leder AP Berit Nikolaisen Nestleder SP Per Jensen Medlem H

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Terje Johansen Leder AP Berit Nikolaisen Nestleder SP Per Jensen Medlem H Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Plan og naturutvalget Utvalg: Møtested: 1, Kommunehuset Dato: 05.02.2014 Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Terje

Detaljer

Protokoll fra rovviltnemndsmøte i region 8 den 27.3.2015

Protokoll fra rovviltnemndsmøte i region 8 den 27.3.2015 Protokoll fra rovviltnemndsmøte i region 8 den 27.3.2015 Sted: Fylkesbygget i Troms Tid: 08.00 15. (7 timer møte og 3 timer forberedelse) Til stede: Rovviltnemnda John Karlsen (leder) Fred Johnsen (nestleder)

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Teknisk, næring - og miljø

MØTEPROTOKOLL. Teknisk, næring - og miljø GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEPROTOKOLL Teknisk, næring - og miljø Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 23.11.2012 Tid: 13:00 15:00 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fra

Detaljer

Journaldato: 24.10.2011-30.10.2011, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221

Journaldato: 24.10.2011-30.10.2011, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: <>221 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: - 30.10.2011, Adm.enhet: ØF, Dokumenttype:,,N,X, Status: J,A, Ordningsverdi: 221 03.11.2011 Sør-Varanger kommune - Søknad om dispensasjon for tilknytning

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag

ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Deres ref.: Vår dato: 23.05.2014 Vår ref.: 2014/283 Arkivnr: 434.11 Adresseliste Kvote for lisensfelling av jerv i lisensfellingsperioden

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Kristoffer Molund Medlem H

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Kristoffer Molund Medlem H Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Plan og naturutvalget Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 06.04.2016 Tidspunkt: 10:00 12:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Venke Heide MEDL FLD

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Venke Heide MEDL FLD Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Plan og naturutvalget Utvalg: Møtested: Møterom 2, Kommunehuset Dato: 15.03.2012 Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Lyngen kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen Dato: 22.11.2007 Tidspunkt: 10:00 15:00

Lyngen kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen Dato: 22.11.2007 Tidspunkt: 10:00 15:00 1 Lyngen kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen Dato: 22.11.2007 Tidspunkt: 10:00 15:00 Følgende medlemmer møtte: Kay Roger Fjellsøy Rolf Johansen, Unntatt i sakene nr.120,

Detaljer

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Arild Pettersen Inga Leder

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Arild Pettersen Inga Leder BEAVDEGIRJI/MØTEBOK ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON Čoahkkinbáiki/Møtested: Scandic hotell, Tromsø Dáhton/Dato: 14.04.2011 Áigi/Tid: 9:00-14:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Arild

Detaljer

Avslag på søknad om skadefelling av gaupe i Kåfjord

Avslag på søknad om skadefelling av gaupe i Kåfjord Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Gøril Einarsen 77 64 21 13 11.04.2014 2014/5-19 433.52 Deres dato Deres ref. Arnt-Magnus Gamst 9144 SAMUELSBERG Avslag på søknad om skadefelling av gaupe

Detaljer

Møteprotokoll. Kvænangen Teknisk utvalg

Møteprotokoll. Kvænangen Teknisk utvalg Møteprotokoll Kvænangen Teknisk utvalg Utvalg: Møtested: Kommunehuset Dato: 02.05.2012 Tidspunkt: 09:00 11:20 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Jenny Fyhn Olsen Medlem KVH Kjell

Detaljer

MØTEPROTOKOLL DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER. Møtested: Rådhuset Møterom 216 Møtedato: 29.05.2012 Tid: 0830

MØTEPROTOKOLL DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER. Møtested: Rådhuset Møterom 216 Møtedato: 29.05.2012 Tid: 0830 Skånland kommune MØTEPROTOKOLL DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER Møtested: Rådhuset Møterom 216 Møtedato: 29.05.2012 Tid: 0830 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Knut Sletten, Rønnaug Mørk,

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Pål Halvor Bjerkli MEDL NOSP Jeanette Veibakken MEDL NOAP

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Pål Halvor Bjerkli MEDL NOSP Jeanette Veibakken MEDL NOAP Nordreisa driftsutvalg Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Kommunehuset Dato: 07.02.2012 Tidspunkt: 10:00-14.30 Saksnr: PS 1/12 PS 8/12 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Følgende medlem hadde ikke meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Bjørn Sjøgren Medlem AP

Følgende medlem hadde ikke meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Bjørn Sjøgren Medlem AP Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Utvalg: Plan og naturutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 07.02.2008 Tidspunkt: 09:30 slutt kl. 13.10 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Oppfølging av rovviltforliket status og utfordringer

Oppfølging av rovviltforliket status og utfordringer Oppfølging av rovviltforliket status og utfordringer Seniorrådgiver Lars Bendik Austmo Folkeaksjonen ny rovviltpolitikk, 1, juni 2012 Representantforslag 163 S (2010-2011) Forliket om endringer i forvaltningen

Detaljer

Andre myndigheter: Søknaden er sendt for høring/behandling til Fylkesmannen, Fylkeskommunen og lokal landbruksmyndighet.

Andre myndigheter: Søknaden er sendt for høring/behandling til Fylkesmannen, Fylkeskommunen og lokal landbruksmyndighet. Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Cathrine Vik Gabels gate 18 0272 OSLO Deres ref: Vår ref: ODGO 2009/9394 Dato: 30.09.20101 Sakstype: Delegert delingssak Eiendom:229/7

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Venke Heide Medlem FLD. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Venke Heide Medlem FLD. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Plan og naturutvalget Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 11.09.2013 Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Høring på forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak - høringsuttalelse fra Norsk Sau og Geit (NSG)

Høring på forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak - høringsuttalelse fra Norsk Sau og Geit (NSG) Direktoratet for Naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Saksbehandler: Karoline Salmila Telefon: 984 71 193 E-post: ks@nsg.no Vår referanse: 12/1130/06_høring Deres referanse: 2012/14642

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Terje Johansen LEDER AP Berit Nikolaisen NESTL SP Per Jensen MEDL H Venke Heide MEDL FLD

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Terje Johansen LEDER AP Berit Nikolaisen NESTL SP Per Jensen MEDL H Venke Heide MEDL FLD Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Plan og naturutvalget Utvalg: Møtested: Møterom 2, Kommunehuset Dato: 22.04.2015 Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Innherred samkommune Sakspapir

Innherred samkommune Sakspapir Innherred samkommune Sakspapir 1719/14/1 - Nils Edvard Støp - Delingssøknad - Eidesli klagebehandling etter jordlov Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Tverdal arvid.tverdal@innherred-samkommune.no 74048278

Detaljer

Čoahkkingirji/Møtebok 13.-14.01.2010. Guovllustivra Nuorta-Finnmárkku Områdestyret for Øst-Finnmark

Čoahkkingirji/Møtebok 13.-14.01.2010. Guovllustivra Nuorta-Finnmárkku Områdestyret for Øst-Finnmark Guovllustivra Nuorta-Finnmárkku Områdestyret for Øst-Finnmark Čoahkkinbáiki/Møtested: Deanušaldi/Tanabru Dáhton/Dato: Áigi/Tid: 10.00-18.30, 09.00-14.00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Terje Johansen Leder AP Anne Larsen Nestleder AP Pål Hugo Skog Medlem FLD

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Terje Johansen Leder AP Anne Larsen Nestleder AP Pål Hugo Skog Medlem FLD Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Utvalg: Plan og naturutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 11.06.2010 Tidspunkt: 13:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

FORMANNSKAP 11.02.14 VEDTAK:

FORMANNSKAP 11.02.14 VEDTAK: LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Dato: 03.02.2014 Referanse Vår saksbehandler Per Helge Johansen Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 11.02.14 Saknr. Tittel: 03/14 Tor Audun Kvaløy, landbruskeiendommen gnr 14

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 148/1,2 Arkivsaksnr.: 11/854

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 148/1,2 Arkivsaksnr.: 11/854 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 148/1,2 Arkivsaksnr.: 11/854 SØKNAD OM DISPENSASJON OG FRADELING AV BOLIGTOMT FRA HOVLAND GNR 148 BNR 1 MFL Rådmannens forslag til vedtak: Med

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Kjell

Detaljer

Sekretariatets saksframlegg til saker i møte 1/2012 i Rovviltnemnda for region 7 - Nordland

Sekretariatets saksframlegg til saker i møte 1/2012 i Rovviltnemnda for region 7 - Nordland I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I

Detaljer

Møteinnkalling. Grane kommune. Nærings- og naturforvaltningskomite Møtested: Møterom 2. etg. Dato: 21.10.2010 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Grane kommune. Nærings- og naturforvaltningskomite Møtested: Møterom 2. etg. Dato: 21.10.2010 Tidspunkt: 09:00 Grane kommune Møteinnkalling Utvalg: Nærings- og naturforvaltningskomite Møtested: Møterom 2. etg. Dato: 21.10.2010 Tidspunkt: 09:00 ORIENTERING: Budsjett 2011 Forfall meldes til Servicetorget tlf. 75

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 54/1 Arkivsaksnr.: 12/309

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 54/1 Arkivsaksnr.: 12/309 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 54/1 Arkivsaksnr.: 12/309 SØKNAD DELING AV EIENDOM GNR/BNR 54/1. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i jordlovens 1 og 12 gis det tillatelse til fradeling

Detaljer

Møteprotokoll Primærnæringsutvalget

Møteprotokoll Primærnæringsutvalget FREDRIKSTAD KOMMUNE Møteprotokoll Primærnæringsutvalget Møtedato: 10.05.2006 Tidspunkt: fra kl. 18:00 til kl. 19:45 Møtested: Møterom Elingaard, Rådhuset Fra til saksnr.: 17-23 REPRESENTANTER: MØTT: VARAREPRESENTANTER:

Detaljer

MØTEPROTOKOLL DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER

MØTEPROTOKOLL DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER Skånland kommune MØTEPROTOKOLL DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER Møtested: Møterom 201 Møtedato: 09.07.2013 Tid: 08:30 Til stede på møtet Medlemmer: Knut Sletten, Helge Nilssen, Laila Benjaminsen, Rønnaug

Detaljer

Høring av forslag til endringer i erstatningsordninger for husdyr og tamrein

Høring av forslag til endringer i erstatningsordninger for husdyr og tamrein Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Saksbehandler: Kari Anne K. Wilberg Telefon: 990 14 262 E-post: kaw@nsg.no Vår referanse: 12/0629/06_KAKW Deres referanse: 201101494-/TOR Ås, 29. juni

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 8 Troms og Finnmark. Fred Johnsen

ROVVILTNEMNDA I REGION 8 Troms og Finnmark. Fred Johnsen ROVVILTNEMNDA I REGION 8 Troms og Finnmark Fred Johnsen Ketil Omberg 20.1.2005 Region 8 Troms og Finnmark Rovdyrregioner i Norge Avstand Harstad-Kirkenes 1100 km 8 7 150 000 sau på beite 190 000 rein vinterflokk

Detaljer

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Saksbehandler: Alf Einar Fornes Tlf. direkte: 74 16 82 13 E-post: aef@fmnt.no Deres ref.: «REF» Vår dato: 25.05.2010 Vår ref.: 2010/3054 Arkivnr: 422.5 Ingvill K Vik Småland

Detaljer

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Plan og naturutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 02.04.2009 Tidspunkt: 09:30

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Plan og naturutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 02.04.2009 Tidspunkt: 09:30 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Utvalg: Plan og naturutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 02.04.2009 Tidspunkt: 09:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 18 92 00.

Detaljer

Saksfremlegg. Søker/eier: Svein Kyrre Karlsen, Nordsiveien 980, 9470 GRATANGEN Erverver: Roger Kristiansen, Marihansstien 20, 8515 NARVIK

Saksfremlegg. Søker/eier: Svein Kyrre Karlsen, Nordsiveien 980, 9470 GRATANGEN Erverver: Roger Kristiansen, Marihansstien 20, 8515 NARVIK GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 14/507 Sakstittel: NY BEHANDLING AV SØKNAD OM FRADELING AV CA 5,5 DAA INNMARKSBEITE OG SKRINN FASTMARK FRA GNR 36 BNR 3 - TILLEGGSAREAL TIL GNR 36 BNR 33 Innstilling:

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Utvalget var på befaring samme dag, til Breiset, Borgegrend og Rustrud i Uvdal

HOVEDUTSKRIFT. Utvalget var på befaring samme dag, til Breiset, Borgegrend og Rustrud i Uvdal Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 64-77 Utvalg: Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 22.09.2011 Tidspunkt: 14:00 17:40 Utvalget var på befaring

Detaljer

Porsanger kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Planutvalget Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 23.08.2012 Tid: 09:00

Porsanger kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Planutvalget Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 23.08.2012 Tid: 09:00 Porsanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Planutvalget Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 23.08.2012 Tid: 09:00 Forfall meldes til offentlig servicekontor på telefon 78 46 00 00, eller pr

Detaljer