Nedre Eiker kommune ÅRSRAPPORT 2007 ÅRSRAPPORT 2007

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nedre Eiker kommune ÅRSRAPPORT 2007 ÅRSRAPPORT 2007"

Transkript

1 Nedre Eiker kommune ÅRSRAPPORT 27 ÅRSRAPPORT 27

2 Innhold Visjon side 3 Ordførerens kommentar side 4 Rådmannens kommentar side 5 Organisering side 6 Politisk sektor side 8 Året som gikk... side 1 Årsberetningen side 12 Ansatte side 2 Innbyggere side 22 Sentraladministrasjonen side 24 Oppvekst side 26 Kultur og fritid side 28 Helse og omsorg side 3 Sosiale tjenester og tiltak side 36 Tekniske tjenester side 38 Nedre Eiker kirkelige fellesråd side 42 Nedre Eiker Fagernes Trondheim Bergen Hallingdal Hønefoss Oslo Hokksund Haugesund Kongsberg Stockholm Drammen Moss Tønsberg Halden Sandefjord Larvik Kristiansand

3 vår visjon Trygghet og samhold Nedre Eiker kommune ligger ved den vakre Drammenselva og har Øvre Eiker og Drammen som nærmeste naboer. Vår historie er preget av industriens framvekst. I middelalderen hadde vi møller og sagbruk som produserte for eksport. Senere ble det etablert spikerverk, teglverk, kalkovner, gummivarebedrift og et stort spinneri. Da treforedlingsindustrien vokste fram for 1 år siden ble vi en industrikommune av dimensjoner. Rundt 197 ble de fleste av våre tradisjonsrike bedrifter nedlagt. Dette var starten på en endring fra industri til service og handel. 3

4 ordførerens kommentar I valgåret 27 var Rolf Bergersen (AP) ordfører og Tor Orsteen (SV) varaordfører i de første 9 ½ månedene. Etter valget fikk følgende partier et flertall i kommunestyret: Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Disse fire partier inngikk et samarbeid som valgte Elly Therese Thoresen (H) til ordfører og Knut Gjerde (FrP) til varaordfører. Det var første gang på 1 år at det ble en ordfører fra et annet parti enn AP, og det er også første gang Nedre Eiker har en kvinnelig ordfører. Det kom inn mange nye representanter etter kommunestyrevalget og mye av politikernes tid høsten 27 ble brukt på å bli kjent med og arbeide med kommunens budsjett 28 og økonomiplan Den største saken politisk nivå behandlet i 27 var kommuneplanen for Arbeidet med denne startet opp allerede i 25, og den har involvert våre innbyggere og våre politikere i stor grad. Den fikk sin endelige behandling i kommunestyret i mars 27. I arealdelen av kommuneplanen ble det besluttet å gå for en fortetting med boliger i Mjøndalen, Krokstadelva og Solbergelva i tillegg til at Åsen skulle være det første nye boligområde i denne planperioden. I mange år har det vært et politisk ønske om å gjøre noe med veiløsning ned til Åserudområdet i Solbergelva. Det ble utlyst en anbudskonkurranse for gjennomføring av arbeidet og i løpet av én helg fikk vi en ny rundkjøring på RV 283 ned til Åserud. Nedre Eiker kommune har hatt et samarbeid med én kommune fra Sverige, Danmark og Finland i mange år. Politikerne behandlet ny samarbeidsavtale med Enköping kommune i Sverige. Denne avtalen er basert på samarbeid om konkrete prosjekter som kan være til nytte for begge kommunene. I løpet av året besluttet kommunestyret seg for å kjøpe Portåsen gård i Mjøndalen. Deretter ble det opprettet en stiftelse med formål å eie og drive gården Portåsen, og gjennom utvikling, utbygging og drift av eiendommen gjøre denne til et senter for formidling av Herman Wildenveys liv og diktning. Dette er stiftelsens kjerneaktivitet. Portåsen skal i tillegg være møteplass og arena for lokale, regionale og nasjonale kunstnere og for alle former for kulturopplevelser. Sparebanken Øst og Validus AS har gått inn i stiftelse med betydelige midler til drift. Eieren av Temte gård i Krokstadelva gav Nedre Eiker kommune hele gården med samlinger for å beholde gården som et bygdetun. Kommunestyret besluttet å kjøpe kårboligen på gården for å inkludere hele gårdstunet inn i stiftelsen Temte Gård og Bygdesamlinger. Avslutningsvis bør det nevnes at Nedre Eiker kommune fortsatt tar miljøarbeidet på alvor, og verneombudene tar et særskilt ansvar i arbeidet med å sertifisere våre virksomheter etter kravene til Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn er en nasjonal sertifiseringsordning rettet mot virksomheter i privat og offentlig sektor. Vi fikk sertifisert vår første virksomhet i høst, Langløkka barnehage, og fortsetter med sertifiseringen i 28. 4

5 rådmannens kommentar Årsrapporten er en del av rådmannens samlede rapportering til kommunestyret. Den gir en beskrivelse av utviklingen i kommunens mest sentrale aktiviteter og bør leses i sammenheng med regnskapet for å få det hele og fulle bildet. Årsrapporten inneholder først en gjennomgang av kommunens virksomhet og resultater på overordnet nivå. Deretter følger rammeområdenes rapporter med hovedfokus på mål og resultater i forhold til de tjenestene disse yter. For 27 fikk Nedre Eiker kommune et regnskapsmessig underskudd på,6 mill kr, av et bruttoregnskap på ca. 889 mill kr. Nedre Eiker kommune har fortsatt en meget stram økonomi, samtidig som det er store forventninger til kvaliteten på og omfanget av kommunens tjenester. Derfor har flere av virksomhetene hatt problemer med å nå målsettingen om budsjettbalanse for 27. Likevel berømmer rådmannen virksomhetene for god budsjettstyring og økonomirapportering gjennom året. Rådmannen ønsker også å fremheve den gjennomgående gode innsatsen blant medarbeidere og ledere for utførelsen av tjenestene i 27. I 27 gjennomførte Nedre Eiker kommune en medarbeideundersøkelse med svar fra 994 ansatte. Resultatet som helhet viste en stor grad av medarbeidertilfredshet, spesielt knyttet til stolthet over egen arbeidsplass og samarbeid med kollegene. Til tross for gode resultater fra medarbeiderundersøkelsen har kommunen en bekymringsfull utvikling i sykefraværet. Fra 26 økte sykefraværet fra et nivå på 8,6% til et nivå på 9,4% i 27. Rådmannen forventer en reduksjon i sykefraværet for 28, da det på slutten av året blant annet ble iverksatt en ny handlingsplan for oppfølging av sykemeldte. En årsak til det høye sykefraværet kan være stramme økonomiske rammer, som resulterer i blant annet redusert bruk av vikarer og ledighet i enkelte stillinger. Nedre Eiker kommune har hatt spesielt fokus på blant annet følgende områder gjennom 27: arbeidet med å oppnå full barnehagedekning (oppnås i 28)/oppstart av miljøsertifisering av kommunens virksomheter/kommuneplanarbeidet og samfunnsutviklingen/flommen sommeren 27/ utvikling av bo- og næringsområder/ kultursatsing/nye omsorgs- og barne-boliger. Nedre Eiker kommune står ovenfor store og spennende utfordringer i tida framover. Det skal gjennomføres store investeringer i blant annet infrastruktur, omsorg, skolebygg og senterutvikling. Samtidig har kommunen fortsatt en betydelig utfordring å tilpasse aktivitetsnivå med de driftsrammer kommunen har til rådighet, spesielt innenfor helse og omsorg. 5

6 politisk organisering POLITISK ORGANISERING FRA 17. OKTOBER Kommunestyre Ordfører Elly Therese Thoresen (H) Politisk sekretariat Utvalg for sentraladm og tekniske tjenester. Planutvalg H1 Utvalg for helse og omsorg H2 Utvalg for oppvekst og kultur H3 Formannskap Kontrollutvalget Partssammensatt utvalg Kaare Fredriksen (Frp) Turid S. Thomassen (Krf) Torkel R. Karlsen (Frp) Elly Th. Thoresen (H) Stein Lier Hansen (AP) Knut Gjerde (Frp) POLITISK ORGANISERING I PERIODEN 1. JANUAR til 17. OKTOBER Kommunestyre Ordfører Rolf Bergersen (Ap) Politisk sekretariat Utvalg for sentraladm og tekniske tjenester og Planutvalg H1 Utvalg for kultur og helse H2 Utvalg sosial og undervisning H3 Formannskap Kontrollutvalget Partssammensatt utvalg Åge Ryghseter (AP) Arne Ivar Flathen (AP) Jan Helge Johanssen (AP) Rolf Bergersen (AP) Gunleik Gjerde (Frp) Rolf Bergersen (AP) 6

7 administrativ organisering Rådmann Christian Vegard Dahl Økonomiseksjon Randi Sandli Personalseksjon Heidi Drange Politisk sekretariat Eva Dammyr Etat Oppvekst og kultur Bengt Nystrøm Krokstad skole Solberg skole Mjøndalen skole Steinberg skole Stenseth skole Åsen skole Veiavangen skole Killingrud skole Eknes skole Sagstedbrua skole Vokesenopplæringen Kulturskolen Grinde barnehage Hatten barnehage Møllenhof barnahage Langløkka barnehage Åsen barnehage Steinberg barnehage Vassenga barnehage Kultur og fritid Pedagogisk psykologisk tjeneste Etat Tekniske tjenester Øystein Følstad Bygningsdrift og vedlikehold Renhold, kjøkken og kantine Kommunalteknikk drift Samfunnsutvikling Bestiller kommunalteknikk Kommunale bygg og eiendommer Kommuneskogene Etat helse og omsorg Marit Fredheim Sosiale tjenester Solberg opplæringssenter Spesialtjenester barn og unge Familiehuset Alarmsentral/Legevakt Legetjenesten Psykiatritjenesten/Helsesjef Bestillerteam Solberglia 1. etg Solberglia 2. etg Spinnerisletta Bråta aktivitetssenter Bråta institusjon Bråta boliger eldre Bråta boliger demente Virksomhet for funksjonshemmede Flisa omsorg Eknes/Langrand bofellesskap Haglund/Nedbergkollveien Industrigata/Sentrum Natt-tjenesten 7

8 politisk sektor Politikerdag Nedre Eiker kommune arrangerer politikerdag. Da har ovedutvalgene og kommunestyret møter. I år ble det avholdt åtte politikerdager. Hovedutvalgene avholdt i tillegg to kveldsmøter i forbindelse med behandling av tertialrapport. Temamøter/befaringer I april var formannskapet på en todagers studietur til Danmark. Tema var: Regioner kommunesammenslåing. I november avholdt formannskapet en budsjettkonferanse over 2 dager. Ny valgperiode Nytt kommunestyre ble konstituert 17. oktober. Etter 1 år med ordfører fra Arbeiderpartiet valgte kommunestyret ordfører fra Høyre. Fra samme dato ble medlemstallet i kommunestyret økt fra 35 til 41 medlemmer. Antall medlemmer i de tre hovedutvalgene ble også økt, fra 9 til 11 medlemmer. To av hovedutvalgene ble også endret fra samme dato: Sosial- og undervisningsutvalget ble endret til Utvalg for oppvekst og kultur. Kultur- og helseutvalget ble endret til Utvalg for helse og omsorg. Innvandrerråd Rådet ble opprettet av formannskapet den som et adhoc-utvalg ut kommunestyreperioden. Innvandrerrådet har skiftet navn til Flerkulturelt råd Nedre Eiker, og er nå et fast utvalg på lik linje med øvrige styrer, råd og utvalg. UTVALG ANTALL MØTER ANTALL SAKER Kommunestyret Utvalg for sentraladministrasjonen og tekniske tjenester Planutvalget Kultur- og helseutvalget 6 48 Utvalg for helse og omsorg 2 12 Sosial- og undervisningsutvalget 6 34 Utvalg for oppvekst og kultur 2 16 Formannskapet arbeidsmøte over 2 dager + Generalforsamling i Vestregionen + Årsmøte i Rådet for Drammensregionen Partssammensatt utvalg 5 24 Kontrollutvalget 7 31 Klagenemnda 3 19 Klagenemnd helse Innvandrerråd/Flerkulturelt råd 5 17 Nedre Eiker +1 dagsseminar Eldreråd 5 16 Råd for funksjonshemmede 5 26 Interpellasjoner - 8 Folkevalgte har vært representert i følgende styrings-/prosjektgrupper: Opprettelse av NAV-kontor i Nedre Eiker. Arbeidsgiverpolitikk. Aktørorientert miljøforvaltning. Prosjekt flomsikring Nedre Eiker. Uteområde rådhuset. Styringsgruppe utbedring Veiavangen. 8

9 Ordfører Elly Therese Thoresen Leder H1 Kaare Fredriksen Varaordfører Knut Gjerde Leder H2 Turid Thomassen Leder H3 Torkel R Karlsen Leder Kontrollutvalget Stein Lier Hansen 9

10 ...året som gikk FLOMMEN I JULI I juli fikk vi for alvor se hvordan våre lokale bekker og Drammenselva oppfører seg ved store nedbørsmengder. Vannstanden i elva stod på det meste 286 cm over normalt. Flommen medførte store skader på både kommunal og privat eiendom, kommunalt avløpsnett og bekker. Det kommunale avløpsnettet ble hardt belastet av den enorme vannføringen i juni, juli og august. Dette medførte mange skader som måtte utbedres. Omfanget av tilbakeslag på ledningsnettet ble imidlertid lite. Det siste indikerer at det ble gjort en svært god jobb av mannskapene på avløpssiden. Driftsmannskapene jobbet døgnet rundt, til tross for at det var ferietid for mange. Flomvoller ble anlagt flere steder i kommunen, bl.a. langs Sandstranda ved Buskerud storsenter i Krokstadelva. Her hadde kommunen et meget godt samarbeide med Sivilforsvaret og Heimevernet. Flomvannet i Vrangbekk og Veiabekken medførte noen ras, som ble sikret. I Krokstadbekken og Møllenhofbekken ble det gjennomført tiltak for å hindre utgraving i bekkesidene. I Krokstadbekken, fra 1-årsstedet til Langrandbrua, ble bekkeløpet utvidet og en del vegetasjon fjernet for å redusere faren for nye oversvømmelser neste gang Krokstadbekken går flomstor. 1

11 NÆRINGSUTVIKLING Ved utløpet av året hadde Brønnøysundregistrene ca. 27 enheter med adresse i Nedre Eiker. Av disse er ca. 165 enkeltpersonsforetak og rundt 9 selskaper (AS,AN,DA,NUF). Det er rundt 1 nyregistreringer. Vi samarbeider med de øvrige kommunene i Drammensregionen for å utvikle en samordnet og helhetlig næringsstrategi for regionen. Et av verktøyene som er skapt er Papirbredden Innovasjon AS, hvor vi er aksjonær. Vi kjøper tjenester fra EtablererKompetanse for veiledning av nyetablerere. Vi samarbeider også med det lokale næringsliv gjennom Nedre Eiker Næringsråd. Næringsrådet består av 11 representanter fra næringslivet, ordfører og 4 representanter fra administrasjonen og administreres av Drammen Næringslivsforening. Nedre Eiker står foran store utfordringer for å tilrettelegge gjennom arealtilførsel for ny vekst i næringslivet. I forbindelse med vedtak av kommuneplanen i mars 27 ble det lagt ut et nytt ervervsområde, med private eiere, på ca. 7 da øst for Mile avfallsplass. Samtidig ble det vedtatt at man skal se nærmere på å endre arealstatusen på de ca. 15 mål avfallsplassen disponerer til ervervsområde. Kommunestyret vedtok ved sluttbehandlingen av kommuneplanen i mars 27 at spørsmålet om sikring av nye arealer til ervervsvirksomheter skal være et av hovedområdene ved rullering av kommuneplanen som starter opp i 28. RENOVERING NEDRE EIKER KIRKE Nedre Eiker kirke ble innviet 21. november 186 og går mot et 15 års jubileum i 21. Kirken tilhører gruppen av bevaringsverdige kirkebygninger fra tiden etter 185 og er således listeført av Riksantikvaren. Tilstandsanalyse utarbeidet i 24 viste at det var et behov for en betydelig renovering og fornyelse av kirken. Plan for arbeidet ble godkjent av kommunestyret og Riksantikvaren. I 27 startet arbeidet med istandsetting av kirkerommet. Gammel maling er fjernet og etter grundig preparering har nordveggen fått fire nye lag hvor eksisterende farger fra 1953 er beholdt. Arbeidet fortsetter i 28 og 29. Deler av kjelleren er gravd ut og består nå av sanitæranlegg, teknisk rom, kjølerom og et lagerrom. Det er laget adkomst til kjelleren via trapp og heis fra våpenhuset og det er åpnet for ny sideinngang gjennom kjellermuren på sydsiden. Utvendig tak er reparert og har fått ny takstein og takrenner og beslag er skiftet ut. Arbeidet med å grave ut den resterende delen av kjelleren har startet opp. Denne vil bli benyttet til menighetssal. Kirken får dermed nye og tidsmessige lokaler som åpner for nye muligheter til å drive menighetsarbeid. Kirken vil ved kirkejubileet i 21 fremstå som en funklende kirke til stor glede for kommunens innbyggere. MILJØFYRTÅRN I 27 startet vi arbeidet med å miljøsertifisere hele kommunen. Sentralt i dette arbeidet er prosjektet Verneombud og det ytre miljø, som Nedre Eiker har stått i spissen for. Syv virksomheter er piloter på den nye måten å sertifisere på. Resten av virksomhetene skal sertifiseres i løpet av 28. Det unike med prosjektet er at verneombudene i hver enkelt virksomhet får en miljøkompetanse. Med dette får man en faglig tyngde og en lokal forankring som er helt spesiell. Langløkka barnehage var første virksomhet som fikk sin sertifisering, høytidelig overrekt av Miljøvernministeren. 11

12 årsberetningen INNLEDNING I henhold til forskrift om årsberetning og kommunal regnskapsstandard skal rådmannen utarbeide årsberetning og fremme denne for formannskapet eller annet organ etter kommunestyrets bestemmelse. Årsberetningen skal foreligge til behandling i kommunestyret samtidig med at årsregnskapet legges fram. Årsberetningen er rådmannens redegjørelse for kommunens virksomhet det siste året. Det skal redegjøres for kommunens utvikling, spesielt de faktorer som påvirker resultat og finansiell stilling. Årsberetningen er pliktig informasjon etter lov og forskrift og er ment å være utfyllende i forhold til den informasjonen som gis i årsregnskapet. Kapitlene om økonomisk resultat og utvikling, ansatte og innbyggere utgjør rådmannens årsberetning for 27. DRIFTREGNSKAP Resultat Driftsregnskapet er gjort opp med et negativt netto driftsresultat på 1,3 mill. kr. Det var budsjettert med et negativt netto driftsresultat i størrelsesorden 4 mill. Etter pliktige og vedtatte avsetninger utgjør regnskapsmessig underskudd 587 kr. På grunn av økte renteutgifter, sviktende skatteinngang og betydelige utfordringer med å holde budsjettrammen innenfor enkelte rammeområder, anslo rådmannen senhøstes at kommunen ville få et underskudd for året i størrelsesorden 8-1 mill. kr. At vi allikevel fikk et betydelig lavere underskudd skyldes i hovedsak inntektsføring av premieavvik på pensjoner samt strykninger i henhold til strykningsbestemmelsene i regnskapsforskriftens 9. DRIFTSREGNSKAP (i hele 1 kroner) 27 Budsjett Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftresultat Finanstransaksjoner Motpost avskrininger driftsresultat Bruk av midler fra tidligere år Avsatt til kommende år Sum anvend. av netto. driftsres sresultat 587* * + = underskudd, - = overskudd 12

13 Driftsinntekter Samlede driftsinntekter i 27 var 889,9 mill. kr. Dette er en økning på 55,6 mill. eller 6,7 % fra 26 og 41,2 mill. høyere enn budsjettert for 27. Frie disponible inntekter var på 627,6 mill, en økning på 27,2 mill. eller 4,5 % fra 26, men,5 mill. lavere enn budsjettert for 27. Rammetilskuddet var på 192,1 mill.kr., en økning på 16,9 mill. eller 9,6 % fra 26. Nedre Eiker hadde budsjettert med 177 mill. i rammetilskudd og fikk dermed en merinntekt her på 15,1 mill. kr. Skatteinngangen var på 379,2 mill. kr., en økning på kun 2,5 mill. eller,7 % fra 26. Nedre Eiker hadde budsjettert med en skatteinngang på 395,6 mill., dvs. 16,4 mill. mer en faktisk skatteinngang. Som følge av at veksten i kommunesektorens skatteinntekter ble vesentlig høyere enn forutsatt i 26, hadde Regjeringen varslet en svakere vekst i 27. Samlet skattevekst for kommunene ble på 1,6 % i 27. Andre generelle statstilskudd er mottatt med 56,3 mill. kr., dvs.,8 mill. mer enn budsjettert. Statstilskuddene omfatter i hovedsak tilskudd til barnehager med 44 mill., i tillegg kommer tilskudd til rus, psykiatri, helse og idrett. Driftsutgifter Samlede driftsutgifter i 27 var 887 mill. kr. Dette er en økning på 54,8 mill. eller 6,6 % fra 26 og 39,5 mill. høyere enn budsjettert for 27. Avviket mellom budsjett og regnskap skyldes i hovedsak ikke budsjettert bruk av sykepengeinntekter. Finanstransaksjoner finansutgifter var 44 mill. kr., en økning på 4 mill. eller 1 % fra 26 og 1,3 mill. lavere enn budsjettert for 27. Avdragsutgiftene var på 23,3 mill.kr., en reduksjon på 2,2 mill. fra 26 og 2,4 mill. lavere enn budsjettert for året. Avdragsutgiftene er innenfor minste tillatte avdrag i henhold til Kommunelovens 5 nr. 7. Renteutgiftene var på 31,8 mill.kr., en økning på 8,2 mill. fra 26. Renteutgiftene ble ca 3 mill.høyere enn budsjettert, noe som skyldes flere omganger med renteoppgang i 27. Utbytte og renteinntekter var på 1 mill.kr., en økning på 1,8 mill. fra 26 og også 1,8 mill. høyere enn budsjettert. Nedre Eiker kommune har mottatt 1,9 mill i utbytte fra EB Nett og 1,2 mill. i inntekt fra gjeldsbrevkraft ved Mykstufoss kraftverk. Avsetninger Avsetning til bundne fond var budsjettert med 1,1 mill. kr. Faktisk avsetning ble 6,8 mill. høyere, noe som skyldes at øremerkede midler ikke ble brukt opp. Disse er overført til neste år. Avsetning til ubundne fond var budsjettert med 3,8 mill. kr. Faktisk avsetning ble 4 mill. kr. Bruk av ubundne avsetninger ble bokført med 1,5 mill. kr. Dette er omtrent som budsjettert. Bruk av bundne avsetninger ble bokført med 6,9 mill. kr., 1,9 mill. lavere enn budsjettert. Avviket skyldes lavere uttak fra selvkostfond for vann. 13

14 årsberetningen Til fordeling drift Det er i regnskapet fordelt 584,4 mill. kr. til driften. Budsjettet var på 586,7 mill. og det er dermed fordelt 2,3 mill. mindre enn budsjettert. Budsjettavvikene på de enkelte rammeområdene er kommentert under det enkelte rammeområdets del i årsrapporten. HELSE OG OMSORG 41 % OPPVEKST 37 % SENTRALADMINISTRASJON 5% SOSIALE TJENESTER/ TILTAK 6% TEKNISKE TJENESTER 8% KULTUR 2% KIRKE 1% 14

15 sskjema 1A - Drift 27 Budsjett (endr) 27 Budsjett Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. Avdrag på lån finansinnt./utg Til dekn. av tidl. regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl. regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) smessig mer/mindreforbruk sskjema 1B - Drift 27 Budsjett (endr) 27 Budsjett Sentraladministrasjon Oppvekst Helse og omsorg Sosiale tjenester og tiltak Kultur Kirke Tekniske tjenester Kommuneskogen Hermansenteret Formannskapets disp.kto Sum fordelt

16 årsberetningen Investeringsregnskapet Nedre Eiker kommune gjennomførte investeringer i anleggsmidler for 14,3 mill. kr. i 27. Det er mottatt 7,3 mill. i statstilskudd og 5, mill. i andre tilskudd. I tillegg er investeringer finansiert med overføring fra driftsregnskapet på 1,7 mill. og salg av anleggsmidler med 2,9 mill. Resten av investeringene er lånefinansiert. Av store prosjekt kan nevnes: Evjeløkka omsorgsbolig: 15,3 mill. kr. Evjeløkka barnebolig: 15,6 mill. kr. Fjerdingen psykiatrileiligheter: 6, mill. kr. Rundkjøring Åserud: 1,9 mill. kr. Åsen vannforsyning: 14,4 mill. kr. Myrveien sanering: 7,1 mill. kr. IKT-investeringer: 7,2 mill. kr. Budsjetterte investeringer var på 27,4 mill. kr. Mange prosjekt ligger etter planen på grunn av kapasitetsproblemer i egen organisasjon, andre er satt på vent på grunn av eksterne aktører. Postene utlån, forskutteringer og avdrag på lån samt mottatte avdrag på lån og refusjoner gjelder formidlingslån i Husbanken. Det samme gjelder avsetninger til bundne fond og bruk av bundne fond. Det var ikke innhentet midler til Startlån fra Husbanken og heller ikke budsjettert med utlån. Avviket på denne posten skyldes overførte restmidler fra tidligere år som igjen er lånt ut. Inntekt fra salg av anleggsmidler var budsjettert til 27,2 mill.kr. Avviket mellom budsjett og regnskap skyldes manglende (utsatte) salgsinntekter og refusjoner. Ved årets slutt sto 1,8 mill. kr. udekket i investeringsregnskapet. Dette må dekkes inn i 28. sskjema 2A - Investering 27 Budsjett (endret) 27 Budsjett Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på lån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert sskjema 2B Investering 27 Budsjett (endret) 27 Budsjett Sentraladministrasjon Oppvekst Helse og omsorg Kultur Kirke Tekniske tjenester Kommuneskogen Sum rammeområder

17 Balansen Balansen viser forholdet mellom kommunens bokførte eiendeler på den ene siden og summen av gjeld og egenkapital på den andre siden. Balansen gir blant annet grunnlag for å vurdere utviklingen i kommunens likvide stilling og finansielle balanse. Eiendeler Sum eiendeler økte med 183 mill. til mill. fra 26 til 27. Pensjonsmidlene økte med 71 mill, aksjer og andeler økte med 2 mill. Kommunen har hatt en jevn økning i investeringer i anlegg, maskiner og utstyroe som også har gitt utslag på samlet lånegjeld. Gjeld Langsiktig gjeld økte med 165 mill. til mill. fra 26 til 27. Av dette utgjorde økningen i pensjonsforpliktelser 74 mill. Ved utgangen av året har kommunen pensjonsforpliktelser på 98 mill. kr. og langsiktige lån på 78 mill. kr. Balanse EIENDELER Anleggsmidler Omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Pensjonsforpliktelser Langsiktige lån Kortsiktig gjeld Langsiktige lån (hele 1 kr.) SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Ubrukte lånemidler

18 årsberetningen Arbeidskapital og likviditet Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Negativ arbeidskapital er normalt en indikasjon på svekket likviditet. Nedre Eiker kommune har ved utgangen av året en arbeidskapital på 91 mill.kr, og en reduksjon i arbeidskapitalen på 16,5 mill. fra 26 til 27. Likviditetsgradene 1 og 2 benyttes ofte som indikatorer på virksomhetens likviditet. Likviditetsgrad 1, som viser forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, bør være > 2. Det vil si at minst halvparten av omløpsmidlene skal være finansiert med langsiktig kapital. Likviditetsgrad 2, som viser forholdet mellom mest likvide omløpsmidler (kasse, bank) og kortsiktig gjeld, bør være >1. Det vil si at den kortsiktige gjelden i sin helhet bør være finansiert med midler som raskt kan gjøres likvide. Selv om Nedre Eiker kommune har hatt likviditetsgrader under anbefalt verdi, har vi ikke hatt likviditetsmessige problemer. OMLØPSMIDLER Endring betalingsmidler Endring ihendehaverobl og sertifikater Endring kortsiktige fordringer Endring premieavvik Endring aksjer og andeler ENDRING OMLØPSMIDLER (A) KORTSIKTIG GJELD Endring kortsiktig gjeld (B) ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B) 2,5 2, 1, Likviditetsgrad 1 Likviditetsgrad 2 1,,5,

19 Økonomisk stilling Nedre Eiker kommune er en vekstkommune. Det betyr at etterspørselen etter blant annet barnehager, skoler, omsorgstjenester og nødvendig infrastruktur øker. Samtidig er Nedre Eiker en minsteinntektskommune med en meget stram økonomi. Virksomhetene har hatt svært trange budsjettrammer, og enkelte virksomheter klarte ikke målsettingen om budsjettbalanse i 27. Fylkesmannen anbefaler at 3 % av driftsinntektene videreføres til netto driftsresultatslik at kommunene kan oppnå økonomisk handlefrihet på sikt. Nedre Eiker kommune har ikke klart å oppnå dette. Utvikling i frie inntekter Nedre Eiker kommune har flere ganger tatt opp spørsmålet vedrørende elementene i inntektssystemet. Vi er en minsteinntektskommune og har lave inntekter målt pr. innbygger. Kostra-tall for 27 viser at Nedre Eiker ligger 263 kr. under gjennomsnittet for Buskerud i frie inntekter pr. innbygger og 43 kr. under landsgjennomsnittet. Av kommunene i Buskerud er Nedre Eiker den som ligger lavest når det gjelder skatteinngang i prosent av landsgjennomsnittet. For 27 lå Nedre Eiker på 82,6 % mens Øvre Eiker lå på 88,8 %, Drammen på 1 % og Lier på 1 %. Rente- og avdragsutvikling Det ble budsjettert med en lånerente på 4 %. Norges Bank har justert opp lånerenten flere ganger og ved utgangen av året var gjennomsnittlig rente på våre lån 5,2 %. I 25 endret vi nedbetalingsprofilen på lånene fra 2 til 33 år. Dette har gitt en lavere årlig avdragsbelastning, og vi ligger nå på minste tillatte avdragsbelastning. Utvikling i lånegjeld Kommunens lånegjeld er stadig økende. Bortsett fra i 23, da inntekter fra fusjonen mellom Nedre Eiker Energi og Buskerud Kraftnett AS ble brukt til å finansiere investeringer, ligger vi lavt på egenfinansiering. Dette gir seg også utslag i økende rente- og avdragsbelastning og er et bekymringsfullt trekk ved kommunens økonomi. Gjeldsgraden viser forholdet mellom kapital som er finansiert av utenforstående og av kommunen selv. Nedre Eiker kommune har en stadig økende gjeldsgrad. Frie inntekter pr innbygger , 2,5 2, 1,5 1,,5, Nedre Eiker Buskerud Landsgj.snitt Gjeldsgrad 1,38 1,76 1,82 2,1 2,47 Gjeld pr innbygger Avdrag Renter kr 45 kr 4 kr 35 kr 3 kr 25 kr 2 kr 15 kr 1 kr 5 kr 19

20 ansatte Årsverk og likestilling Nedre Eiker kommune hadde en liten bemanningsøkning fra 26 til 27. Samtidig har %-vis andel kvinner og menn holdt seg ganske jevn. %-vis andel kvinner i høyere stillinger har sunket med 5 % mens %-vis andel menn i høyeres stillinger har økt med samme prosentsats. Med høyere stilling menes rådmann, kommunalsjef, virksomhetsleder og stabsstilling med kommunalsjef som nærmeste overordnede. Antall ansatte i deltidsstillinger har økt. Det er fortrinnsvis kvinner innenfor helseog omsorgsyrker som har deltidsstilling. I kommunens arbeidsgiverpolitikk er det satt fokus på at fulltid skal være en rettighet og deltid en mulighet for ansatte som ønsker det. Nedre Eiker kommune arbeider aktivt for å bedre likestillingen mellom menn og kvinner. Følgende tiltak er iverksatt for å bedre likestillingen. Ved utlysning av ledig stilling skal underrepresentert kjønn oppfordres til å søke. Når det finnes kandidater av begge kjønn til en ledig stilling skal minst en representant fra det underrepresenterte kjønn tas inn til intervju, når formelle krav til stillingen er oppfylt. Minst 75 % av potten ved lokale lønnsforhandlinger settes av til å rette opp skjevheter og til generell heving av kvinnelønn. I kommunens forhandlingsutvalg skal begge kjønn være representert. Større andel kvinner i lederstillinger: Blant kommunalsjefene (nivå 2) og virksomhetslederne (nivå 3) skal det være balanse mellom antall kvinnelige og mannlige ledere. I alle prosjektgrupper som har til oppdrag å utrede/utvikle skal det tilstrebes balanse mellom kvinner og menn som er medlemmer. Det skal stilles to barnehageplasser til disposisjon for ledere på ledernivå 2 og 3. Faste stillinger Antall årsverk Antall ansatte Antall kvinner % andel kvinner Antall menn % andel menn Antall kvinner høyere stillinger % andel kvinner i høyere stillinger Antall menn i høyere stillinger % andel menn i høyere stillinger Seniorpolitikk Ved utgangen av 27 hadde Nedre Eiker kommune 79 ansatte mellom 62 og 67 år. Av disse hadde 6 inngått individuell avtale om seniorpolitiske tiltak. I tillegg til individuell avtale har det også vært mulig å søke om tilretteleggings- og trivselstiltak. Følgende avtaler ble inngått i 27: Reduksjon i stilling med 1 % med opprettholdelse av full lønn : 23 Pensjonsgivende lønnsøkning og bonusordning : 35 Tilretteleggingstilskudd for den enkelte senior : 2 Trivselstiltak for hele virksomheten : % % 34 6% 23 4% % % 34 6% 23 4% % % 31 55% 25 45% Deltidsstillinger Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger % andel kvinner i deltidsstillinger Antall menn i deltidsstillinger % andel menn i deltidsstillinger % 74 9% % 67 7% % 83 9% 2

21 Sykefravær Fra og med 25 har kommunen hatt en økning i sykefraværet totalt sett. Dette er bekymringsfullt og arbeidet med å redusere sykefraværet er intensivert. Det er etablert et godt samarbeid med Arbeidslivssenteret i Buskerud og det fokuseres særlig på økt kontakt og nærvær for å redusere sykefraværet. Sykefravær Sentraladministrasjonen Oppvekst og kultur Helse og omsorg Tekniske tjenester Totalt fravær 5,8% 6,4% 1,% 7,5% 7,8% 4,2% 6,4% 11,2% 9,2% 8,5% 3,7% 7,8% 11,9% 9,5% 9,4% Medarbeiderundersøkelsen På forsommeren fikk medarbeidere i kommunen muligheten til å være med på medarbeiderundersøkelsen. Det var 994 medarbeidere som svarte noe som ga en svarprosent på hele 7 %. Undersøkelsen ble gjennomført ved at medarbeideren selv svarte på internett. Verktøyet som ble brukt til å måle medarbeidernes tilfredshet er utarbeidet av Kommunenes Sentralforbund og ble benyttet av 99 kommuner i 27. Dette gir oss en unik mulighet til å sammenligne egne resultater med andres. Resultatene viser at tilfredsheten hos oss er bedre enn gjennomsnittet i norske kommuner. Alle virksomhetsledere fikk utlevert sine resultater for videre oppfølging av områder med forbedringspotensiale. Snitt totalt: Helhetsvurdering - trivsel Stolthet over egen arbeidsplass Systemer for lønns- og arbeidstidsordninger Faglig og personlig utvikling Overordnet ledelse Nærmeste leder Samarbeid med kollegene Fysiske arbeidsforhold Innhold i jobben Organisering av arbeidet Nedre Eiker Snitt land I medarbeiderundersøkelsen ble det stilt 42 spørsmål hvor medarbeider gir sitt utrykk for sin tilfredshet på en skala fra 1 til 6 hvor: 1 = Svært liten grad tilfreds, 6 = Svært stor grad tilfreds 21

22 innbyggere Befolkningsutvikling Ved inngangen av året var det innbyggere i Nedre Eiker. I løpet av året økte innbyggertallet med 215, til innbyggere. Bosetting Kommunen har gode boligområder med et trygt oppvekstmiljø og et godt kultur- og foreningsliv. Boligmarkedet er variert og prismessig gunstig. Nedre Eiker er en liten kommune, kun 121,7 km2. Boligområdene er konsentrert om tettstedene Solbergelva, Krokstadelva, Mjøndalen og Steinberg. Fremtidige hovedutbyggingsområder vil bli i Åsen i Mjøndalen og fortetting innenfor sentrumsområdene i Mjøndalen og Krokstadelva. BEFOLKNINGSUTVIKLING Folkemengde 1. jan. Fødte Døde Innflyttinger Utflyttninger Folketilvekst netto Folketilvekst i prosent Folkemengde 31. des Innbyggere pr ,3% ,98% Innb. -5 år Innb år Innb år Innb år Innb år Innb. o/9 år 22

23 Kart over befokningstetthet pr aldersgruppe. Fargekodene viser bosetting etter fødselsår Krokstadelva Solbergelva Steinberg Mjøndalen Åsen 23

24 sentraladministrasjonen KOMMENTAR MÅLSETTING RESSURSBRUK Omstilling og effektivisering har hatt stort fokus i 27. IKT avdelingen ble egen virksomhet og flyttet inn i nye, moderne lokaler. Virksomhet informasjon og service ble etablert og informasjonstjenesten, innbyggerkontakten, post og arkiv ble samlet i denne virksomheten. Vi har utarbeidet nye, mer funksjonelle og brukervennlige nettsider. Vi har byttet bankforbindelse og gjennom dette etablert et samarbeid som ikke bare gir billigere og mer effektive banktjenester, men også mulighet for kompetanseheving innenfor økonomiområdet. Vi har startet opp arbeidet med en eventuell samordning av lønningsfunksjonene i kommunene Øvre- og Nedre Eiker og Lier og vi arbeider med nye elektroniske løsninger innenfor både lønn, personal og regnskap for å effektivisere arbeidet innenfor disse områdene. Økonomien har vært en stor utfordring for Sentraladministrasjonen dette året. Med til dels store, uforutsette økninger i flere av de faste utgiftene ble det vanskelig å holde budsjettrammen. Sentraladministrasjonen skal være et serviceorientert rammeområde som ivaretar kommunens fellesfunksjoner. Området skal arbeide aktivt for effektivisering og videreutvikling av tjenestene, og for økt tilgjengelighet til offentlig informasjon og tjenester. Rammeområdets resultat (i hele 1 kr) Økonomiseksjonen Driftsutg. Driftsinnt. Personalseksjonen Driftsutg. Driftsinnt. Overformynderiet Driftsutg. Driftsinnt Sentraladministrasjonen fikk et merforbruk på 3,5 mill. i året som gikk. Merforbruket skyldes at flere av kommunens fellesutgifter, som kontingenter til Kommunenes Sentralforbund og Sivilforsvaret, seniorpolitiske tiltak, AFP utgifter, porto og annonsering, ble betydelig høyere enn budsjettert. Budsjett (endret) Avvik i kr Avvik i % ,86 % 97,84 % 2,74 % 21,2 % 41,66 % 2,6 % 118,63 % 118,63 % Rådmann Driftsutg. Driftsinnt ,1 % 5,1 % Politiske styringsorganer Driftsutg. Driftsinnt ,33 % 139,6 % 6,1 % Etat Sentraladministrasjon Driftsutg. Driftsinnt ,91 % 49,49 % 9,42 % 24

25 FOKUSOMRÅDER 27 Virksomhet informasjon og service Virksomhet informasjon og service ble etablert i første kvartal. Drift av informasjonstjenesten i kommunen ble dermed effektivisert og samlet i én virksomhet. Hensikten med å etablere virksomheten var blant annet å samle intern og ekstern informasjon, samt styrke pådriverrollen i forhold til døgnåpen forvaltning og e-kommune. I tillegg var det viktig å få etablert sentralt arkiv og utvikle innbyggerkontakt som ansikt utad. Vi gjennomførte etableringen av sentralt arkiv og forberedelse til overgang til fullelektronisk saksbehandling og arkivering. Arkivtjenesten flyttet inn i nyoppussede lokaler etter IKT avdelingen og fikk med dette samlet alle arkivmedarbeiderne på samme sted. Arbeidet med å øke tilgjengeligheten til våre tjenester og informasjon generelt har blitt forsterket gjennom året. En revisjon av våre nettsider, parallellt med økt fokus på elektroniske tjenester, har gjort at vi er på god vei til å møte befolkningens behov for tilgjengelighet. En kvalitetsvurdering av offentlige nettsider, gjennomført av det statlige organet norge.no, gav kommunens nettsider seks av seks mulige stjerner. Dette viser at vi har tatt utviklingen av den elektroniske kommunen alvorlig, og at vi er på rett vei. Samarbeidsprosjekt lønn Høsten 27 gikk Lier, Nedre- og Øvre Eiker kommuner i dialog om et eventuelt samarbeide innenfor området lønn. Bakgrunnen for dette var at alle tre kommuner står overfor betydelige utfordringer i forhold til ressurssituasjonen, innføring av ny teknologi og nye krav fra myndighetenes side. Samtidig er kommunenes økonomi begrenset og innsparing og effektivisering står i fokus. Det ble etablert et felles prosjekt der hensikten var å vurdere grunnlaget for å organisere de tre kommunenes lønnsfunksjoner på en slik måte at de: Står bedre rustet til å møte morgendagens krav til teknologi, kompetanse og kvalitet, og får evne og kraft til å dra nytte av den nye teknologien i effektivisering av lønnsfunksjonene Reduserer sårbarheten i betydelig grad, som igjen vil føre til lavere kostnader. Tilbyr attraktive arbeidsplasser for å sikre nødvendig lønnskompetanse i årene framover. Prosjektets anbefaling er å organisere lønnsområdet for de tre kommunene under en vertskommuneløsning. Saken behandles politisk i de tre kommunene i løpet av våren 28. Innkjøp Dette året har kommunen vært uten egen innkjøper. Vi har kjøpt tjenesten av Buskerud Fylkeskommune, i tillegg har vi arrangert innkjøpskurs for virksomhetslederne. Vi har lagt ned mye arbeid i å oppdatere og inngå nye rammeavtaler. Hensikten har vært å forenkle innkjøpsarbeidet for virksomhetene. IKT Det har vært et utfordrende og innholdsrikt år for IKT-avdelingen. I mars flyttet avdelingen inn i nyoppussede og funksjonelle lokaler. Nytt moderne datarom med kjøleanlegg, datagulv og god sikkerhet er nå etablert i Gamle Brannstasjon. Videre utbygging av infrastrukturen har vært prioritert i 27. Gamle radioforbindelser har blitt faset ut, mens moderne kommunikasjon via fiber har blitt etablert. En større jobb har blitt utført på Krokstadsiden, ved at virksomhetene på strekningen Price-club-Krokstad-senteret, deriblant Eknes og Krokstad skoler, nå er tilkoblet høyhastighets fiber-nett. På Mjøndals-siden har biblioteket og Industrigata bofellesskap fått fiber-tilkobling. På skolesiden har de to første skolene blitt teknisk sentralisert hos IKT-avdelingen. I 28 vil de andre skolene følge etter. Dette er et tidkrevende arbeid som krever nøye planlegging, og som må passe inn i skolenes daglige drift. Ved å sentralisere og standardisere skolene, vil kommunen få en bedre totalutnyttelse av IKT-ressursene. PC-tettheten blant elevene er betydelig økt inneværende år. Ny avtale om sentral internett forbindelse er etablert. Den nye internettforbindelsen, som også skolene vil bli tilkoblet, er dimensjonert for økt kommunikasjon, og ikke minst kommende digitale eksamener for skolene. Kapasiteten på linjen kan, hvis kommunen ønsker det, økes til hele 1 GB i spesielle situasjoner. Kommunikasjonskostnadene er redusert pga. ny og moderne løsning. IKT-avdelingen satser mye på kompetanseoppbygging. I året som gikk har to av de ansatte hatt permisjon for å jobbe i privat virksomhet og tilegne seg ny kunnskap gjennom dette. Utfordringer fremover for avdelingen er fortsatt utbygging av infrastruktur, sentralisering av IKT for skolene, utskifting av gamle terminalservere samt overgang til mobilt sentralbord. 25

26 oppvekst KOMMENTAR RESSURSBRUK Året ble preget av høyt fokus på barnehagedekningen i kommunen. Selv om vi ikke klarte den statlige målsettingen om full barnehagedekning, ble det utført et stort forberedende tilretteleggingsarbeid innenfor området. På høsten ble det gjennomført nasjonale prøver i skolene og resultatene for Nedre Eiker viser at vi har utfordringer når det gjelder å forbedre læringsresultater. Dette er et arbeid som krever økt innsats fra kommunen, foresatte, elever og lærere. Selv om utfordringene er mange både økonomisk og faglig leveres det gode tjenester innenfor hele etaten. Det er all grunn til å berømme den enkelte ansatte for meget godt utført arbeid i 27. Medarbeiderundersøkelsen som er gjennomført viser gjennomgående gode resultater for området. MÅLSETTING Rammeområdets resultat (i hele 1 kr) Administrasjon Driftsutgifter Driftsinntekter Undervisning Driftsutgifter Driftsinntekter Barnehager Driftsutgifter Driftsinntekter Rammeområde totalt Driftsutgifter Driftsinntekter Budsjett (endret) Avvik i kroner Avvik i % -,, -, -, -,3 -,1,4 -,4 -,1,1 -,4 -,1 Oppvekst 1. Kommunens arbeid med barn og unge skal samordnes slik at det totale spekteret av tjenester og tilbud får størst mulig effekt. 2. Alle barn og unge skal gis likeverdige muligheter for læring og utvikling. 3. Kommunen skal oppnå og opprettholde full barnehagedekning. 4. Etablere offensive forebyggende tiltak for barn og unge i risikosonen. 5. Barn og unges interesser skal være en viktig premiss for kommunens planlegging. 6. Sikre gode relasjoner mellom barn og voksne. - = overskudd + = underskudd Resultatet for året ble et underforbruk på kr 196. Underforbruket skyldes lavere pensjonsavregning enn budsjettert samt inntektsføring av etterslep i sykepengeinntekter. Opplæring 1. Alle barn og unge skal ha et tilbud tilpasset evner og forutsetninger. 2. Lokalisering av skoler; barneskoler skal legges i nærområdene. Ungdomsskoler kan ligge sentralt. 3. IKT i utdanning skal fremmes i tråd med nasjonale planer. 4. Arbeide for et videregående skoletilbud i Nedre Eiker. Tilrettelegging for et flerkulturelt samfunn 1. Innvandrere og flyktninger skal kvalifiseres til arbeid, utdanning og et selvstendig voksenliv gjennom ulike tiltak. 2. Aktivt og i tett samarbeid med foresatte legge til rette for at alle barn skal kunne beherske det norske språk så tidlig som mulig. 26

27 FOKUSOMRÅDER Barnehageutbygging Hovedfokuset innen barnehageområdet har i all hovedsak vært preget av etablering av nye barnehageplasser. Det stod 22 barn på venteliste etter hovedopptak. Året er imidlertid brukt godt med tanke på tilrettelegging av flere nye plasser. Antall plasser økte med ca. 5, hovedsaklig grunnet åpningen av Stensethalléen barnehage i desember. I løpet av året er det igangsatt bygging av Stenberghaugen barnehage, utvidelse av eksisterende Vassenga barnehage samt at det er gitt igangsettingstillatelse for Bakkefaret barnehage. Fremmedspråklige elever I tillegg til de elever som kommer til kommunen via kommunens flyktningekvote ble det registrert en betydelig økning av fremmedspråklige elever til kommunen. I løpet av 27 er det registrert 26 nye minoritetsspråklige elever, hvorav 5 % av disse fra Polen. Dette representerer en stor utfordring særlig med tanke på språkopplæring. De aller fleste av disse elevene har noe begrenset skolegang slik at arbeidet med tilrettelegging krever betydelige ressurser. Skolene legger ned et betydelig kvalitetsmessig godt arbeid for å sikre en god integrering. Læringsresultater Det er gjennomført to store læringsundersøkelser i landet. PISA, som er en internasjonal undersøkelse og nasjonale prøver. PISA-undersøkelsen viser en tilbakegang for Norge i forhold til tidligere resultater. Vi skårer nå under gjennomsnitt innen de fleste målefagene. I nasjonale prøver, hvor elevene på 5. og 8. trinn er målt innen lesing, engelsk og regning, viser resultatene for Nedre Eiker kommune at våre elever stort sett ligger under gjennomsnittet for landet. Dette er et resultat vi ikke er fornøyd med, og en strategiplan for bedre resultatoppnåelse vil bli utarbeidet. Lederprogram Samtlige skoleledere (rektorer, inspektører og lagledere) har i løpet av året gjennomgått et eget lederutviklingsprogram med hovedfokus på ledelse i en lærende organisasjon. Nedre Eiker kommunes samarbeidspartner i denne sammenhengen har vært PriceWaterhouse Coopers (PWC). Opplegget har bestått av analyse av egen virksomhet, tiltaksplaner, samt personlig oppfølging av de ulike ledergruppene fra PWC. Evalueringen av programmet viser god nytteverdi for videre utvikling og oppfølging. Digital eksamen Ungdomsskoleeksamen i Nedre Eiker ble i 27 gjennomført ved at alle elevene hadde tilgang til PC og brukte denne aktivt under eksamensdagene. En tilrettelegging for digital eksamen var utfordrende for både skolene og kommunens IKT-avdeling. Evalueringen viser at eksamen ble greit gjennomført, uten store problemer med tanke på elektronisk utstyr og nødvendige oppkoblinger. Nøkkeltall undervisning Barneskoler m/sfo Ungdomsskoler Elever % spesialpedagogiske tiltak Elever m/særskilt norskopplæring Barn med morsmålstiltak Elever i SFO Elever i musikkskolen Elever i voksenopplæringen (uavhengig av varighet) , , Nøkkeltall barnehager Kommunale barnehager Familiebarnehager Private barnehager Barn i kommunale barnehager Barn i private barnehager Dekningsgrad i % 1 6år % spesialpedagogiske tiltak førskolebarn Fremmedspråklige i barnehager ,8 2, ,6 2,

28 kultur og fritid KOMMENTAR RESSURSBRUK Innenfor kulturområdet er det spesielt gledelig å se at 27 har vært et år med sterk kultursatsing, noe som alle aldersgrupper i Nedre Eiker vil dra nytte av i årene framover. Av nye tiltak er det spesielt viktig å framheve etableringen av stiftelsene Temte Gård og Portåsen. Styrene for stiftelsene er oppnevnt, og planarbeid for utvikling og aktivitet er i gang. Rammeområdets resultat (i hele 1. kr) Driftsutgifter Driftsinntekter - = overskudd + = underskudd Budsjett (endret) Avvik i kroner Avvik i %,2 -,6 -, MÅLSETTING Tilrettelegge for kulturopplevelser og egenaktivitet i samarbeid med profesjonelle kunstnere og kulturarbeidere, lokalt kulturliv og organisasjoner, næringsliv og andre lokale og regionale krefter. Sørge for at det lokale kulturlivet skal ha gode vekst- og rammevilkår, flere arenaer/scener og møteplasser. Ta initiativ til interkommunalt og regionalt samarbeid innenfor kultursektoren. Sikre befolkningen god tilgang til nærfriluftsområder, elva og marka. Bidra til at kulturminner, kunnskapen om kulturminner og den lokale historien bevares og videreføres til nye generasjoner. 28

29 FOKUSOMRÅDER Kulturdager Kulturdager i Wildenveys ånd ble utvidet til 1 dager og foregikk på flere arenaer enn noen gang tidligere. Mange organisasjoner og personer deltok i planlegging og gjennomføring av utstillinger, konserter, diktkonkurranse, litteraturkveld, skolearrangement, kulturkveld og kulturvandring. Stiftelsene Styrene for stiftelsene Portåsen og Temte er etablert og har startet sitt arbeid med planer for utvikling og aktivitet. Sammen med styret for Stiftelsen Verkstedet koordineres arbeidet med disse tre fyrtårnene i Nedre Eikers kulturliv. Jubileum Wildenvey 1-årsjubileet for Herman Wildenveys debut med diktsamlingen Nyinger 8. desember 197 ble markert med festforestilling i Folkets Hus 8. desember. Nasjonale og lokale kunstnere deltok. Musikkens Venner i Eiker Musikkens venner i Øvre Eiker er utvidet til å omfatte Nedre Eiker, med styremedlemmer fra Nedre Eiker. Musikkens Venner har hatt sin første konsert i Nedre Eiker i samarbeid med kommunen. Kultursamarbeidet i Vestregionen To av kommunens kunstnere deltok i Kunst rett Vest i september. De var med på fellesutstillingen i Slemmestad og åpnet sine verksteder/gallerier for publikum. Kunst rett Vest var en stor suksess. Bibliotekreform Kommunen arbeidet med den nasjonale utredningen om behovet for reformer i norske bibliotek. Utviklingen i Nedre Eiker viser at det er økning i antall besøk og nedgang i det tradisjonelle utlånet av bøker/ media. Det er imidlertid som på landsbasis generelt kraftig økning i bruk av digitale tjenester og tjenester på internett. Kulturminnearbeid Eiker Arkiv er en blandingsmodell for samarbeid mellom frivillig og offentlig virksomhet i Øvre og Nedre Eiker på feltet kulturminner, delvis gjennom en deltidsstilling, delvis gjennom omfattende frivillig innsats. Eiker Arkiv har fortsatt arbeidet med innsamling, bevaring og formidling av kulturminer med høy kvalitet, bl.a. gjennom utstillinger, foredrag, produksjon av plakater, bilder og film. Brukerundersøkelser Det er gjennomført brukerundersøkelser på Eknesbadet, Nedre Eiker bibliotek og Down Under i 27. Resultatene viser generelt høy tilfredshet fra brukere og publikum innenfor de fysiske og økonomiske rammene som finnes, men gir også gode innspill til forbedringer og endringer. Nøkkeltall (% av totalbudsjett) Allmennkultur Fritid barn/unge Idrett Bibliotek Trossamfunn Fritid funksjonshemmede/ frivillighetssentral Nøkkeltall Junior/ungdomsklubber + Down Under/musikkverksted Besøk i fritidsklubbene (Down Under 65) Besøk bibliotek Utlån bibliotek Besøk svømmehall Antall ÅV innarbeidet i frivillighetssentralen Inntekter idrettsanlegg i mill. kroner Inntekter forsamlingshus i mill. kroner Tilskudd til frivillige organisasjoner i mill. kroner Idretts- og friluftsplan Ny plan for idrett, friluftsliv og anlegg for ble utarbeidet og vedtatt, i samarbeid med Nedre Eiker Idrettsråd og idrettslagene. Planen dokumenterer stor aktivitetsøkning i siste 4-årsperiode og stort behov for nye anlegg i ny 4-årsperiode. Samfunnshuset Det er foretatt oppussing og innkjøp av møbler til samfunnshuset for om lag 1,2 millioner. Huset framstår nå i en mer representabel og brukervennlig fasong ,5 1,4,4 1,6 *I tillegg til betalende kunder i svømmehallen er det beregnet at skolesvømming og Nedre Eiker Svømmeklubb utgjør om lag 25. besøk pr. år * 3,5 1,3,4 1,6 29

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 15:46 Program: XKOST-H0 Versjon: 15 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger

Detaljer

Regnskap Note. Brukerbetalinger

Regnskap Note. Brukerbetalinger 10 Årsregnskap 10.1 Årsregnskap Vedlegg: Årsregnskap for Rennesøy kommune med noter (pdf) (http://arsrapport.rennesoy.kommune.no/wpcontent/uploads/sites/15/2018/03/urevidert-arsregnskap--med-noter.pdf)

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter I hht. forskrift om årsregnskap Vedlegg 1 sskjema 1A Driftsregnskapet sskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd

Detaljer

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN Økonomiplan for Halden kommune 2013-2016 Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne Forord Halden kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon,

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter Intern hovedoversikt I henhold til forskrift om årsregnskap Vedlegg 1 sskjema 1A Driftsregnskapet sskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde Vedlegg

Detaljer

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune Økonomisk oversikt - Drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 29 133 29 545 29 825 Andre salgs- og leieinntekter 80 476 77 812 79 404 Overføringer med krav til motytelse 132 728 117 806 94 270 Rammetilskudd

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling Inderøy kommune Formannskapets innstilling 22.11.17 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -148 070-148 350-149 134-149 134-149 134-149

Detaljer

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 BALANSEREGNSKAPET Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 Eiendeler A. Anleggsmidler 2.2 425 761 730 404 712 637 Faste eiendommer og anlegg 2.27 188 472 204 185 302 657 Utstyr, maskiner og transportmidler

Detaljer

Brutto driftsresultat ,

Brutto driftsresultat , Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Noter Regnskap 2012 Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap 2011 Brukerbetalinger 30 078 885,77 29 076 860,00 28 669 920,00 28 758 389,22 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt Inderøy kommune Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for 2019 2022 Vedtatt 10.12.18 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -152 816-149 134-158 296-158 296-158

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512WISA Klokken: 17:00 Program: XKOST-H0 Versjon: 67 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 8.588,12 7.524,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 14:28 Program: XKOST-H0 Versjon: 77 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 9.082 8.302 9.376 9.376 9.376 9.376 Andre salgs- og

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017 Det store bildet Arendal 2017 Mye godt arbeid til beste for innbyggere, næringsliv og besøkende Netto driftsresultat for Arendal kommune konsern i tråd med

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 706 968-1 805 422-1 897 600-1 920 903-1 945 569-1 969 929 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -679 590 739-713 199 000-748 703 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -911 998 905-931 207 000-948 538 000 3 Skatt på eiendom -100 061

Detaljer

Økonomiplan Årsbudsjett 2019

Økonomiplan Årsbudsjett 2019 Økonomiplan 2019 2022 Årsbudsjett 2019 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Budsjettskjema 1A - driftsbudsjettet Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Øk.plan 2020 Øk.plan 2021 Øk.plan 2022 Skatt på

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan Halsa kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2017/342-10 Saksbehandler: Odd Eirik Hyldbakk Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 85/17 28.11.2017 Halsa kommunestyre 14.12.2017 Halsa driftsstyre

Detaljer

Hovudoversikter Budsjett 2017

Hovudoversikter Budsjett 2017 Hovudoversikter Budsjett 2017 Økonomisk oversikt - drift Rekneskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 38 993 38 285 38 087 Andre salgs- og leieinntekter 100 745 101 955 105

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -752 571 446-748 703 000-795 255 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -919 307 146-948 538 000-958 463 000 3 Skatt på eiendom -105 913

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -639 220 171-679 866 000-713 199 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -906 375 606-904 883 000-931 207 000 3 Skatt på eiendom -93 889

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -594 965 855-613 491 000-648 606 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -828 779 877-879 576 000-921 926 000 3 Skatt på eiendom -60 776

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -640 456 338-648 606 000-679 866 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -855 343 019-921 926 000-904 883 000 3 Skatt på eiendom -71 661

Detaljer

ÅRSREKNESKAP Norddal kommune

ÅRSREKNESKAP Norddal kommune ÅRSREKNESKAP Norddal kommune Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. Oppr. Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 7.456.313,93 7.150.000,00 7.150.000,00 7.070.587,77 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 LEBESBY KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret 18.12.2012 PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 1 Lebesby kommune Sentraladministrasjonen 9790 KJØLLEFJORD Økonomi Rådmannen Saksnr. Arkivkode

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010

STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010 STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010 Økonomisk oversikt Stord Vatn og Avlaup KF (frå 1.7.2009) Tekst Regnskap Budsjett Budsjett Regnskap Driftsinntekter Bruker betalinger 0 0 0 0 Andre salgs og leieinntekter

Detaljer

1.1 BUDSJETTSKJEMA 1 A - DRIFTSBUDSJETTET

1.1 BUDSJETTSKJEMA 1 A - DRIFTSBUDSJETTET 1.1 BUDSJETTSKJEMA 1 A - DRIFTSBUDSJETTET 1 Skatt på inntekt og formue 1) -607 628 186-554 963 000-602 552 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -490 050 492-734 796 000-798 308 000 3 Skatt på eiendom -36 926

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet.

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Vedlegg Obligatoriske hovedoversikter pr. 10.02.17 En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet

Detaljer

Kommunestyrets vedtak Økonomiplan

Kommunestyrets vedtak Økonomiplan 1 INNHOLD INNHOLD... 2 1. INNLEDNING:... 5 1.2 Prosess:... 5 1.3 Organisasjon:... 5 1.3.2 Politisk struktur: (Org.kart)... 5 1.3.3 Administrativ struktur: (Org kart)... 5 2. RAMMEBETINGELSER... 8 2.2 Befolkningsutvikling...

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

BRUTTO DRIFTSRESULTAT

BRUTTO DRIFTSRESULTAT Økonomisk oversikt drift 2014 - Ørland kultursenter KF Regnskap Budsjett Rev. Budsj. Regnskap Driftsinntekter: 2 014 2 014 2 014 2 013 Brukterbetalinger - kontingenter avg.fri 1 002 055 1 050 000 1 050

Detaljer

ÅRSREKNESKAP 2018 Norddal kommune

ÅRSREKNESKAP 2018 Norddal kommune ÅRSREKNESKAP Norddal kommune 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. Oppr. Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 7.910.697,06 7.509.900,00 7.509.900,00 7.456.313,93 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr Skjema 1A Hovedoversikt drift Skatt på inntekt og formue -97 858-98 342-104 535-105 695-106 866-108 049 Ordinært rammetilskudd -123 190-123 395-123 113-121 977-121 090-119 834 Skatt på eiendom -28 020-19

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 19/1782

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 19/1782 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 19/1782 SAKEN AVGJØRES AV: Kommunestyret ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR 2018 Rådmannens innstilling 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap

Detaljer

Budsjett 2018 og handlingsplan for Fosnes kommune med eiendomsskattevedtak 2018

Budsjett 2018 og handlingsplan for Fosnes kommune med eiendomsskattevedtak 2018 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2017/6986-6 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg 2018 og handlingsplan 2018-2019 for Fosnes kommune med eiendomsskattevedtak 2018 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014

Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014 Vedlegg til protokoll frå møte i Samnanger kommunestyret 18.12.2013 Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014 Budsjettskjema 1 A Rekneskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Skatt på inntekt

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Ørland kommune TERTIALRAPPORT

Ørland kommune TERTIALRAPPORT Ørland kommune TERTIALRAPPORT 1-2015 Til behandling : Formannskapet 28.05.2015 Kommunestyret 28.05.2015 Rapporteringsdato: pr. 30.04.2015 Innledning Tertialrapport 1-2015 er administrasjonens aktivitets-

Detaljer

6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften

6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften 6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften BUDSJETTOVERSIKT - DRIFTSDEL (tall i mill kroner) Justert Økonomiplan for årene Regnskap budsjett Budsjett (faste 2018-priser) Linje Rammeområder

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Årsregnskap Resultat

Årsregnskap Resultat Årsregnskap 2018 Resultat Regnskap i null Kommunens inntekter på driften var på ca 5,97 mrd kroner, mens utgiftene utgjorde 6,04 mrd kroner. Med tillegg av netto finansutgifter (renter og avdrag på lån)

Detaljer

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE NR. NOTAT OM ØKONOMIPLAN 2018-2021 TIL FORMANNSKAPSMØTE 11.12.2017 Bakgrunn En intern gjennomgang av investeringene har avdekket en feil i tallmateriale. Dette dreier seg om Myrvang-prosjektet og investeringsbeløp

Detaljer

Regnskap Resultat levert til revisjonen

Regnskap Resultat levert til revisjonen 2018 Resultat levert til revisjonen 15.02.19 Resultat per sektor 2018 Budsjett 2018 Avvik budsjett - regnskap Folkevalgte og revisjon 11 064 10 454-610 Administrasjon og fellesutgifter 126 828 124 436-2

Detaljer

Justeringer til vedtatt økonomiplan

Justeringer til vedtatt økonomiplan Justeringer til vedtatt økonomiplan 2017-2020 Justering av vedtak 16/71 Justering av vedtatt økonomiplan 2017-2020,jfr sak 16/71 Formannskapets forslag av 23.11.16 Side 1 Endringer i vedtatt økonomiplan

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR PERIODEN ÅRSBUDSJETT /856

HANDLINGSPLAN FOR PERIODEN ÅRSBUDSJETT /856 HANDLINGSPLAN FOR PERIODEN 2016-2019 ÅRSBUDSJETT 2016 15/856 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 4 1.1 Mål og resultatstyringsprosessen I Hemne kommune... 4 2 KOMMUNESTYRETS VEDTAK... 6 2.1 SAKSPROTOKOLL...

Detaljer

Årsregnskap 2018 Hole kirkelige fellesråd

Årsregnskap 2018 Hole kirkelige fellesråd Årsregnskap 2018 Hole kirkelige fellesråd 18.2.2019 INNHOLDSFORTEGNELSE Regnskapsprinsipper Kommunens tilskudd Regnskapsskjema drift Regnskapsskjema investering Regnskapsskjema balansen Gravlegater pr

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 119/ Overhalla kommunestyre Overhalla arbeidsmiljøutvalg 3/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 119/ Overhalla kommunestyre Overhalla arbeidsmiljøutvalg 3/ Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2013/4408-3 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg 2014-2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 119/13 02.12.2013 Overhalla kommunestyre

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Dolstad Menighetsråd DOLSTAD MENIGHETSRÅD

Dolstad Menighetsråd DOLSTAD MENIGHETSRÅD DOLSTAD MENIGHETSRÅD ÅRSREGNSKAP 2016 1 Innholdsfortegnelse: Driftsregnskap 2016... 3 Investeringsregnskap 2016... 4 Balansen 2016... 5 Note 1 Regnskapsprinsipper... 6 Note 2 Bruk og avsetning fond...

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Årsbudsjett 2017 Økonomiplan Årsbudsjett 2017 og økonomiplan Side 1

Årsbudsjett 2017 Økonomiplan Årsbudsjett 2017 og økonomiplan Side 1 Årsbudsjett 2017 Økonomiplan 2018-2020 Årsbudsjett 2017 og økonomiplan 2018-2020 Side 1 Innledning Netto driftsresultat for 2017 er budsjettert til kr 2 740 813. Budsjettert mindreforbruk er 3 471 717

Detaljer

AUKRA SOKN REKNESKAP 2018

AUKRA SOKN REKNESKAP 2018 AUKRA SOKN REKNESKAP 2018 Innhaldsliste Rekneskapsskjema-Drift... 4 Rekneskapsskjema-Investering... 6 Rekneskapsskjema-Balanse... 8... 9 REVISJONSBERETNING... 17 2 DRIFTSREKNESKAP OG INVESTERINGSREKNESKAP

Detaljer

Regnskap og årsberetning for Sandefjord kommune og Sandefjord Bredbånd KF

Regnskap og årsberetning for Sandefjord kommune og Sandefjord Bredbånd KF Arkiv: FE-210 Arkivsak: 19/11969-1 Saksbehandler: Inger Lill Smith Dato: 12.04.2019 Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 078/19 Formannskapet 07.05.2019 033/19 Kommunestyret 21.05.2019 Regnskap og årsberetning

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften BUDSJETTOVERSIKT - DRIFTSDEL

6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften BUDSJETTOVERSIKT - DRIFTSDEL 6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften BUDSJETTOVERSIKT - DRIFTSDEL (tall i mill kroner) Justert Økonomiplan for årene Regnskap budsjett Budsjett (faste 2018-priser) Linje Rammeområder

Detaljer

Årsmelding med årsregnskap 2015

Årsmelding med årsregnskap 2015 Årsmelding med årsregnskap 2015 Presentasjon for komiteene 09.05.2016 Agenda Prosess Økonomiske nøkkeltall Oppfølging innsatsområder Årsrapporter fra kommunalområdene Komiteene 09.05.2016 2 Prosess Årsregnskapet

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/ Arkiv: 210 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: GODKJENNING AV ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING 2012

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/ Arkiv: 210 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: GODKJENNING AV ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING 2012 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/2276-5 Arkiv: 210 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: GODKJENNING AV ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for næring,drift og miljø Hovedutvalg for

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. SREV340 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 2015

Høgskolen i Hedmark. SREV340 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 2015 16/55?- lb Høgskolen i Hedmark SREV34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 215 Eksamenssted: Studiesenteret.no / Campus Rena Eksamensdato: 15. desember 215 Eksamenstid: 9. - 13. Sensurfrlst: 8. januar

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Rådmannens forslag til økonomiplan Satsingsområder, mål og tiltak for 2018

Rådmannens forslag til økonomiplan Satsingsområder, mål og tiltak for 2018 Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021 Satsingsområder, mål og tiltak for 2018 Økonomisjef Toril V. Sakshaug Rådmann Trude Andresen 1.11.17 Endring rundt oss = vi må endre oss Øvre Eiker har besluttet

Detaljer

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet. Kontrollutvalget

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet. Kontrollutvalget Formannskapet 14.02.2019 Kontrollutvalget 12.03.2019 Regnskap 2018 Harstad kommune Rådmann Hugo Thode Hansen Økonomisjef John G. Rørnes Regnskapsleder Rita Kristensen Behandling regnskap og årsrapport

Detaljer

Halden kommune. Økonomiplan

Halden kommune. Økonomiplan Halden kommune 2020 2023 SV har som målsetting å ha en rettferdig fordelingspolitikk. En kommune med små forskjeller mellom fattig og rik er en god kommune for alle. Økt ulikhet skaper et kaldt samfunn.

Detaljer

Vestfold Interkommunale Kontrollutvalgssekretæriat Årsregnskap 2016 VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETÆRIAT VIKS

Vestfold Interkommunale Kontrollutvalgssekretæriat Årsregnskap 2016 VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETÆRIAT VIKS VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETÆRIAT VIKS REGNSKAP 2016 1. 2. - Økonomisk oversikt drift INNHOLDSFORTEGNELSE - Regnskapssjema 2a- Investering 3. - Oversikt - balanse - Balanseregnskapet detaljert

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte sak 118/16. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte sak 118/16. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 16/4595 151 SADM/ØKO/GØ 03.01.2017 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 09.12.2016 sak 118/16. Følgende

Detaljer

Budsjettskjema 1A - drift Oppdatert

Budsjettskjema 1A - drift Oppdatert Budsjettskjema 1A - drift Oppdatert 16.11.2018 Beløp i 1000 Opprinnelig Regnskap budsjett Økonomiplan Note 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Frie disponible inntekter 0.1 Skatt på inntekt og formue 319 010

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE BUDSJETT DRIFT OG INVESTERING - ADMINISTRASJONSSJEFENS INNSTILLING

LEIRFJORD KOMMUNE BUDSJETT DRIFT OG INVESTERING - ADMINISTRASJONSSJEFENS INNSTILLING LEIRFJORD KOMMUNE BUDSJETT 2018 DRIFT OG INVESTERING ADMINISTRASJONSSJEFENS INNSTILLING Administrasjonssjefens innstilling budsjett 2018 drift og investering 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Drift Hovedoversikt pr

Detaljer