MILJØREVISJON ALLMENNHETENS TILGANG TIL STRANDOMRÅDENE

Transkript

1 SØNDRE INNHERRED REVISJONSDISTRIKT MILJØREVISJON ALLMENNHETENS TILGANG TIL STRANDOMRÅDENE LEVANGER KOMMUNE RAPPORT NR. 2.3/2003 FORVALTNINGSREVISJON Tinnbuen, Levanger Behandlet i kontrollutvalget i sak /.

2 FORORD (SIR) har gjennomført miljørevisjon. Miljørevisjon er en del av forvaltningsrevisjonen. Rapportgruppen har bestått av Åse Overrein og Marit Ingunn Holmvik. Undersøkelsen er foretatt i tidsrommet oktober november Rapporten skal behandles i kontrollutvalget i Levanger kommune. Rapporten har vært til høring i Levanger kommune uten merknader. Nord-Trøndelag er et av fylkene i landet der vi har gode muligheter for friluftsliv både på fjellet og ved sjøen. Det har vært få interessekonflikter i strandsonen her i forhold til mer pressede områder lenger sør i Norge. Med dette arbeidet har vi fått et innblikk i hvordan holdningene i Nord-Trøndelag, og Levanger spesielt, er til forvaltningen av allmennhetens tilgang til strandsonen og byggeforbudet i 100-metersbeltet. Vi vil takke vår kontaktperson Torbjørn Sirum i Levanger kommune. Han har velvillig svart på spørsmål og gitt oss gode og positive innspill. Levanger, Tove Melgård Revisjonssjef Åse Overrein Spesialkonsulent Marit Ingunn Holmvik Førsterevisor 2 AV 25

3 INNHOLDSREGISTER 1. INNLEDNING BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET PROBLEMSTILLING AVGRENSING LOVER OG FORSKRIFTER VURDERINGSKRITERIER METODER OG DEFINISJONER VURDERING OG RESULTA T AREALPLANER REGULERINGSPLANER KOMMUNENS HÅNDTERING AV BYGGEFORBUDET I 100-METERSBELTET Politisk behandling Administrativ behandling EKSEMPLER FRA LEVANGER KOMMUNE Tilrettelagte friområder / Badeplasser Steinfyllinger Ulovlig plasserte campingvogner Andre eksempler fra strandsonen VARSLINGSRUTINER / TILSYN FORELØPIG KONKLUSJON HØRING LITTERATURLISTE VEDLEGG FURUMOA DOMMEN AV 25

4 1. INNLEDNING 1.1 BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET Kontrollutvalget i Levanger ønsker at SIR ser på allmennhetens tilgang til strandsonen. Dette er tatt inn i revisjonsplanen for 2003, men ikke prioritert. Vi har foretatt samme revisjon i flere kommuner og fant det tids- og ressursbesparende å foreta samme revisjon i Levanger. Interessene og aktivitetene er mange i kystsonen, det kan være alt fra turisme, industri, jordbruk og fiskeoppdrett. Det har gradvis blitt et større press på kystsonene og konfliktene mellom næringsinteresser og rekreasjon har blitt tilspisset. En ser stadig kommuner i Østlandsområdet som er i konflikt med hytteeiere/næringseiendommer fordi de har tatt seg til rette i strandsonen. Tilgjengeligheten er redusert både av lovlig utbygging, men i tillegg også gjennom utvidelse av eksisterende bygninger og privatisering av områdene rundt. I 100-metersbeltet har det eksistert et totalt byggeforbud i mange år. På tross av byggeforbudet har praksisen i de fleste kommuner i Norge vært svært liberal. Det har medført at strandsonen gradvis har blitt nedbygget og private aktører har hatt anledning til å skjerme områder for allmenn ferdsel. Det er oppført tilbygg, ombygging av hytter og utvidelse av småbåthavner. Det som nå skjer er en lettere form for privatisering som plener, sitteplasser, steinfyllinger og annen tilrettelegging som ikke omfattes av byggeforbudet, men defineres som sjikanøst stengsel. Det er i dag strenge rikspolitiske retningslinjer som gir føringer for en innskjerping og stram regulering. Sentrale myndigheter mener det er nødvendig for å hindre en ytterligere nedbygging av strandsonen. Kommunene har ansvaret for forvaltningen i strandsonen. 1.2 PROBLEMSTILLING Levanger kommune har en lang strandsone. Deler av denne strandsonen er bratt terreng og lite tilgjengelig for allmennheten og uegnet for industri. Strandsonen er videre preget av jordbrukslandskap. Levanger kommune er den største hyttekommunen i Trøndelag. Mange av hyttene er konsentrert i hytteområder nær sjøen. Levanger kommune har i kommunestyret den , behandlet sak 064/03: Miljøledelse miljøpolicy og miljømål for Levanger kommune. Det er vedtatt hva som skal være miljøpolicy, - bla skal Levanger kommune: Ha arealdisponering som tar miljøhensyn. Som miljømål vedrørende arealbruk vil kommunen: Sikre god tilgang til friluftsområder og medvirke at allemannsretten holdes i hevd. Vedtaket er helt nytt og vil ikke ha noen effekt på det som hittil er gjort. Vedtaket faller likevel godt sammen med kontrollutvalgets valg om å konsentrere arbeidet omkring de strandnære områdene, nærmere bestemt 100- metersbeltet. Det er formulert følgende problemstilling: Hva gjør Levanger kommune for å ivareta allmennhetens tilgang til strandområder nær sjøen? Revisjonen har sett på om Levanger kommune har sikret allmennheten tilgang til strandsonen ved å undersøke om det eksisterer en restriktiv politikk for bygging i 100 metersbeltet. Miljøverndepartementet har gjennom flere brev til alle kystkommuner (av og ) presisert nødvendigheten av å innskjerpe plan og dispensasjonspraksisen i strandsonen. Vi har undersøkt om Levanger kommune følger opp ulovligheter i strandsonen. 4 AV 25

5 1.3 AVGRENSING Rapportens utgangspunkt er ikke å beskrive/avdekke alle ulovlige forhold i Levanger kommune. Vi vil kun benytte erfaring fra befaringene som eksempler i rapporten. Vi har ikke systematisk gjennomgått strandlinjen med tanke på avdekke ulovligheter. Konkret har vi sett på sentrumsnære friluftsområder og typiske hytteområder. Vi vil ikke forfølge eventuelle ulovligheter vi oppdager utover å gi kommunen beskjed om det vi har observert. Alle dispensasjonssøknader behandlet av teknisk komite/komite plan- og utvikling (PUK)som vedrører byggeforbudet i strandsonen, er gjennomgått for perioden Saker eldre enn dette har vi ikke sett på. Videre har vi foretatt en gjennomgang av dispensasjonssøknader som er behandlet administrativt i samme periode. Her har vi avgrenset gjennomgangen ytterligere til kun å se på saker som åpenbart berører 100-metersbeltet, dvs. der dette er nevnt i saksbehandlingen eller på annen måte tydelig kommet fram. Resultatet er gjengitt senere i rapporten. Revisjonen har ikke foretatt intervju med grunneiere og har heller ikke gått inn i de gamle matriklene på områder der kommunens dokumentasjon ikke strekker til. 1.4 LOVER OG FORSKRIFTER I 1957 ble friluftsloven vedtatt og strandloven er vedtatt i Friluftsloven regulerer allmennhetens rett til fri ferdsel i utmark. Strandloven begrenser hyttebygging og annen bebyggelse i en 100-meter lang sone fra vannkanten (100 meters beltet). I utgangspunktet ble det forbudt å bygge i denne sonen hvis det ikke forelå tungtveiende grunner. Det er opp til kommunen og gi byggetillatelse/avslag. I 1972 ble den endelige strandloven vedtatt og bestemmelsen om 100 metersbeltet er fortsatt innarbeidet. I 1985 ble igjen denne loven avløst av plan og bygningsloven. Denne loven gir kommunene anledning til å nekte hyttebygging utenfor kommuneplanenes byggeområder. Byggeforbudet signaliserer en klar nasjonal målsetting om å legge til rette for at allmennheten skal sikres retten til fri ferdsel i strandområdene. Friluftsloven er sentral når det gjelder å håndheve allmennhetens rettigheter til friluftsliv i strandsonen og hjemler mulighet for fjerning av sjikanøse stengsler oppført i strid med vedtak. Dette er aktualisert i den senere tid da myndighetene (kommunen) i deler av landet nå ser seg nødt til å iverksette rivningstiltak for å sikre at ikke allmennheten skal stenges ute. Allemannsretten er en del av vår kulturarv. Friluftslovens hensikt er bl a å klare opp i forholdet mellom friluftsbruk og annen utnytting av arealene, og tar hensyn til begge sider. Allmennhetens tilgang til 100-metersbeltet er regulert i hovedsak gjennom plan og bygningsloven (PBL) og friluftsloven (FLL). De to nevnte lovene er supplerende og er likestilte. I tillegg reguleres byggevirksomhet av fortidsminneloven. Selv om søknader er godkjent etter PBL, kan vedtaket være ugyldig hvis fortidsminneloven settes begrensninger. Men hvis vedtak er godkjent etter PBL er det ikke mulig å fjerne hindringer etter FLL. 5 AV 25

6 Kulturminneloven Plan og bygningsloven Friluftsloven 1957 Rettspraksis Furumoadommen 1998 (Høyesterett) Figur 2-1 Juss i strandsonen Sett i forhold til denne rapporten, hjemler PBL 17-2 et generelt forbud mot bygging i 100-metersbeltet. Unntaket er bygging som del av plan eller hjemlet i de øvrige unntaksbestemmelsene i 17-2 annet og tredje ledd, eventuelt i dispensasjon med hjemmel i PBL 17. Rekkevidden av forbudet har noen ganger reist problemer når det gjelder andre konstruksjoner med mer. Her kan en støtte seg til rettspraksis med bla Furumoadommen 1 i Sandefjord. Men lovens intensjon og senere Miljøverndepartementets innskjerping, tilsier at allmennhetens rett til fri ferdsel og friluftsliv er underlagt et særskilt vern. Formålet med bestemmelsen tilsier at vernet er meget omfattende. Miljøverndepartementet har påpekt i brev av til Fylkesmannen i Aust-Agder at det i LNF-området (Landbruk-, natur- og friluftsområder) er nødvendig med dispensasjoner også for endringer som ikke anses som vesentlige. Det er viktig å merke seg at PBL 7 sier at fylkeskommunen og statlige myndigheter skal gis anledning til å uttale seg om dispensasjoner før dispensasjon gis ved saker som berører 100-metersbeltet. Friluftsloven hjemler allmennhetens rett til fri ferdsel i strandsonen. Det er ikke automatisk det samme som rett til opphold og bading. Ved opphold/bading skal en ta hensyn til beboere og ikke være til vesentlig ulempe. For en utførlig redegjørelse av juss i strandsonen, henviser vi til dokumentet Juss i strandsonen av Direktoratet for naturforvaltning. 1 Dommen er beskrevet som vedlegg (hentet fra Fjerning av ulovlige stengsel i strandsonen av Direktoratet for naturforvaltning) 6 AV 25

7 2. VURDERINGSKRITERIER For å kunne besvare vår problemstilling Hva gjør Levanger kommune for å ivareta allmennhetens tilgang til strandområder nær sjøen? må revisjonen undersøke flere forhold. Vurderingskriteriene beskriver hvilke områder vi har sett nærmere på. Benyttes kommunens arealplaner/ reguleringsplaner og andre vedtak for å tilrettelegge bruk av strandsonen i friluftslivssammenheng? Plan og bygningsloven 17.2 inneholder et byggeforbud i 100-metersbeltet. Friluftsloven regulerer allmennhetens frie ferdsel i strandsonen. Hvordan håndteres dette lokalt i forhold til søknader, dispensasjoner og reaksjoner mot ulovlig bygging og sjikanøse stengsel i strandsonen? 7 AV 25

8 3. METODER OG DEFINISJONER Miljørevisjonen er gjennomført som et forvaltningsrevisjonsprosjekt jf. kommunelovens 60 nr. 7 og forskrift om revisjon 5c. I juni 2003 ble det gitt en orientering til rådmannen om oppstart av dette arbeidet. Vi har benyttet følgende metoder i prosjektet: Informasjonsinnsamling som har skjedd ved : Samtaler med ansatte i kommune og fylkesadministrasjon Befaring med egen dokumentasjon vha foto Litteratur (lover/forskrifter, sakspapirer, annen dokumentasjon) Dokumentanalyse: Arealplan, kommuneplan, kart og digitale flyfoto Gjennomgang av vedtak i aktuelle politiske organ Defin isjon av noen begrep som benyttes i rapporten. De mest benyttede er: Strandsonen I dokumentet Fjerning av utilbørlig stengsel i strandsonen er strandsonen definert. Med strandsonen menes i denne sammenheng alle land- og sjøområder som står i innbyrdes direkte samspill økologisk eller bruksmessing. Sonen kan ligge både innenfor og utenfor 100-metersbeltet. Videre står det i dokumentet at kommunen bør fastlegge grensen for strandsonen gjennom arealplanlegging. Kommunen bør vurdere bakenforliggende området med stor verdi for kystrelatert friluftsliv. Sitat: Det hjelper lite med gode ferdselsmuligheter i strandsonen, dersom det ikke er mulig å ta seg ned dit fra offentlige ferdselsårer. Allemannsretten Allemannsretten sikrer rett til fri ferdsel i alt som kan defineres som utmark. Dette er hjemlet i friluftsloven. Sjikanøse stengsel Vi vil flere ganger i rapporten bruke benevnelsen sjikanøse stengsler. Begrepet kommer fra Friluftsloven. Sjikanøse stengsler er ulovlige stengsler og forbudsskilt satt opp for å hindre allmennhetens lovlige utøvelse av allemannsretten. Kommunen kan med hjemmel i friluftsloven kreve fjerning av sjikanøse stengsler. Eksempler på sjikanøse stengsler er: skilt, gjerder, plattinger, strandhus, flaggstang, møbler, grillplasser etc. Spikertelt Spikertelt er et fortelt til campingvogn som er laget av trematerialer. De er innenfor en gråsone i loven, men det er klart at permanente byggverk skal søkes om byggetillatelse. Revisjonen har ikke sett på spikertelt i Levanger fordi det forekommer i liten grad. 8 AV 25

9 4. VURDERING OG RESULTAT I dette kapittelet vil vi belyse vurderingskriteriene ved å beskrive våre konkrete resultater og foreta vurderinger i tilknytning til disse. Kommunal saksbehandling Politisk forankring Registrere og vurdere data Administrative vedtak Utvikling av politikk Registrering/ befaring Vedtak Klage, evt. handling Oppfølging Hentet fra Fjerning av ulovlige stengsler i strandsonen av Direktoratet for naturforvaltning 4.1 AREALPLANER Sist vedtatte kommuneplan er revidert jf KOM 061/00. Planen inneholder føringer som vedrører 100-metersbeltet. Vi vil i det følgende ta med de viktigste. Områdene langs strandsonene i Trondheimsfjorden er blant de mest attraktive for fritidsbebyggelse. Det skal fortsatt legges til rette for hyttebygging, men enkelte områder er mer følsomme for slike disponeringer enn andre. Her nevnes 100-metersbeltet spesielt, samt utfarts- og rekreasjonsområder. Planforslaget tar hensyn til dette (dvs følsomme områder) og viser en klarere holdning til lokalisering av nye områder for fritidsbebyggelse. Ny fritidsbebyggelse skal i hovedsak lokaliseres inn til bestående hyttefelt. (sitat) Videre vektlegges føre var prinsippet i forhold til slitasjen naturen påføres. 9 AV 25

10 LNF-områder skal i utgangspunktet ikke utbygges. For fritidsbebyggelse i regulert område skal avstanden til sjøkant ikke være mindre enn 100 meter. For å sikre allmennhetens interesser kan det i medhold av PLB fastsettes at det kan være forbudt å sette i verk bestemte bygg-og anleggstiltak i 100-metersbeltet langs strandlinjen. Dette er hovedregelen men tiltak kan skje når det foreligger godkjent reguleringsplan eller bebyggelsesplan. Vurdering: Intensjonene i kommuneplanens arealdel tilfredsstiller de nasjonale målsettingene i forhold til å ivareta 100-metersbeltet og allmennhetens interesser i den sammenheng. Revisjonen har fått med seg at planen ble vedtatt med en tilføyelse i kommunestyret (sitat): Planens bestemmelser skal praktiseres liberalt. Vedtaket gir signal fra politikerne om at de ønsker muligheter for unntak. 4.2 REGULERINGSPLANER Levanger kommune har utarbeidet mange reguleringsplaner for områder i strandsonen. Det er reguleringsplaner av eldre årgang som er fra en tid da strandvernet ennå ikke var kommet i fokus. Kommunen har endret noen av de tidligere planene. Enkelte reguleringsplaner kan nå være endret fra tidligere hytteområder til LNF-område. Nyere reguleringsplaner kommenteres eksempelvis under. Revisjonen undersøkte i sammenheng med pkt 4.3 og 4.4 om Gamle reguleringsplaner kan ha blitt brukt aktivt for å omgå byggeforbudet i strandsonen. Jf sitat fra PLB 17-2 Byggeforbudet kan fravikes gjennom plan og dispensasjoner Vi har ikke funnet holdepunkter for dette. Revisjonen har spesielt sett nærmere på områder som er attraktive for nyetablering av fritidsboliger. Vi vil ta fram eksempler på reguleringsplaner i strandsonen som viser kommunens håndtering i slike saker i Alle reguleringsplanene har vært til høring. KOM-070/03 Hopla hyttefelt, Åsen Formålet med reguleringen er å flytte 5 hyttetomter i forhold til eldre strandplan for området, samt å utvide eksisterende naustområde og anlegge ny molo. Merknader fra fylkesmannen er innarbeidet, med unntak av moloen. KOM-036/03 Reguleringsplan for Osnebben hytteområde, Ytterøy Fylkesmannens miljøvernavdeling har innsigelser mot to hytter innenfor 100- metersbeltet. Dette er ikke imøtekommet av kommunestyret (men andre hytter er flyttet etter FM s anbefaling). Saken var til mekling, og fylkesmannen trakk innsigelsen. 10 AV 25

11 KOM-020/03 Regulering av hyttetomter, Mevika i Åsenfjorden Fylkesmannens miljøvernavdeling hadde innsigelser til naustområdet. Det ble endret til Fylkesmannens forslag. To hytter ble flyttet ut av 100-metersbeltet etter vedtak i plan- og utviklingskomiteen. Nord-Trøndelag fylkeskommune anbefaler kommunen å se på den totale utbygging og arealdisponering i sammenheng og det bør unngås en utbygging som forringer kvalitetene ved området for hyttebrukere og allmennhet. Planene er endret og etterkommet Fylkesmannens forslag. KOM-012/03 Reguleringsplan for Tinbuen, Åsenfjorden Privat reguleringsforslag om endringer av maksimalt bruksareal på hytter til 120m 2. Plan og utviklingskomiteen hever grensen til maks 100m 2 og samme vedtak er gjort i kommunestyret. Vurde rering: Generelt viser reguleringsplanene at grensene strekkes i forhold til intensjonene i 100-metersbeltet, men at kommunen i andre saker har etterkommet innvendingene. Jf fylkesmannens kommentarer og hvordan kommunen i ettertid innretter seg. Søkerne ivaretas positivt, men konsekvensene blir ytterligere nedbygging av strandsonen. Holdningen til det å tøye kravene samsvarer med politikernes ønsker om en liberal praksis i Levanger kommune. Vi gjør oppmerksom på at ovenfor har vi bare beskrevet et lite utvalg av reguleringsplanene og at dette kan være noe tynt grunnlag å konkludere på. 4.3 KOMMUNENS HÅNDTERING AV BYGGEFORBUDET I 100-METERSBELTET 2 av 3 som søker om dispensasjoner for å bygge i strandsonen, får tillatelse til det (jf Kommunal rapport av ). 23% av kystlinjen er bebygd viser tall fra SSB. Prosentvis blir det gitt flest dispensasjoner i de nordligste fylkene. Her får 80 % av søkerne dispensasjon. I Levanger kommune ser vi at søknader om dispensasjoner fra byggeforbudet behandles dels politisk dels administrativt etter delegert myndighet av Vi har foretatt en gjennomgang av denne type saker og ser at de fleste er behandlet av administrasjonen. 11 AV 25

12 4.3.1 Politisk behandling Dispensasjonssøknader i Levanger kommune behandlet av plan- og utviklingskomiteen i , er gjengitt i tabellen nedenfor: Sak Hva LNF Adm i kommunen NT fylkeskom. RUA Fylkesmannens miljøvernavd. Politisk vedtak 06/01 Oppføring av fritidsbolig og flytebrygge X Positiv, men under visse vilkår Negativ Negativ Innvilget med restriksjoner 030/01 Oppføring av flytebrygge X Negativ Negativ Negativ Avslag. 032/01 Tilbygg/ombygging av fritidsbolig. X Positiv Ingen merknader Positiv Innvilget. 068/01 Deling av eiendom Negativ Negativ Negativ Innvilget???? 034/02 052/02 DS 229/02 Bruksendring fra naust til hytte og ny terrasse (Søknad etter ombygging) Vurdert på nytt 037/02 Fradeling av eiendom X Negativ Negativ Negativ Avslag med krav om tilbakeføring fasade/bruksmessig. Oversendt fylkesmannen for endelig avgjørelse: Uriktig behandling Innvilget Positiv Ikke hørt Ikke hørt Innvilget. Oversendt fylkesmannen for endelig avgjørelse. 103/02 Oppføring av grillhus X Negativ Ingen merknader Negativ Innvilget etter forslag i møtet. 048/03 Utlegg av flytebrygge og landgang Positiv Ingen merknader Negativ Innvilget 049/03 Utlegg av flytebrygge og landgang Positiv Ingen merknader Negativ Innvilget 055/03 Oppføring av fellesnaust 121/03 Fradeling av tomt for fritidsbolig. X Positiv Anbefaler samlokalisering Anbefaler samlokalisering X Positiv Negativ- klaget på tidl.vedtak Innvilget Innvilget. Oversendt 12 AV 25

13 Sak Hva LNF Adm i kommunen NT fylkeskom. RUA Fylkesmannens miljøvernavd. Politisk vedtak fylkesmannen for endelig godkjenning 143/03 Tilbygg på hytte X Positiv Ingen merknad Ingen merknad Innvilget 156/03 170/03 Båtplass og utbedring av hytte. X Negativ Negativ Avslag for betongmur, plen og gjerde. Innvilget kai, molo og gangbane Vurdering: I henhold til tabellen avviker ikke Levanger vesentlig fra gjennomsnittet i Nord-Trøndelag. Det er innvilget i underkant av 70% av dispensasjonssøknadene. Vi vil presisere at datagrunnlaget er for lite til å konkludere på en tilfredsstillende måte. Bilde: Grillhus i fjæra Administrativ behandling I henhold til delegasjonsbestemmelsene (endret fra september 2003) hadde bygningssjefen myndighet til å avgjøre dispensasjonssøknader i 100-metersbeltet. Vi gjennomgikk de tre siste årene og har sett på sakene som er gjengitt i tabellen nedenfor. Vi gjør oppmerksom på at det kan finnes flere saker som har fått avslag uten at det er angitt at tiltaket er berørt av begrensningene i 100-metersbeltet. Vi har heller ikke tatt med delingssaker i denne oversikten. 13 AV 25

14 Sak Hva LNF Adm i kommunen 12/01 Tilbygg/endring av fritidsbolig (flere behandlingsrunder) 14 AV 25 NT fylkeskom. RUA X Positiv Negativ til naust Negativ til hyttebygging 19/01 Flytebrygge - Hopla X Negativ Positive til fellesanlegg 093/01 Midlertidig flytebrygge 242/01 og 317//01 Disp fra reguleringsplanen for Finsvik med større antall kvadrat meter for redskapsbod 271/01 Bruksendring fra uthus til fritidsbolig X Reg. plan Reg. plan 330/01 Oppføring av ny fritidsbolig som erstatter gammel X 343/01 Nybygg flytebrygge X Positiv til midlertidig brygge Positive etter at søkers helsemessige tilstand er redegjort. Fare for presedens Særlig grunn fordi ny bygning erstatter gammel Fylkesmannens miljøvernavd. Ønsker en flytting av den eksisterende hytta. Positive til fellesanlegg negativ til private Vedtak Godkjent Avslag klage ikke tatt til følge hos fylkesmann Ikke hørt Ikke hørt Godkjent inntil 3 år Ikke hørt Ikke hørt Godkjent Ingen merknader Ønsker at kommunen samler hytter i hyttefelt. Ingen særlige grunner er anført Avslag Ikke hørt Ikke hørt Godkjent Positiv fordi det Slutter seg til Anbefaler en Godkjent rydder opp i kommunens alternativ (ingen strandsonen vurdering om plassering pga. flytting av mer ryddighet i store plassering) (121/02 strandsonen landskapsinngrep 424/01 Nybygg Reg. Negativ Ikke hørt Ikke hørt Avslag sjøboder/båtutlegg Plan 013/02 Ombygging av X Naust/ basseng- Fraråder Fraråder platå Innvilget eksisterende naust, positive trapp/platå Bassenget bør naust og utendørs Platå/trapp - Ingen merknader trekkes vekk fra basseng svømmebasseng, negativ til naust og standkanten Avslag trapp anlegg av platå med svømmebasseng Ingen merknader og platå trapp til naustet 119/02 Tilbygg hytte 14m2) X Positiv Positiv Positiv Innvilget 157/02 Nybygg/hytte Reg. Positiv - - Positiv Skarpøya plan Ingen merknader Negativ Godkjent 233/02 Nybygg/lysthus Ytterøy (utvidelse av hus med 16 m 2 ) X (C) Positiv til disp fra komm.plan (over max-str) 300/02 Oppføring av X Positiv Ingen innvending Negativ Godkjent bakerhus /eldhus (B5) 005/03 Oppføring av naust Reg. Positiv, -.i hht Ikke hørt Ikke hørt Godkje nt plan reguleringsplan 058/03 Tilbygg hytte (28m2)? Positiv Ikke hørt Ikke hørt Godkjent 104/03 Anneks/gjestehytteoppføring X Positiv jf sak Ikke hørt Ikke hørt Godkjent 013/02 131/03 Tilbygg hytte? Positiv Ingen merknader Ingen merknader Godkjent 165/03 Rehabilitering av eksisterende kai X Positiv Positiv Positiv med visse betingelser Godkjent

15 Sak Hva LNF Adm i kommunen 170/03 Utbedring/utvidelse av brygge NT fylkeskom. RUA Fylkesmannens miljøvernavd. Vedtak? Negativ Negativ Negativ Avslag med unntak av mur 215/03 Flytting av to naust X Positiv Ingen merknader Foreslår en alternativ plassering Godkjent med alternativ plassering. Alle saker som gjelder dispensasjoner i LNF-områder skal oversendes til høring til Fylkeskommunen og Fylkesmannen og deres uttalelser skal følge saken. Bilde: Kai- flytebrygge Vurdering: Oversikten over administrative saker viser at de aller fleste søkere får et positivt resultat på sin søknad om dispensasjon fra byggeforbudet, til tross for negative innvendinger fra miljøvernavdeling og RUA. Uten å trekke fram enkeltsaker, ser vi eksempel på at dispensasjonssaken ikke oversendes Fylkesmannen og Fylkeskommunen på høring til tross for at det ligger i LNF-område. Dette er for unntak å regne. Administrasjonen viser i et eksempel til tidligere sak og foretar selv en vurdering av om dette vil privatisere ytterligere. I denne saken får søknaden positivt utfall for søker. De aller fleste sakene er behandlet i tråd med retningslinjene. Sammenlignet med nabokommunene har Levanger kommune et høyt antall søknader om dispensasjon fra byggeforbudet, og tilsvarende høye tall for innvilgelse av dispensasjoner. Positiv behandling for søker dvs. liberal praktisering av regelverk, har medført at en betydelig del av strandsonen er bebygd. Det er usikkert om dette har hatt innvirkning på den frie ferdselen. Argumentene for utbygging har i mange tilfeller vært at det allikevel ikke er mulig å ferdes i disse områdene uten tilrettelegging. 15 AV 25

16 4.4 EKSEMPLER FRA LEVANGER KOMMUNE Med bakgrunn i få formelle rutiner for oppfølging av friluftsloven og plan og bygningsloven for 100- metersbeltet i strandsonen, har revisjonen gjennomført befaringer. Manglende rutiner betyr ikke nødvendigvis lovløse tilstander. Befaringene kan på en enkel måte vise hvordan tilstanden er. Når det gjelder begrepet sjikanøse stengsler så viser befaringene flere byggverk av nyere dato i strandsonene som terrasser, plattinger, utegrill i betong, ulovlig plassert campingvogn. I Furumoadommen (jf. vedl.) er det en uttalelse om gjerde. Høyesterett kom frem til at det må legges avgjørende vekt på at gjerdet er til utilbørlig fortrengelse for ferdselen selv om det var dyr på beite Tilrettelagte friområder / Badeplasser Levanger kommune har tilrettelagt flere friområder/badeplasser for allmennheten. Disse er skiltet fra hovedvei og enkle å finne for den som ikke er lokalkjent. VI fant også badestrender som ikke er skiltet. Litløya, Åsenfjorden Tilrettelagt område med parkeringsplass og toalett. Friområdet ligger på en odde som ellers har et privat preg. Bilde: Skilt Ikke så lett å finne ut hvor en kan oppholde seg uten at en kommer inn i mer private soner. Bildet viser klart at det er noen som ikke ønsker publikum for nært innpå sin eiendom. Rinnleiret Dette er et naturvernområde, men blir en del brukt som friområde. Det er lagt til rette med bla toalett 16 AV 25

17 Falstadberget friområde, Ekne Lokal forskrift av regulerer bruken av dette området. Bruken av strandsonen er delt i tre sektorer; stangfiske fra land, båtutlegg og bading. Kristivika, Ekne Området benyttes til campingplass. Det er skiltet sti ned til strand. Bilde: Kristivika Laberget, Ekne Området er ikke skiltet som badeplass. Området er lite, men det er opparbeidet parkeringsplass og lagt til rettet for renovasjon. Bilde: Laberget 17 AV 25

18 Holsandbukta, Skogn Badeområdet er mye brukt om sommeren. Det er lagt til rette for renovasjon og utedo. Bilde: Holsandbukta 18 AV 25

19 4.4.2 Steinfyllinger Nedenfor har vi eksempel på steinfyllinger i strandsonen.. Bilde: steinfylling Innen landbruket er det en lang tradisjon for fjerning av overflødig steinmasse på denne måten. Det er grunn til å ta problematikken på alvor fordi grunnlaget for steinfyllingene ofte baserer seg på søppelfyllinger som gradvise gjenfylles med steinmasser. I tidligere tider var ikke dette noe stort problem. Dagens landbruk med mer maskinell drift medfører at større masser blir dumpet. Steinfyllingene blir derfor raskere utvidet og skaper store sår i terrenget. Det blir som oftest vanskeligere å passere steinfyllinger i strandsonen. Revisjonen ser også at problemet har andre aspekter som forurensning, problemer for dyre-/fugleliv, men det drøftes ikke her. Selve fyllmassen er en ressurs som kan utnyttes bedre fordi dette er etterspurt vare. Boligbygging og annen byggevirksomhet krever ofte fyllmasse og den blir som regel fraktet over store avstander med dertil høye kostnader Ulovlig plasserte campingvogner Under vår befaring fant vi campingvogner som var plassert i strandsonen utenfor regulert campingplass. Det var bla laget platting. 19 AV 25

20 Bilde:Campingvogn utenfor regulert campingplass Andre eksempler fra strandsonen Vi viser andre eksempler som kan karakteriseres som sjikanøse stengsel. Vi har valgt å ikke kommentere bildene, men la de tale for seg. Bilde: Gjerde Gjerde som går ut i flomålet. 20 AV 25

21 Bilde: platting Bilde: fylling 4.5 VARSLINGSRUTINER / TILSYN Levanger kommune foretar ikke befaringer eller tilsyn uten at det foreligger en klage/varsling. 21 AV 25

22 5. KONKLUSJON Arealplaner benyttes på et overordnet nivå for å sikre at planer på et mer detaljert nivå, dvs. reguleringsplaner, ivaretar områdenes verdier. Her er 100-metersbeltet og det totale byggeforbudet ivaretatt på en god måte i saksframlegget. Kommunestyrets vedtak i arealplansaken gir en åpning som tar vekk noe av effekten. Det er vedtatt at planen skal praktiseres liberalt. Videre åpnes det for at tiltak kan skje når det foreligger godkjent reguleringsplan eller bebyggelsesplan. Det eksisterer mange reguleringsplaner. Flere av reguleringsplanene er fra en tid da byggeforbudet ikke var satt i så sterk fokus som i dag. Vi har ikke grunnlag for å si at eldre reguleringsplaner benyttes for å omgå byggeforbudet. Vi ser eksempler på at nyere reguleringsplaner tøyes i forhold til nasjonale målsettinger. Ved politisk behandling av dispensasjonssøknader fra byggeforbudet i 100-metersbeltet, blir stort sett alle innvilget, av og til med noen restriksjoner. Sett i forhold til departementets innskjerping av byggeforbudet i strandsonen, fører Levanger kommune en liberal praksis når en ser på det statistiske materialet. I forhold til andre sammenlignbare kommuner er det mange saker i Levanger kommune som vedrører dette området. Praksis med både administrativ og politisk behandling av dispensasjonssøknader er endret i 2003 og vi kommenterer derfor ikke dette ytterligere. Konklusjon etter befaring og undersøkelse av funn, er at det er mulig å ta seg til rette med privatiserende tiltak i form at sjikanøse stengsler jf friluftsloven. Dette kan ha sammenheng med at eksemplene ligger utenfor sentrumsområdene og de vanlige ferdselsveiene. Det kan derfor begrunnes med at det ikke er til hinder for den alminnelige ferdsel, men dette alene er ikke forklaring nok. I henhold til sentrale setningslinjer skal lite tilgjengelige steder også ha samme vern som sentrumsnære områder. Selvjustis fungerer i mer sentrale områder hvor ferdselen er større. Det er få eller ingen reaksjoner på sjikanøse stengsler og det har heller ikke vært oppfattet som et problem. Tiltak for å fjerne slike ulovlige inngrep etter friluftsloven, er ikke prioritert. Konklusjonen er at de som tar seg til rette i strandsonen, kan gjøre dette uten konsekvenser. 22 AV 25

23 6. HØRING Rapporten har vært på høring i Levanger kommune. De har ingen merknader til rapporten. 23 AV 25

24 7. LITTERATURLISTE * Lover - Plan og bygningsloven - Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker - Friluftsloven - Konsesjonsloven * Juss i strandsonen, Direktoratet for naturforvaltning (omhandler bla Furumoadommen) * Fjerning av ulovlige stengsler i strandsonen, Direktoratet for naturforvaltning * Dokument 3:7 ( ), Riksrevisjonen * Nettverk for miljølære * Strandprosjektet i Nord-Trøndelag Rapport , Fylkesmannens miljøvernavdeling * Miljøpolicy for Levanger kommune * Samfunnsdelen av kommuneplanen * Kommuneplanens arealdel * Delegasjonsreglement av * Forvaltningsplan for Ytterøy 24 AV 25

25 8. VEDLEGG 8.1 FURUMOA DOMMEN Beskrivelse hentet fra Fjerning av ulovlig stengsel i strandsonen av Direktoratet for naturfovaltning. Furumoadommen en høyesterettsdom om fjerning av gjerder som sperrer for ferdsel på en strandeiendom i Sandefjord. Dommen har stor prinsipiell interesse, da høyesterett gir uttrykk for synspunkter som har betydning ved anvendelse av friluftsloven på andre tilsvarende steder. Furumoa ligger på Vesterøya i Sandefjord kommune, nærmere bestemt ved Buer. Eiendommens samlede areal er på m 2. Eiendommen har en vel 60 meter lang strandlinje mot Sandefjordsfjorden i vest. Hovedhuset er oppført i Arealet foran hovedhuset og ned mot stranden er opparbeidet med gressplen og busker. På eiendommen vokser det store furutrær. Avstranden fra terrassen fremfor hovedhuset og til strandsonen er ca 65 meter. Sandstranden er ca 6 meter bred og svak skrånende. Ovenfor selve stranden er det et ca 5 meter bredt sivbelte. I den nordlige delen av stranden mot hytteeiendommen Ly, gnr 106 bnr. 11 er det to betongmoloer med en båtopphalingsplass. Fra den sørligste moloen går det en hengebro ut til et skjær med et eget gjeste-/badehus og terrasse. Eiendommen Ly i nord har også egen strand. I sør grenser Furumoa mot Sjøbakken Camping, gnr 106 bnr. 8. Mellom eiendommene er det oppsatt gjerder som går ned mot sjøen. Dommen finner du i rettstidene 1998 s Vi har hentet noen uttalelser fra dommen: Problemstilling: lovlighet av oppsatt gjerde. Slik som jeg ser det er den primære funksjonen med gjerdet i strandsonen mot campingplassen å hindre ferdsel. Gjerdet kan imidlertid også tjene til å holde dyr på ankemotpartens eiendom inne på denne. Jeg er på dette punktet kommet til at avgjørende vekt må legges på at gjerdet vil være til utilbørlig fortrengelse for ferdselen. Problemstilling: Innmark/utmark i forhold til plan og bygningsloven På den annen side er det tvilsomt at endringer i eiers bruk, eller offentligrettslige vedtak i medhold av f. eks plan og bygningsloven kan medføre endringer med hensyn til hvor allemannsretten kan utøves. 25 AV 25