Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer innkalles etter nærmere avtale.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer innkalles etter nærmere avtale."

Transkript

1 HARSTAD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtedato: Møtested: Rådhus IA, Formannskaspssalen Tidspunkt: 12:00 Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer innkalles etter nærmere avtale. Saksnr Tittel Politiske saker PS 11/104 2.Tertialrapport VHP PS 11/105 PS 11/106 PS 11/107 PS 11/108 PS 11/109 PS 11/110 PS 11/111 PS 11/112 PS 11/113 PS 11/114 Strategi for økonomisk balanse i Harstad kommune Finansiering av vegutbygging i Harstad - fornyet behandling Oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn under omsorg av Harstad kommune. Orienteringssak vedr. endret praksis ved tildeling av skjenkebevillinger dokumentasjonskrav til brannsikkerhet Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - gnr 97 bnr 3 Grøtavær Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket ungskogpleie gnr 59 bnr 1 Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket tynning og kunstig kvisting gnr 80 bnr 3 Ulovlig byggearbeid Unntatt Off.: Offl. 13, 1. ledd jfr. Fvl. 13 Økonomisk oppreisning for tidligere barnevernsbarn. Unntatt Off.: Offl. 13, 1. ledd jfr. Fvl. 13 Økonomisk oppreisning for tidligere barnevernsbarn. Unntatt Off.: Offl. 13, 1. ledd jfr. Fvl. 13 Sak : Dokumentene legges på bordet og behandles i lukket møte. Dokumentene vedrørende ovenstående saker er lagt ut til ettersyn på ordførerens kontor Harstad, Jan Fjellstad Fung. ordfører

2

3 Politiske saker

4 Politiske saker

5 Saksdokument Saksmappenr: 2011/2093 Saksbehandler: John G. Rørnes Arkivkode: 153 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Økonomiutvalget /3 Formannskapet /104 Kommunestyret TERTIALRAPPORT VHP Vedlegg: Budsjettreguleringsskjema Andre saksdokumenter: (Ikke vedlagt) Eksterne søknader Ingress: Den økonomiske situasjonen i Harstad kommune er svært alvorlig. Det er stor ubalanse i driften og kommunen har pr. i dag liten evne til investere. Kommunen kan gå mot et underskudd på over 60 mill kr i Dette skyldes enkelt sagt at den politiske viljen til å gi befolkningen et godt tjenestetilbud har vært større enn det pengeboka gir muligheter for. Et annet moment er kommunens høye langsiktige gjelde. Den er nå på 1,6 mrd kr. Kommunen har, for å få budsjettet i balanse, valgt å betale minsteavdrag. Det betyr at kommunen bare betaler ca 40 mill kr i avdrag. I 2010 brukte kommunen 255,6 mill kr til å finansiere investeringer. Det sier seg selv at dette ikke kan fortsette over tid. Vi har i en lengre periode opplevd at premieavviket, store inntekter fra momskompensasjon på investeringer, gradvis forlengelse av avdragstiden på lånene og rekord lav rente har hjulpet oss å balansere regnskapene. Nå slår alle disse forholdene mot oss, og tiltak er påkrevd. Rådmannen mener det er viktig å starte med å utmeisle en strategi for økonomisk balanse. En slik strategi vil rådmannen fremme for politisk behandling. Intensjonene rundt tertial-/virksomhetsplanbehandlingen I tertialrapporten søker rådmannen å rapportere på tjenesteproduksjonen i forhold til vedtatt virksomhetsplan. I tillegg tas det opp forhold som avviker fra normal driftssituasjon, og som krever tiltak. Saker/tiltak som er behandlet i virksomhetsplanen og ikke fått bevilgning behandles ikke i tertialrapporteringen dersom ikke spesielle forhold tilsier det. Nye tiltak henvises til neste virksomhetsplanbehandling. Rådmannen presiserer at det først og fremst er inneværende år som er gjenstand for rapporteringen og at en nøye gjennomgang av de resterende årene i økonomiplanperioden må gjøres i forbindelse med neste års virksomhetsplan. En av årsakene til dette er bl.a at fremleggelsen av neste års statsbudsjett vil påvirke en slik vurdering. Prognoser på pensjonssatser og rentesatser vil da også være mer oppdatert. Av den grunn vil det kunne være avvik mellom eventuell underdekning i økonomiplanperioden som presenteres i tertialrapporten og det som presenteres i forbindelse med neste års virksomhetsplan.

6

7 Rådmannens tilrådning: 1. Harstad kommunestyre vedtar 2.tertialrapport med følgende korrigeringer av Virksomhetsplan : Enhe Tiltaksbetegnelse t/ tjene Ansva ste r Sist e vedt ak Total inv. Avs kr tid Tidl. budsj. EK Lån Bud 2011 Bud 2012 Bud 2013 Bud 2014 Tils k. EK Lån Tilsk. EK Lån Tilsk. Lån Tils k FRA 1.TERTIALRAPPORT - VEDTATT UNDERDEKNING VEDTAK MED FINANSIERING I TERTALRAPPORTEN K- ORD 0100 Ordførerens godtgjørelse 2011/ ØKO 0480 Økt kommunalt tilskudd til nye private familiebarneh K-105 og 94/ DRU BYG ØKO x K- Folkeparken servicebyg 107/ FDV kostnader Stangnes K- 2011/ Ren Harstad Havn FELLESOMRÅDET Momskompensasjon Felles 0980 investering Felles 0983 Div innt/utg og fondsbruk Felles 0982 Pensjonsutgifter Felles 0982 Premieavvik Økt Amortisering Felles 0982 premieavvik KORRIGERING AV BUDSJETT OG FRISTILLING AV MIDLER Sjøkanten legesenter - HELS korrigering av budsjett ENDRING FREMDRIFT PROSJEKT/TIDSFORSKYVNING Breivikhaugen BYG boligfelt, merinntekter salg BYG Breivikhaugen

8 Enhe Tiltaksbetegnelse t/ tjene Ansva ste r 3 boligfelt, avsetning salgsinntekter til fond BYG BYG BYG BYG BYG BYG BYG DRU Sist e vedt ak Total inv. Avs kr tid Tidl. budsj. EK Lån Knorrebakken, Økt tilskudd utover budsjettert Stangnes omsogsboliger Bud 2011 Bud 2012 Bud 2013 Bud 2014 Tils k. EK Lån Tilsk. EK Lån Tilsk. Lån Tils k inventar Bergsodden sykehejm, grunnerverv Bergsodden sykehjem Bergsodden 64 7 sykehjem - tilskudd Hagebyen skole 10 2 HMS tiltak Seljestadhallen Parkeringsautomate 4 r, utskiftning DRU Vegpakken - lokal ØKO Innføring av FEIDE MED- Medkila skole - SKO ballbinge SELVFINANSIERENDE OMRÅDER AVL 0 Pumpestasjon Ervik Finansiering innenfor selvfinansierende DRU 1560 områder DELSUM FELLESSAKER BARNEHAGE Økt skyssutgift, barn med rett ihht BARN 0480 opplæringsloven BARN 0480 Økt ressursbehov, rettighet etter opplærinslov BARN 0480 Endret bemanning Smeskogan Barnehagea

9 Enhe Tiltaksbetegnelse t/ tjene Ansva ste r BARN 0480 Sist e vedt ak Total inv. Avs kr tid Tidl. budsj. EK Lån Bud 2011 Bud 2012 Bud 2013 Bud 2014 Tils k. EK Lån Tilsk. EK Lån Tilsk. Lån Tils k Merinntekter foreldrebetaling FELLESSAKER SKOLE Endring ressurser SKO grunnskolen SKO 0481 Refusjon elever fra andre kommuner HAG- SKO 6000 Tapt undervisning Hagebyen skole 110 FELLESSAKER PLEIE OG OMSORG Tjenester til beboere VHP ØKO 0482 i boliger med heldøgns omsorg ØKO 0487 Kompetanseløftet - pleie og omsorg DELR 11/ ØKO 0487 ØKO 0482 Kompetanseløftet - pleie og omsorg tilskudd Redusert tilbud om praktisk bistand (tilbakeføring) Ressurskrevende tjenester. Justering DELR 11/ VHP ØKO 0482 av tilskuddet -218 Innsatsstyrt finansiering, PLO hjemmetjenester Brukerstyrt personlig ass, omsorgslønn, PLO støttekontakt DELSUM RAPPORTERING FRA ENHETENE (kommentar under den enkelte enhet) PRIORITERT AV RÅDMANNEN Seniorpolitiske tiltak PERS økte utgifter 202 Knorrebakken, OMS OmBYGing av SØR 0 leilighet OMS SØR 8132 Knorreb. Tapt husleieinnt pga ombyging

10 Enhe Tiltaksbetegnelse t/ tjene Ansva ste r OMS SØR 8132 OMS SEN 8250 Sist e vedt ak Total inv. Avs kr tid Tidl. budsj. EK Lån Bud 2011 Bud 2012 Bud 2013 Bud 2014 Tils k. EK Lån Tilsk. EK Lån Tilsk. Lån Tils k Knorreb. Redusert lønnskostn pga ombyging Slottet sykehjem. Innkjøp av 2 respiratorer Generell innstramming Sum

11 2. Harstad kommunestyre vedtar endring kostnadsramme/oppretting/finansering av investeringsprosjekt i henhold til pkt.1 (økonomiplanskjema). 3. Harstad kommunestyre vedtar inndekking av tidligere års underskudd på Feiing med kr ,- i 2011 og kr i henholdsvis 2012 og Harstad kommunestyre vedtar å øke inndekking av tidligere års underskudd på Slam med kr ,- i 2011 til totalt kr ,-. Resterende underskudd på kr dekkes inn i 2012 og Prosjekt Stangnes Omsorgsboliger Psykiatri settes på vent og fremmes som egen sak pga at innkomne anbud langt overstiger budsjettert ramme. 6. Alle enheter må tilpasse sin bemanning til de økonomiske rammene de er tildelt gjennom sine budsjetter. 7. Harstad kommunestyre vedtar budsjettregulering i hht vedlagte budsjettreguleringsskjema. Hugo Thode Hansen Rådmann

12 Saksopplysninger FRA VIRKSOMHETSPLANEN - UNDERDEKNING I 1.tertialrapport er budsjettet balansert med følgende underdekning som det ikke er tatt stilling til: Generell innstramming VEDTAK MED FINANSIERING I TERTIALRAPPORTEN Ordførerens godtgjørelse Kommunestyret vedtok i K-sak 2011/90 at ordførerens godtgjørelse fra neste periode skal være 110% av en stortingsrepresentants til enhver tids gjeldene lønn. Når en regner med tilsvarende endring i varaordførerens lønn så innebærer det en årlig merutgift på kr ,- (kr ,- i 2011). Økt kommunalt tilskudd til nye private familiebarnehager Harstad kommunestyret vedtok i K-sak 2011/94 og 2011/105 å innvilge søknad om kommunalt tilskudd til henholdsvis Fagerlia familiebarnehage og Mølnholtet familiebarnehage. Økt årlig tilskudd kr ,- og konsekvens for 2011 kr Folkeparken servicebygg Kommunestyret vedtok i sak K-sak 2011/107 økning av investeringsrammen for folkeparken servicebygg fra 1 mill kroner til 1,7 mill kroner. Økningen finansieres med spillemidler som forventes å komme i Stangnes skole FDV utgifter Da Stangnes barneskole ble nedlagt fikk bygg- og eiendomstjenesten redusert drift og vedlikeholdsbudsjettet. I forbindelse med oppstart av Stangnes skole 8-13 er det ikke tatt med midler til drift og vedlikehold i budsjettet. Midler til FDV Seljestad u, avd. Stangnes under byggingen av ny skole var i budsjettet på grunn av at Spesialromsfløya ble revet. Beregnet årlig behov er kr ,-. Type utgift+/inntekt- Ansvar Energi og kommunale avgifter Vedlikehold Renhold Sum økonomisk konsekvens Ren Harstad Havn Kommunestyret vedtok i sak 2011/102 prosjekt Ren Harstad Havn med en brutto kostnadsramme på 180 mill kroner og en statlig tilskudd på vel 82 mill kroner. FRIE INNTEKTER

13 Rammetilskudd og skatt på formue og inntekt Skatteinngangen hittil i år er lavere enn beregnet og det er vanskelig å anslå nøyaktig forventet sum skatteinntekter i Det forventes imidlertid lavere skatteinngang enn budsjettert, uten at det gir vesentlig endring av summen av skatt og rammeoverføring. Anslagsvis vil en endring i skatteinngangen på 10 mill kroner vil gi en netto endring av sum skatt og rammeoverføring på ca 0,5 mill kroner. Når det gjelder forventninger om skatt/rammetilskudd for resten av økonomiplanperioden så er det flere faktorer som gjør at det ikke er mulig å lage gode tall for samlet nivå fra inntektssystemet for I all hovedsak gir nye kriteriedata fra KRD oss informasjon om den nye kommunale kostnadsnøkkelen for Fortsatt mangler imidlertid tallet på flyktninger slik at endelige tall ikke foreligger og det kan forekomme feil i kriteriedataene som ikke rettes opp før vi ser fasiten i trykket Grønt Hefte for I statsbudsjettet får vi også nivået på samlet utgiftsutjevningsbehov (UB) og den kommunale deflatoren for Her spiller også rammene som skal overføres kommunene knyttet til Samhandlingsreformen stor betydning. Dette gjør også en illustrasjon av selv kostnadsnøkkelen usikkert samtidig som overgangsordningen INGAR også har stor betydning for de kommuner som via kriterietallene for 2012 kommer dårligere ut enn i 2011 ved utgiftsutjevningen. Tap fra kriterier kan helt eller delvis bli kompensert ved INGAR. Rådmannen vil derfor komme nærmere tilbake til vurdering av nivået på skatt/rammetilskudd for resten av økonomiplanperioden i forbindelse med VHP Prosjektskjønnsmidler Harstad kommune har fått prosjektskjønnsmidler fra Fylkesmannen til følgende prosjekter: -Kvelloprosjektet kr ,- -Stangnes 8-13 kr ,- -ART kr ,- -Sjumilsteget og god utdanning med gården og kysten som læringsrom kr ,- Midlene budsjettreguleres til tilhørende utgiftsposter. I tillegg har Regionrådet fått kr ,- til prosjektet Troms Fylkes-trygt og tilgjengelig. Eiendomsskatt Det er budsjettert med til sammen 40 mill kroner årlig i eiendomsskatt til Verk og bruk og Annen fast eiendom. Det forventes ingen vesentlig endring i inntekten. Momskompensasjon Ved utgangen av august er momskompensasjon drift ca 11% lavere enn i Hvis trenden fortsetter ut året vil kompensasjonen bli i tråd med budsjettet for Når det gjelder momskompensasjon investering så forventes kompensasjonen for 2011 å bli omtrent som budsjettert mens kompensasjonen for 2012 og 2013 vil øke som følge av prosjekt Ren Harstad Havn.

14 Endringer i sum investeringer tilsier følgende endring i momskompensasjon investering: (tall i 1000) Endret momskompensasjon vedrørende investeringer Av dette; Endret netto inntektsføring i driftsregnskapet * Av dette; endret overføring til investeringsregnskapet** * - er mindre inntekt **Overføringene til investeringsregnskapet avsettes til ubundet investeringsfond Refusjon/kompensasjon fra staten Dette gjelder refusjon investeringsutgifter reform 97, rentekompensasjon skolebygg (Kila og Seljestad U) samt kompensasjonstilskudd omsorgsboliger og sykehjem. Det er for 2011 budsjettert med en inntekt på til sammen 5,7 mill kroner. Det er kun marginale endringer i renteutviklingen som er grunnlaget for disse refusjonene og det foreslås derfor ikke noen budsjettmessige endringer. Diverse inntekter/utgifter og fondsbruk Diverse inntekter og fondsbruk-budsjettert Renter/avdrag brannsikring private omsorgsboliger Internkjøp fra selvkostområdene Feriepenger refusjon sykelønn Rente lån til Hålogaland Kraft Utbytte fra Hålogaland Kraft Ref moms Harstad Kirkelige Fellesråd Ref moms KomRev Nord IKS Diverse inntekter og fondsbruk-forventet Renter/avdrag brannsikring private omsorgsboliger Internkjøp fra selvkostområdene Feriepenger refusjon sykelønn Rente lån til Hålogaland Kraft Utbytte fra Hålogaland Kraft Ref moms Harstad Kirkelige Fellesråd Ref moms KomRev Nord IKS Sum netto mindreinntekter/merforbruk LØNNS- OG PRISVEKST, PENSJON OG ARBEIDSGIVERAVGIFT

15 Pensjonskostnad Harstad kommune har fått ny prognose for pensjonspremie fra STB og KLP. Endrede prognoser for lønns- og G-regulering medfører høyere pensjonspremie enn opprinnelig budsjettert. Storebrand; Parallelt med dette har pensjonsgrunnlaget for Harstad kommune økt pga flere ansatte. Samtidig med endringene i pensjonsgrunnlaget, ble satsen for forsikringspremie for Harstad kommune for 2011 redusert fra 8,21 % til 7,71 %, slik at netto effekt ikke utgjør fullt så mye. Det som allikevel er hovedårsaken til at ny prognose er utarbeidet, er endringer i Storebrand sitt produkt som følge av bestemmelser vedrørende særtillegg ved beregning av folketrygd. Leverandørene av tjenestepensjonsordninger innen kommunal sektor mottok i 2009 brev fra KS vedrørende innholdet i beregnet folketrygd for kommunale tjenestepensjonskunder. Storebrand har på dette grunnlag endret særtilleggssatsen slik at den er i tråd med bransjestandard for beregning av hypotetisk folketrygd. Dette er uten betydning for den forsikredes rettigheter. For Harstad kommune vil endringen kun påvirke hvor stor del av premien som dekkes av ordinær årspremie og hvor stor del som dekkes av bruttogarantiordningen. Denne endringen resulterer i en engangspremie for Harstad kommune i 2011 på kr ,-. Oppsummert gir den nye prognosen for 2011 en økning i pensjonskostnadene for 2011 på nesten 16 millioner kroner. Det er imidlertid tilført avkastning på kr ,- og tilbakeført premie etter avregning for 2010 på kr , slik at netto økning utgjør i underkant av 7,5 millioner kroner. I 1.tertial ble mesteparten av denne endringen tatt høyde for slik at det nå er behov for økt budsjett med 2,1 mill kroner. KLP; For KLP viser de nye beregningene behov for økt budsjett på 2,5 mill kroner. Premieavvik Den økte pensjonspremien medfører økt positivt premieavvik på tilnærmet samme beløp samt økt amortisering fom Avsatte midler lønnsoppgjøret/lønnsforhandlinger Beregninger så langt tilsier at avsatte midler til konsekvensen av lønnsoppgjøret er tilstrekkelige til å kompensere enhetene. FINANSFORVALTNING Langsiktig gjeld og kapitalutgifter I hht Harstad kommunes finansreglement som ble vedtatt i kommunestyret i sak 130/2010 i desember 2010, rapporterer rådmannen følgende: Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål 31/ (ev. gj.sn. 2010) PER 30/ PER 31/ Aktiva (brukskonto) plassert i hovedbank (mill kroner)

16 31/ (ev. gj.sn. 2010) PER 30/ PER 31/ Aktiva plassert i hovedbank (% av sum midler til driftsformål) 100% 100% 100% Aktiva plassert i annen bank (mill kroner) Aktiva plassert i obligasjoner o.l (mill kroner) Egne rentebetingelser 3,26% 3,39% 3,39% Benchmark ST1X (gj.sn) 2,28% 2,37% 2,34% Plassering av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål skal vektes mot en referanseindeks; ST1X. Som tabellen viser så har kommunen oppnådd vesentlig bedre rentebetingelser enn indeksen. Rådmannen har ikke konstatert avvik mellom faktisk forvaltning og rammene i finansreglementet. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler (i mill kroner) 31/ (ev. gj.sn. 2010) PER 30/ PER 31/ Opptak av nye lån (inkl. avtaler om finansiell leasing) Konvertering eldre lån Sum verdi FRA er og SWAP kontrakter Netto utgift FRA er og SWAP kontrakter 13,2 2,1 7,5 Gjenstående løpetid for passiva (gj.sn) Gjennomsnittlig rentebinding (år) 1,8 Egne rentebetingelser (gj.snitt) 3,70% Benchmark ST4X (gj.sn) 2,63% 2,98% 2,70% Benchmark ST4X (gj.sn) + 1% (Kalkylerente VAR) Benchmark ST4X (gj.sn) + 1,5% (rente av lån til HLK) 3,63% 3,98% 3,70% 4,13% 4,48% 4,20%

17 (i mill kroner) 31/ (ev. gj.sn. 2010) PER 30/ PER 31/ Sammensetning og verdi av låneporteføljen samlet og fordelt på de ulike typer passiva Kassekreditt Annen kortsiktig gjeld Lån til videreformidling Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonslån Sertifikatlån Andre ordinære lån til investeringer Låneporteføljen vektes mot en referanseindeks; ST4X. Det er ikke realistisk å forvente samme gjennomsnittlige rentesats som benchmarken fordi det ville medføre at alle lån måtte være i flytende rente. Dette ville medføre store svingninger i renteutgiftene ved renteendringer og ikke i tråd med det vedtatte finansreglementet. Det er ikke foretatt noen store endringer i renteeksponeringen med unntak av at en rentebytteavtale på 100 mill kroner som var fast til 12/ med 5,16% er endret til 4,32% fast til 12/ Rådmannens har ikke konstatert avvik mellom faktisk forvaltning og rammene i finansreglementet Minimumsavdrag Kommunestyret har vedtatt at Harstad kommune skal betale minimumsavdrag i hht Kommunelovens 50. Det ferdige regnskapet for 2010 viste at kommunen hadde betalt 4,4 mill kroner for lite i avdrag (minimumsavdrag 2010 ble nesten 38,5 mill kroner). Minimumsavdrag (forenklet metode uten tomter) beregnes etter følgende formel: Sum årets avskrivninger / Sum bokført verdi AM per 1/1 * Lånegjeld per 1/1 I 1.tertialrapport ble budsjettet justert til å være tilstrekkelig til å dekke minimumsavdrag for 2011 og det ble lagt inn samme økning i avdrag i hele økonomiplanperioden. Rådmannen vil komme tilbake til en nærmere vurdering av nivået for minimumsavdrag for resten av økonomiplanperioden i forbindelse med VHP og det endelige nivået for minimumsavdrag for 2012 i 1.tertial 2012 når regnskapet for 2011 er avlagt. Avskriving Årets avskrivninger og motpost avskrivninger er regnskapsført med til sammen vel 53 mill kroner som er 7 mill mer enn budsjettert og budsjettet må korrigeres. Dette får ingen resultateffekt. Renteutgifter:

18 Med bakgrunn i forventede renteutgifter resten av året forventes de totale renteutgiftene for 2011 å bli tilnærmet som budsjettert. Rådmannen vil komme nærmere tilbake til vurdering av renteutgiftene for resten av økonomiplanperioden i forbindelse med VHP Rente- og avdragsinntekter Renteinntekten til kommunen er avhengig av hvor mye som til en hver tid står på bok, noe som avhenger av mange faktorer; tidspunkt og størrelse for låneopptak, når innbetaling av avgifter fra innbyggerne skjer, når på året investeringer skjer osv. Renteinntekten per 2.kvartal tilsier at det for hele 2011 vil bli omtrent i hht budsjettert. Økonomirapportering per enhet Tall i 1000-kroner Netto Driftsutgifter Regnskap Budsjett Avvik Avvik % Enhet/periode Politisk Rådmannen % 03 Personal- og organisasjonsenheten % 04 Økonomi- og utviklingsenheten % 05 Administrasjonsenheten % 06 Regnskapsenheten % 07 Tildelingsenheten % 10 Kemnerenheten % 12 Areal- og byggesakstjenesten % 13 Brann og redningstjenesten % 14 Bygg- og eiendomtjenesten % 15 Drifts- og utbyggingstjenesten % 17 Helsehuset(Helse og miljø, Harstad sykehjem) % 18 NAV kommune % 19 Barne- og ungdomstjenesten % 20 Harstad bibliotek % 30 Harstadåsen barnehager % 31 Byggeklossen barnehager % 32 Fargeklatten barnehager % 33 Heggen barnehager % 34 Gangsåstoppen barnehager % 35 Hinnstein barnehager % 36 Bergsåsen barnehager % 50 Gausvik oppvekstsenter % 51 Medkila skole %

19 Tall i 1000-kroner Netto Driftsutgifter Regnskap Budsjett Avvik Avvik % Enhet/periode Sørvik skole og Sørvik barnehage % 53 Kila skole % 54 Kanebogen skole % 56 Seljestad barneskole % 57 Seljestad ungdomsskole % 58 Harstad skole % 60 Hagebyen skole % 61 Bergseng skole % 62 Ervik skole % 65 Grytøy oppvekstsenter % 68 Stangnes % 78 Harstad kulturskole % 79 Harstad voksenopplæring % 80 Omsorg Stangnes (Stangnes sykehj, Psykiatritjen) % 81 Omsorg Sør (Sør, Kveldsol, Kanebogen boenheter) % 82 Omsorg Sentrum(Sentrum, Olavsgården, Slottet) % 87 Omsorg Nord (Nord, Sama sykehjem) % SUM % Tallene viser enhetenes netto driftsresultat per 31/ og avvik budsjett-regnskap i kroner og prosent. For enkelte enheter som har utgifter og inntekter som ikke er med rimelig samme beløp per måned så vil avvikene kunne være av periodiseringsmessige årsaker. I hovedsak vil enhetene innenfor fagområdene barnehage, skole samt helse og omsorg være av en slik art at avviket vil fortelle mye om enhetens mulighet for å holde seg innenfor budsjettrammen som er tildelt. Dette er fordi det i disse enhetene er stort sett ubetydelige inntekter og utgiftsbudsjettet er rimelig godt periodisert. Det er noen enheter som har så store merforbruk at det ikke er realistisk å tro at de vil klare å iverksette tiltak som får årets drift til å være innenfor de tildelte rammene. MANGLENDE BUDSJETTERING/KORREKSJON Kjøp og salg av Sjøkanten legesenter I forbindelse med vedtakene om kjøp og salg av Sjøkanten legesenter (F-38/11 og F-57/2011 samt K-55/2011) er det behov for budsjettekniske korreksjoner som bl.a retter opp feil fra tidligere år. ENDRING FREMDRIFT INVESTERINGSPROSJEKT/FRISTILLING MIDLER

20 Investeringstiltak Breivikhaugen boligfelt Det er ikke budsjettert med inntekter i år. Det er solgt en tomt til kr ,28. Prosjektet vil bli avsluttet høsten Avvik i investerings- Utgifter Regnskap tom 2010 Budsjett 2011 Vedtatt 0 refusjon/tilskudd/salg Korrigert 549 refusjon/tilskudd/salg Endret inntektsbehov 549 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Sum budsjett Knorrebakken botiltak Husbanken har gitt et økt tilskudd til prosjekt et på kr Prosjektet gjennomføres innenfor budsjettert ramme og tilskuddet avsettes til ubundet investeringsfond Stangnes Omsorgsboliger Psykiatri Bygging av 12 omsorgsboliger like ved Stangnes sykehjem. Boligene er tiltenkt psykisk syke eldre, men er tilrettelagt for demente for å tilfredsstille Husbankenes krav til tildeling av investeringstilskudd. Boligene vil få kjøkkenkrok og eget soverom. Bygget er planlagt som et bofellesskap med fellesstue, felleskjøkken, aktivitetsrom, rom for personale etc. Prosjektet har vært ute på anbud (totalentreprise). Pristilbudene vi har fått inn (to tilbydere) ligger langt over alle kalkyler og budsjett. Samlet prosjektkostnad ser så langt ut til å bli i størrelsesorden 50 mill. Prosjektet har fått tilsagn om tilskudd fra Husbanken (5,174 mill). Etter at tilsagnet ble gitt har Husbanken økt tilskuddstammen med tilbakevirkende kraft, slik at forventet tilskudd nå er 8,0 mill. Prosjektet skal i utgangspunktet være selvfinansierende ved at beboerne betaler husleie. Det er foretatt en husleieberegning. Hvis prosjektet skal være selvfinansierende, vil husleie bli ca pr måned. Hvis beboerne kan betaler husleie for det arealet som ligger innenfor boenheten, vil husleia bli ca pr mnd. Planlagt oppstart var våren Spriket mellom prosjektbudsjett og forventede kostnader er stort (ca 16 mill). Dette skyldes at man har undervurdert den prisstigningen som har vært de siste årene, samt at vi var uheldig med anbudstidspunktet. Det faktum et vi fikk inn pris fra bare to entreprenører understreker dette. Prisstigningen skyldes skjerpede tekniske forskrifter (Tek10), at det er valgt for kostbare tekniske løsninger, ugunstig form på bygningskroppen, samt at grunnarbeidene er for omfattende. I tillegg stiller Husbanken krav om at omsorgsboligene skal være tilrettelagt for demente pasienter, selv om det i utgangspunktet ikke er denne gruppen omsorgsboligene er beregnet for. Denne tilretteleggingen alene har fordyret prosjektet med 4-5 mill, men alternativet var å tape 8 mill i tilskudd. Anbudsfristen er forlenget to ganger, og nåværende frist gjelder fram til Samtidig med at vi ba tilbyderne om fristforlengelse orienterte vi om at prosjektet mest sannsynlig ikke blir gjennomført i sin nåværende form, og at omarbeiding og ny anbudsrunde vil bli vurdert. Vårt forslag et at de innkomne anbudene forkastes, og at prosjektet/anbudsgrunnlaget omarbeides med tanke på kostnadsreduksjon. Når dette er gjort legges de reviderte planene fram for politisk godkjenning. Deretter gjennomføres det ny anbudskonkurranse. Framdrift: Realistisk oppstart vil være våren Det må påregnes ca ett års byggetid, og driftsstart vil kunne være forsommer 2013.

21 Selv om prosjektet omarbeides med tanke på kostnadsreduksjoner, er det urealistisk at samlede kostnader kommer ned til 33,9 mill i hht virksomhetsplan Nytt totalbudsjett for prosjektet settes derfor til 43 mill. Ved omprosjektering vil byggestart kunne bli våren Budsjett 2011 kan derfor reduseres betydelig. Byggekostnadene vil fordele seg på 2012 og Med bakgrunn i det ovenstående så vil bygging av omsorgsboligene fremmes som egen sak Stangnes Omsorgsboliger Psykiatri inventar og utstyr Inventar og utstyr til boligene kjøpes inn når bygget er ferdig. Budsjett for dette forskyver seg derfor. Avvik i investerings- Utgifter Regnskap tom 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Sum Budsjett Vedtatt utgiftsbudsjett Korrigert utgiftsbehov Endret utgiftsbehov Bergsodden sykehjem kjøp av grunn Det gjenstår en del grunnerverv på Bergsodden. Når reguleringsplan for Bergsodden er vedtatt av kommunestyret er det formelt hjemmel til erverv av grunn. Kvadratmeterpris for grunn er ikke avklart. I forslag til reguleringsplanen inngår en boligeiendom der tomta er regulert til sykehjemsformål (industri i gjeldende plan). Bygging av sykehjem er ikke avhengig av denne eiendommen, men boligeiendommen vil likevel kunne bli krevd innløst. Avvik i investerings- Utgifter Regnskap tom 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Sum Budsjett Vedtatt utgiftsbudsjett Korrigert utgiftsbehov Endret utgiftsbehov Bergsodden sykehjem Kommentarer: Det tas sikte på at riving/miljøsanering av eksisterende bebyggelse kan gjennomføres i år. Foreslår derfor at 2 mill overføres fra budsjett 2012 til budsjett Ferdigstillelse av sykehjemmet er 2014 i hht gjeldende framdriftsplan. Det gjøres derfor en justering av kostnadsfordeling pr år.

22 Sykehjemmet vil få investeringstilskudd gjennom Husbanken. Maks tilskudd er for tiden kr pr sykehjemsplass. Med 72 plasser kan vi forvente et samlet tilskudd på 64 mill. Formelt sett gis det ikke tilsagn om tilskudd før Husbanken har godkjent forprosjektet. Dette tar vi sikte på vil skje innen utgangen av Tilskuddet utbetales når sykehjemmet er ferdig bygget. Avvik i investerings- Utgifter Regnskap tom 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Sum Budsjett Vedtatt utgiftsbudsjett Korrigert utgiftsbehov Endret utgiftsbehov Vedtatt refusjon/tilskudd/salg Korrigert refusjon/tilskudd/salg Endret inntektsbehov Hagebyen skole, HMS tiltak Foreslåtte tiltak for å utbedre inneklimaet på Hagebyen skole nærmer seg sluttføring. Det pågår arbeider med montering av solavskjerming og utbedring i henhold til rapport fra SINTEF, Det er også lagt inn kostnader for skifte av resterende gulvbelegg, med oppstart i 2011 og sluttføring Det foreligger fra Bygg- og eiendomstjenesten ingen planer for gjennomføring av ytterligere tiltak knyttet til hagebyen skole. For å fullføre de planlagte arbeidene er det er behov for en tilleggsbevilgning i 2011 på kr ,- og for 2012 på kr ,-. Avvik i investerings- Utgifter Regnskap tom 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Sum budsjett Vedtatt utgiftsbudsjett Korrigert utgiftsbehov Endret utgiftsbehov Seljestad ungdomsskole Fase II Megafløy og adm fløya ble utsatt oppstart med 5 uker pga bruk av skolebygningen for Hagebyen skole. Krav ble godkjent fra SP Maskin, kompensasjon for avlysning/utsettelse(3 uker for start) for oppstart av arbeidene med 5 uker(fra ), pluss forsering med 2 uker for å unngå ytterligere forsinkelse for Seljestadhallen. Kompensasjon inkl forseing samt rydding av Stangens skole(søppel til HRS) og flytting fra gamle SUS Stangnes Utgiftene bestilt på EA03( NOK inkl mva). Utgiftene er tatt med i behov Hagebyen skole, HMS tiltak og overføres til etter bevilgning er gjort Seljestadhallen Her rapporteres tilleggs kostnad totalt i prosjektet for 2011, men pga forsinkelse i oppstart pga bruken av gamle SUS til Hagebyen har entreprenøren(nilsen & Haukland as) tatt forbehold om utsettelse av ferdigstillelse med 5-7 uker, samt eventuell krav om økte vinterutgifter pga forsinkelsen. Omlegging av vann/avløp til barneskolen kan også medføre et behov for økning av bevilgningen.

23 Forbruk endring pga fremdrift Avvik i investerings- Utgifter Regnskap tom 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Sum budsjett Vedtatt utgiftsbudsjett Korrigert utgiftsbehov Endret utgiftsbehov Parkeringsautomater, utskifting Det er ikke kommet endelige avklaringer nye krav til parkeringsautomater for betaling med kort. Dette gjelder klargjøring for bruk av data-chip og eventuell pin-kode. Automatleverandører må også tilpasse produktene til slike krav. For å unngå ekstra kostnader i ettertid foreslås å forskyve utskifting av div automater til Avvik i investerings- Utgifter Regnskap tom 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Vedtatt utgiftsbudsjett Korrigert utgiftsbehov Budsjett 2013 Budsjett 2014 Sum budsjett Vegpakke Det er på kommunal veg på strekningen Brokvik-Fauskevåg vedtatt å gjennomføre opprustning av vegen. Det gjøres ved å gjennomføre forsterkning og nytt dekke. Det er gjennomført utbedring av diverse stikkrenner og fresing av bestående vegdekke. Fresing av dekket ble utført så tidlig ettersom det var svært dårlig forhold på vegen bl.a med store setninger. Forholdene etter fresing vurderes som bedre enn med dekket. Det gjennomføres vedlikehold av det dekket i form av bl.a høvling og støvdemping/stabilisering inntil nytt asfaltdekke er på plass. Harstad kommune skal etter ønske fra private vannverk i Brokvik og Fauskevåg overta vannforsyningen i området. Prosjekteringen pågår og anbudskonkurranse vil bli gjennomført høsten 2011 og anleggsstart senhøsten Deler av vegstrekningen som skal opprustes blir berørt med denne vannledningen. Det vil imidlertid i hele anleggsperioden bli økt anleggstrafikk også på den øvrige delen av vegen som skal opprustes. Med bakgrunn i det anbefales det at avsluttende vegarbeider utsettes til arbeidene med vannledningen er avsluttet slik at vi unngår å forringe opprustningsarbeidene. Som nevnt vil vedlikeholdet sikre unødige ulemper i forbindelse med at vegen er "grusveg". Dette har ikke og vil heller ikke påvirke gjennomføringen av brøyting på strekningen. Det betyr at asfaltdekke vil kunne gjennomføres sommeren Avvik i investerings- Utgifter Regnskap tom 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Sum budsjett Vedtatt utgiftsbudsjett Korrigert utgiftsbehov Endret utgiftsbehov Innføring av FEIDE Harstad kommunestyre har vedtatt dette IKT investeringsprosjektet prioritert allerede i VHP Prosjektet var planlagt gjennomført i 2011, men må utsettes til våren Prosjektet er således svært forsinket i gjennomføring i forhold til kommunestyrets bestilling.

24 Avvik i investerings- Utgifter Regnskap tom 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Sum budsjett Vedtatt utgiftsbudsjett Korrigert utgiftsbehov Endret utgiftsbehov Medkila skole ballbinge Prosjektet er budsjettert i 2011, men vil ikke kunne realiseres før Avvik i investerings- Utgifter Regnskap tom 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Sum budsjett Vedtatt utgiftsbudsjett Korrigert utgiftsbehov Endret utgiftsbehov Avsluttede investeringsprosjekt Rådmannen har i rådmannssak 2011/140 avsluttet 13 investeringsprosjekter innenfor rammen (totalt vel 32 mill kroner), i hht fullmakt i delegeringsreglementets punkt SELVFINANSIERENDE OMRÅDER Inndekking underskudd tidligere år Feiing Regnskapsresultatet for ansvar 1310 Feiing for å 2010 viste et underskudd på kr ,69. Avsatt overskudd fra tidligere år kr ,59 ble brukt til inndekking, men resterende kr ,84 ble dekt av frie områder. Årets budsjetterte kostnader var planlagt finansiert med blant annet bruk av overskuddsfond på kr , dette må reverseres i og med at fondet ble brukt i Det forventes en merinntekt både på gebyrinntektene og internsalg til feiing nabokommuner som vil kunne dekke inn dette. Utover dette forventes en betydelig økning av feiing sin andel av pensjonspremie. Dette medfører at det ikke er mulighet for inndekning av underskudd 2010 i I virksomhetsplan fremmes en økning av feiergebyrene for å dekke opp underskudd 2010 og økte pensjonskostnader. Slam Slam er et selvfinansierende område og har i perioden akkumulert et underskudd på til sammen kr ,09. Underskuddet fra 2009 på kr ,45 står udekket og må dekkes inn senest i Resterende underskudd er finansiert av frie områder og må senest dekkes inn av Slam i en periode på 3-5 år etter at underskuddet er opparbeidet.

25 Vedtatt budsjett viser en inndekning på kr ,-. I tillegg kan man forvente en ytterligere inndekning på kr 42000,-. Total inndeknig på kr vil fordele seg slik: Dekning av tidligere års merforbruk 2009 kr ,45 Tilbakeføring til frie områder kr , Pumpestasjon Ervik I forbindelse med bygging av pumpestasjon i Ervik er det avdekket behov for en ekstra tilpasning av utstyret i stasjonen. Dette er totalt sett kostnadsberegnet til kr og vil bli utført i Avvik i investerings- Utgifter *Regnskap tom 2010 Budsjett 2011** Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Sum budsjett Vedtatt utgiftsbudsjett Korrigert utgiftsbehov Endret utgiftsbehov FOKUSOMRÅDE PERSONAL OG ORGANISASJON Frisknærvær Harstad kommune totalt Indikator: Frisknærvær Indikatorkrav: Økning hvert år 1. kvartal kvartal 2010 Totalt kvartal kvartal 2011 Resultat enhet 89,8 90,3 90,2 88,6 88,9 Vi ser en nedgang i frisknærværet sammenlignet med tilsvarende kvartal 2010 med totalt 0,4%. Nedgang i frisknærvær er spesielt knyttet til skolesektoren med 3% og barnehage med 4.4% sammenlignet med 2. kvartal Innen barnehage forventer vi en bedring pga iverksatte tiltak slik som bruk av ergoteknikere, ekstra tilbud til pedagogiske ledere, lederlæringsprogram og tydeliggjøring av organisering og funksjoner. Innen skole er det vanskeligere å peke på mulige konkrete årsaker. Men, gjennom lederlæringsprogrammet er det fremkommet flere tilbakemeldinger og situasjon er bekymringsfull. Det synes å være ulike årsaker knyttet til dette, men uro knyttet til endringer i skolestrukturen, ledertid spredt på mange personer og en kamp mellom klasserom og administrasjon synes å være noe av årsaken. Dette kan gi liten handlekraft og tiltakslyst. Pågående prosess med utvikling av ny skolestruktur, må ta nevnte forhold med i sin vurdering. FELLESSAKER BARNEHAGE Tiltaksbeskrivelse: Skyss førskolebarn med vedtak etter opplæringsloven Barn med rett til barnehageplass etter 13 i barnehageloven, med plass i Byggeklossen barnehage, har vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven. Har særskilt behov for skyss etter opplæringsloven 7-6. Harstad Taxisentral har gitt et tilbud på skyss på kr. 520,- pr. dag. Det tilstrebes at barnet skal være hver dag i barnehage. Type utgift+/inntekt- Ansvar

26 Utgift til skyss Nytt barn med behov/rettighet etter opplæringsloven Barnet er flyktning og bosettes i Harstad i oktober. Barnet har downs syndrom, og vil ha behov for særskilte tiltak i barnehagen. Det er pr. i dag ikke helt klart hvor stort behovet er, men det er sannsynlig at det kan være behov for 50% stilling for assistent. Det er pr. i dag en liten vakanse tilgjengelig og det bes om ressurser til å øke antall stillingshjemler med 30% fom , slik at barnehagen kan tildeles en ekstra ressurs på 50% stilling for assistent ut barnehageåret. Barnet vil få plass i Barnely barnehage. Type utgift+/inntekt- Ansvar Lønn Endret bemanning Smeskogan barnehage Smeskogan barnehage fikk endret godkjenning fra 18 ekvivalenter til 22 ekvivalenter når barnehagen flyttet inn i nye lokaler i Gausvik oppvekstsenter høsten 2008, slik at barnehagen i kunne tilby plass til flere ved behov. Bemanning ble oppjustert med 20 % førskolelærer og 45 % assistent. Ved oppstart nytt barnehageår i høst er etterspørselen etter plasser redusert til 18. Lønnbudsjettet reduseres tilsvarende. I rundskriv F-4266/2011 presiserer kunnskapsdepartementet i ny veileder om pedagogisk beman ning i barnehagene, at barnegrupper med mer enn 9 små/18 store barn skal ha 200 % stilling for førskolelærer pr. avdeling. For å imøtekomme variasjoner i etterpørselen etter plasser samt kravet til pedagogisk bemanning foreslås det at barnehagen får tildelt nødvendige ressurser til å kunne gjøre om en 100% assistentstilling til en 100% førskolelærerstilling Type utgift+/inntekt- Ansvar Mindre etterspørsel av plasser Omgjøring ekstra pedagog Sum økonomisk konsekvens Foreldrebetaling- merinntekter Oppjusterte tall viser en forventet merinntekt på kr ,- utover budsjettert i vedtatt virksomhetsplan. Budsjettreguleringer Refusjon fra UDI Ny inntekt, kr , fra UDI pga ny ordning med refusjon av oppholdsutgifter for barn som er knyttet til Harstad Mottak. Den ekstra inntekten vil brukes til å styrke budsjett for friplasser i barnehagene. Økt tilskudd minoritetsspråklige og tilskudd fra IMDI Harstad kommune har fått en økt inntekt, kr , pga av økt antall minoritetsspråklige barn (øremerket statstilskudd) og tilskudd fra IMDI på grunnlag av nye barn som bosettes kr Det er liten grunn til å anta at barnetallet i denne befolkningsgruppen skal synke i årene fremover. Det økte tilskuddet benyttes til å styrke ressurs til minoritetsspråklige. Stillingen fordeles ut til barnehager med barn med minoritetsspråklig bakgrunn etter vedtak. Kr budsjettreguleres til disposisjonspost.

27 FELLESSAKER SKOLE Grunnskolen skoleåret 2011/2012 I hovedsak ligger faktorer bak endringene i ressursene på skolene fra 1. avvik til 2. avvik i: Økning i ressursbruk i skole og SFO som følge av spesielle behov enkeltelever og Stangnes Samlet er det en økning i antall undervisningsstillingshjemler fra 1. tertial til til 2. tertial på 9,64 stillinger. Antall undervisningsstillingshjemler ved den enkelte skole etter 2. tertial blir som følger: Skole Stillingshjemler 1. tertial Stillingshjemler 2. tertial Bergseng 24,42 24,69 Ervik 10,84 11,34 Gausvik 6,22 6,22 Hagebyen 35,70 36,45 Harstad 65,11 65,90 Kanebogen 34,02 34,02 Kila 56,00 57,01 Grytøy 10,61 11,74 Medkila 24,27 24,57 Seljestad_B 32,50 33,06 Seljestad_U 35,51 35,51 Sørvik 20,48 20,48 Stangnes ,80 11,50 ALA og Grøtavær avlastning Andre stillinger* 4,47 5,10 SUM 367,95 377,59 *Andre stillinger er 5,1 stillinger til TAOS, PALS, skoleteam, koordinering av Utdanningsvalg og styrking begynneropplæringa. Økning i ressurser er på grunn av økning styrking spesielle behov og Stangnes Det er overført 3,7 st til ALA fra Seljestad ungdomsskole 1.0 st fra Grytøy oppvekstsenter til avlastning til Stangnes Harstad kommune har gjennom VHP vedtatt å opprette Stangnes 8-13 som et skoletilbud for elever som har et større utbytte av praktisk opplæring. Viser til sak 11/2113. Ekstra ressurser 6,6 st tilsvarende kr H11 og kr helår.

28 I tillegg overføres ressurser fra Seljestad ungdomsskole på 3,9 st tilsvarende kr H11 og kr helår og fra Lundenes skole 1 st tilsvarende kr H11 og helår. Seljestad Barneskole Tiltaksnavn: Ekstra ressurser elever Ekstra ressurser pga gjesteelever 0,56 st tilsvarende kr H11 og kr helår som refunderes av hjemkommune. Medkila skole Tiltaksnavn: Ekstra ressurser elever Ekstra ressurser pga gjesteelever 0,30 st tilsvarende kr H11 og kr helår som refunderes av hjemkommune. Harstad skole Tiltaksnavn: Ekstra ressurser elever Ekstra ressurser utvidet SFO 0,5 st assistentstilling tilsvarende kr H11 og helår. Ekstra ressurser pga gjesteelever 0,79 st tilsvarende kr H11 og kr helår som refunderes av hjemkommune. Bergseng skole Tiltaksnavn: Ekstra ressurser elev Ekstra ressurser skole i henhold til sakkyndig vurdering fra PPD 0,46 stilling tilsvarende kr H11 og kr helår og i SFO 0,59 tilsvarende kr H11 og kr helår. Reduksjon 0,19 stilling pga leder KU overført til Kila - nullsum finansiert gjennom spleis fra alle skoler. Kila skole Tiltaksnavn: Ekstra ressurser elev Ekstra ressurser skole i henhold til sakkyndig vurdering fra PPD 1 miljøterapeutstilling tilsvarende kr H11 og kr helår. Økt ressurs til ledelse av kvalitetsutvalg skole 0,19 stilling tilsvarende H11 og kr V12. Grytøy oppvekstsenter Tiltaksnavn: Ekstra ressurser elev pga av ekstraordinære tidsbegrensede elevtiltak ift pktene 1 og 4 i tertialrapporten tilsvarende kr H11. Ekstra ressurser pga gjesteelever 1,13 st tilsvarende kr H11 og kr helår som refunderes av hjemkommune. Ervik skole Tiltaksnavn: Ekstra ressurser elev

29 Ekstra ressurser skole i henhold til sakkyndig vurdering fra PPD på 0,5 st tilsvarende kr H11 og kr helår og i SFO på 0,4 assistentstiling tilsvarende kr H11 og helår. Løvåsen private SFO: Ekstra ressurs pga spesielle behov på 0,62 st tilsvarende kr H11 og kr helår. Hagebyen skole Ekstra ressurser elever. Ekstra ressurser til døvetolk 0,75 stilling tilsvarende kr H11 og helår + kompensering for tapt undervisning tilsvarende kr H11. Tapt undervisning Hagebyen skole Tapt undervisning pga renovering av Hagebyen skole må tas igjen. Dette er kostnadsberegnet til kr ,-. FELLESSAKER PLEIE OG OMSORG Bolig med heldøgns omsorg I forbindelse med etablering av Bergseng bo og servicesenter som boliger med heldøgns omsorg, ble det vedtatt en årlig økning på 1 mill. Denne bevilgningen ble gitt for å dekke inn et framtidig økende hjelpebehov i 2 og 3 etasje. I ettertid er boligene kommet med i ordningen med innsatsstyrt finansiering (ISF). Dvs at boligene gjennom ISF får inndekket en økt tjenestetildeling gjennom politisk behandling. Posten som var avsatt til framtidig økning er enda i budsjettet og er nå på kr Denne budsjettposten kan fjernes. Det er likevel viktig å være klar over at hjelpebehovet til beboerne i 2 og 3 etasje vil øke i årene framover. Kompetanseløftet Staten har bevilget midler til kompetanseutvikling i pleie og omsorg. I delegertsak 11/235 er midler fordelt fra 2012 til Redusert tilbud om praktisk bistand som omfattes av renhold I VHP ble det vedtatt: Endre frekvens på husvask fra 1 pr 2 uker, til 1 pr 3 uker. Det forventes en årlig innsparing på 3 mill kroner (1 mill i 2011). Innsparingen i 2011 er i den politiske behandlingen økt til 2 mill kroner. Nye vedtak gjøres i hht endret frekvens men økning i antall brukere gjør at det ikke er realistisk å oppnå innsparingen i 2011 og det anbefales at den reverseres i sin helhet i 2011 og delvis i årene fremover. Tabellen nedenfor viser at det har vært en økning fra 2010 til 2011 i tildelte tjenester og antall tjenestemottakere. Praktisk bistand August 2010 Februar 2011 August 2011 Antall tildelte timer pr uke Antall personer som fikk tjenesten

30 Ressurskrevende tjenester Budsjettet i år, kr , er på grunnlag av ressurskrevende tjenester i 2010 og korrigering våren 2011 for endret ressursbruk. Endelige inntekter for 2011 fastsettes i desember etter at grunnlaget for tilskuddet er gjennomgått på nytt. Gjennomgangen vil være generell, men også se spesielt på ressurskrevende brukere på slottet. Beregnet korrigering av forventet tilskudd i 2011: (tall i 1000) Justering av grunnlaget for lønnsøkning pr Bortfall av ressurskrevende tjenester i Nye ressurskrevende tjenester i Netto økning 218 Innsatsstyrt finansiering i hjemmetjenesten Følgende hjemmetjeneste - soner er med i innsatsstyrt finansiering: Omsorg Stangnes: Hjemmetjeneste i psykiatritjenesten. Omsorg Nord: Hjemmetjeneste Bergseng/Sama, Grytøy og Bolig med heldøgns omsorg. Omsorg Sentrum: Hjemmetjeneste Heggen, Sentrum og Olavsgården boliger med heldøgns omsorg. Omsorg Sør: Hjemmetjeneste Kanebogen, Knorrebakken boliger og Sørvik. Endring i gitte tjenester fra mai til august gir følgende utslag for ressurstildelingen: Sum endring fra Distrikt og sone mai til august Omsorg Stangnes, hjemmetjenesten Omsorg nord, hjemmetjenesten Omsorg nord, bolig med heldøgns omsorg Omsorg nord, Grytøy Omsorg sentrum, hjemmetjenesten Omsorg sentrum, Olavsgården boliger Omsorg sør, hjemmetjenesten Kanebogen Omsorg sør, Knorrebakken boliger Omsorg sør, hjemmetjeneste Sørvik SUM for hjemmetjenester Brukerstyrt personlig assistent, støttekontakt og omsorgslønn Brukerstyrt personlig finansiering (BPA), omsorgslønn og støttekontakt er ikke med i systemet for innsatsstyrt finansiering. Disse tjenestene gis av tildelingsenheten etter behov. Tjenestene finansieres ut fra timepris. For BPA brukes en timepris på kr 227 og for støttekontakt og omsorgslønn kr 145.

31 Endringene i tjenestetildelingen for mai til august gir følgende konsekvens for budsjettet: Distrikt BPA Omsorgslønn Støttekontakt Sum endring i budsjett Omsorg Stangnes Omsorg Nord Omsorg Sentrum Omsorg Sør SUM TERTIALRAPPORTERING DRIFT FRA TJENESTE- OG STØTTEENHETER ETTER ANSVARSNUMMER Enheter som ikke er beskrevet under har ingen avvik å rapportere. 03 Personal- og organisasjonsenheten Driftstiltak Seniorpolitiske tiltak økte utgifter Budsjett for seniorpolitiske retningslinjer øker gradvis hvert år pga økning i antall som innvilges tiltak og pga årlig lønnsoppgjør. For andre halvår 2011, utgjør denne økningen kr Type utgift+/inntekt- Ansvar Økning seniorpolitiske tiltak Helsehuset Budsjettregulering Salgs- og skjenkegebyr I budsjettet til Helsehuset er det i dag en budsjettpost på kr som gjelder salgs- og skjenkegebyr for alkohol (samt gebyr for avlegging av Etablerer- og Kunnskapsprøven). Administrasjonsenheten har imidlertid sagt seg villig til å overta oppgaven med å kreve inn disse gebyrene (og stå for selve avviklingen av prøvene). Inntekten er som en konsekvens av dette regnskapsført på Administrasjonsenheten. Dermed må også inntektsposten på kr ligge der. Legatsmidler Gunhild Bertheussen og Ågot Talgøs legat er avviklet. Restsummen på kr ,80 er innbetalt til Harstad kommune og skal settes på fond og det skal utbetales 1/4 av fondet hvert år i 4 år til Harstad krisesenter. Krisesenteret

32 Utgiftsbudsjettet og inntektsbudsjettet er før høyt og justeres mot hverandre slik at de stemmer med de avtaler som er inngått. 18 NAV-kommune Det jobbes godt med de unge sosialhjelpsmottakerne under 25 år og der har tallene gått betraktelig ned siden samme tid i fjor. I juni 2010 var det 55 unge under 25 som mottok økonomisk sosialhjelp, mens det i år var 32. Fokuset på arbeid har gitt gevinst. Usikkert om lavere normer for denne aldersgruppen har noe å si. Antallet sosialhjelpsmottakere generelt er stabilt. Budsjettregulering I 1.tertialrapport ble budsjettet for økonomisk sosialhjelp flyktninger økt med 1,5 mill kroner ved at budsjettet for integreringstilskudd ble økt tilsvarende. Årets reviderte budsjett til sosialhjelp flyktninger samt KVP flyktninger er allikevel ikke tilstrekkeliger til å dekke de forventede utgiftene og enheten ser muligheter til å øke postene til realistisk nivå ved å øke anslaget på integreringstilskudd ytterligere. 54 Kanebogen skole Budsjettregulering I 1.tertialrapport ble det innvilget midler til forstøtningsmur/asfaltering inngangsparti SFO. Midlene ble budsjettert på BYG men flyttes nå til skolen som selv har administrert prosjektet. 68 Stangnes 8-13 Budsjettregulering Newtonrommet Kommunestyret vedtok i sak 2011/65 at Newtonrommet lokaliseres i og organiseres under Stangnes De vedtok også at netto utgift til prosjektet ikke skal overstige kr ,- (2011). Midlene budsjettreguleres til nytt ansvar 6810 Newtonrommet. 81 Omsorg Sør Resultat/avvik i VHP Det største utfordringen i 1. og 2.tertial er i hjemmetjenesten hvor en opplever en stor økning i antall pasienter, og antall tildelte timer. Tjenester har økt jevnt i løpet av året. Det er en stor utfordring å skaffe nok vikarer med tilstrekkelig kompetanse. Fra august økes årsverk i hjemmetjenesten Sørvik med 1,8 fordelt mellom sykepleier og hjelpepleier. I september økes hjemmetjenesten i Kanebogen med 3 årsverk 2 sykepleier og 1 hjelpepleier. Økningen er finansiert gjennom innsatsstyrt finansieringssystem Knorrebakken boenheter har siden vært finansiert som hjemmetjenesten gjennom innsatsstyrt finansiering. Dette har så langt vært velykket i forhold til budsjett i balanse. Pr. d.d er 16 av 18 leiligheter bebodd. Det utredes mulighet for sammenslåing av to leiligheter slik at multihandikapet mann kan få sine tjenester i Knorrebakken. Dette vil gi mulighet for å bruke del av leilighet til avlastningsrom for unge med dette behovet. Også i Knorrebakken er utfordringene å skaffe nok og riktig kvalifisert personell. Enheten har i dag 3-3 turnus i 3 avdelinger. Siste tertial viser en oppgang i sykemeldinger også i 3-3 avdelingene. Dette kan ha flere forklaringer hjemmetjenester for funksjonshemmede har hatt spesielle utfordringer som har bidratt til økningen. Det arbeides nå med turnus for å se om en kan skape en bedre

33 kontinuitet. Ulemper med mange 50 % stillinger som ikke blir besatt er stor- og i turnusarbeidet vil en utarbeide større stillinger for ansatte som ønsker det. Dette kan medføre at noen stillingsstørrelser blir under 40 %. Likedan er det en utfordring at en ikke i dag har et finansieringssystem for denne delen av tjenesten. Økte antall timer vedtak medfører ingen automatisk tilføring av økonomiske ressurser. På Kveldsol sykehjem har 3-3 turnus vært positiv for drift og frisknærvær, men turnusen har en økt kostnad med ca 1 årsverk pr. 9 sykehjemsplass/beboer. Kveldsol har bare fått ressurser tilvarende ett årsverk og dette har medført at bemanningen er for lav på dagtid. Det er behov for ekstra innleie hver dag da bemanningen på dag ble for lav i henhold til pasientenes store pleiebehov. Ekstra innleie har forhindret ett større sykefravær. I enheten ble det under ferieavvikling benyttet 3 vikarer kjøpt fra vikarbyrå tilsvarende tilsammen 14 uker Investeringstiltak Utvidelse av leilighet Knorrebakken Kostnader i forbindelse med flytting av beboer fra Rorhusveien til Knorrebakken. Utvidelse av leilighet ,- tall fra B & E. Tap av husleie en leilighet 8109,-månedlig 97300,- på årsbasis. Flyttingen vil sannsynlig gi besparelser på 1 hvilende natt 1,08 årsverk Tilsvarende ,- (tall i tusen) Sum Investeringskostnad inkl. mva. 600 Evt. finansiering av investering Lån 600 Driftsmessig konsekvens: Ansvar Tapt husleie Reduserte driftsutgifter Sum driftsmessig konsekvens (eksklusiv renter og avdrag som beregnes av ØKO) Omsorg Sentrum Investeringstiltak Innkjøp av 2 respiratorer 1 stk Respirator + tilleggsutstyr og serviceavtale, betalt. 1 stk Respirator + tilleggsutstyr og serviceavtale, ikke betalt Avvik i investerings- Utgifter *Regnskap tom 2010 Budsjett 2011** Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Sum budsjett Vedtatt utgiftsbudsjett 0 0 Korrigert utgiftsbehov Endret utgiftsbehov Vi ber om at beløpet dekkes.

34 I motsatt fall, settes følgende tiltak inn snarest: Respiratorpasient flyttes hjem, respirator selges tilbake til sykehuset. Planlagt innkjøp av respirator nr 2, ikke penger til. UTSETTES TIL VURDERING I VHP INVESTERINGSTILTAK KONSEKVENS DRIFT Enhet/ tjeneste Ansvar Tiltaksbetegnelse Total inv. Bud 2011 Bud 2012 Lån EK Lån UTSETTES TIL VURDERING I VHP ABY 1240 Økning stilling landbruksveileder BYG 140xxx Forprosjekt 3 nye barnehager HELS 1731 Stilling som hjelpemiddeltekniker HELS Etablering av kontor- og beh.plasser Harstad sykehjem SUM Areal- og byggesakstjenesten Driftstiltak Økt stillingsprosent landbruksveileder Areal- og byggesakstjenesten Landbruk betjener i dag brukere i både Harstad og Bjarkøy kommuner. Areal- og byggesakstjenesten Landbruk har en 50% landbruksveilederstilling som fram til 2008 var en 100%-stilling. Stillingen ble redusert til 50%-stilling ved behandling av 1. tertial Stillingen ble utlyst og besatt fra og med senhøsten Sommer 2009 ble 50%-stillingen ledig da stillingsinnehaver gikk over i en 100%-stilling som arealplanlegger her ved enheten. 50%-stillingen er etter dette utlyst 3 ganger. Areal- og byggesakstjenesten har i hver runde avholdt intervjuer og avgitt jobbtilbud. Aktuelle kandidater har endt opp med å takke nei de fleste med begrunnelse at det vil være umulig å få fylt opp resterende 50%-stilling. Fagmiljøet har i dag 3 ansatte på 3,5 stillingshjemler. Arbeidspresset har vært stort på gjenværende ansatte. Fagmiljøet har i dag to ansatte på 61 år. Om få år er det å forvente at disse slutter. Type utgift+/inntekt- Ansvar Landbruksveilederstilling opp til %

35 14 Bygg- og eiendomstjenesten Investeringstiltak 140xxx Forprosjekt 3 stk nye barnehager Harstad kommunestyre vedtok (2009/6317) Strategiplan barnehager Harstad kommune driver i dag 3 barnehager som leies av UNN. Leieavtalen går ut høsten Ny leieavtale ikke godkjent da UNN ønsker å selge store deler av denne bygningsmassen. Det er ikke ønskelig å kjøpe bygningene da disse er nedslitt og krever omfattende oppgradering og er lite egnet i fht dagens krav (Arbeidsmiljølov og Diskrimineringslov). Harstad kommune driver 2 barnehager i området hvor tunnelinnslaget vil bli. Disse må flyttes eller reetableres en annen plass da største delen av tomta går bort til overbygning tunnelinnslag og rundkjøring. Det er lite sannsynlig at resterende tomteareal vil kunne benyttes til barnehagetomt. I tillegg til dette vurderes det å tilby barnehageplass til barn som ikke har lovmessig rett til plass. For å kunne imøtekomme disse behov i løpet av 2-3 år må regulering og prosjektering iverksettes i Det er behov for å starte opp arbeider som har til hensikt å klargjøre konkurransegrunnlag med forprosjekt for 3 stk barnehager med barn i hver. Avvik i investerings- Regnskap tom 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Sum budsjett Utgifter Vedtatt utgiftsbudsjett Korrigert utgiftsbehov Endret utgiftsbehov Helsehuset Driftstiltak Stilling som hjelpemiddeltekniker Det kommunale hjelpemiddellageret er i dag bemannet med 4 årsverk. I 2010 sto de for leveranser fra Hjelpemiddelsentralen, tilbakeleveringer til Hjelpemiddelsentralen og 779 utlån fra det kommunale hjelpemiddellageret. Installasjon og service i forhold til trygghetsalarmer krever om lag 1 årsverk. Hjelpemiddelsentralen i Troms har de siste årene definert store deler av feilsøking og reparasjons-oppdragene som kommunale oppgaver. I 2010 utførte Hjelpemiddellageret slike oppdrag, mot 148 i For å hindre opphoping av hjelpemiddelleveranser til frustrasjon for både brukere og hjelpeapparat har Helsehuset sett seg nødt til å ta inn en ekstra person for å få unna arbeidet. Tiltaket (økning i bemanning) er et direkte konsekvens av kommunens satsing på hjemmebaserte tjenester (som automatisk finansieres gjennom Buddha) og nødvendig for at innbyggerne skal få de hjelpemidlene de trenger for å klare seg i hverdagen. Type utgift+/inntekt- Ansvar x 100 % hjelpemiddeltekniker Investeringstiltak

36 Prosjektnummer og prosjektnavn: Etablering av kontor- og behandlingsplasser ved Harstad sykehjem I Havnegata er det pr i dag ikke kontorplass til alle. For å avhjelpe plassmangelen og effektivisere tjenesten er det behov for å ta i bruk ubenyttet areal i Harstad sykehjem til avd. for ReHabilitering (fysio- og ergoterapitjenesten). Ombyggingen av U2 er tenkt å gi rom for treningssal, treningskjøkken og 2 behandlingsrom, samt 15 kontorarbeidsplasser, møterom og oppjustering av toaletter inkl etablering av eget handikaptoalett. Som et nødvendig akutt tiltak foreslås det en oppussing light innenfor et beløp begrenset til kr Beløpet skal dekke oppgradering av ventilasjon med kr , samt absolutt nødvendig oppussing for kr Alternativet er å gå ut på leiemarkedet med en betydelig større kostnad Avvik i investerings- Utgifter Regnskap tom 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Sum budsjett Vedtatt utgiftsbudsjett Korrigert utgiftsbehov Endret utgiftsbehov MÅ PRIORITERES INNENFOR EKSISTERENDE BUDSJETT KONSEKVENS DRIFT Tiltaksbetegnelse Enhet/ tjeneste Ansvar IKKE BUDSJETTDEKNING - MÅ EVT. PRIORITERES INNENFOR EKSISTERENDE BUDSJETT PERS 0381 Vikarpoolen - avviklingskostnader 67 PERS 0385 Lederoplæringsprogram 120 PERS 0380 Utlysning stillinger - Økning pga økt annonsering 100 PERS 0380 OU midler økte kostnader 290 BYG 1410 Renhold lokaler - Arbeidslaget BYG 1410 Forsterket renhold - Harstad barneskole DRU 1503 Branndør og lyspunkt Landsåshallen 100 DRU 1513 Elektronisk behandling av kommunale egenmeldinger HELS 17-- Norsk pasientskadeerestatning 455 HELS 1761 Økt bemanning i 2 etg Harstad sykehjem HELS 170- Kjøp av tolketjenester HELS 178- Refusjon helsetjenester mottatt i EØS-land BIBL 2000 Diverse utskiftninger 130 MED-SKO 5100 Innstallasjon av aksesspunkter 35

37 KAN-SKO 5400 Omlassering av arbeidstaker 40 KAN-SKO 5400 Musikkrom 80 HAR-SKO 5800 Kontorinnredning helsesøster 35 GRYT 6500 Økte vikarutgifter 100 GRYT 6500 Utgifter data/strømtilkobling 100 OMS STA 8030 Hjemmetj. Stangnes. Inndekking av merforbruk 800 OMS SØR 8143 Kveldsol sykehj. Inndekking av merforbruk OMS SØR 8131 Kanebogen avlastning. Inndekking av merforbruk OMS SØR 8120 Kanebogen hjemmetj 2, Inndekking av merforbruk OMS SEN 8254 Slottet sykehjem - ekstra ressurser OMS SEN 8254 Slottet sykehjem. 0,5 fysioterp, 0,5 ergoterap OMS SEN 8254 Slottet sykehjem. 0,5 spesialsykepleier OMS SEN 82-- Slottet sykehjem - merforbruk lønn/vikarer 750 OMS SEN 8260 Olavsgården, Inndekking av innsparing OMS SEN 8260 Olavsgården, Inndekking av merforbruk OMS SEN 8200 Hjemmetj. Inndekking av innsparing OMS SEN 8210 Hjemmetj. Inndekking av vikarutgifter 472 OMS NOR 8700 Kopimaskin 40 OMS NOR 8700 Hjemmetj. Overtid OMS NOR 8700 Hjemmetj. Sykevikar OMS NOR 8700 Hjemmetj. Tilleggslønn til vikarer OMS NOR 8721 Hjemmetj 3, Inndekking av merforbruk EKSTERNE ØKO 0483 Tilskudd Nord Hålogaland Elghundklubb 1 Sum Personal- og organisasjonsenheten Driftstiltak

38 Vikarpoolen - avviklingskostnader Vikarpoolen et vedtatt nedlagt fra 1. september Avdelingsleder arbeider løpende med å finne nye stillinger til ansatte i vikarpoolen. Lønnskostnader for sykemeldte/permisjoner med refusjon, belastes ansvar 0310 og utlignes mot refusjon. Omdisponerte ansatte i midlertidige og faste stillinger, lønnes fra nye enheter fra samme dato. Videre utvikling av vikarformidlingstjenesten i Harstad kommune er til vurdering og ventes avklart ila september måned. Det vil påløpe avviklingskostnader knyttet til nedleggelse av vikarpoolen, tilsvarende en til to månedslønninger som vil bli et merforbruk på ansvar Type utgift+/inntekt- Ansvar Vikarpool lønn leder Lederlæringsprogram Harstad kommune startet opp lederlæringsprogram 13. oktober 2010 med 120 ledere og er for perioden frem til 31. desember 2011, gitt tilsagn på støtte fra KS med kr Denne støtten dekker ikke administrative kostnader, men kun materiell, forelesere og kostnader knyttet til bruk av felles samarbeidspartnere. Det påløper betydelige kostnader å gjennomføre lederlæring med 120 ledere og vi ser at vi vil få en underdekning med kr ihht gjennomføringsplan for I denne planen ligger et felles samarbeidsmøte i Harstad med Lysekil kommune, Rennesøy kommune og Dyrøyseminaret november Type utgift+/inntekt- Ansvar Lederopplæring Utlysning av stillinger økning pga økt annonsering Rekrutteringsprosessen er ombygd og drives meget effektivt uten økte personalkostnader selv om aktiviteten er økt betydelig de siste to år. Kostnader til annonser er redusert til et minimum ved bruk av henvisningsannonser. Til tross for dette vil en betydelig økning i utlysning av stillinger, ikke kunne dekkes inn over gjeldende budsjett. Vi forventer en merkostnad på ca kr Type utgift+/inntekt- Ansvar Annonser, kunngjøring OU-midler 2011 økte kostnader Harstad kommune betaler et grunnbeløp jf B-rundskriv 3/2001 pr år. Dette påvirkes av antall ansatte og må etterreguleres for året Type utgift+/inntekt- Ansvar OU midler Bygg- og eiendomtjenesten Driftstiltak Renhold lokaler - Arbeidslaget Renhold areal til Arbeidslaget, dette areal har ikke vært budsjettert men fakturert etter medgått tid fra bygg- og eiendomstjenesten til personalenhet. Personalenhet har ikke midler til dette. Kostnader beregnes til kr pr år, som er 4 timer renhold pr uke. Type utgift+/inntekt- Ansvar

39 Renhold Forsterket renhold Harstad barneskole SFO Tiltaksbeskrivelse: Forsterket renhold SFO Harstad Barneskole på grunn av eggeallergi på en bruker. Økte kostnader kr for skoleåret 2011 / 2012 Type utgift+/inntekt- Ansvar Renhold Drifts- og utbyggingstjenesten Driftstiltak 1503 Vedlikehold idrettshallene branndør og vedlikehold i Landsåshallen Det er budsjettet ikke avsatt midler til større vedlikehold i idrettshallene. Det ble i vår avdekket et snarlig behov for å skifte en av branndørene i Landsåshallen da den ikke fungerer tilfredsstilende. Det ble i tillegg til dette i forbindelse med pæreskift avdekket at det var mange helt defekte lyspunkt i hallen. Begge disse tiltakene er ut fra nødvendighet gjennomført. Kostnader kr Type utgift+/inntekt- Ansvar Utskifting av branndør og armatur i Landsåshallen 1513 Kommunale veger elektronisk behandling kommunale egenmeldinger Kommunestyret vedtok i sak 2011/59 ny gravestandard for Harstad kommune. Det omfattet bl.a snarest mulig innføring av elektronisk behandlingsordning i avtale med ekstern tjenesteleverandør. Årlige kostnadene med en slik ordning vil være kr Dette tiltaket ble ikke finansiert og vil dekkes innen en allerede svært stram vedtatt ramme for kommunale veger. Kostnaden med ordningen i 2011 vil være kr Type utgift+/inntekt- Ansvar Elektronisk behandling av gravemeldinger 17 Helsehuset Driftstiltak Norsk pasientskadeerstatning - merutgifter Helsehuset har nå fått årets faktura fra Norsk pasientskadeerstatning med forfall Kravet er på kr , dvs kr mer enn budsjettert (kr ). Av vedlegget går det fram at: De samlede kostnadene knyttet til årlig utbetaling av pasientskadeerstatninger i offentlig sektor, skal i likhet med tidligere år, dekkes av de regionale helseforetakene, fylkeskommunene og kommunene. For 2010 ble kommunens andel av tilskuddet fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Fra 2011 er besluttet at Norsk pasientskadeerstatning (NPE) skal innrette faktureringspraksisen slik at at premieinnbetalingene (tilskuddet) i størst mulig grad skal dekke de faktiske

40 erstatningsutbetalingene. Fakturerte beløp beregnes derfor med utgangspunkt i NPEs prognose for erstatningsutbetalinger fordelt på de ulike forvaltningsnivåene. I 2010 var de samlede erstatningsutbetalingene knyttet til kommunesektoren 107,8 mill. kr hvilket vil si 56,8 mill kr mer enn fakturert tilskudd for 2010 (51 mill kr). Som tidligere år justeres avviket mellom faktisk innbetalte tilskudd og utbetalte erstatninger med en avregning året etter. Prognosen for 2011 er fastsatt til 98 mill kr. Det samlede tilskuddsbeløpet for kommunene i 2011 utgjør dermed 154,8 mill kr. Tilskuddsbeløpet kommunene imellom fordeles seg iht til sist kjente folketall (pr ). Helsehuset må ut fra dette søke om en tilleggsbevilling på kr Tidligere innbetalinger: 2010 : kr : kr : kr : kr : kr : kr : kr : kr Styrking av bemanning 2. etg Harstad sykehjem I 2 etg er det 26 pasienter, hvorav 15 pr i dag trenger to pleiere i stell. Avdelingen hadde ikke bemanning til dette og resultatet viste seg i form av økning i sykefraværet, frustrasjon blant de ansatte og klager fra pårørende. I samråd med rådmannen er bemanningen økt med 3 x 80 % stilling som hjelpepleier f.o.m Type utgift+/inntekt- Ansvar x 80 % hjelpepleier Kjøp av tolketjenester Kommunen skal dekke alle utgifter til tolketjeneste ved undersøkelse og behandling i primærhelsetjenesten og hos privatpraktiserende spesialister, jfr. rundskriv UDI 23/94 Veiledende retningslinjer for dekning av utgifter til bruk av tolketjeneste. Helsehuset har kjøpt tolketjenester for kr hittil i år. På årsbasis ligger det an til en utgift på om lag kr Pr i dag er det imidlertid ikke avsatt midler til dette i budsjettet. Type utgift+/inntekt- Ansvar Tolketjeneste Sum økonomisk konsekvens

41 Refusjon for stønad til helsetjenester mottatt i annet EØS-land ble det innført en ny refusjonsordning for helsetjenester mottatt innenfor EØS-området. Ordningen innebærer rett til refusjon for bestemte helsetjenester, bl.a. legehjelp, fysioterapi og jordmorhjelp. Det gis kun refusjon for helsehjelp som brukerne ville fått dekket (helt eller delvis) dersom hjelpen var mottatt i Norge. HELFO skal foreta oppgjør med kommunene for stønad som er utbetalt brukerne etter denne refusjonsordningen. Harstad kommune har nå mottatt en faktura på kr 9 695,75 (kr til fysioterapi og kr 808,75 til legehjelp) for 2. kvartal Etter hvert som ordningen blir bedre kjent vil utgiftene trolig stige. Type utgift+/inntekt- Ansvar Refusjon for stønad til helsetjen ester mottatt i annet EØS-land Sum økonomisk konsekvens Harstad bibliotek Driftstiltak Telefon Mobile fasttelefoner på grunn av at ansatte trenger å ha med seg telefon over et stort areal fordelt på to etasjer. Publikumsnettet Det var gammelt og udatert. Vi samkjører nå med Harstad kommunes WLAN. PC og skjermer Skranke i begge etasjer. PC-ene var gamle og utslitte og kunne ikke kjøre våre tunge applikasjoner. Ipads Innkjøpt for at de ansatte skal lære seg bruken av lesebrett kan senere lånes ut til brukere. Kunnskap om bruk av lesebrett er meget etterspurt på Harstad bibliotek, og krav om opplæring kom fra de ansatte. De ansatte er med på å bruke tid på teknologien også hjemme da kursing ikke er effektivt eller tilgjengelig på dette området for oss i Harstad. Type utgift+/inntekt- Ansvar Uskiftning av telefonsystem Utskifting trådløst publikumsnett Ipads Utskiftning PC + skjerm skranker Sum økonomisk konsekvens Medkila skole Driftstiltak Aksesspunkt utrullering av IKT Installasjon av 7 aksesspunkter i skolebygningen for at lærerne skal kunne bruke data i undervisningen. Kommunalt vedtak på at dette skal gjennomføres på alle skoler. Kostnaden er beregnet til kr ,- i Type utgift+/inntekt- Ansvar Installasjon av aksesspunkter

42 54 Kanebogen skole Driftstiltak Omplassering arbeidstaker Omplassert arbeidstaker pga sykdom - økte lønnsutgifter 1. år. Kostnad beregnet til kr ,- i Musikkrom Oppbygging av musikkrom inventar og utstyr beregnet til kr ,- i Type utgift+/inntekt- Ansvar Økte lønnsutgifter - omplassering 40 Musikkrom 80 Sum økonomisk konsekvens Harstad skole Driftstiltak Kontorinnredning helsesøster Det er et økt behov for skolehelsetjeneste bl.a. kontordager for flyktninghelsesøster i tillegg til ordinær helsesøster. Omdisponering av rom medfører utgifter til telefon og kontormøbler. Kostnaden er beregnet til kr ,-. Type utgift+/inntekt- Ansvar Skolehelsetjenesten-kontor Grytøy oppvekstsenter Driftstiltak Økte vikarutgifter Økte vikarutgifter generelt pga lavt frisknærvær Utgifter data/strømtilkobling Tatt inn etterslep fra tidligere år ang data/strømtilkobling for elevmaskiner Type utgift+/inntekt- Ansvar Økte vikarutgifter Utgifter data/strømtilkobling Sum økonomisk konsekvens Omsorg Stangnes Driftstiltak Hjemmetjenesten Stangnes inndekking av merforbruk Omsorg Stangnes ligger nå an til et merforbruk i Det ser ut til at vår psykiatriske hjemmetjeneste ikke klarer å holde budsjettene. Dette har å gjøre med at det antall årsverk vi får finansiert via innsatsstyrt finansiering ikke er nok til de tjenestene vi ufører. Det er et misforhold mellom

43 avdelingens faglige vurdering av kvalitativ tjeneste og denne type finansiering. Vi har lenge diskutert hvor mange vedtakstimer en ansatt kan klare på en 7 timers arbeidsdag. Vi har hatt et utgangspunkt på 70% vedtak og 30% til kjøring, matpauser, dokumentasjon og møter. 70% vedtakstimer blir 4,9 vedtakstimer pr dag, vi klarer i underkant av 4,5 timer. Klubbholmen Bokollektiv har et merforbruk på grunn av HMS- tiltak. Den hvilende nattvakten er gjort om til våken nattvakt. Type utgift+/inntekt- Ansvar Lønn Omsorg Sør Driftstiltak Ekstra innleie på Kveldsol sykehjem Merforbruk pr. tertial ,-. Kveldsol sykehjem har innleid ekstravakter fra april måned, 6 timer hver dag. Dette skyldes stor pleietyngde på dagtid, og at personalet ga uttrykk for stor slitasje både psykisk og fysisk. For å hindre stort sykefravær, ser vi oss nødt til å videreføre denne ekstravakten. Fra mars/april til har vi hatt en innleie som utgjør , - kroner inkl. lørdag og søndagstillegg, noe som på årsbasis vil utgjøre ca , - kroner. Da vi startet med 3-3 turnus i november 2010, fikk vi tilført ressurser tilsvarende en stilling ,- Ekstra kostnader med 3-3 turnus er beregnet til ,- pr. 9 pasient/beboer. Dette er årsaken til behovet for ekstra innleie. Type utgift+/inntekt- Ansvar EX. Innleie Kveldsol Driftstiltak 8131 Kanebogen avlastning Merforbruk på lønnskostnader pr. tertial tilsvarende: ,- Dette kan forklares ved at avlastningen har hatt en økning i tildelte avlastningstimer i 2. kvartal tilsvarende 2097 timer i dette inngår ferieavlastning. Alle disse nye vedtak har utløst behov for ekstra innleie av personal på dag og aften. Tilsvarende lønnskostnader på ,- Type utgift+/inntekt- Ansvar Kanebogen avlastning Hjemmetjenesten 2 Merforbruk pr. tertial på lønnskostnader ,- som forklares med at avdelingen ikke har innsatsstyrt finansieringssystem. Ikke beregnet ressurser i forbindelse med brukernes skole/ aktivitetsferie, medfører at avdelingen må leie inn ekstra personell når brukerne ikke har dagtilbud. 2 Brukere i Fredlyveien har i dag ikke et fulltids aktivitetstilbud og er innvilget tjenestetid i hjemmet. 1 dag pr. uke. Dette medfører at hjemmetjenesten må ha økt personalressurser tilsvarende 40 % stilling. Ekstra innleie i forbindelse med spesiell sak i avdelingen medio mai 2011.

44 Økte timer innvilgede tjenester Lp.nr 906 har det siste halve året hatt tildelt ett stort antall tjenestetimer i perioden timer pr. uke fra tidligere 8,5 timer pr. uke. Dette tilsvarer en økning som i seg selv utløser behov for ressurser tilsvarende 1,3 stilling i en periode på 4 mnd ,-. Ikke tilførte ressurser i forhold til 3-3 turnus. Type utgift+/inntekt- Ansvar Hjemmetjenesten Omsorg Sentrum Driftstiltak Slottet sykehjem - merforbruk på kr Slottet sykehjem er planlagt som et spesialsykehjem, med tilbud om god pleie/omsorg og behandling til kronisk og alvorlig syke pasienter. Sykehjemmet har et utstrakt samarbeid med UNN Harstad, spesielt Palliativ avdeling. Pasienter som ikke kan reise hjem på grunn av sykdom og behandling, kommer direkte til Slottet, hvor vi følger opp behandling som er startet ved UNN Harstad. Det er ofte palliativ behandling, som kan være smertebehandling med smertepumpe, intravenøs ernæring, respiratorbehandling og annen surstoffbehandling av lungesyke pasienter og omsorg ved livets slutt. Våre pasienter er fra midt i 50-årene og oppover. Vi har bygget opp en kompetanse med et godt kvalifisert tverrfaglig team, for å takle alle utfordringer. Vi skal møte samhandlingsreformen som trer i kraft , i tråd med nasjonale politiske føringer. Årsak til overforbruket er: Budsjettert besparelse på kr / pga at den første respiratorpasient som var tildelt midlene døde Ny pasient med samme diagnose (ALS) og samme behandling innlagt februar En til med samme diagnose (ALS) og samme behandling innlagt august I dag har vi to med respiratorbehandling og samme diagnose som den første. Midlene ble brukt til å styrke bemanning på natt med en ekstra sykepleier, til sammen 187,3 % stilling sykepleier på natt. I tillegg nødvendig fagkompetanse 50 % fysioterapeut, 50 % ergoterapeut, 50 % fagsykepleier. Resterende fordelt på drift. Budsjettert besparelse 31.08: kr Overtid: kr Innleie av fra vikarbyrå: kr Sykevikar merforbruk kr Kjøp av respirator mars 2011: kr Planlagt kjøp av en til respirator til pasient med pustelammelser, innlagt august, kr Høyt korttids sykefravær og mangel på sykevikarer, spesielt på natt, har ført til overtid og øket behov for vikarer. Inntekter, ikke regulert inn i budsjettet : Vikarpoolen budsjett rest fra refusjon sykepenger, tilbakeføres: kr Ikke budsjettregulert seniorpolitiske tiltak, kr

45 Planlagte tiltak for å spare inn nedtrekk på kr : 500 % faste ansatte blir overtallig på Slottet sykehjem, omplasseres til ledige stillinger i kommunen, med virkning fra Fordelt på følgende stillinger: 350 % sykepleierstilling 50 % fysioterapeut 50 % ergoterapeut 50 % fagsykepleier Konsekvenser: - Behandling av en eller flere respiratorpasienter uforsvarlig og derfor uaktuelt uten ovennevnte bemanning. - Vi fjerner en kompetanse som vil være nødvendig på Slottet sykehjem når samhandlingsreformen trer i kraft Dette er å gå med ryggen inn i fremtiden. Anbefales ikke!! Type utgift+/inntekt- Ansvar Lønn og drift Slottet sykehjem 50% stilling fysioterapeut og 50% ergoterapeut Type utgift+/inntekt- Ansvar Lønn Vi ber om at beløpet dekkes. I motsatt fall, settes følgende tiltak inn snarest: Omplassere/si opp både fysioterapeut og ergoterapeut i kommunen. Slottet sykehjem 50% stilling spesialsykepleier Type utgift+/inntekt- Ansvar Lønn Slottet sykehjem - Merforbruk lønn/vikarer Type utgift+/inntekt- Ansvar Merforbruk på lønn/vikaer+ tilleggslønn Vi ber om at beløpet dekkes. I motsatt fall, settes følgende tiltak inn snarest: Ikke leie inn ved fravær, der det er forsvarlig. Si opp avtale med vikarbyrå. Starte planlegging av omplassering av 500 % ansatte, med virkning fra snarest, senest Olavsgården bosenter inndekking av innsparing og merforbruk

46 Olavsgården Bosenter har tilrettelagte bemanningsplaner og 3-3 turnuser over hele huset. Det er 53,45 årsverk fordelt på 69 ansatte. Fagfolk i alle stillinger, ingen stillinger under 65 %. Frisknærvær på %. Kvaliteten, kontinuiteten og fagligheta er høg. Brukerundersøkelse viser svært fornøyde pårørende og pasienter. Vi har elever, studenter og tilrettelagte praksisplasser. Våre ansatte arbeider hele tiden med prosjekter. Vårt mål er å bli registrert som undervisningssykehjem. Merforbruk kr ,- Tiltaksbeskrivelse: Endret fra sykehjem til Bosenter i Merforbruk av tilleggslønn på kr , skyldes delvis at ledige sykepleier stillinger på natt, dekkes ved å fordele vaktene på faste ansatte som har timer i timebank. Dette utløser ikke fastlønn men tilleggslønn. - Budsjettert besparelse, ikke tatt inn. Kr Dette gjelder 1. etasje, to demensavdelinger med 8 pasienter i hver. Størrelsen på avdelinga og formen på bygget gjør det vanskelig å fjerne bemanning uten fare for at alvorlige avvik kan oppstå. En ber om finansiering av dette nedtrekket. - 6 ansatte har seniorpolitiske tiltak som ikke er budsjettregulert for første halvår Utgjør kr i inntekter. Kommer på tertialrapport. Type utgift+/inntekt- Ansvar Dekking av budsjettert besparelse 8262/ Tilleggslønn, merforbruk Sum økonomisk konsekvens Konsekvenser for innsparing av merforbruk: Avvikling av tilbud som gis i storstua i 4. etg., hvor vi har et prøveprosjekt med faste hjemmehjelpere som samler pasienter til hyggestund daglig. Hjemmetjenesten avdeling Heggen og sentrum Inndekking innsparing og vikarutgifter Vikarbehov større enn budsjett. Høyt sykefravær. Merforbruk kr Grunnet høyt sykefravær er to hjemmesykepleieavdelinger, ansvar , slått sammen administrativt, med hver sine avdelingssykepleiere som samarbeider om driften. Avdelingene er innsatsstyrt finansiert. På grunn av høyt vikarbruk har det over første halvåret ikke vært kontinuitet med faste primærkontakter til pasientene, og derfor mangel på ajourførte vedtak på tjenester. Behov for tjenester opplevdes større enn vedtakene. Buddha har vist et lavere behov for bemanning, enn hva de ansatte opplevde. Høyt stressnivå. Vond sirkel. Høyt sykefravær. Frisknærvær på 84 % 63 %. Budsjettregulert besparelse ikke tatt inn, kr Vanskelig å spare inn ved innsatsstyrt finansiering. Vi ber om inndekning i løpet av 2 år, dvs. kr i 2011 og i 2012.

47 Nødvendig innkjøp av ny datakommunikasjon, kr Leasing av 16 biler til bruk i hjemmetjenesten, merforbruk kr Fastlønn, merforbruk kr Merforbruk av vikarlønn med tilleggslønn kr Bruk av vikarbyrå, kjøp fra andre private kr Inntekter: - Vikarpoolen tilbakefører trekk fra refusjon sykepenger, ikke benyttede ressurser, ( ), til sammen kr Dekker deler av merforbruk vikar. - Ikke budsjettregulert seniorpolitiske tiltak, kr Dekker deler av merforbruk vikar. - Innsatsstyrt finansiering, dekker deler av merforbruk fastlønn, kr Refusjon sykepenger Type utgift+/inntekt- Ansvar Budsjettert besparelse, ikke inndekning Vikarbehov større enn budsjett. Innleie fra vikarbyrå, andre private Sum økonomisk konsekvens Tiltak som er satt inn: Faste ansatte tilbake til jobbene sine. Sykefraværet skal ned, fra 37 % til 10 %. Arbeidsmiljøet skal bli bedre. Prosjekt med coach er satt i gang, med støtte fra NAV. Øket samarbeid / teamarbeid / bedre kontinuitet / bedre og tydeligere ledelse. Ny turnus med øket bemanning. Ajourførte endringsmeldinger. Ikke innleie ved fravær, der det er faglig forsvarlig. 87 Omsorg Nord Driftstiltak Kopimaskin Tjenestens kopimaskin ved Bergsengadministrasjonen fikk i sommer driftsstans, den har over lang tid hatt feil og problemer. I tillegg til administrasjonen brukes maskinen daglig av 3 turnusgrupper. Type utgift+/inntekt- Ansvar Kopimaskin

48 Overtid Tjenesten har et stort merforbruk ift. overtid, dette er noe som ikke er ønsket, men kommer som en konsekvens av at vi ikke har tilstrekkelig med vikarer å sette inn når det er fravær (må leie inn fra 1ste dag pga marginal grunnbemanning), vakante stillinger, forskyvninger/omrokkeringer av personell ift. for å sikre at vi har tilstrekkelig med fagkompetanse gjennom hele døgnet. Behovet for økonomi er framskrevet for hele året. Type utgift+/inntekt- Ansvar Overtid (framskrevet for 2011) Sykefravær Sykefraværet på 14,4 prosent pr. 2 kvartal representerer ca. 20 årsverk som ikke har vært på arbeid i perioden, dette representerer en ca. kostnad på kr. 4,5 mill. pr , dette samsvarer med regnskapsrapporten som viser en merutgift ift. sykevikar/overtid på ca. samme beløp. Type utgift+/inntekt- Ansvar Sykefravær(framskrevet for ) Tilleggslønn vikarer/ekstrahjelp Tilleggslønn for vikarer må sees i sammenheng med bruk av sykevikar, vikar i vakant stilling, vikar ved ekstrainnleie (sykehjem), praksis viser at dessverre at disse budsjettpostene ikke er tilstrekkelig finansiert. Merutgiften tar utg.pkt. regnskap pr Jfr. tertialrapport nr. 1 ble det beregnet ca. kr for lite ifm. oppretting av 2 nattevakter (Sama sykehjem og Bergseng bo- og servicesenter), beløpet er inkludert i behovet som er skissert. Type utgift+/inntekt- Ansvar Tilleggslønn/vikarer/ekstrahjelp Budsjettkorreksjon hjemmetjeneste III Hjemmetjeneste III som blant annet inkluderer den gamle omsorg+ avdelingen på Bergseng hadde i 2009 og 2010 utfordringer ift. å få balanse mellom budsjett og regnskap. Dette medførte en ekstrabevilgning til avdelingen for 2011 på kr mill., men etter justering ift. Buddha er tjenesten regulert med fratrekk på kr mill.. Etter at tjenesten ved siste rapport for julimåned korrigerer for manglende oppdatering i innsatsstyrt finansiering og sammenstiller denne med gjeldene timekontroll fremkommer det at tjenesten ikke har nok ressurser til å drifte, en mangel på 1,45 årsverk er dokumentert. Tjenesten må få tilbakeført deler av det trekket, kr som ble foretatt i 1. tertialrapport. Type utgift+/inntekt- Ansvar Budsjettkorreksjon hjemmetjeneste III EKSTERNE SØKNADER Nord Hålogaland Elghundklubb Klubben søker om et bidrag på kr 1.000,- til trening av godkjente ettersøkshunder i forbindelse med skadet vilt, også trafikkskadet.

49 Behandling Økonomiutvalget : Rådmannens tilråding ble enstemmig vedtatt. Innstilling Økonomiutvalget : 1. Harstad kommunestyre vedtar 2.tertialrapport med følgende korrigeringer av Virksomhetsplan : Enh et/ tjen este Ansv ar Tiltaksbetegnelse Sis te ved tak Total inv. Avs kr tid Tidl. budsj. EK Lån Bud 2011 Bud 2012 Bud 2013 Bud 2014 Til sk. EK Lån Tils k. EK Lån Tilsk. Lån Tils k FRA 1.TERTIALRAPPORT - VEDTATT UNDERDEKNING VEDTAK MED FINANSIERING I TERTALRAPPORTEN K- ORD 0100 Ordførerens godtgjørelse 2011 / ØKO 0480 DRU BYG ØKO x Økt kommunalt tilskudd til nye private familiebarneh Ren Harstad Havn K- 105 og 94/ Folkeparken servicebyg K- 107/ FDV kostnader Stangnes K / FELLESOMRÅDET Felle s 0980 Momskompensasjo n investering Felle s 0983 Div innt/utg og fondsbruk Felle s 0982 Pensjonsutgifter Felle s 0982 Premieavvik Felle s 0982 Økt Amortisering premieavvik KORRIGERING AV BUDSJETT OG FRISTILLING AV

50 Enh et/ tjen este MIDLER Ansv ar Tiltaksbetegnelse Sis te ved tak Total inv. Avs kr tid Tidl. budsj. EK Lån Bud 2011 Bud 2012 Bud 2013 Bud 2014 Til sk. EK Lån Tils k. EK Lån Tilsk. Lån Tils k HEL S Sjøkanten legesenter - korrigering av budsjett ENDRING FREMDRIFT PROSJEKT/TIDSFORSKYVNING Breivikhaugen BYG boligfelt, merinntekter salg BYG BYG BYG BYG BYG BYG BYG BYG DRU DRU ØKO MED - SKO Breivikhaugen boligfelt, avsetning salgsinntekter til fond Knorrebakken, Økt tilskudd utover budsjettert Stangnes omsogsboliger inventar Bergsodden sykehejm, grunnerverv Bergsodden sykehjem Bergsodden sykehjem tilskudd Hagebyen skole HMS tiltak Seljestadhallen Parkeringsautomat er, utskiftning Vegpakken lokal Innføring av FEIDE Medkila skole - ballbinge SELVFINANSIERENDE OMRÅDER AVL Pumpestasjon Ervik DRU 1530 Finansiering innenfor selvfinansierende

51 Enh et/ tjen este Ansv ar Tiltaksbetegnelse områder DELSUM Sis te ved tak Total inv Avs kr tid Tidl. budsj. EK Lån Bud 2011 Bud 2012 Bud 2013 Bud Til sk. EK Lån Tils k. EK Lån Tilsk. Lån Tils k FELLESSAKER BARNEHAGE Økt skyssutgift, BAR N 0480 barn med rett ihht opplæringsloven BAR N 0480 BAR N 0480 BAR N 0480 Økt ressursbehov, rettighet etter opplærinslov Endret bemanning Smeskogan Barnehagea Merinntekter foreldrebetaling FELLESSAKER SKOLE Endring ressurser SKO grunnskolen SKO 0481 Refusjon elever fra andre kommuner HAG - SKO 6000 Tapt undervisning Hagebyen skole 110 FELLESSAKER PLEIE OG OMSORG ØKO 0482 Tjenester til beboere i boliger med heldøgns omsorg VHP ØKO 0487 Kompetanseløftet - pleie og omsorg DELR 11/ ØKO 0487 ØKO 0482 ØKO 0482 PLO Kompetanseløftet - pleie og omsorg tilskudd Redusert tilbud om praktisk bistand (tilbakeføring) DELR 11/ VHP Ressurskrevende tjenester. Justering av tilskuddet -218 Innsatsstyrt finansiering,

52 Enh et/ tjen este Ansv ar Tiltaksbetegnelse hjemmetjenester Sis te ved tak Total inv. Avs kr tid Tidl. budsj. EK Lån Bud 2011 Bud 2012 Bud 2013 Bud 2014 Til sk. EK Lån Tils k. EK Lån Tilsk. Lån Tils k Brukerstyrt personlig ass, omsorgslønn, støttekontakt PLO DELSUM RAPPORTERING FRA ENHETENE (kommentar under den enkelte enhet) PRIORITERT AV RÅDMANNEN Seniorpolitiske PER tiltak - økte S 0380 utgifter 202 OMS SØR OMS SØR 8132 OMS SØR 8132 OMS SEN Knorrebakken, OmBYGing av leilighet Knorreb. Tapt husleieinnt pga ombyging Knorreb. Redusert lønnskostn pga ombyging Slottet sykehjem. Innkjøp av 2 respiratorer Generell innstramming Sum

53 2. Harstad kommunestyre vedtar endring kostnadsramme/oppretting/finansering av investeringsprosjekt i henhold til pkt.1 (økonomiplanskjema). 3. Harstad kommunestyre vedtar inndekking av tidligere års underskudd på Feiing med kr ,- i 2011 og kr i henholdsvis 2012 og Harstad kommunestyre vedtar å øke inndekking av tidligere års underskudd på Slam med kr ,- i 2011 til totalt kr ,-. Resterende underskudd på kr dekkes inn i 2012 og Prosjekt Stangnes Omsorgsboliger Psykiatri settes på vent og fremmes som egen sak pga at innkomne anbud langt overstiger budsjettert ramme. 6. Alle enheter må tilpasse sin bemanning til de økonomiske rammene de er tildelt gjennom sine budsjetter. 7. Harstad kommunestyre vedtar budsjettregulering i hht vedlagte budsjettreguleringsskjema.

54

55 Saksdokument Saksmappenr: 2011/3114 Saksbehandler: John G. Rørnes Arkivkode: 150 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Økonomiutvalget /4 Formannskapet /105 Kommunestyret STRATEGI FOR ØKONOMISK BALANSE I HARSTAD KOMMUNE Vedlegg: Strategi for økonomisk balanse i Harstad kommune Andre saksdokumenter: (Ikke vedlagt) Ingress: Harstad kommunes økonomi er i stor ubalanse. Underdekningen i driften er på ca 100 mill kr, investeringsnivået er svært høyt og gjelden høy og økende. Med dette som bakgrunn har kommunestyret bedt rådmannen utarbeide forslag til Strategi for økonomisk balanse i Harstad kommune. Strategien fremmes for politisk behandling. Rådmannens tilrådning: 1. Harstad kommunestyre vedtar forelagt Strategi for økonomisk balanse i Harstad kommune. 2. Rådmannen bes utrede alternative modeller/innretninger for økning av eiendomsskatten i Rådmannen gis fullmakt til å starte arbeidet med et effektiviseringskutt på 3 % i antall årsverk med virkning fra Rådmannen gis fullmakt til å fordele kuttene på de ulike enhetene, samt bruke administrative grep som stillingsstopp og kontroll over vakanser for å oppnå innsparingsmålet. Saksopplysninger Kommunestyret har bedt rådmannen utarbeide utkast til en strategi for økonomisk balanse. Rådmannen fremmet 19. september forslag til slik strategi. Kommunestyret opprettet et eget utvalg bestående av ordfører, leder i økonomiutvalget og gruppeledere for det største opposisjonspartiet, med ordføreren som leder. Etter valget besluttet sittende ordfører at dette utvalget ikke burde tre i funksjon da valgresultatet gjorde det unaturlig. Strategien legges derfor fram for økonomiutvalget. Strategien er forankret hos hovedtillitsvalgte, enhetsledere og mellomledere i kommunen. Dette gjennom informasjons- og drøftingsmøter med tillitsvalgte og som tema i lederutviklingsprogrammet. For ytterligere informasjon vises til Strategi for økonomisk balanse

56 Hugo Thode Hansen rådmann Behandling Økonomiutvalget : Rolf Bendiksen (FrP) fremmet følgende forslag: Ordet økning av i punkt 2 strykes. Halvar Hansen /AP) fremmet følgende forslag til tillegg i punkt 2:, innenfor en ramme på 24 mill kr. Halvar Hansen foreslo følgende tillegg til punkt 3: Det fortusettes at krav i arbeidsmiljølov og avtaleverk følges i prosessen med nedbemanning, og at konsekvensen av de ulike tiltak kartlegges. Avstemming: Innstillingens punkt 1 ble enstemmig vedtatt. Rolf Bendiksens forslag fikk 2 stemmer og falt. Halvar Hansens forslag til tillegg i punkt 2 ble vedtatt med 3 mot 2 stemmer Innstillingens punkt 2 med Halvar Hansens endringsforslag vedtatt. Innstillingens punkt 3 med Halvar Hansens tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Innstilling Økonomiutvalget : 1. Harstad kommunestyre vedtar forelagt Strategi for økonomisk balanse i Harstad kommune. 2. Rådmannen bes utrede alternative modeller/innretninger for økning av eiendomsskatten i 2012 innenfor en ramme på 24 mill kr.. 3. Rådmannen gis fullmakt til å starte arbeidet med et effektiviseringskutt på 3 % i antall årsverk med virkning fra Rådmannen gis fullmakt til å fordele kuttene på de ulike enhetene, samt bruke administrative grep som stillingsstopp og kontroll over vakanser for å oppnå innsparingsmålet. Det fortusettes at krav i arbeidsmiljølov og avtaleverk følges i prosessen med nedbemanning, og at konsekvensen av de ulike tiltak kartlegges.

57 Strategi for økonomisk balanse i Harstad kommune

58 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Formål Om årsbudsjett og økonomiplan Spille-/leveregler Mål for nøkkelstørrelser som påvirker den kommunale økonomien Grep for økonomisk balanse Styringsgrep Oppsummert

59 1. Innledning Harstad kommunes økonomi er i stor ubalanse. Kommunens økonomiske situasjon kan oppsummeres med: En reell underdekning i driften på ca 100 mill kr Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner, spesielt innenfor de store tjenesteområdene skole og pleie- og omsorg Høy og økende langsiktig gjeld - 1,6 mrd kr pr og økende til 1,76 mrd pr Store investeringer og store låneopptak Bruk av minimumsavdrag utsetter nedbetaling av gjeld og øker kommunens framtidige nedbetalingsforpliktelser Presset likviditet. Harstad kommunes evne til å betale sine økonomiske forpliktelser er betydelig svakere enn sammenlignbare kommuner Årsaken til dette er en kombinasjon av: For ambisiøse satsinger både hva angår drift og investeringer i den hensikt å gi befolkningen et best mulig tjenestetilbud og for å videreutvikle kommunen Manglende evne og vilje til omstilling av kommunens drift Over en lengre periode har dette vært mulig på grunn av regnskaps- og budsjettekniske disposisjoner som: Premieavvik på pensjon Alle frie fond er tømt Forlengelse av avdragstiden på den langsiktige gjelden Momskompensasjon fra investeringer Sammen med et rekord lavt rentenivå har disse forholdene styrket driften med flere titalls millioner kroner over år og gjort at budsjett og regnskap teknisk har kommet i balanse. Nå er det ikke mer på disse områdene, men snarere slik at de begynner å virke i negativ retning. Behovet for handling i forhold til de økonomiske realitetene er stort. En økonomi under kontroll som forvaltes på en forsvarlig måte er et helt nødvendig redskap for god drift og for evne til fornyelse og utvikling over tid. 2. Formål Formålet med å utarbeide en strategi for økonomisk balanse er å synliggjøre og skape bredest mulig enighet om de hovedgrep som kan og bør benyttes for å få orden på kommuneøkonomien. Hovedgrepene skal nedfelles i kommunens virksomhetsplan som består av årsbudsjett (år 1 i virksomhetsplanen) og økonomiplanen (år 2-4 i virksomhetsplanen). 3

60 Rådmannens kommentar 3.Om årsbudsjett og økonomiplan Reglene rundt budsjett og økonomiplan (virksomhetsplanen) er regulert i kommuneloven og egne forskrifter. Sentralt i disse er at: Årsbudsjettet (år 1 i virksomhetsplanen) er en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. Årsbudsjettet skal omfatte hele kommunens virksomhet. Årsbudsjettet skal være realistisk, og fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter kommunen kan forvente i budsjettåret. Det skal budsjetteres i balanse og med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. Budsjettet skal framstilles og settes opp på en oversiktlig måte. Kommunestyrets prioriteringer, samt de målsettinger og premisser som årsbudsjettet bygger på, skal komme tydelig fram i budsjettdokumentet. Økonomiplanen (år 2-4 i virksomhetsplanen) skal omfatte hele kommunenes virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Økonomiplanen er ikke noe bindende bevilgningsdokument, men en plan over framtidig ressurstilgang og ressursbruk. Endrede forutsetninger vil måtte føre til endringer i økonomiplanen. Innhold Til grunn for utarbeidelse av strategien ligger en analyse av kommunens økonomiske situasjon og vår drift innenfor de ulike tjenesteområdene. Strategien inneholder: Spille-/leveregler Mål for nøkkelstørrelser som påvirker den kommunale økonomien Overordende grep for økonomisk balanse Styringsgrep 4. Spille-/leveregler 1. Felles ansvar Kommunens økonomiske utfordring er et felles ansvar for ansatte, mellomledere, enhetsledere, rådmannen og de folkevalgte. Det øverste ansvaret ligger hos kommunestyret. Kommunestyret skal fastsette rammer, strategier og mål for virksomheten, samt vedta tiltak av prinsipiell karakter. Kommunestyret skal også fastsette de økonomiske rammer for virksomheten. Formannskapet og utvalgene skal involveres i omstillingsprosessen og berede grunnen for gode politiske prosesser og beslutninger. De har også ansvar for å bidra til å prioritere salderingstiltak i henhold til innsparingsmål. Rådmannen har ansvar for å fremme forslag til strategier, mål, tiltak og rammer overfor de folkevalgte organer, og for å se til at kommunen i det daglige jobber for å realisere de mål og strategier som er vedtatt så langt som råd er innenfor de rammer som er vedtatt. Enhetsledere og mellomledere skal innenfor de rammer som er vedtatt løse enhetens oppdrag på en best mulig måte. I dette ligger å realisere de mål som er satt for virksomheten, sørge for god kvalitet og effektiv tjenesteproduksjon. 4

61 De ansatte skal medvirke til å løse kommunens viktige samfunnsoppdrag på en best mulig måte. 2. Best mulig drift Kommunestyret har et ansvar for å påse at kommunen driftes best mulig. Det vil si at kommuneorganisasjonen bidrar til Harstad Attraktiv hele livet gjennom: Å tilrettelegge for et godt og effektivt lokaldemokrati og folkevalgt styring en tjenesteproduksjon som i omfang og kvalitet er effektiv målt opp mot ressursinnsatsen en effektiv forvaltningsvirksomhet som på en god måte ivaretar rettsikkerheten til innbyggere og næringsliv og er i tråd med det lov og regelverket som forvaltes å legge til rette for en god samfunnsutvikling for Harstadsamfunnet Kommunestyret fastsetter strategier, mål og rammer som utgangspunkt for hva som er og hva som skal lede til best mulig drift. Det er rådmannens ansvar å sørge for at organisasjonen Harstad kommune driftes best mulig ut fra de strategier, målsettinger og rammer kommunestyrt har fastsatt. Enhetslederne og mellomledere i enheten har ansvar for å sikre best mulig drift i sine enheter. Ansatte har et ansvar for å bidra til best mulig drift. 3. Realistiske vurderinger av inntekter og utgifter Årsbudsjettet skal være basert på realistiske anslag av inntekter og utgifter. De folkevalgte forplikter seg til å gjøre vedtak basert på realistiske vurderinger av inntekter og utgifter. Rådmannen plikter å utrede hva som er realistiske inntekter og utgifter, og fremme tilrådninger for de folkevalgte basert på dette. Rådmannen har ansvar for å drive virksomheten innen de rammer kommunestyret fastsetter. Enhetene, og enhetsleder og mellomledere spesielt, har ansvar for å bidra til realistiske vurderinger av inntekter og utgifter knyttet til egen virksomhet. 4. Balanse Årsbudsjettet skal med utgangspunkt i realistiske anslag på inntekter og utgifter være minst i balanse. Rådmannen plikter å framlegge helhetlige budsjettforslag i balanse og tilrådninger om økte driftskostnader/reduserte driftsinntekter med inndekning. De folkevalgte forplikter seg til å gjøre politiske valg og prioriteringer slik at kravet til balanse ivaretas. Enhetene, og enhetsleder og mellomlederne spesielt, har ansvar for å drive sin enhet innenfor tildelt ramme. 5. En budsjettbehandling pr. år Det gjennomføres en ordinær virksomhetsplan-/budsjettbehandling pr. år, med vedtak av budsjett for kommende år i desember. Alle avgjørelser knyttet til forverringer i budsjettbalansen med virkning utover angjeldende budsjettår skal realitetsbehandling da, og ikke behandles i tertialrapporter eller enkeltsaker gjennom året. Bare der det foreligger helt spesielle årsaker kan dette fravikes. Kommunestyret og øvrige folkevalgte organer forplikter seg til å følge dette lojalt. Dette for å sikre en helhetlig prioritering av behov og ønsker innenfor en realistisk ramme, og lovens krav til balanse. 5

62 Rådmannen skal ikke fremme forslag til varige svekkelser av budsjettbalansen utenom den ordinære virksomhetsplan-/budsjettbehandling. Enhetene skal ikke søke om tilleggsbevilgninger før muligheten for inndekning innenfor egen ramme er vurdert og dokumentert. 6. God virksomhetsstyring Kommunestyret forventer og vil påse at det utøves god virksomhetsstyring. Det vil si at virksomheten styres innenfor gitte rammer, og at disse utnyttes optimalt for å få til en best mulig drift. Med god virksomhetsstyring menes å drifte kommunen i balanse innenfor de rammer som er satt for virksomheten, og på en måte som i størst mulig grad realiserer de strategier og mål som kommunestyret har fastsatt for kommunen. Dette forutsetter riktig og relevant styringsinformasjon, at overordnede mål er konsistent brutt ned på tjenesteområde/enhetsnivå, at ansvar og myndighet står i forhold til hverandre og er tydelig definert og at styringsprosessene er tydelig definert og støttet av riktig bruk av teknologi. I tillegg forutsetter god virksomhetsstyring etablering av en god prestasjonskultur som motiverer de ansatte på en slik måte at de har fokus på det som er viktig for å sikre god og effektiv drift. Rådmannen har ansvar for å sikre holdinger, relasjoner, prosesser og systemer i organisasjonen som bidrar til god virksomhetsstyring. Rådmannen skal ha et spesielt fokus på at virksomheten samlet sett drives i balanse, at det skjer et kontinuerlig omstillingsarbeid i virksomheten med fokus på kvalitet og kostnadseffektiv drift, at organisasjonen preges av gode holdninger og at det utøves en personalpolitikk som støtter opp om dette. Enhetslederne og mellomlederne har ansvar for å utøve god virksomhetsstyring i egen enhet, og har samme ansvar som rådmannen innenfor sitt ansvarsområde. Det innebærer at før det søkes om tilleggsbevilgninger skal muligheten for effektivisering og omprioritering av ressurser innenfor enheten være utredet, vurdert og dokumentert. I utgangspunktet kan det ikke påregnes tilleggsbevilgninger i budsjettåret. 5. Mål for nøkkelstørrelser som påvirker den kommunale økonomien Netto driftsutgifter i % av brutto driftsinntekt (resultatgrad) gradvis opptrapping til minimum 3% > -1,3% 1,5% 2,8% 3% 3% 3% I hht kommuneloven skal driftsresultatet være tilstrekkelig til at det dekker rente og avdrag på lån samt nødvendige avsetninger. KRD/KS/Teknisk beregningsutvalg anbefaler minimum 3% og det bør være høyere hvis kommunen har ekstraordinære inntekter i et år. Også viktig for å opprettholde tilstrekkelig grad av egenfinansiering av investeringene. Kostnader til slitasje og verdiforringelse på bygninger, inventar, maskiner etc. er ikke trukket fra når netto driftsresultat beregnes. Netto driftsresultat er ikke det samme som overskudd i en privat bedrift fordi det ikke tas ut utbytte men brukes i driften senere år. 6

63 Premieavvik-Amortisering Avsettes på disposisjonsfond > 58% (0%) 0% 0% 30% 60% 100% Over tid er premieavviket og amortiseringen av dette et nullsumspill. Bærekraftig kommuneøkonomi tilsier derfor at slike merinntekter ikke bør brukes til annet enn samme formål. Mva komp. investering innt.ført i driftsregnskapet Avsettes på disp.fond > 20% 60% 80% 100% 100% 100% Dette er engangsinntekter som har sin årsak i investeringene og bør derfor benyttes til enten investeringer eller til ekstraordinære avdrag på lån. Dette har også KRD etter hvert innsett og har endret regnskapsforskriften slik at ordningen med at mvakompensasjonen som inntektsføres i driftsregnskapet gradvis fases ut fra 2010 og fra 2014 i sin helhet vi inntektsføres i investeringsregnskapet. Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekt (gjeldsgrad) reduseres hvert år > 109,4% 129% 145% 155% 150% 140% Pensjonsforpliktelsene holdes utenom denne beregningen. Harstad kommune har en lånegjeld som er betydelig større per innbygger enn sammenlignbare kommuner. Høy lånegjeld binder en større andel av kommunens inntekter til renter og avdrag og gjør kommunen mer sårbar for svingninger i rentenivået. Staten anbefaler at kommunens samlede gjeld ikke overstiger 50% av brutto driftsinntekt. Avdrag i prosent av årlig låneopptak(bruk av lån) gradvis økning til 100% > 15% 18% 35% 60% 80% 100% På sikt bør det betales like mye i avdrag som vi låner til nye investeringer for å sikre at ikke gjeldsbyrden øker. Likviditetsgrad (ekskl. ubrukte lånemidler) gradvis økning til minimum > 0,39 0,39 0,45 0,60 0,70 0,80 Viser forholdet mellom kasse/bank og den kortsiktige gjelden og viser i hvor stor grad kommunen er i stand til å innfri den kortsiktige gjelden og betale sine forpliktelser ved forfall. I tillegg bør det være et mål om at kassekreditten ikke skal benyttes. 7

64 6.Grep for økonomisk balanse Innledende avklaringer Hvor mye og hvor raskt skal den økonomiske balansen forbedres Ubalansen for årene framover basert på de tiltak som ligger inne i virksomhetsplanen er anslagsvis: mill kr mill kr mill kr Det regnskapsmessige underskuddet for 2011 anslås til å bli 62 mill kr, forutsatt at enhetene samlet sett kommer ut i balanse. Det er et mål å drifte kommunen i økonomisk balanse fra 2012, og dekke inn et forventet regnskapsmessig underskudd for 2011 i løpet av 2012 og Med en fordeling av inndekningen av underskuddet med 30 % i 2012 og 70 % i 2013 blir omstillingsbehovet som følger: ,6 mill kr ,4 mill kr ,0 mill kr Framtidig investeringsnivå behov/forventninger vs Hva har vi råd til? Kommunen har ubalanse i driften, svært høy gjeldsgrad og betaler minimumsavdrag. Vår evne til å takle investeringer og økte driftsutgifter er derfor liten. I virksomhetsplanen er planlagt med følgende investeringer framover (i 2011 kr): ,1 mill kr ,6 mill kr ,6 mill kr ,8 mill kr Sum 577,1 mill kr Med unntak av 64 mill kr i budsjettert tilskudd til Bergsodden sykehjem må de resterende prosjektene lånefinansieres. Det innebærer låneopptak på 513,1 mill kr. 161 mill kr av investeringen er knyttet til selvkostområdene (vann og avløp). Disse låneopptakene vil bli betjent gjennom økninger i de kommunale avgiftene. Kommunens gjeld vil ved utgangen av 2015 være ca 2,15 mrd kr. Det gir en gjeldsgrad på 150 % i 2015 mot 109 % i dag. Læreboknormen sier at en kommune ikke bør ha en gjeldsgrad på over 50 %. I praksis ligger kommunene noe over blant annet på grunn av investeringer i selvkostområdet, ordningen med formidlingslån fra Husbanken og statlige satsinger med rentekompensasjon. Gjennomsnittlig gjeldsgrad for sammenlignbare kommuner er på 86 %. Det er således planlagt med investeringer for perioden som kommunen i utgangspunktet har liten evne til å bære. Det er planlagt følgende store prosjekter i perioden : 8

65 Prosjektnavn Budsjett/ ramme Ren Harstad Havn Ren Harstad Havn - Tilskudd fra Klif Bergsengveien 2 botiltak Bergsodden sykehjem - inv Stangnes omsogsboliger inventar Seljestad ungdomsskole Bergsodden sykehjem - grunnerverv Bergsodden sykehjem 2 etasjer Bergsodden sykehjem - Investeringstilskudd Kveldsol sykehjem, ombygging Harstad sykehjem, ombygging Seljestad skole - inventar og utstyr Seljestadhallen Sørvik skole - universell utforming Vegpakke Vegpakke 2011/ Vann: Rammebudsjett Vann: Fornying St. Olavsgt.sør Vann: Sørvik - Fauskevåg Vann: Ledning Harstad vannbeh.anl. - Grunnvannet Vann: Mercurvegen Vann: Fornying Skaret Vann: Trykkøking Skaret Vann: VL Mustaparta- Vika Avløp: Rammebudsjett Avløp: Merkurvegen PS Avløp: Merkurvegen Avløp: Ervik ledning og RA Avløp: Fornying St. Olavsgt Avløp: Oppgradering Bergsodden RA Avløp: VA Beredskapsvogn Avløp: Oppgradering Medkila RA Avløp: Oppgradering Ruggevika RA Avløp: Fauskevåg avløpsledninger Avløp: Fauskevåg RA Avløp: Ovl Musteparta- Vika Avløp: Fauskevåg PS SUM SUM VAR SUM Andre prosjekter

66 Planlagte prosjekter gjennomføres. For å begrense økningen og det framtidige nivået på den langsiktige gjelden gjennomføres ikke investeringer utover de som ligger i VHP i 2012 og For 2014 og 2015 begrenses kommunens netto investeringsutgift til nye prosjekter til 20 mill kr pr år eller 40 mill kr samlet sett. Kommunens langsiktige gjeld vil da være ca 2,2 mrd kr ved utgangen av valgperioden. Lønn vs andre utgifter enn lønn Kommunal sektor er svært personalintensiv. De ansatte er den største og viktigste innsatsfaktoren. Styring med lønnsutgiftene og et sunt forhold mellom lønn og andre utgifter enn lønn er derfor viktig, for å sikre at det er tilstrekkelig med midler til øvrige utgifter. I dag utgjør lønnsutgiftene, inklusive sosiale utgifter, 2/3 av kommunens driftsutgifter. Videre oppfattes budsjettene til andre formål en lønn som stramme, og en stor del av dem er bundet opp i faste utgifter som strøm, avgifter med mer. For å oppnå tilstrekkelige effekt av de kostnadsreduserende tiltakene og sikre et sunt forhold mellom lønn og andre utgifter enn lønn bør % av kostnadsreduksjonene skje ved kutt i antall årsverk. Skal noen områder skjermes og skal noen ta hardere tak enn andre I utgangspunktet vil mange legge til grunn at de store velferdssektorene helse- og omsorg, grunnskole og barnehage i størst mulig grad bør skjermes for nedskjæringer. Disse områdene har i sum 78,4% av alle årsverk i Harstad kommune. Videre viser sammenligninger med sammenlignbare kommuner (Kostra, gruppe 13) at Harstad kommune bruker 89 mill kr mer enn sammenlignbare kommuner på pleie og omsorg og 50 mill kr mer på grunnskole. Det vil således være både feil og umulig å skjerme helse og omsorg og grunnskole. Barnehage er et område hvor kapasiteten er bygd ut de siste årene. Dette har ført til at tjenesteområdet er blitt en større og viktigere del av kommunens virksomhet. Harstad tilfredsstiller den definisjon på full barnehagedekning Stortinget har vedtatt i barnhageloven. Det vil si at vi har kapasitet til å gi tilbud til alle barn født før i foregående år. Det er imidlertid en kjensgjerning at de fleste foreldre etterspør barnehageplass når barnet er 12 måneder, og en god del også fra barnet er 10 måneder. Dette uavhengig av når på året barnet er født. Å tilby barnehageplass til alle som ønsker det er en ambisiøs politisk målsetting som ikke kan realiseres på kort sikt. Mangelen på bygg/tomter, personale og finansiering utgjør en klar begrensning. Bygging av nye barnehager vil ta 1 ½ - 2 år Barnehageplass til alle som ønsker det når de ønsker det vil koste anslagsvis 20 mill kr i økte årlige driftsutgifter. Videre innebærer det en del driftsog bemanningsmessige utfordringer knyttet til at barnehagene må drive med ledig kapasitet deler av året. En styrking av barnehagetilbudet slik som her skissert kan tidligst la seg realisere fra høsten 2014 eller Tiltaket vil øke omstillingsbehovet i kommuneøkonomien med anslagsvis 20 mill kr, med mindre statens endrer sin målsetting og finansiering på området. Innenfor områdene administrasjon, barnehage og sosialtjeneste driver Harstad kommune mer kostnadseffektivt enn sammenlignbare kommuner. På områdene grunnskole, pleie og omsorg, helse og brann er vi mindre kostnadseffektiv enn sammenlignbare kommuner. For brann kan dette forklares med at Harstad er en av de minste kommunene som er pliktig å ha et profesjonelt brannvesen. Den økonomiske situasjon gjør det svært vanskelig å skjerme noen 10

67 områder fra omstilling og krav om kostnadsreduksjoner. En politisk prioritering av enkelt områder vil øke omstillingsbehovet, og gjøre at de øvrige områdene må ta en større byrde. Kostnadseffektivisering Kostnadseffektivisering vil si å løse samme oppgaver med en lavere ressursinnsats. Med bakgrunn i de økonomiske utfordringer Harstad kommune har, sammenligner av driften med sammenlignbare kommuner og at ingen tjenesteområder skal skjermes foreslås et kutt på 3 % i antall årsverk. Det vil si et kutt på 53 årsverk. Tiltaket gjennomføres som kostnadseffektivisering, og skal ikke før til redusert tilbud/tjenesteproduksjon. Tiltaket vil bli ledsaget av en gjennomgang av arbeidsprosessene med sikte på å analysere om disse er optimale. Videre er det igangsatt et arbeid og en prosess med gjennomgang av skolestrukturen, jf kommunestyrets vedtak av mars Vurderingen av skolestrukturen forutsettes å ende med endringer. Hvilke endringer og de økonomiske konsekvensene av disse er det for tidlig å si noe om. Driftsstrukturene innenfor øvrige sektor bør også gjennomgås. Nivå, innhold og kvalitet Harstad kommune har definert sitt tjenestenivå gjennom 72 tjenestebeskrivelser. I tillegg er det sannsynligvis etablert et faktisk tjenestenivå som på noen områder går utover det som er definert. Tjenesteområdene innenfor alle sektorene gjennomgås med sikte på å redefinere tjenestenivået. Dette gjøres ved gjennomgang av aktuelt lovverk, tjenestebeskrivelsene og benchmarking 2-3 sammenlignbare kommuner. Sentralt i dette arbeidet blir å avklare hva som er/skal være kommunens ansvar og hva som ikke er det. Dette gelder både i forhold til hvordan lovpålagte oppgaver skal løses og hvordan kommunen skal forholde seg til ulike ikke lovpålagte oppgaver. Muligheten for økte inntekter Eiendomsskatten er så å si den eneste muligheten kommunen har til å påvirke egen inntekt på kort sikt. Kommunen har i dag inntekter fra eiendomsskatt på ca 40 mill kr. Det er regler for hvor mye kommunen kan ta i eiendomsskatt og for hvor mye den kan økes fra et år til et annet. Eiendomsskatten kan økes som følger (basert på beregninger som lå til grunn for VHP for 2011) 2012 ca 24 mill kr 2013 ca 14 mill kr 2014 ca 23 mill kr 2015 ca 4 mill kr Dette viser at kommunen har et uutnyttet inntektspotensial på 65 mill kr. Økning av eiendomsskatten er en tosidig sak. Det vil gi et betydelig bidrag til oppretting av den økonomiske ubalansen og reduserer behovet for kostnadsreduserende tiltak. Mot 11

68 økning av eiendomsskatten taler at det tar bort noe av incitamentet for kostnadsreduserende tiltak og effektiv drift. Videre går det alltid en grense for hvor høyt skatte- og avgiftsnivå som bør pålegges husholdninger og næringsliv. Eiendomsskatten økes. 38 mill kr av inntektspotensialet i eiendomsskatten tas ut ved at denne økes med 24 mill kr i 2012 og 14 mill kr 2013, totalt 38 mill kr over 2 år. Skulle det vise seg at viljen og evnene til å omstille driften ikke er tilstrekkelig bør ytterligere økning vurderes. Bruk av realveksten / ikke vedta nye driftstiltak Kommunal sektor har årlig en realvekst som kommunene kan bruke til forbedre tjenestetilbudet. Harstad kommunen har disponert langt mer enn realvekst de senere årene, og således levd på forskudd. Ved ikke å iverksette nye drifts- og investeringstiltak kan realveksten brukes til å bedre budsjettbalansen. Ut fra kommuneproposisjonen for 2012 er det grunn til å anta at Harstad kommune får en realvekst på minst 16 mill kr i Det er videre ikke usannsynlig av realvekst blir på ca 10 mill kr årlig i perioden Med bakgrunn i den store ubalansen i kommuneøkonomien skal det ikke iverksettes nye driftstiltak i perioden Dette med unntak av tiltak som enten er lovbestemt, har konkret statlig finansiering eller hvor det kan påvises at omstilling av etablert virksomhet finansierer tiltaket. Realveksten i kommuneøkonomien i denne perioden ca 16 mill kr i 2012 og anslagsvis 10 mill kr i årene skal benyttes til å bedre budsjettbalansen. 7.Styringsgrep Prioritering av fokusområdet økonomi Kommunen har valgt et styringssystem basert på balansert målstyring. Hensikten med systemet er å styre etter flere områder enn bare økonomi. Harstad kommune har fire fokus områder økonomi, organisasjon, brukere og samfunn. I den økonomiske situasjonen kommunen er i nå må økonomi prioriteres foran de andre fokus områdene. Målene innefor de ulike fokusområdene må fastsettes og vurderes med dette som utgangspunkt. Endre kultur, identitet, holdninger og praksis, jf spille- og leveregler Gjennom å etablere spille- og leveregler som tar opp i seg viktige grunnelementer for å sikre omstilling og økonomisk balanse er det en målsetting å påvirke kultur, identitet, holdninger og praksis i kommunen. Fokus på ledelse Økonomisk omstilling krever god og tydelig ledelse i alle ledd av organisasjonen. Ledelse dreier seg i stor grad og særlig i kommunal sektor om å oppnå mål og resultater gjennom andre mennesker. Lederne er viktige premissgivere for kultur, identitet, holdninger og praksis ute på de mange kommunale arbeidsplassene. Det er derfor viktig at ledelsen på alle nivåer har fokus på å etablere relasjoner, 12

69 prosesser og systemer/rutiner i organisasjonen som sikrer god kvalitet og en effektiv ressursbruk, innenfor de rammer som er til rådighet. Støttefunksjoner, sentralt og ute på enhetene For å sikre tilstrekkelig støtte til lederne vil, herunder også nok tid til ledelse, vil organiseringen og dimensjoneringen av støttefunksjonene bli gjennomgått. Det er ikke ressurser til å tilføre friske midler. En eventuell styrking av støttefunksjonene må således skje ved kutt i andre deler av virksomheten. Fra rapportering av avvik/behov for tilleggsbevilgninger til fokus på regnskapsrapportering og budsjettoppfølging Styrings- og rapporteringsfokuset må endres. I dag dreier tertialrapporteringen i stor grad seg om å melde avvik/behov for tilleggsbevilgninger. Dette skaper fokus på behovet for større bevilgninger, og på penger kommunen ikke har. Oppmerksomheten må i stedet rettes mot hvordan vi kan bruke de midler vi har best mulig. Å søke eller gi tilleggsbevilgninger i en økonomi som er i stor negativ ubalanse er ingen løsning. Virksomheten må dimensjoneres og styres innenfor de rammer som er til rådighet. Tertialrapporteringen vil derfor bli lagt om med. Hovedelementene vil bli regnskapsrapportering, arbeidsmiljø og måloppnåelse i forhold til de mest sentrale målene i VHP. Controllerfunksjoner og bedre/enklere systemer for oppfølging Prosesser og systemer knyttet til styring og rapportering internt vil bli gjennomgått i tråd med omleggingen av fokuset i tertialrapporteringen. Budsjett- og regnskapsrapporteringen vil få større oppmerksomhet og hyppighet internt i administrasjonen. De sentrale rådgiver ressursene på økonomiområdet vil større grad enn i dag bli benyttet som en controllerfunksjon overfor enhetene. Endre fokus fra enhetsnivå til tjenesteområde Kommunestyret vedtar i dag budsjettfordeling fordelt på 41 enheter og et fellesområde. Flytting av midler mellom enhetene må derfor behandles i kommunestyret. Dette reduserer oppmerksomheten og interessen for å se enheter i sammenheng for eksempel innenfor samme tjenesteområde i den daglige oppgaveløsningen og styringen av kommunen Det er hensiktsmessig å endre dette. Kommunestyret bør vedta budsjett rammer for de ulike tjenesteområdene, og rådmannen deretter fordele disse mellom enhetene innenfor tjenesteområdet. På noe sikt bør det også foretas en evaluering av to-nivåmodellen. Antallet enheter er stort, selv om det er redusert siden innføringen. Dette gir et stort kontrollspenn for rådmannsnivået. Det kan føre til for svak overordnede styringen og samordning, og hindre at kommunens ressurser både i form av kompetanse og penger ikke blir utnyttet godt nok. 8.Oppsummert Prognosert underdekning Kostnadseffektivisering på 3 %. Reduksjon på 53 årsverk* Endring av skolestruktur???? Endring av øvrige driftsstrukturer???? Endret nivå, innhold og kvalitet på tjenester/tilbud???? Økt eiendomsskatt

70 Rådmannens kommentar Realvekst/ikke nye tiltak Sum overskudd (+) / underskudd (-) Den resterende underdekning må hentes inn ved å: endre skolestrukturen endre andre driftsstrukturer endre nivå, innhold og kvalitet på tjenester/tilbud økt kostnadseffektivisering (utover 3 %) Ytterligere økning i eiendomsskatten i 2014 og 2015 Harstad 19. september 2011 Hugo Thode Hansen rådmann 14

71 Saksdokument Saksmappenr: 2008/1933 Saksbehandler: Svein-Arne Johansen Arkivkode: Q00/&31 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet /106 Kommunestyret FINANSIERING AV VEGUTBYGGING I HARSTAD - FORNYET BEHANDLING Vedlegg: Utredningsrapport for Harstadpakken fra Statens vegvesen, Sammendrag fra KS1-rapport, Brev fra ordføreren datert til Samferdselsdepartementet v/ statsråden Andre saksdokumenter: (Ikke vedlagt) KS1-rapport, Kvalitetssikring av konseptvalgutredning Harstad, K-sak 2011/50 Konseptvalgutredning Harstad høringsuttalelse Brev fra Statens vegvesen, Harstadpakken oppdatert forslag til finansieringsplan Konseptvalgutredning Harstad, utredningsrapport februar 2011 K-sak 2008/70 Mulighetsstudie for bompengefinansiering Ingress: Statens vegvesen har på oppdrag fra Harstad kommune og med utgangspunkt i anbefalte konsept utredet en modell for bompengefinansiert vegutbygging i Harstad. Kommunestyrets behandlet dette i sakene 11/56 og 11/79 hvor det ble anbefalt overfor Stortinget å gjennomføre bompengefinansiert vegutbygging i Harstad basert på den utredningen. Det nyvalgte kommunestyret har etter dette vedtatt at saken skal fremmes til fornyet behandling. Ordføreren har i brev av bedt om møte med statsråd Magnhild Meltveit Kleppa. Formålet med møtet er å kartlegge om det finnes alternative finansieringsløsninger for Harstadpakken, som ikke inkluderer bompenger. Rådmannen har tidligere tilrådt Harstapakken med bompenger som en del av finansieringsløsningen. Slik saken står nå er den så politisert at rådmannen fremmer den uten tilrådning. Rådmannens tilrådning: Saksopplysninger. 1.0 Bakgrunn. Harstad kommunestyre vedtok i sak 11/79 følgende: 1. Harstad kommunestyre vedtar det framlagte forslag til bompengepakke i tråd med konsept 2 innen en ramme på mill. kr. Kommunestyret tar til etterretning at staten vil bidra inn i bompengepakken med 250 mill. kr. Kommunestyret vedtar at prosjektene miljøtiltak Stien langs sjøen og gang/sykkelveg Kilbotn-Blomjoten medtas og finansieres innenfor rammen.

72 2. Kommunestyret anmoder Troms fylkeskommune om gå inn for det vedtatte bompengeprosjektet, samt at fylkeskommunen vedtar å øke sin finansieringsandel til 60 mill. kr til vegpakken i Harstad. Med 250 mill. fra staten og 60 mill. fra Troms fylkeskommune i medfinansiering av Harstadpakken til sammen 310 mill., gir det en bompengeandel på 75 prosent. 3. Det etableres 3 bomsnitt nord for Harstad sentrum og inntil 5 bomsnitt sør for sentrum herunder ett snitt i Steinvegen/avkjøring fra Rv.83 mot sør til Mercurvegen. 4. Det gjennomføres innkreving av bompenger i begge retninger, alle dager og hele døgnet. 5. Innkreving gjøre med automatiske bomstasjoner. Passeringer kan betales på forhånd med AutoPass-avtale eller på etterskuddsvis via nettet/servicestasjoner eller via tilsendt giro. 6. Takster for den enkelte settes til kr 12,- (2011-kr) for personbil og kr 24,- (2011-kr) for tunge kjøretøy. Øvrige forhold om priser og betalingsordninger i tråd med det som er angitt i utredningen. Det settes et tak der det betales for maksimalt 60 passeringer pr. kalendermåned ved kjøp av AutoPass-brikke og verdikort med forskuddsbetaling og 20 prosent rabatt. Den maksimale betaling pr. måned blir da kr 576,- for lette biler og kr 1 152,- for tunge biler (2011-kr.). 7. Utbyggingen av prosjektet tilpasses den vedtatte rammen, og prosjektet styres som et porteføjestyringsprosjekt som beskrevet i utredningen. Etter at Harstadpakken er endelig vedtatt blir det utnevnt en styringsgruppe med deltakere fra Statens vegvesen, Troms fylkeskommune og Harstad kommune som sammen med prosjektledelsen prioriterer tiltakene innenfor hvert område ut fra gitte faglige og politiske rammer. 8. Harstad kommune stiller en simpel garanti på inntil 361 mill. kr som sikkerhet for kommunens andel av bompengeselskapets låneopptak. Kommunestyret er kjent med å øke investeringsramme, så kan det medføre økt garantiansvar. En sak om slike endringer legges fram for kommunestyret der det skulle bli aktuelt. 9. Den kommunale parkeringsordningen i sentrum videreføres etter dagens modell, men foretas en utredning av prisnivået på tjenesten. En slik sak fremmes som del av virksomhetsplanbehandlingen. Statens vegvesen anmodes om å utrede en mulighet for å etablere et parkeringsanlegg i fjell i tilknytning til gjennomkjøringstunellen. 10. Harstad kommunestyre ber om at staten øker sin andel av finansieringen når Harstadpakken behandles. 11. Harstad kommunestyre søker å få overført forsøksordninga med gratis ferge fra Sandsøy/Bjarkøy/Grytøyforbindelsen til fergesambandet Bjørnerå-Stornes når den nye Bjarkøyforbindelsen tas i bruk og ferga nedlegges. Etter at vedtaket ble fattet er det etter gjennomført kommunevalg valgt nytt kommunestyret, og det har vedtatt at saken om bompengefinansiert vegutbygging i Harstad skal behandles på ny. Det er etter rådmannens vurdering ikke framkommet vesentlig nye momenter i saken. Saksbehandlingen fra administrasjonen bygger med bakgrunn i det på det samme

73 grunnlaget. Det er i saken tatt inn moment som vil bli belyse konsekvensene ved valg av løsning med eller uten bompengefinansiering av aktuelle tiltak. 1.1 Grunnlag for sak om vegutbygging i Harstad. Det har i Harstad gjennom mange år vært arbeidet med å etablere et grunnlag både faglig og finansielt sett for å bygge ut et godt og vel fungerende hovedvegnett. Det har vært særlig fokus på hovedinnfarten mot sentrum både fra sør og nord. Det har i denne perioden også vært arbeidet målrettet for å finne gode helhetlige løsninger knyttet til trafikksikkerhet og kollektivtrafikk. Som en del av dette arbeidet har det vært arbeidet med ulike modeller av bompengefinansierte løsninger. Kommunestyret har med bakgrunn i det anmodet Statens vegvesen om å utrede slike modeller. Det ble bl.a gjort i k-sak 2008/70. Det arbeidet startet i 2008/2009 og utkast til utredningsrapport var utlagt til offentlig ettersyn sommeren I den fasen ble det imidlertid fra regjeringen fastlagt at man for slik utbygging måtte gjennomføre såkalt Konseptvalgutredning (KVU) og tilhørende ekstern kvalitetssikring (KS1). Med bakgrunn i kravet om KVU og KS1 ble slik utredning startet høsten 2009, og den ble som kjent lagt ut til høring i februar Kommunestyret behandlet den i sitt møte som sak 2011/50 hvor man støttet anbefalingen i utredningen om å basere videre planlegging av vegsystemene i Harstad etter konsept 2 Kollektiv- og gang-/ sykkelvegkonsept med tunnel. Det ble i vedtaket også anmodet om å prioritere arbeidet med finansieringssak, samt å vurdere å ta med noen tiltak ut over det som var tatt med i det valgte konseptet Kvalitetssikring av KVU-en (KS1). Etter at kommunestyret fattet sine vedtak om KVU-en og bompengefinansiering av vegutbyggingen i Harstad har kvalitetssikringsgruppen for KVU-en lagt fram sin rapport. Sammendraget fra rapporten vedlegges denne saken. I sin hovedkonklusjon støtter de anbefalingen av konsept 2, som bompengesaken baserer seg på. Det nevnes at det kan gjøres mindre justeringer i tiltaksplanen for å kunne oppnå ytterligere måloppnåelse. Det nevnes også at det må etableres en organisasjon som forankrer samarbeid og finansiering, og en klar strategi for styring og prioritering av prosjektet. Det nevnes også at bompenger bør innføres så raskt som mulig, og for å øke måloppnåelsen bør deler av bompengeinntekten brukes til kollektivsatsningen. Rådmannen mener at kvalitetssikringsgruppens anmerkninger med hensyn til organisering, samarbeid, styring og prioritering er ivaretatt i bompengeprosjektet. Det vurderes også som et viktig element at kvalitetssikringen støtter grunnlaget for prosjektet og anbefalingen at det bør gjennomføres med bompengefinansiering. 2.0 Utredning om bompengepakke i Harstad. 2.1 Utbyggingsomfang. Det er som nevnt foretatt en konseptvalgutredning for vegutbygging i Harstad. Den utredningen konkluderte med å anbefale konseptet Kollektiv- og gang-/ sykkelvegkonsept med tunnel. Det har som nevnt Harstad kommunestyre støttet. I tillegg bad kommunestyret om at en del tilleggselementer måtte vurderes medtatt i en utbyggingspakke. En utbygging innen rammen av anbefalte konsept 2 omfatter følgende: Omfattende av Konsept 2 i KVU o Tunell 320 o Tilrettelegging langs Rv o Kollektivtiltak 140 o Tilrettelegging gående/syklende 370

74 Statens vegvesen har i utredningen om bompenger gjennomført en grov vurdering av de ulike ekstra tiltakene som kommunestyret har ønsket kostnadsvurdert. Grunnlaget for disse vurderingene er imidlertid svært uklar ettersom omfang og utformingen på disse ikke er fastlagt. Det medfører at gjennomførte estimater er både usikker og rammepreget. Delelementer som allerede ligge inne i omfanget av KVU-en Når det gjelder tiltakene knyttet til felles passasjerterminal, Rødbergvegen og universelt utformede bussholderplasser, så inngår disse i konsept 2 og er dermed en del av den totale rammen. For de øvrige tiltakene har man kommet til følgende grove kostnadsestimat (mill. kr): Delelementer innenfor influensområdet til KVU men ikke med 100 o Utbedring i sentrum som følge av sentrumsplan 70 o Miljøtiltak Stien langs sjøen 5 o Rundkjøring Nessevegen/Storåkern/Rv o Novkollen 7 o Folkeparken-Blåbærhaugen 1) 1) Denne vegstrekningen er forutsatt stengt for bilkjøring i forbindelse med etablering av bomring Det er i gang et planarbeid både knyttet til sentrumsplan og universell utforming av sentrumsområdene. Det kan med bakgrunn i dette være behov for å foreta en utbedring av innfartsårene gjennom sentrum, men omfanget synes svært usikkert ettersom det ikke finnes et endelig planvedtak. Stien langs sjøen er et høyt prioritert tiltak i Harstad. Det totale omfanget og utforming synes noe usikkert. Det gjelder både i forhold til universell utforming og mulighet for helårlig drift. Det anbefales at det avsettes en ramme på 5 mill. kr til slikt tiltak. Det ble også tatt inn som del av vegpakken i vedtaket i sak 11/79. Det ble gjort under forutsetning at det finansieres innenfor opprinnelige økonomiske ramme. Når det gjelder de øvrige tiltakene i denne kategorien, så er det tiltak som rådmannen har anbefalt å gi lavere prioritet. Det er ut fra en usikkerhet om de vil ha en trafikkmessig god nok/ønsket effekt. Disse tiltakene kan alternativt vurderes nærmere dersom det framkommer udisponerte midler under gjennomføringen av øvrige tiltak. Rådmannen anbefaler at den fornya behandlingen baserer seg på vedtaket i sak 11/79. Delelementer utenfor influensområdet til KVU-en men ikke med 100 o G/S-veg Kilbotn-Blomjoten 20 o Rundkjøring Sørvik Rv o G/S-veg Voldstad-Fauskevåg 4 o G/S-veg Sørvik-Klatran 16 o G/S-veg Ervik/Liavegen-Høgda-Kasfjord 50 Dette er alle tiltak, som er utenfor influensområdet til KVU-en for Harstad. Samtidig er det startet arbeid med en KVU for E10, som også vil omfatte R.83 fra Tjeldsund bru til Ruggevik. Med bakgrunn i det vil tiltak langs Rv.83 på denne strekningen være naturlig å ta opp i tilknytning til den saken. Unntaket for det er kanskje g/s-veg Kilbotn-Blomjoten, som er langs fylkesveg og er viktig for å få en sammenhengende g/s-veg fra Sørvik mot sentrum langs dagens vegløsninger. I forbindelse med behandlingen av sak 11/79 ble tiltaket g/s-veg Kilbotn-Blomjoten tatt med i vegpakken. Det ble gjort under forutsetning at det finansieres innenfor opprinnelige økonomiske ramme. Ingen av de øvrige tiltakene ble tatt inn. Rådmannen anbefaler at den fornya behandlingen baserer seg på dette.

75 2.2 Utbyggingstakt. Det et mål om at endelig vedtak om gjennomføring av prosjektet skal kunne fattes av Stortinget innen sommeren Det betyr at en mulig anleggsstart kan skje i løpet av Anleggsperioden anslås til ca 5 år. Det vil altså si at hovedtyngden av tiltak skal være ferdig innen utgangen av Når det gjelder den endelige utbyggingsrekkefølgen, så vil den bli endelig vedtatt av styringsgruppe for prosjektet. Den gruppen vil også foreta prioriteringen av eventuelle ekstra disponible midler framkommet gjennom mindre forbruk i gjennomførte delprosjekt. Jfr. pkt Finansieringsmuligheter. 3.1 Innledning. Harstadpakken innebærer en betydelig investering som det ikke vil være rom for innen de ordinære offentlige budsjettene i et rimelig tidsperspektiv. Det er av den grunn naturlig å vurdere muligheten for å finansiere deler av utbyggingen med bompenger i tillegg til offentlige midler fra stat og fylkeskommune. Dette er en linje som Harstad kommunestyre gjennom tidligere vedtak har sett på som den mest realistiske løsningen, og med bakgrunn i det har bestilt denne utredningen fra Statens vegvesen. Det er også gitt innspill om dette i forbindelse med høringer til både fylkesvegplanen og Nasjonal transportplan. 3.2 Lovgrunnlaget for innkreving av bompenger eller drivstoffavgift. Det formelle grunnlaget for innkreving av bompenger er gitt i Vegloven 27 hvor det heter: Med samtykke frå Stortinget kan departementet fastsette at det skal krevjas bompengar på offentleg veg, fastsette storleiken på avgiftene, og sette vilkår om bestemt bruk av avgiftsmidlene. Bompengane kan nyttast til alle tiltak som denne lova gir heimel for. Dessutan kan dei nyttast til investeringar i faste anlegg og installasjonar for kollektivtrafikk og jernbane. Som en del av eit heilskapeleg og samordna transportsystem i eit byområde, kan bompengar nyttast til tiltak for drift av kollektivtransport. De overordna føringene for norsk bompengepolitikk er ellers gitt gjennom vedtak i Stortinget om Nasjonal transportplan, diverse andre saker i Stortingen om bruk av bompengefinansiering. Med bakgrunn i dette er det utarbeidet diverse håndbøker knyttet til praktiske forhold ved innkreving av bompenger. Utredningen for bompengepakke i Harstad baserer seg på disse føringene. 3.3 Alternativ finansieringsmodell drivstoffavgift. Gjennom vegloven 27a er det gitt en alternativ modell til innkreving av finansieringstilskudd for vegutbygging i form av drivstoffavgift. Dette er gitt under forutsetning om særskilte geografiske forhold og dersom andre lokale forhold ligger til grunn. Til denne bestemmelsen er det i utgangspunktet gitt større begrensninger knyttet til bruken enn tilfelle for bompengene ved at det kun skal brukes til finansiering av bygging av offentlig veg. Denne ordningen er kun gjennomført i Tromsø. Det vurderes også at de geografiske forutsetningene i Harstad ikke er tilpasset en slik ordning som tilfellet er i Tromsø. Det er også et poeng at de årlige inntektene fra en slik ordning i Harstad-området kun vil være 5-7 mill. kr. Selv om avgiftene dobles vil de være beskjeden sammenliknet med inntektene fra en bompengeordning. Denne modellen ansees altså både ut fra formelle, praktiske og økonomiske forhold å ikke være en aktuell modell i Harstad. 3.4 Foreslåtte innkrevingssnitt Et ikke ubetydelig mål med bompenger/bomring er at det vil generere en inntekt til bruk på investeringer i Harstad. Investeringene skjer i stor grad innenfor byområdet og skal være til glede for flest mulig brukere. Dette kan også betraktes som en dugnad hvor flest mulig skal bidra. En naturlig konsekvens med tanke på rettferdighet er derfor at flest

76 mulig av brukerne av transportsystemet skal betale en avgift. Dette stiller krav til hvor eventuelle innkrevingsstasjoner plasseres. Plasseringen av et innkrevingssnitt vil alltid bli et kompromiss mellom ønsket måloppnåelse, ønsket om å innkreve fra flest mulig brukere og faktiske geografiske forhold. Med bakgrunn i dette er det vurdert et innkrevingssnitt sør for sentrum og et nord for sentrum. Disse utgjør til sammen 7 eventuelt 8 bomsnitt. Denne løsningen vil fungere som en bomring og vil fange opp mye av trafikken som skal inn og ut av Harstad sentrum Nord for sentrum. Det etableres tre bompengesnitt nord for Harstad sentrum. Et på Rv.83 Samagata, et ved innkjørselen til ny tunnel og et i Samasjøveien. I tillegg til dette må Ravns gate stenges for gjennomkjøring Sør for sentrum. Sør for Harstad sentrum etableres det fire bomsnitt. Det gjøres på Rv.83 i Harstadbotn v/lokket, på Rv.83 ved ny rundkjøring i Kanebogen, på Stangnesveien (Fv.848) mellom ny og eksisterende rundkjøring og et i Kongsveien, samt et i Steinvegen eventuelt på avkjøringen fra Rv.83 til Mercurveien. Den siste av disse kan også vurderes opp mot stenging av Steinvegen for gjennomkjøring. I denne sammenheng synes det mest ønskelig å etablere et bomsnitt. I tillegg til dette må Bergvegen, Liveien, Bjørnebåsen stenges for gjennomkjøring for å unngå uønsket lekkasje gjennom boligområdene Anbefaling. Med bakgrunn i måloppnåelse og ønsket om at innkrevingen skal dekke flest mulig brukere innen innflytelsesområdet, så anbefales det å gjennomføre de foreslåtte bomsnittene. Det omfatter også et snitt for Steinvegen/avkjøring mot Mercurvegen (Fv.12). 3.5 Utforming av innkrevingssnitt og innkrevingspolitikken. Det er gjennom de siste årene skjedd en stor teknologisk utvikling innen bompengeinnkreving. I dag gjøres det gjennom helautomatiske innkrevingsstasjoner. Stasjonene framstår som en mast i vegkanten med tilhørende antenne og kamera. Det er også svært brukervennlige løsninger for betaling. Den mest gunstige løsningen vil være bruk av elektronisk brikke, hvor man med forskuddsbetaling vil oppnå svært gunstige rabattordninger. Det er foreslått en innkrevingspolitikk som ivaretar: De som har nytte av vegnettet deltar i betalingen En bør unngå økt trafikkbelastning i boligfelten. Dvs hindre unødige omkjøringsruter Mange bør bidra til finansieringen av pakken Ikke urimelig belastning ved passering av flere innkrevingspunkt At det er rammer for maksimal betaling innen en kalendermåned At det legges til rette for bruk av AutoPass Det gis fritak for særskilte trafikkantgrupper i tråd med normalen ved slike typer tiltak Vi mener at disse betraktningene blir ivaretatt på en god måte i foreslåtte løsninger Finansieringspotensiale. Det har gjennom en lengre periode vært en debatt knyttet til statlig og fylkeskommunal andel inn i Harstadpakken. Med bakgrunn i denne dialogen har Statens vegvesen i brev datert bekreftet at statens andel økes til 250 mill kr. Samtidig har fylkeskommunen vedtatt en andel fra fylkeskommunen på 60 mill. kr.

77 Som utgangspunkt for takstpolitikken foreslås det følgende prinsipper for betaling: Trafikantene betaler i begge retninger, alle dager og hele døgnet Det foreslås en takst på kr 12, kr Det er forutsatt en takstøkning i samsvar med prisstigningen på 2,5% pr år Tunge biler (over 3500 kg) betaler dobbel takst Det settes et tak der det betales for maksimalt 60 passeringer pr kalendermåned. Med AutoPASS brikke og verdikort (forskuddsbetaling) vil den maksimale betalingen pr. måned bli kr for lette biler og kr 1.152,- for tunge biler (2011-kr). Timeregel - Det betales bare for én passering dersom bomstasjoner passeres flere ganger innenfor en time. I løpet av 2010 er det gjennomført trafikktellinger i alle innkrevingspunktene. Andelen betalende vil bl.a. være avhengig av innkrevingstiden pr døgn, timeregelen, taksten og passeringstaket. Trafikk Timesregel Avvisning Passeringstak Betalende -Kanebogen og Stangnes Gangsås Tunnel Fv Sama Sum Den totalt betalende trafikk vil med disse forutsetningene altså bli på kjøretøy pr. døgn. Med bakgrunn i øvrige forutsetninger som bl.a omfatter at byggeperioden er , innkrevingsperioden er , dekning av bomkostnader og en rente på 8%, så betyr dette et bompengepotensialet på 907 mill. kr dersom satsene settes til kr 12,- for lette kjøretøy. Dette vil, sammen med de anslåtte statlige og fylkeskommunale midlene være tilstrekkelig til å finansiere en Harstadpakke med en ramme på 1240 mill kr. Finansieringsplanen blir som følger: mill kr Sum Statlige midler Fylkeskommunale midler Bompenger Sum Dersom rammen skal økes for å dekke f.eks ekstra tiltak som antydet av Harstad kommunestyre i møte , så må de angitte takstene økes. En ekstra investering på ca 100 mill kr utgjør ca kr 1,- ekstra pr. passering for lette kjøretøy Kommentarer til finansieringspotensialet. Den aktuelle utbyggingen i Harstad er i utgangspunktet svært viktige tiltak for Harstad hvor man vil ivareta et helhetlig transportperspektiv og oppnå mange viktige målsetninger som framkommer i både kommunale, regionale og nasjonale styringsdokumenter. Den totale rammen for bompengepakken i Harstad vil det være en stor finansiell belastning for lokalsamfunnet. Det tilsier at det bør være et vesentlig finansieringsbidraget fra stat og fylke, som gjennom pakken vil få gode løsninger på sine vegnett.

78 Gjennom en tett dialog den siste perioden har staten som nevnt bekreftet utvidelse av sin andel fra 170 mill kr til 250 mill. kr og fylkeskommunen har vedtatt en utvidelse fra 45 mill. kr til 60 mill kr. Dette oppfattes som svært positive momenter i saken. Det lokale bidraget fra bilistene i form av bompenger vil imidlertid fortsatt være det klart største bidraget Kommunal garanti. I forbindelse med gjennomføring av en utbygging som beskrevet må kommunen og fylkeskommunen bidra med en proratisk simpel kausjon for bompengeselskapets låneopptak. Med en pakke i tråd med forutsetningene angitt i utredningen, Utbyggingsramme: Statlig andel 250 Fylkeskommunal andel 60 Bompenger eks bomstasjoner 930 så vil det bety en samlet garantiandel på 722 mill. kr hvor andelen til Harstad kommune blir 361 mill. kr. Dette er innen rammen av vedtaket i kommunestyresaken 11/79. Dersom forutsetningene i en endelig bompengepakke endrer seg f.eks gjennom en utvidet ramme etter vedtak i kommunestyret og endrede bidrag fra staten og fylkeskommunen, så vil det bety en justering i dette garantiansvaret. Det kan fastlegges når alle endelig vedtak om prosjektets størrelse og finansieringsbidrag er gjort. Ved økt garantiansvar legges det fram egen sak om det for Harstad kommunestyre og Troms fylkesting for beslutning om sine justerte andeler. 3.6 Organisering av prosjektet. Det blir lagt til grunn at utbyggingen av Harstadpakken tilpasses den økonomiske vedtatte rammen. Dersom kostnadene på noen av prosjektene øker vil det innebære at andre prosjekt ikke blir bygd. Det er imidlertid en forutsetning at profilen i pakken blir opprettholdt. Dersom prosjektene blir rimeligere enn beregnet kan det enten tas inn flere prosjekt i utbyggingen eller innkrevingsperioden for bompenger kan reduseres Harstadpakken gjennomføres som et porteføljestyringsprosjekt, med 5 delprosjektområder. Tilrettelegging for kjørende langs Rv.83 Tilrettelegging for gående og syklende langs riks- og fylkesveger Tilrettelegging for gående og syklende langs kommunale veger Kollektivtiltak Tunnel Dette er en form for målstyring som skal sikre optimal prosjektgjennomføring i forhold til de strategiske og økonomiske målsetninger som er satt. Gjennomføringen av tiltakspakken låses dermed ikke rigid til en gitt framdrift og rekkefølge av tiltak, men innebærer at styring og prioritering mellom tiltakene gjøres i forhold til effektiv gjennomføring, totale rammer og vedtatt fordeling mellom ulike typer tiltak. Det er likevel viktig å sikre tunnelen prioritet, dette grunnet at tiltaket har få kuttmuligheter. Det medfører at om tunnelen får en kostnadsøkning vil man måtte fordele en merkostnad på de andre tiltakene, men også at en eventuell mindrekostnad gir tilsvarende positive fordeling. Etter at Harstadpakken er endelig vedtatt, blir det fremmet en styringsmodell for samarbeid mellom Harstad kommune, Troms fylkeskommune og Statens vegvesen, hvor omfangsstyring og porteføljeråd er sentrale områder. Det foreslås at det ut fra dette i forbindelse med prosjektgjennomføringen etableres ei styringsgruppe bestående av representanter for Harstad kommune, Troms fylkeskommune og Statens vegvesen som sammen med prosjektledelsen prioriterer tiltakene innenfor hvert område ut fra gitte faglige og politiske rammer.

79 4.0 Parkering i sentrum. I forbindelse med KVU-en var det for de ulike konseptene lagt inn ulike forutsetninger for gjennomføringen av de ulike trafikkberegningene. For konseptene 1 og 2 omfattet det bl.a restriksjoner knyttet til parkering i sentrum. Det kan være restriksjoner både i forhold til pris og tilgjengelighet. I Harstad er det i dag offentlig avgiftsparkering i sentrum på mandag-lørdag. Det er en relativ høy pris på den offentlig parkering (18 kr/t), mens det er ganske god tilgjengelighet til dette parkeringstilbudet. Det kan i den sammenheng nevnes at det er ca 360 plasser hvor det er tillatt parkering inntil 3 timer og ca 340 plasser hvor det er tillatt parkering inntil 7 timer. Når det gjelder regulering/reduksjon av maksimal parkeringstid for de enkelte plassene, så er det i kombinasjon med kontroll et effektivt tiltak for å sikre en økt sirkulasjon på de offentlige parkeringsplassene. Et slikt tiltak vil prioritere de som er kunder av tjenester i sentrum til fordel for de med arbeidsplass i sentrum og som ønsker heldagsparkering. Det vil si at et økt antall arbeidstakere i sentrum vil være potensielle nye brukere av kollektivtilbudene. Når det gjelder tiltak for parkering i sentrum, så vil rådmannen i utgangspunktet verken foreslå endringer på pris eller tilgjengelighet. I forbindelse med at overflateparkeringen reduseres i tråd med kommuneplanens målsetning bør det vurderes å bygge parkeringsanlegg/parkeringshus litt i utkanten av de mest sentrale delene av sentrum. Samtidig kan det vurderes strengere timeregulering av parkeringen i de mest sentrale delene. Det vil som nevnt i enda sterkere grad prioritere kundene som skal til sentrum foran de med arbeidsplass i sentrum. Med bakgrunn i erfaringstall og vurderinger av parkeringsordningen, så framkommer det at hovedtyngden av dagens brukere av kommunale parkeringstjenester er kunder i butikker, offentlige kontorer og noen er knyttet til utøvelse av arbeid/tjenester i sentrum. Gjennomsnittlig parkeringstid for disse er 1-2 timer pr. bruker. Det har vært luftet muligheter for å endre betalingsmodellene for den offentlige parkeringen i sentrum ved innføring av bompengering. Det har vært nevnt f.eks å kutte eller redusere betalingen i de 2 første timene. En slik modell vil nærmest umuliggjøre den praktiske parkeringskontrollen innefor ordningen, og det vil kunne få store negative trafikkmessige utslag, som man ønsker å motvirke gjennom de restriksjonene som er nevnt i forbindelse med KVU-en. Dette vil sannsynlig også være med på å øke bruken av privatbiler i sentrum til fordel for andre transportalternativer som f.eks buss. Når det gjelder kostnadene med å kutte betalingen de første 2 timene, så er det vurdert å utgjør ca 8,0 mill kr. årlig. Enkeltendringer vil også kunne påvirke gode driftsmessige forhold i ordningen, som f.eks muligheten for bruk av AutoPark/parkulator, som er en svært enkel og populær betalingsform for parkeringstjenester i Harstad. Den kan ikke brukes dersom det gjennomføres delte prissystemer. Dagens ordning er også lett og oversiktelig for brukerne. Dersom det på tross av nevnte forhold er ønskelig å innføre redusert økonomisk belastning på bruk av kommunale parkeringstjenester i Harstad, så vil rådmannen i utgangspunktet anbefale at det skjer gjøres gjennom en generell reduksjon av gebyrsatsene. Disse tapte gebyrinntektene vil måtte finansieres av kommunen. Rådmannen vil altså med bakgrunn i nevnte momenter i utgangspunktet ikke anbefale at det gjøres endringer i den kommunale parkeringsordningen i forbindelse med innføringen av en bompengepakke, men i tråd med vedtaket i kommunestyresak 11/79 gjennomføres det en utredning av prisnivået på tjenesten. En slik sak fremmes som del av virksomhetsplanbehandlingen. Det vil eventuelt skje i forbindelse med neste års rullering av den planen.

80 Statens vegvesen anmodes videre om å utrede en mulighet for å etablere et parkeringsanlegg i fjell i tilknytning til gjennomkjøringstunellen. 5.0 Konklusjon og anbefaling. Det har gjennom flere år vært en svært omfattende behandling knyttet til gjennomføring av nødvendige tiltak innen transportområdet i Harstad. Det har i den sammenheng blitt vurdert ulike modeller for medfinansiering i form av bompenger. I perioden er det gjennomført en konseptvalgutredning for utbygging av transportløsninger knyttet til Harstad sentrum. Denne ble behandlet i kommunestyret og støttet anbefalte konsept 2 - Kollektiv- og gang-/ sykkelvegkonsept med tunnel. Med bakgrunn i dette har Statens vegvesen gjennomført en utredning basert på finansiering av den anbefalte løsningen med bompenger. I den utredningen er det også tatt med vurderinger knyttet til utvidelse av prosjektet med tiltak medtatt i kommunestyrets behandling av KVU-en. Det hadde en kostnadsramme på 200 mill. kr. Med bakgrunn i dette vil rådmannen konkludere med følgende: Bompengepakke baseres på konsept 2, samt tillegg av prosjektene Stien langs sjøen og G/S-veg Kilbotn-Blomjoten tatt inn som del av vedtaket i kommunestyresak 11/79. Total prosjektramme på mill kr. Dette er basert på en statlig andel på 250 mill. kr og en fylkeskommunal andel på 60 mill. kr.. Eventuelle ytterligere tiltak fremmes i den politiske behandlingen med nødvendig tilpasning av rammen bompengepakken og tilhørende betalingssatser Bompengesnitt i henhold til forslag i utredningen anbefales, men hvor snitt i Steinvegen evt avkjøringsrampe mot sør på Rv.83 etableres som bompengesnitt Innkreving av bompenger gjøres i begge retninger, alle dager og hele døgnet Timeregel betaling kun for en passering innen en time Takster: kr 12,- for små kjøretøy og Kr 24,- for store kjøretøy Det legges opp til et omfattende rabattsystem ved bruk av AutoPass og forhåndsbetaling. Det betyr at maksimal betaling for et mindre kjøretøy blir kr 576,- og kr for et større kjøretøy (2011-kroner). Parkeringsordningen i sentrum anbefales drevet etter samme modell som i dag, men det gjennomføres en utredning om prisnivået på parkeringstjenesten. Det gjøre i sammenheng med behandlingen av virksomhetsplanen. 6.0 Konsekvenser ved omgjøring av vedtak om bompengefinansiering. Gjennomføring av den vedtatte bompengefinanisiert vegutbyggingen i Harstad baserer seg på et trekantsamarbeid mellom kommunen, fylkeskommunen og staten. I dette samarbeidet bidrar staten i utgangspunktet med 250 mill kr og fylkeskommunen bidrar med 60 mill kr, mens kommunen som sådan i utgangspunktet ikke bidrar med økonomiske midler utover en økonomisk garanti for opptatte lån. Lokalsamfunnet bidrar imidlertid vesentlig gjennom bompengene (930 mill kr), selv om disse midlene defineres som statlige midler inn til prosjektet. Dersom det ikke blir gjennomført et bompengefinansiert utbyggingsprosjekt basert på nevnte trekantsamarbeid, så vil det høyst sannsynlig bety at vi ikke vil kunne gjennomføre de aktuelle tiltakene i prosjektet i de nærmeste årene. Dette er alle tiltak som vil ha stor betydning både i forhold til framkommelighet, trafikksikkerhet, miljø og tilbud om kollektivtjenester. Når det gjelder de direkte midlene fra staten og fylkeskommunen, så er det gitt tilsagn om disse med bakgrunn i at det skal gjennomføres en helhetlig utbyggingspakke basert på bompenger. Dersom forutsetningene for dette ikke innfris, så vil sannsynlig avsetningen av disse bli underlagt ny vurdering. Resultatet av en slik vurdering vil ut fra erfaring fra tilsvarende situasjoner bety at denne andelen vil bli vesentlig redusert eller sagt på en annen måte bli trukket vesentlig ut i tid.

81 Når det gjelder de mange tiltakene knyttet til trafikksikkerhet langs kommunale veger, så vil disse bli avhengig av direkte kommunale bevilgninger. Med dagens vanskelige kommunale økonomi, så vil sannsynlig disse tiltakene ikke kunne gjennomføres i overskuelig framtid. Det vil være svært uheldig ettersom det er tiltak som i stor grad retter seg mot det å gjøre sikkerheten for syklende og gående bedre. Disse tiltakene har også særlig fokus mot å bedre skolevegene langs sentrale strekninger. Når det gjelder tiltakene knyttet til å bedre kollektivtilbudene i Harstad, så er dette tiltak som i utgangspunktet retter seg mot fylkeskommunen, men det er også mange tiltak knyttet til å bedre infrastrukturen i hovedsak langs de kommunale vegene. Dette betyr at dette er tiltak som kommunen og fylkeskommunen må finansiere for egen regning. Ut fra den økonomiske situasjonen i både kommunen og fylkeskommunen synes dette svært vanskelig, og det er vel lite sannsynlig at disse tiltakene vil kunne finansieres de nærmeste årene. Konsekvensen er altså at alle tiltak innen prosjektet vil bli vanskelig å finansiere på annen måte de nærmeste årene. Dette vil nok i særlig grad gjelde prosjektene knyttet til finansiering av de kommunale og fylkeskommunale tiltakene, men også tiltak langs riksvegene vil bli berørt i form av utsettelse av tiltakene. Når det gjelder tiltakene langs riksvegen, så vil det som nevnt ovenfor bl.a få konsekvenser for framkommelighet, miljø og trafikksikkerhet. Det vil imidlertid også kunne få direkte konsekvenser bl.a knyttet til videre utbygging av f.eks industriområdet på Stangnes, hvor det gjennom reguleringsarbeidet er fastsatt rekkefølgekrav om utbygging av infrastrukturen langs riks- og fylkesveg knyttet til det området før videre utbygging kan skje. Dette kan også bli tilfelle i andre utbyggingssaker tilknyttet utbygging langs høyt trafikkerte veganlegg. Manglende infrastrukturutbygging vil også på generelt grunnlag kunne hemme utviklingen av Harstad. Hugo Thode Hansen Rådmann Svein-Arne Johansen Enhetsleder

82 Harstadpakken Forslag finansiering av utbygging

83 Harstadpakken 1. INNLEDNING OG ANBEFALING BAKGRUNN OG FORMÅL KONSEPTVALGUTREDNING VALG AV KONSEPT UTBYGGINGSPLAN - OMTALE AV PROSJEKT OG TILTAK Harstadpakkens profil Beskrivelse av Harstadpakken Tunnel utenom Harstad sentrum Tilrettelegging for kjørende Sammenhengende gang- og sykkelvegnett Kollektivtiltak Endringer av Harstadpakkens innhold etter vedtak fattet av Harstad kommune Oppstart - ferdigstillelse FINANSIERINGSMULIGHETER Innledning Statlig og fylkeskommunal finansiering Statlige midler - handlingsprogram stamveger Det er videre lagt til grunn at det kan settes av 120 mill. kr innenfor programområdene i perioden Handlingsprogram fylkesveger Bompenger UTFORMINGEN AV ET INNKREVINGSSNITT I HARSTAD Bompengeinnkreving - teknologi og krav til brukervennlighet Krav til brukervennlighet Rettferdighet Forslag til innkrevingssnitt FINANSIERINGSPOTENSIALE Takstpolitikk Trafikk - betalende trafikk Andre forutsetninger i beregningene

84 Harstadpakken 7.4 Bompengepotensiale og finansieringsplan Alternative takster og rabattordninger Robusthet Porteføljestyring og regulering av pakken Regulering av pakken Usikkerheten i forhold til inntekter og utgifter er lav GARANTIER OPPSUMMERING KONKLUSJON

85 Harstadpakken 1. Innledning og anbefaling Harstad kommune inviteres med dette til å gjøre bindende vedtak om delvis bompengefinansiering av prosjektet i Harstadpakken og sammen med Troms fylkeskommune stille garantier for bompengeselskapets lån. Vedtaket bør inneholde: 1. Tilslutning til at prosjektet gjennomføres med delvis bompengefinansiering Harstadpakken bygges og finansieres delvis med bompenger. De totale kostnadene er anslått til 1240 mill kroner ekskl. etablering av bomstasjoner. Følgende finansieringsplan er lagt til grunn for prosjektet: Finansieringsplan: mill kr Sum Statlige midler Fylkeskommunale midler Bompenger * Sum *Eks. bomstasjoner 2. Plassering av bomstasjonene stenging av kommunale veger Det etableres tre bomsnitt nord for Harstad sentrum. En på rv. 83 Samagata, en ved innkjørselen til ny tunnel og en i Samasjøveien. Sør for Harstad sentrum etableres det fire bomsnitt, på rv. 83 i Harstadbotn v/lokket, på rv. 83 ved ny rundkjøring i Kanebogen og ved avkjøring Mercurveien, på Stangnesveien mellom ny og eksisterende rundkjøring og en i Kongsveien I tillegg må Bergvegen, Liveien, Bjøråsen, Steinveien (alternativt et bomsnitt) stenges for gjennomkjøring for å unngå lekkasje jf. vedlagt kartskisse. 3. Innkrevingsmetode Automatisk bomstasjon. Passeringene kan betales på forhånd med AutoPASS avtale, eller betales i etterkant via nettet, på servicestasjoner, eller via tilsendt giro. 4. Anbefalte takster rabatter 4

86 Harstadpakken Taksten for en enkelt passering settes til kr 13 (2011-kr) for personbil og kr 26 (2011-kr) for tunge kjøretøy (over 3500 kg). Takstene prisreguleres årlig første gang i Det legges til grunn 20 % rabatt ved kjøp av AutoPASS brikke og forskuddsbetaling. Timesregel- Det betales bare for én passering dersom bomstasjoner passeres flere ganger innenfor en time. Passeringstak, - med AutoPASS brikke og forskuddsbetaling betaler en for maksimalt 60 passeringer pr kjøretøy i kalendermåneden. 5. Regulering av pakken - styringsgruppe Det blir lagt til grunn at utbyggingen av Harstadpakken tilpasses den økonomiske rammen. Dersom kostnadene på noen av prosjektene øker vil det innebære at andre prosjekt ikke blir bygd. Det er imidlertid en forutsetning at profilen i pakken blir opprettholdt. Dersom prosjektene blir rimeligere enn beregnet kan det enten tas inn flere prosjekt i utbyggingen eller innkrevingsperioden for bompenger kan reduseres Det vil i forbindelse med prosjektgjennomføringen bli satt ned ei styringsgruppe bestående av representanter for Harstad kommune, Troms fylkeskommune og Statens vegvesen som sammen med prosjektledelsen prioriterer tiltakene innenfor hvert område ut fra gitte faglige og politiske rammer. 6. Garanti Harstad kommune godkjenner at det, sammen med Troms fylkeskommune, stilles en proratarisk simpel kausjon på inntil 790 mill. kr til bompengeselskapets låneopptak til prosjektet fordelt slik: Harstad kommune: Troms fylkeskommune: 395 mill. kr 395 mill. kr Garantitid settes til inntil 16 år. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen av lånene. 2. Bakgrunn og formål Trafikken på innfartsåren rv. 83 fra sør til og gjennom Harstad har i flere år vært større enn vegnormalens krav til kapasitet for tofeltsveg. Trafikkmengden og dagens kryssløsninger bidrar til periodevis avviklingsproblematikk langs innfartsåren og miljøproblemer i sentrum. Transportsystemet i Harstad er i liten grad tilrettelagt for kollektivtrafikk, og det mangler sammenhengende gang- og sykkelvegnett langs riksvegen. Transportplan for Harstad (1995) definerer tunnel utenom sentrum som et av delmålene på lang sikt. Harstad kommune vurderer i kommuneplanen (2009) at begrensning av biltrafikk er helt avgjørende når det gjelder å skape et sentrum med ønskede velferds- og miljøkvaliteter. I kommuneplanen vurderes en tunnel for rv. 83 utenom sentrum som en viktig premiss i videre arbeid med planlegging av Harstad sentrum. Med bakgrunn i manglende sammenhengende gang- og sykkelvegsystem langs rv. 83, trafikksikkerhetssituasjonen og kapasiteten på rv. 83 inn mot Harstad sentrum ble det tidlig på 2000-tallet startet en reguleringsplanprosess for strekningen Kanebogen - Byskillet. Det ble 5

87 Harstadpakken da foretatt en gjennomgang av eksisterende planer samt foretatt en helhetlig vurdering av strekningen, herunder behov for fire-feltsveg. Ny reguleringsplan for strekningen ble vedtatt i Hovedhensikten med planen var å bedre trafikksikkerheten, etablere gang- og sykkelveg langs rv. 83 samt å møte trafikkveksten. Areal avsatt til firefeltsveg ble opprettholdt på grunnlag av nye trafikktellinger og prognoser fram til 2030, samt at trafikken på deler av strekningen allerede oversteg vegnormalenes krav til firefeltsveg (ÅDT> 15000). Gjennomføring av reguleringsplan for innfartsåren, tunnel samt en del øvrige tiltak ble samlet og presentert som et prosjekt Vegpakke Harstad. Intensjonene med vegpakken var å oppnå tilstrekkelig kapasitet på hovedvegsystemet, bedre sentrumsmiljøet og utviklingsmulighetene i sentrum av Harstad. I tillegg bedre vilkårene for kollektivtransport, gående og syklende. I 2008 ba Harstad kommunestyre Statens vegvesen om å gjennomføre en utredning om bompengefinansiert vegutbygging i Harstad kommune med utgangspunkt i Vegpakke Harstad. En slik utredning ble lagt fram i mai I juni 2009 ba imidlertid Samferdselsdepartementet om at det ble utarbeidet en konseptvalgutredning for rv. 83 Kanebogen-Sama, inklusive Harstad sentrum. Kommunestyrets behandling av utredningen om bompengefinansiering ble derfor utsatt i påvente av konseptvalgutredningen. Konseptvalgutredning (KVU) for Harstad ble lagt fram 28. februar Kommunestyret behandlet sin høringsuttalelse til KVU 14. april. Med bakgrunn i konseptvalgutredningen og Harstad kommunes behandling av denne er utredningen om bompengefinansiert vegutbygging i Harstad revidert og legges nå fram til politisk behandling. 3. Konseptvalgutredning Valg av konsept I KVU ble det utviklet tre aktuelle konsepter i tillegg til dagens situasjon. Kollektivreisende, syklende og gående vektlegges i konsept 1. Konsept 2 omfattet i tillegg tunnel utenom sentrum blant annet for å møte krav om redusert trafikkbelastning i Harstad sentrum. Det tredje konseptet har kjøretøyfokuserte tiltak, og omfattet tunnel utenom sentrum og fire felt på den mest trafikkerte strekningen av rv. 83. Ut fra en totalvurdering ble alternativ 2 Kollektiv- og gang/sykkelkonsept med tunnel vurdert som best i forhold til de mål og krav som ble satt. Konseptet følger også best opp nasjonale føringer om - bedring av sentrumsmiljø - tilrettelegging for kollektivreisende, gående og syklende - reduserte rushtidsforsinkelser for nærings- og kollektivtransport. Konseptet gir god måloppnåelse, men det vil være nødvendig med en kraftig satsing på kollektivtransport for å oppnå mål om redusert andel bilreisene, samt en reduksjon av trafikken på kommunale avlastningsveger i sentrum. 6

88 Harstadpakken 2. Kollektiv- og gang/sykkelkonsept med tunnel Tiltak Investering (mill) Kollektiv Kollektivtilbudet i Harstad utvikles med målsetting om å oppnå et raskt, enkelt og helhetlig kollektivtilbud med middels kollektivsatsing, jfr. konsept 1. Videre inngår parkeringsrestriksjoner og % frekvensøkning på bynære bussruter. 140 Gang- og Separate system for gående og syklende sykkelveger langs rv. 83 bortsett fra i selve sentrum. Gang- og sykkelveg eller fortau langs fylkesveger og kommunale veger til bolig- og næringsområder. Vegutbygging - Rv. 83 beholdes som tofeltsveg - Tunnel fra Seljestad til Sama - Syv kryss bygges om til rundkjøringer og et kryss i sentrum lysreguleres og prioriteres for buss. - Av- og påkjøringsramper til og fra Gangsås. 730 Sum 1240 Figur13: Kollektiv- og gang/sykkelkonsept med tunnel Konseptvalgutredningen ble behandlet av bystyret i Harstad 14. april 2011 hvor det ble fattet slikt vedtak: 1. Harstad kommunestyre støtter konklusjonen i utredningen om å basere videre planlegging på konsept 2 Kollektiv- og gang-/sykkelvegkonsept med tunell 2. Kommunestyret ber Statens vegvesen om å prioritere utredningsarbeidet som skal være grunnlaget for en finansieringssak for prosjektet. Endelig beslutning om prosjektets omfang fastlegges i slik sak. 6 - Kommunestyret ber om at RV-83 gjennom Harstad sentrum vurderes tatt med i alternativ 2, bl.a. med tanke på endring av traseen, rundkjøring, etablering av ny passasjerterminal og ny sentrumsplan - For nærmere å kunne vurdere enkelte tiltak ber kommunestyret om at det fram til behandlingen av Fase 2: Utbyggingsvedtak (kostnadsberegning, finansiering) fremlegges vurdering og separate kostnadsoverslag for følgende prosjekter: - Felles passasjerterminal for kollektivtrafikken. (Reisende på land og sjø) - Busskur - Gang- og sykkelveg for strekningene Kilbotn Blomjoten Ervik Høgda Kasfjord Langs RV 83 på Voldstad Sørvik Klatran Rødbergveien - Stien langs sjøen 370 7

89 Harstadpakken - I forbindelse med Fase 2 ber kommunestyret at det vurderes mulighet til å optimalisere den kommunale trafikkflyten utenfor hovedfartsåren som for eksempel Novkollen, Folkeparken Blåbærhaugen. - Det vurderes rundkjøring i krysset Nesseveien, Storåkeren, RV 83, Kanebogen. - Rundkjøring i Sørvik og gang- og sykkelvei Sørvik-krysset Klatran/Sørvikmark vurderes. 3. I forbindelse med anbudsutlysning for utbygging og realisering av Veipakke Harstad anbefaler kommunestyret at disse utformes på en slik måte at lokale entreprenører har mulighet for å delta. 4. Man ber om at det i denne tas høyde for Regjeringens signaler om økte midler til vei f.o.m Utbyggingsplan - omtale av prosjekt og tiltak 4.1 Harstadpakkens profil Med utgangspunkt i konseptvalgutredningen og Harstad kommunes behandling av denne foreslås en samlet utbygging av transportsystemet i Harstad i form av en Harstadpakke med følgende profil: Kostnad (mill kr) % Tunnel utenom Harstad sentrum Tilrettelegging for kjørende, tiltak langs rv Kollektivtiltak Tilrettelegging for gående og syklende SUM Beskrivelse av Harstadpakken Tunnel utenom Harstad sentrum Prosjektet omfatter en tofelts tunnel fra Seljestad til Sama. Tunnelen vil bli 1450 m lang og knyttes til rv. 83 med rundkjøringer. Tiltaket vil redusere trafikkmengden i bykjernen og i sentrale kommunale veger i Harstads øvre bydel. Tiltaket er viktig med hensyn på å redusere biltrafikkens uheldige miljø- og trafikksikkerhetsmessige påvirkninger. Arbeidet med reguleringsplan for tunnelen er startet opp Tilrettelegging for kjørende Tiltak på og langs rv. 83 omfatter bygging av 7 nye rundkjøringer mellom Breivika og sentrum samt utvidelse og lysregulering av et kryss v/ Byskillet. I tiltaket planlegges endret kjøremønster med etablering av på- og avkjøringsramper inn på rv. 83 ved Mercur/Nedre Gangsås, i tillegg til oppdatering av vegen med blant annet pålagt støydempingstiltak, vegmurer, veglys etc. 8

90 Harstadpakken Harstad kommune vedtok i 2005 reguleringsplan for strekningen Kanebogen Byskillet som omfatter delområdets største omfang. Det vil være påkrevd med mindre vesentlige reguleringsendinger i forbindelse med at byggeplaner utarbeides for denne strekningen Sammenhengende gang- og sykkelvegnett Tiltakene omfatter blant annet følgende delelementer: - Tilrettelegging for gående og syklende langs riks- og fylkesveger. Tiltakene medfører etablering av rundt 18 km med gangveger, sykkelveger og sykkelfelt. Prinsippet om å skille de ulike trafikantgrupper vil følges, herunder også skille av gående og syklende der det er mulig av arealmessige årsaker. - Tilrettelegging for gående og syklende langs kommunale veger. Tiltakene medfører etablering av rundt 13 km fortau og gang-/sykkelveger. Tiltakene er behandlet i kommunes trafikksikkerhetsplan og inngår som del av konseptets sammenhengende gang- og sykkelvegnett Kollektivtiltak Tiltakene omfatter blant annet oppgradering av rutetilbud, ny terminalløsning og etablering av kollektivknutepunkt, samt tilrettelegging av rundt 100 universelt utformede moderne busstopp som de viktigste tiltak. 4.3 Endringer av Harstadpakkens innhold etter vedtak fattet av Harstad kommune I henhold til vedtak PS 11/50 behandlet av Harstad kommunestyre 14. april 2011 er det foretatt en grov utredning. For den samlede Harstadpakken inkludert tilrettelegging for gående og syklende og kollektivtiltak har Statens vegvesen anslag på et usikkerhetsnivå ± 25 %. For nye delelementer det ønskes estimater på, legger man til grunn grove estimater og skjønn. Dette medfører at usikkerheten vil være høyere for disse. For vurdering av kommunal trafikkflyt langs Novkollen legges det til grunn at vegen gjøres enveiskjørt og manglende fortau langs veien etableres. For strekningen Folkeparken- Blåbærhaugen er det svært vanskelig å foreta et estimat innenfor et forsvarlig nivå uten en tilstrekkelig planprosess med konsekvensvurdering for tiltaket. Om denne vegen utbygges for toveis trafikk vil det medføre en etablering av bomstasjon på vegstrekningen. Følgende estimater legges frem for behandling av Harstad kommune: 1. Delelementer som allerede ligger i estimatet: 70 mill.kr - Felles passasjerterminal for kollektivtrafikken - Rødbergvegen - Bussholdeplasser, universelt utformet med busskur 2. Delelementer som er estimert, men utenfor omfanget fra KVU: 80 mill.kr - Kilbotn-Blomjoten - Ervik/Liavegen-Høgda-Kasfjord - Vollstad-Fauskevåg 9

91 Harstadpakken - Sørvik-Klatran 3. Delelementer som ikke er estimert, og ligger utenfor omfanget fra KVU: 120 mill.kr - Utbedring i sentrum som følge av ny sentrumsplan: - Miljøtiltak -Stien langs sjøen (avsetning til- rundsum) - Novkollen grov estimat foretatt uten reguleringsplan - Rundkjøring Nessevg/Storåkern/rv Rundkjøring Sørvik rv. 83 For å imøtekomme vedtak fattet i sak PS 11/50 av Harstad kommune må Harstadpakken økes med ca. 200 mill. kr. Dette vil medføre at Harstadpakken utvides til 1440 mill. kr. Jamfr pkt Oppstart - ferdigstillelse Tiltak Oppstart Ferdigstillelse Planlegging og prosjektering 2012 Anleggsstart tunnel Tilrettelegging for kjørende, tiltak langs rv Tilrettelegging for gående- og syklende Kollektiv Finansieringsmuligheter 5.1 Innledning Harstadpakken innebærer en betydelig investering som det ikke vil være rom for innenfor de offentlige budsjettene innenfor et rimelig tidsrom. Vi har derfor vurdert muligheten for å finansiere deler av utbyggingen med bompenger i tillegg til offentlige midler fra stat og fylkeskommune. Selv om vegloven som hovedregel legger til grunn at utbygging av og drift av offentlige veger skal gjøres for offentlige midler har vi lang tradisjon for å finansiere vegutbygging med bompenger. Hjemmel for bompengeinnkreving på offentlig veg er veglovens 27 som krever at all slik bompengeinnkreving skal godkjennes av Stortinget. 5.2 Statlig og fylkeskommunal finansiering Statlige midler - handlingsprogram stamveger Statlige investeringsmidler gis gjennom Statsbudsjettet. Grunnlag for de årlige budsjettene er Nasjonal Transportplan, som rulleres hvert 4. år, samt fireårige handlingsprogram, som detaljerer Nasjonal Transportplan. Forslag til Nasjonal Transportplan for ble lagt fram i mars 2009 og behandlet av Stortinget i juni I denne er det ikke foreslått bevilgninger til store prosjekt på rv. 83. Det 10

92 Harstadpakken er imidlertid foreslåttmidler til ulike programområder i perioden I handlingsprogrammet for perioden er det foreslått følgende midler til rv. 83 innenfor programområdene: Prosjekt Gang- og sykkelveg rv. 83 Kanebogen - Byskillet Trafikksikkerhetstiltak rv. 83 Kanebogen - Byskillet Støytiltak Planramme (mill kr) SUM Det er videre lagt til grunn at det kan settes av 120 mill. kr innenfor programområdene i perioden Handlingsprogram fylkesveger Troms fylkeskommunes legger følgende finansieringsbidrag inn i pakken: 20,5 mill. kr til fullfinansiering av Mercurvegen i perioden mill. kr til tiltak på fylkesveger med 6 mill. kr i 2013, 9 mill. kr i 2014, 5 mill. kr i 2015 og 4 mill. kr i Bompenger Det formelle grunnlaget for innkreving av bompenger på offentlig veg finnes i 27 i vegloven av 21. juni Med samtykke frå Stortinget kan departementet fastsette at det skal krevjast bompengar på offentleg veg, fastsette storleiken på avgiftene, og sette vilkår om bestemt bruk av avgiftsmidlane. Bompengane kan nyttast til alle tiltak som denne lova gir heimel for. Dessutan kan dei nyttast til investeringar i faste anlegg og installasjonar for kollektivtrafikk på jernbane, herunder sporveg og tunnelbane. Som ein del av eit heilskapleg og samordna transportsystem i eit byområde, kan bompengar nyttast til tiltak for drift av kollektivtransport 27 gjelder bare offentlige veger, og innebærer at ALLE forslag om bompenger på offentlig veg må forelegges Stortinget. Dette omfatter også kommunale veger. Bompenger på private veger er regulert i vegloven 56. Det er kommunen som avgjør om det kan etableres bompengeordninger på privat veg. De overordnede føringene for norsk bompengepolitikk er gitt i St.meld. nr. 24 ( ) Nasjonal Transportplan og gjennom de årlige budsjettproposisjoner til Stortinget. I tillegg vil Stortingets behandling av konkrete bompengesaker gi føringer for hvordan bompengehjemmelen i vegloven skal forstås. I sin behandling av bompengesaker legger dessuten Statens Vegvesen til grunn håndbok nr. 199 Takstretningslinjer for bompengeprosjekter på offentlig veg av juni 1997, og håndbok nr. 102 Bompengeprosjekter av januar I utarbeidelsen av disse håndbøkene er det blant annet tatt utgangspunkt i St.meld. nr. 46 ( ) om endring i rammebetingelser for bompengeprosjekter. 11

93 Harstadpakken Bompenger kan ut fra lovteksten benyttes til alle formål som framgår av vegloven, ikke bare til nyanlegg, men også til utbedringer og vedlikehold. For å unngå bindinger utover bompengeperioden, har Stortinget gjennom behandlingen av St.meld. nr 32 ( ) Norsk vegog vegtrafikkplan lagt til grunn at bompenger ikke skal kunne brukes til å dekke utgifter til drift og vedlikehold av offentlige veger. Bompengemidler kan imidlertid benyttes både til trafikksikkerhets-, miljø- og kollektivtiltak som kan defineres som tiltak i tilknytning til offentlig veg. I tillegg til de formål vegloven vanligvis dekker, er det i 27 tatt inn en klar hjemmel til å benytte bompenger på samme utvidete måte som for øvrige riksvegmidler, det vil si til investeringer i faste anlegg og installasjoner for bane og andre kollektive transportformer. Dersom det kan dokumenteres at dette vil gi et bedre transporttilbud enn om midlene brukes til tiltak på vegsiden. Det er også tatt inn en hjemmel for å bruke bompenger til tiltak for drift av kollektivtransport hvis dette inngår som en del at et helhetlig og samordnet transportsystem i et byområde. I forarbeidene til loven er det lagt inn en forutsetning om at bruk av bompenger til kollektivtransport ikke medfører at den offentlige innsatsen blir redusert, slik at bompengene fører til en reell økning i driftsmidlene. Det er også en forutsetning at et slikt tiltak inngår som en del av et helhetlig og samordnet transportsystem i et byområde. Vegloven gir ikke hjemmel til å innføre bompenger som trafikkregulerende virkemiddel. Så lenge hovedformålet med innkrevingen er finansiering av utbyggingstiltak, er det likevel anledning til å benytte tidsdifferensierte takster, f. eks. med høyere takster i rushtiden og ingen betaling i lavtrafikerte perioder. Det er en forutsetning at en slik ordning har lokalpolitisk tilslutning, og at eventuell merinntekt benyttes på samme måte som de øvrige inntekter. Inntektspotensialet fra en bompengeordning er betydelig større enn inntektene fra lokal drivstoffavgift. Bruken av bompenger må være i samsvar med de rammer veglovens 27 gir og de føringer som Stortinget har gitt i forhold til bruk av bompenger. Dette innebærer at det vil være visse begrensninger i forhold til hva bompengeinntektene kan brukes til. 6. Utformingen av et innkrevingssnitt i Harstad 6.1 Bompengeinnkreving - teknologi og krav til brukervennlighet De mest moderne bomringene i Norge i dag baserer innkrevingen på en kombinasjon av avlesing av elektronisk brikke (AutoPASS) og nummerskiltavlesing. Registreringen er stort sett helautomatisk ved at myntinnkast og bemannede innkrevingsstasjoner har blitt avskaffet. Dette har gitt en betydelig kostnadsreduksjon for innkreving. Innkrevingsstasjonene består i dag av en antenne og et kamera montert på en stolpe i vegkanten. I tidligere tider, da man benyttet seg av myntinnkast og bemannede stasjoner var arealbehovet for å etablere et innkrevingspunkt betydelig. Etableringen av et innkrevingspunkt var i tillegg kostnadskrevende. I dag kan et innkrevingspunkt etableres omtrent hvor som helst langs veg - og gatenettet, og krever ikke noe ekstra areal. Se bildet nedenfor. 12

94 Harstadpakken Bildet viser den automatiske bomstasjon på fv 17utenfor Bodø. Innkrevingen er helautomatisk, og krever lite ekstra areal. For brukere av elektronisk brikke er det vanlig med både forskuddsbetaling/abonnement og etterskuddsinnkreving via giro i posten. Forskuddsbetaling/abonnement innrømmes ofte en ekstra rabatt. For nummerskiltavlesing innkreves betalingen i etterkant via giro i posten. Det er også lagt opp slik at betalingen kan gjøres manuelt hos ulike forhandlere, f. eks bensinstasjoner som det er inngått avtaler med slik at persondata ikke blir lagret over lang tid. Ordningen krever godkjenning av Datatilsynet. 6.2 Krav til brukervennlighet Som det fremgår av foregående avsnitt om teknologi er dagens innkrevingsmetoder svært brukervennlige i utgangspunktet. Brukervennligheten må videre ivaretas av plasseringen av innkrevingspunktene i byen, som må søkes plassert på en måte som gjør at det er enkelt for brukerne å forstå hvor de må betale og hvor det ikke skal betales, og at kjørerutene og valg av målpunkt for reisen bevisst kan velges ut i fra dette. Dersom det skal være ulik pris til ulike tidspunkter må dette også være lagt opp på en slik måte at det er enkelt for brukerne å huske, og forholde seg til dette når reisen planlegges. Geografisk er det naturlig å forholde seg til naturlige skillelinjer i byen. Dette gir grunnlag for en inndeling av byen i to bomsnitt, - Harstad sør og Harstad nord. 6.3 Rettferdighet Et ikke ubetydelig mål med bompenger/bomring er at det vil generere en inntekt til bruk på investeringer i Harstad. Investeringene skjer i hovedsak innenfor byområdet og skal være til glede for flest mulig brukere. Dette kan også betraktes som en dugnad hvor flest mulig skal bidra. En naturlig konsekvens med tanke på rettferdighet er derfor at flest mulig av brukerne 13

95 Harstadpakken av transportsystemet skal betale en avgift. Dette stiller krav til hvor eventuelle innkrevingsstasjoner plasseres. Dagens retningslinjer forutsetter at det skal være en sammenheng mellom betaling og nytte. Hovedregelen er derfor at bomstasjon plasseres i nærheten av det prosjekt som bygges ut slik at en oppnår god sammenheng mellom betaling og nytte. I bomringer er det imidlertid ikke nødvendig å stille så strenge krav. Dette begrunnes med at bypakker består av flere prosjekter som har innvirkning på hele transportinfrastrukturen i området, slik at en bilist som betaler i en bomstasjon kan få indirekte nytte gjennom bedre fremkommelighet både på vegnettet og i kollektivsystemet i dette området. Å innføre et innkrevingssystem som medfører hundre prosent rettferdighet er derfor vanskelig. 6.4 Forslag til innkrevingssnitt Plasseringen av et innkrevingssnitt må alltid bli et kompromiss mellom ønsket måloppnåelse, ønsket om å innkreve fra flest mulig brukere, og faktiske geografiske forhold. Vi har vurdert et innkrevingssnitt sør for sentrum og et nord for sentrum med til sammen 7 bomsnitt. Se vedlagte kartskisse. Det etableres tre bomsnitt nord for Harstad sentrum. En på rv. 83 Samagata, en ved innkjørselen til ny tunnel og en i Samasjøveien. Sør for Harstad sentrum etableres det fire bomsnitt, på rv. 83 i Harstadbotn v/lokket, på rv. 83 ved ny rundkjøring i Kanebogen og ved avkjøring Mercurveien, på Stangnesveien mellom ny og eksisterende rundkjøring og en i Kongsveien. I tillegg må Bergvegen, Liveien, Bjøråsen, Steinveien stenges (alternativt et bomsnitt) for gjennomkjøring for å unngå lekkasje jamf vedlagt kartskisse. Løsningen vil fungere som en bomring og vil fange opp mye av trafikken som skal inn og ut av Harstad sentrum. Den innebærer imidlertid at relativt mange mellom bomsnittene kan kjøre til sentrum uten å betale. 7. Finansieringspotensiale 7.1 Takstpolitikk I pakken er det fastlagt prinsipper for takstene i innkrevingssystemet: - Det skal utformes slik at belastningen ikke blir urimelig dersom en må passere flere innkrevingspunkter - At de som kjører mye innenfor en kalendermåned skal kunne kjøre gratis resten av måneden når en overstiger et passeringstak - For å oppnå disse rabattene må en ha AutoPASS brikke og betalt et forskuddsbeløp. Det er flere rimelighet- og rettferdighertsbetraktninger som kan knyttes til spørsmål om takstpolitikk: 14

96 Harstadpakken - at de som får mest nytte av de nye vegsystemene bør betale mest - at mange bør bidra til å finansiere pakken som kommer hele byen til gode - at det bør være en viss maksimumsgrense for belastning - at en bør unngå økte trafikkbelastninger i boligområder, hindre unødige omkjøringsruter De fleste av disse betraktningene er ivaretatt Som utgangspunkt for takstpolitikken foreslås følgende prinsipper: - Trafikantene betaler i begge retninger, alle dager hele døgnet - Det foreslås en takst på kr kr - Det er forutsatt en takstøkning i samsvar med prisstigningen på 2,5 % pr år - Tunge biler (over 3500 kg) betaler dobbel takst - Det settes et tak der det betales for maksimalt 60 passeringer pr kalendermåned. Med AutoPASS brikke og verdikort (forskuddsbetaling) vil den maksimale betalingen pr måned bli kr for lette biler og kr for tunge biler. (2011-kr). - Timesregel- Det betales bare for én passering dersom bomstasjoner passeres flere ganger innenfor en time. Følgende grupper er fritatt for betaling: - Passasjerer i alle typer kjøretøy - Gående og syklende - Motorsykler og mopeder - Kjøretøy som i oppdrag fra Statens vegvesen arbeider på vegen* - Kjøretøy i merket begravelsesfølge - Kjøretøy som er elektrisk drevet og har drivstoffkode 5 i vognkortet* - Hydrogenbiler* - Kollektivtransport i rute* - Uniformerte utrykningskjøretøy, samt sivile utrykningskjøretøy i tjenesteoppdrag* - Forflytningshemmede* *Forutsatt AutoPASS - brikke 15

97 Harstadpakken 7.2 Trafikk - betalende trafikk I løpet av 2010 er det gjennomført trafikktellinger i alle innkrevingspunktene. Andelen betalende vil bla. være avhengig av innkrevingstiden pr døgn, timesregelen, taksten og passeringstaket. Trafikk Timesregel Avvisning Passeringstak Betalende -KanebogenX og rundkjøring ved Fredlyvegen/Rødbergv Gangsås Tunnel Fv Sama Sum Av totaltrafikken på kjøretøyer pr døgn vil kjøretøy passere to eller flere bommer i løpet av en time. En takst på kr. 13/26 vil medføre at noen trafikanter vil velge andre reisemønster. Denne avvisningseffekten er beregnet til 3300 kjøretøy, mens 1445 kjøretøy vil passere gratis i gjennomsnitt pr døgn med et passeringstak på 60 pr kalendermåned. Betalende trafikk vil med disse forutsetningene bli på kjøretøy pr døgn. 7.3 Andre forutsetninger i beregningene - Bompengeperiode fra høsten 2013 til Etableringskostnader pr bomsnitt ca. 4 mill. kr - Driftsutgifter: 1,7 mill. kr pr bom - Lånerente: 8 % - Innskuddsrente: 2,5 % - Tungtrafikkandel: 3 % - Trafikkvekst: 0,2 % pr år etter åpning. - Takstøkning 2,5 % pr år. - Byggeperiode fra Bompengepotensiale og finansieringsplan Basert på ovennevnte forutsetninger er bompengepotensialet 1025 mill. kr. Dette vil, sammen med statlige og fylkeskommunale midler, være tilstrekkelig til å finansiere en Harstadpakke med en ramme på 1240 mill kr. Finansieringsplanen blir som følger: mill kr Sum Statlige midler Fylkeskommunale midler Bompenger * Sum *Eks. bomstasjoner 16

98 Harstadpakken 7.5 Økning av finansieringsrammen Dersom rammen økes med 200 mill. kr for å dekke tiltak foreslått av Harstad kommunestyre i møte 14. april 2011 må takstene økes til kr 15/30. I denne beregningen er det forutsatt at det statlige bidraget økes til 200 mill. kr slik at en oppretter den statlige finansieringsandelen. Dette vil da bli innarbeidet i handlingsplan for Alternative takster og rabattordninger mill kr Takst Alle dager Mandaglørdag Helgefritak i åpningsåret Hele døgnet En økning av taksten til kr 15/30 pr økning vil øke bompengepotensialet med ca. 200 mill. kr. Helgefritak og betaling mandag fredag fra kl til 1800 vil ikke gi et bompengebidrag som vil dekke de tiltak som er forslått. Robusthet Siden det fortsatt er en del usikkerhet knyttet til finansiering og kostnadsanslagene må pakken være robust nok til å la seg gjennomføre dersom forutsetninger endres. Det betyr at en enten må ha mulighet til å øke inntektene eller redusere kostnadene tilsvarende. Med parallellinnkreving der innkrevingen starter samtidig med utbygging reduseres kapitalkostnadene og følsomheten for svingningen i disse. Dersom en alternativt skulle vente med å kreve inn bompenger til etter at utbyggingen er ferdig vil finansieringsbidraget fra bompenger bli redusert med ca. 220 mill. kr. For å opprettholde en totalramme på 1240 mill. kr måtte taksten ha økt med vel 3 kr pr. passering. 8. Porteføljestyring og regulering av pakken 8.1 Regulering av pakken Det blir lagt til grunn at utbyggingen av Harstadpakken tilpasses den økonomiske rammen. Dersom kostnadene på noen av prosjektene øker vil det innebære at andre prosjekt ikke blir bygd. Det er imidlertid en forutsetning at profilen i pakken blir opprettholdt. Dersom prosjektene blir rimeligere enn beregnet kan det enten tas inn flere prosjekt i utbyggingen eller innkrevingsperioden for bompenger kan reduseres Harstadpakken gjennomføres som et porteføljestyringsprosjekt, med 5 delprosjektområder. - Tilrettelegging for kjørende langs rv Tilrettelegging for gående og syklende langs riks- og fylkesveger 17

99 Harstadpakken - Tilrettelegging for gående og syklende langs kommunale veger - Kollektivtiltak - Tunnel Dette er en form for målstyring som skal sikre optimal prosjektgjennomføring i forhold til de strategiske og økonomiske målsetninger som er satt. Gjennomføringen av tiltakspakken låses dermed ikke rigid til en gitt framdrift og rekkefølge av tiltak, men innebærer at styring og prioritering mellom tiltakene gjøres i forhold til effektiv gjennomføring, totale rammer og vedtatt fordeling mellom ulike typer tiltak. Det er likevel viktig å sikre tunnelen prioritet, dette grunnet at tiltaket har få kuttmuligheter. Det medfører at om tunnelen får en kostnadsøkning vil man måtte fordele en merkostnad på de andre tiltakene, men også at en eventuell mindrekostnad gir tilsvarende positive fordeling. En inndeling i delprosjekter betyr bl.a. at andelen av gang, sykkel, miljø- og kollektivtiltak skal sikres i forhold til et mål om omfang av denne type tiltak. Det innebærer også at det innenfor rammene kan gjøres omfordeling av tiltak i forhold til framdrift og rasjonell økonomistyring. Etter at Harstadpakken er vedtatt, blir det fremmet en styringsmodell for samarbeid mellom Harstad kommune, Troms fylkeskommune og Statens vegvesen, hvor omfangsstyring og porteføljeråd er sentrale områder. Det vil i forbindelse med prosjektgjennomføringen bli satt ned ei styringsgruppe bestående av representanter for Harstad kommune, Troms fylkeskommune og Statens vegvesen som sammen med prosjektledelsen prioriterer tiltakene innenfor hvert område ut fra gitte faglige og politiske rammer. 8.2 Usikkerheten i forhold til inntekter og utgifter er lav De største usikkerhetene for inntekts- og kostnadsgrunnlaget er renteutviklingen og endringer i trafikkgrunnlaget. Trafikkprognosene ansees som konservative hvor det er lagt inn betydelig avvisning av trafikk pga. bompenger. Det er også lagt inn en lav generell trafikkvekst etter åpning. Rentene har stor betydning fordi det med parallellinnkreving vil påløpe lånekostnader for å opprettholde investeringstakten og framdrift i realisering av pakken. Ved å legge til grunn en rente på 8 prosent, er det i utgangspunktet tatt høyde for renteusikkerhet. Store lån med offentlig garantier gir normalt gunstigere rentevilkår i dagens lånemarked 9. Garantier Gitt overnevnte forutsetninger vil bompengeselskapets gjeldsutvikling bli slik: Løpende mill. kr Bompengeselskapets gjeld

100 Harstadpakken Selskapets maksimale gjeld til dette prosjektet er beregnet til ca.790 mill. kr i 2018 innenfor en totalkostnad på 1240 mill. kr. Forutsatt lik fordeling av garantiansvaret mellom Troms fylkeskommune og Harstad kommune blir garantiansvaret slik: Troms fylkeskommune: 395 mill. kr Harstad kommune: 395 mill. kr Garantien vil først komme til utbetaling dersom bompengeselskapets lån til dette prosjektet ikke kan nedbetales etter at takstene er økt med 20 % utover ordinær prisstigning to år etter åpning og bompengeperioden er forlenget med 5 år. 10. Oppsummering konklusjon Vegpakke Harstad finansieres med delvis bompengefinansiering. Av de totale kostnadene på 1240 mill. kr dekkes 1025 mill. kr ved innkreving av bompenger i 15 år: Innkrevingsstart høsten Ansvaret for innkreving av bompenger tillegges et nyetablert bompengeselskap som forutsettes etablert i 2011/2012. Følgende finansieringsplan legges til grunn for prosjektet: mill kr Sum Statlige midler Fylkeskommunale midler Bompenger * Sum *Eks. bomstasjoner Kostnadsfordelingen mellom staten/fylket og bompengeselskapet blir på 17/83 %. Det etableres 8 bompengestasjoner med følgende takster en veg (2011-kr): Lett bil Kr.13.- Tung bil (over 3,5 tonn) Kr Med AutoPASS brikke og forskuddsbetaling på kr 2000/4000 gis det en rabatt på 20 %. Det gis for øvrig også mulighet for betaling på internett, faktura i posten eller kontant på en av servicestasjonene. Det gis fritak for betaling som i tilsvarende automatiske AutoPASS anlegg. Det blir lagt til grunn at utbyggingen av Harstadpakken tilpasses den økonomiske rammen. Dersom kostnadene på noen av prosjektene øker vil det innebære at andre prosjekt ikke blir bygd. Det er imidlertid en forutsetning at profilen i pakken blir opprettholdt. Dersom prosjektene blir rimeligere enn beregnet kan det enten tas inn flere prosjekt i utbyggingen eller innkrevingsperioden for bompenger kan reduseres 19

101 Harstadpakken Selskapets maksimale lånegjeld til dette prosjektet vil være på 790 mill. kr i 2018 gitt en kostnadsramme på 1240 mill kr. Harstad kommune stiller sammen med Troms fylkeskommune en proratarisk simpel garanti på totalt 790 mill. kr fordelt slik: Harstad kommune: Troms fylkeskommune: 395 mill. kr 395 mill. kr Garantitiden settes til 16 år. Garantien reduseres i takt med nedbetaling av lånene. Vedlegg: Foreslått plassering av bomstasjoner. 20

102 Harstadpakken VEDLEGG 21

103 Rapport fra kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad Rapport til Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet Rapport nr: Ver 1.0, 1. juli 2011

104 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad Sammendrag Advansia AS, Samfunns- og næringslivsforskning AS og Det Norske Veritas AS, heretter kvalitetssikringsgruppen (KSG), har på oppdrag fra Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet gjennomført kvalitetssikring av konseptvalgutredning (KVU) for Harstad. I rapporten har KSG besvart følgende tre spørsmål: Er kvaliteten på mottatt dokumentasjon tilstrekkelig? Er anbefalingen om konseptvalg riktig? Hva er viktig å ivareta i forbindelse med videre utredning av prosjektet? Kvalitet på mottatt dokumentasjon er i hovedsak tilstrekkelig Kvalitetssikringsgruppen vurderer kvaliteten på mottatt dokumentasjon som tilstrekkelig. KVUen er oversiktlig og inneholder den nødvendige informasjon for å gjennomføre KS 1 i henhold til rammeavtalens krav. Presisering av hva som ligger i de ulike konseptene kunne imidlertid vært tydeligere. Det er gjennomført samfunnsøkonomiske analyser, men disse er ikke konsistente i forhold til hvordan bompenger håndteres. Alternativ 0, slik det beskrives i konseptvalgutredningen, tar etter KSGs vurdering ikke hensyn til en realistisk utvikling frem til KSG har skissert et nytt konsept 0+, som i større grad muliggjør en videreføring av dagens situasjon gjennom mindre utbedring av isolerte flaskehalser og problemområder. KSG har imidlertid ikke vært i stand til å få nok grunnlagsdata til å kunne bruke dette som referanse, og har brukt Alternativ 0 i KVUen som referansegrunnlag. Prosjektet er kommet langt i planleggingen. Flere løsninger er beskrevet på reguleringsplannivå og lokalpolitisk behandlet. Prosjektets prioriterte konsept er generelt forankret blant interessenter, noe som gjør at et skifte av konsept kan virke uheldig. Prosjektet har etter KSGs mening identifisert alternative konsepter som dekker det reelle mulighetsrommet. Det må påpekes at mandatet for utredningsarbeidet er forholdsvis begrenset og dermed begrenser mulighetsrommet i forhold til konseptuelt forskjellige løsninger. Å skulle løse trafikkutfordringene i Harstad kan i liten grad karakteriseres som konseptuelle valg mellom tiltak som er gjensidig utelukkende, men snarere som valg fra en meny av tiltak som ikke er gjensidig utelukkende. Konseptene slik som de foreligger får ikke fram konsekvensene av de enkelte tiltak, men viser konsekvensene av en pakke av tiltak. Det ville være av interesse å få fram konsekvensene av enkelte tiltak, som for eksempel tunnel, men en slik sammenlikning er vanskelig da konseptene best egner seg til å bli sammenliknet med Alternativ 0 og ikke med hverandre. Tiltak som er felles for alle, eller de fleste, av konseptene bør ligge i referansebanen (konsept 0+). Dette for at beslutningstaker skal være bedre i stand til å vurdere de isolerte kostnadene og gevinstene som fremkommer ved å gjennomføre et tiltak, alternativt å legge til et ytterligere tiltak. KVU prosessen har imidlertid sikret at aktuelle konsepter har blitt grundig analysert og dokumenter, knyttet opp mot de behov, mål og krav lokalsamfunnet har. KVU prosessen har også hatt stor positiv effekt på innsalg av konsept, herunder innsalg av bompengefinansiering i lokalsamfunnet. Side i Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

105 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad KSG støtter i utgangspunktet Kollektiv- og gang/sykkelkonsept med tunnel KSG støtter i hovedsak KVUens prioriterte konsept 2, kollektiv- og gang/sykkelkonsept med tunnel. Tunnel bør bygges da den har stor effekt på samfunnsmål A - Harstad sentrum skal i 2040 ha et transportsystem som gir et godt bomiljø og gjør det trivelig å gå, sykle og oppholde seg i sentrum, i tillegg til å ha en positiv prissatt samfunnsøkonomisk konsekvens. Utbedring av innfartsåre fra sør, gjennom utbedring av problemkryss og av- og påkjøringsramper, bør gjennomføres da det har stor effekt på samfunnsmål B - Innfartsåren fra sør skal i 2040 ha et transportsystem som binder sammen bebyggelse og virksomheter på langs og tver på en god måte for alle trafikantgrupper. Konsept 2 ivaretar mål og krav bedre enn de andre alternativene. Kvalitetssikringsgruppen har vurdert anbefaling vedrørende valg av konsept basert på en egen alternativanalyse. I analysen har KSG gjort mindre justeringer av innholdet i konsept 2, da enkelte tiltak ble vurdert til å ligge utenfor det beskrevne tiltaksområdet (se vedlegg 3.2.2). Resultatet av denne analysen er at KVUens konsept 1, kollektiv- og gang/sykkelkonsept, kommer best ut av den samfunnsøkonomiske beregningen av prissatte konsekvenser med en negativ netto nytte på MNOK 612. Konsept 2, kollektiv- og gang/sykkelkonsept med tunnel kommer nest best ut i forhold til prissatte konsekvenser med en netto negativ nytte på MNOK 794. Metodeusikkerheten er relativt stor, og rangeringen av konseptene vil kunne variere ut fra valgt metode. Konsept 2 er imidlertid best på ikke-prissatte konsekvenser. Det påpekes imidlertid at den samfunnsøkonomiske nytten sannsynligvis kan økes ved å kutte investeringer i konsept 2 mer på linje med KSGs konsept 0+, i kombinasjon med tunnel, beskrevet som Tunnel+ konseptet i kapittel Dette vil redusere investeringskostnaden med liten antatt negativ påvirkning på mål og kravoppnåelse. KSG har ikke tilstrekkelige grunnlagsdata for å vurdere den prissatte konsekvensen av dette alternativet i forhold til de skisserte konseptene. Videre utvikling av prosjektet For å kunne vurdere den prissatte konsekvensen mer inngående, både de beskrevne konseptene og tunnel+ konseptet, bør nye bompengeanalyser gjennomføres for å gi et bedre beslutningsgrunnlag. Dette gjelder både nivå på bompengesatser og innkrevingstid, noe som må reflekteres i nye RTM kjøringer, da begge parametere vil påvirke reisemiddelfordeling. I videre utvikling av prosjektet bør innholdet i konsept 2 vurderes nærmere for å optimalisere en tiltakspakke som øker graden av måloppnåelse. Mål og krav bør prioriteres slik at en sikrer et robust underlag for beslutninger i prosessen videre. Det bør etableres en organisasjon som forankrer samarbeid og finansiering og en klar strategi for styring og prioritering i prosjektet. Prioriteringsstrategien bør ivareta fleksibilitet for tilpasning etter hvert som man får mer informasjon. Dette må forankres i styrende dokumentasjon gjennom sentralt styringsdokument. I fortsettelsen må en plan for gevinstrealisering på plass, hvor også risiko for at ønsket gevinst ikke oppnås må identifiseres. Tiltak må innarbeides i plan, organisering og avtaler. Bompenger bør innføres så raskt som mulig og for å øke måloppnåelse bør deler av bompengeinntektene brukes til kollektivsatsning, som en del av et helhetlig og samordnet transportsystem i et byområde. jf. 27 i vegloven. Side ii Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

106 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad Innhold 1 Innledning Bakgrunn Hovedspørsmålene som besvares i kvalitetssikringen Underlag for kvalitetssikring Kvalitetssikringsgruppens gjennomføring Forutsetninger og avgrensninger Forkortelser Kvalitetssikring av mottatt dokumentasjon KSGs overordnede konklusjoner Behovsanalyse Mål- og strategidokument Kravdokument Alternativanalyse KSGs alternativanalyse KSGs anbefaling Metodisk tilnærming Vurdering av prissatte konsekvenser Vurdering av ikke-prissatte konsekvenser Usikkerhets- og sensitivitetsvurderinger Anbefalt strategi for videre utvikling av prosjektet Tilrådning om beslutningsstrategi Tilrådning om gjennomføringsstrategi Føringer for forprosjektfasen Vedlegg A - Dokumenter som ligger til grunn for kvalitetssikringen Vedlegg B - Møteoversikt Vedlegg C - Vurdering av grunnleggende forutsetninger for KVU Vedlegg D - Vurdering av investeringskostnad Vedlegg E - Usikkerhetsfaktorer Vedlegg F - Usikkerhetsanalyse og datainnsamling - metode Vedlegg G - Usikkerhetsanalyse: Modellering av fremtidig konjunkturutvikling Vedlegg H - Metode for vurdering av ikke-prissatte konsekvenser Vedlegg I - Oversikt over sentrale personer i forbindelse med oppdraget Side iii Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

107 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad Innledning 1.1 Bakgrunn Advansia AS, Samfunns- og næringslivsforskning AS og Det Norske Veritas AS, heretter benevnt Kvalitetssikringgruppen (KSG), har på oppdrag fra Finansdepartementet (FIN) og Samferdselsdepartementet (SD) gjennomført kvalitetssikring av en konseptvalgutredning (KVU) for transportsystemet i Harstad. Kvalitetssikringen er utført i henhold til rammeavtalen med FIN om Kvalitetssikring av konseptvalg, samt styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ, datert 10. juni Hensikten med kvalitetssikringen er å bistå oppdragsgiver med å sikre at konseptvalg undergis reell politisk styring, ved å kontrollere den faglige kvaliteten på de underliggende dokumentene i beslutningsunderlaget. 1.2 Hovedspørsmålene som besvares i kvalitetssikringen Kvalitetssikringen gir svar på følgende hovedspørsmål: Er kvaliteten på mottatt dokumentasjon tilstrekkelig? Kapittel 2 redegjør for KSGs konklusjon. Er anbefalingen om valg av løsning riktig? Kapittel 3 redegjør for KSGs anbefaling med hensyn til valg av alternativ. Hva er viktig å ivareta i forbindelse med videre utredning av prosjektet? Kapittel 4 redegjør for hva KSG anser som viktig å ivareta i forbindelse med videre utredning av prosjektet. 1.3 Underlag for kvalitetssikring Konseptvalgutredning Harstad (heretter KVUen) /D41/ gir en situasjonsbeskrivelse som inneholder avgrensing av studieområdet, nærings og befolkningsstruktur, samferdselssituasjon og analyse av transport. KVUen inneholder de fire hoveddelene behovsanalyse, mål- og strategidokument, kravdokument og alternativanalyse samt en drøfting og anbefaling av et konsept. Underlagsdokumenter som har blitt lagt til grunn for kvalitetssikringen er gjengitt i Vedlegg A. KSG har hatt to møter med prosjektgruppen i Statens Vegvesen under gjennomføringen av oppdraget, i tillegg til oppstartmøtet i SD. I tillegg har det vært en løpende dialog med sentrale personer i prosjektgruppen for å sikre at KSG har en god forståelse av status for eksisterende transportsystem og de kostnadsestimatene som ligger til grunn for KVUen. En oversikt over gjennomførte møter fins i Vedlegg B. 1.4 Kvalitetssikringsgruppens gjennomføring Ved gjennomføring av kvalitetssikringsoppdraget har KSG lagt vekt på de svakhetene og manglene som er avdekket, gitt kommentarer til de forhold ved dokumentasjonen som er vurdert som uklare, og i mindre grad kommentert forhold som er bra. Denne fremgangsmåten er valgt for gjennomgang av behovsanalysen, mål- og strategidokumentet og kravdokumentet. Når det gjelder alternativanalysen er Side 4 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

108 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad denne i større grad kommentert i en mer drøftende stil der positive sider av grunnlagsdokumentasjonen også er kommentert. Denne fremgangsmåten er valgt for å belyse forutsetningene for KSGs egen alternativanalyse. Det må understrekes at KVUen som foreligger for kvalitetssikring generelt er et godt gjennomarbeidet dokument, godt understøttet av grunnlagsdokumentasjon. 1.5 Forutsetninger og avgrensninger Kvalitetssikringen er utført i henhold til rammeavtalen med FIN om Kvalitetssikring av konseptvalg, samt styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ, datert 10. juni KSG har basert beregninger på de data fra RTM og resultater fra EFFEKT (versjon 6.3) som er mottatt i kvalitetssikringen. KSG legger til grunn målene for bypakker i henhold til Stortingsmelding nr. 26 ( ). Her går det frem at målene skal ta utgangspunkt i de overordnede nasjonale transportpolitiske målene om framkommelighet og miljø. KVU Harstad er utarbeidet med utgangspunkt i oppdrag gitt av SD om å utrede fremtidige behov for transportløsning for Rv. 83 Kanebogen Sama /D24/. KVUen omfatter strategier for å håndtere transportutfordringer i Harstad fram mot Etter forslag fra Troms fylkeskommune ble avgrensningen utvidet til å inkludere de tettbebygde boligområdene sør og nord for sentrum, slik at studieområdet avgrenses av Ruggevika i sør og Ervik i nord. Hensikten var å frigjøre seg fra de eksisterende enkeltplanene og se transportbehovet i Harstad i sammenheng. Denne avgrensningen ble brukt i prosjektstyringsplan KVU Harstad /D25/ som ble sendt til og godkjent av SD /D26/. For å kunne gjøre en objektiv kvalitetssikring av KVUen er det nødvendig for KSG å ha en tydelig avgrensning av hva som er tiltaksområde, hvor fysiske tiltak planlegges, og hva som er influensområde som påvirkes av tiltakene (studieområde). Løsningene som beskrives i de foreslåtte konseptene innbefatter tiltak på hele strekningen mellom Ervik og Ruggevika, og dette området må følgelig ses på som tiltaksområdet for KVUen. I tillegg har KSG lagt følgende prinsipper til grunn for avgrensningen av tiltaksområdet: Planlagte tilstøtende tiltak skal være direkte utløst av hovedprosjektet Tiltak som er en naturlig videreføring av Alternativ 0 skal ikke inkluderes Det skal være tydelig hva som er kommunens og statens ansvar i utbyggingen I de foreslåtte konseptene er det beskrevet tiltak som kan anses å ligge utenfor tiltaksområdet som er beskrevet i kapittel 2.1 i KVUen. Disse er: Sykkelveg videre vest fra Åsgården langs Rv. 83 (Kilhusvegen). KSG mener denne ikke kan begrunnes ut fra trafikkmengde eller innvirkning på den totale trafikkavvikling i vegsystemet Sama - Kanebogen. Gang/sykkelvegtiltak i etablert skole/boligområde vest for Harstad sentrum (Seljestad). KSG mener at bortsett fra to gjennomfartsveger er dette tiltak som burde vært gjennomført ved bygging av Side 5 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

109 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad skoler og større serviceinstitusjoner, og er et kommunalt ansvar. Tiltakene kan i liten grad begrunnes ut fra mål- eller kravoppnåelse og bør være en del av en naturlig videreføring av Alternativ 0. Det er planlagt gang/sykkelvegtiltak på Gangsås, som ligger utenfor traseen til Rv. 83. Gansås er et utviklingsområde med mye tungtrafikk, og representerer en flaskehals i den totale transportløsningen. KSG anser tiltakene som riktige i forhold til den totale trafikkavviklingen inn til Rv. 83 og en effektiv kollektivtrafikkløsning. Innfartsåren Rv. 83 videre sør fra Ruggevika må sees i sammenheng med pågående KVU for E10. KSG har ikke vurdert tiltak sør for Rugevika. Med unntak av foreslått sykkelveg langs Rv. 83 vest for Åsgården og gang/sykkelvegtiltak vest for Harstad sentrum, mener KSG at de foreslåtte utvidelsene i forhold til opprinnelig mandat virker hensiktsmessig i et totalbilde, for å sikre en optimal trafikkavvikling og økt kollektivandel i Harstad. Tiltak som KSG anbefaler tatt ut av konseptet er listet i Vedlegg D. KSG må forholde seg til kjøringer i RTM og beregninger i EFFEKT utført av Statens vegvesen Nord, men stiller spørsmål ved måten finansiering og trafikkavvisning er behandlet i KVUen og en del andre beregninger. KSG ønsker å gjøre følgende presiseringer, basert på Håndbok 102 Bompengeprosjekter. Når det gjelder bompengeinnkreving er formålet finansiering, ikke trafikkregulering. Det tillates likevel tidsdifferensierte takster, som kan ha trafikkregulerende effekt. Takstene skal i utgangspunktet være tilnærmet slik at de gjenspeiler den nytte trafikantene får av utbyggingen. Takstnivået vil påvirke trafikkmengden. Høye takster kan få stor innvirkning på trafikkgrunnlaget. Det skal ikke planlegges en lengre innkrevingsperiode enn 15 år. Det er flere grunner til at bompengeperioden bør begrenses. Det viktigste er hensynet til trafikantene som benytter anlegget og at usikkerheter knyttet til trafikkavviklingen, rentenivå, prisstigning, med mer blir større jo lengre perioden er. 1.6 Forkortelser KSG har benyttet følgende forkortelser i rapporten: DNV = Det Norske Veritas AS FIN = Finansdepartementet KSG = Kvalitetssikringsgruppen KVU = Konseptvalgutredning KVUen = Dokumentet Konseptvalgutredning Harstad NNV = Netto nåverdi RTM = Regional transportmodell SD = Samferdselsdepartementet SNF = Samfunns- og næringslivsforskning AS SVV = Statens vegvesen ÅDT = Årsdøgntrafikk Side 6 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

110 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad Kvalitetssikring av mottatt dokumentasjon Dette kapittelet redegjør for hvordan KSG har vurdert den faglige kvaliteten på underlaget som er gjenstand for kvalitetssikring. Kapittel 2.1 oppsummerer KSGs konklusjon vedrørende KVUen. Kapittel omhandler kvaliteten på behovsanalysen, mål- og strategidokumentet, kravdokumentet og alternativanalysen. 2.1 KSGs overordnede konklusjoner KSG vurderer kvaliteten på mottatt dokumentasjon som tilstrekkelig. Det er ikke avdekket grunnleggende mangler eller inkonsistenser av en slik karakter at det ikke har vært mulig å gjennomføre KS 1 i henhold til rammeavtalens krav. Tabell 1 Overordnet vurdering av de fire del-dokumentene i KVUen Dokument Vurdering Kommentarer Behovsanalyse Behovsanalysen vurderes som tilstrekkelig, samfunnsbehovet er imidlertid ikke klart definert. Kunne inkludert vurdering av styrken/viktigheten av behov samt prioritering. Interessenter presiserer behov for samordning med Sentrumsplanen, som ikke er del av KVU-mandatet. Mål- og strategidokument Samfunnsmålet er noe lokalt definert. Effektmålene er generelt operasjonaliserbare men ikke prioritert. Kravdokument God sammenheng mellom behov, mål og krav med god indre konsistens. Enkelte krav er for lite presise for operasjonalisering. Kravene er ikke prioritert og bygger kun på behov. Alternativanalysen X Konseptene inneholder elementer som burde vært lagt til Alternativ 0 og Alternativ 0 er ikke reelt. Inkonsistent behandling av konsekvensene av bompengefinansiering. Helsevirkninger av gang- og sykkeltrafikk er utelatt fra beregningene i EFFEKT, og omtales heller ikke under ikke-prissatte konsekvenser. X Tilstrekkelig, ingen kommentarer Tilstrekkelig, med kommentarer Ikke tilstrekkelig Side 7 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

111 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad Behovsanalyse Behovsanalysen skal i følge rammeavtalen inneholde en kartlegging av interessenter/aktører og vurderinger av hvorvidt det tiltaket som det påtenkte prosjektet representerer er relevant i forhold til samfunnsmessige behov. Kvalitetssikrer skal vurdere om dokumentet er tilstrekkelig komplett og kontrollere det med tanke på indre konsistens. I tillegg skal det gis en vurdering av i hvilken grad effekten av tiltaket er relevant i forhold til samfunnsbehov. Oppsummering av KSGs vurdering I hovedsak vurderes behovsanalysen for prosjektet som tilstrekkelig. Det er brukt flere metodiske tilnærminger. KSG mener analysen hadde vært sterkere dersom KVUen i større grad adresserte styrken eller viktigheten av både prosjektutløsende og viktige behov. Samfunnsbehovet er ikke klart definert, noe som gjør det vanskelig å verifisere samfunnsmålet i forhold til samfunnsbehovet. Tabell 2 Vurdering av behovsanalysen Vurderingsområder Vurdering 1) Prosjektutløsende behov identifisert 2) Tilstrekkelig komplett 3) Indre konsistens 4) Relevante interessenter er identifisert 5) Tiltaket er relevant i forhold til samfunnsbehovet X Tilstrekkelig, ingen kommentarer Tilstrekkelig, med kommentarer Mangelfull, med kommentarer KSGs utdypende kommentarer til behovsanalysen Ad 1) Prosjektutløsende behov identifisert Med det prosjektutløsende behov menes det samfunnsbehovet som utløser planlegging av tiltak til et bestemt tidspunkt (Veileder 9 /D42/). KSG mener at det prosjektutløsende behov er korrekt identifisert, men behovsanalysen oppfyller kun delvis kravet om å redegjøre for styrken av det prosjektutløsende behovet i situasjonsbeskrivelsen i kapittel 2 av KVU. Noen av parameterne, slik som tilgang på gang- og sykkelveger, belastningsgrad i kryss, og trafikale forsinkelser kunne med fordel vært sammenlignet med situasjonen i andre byer av tilsvarende størrelse for å underbygge det reelle behovet sett i et videre samfunnsperspektiv. Side 8 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

112 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad Ad 2) Tilstrekkelig komplett Nasjonale interesser, etterspørselsbaserte behov, interessegruppers behov og regionale og lokale myndigheters interesser er godt beskrevet, og KSG støtter konklusjonen om at det er samsvar mellom alle disse. I utarbeidelse av behovsanalyser anbefales det å bruke flere metodiske tilnærminger, og i KVUen er normative, etterspørselsbaserte og interessegruppebaserte metoder brukt. KSG mener imidlertid at det kunne vært aktuelt å diskutere viktigheten av behovene siden interessegruppebaserte metoder gjør det vanskelig å skille mellom krav og ønsker. Det bør vurderes om behov for økt kapasitet i vegsystemet, beskrevet i kapittel 3.3.1, og behov for bedre fremkommelighet i kapittel 3.3.2, illustrer et faktisk behov for ytterligere investering i disse kryssene i forhold til om det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å investere seg bort fra all kø-problematikk i rushtid. Ad 3) Indre konsistens Behov for bedre tilgjengelighet er det av de etterspørselsbaserte behov i KVUen som fokuserer på kollektivtransport, og baseres på reisevaneundersøkelsen for Harstad (RVU)/D21/. RVU viser at 42% kan gå til holdeplassen på 2 minutter eller mindre, og at kun 3-4% bruker mer enn 10 minutter. Sammenlignet med andre byer konkluderes det at alle de øvrige bykommunene som inngikk i analysen av NRVU2005 for Region sør, har større gjennomsnittlig distanse mellom hjem og kollektivstoppested enn dette. KSG mener at flere bussholdeplasser, som er identifisert som et av de etterspørselsbaserte behovene med hensyn til tilgjengelighet, ikke står i forhold til resultatene fra RVU. Et annet av de etterspørselsbaserte behovene er å redusere negative virkninger på omgivelsene, og støy og lokal forurensning er trukket frem som viktige faktorer. KSG mener at selv om grenseverdien for innendørs støy er 42 db(a) burde KVU, på grunn av tidshorisonten, referert til hovedmålene i Regjeringens Handlingsplan mot støy /D49/. Handlingsplanen påpeker at støyplagen skal reduseres med 10 prosent innen 2020 i forhold til 1999 og at antall personer utsatt for over 38 db innendørs støynivå skal reduseres med 30 prosent innen 2020 i forhold til Prosjektet bør i detaljplanleggingen sikre at grensen på 38 db(a) overholdes. Ad 4) Relevante interessenter er identifisert og prioritert Relevante interessenter er identifisert og definert som primære eller sekundære. Utover dette kunne de med fordel vært prioriterte, siden dette ville lagt et godt grunnlag for å vurdere positive og negative konsekvenser ved tiltakene for forskjellige interessentgrupper. KSG har inntrykk av at interessentene selv er fornøyde og enige med identifiserte behov i KVU. Unntaket er NAF som uttrykker skuffelse over at de ikke ble inkludert tidligere i KVU prosessen /D53/. I møtereferatet fra behandling av KVUen i kommunestyret /D46/ kommer det frem at kommunestyret ber om at RV-83 gjennom Harstad sentrum vurderes tatt med i alternativ 2, bl.a. med tanke på endring av traseen, rundkjøring, etablering av ny passasjerterminal og ny Sentrumsplan, samt at blant annet felles passasjerterminal for kollektivtrafikken inkluderes i omfanget. Harstad SVs høringsuttalelse /D51/ støtter kravet om at felles passasjerterminal for kollektivtransporten på sjø og land bør inngå i vegpakken, og Harstadregionens Næringsforenings høringsuttalelse /D52/ presiserer også at vegpakken må sees i sammenheng med sentrumsplanen og bør inkludere utbedringer av vegløsningen i sentrum. Disse Side 9 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

113 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad elementene er ikke del av mandatet for KVUen og KSG ser det dermed ikke som en svakhet ved KVUen eller interessentanalysen at de ikke er inkludert. Ad 5) Tiltaket er relevant i forhold til samfunnsbehovet KSG kan ikke se at samfunnsbehovet er klart beskrevet. Det overordnede samfunnsmessige behovet er imidlertid diskutert under kapittel 3.2 Nasjonale interesser og kapittel 3.5 Regionale og lokale myndigheters interesser. Ettersom samfunnsbehovet ikke er tydelig beskrevet er det vanskelig å verifisere at samfunnsmålet møter samfunnsbehovet. KSG har lagt kapittel 3.2 i KVUen til grunn i vurderingen av konsistens mellom samfunnsbehov og samfunnsmål. 2.3 Mål- og strategidokument I henhold til rammeavtalen skal det overordnede strategidokumentet med grunnlag i behovsanalysen definere samfunnsmål og effektmål (for brukerne) for virkningene av prosjektet. Kvalitetssikrer skal kontrollere at målene er konsistente med behovsanalysen og at det ikke foreligger motsetninger i målstruktur. Videre skal helheten av mål vurderes mht. kompleksitet, operasjonalitet, realisme, mulighet for innfasing i eksisterende og planlagt portefølje, samt verifikasjon i etterkant. Oppsummering av KSGs vurdering Mål- og strategidokumentet vurderes som tilstrekkelig konsistent med behovsanalysen. Målene understøtter i stor grad NTP og regionale/lokale planer, og muliggjør fremtidig vurdering av nytte og måloppnåelse. KSG har gitt kommentarer til enkelte underpunkter som vi mener vil styrke det videre arbeidet med prosjektet. Tabell 3 Vurdering av mål- og strategidokumentet Vurderingsområder Vurdering 1) Indre konsistens 2) Samsvar med behovsanalysen 3) Presise og operasjonelle mål 4) Ingen innebygde motsetninger 5) Målstrukturens kompleksitet 6) Helheten er realistisk oppnåelig 7) Måloppnåelse kan verifiseres/etterprøves 8) Tiltaksområdet Prosjektene er relevante og kan innfases X Tilstrekkelig, ingen kommentarer Tilstrekkelig, med kommentarer Mangelfullt, med kommentarer Side 10 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

114 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad KSGs utdypende kommentarer til mål- og strategidokumentet Ad 1) Indre konsistens Samfunnsmålet er lokalt definert i forhold til bomiljø i Harstad sentrum og innfartsåre fra sør. KSG savner en bredere vurdering av samfunnsmålenes relasjon til andre målsetninger, både regionalt og nasjonalt, for å forankre beslutningen om tiltak i forhold til andre nasjonale samferdselstiltak. Effektmålene bygger opp under samfunnsmålene på en hensiktsmessig måte. Målene er i samsvar med og underbygger Harstads kommuneplan , noe KSG vurderer som positivt. Ad 2) Samsvar med behovsanalysen Behov for bedre tilgjengelighet til kollektivsystemet med blant annet universelt utformende holdeplasser gjenspeiles ikke i målene. KSG mener det bør legges til et effektmål for oppfølging av dette behovet. For å unngå for mange effektmål, kan effektmålet 1 Andel bilreiser er redusert fra 70% til 60% slås sammen med Fremkommelighet for biltrafikken på Rv. 83 i innfartskorridoren er minst like god som i dag da disse er oppfølging av tilnærmet samme behov. Ad 3) Presise og operasjonelle mål Effektmålene er generelt presist formulert og mulig å operasjonalisere. Oppnåelsen av effektmål 5 Det er full framkommelighet og forutsigbar reisetid og regularitet for de viktigste bussrutene i byområdet vurderes imidlertid av KSG som vanskelig å operasjonalisere. Målet bør tydeliggjøres mer i forhold til hvilke ruter som brukes til å måle effekt, hva full fremkommelighet betyr, hva som defineres som forutsigbar reisetid og hva som legges til grunn for regularitet. Ad 4) Ingen innebygde motsetninger I tillegg til målkonflikt som er identifisert i KVUen, mener KSG at det er en mulig målkonflikt mellom effektmål 6 Fremkommeligheten for biltrafikken på Rv. 83 i innfartskorridoren er mist like god som i dag og effektmål 7 Fremkommeligheten på kryssende veger fra de største bolig- og næringsområder er like god som på langs av Rv. 83 i innfartskorridoren. Utbygging av rundkjøringer vil forenkle adkomst fra de største bolig- og næringsområder, mens flyten langs Rv. 83 kan bli negativt påvirket så lenge selve hovedveien ikke får økt kapasitet. Ad 8) Prosjektene er relevante og kan innfases Konseptene vil, slik KSG ser det, ikke komme i konflikt med andre prosjekter som for eksempel ny E10. Under innfasing må prosjektet imidlertid koordineres med byutviklingsplaner og andre kommunale aktiviteter i forbindelse med utbedring av gang-/sykkelveger og fortau i byområdet. Side 11 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

115 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad Kravdokument Det overordnede kravdokumentet skal, i følge rammeavtalen, sammenfatte betingelsene som skal oppfylles ved gjennomføringen, og kravene skal ha fokus på effekter og funksjoner. Kvalitetssikrer skal kontrollere konsistens med det overordnede mål- og strategidokumentet, og vurdere relevansen og prioriteringen av ulike typer krav. Oppsummering av KSGs vurdering I all hovedsak er det god sammenheng mellom uttalte behov, mål og krav. KSG mener at det totalt sett er god indre konsistens. Kravene burde vært prioritert, og enkelte krav kunne vært konkretisert ytterligere, for å sikre operasjonalisering. Tabell 4 Vurdering av kravdokumentet Vurderingsområder Vurdering 1) Indre konsistens 2) Samsvar med behov og mål 3) Presise og operasjonelle krav 4) Kravene er relevante og prioritert X X Tilstrekkelig, ingen kommentarer Tilstrekkelig, med kommentarer Mangelfullt, med kommentarer KSGs utdypende kommentarer til kravdokumentet Ad 1) Indre konsistens Krav avledet av viktige behov har en god indre konsistens. Det er ikke definert noen absolutte krav, noe KSG støtter. I KVUens kapittel 5.3, under miljømessige og estetiske krav, refereres det til krav avledet av mål. KSG oppfatter at krav avledet av mål i KVUen er direkte representert ved effektmålene. Dette avviker fra retningslinjene: Det overordnede kravdokumentet skal sammenfatte betingelsene som skal oppfylles ved gjennomføring. Kravene skal brukes til å avgjøre om løsningsalternativet er gyldige og videre til å drøfte godheten av de gyldige konseptuelle alternativene /D42/. Ad 3) Presise og operasjonelle krav Generelt er kravene presise og mulig å operasjonalisere. Unntakene er: Krav nummer 2 Gjennomsnittlig reisetid til arbeid og skole skal ikke være lenger enn i dag, som burde presiseres for hvert reisemiddel. Gjennomsnitt reisetid til arbeid og skole kan vanskelig holdes på dagens nivå med økt kollektivandel samt økt antall gående og syklende. Krav nummer 4 Transportsystemet skal være godt tilrettelagt for gående er lite presist noe som gjør det vanskelig å operasjonalisere. Side 12 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

116 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad Krav 6, Utslipp av CO2 knyttet til transport skal reduseres, er ikke tydelig nok for å underbygge Troms fylkes delmål innen klima om å redusere utslipp av klimagasser med 30 % innen 2020 sammenlignet med 1991-nivå i Troms (Fylkesplan /D20 ). Ad 4) Kravene er relevante og prioritert Kravene er forankret og relevante, men ikke prioritert. KSG mener at dette kan gjøre rangeringen av konseptene basert på kravoppnåelse vanskeligere. Det er ikke formulert krav avledet av mål, kun behov. Dette kan ha utilsiktede konsekvenser for prioritering av tiltak for å sikre måloppnåelse. KSG mener at krav 6 Utslipp av CO2 knyttet til transport skal reduseres bør gis en konkret verdi for reduksjon eller maksimalt utslipp i Klimameldingen (St.meld. nr ) legger til grunn at utslipp fra transportsektoren skal reduseres med minst 2,5 4 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Rapporten Klimakur 2020: Tiltak og virkemidler for å nå norske klimamål mot 2020 /D45/ slår fast at det er potensiale for å nå dette målet, men uten nye eller styrkede virkemidler og investeringer forventes utslippene innen transportsektoren å øke fra dagens 17 millioner tonn CO2-ekvivalenter til om lag 19 millioner tonn i 2020 og 21 millioner tonn i Siden 50% av Harstads klimagassutslipp er relatert til transport, i følge kommuneplanen, mener KSG manglende konkretisering i form av tall får målet til å fremstå som lite ambisiøst tatt i betraktning den lave befolkningsveksten. I tillegg bidrar det i liten grad til oppnåelse av nasjonale mål, noe som også påpekes i /D50/. 2.5 Alternativanalyse Utredede konsepter for Harstad I KVUen er det utredet 3 alternativer i tillegg til Alternativ 0: Alternativ 0: Situasjonen i dag. Rv. 83 er utformet som tofelts veg på hele strekningen. Kryssene er fra Ruggevika Kanebogen utformet som T-kryss med venstresvingefelt der rv. 83 er forkjørsveg. Fra Kanebogen til Sama er det en blanding av signalregulerte kryss og kryss med vikeplikt. Det er mulig å gå eller sykle uten å benytte riksvegen fra Ruggevika til Kanebogen og fra Seljestad til Ervika, men det er ikke egne sykkelveger. I sentrum benytter gående fortau, mens syklende benytter kjørevegen. Konsept 1: Kollektiv- og gang/sykkelkonsept, innebærer parkeringsrestriksjoner, vegprising, frekvensøkning på enkelte bussruter, utbygging av g/s-veg samt kryssutbedringer og av-/påkjøringsramper. Konsept 2 Kollektiv- og gang/sykkelkonsept med tunnel, innebærer mye av de samme tiltakene som i konsept 1, men inkluderer i tillegg en tunnel fra Seljestad til Sama. Konsept 3 Vegutbyggingskonseptet, innebærer gang-/sykkelvegutbygging, tunnel fra Seljestad til Sama, utbedring av kryss og av-/påkjøringsramper, samt utvidelse til 4-felts veg fra Kanebogen til Seljestad. Ingen kollektivtiltak forutsettes. Side 13 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

117 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad Hvorvidt det todelte samfunnsmålet blir oppfylt i de ulike konseptene, sett i forhold hva de koster i form av negativ netto nytte, kan være et relevant kriterium for samfunnsøkonomisk rangering av konseptene. For eksempel, konsept 1 har en kostnad på MNOK 540 i negativ netto nytte, men oppnår bare samfunnsmål (B). Hvis en sammenlikner dette med konsept 2, som har en kostnad i form av negativ netto nytte på MNOK 890, er differansen MNOK 350. For dette beløpet oppnår man delvis samfunnsmål (A) utover måloppnåelse med konsept 1. Konsept 3 oppnår delvis begge samfunnsmålene til en kostnad på MNOK 230 (netto nytte MNOK 770) i forhold til konsept 1. Å skulle løse trafikkutfordringene i Harstad kan i liten grad karakteriseres som konseptuelle valg mellom tiltak som er gjensidig utelukkende, men snarere som valg fra en meny av tiltak som ikke er gjensidig utelukkende. Konseptene, slik som de foreligger, får ikke fram konsekvensene av de enkelte tiltak, men viser konsekvensene av en pakke av tiltak. For eksempel kommer konsept 2 bedre ut med hensyn til kravog måloppnåelse enn konsept 1. Eneste reelle forskjell mellom de to konseptene er at konsept 2 har tunnel, konsept 1 ikke. Siden begge konseptene har negativ netto nytte, som innebærer kostnader for samfunnet, ville det være av interesse å sammenligne endringen i netto nytte ved å bygge tunnel med endringen i kravog måloppnåelse. Ettersom konsept 2 også omfatter tiltakene som ligger i konsept 1, med tunnel i tillegg, blir en slik sammenlikning vanskelig da konseptene best egner seg til å bli sammenliknet med Alternativ 0 og ikke med hverandre. Hensikten med KVUen er å opplyse beslutningstakerne. Når konseptene fremstilles som pakker av ulike tiltak, blir det for beslutningstaker vanskelig å fastslå hvilke konkrete tiltak som er samfunnsøkonomisk ønskelige. Det er avgjørende for en beslutningstaker at vedkommende er i stand til å vurdere de inkrementelle kostnadene og gevinstene som fremkommer ved å gjennomføre et tiltak, alternativt å legge til et ytterligere tiltak. Dette kan sees i relasjon til avsnittet over, når konsepter som ikke er gjensidig utelukkende fremstår som en rekke mindre tiltak er det vanskelig å evaluere tiltakene. Dette er ikke så mye kritikk av KVUens samfunnsøkonomiske analyse som en kritikk av realismen til Alternativ 0 og oppsettet av konseptene, nærmere kommentert i avsnitt Rammeavtalen sier: Det skal med bakgrunn i de foregående dokumenter foreligge en alternativanalyse som skal inneholde Alternativ 0 og minst to andre alternative hovedkonsepter. Alternativene skal være bearbeidet i en samfunnsøkonomisk analyse. KSG skal vurdere hvorvidt de oppgitte alternativene vil bidra til å realisere de overordnede mål, samt vurdere om de oppgitte alternativer fanger opp de konseptuelle aspekter som anses mest interessante og realistiske innenfor det samlede mulighetsrommet. Videre skal KSG vurdere avhengigheter og grensesnitt mot andre prosjekter for hvert enkelt alternativ. Oppsummering av KSGs vurdering KSG vurderer alternativanalysen for KVUen som mangelfull da de aktuelle konseptene inneholder elementer som burde vært lagt til Alternativ 0 (videre beskrevet i kapittel 3.2.2). KVUen mangler en mer inngående analyse av bompengefinansieringen. Avvisningseffekter som følge av bompengeinnkreving er beregnet i RTM. Videre ser det ut som om avvisningseffektene vedvarer hele analyseperioden. Imidlertid er nyttevirkningene av bompengeinnkreving utelatt fra EFFEKT-beregningene i KVUen. Helsevirkninger av gang- og sykkeltrafikk er utelatt fra beregninger i EFFEKT. Der disse ikke beregnes, skal virkningene omtales Side 14 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

118 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad under ikke-prissatte konsekvenser, noe som ikke er gjort i KVUen. KSG stiller seg kritisk til KVUens bruk av netto nytte per budsjettkrone som rangeringskriterium, men er innforstått med at retningslinjene i Statens vegvesens Håndbok 140 /D57/ anbefaler dette kriteriet. Det neste avsnittet gir en nærmere vurdering av de utredede alternativer i forhold til rammeavtalens krav. Videre vil det i dette kapittelet bli gitt kommentarer til enkelte sentrale problemstillinger. Tabell 5 Vurdering av konseptene i forhold til rammeavtalens krav Vurderingsområder Vurdering 1) Alternativ 0 og minst to andre konsepter er med 2) Alternativ 0 er reelt X 3) Resultatmålene (innhold, kostnad og tid) er oppgitt 4) Konseptene er bearbeidet i en samfunnsøkonomisk analyse 5) Konseptene bidrar til å realisere målene 6) Konseptene fanger opp alle aspekter 7) Konseptene tilfredsstiller kravene 8) Grensesnitt mot andre prosjekter er vurdert 9) Alternativene er rangert/vurdert og en løsning er anbefalt X Tilstrekkelig, ingen kommentarer Tilstrekkelig, med kommentarer Mangelfullt, med kommentarer Vurdering av alternativanalysen i forhold til rammeavtalens krav Ad 2) Generelt er det viktig for nytten av Alternativ 0 at de er sammenlignbare med konseptene langs følgende dimensjoner: Sammenlignbare over tid. Det er viktig at Alternativ 0 er en realistisk framskrivning av dagens situasjon over analyseperioden og har samme tidshorisont som de øvrige konseptene. Sammenlignbare i innhold og geografisk utstrekning. KSG vurderer alternativanalysen for KVUen som mangelfull da de aktuelle konseptene inneholder elementer som burde vært lagt til Alternativ 0. Dette kan bidra til å forrykke forholdet mellom Alternativ 0 og de øvrige konseptene og også de interne forholdene mellom de analyserte konseptene. Av den grunn kan det være nødvendig med en fornyet vurdering basert på et realistisk Alternativ 0 for å kunne foreta en endelig rangering. Ad 4) Konseptene er bearbeidet i en samfunnsøkonomisk analyse, men analyse av ikke-prissatte effekter er ikke gjennomført etter håndbok 140. Side 15 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

119 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad Ad 5) Ingen konsepter klarer å nå målsetningene fullt ut. Kommuneplanen /D08/ presiserer at visjonene for sentrum kun kan oppnås ved hjelp av parkeringsrestriksjoner. Parkeringsrestriksjoner er likevel ikke forutsatt i konsept 3. Sentrum er en del av prosjektutløsende behov og det kan stilles spørsmål ved hvorfor parkeringsrestriksjoner ikke er lagt inn i konsept 3. Konsept 1 forutsetter vegprising. Formålet med vegprising er primært trafikkregulering der det er store rushtidsproblemer og kø. Det er vanskelig å se for seg at rushtidsproblemene og køene i Harstad alene er av et slikt omfang at det rettferdiggjør innføring av vegprising. KSG etterlyser imidlertid bedre nasjonale retningslinjer med terskelverdier for hva som er akseptabel forsinkelse i trafikken. Et sentralt spørsmål er om akseptgrensene skal være like for alle byer, så lenge statlige midler brukes til finansiering. Ad 7) Det er ikke identifisert absolutte krav. Konseptene møter kravene i stor grad, men ingen av konseptene tilfredsstiller kravene fullt ut. Ad 9) KSG mener bruken av nytte per budsjettkrone kan føre til feil rangering av konseptene. Dette er nærmere beskrevet i kapittel Prissatte konsekvenser i alternativanalysen Analysen av prissatte konsekvenser i KVUen er gjennomført med Statens vegvesens beregningsprogram EFFEKT, se dokumentreferanse /D39/. Ser en bort i fra den inkonsistente behandlingen av konsekvensene av bompengefinansiering er de prissatte samfunnsøkonomiske beregningene gjennomført på en tilfredsstillende måte og er i henhold til de retningslinjer som foreligger for Finansdepartementets veileder for samfunnsøkonomiske analyser og Staten vegvesens Håndbok 140, Konsekvensanalyser. KVUen har ikke sett på gradvis investering/utbygging av delstrekninger for hvert konsept. Prinsippene for rangering i Håndbok 140, Konsekvensanalyser kan ikke benyttes slik de beskrives dersom prosjektet oppnår negativ samfunnsøkonomisk nytte. For Harstad har bruk av netto nytte per budsjettkrone ført til feilrangering av konsept 2 (kollektiv- og gang/sykkelkonseptet med tunnel) i forhold til konsept 3 (vegutbygging). Vurdert etter nytte per budsjettkrone og første års forrentning rangeres konsept 2 i KVUen /D41/ som bedre enn konsept 3, dette til tross for at konsept 2 har større negativ netto nytte og medfører større offentlige kostnader enn konsept 3. Helsevirkninger av gang- og sykkeltrafikk er utelatt fra beregninger i EFFEKT. Der dette ikke beregnes, skal virkningene omtales under ikke-prissatte konsekvenser (nærmiljø og friluftsliv, jf. Håndbok 140, Konsekvensanalyser kapittel 6.4.1, side 168), noe som ikke er gjort i KVUen. Bompengefinansiering av investeringer i vegnettet er vanlig, men KVUen mangler en diskusjon av hvor aktuelt det er å gjennomføre konseptene uten bompengefinansiering. Imidlertid blir de samfunnsøkonomiske virkningene eksklusiv bompenger forsøkt simulert på følgende måte: Avvisningseffekter som følge av bompengeinnkreving er beregnet i RTM. Imidlertid er nyttevirkningene av bompengeinnkreving utelatt fra EFFEKT-beregningene i KVU. Dette omfatter blant annet endring (reduksjon) i trafikkantnytte og redusert skattekostnad (økt nytte for samfunnet for øvrig). Videre er investeringene behandlet som om de er 100 % offentlige, mens de i realiteten hovedsakelig er bompengefinansiert. KSG påpeker at det er viktig å være konsekvent, dersom man legger bompenger inn i RTM i hele analyseperioden skal dette også komme til uttrykk i resultatene fra EFFEKT-beregningene. Side 16 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

120 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad Når dett er sagt er poenget vårt her at ein må vere konsekvent, dersom ein køyrer RTM med bompengar i heile analyseperioden skal dette kome til uttrykk i resultata frå EFFEKT-køyringane. Dette gir etter KSGs mening ikke reelle effekter uten bompengeinnkreving. For det første er trafikkavvisningen betinget av at det faktisk blir innkrevd bompenger; dersom dette ikke er tilfelle ville trafikantnytten øke, ikke bare for de trafikantene som reiser uansett, men også for de som ble avvist ved bompengeinnkreving. For det andre reduserer bompengefinansiering statens behov for skatteinnkreving. Ekstraomkostningene (effektivitetstapet) ved skatteinnkreving er i Norge satt til 20 % av det innkrevde beløpet. Når så et prosjekt blir helt eller delvis finansiert gjennom bompenger skal det for det aktuelle beløpet beregnes en gevinst til det offentlige på 20 % som følge av sparte skatteinnkrevingskostnader. Disse faktorene mangler i KVU-ens samfunnsøkonomiske analyse. De samfunnsøkonomiske beregningene i KVUen viser en negativ netto nytte for samtlige konsepter. Nytten for trafikantene er også negativ i alle de tre konseptene. Dette skyldes at utbyggingen er analysert som et trafikkprosjekt, med kvantifiserte gevinster (eller egentlig tap) utelukkende for trafikantene. For å få en helhetlig vurdering av faktisk nytte kunne prosjektet med fordel vært analysert som en byutviklingspakke, hvor hensyn til arealdisponering, trivsel, bomiljø og så videre er viktige deler av analysen. KVUen fokuserer primært på trafikkløsning Ikke-prissatte konsekvenser I KVU-en blir det hevdet at metoden i Håndbok 140 Konsekvensanalyser er mindre egnet til å analysere på konseptnivå og er derfor ikke lagt til grunn i utredningen. Konseptene er vurdert innbyrdes i KVUen i forhold til en overordnet vurdering av konsekvenser for landskapsbilde/bybilde, nærmiljø og friluftsliv og kulturmiljø (kulturminner). Konsekvensene er ikke vurdert til å være store. Videre blir det hevdet at de ikkeprissatte ikke bør være utslagsgivende for konseptvalg. KSG vurderer de ikke-prissatte konsekvensene som viktige da prosjektutløsende behov er så nært knyttet til det todelte samfunnsmålet, (A) sentrumsmiljø og (B) god innfartskorridor fra sør, at måloppnåelse burde være et viktig kriterium for samfunnsøkonomisk rangering. Videre er samfunnsmålene også sentrale ikkeprissatte konsekvenser, spesielt mål (A). Planområdet er ikke delt inn i miljøer/områder. I henhold til Håndbok 140 Konsekvensanalyser er størrelsen på miljøer/områder avhengig av fagtema, prosjektets kompleksitet og hva slags type område prosjektet går igjennom. Selv om strekningen Sama - Kanebogen er relativ kort, med et begrenset influensområde som er preget av eksisterende inngrep og bebyggelse, er det hensiktsmessig å dele planområdet i minst to miljøer/områder: 1) Kanebogen Byskillet. Innfartskorridoren fra sør som i høy grad preges av næringsbygg, lager og parkeringsområder. 2) Sentrumsmiljøet, Byskillet Sama. Dette området er spesielt relevant med hensyn til et attraktivt og miljøvennlig bysentrum og viktig i forhold til å møte behov og mål i KVUen. Helsevirkninger av gang- og sykkeltrafikk er utelatt fra beregninger i EFFEKT, og omtales heller ikke under ikke-prissatte virkninger i KVUen /D27/ og /D41/. Et særskilt notat /D55/ som ble utarbeidet etter KVUen var ferdigstilt, omhandler de konseptvise virkningene av gang- og sykkeltrafikk i forhold til ikke-prissatte Side 17 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

121 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad virkninger på nærmiljø og friluftsliv. I notatet blir alle konseptene vurdert til å gi store forbedringer for de som går og sykler i fritiden samt bedre adkomst til sjøen. Videre blir mindre trafikk på rv. 83 i sentrum med konseptene 2 og 3 vurdert til å gi redusert barrierevirkning, og bedre bo- og nærmiljø. Konsept 2 blir vurdert som best med meget stor positiv konsekvens (++++), mens de andre to konseptene blir vurdert som like med middels positive konsekvenser (++). Side 18 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

122 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad KSGs alternativanalyse Rammeavtalen stiller krav til at KSG skal gjøre sin egen alternativanalyse. På samme måte som i KVUen skal alternativene bearbeides i en samfunnsøkonomisk analyse. Fordi KSG ikke har tilgang til transportmodeller (RTM), baserer alternativanalysen seg på arbeidet som er gjort i KVUen. Med dette som utgangspunkt har KSG laget en separat analysemodell for å gjøre egne beregninger som grunnlag for anbefaling av valg av konsept. 3.1 KSGs anbefaling KSG har etablert et nytt referansekonsept (konsept 0+) som er mer realistisk i et tidsperspektiv frem til Nytt referansekonsept er ikke beregnet i EFFEKT, slik at det ikke er mulig å vurdere hva samfunnet får igjen for investeringskostnadene i forhold til nytt referansealternativ. Rangeringen av konseptene kommer imidlertid frem. De totale kostnadene for å løse Harstads trafikkutfordringer vil være om lag MNOK 1000, jf. Tabell 9, avsnitt 3.3. For Harstad-området de neste 10 år forventes det at offentlige investeringsmidler vil utgjøre i størrelsesorden MNOK 200 /D41/. Det innebærer at kun en liten del av tiltakene i konseptene vil kunne gjennomføres innen Bompenger, kombinert med offentlige midler, vil være en nødvendig finansieringskilde for å nå målene, uansett konseptvalg. Statens vegvesen har utredet bompengefinansiert vegutbygging i Harstad /D31/. Utredningen viste et potensial for å finansiere om lag MNOK 850 med bompenger. Realisering av konseptene vil dermed kreve i underkant av MNOK 200 i offentlige investeringsmidler. I utgangspunktet om lag like mye som forventes av bevilgede offentlige midler å tilfalle Harstad kommune. KSGs anbefaling er basert på konsekvensmatrisen gjengitt i Tabell 6 med etterfølgende kommentarer. Konsekvensmatrisen inneholder både prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. For de prissatte konsekvensene er det vist både samlede kostnader og avvik i forhold til KVUens Alternativ 0. De ikke-prissatte konsekvenser viser endring i forhold til Alternativ 0 og inneholder ikke elementer som også er medtatt under de prissatte konsekvenser. De ikke-prissatte konsekvensene er tillagt samme vekt i den samlede rangeringen av ikke-prissatte konsekvenser. Side 19 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

123 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad Tabell 6 Konsekvensmatrise, oppsummerer prissatte og ikke-prissatte konsekvenser KSGs Konsepter Konsept 1 Konsept 2 Konsept 3 Tunnel Prissatte konsekvenser Netto nytte (MNOK) Prissatte konsekvenser (graf) Rangering (prissatt) Ikke-prissatte konsekvenser Landskapsbilde/bybilde /--- 0/- Nærmiljø og friluftsliv Kulturmiljø Vurdering av samlet ikkeprissatt 0/ Rangering (ikke-prissatt) SAMLET RANGERING Tegnforklaring Ikke-prissatte konsekvenser: ---- Meget stor negativ konsekvens --- Stor negativ konsekvens -- Middels negativ konsekvens - Liten negativ konsekvens 0 Ingen betydelig endring + Liten positiv konsekvens ++ Middels positiv konsekvens +++ Stor positiv konsekvens ++++ Meget stor positiv konsekvens Konsekvenser med stor betydning veies høyere enn konsekvenser med liten betydning i rangeringen av alternativer ved behandling av de ikke-prissatte konsekvenser alene. Oppsummering av de ikke-prissatte og prissatte konsekvensene er ikke basert på vekting av alternativene. Dette fordi KSG mener at vurderinger av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser bør presenteres uten vekting slik at det kan være opp til beslutningstaker å gjøre denne. KSG anbefaler å gå videre med konsept 2, kollektiv- og gang/sykkelkonseptet med tunnel. Det rene tunnelkonseptet kommer best ut med positiv prissatt konsekvens, men oppnår bare samfunnsmål (A). Det er dermed ikke tilstrekkelig og ikke rangert i sammenstillingen i Tabell 6. Konsept 1, kollektiv- og gang/sykkelkonsept er det minst samfunnsøkonomisk ulønnsomme, rangert etter prissatte konsekvenser. Siden tunnel har både positiv samfunnsøkonomisk konsekvens, og er viktig for samfunnsmål (A), blir likevel konsept 2 vurdert som bedre da rundkjøringer og av- og påkjøringer langs rv. 83 på innfartsåren fra sør, har stor effekt på samfunnsmål (B). I tillegg kommer konsept 2 best ut av alle konseptene med hensyn til ikkeprissatte konsekvenser. KSG må forholde seg til kjøringer i RTM og beregninger i EFFEKT utført av Statens vegvesen Nord, men stiller spørsmål ved måten finansiering og trafikkavvisning er behandlet på. KSG ba Veivesenet om kjøringer av nye konsepter med begrunnelsen at Alternativ 0 ikke var realistisk. KSG fikk oversendt kjøringer av de nye konseptene (se Tabell 8 for beskrivelse), men disse nye konseptene ble evaluert i forhold til det opprinnelige Alternativ 0 (som KSG mener er urealistisk, og i mindre grad sammenlignbart med de nye Side 20 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

124 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad konseptene). De nye konseptene er innbyrdes sammenlignbare og kan rangeres, men gjennom å sammenstilles med et urealistisk Alternativ 0 blir det vanskelig å tolke nivået på nytten (kostnaden). For konsept 1, 2 og 3 utgjør de prissatte konsekvensene (netto nytte) store negative tall. Årsakene til dette er først og fremst at trafikantbrukernes nyttetap som følge av bompengeinnkrevingen. I RTM og beregningene i EFFEKT blir det krevd bompenger i hele analyseperioden. Bompengeinntektene blir for store i forhold til det som skal til for å finansiere utbyggingene, samtidig som nyttetapet for trafikantene blir overestimert. En avgiftssats mindre enn 15 kr er trolig tilstrekkelig for å fullfinansiere dette i løpet av 15 års innkrevingstid. I tillegg til dette kan en forvente offentlige overføringer til samferdselstiltak i Harstad i størrelsesorden MNOK 200. Det store nyttetapet for trafikantene som følge av bompengeinnkrevingen blir til en viss grad motvirket i netto nytte, av at bompengeinntektene utover det som trengs for å finansiere utbygging blir overført til det offentlige og tillagt 20 % i sparte skatteinnkrevingskostnader. Videre tar ikke beregningene av trafikantenes nyttetap hensyn til reallønnsutviklingen eller inflasjon. Måten bompengeinnkrevingen er behandlet på i modellkjøringene og beregningene gjør det vanskelig for KSG å vurdere nyttenivåene i absolutte størrelser. I tillegg er investeringer, som eksempelvis sykkelstier, ikke inkludert i referansebanen for konseptene. Dette kan ha store innvirkninger på den samfunnsøkonomiske lønnsomheten på grunn av at kostnadene ved investeringer i gang- og sykkelveger er substansielle, noe som medfører at konseptene fremstår som mindre attraktive målt under prissatte konsekvenser. 3.2 Metodisk tilnærming KSG har laget en modell som integrerer usikkerhetsanalysen for investeringskostnad og samfunnsøkonomisk analyse. KSG har ikke tilgang til eget verktøy for trafikkmodellering, og har derfor ikke overprøvd de beregninger av trafikk og endringer i atferd som er lagt til grunn i KVUen. KSG har hatt tilgang til detaljerte utskrifter fra EFFEKT-beregninger som er lagt til grunn for den samfunnsøkonomiske analysen. Dette gjelder de neddiskonterte verdiene for hele beregningsperioden. KSG har tatt utgangspunkt i resultater fra EFFEKT og behandlet dette i sin egen regnemodell. Denne tillater en mer fleksibel behandling av dataene enn det som er mulig i EFFEKT. KSG har foretatt en detaljert gjennomgang av beregningene som ligger til grunn for den neddiskonterte verdien som inngår i den samfunnsøkonomiske analysen. Gjennomgangen har vært nødvendig for å kunne tilpasse de beregnede verdiene til en ny analyse med en ny beregningsperiode og nye tidsverdier Forutsetninger Tabell 7: Forutsetninger i alternativanalysen Forutsetning Verdi Prisnivå Diskonteringsfaktor 4,5 % Beregningsperiode Restverdi 2010 (som i KVUen for å sikre sammenlignbare data) 40 år Fra 0/40 av investeringene i første tiltaksår til 4/40 av investeringene i siste tiltaksår Side 21 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

125 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad Når det gjelder valg av risikojustert diskonteringsrente vises det til diskusjonen i avsnitt Nivået på fire og en halv prosent svarer til et prosjekt med middels høy grad av konjunkturfølsomhet. Dette er standard nivå på investeringer i infrastruktur, se for eksempel NOU 97. Beregningsperioden settes til 40 år for å fange opp gevinster og kostnader over hele løpetiden for konseptene. KSG har tatt med trafikkostnader fra bompengene gjennom de fire årene anleggsperioden varer, til tross for at innkrevingssystemet ikke settes opp før prosjektet er ferdig. Dette gir en avvisningseffekt som gir samfunnsøkonomisk tap. Samtidig har vi sett bort fra kostnader ved kø og vanskelige trafikkforhold under anleggstiden. Disse to postene antas å motsvare hverandre slik at bompengekostnaden gir et godt anslag på ulempekostnader som oppstår under anleggsperioden. Helsevirkninger er ikke inkludert i de nye kjøringene, men KSG vektlegger at helsegevinstene knyttet til investeringer i gang- og sykkelveger bør anses som signifikant positive over en periode så lang som levetiden til investeringene som diskuteres her. Dette diskuteres videre under ikke-prissatte konsekvenser. Investeringsutgiftene er spredd utover en periode på fem år i stedet for at hele investeringen gjennomføres det første året, som i KVUen. Dette gir en mer realistisk representasjon av den faktiske periodiseringen av investeringskostnadene. I trafikkanalysene for Harstad /D03/ utført i RTM er det tatt utgangspunkt i en bompengesats på 15 kr hver veg døgnet rundt for hele analyseperioden. Dette ligger også til grunn for KSGs alternativanalyse. De analyserte konseptene gir en netto gevinst og dermed betydelige netto overføring til staten. Den eneste begrunnelsen man kan finne i velferdsteorien for denne behandlingen av bilistene er at de bidrar til forurensning, at kostnaden ikke innkrevd gjennom avgifter på drivstoff eller liknende, samt store køkostnader Alternativene I alternativanalysen ønsket KSG i utgangspunktet å foreta en ny vurdering av alternativene basert på en realistisk referansebane (konsept 0+). Tabell 8 viser hvilke tiltak som etter KSGs vurdering burde ligge i en realistisk referansebane, samt hvordan konseptene burde vært satt opp for få frem effektene av enkelt tiltak ut over referansebanen og de andre tiltakene som konseptene i KVUen inneholder. Tiltak som er felles for alle, eller de fleste, konseptene bør ligge i referansebanen. Dette for at beslutningstaker skal være betre i stand til å vurdere de inkrementelle kostnadene og gevinstene som fremkommer ved å gjennomføre et tiltak, alternativt å legge til et ytterligere tiltak. Det har ikke vært mulig å få RTM-kjøringer for de foreslåtte konseptene. Imidlertid er det gjort nye beregninger i EFFEKT som tar hensyn til endringer i trafikantnytten som følge av bompengefinansiering. Videre er det beregnet virkninger for tunnel Sama Seljestad isolert. Dette inngår i KSGs alternativanalyse som et konsept, i tillegg til konseptene analysert i KVU, og gjør det mulig å analysere virkningen av tunnelbygging og hva en oppnår med dette i form av mål- og kravoppnåelse ut over konsept 1. Side 22 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

126 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad Tabell 8 Tiltak i KSGs syn på et realistisk konsept 0+ Tiltak i konsept 0+ Gang/sykkel Kollektiv Veg Restriksjoner Sammenhengende gang- og sykkelveg eller fortau langs fylkesveger og kommunale veger til bolig og næringsområder basert på eksisterende gang-/ sykkelvegnett (ikke separat system for gående og syklende). Kollektivtilbudet utvikles med målsetting om å oppnå et raskt, enkelt og helhetlig kollektivtilbud, kfr. KVUen vedlegg % frekvensøkning på bynære ruter, 20 % reisetidsforbedring. Rv. 83 beholdes som tofeltsveg (som i KVUens Alternativ 0). To kryss bygges om til rundkjøringer og ett kryss i sentrum lysreguleres og prioriteres for buss. Avog påkjøringsramper til og fra Gangsås. Konseptet forutsetter kraftige parkeringsrestriksjoner. Tiltak i konsept Tunnel+ Gang/sykkel Ingen endring fra konsept 0+. Kollektiv Ingen endring fra konsept 0+. Veg Som i konsept 0+ i tillegg til tunnel fra Seljestad til Sama. Restriksjoner Ingen endring fra konsept 0+. Tiltak i konsept 1 Kollektiv- og gang/sykkelkonsept Gang/sykkel Separate system for gående og syklende langs rv. 83 bortsett fra i selve sentrum. Kollektiv Ingen endring fra konsept 0+. Veg Ingen endring fra konsept 0+. Restriksjoner Ingen endring fra konsept 0+. Tiltak i konsept 2 Kollektiv- og gang/sykkelkonsept med tunnel Gang/sykkel Separate system for gående og syklende langs rv. 83 bortsett fra i selve sentrum. Kollektiv Ingen endring fra konsept 0+. Veg Restriksjoner Tiltak i konsept 3 Vegutbygging Gang/sykkel Tunnel fra Seljestad til Sama. Fem kryss bygges om til rundkjøringer. Bompengefinansiering bør vurderes. Separate system for gående og syklende langs rv. 83 bortsett fra i selve sentrum. Gang- og sykkelveg Kanebogen Seljestad. Kollektiv Ingen endring fra konsept 0+. Veg Restriksjoner - Tunnel vest for sentrum fra Seljestad til Sama. - Utbygging av rv. 83 til fire felt fra Kanebogen til Seljestad. - Fem kryss bygges om til rundkjøringer. Bompengefinansiering bør vurderes. Side 23 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

127 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad Vurdering av prissatte konsekvenser Tabell 9 viser oppsummering av prissatte konsekvenser. Verdiene angir forventet netto nåverdi for de ulike alternativene, det vil si differansen til KVUens Alternativ 0. KSGs resultater er basert på nye kjøringer i EFFEKT som inkluderer bompenger. Endringer i RTM er ikke utført. Tabell 9 Vurdering av prissatte konsekvenser (MNOK). Tallene er avrundet til nærmeste MNOK 10. Konseptene Konsept 1 Konsept 2 Konsept 3 Tunnel Trafikanter og transportbrukere Trafikantnytte Helsevirkninger for gang/sykkeltrafikk Operatører Kostnader Inntekter Overføringer Det offentlige Investeringer Drift og vedlikehold Overføringer Skatte- og avgiftsinntekter Samfunnet for øvrig Ulykker Støy og luftforurensning Andre kostnader Restverdi Skattekostnad Netto nytte Rangering basert på netto nytte Netto nytte viser nåverdien av nytten av et tiltak minus nåverdien av kostnadene ved tiltaket, det vil si hva samfunnet får igjen målt i kroner etter at tiltaket er gjennomført. Nettonytten beregnes som summen av trafikantnytte, netto for operatører, netto for det offentlige og netto for samfunnet for øvrig. I den forbindelse inngår operatøroverskuddet som andre private inntekter, mens offentlige inntekter er tillagt en ekstragevinst på 20 %. Dersom operatørene sitter igjen med et overskudd, uten at det er klart om det er tiltenkt brukt til andre formål, bør det overføres til det offentlige og tillegges 20 % ekstra vekt. Hvis det er planlagt brukt til spesifikke formål, bør disse klargjøres og eventuelle gevinster beregnes og inkluderes i regnskapet. I KSGs samfunnsøkonomiske analyse er de aktuelle beløpene håndtert som ordinære offentlige inntekter. Positive tall i Tabell 9 viser fordeler, mens negative tall viser ulemper for samfunnet. KSGs analyse av prissatte konsekvenser har gitt følgende resultater: Side 24 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

128 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad Tunnel Sama Seljestad viser positiv nytte. Netto nåverdi er negativ for de øvrige konseptene. Konsept 1, kollektiv- og gang/sykkelkonsept har lavest negativ netto nytte. Konsept 3, vegutbygging, har den høyeste negative netto nytten og kommer derfor dårligst ut av alle konseptene. Tunnel rangeres som best, etterfulgt av konsept 1, i den prissatte samfunnsøkonomiske beregningen. Som det fremgår av tabellen, kommer trafikantene best ut i konsept 1 og konsept 2. Det vil si deres interesser prioriteres relativt høyt sammenlignet med de andre konseptene. Dette skyldes at konsept 1 og 2 har positiv og relativ høy nytte for kollektivbrukere, mens tunnel og konsept 3 bidrar i sterkere grad til forbedret avvikling for biltrafikken, samtidig som det er bilistene som kommer dårligst ut da det er de som betaler bompenger. - (100000) (200000) (300000) (400000) ( ) ( ) KSG KVU ( ) ( ) ( ) ( ) Konsept 1 Konsept 2 Konsept 3 Figur 1: Differanse mellom KVUen og KSGs analyse (KNOK) Årsaker til ulike resultater Bompenger i den samfunnsøkonomiske analysen er tatt inn slik at trafikantene får betydelig dårligere nytte ved at de må betale bompengeavgift samtidig som staten får en større overføring fra operatørene som krever inn bompengene. Ikke realistisk referansebane, hvor det ikke har vært mulig å få nye beregninger av KSGs konsept 0+ som ny referansebane. Endret levetid. KSG har utvidet levetiden i analysen til 40 år. Restverdi blir da gjenværende verdi av tiltakene etter analyseperioden, noe som betyr at tiltak som starter i år 0 av analysen ikke har restverdi. Utvidet levetid er utført ved å fortsette trenden fra analysens siste år til 40 års levetid. KSG har redusert operatørnytten til null ved å overføre overskuddet fra bompengeselskapet til staten. Dette er i henhold til Håndbok 140 "Konsekvensanalyser" sine anbefalinger for positiv/negativ operatørnytte. Overføringen av positiv operatørnytte tilfaller staten gjennom overføringer. På grunn av at overføring til staten reduserer behovet for annen skattlegging reduseres skattekostnaden i prosjektet med 20 %. Side 25 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

129 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad KSG har også vurdert tilfellet hvor en avslutter innkreving av bompenger når investeringen er nedbetalt. Dette medfører at brukernytten øker etter denne dato, samt at overføring til staten faller. 3.4 Vurdering av ikke-prissatte konsekvenser Dette avsnitt oppsummerer de ikke-prissatte konsekvenser og vurderingen av alternativene i forhold til disse. Vurdering av ikke-prissatte konsekvenser krever detaljkjennskap til området og effekten av fremtidige tiltak. KSG har derfor hovedsakelig basert sin vurdering av ikke-prissatte konsekvenser på konklusjoner fra KVU, og har kun justert vurderingen på et par mindre punkter. I oppsummeringstabellen på neste side er det brukt en rangering av prosjektene ut fra negative eller positive virkninger i forhold til KVUens Alternativ 0. Rangeringen krever at de ulike effektene kan vurderes ut fra en ordinal skala, altså om alternativene kan sies å ha en høyere eller lavere verdi for hvert kriterium. Andre målenivåer kan også være relevante for ikke-prissatte konsekvenser. For eksempel, en intervallskala kan brukes hvis man både kan rangere alternativer og angi forskjellen mellom deres score på de ulike konsekvenser. En forholdstallskala kan anvendes hvis man i tillegg har et fast nullpunkt for vurderingen. Da kan man uttrykke hvor mye større verdien på en effekt er i forhold til en annen som et forholdstall (for eksempel dobbelt så stor effekt). Side 26 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

130 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad Tabell 10 Vurdering av ikke-prissatte konsekvenser Konseptene Kollektiv Kollektiv m/tunnel Vegutbygging Tunnel Landskapsbilde/ bybilde Bygging av gang- og sykkelveger kan gi en negativ konsekvens for bybildet, men god utforming kan redusere negative virkninger. Samlet konsekvens for landskapsbilde/bybilde av konsept 1 vurderes til ubetydelig. (0) I tillegg til gangveger og sykkelveger inngår to tunnelinnslag som kan gi negativ konsekvens avhengig av hvordan disse utformes. (-) Firfeltsveg med gang- og sykkelveg Kanebogen Byskillet innebærer et relativt stort inngrep i bybildet. Med en god utforming kan de negative virkningene reduseres. Omfanget vurderes til mellom middels og stort negativt. (--/---) På Seljestad vil adkomst og tunnelåpning ligge i et av få parkpregede områder i byen og vil redusere det estetiske inntrykket. Begge tunnelåpningene vil ligge i tilknytning til boligbebyggelse. Omfanget av konseptet sett i forhold til området totalt er lite. Tunnel vurderes å ha liten negativ konsekvens. (-) Nærmiljø og friluftsliv Nye gangveger, sykkelveger, fortau og planfrie kryssinger av rv. 83 gir stor forbedring for de som går eller sykler i fritiden og bedre adkomst til sjøen. (++) Mindre trafikk på rv. 83 i sentrum gir redusert barrierevirkning, bedre nærmiljø og bedre bomiljø. Nye gangveger, sykkelveger, fortau og planfrie kryssinger av rv. 83 gir stor forbedring for de som går eller sykler i fritiden og bedre adkomst til sjøen. (++++) Mindre trafikk på rv. 83 i sentrum gir redusert barrierevirkning, bedre nærmiljø og bedre bomiljø. Gang- og sykkelveg Kanebogen Seljestad og planfrie kryssinger av rv. 83 gir forbedring for de som går eller sykler i fritiden og bedre adkomst til sjøen. (++) Mindre trafikk på rv. 83 i sentrum gir redusert barrierevirkning, bedre nærmiljø og bedre bomiljø. (++) Kulturmiljø Bygging av gangveger, sykkelveger eller fortau kan komme i konflikt med kulturminner. Videre planlegging vil avklare eventuelle konflikter. Konsekvensene for kulturmiljø vurderes som ubetydelig. (0) Bygging av gang- og sykkelveger eller fortau kan komme i konflikt med kulturminner. Videre planlegging vil avklare eventuelle konflikter. Konsekvensene for kulturmiljø vurderes som ubetydelig. (0) Det er ikke påvist konflikt med fredete kulturminner i forbindelse med reguleringsplan for firfeltsveg med gang- og sykkelveg. Konsekvensene for kulturmiljø vurderes som ubetydelig. (0) Videre planlegging vil avklare eventuelle konflikter. Konsekvensene for kulturmiljø vurderes som ubetydelig. (0) Samlet vurdering (0/+) (++) (-) (0) Rangering Side 27 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

131 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad I den samlede vurderingen av de ikke-prissatte konsekvensene rangerer KSG konsept 2, kollektiv- og gang/sykkelkonsept med tunnel, som best, konsept 1, kollektiv- og gang/sykkelkonsept, som nest best, tunnel som tredje best og konsept 3, vegutbygging, som dårligst. KSG har basert seg på vurderinger fra KVUen dersom det ikke er funnet grunn til å endre på dette. Endringene består i at ikke-prissatte konsekvenser for KSGs tunnel-konsept er beskrevet på bakgrunn av den ikke-prissatte analysen i KVUen. Konsekvensene av gang- og sykkelveger var mangelfullt beskrevet i KVU. Prosjekteier utarbeidet imidlertid, etter møte med KSG, et eget notat /D55/ for gang- og sykkelvegers konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv. 3.5 Usikkerhets- og sensitivitetsvurderinger KSG har utført usikkerhetsanalyse av investeringskostnader og studert andre usikkerheter i den samfunnsøkonomiske analysen. Investeringskostnader er nærmere beskrevet i Vedlegg D. Den samfunnsøkonomiske analysen er basert på forventningsverdier for kostnader og gevinster. På resultatet er det analysert usikkerhet basert på de beregnede usikkerhetsspenn for de enkelte kostnadselementene. For hvert kostnadselement er det vurdert usikkerhet representert ved en sannsynlighetsfordeling der forventet verdi (E) beregnes fra en lav (P10), middels (mest sannsynlig) og høy (P90) verdi. Figur 2: Usikkerhetsspenn for netto nåverdi i alle de beregnede konseptene Figur 2 viser forventningsverdiene for de prissatte konsekvensene for de ulike konseptene med usikkerhetsspenn. Det er størst usikkerhet knyttet til konsept 2. Figuren viser også at det er stor usikkerhet i beregningene i denne fasen, og at det er noe overlapp mellom alternativene. Side 28 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

132 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad Figur 3: S-kurve netto nåverdi for alternativene KSG har fått nye kjøringer i EFFEKT hvor en av analysene så på samfunnsøkonomisk resultat av kun tunnel inkludert bompenger. Denne analysen viser at tunnelen isolert sett gir et positivt bidrag på netto samfunnsøkonomisk nytte. Dette indikerer at tunnelen som er en av tiltakene i konsept 2 og 3 gir et positivt bidrag på det samfunnsøkonomiske resultatet. Figur 4: S-kurve tunnel med bompenger Side 29 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

133 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad Figur 5: Tornado for konseptene (KNOK) KSG har sett nærmere på usikkerhetene i konseptene. Søylene på figurene viser hvor mye nåverdien endrer seg som følge av en endring i inngangsverdiene på ett standardavvik. Investeringskostnader har den største påvirkningen på usikkerheten for alle konseptene. Andre store usikkerheter er svakheter i modellene i RTM og EFFEKT, trafikkvekst utover befolkningsvekst, avvisningseffekt av bompenger, befolkningsvekst og ulykkeskostnader. Usikkerhetsfaktorene som vises i tornadodiagrammene er nærmere forklart i Vedlegg E. Årsaken til at investeringskostnaden utgjør den største risikoen for alle investeringene, er at det er den største enkeltvirkende usikkerheten i negativ retning i den samfunnsøkonomiske analysen. Investeringen virker direkte på netto samfunnsøkonomisk nytte, og da det ligger mye usikkerhet på investeringskostnader fører dette til stort utslag i tornadodiagrammet. De fleste av disse usikkerhetene er ikke kontrollerbare, men usikkerhet i investeringskostnader kan reduseres med ytterligere planlegging. Modellusikkerhet i RTM og EFFEKT kan reduseres ved videre utredninger. Trafikkvekst utover befolkningsvekst og befolkningsvekst er usikkert, men bedre prognoser vil kunne redusere denne usikkerheten noe. For å utforske utfallsrommet for nåverdiberegningene har KSG gjort sensitivitetsbetraktninger i forhold til hovedtallene på hver av disse: Uten usikkerhetsfaktorer Med stopp i bompenger ved nedbetalt investering Diskonteringsrente 2 % Analysene er videre beskrevet i neste avsnitt. Side 30 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

134 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad Sensitivitetsanalyse: Uten bidrag fra usikkerhetsfaktorer KSG har i hovedberegningene inkludert effekten av usikkerhetsfaktorer. Denne sensitivitetsvurdering ser på resultatene uten påvirkning fra usikkerhet i RTM, trafikkverdier, befolkningsvekst utover trafikkvekst, ulykker og trafikkvekst Konsept 1 Konsept 2 Konsept 3 Figur 6 Endringen i hovedtall med en beregning uten usikkerhetsfaktorer inkludert (KNOK) Figur 6 viser endring mellom hovedtallene og sensitivitetsvurderingen. Alle konseptene får en høyere (mindre negativ) nåverdi, men utslaget er ikke stort Diskonteringssats og usikkerhet Det kan diskuteres hvor stort avkastningskrav som bør benyttes i slike kostnadsvirkningsberegninger. En skiller mellom systematisk og usystematisk risiko, usystematisk risiko er prosjektspesifikk risiko, mens systematisk risiko er overordnet samfunnsøkonomisk risiko. Systematisk risiko for investeringer i samferdsel anses å ha en moderat risikoprofil. Som oftest diskuteres relevante avkastningskrav i intervallet 4 % til 8 %(se for eksempel Johnsen og Gjesdal). Investeringer med demografisk risiko (helseinvesteringer) står overfor svært lav samfunnsøkonomisk relevant risiko og gis en lav diskonteringsrente. Investeringer i infrastruktur gis en middels risiko, 6 %. Konjunkturømfintlig infrastruktur og produksjonsvirksomhet gis et høyt anslag på diskonteringssatsen, 8 %. I Håndbok 140 Konsekvensanalyser legges det opp til et lavere anslag enn det som ligger til grunn i NOU (27/1997), et reelt krav på 4,5 %. Bare samferdselsinvesteringer som anses som konjunkturfølsomme skal tillegges et høyere krav. KSG har ingen indikasjoner på at konseptene analysert i denne rapporten har høyere systematisk risiko enn tradisjonelle samferdselsinvesteringer, og derfor heller ikke høyere diskonteringsrente. Side 31 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

135 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad ,01 0,02 0,03 0,04 0,05 0,06 Netto nåverdi 0,07 0,08 Diskonteringsrente Figur 7: Endringen i netto nåverdi ved ulike diskonterintsrenter (KNOK) Konsept 1 Konsept 2 Konsept 3 Figur 8: Endringen i hovedtall med en beregning basert på 2 % diskonteringsrente (KNOK) Forventet tid for nedbetaling av investeringskostnad De beregnede inntektene fra bomavgiftene er så store at de genererer en til dels svært stor netto gevinst for staten, selv etter finansiering av investeringer, drift- og vedlikehold og en betydelig støtte til kollektivtiltak. Med utgangspunkt i samfunnsøkonomisk velferdsteori kan bomavgifter begrunnes på tre ulike måter: Ren finansieringskilde Lokal støy og forurensing Rush-tidsproblemer og kø Side 32 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

136 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad Ren finansieringskilde Investeringer i og drift av et prosjekt i samferdselssektoren må finansieres enten av skattebetalerne eller av trafikantene som presumptivt skal ha glede av prosjektet. Skattefinansiering impliserer et effektivitetstap, det vil gi en samfunnsøkonomisk kostnad. I prosjektanalyser i Norge er dette fastsatt til 20 %; det vil si at 1 ekstra skattekrone koster samfunnet 1 krone og 20 øre. På samme måte som generell skattefinansiering, impliserer også finansiering gjennom en bomavgift et effektivitetstap. Dette er forårsaket av at trafikanter som i utgangspunktet har en betalingsvilje for å bruke prosjektet som overstiger kostnaden, fortrenges, det vil si lar være å bruke det som følge av bomavgiften. Den optimale bomavgiften i samfunnsøkonomisk forstand, er den avgiften som er slik at effektivitetstapet forårsaket av siste krone krevd inn i bomavgift, er lik effektivitetstapet knyttet til siste skattekrone brukt på prosjektet. Gitt denne bomavgiften, kan man finne den optimale kombinasjon av brukerbetaling og skattefinansiering i forbindelse med et konkret prosjekt. Lokal støy og forurensing Kjøring med bil fører til forurensing av ulike typer (negative eksterne virkninger). Mye av denne forurensingen (CO2-uslipp og lignende) betaler trafikantene for gjennom drivstoffavgifter. Disse er derfor internalisert og kan ikke brukes som argument for bomavgifter. Lokale støy- og forurensingsproblemer derimot, bør trafikantene betale for. Da er en bomavgift som er høyere enn den som er best i fravær av slike problemer en naturlig løsning. Rushtidsproblemer og kø Køer i rushtiden reflekterer en ekstern virkning av en helt spesiell type. En ny trafikant bidrar til at alle andre blir stående lenger i kø, slik at disse påføres ekstra tids- og drivstoffkostnader. En ekstra høy bomavgift er igjen en måte å tvinge bilistene til å internalisere og dermed betale for ekstrakostnaden de påfører hverandre. Ren teoretisk kan men tenke seg at den avgiften som er optimal av rent finansielle hensyn, generer så store inntekter at den gir en netto overføring til staten. Men å bruke trafikantene i et samferdselsprosjekt som en skattebase for å finansiere andre formål, er ikke tillatt og vil ikke bli akseptert. Dersom begrunnelsen for et prosjektoverskudd som overføres til staten, ligger i forurensing av en eller annen type, stiller saken seg annerledes. Da er bomavgiften en såkalt grønn skatt basert på prinsippet om at enhver forurenser skal betale for skadene vedkommende påfører andre (samfunnet). En ren finansieringskilde, lokal støy og forurensing, og rushtidsproblemer og kø vurderer KSG ikke som legitime og realistiske begrunnelser for bompengeinnkreving i Harstad. Behovet er ene og alene motivert i kunne realisere de ønskede tiltak i Harstad innenfor en rimelig tidshorisont. Det er flere muligheter for å få bompengeinntektene harmonisert med finansieringsbehovet. En er å redusere takstene og ta betaling hele døgnet. En annen er å bruke tidsdifferensierte takster, for eksempel betaling i rushtiden og ingen betaling i lavtrafikkperioder. (Merk at vegloven hjemler tidsdifferensierte takster selv om hovedformålet med bompengeinnkrevingen er finansiering av utbyggingstiltak.) En tredje er å redusere innkrevingsperioden. I et notat Finansieringsmuligheter i Harstad Sentrum /D31/ blir flere innkrevingsalternativer simulert og finansieringspotensialet kartlagt. Blant annet kom det frem at med innkreving over hele døgnet var en bompengetakst på om lag NOK 9 tilstrekkelig til å fullfinansiere et Side 33 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

137 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad investeringsbidrag i Harstad på MNOK (4-feltsveg m.v. rv 83 Kanebogen Byskillet, tunnel, fortau, gangog sykkelvegnett og kollektivtiltak) inklusiv MNOK 160 i statlige midler. Figur 9 viser hvilket år bompengene kan forventes å ha nedbetalt investeringskostnadene for de ulike alternativene. Figur 9: Forventet nedbetalingsår av investering, finansiert av bompenger Alle konseptene forventes å være relativ raskt nedbetalt med et begrenset usikkerhetsspenn. Variasjonen i forventet nedbetalingsår er liten, konsept 1 rundt 2022, konsept 2 rundt 2024 og konsept 3 rundt Alle konseptene forventes å være nedbetalt på mindre enn 15 år. Merk at dette er med en takst på 15 kr med offentlige overføringer til samferdsel i størrelsesorden MNOK 200 i Harstad frem til 2020, noe som reduserer innkrevingsperioden. En bompengetakst på 9 kr er tilstrekkelig til å fullfinansiere en investering i størrelsesorden MNOK med en bompengeandel på om lag 80 % i løpet av 15 år. Konsept Forventet nedbetalt (år) Konsept Konsept Konsept Tabell 11 Forventet nedbetalingsår Side 34 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

138 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad Anbefalt strategi for videre utvikling av prosjektet Dette kapittelet redegjør for hva KSG mener er viktig å ivareta i forbindelse med videre utredning av prosjektet. Innholdet er utarbeidet på bakgrunn av en vurdering av problemstillingene basert på rammeavtalens krav. 4.1 Tilrådning om beslutningsstrategi KVUen anbefaler kollektiv- og gang/sykkelkonsept med tunnel. I konseptet inngår: Kollektiv: Utvikling av kollektivtilbudet i Harstad med målsetting om å oppnå et raskt, enkelt og helhetlig kollektivtilbud med middels kollektivsatsing. Videre inngår parkeringsrestriksjoner og % frekvensøkning på bynære bussruter. Gang- og sykkelveger: Separat system for gående og syklende langs rv. 83 bortsett fra i selve sentrum. Gang- og sykkelveg eller fortau langs fylkesveger og kommunale veger til bolig- og næringsområder. Vegutbygging: Rv. 83 beholdes som tofeltsveg. Tunnel fra Seljestad til Sama. Syv kryss bygges om til rundkjøringer og et kryss i sentrum lysreguleres og prioriteres for buss. Av- og påkjøringsramper til og fra Gangås. I analysen har KSG vurdert at kollektiv- og gang/sykkelkonseptet med tunnel samlet sett kommer best ut i målog kravoppnåelse. Alternativanalysen viser at dette konseptet også kommer best ut i en samlet samfunnsøkonomisk vurdering. Ut fra dette gir KSG i utgangspunktet sin tilslutning til KVUens anbefalte konsept. Det påpekes imidlertid at den samfunnsøkonomiske nytten sannsynligvis kan økes ved å kutte investeringer i konsept 2 mer på linje med KSGs konsept 0+, i kombinasjon med tunnel, beskrevet som Tunnel+ konseptet i kapittel Dette vil redusere investeringskostnaden med liten antatt negativ påvirkning på mål og kravoppnåelse. KSG har ikke tilstrekkelige grunnlagsdata for å vurdere den prissatte konsekvensen av dette alternativet i forhold til de skisserte konseptene, men foreslår at prosjektet gjennomfører en ny analyse hvor også dette konseptet inngår for å gi et mer tidsriktig bilde til beslutningstakere. For å kunne si noe mer eksakt om den prissatte konsekvensen, både på i de beskrevne konseptene og eventuelt tunnel+ konseptet, bør nye analyser gjennomføres for å styrke beslutningsgrunnlaget. Dette gjelder både nivå på bompengesatser og innkrevingstid, noe som må reflekteres i nye RTM og EFFEKT analyser da begge parametere vil påvirke reisemiddelfordeling. Helseeffekter av gang- og sykkelvegtiltak bør også inkluderes. Bruk av KSGs konsept 0+ som referansebane kan synliggjøre konsekvensene av de samfunnsøkonomiske analysene bedre gjennom at tiltak som er felles for flere konsepter trekkes ut, noe som vil redusere den negative samfunnsøkonomiske nytten i alle konsepter. Side 35 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

139 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad Det er ikke utarbeidet reguleringsplaner for tunnel og kryssombygginger i Breivika og Medkila. Det mangler en helhetlig kollektivplan for Harstad og det må utarbeides reguleringsplaner for kollektivtiltak i den grad tiltakene går ut over arealer som allerede er avsatt til vegformål. Det må også utarbeides reguleringsplaner for gang- og sykkelveger og fortau som ikke inngår i vedtatte planer. KSG anbefaler at oppfølgende planlegging igangsettes så fort som praktisk mulig. 4.2 Tilrådning om gjennomføringsstrategi KVUen beskriver hvordan oppfølgende planoppgaver bør prioriteres, men beskriver i liten grad hvordan prosjektet er tenkt gjennomført. KSG vil, med utgangspunkt i situasjonen beskrevet ovenfor, gi både noen prosjektspesifikke og generelle tilrådninger om: Planlegging av arbeidet / fleksibilitet Gjennomføringsplan Organisering og styring Forhold til omgivelsene Tiltak som kan øke krav og måloppnåelse Planlegging av arbeidet / fleksibilitet KSG anbefaler at det i videre planlegging tas hensyn til at rv. 83 på et senere tidspunkt kan utvides fra to til fire felt på strekningen fra Kanebogen til Seljestad. Troms fylkeskommune påpeker i høringsuttalelse at en samordnet areal -og transportplanlegging hvor sentrumsplanen og KVU prosessen blir sett i sammenheng er nødvendig for å oppnå ønskede samfunnsmål /D48/. KSG støtter denne vurderingen som en del av den videre planleggingsprosessen. Videre har KSG følgende anbefalinger: Kostnadene for prosjektet bør søkes redusert gjennom en høyest mulig utnyttelse av eksisterende veg. Det bør tilstrebes best mulig massebalanse for å redusere totalkostnadene for prosjektet Gjennomføringsplan KVUen inneholder ikke fremdriftsplan for det anbefalte konseptet, men det er antydet en gjennomføringsperiode på ca. 5 år, fra 2012 til KSG mener oppstartstidspunktet er for optimistisk i forhold til nødvendige plan og godkjenningsprosesser. KSG har satt opp sitt eget forslag til fremdriftsplan for hovedaktivitetene, se Figur 10. Side 36 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

140 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad Figur 10 KSGs forslag til fremdriftsplan for hovedaktiviteter Planen viser at tiltakene i det anbefalte konseptet kan ferdigstilles medio En forutsetning er at arbeidet med prosjektering og planlegging igangsettes i siste halvår Kollektivtiltakene i det anbefalte konseptet bør igangsettes så fort som praktisk mulig da disse tiltakene påvirker krav- og måloppnåelse i stor grad både for kollektiv og gang-/sykkelveg konseptet. KSG mener tiltak på gang/sykkelveg og kollektivtiltak utenom hovedvegen bør prioriteres og gjennomføres basert på tilgjengelige midler fra bompengeinnkreving. Bompengeinntjeningen bør settes i gang umiddelbart ved oppstart av prosjektene. Bompengeinntektene kommer kun fra bilistene, og det vil være en fordel at bilistene tidlig ser at de får noe igjen for dette. KSG anbefaler at det identifiseres tiltak som kan gi tidlig nytte for bilistene, og som synliggjør den positive effekten av bompengeskatten de betaler. Eksempler på slike tiltak kan være utbedring av de største problemområdene som rundkjøring ved Kanebogen og Remakrysset, samt av/påkjøringsramp til Gangås. Tiltakene inngår i KSGs konsepter 0+ og Tunnel+. KSG anbefaler at prioritering av tiltak gjøres ut fra en kost-/nyttevurdering. Realisering av nytte bør vurderes i forhold til de to samfunnsmålene: Harstad sentrum skal i 2040 ha et transportsystem som gir et godt bomiljø og gjør det trivelig å gå, sykle og oppholde seg i sentrum. Innfartsåren fra sør skal i 2040 ha et transportsystem som binder sammen bebyggelse og virksomheter på langs og tvers på en god måte for alle trafikantgrupper. Først når tunnel åpnes vil det realiseres nytte knyttet til samfunnsmålene. Side 37 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

141 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad KSG anbefaler at det utarbeides en helhetlig plan for gjennomføringsfasen som ivaretar trafikkavvikling på eksisterende veg og som innarbeides i kontraktene med entreprenørene. Spesielt massetransport må planlegges tidsmessig for å unngå konflikter i perioder med høy trafikkbelastning på eksisterende veg Organisering og styring Under organisering og styring har KSG følgende anbefalinger: Ved valg av gjennomføringsstrategi bør man tilstrebe å begrense antall tekniske og organisatoriske grensesnitt og forenkle den organisatoriske oppfølgingen av prosjektet i gjennomføringsfasen for eksempel gjennom et begrenset antall hovedentreprenører. Det bør vurderes kontrakter inndelt etter prosess framfor geografi. Eventuelle grensesnitt bør legges med tanke på optimal bruk og håndtering av overskuddsmasser, både mellomlagring og salg av masser. Det bør foretas en analyse av om ulike organiseringsformer kan medføre innsparinger Forhold til omgivelsene KSG anbefaler at det utarbeides en god kommunikasjonsstrategi for blant annet å: Påvirke endringer i dagens reisemiddelfordeling. Informere trafikanter om trafikkavvikling under anleggsarbeidene. Informere naboer om ulemper ved anleggsarbeidene. En god informasjonsstrategi og markedsføring av tiltakene vil også bidra til å øke krav- og måloppnåelsen. I forhold til støypåvirkning bør hovedmålene i Regjeringens Handlingsplan mot støy /D49/ vurderes, der antall personer utsatt for over 38 db innendørs støynivå skal reduseres med 30% innen 2020 i forhold til Eksisterende planer er basert på nåværende grenseverdi på 42 db Tiltak som kan øke krav- og måloppnåelse KSG foreslår følgende tiltak som kan øke krav- og måloppnåelse: Gratis eller sterkt subsidiert busstrafikk med høy frekvens i anleggsperioden for tunnel samtidig som man reduserer antall parkeringsplasser og igangsetter bompengeinnkreving. Dette vil kompensere for ulemper i anleggsperioden, samtidig som det vil påvirke reisemønster i retning økt kollektivbruk. Et stort antall av parkeringsplassene i Harstad sentrum er private med begrenset mulighet for å påvirke tilgjengelighet gjennom parkeringsavgift. Prosjektet bør søke å samarbeide med private aktører for å etablere insentiver for å velge kollektiv transport. Dette må ses i sammenheng med at det utarbeides en helhetlig kollektivplan som ivaretar behovene til eiere av parkeringsplasser slik at brukerne får et enkelt og effektivt kollektivtilbud. Oppbrytning av hele transportstrukturen vil gjøre det enklere å innføre nye tiltak. Profilering av gratis eller sterkt subsidiert kollektivtrafikk vil skape positivt omdømme for løsningen. Side 38 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

142 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad For å øke måloppnåelsen i forhold til økt kollektivandel mener KSG at prosjektet bør avsette midler til markedsføring av kollektivsatsningen slik at det tydeliggjøres hva som er endret og hvilke fordeler dette gir befolkningen i Harstad. Når innkrevingsperioden for bompenger opphører etter 15 år kan dette påvirke reisemiddelfordelingen og gi økt bruk av bil. Virkemidler bør vurderes for å opprettholde ny reisemiddelfordeling. 4.3 Føringer for forprosjektfasen KSG vil, med utgangspunkt i situasjonen beskrevet ovenfor, gi både noen prosjektspesifikke og generelle tilrådninger for forprosjektfasen: Sentralt Styringsdokument Det må utarbeides et sentralt styringsdokument som ivaretar overordnede rammer fra KVU, spesielt når det gjelder mål og krav. Det sentrale styringsdokumentet må også beskrive hvordan prosjektet skal gjennomføres og styres. Et sentralt styringsdokument skal gi en oversikt over alle sentrale forhold i et prosjekt, på en måte som virker retningsgivende og avklarende for alle interne aktører, oppdragsgiver og relevante eksterne interessenter. Det sentrale styringsdokument må utarbeides i henhold til SVVs veileder for hvordan det skal jobbes i forprosjektfasen Vekting av målekriterier Det er behov for en vekting av målekriteriene for å kunne prioritere de tiltak som best bygger opp under hovedmålene. Dersom mulig anbefaler KSG å bruke effektmål og måleindikatorer som bakgrunn for prioritering. En kvantitativ tilnærming forsterker objektiviteten i en prosess slik at resultatene står sterkere Kost/nyttevurdering Kostnader for tiltakene bør vektes opp mot nytten man får og være en del av prioriteringen Gevinstrealiseringsplan Det bør opprettes en gevinstrealiseringsplan i forprosjektfasen. Gevinstrealiseringsplan er en handlingsplan for måling og uttak av gevinster. Ambisjonsnivået for uttak av effekter må være klart definert, og effektene må gjenspeiles i porteføljestyringsgruppens mandat. Dette gir føringer for hvilke enkelttiltak som tas inn i porteføljen. SVV bør utarbeide en gevinstrealiseringsplan som inneholder: Prosjektresultater. Oversikt over de gevinster som skal realiseres, de effekter man skal oppnå og når dette skal skje. Resultatindikatorer som brukes til måling av måloppnåelse. Datakilder for måling. Hvor gevinsten vil oppstå, hva gevinsten er, hvem det er gevinst for, og hvordan den skal realiseres. Forutsetninger og nødvendig tilrettelegging for å ta ut gevinstene. Risikoreduserende tiltak. Side 39 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

143 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad Risikostyring Identifikasjon av risiko som kan true måloppnåelsen og som kan gjøre at en ikke får hentet ut ønsket samfunnsøkonomisk gevinst er et viktig steg som bør gjøres snarest mulig etter KVU. Det bør identifiseres tiltak for å redusere eller kontrollere risikoen som blir innspill til den videre prosessen; til organisering og til prioriteringsstrategi. Disse tiltakene må innarbeides i operasjonelle planer og styrende dokumenter med angivelse av tiltak, tiltakseier og frist for gjennomføring. Side 40 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

144 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad Vedlegg A - Dokumenter som ligger til grunn for kvalitetssikringen Tabellene inneholder en oversikt over dokumenter som er mottatt av prosjektet, og andre dokumenter som er benyttet som grunnlag for kvalitetssikringen. Dok ID Dokumenttittel Beskrivelse Ansvarlig Dokumentdato D01 Signert avrop Avrop KS1 Harstad SD D02 KVU Harstad Rapport1102 (erstattet av /D41/) D03 Trafikkanalyser og nyttekostnadsberegninger Foreløpig KVU Harstad SVV feb.10 Trafikkanalyse SVV D04 Veipakke Harstad_Kostnadsvurderinger Kostnader SVV D05 Konseptkostnader mappet til anslag Harstadpakke Kostnader SVV D06 Transportplan_Harstadkom Plan - Transport Harstad kom D07 TS plan Harstad Plan - Trafikksikkerhet Harstad kom D08 Kommuneplan Harstad Kommuneplan Harstad kom Ikke angitt D09 Næringsplan Næringsplan Harstad kom D10 Miljø- og klimaplan Miljøhandlingsplan Harstad kom Ikke angitt D11 reguleringsplan_tekstdel Reguleringsplan for Rv83 SVV/Harstad nov.04 D12 Reguleringsplan Kanebogen - Byskillet C1 Reguleringsplan - tegning D13 Reguleringsplan Kanebogen - Byskillet C2 Reguleringsplan - tegning D14 Reguleringsplan Kanebogen - Byskillet C3 Reguleringsplan - tegning D15 Reguleringsplan Kanebogen - Byskillet C4 Reguleringsplan - tegning D16 Reguleringsplan Kanebogen - Byskillet C5 Reguleringsplan - tegning D17 Reguleringsplan Kanebogen - Byskillet C6 Reguleringsplan - tegning D18 Reguleringsplan Kanebogen - Byskillet C7 Reguleringsplan - tegning SVV/Harstad SVV/Harstad SVV/Harstad SVV/Harstad SVV/Harstad SVV/Harstad SVV/Harstad Ikke angitt Ikke angitt Ikke angitt Ikke angitt Ikke angitt Ikke angitt Ikke angitt D19 Framtidens kollektivtransport i Tromsø Urbanet D20 Fylkesplan_Troms Fylkesplan Troms FK Side 41 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

145 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad Dok ID Dokumenttittel Beskrivelse Ansvarlig Dokumentdato D21 Reisevaner i Tromsø og Harstad 2009 RVU 2009 for Tromsø og Harstad SINTEF des.09 D22 InnspillNæring_1 Innspill til KVU HRNF Ikke angitt D23 InnspillNæring_2 Innspill til KVU Ikke angitt Ikke angitt D24 Vurdering av mulige KS1 prosjekter i Region nord Avgjørelse om KS1 SD D25 Detaljert_Prosjektstyringsplan_KVU_Hars tad Plan - KVU arbeid Harstad SVV Ikke angitt D26 KVU Harstad - mandat for utredningsarbeid Mandat fra SD SD D27 Ikke prissatte konsekvenser Samfunnsøkonomisk analyse SVV Ikke angitt D _Arealdel_Temakart_Gang_og_syk kelveger Kart sykkelvegnett Asplan viak D _Arealdel_Temakart_Kollektivtrafikk Kart kollektivtrafikk Asplan viak D30 Brev fra Harstad kommune D31 Finansieringsmuligheter i Harstad sentrum D32 Vedtak Harstad kommune Mulighetsstudie bompengefinansiering Finansieringsmulighete r Harstad sentrum Kommunebehandling bompenger Harstad kommune SVV Harstad kommune D33 Anslagsrapport Harstad PDF rapport fra Anslag SVV D34 Rapport kapasitetsberegninger i vegkryss Kapsitetsbereging kryss SVV D35 Sykkelveginspeksjon Rv83 Kila-Medkila Sykkelveginspeksjon SVV D36 Sykkelveginspeksjon Rv83 Medkila - Kanebogen D37 Sykkelveginspeksjon Rv83 Sama- Åsegarden Sykkelveginspeksjon SVV aug.05 Sykkelveginspeksjon SVV D38 Detaljer_KVU Skisser av veg/tunell/rundkjøringer SVV Ikke angitt D39 Vedleggsrapport trafikkanalyser og nyttekostnadsberegninger KVU-Harstad Modellberegningsresultater KVU Harstad SVV D40 EFFEKT-database Database med grunnlag for beregninger fra EFFEKT SVV Ikke angitt D41 KVU Harstad Rapport Februar 2011 KVU Harstad SVV feb.11 D44 Statens Vegvesen (2010), Sektoranalyse transport: Tiltak og virkemidler for Delrapport Klimakur 2020 Miljøverndepartem entet September 2009 Side 42 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

146 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad Dok ID Dokumenttittel Beskrivelse Ansvarlig Dokumentdato redusert utslipp av klimagasser fra transport, KLIF D _protokoll kommunestyret Høringsuttalelse KVU Harstad kommune D47 Kystverket Høringsuttalelse KVU Kystverket D48 Troms Fylkeskommune Melding om vedtatt støtte til KVU Troms fylkeskommune D49 Miljøverndepartementet (2007), Handlingsplan mot støy Mål og tiltak mot støy Miljøverndepartem entet Ikke angitt D50 Fylkesmannen i Troms Høringsuttalelse KVU Fylkesmannen i Troms D51 Uttalelser KVU Harstad -Harstad SV Høringsuttalelse KVU Harstad SV D52 Uttaltelse Kvu Harstad -Harstadregionens næringsforening Høringsuttalelse KVU Harstadregionens næringsforening D53 Uttalelse KVU Harstad _NAF Høringsuttalelse KVU NAF D54 Uttalelse KVU Harstad K-sak Høringsuttalelse KVU Harstad kommune D55 Ikke prissatte effekter endret nærmiljø og friluftsliv D56 Nye kjøringer i EFFEKT Samfunnsøkonomisk analyse Nye kjøringer i EFFEKT på forespørsel fra KSG SVV SVV D57 D57 - KVU_Harstad_komprimert.mdb Database med grunnlag for beregninger fra EFFEKT Tabell 12 Oversikt over dokumenter som er mottatt som grunnlag for kvalitetssikringen SVV Ikke angitt Dok ID Dokumentreferanse D42 Veileder nr 9 Utarbeidelse av KVU dokumenter D43 Næss, P. (2004), Bedre behovsanalyser; Erfaringer og anbefalinger om behovsanalyser i store offentlige inverteringsprosjekter, NTNU/Concept D45 KLIF (2010), Klimakur 2020: Tiltak og virkemidler for å nå norske klimamål mot 2020 D59 Rammeavtale mellom Finansdepartementet og Advansia AS, DNV og SNF, 10. juni (2005) D60 Veiledere (1-7) for kvalitetssikring av konseptvalg, samt styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ (http://www.concept.ntnu.no/ks-ordningen/veiledere) Tabell 13 Andre dokumenter som er brukt i rapporten Side 43 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

147 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad Vedlegg B - Møteoversikt Formelle møter mellom KSG og SD/FIN eller prosjektet (SVV) og andre interessenter er listet i tabellen under. I tillegg til dette har KSG hatt kontakt med prosjektet for ulike spørsmål pr e-post og telefon. En spørsmålslogg med svar foreligger hos KSG. Referanser Dato Tema/hensikt Sted Møte med M Oppstartmøte Oslo FIN, SD, SVV, JBV og Vegdirektoratet M Befaring Gjennomgang av behovsanlayse, strategidokument, overordnede krav og alternativer Grunnlag for kostnadsberegninger Felles møte med viktige interessenter Harstad Lokale myndigheter, Interessenter, prosjektet (SVV) M Gjennomgang av alternativanalysen Bodø Prosjektet (SVV) M Presentasjon av foreløpig rapport Oslo FIN, SD, SVV og Vegdirektoratet Tabell 14 Møteoversikt Side 44 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

148 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad Vedlegg C - Vurdering av grunnleggende forutsetninger for KVU Vedlegg 1: KOMMENTARER TIL KONSEPTVALGUTREDNING Side 45 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

149 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad Kommentarene er basert på Rammeavtale om kvalitetssikring av konseptvalg, samt styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ datert juni 2005, og oppsummerer noen tidlige vurderinger av KVUen i forhold til krav til innhold i underlag ( de fire dokumentene ) definert i rammeavtalen. Generelt sett oppfattes KVUen som komplett og velarbeidet, gitt at forutsetningene og avgrensingene som er satt vurderes som riktige etter nærmere kvalitetssikring. KSG har imidlertid identifisert noen temaer som vil diskuteres nærmere i kvalitetssikringen. Disse er nevnt nedenfor. I Kapittel 3.6 angis det prosjektutløsende behov som å redusere trafikk i sentrum for å gi et attraktivt og miljøvennlig bysentrum, og en innfartsåre til Harstad fra som gir effektiv, trafikksikker og miljøvennlig transport. KSG mener det er mange emner som forsøkes dekket, og det stilles spørsmål om alle er prosjektutløsende. Behovene for effektivitet, trafikksikkerhet og miljøvennlig transport kan føre til målkonflikter. Potensielle målkonflikter er ikke analysert. Dette kan skape problemer i forhold til prioritering og beslutning i valg av prosjekt. KSG vil følge opp dette i det videre arbeidet. Samfunnsmålene er definert kun å gjelde for lokalsamfunnet og sier ikke noe om hvilken samfunnsutvikling tiltaket skal bygge opp under. KSG mener samfunnsmålet bør utvides utover Harstad sentrum for å ivareta behovet for gjennomgangstrafikk og en regional utvikling. KSG vil diskutere dette med Statens vegvesen ved første møte. Mål og krav har god konsistens mot behovene, men den innbyrdes prioriteringen er uklar. Eventuelle konflikter mellom behov er ikke beskrevet. KSG mener dette kan gjøre det vanskelig å ta avgjørelser dersom målkonflikter oppstår eller i de tilfeller prioritering påvirker vurderingen av alternative konsepter. Alternativ 0 er kort beskrevet og KSG mener det er uklart hva alternativet innbefatter med tanke på forventet samfunnsutvikling og investeringsbehov for forsvarlig videreføring av dagens situasjon. KSG vil følge opp vedtatte planer som vil kunne påvirke Alternativ 0. I KVUen påpekes det enkelte svakheter ved RTM, blant annet knyttet til sykkel som transportform og effekter av bompenger og køprising. I to av konseptene utgjør utbygging av gang- og sykkelveger viktige elementer, som dermed ikke blir modellert tilfredsstillende i RTM. KSG vil søke å ta hensyn til dette og eventuelt andre svakheter i den videre kvalitetssikringen og forutsetter at tilstrekkelig bakgrunnsinformasjon for vurdering av for eksempel trafikantnytte blir gjort tilgjengelig. Det er gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse, men i mottatt dokumentasjon er det vanskelig å spore grunnlaget for beregningene. KSG forutsetter at all bakgrunnsinformasjon blir gjort tilgjengelig. Konseptene forutsetter bompengefinansiering, men det fremkommer ikke klart hvordan dette er tenkt gjennomført. KSG mener den lokale bompengefinansieringen er en vesentlig usikkerhet i forhold til finansiering og videre beslutningsprosess. Side 46 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

150 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad Dokumentasjon brukt ved vurdering av grunnleggende forutsetninger for KVU ID Elektronisk dokumenttittel Beskrivelse ID Elektronisk dokumenttittel D01 Signert avrop Avrop KS1 Harstad SD D02 KVU Harstad Rapport1102 KVU Harstad feb SVV D03 Trafikkanalyser og nyttekostnadsberegninger Trafikkanalyse SVV D04 Veipakke Harstad_Kostnadsvurderinger Kostnader SVV D05 Konseptkostnader mappet til anslag Harstadpakke Kostnader SVV D06 Transportplan_Harstadkom Plan - Transport Harstad kom D07 TS plan Harstad Plan - Trafikksikkerhet Harstad kom D08 Kommuneplan Harstad Kommuneplan ? Harstad kom D09 Næringsplan Næringsplan Harstad kom D10 Miljø- og klimaplan Miljøhandlingsplan ? Harstad kom D11 reguleringsplan_tekstdel Reguleringsplan for Rv83 nov SVV/Harstad D12 Reguleringsplan Kanebogen - Byskillet C1 Reguleringsplan - tegning? SVV/Harstad D13 Reguleringsplan Kanebogen - Byskillet C2 Reguleringsplan - tegning? SVV/Harstad D14 Reguleringsplan Kanebogen - Byskillet C3 Reguleringsplan - tegning? SVV/Harstad D15 Reguleringsplan Kanebogen - Byskillet C4 Reguleringsplan - tegning? SVV/Harstad D16 Reguleringsplan Kanebogen - Byskillet C5 Reguleringsplan - tegning? SVV/Harstad D17 Reguleringsplan Kanebogen - Byskillet C6 Reguleringsplan - tegning? SVV/Harstad D18 Reguleringsplan Kanebogen - Byskillet C7 Reguleringsplan - tegning? SVV/Harstad D19 Framtidens kollektivtransport i Tromsø Urbanet D20 Fylkesplan_Troms Fylkesplan Troms FK D21 Reisevaner i Tromsø og Harstad 2009 RVU 2009 for Tromsø og Harstad des SINTEF D22 InnspillNæring_1 Innspill til KVU? HRNF D23 InnspillNæring_2 Innspill til KVU? ? D24 Mandat fra SD for KVU Harstad Mandat fra SD for KVU Harstad SD Side 47 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

151 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad Vedlegg D - Vurdering av investeringskostnad Det er tre konsepter i KVUen for Harstad. Dette vedlegget dokumenterer investeringskostnadene i de ulike konseptene og hva usikkerheten i kostnadene er. Sammendrag KSG har gjennomgått dokumentasjonen av kostnadsberegningene for veginvesteringer i Anslagsrapport /D33/ og kostnadsvurderinger i /D04/ og /D05/. KSG har gjennomført en samlet usikkerhetsanalyse av investeringer for hvert av konseptene. Investeringene i konseptene er som i tabellen under. Tabell 15 Samlet usikkerhetsanalyse av investeringer for hvert av konseptene (MNOK) Konsept 1 Konsept 2 Konsept 3 Totale investeringer KSG KVU Forskjellen mellom KSGs tall og KVUen kommer hovedsakelig av at KSG har tatt ut enkelte tiltak på fortau og g/s-veg, da de er å betrakte som utenfor analyseområde. KSG har i tillegg gjort egne vurderinger rundt MVA og usikkerhet på et overordnet konseptnivå. Gjennomgang av investeringer i KVUen Tabell 16: Kostnadsoversikt fra /D05/ (MNOK) Konsept 1 Konsept 2 Konsept 3 Fra anslag fradrag tunnel 302 Fradrag etablering bomstasjoner Sum Kostnadene fra /D05/ viser detaljer fra Anslag som var grunnlag for kostnader i KVU. Dokumentet beskriver at Differanse mht. KVU skyldes MVA - tallene som ikke var tatt med der og som er proratisk fordelt. Videre noe vurdering i hht. andel av US- og andelskostnad ved konsept 3. Kostnadene for konsept 1 og 2 fra /D05/ mangler MVA. for postene systemoptimalisering, en kostnad på MNOK 31. Det er også beskrevet at konsept 1 inkluderer vegprising. Dette betyr at fradrag for etablering av bomstasjon ikke kan gjøres for konsept 1. Formålet med vegprising er primært trafikkregulering der det er store rushtidsproblemer og kø. Det er vanskelig å se for seg at rushtidsproblemene og køene i Harstad alene er av et slikt omfang at det rettferdiggjør innføring av vegprising. KVUen beskriver ikke bompengefinansiering i konsept 3, men KSG mener dette bør vurderes i alle konsepter. Side 48 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

152 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad Tabell 17: Oppdatert kostnadsoversikt (MNOK) Konsept 1 Konsept 2 Konsept 3 Fra anslag fradrag tunnel 302 Fradrag etablering bomstasjoner Sum KSGs vurdering av investeringer Tabellene under viser tiltak som KSG har tatt ut av analysen da de ble vurdert til å ligge utenfor det beskrevne tiltaksområdet. Tabell 18 Tiltak som er tatt ut av analysen da de ligger utenfor aktuelt område Fortau langs kommunale veger Åsegarden Tennvassåsen Vollstad Fausekvåg sør Klatran Melvikvg Blomjorten Kilamyra Høgda Kasfjorg Totalt Mengde 2850 m 350 m 1720 m 1300 m 2000 m 8220 m Sykkelveg med fortau Rv. 83 Blomjorten Kilamyra Fv. 687 Liavg/Ervik Høgda Totalt Mengde 680 m 2700 m 3380 m Fortau langs kommunale veger Kongsvegen Landsåsvegen Landsåsvegen og Novkollen Fagerlivegen Skarvegen Bjørnebåsen - Skogvegen Totalt Mengde 150 m 1100 m 450 m 450 m 1800 m 3950 m Side 49 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

153 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad KSG har gjort en overordnet vurdering av enhetspriser i investeringen og utført mindre justeringer på tunnelkostnad basert på referanser fra E10 Lofast del 2 og rv. 7 Sokna Ørgenvika. Endringene innebærer enkelte reduksjoner av poster i tunnelkostnaden samt noen oppjusteringer av kostnader. Totalsummen for tunnelen endres med under én prosent. Konsept 3, utbyggingskonseptet, inneholder en vegutvidelse fra 2 til 4 felt fra Kanebogen til Seljestad. Denne strekningen har ikke vært gjenstand for anslagsprosess. KSG mener kostnaden som er lagt til grunn for denne strekningen er for høy, men at det er mye usikkerhet knyttet til g/s-veg langs vegen. KSG har justert kostnaden fra MNOK 200 til en mest sannsynlig verdi på MNOK 100. Samtidig er kostnaden for g/s-veg økt til en mest sannsynlig kostnad på MNOK 80, da det er kompliserte forhold for bygging av g/s-veg med en 4-felts veg i et trangt område. KSGs usikkerhetsvurdering av investeringskostnader KSG har gjennomført en samlet usikkerhetsanalyse av investeringer for hvert av konseptene. For veginvesteringer er det tatt utgangspunkt i entreprisekostnaden oppgitt i anslagsrapporten /D33/, og det er beregnet et felles påslag for MVA, prosjekt- og byggeledelse og usikkerhet, som vist under. Tabell 19 Påslag for MVA, prosjekt- og byggeledelse og usikkerhet Forventet P10 Mode P90 MVA Veg 8,00 % 6 % 8 % 10 % MVA Bru 10,00 % 8 % 10 % 12 % MVA Tunnel 15,00 % 13 % 15 % 17 % Prosjekt- og byggeledelse 12,00 % 8 % 12 % 16 % Usikkerhet 12,12 % -5% 10 % 30 % Side 50 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

154 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad S-kurver og tornado for de ulike alternativene Konsept 1: Figur 11: S-kurve Konsept 1 (MNOK) De største usikkerhetene er knyttet til veg. Figur 12: Tornado Konsept 1 Side 51 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

155 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad Konsept 2: Figur 13: S-kurve Konsept 2 (MNOK) De største usikkerhetene er knyttet til veg. Figur 14: Tornado Konsept 2 Side 52 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

156 Kvalitetssikring av Konseptvalgutredning Harstad Figur 15: S-kurve Konsept 3 (MNOK) De største usikkerhetene er knyttet til veg. Figur 16: Tornado Konsept 3 Side 53 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt.

Møtebok. Utvalg: Økonomiutvalget Møtedato: 25.05.2011 Tidspunkt: 08:30 10:20 Møtested: Rådhus IA, Fra saksnr: 2 Til saksnr. 2

Møtebok. Utvalg: Økonomiutvalget Møtedato: 25.05.2011 Tidspunkt: 08:30 10:20 Møtested: Rådhus IA, Fra saksnr: 2 Til saksnr. 2 HARSTAD KOMMUNE Møtebok Utvalg: Økonomiutvalget Møtedato: 25.05.2011 Tidspunkt: 08:30 10:20 Møtested: Rådhus IA, Fra saksnr: 2 Til saksnr. 2 Av utvalgets medlemmer møtte: 3 av 5 Følgende medlemmer møtte:

Detaljer

Møtebok. Utvalg: Økonomiutvalget Møtedato: 21.05.2012 Tidspunkt: 09:00 11:50 Møtested: Rådhus IA, Formannskapssalen Fra saksnr: 1 Til saksnr.

Møtebok. Utvalg: Økonomiutvalget Møtedato: 21.05.2012 Tidspunkt: 09:00 11:50 Møtested: Rådhus IA, Formannskapssalen Fra saksnr: 1 Til saksnr. HARSTAD KOMMUNE Møtebok Utvalg: Økonomiutvalget Møtedato: 21.05.2012 Tidspunkt: 09:00 11:50 Møtested: Rådhus IA, Formannskapssalen Fra saksnr: 1 Til saksnr. 2 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte:

Detaljer

HARSTAD KOMMUNE. Møtebok

HARSTAD KOMMUNE. Møtebok HARSTAD KOMMUNE Møtebok Utvalg: Formannskapet Møtedato: 18.10.011 Tidspunkt: 1:00 13:45 Møtested: Rådhus IA, Formannskaspssalen Fra saksnr: 104 Til saksnr. 118 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte:

Detaljer

HARSTAD KOMMUNE. Møtebok

HARSTAD KOMMUNE. Møtebok HARSTAD KOMMUNE Møtebok Utvalg: Formannskapet Møtedato: 29.05.2012 Tidspunkt: 12:00 Møtested: Rådhus IA, Formannskapssalen Fra saksnr: 46 Til saksnr. 63 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte: 7 av

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11. Karlsøy kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 16 eller pr. epost til møtesekretær. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 16 eller pr. epost til møtesekretær. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HARSTAD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtedato: 22.01.2014 Møtested: Harstad Rådhus 1B BYG - 2. etg. Tidspunkt: 12:00 Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 16 eller

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HARSTAD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtedato: 07.06.2011 Møtested: Rådhus IA, Formannskapssalen Tidspunkt: 12:00 Gruppemøte 11:00 Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 212 FOR OVERHALLA KOMMUNE Vurderinger prognose Ansvar 1 Styrings-/kontrollorganer Tjeneste 1: Underbudsjettert på ordfører lønn. Ikke tatt høyde for lønn til vara ordfører.

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Dypedalåsen eldresenter Dato: 12.10.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 50 00. Anser noen at de er ugilde i en

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

Forfall meldes snarest på tlf 78 42 25 07 til formannskapssekretær Svanhild Moen, som sørger for innkalling av varamedlemmer.

Forfall meldes snarest på tlf 78 42 25 07 til formannskapssekretær Svanhild Moen, som sørger for innkalling av varamedlemmer. Hammerfest kommune 1 Møteinnkalling 14/04 Ekstraordinært møte Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Dato: Torsdag 11.11.04 Tidspunkt: 8:15 Forfall meldes snarest på tlf 78 42 25 07 til formannskapssekretær

Detaljer

FORMANNSKAP 06.11.13 KOMMUNESTYRE 28.10.13

FORMANNSKAP 06.11.13 KOMMUNESTYRE 28.10.13 LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Laila E. Thorvik Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 06.11.13 KOMMUNESTYRE 28.10.13 Saknr. Tittel: 97/13 Budsjett 2014, drift og investering

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47 Arkivsaksnr.: 13/868-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455191. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 08.10.2014 063/14 Kommunestyret 26.11.2014 063/14

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 08.10.2014 063/14 Kommunestyret 26.11.2014 063/14 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-153, FE-200 14/259 14/6383 Lise Bråten 26.09.2014 Budsjettregulering/regnskapsrapport 3-2014 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall, samt forfallsgrunn bes meldt snarest til sentralbordet, tlf. 757 78800.

MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall, samt forfallsgrunn bes meldt snarest til sentralbordet, tlf. 757 78800. Sak 1/10 MØTEINNKALLING Utvalg: Steigen kommunestyre Møtested: Rådhuset, Leinesfjord : 17.02.2010 NB!Tid: Kl. 16:30 Eventuelle forfall, samt forfallsgrunn bes meldt snarest til sentralbordet, tlf. 757

Detaljer

Saksbehandler: Controller og leder Økonomi og personalavd., Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller og leder Økonomi og personalavd., Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 12/1880-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Controller og leder Økonomi og personalavd., Kirsti Nesbakken BUDSJETTJUSTERINGER PER 2 TERTIAL 2012 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1.

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Saksframlegg. 5. Bystyret godkjenner rådmannens årsberetning for 2009 (en del av årsrapporten).

Saksframlegg. 5. Bystyret godkjenner rådmannens årsberetning for 2009 (en del av årsrapporten). Saksframlegg ÅRSOPPGJØRET FOR 2009 Arkivsaksnr.: 10/20386 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å disponere 135 millioner kroner av regnskapsmessig mindreforbruk

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.06.05 Tid: 10.30 HOVEDUTSKRIFT Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

Budsjettjusteringer 1. tertal 2014

Budsjettjusteringer 1. tertal 2014 Arkivsaksnr.: 14/878-1 Arkivnr.: Saksbehandler: økonomikonsulent, Mona Sørlie Budsjettjusteringer 1. tertal 2014 Hjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per 1. tertial 2014 vedtas i tråd

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

~~rilcsen økonomisjef . ~"', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,-

~~rilcsen økonomisjef . ~', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- o 2012: o 2013: o 2014: o 2015: kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- Det er kun i 2013 vi må redusere avdragsinnbetalingen for å komme i balanse. Reduksjonen er på kr. 140 900,-.

Detaljer

TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010

TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010 Modum kommune MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR innkalles til møte 17.03.2010 kl. 18.00 Sted: Formannskapssalen TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010 Saksnummer

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 7/12 Regnskap og årsrapport 2011 Jon Olav Berget PS 8/12

Detaljer

Økonomiske handlingsregler

Økonomiske handlingsregler Økonomiske handlingsregler Vedtatt xx/xx-2011 Økonomiske handlingsregler Hammerfest kommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Brutto driftsresultat... 3 3. Netto driftsresultat... 5 4. Finansiering av investeringer...

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole:

Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole: Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole: I etterkant av formannskapsmøtet 03.06.13 mottok kommunen opplysninger om at det var feil i de økonomiske beregningene som var

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

1. Kommunestyret ber rådmannen legge frem sak om overgang fra rammebudsjettering til detaljbudsjettering.

1. Kommunestyret ber rådmannen legge frem sak om overgang fra rammebudsjettering til detaljbudsjettering. Virksomhetsplan 2014-2017 Behandling Formannskapet - 26.11.2013: Frp. v/hanne Simonsen Iversen fremmet følgende forslag: 1. Kommunestyret ber rådmannen legge frem sak om overgang fra rammebudsjettering

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. August 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. August 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE August 2014 Tall i 1000 kr. Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 10 Grunnskole 164 779 162 222 2 557 261 351 63,0 % 3 994 64,5 % 20 Barnehage

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomiavdelingen Namsos. Finansrapport 30.04.2013. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomiavdelingen Namsos. Finansrapport 30.04.2013. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre Namsos kommune Økonomiavdelingen Namsos Saksmappe: 2013/4379-1 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Finansrapport 30.04.2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 og budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 og budsjett 2014 Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2013/733-10 Arkiv: 151 Saksbeh: Emma Smeland Nygårdseter Dato: 20.11.2013 Utv.saksnr Utvalg Formannskap Kommunestyret Møtedato Økonomiplan 2014-2017 og budsjett

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE September 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 188 543 185 219 3 324 261 351 72,1 % 3 645

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015. 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet 330 000,0

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015. 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet 330 000,0 Arkivsaksnr.: 15/137-4 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1.

Detaljer

MØTEINNKALLING del 2. SAKLISTE del 2. Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005:

MØTEINNKALLING del 2. SAKLISTE del 2. Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Innbyggerne i sentrum Felles ansvar for Frogn kommunes omdømme og arbeidsmiljø Forståelse, aksept og

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ole Kristian Reinertsen Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 12/486 TERTIALRAPPORTER 2012

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ole Kristian Reinertsen Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 12/486 TERTIALRAPPORTER 2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Kristian Reinertsen Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 12/486 TERTIALRAPPORTER 2012 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Tertialrapporten pr. 30.04.12

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/3763-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Håkon Jørgensen Dato: 19.05.2014 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 36/14 Kåfjord Formannskap 26.05.2014 41/14

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torunn Olufsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/1107 HANDLINGSPROGRAM/ØKONOMIPLAN 2015-2018 - BUDSJETT 2015 s innstilling: 1. Kommunestyret viser til Strategidokument 2015-2018,

Detaljer

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.04.2012 23839/2012 2011/9717 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/58 Formannskapet 02.05.2012 12/59 Bystyret 24.05.2012 Årsregnskap 2011 for Bodø

Detaljer

Administrasjonsutvalgets medlemmer

Administrasjonsutvalgets medlemmer Verdal kommune Møteinnkalling Administrasjonsutvalgets medlemmer Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Verdal Administrasjonsutvalg Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 11.06.2015

Detaljer

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet:

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.214 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: 1. Sykehjemmet avdeling «Rød». Forsikringsoppgjør i forbindelse med vannskade 213 er ennå ikke

Detaljer

INVESTERING - INNDEKNING AV RESTERENDE MERFORBRUK 2012 OG ØVRIGE BUDSJETTREGULERINGER

INVESTERING - INNDEKNING AV RESTERENDE MERFORBRUK 2012 OG ØVRIGE BUDSJETTREGULERINGER INVESTERING - INNDEKNING AV RESTERENDE MERFORBRUK 2012 OG ØVRIGE BUDSJETTREGULERINGER Arkivsaksnr.: 13/2420 Arkiv: 151 Saksnr.: Utvalg Møtedato 102/13 Formannskapet 20.08.2013 90/13 Kommunestyret 29.08.2013

Detaljer

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 10/1963-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken BUDSJETTJUSTERINGER PER 2 TERTIAL 2010 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer

Detaljer

Saksframlegg. Lillehammer kommune RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR 31.12.2011. Bakgrunn:

Saksframlegg. Lillehammer kommune RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR 31.12.2011. Bakgrunn: Lillehammer kommune 31.12.2010 30.04.2011 31.08.2011 31.12.2011 Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Innskudd hos hovedbankforbindelse, Nordea 33,0 80 49,4 52 91,6 59 % 81,6 55 % Pengemarkedsfond 8,0 20

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon)

SAKSFRAMLEGG. (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015

Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.06.2015 43561/2015 2015/874 033 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/79 Bystyret 18.06.2015 Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Sak 5/10 SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 05.05.2010 Tid: 19.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr.

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Økonomiske analyser investering

Økonomiske analyser investering Vedlegg C Økonomiske analyser investering Ved utgangen av april viser investeringsregnskapet et forbruk på 243,3 mill., noe som utgjør 19,1 prosent av årets brutto investeringsutgifter som er på totalt

Detaljer

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsskjema 1A Skatt og rammetilskudd Prognosen fra KS med utgangspunkt i forslag til kommuneproposisjonen 215 viser redusert inntekt på skatt og formue

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2009/1599-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen

Frosta kommune Arkivsak: 2009/1599-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen Frosta kommune Arkivsak: 2009/1599-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen Dato: 19.11.2009 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 26.11.2009 95/09 Kommunestyret 15.12.2009

Detaljer

Regnskap 2014. Foreløpige tall

Regnskap 2014. Foreløpige tall Regnskap 2014 Foreløpige tall Utgiftsøkning og inntektssvikt Befolkning 2,32 % vekst i innbyggertall Forutsatt gjennomsnittsinnbyggere, 17 mill Ett års «etterslep» på skatt (01.11.2013) og rammetilskudd

Detaljer

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18 VEDLEGG 1. Forslag til budsjett og økonomiplan -18 fra REGNSKAPSSKJEMA 1B - DRIFTSREGNSKAPET (Tall i hele 1000 kr.) Kommentarer 2016 2017 2018 NETTO alle enheter, rådmannens forslag 719 965 734 629 747

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 Folkevalgte Administrasjonsenheten Kulturskolen HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 BUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN 20102013 Formannskapets innstilling: 1.

Detaljer

Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. GRUE KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Komité for næring og oppvekst Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: Mandag 16.03.2009 Tidspunkt: Kl. 17.00 Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget,

Detaljer

Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Kjersti Nythe Nilsen Morten Andre` Bakker Sten Morten Henningsmoen Roy Gunnar Løvstad

Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Kjersti Nythe Nilsen Morten Andre` Bakker Sten Morten Henningsmoen Roy Gunnar Løvstad MARKER KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Marker rådhus Møtedato: 03.12.2015 Tidspunkt: 17.00 Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Kjersti Nythe Nilsen Morten Andre`

Detaljer

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 10/1044-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken BUDSJETTJUSTERINGER PER 1 TERTIAL 2010 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 OPPRETTELSE AV BARNEBOLIG OG EVENTUELL BYGGING AV NYE OMSORGSBOLIGER FUNKSJONSHEMMEDE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

REFERATSAKER FORMANNSKAPET

REFERATSAKER FORMANNSKAPET SØRREISA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Kommunehuset, møterom 2 Møtedato: 25.08.2011 Kl: 09.00 Sørreisa, 18.08.2011 Gyldig forfall meldes til ordfører Knut. H. Olsen tlf 99 20 46

Detaljer

Saksbehandler: Controller, leder økonomi- og personalavd., Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller, leder økonomi- og personalavd., Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 11/1616-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Controller, leder økonomi- og personalavd., Kirsti Nesbakken BUDSJETTJUSTERINGER PER 2 TERTIAL 2011 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1.

Detaljer

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HARSTAD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Råd for funksjonshemmede Møtedato: 16.05.2012 Møtested: Harstad Rådhus, Formannskapssalen Tidspunkt: 11:00 Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 1. Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte Det innkalles til kommunestyremøte på Kommunehuset tirsdag 29.10.13 kl. 18.00. Til behandling: K-SAK 35/13 B-SAK K-SAK 36/12 TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Budsjettjusteringer

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Budsjettjusteringer Behandles i: Formannskapet Kommunestyret BUDSJETTENDRING 2012 Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Budsjettjusteringer F, K SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER Denne saken omhandler nødvendige budsjettendringer,

Detaljer

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Saksfremlegg Saksnr.: 09/365-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

HARSTAD KOMMUNE Dok.id.: V.3-47 Side: 1

HARSTAD KOMMUNE Dok.id.: V.3-47 Side: 1 HARSTAD KOMMUNE Dok.id.: V.3-47 Side: 1 TILTAK I ØKONOMIPLANPERIODEN 1.1.1. Oversikt over drifts- og investeringstiltak m/salderinger i økonomiplanperioden 2015-2018 (nye tiltak samt ligere tiltak med

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Møteinnkalling for Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Saksliste

Møteinnkalling for Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Saksliste Trøgstad kommune Møteinnkalling for Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtedato: 06.06.2016 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 16:00 Forfall meldes til telefon 69681600. Varamedlemmer møter bare

Detaljer

1. tertialrapport 2012

1. tertialrapport 2012 1. tertialrapport 2012 Formannskapet 12. juni 2012 Rådmann Osmund Kaldheim Streik våren 2012 Lovlig arbeidskonflikt startet 24. mai Pr. 4. juni er 1.185 ansatte i streik Tjenestetilbudet er vesentlig redusert

Detaljer