Rett, samfunn, tekst og legitimitet

Transkript

1 Rett, samfunn, tekst og legitimitet Første forelesning ex.fac. juss del B mars 2014 Inger-Johanne Sand, IOR

2 Oversikt over forelesningene mars 2014 : I. Intro : Hva er den moderne retten? Rett, språk, samfunn: Kunnskaper om retten. II. Rettens funksjon i det moderne samfunn III. Den moderne rettens grunnleggende verdier IV. Rettens institusjoner. Skillet mellom stat og samfunn V. Rett, politikk, etikk og moral VI. Teorier om rettens funksjon i samfunnet og om forholdet mellom rett og politikk VII. Rettens tekster: - kompleksitet, endring og mangetydighet VIII. Rettens utvikling over tid : - formell, materiell og refleksiv rett IX. Rettens pluralisme og polysentri X. Rettens internasjonalisering

3 Hva er ex. fac : Stiller noen spørsmål og tilbyr noen forståelsesrammer om retten : Tilbyr nye kunnskaper og teorier om retten, - som et mer omfattende rettssystem, - som språk, og - om retten som en del av samfunnet, med bidrag til å forstå og argumentere. Hvordan kan vi forstå hva retten er: - som et eget normativt og rettslig system, (rettsfilosofi) - som en del av språket, (språkteori, logikk, analogier mv) retten som en del av samfunnet, og rettens funksjoner i samfunnet? (rettsteori, rettssosiologi) A retten som praktisk fornuft, og som normativ, - tolkning, ( - rettsrealisme språket som det er, - utilitarisme - samfunnsnytte, - Kantiansk naturrett frihetsrettigheter, ) B retten som autonom, og - retten som en del av samfunnet, - forholdet mellom rett, politikk, etikk, vitenskap mv, C logisk argumentasjon

4 Del B: - forholdet mellom retten som et autonomt system, og - som en del av samfunnet: Retten, tekster, samfunn, legitimitet : Retten har vært en helt sentral del av moderne samfunns utvikling : - som regler, rettslig praksis, institusjoner. Hvordan retten og samfunnet har endret seg over tid? Hvordan retten har utviklet seg i forhold til andre måter å kommunisere og ta beslutninger på politiske, etiske, vitenskapelige, økonomiske mv? Hvordan regulerer retten konflikter mellom ulike verdier og prinsipper? Og: hvordan vi kan forstå dette? Sammenligning med andre lands rettssystemer. Perspektiv- og teorifag: - gir begreper, kunnskaper og teorier som gjør det mulig å sammenligne rettssystemer, i tid og over tid, - og vurdere rettens funksjon i samfunnet, - herunder forholdet mellom rett, politikk, etikk, vitenskap,

5 På hvilke måter er ulike typer av kunnskaper relevante for jurister? - kartlegging av faktum, i domstoler og forvaltning, - bevisspørsmål, - spesialistkunnskaper på relevante områder, - herunder rettsøkonomi, rettspsykologi, og andre fag, - rådgivning i forbindelse med lovgivning, - sammenligne ulike rettslige tekster, til ulik tid, av ulike inst., - å forstå forholdet mellom rett, politikk og etikk, - forståelse for viktige samfunnsprosesser og kunnskaper om samfunnet, - trening i å forstå og vurdere ulike grunnleggende verdier i samfunnet i forhold til konkrete situasjoner, - trening i å forstå hvordan rettferdighet oppfattes i ulike sammenhenger, og av ulike aktører, - trening i å arbeide med lesning og tolkning av ulike tekster

6 I. Intro: Rett, språk, samfunn: Kunnskaper om retten Retten som et autonomt system: - den positivt gitte retten, rettslige normer, lovgivning, tekster, uavhengige domstoler, offentlig forvaltning, -forutberegnelighet,(rettspositivisme/rettsrealisme) Retten som en normativ orden: - et sett av rettslige regler, normer og institusjoner og avtaler, basert på felles verdier, prinsipper og prosesser, med en viss sammenheng (rettsstat, mr), - Et sett av ulike institusjoner og lovbestemte prosedyrer: lovgivning, - domstoler, - sivil- og straffeprosess, - offentlig forvaltning, - privatrettslige avtaler, - praksis, - Retten som ulike tekster: - lover, dommer, avtaler mv, - Sentrale verdier: demokrati, menneskerettigheter, rettsstat, (naturrett) Rettens funksjon og virkning i samfunnet: - stabiliserer normative forventninger, - forutberegnelighet, - rettens tilsiktete og ikke- tilsiktete virkninger, - symbolske virkninger, (utilitarisme) Retten regulerer en rekke konflikter-linjer i samfunnet, (Samfunn-individ) Retten regulerer samfunnets bruk av legal/legitim fysisk makt, Retten har mange nivåer: - nasjonal, europeisk, internasjonal, - de samarbeider vertikalt, horisontalt, - de konkurrerer,

7 Rettsvitenskap i vid forstand : Vi har ulike kunnskaper om retten - ut over det rettsdogmatiske : - rettsfilosofi retten som praktisk fornuft og erkjennelse, hva konstituerer retten som praktisk fornuft, - på norm-nivå, - retten og grunnleggende verdier, - rett og rettferdighet - rettsteori teorier om forholdet mellom retten, individer, samfunn og grunnleggende verdier, - rettens funksjon, - demokrati, - rettsstat, - velferdsstat mv, - teorier om samfunnet, (kan kombinere rettsfilosofi og rettssosiologi) - rettssosiologi hvordan retten skapes av samfunnet, og hvordan den påvirker samfunnet, - empirisk og teoretisk, - rettsøkonomi hvordan økonomisk teori og praksis påvirker retten, - empirisk og teoretisk, - rettshistorie historisk oversikt over rettens utvikling over tid og som en del av samfunnet, - historisk, - rettspsykologi, - vitnepsykologi, - rettsretorikk, - hermeneutikk, - rettspolitikk retten som resultat av demokratisk lovgivning, og om hvordan retten kan endres gjennom videre lovgivning,

8 Ulike former for kunnskap om retten på ulike logiske og vitenskapelige nivå: - første ordens nivå: - den rettsdogmatiske tolkning og anvendelse av kjente og relevante rettskilder, - rettslig normativitet, - hva er gjeldende rett? - tekstene, - rettslig argumentasjon, - andre ordens nivå: - systematisering av og refleksjon over rettslig metode og tolkningslære, - utvikling av rettskildelæren, - prinsipper, begrepsdannelse, - rettspolitisk eller etisk kritikk av gjeldende rett, - tredje ordens nivå: - hvordan fungerer retten i forhold til de oppgaver den har i samfunnet? - hva kjennetegner retten i forhold til andre systematiske måter å ta beslutninger på, - hvordan ivaretar retten forutberegnelighet? - hva er rettferdighet i rettslige sammenhenger, - hvordan regulerer retten bruk av fysisk makt, - hva er demokratisk lovgivning, - konflikt: forholdet handel og miljø, - forholdet mellom rett, moral og etikk, - rett politikk, rett vitenskap,

9 Rettens dobbeltspor: - rettens autonomi som et rettssystem, med ivaretakelse av rettssikkerhet, - retten som en del av samfunnet, og ivaretakelse av mange oppgaver, Kan det være en motsetning mellom de to sporene? Rettsregler representerer makt, og skal iverksette politiske beslutninger, - men betraktes ikke alltid som en form for utøvelse av makt, - hvorfor? Retten skal samtidig beskytte mot makt. Hvordan og hvorfor virker retten likevel? Forholdet mellom: - rettsregler og - beslutninger, - politiske beslutninger, og - etiske normer, Hvilke ulike oppgaver har de? Hvordan supplerer de hverandre. Rettens mulighet til bruk av sanksjoner, fysisk makt, Retten som uttrykk for en del av samfunnets verdier, Retten som uttrykk for kontinuerlige endringsprosesser.

10 II. Rettens funksjon i det moderne samfunn : Rettslige institusjoner og grunnleggende normer : - lovgivningsprosesser, - retten som en operasjonalisering og stabilisering av politiske prosesser, - legalitetsprinsippet, - retten muliggjør forandring gjennom stabilisering, - rettsstat / domstolene: - konfliktløsning, - straffesaker, - statsborgerskap, - politisk asyl: flyktningstatus, - frihetsrettigheter: - ytrings- og organisasjonsfrihet, - internasjonale avtaler, - den offentlige forvaltning: - legalitet, rettssikkerhet, vedtak. - offentlighetsprinsippet, habilitet, - saklighet, - arbeidsretten: - retten til å organisere seg, forhandle, streike mv, - familie, ekteskap, - barns rettigheter, - kontraktsretten, - selskapslovgivningen, - finansmarkeder, - foreninger, - medlemskap, - stiftelser,

11 Rettens funksjon i det moderne samfunn: Rettens funksjon er å skape stabiliserte og generaliserte (felles) normative forventninger i samfunnet i form av rettsregler, - og bidra til anvendelsen av disse, Retten bidrar derved til rettslig basert forutberegnelighet. Retten skaper forutsetninger for stabilisering og endring. Rettsregler fortsetter å gjelde selv om de ikke alltid etterleves, Samfunnet forutsetter at menneskene kommuniserer og samhandler. Rettslige felles normer er en av de viktige forutsetningene for opprettholdelsen av en slik felles kommunikasjon ved at det skapes en felles normativ forutberegnelighet. Retten skaper felles rettsregler og institusjoner, og derved forutsetningene for et samfunn, Samtidig gir retten individuelle frihetsrettigheter, som bidrar til individuell frihet. Retten bidrar til å skape både individuell frihet og et felles samfunn. Derved er det også en diskusjon om hva det bør lovgis om, eller ikke.

12 Retten som kommunikasjon (muntlig og tekstlig) : Retten er en særlig form for kommunikasjon, med særlige oppgaver: - å bidra til generaliserte felles normer, og forutberegnelighet, Retten bruker, viser til og supplerer politisk, etisk, økonomisk og vitenskapelig kommunikasjon. Eksempler: - pasient- og brukerrettighetsloven, - konkurranseloven, - forurensningsloven, - bioteknologiloven. Retten reflekterer ulike ideer, interesser, hensyn, kunnskaper i samfunnet. Eksempler : bioteknologiloven, forurensningloven, likestillingsloven, Rettens institusjoner skaper forutsigbare prosedyrer, Eksempel: - forvaltningsloven, offentlighetsloven, domstolsloven Utfordringer for retten i dag: - samfunnet er i rask endring med behov for nye lover, avtaler, - nye kunnskaper og teknologier kan gi behov for ny rett, - nasjonal rett påvirkes av internasjonale traktater, normer og organisasjoner,

13 Rett og makt. Hvorfor er det viktig å forstå rettens funksjon i samfunnet? - 1) i moderne samfunn utøves makt på mange ulike vis, Eksempler : plan- og bygningsloven, - barnevernloven, - 2) lovgivning, rettslige vedtak og dommer er i en viss forstand én måte å utøve makt på, - selv om det alltid skjer også med grunnlag i politiske vedtak, økonomi, kunnskaper, verdier mv, - 3) - vi har alltid et ansvar for rettsanvendelsen, selv om det er politikerne som lager lovene, - rettslige beslutninger kan gjøre en viktig forskjell, - 4) retten regulerer og tar beslutninger om vanskelige dilemma og konflikter, - men som det ikke er klare svar på eller nok kunnskaper om, - Eksempler: - bioteknologiloven, - barnevernloven, - 5) retten er knapt formulert / samfunnet er komplekst, - rettsreglene kan oppleves som utilstrekkelige, - samfunnet er hele tiden i forandring, nye konsekvenser dukker opp, Eksempler: - konkurranseloven, 1, 11, - barnevernloven, 4-12, - bioteknologiloven,

14 Retten anvendes. Rettsregler, avtaler, rettigheter, traktater Retten har virkninger. Samfunnet og det normative, det dannes normer Retten skapes. Politiske prosesser, lovgivning, avtale-forhandlinger, traktatforhandlinger mv Retten og andre måter å kommunisere på. Sosiale prosesser, etikk, moral. Standarder for å vurdere retten. Økonomisk tenkning, vitenskap, erfaringer. Forutsetninger for ny lovgivning.

15 III. Den moderne rettens grunnleggende verdier: - Den moderne retten er historisk skapt over tid, - den bygger på bestemte verdier, og den har utviklet bestemte institusjoner, - Universelle, individuelle frihets- og menneskerettigheter, - menneskelig verdighet, (UN Universal Declaration of Rights) - Demokrati, demokratisk valgte lovgivende forsamlinger og demokratiske lovgivningsprosesser, - åpenhet og offentlighet i Storting, regjering og forvaltning, (folkesuveren.) - Rettsstat og rettssikkerhet, - uavhengige domstoler, Vi kan knapt tenke oss det moderne samfunn og dets rettssystem uten disse verdiene og de institusjonene de har utviklet. Retten bygger på verdiene. De har avgjørende betydning for rettens legitimitet i samfunnet.

16 Hvorfor bygger retten på disse grunnleggende verdiene? Og hva betyr de? Tilbakeblikk på rett og moralfilosofi, Kant, den frie vilje, Betydningen av individenes frihet: - en grunnleggende verdi i seg selv, - frihet, - definisjonen av individet i det moderne samfunnet, - individuell frihet er en forutsetning for å delta i demokratiet, - frihetsrettigheter er vern mot maktovergrep, - likhetsprinsippet, Grense: Frihetsrettigheter kan komme i konflikt med andre rettigheter. Eks: - ytringsfrihet vs vern mot diskriminering, Utøvelsen av frihetsrettigheter kan stå i motsetning til det å skape et samfunn der alle ivaretas, Frihet er en betingelse for demokratiske samfunn, og forutsetter eksistensen av et samfunn. - krav om frihet og likhet er vanskelig å forene med andre former for samfunnsmessig organisering enn den demokratiske,

17 Demokrati : Bare demokratiske og åpne lovgivningsprosesser kan gi lik innflytelse til alle, offentlighet, og åpenhet overfor nye ideer, (Habermas) - demokrati innebærer en kontinuerlig prosess med diskusjon av ny lovgivning, - flertallets makt er alltid midlertidig, og alt er åpnet til diskusjon, - krav til demokratiske prosesser: - åpne, offentlige, rasjonelle, alle argumenter skal fram og kunne imøtegås, - alle argumenter skal kunne prøves mot hverandre, - demokratiske lovgivningsprosesser innebærer at nye lover kan skapes gjennom utøvelse av demokratisk politisk makt, og åpenhet, - uavhengige domstoler løser konflikter innenfor rammene av lovene, og rettsstatlige prinsipper, - offentlighetsprinsippet i lovgivningsprosesser, offentlig forvaltning, domstolene, - kan bidra til kontroll av makten, - det sivile samfunn med ytringsfrihet, - Bidrar til rettens og lovgivningens legitimitet,

18 Rettsstat rettssikkerhet: - «med lov skal land styres», - legalitetsprinsippet, - «ingen kan fengslig anholdes uten ved lov og dom», - ved uavhengige domstoler, kan den makt som utøves gjennom retten, og av staten, kontrolleres judisielt, den offentlige forvaltning og uavhengige domstoler anvender lovene gjennom rettslige beslutningsprosesser, - politisk demokratisk lovgivning med åpne diskuterende prosesser, stabiliseres i og med lovgivningsvedtak i det rettslige system, - statens monopol på bruk av fysisk tvangsmakt overfor borgerne, Gr.l 96 - tilbakevirkningsforbudet, Gr.l 97,

19 Hva innebærer de grunnleggende verdier om frihetsrettigheter, demokrati og rettssikkerhet, - for retten? De konstituerer retten som system, og de stabiliseres og utvikles av retten. De er gjensidig avhengige. - frihet: - habeas corpus, vern mot tilfeldige statlige inngrep, ingen fengslig anholdelse uten lov og dom, Gr.l menneskerettighetsloven, og konvensjonene, Gr.l. 110c, - ytrings- og organisasjonsfrihet, rett til informasjon, Gr.l demokrati: - lik rett til deltakelse i politiske valg og forsamlinger, - offentlighet, Gr.l. 49 og 50 flg., - uavhengige domstoler som i siste instans løser konflikter, 88 - statens monopol på utøvelse av legitim tvangsmakt, 25,26,96 - måten disse grunnleggende verdiene ivaretas på, bidrar til rettens legitimitet, Hvorfor er det viktig at retten har legitimitet?

20 Retten uttrykker og regulerer andre spesifikke og ulike sosiale, økonomiske og andre formål i samfunnet : - forurensningsloven, - konkurranseloven, - sosialtjenesteog omsorgsloven, - bioteknologiloven, - plan- og bygningsloven, - likestillingsloven mv. Dette er samfunnsmessige formål som kan stå i motsetning til hverandre, og som må avveies i forhold til hverandre. Noen ganger anvendes de hver for seg, andre ganger forutsetter lovene at de må avveies og balanseres i forhold til hverandre. Det kan være ulike rettslige standarder for avveining, som for eksempel proporsjonalitet. Det kan være ulike syn på hvordan avveininger skal skje mellom slike konkrete formål og etiske grunn-verdier som selvbestemmelse, integritet, frihet mv.

21 Kommunikasjonen på de fleste områder av samfunnet er i dag høyt spesialisert. Det innebærer utfordringer for utforming av lovgivning, Eksempler på de mange ulike lovgivningsformål og jussens samfunnsmessige betydning: - menneskerettighetenes omfang og gjennomslag, - ytringsfrihetens omfang, - domstolenes uavhengighet og evne til å løse konflikter, -borgernes tillit til domstolene, (eks 22.juli-saken) - bruken av (fengsels)straff og varetekt i et samfunn, - tilregnelighet, - gjennomføring av likebehandling og ikke-diskriminering, - innvandring og asylrettigheter, - kravene til politisk asyl, - fri bevegelse av varer, tjenester, personer og kapital, - kravet om effektiv konkurranse etter konkurranseloven, - beskyttelse av miljøet, - hva er forurensende? hva skader miljøet? - trygde- og sosialrettigheter, - oppsigelse i arbeidslivet, - barets beste, - folkeretten : når er militær intervensjon i andre land lovlig?(irak, Libya,Syria)

22 Det prinsipielle skillet mellom samfunn og stat : Det sivile samfunn er det åpne samfunn bestående av individene/borgerne og deres ulike organisasjoner, basert på individenes frihetsrettigheter, herunder felles rettigheter: - forsamlingsfrihet, organiseringsfrihet, ytringsfrihet. Frie borgere/ fritt samfunn forutsetning for demokratisk stat: En demokratisk styrt stat utgår fra et samfunn. Statsborgerskap som medlemsskap. Frie valg på folkevalgte org. Staten er regulert gjennom konstitusjonen : Folkevalgte lovgivere. Statlig forvaltning. Domstoler. Staten gir og beskytter rettigheter. Konstitusjonalisme. Kontroll gjennom frie, åpne, hyppige valg. Staten har i de moderne demokratiske samfunn monopol på bruk av tvangsmakt internt ved politiet, - eksternt ved militæret. Styrt v/ lov. Kontrollen skjer i siste instans ved uavhengige domstoler. Grunnl. 96. Eksempler: - saker om politiets bruk av tvangsmakt og overvåking, - krig i Jugoslavia, Afghanistan, Irak. Massemedienes frihet og funksjon som kontroll av ulike makthavere: Pressefrihet, ytringsfrihet, kildebeskyttelse. Internetttet som en ny del av det sivile samfunn?

23 Forskjeller på staten og det sivile samfunn : (regelstyrt) (åpent) I det sivile samfunn og dets organisasjoner er det åpne diskusjoner og prosesser, med fokus på ytringsfrihet, Stortinget velges ved frie demokratiske valg, Gr.l. 49 flg, Statens myndigheter har sin kompetanse fra Grunnloven og fra demokratiske valg, - de er regelstyrte og politiske, - den lovgivende makt har ansvaret for å vedta lover, - den utøvende makt iverksetter Stortingets vedtak, - statens myndigheter må fortløpende ta beslutninger, i henhold til lovene, med faste prosedyrer og bindende regler, - de gjør dette på vegne av et fellesskap/folket, - staten er et hierarkisk system med utgangspunkt i Grunnloven Domstolene må behandle saker som kommer opp, men de kan vurdere at der ikke er rettslig interesse mv, - og sakene skal opplyses så langt som det er mulig,

24 Eksempel stat vs samfunn : Kommunikasjon i det moderne samfunn mellom ansvar og frihet : Tema: Stat ( folkevalgt,/rettsregulert) / Samfunn (frihet), Funksjoner : (- åpne diskusjoner og ta beslutninger) / (åpne diskusjoner) - ytringsfrihet : - ytringsfrihet og ta beslutninger / ytringsfrihet, - informasjon : - plikt til offentlighet / frivillig informasjon - politisk kommunikasjon: - ansvar for å ta / prosess / ikke-ansvar beslutninger / diskusjon - rett / politikk / politikk/etikk/rett - offentlig myndighetsutøvelse: - rettssikkerhet / politikk -forvaltningsloven, - regelstyrt, åpne diskusjoner - forholdet til massemedia : - styrt kommunik. / åpne, samfunnsmessig disk. - plikt til offentlighet / frivillig offentlighet - taushetspliktsregler / frie medier - intern saksforberedelse / kildevern -ytringsfrihet for embetsverket? / journalister Statens myndigheter og det frie sivile samfunn har ulike funksjoner og oppgaver, men bygger på felles verdier.

25 Nasjonal og internasjonal rett : Retten som nasjonal rett: - nasjonale lovgivere, forvaltning og domstoler, grunnlov, - historisk sett territorialt avgrensete samfunn, - felles språk, referanserammer, historie, Retten som internasjonal rett : - sterk økning av internasjonale traktater, organisasjoner og domstoler, - med betydning for nasjonal rett, - noen med overnasjonale trekk, - ikke-intervensjonsprinsippet mellom statene, - økende internasjonalt samarbeid og gjensidig avhengighet på mange felt: - miljø, handel, sikkerhet, menneskerettigheter, klima, teknologi, internett, mv Mange trekk ved nasjonal rett og ved rettsteori har internasjonal opprinnelse: - mrh., naturrett, avtaler, romerrett, selskapsrett, konstitusjonell rett, mv

26 Rettens grenser mulige avvik i forhold til grunnleggende verdier : - Norge , - de lovlig konstituerte myndigheter la ned sine verv etter Tysklands invasjon, - fremmed styre, - komissarisk rett, - stor diskusjon blant eksperter på internasjonale juss om lovligheten av USAs invasjon av Irak, 2003, FN Sikkerhetsråds resolusjoner 660 og 678/1990, og 1441/2003, - Guantanomo / Irak-krigen: - illegal alien combatants, - Guantanomo som et fengsel utenfor både amerikansk og internasjonal rett, - begrepet unntakstilstand når ordinær rett må settes til side på grunn av nødstilstand, - streng standard, - anti-terror-lovgivning og omfattende unntak fra rettigheter,

27 De grunnleggende verdiene i den moderne retten og sentrale teorier om retten? Teoriene om retten er utviklet over tid og i ulike historiske kontekster, og de har påvirket hverandre. - naturretten: - et oppgjør med autoritære rettsformer og en ny lære om menneskenes iboende og grunnleggende frihetsrettigheter, og rett til selvstyre, - frie og like individer, - utilitarismen/samfunnsnytten: - retten skal først og fremst bidra til å fremme den optimale samfunnsnytte, både gjennom økonomisk og velferdsmessig utvikling av samfunnet, - knyttes til en demokratisk organisering av samfunnet, - rettspositivismen: - en konsekvens av en skriftlig og mer demokratisk utviklet rett, - følger av kravet om en mer forutberegnelig rett, og - demokratisk lovgivning, - rettsrealismen: - demokratisk og foranderlig rett, - innsikt i rettens begrensninger overfor faktiske forhold i komplekse samfunn, - «law-in-books vs law-in-action»,

28 IV. Rettens institusjoner / individ og samfunn Retten har sammen med politiske, etiske, økonomiske og andre tenkemåter og kommunikasjoner skapt mønstre for ulike organisasjonsformer, fellesskapsformer og andre institusjoner. Hva er en institusjon? Det kan være ett sett av regler, begreper, prosedyrer og en organisering som skaper en viss sammenheng med hensyn til mening og organisering : Eksempler : - stat, familie, ekteskap, aksjeselskap, forvaltningsorgan, marked, konkurranse, frivillige organisasjoner, medlemsorganisasjoner, domstolene mv, - familierett, selskapsrett, forvaltningsrett, konkurranserett, mv - sivil- og straffeprosess, Slike institusjoner er en sentral del av moderne, komplekse samfunn. De har ulike oppgaver og formål. De er knyttet til ulike prinsipper, hensyn, interesser og de har derfor ulik organisering. Retten bidrar til å organisere og regulere institusjonene.

29 Normative institusjoner og organisasjonsformer: - staten: statsmaktene, offentlig forvaltning mv, - demokratisk, samfunnsstyre, organisert, offentlighet, - domstolene, - uavhengige, - offentlige, - det sivile samfunn, - åpent, ytrings- og organisasjonsfrihet, - massemediene, - åpne, nyheter, kildebeskyttelse, - familien: - kjærlighet, solidarisk, like rettigheter, beskyttelse av barna, - familierettslig lovgivning, - medlemsforeninger: - medlemskapsbasert, drive en virksomhet, - medlemsdemokrati, - vedtekter, - frivillige organisasjoner: - ivaretar ideelle formål, - kan organiseres med og uten medlemskap, - virksomhetsbasert, - markedet: - økonomisk konkurranse, - prisbaserte utvekslinger, - aksjeselskaper: - begrenset ansvar, - (ofte) næringsvirksomhet, - generalforsamling/styre/ledelse, - stiftelser: -selveiende kapital med et bestemt avgrenset formål, - ikke eksterne eiere, - vedtekter,

30 Ulike offentlige (statlige/internasjonale) institusjoner: (Bemerk: ulike betydninger av begrepet «offentlig») - nasjonalstatlig suverenitet, konstitusjoner, - retten til selvstyre, - ikke-intervensjon, - maktfordeling, - grunnleggende rettigheter for individene, - frihetsrettigheter, verdighet, likhetsprinsippet, - demokratiske og frie valg, åpne lovgivningsprosesser, - offentlige folkevalgte myndigheters ansvar i forh. til velgerne, - utøvende statsmakts ansvar overfor lovgiver, - uavhengige domstoler, med prosesslovgivning - offentlig forvaltning, rettssikkerhet, delegasjon, instruksjonsmyndighet, (parts)offentlighet, klagerett, - internasjonal rett, og organisasjoner, traktater, jus cogens, - overnasjonal myndighet iflg. traktat, og organisasjoner,

31 Rettsstaten som en grunnleggende rettslig institusjon i demokratiske stater. - retten (lovgivning, kontrakter) brukes som redskap til svært mange oppgaver i samfunnet, - staten må ha rettslig grunnlag for sin bruk av makt overfor private legalitetsprinsippet, - ingen kan fengslig anholdes uten ved lov og dom, - statens monopol på bruk av fysisk tvangsmakt overfor borgerne, - ved uavhengige domstoler kan den makt som utøves gjennom retten, og av staten, kontrolleres judisielt, - offentlig, åpen, saklig, tilgjengelig rettergang, - tilbakevirkningsforbudet, gr.l 97,

32 Det sivile samfunn: - organisasjons-, forsamlings- og ytringsfrihet, - familie og ekteskap, - fellesskap, - barns rettigheter, - barnets beste, - avtalefrihet, - opphavsrettigheter for de som har skapt noe, - markedet, - konkurranseprinsippet, - bank- og finansinstitusjoner, - aksjeselskapsformen, - begrenset eier-ansvar, - stiftelser, fond, - uavhengige, selvstendig formue med formål, - foreninger, - medlemsbaserte, - styres ved vedtekter, - frivillige/ideelle organisasjoner, - NGO`er, - massemedier: - informasjonsrett, kildevern, - redaktøransvar De ulike institusjonene i det sivile samfunn har sosiale, økonomiske og rettslige strukturer.

33 Institusjoner og relasjoner mellom samfunn og stat: Fra rettsstat til en mer omfattende stat. Noen rettslige spørsmål: - velferdsstat: - sosiale rettigheter for individene, - pensjoner, sosialhjelp, helse, utdanning, - universelle / selektive rettigh.? - kunnskapssamfunn: - kunnskap som grunnlag for lovgivning, - og bruk og tolkning av kunnskapsbaserte begreper i lovene, - forskning, kunnskaper og teknologier utvikles på tvers av og både i offentlige og private organer, - hvem eier eller har rett til å utnytte nye teknologier og kunnskaper? - risikosamfunn: - bruk av nye komplekse teknologier, - er førevar-prinsippet og bærekraftig utvikling tilstrekkelige svar? - etiske retningslinjer supplerer lovgivning, - massemediene: - ytringsfrihet, - kildebeskyttelse, - internettet: - hvem eier og kontrollerer internettet?

34 Globalisering det internasjonale samfunn: I nasjonal rett utvikles politikk og rett i avgrensete samfunn, med noen felles referanserammer, språk. I dag er mange av dynamikkene for utvikling av samfunnet internasjonale og globale, eks. internett, handel, kultur, miljø. De går på tvers av statlige grenser. Det har ført til nye internasjonale org., traktater mv, : - klima og miljø endres på tvers av grenser, - handel, finans, transnasjonale selskaper, - kunnskaps- og teknologiutvikling, - internettet, telekommunikasjon, - kultur, migrasjon, - helse, mat, vann, - sikkerhet, Nye rettslige problemstillinger : - bærekraftig utvikling, - universelle menneskerettigheter (FN), - sikkerhet, bruk av krig som anti-terrortiltak, - bruk av militær makt for å fremme menneskerettigheter,

35 Det er mer komplekst å utvikle politikk, rett og etikk på tvers av geografiske, økonomiske, kulturelle, språklige skillelinjer. Internasjonal rett går fra å regulere forholdet mellom statene til også å regulere forhold innenfor statene. Vi har ikke utviklet tilstrekkelige felles normer og rettslige og politisk-demokratiske institusjoner og konfliktløsnings-mekanismer for å skape regler og løse problemer regionalt og internasjonalt. Det er store utfordringer knyttet til utviklingen av internasjonale demokratiske organer. Men det er et økende antall internasjonale traktater, organisasjoner, domstoler mv.

36 Formell rett avtalerett, Straff, prosess, Nasjonal suverenitet ikkeintervensjon Mangel på samarbeid Rett Materiell rett 1945 Samfundsmessige formål Velferdsstat Fred sikkerhet, Internasj og økon samarbeid Regionale allianser M.rettigh. som guide Kald krig Indre/ytre fiende FN NATO EC Rett politikk (diplomati) Refleksiv rett 1986, 1992 Funksjonell differ. setter seg igjennom Polykontekstuelt Proseduralisering Neoliberal handel Universelle mrh Miljøbeskyttelse Overnasjonale org Skille nasj/intern faller Globalisering Økon. utvikling Og neoliberalisme Internett Internasj migrasjon EU WTO Rett, politikk, økon., viten, Hybrid rett 1999, 2001, 2002 Funksjonell differ. med mer fokus på konflikter Globalisering rettsliggjøring Økon. utveksling Transnasjonale org., - klima-aftale, Internat. strafferett Økon.ulikhet Flerkult samfunn Krig mod terror I/y fiende oppløst Kyoto, ICC, TRIPS Rett, politikk, økonomi, viten, massemedier, etikk, religion

37 Rettens evolusjon Intern : - rettens form Normativ : hva retten gjør i samf. Samfunn : - retten og andre medier Formel rett Regler med presis angivelse Individuell autonomi. Kontraktsfrihet Rettslige strukturer for markedet Materiel rett Formålsorienterte regler Refleksiv rett Prosedyreorienterte regler, Refleksive Regulere sosiale prosesser direkte Interverende regler Faciliterende, Prosedural, indir., Selvregulerende Instrument for velferdsstatens politiske intervensjon med basis i kunnskap Bidra til refleksjonsprosesser i komplekse samf. Hybrider Overskrider grensene offentlig / privat rett Tydeligere motsetninger i retten. Vitenssamfunnets rett. Globalisering.