Mediepolitikk; litteraturen og boken i dagens medieindustri. Tore Slaatta, september 07

Transkript

1 Mediepolitikk; litteraturen og boken i dagens medieindustri Tore Slaatta, september 07

2 Kursopplegg 3-dagers hjemme-eksamen Forelesninger og seminarer Foreleser; Trond Andreassen Seminarleder Solveig Askildsen besøk/ekskursjoner kollokvie, diskusjoner m.m.

3 Pensum David Hesmondhalgh; The Cultural Industries Trond Andreassen; BokNorge

4 politisk økonomi de økonomiske betingelsene for medieproduksjon: spesielt eierfordeling,, maktforhold og samfunnsstrukturer mediemarkedet: kapital flyt,organisasjoners og bedrifters strategier, operasajoner og markedsandeler, salg, m.m. markedsregulering, konkurranseregulering, reguleringsregimer, statlige virkemidler, intervensjoner, sensur, lovgivining m.m.

5 kulturstudie-tradisjonen Fremhever det demokratiske aspektet ved kulturproduksjon; universell tilgang og tilgjengelighet (access and availability) Kulturell kompleksitet: populærkultur, lav-kultur vs høy kultur: kvalitet, verdier, genrer, kunnskapsforståelser Den sosiale distribusjonen av tilgang og tilgjengelighet, sosial klasse, informasjons- og kommunikasjonsressurser, Det faktiske uttrykket, det innholdsmessige utbudet av kulturelle produkter spiller en rolle, ikke bare som kontekst, men som genrer, utrykksformer, meningsproduksjon og resepsjon

6 eksempel: Edward S. Herman & Robert W. McChesney The Global Media Cassell 1997

7 McChesney: Rich Media, Poor Democracy (1999) The Problem of the Media. Us. Communication Politics in the 21st century Articles: The political econonomy of international communication Naom Chomsky, Edward S. Herman, Dan Schiller, Herbert Schiller, Colleen Roach

8 Astonishing powers The major players (global media giants: first tier):aol/ Time-Warner, Disney, News Corporation, Viacom, Vivendi/Universal, Bertelsmann (Media giants: second tier) Polygram, Seagram, Sony, General Electric/NBC (Second tiers: regional giants): Kirsch, Advance Publications, United Media, Thomson, Globo, Televisa, Westinghouse, Canal Plus, Hachette, Havas etc: etstimate about 20-30

9 websites on media ownership

10 The big five or six... Hva startet selskapene som; innovasjon/produksjon eller distribusjon Hvor kom de fra? Hvordan vokste de? Hvordan konkurrerer de nå? Hvordan kan vi påvirke dem? Hvillken demokratisk rolle spiller de?

11 Historisk utvikling Amerikansk etterkrigs-hegemoni: de nye MultiNasjjonale Selskapene (MNS/ TNC) og den globale økonomien The NWICO debate, tredje verdens problematikk uløst Global capitalism: Gatt, Nafta, IMF, WTO, EU: liberalist market ideology; hvordan preger dette kulturproduksjon : konsentrasjon, oppkjøp, kontroll, vertikal vs horisontal

12 Globalisering og økonomisk makt over medieutvikling Sammen med musikken og filmen er bokmediet mest kommersialisert og globalisert Mer strid omkring mediepolitikk på fjernsynet:

13 Deregulering/Reregulering/ Privatisering Mindre statlig innflytelse, økt markedsmakt Økende betydning av markedsføring og reklame Digital konvergens som ytterligere forsterkning av maktoverføring Distributørleddets økende betydning

14 Etter 2000: Digital revolusjon? Det er demokratiske muligheter Men den økonomiske dominans og makt fortsetter Mangel på kunnskap og debatt Politikere tør ikke bruke makt De økonomiske insentivene er sterke

15 McChesney/Herman Conclusion: The US-model En ny form for kapitalisme som kombinerer økonomisk makt og ideologisk kontroll. Makten og kontrollen over mediene anses som helt sentral Mer sammenvevd i internasjonal politikk enn noen gang før Mulighet for andre og alternative bevegelser: Medie-aktivisme

16 i samme familie: Miller et al.; Global Hollywood Miguel Castells: The Network Society Saskia Sassen: Global Cities Michael Hardt and Antoni Negri: The Empire

17 David Hesmondhalgh The Cultural Industries Sage, 2002

18 cultural studies tilnærming Ofte samme utgangspunkt som Politisk økonomi, men trekker ofte inn flere aspekter i vurderinger og analyser; tekstene, genrene, meningsproduksjon og kulturelle uttrykksformer. Også historisk perspektiv, men et videre, inkluderende fokus på kulturelle organisasjoner, institusjoner, profesjoner, m.m. Konvergens som noe som skjer med samfunnet som helhet, ikke bare media.

19 Sentrale begreper og premisser The industries, ikke én industri... R. Williams vs. P. Bourdieu, cultural interpreters Bernard Miege (1989); industries... CI as the production of social meaning

20 Kritiske spørsmål Er de endringene som nå skjer av grunnleggende karakter? Hva er kontinuerlige utviklingstrekk, og hva markerer brudd med historien Det sammensatte kulturtilbud/uttrykket er komplekst, ambivalent og i stadig strid/dynamikk (complex, ambivalent and contested) Symbolsk kreativitet som et kjernebegrep; potensialer og muligheter varierer tross økt økonomisk press

21 Kulturindustriens særtrekk (ch2) En kompleks, profesjonell utvikling av produsenter (forfattere, forlag), distributører institusjoner/organisasjoner og marked/lesere (se modell) Historisk utviklingsbølger hvor både internasjonale endringer og teknologisk innovasjon spiller en viktig rolle. Hovedargument: Kulturindustriene er mer komplekse og åpne for endringer og dynamikk, mer pluralistiske enn det et rent politisk økonomisk perspektiv tilsier.

22 Kvalitetsdiskusjoner trekkes inn En endring vurderers kvalitativt mht utvidet ytringsfrihet, mangfold, legitimitet, tilgang og tilgjengelighet Ikke egentlig eierskapet som er problemet, men måten det økonomiske presset kommer til uttrykk på i organisasjoner, i endringer i de kreative og redaksjonelle funksjonene/rollene

23 Konklusjoner/gjenstående spørsmål Kan mer egentlig bety mindre? Flere forlag, større bokomsetning, mer lesing, osv osv.. Kanskje er det viktige variasjoner i de ulike bransjene? Musikkindustrien som brohode/test på eierrettighetsproblematikk og muligheter for regulering film og telekommunikasjon som fortsatt viktige nasjonale reguleringsområder, men stadig nye aktører, bypass Hvordan vil konvergensen virke? Et åpent spørsmål Mht mer eller mindre konsentrasjon/kontroll for eiere Mht mer eller mindre mangfold, demokratisk kommunikasjon Hvordan vil nye formater, kanaler og koblinger påvirke fragmentering, nivellering, homogenisering..

24 Det vanskelige kvalitetsmålet Tiltakende konkurranse og press på forbrukerens oppmerksomhet og kulturkonsum vil kunne endre innhold/meningsproduksjon over tid Men hvem skal avgjøre hva som er høyt/lavt, godt/dårlig Konvergens og de små enhetenes nye muligheter, alternative medier osv osv.

25 Metodiske føringer/anbefalinger; komparative tekst og publikumsundersøkelser domestisering i produksjonsanalyser, lokale nedslag og ulikheter mht globalisering Negotiating/forhandling i resepsjonsanalyser (oppositional, preferred or negotiated reception) De endrete betingelsene for kreativitet og profesjonell kritikk, profesjonell formidling Store vs små selskaper Autonomi og kreativitet

26